Jordforurensning i barnehager og lekeplasser

Transkript

1 Veileder for utføring av tiltak i eksisterende barnehager Fjerning av jordforurensning og impregnert trevirke Jordforurensning i barnehager og lekeplasser TA

2 1

3 Innhold: Innledning Utarbeidelse av tiltaksbeskrivelser Tilgjengelighet til tiltaksområdene Jordtiltak Avgrensning av tiltaksområder Hvilke tiltak skal gjennomføres Områder hvor det må tas spesielle hensyn CCA-impregnert trevirke Hvor skal man fjerne CCA? Valg av erstatningsmaterialer Ting å tenke på i forbindelse med planleggingen av tiltak Teknisk beskrivelse Anbudsdokumentene Krav til jorden som skal legges i barnehagene Nødvendige tillatelser Tillatelser fra grunneier Andre tillatelser Disponering av de forurensede massene og CCA-impregnert trevirke Sikkerhet under gjennomføringen Fremdrift Hvem sendes anbudsdokumentene til, og hvordan vurdere inkomne tilbud Informasjon Informasjon når resultatene foreligger Informasjon før tiltakene igangsettes Oppfølging Oppfølging i tiltaksfasen Krav til rapportering Økonomi Litteraturhenvisninger Vedlegg 1 Feltskjema ifm befaring Vedlegg 2 Arbeidsbeskrivelse Vedlegg 3 Prisskjema Vedlegg 4 Tillatelse fra grunneier Vedlegg 5 Brev til barnehager uten tiltak Vedlegg 6 Brev til barnehager med tiltak...51 Vedlegg 7 Brev til foresatte i barnehager med tiltak Vedlegg 8 Informasjonsskriv i forbindelse med igangsetting av tiltak = 2

4 Innledning Miljøverndepartementet igangsatte i 2006 Handlingsplan for opprydding av forurenset jord i barnehager og på lekeplasser. Handlingsplanens første fase innebærer en undersøkelse av jordkvalitet og impregnert trevirke i alle barnehager i de ti største byene i Norge samt på fem større industristeder. Kartleggingen av barnehagene følges opp med nødvendige tiltak som skal være gjennomført innen høsten De fleste kommunene som omfattes av Miljøverndepartementets handlingsplan er ferdige med undersøkelsesfasen og skal i gang eller er i gang med å utføre tiltak i barnehager der dette er nødvendig. Oslo kommune igangsatte sitt prosjekt Ren Barnehagejord i Alle daværende barnehager ble ferdig kartlagt i løpet av 2007, og de fleste tiltakene ble gjennomført i 2007 og Nasjonalt folkehelseinstitutt utarbeidet i 2006 Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler basert på helsevurderinger (Alexander, 2006). Disse kriteriene benyttes for å avgjøre om det er nødvendig å gjennomføre opprydningstiltak i forurensede jordmasser i barnehager. I tillegg til forurenset overflatejord er også omfanget av CCA (krom, kobber, arsen) impregnert trevirke i lekeinstallasjoner kartlagt. Av lekeinstallasjonene utgjør CCAimpregnerte kantstokker rundt sandbassenger det største potensielle problemet for barna og disse skal skiftes ut med mer miljøvennlige alternativer. Dersom annet CCAimpregnert trevirke ikke skiftes ut i forbindelse med tiltakene, skal de oljebeises annethvert år frem til det skiftes ut. SFT veileder TA-2262/2007 inneholder også informasjon om anbefalinger om tiltak i barnehagene og vil supplere informasjonen skrevet her. Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten ved Anne Kathrin U Jakobsen og Steinar Sidselrud og Bergen kommune ved Viviann Sandvik har velvillig delt av sine erfaringer i forbindelse med arbeidet med denne veilederen. 3

5 1. Utarbeidelse av tiltaksbeskrivelser Når resultatene av undersøkelsene i barnehagene foreligger vil den vise seg om det er behov for å gjennomføre tiltak. Dette kan være tiltak i forbindelse med at jorden i barnehagen er forurenset og må fjernes, at det finnes kreosotimpregnert trevirke eller at det har vær brukt CCA-impregnert trevirke rundt sandbasseng*. Basert på tiltaksbehovet utarbeider man en beskrivelse av hvilke tiltak som skal gjennomføres. Jo bedre denne beskrivelsen er desto enklere er det for entreprenører å prissette og utføre arbeidet. Resultatene fra jordprøveanalysene kan fremstilles grafisk, som figuren viser: Figur 1. Oversikt over resultater av jordprøver i en barnehage. (NGU Rapport ) På figur 1 er prøvepunkter over kvalitetskriteriene for barnehagejord (SFT veileder TA- 2260/2007) markert med rødt, og i disse områdene må det gjennomføres tiltak. Utarbeidelsen av tiltaksbeskrivelsen bør baseres på en befaring i barnehagen. Dette gjelder særlig for barnehager der det er påvist jordforurensning. I undersøkelsesrapporten kan det være beskrevet ca løpemeter med CCA i kantstokker og det er bilder av sandbasseng* som skal skiftes ut. I tilfeller der man ikke har kapasitet til å befare hver enkelt barnehage, kan man velge å bruke undersøkelsesrapporten som grunnlag i barnehager der det kun er nødvendig med utskiftning av CCA-impregnert trevirke og massene rundt dem. * med sandbasseng menes både kasser som inneholder gravesand og basseng som inneholder fallsand og brukes under lekeapparater. 4

6 I forbindelse med befaringen må man ha med seg et kart over barnehagen slik at aktuelle tiltaksområder kan tegnes inn. I tillegg bør man ha med en huskeliste over viktige momenter slik at man slipper å dra tilbake senere. Et eksempel på et feltskjema finnes i vedlegg 1. Det viktigste å kartlegge på en slik befaring er: tilgjengelighet for anleggsmaskiner avgrensning av tiltaksområder bestemme hva som skal gjøres, for eksempel jordfjerning, legge på ny jord, bruk av fiberduk, bruk av andre materialer, spesielle hensyn f. eks skal det tilsåes eller benyttes ferdig gress måle opp CCA-impregnerte kantstokker som skal fjernes Det er lurt å ta bilder av og måle opp både tiltaksområder og CCA-impregnert trevirke, samt å skravere område(ne) hvor jordtiltakene skal gjennomføres. Figurene under viser skravert tiltaksområde og bilde av tiltaksområdet i Teisen gård barnehage. Figur 2 og 3. Kart med inntegnet tiltaksområde og bilde av selve tiltaksområdet fra Teisen Gård barnehage, fra Oslo kommune. I de fleste tilfellene er det ikke barnehagen selv som er ansvarlig for å utføre tiltakene. Man må da vurdere om barnehagen skal være med på denne befaringen. I utgangspunktet er det ikke nødvendig og vil kunne føre til en diskusjon om størrelsen på tiltaksområdene og omfanget av tiltakene som ikke er ønskelig. 1.1 Tilgjengelighet til tiltaksområdene Tilgjengeligheten til området vil være avgjørende for hvor lang tid det vil ta å gjennomføre tiltaket, og ikke minst for kostnadene. Jo bedre tilgjengeligheten er beskrevet, jo enklere vil det være for entreprenørene å prissette arbeidet. Dersom det ikke er en kjøreport inn i 5

7 barnehagen, vurder om det er mulig å ta ned gjerdet for å komme til. Hvis man ser at det ikke er mulig å komme til med større maskiner må dette presiseres i tiltaksbeskrivelsen. I noen tilfeller kan det hende at letteste tilgang er over annen eiendom. I slike tilfeller er det viktig å avklare med grunneier før man bestemmer seg for denne løsningen. Ansvaret for å vurdere tilgjengeligheten til området kan også overlates til entreprenøren. Det vil da være nødvendig å lage generelle retningslinjer for hvordan man ønsker at gjennomføringen av tiltak skal utføres og å ha befaringer i en rekke barnehager sammen med entreprenøren for å illustrere dette. Sikkerheten til barna og ansatte i barnehagen er alltid en prioritet i forbindelse med tiltaksgjennomføringen. Det må derfor presiseres at tiltaksområdene skal gjerdes inn slik at ikke barna kan komme inn på tiltaksområdet mens arbeidene pågår. Man må også vurdere om det er mulig å gjennomføre tiltakene og samtidig holde barnehagen åpen. Dersom tiltakene er små kan de kanskje gjennomføres på kveldstid eller i løpet av helgen. 1.2 Jordtiltak Jordtiltak skal gjennomføres dersom målte verdier overskrider grenseverdiene satt av Nasjonalt folkehelseinstitutt (Alexander, 2006). I det etterfølgende er det forutsatt at resultatene av analysene viser at det ikke er nødvendig med strakstiltak. Nasjonalt folkehelseinstitutt har utgitt en anbefaling hvor det presiseres hvilke grenser som må overskrides for at det skal være behov for strakstiltak. Tabell 1 viser disse verdiene. Tabell 1. Oversikt over grenseverdier hvor strakstiltak bør vurderes. (Nasjonalt folkehelseinstitutt). 6

8 1.2.1 Avgrensning av tiltaksområder I hver barnehage ble det i undersøkelsesfasen tatt ca 10 jordprøver. Avgrensningen av tiltaksområdet kan med bakgrunn i disse 10 prøvene virke vanskelig. Hovedhensikten med å gjennomføre tiltak er å hindre at barna kommer i kontakt med forurensede masser. Det er derfor man i veilederen for prøvetaking (SFT veileder TA 2260/2007) anbefaler at det tas prøver der jorden er eksponert, eller der man ser at det kan være tilført mye masser, ved for eksempel kunstige oppbygde hauger. Når avgrensingen av tiltaksområdene skal gjøres er det lurt å ha med eller ha satt seg inn i mye av bakgrunnsinformasjonen. Ta med kart over barnehagen og gjerne også feltskjemaene fra undersøkelsesfasen. Dette gjør det enklere å identifisere prøvetakingspunktet og dermed også å avgjøre omfanget av tiltaksområdet og hvilke tiltak som er riktige på det aktuelle stedet. Det finnes ingen regel for hvor stort et tiltaksområdet vil være ut i fra et prøvepunkt som viser verdier over tiltaksgrensene. Dette må avgjøres område for område i løpet av befaringen. Hensikten med undersøkelsen og tiltakene som gjennomføres at barna skal ikke komme i kontakt med jord hvor verdiene overskrider kvalitetskriteriene for barnehagejord fastsatt av Folkehelseinstituttet, er viktig når størrelsen på tiltaksområdene vurderes. Vurderingene som gjøres er også avhengig av hvor punktene med verdier over tiltaksgrensen befinner seg: Punkt(er) på et område som ser nedslitt ut Det er grunn til å tro at det er de samme massene som er benyttet i hele barnehagen. Tiltaksområdet vil da være hele det nedslitte området, med mindre det i området finnes andre prøvepunkter som ikke er over tiltaksgrensene. Hvis det helt åpenbart er forskjellige masser i området begrenses tiltaksområdet seg til området med masser som er de samme som i prøvepunktet. Det er lurt å se etter naturlige avgrensninger som for eksempel sandbasseng, gjerder, blomsterbed, veier eller lignende. Punkt(er) på en haug som ser kunstig oppbygd ut Det er grunn til å anta at de tilførte massene har samme sammensetning som prøven. Ideelt sett bør hele haugen fjernes. Dette kan være vanskelig hvis lekeapparater er montert i tilknytning til haugen eller hvis den er veldig stor. I slike tilfeller må det sørges for at barna ikke kommer i kontakt med jorden, enten ved tildekking eller fjerning av masser eller legging av fiberduk og tildekking. Punkt i blomsterbed Man antar at det er samme jord som er benyttet i hele blomsterbedet. Det skiftes ut jord i hele bedet. Punkt i tett gressplen Det må gjøres en vurdering av hvor sannsynlig det er at barn setter seg ned og graver i området. Tenk også på om området kommer til å bli slitt ned i fremtiden. Er for eksempel gresset nylagt eller i et sentralt område av barnehagen. Hvis det er nær et sandbasseng er det større sannsynlighet for slitasje enn hvis det er langt fra. Se om det er notert noe i feltskjemaet fra prøvetakingen som kan indikere hvorfor det er verdier over kvalitetskriteriene i dette 7

9 punktet. Hvis gresset i punktet er tett og området langt fra sandbasseng, kan man ta utgangspunkt i et tiltaksområde med radius på minst 1 meter. Hvis punktet er i et område nær sandbasseng bør radiusen være ca 2 meter. Se også her etter eventuelle naturlige avgrensninger. For alle områdene er det også viktig å se på hva verdiene for prøvepunktene i nærheten er. Hvis de også er forhøyde i forhold til kvalitetskriteriene bør man ha et litt større tiltaksområde enn hvis verdiene i punktene rundt ikke er forhøyd. Forurensningsgraden av jorden vil også være avgjørende for hva tiltak og hvor stort tiltaksområde man velger Hvilke tiltak skal gjennomføres Det finnes forskjellige tiltak for å hindre at barna kommer i kontakt med forurensede masser, eksempelvis: legge fiberduk og 30 cm rene masser på toppen av massene med forhøyde verdier legge 30 cm rene masser på toppen av massene med forhøyde verdier fjerne noe masser før det legges på 30 cm rene masser, alternativt fiberduk og 30 cm rene masser Den ideelle løsningen er å grave bort de øverste 30 cm med jord i det forurensede området for så å legge på 30 cm rene masser, med eller uten fiberduk. I noen tilfeller vil alternativet være å tildekke det forurensede området med eller uten fiberduk for så å legge 30 cm rene masser over. Dette medfører ingen fare for spredning av forurensningene og vil kunne være mer gunstig økonomisk sett. Erfaring fra arbeidene i Oslo kommune viste at det var vanskelig å legge på rene masser uten å fjerne masser først. Tiltaksområdene var ofte i nærheten av gjerder, lekeapparater og bygninger hvor det ikke lot seg gjøre å heve terrenget med 30 cm. Det må på befaringen avgjøres om det i det hele tatt er mulig å heve terrenget, og eventuelt hvor mye. Avgjørelsen må baseres på skjønn for hvert enkelt tiltaksområde. Tiltaksområdet avgjør om man bruker fiberduk eller ikke. Tiltakene gjennomføres for at barna ikke skal komme i kontakt med de forurensede massene. Hvis tiltaksområdet er i et område hvor man ser at det er mye bruk og slitasje, bør fiberduk benyttes slik at man er sikker på at barna ikke eksponeres for de forurensede massene igjen. Av og til er tiltaksområdene i tett gress, hvor det ikke har vært mye graving eller aktivitet. I slike områder er det ikke nødvendig å legge fiberduk, og rene masser legges derfor bare over rett på de opprinnelige massene. Det finnes forskjellige alternativer for hva man kan gjøre med topplaget av jorden. Mange steder er det gress og her vil det være naturlig å så eller legge ferdiggress. Dette må avgjøres fra sted til sted. I noen barnehager er tiltaksområdene små, og en lengre avstengning vil ikke ha stor betydning for den daglige driften av barnehagen. I slike tilfeller kan det være greit å så i området. De fleste barnehager ønsker å ta i bruk områdene raskt, og det kan de dersom det legges ferdig gress. Når det avgjøres hva slags toppdekke man skal benytte er det nødvendig å ta både økonomiske og praktiske hensyn. I enkelte tilfeller er det etablert stier i tiltaksområdet. Her kan det vurderes om man istedenfor å legge jord og så gress opparbeider en grussti med fiberduk under, slik at området tåler slitasjen bedre. Dette må i tilfelle avklares med barnehagen. 8

10 1.2.3 Områder hvor det må tas spesielle hensyn Tiltak kan være vanskelig å gjennomføre på grunn av for eksempel trær og busker i tiltaksområdet eller at terrenget heller. Det kan også være at man ser at bruken av området er slik at fiberduk og rene masser som legges raskt vil slites vekk. Bildet under (fra NGU rapport ) viser et slikt eksempel fra en barnehage i Oslo. Her er det ikke mulig å fjerne masser på grunn av trærne i tiltaksområdet og på grunn av hellingen i terrenget. Å legge fiberduk og masser vil derfor ikke være et tiltak som er holdbart over tid. Figur 4. Bilde av område hvor det må gjennomføres tiltak i en barnehage i Oslo (NGU ). I dette tilfellet ble det anbefalt å bygge opp kanten i forgrunnen av tiltaksområdet, legge fiberduk og deretter bark på toppen. Det vil innebære et behov for å tilføre bark jevnlig, men trærne som var ansett som viktige vil kunne tåle et slikt tiltak. I noen tilfeller er tiltaksområdene i blomsterbed eller inntil store trær. Her er det både vanskelig å legge på 30 cm rene masser OG vanskelig å fjerne masser før man legger på rene. Her må det vurderes om det beste er å fjerne både vegetasjon og jord for så å tilføre ren jord og nye planter. Dette kan være et dyrt alternativ. Et annet alternativ kan være å legge fiberduk og dekkbark. Dette tåler plantene bedre, men det er da viktig å ha rutiner som medfører at det fylles på bark jevnlig. Ved store trær kan man benytte luftspade for å hindre skade på røttene ved fjerning av masser. De fleste større trær tåler også å få jorden litt høyere på stammen. I de tilfellene man ser at man ikke får lagt på 30 cm rene masser, men kanskje bare cm er det viktig at det benyttes fiberduk under, slik at man er sikker på at barna ikke blir eksponert for de forurensede massene under. 1.3 CCA-impregnert trevirke Hvor skal man fjerne CCA? CCA-impregnert trevirke som ligger rundt sandbasseng og sandkasser skal fjernes. CCAimpregnert trevirke skal leveres til godkjent mottak etter fjerning. Det er ønskelig at all CCA- 9

11 impregnert trevirke i barnehagen fjernes. Dette vil i de fleste tilfeller være en stor kostnad for barnehagen og CCA-impregnert trevirke i andre konstruksjoner kan derfor fases ut på sikt. Andre konstruksjoner av CCA-impregnert trevirke skal inntil det fjernes overflatebehandles med olje minimum annethvert år for å hindre utlekking av kjemikalier. CCA-impregnert trevirke som ligger inntil støtmatter vil være en kilde til forurensing av massene på utsiden av bassenget og under støtmattene. Hvis de ikke er overflatebehandlet vil barna ta på dem, og dermed komme i kontakt med uønskede kjemikalier. Dersom stokkene overflatebehandles regelmessig vil det være greit å la stokkene ligge, hvis ikke bør de fjernes. CCA-impregnert trevirke som kommer i kontakt med jord brukt til dyrking av for eksempel grønnsaker skal fjernes. Dersom det avdekkes kreosot i barnehagen skal dette fjernes umiddelbart. Dette gjelder all kreosot uavhengig av hvor den måtte befinne seg i barnehagen. For mer informasjon vedrørende kreosot, se SFT:informasjon TA 2018/2004. Dersom jorden og finsand rundt det impregnerte trevirket overstiger kvalitetskriteriene for barnehagejord må den fjernes. En utdypende beskrivelse av dette tiltaket finnes i SFT veileder TA 2262/ Valg av erstatningsmaterialer Det vanligste å velge som erstatningsmaterialer er kobber (Cu)impregnert trevirke. Det er imidlertid ikke det eneste alternativet som finnes. Både Bergen og Oslo kommuner har brukt ubehandlede stokker kjerneved av furu. Erfaringene så langt er positive. Stokkene er lagt i godt drenerende masser, men vedlikeholdsbehovet kan være litt større enn ved bruk av impregnerte materialer. Figurene 5 og 6 viser utlagte ubehandlede furustokker. Figur 5 og 6. Sandbasseng hvor det er lagt ned ubehandlede furustokker, hhv Oslo og Bergen. Bergen kommune har også benyttet rundstokker av Robinia i noen barnehager. Robinia stokkene er litt tynnere og kortere enn andre stokker. Erfaringene fra Bergen er at det er litt mer tidkrevende å legge disse stokkene. De er også litt krokete, så de egner seg ikke så godt der det skal legges stokker i flere høyder. Bergen kommune har brukt stokkene der det skal være stående stokker og der stokkene ikke kan legges med den gode dreneringen som stokker av ubehandlet furu krever. Figurene 7 og 8 viser utlagte stokker av Robinia. Stokker brukt i barnehagen kan i mange tilfeller også byttes ut med andre materialer som for eksempel stein. 10

12 Figur 7 og 8. Utlagte stokker av Robinia Bergen kommune Ting å tenke på i forbindelse med planleggingen av tiltak Ved befaringen må man ikke bare måle antall løpemeter CCA-impregnerte stokker. Ved tiltak i flere barnehager samtidig vil det også være en fordel å kjenne til dimensjonen på stokkene. Dimensjonene på stokkene må nemlig presiseres i tiltaksbeskrivelsen til entreprenørene. I forbindelse med arbeidene i Oslo kommune viste det seg at man brukte mange forskjellige dimensjoner på kantstokkene i barnehagene. For å gjøre arbeidene enklere og mer forutsigbare for entreprenørene valgte Oslo kommune to standardstørrelser på stokkene som skulle erstatte de fjernede stokkene. Dette gjorde det enklere for entreprenørene å planlegge jobbene. De kunne kjøpe inn standard størrelsene til sine lagre, og dermed komme raskere i gang med arbeidet. Dimensjonen som ble valgt som standardstørrelser var stokker med en diameter på 20 cm og stokker med en diameter på 14 cm. I de aller fleste tilfeller var det ikke merkbart for barnehagen at dimensjonen på stokkene var mindre eller større enn de som lå der fra før. Det er samtidig lurt å se på sikkerhetssonene rundt lekeapparatene når man skifter ut kantstokkene. Erfaring fra Oslo kommune viste at sandbassengene i noen tilfeller ikke tilfredsstilte sikkerhetskravene til lekeapparatene som stod i bassengene. Når man først går inn og legger nye kantstokker er det hensiktsfullt å også være sikker på at det som legges ned tilfredsstiller alle forskrifter. 1.4 Teknisk beskrivelse Når tiltakene skal beskrives for entreprenører er det viktig å presisere hvordan man ønsker at tiltakene skal gjennomføres. I Oslo valgte man å benytte NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg-, anlegg og installasjoner. Dette gjør at de aller fleste vet hvilke krav som stilles til arbeidene. På den annen side vil små anleggsgartnere kanskje føle at det blir veldig omfattende ved å benytte disse beskrivelsene og de er nok ikke så vant til det som større entreprenører. Valget falt likevel på å benytte den Norske standarden, for den er relativt detaljert i beskrivelsene over hva som skal gjøres. Det blir derfor lettere å klage hvis man er misfornøyd med arbeidene som ble gjort. 11

13 Vedlagte prisskjema, vedlegg 2 viser hvilke koder som ble benyttet. Bergen kommune lot entreprenøren vurdere det praktiske arbeidet rundt tiltakene selv, men utarbeidet generelle retningslinjer for hvordan tiltak skulle utføres i kontrakten med entreprenøren. Prissettingen av barnehagene ble ikke gjort på forhånd, men det ble inngått en alternativ avtaleform der entreprenøren ble betalt etter faste enhetspriser og løpende kostnader. Samtidig har de opsjonsavtaler med entreprenørene som kan sies opp dersom kostnadene overskrides eller arbeidet ikke er utført tilfredsstillende og i henhold til avtale. Kommunen opplevde dette som arbeidsbesparende og gjorde det mulig å komme raskt i gang med tiltakene. 12

14 2. Anbudsdokumentene Anbudsdokumentene består av tiltaksbeskrivelsene og et prisskjema der entreprenørene prissetter arbeidet som skal gjennomføres. Oslo kommune valgte å dele dokumentet i to, men det er selvfølgelig ikke noe i veien for å ha bare ett dokument. I vedleggene 1 og 2 finnes eksempler på både arbeidsbeskrivelser og prisskjema. 2.1 Krav til jorden som skal legges i barnehagene Kravet til jorden som skal tilbakeføres til i barnehagene er svært viktig. Dette garanterer at jorden i barnehagen kan stemples som ren og ikke vil måtte omfattes av nye tiltak. Jorden skal tilfredsstille SFTs normverdier for jord for alle stoffer. Tabell 2 viser et utvalg av SFTs normverdier. Fullstendig liste finnes som vedlegg til forurensningsforskriften kapittel 2. Normverdi (mg/kg) Metaller: Arsen 8 Bly (uorganisk) 60 Kadmium 1,5 Kvikksølv 1 Kobber 100 Sink 200 Krom (III) 50 (tot) Krom (VI) 2 Nikkel 60 Cyanid fri 1 7PCB 0,01 Klorerte pesticider: Lindan 0,001 DDT 0,04 Klorerte benzener: Heksaklorbenzen 0,01 Flyktige halogenerte hydrokarboner: Trikloreten 0,1 PAH-forbindelser : 16 PAH 2 Benso(a)pyren 0,1 BTEX: Benzen 0,01 Alifatiske hydrokarboner: Alifater C5-C6 7 Alifater > C6-C8 7 Alifater > C8-C10 10 Alifater > C10-C12 50 Alifater > C12-C Dioksiner/furaner 0,00001 Tabell 2. Oversikt over utvalgte normverdier Det må kreves dokumentasjon på dette i anbudsdokumentene. Krav til dokumentasjon av at tilkjørt ny jord til barnehager er ren vil normalt rettes mot entreprenørene. Entreprenørene må så ha kontrakter med sine underleverandører av jord. 13

15 Videre må ikke massene inneholde avfall (f.eks. teglsteinsfragmenter, trerester, plast, asfaltbiter, ledninger, betong, glassbiter osv). Se for øvrig SFTs veileder TA 2260/2007. Ved utskifting av CCA-impregnerte materialer vil det kunne bli nødvendig å tilføre støtsand. Det må presiseres at støtsanden skal tilfredsstille kravene til støtsand som stilles i NS-EN Nødvendige tillatelser Tillatelser fra grunneier Noen barnehager ligger på privat grunn. Oslo kommune valgte å likestille kommunale og private barnehager og stod for gjennomføringen og dekket kostnadene til alle tiltakene i Oslo kommune. Før man kan gjennomføre tiltakene måtte man innhente en formell tillatelse fra grunneier Vedlegg 3 viser dokumentet Oslo kommune benyttet for å få tillatelse til gjennomføring av tiltak på privat eiendom Andre tillatelser Ved behov for å gå over annen manns eiendom for å få gjennomført tiltakene ved for eksempel vanskelig tilgjengelige tiltaksområder er det viktig at man får tillatelse fra alle berørte grunneiere. 2.3 Disponering av de forurensede massene og CCA-impregnert trevirke Kommunen må forsikre seg om at massene som fjernes fra barnehagene leveres til et godkjent mottak. Det bør kreves at tilbydere presiserer hvor de har tenkt å levere massene, slik at kommunen kan forsikre seg om at de leveres til et godkjent mottak. Det samme gjelder CCA-impregnert trevirke. Dette regnes som farlig avfall og må levers til et mottak som har tillatelse til å ta i mot slik avfall. I forbindelse med levering av farlig avfall skal det fylles ut et eget deklarasjonsskjema. Kommunen bør kreve kopi av deklarasjonsskjema for å være sikker på at avfallet virkelig er levert til et godkjent avfallsmottak. Kreosot klassifiseres også som farlig avfall, og må også leveres til godkjent mottak med utfylt deklarasjonsskjema. Når deklarasjonsskjemaet fylles ut må det fylles inn følgende: Avfallskoder: CCA-impregnert trevirke 7098 Kreosotimpregnert trevirke 7154 EAL koderne beskriver type avfall og avfallets opprinnelse. For impregnert trevirke kan følgende EAL kode benyttes:

16 Miljøvernavdelingene hos Fylkesmennene skal ha oversikt over godkjente avfallsmottak i sitt fylke. Oslo kommune valgte å inngå en egen avtale med et avfallsmottak og krevde at entreprenørene leverte jord og CCA-impregnert trevirke der. Dette var hensiktsmessig med tanke på de volumene Oslo kommune hadde, men kan være noe å vurdere for andre også. 2.4 Sikkerhet under gjennomføringen Dersom det skal være drift i barnehagen under anleggsperioden er det viktig å nevne dette i anbudsdokumentene. Det må også presiseres at tiltaksområdet skal inngjerdes i tiltaksperioden. 2.5 Fremdrift Det er lurt å be om svar på når tilbyderne kan starte oppdraget og hvor lang tid de forventer at arbeidet vil ta. Dette er viktig av flere grunner. Tiden arbeidet tar kan være et kriterium man benytter i utvelgelsen av entreprenør. Dersom store deler av barnehagen berøres av tiltak, er det en fordel om anleggstiden er så kort som mulig. I de tilfeller hvor barnehagene er sommerstengt vil oppstartstidspunkt være interessant. Hvis tiltakene kan gjennomføres i løpet av perioden barnehagen er stengt vil det medføre liten ulempe for driften av barnehagen. 15

17 3. Hvem sendes anbudsdokumentene til, og hvordan vurdere innkomne tilbud I utgangspunktet kan disse arbeidene gjennomføres av både anleggsgartnere og entreprenørfirmaer. Anbudsdokumentene bør derfor sendes til slike firmaer. Dersom man antar at oppdraget blir stort er utlysing på DOFFIN det beste. Hvis ikke holder det å annonsere i lokalavisen slik at interessenter kan melde seg. Det er også mulig å sende forespørsler til entreprenører og anleggsgartnere man tror kan være interessert i oppdraget. Det viktige er å sørge for at det finner sted en reell konkurranse. Det er vanlig å gjennomføre en anbudsbefaring med de som ønsker å gi pris på jobben. Dette vil luke ut usikkerheter og vil gjøre det lettere for tilbyderne å prissette oppgavene som skal utføres. Når tilbudene er mottatt er det helt klart prisen som vil være det viktigste kriteriet, andre vurderingskriterier vil være oppstartstid og hvor lang tid det forventes å bruke på arbeidene. I tilfeller hvor man ser at det er behov for spesiell kompetanse, som for eksempel hvis det er verneverdige trær i tiltaksområdet, må dette også vektlegges. Garanti for at jorden som benyttes tilfredsstiller normkravene og hvor de forurensede massene skal leveres er obligatorisk. Tilbud hvor dette ikke er dokumentert bør forkastes. 16

18 4. Informasjon Informasjon til berørte parter er viktig for å forhindre usikkerhet blant foreldre og barnehagesansatte. De vil naturlig nok lure på hva resultatene av jordprøvetakingen er og hva dette innebærer. Det må informeres både når resultatene av jordprøvene foreligger og før tiltak igangsettes. 4.1 Informasjon når resultatene foreligger De aller fleste er klar over at det har vært noen og tatt jordprøver i barnehagen, og er interessert i hva dette innebærer. Når resultatene av analysene foreligger må barnehagene og de foresatte informeres. I de tilfeller hvor det er en privat grunneier må også vedkommende informeres. Informasjonen vil variere avhengig av om det er nødvendig med tiltak i barnehagen eller ikke. I barnehager hvor det ikke skal gjennomføres tiltak er informasjonen enkel. Det informeres om bakgrunnen for at jordprøvene er tatt, og at resultatene viser at det ikke er nødvendig med tiltak i barnehagen. Vedlegg 5 viser et eksempel på et slikt brev. I barnehager hvor det blir funnet forhøyde verdier er det viktig å presisere at dette ikke innebærer noen akutt forgiftningsfare om barna beveger seg på områdene hvor det er funnet forhøyde verdier. Både de ansatte i barnehagen og de foresatte vil blant annet lure på om det er nødvendig å avstenge området for lek før tiltak gjennomføres. I tillegg vil spørsmålene om når tiltak skal gjennomføres og også hvordan dette skal finansieres dukke opp. Det er lurt å ha en kontaktperson i kommunen som barnehagen og de foresatte kan kontakte dersom de lurer på noe. Vedlegg 6 og 7 viser eksempler på brev Oslo kommune sendte ut til barnehager og foresatte der det var behov for tiltak. I de tilfeller hvor prøvetakingen avdekker behov for strakstiltak vil det være viktig med rask og korrekt informasjon, og eksemplene i vil ikke være dekkende. 4.2 Informasjon før tiltakene igangsettes Før tiltakene gjennomføres må barnehagen og de foresatte informeres om at det skal utføres tiltak i barnehagen, og litt om omfanget av tiltakene. Også her kan det være lurt å ha en kontaktperson i kommunen i tilfelle noen har spørsmål. Vedlegg 8 viser et eksempel på informasjon sendt ut av Oslo kommune i forbindelse med igangsetting av tiltakene. Ved at man åpner for å stille ytterligere spørsmål må man også være oppmerksomme på at det vil komme reaksjoner. Noen vanlige spørsmål/kommentarer i forbindelse med arbeidene i Oslo var: - Hvorfor bruke så mye penger på tiltak ute når man har store etterslep på vedlikehold? - Hvorfor bruke penger på tiltak ute når inneklimaet i barnehagen er dårlig? - Kan vi få nye lekeapparater samtidig? - Vi vil heller ha ferdiggress en tilsådde arealer 17

19 5. Oppfølging 5.1 Oppfølging i tiltaksfasen Oppfølging i selve tiltaksfasen er viktig. Det kan oppstå uforutsette hendelser, det kan hende entreprenørene møter problemer og det kan hende barnehagene har behov for ekstra opplysninger. Det er derfor viktig at barnehagene og entreprenørene vet hvor de kan henvende seg for å få hjelp til avklaringer eller liknende underveis i tiltaksfasen. I forbindelse med tiltaksgjennomføringen i Oslo kommune var et ofte tilbakevendende spørsmål om bruk av ferdigplen. Barnehagene ønsket å få ferdigplen på tiltaksområdet istedenfor at det ble tilsådd. I noen tilfeller ble dette innvilget i etterkant da man så at det ville være gunstig for driften av barnehagen. Dette var ikke alltid like lett å vurdere for de som utarbeidet tiltaksbeskrivelsene og anbudsdokumentene. Det er også lurt å ha en dialog med barnehagen og entreprenørene i etterkant av tiltakene. Av og til kan det være noe som må rettes på, eller så har entreprenørene tilbakemeldinger som det kan være fint å ha med seg inn i neste prosjekt eller i neste barnehage. Ved en inspeksjon av områdene i forbindelse med ferdigstillelse av arbeidene vil eventuelle feil og mangler avdekkes. Gjennomføringen av tiltakene i Oslo kommune viser også at dersom barnehagene ikke er fornøyd etter at tiltakene er utført tar de raskt kontakt med kommunen. Det kom blant annet en del klager på sammenføying av hjørner i sandbassengene i forbindelse med utskifting av CCA-impregnert materiale. Snorer på klær og lignende kan feste seg i sprekkene i disse sammenføyingene og være farlig for barna. Bildene under, fra Oslo kommune, viser sammenføyinger som ikke tilfredsstiller de krav som stilles i en barnehage. Entreprenørene var raske til å rette opp feil og mangler som ble påpekt. Etter hvert som de fikk erfaring ble også feilene færre. Figur 9. Sammenføying av stokker som ikke er tilfredsstillende, Oslo kommune. 18

20 Figur 10. Sammenføying i et hjørne som ikke er tilfredsstillende, Oslo kommune. 5.2 Krav til rapportering Det bør stilles krav til at entreprenøren rapporterer tilbake til oppdragsgiver etter at arbeidene er gjennomført. Følgende elementer er det lurt å be om at entreprenøren rapporterer: mengde og type fjernede masser mengde og type utlagte masser areal utlagt fiberduk areal utlagt ferdig gress tilsådd areal mengder CCA-impregnert trevirke fjernet mengde utlagt trevirke Det som rapporteres kan sammenlignes med estimerte mengder i anbudsdokumentene. Ved store avvik bør dette forklares. Det er også lurt å be om en kort erfaringsrapport. Denne kan benyttes til å identifisere forbedringspunkter slik at videre arbeider kan ta nytte av tidligere erfaringer. 19

21 5.3 Økonomi Det er vanskelig å si noe konkret om hvor mye tiltak i en enkelt barnehage vil koste. Det avhenger av størrelsen på tiltaksområdet, valg av tiltak og hvor mye CCA-impregnert trevirke som må fjernes. Erfaringer fra Oslo kommunes gjennomføring viser at jordtiltak koster i gjennomsnitt kr ,- pr barnehage og fjerning av CCA-impregnert trevirke koster i gjennomsnitt kr ,- pr barnehage. I Oslo gjennomførte man tiltakene i raskt tempo og det var små muligheter for entreprenørene til langtidsplanlegging. Dette kan ha medført at prisen ble høyere enn dersom tiltakene hadde vært planlagt lang tid i forveien. I tallene fra Oslo inngår det også veldig små tiltak i familiebarnehager og lignende. Det er derfor grunn til å tro at gjennomsnittskostnaden for jordtiltak vil ligge litt høyere dersom det kun er snakk om tiltak i barnehager. 20

22 6. Litteraturhenvisninger Alexander, Jan Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler basert på helsevurderinger. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt: Råd for vurdering av tiltak i barnehager, lekeplasser og skoler ved påvist grunnforurensning. Haugland, Toril; Ottesen, Volden og Gaut: Jordforurensning i barnehager innenfor Ring 2, Del 2, NGU rapport SFT veileder TA 2260/2007 Jordforurensning i barnehager og lekeplasser - Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser. NGU rapport SFT veileder TA 2261/2007 Jordforurensing i barnehager og lekeplasser Veileder for undersøkelse av jordforurening i nye barnehager. NGU rapport SFT veileder TA 2262/2007 Jordforurensning i barnehager og lekeplasser Mal for rapportering fra undersøkelse av jordforurensning i barnehager og på lekeplasser. NGU rapport SFT: Informasjon Kontroll av kreosotimpregnert tre TA 2018/2004. Personlig meddelelser, Viviann Sandvik, Bergen kommune Personlige meddelser, Anne Kathrin U Jakobsen, Oslo kommune 21

23 Vedlegg 1 Feltskjema ifm befaring 22

24 23

25 Vedlegg 2 Arbeidsbeskrivelse 24

26 25

27 26

28 27

29 28

30 29

31 30

32 31

33 32

34 33

35 34

36 35

37 36

38 37

39 38

40 39

41 40

42 Vedlegg 3 Prisskjema 41

43 42

44 43

45 44

46 45

47 46

48 47

49 48

50 Vedlegg 4 Tillatelse fra grunneier 49

51 Vedlegg 5 Brev til barnehager uten tiltak 50

52 Vedlegg 6 Brev til barnehager med tiltak 51

53 52

54 Vedlegg 7 Brev til foresatte i barnehager med tiltak 53

55 54

56 Vedlegg 8 Informasjonsskriv i forbindelse med igangsetting av tiltak 55

57 Statens forurensningstilsyn (SFT) Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Utførende institusjon Siv ing Ellen T. Halaas Kontaktperson SFT Kine Martinsen Avdeling i SFT Kjemikalier og lokalmiljø ISBN-nummer TA-nummer 2567/2009 Oppdragstakers prosjektansvarlig Ellen T. Halaas År 2009 Sidetall 56 SFTs kontraktnummer Utgiver SFT Prosjektet er finansiert av SFT Forfatter Ellen T. Halaas Norsk tittel Jordforurensning i barnehager og på lekeplasser Veileder for utføring av tiltak i eksisterende barnehager Fjerning av jordforurensning og impregnert trevirke Sammendrag Miljøverndepartementet igangsatte i 2006 Handlingsplan for opprydding av forurenset jord i barnehager og på lekeplasser. Handlingsplanens første fase innebærer kartlegging av jordkvalitet i alle barnehager i de 10 største byene i Norge samt 5 større industristeder. Kartleggingen følges opp med nødvendige tiltak som skal være gjennomført innen høsten Veilederen er ment som et hjelpemiddel for de som skal fjerne CCA-impregnerte stokker og gjennomføre tiltak i forbindelse med forurenset jord i barnehager og på lekeplasser. Veilederen gir tips til hvordan tiltaksområder kan avgrenses og hvilke tiltak som er mulige å benytte. I tillegg gir veilederen tips til kriterier ved valg av utførende entreprenør og hvordan informasjon til barnehager og foresatte kan utformes. Stikkord Barnehager Lekeplasser Jordforurensning Tiltak i barnehager CCA-impregnert trevirke Kantstokker 56

58 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Om SFT Statens forurensningstilsyn (SFT) er et direktorat under Miljøverndepartementet med 300 ansatte på Helsfyr i Oslo. SFT arbeider for en forurensningsfri framtid Vi iverksetter forurensningspolitikken og er veiviser, vokter og forvalter for et bedre miljø. SFTs hovedoppgaver er å: overvåke og informere om miljøets tilstand og utvikling utøve myndighet og føre tilsyn etter forurensningsloven, produktkontrolloven og klimakvoteloven styre og veilede fylkesmennenes miljøvernavdelinger innen SFTs ansvarsområder gi råd til Miljøverndepartementet og tydeliggjøre behovet i sektorene for økt miljøinnsats delta i det internasjonale miljøvernsamarbeidet og utviklingssamarbeidet på miljøområdet TA-2567/2009