Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller på e-post til postmottak@tana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 14. april 2016 Frank M. Ingilæ Ordfører -1-

2 -2-

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 12/2016 PS 13/2016 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 14/2016 Godkjenning av protokoll fra PS 15/2016 Tilstandsrapport og handlingsplan for grunnskoleopplæring i Tana kommune /841 PS 16/2016 Videre bruk av Seida skole 2015/973 PS 17/2016 Ferdigstilling av arbeider ved servicebygg og flytebrygge i Torhop 2016/793 PS 18/2016 Overordnet beredskapsplan 2016/806 PS 19/2016 Tilslutning til Finnmark friluftsråd. 2016/506 PS 20/2016 Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll 2012/2298 PS 21/2016 Revidering av reglement for kontrollutvalget 2011/600 PS 22/2016 Kontrollrapport skatt/skatteoppkrevers årsrapport /892 PS 23/2016 Kontrollutvalgets årsrapport for /891 PS 24/2016 Kontrollutvalgets årsplan for /891 PS 25/2016 Referatsaker/Orienteringer KST /357 RS 5/2016 RS 6/2016 Oppfølgning av kommunestyrer og fylkestingets behandling - oppløsning av Finnmark kommunerevisjon IKS Høringsuttalelse til fagetatens forslag til Nasjonal transportplan / /661 RS 7/2016 Protokoll Kontrollutvalget /926-3-

4 PS12/2016Godkjenningavinnkalling PS13/2016Godkjenningavsaksliste PS14/2016Godkjenningavprotokollfra

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: B08 Arkivsaksnr: 2016/841-0 Saksbehandler: Trond Are Anti Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 23/ Kommunestyret 15/ Tilstandsrapport 2016 og handlingsplan for grunnskoleopplæring i Tana kommune Vedlegg _Tilstandsrapportforgrunnskolen i Tana kommune_hook_ Saksprotokoll saksnr. 23/2016 i Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Behandling Saken ble behandlet før PS 22/2016. Stedfortredende kommunalsjef for oppvekst, Else Marie Seim, orientert om tilstandsrapporten og handlingsplanen for grunnskolen i Tana kommune. Leder Elisabeth Erke (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Tilstandsrapporten for grunnskoler i Tana kommune danner grunnlag for utviklingsoppgaver i skolene og binder vesentlig kapasitet på skolene. Kommunestyret vedtar vedlagt tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016 med handlingsplan for grunnskoler for Handlingsplan for grunnskoler for fokuseres på følgende tre utviklingsområder: 1. Læringsmiljø og læringskultur 2. Regning i alle fag 3. Vurdering for læring og lokalt læreplanarbeid Hver enkel skole utarbeider utviklingsplan for på grunnlag av politisk vedtatt handlingsplan for grunnskoler for I utviklingsplanen skal det framgå prioriterte tiltak, når gjennomføres hva, ansvarlig og hvordan dokumentere endringer på skolen. Skolenes utviklingsplan framlegges som referatsak til Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur. -5-

6 Fra høsten 2016 skal skoler utvide elevundersøkelse til å gjelde flere trinn enn de obligatoriske trinnene som er 7- og 10. trinn. Skolen må også utvide undersøkelse å gjelde for foresatte og lærere. Skolene må fortsette med helseundersøkelse Ungdata. Káre Elle Partapuoli (SáB/SfP) fremmet følgende felles tilleggsforslag fra Elisabeth Erke (AP), Monica Balto (V), Jan Peder Svendsen (SV), Jon-Christer Mudenia (Árja) og Kare Elle Partapuoli og Sylvi Rasmus (SáB/SfP): HOOK har et ønske om å etablere en dialogarena. HOOK ser nødvendigheten av at samisk språk, tospråklighet og det psykososiale aspektet blir vektlagt og synliggjort i de tre utviklingsområdene i handlingsplanen for skoler i Deanu/Tana Handlingsplanen er et viktig arbeidsverktøy, og må oversettes til samisk. Votering Rådmannens forslag: Enstemmig vedtatt. Felles tilleggsforslag: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Tilstandsrapporten for grunnskoler i Tana kommune danner grunnlag for utviklingsoppgaver i skolene og binder vesentlig kapasitet på skolene. Kommunestyret vedtar vedlagt tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016 med handlingsplan for grunnskoler for Handlingsplan for grunnskoler for fokuseres på følgende tre utviklingsområder: 1. Læringsmiljø og læringskultur 2. Regning i alle fag 3. Vurdering for læring og lokalt læreplanarbeid Hver enkel skole utarbeider utviklingsplan for på grunnlag av politisk vedtatt handlingsplan for grunnskoler for I utviklingsplanen skal det framgå prioriterte tiltak, når gjennomføres hva, ansvarlig og hvordan dokumentere endringer på skolen. Skolenes utviklingsplan framlegges som referatsak til Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur. Fra høsten 2016 skal skoler utvide elevundersøkelse til å gjelde flere trinn enn de obligatoriske trinnene som er 7- og 10. trinn. Skolen må også utvide undersøkelse å gjelde for foresatte og lærere. Skolene må fortsette med helseundersøkelse Ungdata. HOOK har et ønske om å etablere en dialogarena. HOOK ser nødvendigheten av at samisk språk, tospråklighet og det psykososiale aspektet blir vektlagt og synliggjort i de tre utviklingsområdene i handlingsplanen for skoler i Deanu/Tana Handlingsplanen er et viktig arbeidsverktøy, og må oversettes til samisk. -6-

7 Rådmannens forslag til vedtak Tilstandsrapporten for grunnskoler i Tana kommune danner grunnlag for utviklingsoppgaver i skolene og binder vesentlig kapasitet på skolene. Kommunestyret vedtar vedlagt tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016 med handlingsplan for grunnskoler for Handlingsplan for grunnskoler for fokuseres på følgende tre utviklingsområder: 1. Læringsmiljø og læringskultur 2. Regning i alle fag 3. Vurdering for læring og lokalt læreplanarbeid Hver enkel skole utarbeider utviklingsplan for på grunnlag av politisk vedtatt handlingsplan for grunnskoler for I utviklingsplanen skal det framgå prioriterte tiltak, når gjennomføres hva, ansvarlig og hvordan dokumentere endringer på skolen. Skolenes utviklingsplan framlegges som referatsak til Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur. Fra høsten 2016 skal skoler utvide elevundersøkelse til å gjelde flere trinn enn de obligatoriske trinnene som er 7- og 10. trinn. Skolen må også utvide undersøkelse å gjelde for foresatte og lærere. Skolene må fortsette med helseundersøkelse Ungdata. Saksopplysninger I Opplæringsloven heter det at det skal utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og næringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Dette har vært gjeldende fra Det er viktig at skolene selv er med på å utarbeide lokale mål og tiltak og at også elever og foreldre trekkes med i dette arbeidet. Tilstandsrapporten viser at det er utfordringer i Tana skolen på flere av de områdene som det rapporteres på. På grunnlag av resultatene fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver, grunnskolepoeng og eksamenskarakterer videreføres utarbeidet handlingsplan for skoler i Tana til å gjelde for For de tre kommende årene fokuseres på tre utviklingsområder. De tre utviklingsområdene er: 1. Læringsmiljø og læringskultur 2. Regning i alle fag 3. Vurdering for læring og lokalt læreplanarbeid I handlingsplanen beskrives resultatmål, prioriterte tiltak, når utføres hva, ansvarlig for tiltakene og dokumentasjon av endringene. Hver enkel skole utarbeider beskrivende utviklingsplan for med ovenfor nevnte utviklingsområder. Skolenes utviklingsplan framlegges som referatsak til Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur. Utgangspunktet er følgende handlingsplan for skoler i Tana som ble vedtatt i kommunestyret : Ansvarlig Dokumentasjon av endring Handlingsplan for skoler i Tana Utviklingsom Resultatmål Prioriterte tiltak Når

8 -råder Lærings miljø og læringskultur Høyere grad av trivsel (forbedring fra tidligere skoleår) Høyere grad av motivasjon (forbedring fra tidligere skoleår) Elevene opplever undervisning en som meningsfull Gode relasjoner mellom lærere og elever og mellom elever. Elevene har venner på skolen. Elevene har noen å samarbeide med Regionalt Ledere og lærere nettverk får etterutdanning i relasjonskompetanse og rela- Planlegging sdag for sjonsledelse. lærere Bedre læringsresultater i regning og Regning matematikk i alle fag Vurdering for læring og (forbedring fra tidligere skoleår) Høyere grad av motivasjon for læring Trivselsledere, aktiviteter i friminutt Positivt miljø inne; f.eks: felles juleverksted på tvers av trinn Hele året Positive tiltak hjem-skole, fritid, Hele året foreldrestyrt aktivitet (idrett, hobby) Valgfag på tvers i Hele året kommunen Elevene opplever at de samarbeider godt med Hele året oppgaver i alle fag Oppgaver i regning innenfor de ulike fag, på fagenes premisser Tverrfaglige opplegg knyttet til regning Uteskole og turer med vekt på faglig og sosial læring utenfor klasse-rommet. Flere lærere tar videreutdanning i matematikk Arbeid med vurdering for læring i utviklings-tiden Kommunalsjef Skoleleder Lærere Lærere FAU Skoleledere Lærere Kommunalsjef, Skoleleder Skoleleder Lærere Fellestid på skolene Felles planlegging Skoleleder av timer på Lærere ulike arenaer. Fellestid på skolene, Skoleledere felles Lærere planlegging Elevundersøkelsen (Utvide valg av spørsmål) Egne undersøkelser på skolene i Tana: vennskap, relasjon til lærere, samarbeidskultur, relevant/meningsfull, praktisk og variert skole Ståstedsundersøkelsen Nasjonale prøver i regning Eksamenskarakterer i matematikk Elevundersøkelsen (Utvide m/spørsmål om vurdering, motivasjon og læringskultur) -8-

9 lokalt (forbedring læreplan fra tidligere -arbeid skoleår) Bedre faglige resultater blant lærere. Sensoropplæring: motiverer for at lærerne skal ønske å være sensorer Nasjonale prøver Eksamensresultater Det er utarbeidet rutine for oppfølging og tilbakemelding til administrativt- og politisk skoleeier fra hver enkel skole. Fram til 2019 settes vesentlig ressurser på skolene til arbeid med innenfor de tre utviklingsområdene. Det er viktig at alle oppgaver/tiltak/handlingsplaner innen skole utarbeides på grunnlag av gjeldende regelverk med forskrifter. For opplæring i skoler er opplæringsloven med forskrift grunnlag. Vedtaket i HOOK i PS 16/2016 er basert på høring, og ikke på grunnlag av lovverk. Følgende ble vedtatt i HOOK i PS 16/2016: Fokus på psykososialt arbeid i barnehage og skole Utarbeide nye og oppdaterte planer med utgangspunkt i NOU 2015: 2 «Å HØRE TIL». Frist for arbeidet settes til mars Dette skal også implisere i internkontroll ved skolene Det er opp til skolene og barnehagene hvordan de ønsker å gjøre dette, men vi forutsetter en prosess sammen med elver, foresatte og FAU. HOOK tar initiativ til et oppstart- og arbeidsseminar, en til høsten 2016 og en i mars Skolene i Tana har utarbeidede implementerte planer for elevene sitt skolemiljø på grunnlag av opplæringsloven kapittel 9a-Elevene sitt skolemiljø med forskrifter. Dersom det kommer endringer i opplæringsloven som følge av NOU 2015:2 «Å høre til», så vil skolene endre planene i henhold til endringene i lovverket. Planer og rutiner for elevene sitt skolemiljø evalueres årlig og oppdateres. Vurdering av undervisning gjennom vurdering i fag og lokalt læreplanarbeid -9-

10 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016 Deanu gielda-tana kommune Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK)

11 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 2 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

12 1. Sammendrag På KS sitt kommunebarometeret for 2015, offentliggjort i viser følgende karakterer for grunnskolen i Tana kommune (grunnskole teller 20 % av det samlete kommune barometeret): Kommunens karakterbok 3 siste år. 6=Best. 1=dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste Kommunens De beste i nøkkeltall landet KB 2015 KB 2015 Avgangskarakterer: Snitt grunnskolepoeng siste 3,3 4,2 4,9 4,9 41,6 42,7 4 år (10 % vekt i sektoren) Avgangskarakterer:Snitt grunnskolepoeng siste 4,8 4,9 5,0 4,1 41,0 43,4 år (5 %) Frafall: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen 5 år, snitt siste 4 år 2,6 2,0 1,0 1, (20 %) Nasjonale prøver (NP) 5. trinn: Snitt siste 4 år ,5 45,4 54,3 (5 %) NP 5. trinn: Andel elever på laveste 3,7 2,6 2,7 3, mestringsnivå, snitt siste 4 år (5 %) NP 8. trinn: Snitt siste 4 år (5 %) 3,2 2,3 1,0 1,0 45,8 53,5 NP 8. trinn: Andel elever på laveste 2,7 1,0 1,0 1, mestringsnivå, snitt siste 4 år (5 %) NP 9. trinn: Snitt siste 4 år (5 %) 4,7 3,8 2,8 1,6 48,6 54,9 NP 9. trinn: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste 4 år (5 %) Utdanning: Andel lærere m/ høyerer utd. Og pedagogisk utd., trinn (10 %) 2,7 2,0 1,6 2, Trivsel: 7. trinn, snitt siste 5 år (5 %) 1,5 2,3 2,0 2, Trivsel: 10. trinn, snitt siste 5 år (5 %) 1,0 1,7 2,3 3, Spesialundervisning: Andel elever med slik 5,4 5,4 5,3 5,1 7,5 5,7 undervisning, snitt siste 5 år (5 %) Leksehjelp: Andel elever trinn som har 4,7 4,9 4,2 3, leksehjelp (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning 2,1 4,2 2,4 2, (5 %) Hva forteller tallene i kommune barometeret? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle ( ). Utviklingen på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Andre nøkkeltall som ikke er brukt i barometeret viser at både skolene Side 3 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

13 og gruppene gradvis blir større. Kommunene holder samtidig kostnadene nede; korrigert for kommunal prisstigning falt kostnaden samlet til grunnskolen (målt per innbygger). Avgangskarakterene på 10. trinn har vært godt over middels de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. I fjor var avgangskarakterene midt på treet. Nivået på nasjonale prøver ligger samlet sett langt lavere. Hvorfor er det slik? Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er langt over landsgjennomsnittet. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Målt mot landet ellers er det få lærere med godkjent utdanning. Er det et praktisk problem, og kan kommunen gjøre noe med det? Andelen elever som får spesialundervisning er lavere enn landsgjennomsnittet (som er 8 prosent). Andelen økte en del i fjor. Andelen som får leksehjelp har falt betydelig. Det kan være fordi den gis på andre trinn, men hadde den ikke effekt på trinn? Andelen ansatte i SFO med relevant utdanning er midt på treet. (Kommune barometer 2015 Endelig analyse av hovedtall) Når det gjelder standpunkt og eksamensresultater i 10. trinn, så er det følgende gjennomsnitts karakter i følgende fag for Tana kommune/ nasjonalt (våren 2015): Norsk hovedmål skriftlig eksamen: 3,0/ 3,4 (Tana kommune/ nasjonalt) Norsk hovedmål standpunkt: 3,8/ 3,8 Matematikk skriftlig eksamen: 2,0/ 2,9 Matematikk standpunkt: 3,4/ 3,5 Engelsk skriftlig eksamen: 2,0/ 3,7 Engelskstandpunkt: 3,9/ 3,9 Alle eksamens resultater er under nasjonal nivå. Alle elever i grunnskolen kommer kun opp i et skriftlig fag til eksamen, så det er ikke godt grunnlag for å sammenligne standpunkt- og eksamenskarakterer. I forhold til nasjonale målenheter Fagresultatene fra Tana har som regel ligget et godt stykke under landssnittet, med unntak av nasjonale prøver i lesing på 5. trinn høsten Resultatene i nasjonale prøver i lesing på ungdomstrinnet har tidligere vært gode. De siste årene har resultaene blitt dårligere. Side 4 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

14 Lokal utviklingstrend På grunn av det lave elevtallet hos oss blir vi lett et offer for tilfeldige svingninger, men ut fra resultatene på nasjonale prøver i regning de siste årene, kan vi på ungdomstrinnet muligens tolke en utvikling mot det verre. Med litt større usikkerhet kan det samme sies om lesing på ungdomstrinnet, mens det for 5.trinn foreløpig ser ut som tilfredstillende resultat. Også i engelsk ligger vi som regel godt under landssnittet, og her er det i tillegg slik at prosentandelen som plasserer seg på høyeste nivå, vanligvis er langt under snittet nasjonalt og på fylkesnivå. På ungdomstrinnet ser det ut som vi i engelsk har en negativ trend. Gjennomføring I følge statistikken ser det ut som om at alle elever hos oss som er ferdig med 10.trinn ikke starter på videregående skole. Kommunen har arbeid med å få alle elever å begynne på videregående skoleløp etter avsluttet 10. trinn. Læringsmiljø Elevundersøkelsen viser at det er lite mobbing på 7.trinn enn både lands- og fylkessnitt, mens det er litt mer mobbing på 10. trinn enn både lands- og fylkessnitt. Når det gjelder vurdering av elevrådsarbeidet scorer skolen i Tana bra. Det samme gjelder karriereveiledning. Det kan også se ut som elevene hos oss føler mer mestring enn de fleste andre. Vurderingen av den faglige veiledningen på 10.trinn er tilfredstillende. Side 5 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

15 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Side 6 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

16 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Det er ikke overraskende at Tana har større lærertetthet enn de fleste andre kommuner. Dette følger av den skolestruktur vi har med fem 1-10 skoler på 261 elever. Lærertettheten er størst på de minste skolene, dette fordi skolene i følge lov, forskrifter og avtaleverk er sikret et minimum av ressurser uavhengig av elevtall. Selv om vi hos oss også har store lærerressurser til samisk og finsk, har vi på den andre siden mindre innslag av fremmedspråklige elever enn de fleste andre kommuner og dermed mindre lærerressurser til disse Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får Side 7 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

17 denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 49,8 48,2 47,8 47,6 45,1 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 89,2 85,4 88,3 94,3 96,0 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Elevtallet for grunnskolen i Tana kommune har gått ned over lenger tid. Fra skoleår til skoleår har elevetallet gått ned med 46 elever. I dag, skoleår , er elevtallet 261 i de fem kommunale skolene. Fra høsten 2016 går elevtallet ned til 257 elever. Med de lave fødselskullene de siste årene vil denne utviklingen bare fortsette, og skoleåret 2017/18 vil vi ha 244 elever. Det lave elevtallet gir skolene flere utfordringer da flere og flere trinn må slås sammen til en klasse. På skoler med få elever må for eksempel elever fra ungdomstrinnet og barnetrinnet måtte gå i samme klasse. Fra høsten 2016 er Side 8 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

18 ikke lenger denne utfordringen da ungdomstrinnene i Tana samles på Deanu sámeskuvla og på Tanabru skole For skoleår er det tilsammen 45,1 årsverk for undervisningspersonalet. I følge tabellet har ikke antall årsverk for undervisningspersonalet gått mye ned. Fra skoleår til skoleår er nedgangen på 4,7 årsverk Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Side 9 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

19 Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål Målet for Tana kommune er å være på samme nivå eller høyere enn nasjonalt når det resultat på elevundersøkelsen. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

20 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Elevene i grunnskolen i Tana kommune opplever veldig god emosjonell og faglig støtte fra lærere. Fra en skala fra 1-5 hvor høy verdi er positiv, så er resultatet for elever i 7. trinn i Tana kommune for skoleår på 4,4, mens nasjonal resultat er 4,4. Resultat for 10. trinn for elever i Tana kommune er på 4,1, mens nasjonalt er resultatet på 4,0. Side 11 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

21 Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Dette innbærer at vurdering av prestasjoner, arbeidsprosesser eller oppgaver brukes til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis. Begrepet vurdering av læring brukes om prøver og oppgaver som gir informasjon om kompetanse på et gitt tidspunkt. Vurdering av læring knyttes gjerne til prøver og vurderinger som gis ved avslutningen av et fag, et kurs eller en opplæringsperiode. Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Resultatet av vurdering for læring er på grunnlag av elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala er fra 1-5, hvor høy verdi betyr positiv resultat. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår i Tana kommune var på 4,1, mens resulatatet nasjonalt var på 4,0. For elevene i 10. trinn for skoleår i Tana kommune var resultatet på 3,2, og resulatatet nasjonalt var også på 3,2. En positiv læringskultur oppmuntrer til læring. Elever må oppleve at det er lov å prøve og feile, og å gjøre sitt beste på skolen. I enhver klasse vil det utvikle seg normer for hva som er viktig, hvordan man skal forholde seg til medelever og lærere, og hvilken arbeidsinnsats som forventes eller er akseptabel. I klassen som sosialt system skapes det sosiale strukturer og mønstre for samhandling, som har betydning for elevers konsentrasjon, oppmerksomhet og deltakelse. Dette bidrar til at det utvikles en læringskultur i klassen. Læreren leder klassen og vil med sine valg og handlinger ha sterk innvirkning på utviklingen av de normene og verdiene som Side 12 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

22 skaper læringskulturen i klasserommet. Lærerens oppgave er å styre dette sosiale systemet på en måte som fremmer læring, helse og trivsel, og som bidrar til at eleven opplever sosial tilhørighet og trygghet. Å lede læringsaktivitet innebærer å legge til rette for mestringsopplevelser for alle elever i klasserommet. Å være i en situasjon som man ikke mestrer, vil kunne svekke egne forventninger om læring og dermed kunne føre til lav motivasjon. Resultatet av vurdering for læringskultur viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala er fra 1-5, hvor høy verdi betyr positiv resultat. Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår i Tana kommune var på 3,9, mens resulatatet nasjonalt var på 4,1. Resulatatet for elevene i 10. trinn for skoleår i Tana kommune var på 3,6, mens resulatatet nasjonalt var på 3,7. Resultatet var litt dårligerer for kommunen enn nasjonalt. Elever blir motiverte av å mestre. Læreren må ha tydelige positive forventinger til elevenes faglige og sosiale utvikling og støtte dem i læringsarbeidet. Elevenes motivasjon og mestring kan styrke konsentrasjonen om arbeidet og gi mindre sosiale og emosjonelle vansker. Forventningene til elevene må være både høye og realistiske, og læringsaktivitetene må være preget av utfordringer og driv. Resultatet viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala er fra 1-5, hvor høy verdi betyr positiv resultat. Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår i Tana kommune var på 4,2, mens resulatatet nasjonalt var på 4,1. For elevene i 10. trinn for skoleår i Tana kommune var resultatet på 3,9, og resulatatet nasjonalt var også på 4,0. Elever i 7. trinn i Tana kommune opplever litt mer mestring enn elever nasjonalt, mens for elever i 10. trinn er resultatet omvendt. Elever i skole skal delta i beslutninger som gjelder deres egen læring. Elevene skal også delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling. Elevmedvirkning betyr ikke at elevene skal bestemme alt selv, eller at læreren fraskriver seg ansvaret for elevenes læring. Hensikten er blant annet å motivere elever på alle trinn og å bidra til at elevene blir mer bevisst på og engasjert i læringsprosessen og sitt eget læringsmiljø. Side 13 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

23 Resultatet viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Skala er fra 1-5, hvor høy verdi betyr positiv resultat. Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår i Tana kommune var på 3,9, mens resulatatet nasjonalt var på 3,8. For elevene i 10. trinn for skoleår i Tana kommune var resultatet på 3,5, og resulatatet nasjonalt var på 3,2. Eleverbåde i 7. og 10. trinn i Tana kommune opplever mer elevdemokrati og medvirning enn elever nasjonalt. Alle barn og unge har rett til et godt læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. Ingen skal bli utsatt for mobbing. Resultatet forteller om gjennomsnittsverdien for indikatoren mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. Svar mot verdi 1 tyder på lite mobbing i skolen. Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår i Tana kommune var på 1,0, mens resulatatet nasjonalt var på 1,2. For elevene i 10. trinn for skoleår i Tana kommune var resultatet på 1,3, mens resulatatet nasjonalt var på 1,2. Elever i 7. trinn i Tana kommune opplever mindre mobbing i skolen enn nasjonalt. Når det gjelder elever i 10. trinn, så tyder det på mer mobbing blant elever i Tana kommune enn nasjonalt Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Alle elevene i Tana skal oppleve et trygt læringsmiljø, og det skal være nulltoleranse for mobbing. Tana kommune har som ambisjon å score bedre enn landssnittet på elevundersøkelsen når det gjelder mobbing, dette både på 7.- og 10.trinn. Side 14 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

24 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår i Tana kommune er på 0,0, mens resulatatet nasjonalt erpå 4,7. For elevene i 10. trinn for skoleår i Tana kommune er ikke resultatet tilgjengelig, mens resulatatet nasjonalt er på 4,7. Elever i 7. trinn i Tana kommune opplever lite gjentakelse av mobbing i skolen og enn nasjonalt. Når det gjelder elever i 10. trinn, så er det ikke mulig å analysere da resultatet ikke er tilgjenegelig. Side 15 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

25 2.3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Side 16 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

26 Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevene på 5.trinn skal opp på nasjonalt nivå. Side 17 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

27 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

28 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

29 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene i nasjonale prøver lesing i 5. trinn er bra i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. Skolene i Tana kommune må fortsette å arbeide med å fokusere på lesing som grunnleggende ferdighet. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Tidlig innsats for elever som ikke oppnår målene i grunnleggende ferdighet i lesing. Det må settes spesielt inn tiltak for elever som har dårlige resultater i kartellingsprøve i lesing og andre tester i lesing. Resultatene i nasjonale prøver regning i 5. trinn er svært dårlige i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte flere elever fra mestingsnivå 1 til nivå 2/3. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i regning for elever i trinn. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Det må settes inn tiltak for elever som har dårlige resultater i for eksempel kartellingsprøve i regning. Tana skoler må vurderer strategiske implementerte rutiner/tiltak for å forbedre resultater i regning. Side 20 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

30 Tana kommune er med i ungdomstrinn i utvikling med satsingen regning i alle fag (grunnleggende ferdig). I Tana har vi også barnetrinnet med på denne satsingen. 2 av fem skoler har gjennomført prosjektet. 3 skoler starter opp våren Skolene i Tana kommune må være bevisst at nasjonaleprøver i regning gjelder alle fag, ikke bare matematikk faget. Tana kommune håper på å se resultater av denne satsingen tidligst fra høsten Tana kommune har også satset på å videreutdanne lærerer i regning og matematikk. Der tre lærere som har tatt matematikk videreutdanning skoleår 2013/2014, skoleåret 14/15 avslutter 3 lærere med videreutdanning i matematikk. 2 lærere starter opp høsten 2015 med matematikk videreutdanning. Resultatene i nasjonale prøver engelsk i 5. trinn er dårlige i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte flere elever fra mestingsnivå 1 til nivå 2/3. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i engelsk for elever i trinn. Et nøkkelord er tidlig innsats og implementert tiltak/rutiner i engelsk Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at Side 21 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

31 nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevene skal minimum ligge på nasjonalt nivå eller høyere i nasjonale prøver ungdomstrinn. Side 22 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

32 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

33 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

34 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 25 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

35 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene i nasjonale prøver lesing i 8. trinn er tilfredstillende i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte elevene som er på lavere mestringsnivå en til høyerer nivå. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i lesing for elever i trinn. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Tidlig innsats for elever som ikke oppnår målene i grunnleggende ferdighet i lesing. Tana skoler må vurderer å utarbeide felles impementerte strategiske rutiner i lesing. Side 26 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

36 Resultatene i nasjonale prøver regning i 8. trinn er dårlige i forhold til nasjonalt. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte flere elever fra lavere mestingsnivå til høyerer nivå. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i regning for elever i trinn. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Det må settes inn tiltak for elever som har dårlige resultater i for eksempel kartellingsprøve i regning, andre tester/ prøver i regning. Tana skoler må vurderer strategiske implementerte rutiner/tiltak for grunnleggende ferdighet i regning. Tana kommune er med i ungdomstrinn i utvikling med satsingen regning i alle fag. 2 av fem skoler har gjennomført prosjektet. 3 skoler starter opp våren Skolene i Tana kommune må være bevisst at nasjonaleprøver i regning gjelder alle fag, ikke bare matematikk faget. Tana kommune håper på å se resultater av denne satsingen tidligst fra høsten Resultatene i nasjonale prøver engelsk i 8. trinn er tilfredsstillende i forhold til nasjonalt. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte flere elever til høyerer mestingsnivå. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i engelsk for elever i trinn. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Tana skoler må vurderer strategiske implementerte rutiner/tiltak i engelsk Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Elevenes standpunktkarakterer og karakterer i eksamen skal ligge på nasjonalt nivå eller høyere. Side 27 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

37 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Standpunktkarakterene i fagene norsk, matematikk og engelsk i Tana er er på nivå med nasjonalt nivå, mens eksamenskarakterer i de fagene i Tana er endel lavere enn nasjonalt. I og med at det er stort sprik, så må dette undersøkes nærmere. En sak er å se på vurderingenrutinene for standpunktkarakter kontra vurdering av eksamens karakterene. Side 28 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

38 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Grunnskolepoeng skal ligge på nasjonalt nivå eller høyere. Side 29 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

39 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Grunnskolepoeng i Tana er generelt bedre enn nasjonalt. I og med at eksamenskarakterene er mye dårligere enn nasjonalt, så må vi gjennomgå karakter vurderingen i Tana kommune Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i Side 30 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

40 arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Målet for Tana kommune er at alle elever skal begynne i videregående skole samme år som de avslutter grunnskole. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2014 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Kommunegruppe 06 Finnmark Nasjonalt fylke Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 91,2 97,5 98,0 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, , Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Det er viktig i dagens samfunn at elever tar utdannelse etter grunnskole. Studierådgivere i grunnskolen gjør en viktig arbeid med å veilede elever i grunnskolen til utdanningsløp som passer hver enkel elev. Skolene må fortsette med det viktige arbeidet og fokuserer at elever skal velge utdanningsløp etter interesse. 3. System for oppfølging (internkontroll) Kommunen som skoleeier skal til enhver tid ha oversikt over virksomheten i sine skoler, drive systematisk oppfølgingsarbeid og bidra gjennom kompetent ledelse aktivt til å utvikle skolene i takt med samfunnets behov og endrede krav. Dette kommer til uttrykk i Opplæringslovens Skoleeier er gjennom Opplæringslovens pålagt å sikre at kravene i opplæringsloven blir fulgt. Side 31 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

41 pålagt å ha et forsvarlig system for vurdering av om opplæringsloven blir fulgt. pålagt å følge opp vurderingene og utvikle kvaliteten på opplæringen. Med bakgrunn i dette er det etablert rutine for oppfølging av skolene. Rektorer og kommunalsjef for oppvekst har måndelig møter. På møtene skal rektorene møte administrativt skoleeiernivå for en gjennomgang av de tiltak skolene har satt i verk gjennom egen strategisk plan (handlingsplan). For Tana skolene er det vedtatt en handlingsplan for skoler i Tana for med tre utviklingsområder; Læringsmiljø og lærings-kultur, regning i alle fag og vurdering for læring og lokalt lære-planarbeid. Hver skole utarbeider egen handlingsplan med tiltak tilpasset skolen for på grunnlag av politisk vedtatt handlingsplan for skoler i Tana for Handlingsplan (strategiplan) for skoler i Tana Skolene må gjøre rede for om- og hvordan tiltakene har virket, om valgte tiltak er riktig eller om det er nødvendig å gjøre endringer eller justeringer. Dette skal sikre at skolene er bevisst eget ståsted og arbeider målrettet mot de utviklingsområdene som peker seg ut som viktigst. Administartiv skoleeier rapporterer politisk skoleeier om arbeidet med de tiltak skolene har satt i verk gjennom egen strategisk plan. Erfaring og kunnskap som hentes ut gjennom administrativ skoleeieres oppfølging av den enkelte skole skal gjenspeiles i årlig tilstandsrapport til kommunestyret. Hvordan skolene arbeider mot målsettingene slik de er formulert handlingsplan, skal komme fram i tilstandsrapporten. Slik får skoleeier kunnskap om skolen og mulighet til å gjøre endringer i det langsiktige perspektivet slik det er formulert i nevnte plan. Dialog gjennom hele skoleorganisasjonen er viktig for å utvikle skolen - dialog mellom politisk og administrativ skoleeier, mellom administrativ skoleeier og skolelederne og mellom skoleleder og klasseleder. Side 32 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april

42 4. Konklusjon Tilstandsrapporten viser at det er utfordringer i Tana skolen på flere av de områdene som det rapporteres på. På grunnlag av resultatene fra elevundersøkelsen, nasjonaleprøver, grunnskolepoen og eksamenskarakterer utarbeides det tre årig handlingsplan for skoler i Tana ( ) på grunnlag av vedtatt handlingsplan for skoler i Tana Handlingsplanen skal gjelde for årene For de tre kommende årene fokuseres på tre utviklingsområder. De tre utviklingsområdene er: 1. Læringsmiljø og læringskultur 2. Regning i alle fag 3. Vurdering for læring og lokalt lærerplanarbeid I handlingsplanen beskrives resultatmål, prioriterte tiltak, når utføres hva, ansvarlig for tiltakene og dokumentasjon av enringene. Hver enkel skole utarbeider beskrivende utviklingsplan for følgende tre år ( ) med ovenfor nevnte utviklingsområder. Skolenes utviklingsplan framlegges som referatsak til Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur. Utgangspunket er følgende handlingsplan for skoler i Tana som ble vedtatt i kommunestyret : Handlingsplan for skoler i Tana Utviklingsom Prioriterte tiltak Når Resultatmål råder Lærings miljø og læringskultur Høyere grad av trivsel (forbedring fra tidligere skoleår) Høyere grad av motivasjon (forbedring fra tidligere skoleår) Elevene opplever undervisning en som meningsfull Gode relasjoner mellom lærere og Trivselsledere, aktiviteter i friminutt Hele året Positivt miljø inne; f.eks: felles juleverksted på tvers av trinn Positive tiltak hjem-skole, fritid, Hele året foreldrestyrt aktivitet (idrett, hobby) Valgfag på tvers i kommunen Hele året Regionalt nettverk Ansvarlig Kommunalsjef Skoleleder Lærere Lærere FAU Skoleledere Lærere Kommunalsjef, Skoleleder Skoleleder Dokumentasjon av endring Elevundersøkelsen (Utvide valg av spørsmål) Egne undersøkelser på skolene i Tana: vennskap, relasjon til lærere, samarbeidskultur, relevant/meningsfull, praktisk og variert skole Ståstedsundersøkelsen Side 33 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april 2016 Ledere og lærere får etterutdanning i relasjonskompe- -42-

43 Regning i alle fag elever og mellom elever. Elevene har venner på skolen. Elevene har noen å samarbeide med Bedre læringsresultater i regning og matematikk (forbedring fra tidligere skoleår) Vurdering for av moti- Høyere grad læring vasjon for læring og lokalt (forbedring læreplan fra tidligere -arbeid skoleår) tanse og relasjonsledelse. Planleggings dag for lærere Elevene opplever at de samarbeider Hele året godt med oppgaver i alle fag Oppgaver i regning innenfor de ulike fag, på fagenes premisser Tverrfaglige opplegg knyttet til regning Uteskole og turer med vekt på faglig og sosial læring utenfor klasserommet. Flere lærere tar videreutdanning i matematikk Arbeid med vurdering for læring i utviklingstiden blant lærere. Sensoropplæring: Bedre faglige motiverer for at resultater lærerne skal ønske å være sensorer Fellestid på skolene Felles planlegging av timer på ulike arenaer. Fellestid på skolene, felles planlegging av undervisning gjennom vurdering i fag og lokalt Lærere Skoleleder Lærere Skoleledere Lærere Nasjonale prøver i regning Eksamenskarakterer i matematikk Elevundersøkelsen (Utvide m/spørsmål om vurdering, motivasjon og læringskultur) Nasjonale prøver Eksamensresultater Det er utarbeidet rutine for oppfølging og tilbakemelding til administartiv- og politisk skoleeier fra hver enkel skole. Fram til 2019 bindes vesentlig kapasitet på skolene til arbeid med innenfor de tre utviklingsområdene ut i fra tilstansrapporten. Side 34 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune april 2016 læreplanarbeid -43-

44 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2015/973-0 Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/ Kommunestyret 16/ Videre bruk av Seida skole Saksprotokoll saksnr. 34/2016 i Formannskapet Behandling Einar Johansen (AP) ba om en avklaring omkring rådmannens habilitet. I følge saksframlegg er det eiendomsselskapet som skal bruke bygget. Det må av den grunn avklares om rådmannens habilitet, da han er bror til daglig leder av eiendomsselskapet. Det vises til forvaltningsloven 6, første ledd, bokstav b, eventuelt andre ledd, «andre særegne forhold» som grunnlag for vurderingen. Formannskapet avklarte at rådmannen var habil i saken. Einar Johansen (SP) fremmet følgende forslag: 1. Bruk av administrasjonsfløyen ved Seida skole til å bebo tilflyttere (flyktninger med bo- og oppholdstillatelse) bør vurderes likestilt med en etablering av asylmottak i en skolebygning. Den del av bygningen må derfor vurderes ift. krav om bruksendring, se rundskriv H-4/15 fra kommunaldept. 2. Formannskapet ønsker også en vurdering av å leie/salg av de arealer som er foreslått lagt i møllpose, til andre interessenter enn eiendomsselskapet dersom kommunen selv ikke har behov for disse arealer. Rådmannens forslag: Tana kommune vedtar å ikke å åpne for bruksendring av Seida skole til asylmottak. Tana kommune vedtar følgende disponering av bygningsmassen på Seida skole: Fløy A - Anekset, brukes til voksenopplæringen og tilflyttertjenesten Fløy B - Basseng-, gymsal- sløydbygg og klasserom, gymsal og basseng med garderober stenges og legges i «møllpose». Sløydsal gjøres tilgjengelig som lager for bygg-, anlegg- og it- -44-

45 avdelingen. Del av klasseromsdel gjøres tilgjengelig for kontor HTV for de store fagorganisasjonene, og resterende kan seinere brukes til undervisningsformål om det melder seg behov. Fløy C - Midtfløyen, legges i sin helhet «møllpose». Fløy D - Peisestue/Kjøkken, legges i sin helhet «møllpose». Fløy E Kontorfløy, seksjoneres ut fysisk /bruksendres til boligformål for TKE. Det bevilges i 2016 kr til investering og tilpassing av annekset og «møllposetilpassing» av fløy B,C og D. Investeringen finansieres gjennom opptak av lån med inntil 30 års løpetid. Lånet kan inngå i et låneopptak med flere lånebeløp. For kommende budsjettår innarbeides det ca til bygningsdrift innenfor ansvar 7026 Seida skole og til transportløsning. Flytting av voksenopplæringen og tilflyttertjenesten vil skje tidligst januar 2017 og driftskostnadene innarbeides i budsjettet for Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende forslag: Saken oversendes kommunestyret uten realitetsbehandling. Votering Forslag fra ordfører: Enstemmig vedtatt. Vedtak Saken oversendes kommunestyret uten realitetsbehandling. Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune vedtar å ikke å åpne for bruksendring av Seida skole til asylmottak. Tana kommune vedtar følgende disponering av bygningsmassen på Seida skole: Fløy A - Anekset, brukes til voksenopplæringen og tilflyttertjenesten Fløy B - Basseng-, gymsal- sløydbygg og klasserom, gymsal og basseng med garderober stenges og legges i «møllpose». Sløydsal gjøres tilgjengelig som lager for bygg-, anlegg- og itavdelingen. Del av klasseromsdel gjøres tilgjengelig for kontor HTV for de store fagorganisasjonene, og resterende kan seinere brukes til undervisningsformål om det melder seg behov. Fløy C - Midtfløyen, legges i sin helhet «møllpose». Fløy D - Peisestue/Kjøkken, legges i sin helhet «møllpose». Fløy E Kontorfløy, seksjoneres ut fysisk /bruksendres til boligformål for TKE. Det bevilges i 2016 kr til investering og tilpassing av annekset og «møllposetilpassing» av fløy B,C og D. Investeringen finansieres gjennom opptak av lån med inntil 30 års løpetid. Lånet kan inngå i et låneopptak med flere lånebeløp. -45-

46 For kommende budsjettår innarbeides det ca til bygningsdrift innenfor ansvar 7026 Seida skole og til transportløsning. Flytting av voksenopplæringen og tilflyttertjenesten vil skje tidligst januar 2017 og driftskostnadene innarbeides i budsjettet for Saksopplysninger Formannskapet kom i sitt møte med ei bestilling å se på en videre bruk av Seida skole. Det ble formidlet ønske å se på brukt til kommunalt eller privat asylmottak, boligformål for tilflyttere og andre, undervisningslokaler for voksenopplæringen/tilflyttertjenesten. 1. Bruk av Seida skole til kommunalt eller privat asylmottak Erfaringer fra andre kommuner viser at asylmottak er kostnads- og ressurskrevende tiltak for kommunen. Størrelsen på mottak må være minst 150 plasser før det lønner seg å drive med mottak. Mottak i kommunen krever økte ressurser innen barnevern, helsetjeneste (sykepleie, helsesøstre og leger), skole- og barnehagesektor, tolkebehov innen begge sektorer. Tana kommune har ikke overkapasitet over helsepersonell. Det er utfordrende å rekruttere tilstrekkelig med fagfolk; barnevern ansatte, sykepleiere og leger. En av dagens to helsesøster er uten fagbrev. Hjemmetjenester har hatt to vakante sykepleierstillinger ca 2 år. Rekruttering i barnevernstillinger har vært meget utfordrende i senere år. Flere stillinger er besatt med kontrakter med ufaglærte ansatte. Innen pleieog omsorg er det generell mangel på vikarer og ansatte i helge stillinger. Voksenopplæring i Tana kommune har ingen overkapasitet. Dette gjelder både lokaler og lærerressurser. Mottak i kommunen medfører utfordringer i ft beredskap og sikkerhet: bla. utfordringer ift brannsikkerhet, hygiene- / smitteproblem, økt vold og kriminalitet. Disse utfordringer begrunnes med mange, vanligvis unge menn, som bor tett i mottakene. Andre kommuner har erfart at det er store utfordringer i samarbeid med private aktører, kommunikasjon mellom kommunen og private aktører er totalt fraværende. Kommuner får lite eller ingen informasjon om asyler, kun «bestilling» om skole og helsetjenester. 2. Bruk av Seida skole til boligformål og undervisningslokaler for voksenopplæringen/tilflyttertjenesten. En ombygging av Seida skole til andre formål vil være utfordrende, bygningsmassen er stor og kostnadskrevende. Det vil være formålstjenlig at dette skjer trinnvis, og gjennom å seksjonere dagens bygningsmasse. Ombygging til boligformål små boenheter for tilflyttere og andre, samt undervisningslokale vil være et todelt ansvar der TKE har ansvar for boligutvikling og Tana kommune har ansvar for tilpassing/ombygging til undervisningslokaler for voksenopplæringen. Av hensyn til å ikke båndlegge unødvendig store bygningsarealer, kostnader og framdrift vil det være behov for å seksjonere/oppdele bygningsmassen noe. -46-

47 I denne saken ser vi for oss å bruke Fløy E Kontorfløy til boligformål og fløy A Annekset til voksenopplæring/tilflyttertjenesten. a. Fløy A Annekset undervisningslokale til voksenopplæringen/tilflyttertjenesten og base for tilflyttertjenesten. Dette lokalet er i best stand og vil dekke de behovene for undervisningslokaler til voksenopplæringen/tilflyttertjenesten. Bygget er tilpasset for personer med forflytningsutfordringer, slik at det ikke vil være nødvendig med tilpassinger for dette formål. Det vil være behov for noen bygningsmessige endringer/tilpassinger i fht kontor/arbeidsrom og spiseromarealer for ansatte. Dette er tilpassinger som i hovedsak vil kunne utføres i egen regi. Bygget er tilknyttet rådhuset via fiber, slik at det er lagt opp teknisk til også å kunne bruke opplæring via lyd/bilde. Ved å flytte voksenopplæringen og tilflyttertjenesten til Seida vil arealer på Kunnskapens hus bli frigjort og vi vil kunne møte de etterspurte behovene til LOSA. V ed å flytte Losa fra Tanatorget til vil dette leieforholdet avvikles og gi en innsparing på ca pr. år. Losa har signalisert om behov for større lokaler enn dagens. Kunnskapens hus er i dag maksimalt utnyttet. Når det kommer flere tilflyttere og tilrettelegging for bedre og større lokaler til Losa vil det tvinge seg fram en utbygging av Kunnskapens hus. Dette vil vi ikke behøve ved å ta i bruk Fløy A- Annekset, samt at det ligger en reserve i de klasserom og grupperom som er oppusset i Fløy B. Dette vil kunne forutsette at man etablerer en ny løsning for oppvarming. -47-

48 Hvis det oppstår behov for fysisk seksjonering (fysisk fradeling) kan det være behov for å etablere egen strøm/varmetilgang, samt vann og avløpstilknytning, men i første omgang vi vi bruke den eksisterende varmekilde og vann/avløpstilknytning. På denne måten holdes kostandene nede til vi får avklare bruken av /framtiden til fløy B, C og D. Det vil også være behov for å flytte fiberkabelen fra fløy E -kontorfløy til Fløy A annekset Vi vil kunne få en utfordring i å organisere transport til og fra Seida avhengig av hvordan vi klarer å løse dette gjennom ordinær bruk av «skolebussen». Det er foretatt befaring og gjennomført informasjonsmøte med ansatte i voksenopplæringen og tilflyttertjenesten, og responsen var meget positiv. Lokalenes standard, fleksibilitet og størrelse var de meget fornøyd med. De så på transport mellom Tana bru og Seida som den største utfordringen. Kostnader: Her vil det i utgangspunktet ikke ligge vesentlige kostnader for å ta Fløy A Annekset i bruk til voksenopplæringen. Dette forutsetter at vi kan benytte eksisterende løsninger for varme, vann og avløp. Når det gjelder kostnader for transport av tilflyttere Seida/Tana bru er dette noe usikkert, med bakgrunn i antall avganger og størrelsen på kjøretøyet. Ut i fra de opplysningene vi har fått ville en rute mellom Tanabru /Austertana kostet ca. 1 1,5 mill. pr. år. Ut i fra dette kan vi anta at en transportrute mellom Seida og Tana bru vil kunne ligge på pr. år. b. Fløy B - Gymsal/basseng, sløydbygg og klaserom stenges/ikke i bruk Dette arealet lukkes/sikres og skal ikke være i drift. Bassenget tømmes og rommene frostsikres/vinduer tildekkes. Radiatorer tømmes og demonteres. Bygget inneholder noen klasserom som er i god stand, som kan om nødvendig brukes til f.eks undervisning/kontorer/arbeidsrom. I disse arealene kan det også etableres kontorlokaler til HTV for de store fagforeningene, Fagforbundet og HTV undervisningsforbundet, som vi er forpliktet til ihht hovedavtalen. Det vil t også være mulig å bruke disse arealene til arbeidsrom/møterom/kontor for tilflyttertjenesten og voksenopplæringen Klasserommene/grupperommene beholder dagens løsning for varme, vann og avløp. Nåværende sløydrom, hvor det også er adgang via en port, benyttes som lager for utstyr og materiell. c. Fløy C Midtfløyen stenges/ikke i bruk Midtfløyen består i dag av klasserom, grupperom og skolekjøkken. Dette er den eldste og mest slitte delen av skolen. Dette arealet lukkes/sikres og skal ikke være i drift. Denne delen av bygget frostsikres/vinduer sikres. Radiatorer tømmes og demonteres. Det settes opp panelovner for å sikre varme for å hindre frostskader. d. Fløy D - Peisestue/Kjøkken stenges/ikke i bruk Denne delen er også nedslitt, kjøkkenet er utdatert og det er ikke tillatelse til å tilberede mat der. Vinduene er store og slipper ut mye energi.. Dette arealet lukkes/sikres og skal ikke være i drift. Denne delen av bygget frostsikres/vinduer sikres. -48-

49 Radiatorer tømmes og demonteres. Det settes opp panelovner for å sikre varme for å hindre frostskader. e. Fløy E - Kontorfløy/gamle internatdelen boliger til tilflyttere Denne delen av bygget er delvis renovert og har bl.a ventilasjon. Denne delen seksjoneres fysisk ut og bruksendres til boligformål. Det er mulig å etablere familieleiligheter og hybler/hybelleiligheter til tilflyttere. Kostander knyttet til dette prosjektet dekkes over TKE. TKE disponerer hele fløy E, men eltavle og fyrrom i kjelleren disponerer Tana kommune. Ved å ta i bruk Fløy E til boliger til tilflyttere vil vi møte bosetningsutfordringene vi har i forhold til nye kontingenter. Kostnadsnivået vil ligge lavere enn å bygge nye ved Tana bru. Disse boligene vil kunne tilpasses de typer tilflyttere vi er vi blir / er blitt tildelt unge menn. Dette åpner også for at vi kan omrokere litt på bruken av boligene til tilflytterne gjennom å motivere noen av dagens tilflyttere til å flytte til Seida, bl.a gjennom å tilby helt eller delvis dekning av førerkort. Tilflyttere som bosettes i Seida vil ha en ekstra motivasjon til å ta førerkort og dermed bli mer mobil og fleksibel ifht bosetting og arbeid etter introduksjonsperioden på 1-2 år. Slik det er i dag hvor alt er samlet ved Tana bru, ser vi at de i dag ikke har gode grunner til å flytte fra nye boliger i Tana bru og dermed færre muligheter til arbeid og bolig etter introduksjonsperioden. Dette er tydeliggjort bl.a gjennom liten interesse etter å ta førerkort. Kostnader: Kostnadene til dette boligprosjektet dekkes via TKE Kostnadene til boligprosjektet er noe usikkert pr. nå. Vi håper at kostnadene vil ende på 8 mill eks mva på bygging av 10 enheter, men det er litt tvil om dette vil bli de endelige tallene. På Flerbrukssenteret ved ombygging (areal 350 m2 BTA, pris 6,5 mill) kan det tenkes at prosjektet koster 800 m2 x gir 15 mill. Ekstern finansiering er veldig usikker, for vi vil aldri klare Husbankens krav som nå foreligger her nevnes: UU, TEK10++, andre krav. Men, selvfølgelig vil vi henvende oss til Husbanken allikevel. Hvis FSK vil at det skal bygges boenheter i Fløy E på Seida skole vil det bli laget en sak for styret i TKE for behandling av denne saken. Vedtaket i TKE vil kunne utløse behov for budsjettregulering på dette om vi skal nå bygging til høsten. f. Leilighetsbygg (tidl. Seida barnehage) Dette bygget er i sin helhet utleid til Tana arbeidsservice og ved ledighet disponeres av TKE. Her vil det i utgangspunktet ikke være behov for ytterligere investeringer, men dette vil TKE utrede nærmere. 3. Økonomiske rammer til videre bruk av bygningsmassen. Det er ikke avsatt midler til videre bruk av bygningsmassen, slik at det vil kunne være nødvendig med både økonomiske ressurser til seksjonering, sikring av ubenyttet bygningsmasse, samt driftsressurser i fht. bl.a energi, vaktmesterressurs, renhold og vedlikehold. -49-

50 4. Energiforbruk: Energiforbruket på Seida skole har siden 2005 ligget på et gjennomsnitt kwh pr. år. For 2015 var forbruket på strøm på kwh. Dette utgjør om lag kr eks mva. I tillegg har det vært behov for fyringsolje for om lag Fyringsoljen har vært for å ta «toppen» i kuldeperioder. Bassenget har stått for det vesentlige av forbruket for «Fyrhuset», og en konservativ beregning av effekten ved stenging av bassenget og reduksjon av innetemperaturen på de lokalene som ikke skal være i bruk til «lunk/frostsikring» vil redusere energikostnadene med 60%. Slik at energikostnadene vil ligge på inntil årlig. 5. Kostnader knyttet til «møllpose» - i ubenyttet areal reduseres romtemperaturen Kostnaden for å holde Seida skole i «Møllpose» er noe usikkert. Dette på bakgrunn av det har ikke vært tilstrekkelig med tid for å beskrive og gjennomgå de forskjellige tekniske løsninger på bygningsmassen. Det foreligger flere usikkerhetsområder som f.eks kapasiteten på det elektriske anlegget, kvaliteten på røranlegget, konsekvensen på rørene etter at de er tømt (om det er mulig), omfang av utskifting av vinduer som følge av ødeleggelser og ikke minst kostnader knyttet til disse områdene. Vi vurderer flere måter på hvordan innetemperaturen i de ubenyttede arealene skal holdes forsvarlig lav. Den rimeligste er å skru ned «temperaturen» så langt ned som mulig på de eksisterende radiatorer, men dette er noe som krever et visst tilsyn. Det er en forutsetning av vi kun benytter oss av elkolben som varmekilde. Oljefyren stenges helt av. Vi velger å demontere radiatorene i de ubenyttede arealene og montere panelovner for å sikre tilstrekkelig varme slik at arealene ikke skades av frost. Dette er kostnadsberegnet til eks mva. Vinduer kan sikres ved bruk av finerplater, slik at vi unngår skader/hærverk. Dette vil imidlertid avvente med ut i fra et estetisk syn. De ubenyttete arealene vil framstå lite pene om vi kler igjen alle vindusflater. 6. Økonomiske rammer til vaktmestertjeneste, vedlikehold, tilsyn og renhold Det vil være nødvendig med vaktmesterressurs lokalene til voksenopplæringen Fløy A og til boenhetene - Fløy E. I tillegg er det nødvendig med tilsyn på de områdene som ikke er i bruk slik at den ubrukte bygningsmassen ikke utsettes for hærverk og at skader på sikringsarbeidet utbedres umiddelbart. Det må ansettes renholder for vask av arealene i Fløy A voksenopplæring. Ressurser til normal vedlikehold av Fløy A voksenopplæringa vil det også være behov for. Kostnader: g. Driftskostnader Kostnadsområde 7026 Seida skole Års Kostnad Kostnad 2016 Renholder Annekset 40%, tilbygg 6,67% og Klasserom/grupperom 1&2 et i fløy B Totalt 73,67% Vaktmester 20% Oppvarming

51 Kommunale avgifter Forsikring Materiell til vedlikehold Transport Sum For 2017 Kostnadsområde 7026 Seida skole Kostnad Renholder Annekset 40%, tilbygg 6,67% og Klasserom/grupperom 1&2 et i fløy B Totalt 73,67% Vaktmester 20% Oppvarming Kommunale avgifter Forsikring Materiell til vedlikehold Transport 5000 Sum Investeringsbehov: Investeringsbehovet er noe usikkert. Dette er avhengig av hvor mye vi må gjøre med eksisterende teknisk anlegg for å kunne ha det i «møllpose» - herunder elektrisk anlegg, rør og om det må ombygginger for å bruke Fløy A- anekset. Kostnadsområde Seida skole 7026 Kostnad Panleovner Flytting av fiber Materiell for å lukke/sperre radiatorer, toalett, dusj Tjenestekjøp for el- og rørleggertjenester Materiell for adgangsbegrensning av «møllposeområder» Tilpassing av anekset til arbeidsrom/kontor/ teamrom til møteromvoksenopplæring/tilflyttertjenesten Sum Vurdering Det er ikke å anbefale at det opprettes asylmottak i kommunen, og ut i fra dette i foreta ei bruksendring av hele bygningsmassen på Seida skole til mottak. Kommunen har utfordringer i forhold til ressurser på helsesektor. Rekruttering av fagfolk er utfordrende og det er mangel på fagkompetanse i kommunen fra før, dette spesielt innenfor fagfeltene i barnevern, leger og sykepleier. Alle 3 fagområder er nedbemannet for tiden. I tillegg er det generell mangel på vikarer og ansatte i helge stillinger. Før man oppretter mottak, må kommunen ha tilgang til (overkapasitet) sykepleiere, helsesøstre, barnevern og legetjenester. -51-

52 Det er risiko for økt vold og kriminalitet som følge av mottak (erfaringer fra andre kommuner i Norge, samt fra Finland og Sverige). Det virker at det er spesielt unge jenter som er utsatt for vold. I enkelte kommuner opplever de faste bosatte flyktninger høyere grad av frykt og stygge kommentarer mot dem etter mottaket kom til kommunen dere er bosatt. Asylsituasjon i Sør-Europa er ustabil for tiden. Det er varslet enda større flyktning strøm til Norge og andre lender i Nord- Europa i våren 2016 enn i Det er usikkert hva som skjer med flyktnings strøm og innvandring via Storskog. Det er stor risiko for at lokale politiressurser plasseres til Storskog, noe som rammet politikapasitet i Tana også i Hvis kommunen likevel oppretter et mottak, må det vurderes om det skal drives kommunalt eller privat. Kommunalt mottak er lettere å avvikle hvis det ikke lykkes. Kommunen har bedre kontroll i forhold til skole- og helsetjenester. Inntekter (tilskuddet) kommer til kommunen, ikke til eksterne aktører. Det vil være større press å ansette flere folk i kommunalt drevet mottak enn i privat drevet, og dermed kan mottak fort bli veldig dyrt å drifte. Hvis det opprettes mottak i Tana kommune, må i hvert fall følgende fagfelter styrkes: Helsesøstre, sykepleiere (flyktningesykepleier som demper press mot legevakt), barnevern, legetjeneste og tilbud for dem som har psykiatriske lidelser. På skolesektor må man styrke voksenopplæring, grunnskole og barnehage. Det er fullt mulig å bruke de delene av arealene på Seida skole som er av god standard til kommunale tjenester som voksenopplæring, tilflyttertjenesten og kontor for hovedtillitsvalgte for. Vi har hatt en tett dialog med TKE om å bygge om fløy E- kontorfløya til boenheter for tilflyttere, noe som er fullt realiserbart. -52-

53 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: P70 Arkivsaksnr: 2016/793-0 Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Havneutvalget 5/ Formannskapet 35/ Kommunestyret 17/ Ferdigstilling av arbeider ved servicebygg og flytebrygge i Torhop Saksprotokoll saksnr. 35/2016 i Formannskapet Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet havneutvalgets forslag til vedtak som formannskapets innstilling: Det bevilges kr til arbeider i Torhop havn. Bevilgningen finansieres gjennom låneopptak med en løpetid på 15 år. Det inngår avtale om brukerbetaling for loft. Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende forslag: I forbindelse med at Tana kommune er i gang med revidering av reguleringsplan for Torhop havn og kommunens satsing på fiskerirelatert aktivitet i området er det flere behov relatert til areal som må løses i området. Formannskapet er kjent med at mobildekningen er svært dårlig eller ikke eksisterende på indre del av Tanafjorden og fra Tarmfjorden til Torhop. Kommunestyret har bevilget midler for å forbedre mobildekningen i Tana og ved Torhop på grunn av blant annet fiskeriaktiviteten. NetCom/Telia har inngått avtale med kommunen om utbygging og er i praksis klar til å sette opp nytt senderpunkt som vil øke sikkerheten for fiskere og fritidsflåten i indre del av Tanafjorden. Rådmannen bes legge til rette for at nytt senderpunkt kan settes opp snarest mulig og får fullmakt til å sette i gang nødvendige ekspropriasjonsprosesser for å sikre nødvendig areal til nytt senderpunkt hvis dette skulle være nødvendig. -53-

54 For å legge til rette for en videreutvikling innen fiskeri rundt kommunens beste havn, er det også nødvendig å sikre nødvendige sjønære arealer. Dette til for eksempel fiskehjel og annen infrastruktur relatert hovedsakelig til fiskeri. Rådmannen får fullmakt til å sette i gang nødvendig ekspropriasjonsprosesser for å sikre nødvendige arealer til slike formål. Dette skal gjøres i samarbeid med havneutvalget. Forslaget fra AP vedtas i formannskapet og skal ikke behandles i kommunestyret. Votering Forslag fra ordfører: Enstemmig vedtatt. Forslag fra AP: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Det bevilges kr til arbeider i Torhop havn. Bevilgningen finansieres gjennom låneopptak med en løpetid på 15 år. Det inngår avtale om brukerbetaling for loft. I forbindelse med at Tana kommune er i gang med revidering av reguleringsplan for Torhop havn og kommunens satsing på fiskerirelatert aktivitet i området er det flere behov relatert til areal som må løses i området. Formannskapet er kjent med at mobildekningen er svært dårlig eller ikke eksisterende på indre del av Tanafjorden og fra Tarmfjorden til Torhop. Kommunestyret har bevilget midler for å forbedre mobildekningen i Tana og ved Torhop på grunn av blant annet fiskeriaktiviteten. NetCom/Telia har inngått avtale med kommunen om utbygging og er i praksis klar til å sette opp nytt senderpunkt som vil øke sikkerheten for fiskere og fritidsflåten i indre del av Tanafjorden. Rådmannen bes legge til rette for at nytt senderpunkt kan settes opp snarest mulig og får fullmakt til å sette i gang nødvendige ekspropriasjonsprosesser for å sikre nødvendig areal til nytt senderpunkt hvis dette skulle være nødvendig. For å legge til rette for en videreutvikling innen fiskeri rundt kommunens beste havn, er det også nødvendig å sikre nødvendige sjønære arealer. Dette til for eksempel fiskehjel og annen infrastruktur relatert hovedsakelig til fiskeri. Rådmannen får fullmakt til å sette i gang nødvendig ekspropriasjonsprosesser for å sikre nødvendige arealer til slike formål. Dette skal gjøres i samarbeid med havneutvalget. Forslaget fra AP vedtas i formannskapet og skal ikke behandles i kommunestyret. -54-

55 Saksprotokoll saksnr. 5/2016 i Havneutvalget Behandling Leder Einar Johansen (SP) fremmet følgende forslag: Det bevilges kr til arbeider i Torhop havn. Bevilgningen finansieres gjennom låneopptak med en løpetid på 15 år. Det inngår avtale om brukerbetaling for loft. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Det bevilges kr til arbeider i Torhop havn. Bevilgningen finansieres gjennom låneopptak med en løpetid på 15 år. Det inngår avtale om brukerbetaling for loft. Rådmannens forslag til vedtak Det bevilges kr til arbeider i Torhop havn. Bevilgningen finansieres gjennom låneopptak med en løpetid på 15 år. Det inngår avtale om brukerbetaling for loft. Saksopplysninger Det er ikke utarbeidet vedlikeholdsplan for de kommunale flytebryggene i Torhop og Sjursjok, samt kaia Torhop. Det er kjent at flytebryggen i Torhop er full og at det er nødvendig å utvide den. Leder for havneutvalget har kommet med innspill på hva som er det umiddelbare behovet i Torhop. Blant ønskene er å ta i bruk kaldloftet på servicebygget og redskapslageret. Det mangler fortsatt en del arbeid knyttet til servicebygget og kai-/flytebryggeanlegget i Torhop. De tiltak som er ønskelig å få gjennomført i 2016 er: a) Etablering av lager på kaldloft på servicebygget Det har vært forutsatt at det skulle etableres lager på kaldloftet. Brukerne/leietakerne skal stå for selve gulvleggingen, men kommunen dekker kostander til trappe, repo, dør og elektriske installasjoner. b) Rehabilitering av uisolert redskapslager Redkspaslageret er kommunens eget for utstyr i forbindelse med havnedrift. I tillegg er det ønskelig med grusing rundt servicebygget, redskapslager og parkeringsplassen c) Utvidelse/vedlikehold av flytebrygge -55-

56 Det er i dag en fisker på venteliste. KOSTNADSKALKYLE Dato: Utarb. av: Prosjekt: SERVICEANLEGG M.M. I TORHOP Odd R. Biti Post Tekst Mengde Enh. Enh.pris Sum Prosjektet omfatter følgende tiltak: 1.0 Oppføring av ståltrapp m/ repos til kaldloft, to-fløyet dør, dekke i kaldloft med takbelysning 1.1 Levering og montering av rettløpstrapp i stål inkl. søyler, fundamenter, repos m/ gitterrist, vanger,rekkv 1 RS To-flyet dør til kaldloft, kompl. m/ lås 1 RS Dekke i kaldloft inkl. oppforing, 22 mm vannfast finer 115 m Vindu i gavlvegg kaldloft 1 stk El installasjoner 1 RS Rehabilitering av uisolert redskapslager 2.1 Gravearb., sålefunamentering, ringmur, betongdekke 40 m Vindu 12x12 2 stk Ytterdør 1 stk Uisolert garasjeport, 2,4x2,1 1 stk Utvidelse av flytebrygge 3.1 Bryggeseksjon, 3x12 m 1 stk Fortøyningslodd 4 stk Utriggere 6 stk kv 40mm danline 4 stk Fortøyningskjetting 3/4" 100 m Sjakler 8 stk Diverse monteringsarbeider m.m. 1 RS Frakt Sum kostnader eks mva RESERVER OG MARGINER 0.1 Forventede tillegg 10 % FORVENTEDE PROSJEKTKOSTNADER EKS MVA Vurdering Det var tidligere satt av en ramme til havneutvikling som ikke er blitt fullt ut disponert. Disse midlene er dermed trukket inn. Det er ikke satt av midler i budsjettet til et slikt omfang av tiltak. Behovet for å få gjennomført tiltakene er tilstede og flytebryggen vil skal er infrastruktur som kan tiltrekke seg nye fiskere og skape økt aktivitet. De to andre tiltakene vil i utgangspunktet andelslaget ha nytte av og vi bør komme til enighet om en brukerbetaling

57 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/806-1 Saksbehandler: Anu Saari Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 33/ Kommunestyret 18/ Eldrerådet 14/ Rullering av overordnet beredskapsplan Saksprotokoll saksnr. 33/2016 i Formannskapet Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som formannskapets innstilling: Overordnet beredskapsplan vedtas som foreslått. Planen erstatter tidligere vedtatt plan om kriseledelse. Planen rulleres en gang i hver valgperiode. Informasjon i planen (opplysninger om medlemmer, telefonlister osv.) revideres årlig av administrasjon. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Overordnet beredskapsplan vedtas som foreslått. Planen erstatter tidligere vedtatt plan om kriseledelse. Planen rulleres en gang i hver valgperiode. Informasjon i planen (opplysninger om medlemmer, telefonlister osv.) revideres årlig av administrasjon. -57-

58 Rådmannens forslag til vedtak Overordnet beredskapsplan vedtas som foreslått. Planen erstatter tidligere vedtatt plan om kriseledelse. Planen rulleres en gang i hver valgperiode. Informasjon i planen ( opplysninger om medlemmer, telefonlister osv. ) revideres årlig av administrasjon. Saksopplysninger Forskrift om kommunal beredskapsplikt ( FOR ) stiller en del krav om minimumsinnholdet i beredskapsplanen: Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner. Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde: a. en plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles. b. En varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering, kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen. c. En ressursoversikt som skal inneholde om opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser. d. Evakueringsplaner og plan om befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. e. Plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte For å fylle vilkårene som Forskrift om kommunal beredskapsplikt stiller som minimumskrav til inneholde av overordnet beredskapsplan er det gjort følgende endringer i planen: - Kapittel 1 og 2 tatt med som nye kapitler i planen. - I kapittel 3, Kriseledelse, beskrives kriseledelsens organisering, ansvar, roller, oppgaver og fullmakter mer presisert og detaljert enn i gammel plan. Det er også tatt med punkt om nedtrapping av kriseledelsen. - I kapittel 4, Etablering av kriseledelsen, er beskrevet rutiner for interne og eksterne varsling, samt lokaler som kan benyttes for etablering av kriseledelsen. - Kapittel 5, Krisestaben, er tatt med i planen som ett nytt punkt og handler om sammensetning og etablering av krisestaben, som skal fungere som støtteapparat for kriseledelsen. - I kapittel 6, Evakueringsplan, er evakueringsplaner mer detaljert beskrevet i ny planen, og det er tatt med nye punkter i planen, her under underkapitler om kommunens kriseteam, omsorg for rammede og berørte og evakuerte- og pårørendesenter. - Navnet for planen er endret fra plan for kriseledelse til overordnet beredskapsplan. Dette begrunnes med at forskrifter om beredskapsarbeid opererer med navnet overordnet beredskapsplan. -58-

59 Vurdering Dagens plan fyller ikke krav ift forskrift om kommunal beredskapsplikt. Planen er revidert ift de kravene Forskrift om kommunalt beredskapsplikt stiller til planverk. Det er gjennomført en organisasjonsendring i kommunen Ny organisering er tatt hensyn i revidering av planen. Planen er ikke revidert i politisk nivå siden den er laget, det er kun tatt administrative oppdateringer i planen. I framtiden bør planen rulleres en gang i valgperiode. I rullering kan det gjøres endringer ift myndigheter og delegeringer. Administrasjon bør revidere / oppdatere informasjonen i planen årlig. Administrasjon har ikke anledning å endre myndigheter eller delegeringer i planen. Vedlegg 1 Overordnet beredskapsplan Tana kommune- revidert

60 Deanu gielda Tana kommune OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN K:/alle/samfunnssikkerhet og beredskap/generell/gjeldende plan/overordnet beredskapsplan Tana kommune Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side 1-60-

61 0 NØDTELEFONER 3 1 INNLEDENDE KOMMENTARER 3 2 MÅL OG PRINSIPPER Mål for kommunens beredskapsarbeid Hovedprinsipper for beredskapsarbeid 3 3 KRISELEDELSE Medlemmer i kriseledelsen Organisasjonskart kriseledelsen Prioritert mobilnett Myndighet og delegering Organisering av kriseledelsen Oppgaver til kriseledelsen Roller og oppgaver Nedtrapping av kriseledelsen 8 4 ETABLERING AV KRISELEDELSEN Varsling Varslingsplikt Varsling og innkalling av kriseledelsen og krisestaben Befolkningsvarsling Lokaler for kriseledelsen 8 5 KRISESTABEN / KRISEKOMMUNIKASJON Om krisestaben Målsetting for informasjon i en krisesituasjon Sammensetting av krisestaben Etablering av krisestaben Oppgaver for krisestaben Aktuelle informasjonskanaler Andre måter å spre informasjon på Kontaktperson hos Fylkesmann Kommunikasjon 11 6 EVAKUERINGSPLAN Ansvarlig for å lede evakuerings arbeid Oppgaver Aktuelle innkvarteringssteder Tilfluktsrom Omsorg for rammede og berørte Evakuerte- og pårørendesenter Kriseteam 13 7 REDNINGSRESSURSER 13 8 FRIVILLIGE ORGANISASJONER 15 9 BEREDSKAPSPLANER KVALITETSREVISJON Rutiner for oppfølging ab beredskapsarbeidet i kommunen Kontroll og oppfølging ved kriser / øvelser VEDLEGG Oversikt over kriseledelsen Varslingsliste Kommunale telefoner Oversikt lag og foreninger Sjekkliste ved årlig kontroll og oppfølging Rapport fra årlig kontroll og oppfølging Avviksmelding Internkontroll Logg for kriseledelsen Fordelingsliste 26 Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side 2-61-

62 0. NØDTELEFONER Redningsleder (politi) 112 Brann 110 Politi 112 Medisinsk nødhjelp/ambulanse 113 Legevakt INNLEDENDE KOMMENTARER Overordnet beredskapsplan er en overordnet og koordinerende plan for samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeid i Tana kommune. Planen beskriver hvordan kommunen skal lede og håndtere krisesituasjoner. Planen skal rulleres i hver valgperiode og ellers revideres årlig av administrasjonen. Definisjon av krise: Med krise forstås i denne sammenheng: En uønsket hendelse som rammer større grupper av mennesker og som er mer omfattende enn det ordinære hjelpeapparatet takler tilfredsstillende. NB! Mindre kriser og uhell forutsettes fortsatt løst av det daglige driftsapparatet uten innkalling av kommunens toppledelse. 2. MÅL OG PRINSIPPER 2.1 Mål for kommunens beredskapsarbeid Tana kommune skal oppleves som en trygg kommune å oppholde seg i for innbyggere og besøkende, og til en hver tid ha en beredskap som er i stand til å håndtere de hendelser og krisesituasjoner som kan inntreffe. 2.2 Hovedprinsipper for beredskapsarbeid Etter forskrift: Instruks for dep.arbeid med samfunnssikkerhet mv. kap.3 foreligger det fire hovedprinsipper for alt beredskaps- og krisehåndteringsarbeid. Disse legges til grunn for kommunens overordnede beredskapsplan. Likhetsprinsippet: Den organisasjon man etablerer under krisen og i krig skal være mest mulig lik organisasjonen man opererer med til daglig. Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side 3-62-

63 Ansvarsprinsippet: Den virksomheten som har ansvar for et fagområde / tjenestetilbud i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Dette gjelder også for å gi informasjon innen eget fagområde. Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på lavest mulig operativt nivå. Samvirkeprinsippet: Myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter. 3. KRISELEDELSE Ved en omfattende ulykke eller katastrofe kan ordføreren/rådmannen beslutte at en kriseledelse etableres i kommunen. Kriseledelsen ledes av Rådmannen ( KST 27 / 11 ). Kriseledelsen består av ansatte i kommunen, men ressurspersoner internt og eksternt kan trekkes med ut fra krisens egenart. Kriseledelsen er en overordnet funksjon og er den som i øyeblikket har det kommunale ansvaret for å lede arbeidet med krisen og skal derfor ikke delta operativt på skadestedet. 3.1 Medlemmer i kriseledelsen: Faste Navn Telefon Stedfortreder Navn Telefon medlemmer Rådmann (leder) Jørn Kommunalsjef for Trond Are Aslaksen oppvekst Anti Ordfører Frank Ingilæ Varaordfører Elisabeth Erke Kommunalsjef for Anu Saari Rådgiver PLO Aud Varsi helse og omsorg Kommunalsjef for Trond Are Utviklingsleder Svein Ottar oppvekst Anti Helander Leder for bygg-, Bill Bygnings leder Øystein anlegg og IT Sørensen Dervola Informasjonsleder ( leder for krisestaben) Frode Gundersen Virksomhetsleder for økonomi og service Sissel Saua Hvis både ordfører og varaordfører er borte brukes flertallets liste i formannskapet som rekkefølge for å velge vara for ordfører. Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side 4-63-

64 3.2. Organisasjonskart kriseledelsen Rådmann Ordfører Krisestab Informasjons kontor Bygg og anlegg/ IT Skole og oppvekst Helse og sosial 3.3. Prioritert mobilnett Kommunen har 8 prioriterte mobilnumre. Dette vil styrke beredskapen fordi det vil være større muligheter for å ringe i krisesituasjoner eller når telefonnettet er overbelastet Ordfører Rådmann Kommunalsjef for helse og omsorg Kommunalsjef for oppvekst Vaktlegen Virksomhetsleder BA og IT Bygg- og anleggsleder Brannsjef 3.4 Myndighet og delegering Fullmakt for kriseledelsen vedtatt av kommunestyret : Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side 5-64-

65 Kommunestyret godkjenner Plan for kriseledelse datert april For å avverge at en krise oppstår, eller i en akutt krisesituasjon gis ordføreren fullmakt til å iverksette nødvendige tiltak innenfor budsjettets totale rammer. Formannskapet, og om nødvendig kommunestyret skal informeres om hvilke tiltak som er iverksatt, og hvilke økonomiske konsekvenser tiltakene gir. Ordfører: - Disponere midler av kommunens budsjett til nødvendig hjelp til kriserammede ved behov for forpleining med mer, skadebegrensende tiltak og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, helse, verdier og miljø ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader, i tråd med de avgjørelser kriseledelsen fatter - Budsjettavgjørelser bør så langt som mulig treffes etter drøfting i kriseledelsen og etter de ordinære saksbehandlingsregler - Øvre beløpsgrensene fastsettes ikke. Bruk av midler etter disse bestemmelsene skal så snart som mulig legges fram for formannskapet som foretar nødvendige budsjettjusteringer. Rådmann: - Omdisponere kommunens personell og eiendom / bygningsmasse / maskiner / materiell til hjelpetiltak og nødvendige oppgaver som krisesituasjon krever, i tråd med de avgjørelser kriseledelsen fatter - Midlertidig stanse enkelte, eller deler av, kommunens virksomheter, dersom dette er nødvendig for å omprioritere ressurser til redningsarbeid og nødvendige aktiviteter, i tråd med de avgjørelser kriseledelsen fatter. 3.5 Organisering av kriseledelsen: Ordføreren eller rådmannen beslutter når en situasjon skal defineres som en krise og etablerer kriseledelsen. Ledere på alle nivå har et ansvar for å bidra til å skille mellom hva som er en krise i forhold til definisjonen her, og hva som må forutsettes løst av det daglige driftsapparat. Det administrative ansvaret for kriseledelsen er lagt til rådmannen.( KST 27 / 11 ) 3.6 Oppgaver til kriseledelsen: Alle aktiviteter skal loggføres, fortrinnsvis ved bruk av det elektroniske web-baserte krisestøtteverktøyet CIM. Alternativt skal eget skjema benyttes, se vedlegg Loggføringsarbeidet utføres i hovedsakelig av krisestaben. Innhente opplysninger og ha totaloversikt over krisesituasjonen Holde kontinuerlig kontakt med innsatsleddet, skadestedsledelse evt. LRS (Lokal redningssentral) og Fylkesmann kontakt med politiet opprettes Ta beslutninger om å iverksette tiltak for å hindre skader på personer og materielle verdier. Sørge for at tiltak iverksettes, herunder å prioritere ressurser fra kommunens side. Iverksette kommunale beredskapsplaner. Utarbeide og sende ut informasjon til befolkningen og media. Ansvarlig for intern og ekstern informasjon Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side 6-65-

66 Evaluere krisehåndtering underveis og i etterkant Kommunens kriseteam settes i beredskap i henhold til egne planer. 3.7 Roller og oppgaver Rolle Oppgaver Ordfører - Uttale seg på vegne av kommunen - Vise seg på ulykkesstedet / blant involverte / pårørende Rådmann - Lede og ta beslutninger sammen med kriseledelsen - Delta i utformingen av pressemeldinger - Ivareta de ansatte - Holde kontakt med eksterne samarbeidspartnere Kommunalsjef for oppvekst og kultur - Stedfortreder for rådmann - Holde oversikt over alle enheter og tilgjengelige ressurser tilhørende programområdet - Holde oversikt over enhetenes beredskapsplaner - Iverksette informasjonsopplegg overfor berørte Kommunalsjef for helse og omsorg - Holde oversikt over alle enheter og tilgjengelige ressurser tilhørende programområdet - Holde oversikt over enhetenes beredskapsplaner - Iverksette informasjonsopplegg overfor berørte Bygg-, anleggs- og IT-leder - Holde oversikt over alle enheter og tilgjengelige ressurser tilhørende programområdet - Holde oversikt over enhetenes beredskapsplaner Informasjonsleder - Lede krisestaben - Koordinere intern og ekstern informasjon, herunder også å gi ordfører relevant informasjon - Iverksette informasjonsopplegg overfor berørte - Etablere kontakt med informasjonsansvarlige hos andre aktører - Utarbeide pressemeldinger i samråd med kriseledelsen - Overvåking / etterretning av mediebilde og sosiale medier - Innkalle og organisere pressekonferanser - Mobilisere øvrige ressurser tilknyttet informasjonskontoret Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side 7-66-

67 3.8 Nedtrapping Følgende punkter inngår i en nedtrapping: - Kriseledelsen vedtar at krisen er over og at kommunen går tilbake til vanlig drift - Nødvendig etterbehandling av innsatspersonell og evt pårørende skjer i en kort nedtrappingsfase, senere behandling bør overtas av primærhelsetjenesten. - Evaluering av hendelsen og kriseledernes håndtering av denne 4 ETABLERING AV KRISELEDELSE 4.1Varsling Varslingsplikt Med varsling menes en umiddelbart formidlet beskjed på en slik måte at varsler kan forvisse seg om at mottakeren har mottatt varslet. Enhver kommunal ansatt som mottar varsel om en kritisk situasjon, eller som på en annen måte får kjennskap til en slik situasjon, plikter å forsikre seg om at denne informasjonen formidles nærmeste leder. Enhetsleder eller den som virker i dennes sted og som får kjennskap til en hendelse eller situasjon som er av en slik karakter at kommunens ledelse har behov for informasjon om dette, skal snarest varsle rådmann. Eksterne aktører, for eksempel politi, vil dersom en kritisk situasjon involverer eller berører kommunale interesser eller ansvarsområder, varsle kommunen ved rådmann eller ordfører Varsling og innkalling av kriseledelse og krisestaben Varsling, innkalling og aktivisering av hele eller deler av kriseledelsen og / eller krisestaben skjer kun etter godkjennelse fra kriseledelsen ved rådmann eller ordfører eller den som virker i dennes sted. Varsling skjer med SMS, talemelding og epost, fortrinnsvis ved bruk av krisestøtteverktøyet DSB-CIM slik at dette blir loggført. Andre varsles etter behov. Det skal opprettes en egen gruppe i CIM for varsling av kriseledelse. Ordfører kontakter rådmann og rådmannen ber informasjonslederen å innkalle kriseledelsen. Alle medlemmer i kommunens kriseledelse har ett selvstendig ansvar for å iverksette og varsle kriseledelsen der det åpenbart er nødvendig, og rådmann og ordfører eller deres stedfortredere ikke er tilgjengelig Befolkningsvarsling Kriseledelsen kan på eget initiativ, i samråd med politiet, beslutte å varsle kommunens befolkning. Varslingen skal skje når det skjer større ulykker eller katastrofer og befolkningen skal informeres om bestemte viktige forhold. Informasjonskanaler for varsling, se punkt 5.6 og Lokaler for kriseledelsen Kriseledelsen lokaliseres i Kommunestyresalen Dersom Rådhuset er utilgjengelig kan følgende alternativer bukes i prioritert rekkefølge: Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side 8-67-

68 - Omsorgssenter ( har nødstrøm) - Helsesenter ( har begrenset nødstrøm ) - Miljøbygg Stab funksjoner bruker i utgangspunkt sine egne kontorlokaler i 1. etasje i rådhuset: kontorer / møterom fra sentralbord til ordfører sitt kontor. Media samles til Miljøbygget, prioritert i Galleri Martin Større møter og informasjonsmøter med media skjer i Kinosalen i Miljøbygget 5 KRISESTABEN 5.1 Om krisestab Krisestaben er kriseledelsens støtteapparat. Det er kriseledelsen som aktiverer krisestaben etter behov. Politisk sekretær ( F.G ) leder krisestaben og er kommunens informasjonsansvarlig. Ordføreren er kommunens ansikt utad i en krise, og har det overordnede informasjonsansvar. 5.2 Målsetting for informasjon i en krisesituasjon Informasjon i krise skal gis hurtig og korrekt til: - Kommunale organ - Rammede ( skadde, overlevende, evakuerte ) - Pårørende - Befolkningen generelt - Mediene - Kriseteam - Andre berørte organ 5.3. Sammensetning av krisestaben Krisestaben består av - Leder av krisestaben - Telefonoperatører / loggfører ( e ) - Informasjonsmedarbeidere - IKT / ansvarlig - GIS operatør ( kartverk )?? - Samiske tolker 5.4 Etablering av Krisestaben Krisestaben bruker i utgangspunkt sine egne kontorlokaler i 1. etasje i rådhuset: kontorer / møterom fra sentralbord til ordfører sitt kontor. Telefon: Telefaks: e-post: postmottak@tana.kommune.no Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side 9-68-

69 Ved hendelser som gir utvidet behov etableres følgende telefonnummer for publikum: Sentralbord: ( Sentralbord) ( Arkivar) ( Arkivar) Nødnummer analog: (sentralbord) (arkivar) 5.5 Oppgaver for krisestaben: Etablere beredskapslokaler for krisestaben Omdisponering av telefonlinjer ( alle telefoner skal gå til sentralbordet ) Etablere person som bindeledd mellom kriseledelsen og skade- eller innsatsstedet Bistå kriseledelsen med informasjonshenting Betjene aktuelle kommunikasjonsmidler Føre logg over all inn- og utgående kommunikasjon, fortrinnsvis ved bruk av det elektroniske web-baserte krisestøtteverktøyet CIM. Alternativt skal eget skjema benyttes, se vedlegg Gi informasjon til publikum / pårørende om situasjonen etter oppdrag fra kriseledelsen Tilrettelegge og innkalle pressekonferanser Gi mediene informasjon om pressekonferanse, utlevere pressemeldinger fra kriseledelsen og henvise mediapersoner til det sted disse skal vente på ny informasjon. Dette stedet er Kinosalen Informere om farlige situasjoner som kan oppstå og bidra til at ytterligere skade kan unngås Informere om helsemessige og sosiale forhold, vareomsetning, energi, kommunikasjon m.m. Informere egne ansatte Informere media Henvise pårørende til rette instanser, for eksempel kriseteamet 5.6 Aktuelle informasjonskanaler: Media Tlf Faks e-post NRK - Finnmark finnmark@nrk.no NRK Sàpmi samiradio@nrk.no Finnmarken desk@finnmarken.no Ságat tana@sagat.no Ávvir redaksjonen@avvir.no For ansatte på rådhuset brukes kommunens e-postsystem. Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side

70 5.7 Andre måter å spre informasjon på: UMS-varsling Kommunen sin nettsider Facebook Via skolene Informasjonsmøter Ved høyttalerbiler Ved plakatoppslag, løpesedler Ved å oppsøke husstander Via posten 5.8 Kontaktperson ved Fylkesmannen informasjonsenhet: Anna Solvoll Rognmo Telefon: Mobil: Fylkesberedskapssjef: Ronny Schelderup Kommunikasjon Følgende kommunikasjonsmidler kan brukes til intern / ekstern kommunikasjon: Telefon, telefaks, mobiltelefon, e-post, Satellittelefon ( plassert i brannstasjon), nødnett 6. EVAKUERINGSPLAN Beslutning med varsling om iverksettelse og senere opphevelse av evakuering tas av politiet. Ansvar for ledelse av evakueringen, herunder å opprettholde sikkerhet, ro og orden, ligger også hos politiet. Kommunen har ansvar for: - etablering og drift av evakueringssenter ( EPS: evakuerte- og pårørendesenter ) - Gi psykososial omsorg og samtaletjenester ( kriseteam) - Sørge for kost og losji - Bistå ved evakueringen med transportkapasitet 6.1 Ansvarlig for å lede evakuerings arbeid: Leder for Utviklingsavdeling er leder for evakuerings arbeid. Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side

71 6.2 Oppgaver Skaffe oversikt over evakueringsområdet og hvem som bor der og i nærheten Informere befolkningen i området i henhold til instruks fra informasjonsansvarlig Skaffe egnede transportmidler Samle personer i egnede lokaler når innkvartering ikke kan skje direkte. Registrere hvem som innkvarteres hvor og hvem som flytter på egen hånd mv. Kontrollere at evakueringsområdet er tomt og sette evakueringsvakter Bistå under behandlingen av skadde. Samarbeide med Politi Sørge for forpleining og klær Omsorgsfunksjon; prest, frivillige Gi løpende informasjon til kriseledelsen 6.3 Aktuelle innkvarteringssteder: Elva Hotell og camping Tana familiecamping, Skiippagurra Storfossen camping Ildtoppen Austertana Polmakmoen Gaiatun Levajok fjellstue Tana Panorama Mix-kiosken Tana Vertshus Bjørn Kajander Tilfluktsrom: Tana kommune har ikke offentlige tilfluktsrom (kl. A og B) I kommunen finnes det tilfluktsrom i klasse C i følgende bygg: Det er uklart hvilke tilstand rommene er og hvor fort de kan omdisponeres som tilfluktsrom Tana Rådhus, Tana Miljøbygg, Seida skole, Austertana oppvekstsenter, Sirma oppvekstsenter, Elva hotell, tidligere Polmak sykehjem, Tana helsesenter, Levajok villmarkssenter. 6.4 Omsorg for rammede og berørte Evakuerte- og pårørendesenter Et evakuerte- og pårørendesenter ( EPS ) er ett sted hvor kommunen og politiet kan ta i mot, registrere og følge opp, fortrinnsvis fysisk uskadde, evakuerte fra ett skadested og eventuelt gjenforene de med sine pårørende. Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side

72 Pårørende og etterlatte som ikke blir gjenforent med sine egne fordi vedkommende har mistet livet, er skadet eller savnet skal også få nødvendig krisehjelp ved EPS. Politiet avgjør om EPS-senteret skal opprettes. Flerbrukshallen kan brukes til dette formålet. Kommunen er ansvarlig for å drifte EPS-senteret Kriseteam Kriseteamet skal bistå med psykososial førstehjelp, samt være et samarbeidsorgan for de ulike offentlige instanser i forbindelse med krisehåndtering ved uventede dødsfall som spebarnsdød, selvmord, ulykker og katastrofer. Hendelsen og forholdene rundt, avgjør graden av innsats fra kommunen. Da vi er en tospråklig kommune, anses det som viktig at teamet også har medlemmer med samisk språk- og kulturkompetanse. Kriseteamet mobiliseres av vaktlege eller annen kommunelege. Ved behov for krisebistand, ring legevakttelefon eller 113. Kriseteamets hovedoppgaver skal være å: Kunne gi psykososial støtte og hjelp til enkeltpersoner, familier eller større grupper av mennesker som opplever en krise. Opprette kontakt med og organisere kontaktpersoner i kommunen. Særlig viktig å sikre dette når det gjelder personer fra andre kommuner. Organisere tilbud om oppfølging i form av samtaler eller behandling til personer bosatt i Tana kommune. Bistå etterlatte, samt hjelpe med å organisere nødvendige hjelpetiltak. Være bindeledd mellom det lokale hjelpeapparat og spesialisthelsetjenesten. Gi råd om forebyggende tiltak og aktuelle hjelpetiltak som finnes innenfor psykisk helsevern i Tana kommune. 7. REDNINGSRESSURSER Instanser/typer ressurs Kontaktperson Telefon A Telefon P Anleggsmaskiner Arne Pettersen Brannvernmateriell Brannsjefen Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side

73 Forsvaret/HV-ressurser Odd Henry Pettersen Kommunalteknisk utstyr Solveig Therese Halonen Nabobrannvesen Nesseby Nabo brannvesen Finland, Utsjok Lan Pan Nødaggregater Solveig Therese Halonen FIG Politi/lensmann Ole Bjarne Grotnes, Sanitets-/apotekervarer Kommuneoverlege Sivilforsvarets fredsinnsatsgruppe (FIG) Transportmateriell Arne Pettersen Transportmateriell Svein Hammer Hovedredningssentralen IUA Øst-Finnmark Eirik Karlsen Havgående ressurser RS Reidar von Koss (Båtsfjord/Berlevåg) RS Gjert Wilhelmsen (Vadsø/Vardø) KV Farm oljevern (Hammerfest-Russland) Kontaktes via IUA Øst-Finnmark Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side

74 8. FRIVILLIGE ORGANISASJONER Se vedlegg 11.10: Liste over lag og foreninger 9. BEREDSKAPSPLANER KOMMUNALE PLANER Plan for helsemessig og sosial beredskap Kommuneoverlege Smittevernplan Kommuneoverlege / Kontinuitetsplan Pandemisk influensa Brannordning for Tana kommune Brannsjefen Under revidering 2016 Sikkerhets og beredsk.plan for vannforsyning INTERKOMMUNALE PLANER Avdelingsleder - anlegg Under revidering 2016 Plan mot akutt forurensing Brannsjefen Plan for avfallshåndtering Avdelingsleder Anlegg/ØFAS STATLIG PLANVERK Plangrunnlag for atomberedskap Fylkesmannens beredskapsavd ANDRE PLANER Politiets redningsplan Politimesteren i Øst-Finnmark Plan EL-forsyning Varanger kraft Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side 15 Fagplanens navn Ansvarlig Datert/revidert -74-

75 Plan for brudd i telekommunikasjoner Teleoperatørenes beredskapsplaner SPESIELLE PLANER FOR KRIGSTID 10. KVALITETSREVISJON 10.1 Rutiner for oppfølging av beredskapsarbeidet i kommunen Beredskapsarbeidet skal årlig undersøkes for å fastslå om aktivitetene og resultatene av dem stemmer overens med det som er planlagt. Til dette benyttes «Sjekkliste ved årlig kontroll og oppfølging». (Se pkt 8.4). Denne fylles ut av avdelingslederne og oversendes kommunens beredskapsleder innen 1. februar. Etter gjennomført kontroll føres «Rapport fra årlig kontroll og oppfølging» (Se pkt 8.5) som fylles ut av beredskapsleder og oversendes rådmannen innen 1 april. Kopi av denne rapport sendes Fylkesmannens beredskapsavdeling innen samme frist. Avdelingslederne benytter avviksmeldingen (Se pkt 8.6) i sitt arbeide med kontrollen. Denne sendes beredskapsleder innen 1.februar (sammen med sjekkliste (8.4)). Rådmannen skal samle alle tiltak med økonomiske konsekvenser som er fremkommet, og ta disse med i behandlingen av kommunens økonomiplan/ budsjett per 1.juli Kontroll og oppfølging ved kriser/øvelser Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner. Dersom planverket med bakgrunn i kriser, øvelser eller etter systemrevisjon viser seg å være utilfredsstilende, må planverket oppdateres umiddelbart og nye utgaver distribueres i henhold til fordelingsliste. (Se pkt 8.8). Beredskapsleder er ansvarlig for at det gjennomføres øvelse for kommunal kriseledelse. I hht forskrift for kommunal beredskapsplikt skal kommunens beredskapsplan øves hvert annet år. Forskriften anbefaler at scenarioene for øvelsene hentes fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Videre fremgår at kommunen skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør dette hensiktsmessig. Det må vurderes hva som er mest formålstjenlig; papirøvelser eller praktiske øvelser. Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side

76 11. VEDLEGG 11.1 OVERSIKT OVER KRISELEDELSEN Se tabell i kap VARSLINGSLISTE Etat/virksomhet/stilling Kontaktperson Telefon A Telefon P/M Varanger kraft Kommuneoverlege Virksomhetsleder Sykeavdeling Politiet Virksomhetsleder hjemmetjenester Prest Janos Kona Virksomhetsleder - hjelpetjenesten Vegvesenet Lokalt kriseteam Tone Gunvor Nilsen KOMMUNALE TELEFONER, se eget vedlegg nr OVERSIKT FRIVILLIGE LAG OG ORGANISASJONER, se eget vedlegg nr 2 Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side

77 11.5 SJEKKLISTE ved årlig kontroll og oppfølging - internkontrollrunde. (Denne sjekkliste benyttes av planansvarlige ( virksomhetslederne) og oversendes beredskapsleder innen 1. februar.) Ved årlig kontroll og oppfølging skal de ansvarlige for de ulike beredskapsplanene gå gjennom denne sjekklisten dels som en huskeliste for hva de skal gjøre og dels for å kartlegge avvik fra de krav som kommunen har vedtatt for arbeidet. 1.Planen skal korrigeres ved årlig kontroll og oppfølging innen 1.februar Har det skjedd endringer i ressurser, ansvarsforhold eller varslingslister som er oppført i planen? JA NEI Hvis JA er eventuelle endringer korrigert? JA NEI Hvis NEI : Skriv avviksmelding. 2. Dersom planen berøres av kriser eller øvelser skal denne uten opphold gjennomgås og evt korrigeres. Har det oppstått kriser eller vært gjennomført øvelser som berører planverket siste året? JA NEI Hvis JA: Er planen gjennomgått og vurdert etter krisen / øvelsen: JA NEI Hvis NEI: Skriv avviksmelding. Hvis JA: Er planen korrigert for eventuelle registrerte avvik? JA NEI Hvis NEI: Skriv avviksmelding 3 Ved korrigering av planen skal alle oppførte på fordelingslisten få tilsendt ny utgave innen 1.februar. Dersom planen er korrigert; har alle oppført på fordelingslisten mottatt revidert plan? JA NEI Hvis NEI: Skriv avviksmelding. 4. Ønsker om tiltak som har økonomiske konsekvenser, skal tas med i behandling av kommunens økonomiplan / budsjett. Fremkom det ved forrige årlige kontroll og oppfølging av denne planen ønsker om tiltak som måtte inn i økonomiplanen? JA NEI Hvis JA: Ble tiltaket tatt inn i planen ved forrige kontroll og oppfølging? Hvis NEI: Skriv avviksmelding. Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side

78 Har det ved denne årlige kontroll og oppfølging av planen fremkommet ønsker om tiltak som må inn i tiltaksplanen? JA NEI Hvis JA: Før tiltaket opp i kommende tiltaksplan. Virksomhetsområde:. Ansvarlig:.. Denne sjekkliste oversendes kommunens beredskapsansvarlig innen 1. februar Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side

79 11.6 Rapport fra årlig kontroll og oppfølging (Fylles ut av beredskapsansvarlig på bakgrunn av rapportene fra planansvarlige og oversendes Rådmannen innen 1.april) Kontroll og oppfølging av (Navn på plan): Ved gjennomgang av beredskapsarbeidet ble det ikke konstatert avvik. Ved gjennomgang av beredskapsarbeidet ble det konstatert avvik. Det ble konstatert avvik fra følgende krav til arbeidet: Avvik er: Planen skal korrigeres ved årlig kontroll og oppfølging innen 1.februar Dersom planen berøres av kriser eller øvelser skal denne gjennomgås og evt korrigeres. Ved korrigering av planen skal alle oppført på fordelingslisten få tilsendt ny utgave innen 1.februar. Ønsker om tiltak som har økonomiske konsekvenser skal tas med i behandling av kommunens økonomiplan / budsjett. Beredskapslederen skal annethvert år planlegge og gjennomføre øvelser. Avvik ble funnet ved: Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side

80 Forslag til tiltak for å korrigere avviket: Ansvarlig for å gjennomføre tiltaket: Frist for å gjennomføre tiltaket: Beredskapsansvarlig.. Dato Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side

81 11.7 AVVIKSMELDING (Fylles ut av planansvarlig ( virksomhetsleder ) og oversendes beredskapsleder innen 1. februar) Dato for gjennomført kontroll: Ved gjennomgang av beredskapsarbeidet ble det ikke konstatert avvik. Ved gjennomgang av beredskapsarbeidet ble det konstatert avvik. Det ble konstatert avvik fra følgende krav til arbeidet: Planen skal korrigeres ved årlig kontroll og oppfølging innen 1.februar Dersom planen berøres av kriser eller øvelser skal denne gjennomgås og evt korrigeres. Ved korrigering av planen skal alle oppført på fordelingslisten få tilsendt ny utgave innen 1.februar. Ønsker om tiltak som har økonomiske konsekvenser skal tas med i behandling av kommunens økonomiplan / budsjett pr 1. juli. Avvik er: Avvik ble funnet ved: Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side

82 Forslag til tiltak for å korrigere avviket: Ansvarlig for å gjennomføre tiltaket: Frist for å gjennomføre tiltaket: Virksomhetsområde:. Ansvarlig:.... Dato.. Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side

83 11.8 INTERNKONTROLL (Fylles ut etter at kontrollen er utført, og rapport er oversendt de respektive mottakere. Dette skjema skal alltid være å finne sammen med selve planen) Kontroll av planverket er utført. Sjekklistene er utfylt og videresendt ihht rutine: Sted/Dato Tana , planen revidert Sign A Saari Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side

84 11.9 LOGG FOR KRISELEDELSEN Nr. Dato/kl. Handlingsbeskrivelse Merknader Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side

85 11.11 FORDELINGSLISTE Ved alle endringer i denne plan skal følgende motta oppdatert plan: Etat / stilling nr Ordfører 1 Varaordfører 2 Rådmann 3 Kommunalsjef for oppvekst og kultur 4 Kommunalsjef for helse og omsorg 5 Brannsjef 6 Informasjonsansvarlig 7 Avdelingsleder BA / IT 8 Kommuneoverlege 9 Virksomhetsleder Sykeavdeling 10 Virksomhetsleder Hjemmetjenester 11 Leder kriseteam 12 Varanger Kraft 13 Fylkesmann Beredskapsansvarlig 14 Sogneprest 15 Politi / lensmann 16 Revidert 3/ 2016[Skriv inn tekst] Side

86 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/506-0 Saksbehandler: Erlend Eide Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 36/ Kommunestyret 19/ Saksprotokoll saksnr. 36/2016 i Formannskapet Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som formannskapet innstilling: 1. Tana kommune viser til gjennomført utredningsarbeid om interkommunalt friluftslivssamarbeid og etablering av friluftsråd i Finnmark. Jfr. Notat fra prosjektleder datert 2. sept. for 2015 og senere forslag til arbeidsplan for Tana kommune støtter initiativet om å etablere friluftsråd i Finnmark slik det framgår av nevnte notat og arbeidsplan og rådmannens saksframlegg for prøveperioden 2016 og Dette som et selvstendig interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens Medlemskontingenten for 2016 og 2017 settes til kr 6,- pr. innbygger med en øvre grense på kr totalt for hver enkelt kommune. 4. Forslag til vedtekter godkjennes. 5. Kommunestyret oppnevner følgende representant og vararepresentant som utsendinger til Friluftsrådets årsmøter i valgperiode: Representant:... Vararepresentant: 6. Rådmannen gis fullmakt til å oppnevne kommunens representant i Friluftsrådets administrative samarbeidsgruppe. 7. Friluftsrådets arbeid evalueres innen Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling kommunestyret 1. Tana kommune viser til gjennomført utredningsarbeid om interkommunalt friluftslivssamarbeid og etablering av friluftsråd i Finnmark. Jfr. Notat fra prosjektleder datert 2. sept. for 2015 og senere forslag til arbeidsplan for

87 2. Tana kommune støtter initiativet om å etablere friluftsråd i Finnmark slik det framgår av nevnte notat og arbeidsplan og rådmannens saksframlegg for prøveperioden 2016 og Dette som et selvstendig interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens Medlemskontingenten for 2016 og 2017 settes til kr 6,- pr. innbygger med en øvre grense på kr totalt for hver enkelt kommune. 4. Forslag til vedtekter godkjennes. 5. Kommunestyret oppnevner følgende representant og vararepresentant som utsendinger til Friluftsrådets årsmøter i valgperiode: Representant:... Vararepresentant: 6. Rådmannen gis fullmakt til å oppnevne kommunens representant i Friluftsrådets administrative samarbeidsgruppe. 7. Friluftsrådets arbeid evalueres innen Tilslutning til Finnmark friluftsråd. Rådmannens forslag til vedtak 1. Tana kommune viser til gjennomført utredningsarbeid om interkommunalt friluftslivssamarbeid og etablering av friluftsråd i Finnmark. Jfr. Notat fra prosjektleder datert 2. sept. for 2015 og senere forslag til arbeidsplan for Tana kommune støtter initiativet om å etablere friluftsråd i Finnmark slik det framgår av nevnte notat og arbeidsplan og rådmannens saksframlegg for prøveperioden 2016 og Dette som et selvstendig interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens Medlemskontingenten for 2016 og 2017 settes til kr 6,- pr. innbygger med en øvre grense på kr totalt for hver enkelt kommune. 4. Forslag til vedtekter godkjennes. 5. Kommunestyret oppnevner følgende representant og vararepresentant som utsendinger til Friluftsrådets årsmøter i valgperiode: Representant:... Vararepresentant: 6. Rådmannen gis fullmakt til å oppnevne kommunens representant i Friluftsrådets administrative samarbeidsgruppe. 7. Friluftsrådets arbeid evalueres innen

88 Saksopplysninger Tana kommune har i budsjettet for 2016 vedtatt å støtte etablering av Finnmark friluftsråd (FF) med kr som en del av satsting på folkehelse. Tana kommune har fått notat, vedtekter og revidert forslag til arbeidsplan 2016 for FF fra prosjektleder. 7 kommuner har deltatt på stiftingsmøte 3. februar. FF er etablert som et forsøksprosjekt for perioden fra 3. februar 2016 til 31. desember 2017, med evaluering etter at perioden er gjennomført. Et interim styre er nedsatt. Vedtekter og forslag til arbeidsplan for 2016 er lagt til grunn for videre arbeid fram til årsmøte. Finnmark friluftsråd vil være tilsluttet Friluftsrådenes landsforbund (FL) og organisert etter Kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid. I vedtektens 1 om formål står følgende: «Finnmark friluftsråd skal i samarbeid med medlemskommunene, andre offentlige myndigheter og organisasjoner, fremme allsidig og miljøvennlig friluftsliv til beste for befolkningens trivsel og helse.» Hensikten med friluftsrådet er å oppnå resultater gjennom samarbeid, bedre ressursutnytting og tilføring av kompetanse og ressurser til kommunene. Punkter i forslag til arbeidsplan for 2016: 1. Friluftsskoler for barn og unge i skoleferiene 2. På tur med ordføreren 3. Turkassetrimmen Perletur 4. Skilting og merking av turløyper 5. Friluftsliv og folkehelse 6. Læring i friluft Samarbeid med skoler og barnehager 7. Friluftsliv for fremmedkulturelle 8. Friluftsliv og spillemidler 9. Friluftsliv og reiselivet 10. Turkart og turbøker 11. Friluftslivets ildsjelpris i Finnmark 12. Areal om områder for friluftslivet 13. Kompetanseløft og møteplasser Finnmark friluftsråds organisering: Årsmøte med (politisk) deltakelse fra medlemskommunene. Politisk sammensatt styre valgt av årsmøtet. Administrativ samarbeidsgruppe med deltakelse fra alle medlemskommunene. Daglig leder/prosjektleder -88-

89 Andre arbeids- og prosjektgrupper etter behov Kontingent er satt til 6 kr per innbygger med øvre grense på for hver kommune. Finnmark fylkeskommune (FFK) har bevilget 80 tusen kr i oppstartstilskudd. FL har så langt har bevilget kr i driftsstøtte. Det er søkt om til sammen kr i tilskudd fra FL, FFK og DNT. Vurdering Finnmark friluftsråd vil ha et bredt arbeidsfelt som Tana kommune kan gjøre nytte av. Virkningene av et medlemskap vil være flere. I det følgende omtales det som er mest relevant for Tana Kommune. Medlemskap i FF medfører at Tana kommune kan ta del i tilskuddsordninger som kommuner alene ikke har tilgang til. Tana kommune vil kunne dra nytte av kompetanse i forbindelse med planarbeid og annet. I forbindelse med sommerskole som utredes i Tana kommune kan Friluftsrådets friluftsskole være et alternativ man kan gjøre bruk av. Tana kommune har behov for merking og skilting av turløyper og kart over disse. Sammen med FF sitt brede opplegg med fellesturer, sosiale media og nettsider kan det gjøre innbyggere i Tana mere aktive i naturen. Reiselivet i Tana vil også kunne nyte godt av dette. Det er i dag lite friluftsturisme i forbindelse med turløyper. FF arbeider i forhold til sikring av områder til friluftsformål. Det er ønskelig med flere statlig sikrede områder, bl.a. på Kaldbakknes. Et medlemskap i FF vil legge beslag på ressurser i administrasjonen ved at en person skal være med i samarbeidsgruppa, og ved at man ellers i forskjellig forholder seg til rådet. Man kan forvente mer turgåing som følge av bedre tilrettelegging og økt fokus på turaktivitet. Det vil kunne virke inn på reindriftsnæringen som har merket økt forstyrrelse fra turgåere de senere årene. Dette kan løses ved at man har kontakt med ledere for reinbeitedistriktene i arbeidet med turløyper og planlegging av aktivitet. Det kan være en bekymring at friluftsliv med snøskuter og barmarkskjøretøy som er viktig for folkehelsen i Tana, ikke er i Friluftsrådenes landsforbunds virkeområde. Finnmark friluftsråd vil være en naturlig høringsinstans i saker som angår friluftsliv. Det vil føre til at friluftsinteresser som friluftsrådet taler for blir bedre hørt. Ved involvering i planarbeid vil FF være med å legge premisser for politiske vedtak. På region- og fylkesnivå vil et medlemskap gi mulighet for å påvirke, muligvis sammen med andre kommuner med et lignende friluftsliv. I saker som gjelder hele landet uttaler Friluftsrådenes Landsforbund seg på vegne friluftsrådene. FL har tidligere uttalt seg mot å åpne for fornøyelseskjøring med snøskuter. Tana kommune har flere lag og foreninger i tillegg til frisklivssentralen som er aktive i det feltet som FF vil tilby sine tjenester i. Det vil være et godt tilbud også uten FF. -89-

90 Finnmark friluftsråd er stor i utstrekning og får et stort sammenhengende areal om alle som har uttalt seg positivt slutter seg til. Det vil bli utfordringer i forhold til reise og tilhørighet. -90-

91 Friluftsråd i Finnmark!!!!! "#$!%&''()*)*!#!+#))',-%!!!!!!!!!!!!./!0*12/!.345!!!!"#$%&'()*+#,+-'(%.-"/'01+(+2())3#' #4*'.))+ 6!7&-8*!9#))*0!.5!#)2*-%&''(),$*!9-#$(920-:;/!<#00*!=,-!2&2,$2!>#-%,!.43!'*;$*'0%&''()*-/! +#))',-%!*-!*2!,?!9:!9@$%*-!(2*)!9-#$(920-:;!A0,''*)!'*;!7&-;B"-C);*$,8D!E*;',-%!&8!F&8)!&8! +G&-;,)*H/!F,'2$#8*!%&''()*-!#!"-&'0!?#$!#!$C1*2!,?!=C02*)!?I-*!2#$0$(22*2!9-#$(920-:;/!6!7&-;$,);!*-!,$$*!%&''()*-D!'*;!())2,%!,?!9*'!1:!FC-BE*$8*$,);!'*;!#!9-#$(920-:;/!! J*;!1-&0G*%22#$0%(;;!9-,!F1,-*K,)%!4!7&-;B7&-8*!*-!;*2!#8,)80,22!*2!,-K*#;!;*-!':$*2!*-!:!9:!2#$! *2,K$*-#)8!,?!9-#$(920-:;!&80:!#!+#))',-%/!<*22*!0&'!*2!2#$2,%!0&'!*)!;*$!,?!',-%*-#)8*)!,?! +-#$(920$#?*20!:-/!+#))',-%!+@$%*0%&''()*D!+7+!+#))',-%D!+-#$(920-:;*)*0!L,);09&-K();D!M*02B +#))',-%!N*8#&)-:;!&8!OF!7&-;B7&-8*!=,-!?I-2!#)?&$?*-2!#!;*2!#))$*;*);*!,-K*#;/!!! 86+9,:'-:'+-'(%.-"/'01;+ E*)0#%2*)!'*;!*2!#)2*-%&''(),$2!0,',-K*#;!'*;!&11-*22*$0*)!,?!9*$$*0!9-#$(920-:;!*-!':$*2!&'!:! &11):!-*0($2,2*-!2#$!K*02*!9&-!%&''()*)*D!#))K@88*-)*D!2#$-*#0*);*D!$,80B!&8!9&-*)#)80$#?*2!&8! -*#0*$#?*2/!!! +&-!9$*-*!%&''()*-!?#$!;*22*!?I-*!-*0($2,2*-!0&'!$*22*-*!$,-!0*8!&11):!?*;!:!0,',-K*#;*!#)2*-B %&''(),$2/!<*2!:!0C%*!2#$0%(;;!&8!;*-'*;!2#$9C-*!%&''()*)*!-*00(-0*-!&8!%&'1*2,)0*!?#$!?I-*!?#%2#8!9&-!+-#$(920-:;*2/!+-#$(920-:;*2!?#$!0,'&-;)*D!%&&-;#)*-*!&8!*99*%2#?#0*-*!,-K*#;*2!1:!*)!0$#%! ':2*!,2!-*00(-0(2)@22*$0*)!K$#-!0:!8&;!0&'!'($#8/!! + <6+9,:'1#)+/#3#'$&(1&+=0+",&'/+#,+4:33.)&*'&)/&)&;+ + "&!,$2*-),2#?*!'($#8=*2*-!*%0#02*-*-D!;*-!,$2/!4!'($#8*)0!?#$!?I-*!;*2!C)0%*$#8*!&8!'*02!,%2(*$$*P!! Q$2/!4P!! <*2!*2,K$*-*0!*2!9@$%*0;*%%*);*!9-#$(920-:;!'*;!%&''()*-!#!+#))',-%!0&'!C)0%*-!:!;*$2,!#! 0,',-K*#;*2D!9&-=:1*)2$#8?#0!,$$*/!! Q$2/!.P!! <*2!*2,K$*-*0!-*8#&),$*!9-#$(920-:;!#!0,'0?,-!'*;!#));*$#)8*)!,?!-*8#&)-:;D!;?0/!M*02B +#))',-%D!R02B+#))',-%!&8!*?*)2(*$2!6);-*!+#))',-%/!! + +#))',-%0!02C--*$0*!&8!K&0*22#)8002-(%2(-!*-!0$#%!,2!;*2!?#$!?I-*!$,)8*!8*&8-,9#0%*!,?02,);*-!(,)0*22! =?#$%*2!,$2*-),2#?!0&'!?*$8*0/!<*2!:!9#))*!,-K*#;0'*2&;*-!&8!,-K*#;0&'-:;*-!&8!&118,?*-!0&'!2,-! =*)0@)!2#$!,?02,);*)*!?#$!?I-*!?#%2#8/!!!! 6!(28,)801()%2*2!9&-*0$:0!;*2!*2!9*$$*0!9-#$(920-:;!9&-!=*$*!+#))',-%/!<*)!?#;*-*!%&''(),$*! K*=,);$#)8!?#$!,?8GC-*!&'!,$2/!4!*$$*-!,$2/!.!?*$8*0/!! +! -91-

92 Friluftsråd i Finnmark!! >4".&%%&+#'$&(1/:==*#,&'?+ E*-!9C$8*-!*)!&?*-0#%2!0&'!?#0*-!,%2(*$$*!,-K*#;0&118,?*-!9&-!+-#$(920-:;*2/!<*2!?#;*-*!,-K*#;!9-,'!2#$! *2,K$*-#)8!0,'2!,-K*#;08-(11,0!&8!02@-*20!1-#&-#2*-#)8*-!?#$!;,))*!8-())$,8!9&-!*)!*);*$#8!,-K*#;0B 1$,)/!! +-#$(920-:;*2!0%,$P!! Q-K*#;*!9&-!:!9:!2#$0%(;;S-*00(-0*-!2#$!+#))',-%!0&'!%&''*-!9-#$(920$#?*2!#!%&''()*)*!2#$! )@22*/!"#$0%(;;!0&'!%&''()*)*!?,)0%*$#8!%,)!&11):!(2*)!0,',-K*#;/!! MI-*!*)!-*00(-0!9&-!%&''()*)*!&8!0&'!2,-!#)#2#,2#?!2#$!,%2#?#2*2*-!&8!1-&0G*%2!0&'! %&''()*)*!?,)0%*$#8!%,)!8G*))&'9C-*!,$*)*/! O&&-;#)*-*!*)!9*$$*0!2(-%,00*2-#'!'*;!*8*)!)*220#;*!A1*-$*2(-*-/)&H!'*;!2(-*-!,?!($#%!?,)0%*$#8=*208-,;!#!,$$*!%&''()*-!#!+#))',-%/!T)!,%2#?#2*2!K:;*!9&-!9,02K&*);*!&8! 2#$-*#0*);*/!! Q-K*#;*!'*;!9-#$(920$#?!&8!9&$%*=*$0*!&8!?I-*!*)!0,',-K*#;01,-2)*-!9&-!9&$%*=*$0*B %&&-;#),2&-*)*S9-#0%$#?0*)2-,$*)*!0$#%!,2!9-#$(920$#?!K$#-!*)!),2(-$#8!;*$!,?!%&''()*)0! 9&$%*=*$0*,-K*#;/!! O&&-;#)*-*!8G*))&'9C-#)8*)!,?!UV:!2(-!'*;!&-;9C-*-*)U!#!%&''()*)*/!! W#02:!%&''()*)*!#!,-K*#;*2!'*;!:!0C%*!01#$$*'#;$*-!A&8!,);-*!2#$0%(;;H!2#$!,)$*88!&8! 2#$-*22*$*88#)8*-!9&-!9-#$(920$#?/!! M(-;*-*!K*=&?!&8!,-K*#;*!9&-!0#%-#)8!,?!,-*,$S&'-:;*-!2#$!9-#$(920$#?09&-':$/!! W#02:!%&''()*-!'*;!K*=&?!9&-!2(-%,-2S2(-KC%*-/!! F,',-K*#;*!'*;!9$@%2)#)8%&)0($*)2*)*!&'!9-#$(920$#?!9&-!9$@%2)#)8*-S9-*''*;%($2(-*$$*/!! Q-K*#;*!'*;!2#$2,%S1-&0G*%2!0&'!8G*$;*-!,);-*!1*-0&)*-!'*;!0I-0%#$2*!K*=&?/!! +:!2#$!9-#$(9200%&$*-!&8!>,'1!9&-!K,-)!&8!()8;&'!#!0%&$*9*-#*)*/! F%#$2#)8!&8!'*-%#)8!,?!2(-$C@1*-!#!%&''()*)*/! +:!2#$!ULI-#)8!#!9-#$(92U!'*;!'*-!&8!K*;-*!(2*2#;!#!0%&$*-!&8!K,-)*=,8*-/!! MI-*!*2!-*00(-00*)2*-!9&-!9-#$(920$#?*2!#!+#))',-%!0&'!&80:!%&''*-!-*#0*$#?*2!2#$!)@22*/!! +:!2#$!*)!9*$$*0!,--,)8*'*)20%,$*);*-!1:!+-#$(920-:;*20!)*220#;*!0,'2!9&-'#;$*!#)9&-',0G&)!&8! %())0%,1!?#,!0&0#,$*!'*;#*-/!! ",!#)#2#,2#?!2#$!&8!9&-*2,!*)!:-$#8!(2;*$#)8!,?!U+-#$(920$#?*20!#$;0G*$1-#0U!#!+#))',-%/!! <*2!$*88*0!&11!2#$!0$#%!&-8,)#0*-#)8S02@-#)8!,?!+-#$(920-:;*2!#!1-C?*1*-#&;*)!A0$#%!;*2!&80:!9-,'8:-!,?! 9&-0$,8!2#$!?*;2*%2*-HP!! X-0'C2*!'*;!A1&$#2#0%H!;*$2,%*$0*!9-,!'*;$*'0%&''()*)*/! V&$#2#0%!0,''*)0,22!02@-*!?,$82!,?!:-0'C2*2/! Q;'#)#02-,2#?!0,',-K*#;08-(11*!'*;!;*$2,%*$0*!9-,!,$$*!'*;$*'0%&''()*)*/! <,8$#8!$*;*-S1-&0G*%2$*;*-! Q);-*!,-K*#;0B!&8!1-&0G*%28-(11*-!*22*-!K*=&?/!!!! A&1"&4"&'+ <*2!*-!(2,-K*#;*2!9&-0$,8!2#$!?*;2*%2*-/!<#00*!9C$8*-!%-,?*)*!#!O&''()*$&?*)0!Y!.Z!&'!#)2*-B %&''(),$2!0,',-K*#;/!! -92-

93 Friluftsråd i Finnmark!! B':/C&4"=&'(:1&+ <*2!9&-*0$:0!,?!+-#$(920-:;*2!*2,K$*-*0!0&'!*2!9&-0C%01-&0G*%2!9&-!1*-#&;*)!4/!G,)(,-!.34[!\!]4/!G,)(,-!.34ZD!'*)!*?,$(*-#)8!*22*-!,2!.B:-01*-#&;*)!*-!8G*))&'9C-2/!!!! 2'#31'(-"/=%#)+ E*-!*-!*2!9&-0$,8!2#$!9-#02*-!&8!9-,';-#9201$,)!9&-!=C02*)P!! 4/ 7&2,2S9&-0$,8!2#$!0,%09-,'$*88!0*);*0!2#$!%&''()*)*!#))*)!^/!0*12/!./ <*2!8G*))&'9C-*0!*2!9*$$*0!2*$*9&)'C2*!',);,8!.4/!0*12/!%$/!4^/33/!O&''()*)*!%&K$*-!0*8! 1:!2*$*9&)'C2*2!?*;!:!-#)8*!.4_`^.33!A8-,2#0H/!",02!;*-*22*-!%&;*)! [/! ]/ N*?#;*-2!0,%09-,'$*88!0*);*0!%&''()*)*!#))*)!.5/!0*12/!! ^/ F,%*)!K*=,);$*0!1&$#2#0%!#!%&''()*)*!#!&%2&K*-D!)&?*'K*-!&8!;*0*'K*-/! 5/ a-#*)2*-#)80bs;-c92#)800,%!#!-*8#&)-:;*)*!*22*-!k*=&?/!! [/ a1102,-20bs02#92#)80'c2*!8g*))&'9c-*0!a0&'!2*$*9&)'c2*h!#!(%*!54/!!! D))/"(%%()*+"(%+,&1"#4+ 7&2,2*2!K-(%*0!0&'!8-())$,8!9&-!0,%09-,'$*88!;*-!%&''()*)*!#!+#))',-%!#)?#2*-*0!2#$!:!9,22*! 9C$8*);*!?*;2,%P!!! 4/ bbbbbbb//b!%&''()*!?#0*-!2#$!8g*))&'9c-2!(2-*;)#)80,-k*#;!&'!#)2*-%&''(),$2! 9-#$(920$#?00,',-K*#;!&8!*2,K$*-#)8!,?!9-#$(920-:;!#!+#))',-%/!c9-/!)&2,2!9-,!1-&0G*%2$*;*-!;,2*-2!./!0*12/!.345/!!./ bbbb//bbbb!%&''()*!02c22*-!#)#2#,2#?*2!&'!:!*2,k$*-*!9-#$(920-:;!#!+#))',-%!0$#%!;*2! 9-,'8:-!,?!)*?)2*!)&2,2*2!&8!-:;',))*)0!0,%09-,'$*88!9&-!U1-C?*1*-#&;*)U!.34[!&8!.34Z/! <*22*!0&'!*2!0*$?02*);#8!#)2*-%&''(),$2!0,',-K*#;!*22*-!O&''()*$&?*)0!Y!.Z/!! ]/ J*;$*'0%&)2#)8*)2*)!9&-!.34[!&8!.34Z!0*22*0!2#$!%-!4.DB!1-/!#))K@88*-/!! ^/ +&-0$,8!2#$!?*;2*%2*-!8&;%G*))*0/!! 5/ O&''()*02@-*2!&11)*?)*-!9C$8*-!-*1-*0*)2,)2!&8!?,-,-*1-*0*)2,)2!0&'!(20*);#)8*-!2#$!! 02#92#)80'C2*!&8!2#$!+-#$(920-:;*20!:-0'C2*-!#!?,$81*-#&;*P!! N*1-*0*)2,)2P!////////////////////////////////////////////////////////////!! M,-,-*1-*0*)2,)2P!bbbbbbbbbbbbb//!! [/ N:;',))*)!8#0!9($$',%2!2#$!:!&11)*?)*!%&''()*)0!-*1-*0*)2,)2!#!+-#$(920-:;*20!,;'#)#02-,2#?*!0,',-K*#;08-(11*/!!! Z/ +-#$(920-:;*20!,-K*#;!*?,$(*-*0!#))*)!]4/4./4Z/!!!!!! E(8&!"#)8?&$$!A0#8)/H! V-&0G*%2$*;*-! -93-

94 Vedtatt på årsmøte den.. VEDTEKTER FINNMARK FRILUFTSRÅD (ORGANISERT ETTER KOMMUNELOVENS 27) 1 FORMÅL Finnmark Friluftsråd skal i samarbeid med medlemskommunene, andre offentlige myndigheter og organisasjoner, fremme allsidig og miljøvennlig friluftsliv til beste for befolkningens trivsel og helse. 2 DELTAKERKOMMUNER Friluftsrådet er et interkommunalt samarbeidsorgan etter 27 i Kommuneloven mellom Alta kommune, Berlevåg kommune, Båtsfjord kommune, Gamvik kommune, Hammerfest kommune, Hasvik kommune, Karasjok kommune, Kautokeino kommune, Kvalsund kommune, Lebesby kommune, Loppa kommune, Måsøy kommune, Nesseby kommune, Nordkapp kommune, Porsanger kommune, Sør-Varanger kommune, Tana kommune, Vadsø kommune og Vardø kommune. Tilslutning fra nye deltakerkommuner må godkjennes av friluftsrådets årsmøte og kommunestyret i hver av deltakerkommunene. Opplistingen av medlemskommuner justeres/endres i samsvar med behandlingen i de nevnte kommuner. 3 ORGANISASJON Friluftsrådets faste organer er årsmøtet, styret, samarbeidsgruppa og en administrasjon som står for den daglige driften. Friluftsrådet er tilsluttet Friluftsrådenes Landsforbund. 4 ÅRSMØTE Årsmøtet er Friluftsrådets øverste myndighet. Ordinært årsmøte holdes hvert år innen utgangen av mai måned. Årsmøtet består av 1 representant med personlig varamedlem fra hver medlemskommune valgt for kommunestyreperioden av kommunen. Årsmøtet er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er tilstede. Årsmøtet skal innkalles med minst 2 ukers skriftlig varsel. Saksliste og saksdokument skal følge innkallingen. Med unntak av vedtektsendringer, jf 9, treffes beslutninger med simpelt flertall. -94-

95 Årsmøtet skal behandle: 1. Godkjenning av innkalling, saksliste og representanter. 2. Velge ordstyrer, referent og 2 representanter til å undertegne protokollen. 3. Styrets årsmelding. 4. Regnskap med revisjonsberetning. 5. Arbeidsplan. 6. Budsjett, herunder fastsette tilskudd (kontingent) fra deltakerkommunene. 7. Behandle innkomne saker. 8. Valg a) Styre inkludert varamedlemmer. I styret skal begge kjønn være representert i samsvar med Kommunelovens bestemmelser. Styremedlemmene, leder og nestleder er på valg annet hvert år. b) Styrets leder og nestleder. c) Valgkomite (velges blant de oppnevnte representantene fra deltakerkommunene). Det foretas skriftlig valg hvis noen krever det. Ved stemmelikhet avgjøres valg ved loddtrekning. 5 EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE Ekstraordinært årsmøte kan holdes etter innkalling fra styret eller når årsmøterepresentanter fra 2 eller flere av deltakerkommunene krever det. Ekstraordinært årsmøte skal innkalles med minst 2 ukers varsel, og det skal framgå av innkallingen hvilke saker som skal behandles. Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle saker som er nevnt i innkallingen. Ekstraordinært årsmøte er beslutningsdyktig med de frammøtte representanter. For vedtak gjelder de samme regler som for årsmøte. 6 STYRE Styret består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer fra medlemskommunenes formannskap. Styret skal behandle følgende: 1. Tilsette daglig leder og ha arbeidsgiveransvar for vedkommende. 2. Fremme Friluftsrådets oppgaver i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak. 3. Lede Friluftsrådets løpende virksomhet i samsvar med vedtekter og arbeidsplan og stå for økonomistyring i samsvar med vedtatt budsjett. Styret kan velge et arbeidsutvalg til å forberede saker for styret og fatte vedtak etter nærmere delegering fra styret, og nedsette utvalg til å ivareta nærmere avgrensede oppgaver som lønnsutvalg, utvalg for konkrete prosjekter m.v. Det skal føres protokoll fra styremøtene som bl.a. sendes deltakerkommunene. Styrehonorar, møtegodtgjørelse følger tilsvarende praksis fra vertskommunen. 7 SAMARBEIDSGRUPPE Samarbeidsgruppa består av ett medlem fra hver kommuneadministrasjon, utpekt av den enkelte kommune. Medlemmene bør representere den eller de etater/enheter som arbeider med friluftsliv i den enkelte kommune. -95-

96 Samarbeidsgruppa behandler saker av praktisk- og administrativ karakter, og er et forum for samordning og erfaringsutveksling. Samarbeidsgruppa kan forberede saker for styret. 8 ØKONOMI Friluftsrådet er et eget rettssubjekt som fører eget regnskap. Deltakerkommunene skal betale et årlig tilskudd til Friluftsrådet (kontingent). Denne fastsettes av årsmøtet som en sum per innbygger i medlemskommunene. Økningen av kontingenten ut over konsumprisindeksen må godkjennes av medlemskommunene. 9 VEDTEKTSENDRINGER Endring av vedtektene kan bare gjøres på årsmøte eller ekstraordinært årsmøte. Endring av vedtektene krever 2/3 flertall. Opptak av nye medlemskommuner etter 1 skal også godkjennes av deltakerkommunene. 10 UTTREDEN OG OPPLØSNING Den enkelte deltakerkommune kan med skriftlig varsel tre ut av Friluftsrådet fra 1. januar året etter at slikt varsel er sendt. Deltakerkommunen som har trådt ut av Friluftsrådet overtar da de oppgaver som Friluftsrådet har utført for kommunen. Ut over dette har ikke kommuner som trer ut av Friluftsrådet krav på verdier. Vedtak om oppløsning av Friluftsrådet kan kun gjøres på ordinært årsmøte, og krever 2/3 flertall blant frammøtte stemmeberettiga. Ved oppløsning av Friluftsrådet overføres verdier som Friluftsrådet eier til vedkommende kommune, og alle oppgaver overtas av kommunene hver for seg. Friluftsrådets netto likvide midler fordeles mellom medlemskommunene etter befolkningstall ved sist årsskifte. 11 VOLDGIFT Dersom det oppstår tvist mellom deltakende kommuner om forståelsen av disse vedtektene, skal tvisten avgjøres ved voldgift iht. tvistemålsloven. -96-

97 Finnmark Friluftsråd Forslag til: Arbeidsplan for 2016 Det arbeides med å få etablert Finnmark Friluftsråd. Målet er å få alle fylkets 19 kommuner med i landets nordligste og geografisk største friluftsråd. Valg av arbeidsoppgaver og måte å arbeide på blir viktig med utgangspunkt i de lange avstandene i fylket. Samtidig har det kanskje aldri vært så aktuelt og spennende å arbeide med friluftsliv, folkehelse og reiseliv som nå. Et hovedmål for Finnmark Friluftsråd vil være å arbeide for å oppnå resultater og tilskudd/ressurser som kommer friluftslivet i kommunene til nytte. Dette vil være tilskudd og resultater som kommunene vanskelig kan oppnå uten interkommunalt samarbeid. Friluftsrådet skal sammen med medlemskommunene og organisasjonene arbeide synlig og utadrettet til beste for hele fylket. Det videre arbeid sammen med medlemskommunene skal avklare valg og prioritering av arbeidsoppgaver. Ikke alle arbeidsområder vil være aktuelle for alle. Dette skal medlemskommune selv være med og avgjøre. Her følger forslag til plan for 2016: 1. Friluftsskoler for barn og unge i skoleferiene Det er igangsatt en nasjonal satsting med å få til friluftsskoler for barn i alderen år i skoleferiene. Friluftsrådene har hatt anledning til å søke tilskudd og innholdsrike utstyrspakker til dette arbeidet. At denne satsningen, med friluftslivets svar på fotballskolene, følges opp i Finnmark vil være naturlig. Det å samarbeide med lag og foreninger, lærere, studenter og andre som arbeider med barn og friluftsliv vil være naturlig. 2. På tur med ordføreren Målet er å få alle ordførere i fylket til å være med som turleder på en tur der kommunens innbyggere inviteres til å være med. At turen gjennomføres som en lavterskeltur og i samarbeid med lag og foreninger, vil være naturlig. God dekning i media og fokus på friluftsliv som folkehelseaktivitet er ønskelig. 3. Turkassetrimmen Perletur Målet er å etablere Perletur som en stor og viktig samarbeidsoppgave for friluftslivet og innbyggerne i Finnmark. Alle kommuner velger allsidige turmål som innbyggerne oppfordres til å besøke. Dette i samarbeid med privatpersoner og organisasjoner som arbeider for friluftslivet i kommunen. All informasjon med turbeskrivelser, kart og registrering av aktivitet med statistikk vil bli å finne på Friluftsrådets nettside perletur.no. Perletur vil komme til å bestå av flotte og vakre turer i Finnmark. Noen vil kun besøke turer i egen kommune, mens andre også vil få motivasjon til å dra på tur i nabokommunene. I tillegg til nettsiden vil kartbrosjyrer spre informasjon om aktiviteten. Perletur bygger videre på og utvikler den turkassetrim som eksisterer i mange kommuner. 4. Skilting og merking av turløyper Finnmark Fylkeskommune, FeFo og Gjensidigestiftelsen har etablert en god tidsbegrenset tilskuddsordning for skilting og merking av turmål. Målet er å få til prosjekt i så mange kommuner som mulig. Det å skilte turer som inngår i Perletur vil være naturlig. -97-

98 Finnmark Friluftsråd 5. Friluftsliv og folkehelse I samarbeid med folkehelsekoordinatorer, frisklivsentraler og andre som arbeider med folkehelse i kommunene er målet å trekke friluftsliv sterkere inn i dette arbeidet. Perletur vil inngå som et viktig tiltak i folkehelsearbeidet. Turgrupper som Aktiv på dagtid, Turvenn og tilsvarende aktiviteter vil kunne inngå som medisin og resept i det kommunale folkehelsearbeidet. 6. Læring i friluft Samarbeid med skoler og barnehager Læring i friluft innebærer mer og bedre uteaktivitet for skoler og barnehager. Gjennom økt satsing på dette ønsker vi å oppnå skoler som kjennetegnes av, og som prioriterer: Stedsbasert læring. Med det menes skoler som kartlegger og tar i bruk de læresteder som nærmiljøet og uteklasserommet byr. Dette i så mange fag som mulig og til alle årstider. Etablerer gode samlingssteder i skolens nærmiljø og uteområde. Har uteskole og fysisk aktivitet som en del av skolens verdigrunnlag. Etter hvert er målet å oppnå tilsvarende kvalitetsutvikling også for barnehagene. 7. Friluftsliv for fremmedkulturelle Avklare sammen med medlemskommunene (flyktningkonsulentene) hva som er ønskelig og mulig å få til av aktiviteter og tilrettelegging for denne målgruppen ligger an til å bli et utfordrende år når det gjelder flyktninger/fremmedkulturelle. I flere kommuner kan friluftsliv og fysisk aktivitet utendørs være et viktig bidrag for å lykkes med en god integrering. 8. Friluftsliv og spillemidler Undersøkelser viser at friluftsliv og fysisk aktivitet utendørs er noe mange ønsker å prioritere i arbeidet med egen trivsel og folkehelse. Ikke minst viser undersøkelser om folkehelse at spesielt i Finnmark er dette viktig. 9. Friluftsliv og reiselivet Friluftsrådet kan være et ressurssenter for friluftslivet i Finnmark som også kommer reiselivet til nytte. Perletur, skilting av turløyper, turkort, turkart, turbøker, fellesturer og aktivitetskalendere er eksempler på tiltak som vil være positivt også for reiselivet. 10. Turkart og turbøker Ta initiativ til utgivelse av turkart og eventuelt turbøker i samsvar med de behov som eksisterer i kommunene. 11. Friluftslivets ildsjelpris i Finnmark Utrede interessen og behovet for å få til en årlig utdeling der det gjøres stas på friluftslivets ildsjeler lokalt i kommunene. Størsteparten av spillemidlene benyttes til tradisjonelle idrettsanlegg. Det er en utfordring å arbeide fram søknader om spillemidler til anlegg og tilrettelegginger for friluftsliv. Medlemskommuner som har behov for det skal få bistand fra Friluftsrådet i sitt arbeid med søknader om spillemidler. En mål i løpet av 2-årsperioden kan være at det fremmes søknader om spillemidler fra alle medlemskommuner. -98-

99 Finnmark Friluftsråd 12. Areal om områder for friluftslivet Miljødirektoratet oppfordrer kommunene/friluftsrådene til å benytte seg av tilskuddsordningen til statlig sikring av friluftslivsområder. Det å avklare hvor vidt dette er viktig i et fylke som Finnmark som følge av FeFo må avklares. Det å samarbeide med medlemskommunene i forhold til areal- /kommuneplanlegging, inkludert kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, vil være viktig. 13. Kompetanseløft og møteplasser Friluftsrådet skal bidra til at det finnes faglige og sosiale møteplasser for de som arbeider med friluftsliv i fylket. Dette å gjennomføre dette i samarbeid med Finnmark Fylkeskommune, FeFo, Forum for natur og friluftsliv Finnmark og andre vil være naturlig. 21. desember 2015 Hugo Tingvoll Prosjektleder Finnmark Friluftsråd -99-