Hovedprogram. for. KrFU

Transkript

1 Hovedprogram for KrFU Revidert på landsmøtet 0 1

2 Innhold 1. IDEOLOGISK UTGANGSPUNKT Grunnverdiene i den kristendemokratiske ideologi Menneskeverd Nestekjærlighet Forvalteransvaret Kristendemokratisk ideologi Personalisme Mangfold Subsidiaritetsprinsippet Solidaritet.... VELFERDSSAMFUNNET....1 Familie.... Helse.... Ungdomshelse.... Forebyggende helsearbeid.... Psykisk helse.... Rus.... Bioteknologiloven Retten til liv Verdig alderdom En verdig død Menneskehandel og prostitusjon Asyl og innvandring Integrering Likeverd Mennesker med nedsatt funksjonsevne Fattigdom i Norge... 1

3 UTDANNING En skole for hele mennesket Læringsmiljø Skolen som en arena for integrering og internasjonal kunnskap Grunnskolen.... Videregående opplæring Elevdemokrati..... Kompetanse i skolen.... Friskoler.... Folkehøgskoler og bibelskoler.... Høyere utdanning og forskning Studentvelferd..... Forskning.... KULTUR....1 Idrett.... Kultur i og utenfor kulturinstitusjonene.... Spillpolitikk.... Frivillighet.... Kirke og trossamfunn.... MILJØ Ideologisk forankring Klima Energi Forbruk og forurensning.... Miljøvern og biologisk mangfold.... JUSTIS....1 Forebygging.... Politiet...

4 Forbrytelse og straff.... Offeret.... Voldtekt og vold i nære relasjoner.... NÆRING OG FORVALTNING....1 Næringsliv og nyskapning.... Samferdsel.... Skatter og avgifter.... Sysselsetting og arbeidsmiljø Landbruk Fiskeri og havbruk Lokalt selvstyre og distriktspolitikk Norges statsforfatning.... Finans og pengepolitikk.... UTENRIKS- og SIKKERHETSPOLITIKK....1 Verdigrunnlag.... Menneskerettigheter.... Demokrati og fred.... Fattigdomsbekjempelse Bistand..... Handel og kapital..... Gjeld.... Internasjonalt samarbeid Norges nærområder..... Russland..... Norge og Europa..... Norge og verden..... FN..... Internasjonale domstoler...

5 .. Nye stormakter Det internasjonale valutafondet Midtøsten Forsvars og sikkerhetspolitikk Det norske forsvaret Verneplikt NATO..... Terrorisme..... Våpenkontroll og ikke- spredning...

6 IDEOLOGISK UTGANGSPUNKT 1.1. Grunnverdiene i den kristendemokratiske ideologi Kristelig Folkepartis Ungdom bygger sin politikk på den kristendemokratiske ideologi. Denne ideologien består av et sett grunnleggende verdier og prinsipper som sammen angir hvordan et godt samfunn for alle kan bygges og organiseres. Grunnverdiene i den kristendemokratiske ideologien er kristne grunnverdier som er kommet til uttrykk i Bibelen, mens prinsippene for hvordan samfunnet kan organiseres har sitt utspring i det kristendemokratiske menneskesynet. Vi trenger både grunnverdiene og prinsippene for å tenke ut en god og helhetlig kristendemokratisk politikk for hele samfunnet. Kristelig Folkepartis Ungdom plasserer seg i sentrum av norsk politikk. Kristendemokratiet er verken en sosialistisk eller liberalistisk ideologi, men representerer et alternativ til disse. Kristendemokratiet legger vekt på individets frihet og rettigheter. Samtidig anerkjenner man de mange små og store fellesskap som avgjørende for å skape et godt samfunn. Individets frihet må aldri bli så stor at det får anledning til å krenke andres frihet. Kristendemokratiet forutsetter individuelt ansvar i fellesskap Menneskeverd Det kristne menneskesynet forplikter oss til en grenseløs omsorg for enkeltmennesket. Hvert enkelt menneske har en unik egenverdi og et ukrenkelig menneskeverd. Vi er forpliktet til å se menneskets behov ut fra at vi alle er utrustet forskjellig; både psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk. Fra unnfangelsen til den naturlige død har hvert enkelt menneske ukrenkelige rettigheter. Retten til liv er den mest grunnleggende av dem. Menneskeverdet innebærer at mangfold av mennesker er en berikelse, og ikke skal sees på som en byrde for samfunnet. Et menneskeliv må ikke reduseres til å være et middel, men må behandles som et mål i seg selv Nestekjærlighet Nestekjærlighetstanken innebærer gjensidig likeverd, omsorg, respekt og toleranse mennesker i mellom. Det kristne menneskesynet forplikter oss til en radikal og grenseløs solidaritet. Prinsippet om nestekjærlighet legger retningslinjer for hvordan vi møter våre medmennesker. En politikk som bygger på dette prinsippet, søker å finne løsninger basert på det enkelte menneskets behov. Der nestekjærligheten er ivaretatt, blir ingen forsømt eller fordømt Forvalteransvaret Vi er satt til å forvalte de menneskelige, økologiske og materielle ressurser vi har til rådighet på en ansvarlig og bærekraftig måte. Dette innebærer en bevisst ideologisk politikk som ivaretar vår egen generasjon, så vel som de neste generasjoners livsgrunnlag. Som mennesker har vi i tillegg et ansvar for å fordele samfunnets goder og byrder rettferdig. Forvalteransvaret legger også føringer for ivaretakelsen av kultur- og verditradisjoner. Vi er satt til å bevare og foredle det beste i vårt samfunns kulturarv, og overbringe disse verdiene til våre etterkommere. Forvalteransvaret innebærer også et ansvar for samfunnets kulturarv. I samspill mellom ulike aktører kan kulturarven videreutvikles til å møte en ny tid. 1. Kristendemokratisk ideologi Kristendemokratiet kan defineres som ideen om et demokratisk samfunn med basis i de kristne verdiene. Mens de andre store ideologiene tar utgangspunkt i systemer, tar kristendemokratiet utgangspunkt i verdier og mennesker. Kristendemokratiet tror at historien og samfunnet formes og utvikles gjennom verdier og holdninger.

7 Personalisme Det kristendemokratiske menneskesynet kan utdypes gjennom personalismebegrepet. Personalismen fokuserer på at mennesket både er et individ og en del av et kollektiv, og at mennesket har åndelige behov i tillegg til de biologiske og materielle. Den kristendemokratiske ideologi er opptatt av enkeltmennesket og dets behov. På samme tid ser vi verdien av fellesskapet, for individet kan best realisere seg selv når det deltar i et forpliktende fellesskap. Mennesker søker relasjoner med andre mennesker, derfor skal fellesskapet være til for enkelmennesket, ikke motsatt. Personalismen betyr et komplekst og realistisk syn på mennesket. Dette innebærer en erkjennelse av at mennesket er ufullkomment. Det finnes derfor heller ikke perfekte ideologier, politiske partier eller samfunn. Kristendemokratiet ser nødvendigheten av en demokratisk og pluralistisk samfunnsstruktur med en høy grad av maktfordeling. Når ingen i samfunnet er fullkomne, vil det alltid være behov for å sette spørsmålstegn ved vedtatte sannheter, prøve nye løsninger og avsløre urettferdighet og overgrep. 1.. Mangfold Mennesket er skapt til fellesskap med andre. Kristendemokratiet mener at menneskenes ulike egenskaper og kvaliteter har en egenverdi, derfor verdsetter vi mangfold innenfor små og store fellesskap. Mennesket søker relasjoner med andre personer, familier, lokalsamfunn, organisasjoner, foreninger og med det offentlige. Mennesket er skapt til fellesskap med andre. Kristendemokratiet mener at menneskenes ulike egenskaper og kvaliteter har en egenverdi, derfor verdsetter vi mangfold innenfor små og store fellesskap. Familien er det mest grunnleggende felleskapet i samfunnet. Her utvikles relasjoner, erfaringer og verdier som varer livet ut. Familien er samfunnets grunncelle. Derfor er det spesielt viktig at staten legger til rette for at familier har frihet og muligheter til å fylle og utvikle denne rollen. Mennesket søker relasjoner med andre personer, familier, lokalsamfunn, organisasjoner, foreninger og med det offentlige. En slik samfunnsstruktur gir oss et mangfoldig samfunn der aktiviteter er styrt av menneskene og ikke staten. Statens oppgave er å legge til rette for at de forskjellige naturlige fellesskap skal kunne fungere og bidra etter sin hensikt. En slik samfunnsstruktur gir oss et mangfoldig samfunn der aktiviteter er styrt av menneskene og ikke staten. Statens oppgave er å legge til rette for at de forskjellige naturlige fellesskap skal kunne fungere og bidra etter sin hensikt. 1.. Subsidiaritetsprinsippet Subsidiaritetsprinsippet er den ideelle maktfordelingen i samfunnet. Som kristendemokrater ser vi på enkeltmennesket som den minste byggesteinen og målet i samfunnet, ikke fellesskapet. Hvert enkelt menneske gir fra seg makt til høyere organ for å løse oppgaver de ikke kan løse alene. Disse organene gir så fra seg makt til enda høyere organer for å løse enda større oppaver, og slik dannes forskjellige forvaltningsnivå. Subsidiaritetsprinsippet har ingen nasjonale grenser, hvilket betyr at globale utfordringer må løses på globale forvaltningsnivå. Denne samfunnsorganiseringen kontrollerer statens makt og avgrenser dens funksjoner, men den er ikke anti-statlig. Vi kan verken stole på at markedet rydder opp eller at det offentlige sørger for alt. Kristendemokratiet velger derfor et tredje alternativ, et aktivt samspill mellom det private og det offentlige. 1.. Solidaritet Solidaritetsprinsippet tar utgangspunkt i samfunnet som en solidarisk enhet der de forskjellige delene, på alle nivåer, har ansvar for hverandre. Dette prinsippet henger sammen med subsidiaritetsprinsippet, og balanserer dette. Subsidiaritet ivaretar maktfordeling og ansvar mellom private og offentlige maktsentra, mens solidaritetsprinsippet sørger for at alle enheter har ansvar for

8 hverandre. Solidaritetsprinsippet og subsidiaritetsprinsippet sett i sammenheng betyr at der noen svikter, må andre gå inn å ta ansvaret. Solidaritetsprinsippet viderefører på denne måten nestekjærlighetstanken til å gjelde for samfunnet, og ikke bare det enkelte mennesket.. VELFERDSSAMFUNNET KrFU vil skape et velferdssamfunn der enkeltmennesker har mulighet til å yte, være deltagende og ha de beste forutsetningene for å ta vare på seg og sin familie. Samtidig må samfunnet ha et overordnet ansvar for å sørge for ordninger og hjelp til de som trenger det. Et hovedmål for kristendemokratiet er at enkeltmenneskene blir ivaretatt og får fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov dekket ved egen hjelp eller fellesskapets støtte. Man er da avhengig av familien som institusjon, de frivillige organisasjonene og det private næringslivet for å skape et samfunn som ivaretar mennesket. KrFU ønsker et velferdssamfunn som er bærekraftig for fremtidige generasjoner. Dagens trygdeordninger og velferdsgoder er bygget opp på grunnlag av inntekter fra oljeindustrien. Dette er en industri vi vet ikke er varig. For KrFU er det viktig å legge grunnlaget for et velferdssamfunn som er økonomisk bærekraftig uten oljeinntekter. I vårt velferdssamfunn er det viktig å la verdier som omsorg, ansvar og solidaritet gå fremfor et ensidig fokus på økonomisk lønnsomhet..1 Familie Familien er grunncellen i samfunnet. Den ivaretar funksjoner og oppgaver som ingen andre institusjoner kan dekke. Familien har stor betydning for utviklingen av barns selvrespekt og trygghet. Derfor skal samfunnet lage ordninger som dekker ulike familiers behov. Barn har i første rekke rett på gode omsorgspersoner. Samtidig har de rett til å kjenne sitt biologiske opphav. I situasjoner der det er uklart hvem som skal ha foreldreansvar og daglig omsorg for barn, er det alltid prinsippet om barns beste som skal komme først. KrFU vil kjempe for barns rett til både en mor og en far fordi disse sammen har en verdi som rollemodeller og er det naturlige fellesskapet for et barn å vokse opp i. Barns rett til en mor og en far må anerkjennes gjennom bioteknologiloven, adopsjonsloven og barneloven. KrFU vil derfor være en pådriver for at lovverket avspeiler denne retten. kontantstøtten bør økes til 000 kr måneden permisjonsuker forbeholdt far må komme i tillegg til de permisjonsukene mor eller begge allerede har rett til å ta ut. far skal ha selvstendig opptjeningsrett på pappaperm. søskenbonus må innføres, slik at en får regne foreldrepengeopptjeningen fra første barn, dersom barn nummer kommer innen 1 måneder etter det første. søskentillegget i barnetrygden må gjeninnføres. bedre studiefinansieringsordninger må innføres for studenter i foreldrepermisjon gi studenter rett til overgangsstønad uten å miste stipend. omsorg som skjer i familien bør i større grad likestilles økonomisk med omsorg som skjer i offentlig regi. det skal legges til rette for at frivillige organisasjoner kan drive samlivskurs/ forelderveiledning, spesielt til nybakte foreldre, nygifte og tenåringsforeldre. familievernkontorene må styrkes for å forebygge samlivsbrudd. ved barnefordeling skal barnets beste prioriteres, verken far eller mor har i utgangspunktet fortrinn. Barnet sitt ønske skal bli tatt med i betraktningen og vektlegges ut i fra barnet sin alder og modenhet. det må bli full barneverndekning slik at barnevernet kan komme inn på et tidlig tidspunkt og ha tilstrekkelig med ressurser til å gi familiene og barna rett tiltak til rett tid. ungdom som har hatt behov for tiltak fra barnevernstjenesten må få en lovfestet rett til ettervern frem til de er år. små kommuner bør opprette samarbeid om barnevernstjenesten, slik at man i størst mulig grad kan unngå interessekonflikter i den enkelte kommune.

9 når samfunnet skal finne adoptivforeldre til et barn, skal barnets rett til en mor og en far veie tungt. gifte og registrerte samboere bør kunne regnes som ett skatteobjekt dersom de ønsker det. barnetrygden bør bli behovsprøvd. ved inngåelse av ekteskap, ved første barn eller der personer søker om separasjon, skal det tilbys støtte til samlivskurs eller annen form for samlivsterapi. barns rett til en mor og en far må anerkjennes gjennom bioteknologiloven, adopsjonsloven og barneloven.. Helse KrFU ønsker et helsevesen som ivaretar menneskeverdet. Kristendemokratiet legger menneskets absolutte og ukrenkelige verdi til grunn. Alle skal ha tilgang på gode helsetjenester. For å oppnå dette kreves det nye satsninger mot utsatte grupper og geografiske områder. KrFUs mål er at helsetilbudet som tilbys skal tilpasses den enkelte bruker og de lokale forhold. KrFU ønsker et helsetilbud der pasienten er i fokus. Helsetjenester må forankres mer lokalt, der en endrer størrelsesforholdet mellom 1. og. linjetjenesten. Det kommunale forvaltningsnivået må sitte med en større del av bestilleransvaret for innbyggernes helsetjenester, og kommunene må derfor få en større mulighet og større rammebevilgninger til å drive med forebygging, rehabilitering og pasientopplæring for å kunne hindre innleggelse i spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene må legges ned, og mer myndighet må overføres de lokale helseforetakene. Det vil være hensiktsmessig å opprettholde desentraliserte sykehustilbud som tilbyr medisinsk og kirurgisk akuttberedskap og et forsvarlig fødetilbud. Dette er en forutsetning for et godt helsevesen i distriktene. Primærhelsetjenesten skal tilby et helhetlig kommunalt tilbud og er grunnmuren i det norske helsevesenet. Et godt samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skaper et effektivt helsevesen som er preget av helhetstenkning. Dagens finansieringssystem har flere svakheter og bør revideres. Behandlingsinstitusjoner som drives i regi av frivillige organisasjoner eller private aktører er et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten. De kan særlig utfordre det offentlige helsevesenet ved å øke fokuset på enkeltmennesker og helhet i tjenestene. I tillegg vil det ha en positiv effekt på behandlingskapasiteten. ordningen med innsatsstyrt finansiering må tilknyttes enda strengere kvalitetskrav enn i dag finansieringssystemet i helsevesenet bør legge til rette for at tverrfaglighet og samhandling belønnes. det må bli sterkere fokus på etikk i utdannelsen til helsepersonell. det må opprettholdes forsvarlig medisinsk og kirurgisk akuttberedskap i hele landet.innsatsen med å rekruttere blodgivere og organdonorer skal økes, blant annet ved å gi tilbud ved utstedelse av førerkort. Det bør innføres et organdonormerke på førerkortet. det må innføres et behovsprøvd og differensiert egenandelstak på tannhelsetjenester. Det bør legges til rette for tett samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. det bør i større grad åpnes for bruk av private og ideelle helsetilbud for å redusere helsekøen Ungdomshelse Hverdagen til mange unge er preget av press, forventninger og urealistiske krav til hvordan man bør være. Ungdommer som ikke mestrer hverdagen, kan ha vanskeligheter med å utvikle en god fysisk og psykisk helse. KrFU ønsker at skolehelsetjenesten skal fungere som et tilgjengelig lavterskeltilbud for alle elever. Ved at psykiske lidelser oppdages på et tidlig tidspunkt kan elevene få rask oppfølging av eksterne helsetilbud. Ved å legge ansvaret for skolehelsetjenesten i de videregående skolene på et

10 regionalt nivå kan man skape et bedre fagmiljø og et bedre tilbud. Tiden som student kan by på utfordringer i forhold til fysisk og psykisk helse. Det må finnes gode helsetilbud for studenter i tilknytning til lærestedene slik at det er lett for studenter å søke nødvendig helsehjelp. Studentsamskipnadene er best egnet til å sørge for et tilpasset helsetilbud ved det enkelte studiested. skolehelsetjenesten bør knytte til seg flere yrkesgrupper som leger, psykologer og fysioterapeuter. en 0 % helsesøsterstilling per 00. elev i barneskolen, per 0. elev i ungdomskolen og per 00. elev i den videregående skolen. alle elever skal innkalles til time hos helsesøster for standard helsesjekk og samtale en gang i året. det bør utarbeides en plan for kompetanseheving og rekruttering innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten. seksualundervisning og prevensjonsveiledning bør legges til skolehelsetjenesten for å sikre form og innhold på undervisningen. Undervisningen bør legge vekt på etikk, følelsesmessige forhold, konsekvenser og personlig grensesetting knyttet til seksualitet. Tannlege- og optikertjenester bør være billigere for studenter. Det må sørges for økte bevilgninger til studentsamskipnadene slik at de kan utvikle helsetilbudet for studenter. Det skal være tilgjengelig psykolog for alle ungdoms- og videregående skoleelever.. Forebyggende helsearbeid KrFU ønsker et forebyggingssamfunn og ikke et reparasjonssamfunn. Sykdomsbildet i den norske befolkning er preget av overvekt, hjerte og karsykdommer, kreft og belastningslidelser. Flere av disse sykdommene er det i stor grad mulig å forebygge. Tiltak som styrker folkehelsen må iverksettes, og det må skapes et alternativ til pasifiserende livsstil ved å legge til rette for aktive foreninger og lag, og en aktiv livsstil generelt. I Norge er den sunne maten dyrest. Staten bør føre en aktiv avgiftspolitikk som også gjør det økonomisk lønnsomt å velge å spise sunt. idrettslag og foreninger som legger til rette for lavterskeltilbud skal få støtte til dette. det bør satses på å endre kostholdsvaner og øke fysisk aktivitet i befolkningen. det må fortsatt satses på inkluderende arbeidsliv (IA). skoleuken i barne- og ungdomsskolen bør inneholde fem timer fysisk aktivitet. merverdiavgift på frukt og grønt må fjernes. det må legges til rette for myke trafikanter gjennom utbygging av sykkelveinett. det må stimuleres til flere tiltak for å aktivisere inaktive grupper, som å utvide ordningen med Grønn resept. Holdeplasser og plattformer for kollektivtrafikk skal ha røykfrie soner. det skal være påbudt med merking av retusjert reklame.. Psykisk helse Barn og unge med psykiske lidelser har lenge fått for lite hjelp i det norske helsevesen. Dette har ført til ventelister og et ineffektivt behandlingstilbud. Unge mennesker med psykiske lidelser kan ikke vente på behandling. Ventelister i psykiatrien er uholdbart, og det må innarbeides en forståelse for at psykisk sykdom er i ulik grad akutt, og pasienten trenger øyeblikkelig hjelp. det må vedtas en ny opptrappingsplan for psykiske helsevern for barn og unge. Ventetiden for å få tilbud om oppfølging innenfor psykisk helsevern skal ikke være mer enn 1 uke. antall døgnplasser i psykiatrien må økes. det bør settes inn økte ressurser for å forenkle overgangen fra barne- og ungdomspsykiatrien til den ordinære psykiatrien. Det bør være mulig etter eget ønske forbli i barne- og ungdomspsykiatrien frem til fylte.

11 i hver kommune må en fagperson ha ansvar for gruppevis oppfølging av barn og unge med psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre. det bør opprettes mobile akutt-team og rehabiliteringsteam i hvert fylke. ettervern av behandlede pasienter må styrkes for å hindre tilbakefall. det bør være et senter for spiseforstyrrelser i hvert fylke. det må opprettes flere arbeidstreningstilbud for unge med psykiske lidelser. det bør opprettes flere korttid avlastningsenheter med lav terskel for å komme inn. det må utarbeides en nasjonal, helhetlig plan for forebyggende psykisk helsearbeid. Det må satses mer på familierådgivning som forebyggende tiltak.. Rus Et godt samfunn kan måles ut fra hvordan vi tar vare på de svakeste. I ruspolitikken er KrFU opptatt av dem som rammes av misbruk. Vårt fokus vil alltid være på hvordan man kan forhindre at mennesker utvikler rusavhengighet og hvordan samfunnet på en god måte kan sørge for at enkeltmennesker hjelpes ut av misbruk. Dagens ruspolitikk fungerer ikke godt nok. Vi klarer ikke å hindre nyrekruttering, redusere rusrelatert kriminalitet eller å bedre den sosiale situasjonen for rusavhengige. Avrusning og rehabilitering må henge sammen i mye større grad enn i dag. Misbrukere må sikres enkel tilgang på lege- og tannhelsetjenester. Alle rusmisbrukere som ønsker det skal få tilbud om behandling. Det må satses på høyere kvalitet i behandlingstilbudet, blant annet ved at oppfølgingsperioden minst må være år. Det må opprettes flere rusfrie møteplasser i samfunnet, spesielt for ungdom. Tilgangen på alkohol og rusmidler må være begrenset for å redusere misbruket. Sentralt i arbeidet for å redusere misbruket er kontroll med oppfølgingen av alkohollovgivningen. Kontrollen må bedres i forhold til slik den er i dag, være hyppig og uten forvarsel. Spesielt viktig er det å hindre salg av alkohol til mindreårige. Det holdningsskapende arbeidet er viktig i skolen og gjennom fritidsaktiviteter og idrettslag. Frivillige organisasjoner er viktige aktører i det forbyggende arbeidet, og må sikres ressurser til å drive rusforebyggende arbeid. Tilbud om tilpasset behandling og ettervern skal gis til alle som er rammet av rusrelaterte problemer. Ungdommer må selv kunne velge sted for rehabilitering. Ideelle, frivillige institusjoner skal være et mulig alternativ på lik linje med hjelp fra offentlige institusjoner. Behandlingstilbudet må videreutvikles, slik at det blir bedre tilpasset ulike behov og aldersgrupper. Behandlingstilbudet for dem med dobbelt diagnose rus/psykiatri må styrkes. Rusreformen bør evalueres for å undersøke om resultatene er gode nok. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) skal være en siste utvei for tunge rusmisbrukere og skal ikke tilbys unge mennesker under år. KrFU vil ha fokus på medikamentfri behandling for å hjelpe mennesker ut av rusavhengigheten. Av hensyn til barna skal det være mulig å tvangsbehandle gravide rusmisbrukere fremfor fortsatt bruk av metadon, da dette fører til skader på fosteret. KrFU er imot sprøyterom og at heroin og andre illegale narkotiske stoffer med rusvirkning skal gis på resept. Det er en fallitterklæring at samfunnet skal legge til rette for bruk av illegale stoffer. Fokuset og ressursene bør settes inn på tiltak som sørger for at rusmisbrukere skal komme ut av avhengigheten. KrFU mener at heroinassistert behandling er å gi opp folk. I tillegg har det i andre land vist seg å ha dårlig effekt. KrFU mener også at det er etisk uforsvarlig at helsepersonell blir satt i en rolle hvor de skal velge ut mottakere, og dosere ut et helseskadelig og potensielt dødelig stoff. Det er viktig at det satses mye på ettervern for de som har blitt rusfrie. Samfunnet må legge bedre til rette for at de som har klart å komme seg ut av misbruket, kan få den hjelpen de trenger for ikke å falle tilbake. det bør settes i gang flere nasjonale informasjonskampanjer om skadevirkningene knyttet til alkohol rettet mot ungdom det skal kreves at butikkene flytter alkoholen til et avlukke adskilt fra forbruksvarene den nasjonale målsettingen om reduksjon i alkoholforbruket skal bevares. Det betyr å opprettholde en relativt høy pris på alkohol og begrense tilgjengeligheten. ungdom må sikres rusfrie møteplasser ved for eksempel idrettsanlegg og ungdomshus. rusforebyggende arbeid er avgjørende for å hindre nyrekruttering til rusmiljøer. Dette arbeidet

12 må foregå på ungdommens premisser. ordningen med vinmonopol er et viktig alkoholpolitisk virkemiddel og det skal sikres tilstrekkelig antall utsalgssteder til at denne funksjonen ivaretas. det er viktig med bedre kontroller ved salg av alkohol til ungdom. Det må settes inn flere midler for å begrense salg av alkohol til ungdom under 1 år. salg av alkohol i dagligvarebutikker bør på sikt flyttes til vinmonopol og ølutsalg. alle rusmisbrukere må ha tilbud om en behandling som tar deres egne behov og ønsker på alvor. Her er offentlige institusjoner så vel som frivillige og private initiativ viktige. rusavhengiges familier må få et bedre tilbud og oppfølging, og bør integreres bedre i avrusingsbehandlingen. Man må sørge for en kvalitetssikring av både offentlige og private behandlingsinstitusjoner. det må satses mer på å utvikle tilbud til personer med dobbeltdiagnose. ettervernet av rusavhengige må styrkes. mer informasjon om skadevirkninger av alkohol, narkotika og tobakk må være tilgjengelig for elever i grunnskolen og i den videregående skolen. det må gjennom informasjonsformidling rettes et større fokus på skadevirkningene av alkoholforbruk under graviditet. unge kriminelle rusavhengige bør kunne dømmes til opphold på rehabiliteringsinstitusjon isteden for fengselsstraff. straffedømte rusmisbrukere som er blitt rusfrie i soningstiden må sikres et etterverntilbud ved endt soning, og må gis tilbud om en egen kontakt- og ressursperson. rusavhengige må selv få velge avrusnings- og rehabiliteringsinstitusjon. antall behandlingsplasser må økes, slik at mennesker får tilbud om behandling når de er motiverte. sprøyterom bør avskaffes. narkotika på resept bør ikke innføres. Gravide med rusavhengighet må sikres den oppfølgingen de har krav på muligheten for tvangsinnleggelse på rusavvenningsinstitusjon bør vurderes og brukes oftere. det må åpnes for å utvide tvangsperioden fra til måneder. perioden for tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke må økes fra uker til måneder. det bør opprettes egne rusavvenningsinstitusjoner for gravide kvinner. utsalg som selger alkohol til mindreårige skal miste bevillingen til å selge alkohol i minst mnd. politiet bør gjennomføre regelmessige kontroller på utsalgssteder som selger alkohol for å avsløre salg av alkohol til mindreårige. alkohol må på lik linje med tobakk merkes med informasjon om produktets helseskadelige konsekvenser. Behandlingstilbudet for de med tverrfaglige diagnoser og problemer må styrkes, spesielt med tanke på tanke på dobbeltdiagnoser rus/psykiatri alle nye, norske biler skal ha alkolås.. Bioteknologiloven For KrFU er det viktig at utvikling av medisinsk teknologi ikke går på bekostning av menneskets ukrenkelige verdi, og fører til et sorteringssamfunn. Medisinsk forskning er positivt fordi det gir oss kunnskap om sykdomsårsaker og behandlingsmuligheter. Men disse mulighetene stiller oss ofte overfor vanskelige etiske dilemmaer. KrFU ønsker et lovverk som setter menneskets ukrenkelige verdi i fokus, og setter klare grenser for bruk og utvikling av ny teknologi. Bioteknologiloven åpner for en privatisering av avgjørelser om liv og død og medfører at vi i praksis allerede har blitt et sorteringssamfunn. Loven sprenger en etisk grense ved at den tillater forskning på overtallige befruktede egg, herunder stamcelleforskning, sykdomstesting av befruktede egg (PGD) og vevsforlikelighet (HLA). KrFU vil jobbe for å endre loven i en mer restriktiv retning, og vil kjempe for en lovgivning som uttrykker at ethvert menneske er et mål i seg selv, og ikke et middel for andre. Forskning på adulte stamceller (stamceller fra fødte individ) er et alternativ til forskning på stamceller fra fostre. Dette er en fremtidsrettet forskning. KrFU ønsker en satsing på forskning på adulte 1

13 stamceller som kan føre til at Norge gjør seg til foregangsland på etisk forsvarlig forskning. Ved vevstesting av fostre kan man velge ut et foster som kan være donor (hjelpesøsken) for et annet barn. Dette fører til at barnet blir skapt for å kurere sitt syke søsken. For KrFU er det viktigste at et barn blir ønsket i kraft av seg selv og ikke blir skapt for å redde et annet. I et sorteringssamfunn velger man hvem som skal få lov til å vokse opp ut fra hvilke arveegenskaper som er de riktige. Konsekvensen av å eliminere de svakeste, er at presset øker på de nest svakeste og man flytter stadig grensen for hva som er et verdig liv å leve. Teknologien kan gi oss oppskriften på å skape det "perfekte" barn med de riktige egenskaper, evner eller utseende. I denne utviklingen skaper vi et ideal om at all mennesker skal være perfekte. Denne utviklingen går på bekostning av mangfoldet i samfunnet og aksepten for at alle er forskjellige, men har unik verdi i seg selv. KrFU vil stoppe sorteringsamfunnet. Det er derfor en forutsetning at menneskeverdet er en ukrenkelig verdi i utviklingen av all teknologi. Å få barn er ingen menneskerett Kunstig befruktning er et tilbud til par, som av medisinske årsaker ikke kan få barn. Det må fortsatt stilles krav om at paret består av en mann og en kvinne. Helsevesenet står i dag overfor store økonomiske ufordringer, og KrFU mener at man da ikke skal prioritere å finansiere utgiftene ved assistert befruktning for alle par. KrFU mener at: bruk av fosterdiagnostikk bør være forbudt før 1. svangerskapsuke, utenom tilfeller der det er mistanke om lidelser som bør behandles på et tidlig stadium. det må satses på forskning på stamceller fra fødte individer (adulte stamceller). Bioteknologiloven må endres i mer restriktiv retning med forbud mot forskning på befruktede egg, og forbud mot sykdomstesting (PGD) og testing av vevsforlikelighet (HLA-typing) av befruktede egg. samfunnet i større grad må gi støtte og hjelp til de familier som får et annerledes eller funksjonshemmet barn slik at man gir barna og foreldrene mulighet til å leve et godt liv. bioteknologiloven ikke skal åpne for å gi homofile par rett til kunstig befruktning. terapeutisk kloning ikke skal være lovlig.. Retten til liv Retten til liv er den mest grunnleggende menneskeretten. Den innebærer at hvert enkelt menneske har et ukrenkelig menneskeverd og en egenverdi i seg selv. KrFU mener at retten til liv gjelder fra unnfangelse til en naturlig død. KrFU ønsker lovverk som gir styrket rettsvern til ufødt liv. Vårt hovedmål er et samfunn som gjør det mulig for alle gravide å velge å beholde barnet de bærer på. Dette krever at gravide kvinner opplever økonomisk trygghet og et støtteapparat utover egen familie og nettverk. Vi vil skape et samfunn som bevarer alt liv fra unnfangelse. Det er viktig å styrke fars rolle, gi rådgivning og god helsesøsteroppfølging samt å forebygge uønskede svangerskap gjennom tilgjengelig og gratis prevensjon. Antallet aborter har økt de siste årene. Det er foretatt lite forskning på årsakene til at kvinner velger svangerskapsavbrudd. Dette må prioriteres høyere, slik at kunnskapen som skal legge grunnlaget for forebyggingen er til stede. De fleste abortene tas av kvinner i alderen 0- år. Mange av disse er under utdanning, i en etableringsfase eller i starten av en yrkeskarriere. Slik det er i dag straffer det seg for mange å få barn i studietiden eller før man har opparbeidet seg rettigheter til svangerskapspermisjon. Ordninger gjennom Lånekassen bør være gode nok til å få barn i studietiden. Studenter må sikres velferdstilbud gjennom hele svangerskapspermisjonen. Retten til selvbestemt abort må erstattes av en rett til liv for alle mennesker fra unnfangelsen av. Så lenge retten til selvbestemt abort består, må rettsvernet for ufødt liv styrkes i så stor grad som mulig innenfor de rammer denne retten setter. 1

14 retten til liv må grunnlovsfestes. rettsvern for ufødt liv må styrkes. det bør innføres obligatorisk veiledning for kvinner som vurderer å ta abort minst timer før aborten skal skje. Dersom moren samtykker, skal barnets far tilbys å delta på veiledningen. skolehelsetjenesten skal tilby gratis prevensjon. gratis prevensjon for kvinner mellom 1 og år skolehelsetjenesten skal tilby seksualundervisning og opplysning til skoleelever. Amathea og andre organisasjoner som gir rådgivning og støtte til gravide uavhengig av hvilket valg de tar, må sikres støtte. innsatsen på forskning på ettervirkninger av abort må styrkes. kvinner som har tatt abort må få tilbud om deltakelse i en samtalegruppe eller samtale med lege/psykolog. Fedre som ønsker samtale må få tilbud om dette. adopsjon må bli et reelt alternativ til abort for kvinner i uønskede svangerskap. engangsstønaden for kvinner uten rett til lønnet svangerskapspermisjon bør økes til G (ca ) og fordeles over flere utbetalinger. Dette må også være minstebeløpet for de med rett til lønnet svangerskapspermisjon. reservasjonsretten for helsepersonell må opprettholdes. studenter som venter eller nylig har fått barn, må ha mulighet til å melde seg opp til undervisning og eksamen. tidspunket for eksamen må kunne fremskyndes eller utsettes for studenter som har termin i eksamensperioden. midlene til forskning på årsaker til abort må økes. dagens ordning med ultralyd i 1 uke må bestå.. Verdig alderdom Alle eldre skal sikres hjelp etter behov. Det være seg plass i sykehjem eller omsorgsbolig, hjemmehjelp, hjemmesykepleie, trygghetsalarm eller tilkjørt varmmat. Valgfrihet og individuelle løsninger er avgjørende for et godt helsetilbud. KrFU vil ha et særlig fokus på personlige relasjoner. Mange eldre mennesker opplever ensomhet, her har vi som medmennesker et spesielt ansvar. KrFU mener det bør være et bedre aktivitetstilbud i og utenfor institusjoner, for å fylle mange eldres ensomme dager med sosiale, rehabiliterende og meningsfulle aktiviteter. Eksempler på tiltak er bedre ordninger for de pårørende, ansettelse av aktivitører og sykehjemsprester eller mer tid for de ansatte til medmenneskelig kontakt. Alle eldre bør få muligheten til å bo lengst mulig i eget hjem, derfor bør det tilrettelegges med større tilgang på fysioterapi og ergoterapi. Private og frivillige aktører som et supplement til en god offentlig eldreomsorg er viktig for å bidra til et helhetlig tilbud. Det må bygges ut tilstrekkelig med sykehjem og eldreboliger, slik at alle som ønsker enerom må få tilgang til det. pasienter i sykehjem må sikres et godt nok tilbud blant annet gjennom en styrket legetjeneste. frivilighetssentraler som tilbyr enkle vaktmestertjenester til eldre bør få økt støtte. det må ansettes flere aktivitører, miljøarbeidere og sykehjemsprester. arbeidslivet skal legge til rette for at eldre kan være i arbeidslivet så lenge de selv vil, og pensjonene skal innrettes slik at det lønner seg å jobbe lenge. det må legges bedre til rette for pårørende som selv ønsker å ta seg av sine eldre Beboere på sykehjem skal få rett til hjelp med daglig mosjon for å opprettholde sin fysiske og psykiske helse f. eks. ved å spasere turer. Alle som bor på sykehjem, som ønsker det, skal ha få enerom. 1

15 En verdig død Eldreomsorgen i kommunene må sikres et godt faglig nivå gjennom nok personell og riktig prioritering av ressursene. Menneskets absolutte og ukrenkelige verdi utelukker bruk av aktiv dødshjelp. Helsevesenets oppgave er å bevare og ivareta liv, og derfor blir helsevesenets ansvar og utfordring å gi mot til å leve i den siste tiden av livet. Palliativ (lindrende) pleie i kommunehelsetjenesten må få fokus. Det må tilrettelegges slik at flere pasienter kan få et godt tilbud hjemme i livets siste fase. Døende pasienter skal ha rett på aktiv livshjelp som innebærer helhetlig omsorg og smertelindring i livets siste fase. Ingen skal måtte dø alene. Retten til liv forplikter helsevesenet og samfunnet som helhet til å sørge for at alle mennesker skal få hjelp til å leve et fullverdig liv og oppleve en verdig død. aktiv dødshjelp må være forbudt. alle døende pasienter skal ha muligheten til fastvakt. fokus på palliativ pleie i kommunehelsetjenesten og tilrettelegging for at flere pasienter kan få et godt tilbud hjemme i livets siste fase. antall sengeplasser på lindrende avdeling bør økes. barn bør få et eget tilbud om palliativ behandling på sykehus.. Menneskehandel og prostitusjon Kjøp av seksuelle tjenester er en krenkelse av menneskeverdet. Prostitusjon gjør mennesket til en vare, og utnytter mennesker i en sårbar situasjon. Det blir et middel for å oppnå et annet menneskets mål. Det kommer mange kvinner til Norge hvert år som resultat av menneskehandel. Disse kvinnene blir utnyttet og mishandlet på det groveste. Det må iverksettes tiltak slik at disse kvinnene kan komme seg vekk fra bakmennene og være garantert beskyttelse. Når kvinner som har vært utsatt for menneskehandel, prostitusjon og overgrep vitner i rettssaker mot bakmennene må de få den beskyttelsen og den hjelpen de trenger. Det er viktig å sørge for lavterskeltilbud som gjør det lettere for mennesker å søke hjelp til å komme ut av prostitusjon. Kriminaliseringsvedtaket for kjøp av seksuelle tjenester må følges opp av helsefaglige tilbud, tilbud om rehabilitering, arbeidstrening, studier, juridiske tiltak som sikrer den prostituerte trygghet og et godt ettervern når vedkommende ønsker å bryte ut av prostitusjon. Politiet skal ikke ha som mål å ta de prostituerte, men bakmennene og kundene. Hvert år forsvinner barn fra norske asylmottak. Det er stor sannsynlighet for at disse barna blir utsatt for menneskehandel. KrFU krever en offensiv innsats for å bekjempe menneskehandel av kvinner og barn, og politiet må ha tilstrekkelig ressurser for å løse saker der barn forsvinner. innsatsen med forebyggende arbeid på kjøpersiden må styrkes gjennom forskning på og tiltak for de som kjøper sex. hver kommune må ha en avtale med et krisesenter som tilbyr sengeplass, beskyttelse og trygghet for voldsutsatte kvinner. vi må ha et økt fokus på rehabilitering og arbeidstrening for tidligere prostituerte. ofre for menneskehandel som vitner mot bakmennene bør innvilges opphold og få oppfølging. det må føres en offensiv innsats mot organisert kriminalitet for å få bukt med hallikvirksomhet. arbeid med å avdekke overgrep mot barn og finne barn som forsvinner fra asylmottak skal være en prioritert oppgave hos politiet og barnevernet. Straffelovgivningen om pornografi må strammes inn slik at det er uakseptabelt å tjene penger 1

16 på andres seksualitet. erotiske blader og litteratur skal ikke stå synlig i kiosker og butikker..1 Asyl og innvandring Norge er forpliktet på å hjelpe mennesker på flukt til et liv i trygghet. Asylpolitikken må være konsekvent og rettferdig, slik at de som har behov for opphold får god oppfølging. Det må likevel være rom for at en kan se hvert enkelt tilfelle for seg og bruke human og skjønnsmessig fornuft. Å ta imot flyktninger er et nasjonalt ansvar, men også kommunene må være villige til å ta imot flere enn i dag. Kommunene må settes bedre i stand til å ta imot de som kommer på en god måte, både gjennom retningslinjer og ressurser til opplæring og integrering. Innvandrere som har fått opphold i Norge må raskere få bolig, jobb og utdanning i kommunene. Politikken overfor flyktninger, asylsøkere og arbeidssøkere må bygge på toleranse, likeverd, rettferdighet og ansvarlighet. Det kristne menneskesynet forplikter oss til å møte flyktninger og innvandrere med solidaritet og medmenneskelighet. For KrFU er det viktig at så mange som mulig av de som trenger det skal få beskyttelse. Norge må gi beskyttelse til folk som risikerer religiøs forfølgelse. Det er i strid med menneskerettighetene å kreve at en person skal holde troen sin for seg selv. Vi kan derfor ikke sende hjem konvertitter hvis de risikerer forfølgelse i hjemlandet for å uttrykke sin tro. Samtidig må det stilles klare krav til innvandrere. Bestemmelsene om utvisning av de som begår kriminelle handlinger må praktiseres strengt, da dette i særlig grad er i alle lovlydige innvandreres interesse. Mange innvandrere opplever at livet deres blir satt på vent fordi de ikke har et avklart oppholdsgrunnlag i Norge. Saksbehandlingen hos innvandringsmyndighetene tar ofte lang tid. Mange asylsøkere er ureturnerbare til sitt hjemland, og det finnes store grupper innvandrere som er i Norge ulovlig. Å leve i et land uten lovlig opphold, er å leve i et vakuum. Det å sitte i et asylmottak over lengre tid er en stor psykisk belastning som kommer i tillegg til det de har opplevd før de kom til Norge, og derfor må behandlingstiden kraftig ned. For KrFU er det viktig å skape ordninger som ivaretar menneskets ukrenkelige verdi samtidig som det finnes klare retningslinjer for en rettferdig saksbehandling og rask retur til hjemlandet dersom det er mulig. Når en skal sende tilbake politiske og religiøse flyktninger, må det vises fornuft, og en må se på hjemlandets styre før en sender mennesker tilbake til land der regjeringen garanterer for at personen skal få en rettferdig saksgang. Det er viktig at det tas hensyn til den forfulgte og ikke stoler blindt på regjeringer i land som ikke følger menneskerettighetene. Ureturnerbare flyktninger må ikke sendes tilbake. KrFU ønsker å åpne for at asylsøknader kan leveres til og behandles ved norske ambassader i utlandet. Denne ordningen bør først og fremst innføres i land hvor antallet asylsøkere til Norge er stort. Målet med en slik ordning vil være å effektivisere behandlingen av asylsøknader, samt begrense antall asylsøkere som må sendes tilbake til hjemlandet etter og ha hatt et lengre opphold i Norge. antallet overføringsflyktninger må økes til 00. rettsgrunnlaget for opphold på humanitært grunnlag må tydeliggjøres i norsk lov. det er behov for mer forskning på rettsgrunnlaget for vurderingene i norsk utlendingsforvaltning. gjennomsnittlig behandlingstiden for asylsøkere i UDI må ikke overstige mnd. behandlingen i utlendingsnemnda (UNE) må omstruktureres, og ha en makstid på mnd for godkjenning av vedtak gjort i utlendingsdirektoratet (UDI). det bør åpnes for at asylsøknader kan leveres til og behandles ved norske ambassader i utlandet. Denne ordningen bør først og fremst innføres i land hvor antallet asylsøkere til Norge er stort. papirløse innvandrere må sikres rett til helsehjelp. Helsepersonell må ha rett til å gi slik hjelp. 1

17 alle enslige mindreårige asylsøkere som har bodd mer enn ett år i Norge uten at det er muligheter for snarlig hjemsendelse til hjemlandet, må få oppholdstillatelse. barnevernet må få ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere mellom 1-1 år. alle kommuner må oppmuntres til å ta imot flere flyktninger enn de gjør i dag gjennom incentivmidler. Det må innføres krav til politiattest for verger og hjelpeverger for enslige mindreårige asylsøkere. Det trengs også en tydeliggjøring av vergenes ansvar og oppgaver. alle som oppholder seg i Norge skal ha rett på nødvendig helsehjelp og medisiner. det må utarbeides pensjonsordninger for flyktninger, slik at det ikke er kommunene som må betale pensjonene. standarden på norske asylmottak må bedres betraktelig. godkjenning av utenlandsk utdannelse må bli mer effektiv. i hver kommune skal det være en egen flyktingekontakt, som tar hånd om flyktningene i kommunen og hjelper til med integrering og nettverksbygging..1 Integrering Et flerkulturelt samfunn er et samfunn preget av mangfold der vi kan lære av hverandre og bidra med ulike ting. En vellykket integrering til et slikt samfunn bygger på respekt for ulike kulturer, livssyn og holdninger. Målet med integreringspolitikken må være å skape et samfunn der alle kan styre sitt eget liv og bidra med de menneskelige ressursene den enkelte har til samfunnsutviklingen. Skolene har en nøkkelrolle i integreringsarbeidet. Skolene må ha kompetanse og de nødvendige hjelpemidlene til dette arbeidet. I tillegg må det sikres at skolene har ansatte med god kunnskap om ulike kulturer og religioner. En forutsetning for å oppnå god integrering i Norge er å tilegne seg kunnskap om den norske kulturen og å beherske det norske språket. Jobb og skole er den viktigste prioriteten i arbeidet med integrering. Det hjelper både til å lære det norske språket fortere og til å skaffe seg et nettverk. For KrFU er det viktig at introduksjonsordninger kommer i gang umiddelbart, gjerne i tilknytning til asylmottaket. Etter asylsøkerne har gjennomført introduksjonsordningen, skal de være utrustet til og ha muligheter for å få jobb. Offentlig sektor må innføre ID-nummer istedenfor navn i søknadsprosesser. På denne måten vil personer med utenlandske navn bli vurdert på lik linje med andre søkere, og dagens ordning med moderat kvotering av søkere med minoritetsbakgrunn vil være overflødig. Mange flyktninger som kommer til Norge har vært gjennom store lidelser og psykiske påkjenninger. Det er derfor viktig at disse raskt får tilbud som gjør det mulig å bearbeide opplevelser og minner før det oppstår varige skader. introduksjonsordninger skal komme i gang umiddelbart etter at man har søkt om opphold i Norge, og må være obligatorisk. introduksjonsordninger bør rettes inn mot sektorer som trenger arbeidskraft og asylsøkere skal ha mulighet for å få utdannelse gjennom slike ordninger. frivillige organisasjoner har god kompetanse på å hjelpe innvandrere til aktiv integrering i det norske samfunnet. KrFU vil styrke organisasjonenes mulighet til å arbeide med dette ved å gi økt offentlig støtte. flyktninger som kommer til Norge må få bedre tilgang til psykiatrisk behandling det må fokuseres på at kvinner og menn ofte har ulike behov og tilnærmingsmåter til integrering. Mange innvandrerkvinner har blitt dårligere integrert enn menn i det norske samfunnet. Det må derfor legges særlig til rette for kvinnerettede integreringstiltak. det må føres en offensiv innsats mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap personer som jobber med mennesker som står i faresonen for kjønnslemlestelse skal ha kunnskap og klare retningslinjer for hvordan de skal håndtere situasjoner i møte med utsatte grupper. I forbindelse med helsekontroll i barnehage bør det også undersøkes om jenter er omskåret. Ved spesiell mistanke bør også jenter i barneskolealder undersøkes. alle som søker permanent opphold i Norge skal begynne på norskkurs senest måneder etter 1

18 innreise. alle norskkurs for innvandrere skal gi informasjon om kvinne- og familiespesifikke rettigheter på innvandrernes egne språk, på en slik måte at man er sikker på at det er forstått. for å skape motivasjon til å delta på språkkurs, bør det også være et krav om å ha bestått en test om grunnleggende norskforståelse for å få norsk statsborgerskap. offentlig sektor må innføre ID-nummer istedenfor navn i søknadsprosesser. åpne for at asylsøkere skal få midlertidig arbeidstillatelse mens søknaden behandles.1 Likeverd Likeverd betyr en aktiv realisering av likeverdstanken. Det forplikter oss til å kjempe for rettferdighet og solidaritet i lokalmiljøet, på regionalt, nasjonalt og globalt nivå. Det er et viktig mål å legge til rette for en mer lik kjønnsfordeling på disse områdene, både for å gi like muligheter for alle, og fordi det er verdifullt i seg selv at både kvinner og menn er godt representert på forskjellige samfunnsområder. Likeverd innebærer at holdninger og idealer endres slik at kvinner og menn har samme vilkår til å lykkes i arbeidslivet og i politikk. For å oppnå dette er det en forutsetning at arbeidslivet tilrettelegges for kvinner og menn, og gjør det mulig å kombinere et aktivt yrkesliv med familieliv. Solidaritet med våre medmennesker er fundamentet i nestekjærlighetstanken. Spesielt i de delene av verden hvor kvinner undertrykkes har vi et ansvar for å arbeide for å bevare deres grunnleggende menneskerettigheter. Likeverdskampen må handle om å kjempe for en likeverdig verden der mann og kvinne har like rettigheter og like muligheter til å sette preg på samfunnslivet. Skjev kjønnsfordeling fører til et demokratisk underskudd. Kvinner og menn er biologisk forskjellige, og har derfor ulik risiko for sykdommer. Kvinner og menn har ofte ulike symptomer på samme sykdom, og trenger forskjellige behandlingsformer. Det har tradisjonelt vært mindre forskning på kvinnesykdommer, og lite fokus på at kvinner har annen sykdomsutvikling enn menn, og har behov for annen forebygging, diagnostisering og behandling. barneloven bør endres slik at ikke mor automatisk skal ha forelderansvaret alene når barnets foreldre ikke er gift eller bor sammen. Pappapermisjonen må fortsatt være uker og må kunne tas ut samtidig som mor har permisjon, uten at dette reduserer lengden på mors permisjon. det skal være moderat kjønnskvotering i offentlige organer og utvalg dersom det kan bidra til å sikre minst 0 % representasjon fra hvert kjønn. det bør gis økte bevilgninger til forskning på kvinnesykdommer og kjønnsforskjeller i sykdomsforløp og behandling det må jobbes for å redusere antall ufrivillige deltidsstillinger, både via lovverket og med andre virkemidler. Dette gjelder spesielt kvinnedominerte yrker. Kvinner og menn skal rekrutteres på bakrunn av kvalifikasjoner og ikke på bakrunn av kjønn. Radikal kjønnskvotering er diskriminerende og må ikke benyttes. alle barn og unge på asylmottak, frå lavinntektsfamilier og i barnevernets varetekt tilbys en valgfri gratis fritidsaktivitet.1 Mennesker med nedsatt funksjonsevne KrFU ønsker et samfunn der enkeltmennesket blir ivaretatt ut fra egne forutsetninger og i kraft av å ha ukrenkelig verdi. Funksjonsfriskhet skal derfor ikke være et krav for å lykkes i det norske samfunn. Mennesker med ulik grad av nedsatt funksjonsevne er en ressurs og tilfører samfunnet verdi. Det må stilles krav som utformes i tråd med retningslinjene i Universell Utforming, til offentlig tilgjengelige bygninger, kommunikasjonsmidler og offentlige rom som gågater, fortau og lignende, som sikrer fremkommelighet for alle landets borgere. Det må ikke uten videre gis dispensasjon fra dette kravet. De samme kravene må også stilles til private bygninger som har en plass i det offentlige tjenestetilbudet. Mennesker med nedsatt funksjonsevne må sikres mulighet til å kunne delta i 1

19 arbeidslivet, i fritidsaktiviteter og friluftsliv. KrFU mener at det må være et prinsipp at i det man får beskjed om at man venter, eller får et funksjonshemmet barn, skal man oppleve at samfunnet stiller opp. Det er en realitet at det er utfordrende i samfunnet i dag å få vokse opp som, eller å være foreldre til, et barn med sterkt nedsatt funksjonsevne. Det offentlige må stille med oppfølging og hjelp for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne. På sykehuset skal foreldrene bli fulgt opp av fagpersonell som kan hjelpe til med å koordinere hjelp og tiltak og sørge for at den individuelle planen blir en realitet. Den individuelle planen skal sikre enkeltvedtak som gir hver enkelt familie de hjelpetiltak de trenger. alle barsel/barneavdelinger på sykehus skal ha en fagperson som skal veilede foreldre som venter eller har fått et barn med nedsatt funksjonsevne. alle familier med barn med nedsatt funksjonsevne skal følges opp av en rådgiver i kommunen som koordinerer hjelpetiltak. den individuelle planen skal sikre enkeltvedtak for nok hjelpetiltak. at det må sørges for et verdig og faglig godt botilbud for mennesker med sterkt nedsatt funksjonsevne og multihandikap over 1 år. det må bli enklere for pårørende å få rett på omsorgslønn. de som mottar omsorgslønn skal ha krav på pensjonspoeng på lik linje med andre offentlig ansatte. barn med nedsatt funksjonsevne skal ha lovfestet rett til skolefritidsordning frem til de er 1 år, men tilbud der jevnaldrene er sammen må prioriteres. Det bør bygges ut ulike botilbud som ivaretar de ulike behovene som funksjonshemmede har for eksempel omsorgsboliger, bokollektiv, institusjoner med heldøgnspleie. det offentlige må sørge for et tilrettelagt transporttilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne. mennesker med nedsatt funksjonsevne som har barn må sikres barnehageplass. ved nye offentlige bygg skal det være krav om universell utforming. skole-, barnehage- og fritidsordningstilbud for barn med nedsatt funksjonsevne bør være en del av skoler, barnehager og fritidsordning med andre barn og det at de omgås bør være lagt inn i skolens rutiner slik at det fremmer forståelse og kunnskap om mennesker med nedsatt funksjonsevne slik at de blir en integrert del av samfunnet. norske filmer på kino skal tekstes, slik at mennesker med hørselsnedsettelse kan ha større utbytte av å gå på kino. studenter med nedsatt funksjonsevne skal ikke miste rettighetene ved utenlandsutveksling. Flere offentlige friluftsområder skal være tilgjengelige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det må settes nasjonale retningslinjer for TT-ordningen, for å gi alle bevegelseshemmede de samme mulighetene uavhengig av bosted i landet alle stemmelokaler som brukes ved stortings- fylkes og kommunevalg skal være universelt tilrettelagt, slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke blir hindret fra å bruke Installere teleslynge i alle kinosaler..1 Fattigdom i Norge Omtrent norske barn lever i dag i fattigdom. Fattigdom går ofte i arv, da barn i fattige familier ikke får de samme mulighetene som andre barn. Fattige blir ofte sosialt utstøtt og har dårligere helse, kosthold, boforhold og lavere levealder enn resten av befolkningen. Slike forhold vil ikke KrFU akseptere. I tillegg er det viktig å presisere at når man snakker om fattigdom i Norge, så utgjør de rusavhengige den største delen av denne gruppen. Vi må av den grunn få flere avrusningsplasser, bedre ettervern og nye tiltak for å forebygge rusmisbruk. KrFU vil prioritere målrettede tiltak for fattige fremfor tiltak som kommer alle til gode. Innføring av makspris i barnehage og skolefritidsordning har i liten grad hjulpet lavinntektsfamilier, siden mange av 1

20 kommunene har fjernet ordningen med billigere plasser for familier med lav inntekt. Maksprisen har derfor redusert utgiftene for de som har mest fra før, og i mange tilfeller økt utgiftene for de som i utgangspunktet har lite. Tilknytning til arbeidslivet er avgjørende for å hindre fattigdom. Unge uføre og elever som dropper ut av videregående skole er overrepresentert på fattigdomsstatistikken. KrFU mener derfor at det er særlig viktig å satse på tilpasset opplæring, arbeidsmarkedstiltak og kvalifiseringsprogram for unge. minstenivået for sosialhjelp må opp på et verdig nivå og deretter justeres etter endringer i konsumprisindeksen. prisen på barnehage og skolefritidsordning bør holdes på et rimelig lavt nivå og det må innføres billigere satser for familier med lav inntekt. frivillige organisasjoner som gir hjelp til fattige i Norge, må sikres gode rammevilkår. alle bostedsløse må få tilbud om bolig og botrening, og man bør arbeide ut i fra en nullvisjon om antall bostedsløse. kommunene bør bevilge frie tiltaksmidler for at alle elever skal kunne delta på skolens sosiale arrangement. økning av barnetrygdsatsene er et viktig virkemiddel for å motarbeide fattigdom. behandlingskapasiteten i rusbehandlingen må økes, og det må kjøpes flere plasser på behandlingstilbud drevet av ideelle aktører. kommunene må satse mer på økonomisk rådgivning for innbyggerne. for å sikre gode bomiljøer og hindre stigmatisering bør det ikke være for mange kommunale boliger samlet i samme område. det er viktig at beboergrupper i kommunale boliger plasseres slik at det sikres best mulig bomiljøer. barnefamilier som har behov for kommunale boliger må sikres trygge og gode bomiljøer.. UTDANNING.1 En skole for hele mennesket Norge er en kunnskapsnasjon. En god skole og utdanning er som regel nøkkelen for enkeltmenneskers evne til å klare seg i et kunnskapssamfunn. KrFU mener skolen skal være en mulighetsarena hvor hver enkelt elev uansett bakgrunn skal få mulighet til å utnytte sitt fulle potensial og realisere sine framtidsdrømmer. For å oppnå dette er det helt essensielt at lærerens status og faglie kompetanse får et løft. Nøkkkelen til en velfungerende skole er høyt kvalifiserte lærere med faglig og pedagogisk tyngde som er i stand til å skape et positivt og inkluderende læringsmiljø. KrFU mener det er grunnleggende viktig at skolepolitikken tar utgangspunkt i at vi alle er hele og forskjellige mennesker. Skolegangen består av to hovedelementer, danning og utdanning. Et likeverdig fokus på begge disse elementene er helt avgjørende for å skape en god skole og godt utrustet generasjon for framtiden. I et kunnskapsperspektiv mener KrFU at skolen skal formidle fagkunnskap og skape sannhetssøkende og opplyste mennesker. I et dannelsesperspektiv må skolen legge vekt på å formidle sosiale ferdigheter, gode holdninger og verdier, samfunnsansvar, medmenneskelighet, nestekjærlighet og bevissthet rundt vår kristne kulturarv. Alle mennesker er unike og alle har sine sterke og svake sider. KrFU mener skolen i større grad må stimulere og verdsette et mangfold av talenter og egenskaper i skolen. Elever må ikke reduseres til kunnskapsprodusenter som til enhver tid skal tilfredsstille statens krav og behov for blant annet økonomisk vekst. Forvalteransvaret forplikter oss til å forvalte ressursene på en bærekraftig måte. Kunnskap, som er en viktig ressurs i samfunnet, legger grunnlaget for verdiskapning og innovasjon. Derfor er det viktig at både kunnskapen og de pengene vi bruker på kunnskap forvaltes på en best mulig måte. Vi vet at 0