Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Unntatt fra offentlighet US 15/15 Dekanvedtak om utredning av nedlegging og oppretting av studier med norske opptak - orientering Saksnr: 15/ Saksansvarleg: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarleg: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokument i saka: Orientering frå Det teknisk-naturvitenskaplige fakultetet Orientering frå Det samfunnsvitenskaplige fakultetet Framlegg til vedtak: Styret tek dekanvedtaka til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1

2 US 15/15 Dekanvedtak om utredning av nedlegging og oppretting av studier med norske opptak - orientering Kva saka gjeld Fakulteta har sendt orientering om løyve til utgreiing av nye studier. Bakgrunn Styret vedtok 2. oktober reviderte retningsliner for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger. Ei av endringane som vart gjort i dei reviderte retningslinene er at det nå er dekanen som gjer løyve til utgreiing av nye studier, også for studier over 60 studiepoeng. Orientering om slike løyve skal sendast til universitetsdirektøren innan 15. januar. Søknader frå fakulteta Dekan ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet har gitt løyve til utgreiing av fylgjande studier: Bachelorprogram i paramedic, Institutt for helsefag Masterprogram i kreftsykepleie, Institutt for helsefag Masterprogram i Social Work and Welfare Within a Nordic Perspective, Institutt for sosialfag Masterprogram i innovasjon og entreprenørskap, Handelshøgskolen ved UiS Masterprogram i Gastronomy and Management, Norsk hotellhøgskole Dekan ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet har gitt løyve til utgreiing av fylgjande studier: Dobbeltgrad i petroleumsteknologi (180 studiepoeng) i samarbeid med Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet ved Norges arktiske universitet (UiT). Utredning av en mulig omstrukturering og endring av bachelorstudiet i bygg, teknisk planlegging og urban design. Utredning av en mulig sammenslåing av mastertilbudet i byutvikling og urban design og samfunnssikkerhet. Det føreligg ikkje orientering om utgreiingsløyve frå Det humanistiske fakultetet. Framlegg til vedtak: Styret tek dekanvedtaka til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Eilef Johan Gard seniorrådgiver 2

3 Det teknisk naturvitenskapelige fakultet dekan Orientering om tillatelser innvilget for utredning av studium Byutvikling og urban design Dette er allerede eksisterende studietilbud, ikke nye. Utredningene har som formål å effektivisere og samordne. Nasjonalt og regionalt behov for studiet Dekan sier seg enig i BUD faggruppas og instituttstyret ved IØRP sine konklusjoner om at det ikke er grunnlag for å legge ned eller fase ut studietilbudet innen Byutvikling og urban design. Dekan mener imidlertid at studenttallet er for lavt på masternivå, og at fagmiljøet fortsatt er for sårbart med tanke på den undervisningen og forskningen de skal levere. Studiet har også en annen profil enn de andre studiene ved fakultetet. Med tanke på robusthet, mener dekan at studietilbudet heretter nok bør tiltrekke studenter som ønsker å gå i ingeniørfaglig retning. Dekan ser helt klart behovet for rask tilsetting i de to stillingene som er/blir ledige i løpet av kort tid, men ønsker å avvente en eventuell tilsetting av flere, inntil det er tatt en endelig beslutning på studietilbudets profil/retninger. Tidligere vurdering av dette studietilbudet har vist at kandidatenes kompetanse er bred og tverrfaglig, og gir jobbmuligheter i små og store kommuner, i offentlige etater og i private bedrifter (rådgivningsbedrifter og arkitektbedrifter), som opererer innen fysisk planlegging og forvaltning. Det er et særlig stort behov for planleggere i kommunesektoren. På masternivå finnes tilbud i byplanlegging/områdeplanlegging/urban design ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), Arkitekt og designhøgskolen i Oslo, Bergen Arkitekthøgkole og Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU). I en utredning i 2012 ga arbeidsgruppa en oversikt over beslektede utdanningstilbud med faglig hovedprofil, denne er direkte gjengitt i tabell 12. Tabell 12. Høyere utdanningsinstitusjoner i Norge med studietilbud innen fysisk planlegging/design. Ref.: Videreutvikling av studiene Byutvikling og urban design og Teknisk Planlegging ved Universitetet i Stavanger, LeRoy Tonning, Stavanger 5. desember 2012 Faglig profil Samf.vitensk. Teknisk* Design* Eiend. forvaltn. UiS Byutvikling og urban design - BSc & Msc UiS Teknisk planlegging BSc UiS Eksterne kurs. ikke gradgivende UMB Landskapsarkitektur Master UMB By- og regionplanlegging MSc UMB landskapsingeniør Bachelor (BSc?) NTNU Fysisk planlegging MSc

4 NTNU NTNU Faglig profil Samf.vitensk. Teknisk* Design* Eiend. forvaltn. NTNU UiT HiB HiS&F UiA HiVolda UiO AHO * praksisbasert fysisk planlegging / - prosjektering Arkitektur - Master MSc i eiend.utv. og forv. MSc in Urban Ecological Planning samf.planl. & kulturforståelse Master Fysisk planl. / landm. eiendomsdesign. BSc Landskapsplanl. / -arkitektur - Bachelor. Samf.kommunikasjon Bachelor og Master Bachelor og Master Emner inngår i Bachelor & Master Urbanisme / arkitektur - Master Dekan har nedsatt to utredningsgrupper; ei gruppe som skal jobbe med hvordan bachelortilbudet skal se ut, og ei gruppe som skal jobbe med tilbudet på masternivå. I tillegg nedsettes ei styringsgruppe, der dekan er leder. For bachelortilbudet, vil gruppen se samlet på de to eksisterende relevante fordypninger innenfor bygg, «Byutvikling og urban design» og «Teknisk planlegging». For mastertilbudet vil gruppen se samlet på de to eksisterende relevante studieretningene innenfor «Byutvikling og urban design» og «Samfunnssikkerhet». : Utredningsgruppe 1) Retning på bachelortilbudet i BUD/bygg Utredningsgruppe 1 har følgende medlemmer: - Faglig representant fra bygg-miljøet ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) - Faglig representant fra BUD-miljøet ved IØRP - Bachelorstudent på bygg - Instituttleder ved IØRP, Tore Markeset (leder) - Instituttleder ved IKM, Per Skjerpe - Ekstern deltaker; Finn Kjærsdam fra UiAAlborg Utredningsgruppe 2) retning på mastertilbud i BUD/bygg/samfunnssikkerhet Utredningsgruppe 2 har følgende medlemmer: - Faglig representant fra BUD-miljøet ved IØRP - Faglig representant fra samfunnssikkerhetsmiljøet ved IØRP - Faglig representant fra bygg-miljøet ved IKM - Masterstudent på BUD - Masterstudent på Samfunnssikkerhet - Instituttleder ved IØRP, Tore Markeset (leder) - Ekstern deltaker; Finn Kjærsdam fra UiAAlborg

5 Styringsgruppe for utredning av studietilbud innen BUD/bygg/samfunnssikkerhet Følgende medlemmer skal sitte i styringsgruppa: - Dekan Øystein Lund Bø (leder) - Prodekan for forskning, Bjørn Hjertager - Prodekan for undervisning, Sigbjørn Hervik - Styreleder i Fakultetsstyret Arne Rettedal - Eksternt medlem; Heinzerling Dekan forventer at utredningsgruppene leverer et forslag til styringsgruppa innen 1. mai 2015, og at forslaget behandles i styringsgruppa innen 20. mai Strategisk begrunnelse Ligger inn under fakultetets faglige utviklingsområder og potensielle utviklingsområder i strategien, og spesielt med tanke på utviklingsområdet Ren energi (energiplanlegging) og det potensielle utviklingsområdet Offentlig infrastruktur (veg/transportplanlegging m.m.), finnes det flere muligheter for tverrfaglige samarbeidsområder. Vi viser også til Stortingsmelding nr 7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som KD lanserte i 2014 følgende, under tema «Omstilling til lavutslippssamfunn»: «En omstilling mot lavutslippssamfunnet krever en helhetlig forsknings- og innovasjonsinnsats og tverrfaglig samarbeid mellom samfunnsvitenskap, humaniora, teknologifagene og naturvitenskapene. Utdanningene må innrettes slik at de fagfolkene vi utdanner i Norge, blir pådrivere og sentrale aktører i omstillingen. Kunnskap om en fremtidsrettet og moderne byutvikling bidrar til at forvaltningen og myndighetene kan planlegge og tilrettelegge byene for klima- og miljøvennlig transport og mer effektiv energibruk.» Videre under tema: «Bedre forståelse av klimaendringene og god tilpasning til dem» - argumentasjon for behovet for mer forskning: «Demografiske endringer og fremvekst av større byer og tettsteder krever et godt kunnskapsgrunnlag for å utvikle en politikk om helhetlig utforming av bo- og industriarealer og miljøvennlige og effektive energi- og transportløsninger.» Utredningen skal blant annet vurdere om det kan bidra til økt rekruttering av studenter, og fagfolk, med en sterkere faglig tilknytning til samfunnssikkerhet på mastergradsnivå, og med vridning mot teknisk planlegging (behov for kompetanse i kommunal sektor) på bachelornivå. Dimensjonering og studieplasser Vurdering av om det er grunnlag for opprettholdelse av omfanget på studieplasser på byutvikling og urban design ligger som del av utredningen. Det er ikke planlagt noen økning, heller samordning og sammenslåing med øvrige tilbud for å gjøre totalen mer robust. Legges tilbudet ned vil studieplasser kunne omdisponeres til andre tilbud hvor det er bedre rekrutteringsgrunnlag.

6 Dobbeltgrad i petroleumsteknologi i samarbeid med UiT Utredning av et slikt studie har kommet som et resultat av et ønske fra UiT og industrien i deres region. Faglig skal tilbudet forankres hos Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet ved UiT. Samarbeid skal etter planen være om en ingeniørgrad i petroleumsteknologi. Etter flere møter med UiT (over flere år) hvor instituttledere fra UiT og IPT, dekan, prodekan for undervisning, og andre, har vært tilstede, har vi kommet fram til at en dobbeltgrad er den beste løsningen for begge parter. På bakgrunn av disse møtene har Dekan vedtatt godkjenning av en slik utredning i samarbeid med UiT. Strategisk begrunnelse Studietilbudet og fagmiljøet ligger innenfor ett av UiS og fakultetets utvalgte satsningsområder, petroleums og offshorerelaterte fag. Utredningsarbeidet er videre godt forankret i fakultets handlingsplan knyttet til mål og tiltak for videre utvikling og implementering av samarbeid innen Norsområdesatsningen. Utredningen kommer også inn under mål og tiltak som konkretiserer samarbeid, konsentrasjon og arbeidsdeling med utvalgte institusjoner nasjonalt. En av UiS sine utvalgte samarbeidsparter i nord er UiT. KDs ønsker mer SAK samarbeid og gradssamarbeid i sektoren/nasjonalt. Videre viser vi til relevante utdrag fra KDs Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (St. mld. nr 7); «Innholdet i utdanningene: Regjeringen vil stimulere til fremragende utdanningsmiljøer i Norge. Tilstandvurderingen av norsk høyere utdanning viser flere gode utviklingstrekk, men også at det er områder med behov for forbedring. Regjeringen mener at utdanning av høy kvalitet forankret i solide fagmiljøer er et gjennomgående mål for alle norske universiteter og høyskoler. Dette krever evne til prioriteringer og omstillingsvilje. Generelt må gode miljøer i forskning og utdanning dyrkes frem sammen og kobles tettere med hverandre. Utvikling av klynger og samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon er viktig for flere av prioriteringene i langtidsplanen. Utdanningsinstitusjonene må også stimulere til økt tverrfaglighet og internasjonalt samarbeid. Dette er med på å øke relevansen av utdanningene og kan bidra til å gjøre fagmiljøene mer spennende for studentene når de skal velge studier. Digitalisering og bruk av ny teknologi i høyere utdanning kan fremme kvalitet. Digitalisering gjør utdanningen mer relevant for behovene i arbeidslivet. Digitalisering åpner for at studentene kan jobbe mer aktivt med stoffet på flere måter. Det åpner for mer samarbeid med andre institusjoner og nærings- og arbeidsliv.» Videre, under tema «HAV»: «En fortsatt kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av petroleumsressursene på norsk sokkel krever ytterligere satsing på forskning, utvikling og kompetanse. Petroleumsnæringene har særlig behov for mer grunnleggende kunnskap om havbunn og undergrunn og for testing av ny teknologi under realistiske betingelser. Næringen trenger også ny kunnskap for å opprettholde det høye nivået på helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med petroleumsvirksomhet i mer utsatte områder. Ny teknologi og utstyr som kan bidra til en mer miljøvennlig produksjon av olje og gass, øker konkurransekraften for sektorens bedrifter og kan ha overføringsverdi til andre energiområder. En del av de bedriftene som i dag opererer i oljeog gassvirksomheten, driver allerede med FoU-virksomhet og forretningsutvikling innenfor havbasert energiproduksjon. Vi trenger imidlertid mer kunnskap om miljøvennlig energiproduksjon til havs.

7 Bare om lag halvparten av norske olje- og gassressurser er produsert. En stor del av de antatte ressursene omfatter forekomster som ennå ikke er funnet. For å kunne påvise og utnytte disse ressursene er det nødvendig å styrke forskningsinnsatsen på området. Olje- og gassnæringen har sterke fagmiljøer og bedrifter innenfor undervanns- og dypvannsteknologi. Disse kompetansemiljøene gir også muligheter for utvikling av teknologi til leting, undersøkelse og kanskje fremtidig utvinning av mineralforekomster på havbunnen. Det er viktig å legge til rette for utvikling av tette koblinger mellom utdanningsinstitusjonene, forskningsmiljøene og næringslivet, og for at Norge plasserer seg i det internasjonale toppsjiktet av havrelaterte fagmiljøer. Tette koblinger mellom næringene og utdanningene er også viktig for å vurdere fremtidige kapasitetsbehov og for å sikre relevans i utdanningene. Petroleumsforskningen er heller ikke prioritert i EUs forskningsprogrammer. Dette gjør både nasjonale programmer og bilateralt forskningssamarbeid spesielt viktig for petroleumssektoren. Den petroleumsrettede leverandørindustrien eksporterer stadig mer i et globalt market som er meget konkurranseutsatt. Internasjonalt samarbeid om forskning, teknologiutvikling og høyere utdanning med blant andre Nord-Amerika og Brasil er høyt prioritert.» Tanken er foreløpig at kompetanse og infrastruktur (spesielt laboratorium) bygget opp hos oss i Rogaland skal utnyttes til å bygge opp og dekke behovet for kompetanse innen petroleumsteknologi i nord. Igangsetting avhenger av eksterne midler til oppstart. Det er utarbeidet et foreløpig budsjett, og diskusjon med industrien om finansiering pågår. Utredningen skal gi svar på om det er grunnlag for etablering. Dimensjonering og studieplasser At dette samarbeidet foreslås konkretisert i form av en dobbeltgrad, med opptak av 20 studenter, er etter påtrykk fra UiS/TN. Dette for å sikre at begge institusjoner opplever å få uttelling for innsats og ressursbruk. UiS er tiltenkt å bidra inn med faglig ansvar for emnene boring, reservoarteknikk og geofysikk, samt valgemner. Videre ligger det inne plan om bruk av infrastruktur i form av undervisningslaboratorium hos oss. Studieplasser skal hentes fra opptaksrammer ved UiT.

8 Vedlegg US 05/15 b)

9 Vedlegg US 05/15 b)

10 Vedlegg US 05/15 b)

11 Vedlegg US 05/15 b)