Eierskapsmelding for Oppdal kommune

Transkript

1 Innholdsfortegnelse 1. Eierstyring Bakgrunnen for eierskapsmeldingen Oversikt over virksomhet som er lagt ut i selskaper og samarbeid Selskapsformer Valg av selskapsform Kommunale foretak (KF) Interkommunalt samarbeid ( 27-selskap) Interkommunale selskaper (IKS) Aksjeselskap (AS) Vertskommunesamarbeid Gjennomgang av kommunens eierinteresser Kommunale Foretak (KF) Oppdal kulturhus KF Oppdal Distriktsmedisinske Senter KF Interkommunalt Samarbeid ( 27) Plankontoret for Oppdal og Rennebu Interkommunale Selskap (IKS) Nordmøre Interkommunale Renovasjon (NIR) IKS Revisjon Fjell IKS Kontrollutvalg Fjell IKS Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS % eide aksjeselskap Oppdal Everk AS Vekst Oppdal AS Oppdal Næringshage AS Oppdal Skysstasjon AS Deleide aksjeselskap TrønderEnergi AS Snøhetta Utvikling AS Rosenvik AS Mediehuset Opp AS Kommunekraft AS Trøndelag Reiseliv AS Norsk Bane AS Midtnorsk Fly og Luftsportsenter AS Oppdal Booking AS Oppdal kommunes eierskapspolitikk Motiv for eierskap Retningslinjer for eierskap, ledelse og kontroll av selskap

2 1. Eierstyring 1.1 Bakgrunnen for eierskapsmeldingen Kommunestyret vedtok følgende den : Rådmannen legger fram forslag til eierskapsmelding for Oppdal kommune innen utgangen av september Det vises forøvrig til kontrollutvalgets saksinnledning. I saksinnledningen fra kontrollutvalget het det bl.a. følgende: En eierskapsmelding kan defineres som et overordnet politisk styringsinstrument for virksomhet som er lagt til et annet rettssubjekt, eget styre eller en vertskommune eller til et annet interkommunalt organ. En eierskapsmelding bør som minimum ha tre hovedpunkter: 1. Oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeid. 2. Politisk og juridisk styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformene. 3. Formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene, herunder vedtektsrevisjon. Saken ble fremmet for kommunestyret den 7. september Det ble fattet følgende vedtak: Kommunestyret viser til rådmannens utkast til eierskapsmelding, og overlater til det nye kommunestyret å bearbeide utkastet. Det legges til grunn at saken fremmes på nytt i løpet av høsten. I den siste tiden har det vært mye fokus på kommunen som eiere - og forvaltere - av samfunnets verdier. Negativ oppmerksomhet omkring mislighold og korrupsjonssaker har bl.a. medvirket til at flere nå blir mer bevisst på dette. I et hefte utgitt av KS i februar "Styring og eierskap i kommunalt eide selskaper" - er det anført: "Eierskap medfører at de folkevalgte må påta seg en annen rolle enn det som tradisjonelt har vært oppfattet som politikernes rolle. Hovedtyngden av selskapene utfører oppgaver og gir tjenester innbyggerne er helt avhengige av. Dette stiller store krav til samfunnsansvar, både hos selskapene og hos eierne. Bevissthet om riktig eierskap og styring av og i selskapene vil i seg selv kunne være et viktig bidrag til kommunesektorens omdømme." Selskaper er opprettet og lever i stor grad sitt eget liv på utsiden av den kommunale hverdagen. Det vedtektsfestede formålet skal styre virksomheten, men det er grunn til å stille spørsmål om: Har det bestemte formålet den samme viktigheten i dag som da selskapet ble opprettet? Vet kommunestyrepolitikerne hva - og hvilke verdier kommunen faktisk eier? En eierskapsmelding vil gi grunn til refleksjon omkring hva kommunen eier, hvorfor kommunen eier og hvordan kommunen eier. 2

3 1.2. Oversikt over virksomhet som er lagt ut i selskaper og samarbeid 3

4 2. Selskapsformer 2.1 Valg av selskapsform I de tilfeller selskapsdannelse er aktuelt, står kommunen i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform. Ved vurderingen av hvilken selskapsform som er mest formålstjenelig, vil flere tema være aktuelle. Som et minimum bør følgende vurderes: Muligheten for politisk styring Økonomisk ansvar og risiko for kommunen Selskapets frihet og fleksibilitet Juridisk status (forvaltningslov, offentlighetslov, anskaffelsesregler, moms- og skattelov) Muligheten for styring og kontroll kan illustreres slik: 2.2 Kommunale foretak (KF) Kommunale foretak er en del av kommunen som rettssubjekt, og er underlagt kommunestyret som øverste myndighet. Gjennom vedtektenes formålsbestemmelser fastsetter kommunestyret den virksomheten som foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet. Kommunestyret kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Rådmannen har tilsynsmyndighet over for foretakene. Reglene om kommunale foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Det er imidlertid ikke begrensninger i selve loven med hensyn til hvilke oppgaver kommunen kan legge inn i et kommunalt foretak. Foretaket skal ha vedtekter som angir foretakets formål. I vedtektene kan det fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitte saker må være godkjent av kommunestyret selv for å være bindende for kommunen. Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Dersom ikke annet er bestemt, er det kommunestyret selv som velger styremedlemmer. Styret ansetter daglig leder. Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelser som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av kommunestyret for å være bindende for kommunen. 4

5 Styret i foretaket ansetter daglig leder. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret, og har ansvaret for foretakets daglige drift. Et kommunalt foretak er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at kommunens budsjett setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunens budsjett. Foretakets forpliktelser er kommunens forpliktelser, og kommunen er kontraktsmotpart i de avtaler som foretaket inngår. Kommunestyrets styrings- og kontrollmuligheter er mer omfattende enn i selvstendige selskaper. Forskriften til Kommuneloven gir regler om årsbudsjett og økonomiplan og krav til årsregnskap og årsberetning. Kontrollutvalget skal behandle regnskap og årsberetning før disse går til kommunestyret. Kommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon. Rådmannen har ikke instruksjonsmyndighet overfor daglig leder, men derimot en kontrollfunksjon. Som en del av dette kan rådmannen instruere daglig leder om å utsette iverksettingen av en sak til den har blitt behandlet av kommunestyret. Rådmannen skal i slike saker legge frem sin vurdering og innstilling til kommunestyret. 2.3 Interkommunalt samarbeid ( 27-selskap) 27 i kommuneloven har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Gjennom vedtektene kan et interkommunalt samarbeid gis ansvar og myndighet slik at det er et eget rettssubjekt, men dette er ikke noe krav. Samarbeidsformen er utformet med tanke på driftsmessig og administrativ samarbeid, og offentlig myndighetsutøvelse kan ikke være omfattet. Styret for interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må være begrenset til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets rolle i forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Et interkommunalt samarbeid er underlagt forvaltningslovens regler om saksbehandling, inhabilitet, taushetsplikt osv. Kommunestyret gjør selv vedtak om opprettelse av styre. Det interkommunale styret kan bare kunne handle på vegne av deltakerne i medhold av fullmakter fra kommunestyret. Vedtektene skal inneholde bestemmelser om formål, hvor vidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd, og hvor vidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel om at enkelte typer saker skal legges frem for deltakerkommunene før styret fatter vedtak i saken. 2.4 Interkommunale selskaper (IKS) Kommunesamarbeid kan organiseres etter loven om interkommunale selskaper. Et IKS er et eget rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har følgelig sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler. Det er bare kommuner og fylkeskommuner som kan være deltakere i et IKS. Det skal opprettes en selskapsavtale, som blant annet angir selskapets formål, deltakere, den enkelte deltakers eierandel i selskapet, antall syremedlemmer og antall medlemmer i representantskapet. 5

6 Selskapet skal ha et representantskap hvor samtlige deltakere er representert med minst en deltaker. Representantskapet oppnevnes av deltakernes kommunestyrer, og er selskapets øverste organ. Kommunestyret har instruksjonsmyndighet over for egne representanter. Representantskapet vedtar selskapets budsjett, men dersom budsjettet forutsetter tilskudd fra deltakerne, er ikke vedtaket endelig før budsjettet er behandlet etter kommunelovens regler. Styret velges av representantskapet. Styret har ansvaret for at selskapet drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, årsbudsjettet og andre rammer som blir fastsatt av representantskapet. Styret ansetter daglig leder, med mindre selskapsavtalen sier at dette skal gjøres av representantskapet. Lederen står i direkte linje under styret, som over seg har representantskapet, der medlemmene er ansvarlig over for de kommunestyrene som har valgt dem. Den enkelte deltakerkommune kan dermed ikke utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en brøkdel av selskapets økonomiske forpliktelser. Gjennom selskapsavtalen kan ansvaret begrenses, men samlet skal deltakernes ansvarsandeler summere seg til selskapets samlede forpliktelser. 2.5 Aksjeselskap (AS) Et AS er regulert av aksjeloven. Selskapet er et eget rettssubjekt, hvor ingen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, men bare den innskutte kapitalen. Loven er utformet med tanke på virksomhet som har egne inntekter og som driver næringsvirksomhet. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser skal tas under konkursbehandling. Et motstykke til ansvarsbegrensningen er at selskapets eiere ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue. Loven setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeiere. Selskapsformen kan derfor være tjenelig når man ønsker å ha ulike grupper av eiere, og når kommunen ønsker å ha et helt avklart begrenset ansvar. De kommunalrettslige reglene om hvilke kommunale oppgaver som kan overlates til andre kan sette grenser for hva slags virksomhet et aksjeselskap med kommunal deltakelse kan utøve. Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet, og kan treffe vedtak i alle selskapssaker med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten til andre organer. I generalforsamlinger møter kommunen normalt med èn person. Kommunestyret kan før generalforsamlingen avholdes treffe vedtak som binder opp representantens stemmegivning på generalforsamlingen. I selskap hvor kommunen eier samtlige aksjer, kan kommunestyret beslutte at et samlet kommunestyre skal utgjøre generalforsamlingen. Kommunestyret eller andre kommunale organ har gjennom aksjeloven ingen dirkete innflytelse på hvordan et kommunalt aksjeselskap skal forvaltes. Det kan imidlertid vedtektsfestes at visse saker skal behandles av generalforsamlingen. En kommune kan imidlertid øve innflytelse på selskapets drift også på andre måter: Dersom selskapet mottar kommunalt tilskudd, kan det settes vilkår for støtten. Kommunen kan øve innflytelse gjennom i egenskap av sin rolle som offentlig myndighet ved ulike kommunale tillatelser og reguleringer etter alminnelige offentligrettslige regler. Aksjeloven er ikke til hinder for uformell kontakt mellom politisk nivå og selskapet styre. 6

7 Gjennom eierskapsmelding kan kommunen signalisere over for styre og daglig leder hvilke forventninger kommunestyret har til selskapet. Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, ansetter daglig leder, og er daglig leders overordnede. 2.6 Vertskommunesamarbeid Vertskommuneløsninger er hjemlet i kommunelovens 28. Modellen er utviklet for samarbeid mellom kommuner på områder av forvaltningsmessig karakter, og har som mål å legge til rette for samarbeid om kommunens lovpålagte kjerneområder. Organiseringen har to varianter: Administrativt vertskommunesamarbeid ( 28b) Vertskommune med en felles folkevalgt nemnd ( 28c) På områder hvor beslutninger er av prinsipiell betydning med stor grad av skjønnsutøvelse skal modellen med felles folkevalgt nemnd benyttes. Denne nemnda har da ansvaret for at oppgavene blir løst innenfor rammen av delegasjon fra deltakerkommunene, som blir regulert gjennom en avtale. Kommunestyrene skal delegere samme type kompetanse til nemnda. Nemnda kan igjen delegere myndighet til vertskommunens administrasjon til å treffe vedtak i enkeltsaker eller type saker som ikke er av prinsipiell betydning. Folkevalgte organ i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjørelsesmyndighet på avtalens virkeområde, men en samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndigheten i saker som gjelder alene for samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. Tilsvarende skal den administrative modellen benyttes på områder der det vurderes at løpende beslutninger ikke er av prinsipiell betydning. Her delegeres ansvar for oppgavene direkte fra administrasjonen i deltakerkommunen til administrasjonen i vertskommunen. I et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en samarbeidsavtale. Avtalen skal vedtas av kommunestyret selv. Avtalen skal som minimum inneholde følgende: Deltakere og hvilken kommune som er vertskommune Hvilke oppgaver og avgjørelsesmyndighet som legges til vertskommunen Tidspunktet for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet Underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen Det økonomiske oppgjøret mellom deltakerkommunene og vertskommunen Nærmere regler om uttreden og avvikling av samarbeidet I avtale om vertskommunesamarbeid med felles nemnd skal avtalen også inneholde bestemmelser om antall representanter i nemnda fra den enkelte deltaker. Det er vertskommunen som er arbeidsgiver for oppgavene som er lagt til vertskommunen både for modellen med og uten nemnd. Et samarbeid vil som oftest medføre at vertskommunen får økt behov for arbeidskraft. Som oftest vil arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse komme til anvendelse, slik at vertskommunen har plikt til å ansette personale fra deltakerkommunene. 7

8 3. Gjennomgang av kommunens eierinteresser 3.1 Kommunale Foretak (KF) Oppdal kulturhus KF Foretakets formål er å ivareta de ansvars- og tjenesteområder som ligger i kulturhuset. I dette ligger tjenester som storsal / kino / flerbrukssal, kunstgalleri, bibliotek, badeanlegg, musikk- og kulturskole, fritidsklubb og andre funksjoner som kommunestyret vedtar å tilligge foretaket. Foretaket skal gjennom disse tjenester tilby kulturelle og sosiale møteplasser for et bredt publikum så vel som ulike deltakere og aktører, og legge til rette for et godt og sunt oppvekstmiljø for barn og unge. All virksomhet skal være åpent for all lovlig kultur- og organisasjonsvirksomhet. Ingen må stenges ute på grunn av religiøse, sosiale eller politiske hensyn. Foretaket skal ikke ha erverv som formål. Foretaket skal tilby et mangfold av aktiviteter og kulturytringer på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Foretaket skal engasjere seg i annen virksomhet som kan bidra til et bredere kulturtilbud i Oppdal, enten selv eller i samarbeid med andre. Fremtidige ansvars- oe tjenesteområder kan ivaretas av foretaket etter særskilte avtaler og under forutsetning av kommunestyrets godkjenning. Foretaket skal videre bidra til å utvikle Oppdal som reisemål og sikre inntjening ved at lokaler i kulturhuset kan leies ut til konferanse- og kongressformål, messer og stevne- / festivalarrangement mv. Foretaket skal sørge for tilrettelegging for mest mulig sambruk av tjenester og lokaler. Foretaket har ansvar for å gjennomføre forsvarlig drift/vedlikehold av bygningsmassen og uteområder som tilligger foretaket. Foretaket skal ivareta kunst/utsmykking og den arkitektoniske ideen i kulturhuset, uten å forringe dette med reklame eller skjemmende utstillinger. Reklame og kommersiell utstilling er kun tillatt ved utleie til messearrangement og lignende. Inngår i sin helhet som en del av Oppdal kommune som konsern, og er ikke et eget rettssubjekt Organisert som et kommunalt foretak. Styret består av 7 medlemmer: Ola Røtvei leder Kirsti Welander Håkon Flaten Håker Sivert Vindal Ingrid Grøtte Johansson Tori Nordbotn Olav Hoel ansattrepresentant Inntekter Driftsresultat Regnskapsmessig resultat Totalkapital Egenkapital Driftsmargin -2,5 % 2,5 % Egenkapitalandel 2,1 % 8,4 % 8

9 3.1.2 Oppdal Distriktsmedisinske Senter KF Eie, drive og utvikle helserelaterte bygningslokaler for Oppdalsregionen, å legge forholdene til rette for størst mulig samlokalisering av helsetjenester, og å samarbeide med det regionale helseforetaket i utviklingen av et godt utbygd distriktsmedisinsk senter. Inngår i sin helhet som en del av Oppdal kommune som konsern, og er ikke et eget rettssubjekt Organisert som et kommunalt foretak. Styret består av 5 medlemmer: Ola Røtvei leder Einar Skarsheim Ingrid Mellem Bjørn Rogstad Nina Mjøen Inntekter Driftsresultat Regnskapsmessig resultat Totalkapital Egenkapital Driftsmargin 26,2 % 16,8 % Egenkapitalandel 4,3 % 6,1 % 9

10 3.2 Interkommunalt Samarbeid ( 27) Plankontoret for Oppdal og Rennebu Plankontoret har som formål å utvikle og utføre tjenester knyttet til planarbeid og andre tjenester som naturlig faller sammen med dette. Oppdal eier 50 %, og Rennebu kommune den andre halvparten. Organisert som et 27-samarbeid, men er en del av Rennebu kommune som rettssubjekt Rennebu kommune er vertskommune, og ivaretar administrative oppgaver. Plankontoret ledes av et styre på 3 medlemmer. Styret består av ordførerne (med varaordførerne som varamedlem) i deltagerkommunene og ett medlem (med personlig varamedlem) som oppnevnes av deltakerkommunene i fellesskap. Styret velges for 4 år. Valg følger kommunevalgperioden. Styret velger selv leder og nestleder for 2 år. Styret består av følgende medlemmer: Bjørn Rogstad Ola Røtvei Ingrid Grøtte Johansson leder Inntekter Driftsresultat Driftsmargin 8,9 % 2,5 % 10

11 3.3 Interkommunale Selskap (IKS) Nordmøre Interkommunale Renovasjon (NIR) IKS Planlegge, bygge og drive anlegg for innsamling, transport, behandling og disponering av alt husholdningsavfall i medlemskommunene. Å utnytte ressursene i avfallet i størst mulig grad, og å tilstrebe en størst mulig utnyttelse på høyest mulig nivå. Selskapet kan også ta hånd om innsamling, transport, behandling og disponering av slam, næringsavfall og farlig avfall i regionen. Oppdal eier 11,0 %. De andre eierkommunene er Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Rauma, Smøla, Sunndal og Tingvoll. Organisert som et IKS. Selskapets representantskap består av 11 medlemmer. Kristiansund kommune har 2, og de øvrige deltakerne 1 medlem hver. Styret består av 7 medlemmer, hver med 2 personlige varamedlemmer. Oppdal har 1 styremedlem - Einar Skarsheim. Inntekter Netto driftsresultat Regnskapsmessig resultat Totalkapital Egenkapital Driftsmargin -4,8 % -1,8 % Egenkapitalandel 37,8 % 27,4 % Revisjon Fjell IKS Utføre revisjon i og ha tilsyn med de deltagende kommuner i henhold til gjeldene lovverk. Kan utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne etter særskilt hjemmel, eller innenfor rammen av det til enhver tid gjeldende lovverk. Kan utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre selskaper/virksomheter. Kan gå inn i revisjonsselskap når dette fremmer selskapets formål og kompetanse, jf selskapsavtalen 8. Oppdal eier 25,85 %. De andre eierkommunene er Alvdal, Folldal, Holtålen, Os, Rennebu, Røros og Tolga.. 11

12 Organisert som et IKS. Selskapets representantskap består av 1 medlem fra hver av deltakerne.. Styret består av 4 medlemmer Kontrollutvalg Fjell IKS Å utføre sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget i de deltagende kommuner i henhold til gjeldende lovverk og forskrifter. kan gå inn i selskap når dette fremmer selskapets formål og kompetanse, jf. selskapsavtalen 8. Oppdal eier 25,85 %. De andre eierkommunene er Alvdal, Folldal, Holtålen, Os, Rennebu, Røros og Tolga.. Organisert som et IKS. Selskapets representantskap består av 1 medlem fra hver av deltakerne. Styret består av 4 medlemmer: Marit Tordis Sugaren Rennebu Ingrid Engan Os Marit Moholdt Holtålen Bjørnar Ingebrigtsvoll Røros Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eiernes papirbaserte og elektroniske arkiver og sørge for at materialet blir gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner. Selskapet er koordinator for privatarkiver i Sør-Trøndelag fylke og skal også kunne motta, oppbevare og tilgjengeliggjøre privatarkiver fra eierkommunene. Oppdal eier 2,02 %. De andre eierkommunene er 34 andre trønderkommuner og 2 fylkeskommuner. 12

13 Organisert som et IKS. Selskapets representantskap består av 1 medlem fra hver av deltakerne.. Styret består av 5 medlemmer: Kjell Fosse leder Tove Jebsen Liv Olsen Randi Segtnan Jens Rønning ansattrepresentant % eide aksjeselskap Oppdal Everk AS En egen eierskapsmelding for Oppdal AS Everk ble vedtatt av kommunestyret den i k-sak 09/83. Selskapets formål er å sørge for sikker energidistribusjon for kommunens innbyggere, energisalg til konkurransedyktige betingelser og annen virksomhet som står i forbindelse med dette. Oppdal kommune eier 100 % av aksjene Organisert som et aksjeselskap. Styret består av 5 medlemmer: Olav Bjørndal leder Johan Jensen Kirsti Welander Bjørn Ove Ansnes Ane Hoel Inntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapital Egenkapital Driftsmargin 13,2 % 17,0 % Egenkapitalandel 56,8 % 48,6 % 13

14 3.4.2 Vekst Oppdal AS Skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede, samt å drive kartlegging, arbeidstrening og opplæring for samme målgruppe. Selskapet skal ikke ha til formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte, jfr. Aksjeloven 2-2,2.ledd. Overskuddet skal bli i selskapet og komme de yrkeshemmede tilgode. Oppdal kommune eier 100% av aksjene Organisert som et aksjeselskap. Styret består av 4 medlemmer: Harald Sundseth leder Egil R Kristiansen Ingrid Kjeldsberg Ragnhild Fergestad Inntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapital Egenkapital Driftsmargin 6,3 % 10,7 % Egenkapitalandel 61,5 % 68,8 % Oppdal Næringshage AS Selskapets virksomhet er drift av næringshage, herunder utvikling, koordinering og samlokalisering av etablerere og kunnskapsbasert næringsvirksomhet i Oppdal. Selskapets virksomhet er allmennyttig og et verktøy i kommunens tilrettelegging for næringsutvikling. Selskapet skal ikke drive ervervsmessig virksomhet. Finansieringen av selskapet baseres på tilskudd fra det offentlige, prosjektarbeid, salg av tjenester til det offentlige, samt utleie til etablerere basert på selvkostprinsippet. Oppdal kommune eier 100% av aksjene 14

15 Organisert som et aksjeselskap. Styret består av 3 medlemmer: Jan Bredeveien leder Johan Jensen Bjørg Marit Sæteren Inntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapital Egenkapital Driftsmargin 4,1 % 1,5 % Egenkapitalandel 21,8 % 22,0 % Oppdal Skysstasjon AS Drift og utvikling av turistkontor og skysstasjon og dertil hørende virksomhet, samt deltakelse i selskaper av samme eller annen art gjennom aksjetegning eller på annen måte. Oppdal kommune eier 100% av aksjene Organisert som et aksjeselskap. Styret består av 4 medlemmer: Jan Bredeveien leder Johan Jensen Bjørg Marit Sæteren Erik Sæther Inntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapital Egenkapital Driftsmargin 8,0 % 16,3 % Egenkapitalandel -1,0 % 0,4 % 15

16 3.5 Deleide aksjeselskap TrønderEnergi AS Selskapets virksomhet er: å produsere, overføre, fordele og omsette energi, å bygge og drive anlegg for slik virksomhet, å delta i annen delvirksomhet i forbindelse med denne virksomheten, herunder annen forretningsmessig utnytting av anlegg og teknologi, å eie og delta i andre selskaper innen rammen av virksomheten. Oppdal kommune eier 3,25% av aksjene. De øvrige eierne består av 22 andre kommuner i Sør-Trøndelag og Nordmøre Energiverk AS. TrønderEnergi er organisert som et konsern med TrønderEnergi AS som morselskap og 13 datterselskap fordelt på fem forretningsområder. Åtte av datterselskapene eies 100% av TrønderEnergi. TrønderEnergi AS eier dessuten 49 % i Nordmøre Energiverk AS. Generalforsamlingen velger 10 medlemmer til bedriftsforsamlingen, samt en valgkomitè på 3 medlemmer. Bedriftsforsamlingen velger 7 medlemmer til styret med en funksjonstid på 2 år. Medlemmer i bedriftsforsamlingen som er valgt av generalforsamlingen: Arnfinn Astad Bjugn (leder) Ola Røtvei Oppdal (nestleder) Karin Galaaen Selbu Ole Haugen Hitra Erling Lenvik Midtre Gauldal John Lernes Snillfjord Gunnar Lysholm Orkdal Ståle Vaag Hemne Jon P. Husby Skaun Erling Bøhle Melhus Styret består av: Per Kristian Sjærvik Leder Anna Therese Flatmo Inga Johanne Balstad Anna Grethe Kvernrød Arve Slørdahl Snorre Glørstad Oddbjørn Bang Arne Per Bjerkås ansattrepresentant Karin Skogan Holm ansattrepresentant Rune Olaisen ansattrepresentant 16

17 Mill. kr Inntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapital Egenkapital Driftsmargin 26,8 % 21,6 % Egenkapitalandel 49,6 % 32,5 % Snøhetta Utvikling AS Delta i næringslivet i kommunene Dovre, Folldal og Oppdal, med spesielt vekt på Hjerkinn og Dovrefjellplatået. Selskapet representerer disse kommuners og næringslivets interesser gjennom deltakelse i utredninger, forvaltning av eiendommer, stiftelser, markedsføring og konsulentarbeid. Selskapet kan ta økonomisk del i andre selskaper. Oppdal kommune eier 33,3% av aksjene. De øvrige eierne er Dovre kommune (33,3%) og Folldal kommune (33,3%) Snøhetta utvikling er organisert som et aksjeselskap med 3 styremedlemmer: Bengt Fasteraune leder Dovre kommune Eva Tørhaug Folldal kommune Ola Røtvei Oppdal kommune Inntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapital Egenkapital Driftsmargin 19,0 % 17,9 % Egenkapitalandel 85,5 % 74,8 % 17

18 3.5.3 Rosenvik AS Skape grunnlag for avklaring, kvalifisering og formidling av arbeidssøkere til arbeidslivet, gjennom produksjon og annen næringsvirksomhet. Selskapet skal også gi tilbud om varige arbeidsplasser til yrkeshemmede og andre. Oppdal kommune eier 30,43 % av aksjene. De øvrige eierne er: Orkdal kommune 41,73% Meldal kommune 10,88% Skaun kommune 7,67% LHL v/ragnar Strøms Minnefond 1,37% Rennebu kommune 1,14% Meldal Sparebank 1,14% Rosenvik AS (egne aksjer) 1,14% Aksjonærer med < 1% andel 4,50% Rosenvik AS er organisert som et aksjeselskap, og i selskapet inngår det heleide datterselskapet AS Rosenvik-Hybelbygg. I tillegg eier selskapet aksjer i Meldal Næringssenter AS med en bokført verdi på kr ,-. Rosenvik AS har 7 styremedlemmer: Ove Jørgen Snuruås leder Kari Stavne Reitan Ingrid Skarstein Dag Olav Løseth Anne Kristin Vullum Viggo Moe Olav Bjørndal Inntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapital Egenkapital Driftsmargin -0,7 % 0,8 % Egenkapitalandel 41,5 % 42,1 % 18

19 3.5.4 Mediehuset Opp AS Drive avisvirksomhet og annen virksomhet som faller naturlig sammen med dette. Selskapet kan delta i andre selskap og forvalte parter/aksjer i annen virksomhet. Oppdal kommune eier 6 aksjer, tilsvarende 0,08 % av aksjene. De øvrige eierne er: Elotec AS 35, 86% Auna Handel AS 19,61% Rotasjonstrykkeriet AS 11,70% Oppdal Kristne Senter 10,66% Haago AS 9,16% Gjensidige Oppdal-Rennebu 3,74% Aksjonærer med < 3% andel 9,19% Mediehuset Opp AS er organisert som et aksjeselskap, og i selskapet inngår det heleide datterselskapet Radio E6 AS og det deleide (51%) selskapet Oppdrift AS. Mediehuset Opp AS har 5 styremedlemmer: Stig Flatmo leder Hans Petter Rogstad Roger Liabø Geir Olav Hågensli Gro Furunes Skårsmoen Inntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapital Egenkapital Driftsmargin 9,4 % 9,4 % Egenkapitalandel 54,2 % 48,1 % Kommunekraft AS Selskapets formål er å formidle aksjeeiernes disponible kraft, herunder konsesjonskraft, og drive annen virksomhet i tilknytning til slik formidling. 19

20 Selskapet er et non-profit aksjeselskap som er eid av 126 kommuner, 8 fylkeskommuner og LVK. Kommuner og fylkeskommuner har 1 aksje hver, mens LVK har 186. Oppdal kommunes eierandel utgjør dermed 0,31%. Selskapet ledes av et styre med 5 medlemmer: Arvid Lillehauge leder Kjell Idar Juvik Magnar Lussand Gunnar Tore Stenseng Torhild Bransdal Inntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapital Egenkapital Driftsmargin -34,7 % 92,0 % Egenkapitalandel 52,8 % 67,4 % Trøndelag Reiseliv AS Drive markedsføring og salg av reiselivsprodukter med hovedvekt på de internasjonale markeder på vegne av produkteiere, destinasjonsselskaper og organisasjoner i Trøndelag, samt andre aktiviteter som styret fastlegger. Gjennom målrettet arbeid skal selskapet bidra til økt trafikk og bedret lønnsomhet for næringen. Selskapet skal være et fellesorgan for de organisasjoner, institusjoner og bedrifter som har interesser tilknyttet reiselivsnæringen i begge fylker. Selskapet skal være et samarbeidsorgan for fylkeskommunene og det offentlige virkemiddelapparat. Selskapet har ikke som formål å skaffe eierne direkte økonomisk utbytte. Selskapet er eid av 87 aksjonærer, og Oppdal kommunes eierandel utgjør 0,96%. De største eierne er følgende: Sør-Trøndelag Fylkeskommune 20,81% Nord-Trøndelag Fylkeskommune 18,75% NHO Reiseliv 11,00% Visit Trondheim AS 8,00% SAS 4,19% FosenNamsos Sjø AS 3,19% 20

21 Selskapet ledes av et styre med 7 medlemmer: Merethe Storødegård leder Lasse Bardal Rune Nordstokke Anne Grete Walaunet Ingegerd Kvernmo Eggen Line Vikrem-Rosmæl Solveig Kvidal Inntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapital Egenkapital Driftsmargin 0,2 % 0,0 % Egenkapitalandel 54,4 % 48,0 % Norsk Bane AS Selskapet har til føremål å planleggje, byggje og drive eit høgfarts-banenett i Noreg og gjennomføre dei tiltaka som synest nødvendige for å kunne oppnå dette. Høgfartsbanen over Haukeli er eit nøkkelelement. Selskapet kan selje jarnbanefagleg kompetanse. Selskapet er eid av 351 aksjonærer, og Oppdal kommunes eierandel utgjør 0,5%. De største eierne er følgende: Vinje kommune 17,2% Suldal kommune 11,8% Sauda kommune 11,8% Odda kommune 5,9% Bykle kommune 5,4% Rogaland fylkeskommune 4,9% Selskapet ledes av et styre med 7 medlemmer: Kjell Stundal leder Steinulf Tungesvik Laura Sofie Seltveit Einar Ingolf Velde Per Espen Fjeld Gard Folkvord Stein Lier-Hansen 21

22 Inntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapital Egenkapital Driftsmargin -441,4 % -77,7 % Egenkapitalandel 91,8 % 70,4 % Midtnorsk Fly og Luftsportsenter AS Planlegge, utbygge og forestå drift av flyplass med tilhørende aktiviteter innenfor luftsport og flyging i Oppdal. Selskapet eies av 5 aksjonærer. Oppdal kommunes eierandel utgjør 10,5%. Eierne er følgende: NTNU Fallskjermklubb 34,7% Våningshuset AS 31,6% NTH Flyklubb 17,4% Oppdal kommune 10,5% Oppdal Flyklubb 5,8% Selskapet ledes av et styre med 5 medlemmer: Odd Asbjørn Nyberg leder Hallvard Fjeldsetnes Arvid Langseth Helge Dale Titlestad Håvard Gangsås Inntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapital Egenkapital Driftsmargin 21,0 % -19,6 % Egenkapitalandel 96,8 % 97,0 % 22

23 3.5.9 Oppdal Booking AS Utvikle og drive selskaper tilknyttet reiselivsaktiviteter, samt delta i andre virksomheter i samme eller lignende bransje. Oppdal Booking AS er organisert som konsern, med følgende 100% eide datterselskap: Oppdal Turisthotell AS Oppdal Skiheiser AS Oppdal Skiheiser AS har følgende 100% eide datterselskap: Oppdal Eiendomsutvikling AS Oppdal kommune eier 30 aksjer i selskapet, noe som utgjør en eierandel på 0,8%. I brev av fra majoritetseieren Fransiscus AS (90,5%) er det varslet tvangsinnløsning av kommunens aksjer med en pris på kr 537,63 pr aksje. Oppdal kommune har ikke reist innsigelser mot innløsningen. Selskapet ledes av et styre med 5 medlemmer: Lars Wenaas leder Kjell Vidar Myrann Jan Olav Dahle Jon Erik Schønheyder Johan Schønheyder 23

24 4. Oppdal kommunes eierskapspolitikk 4.1 Motiv for eierskap Utgangspunktet for en god eierskapspolitikk er å tenke gjennom hva som er motivet med eierskapet. Det kan være naturlig å skille mellom 4 motiv for kommunalt eierskap: Finansielt motivert. Selskap der motivet og hovedbegrunnelsen for eierskapet er muligheter for økonomisk utbytte og avgrensing av kommunen sin økonomiske risiko. Formålet er naturlig for selskap som er forretningsmessig orientert, og der bedriftsøkonomiske kriterier for lønnsomhet ligg til grunn for selskapet sitt arbeid. Politisk motivert Selskap der motivet er en strategisk posisjonering av kommunen/regionen. Verken økonomi eller hensynet til tjenesteproduksjonen er en viktig begrunnelse for slikt eierskap. Effektivisering av tjenesteproduksjonen Selskap som i hovedsak er motivert og grunngitt med forventning om mer effektiv tjenesteproduksjon og bedre forvaltning. Samfunnsøkonomisk motivert Selskap som er motivert i at kommunen gjennom slike selskap vil oppnå totalt sett mer samfunnsøkonomisk gunstige resultat. Offentlig engasjement og styring i oppgaveløsningen vil være en sentral begrunnelse for slikt eierskap 4.2 Retningslinjer for eierskap, ledelse og kontroll av selskap KS har utarbeidet 19 råd om kommunalt eierskap. Oppdal kommune sine retningslinjer tar utgangspunkt i disse rådene. 1. Obligatorisk opplæring av og informasjon til folkevalgte. Omfanget av fristilling i egne selskap øker. Samtidig viser undersøkelser at lokalpolitikere har liten kompetanse i eierstyringsmulighetene. Derfor anbefales det å la folkevalgtopplæringen omfatte eierstyring av virksomhet som er skilt ut i egne selskap. Oppdal kommune skal gjennomføre opplæring i eierstyring i forbindelse med den obligatoriske folkevalgtopplæringen etter hvert kommunestyrevalg. 2. Utarbeidelse av eierskapsmeldinger. Det anbefales at slike meldinger gir oversikt over virksomhet som er lagt ut i selskaper og samarbeidsorgan, at man nedfeller prinsipp for eierstyring for de ulike selskapsformene, og at man gjennomfører formålsdiskusjoner og strategidrøftinger for hvert enkelt selskap. Et kommunalt oppnevnt eierforum anbefales årlig å gjennomgå og eventuell revidere eierskapsmeldingen. 24

25 Oppdal kommune sin eierskapsmelding skal revideres av kommunestyret selv annet hvert år. 3. Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtale/vedtekter. Selskapets virksomhet skal tydeliggjøres i vedtektene. Formålsangivelsen som bygger på eierskapsmeldingen bør vurderes med jevne mellomrom for å se om det er behov for endringer. Oppdal kommune skal ha et langsiktig og ansvarlig perspektiv på sitt eierskap i ulike selskap. Målet med eierskapet skal være tydelig, og gå fram av selskapsavtalen/ vedtektene. 4. Vurderinger og valg av selskapsform. Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål, eierstyringsbehov, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket. Ved spørsmål om oppretting av selskap eller endring av selskapsform skal Oppdal kommune legge vekt på følgende vurderingstema: Muligheten for politisk styring Økonomisk ansvar og risiko for kommunen Selskapets frihet og fleksibilitet Juridisk status (forvaltningslov, offentlighetslov, anskaffelsesregler, moms- og skattelov) 5. Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet. Selskaper som driver med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet bør som hovedregel skille disse fra hverandre for å unngå mulighet for rolleblanding og kryssubsidiering. For selskap som både driver monopol- og konkurransevirksomhet skal Oppdal kommune ha en særskilt vurdering av selskapsorganiseringen 6. Tilsyn og kontroll. Det anbefales at kommunestyret fastsetter regler for hvilke eierstyringsdokumenter som skal sendes til kontrollutvalget som grunnlag for selskaps- og forvaltningskontroll, og at kontrollutvalget er til stede ved selskapets generalforsamlinger. Kontrollutvalget skal utarbeide en årlig plan for gjennomføring av selskapskontroll. Ved kontrollgjennomføring skal eierskapsmeldingen være det mest sentrale eierstyringsdokumentet. Kontrollutvalget vurderer selv om det er behov for å være til stede under generalforsamlinger. 7. Sammensetning og funksjon til eierorgan. For aksjeselskap og interkommunale selskaper anbefales det at kommunestyret oppnevner politisk ledelse som selskapets eierrepresentanter i eierorganet. Det er sentralt at det opprettes en forutsigbar og klar kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyre i forkant av generalforsamlingen. 25

26 Ordføreren er Oppdal kommune sin eierrepresentant under generalforsamlinger i aksjeselskap. Varaordføreren kan møte i stedet for ordføreren. I selskap hvor kommunen eier mer enn 30% av aksjene skal Oppdal kommune alltid være representert under generalforsamlinger. Ordføreren vurderer selv behovet for å være til stede i selskap hvor kommunen har mindre eierandel. I saker til generalforsamlingen som ikke er å anse som kurante skal ordføreren innhente mandat fra kommunestyret. 8. Gjennomføring av eiermøter. Anbefalingen er en presisering av aksjelovens regler knyttet til generalforsamling, hvor det vektlegges at møtet skal være en effektiv møteplass for aksjonærer og styre. Dette sikres gjennom gode rutiner for innkalling, saksbehandling og fullmaktserklæringer. Oppdal kommune skal ha et klart skille mellom de politiske funksjonene som utøves i kommunalt valgte organ, og selskapsfunksjonene som utøves i selskapenes styrende organ. I saker til generalforsamlingen hvor det kreves en forutgående politisk avklaring, skal kommunens forvaltningsregler for saksforberedelse og saksutsendelse følges. 9. Eiers krav til profesjonelle styrer i kommunal sektor. Det er eiers ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis de nødvendige styringsrammer for å utøve sitt virke som et profesjonelt organ. Et profesjonelt styre som kollegium består av personer med egnede egenskaper som utfyller hverandre kompetansemessig. Den samlede kompetansen i styret skal vurderes i forhold til selskapets spesifikke formål. Et styre skal både ha den nødvendige kompetanse til å følge opp eierens forventninger, generell ledelseskompetanse, og kompetanse innen selskapets virksomhetsområder. 10. Valgkomité for styreutnevnelse i aksjeselskap og interkommunale selskaper. Ved valg av styre til aksjeselskaper bør det nedsettes en valgkomitè som har ansvar for å sikre et styre med komplementær kompetanse og å foreslå styrehonorar. Funksjonen som valgkomitè for styreutnevnelse skal utøves av formannskapet. Formannskapet fremmer innstilling til kommunestyret. ' 11. Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene. For å sikre utviklingen av nødvendig kompetanse i styret, anbefales det å innføre rutiner for evaluering og utvikling av kompetanse. Styrelederen har hovedansvaret for å sikre at styrearbeidet fungerer godt, og at styrets kompetanse blir utviklet. Før valgkomitèen (formannskapet) fremmer sin innstilling, skal kompetansebehovet være drøftet med styrelederen. 12. Styresammensetning i konsernmodell. Styre i morselskap bør ikke sitte som styre i datterselskap. Ved konsernorganisering skal datterselskap ha andre styremedlemmer enn morselskapet. 26

27 13. Oppnevnelse av vararepresentanter. Dersom det oppnevnes vara til styret bør det være en ordning med numerisk vara for å sikre kontinuitet. Oppdal kommune skal som hovedregel ha ordninger med numerisk valg av vararepresentanter. 14. Habilitetsvurderinger og politisk representasjon i styrene. Det anbefales å unngå styresammensetning der medlemmene jevnlig blir vurdert i forhold til habilitetsreglene. Når det er aktuelt å velge ledende politikere inn i selskapsstyrer, skal det foretas en særskilt vurdering av hvilke habilitetsproblem som kan oppstå. 15. Kjønnsrepresentasjon i styrene. Det bør tilstrebes lik kjønnsrepresentasjon uavhengig av organisasjonsform. Uavhengig av selskapsform vil Oppdal kommune arbeide for lik kjønnsrepresentasjon i styrer. 16. Godtgjøring til styremedlemmer. En prinsipiell diskusjon bør foretas i forbindelse med eiermeldinger. Honoraret bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Den faste godtgjørelsen til styremedlemmer skal både reflektere selskapets kompleksitet og omfang, og lønns- og godtgjørelsesnivået i Oppdal kommune. 17. Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter. Det anbefales at utskilte selskaper bør søke medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon. For selskap som er organisert som selvstendige rettssubjekt skal styret vurdere behovet for å være medlem i en arbeidsgiverorganisasjon. 18. Utarbeidelse av etiske retningslinjer. Eieren bør påse at selskapet utarbeider og jevnlig reviderer etiske retningslinjer for selskapsdriften. Oppdal kommune ønsker at etiske prinsipp og samfunnsansvarlig forretningsdrift blir forankeret i selskap som kommunen eier eller har eierinteresser i. Styret står ansvarlig for at etiske retningslinjer blir utarbeidet og fulgt opp. 19. Åpenhet og klarhet i administrasjonssjefens rolle i kommunale foretak. Rådmannens tilsynsmyndighet over for KF'er bør tydeliggjøres, bl.a. ved at man unngår rolleblanding mellom ledelses- og tilsynsfunksjonene. Rådmannen eller hans underordnede skal ikke sitte i styre for selskap der kommunen har eierinteresser. For kommunale foretak skal rådmannen utøve tilsynsfunksjoner på vegne av kommunestyret, og kan på eget initiativ fremme saker for kommunestyret som berører KF'enes virksomhet. 27