Maskinteknik Melding 04/2013 Sprøyteteknikk

Transkript

1 Rengjør sprøyten og unngå sprøyteskader Maskinteknik Melding 04/2013 Sprøyteteknikk Blæstad, d. 21/ Av Gunnar Schmidt, maskinteknisk rådgiver Tlf: Ved overgang fra sprøyting med et preparat til et annet er grundig rengjøring imellom bruken av de 2 midlene ofte nødvendig, for å unngå at rester av tidligere midlet skader annen vekst. Hvem dekker det økonomiske tapet hos deg, hvis du under sprøyting får skadd een av vekstene dine? Dessverre er det sjelden andre enn den enkelte bonden til å dekke slike skader. Da skader alltid er verdier, som bortkastes unødig, vil vi se på hva som skal til for å unngå at skader oppstår. Innhold Rengjøring kort oversikt Sprøyteskade hva er hendt? Hvordan planlegge avsluttingen av et middel Anbefalinger for avslutting av et middel Overskytende væske i beholderen Unngå sprøyteskader rengjøring, trin for trin Unngå skumming både ved vasking og ved sprøyting Gjør bruken av skylletanken enklere Rengjøring kort oversikt Forut for byte av sprøytemiddel må sprøyten rengjøres skikkelig, slik at ikke rester fra det midlet man akkurat har sluttet med, skal gjøre skade på den veksten man skal sprøyte etterpå. Rengjøring består av: 1. Fortynning, innvendig skylling av beholder og utsprøyting av restprøytevæske; utføres 2-3 ganger 2. Innvendig vask med vaskemiddel 3. Avmontering av alle siler og filtre, (bortsett fra det selvrensene filteret) og vask av disse ved sprøyte vaskemiddel før gjenmontasje. Detaljene rundt selve den enkelte oppgaven innen rengjøringen er beskrevet senere i dette skriv. Sprøyteskade - hva er hendt? Denne viste skaden (bilde på neste side) er helt typisk oppstått på grunn av at sprøyten på høsten har anvendt til å sprøyte ut glyphosat. Etterpå er sprøyten stilt bort uten vasking og rengjøring av dyserør. Da sprøyten ble tatt i bruk på nytt, er det fylt på vann og nytt middel, og så ellers sprøytingen påbegynt. De plassene, der skaden går lengst bortover, er der på dyserøret, hvor den nye sprøytevæsken har tatt lengst tid om å komme fram. Den viste skade er heldigvis ikke hos noen av medlemmene våre, da bildet er tatt sør for Skagerrak. Ellers er det en naturlov at når en slik skade oppstår, er den alltid full synlig i hele vekstsesongen for alle naboene. 1

2 Sprøyteskade på våren i høstkorn, på grunn av glyphosat. Her er skaden full synlig. Skader på grunn av rester med lavdosemiddel synes ofte ikke av mye, men kan gi stort tap! Hvordan planlegge avslutningen av et middel Ved sprøyting med et middel, hvor man har behov å bruke flere beholderfull væske, er det store spørsmålet: Hvor mye væske trenger man i den siste beholderen? Ved bruk av litt planlegging i forkant av sprøyte oppgaven kan man noen ganger - slippe med bare beskjeden bruk kalkulator. Eksempel: Et bedrift driver 180 daa med korn Sprøyte: med 800 liter beholder Ønsker å sprøyte med Granstar Power, dosering g/daa (ifølge midlets etikett). I dette tilfelle velges som utgangspunkt at dosere 82g /da. Anbefalt veskemengde / daa: liter. Vi velger her ca. 12,5 liter/daa Total væskemengde: 180 x 12,5 liter = liter. Praktisk løsning ved planlegging 3 hele beholderfulde: 3 x 800 liter = 2400 liter Væskemengde pr daa: 2400 liter /180 daa = 13,3 liter/daa Areal pr beholderfuld: 800 liter/ 13,33 liter/daa = 60,0 daa Middel pr beholderfuld: 60,0 x 82 = 4920 g Middel i 5 pakninger pr beholder: 5 x 1090g = 5450 g Dosering pr daa: 5490 g / 60 daa = 90,8 g/daa Ugras markvandring i potet 2

3 Uten planlegging Her er det ikke noen snarvei kalkulatoren må brukes noe mer, til kalkulasjon av væskemengde i den avsluttene beholderfull. Areal 180 daa Væskemengde / daa: 12,5 liter Total væskemengde: 180 x 12,5 liter = 2250 liter 2 beholderfulde: 2 x 800 liter = 1600 liter Areal pr full beholder: 800 liter / 12,5 liter / daa = 64,0 daa Middel pr full beholder: 64 daa x 82 g/daa = 5248 g Siste beholder: 2250 liter 1600 liter = 650 liter Areal til siste beholder: 650 : 12,5 = 52 daa Middel til sidste beholder: 52 daa x 82 g/daa = 4264 g Ovennevnte eksempler viser særlig 2 ting a) Den praktiske løsningen kan resultere i et lett økt forbruk av middel. b) Uten å ha kalkulert og planlagt i forkant av utførelsen, må man kalkulere før påfyll av vann til siste beholderfull. Anbefalinger Vær nøye med påfyll av vann. Ved sprøyting forekommer oftere væske i overskudd ved fullført jobb end det kommer å mangle noen få liter. Noter hva du har gjort, slik at du enten kan gjenta suksessen, eller du han rette til blandingsmengder, når du skal sprøyte samme arealet på nytt. Overskudd av væske i beholderen Feil hender, men bør ikke gjentas, så derfor noter og, når du ved avsluttingen av en oppgave utilsiktet har sprøytevæske igjen i beholderen.ved neste runde er det enkel å få overblikk over hva som må endres i forhold til forrige sprøytingen! Oppblandet væske, som har blitt i overskudd i sprøytebeholderen, kan bortskaffes på ulike måter: a) Fortynne det og kjøre det ut på kulturen, der man nettopp har sprøytet. b) Tappe det på kanner og bruke ved senere anledning. c) Avlevere væsken på kanner til godkjent mottaker. All annen form for avhending eller bortskaffelse av rester er forbudt!!! I øvrig ses det ganske tydelig hvis man har kommet til å dra pluggen i beholderen mens man kjør på markveien eller holder i kanten av åkeren - ofte blir det en brunsvidd stripe eller flekk. Unngå sprøyteskader rengjøring, trin for trin Avslutting av sprøyting med et middel Kjør sprøyten tom dvs. inntil det bare kommer væskeblandet luft ut av dysene. Der vil nå gjenstå en smule væske i bunden av sprøytebeholderen, hvilken pumpa ikke klarer å suge opp. Hvor grundig rengjøringen må utføres, avhenger av hvilket middel som er anvendt, og hvilken vekst, som skal sprøytes etterpå. Er det ikke noen risiko for skade, kan man nøyes med lettere rengjøring, bare med skylning med rent vann 2-3 ganger, som beskrevet under punkt 1. 1) Rengjøring ved ikke-kritisk byte av middel. Gjenværene væske i beholderen må fortynnes og innvendig side på beholder og rør må 3

4 skylles. Fyll da på liter vann. Spyl beholderen innvendig med spyledysen. Betjen alle kraner og betjeningsventiler, inklusiv liketrykk. Husk og å betjene overløpsventilen, slik den åpner og skyller igjennom slangen retur til beholderen. Slå av røringen og sprøyt ut den fortynnede væsken til sprøyten er tom. Gjenta dette 2 ganger. Husk å medta vask av fyldeutstyret. Tv. : Skylledyse i beholder. Th. ses et linjefilter. 2) Rengjøring kritisk byte av middel Gjenværene væske i beholderen må fortynnes og innvendig side på beholder og rør må skylles. Fyll da på liter vann. Spyl beholderen innvendig med spyledysen. Betjen alle kraner og betjeningsventiler, inklusiv liketrykk. Husk og å betjene overløpsventilen, slik den åpner og skyller igjennom slangen retur til beholderen. Sprøyt ut den fortynnede væsken til sprøyten er tom. Gjenta dette 2 ganger. Tv.: Selvrensene filter. Th.: Dysesil med en mengde drit, som kan binde virksom stoff. Sprøyten er nå klar for innvendig vask med et vaskemiddel, fx Al Clear Extra, eller salmiakk. 4

5 Slå av røringen i beholderen. Fyll på liter vann og spyl beholderen innvendig med spyledysen. Betjen alle kraner og betjeningsventiler, inklusiv liketrykk. Husk og å betjene overløpsventilen, slik den åpner og skyller igjennom slangen retur til beholderen, samt å vaske fyldeutstyret. Sprøyt ut den fortynnede væsken til sprøyten er tom. Tøm beholderen med bunnkorken, og tøm slangene til det selvrensene filteret. Bemerk at det på noen sprøytemodeller kan stå en deciliter eller 2 igjen, etter at bunnkorken har været åpnet. Skyll da med litt ekstra vann (noen liter) før stenging av korken på nytt. Siler og filtre Avmonter alle siler og filtre og rengjør disse. For det selvrensene filtret gjelder at her må man avmontere slangen til filtrets overløpsventil for rengjøring, men man behøver ikke adskille selve filterdelen. Denne fremgangsmåten gjelder særlig, når man har anvendt et lavdosemiddel, fx som Ekspress. Unngå skumming Skum oppstår, når det blandes inn luft i væsketrømmen i beholderen. Når væske slippes inn over beholderkanten og falder fra toppen av beholderen ned til væskeoverflaten, da vil det gi skum, hvis det anvendte midlet gir anledning til dannelse av skum. Problemet unngås ved å sikre at al væske som går inn i beholderen (fa fylling og fra returfunksjonene), blir ført i rør ned under væskeoverflaten, med rør på innvendige side av beholderen. I bunden av beholderen sitter ustyr for røring av væsken i beholderen. Hvis røreutstyret forblir i aksjon inntil beholderen er tom, vil det ofte laget ganske mye skum når de siste 10 15% av beholdervolumen sprøytes ut. Derfor slå av rørefunksjonen, når det er ca. 20% væske igjen i beholderen. Husk å slå på rørefunksjonen på nytt, ved ny påfyll av vann. Hjelp til vaskingen? Finn flere informasjoner ang. rengjøring og vasking av nettopp din sprøyte, i instruksjonsboken til sprøyten. Har boken blitt borte, kan en ny ofte skaffes hos leverandøren, eller hentes via internett. Gjør bruken av skylletanken enklere Selv om de fleste sprøytene per 2013 har påbygget skylletank, kan betjeningen i en del tilfeller gjøres noe enklere. Har man en slik tank, hvor man må ut av traktorhytta og om på sprøyten for å betjene en kran 2-3 ganger, kan man med fordel montere en elektrisk drevet pumpe, til å pumpe inn vann i sprøytebeholderen fra skylletanken. Hvis vannet, som pumpes inn, føres igjennom en spyledyse, er en del av beholdervaskingen utført samtidig. Systemet betjenes med en elektrisk bryter i traktorhytten. På bildet ses en skylletank med elpumpe. 5