ÅRBOK Med hilsen. Ellen Sofie Øvrum Direktør

Transkript

1 ÅRBOK 2013

2 2

3 Årboka for 2013 er ment å gi et lite innblikk i en del av de sentrale saker og hendelser som har preget oss. Utvalget gir ikke noe fullgodt bilde av livet i Borgestadklinikken - Blå Kors Sør gjennom året, men det er en liten smakebit. Vi har lagt bak oss et år som har gitt oss store utfordringer, men som vi har kommet gjennom på en god måte. Det har vært reduksjon av tilbud og nedbemanning og signaler om nye tilbud og økte ressurser. Økonomisk har det også vært utfordrende. Forhandlingene med det regionale helseforetaket og arbeidet med avtalene har vært krevende. Usikkerheten rundt pensjonskostnadene og finansieringen av disse har gitt en budsjettmessig uforutsigbarhet som vil være vanskelig å håndtere i fremtiden. Vi håper imidlertid på at det blir en løsning på disse spørsmålene i nær fremtid. Fag- og kvalitetsutviklingsarbeidet og etableringen av utredningsenheten var viktige hendelser i Et annet viktig arbeide som ble intensivert utover høsten, var å få etablert spesialitet for leger i rus- og avhengighetsmedisin og Borgestadklinikken som utdanningsinstitusjon. Signaler tyder på at vi kan lykkes med dette. Vi er, og ønsker fortsatt å være, en sentral aktør innen rus- og avhengighetsbehandling i Norge. Vi har et høyt faglig nivå på våre tjenester og ønsker å utvikle dette videre, både når det gjelder kvalitet på det vi tilbyr og nye og bedre metoder i behandlingen. Dette forutsetter imidlertid ressurser til kvalitetsarbeid og til forsknings- og utviklingsarbeid. Borgestadklinikken - Blå Kors Sør er lokalisert fire geografiske steder og med noe ulike kulturer. Vi har intensivert arbeidet med å knytte de enkelte avdelingene tettere sammen, både faglig og administrativt. Vi er ikke i mål og arbeidet med dette vil fortsette også i årene framover. Borgestadklinikken - Blå Kors Sør har en stor og utrolig flott og positiv personalgruppe. På alle nivåer og i alle funksjoner. Dette er med på å gjøre oss til en attraktiv arbeidsplass. Det ser vi blant annet på det store antallet søkere vi har til stillingene vi lyser ut. Vi er inne i et nytt år. Vi har utfordringer, men også mange positive signaler. Og sammen går vi videre i arbeidet med å gjøre våre tilbud ennå bedre for pasientene vi er satt til å tjene. Med hilsen Ellen Sofie Øvrum Direktør 3

4 Fag- og kvalitetsutviklingsprosjektet Prosjektet ble initiert av direktør Ellen Sofie Øvrum og igangsatt høsten Det hadde som overordnet mål å forbedre tilbudet til våre pasienter og deres pårørende. I tillegg var målsettingen å videreutvikle Borgestadklinikkens egenart som behandlingsinstitusjon og utvikle effektive og godt koordinerte behandlingsforløp. Faglig leder Guro Brekke er prosjektleder. Det har vært et grundig og systematisk arbeid som har involvert store deler av de ansatte ved deltagelse i ulike arbeidsgrupper og gjennom intervjuer. Eksterne samarbeidspartnere som kommuner, sykehuset og brukergrupper har bidratt inn i prosjektet. Prosjektleder og faglig leder Guro Brekke la fram en rapport i desember Rapporten inneholder i alt 51 konkrete forslag. Implementering av forslagene startet høsten 2012 og vil pågå til desember I etterkant av prosjektet er det planlagt evaluering før en tar avgjørelse om veien videre. Guro Brekke forteller at det har vært stort engasjement i forbindelse med prosjektet og at det har vært et viktig poeng å involvere flest mulig: - Det har kommet mange konkrete forslag til endringer og forbedringer fra både fagfolk, fra øvrige deler av personalet og fra samarbeidspartnere og brukere. Jeg opplever stor entusiasme. For å lykkes med et så stort prosjekt over så lang tid, er det en forutsetning at en får med hele organisasjonen. På spørsmål om hva som har vært de største utfordringene svarer Guro: - Det må være mangel på tid. Et slikt arbeid som det vi har vært igjennom er tidkrevende og må prioriteres. I tillegg til dette må vi gjøre noen harde prioriteringer og legge noe om på arbeidet for å få gjennomført alle endringene. At vi har en lav bemanningsfaktor kompliserer jo dette. Hva er det viktigste områdene vi vil merke endringer?: - En forbedret samhandling med øvrig spesialisthelsetjeneste og kommunene. Vi er iferd med å ansette flere samhandlingskonsulenter og vi har inngått konkrete samarbeidsavtaler med Skien og Porsgrunn kommuner, og flere vil følge. Vi vil forbedre vårt statistikkarbeid slik at vi har ennå bedre grunnlag for våre prioriteringer. Videre styrker vi vårt fokus på familie- og generasjonsperspektivet gjennom bedre rutiner og organisering, blant annet inviteres pårørende til alle førstegangsamtaler i poliklinikken. Guro Brekke Vi har etablert Utredningsenheten, som i stor grad vil styrke kvaliteten på vårt utredningsarbeid og gi et godt grunnlag for å tilby riktig behandling. Til slutt vil jeg nevne at vi styrker det konkrete samarbeide med selvhjelpsgruppene betydelig. Utover alt dette vil det bli implementert stadig nye elementer etter hvert, avslutter prosjektleder og nylig tiltrådt fagsjef Guro Brekke. 4

5 Utredningsenheten endelig på plass Enheten er et tilbud på inntil 18 uker for utredning og kartlegging av rusavhengighet, psykisk helse, kognitivt funksjonsnivå, utdanning/arbeid, familiesituasjon og nettverk. Utredningsenheten ligger på Borgestad og åpnet 15. september. Det har lenge vært et stort behov for å få tilbake en egen utredningsenhet på Borgestadklinikken. For en del år siden var det et utredningstilbud og det ble lagt ned et betydelig arbeid i utviklingen den gang, men ressursene til driften av avdelingen falt bort og tilbudet avviklet. Men i 2013, etter et halvt års planlegging og utviklingsarbeid, kunne de første pasientene tas i mot i den Utredningsenheten. Enhetsleder Lars Fredriksen forteller at det har vært en krevende prosess. - Endringer i forhold til oppgaver og struktur vil alltid være utfordrende for de ansatte. I planleggingsfasen her hos oss har alle bidratt og det har vært både gøy og slitsomt, men det har gått over all forventning. Vi har en utrolig gjeng medarbeidere. I denne perioden har vi fått tilført mye ny kompetanse. Både gjennom nyansettelser og kompetanseheving av «gamle» ansatte i enheten. - Vi har fått styrket staben av miljøterapeuter slik at vi nå kan jobbe miljøterapeutisk gjennom større deler av dagen. Miljøterapien er nå på et annet nivå og er på mange måter blitt et «laboratorium» for alle testresultatene som kommer fram gjennom alt kartleggingsarbeidet. Vi har tatt i bruk et nytt karleggingsverktøy som heter PRISM. Her ligger vi faktisk i forkant i Norge og flere av våre behandlere er iferd med å bli sertifiserte. Vi har også et par som kvalifiserer seg som kursholdere, forteller Lars. Enheten er tverrfaglig bemannet med psykiater, psykolog, sosionom og miljøterapeuter. Målgruppen er personer over 18 år med rus/medikamentavhengighet som har behov for utredning og kartlegging, samt motivasjon og avklaring for videre tiltak og behandling. Tilbudet omfatter i tillegg til utrednings- og kartleggingsarbeidet ulike grupper og individualsamtaler. Fysisk trening, ulike aktiviteter og arbeid står også på programmet. Klinikkens familie- og generasjonsperspektiv vil gjenspeiles også i tilbudet til utredningsenheten, blant ved familie- og barnesamtalene. - Vi er nå i full gang og vil framover ha fokus på å markedsføre enheten og det unike tilbudet vi har, overfor kommunene og øvrige henvisende instanser, sier Lars Fredriksen til slutt. Enhetsleder Lars Fredriksen Kjøkkenet er et viktig sted. 5

6 Økt fokus i kommunene på de risikoutsatte barna etter programinnsatsene Barn i Rusfamilier og TIGRIS Nå ser ikke alle rart på oss lenger når vi er bekymret for et barn. Dette sier en barnevernsansatt om endringene i kommunen etter deltakelse i tidlig intervensjonsprogrammet «Barn i Rusfamilier» i regi av KoRus - Sør, Borgestadklinikken. Telemarksforskning har gjort en evaluering av to store kommuneprogram: Barn i Rusfamilier og TIGRIS Barn i Rusfamilier har som mål å heve kompetansen blant ansatte i kommunene som kommer i kontakt med risikoutsatte barn og unge. Det er videre en målsetting at kommunen utvikler en felles kunnskapsplattform og at det utvikles gode samarbeidsrutiner i de tjenestene som kommer i kontakt med barn som har det vanskelig pga rus i familien. Barn i Rusfamilier er et av de store kommuneprogrammene fra KoRus - Sør, og i evalueringsperioden deltok 20 kommuner. TIGRIS er et program som har som mål å forebygge rusrelaterte skader på foster og i småbarnsfamilier. Jordmødre, leger og helsestasjonene er viktige målgrupper i opplæringen programmet har tilbudt. Også i dette programmet har en rekke kommuner fra hele regionen deltatt. Forsker Karin Gustavsen har sammen med kollegaene Geir Møller og Ingvild Vardheim fra Telemarkforskning stått bak evalueringen som viste gjennomgående gode tilbakemeldinger fra deltakerne i programmene. Data fra intervjuer og spørreskjema viste at etter prosjektperioden er det økt fokus på utsatte barn og fostre og i større grad er det etablert felles plattform og rutiner for samarbeid, særlig mellom barnehagesektoren, Ingvild Vardheim, Karin Gustavsen og Geir Møller fra Telemarkforskning stått bak evalueringen barnevernet og helsestasjonene. Kommunene som deltar i Barn i Rusfamilier forplikter seg til å sende ansatte fra skoler, barnehager, barnevern, helsestasjon og PPT på kurssamlinger. Opplæringen dreier seg blant annet om hvordan voksnes rusbruk skader barna, rus i et familieperspektiv, hvordan samtale med barn og foreldre, taushetsplikten og faglige barrierer i møtet med det rusrelaterte problemet. 6

7 På samme måte har kommunene som har deltatt i TIGRIS sendt fagpersoner på kurs og samlinger og det er etablert ressursgrupper i kommunene som har bidratt sterkt til implementering og spredning av kunnskap. Prosjektledernes oppfølging og tilrettelegging får svært gode tilbakemeldinger i evalueringen, og det gjør også kurssamlingene og materiellet som er utviklet. Men hvordan utvikle en smart, virksom og barnerettet praksis i kommunene som varer utover prosjektperioden? Det spør forskerne i evalueringsrapporten og peker på at Barn i Rusfamilier og TIGRIS utfordrer de profesjonelle og organisatoriske grensene i deltakerkommunene. Kompetansesenteret tar anbefalingene fra evalueringen med i den videre utviklingen av programmet. Før opplæringsdagene vil vi hjelpe kommunene med å kartlegge hvor de er med kunnskap, kompetanse og samarbeidsformer. Det kan bidra til at spredning og implementering av programmet i den enkelte kommune blir mer hensiktsmessig og målbar, sier leder for Barn i Rusfamilier, Hilde Jeanette Løberg. Titti Huseby har ledet TIGRIS satsingen. TIGRIS blir uavhengig av evalueringen nedlagt i sin nåværende form, men opplæringstiltak om rus i svangerskapet i småbarnstiden blir videreført i satsingen Tidlig Inn som kompetanse senteret nå er i gang med. Prosjektlederne Hilde Jeanette Løberg og Titti Huseby 7

8 2013 var et krevende år For avdelingen på Loland gav 2013 både nedturer og oppturer. Året startet med økonomiske nedskjæringer og nedbemanning, og endte med forventninger om økte rammer og nye langtidsplasser. Klinikksjef Eva Christin Fjellbu Klinikksjef Eva Christin Fjellbu forteller om en start på året hvor konsekvensene av oppsigelsene som var sendt ut før jul begynte å merkes. Noen medarbeidere sluttet i januar med sluttpakke og de siste sluttet 1. mai. Det var også noen som valgte å fortsette i reduserte stillingsprosenter. - Det var en merkbar tung atmosfære hos oss i denne tiden. Mange mistet gode kollegaer og var jo selvfølgelig preget av det, forteller Eva. - I samme periode skulle vi slå sammen de to avdelingene vi hadde. Det var to ganske forskjellige kulturer, som på en måte hadde levd hvert sitt liv, og som nå skulle bli skulle bli til Behandlingsenheten. Det var også litt spesielt at de ansatte på de to tidligere avdelingene hadde hatt liten kontakt og det ble faktisk etablert en del nye bekjentskap. Men jeg føler egentlig at dette har gått veldig bra, sier klinikksjefen. Det ble lagt stor vekt på å vise omsorg og ta ansvar for personalet i denne vanskelige periode. At dette på lang vei lyktes viser blant annet nedgangen i sykefraværet. - Våre medarbeidere har en stor lojalitet til sin arbeidsplass og ansatte ønsket å delta i prosessen som startet høsten 2012 og preget hele Og den fortsetter også neste år. Vi er ikke ferdig ennå. mange engasjerte og dyktige medarbeidere, gjør Loland til en god arbeidsplass og behandlingsklinikke for våre pasienter har vært et spennende år, forsetter Eva, det har vært et år med nedbygging og oppbygging og signalene vi fikk på slutten av året om økte ressurser og nye langtidsplasser, gav oss et stort lys i tunellen. Vi har en spennende tid framfor oss her på Loland, avslutter klinikksjef Eva Christin Fjellbu. 8

9 Lederskifte på Bragernes Klinikksjef Trond Karlsen Etter mange år i lederstolen overlot Magnus Angeltveit stafettpinnen til Trond Karlsen som tiltrådte lederjobben 1.10 etter noen ukers overlapping. Trond, en 55 åring som kom fra jobben som Helse- og omsorgssjef i Hof kommune, hadde allerede en del års fartstid i Borgestadsystemet. Trond Karlsen ble ansatt som prosjektleder i Blå Kors Sør Rehabilitering, vårt boligsosiale engasjement, 1. januar I denne stillingen var han fram til Også under tiden som ansatt i Hof kommune var han tilknyttet Borgestadklinikken gjennom ulike engasjement. Om sitt møte med avdeling Bragernes sier han: - Det var en veldig god opplevelse å komme til en organisasjon med så mye kompetanse og mange positive mennesker. Det gjøres et meget godt stykke faglig arbeid. Jeg har også en sterk opplevelse av at det er et meget godt forhold til både ARA og til kommunene i Buskerud. De ser på avdelingen i Drammen som en god og verdifull samarbeidspartner. Min opplevelse av dette bygger blant annet på tilbakemeldinger jeg har fått gjjenom ulike møter. Om utfordringer han ser foran seg: - Noe av det første jeg registrerte var de bygningsmessige utfordringene. Vi har ikke tidsmessige lokaler hverken til pasientene eller til deler av personalet. Det er et store behov for oppgraderinger. Det at vi holder til i to bygninger gir oss også noen praktiske problemer, men det ser jeg at vi må leve med. Avdelingen her i Drammen ligger jo som de fleste vet sentralt plassert i byen. Dette er på mange måter positivt, men gir også utfordringer, blant annet i forhold til parkering. En annen utfordring jeg møtte var de ulike Blå Kors aktørene som var involvert på ulike måter i driften av avdelingen i Drammen. Det var Stiftelsen Blå Kors Drammen og Blå Kors Eiendom Drammen AS i tillegg til styret for Borgestadklinikken etc. Jeg har fått oversikten nå og vi har et godt samarbeid, synes jeg er blitt meget godt tatt i mot også i de sammenhengene. - Jeg gleder meg til det som nå ligger foran oss i det videre arbeidet i Borgestadklinikken og her ved avdelingen på Bragernes, avsluttet Trond Karlsen. 9

10 Frid Hansen hedret med St Olavs Orden Det var høytid og fest da fagsjefen ved Borgestadklinikken, Frid Hanenn, ble hedret for sin samfunnsinnsats gjennom utnevnelsen til Ridder 1.klasse av St Olavs Orden. - Dette er en velfortjent anerkjennelse for den store innsatsen du har gjort for barna og familiene i rusfeltet, sa fylkesmann Anne Enger, blant annet. - Du er en fagperson med stor personlig integritet, en fagperson som villig deler kunnskap med varme og engasjement for mer helhetlig hjelp til familier med rusproblemer, sa fylkesmannen i Østfold, Anne Enger, videre i sin hilsningstale til Frid Hansen. Hennes engasjement, uredde stil og evne til ikke å slå seg til ro i arbeidet for å bedre barna og pårørendes situasjon, ble også trukket fram av flere talere. Fylkesmann Anne Enger og Frid A. Hansen - Du har tålt belastningene ved å være pionèr, og har en egen evne til skarpe formuleringer, sa psykologforenings representant blant annet. Kollegaer fra Borgestadklinikken trakk i sin tale fram hvor Frid Hansen i stor grad har bidratt til klinikken og kompetansesenterets spisskompetanseområdet, som er gravide og familier med rusproblemer. - Du har et stort mot og evne til nærvær når du både er opptatt av den som bruker rusmidler og de nære personene rundt misbrukeren. På klinikken gror det i dine tydelige spor, sa faglig leder ved Borgestadklinikken Skien, Guro Brekke, blant annet. Frid Hansen er psykologspesialist og har vært ansatt ved Borgestadklnikken siden Hun har bidratt til det mange mener er et paradigmeskifte i forståelsen av rusproblemer, fra et ensidig individfokus til et familie-og generasjonsperspektiv. Hun er en ettertraktet kurs- og foredragsholder og bidrar med sin kunnskap også utover Norges grenser. Hansen har gitt ut flere artikler, bøker og hefter. Hun har bidratt med erfaringer og kunnskap i offentlige utredninger, og med innlegg i media. Hun formidler et positivt menneskesyn og har vært opptatt av å utfordre skam og tabuer som omgir bruk av rusmidler. Gjennom sitt arbeid har hun bidratt til at mange barn og voksne har fått hjelp og en bedre livssituasjon. 10

11 Blogg en virksom kommunikasjonskanal Etter halvannet år med bloggen «Og rus og avhengighet» kan vi slå fast at dette er en folkelig og ofte virksom kanal. Det er først og fremst delinger i sosiale medier, først og fremst facebook, som gir mange lesere. Illustrasjonsfoto Hilde Evensen Holm som er redaktør for bloggen. Tall fra 2013 viser at vi hadde rundt besøk på siden. Det er vi meget godt fornøyd med! 45 innlegg fra våre fagfolk og fra brukerrådets leder ble publisert i løpet av året, og vi ser at det ofte er innlegg som handler om rusproblematikk i fordelse med foreldrerollen som leses av mange. Gjennom bloggen ønsker vi å nå bredere ut, nå folk flest, med kunnskap om rusproblematikk og hvordan det påvirker samfunn, familier og enkeltmennesker. Mer kunnskap og åpenhet bidrar til færre tabuer og mer åpenhet, sier kommunikasjonsrådgiver Ett eksempel på dette er en blogg ved Hilde Jeanette Løberg fra kompetansesenteret som den 1. november i fjor ble lest av nærmere Siden er saken delt i sosiale medier flere ganger og den er ved årsskiftet lest av mer enn mennesker. Mer enn 100 har sendt oss kommentarer. 11

12 To nye rapporter fra Borgestadklinikken i 2013 Tall og data fra to av klinikkens behandlingstilbud har vært undersøkt og munnet ut i to rapporter i Rapportene omhandler to grupper pasienter; Det er gravide rusmiddelmisbrukere ved Skjermet Enhet, og pårørende som har fått behandling for egne helseplager knyttet til det å leve nær en rusmiddelmisbruker. Rapporten fra Skjermet enhet er det tredje i rekken som belyser denne pasientgruppen. Klinikken har i årene hatt 157 kvinner innlagt ved enheten. Denne siste to års perioden som rapporten omhandler har 21 kvinner vært innlagt. Skjermet Enhet gir et tilbud til kvinner som er innlagt etter den såkalte tvangsparagrafen( tidligere 6-2a, nå 10-3 i helse og omsorgsloven). I rapporten heter det blant annet at de fleste kvinnene har et blandingsmisbruk, og at de fleste som blir innlagt bruker illegale rusmidler. 5 % av kvinnene misbruker kun alkohol. For å verne fosteret mot russkader er det viktig at kvinnene blir lagt inn så tidlig som mulig i svangerskapet. Rapporten viser at tiden fra graviditeten ble oppdaget til innleggelse, har gått noe ned de siste årene, fra 11 uker til 8.5 uker. Mange av kvinnene er godt voksne, i snitt 28 år. Flere har tidligere født barn som barnevernet ofte har overtatt ansvar for. I årene var det 10 av 13 kvinner som beholdt omsorgen for barnet etter fødsel. 8 av disse fortsatte i frivillig behandling for sin rusproblem etter fødsel. 12

13 Rapporten om pårørendepasientene omhandler voksne kvinner og menn som har levd nær en rusmiddelmisbruker og som har utviklet fysiske og psykiske helseplager på grunn av dette. Borgestadklinikken har tilbud både til ektefeller/samboere, foreldre, søsken og andre som lever nært, og vi har et tilbud til voksne som er barn av rusmiddelmisbrukere. Det går fram av rapporten at pårørendepasientene er en gruppe med store livsbelastninger og de har store hjelpebehov. Det rapporteres om psykiske helseplager som nedstemthet(ca 80%), utmattelse( ca 70%), søvnproblemer (ca 70%) og angst (ca 65%). Det rapporteres også om fysiske plager som muskelog skjelettplager(ca 65%), hodepine( ca 50%) og mageproblemer( ca 40%) De rapporterer videre å ha vært utsatt for krenkelser som verbal trakassering, selvmordstrusler /selvmordsforsøk, trusler om vol, vold og økonomisk utpressing. Mange har levd i en krevende og vanskelig livssituasjon over lang tid. Gjennomsnittlig tid hvor de har opplevd fokuspersonens rusmiddelbruk som et problem er 18 år. 13

14 Loland: Reduksjon av antall plasser i 2013 Helse Sør-Øst reduserte avtalen vedrørende antall plasser på Loland med ca. 30 % fra 45 til 32, likt fordelt på korttids- og langtidsplasser. Det ble som konsekvens reduksjon av antall ansatte og behov for omorganisering av behandlingstilbudet. Det ble igangsatt et omfattende omorganiseringsprosjekt som ble ledet av klinikksjef Eva Christin Fjellbu. Tre ulike prosjektgrupper ble etablert. En som så på personalsituasjonen og arbeidet med forslag til turnusendringer, en som så på de bygningsmessige konsekvensene, både i forbindelse med nedtrappingen og planlagt nybygg. Den siste gruppen tok for seg det faglige innholdet i behandlingstilbudet. Enhetsleder Harald Eivindsson forteller om prosessen. - Den var ganske omfattende. På grunn av bemanningssituasjonen måtte vi slå sammen det som tidligere var Behandlingsenhet 1 og Behandlingsenhet 2. Disse enhetene hadde henholdsvis langtids- og korttidsbehandling. Begge disse tilbudene gir vi nå i Behandlingsenheten. En av de andre store utfordringene var turnusen som vi måtte endre. En relativt stor del av de ansatte hadde bare arbeid på dagtid. Nå må flere i turnus og det kan være utfordrende for en del. Vi måtte blant annet ha flere sykepleiere og vernepleiere i turnus for å tilfredsstille kravet til medisinkompetanse. Hva er de viktigste erfaringene du sitter igjen med? - Det er flere ting. I første rekke at medarbeiderne av veldig engasjerte og entusiastiske midt i en vanskelig prosess med nedbemanning. Arbeidsgruppene jobbet godt og konstruktivt. Noen som i alle fall var overraskende for meg, var at det var lite sykemeldinger. På tross av at det på mange måter var en vanske- lig tid. Ettersom jeg husker gikk faktisk sykemeldingsprosenten ned i denne perioden. Og til slutt vil jeg si at en slik omorganisering trenger tid. Både at det avsettes til all nødvendig møtevirksomhet og prosessene ikke skjer for fort. Men dette er det ikke alltid så lett å få til i en travel hverdag, sier Harald Eivindsson til slutt. 14 Enhetsleder Harald Eivindsson

15 Kommunene har tatt i bruk UNGDATA Hvordan er ungdommens levekår der de bor? Hvordan er forholdet til rusmidler, psykisk helse og skole? Hvordan har de det med venner og familie? Dette er noen av spørsmålene spørreundersøkelsen UNGDATA gir svar på. Kommuner i hele regionen har gjennomført, eller skal i gang med, kartleggingen. Gjennom Ungdata har mer enn norske skoleungdommer fått anledning til å si sin mening om eget liv, om hvordan de har det, og hva de driver med i fritida. Halvparten av norske kommuner har brukt Ungdata for å kartlegge situasjonen lokalt. KoRus - Sør bistår kommuner i vår region og er samarbeidspartner for Norsk Institutt for forskning om oppvekst, aldring og velferd(nova). På landsbasis tegner rapporten NOVA har gjort et bilde av en svært aktiv norsk ungdomsgenerasjon med stor tro på egen framtid. De aller fleste har sunne og gode relasjoner til både venner, foreldre og skole. Det er færre enn tidligere som røyker og som har drukket seg fulle i ungdomsskolealder. Resultatene føyer seg inn i en trend, der ungdom blir stadig mer veltilpasset og skikkelige. Mange sliter psykisk Samtidig viser rapporten at altfor mange unge opplever stress og slit i hverdagen, preget av søvnproblemer, opplevelse av håpløshet og dårlig selvbilde. Det er særlig mange som sliter i familier med dårlig råd. Vi finner de samme funnene igjen i de kommunale rapportene som KoRus - Sør i 2013 utarbeidet blant annet for kommunene Tønsberg, Birkenes, Hurum, Søgne, Notodden og Setesdal. Positiv evaluering Konsulentbyrået Rambøll har på oppdrag fra NOVA gjennomført en evaluering av Ungdata-undersøkelsen for å kartlegge hvor godt Ungdata fungerer som verktøy for kommunene som deltar. Evalueringen av Ungdata viser at kommunene i stor grad er veldig positive, både når det gjelder selve gjennomføringen av undersøkelsen, innholdet i spørreskjemaet og nytteverdien for kommunene i ettertid. Kompetansesenteret inviterer i 2014 flere kommuner i regionen til å gjennomføre Ungdata-undersøkelser. 15

16 Økonomi Resultatregnskap (Tall i TNOK) Driftsinntekter og driftskostnader Ytelsesavtale Helse Sør-Øst Pasientinntekter Offentlige tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Varekostnader m.v Lønnskostnad Avskrivning av varige driftsmidler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansposter Renteinntekter Rentekostnader 43 0 Resultat av finansposter Resultat Overføringer Dekket av egenkapitalen Sum overføringer

17 Kommentarer til regnskapet Som det går fram av resultatregnskapet ble det et underskludd i 2013 på ca. 3,2 millioner. Hovedårsakene til dette underskuddet er høyere pensjonsavsetning enn budsjettert. svikt i inntekter fra salg av behandlingskapasitet ut over rammeavtalen med Helse sørøst og svikt i inntekter fra poliklinikkene i Drammen og Skien. Pensjonskostnader er et stadig tilbakevendende problem. Kostnadene er økende og svinger betydelig fra år til år. Styret har gitt uttrykk for at disse kostnadene bør løftes ut av budsjettet og dekkes av det offentlige slik det gjøres for offentlige sykehus. Det er gitt signaler som tyder på at den nye regjeringen vil vurdere denne saken. En full dekning av disse kostnadene vil skape mer likeverdige forhold mellom offentlige og private ideelle sykehus. På inntektssiden er salg av behandlingskapasitet til Helse Sør-Øst hovedinntektskilde. I tillegg har vi salgsplasser som bidrar positivt. Dette gjelder blant annet salg ved skjermet enhet hvor gravide rusmiddelmisbrukere kan legges inn mot sin vilje i henhold Økonomisjef Hilde Øigarden til Helse- og omsorgstjenesteloven Disse inntektene er som budsjettert i Salg av behandlingskapasitet ved Loland har gått ned og er lavere enn budsjettert, noe som har bidratt til underskuddet. Ved poliklinikkene i henholdsvis Skien og Drammen har det vært svikt i inntekter delvis på grunn av lavere aktivitet enn budsjettert og delvis på grunn av manglende innbetaling av egenandeler fra pasienter. Pasienter får fra 2013 heller ikke opptjent rettigheter til frikort dersom egenandeler ikke betales i starten av året. Dette har forverret problemet for poliklinikkene. 17

18 Politikerbesøk på Borgestadklinikken God kommunikasjon med sentrale politikere har alltid vært viktig for oss. I august hadde vi besøk av Knut Arild Hareide og Geir Bekkevold fra Krf. I september kom Bent Høie, Torbjørn Røe Isaken og Solveig Abrahamsen fra Høyre. Og at det lå i kortene at Bent Høie kom til å bli den nye helseministeren, gjorde ikke besøket mindre interressant. Interessert og lyttende Krf leder på klinikkbesøk Krf leder Knut Arild Hareide la valgkampåpningen i Telemark til Borgestadklinikken. Han er opptatt av bedre rammevilkår for private ideelle på feltet og var lyttende og engasjert i møtet med pasienter på familieenheten. Hareide besøkte familie-enheten og skjermet enhet etter at han hadde møtt presse og ledelsen ved Borgestadklinikken tidligere på dagen. Mange av pasientene var møtt fram i stua på enheten da Hareide og stortingsrepresentant for Krf, Geir Bekkevold, kom på kaffebesøk. Flere benyttet anledningen til å dele erfaringer med politikerne. En av dem var særlig opptatt av viktigheten av et godt ettervern, og påpekte at han både trengte arbeid og bolig etter endt behandling. Hareide fikk også en kort innføring i erfaringer og utfordringer knyttet til vårt tilbud til gravide på tvang ved skjermet enhet. Høyretopper besøkte Familieenheten Leder av stortingets Helse- og omsorgskomitè Bent Høie og de to listetoppene for Høyre i Telemark, Torbjørn Røe Isaksen og Solveig Abrahamsen besøkte Familieenheten på Bøklund tirsdag ettermiddag. Under besøket fikk politikerne en orientering om klinikkens tilbud av Ellen Sofie Øvrum. Hun redegjorde også for de trange økonomiske rammene Borgestadklinikken - Blå Kors Sør lever under og vårt ønske om å få mer like rammer som de rusvirksomhetene eiet av RHF`t har. Etter den korte informasjonen fikk politikerne møte en liten familie som er pasienter på Familieenheten, men også med erfaringer fra Skjermet enhet. De fortalte sin historie til politikerne som viste stor interesse og hadde mange spørsmål og kommentarer. De var særlig opptatt av nødvendigheten av langtidsbehandling og ettervern. Tvang var et annet tema som det ble snakket en del om. Paret, som også hadde med sin lille, datter, skal snart skal skrives ut. Veien til bolig og arbeidsliv ble derfor et aktuelt samtaleemne. Hareide og Bekkevold i Familieenheten Bent Høie og Torbjørn Røe Isaken i samtale med pasienter i Familieenheten 18

19

20 Borgestadklinikken - Blå Kors Sør Postadresse: Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Telefon: E.post: info@borgestadklinikken.no www. borgestadklinikken.no