GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2013 BÆREKRAFTSRAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2013 BÆREKRAFTSRAPPORT"

Transkript

1 BÆREKRAFTSRAPPORT

2 2 HVORFOR BÆREKRAFT ER VIKTIG FOR GRIEG SEAFOOD Systematisk arbeid med å sikre balansert bærekraft er derfor grunnleggende for å kunne legge til rette for langsiktig og lønnsom vekst, og er i økende grad en forutsetning for bransjens levedyktighet. Sjømat og spesielt oppdrett er utpekt til å være en av fremtidens viktigste kilder til protein for en voksende verdensbefolkning. I tillegg til at sjømat viser seg å ha en vesentlig positiv effekt på folkehelsen, er sjømat betydelig mer energieffektivt enn annet kjøtt, og kan derfor være en viktig brikke i å løse klimautfordringene. For å ta vare på denne muligheten er det avgjørende viktig at næringen utvikler seg på en bærekraftig måte. Fiskeoppdretteres viktigste kostnadsdrivere, risiko og muligheter er i økende grad knyttet til måten vi håndterer vår påvirkning på miljøet, våre medarbeidere og lokalsamfunnene vi operer i. Systematisk arbeid med å sikre balansert bærekraft er derfor grunnleggende for å kunne legge til rette for langsiktig og lønnsom vekst, og er i økende grad en forutsetning for bransjens levedyktighet. Fiskeoppdrett er basert på forvaltning av felles naturressurser. God forvaltning av disse ressursene er av høy interesse for våre interessenter og essensielt for vår egen lønnsomhet. Det tydeligste eksemplet på dette er biologi og driftsutfordringer som sykdom, lakselus og rømming som er viktig med tanke på det lokale økosystemet, samt produktkvalitet, behandlingskostnader og svinn. For å drive fiskeoppdrett er man avhengig av at lokalsamfunnene ønsker å ha lakseoppdrett i sitt nærmiljø. Det er derfor viktig for oss at lakseoppdrett bidrar til å skape positive ringvirkninger i lokalsamfunnene hvor laks produseres og foredles, både med tanke på miljøpåvirkning og med tanke på samfunnsmessige ringvirkninger. I 2013 har Grieg Seafood i fellesskap med flere andre oppdrettere globalt forpliktet seg til felles bærekraftsmål for bransjen gjennom Global Salmon Initiative (GSI). Dette initiativet forplikter oss til flere ambisiøse mål: Minimere miljøpåvirkningen Sikre bærekraftig fór Fortsette forbedring av vår påvirkning på samfunnet rundt oss Støtte økonomisk vekst og stabilitet Produsere et sunt og næringsrikt produkt på en bærekraftig måte Global Salmon Initiative (GSI) GSI er en gruppe på 14 selskaper, som representerer over 70 % av den globale produksjonen av laksefisk. Disse har forpliktet seg til samarbeid og åpenhet, for å oppnå et felles mål om å produsere et bærekraftig og sunt produkt som møter en voksende befolknings behov for proteiner, samtidig som negativ miljøpåvirkning reduseres og påvirkning på samfunnet forbedres. FAO forventer at verdens befolkning øker til 9 milliarder innen 2025 Behovet for protein forventes å øke med 70% på verdensbasis Opprettsfisk kan sørge for daglig tilgang på mat for mer enn 500 millioner mennesker innen 2050

3 3 VÅRE PRIORITETER Alle aspektene i matrisen er ansett som viktige, mens aspektene øverst i høyre hjørne er vurdert som mest vesentlige. Grieg Seafood har i 2013 gjennomført en vurdering for å tydeliggjøre prioriterte områder for bærekraft. Prioriteringen skal sikre at vår innsats svarer til våre viktigste interessenters forventninger til oss, og samtidig er ressurseffektivt med tanke på vår strategi og langsiktige verdiskaping. Prioriteringen har også hensyntatt våre langsiktige forpliktelser gjennom GSI. Vesentlighetsvurdering Prioriteringen ble gjennomført i henhold til retningslinjene utarbeidet av Global Reporting Initiative (GRI) G4. En tverrfaglig gruppe inkludert representanter fra ledergruppen har vært involvert i utarbeidelsen og forankringen av dette arbeidet. Vurderingen tok utgangspunkt i en kartlegging av hvilke forventninger våre interessenter har til oss. Identifiserte bærekraftsaspekter ble så rangert med tanke på viktighet for hver enkelt interessentgruppe, og en vurdering av potensiell risiko og muligheter knyttet til Grieg Seafoods måloppnåelse. Matrisen viser bærekraftsaspektene som kom frem gjennom vesentlighetsanalysen, og tydeliggjør våre prioriteringer. Alle aspektene i matrisen er ansett som viktige, mens aspektene øverst i høyre hjørne er vurdert som mest vesentlige. For 2013 har vi valgt å fokusere rapporteringen til de aspektene som er høyest prioritert. Vi har som mål å utvide denne rapporteringen etterhvert. Tilnærming til de VIKTIG FOR INTERESSENTER Utslipp av organisk materiale og næringssalter Estetiske hensyn Ressurs- og klimaeffektiv foredling Mangfold blant ansatte Arealbruk og kapasitetsutnyttelse Forskning og Utvikling Veldedighet utenfor lokalsamfunn Klimaeffektiv administrasjon VIKTIG FOR GRIEG SEAFOOD Figur 1. Vesentlighetsanalyse for bærekraft høyest prioriterte aspektene er utdypet med fokus på hovedprinsipper, innsats, resultater og fremtidige mål og ambisjoner. Årets rapportering har fokus på: Matvaretrygghet og kvalitet Fiskehelse Lusebekjempelse Rømmingskontroll Ansattes HMS og arbeidsmiljø Anti-korrupsjon og integritet Ringvirkninger i lokalsamfunn Åpenhet og interessentdialog (denne delen) Lusebekjempelse Utslipp av kjemikalier Rømmingskontroll Matvaretrygghet og kvalitet Antikorrupsjon og integritet Åpenhet og interessentdialog Krav til bærekraftig fôr Foretaksstyring og forutsigbarhet Fiskehelse Ansattes helse og sikkerhet Arbeidsmiljø og Arbeidstakerrettigheter

4 4 Åpenhet og interessentdialog i 2013 Grieg Seafoods verdier er åpenhet, respekt og ambisjon. I tråd med disse verdiene har vi i 2013 jobbet for å systematisere vår tilnærming til interessentdialog og utvikle vår første helhetlige bærekraftsrapport. Hovedformålet med dette arbeidet har vært å sikre at vårt arbeid med bærekraft møter våre interessenters forventninger, og å muliggjøre en mer åpen og konkret dialog. Kartleggingen av interessentforventninger som ble gjennomført i 2013 tok utgangspunkt i en gjennomgang av vår kontinuerlige dialog med interessentgrupper, inkludert møter med investorer, tilbakemeldinger fra kunder og medarbeiderundersøkelser. Vi vurderte også andre kilder til informasjon, blant annet media, investorrapporter og bransjerapporter. Figuren under gir innblikk i vår dialog med våre viktigste interessenter og deres hovedforventninger til oss med tanke på bærekraft. Nasjonale og internasjonale myndigheter Investorer og kapitalforvaltere Eiere Grieg Seafood Kunder Leverandører Medarbeidere Lokale myndigheter og lokalsamfunn Interesseorganisasjoner Figur 2. Interessentdialog 2013

5 5 Eiere Vi har en kontinuerlig dialog med eiere om strategi og resultater. Dette inkluderer regelmessige møter med styret. Eierene våre er opptatt av langsiktig verdiskaping og avkastning, og setter derfor spesielt fokus på riskofaktorer som lus, rømming og fiskehelse Investorer og kapitalforvaltere Vi jobber også for å ha en kontinuerlig og åpen dialog med potensielle investorer og kapitalforvaltere blant annet gjennom denne årsrapporten, kvartalsvise presentasjoner og egne møter med potensielle investorer. På samme måte som våre eksisterende eiere er disse opptatt av langsiktig verdiskaping og avkastning, og setter derfor spesielt fokus på risko som lus, rømming og fiskehelse Nasjonale og internasjonale myndigheter Vi har tro på åpen dialog med myndigheter i de landene vi opererer i og bidrar med synspunkter om områder som er viktige for oss. Vi ønsker også å møte alle forespørsler om møter og dialog. Nasjonale myndigheter har til nå satt spesielt fokus på utfordringer knyttet til biologi og langsiktig verdiskaping Lokale myndigheter og lokalsamfunn Vår virksomhet er avhengig av aksept fra lokale myndigheter og lokalsamfunn. Dialog med lokalsamfunn foregår hovedsakelig gjennom de lokale interessentgrupper. I Canda er der særskilt fokus på dialog med representanter for den lokale urbefolkningen. Lokalsamfunnene er ofte opptatt av lokal aktivitet og sysselsetting, men også påvirkning på felles naturressurs og landskapet Kunder Vi jobber for å forstå og møte våre kunders forventninger. Dette baseres ofte på direkte tilbakemeldinger eller undersøkelser. Kunder er spesielt opptatt av gjennomgående matvaretrygghet og kvalitet, gjerne gjennom tydelig sertifisering og tilnærming med tanke på miljøpåvirkning. Medarbeidere Vi jobber for å forstå våre medarbeideres ønsker og forventinger, og ønsker å ha spesielt fokus på opplæring og utvikling. Dette skjer helt fra samarbeid med skoler, lærlingeordninger og aktiv stimulering av våre ansatte til å videreutvikle sine kunnskaper innen sine spesialfelt. Vi er også i dialog med fagorganisasjoner som representerer våre ansatte. I 2013 har vi opprettet en varslingskanal som medarbeidere kan bruke til å rapportere hendelser som går i mot interne og eksterne regelverk. Fokus her skal være dialog. Medarbeidere er opptatt av HMS og arbeidsmiljø spesielt. Interesseorganisasjoner Det er mange ulike interesseorganisasjoner og vi konsentrerer vår oppmerksomhet om de organsiasjonene som konstruktivt søker forbedringer i næringen. Dette inkluderer mange miljøorganisasjoner,organisasjoner som jobber spesielt med sentrale temaer Interesseorganiasjonene er spesielt opptatt av vår påvirkning på økosystemet rundt våre operasjoner, bærekraftig fór og matvaretrygghet. Leverandører Vi jobber kontinuerlig med leverandører for å sikre at disse jobber iht. våre krav til bærkraft. Dette gjelder spesielt for våre leverandører av fôr og bemanningsselskaper. I dette samarbeidet har vi spesielt fokus på å følge krav knyttet til likebehandling. Leverandører er opptatt av at vi operer med integritet og setter tydelige men realistiske krav.

6 6 MATVARETRYGGHET OG KVALITET Det er ingen rester av ulovlige legemidler i oppdrettsfisk, og ingen funn av lovlige legemidler, organiske miljøgifter eller tungmetaller over grenseverdi. Hvorfor er det viktig for oss Produksjon av høy kvalitets- og trygg mat er vår viktigste oppgave. Matvaretrygghet og kvalitet er svært viktig for kundene våre. Laks- og ørretprodusenter må derfor kunne kontrollere kvaliteten på fisken fra egg til marked. Fravær av uønskede mikroorganismer og spor av kjemikalier og medisiner er en forutsetning for å kunne tilby kunden trygg mat. Våre hovedprinsipper Vi etterstreber å alltid levere produkter som lever opp til våre kunders høye forventinger og kvalitet. Dette krever full sporbarhet og streng kvalitetskontroll i alle ledd av produksjonsprosessen. For å skape trygghet rundt våre tilnærminger skal det være fokus på tydelig og åpen kommunikasjon om våre arbeidsmetoder og standarder. Vår innsats og resultater i 2013 For å produsere trygg mat med høy kvalitet har Grieg Seafood innført standarder som overskrider myndighetenes omfattende krav til kvalitetskontroll og sporbarhet. Dette har vi blant annet gjort gjennom sertifisering av vår produksjonsstyring. Grieg Seafood Rogaland og Grieg Seafood Hjaltland er begge sertifisert etter den meget omfattende Global G.A.P. standarden. Standarden dekker hele prosessen fra eggprodusent til marked som en business to business etikette. Den vedlikeholdes ved årlig revisjon og uanmeldte inspeksjoner. Ved siden av Global G.A.P. opererer Grieg Seafood enheter etter standardene Naturland, The British Retail Consortium, The Soil Association, Freedom Food, The Organic Food Federation, Protected Geographic Indication, SSPO, BAP og Friend of the Sea. Salgsselskapet vårt, Ocean Quality, er sertifisert etter standardene Global G.A.P. Chain of Custody, og ASC Chain of Custody. Produksjonsstyringsprogrammet «Fishtalk» sikrer oss dokumentasjon på full sporbarhet fra innlegg av rogn til fisken er slaktet. Dette gir også full oversikt over alt fôr som er benyttet og eventuelle behandlinger fisken har hatt. Vi har et kontinuerlig fokus på forebyggende tiltak i produksjonsfasen, dette innebærer blant annet at vi sikrer en høy hygienisk standard. Vi jobber derfor for å sikre gode hygienerutiner på båt, anlegg og prosessanlegg, blant annet gjennom å bygge kompetanse og bevissthet blant våre ansatte. Produksjonen følges også kontinuerlig opp av Mattilsynet, et eksempel på dette er at prosessanleggets HACCP-system er kontrollert og godkjent av dem. Sikker mat med høy kvalitet må inneholde optimale næringsverdier og være fri for fremmedstoffer og sykdomsfremkallende elementer. Vi er underlagt et EU-pålagt overvåkningsprogram for oppdrettsfisk basert på EU Direktiv 96/23 EC. Her overvåkes det at vi holder oss under anbefalte maksimumsgrenser for helseskadelige rester av legemidler i mat. Siden overvåkningen startet har i 1998 har nivået av restmengder vært betydelig under anbefalte maksimumgrenseverdier for alle som har deltatt i overvåkningen. Norsk Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NI- FES) gjennomfører overvåkningen på vegne av Mattilsynet. I 2013 konkluderte NIFES i rapporten «oppdrettsfisk er trygg mat» med at: «Det er ingen rester av ulovlige legemidler i oppdretts-

7 7 Figur 3. Verdikjede for matvaretrygghet Innkjøp Oppdrett Slakteri Salg & distribusjon Kunde Kvalitetskriterier for fór Sporbarhet gjennom Fishtalk Forebyggende helsetiltak og behandling Sporbarhet gjennom Fishtalk GLOBAL G. A. P sertifisering Forebyggende hygiene og kvalitetstiltak Sporbarhet gjennom Fishtalk og Maritec Risikovurderinger og forebyggende tiltak Standarder for transport og oppbevaring ASC Chain og Custody Kommunikasjon om tilnærming GLOBAL G. A. P sertifisering Systemer for å registrere og følge opp tilbakemeldinger fra kunder Godkjente HACCP system Mattilsynet overvåker reststoffer i fisken GLOBAL G. A. P sertifisering fisk, og ingen funn av lovlige legemidler, organiske miljøgifter eller tungmetaller over grenseverdi.» Våre ambisjoner og mål Vår prioritering fremover vil være å videreutvikle systemer for å ytterligere styrke kundefokus i måten vi opererer. Som en del av dette vil vi jobbe for å utvikle vår tilnærming til å motta og følge opp tilbakemeldinger fra kundene våre, gjennom for eksempel inngående kundetilfredshetsundersøkelser, og å omsette dette til handling ved merdkanten, på prosessanleggene og i administrasjonen. Informasjon om resultater og mål knyttet til produksjonen for konsernet som helhet er viktig for å styre virksomheten og kommunisere tydelig til våre kunder og samarbeidspartnere. I sammenheng med vår forpliktelse til GSI, som innebærer å jobbe mot implementering av Aquaculture Stewardship Council (ASC) sin standard for lakseoppdrett i 2020, vil vi derfor i tiden fremover jobbe for å utvikle våre felles mål og måleindikatorer som er sammenlignbare i hele konsernet og med bransjen forøvrig. Global G.A.P. er en frivillig internasjonal standard som omfatter god praksis for matproduksjon over hele verden, både innen landbruk og akvakultur. Feltene standarden tar for seg er matvaretrygghet, dyrevelferd, bærekraft, arbeidsforhold og sporbarhet. Fishtalk er et produksjonsstyringssystem med mange moduler. Grieg Seafood benytter Fishtalk til å registrere og rapportere sentrale og løpende produksjonsparametre fra rogn til slakting. Det legges også inn definerte måltall gjennom hele prosessen. Maritec er et datafangst system spesielt tilpasset slakteri- og salgsprosessen Aquaculture Stewardship Council (ASC) ASC ble stiftet I 2010 av WWF og IDH for å etablere globale standarder for bærekraftig sjømat produksjon. ASC-standardene setter krav til prosesser og grenseverdier for å minimere negative miljø- og sosiale effekter fra opprett. GSI medlemmer har forpliktet seg til å jobbe mot ASC innen 2020.

8 8 FISKEHELSE Det er viktig, og oppdretters plikt, å jobbe systematisk med fiskehelse g jennom forebygging slik at fisken får de beste forutsetninger for å holde seg frisk. Hvorfor det er viktig for oss? Fiskehelse er viktig for å sikre bærekraftig ressursutnyttelse. God fiskehelse betyr at flest mulig fisk har det bra, vokser normalt og overlever gjennom hele livssyklusen. Det er viktig, og oppdretters plikt, å jobbe systematisk med fiskehelse gjennom forebygging slik at fisken får de beste forutsetninger for å holde seg frisk. Høy dødelighet har også stor negativ påvirkning på lønnsomhet. Våre hovedprinsipper: Vi skal ha en systematisk og langsiktig tilnærming for å oppnå god tilvekst og høy slaktekvalitet. Grunnlaget legges ved å sikre en robust fiskehelse. Dette skal blant annet innebære at det utarbeides helhetlige fiskehelseplaner for hver region. Planene skal dekke smitteforebyggende tiltak og vaksinestrategier, og være regionstilpassede. Fiskehelseplanene skal revideres ved behov og minimum en gang i året. For en best mulig felles respons skal vi også ha fokus på lokalt samarbeid og åpenhet med andre aktører. Vår innsats og resultater i 2013 Vi arbeider systematisk med overvåking av helsetilstand på alle våre lokaliteter. En viktig del av dette arbeidet er de myndighetspålagte fiskehelsekontrollene på alle våre lokasjoner. Dette inkluderer månedlig rapportering på fiskehelse, som blant annet inkluderer registreringer av ytre skader, eventuelle diagnoser og dødelighet. I grafen til høyre vises en oversikt på overlevelsesrate fra hver av våre regioner. Tabell 1. Kvartalsvis oversikt på dødelighet i sjø i hver region (dødelighet er angitt som død biomasse/brutto produksjon i prosent) GSFF GSFR GSFH GSF BC Q1 4,6 22,08 23,5 10 Q2 4,8 22,1 10,9 2,5 Q3 4,3 12,4 5,9 10,2 Q4 4,3 6,4 6,1 6,9 Tallene i tabellen viser at Finnmark hadde et godt år med lav dødelighet målt i biomasse. Grieg Seafood Hjaltland kunne også på slutten av året notere seg den beste overlevelsen på en generasjon med fisk på 10 år. Tapstallene på Hjaltland i første kvartal har i stor grad sin årsak i predator skader (sel). Tallene viser at vi mistet mye fisk i Rogaland i første halvår, noe som i hovedsak skyldes sykdommen CMS, i tillegg til et PD utbrudd på et anlegg på forsommeren. Grieg Seafood i Canada hadde noen enkelt hendelser på hhv algeoppblomstring og dårlig vannkjemi, spesielt på høsten. Dette gir noe dødelighet, men måltallet blir også sterkt påvirket av lav brutto biomassetilvekst da det fôres svært lite under de nevnte forhold. Basert på resultatene av overvåkingen av fiskehelse iverksettes det tiltak for å takle eventuelle utfordringer hos de enkelte lokalitetene. Et viktig forebyggende tiltak er vårt helsefórprogram, som i hovedsak består i å øke fiskens robusthet og mulighet for å takle stress og ytre påvirkninger. Vi jobber også med å gjennomføre smitteforebyggede tiltak, blant annet for å redusere medisinsk behandling hvis mulig. For eksempel isolerer vi anlegg ved å forby transport mellom anlegg uten

9 9 Figur 4. Verdikjede for fiskehelse Innkjøp Kvalitetsfor Helsefórprogram Medsiner og vaksiner Oppdrett Helhetlige fiskehelseplaner per region Smitteforebyggende tiltak og vaksinestrategier Månedlige fiskehelsekontroller Lokalt samarbeid Registeringer i Fishtalk at båten er desinfisert. Vi har også innført PCR-screening for tidligere oppdagelse av eventuelle parasitter, virus og bakterier. Noen av tiltakene for å bekjempe sykdommer og fremme fiskehelse innebærer medisinsk behandling. I tabell 2 vises en oversikt over regionenes antibiotika bruk (aktive substanser medisin (g) per tonn produsert biomasse. Tallene viser et svært lavt forbruk av antibiotika i Finnmark, Rogaland og på Hjaltland, som tilsvarer 90% av produksjonen vår. Forbruket av antibiotika i Canada skyldes i hovedsak at vi måtte behandle stillehavslaksen for BKD, men vi behandlet også noe for sårdannelser i skinnet. Lavere produksjonsnivå i Canada gjør at tallene pr tonn produsert biomasse er høyere enn i andre regioner. Det høye forbruket av antibiotika er en av årsakene til at vi fra og med 2014 vil avvikle Tabell 2. Antibiotika bruk (aktive substanser medisin (g) per tonn produsert biomasse) ANTIBIOTIKA GSF BC GSF F GSF R GSF UK gram/tonn 568 0, produksjonen av stillehavslaks i Canada. Lokalt samarbeid er en forutsetning for at vi skal lykkes i vårt arbeid med fiskehelse. Derfor fokuserer alle våre regioner på å etablere samordnede planer for forebyggende arbeid med fiskehelse med andre aktører i sine regioner. Det er etablert lokale avtaler som blant annet innebærer felles vaksinestrategier, varslingsrutiner og behandlingsmetode ved eventuelle sykdomsutbrudd. Våre ambisjoner og mål Vårt mål er å holde gjennomsnittlig dødelighet for konsernet til maksimum 10 %. Dette målet er nådd for 2013 hvis utgangspunktet er dødelighet målt i (død) biomasse pr bruttoprodusert biomasse for hele året, som vist i tabell 1, men det er fortsatt utfordringer i enkelte regioner, og vi har derfor som mål å jobbe videre for å redusere disse nivåene. I tillegg vil vi i 2014 vurdere et måltall som gir oss innsikt i tap av individ i stedet for biomasse. I regionene våre har vi dyktige ansatte med dybdekunnskap og lang erfaring med hvordan fisken skal holde seg frisk. I tiden fremover vil vi jobbe for at relevant kompetanse og erfaringer deles på tvers i virksomheten vår.

10 10 LUSEBEKJEMPELSE Kort sagt er håndtering av lakselus avg jørende viktig for å sikre langsiktig bærekraft for næringen Hvorfor er det viktig for oss Håndtering av lakselus er høyt på agendaen for våre interessenter grunnet potensialet for negativ innvirkning på villaksbestanden samt oppdrettslaksens helse og velferd. Behandling av lus er også kostnads- og ressurskrevende og høye nivåer medfører lavere produktivitet og kvalitet. Feil håndtering av lakselus kan føre til resistente lus, som da vil kunne føre til naturlige begrensninger for videre vekst av næringen Kort sagt er håndtering av lakselus avgjørende viktig for å sikre langsiktig bærekraft for næringen. Våre hovedprinsipper Våre lakselusnivåer skal være under norske myndigheters grenseverdier for lakselus i alle oppdrettsanlegg i Norge. Vi skal også jobbe for å overholde den samme standarden i de andre landene vi opererer. For å sikre at vi er under disse nivåene skal vi jobbe for alltid å være i forkant av luseutvikling gjennom kontinuerlig overvåking og respons. Arbeidet med å bekjempe lus skal også balanseres med et fokus på fiskevelferd samt å unngå resistens. Vi vil derfor om mulig prioritere ikke-kjemiske avlusingsmetoder. For en best mulig felles respons skal vi også ha fokus på lokalt samarbeid, koordinering og åpenhet med andre aktører. En sentral del av arbeidet for å forbygge og behandle mot lakselus er den myndighetspålagte systematiske overvåkningen av lusenivåer i alle våre oppdrettsanlegg. Laksen sjekkes for lus hver uke ved sjøtemperaturer over 4 Celsius. Ved sjøtemperaturer under 4 Celsius telles lakselus annen hver uke av hensyn til fiskens helse og velferd. Basert på resultatene fra tellingene settes det i verk tiltak. Eksempler på slike tiltak er å gjennomføre lusetelling flere ganger i uken ved høye lusenivåer samt følsomhetstesting av lakseluspopulasjonene før behandling startes. Disse tiltakene koordineres med andre oppdrettsaktører i samme område. Tabell 3. Gjennomsnittlig månedlig nivå av kjønnsmodne hunnlus 2013 GSF BC GSFF GSFR GSFH Jan 0,44 0,01 0,27 0,05 Feb 0,48 0,03 0,13 0,43 Mar 0,06 0,04 0,10 0,11 Apr 0,07 0,06 0,04 0,10 Mai 0,05 0,06 0,00 0,10 Jun 0,01 0 0,05 0,10 Jul 0,04 0 0,09 0,10 Aug 0,16 0,2 0,06 0,55 Sep 1,10 0,22 0,07 0,60 Okt 0,29 0,15 0,05 0,44 Nov 0,31 0,35 0,05 0,60 Des 0,19 0,05 0,06 0,54 Vår innsats og resultater Tabell 3 viser gjennomsnittlig månedlig nivå av kjønnsmodne hunnlus i hver region i Grieg Seafood. Grieg Seafood har satt 0,5 kjønnsmoden hunnlus som en grenseverdi som ikke skal overskrides. Dette er strengere krav enn de nasjonale retningslinjene i Storbritannia og Canada. Vi har holdt oss innenfor dette målet på månedsnivå, med unntak av september måned i Canada og fire måneder på høsten på Hjaltland. Det høye lusetallet i Canada i september skyldes massivt

11 11 Figur 5. Verdikjede for lusebekjempelse Innkjøp Avlusningsmiddel Oppdrett Forebyggende tiltak Kontinuerlig overvåking av nivåer Balansering av kjemisk og ikke-kjemisk behandling Registeringer og oppfølging i Fishtalk innsig av villfisk i høstmånedene i denne regionen som påvirker oppdrettsfisken. Behandling i denne perioden har svært liten effekt. I Storbritannia er behandling mot lus krevende da antall effektive lusemidler er sterkt begrenset. Det gir størst effekt i de høstmånedene da lusepresset er mest krevende. Færrest mulig og rullerende bruk av kjemiske midler er svært viktig i lusebehandling, slik at resistensutvikling mot aktuelle behandlingsmidler reduseres mest mulig. Vi har derfor lagt vekt på å rullere bruken av kjemiske midler samt aktiv bruk av leppefisk. Grieg Seafood i Rogaland har god og lang erfaring med bruk av leppefisk. De naturlige forholdene ligger ikke til rette for tradisjonell bruk av leppefisk i de andre regionene, men vi har de siste to årene jobbet med prosjekter for å prøve å utvikle rognkjeks både i Rogaland, Finnmark og på Hjaltland. Resultatene er lovende, men det er fortsatt noen utfordringer som må løses før rognkjeks er en effektiv metode for å holde lusa vekk fra laksen. Forbruket av lakselusmiddel i form av aktiv substans per tonn produsert fisk viser i hvilke regioner lakselus-utfordringen er størst. Bruk av kjemiske avlusninger har økt i Rogaland i 2013 grunnet ugunstig kombinasjon av en varm vinter og redusert tilgang på leppefisk. I tillegg ble myndighetskravene til den øvre grensen for kjønnsmodne lus skjerpet fra 1 januar I tillegg til tallene i tabellen ble det benyttet 82,3L/MT brutto produsert biomasse med hydrogenperoksyd til lusebehandling på Hjaltland. Dette skyldes lav effekt av andre virkemidler til behandling av stor fisk. Lusemiddel (aktiv substans, gram/mt brutto produsert biomasse) LUSEMIDDEL GSF BC GSFF GSFR GSFH gram/mt 0,19 1,64 3,26 1,32 Våre ambisjoner og mål Vi har satt oss som mål å ikke ha mer enn gjennomsnittlig 0,5 kjønnsmodne hunnlus på en lokalitet. Selv om dette er strengere enn kravet til lokaliteter utenfor Norge ønsker vi å jobbe mot det samme målet i hele konsernet. For å sikre at vi oppnår vårt mål om å bekjempe lus og samtidig å unngå resistens skal vi i tiden fremover fortsette å gjøre nødvendige investeringer for å implementere de mest effektive behandlingsmetodene. I dette arbeidet vil vi ha et fokus på ikke-kjemiske behandlinger. Også med tanke på luseutfordringen vil vi jobbe for sikre felles måleindikatorer og mål som er sammenlignbare i alle deler av konsernet og med bransjen forøvrig.

12 12 RØMMINGSKONTROLL Vi har nulltoleranse for rømming fra våre anlegg og jobber kontinuerlig for å forebygge rømming. Hvorfor er det viktig for oss Rømming er høyt på agendaen for våre interessenter grunnet mulig negativ påvirkning på ville fiskebestander og spesielt villaksen og sjøørreten. Rømming kan påvirke bransjens omdømme og rammebetingelsene for fremtidig vekst, samtidig som det utgjør et tap for selskapet. Våre hovedprinsipper Vi har nulltoleranse for rømming fra våre anlegg og jobber kontinuerlig for å forebygge rømming. For å tilrettelegge best mulig for dette arbeidet skal vi sikre høy teknisk stand på anlegg gjennom langsiktige investeringer og nødvendige ressurser. På merdkanten skal vi fortsette å jobbe kontinuerlig med rutiner og med å bygge relevant kompetanse og kapasitet. Vår innsats og resultater Norske myndigheter setter strenge krav til oppdrettere for å unngå rømming. Vi jobber kontinuerlig for å imøtekomme myndighetskravene knyttet til rømming. I 2013 har vi gjennomført en rekke prosjekter med mål om å forbedre produksjonsforutsetningene slik at vi unngår rømming og oppfyller økte myndighetskrav. For eksempel har Grieg Seafood Finnmark utbedret den tekniske standarden på anleggene sine for å møte nye myndighetskrav. Utbedringene skal bidra til å forebygge rømming av fisk gjennom å sikre forsvarlig teknisk stand på anleggene. I Finnmark har vi også etablert et nytt anlegg for å produsere storsmolt på land som vil gi større smolt og mer forutsigbar kontroll i merdene. I tillegg til utbedringer av anlegg har vi i 2013 også jobbet med systematisk kontroll av anlegg og kompetanseutvikling hos medarbeidere som jobber med notposer for å unngå rømming. Det utføres faste kontroller på fortøyninger og anlegg. Visuell kontroll av anleggenes fortøyning gjennomføres hver uke og teknisk kontroll av fortøyningene gjøres etter gjeldende forskrifter. Det utføres også tilleggskontroller etter perioder med utfordrende værforhold. Det jobbes for at ansatte skal minimum ha gjennomført rømmingskurs hvert andre år. Nyansatte får også opplæring om risikoanalyse og prosedyrer med driftsleder i løpet av første uke, og gjennomfører ikke arbeidsoperasjoner alene før en har tilegnet seg nødvendig kompetanse. Vi har oppnådd gode resultater gjennom vårt kontinuerlige arbeid for å forebygge rømming. I 2013 oppnådde vi vårt mål om null rømninger i Rogaland og på Hjaltland. I Canada hadde vi beklageligvis tre hendelser derav en i sjø med rømming av én fisk, samt to hendelser ved settefiskanlegget i Golden River der det ble rapportert om en hendelse med 9 til 14 rømte fisk, og en annen hendelse med 200 til 300 rømte fisk. I Finnmark hadde vi en mulig rømmingshendelse som fortsatt er uavklart, «Kåfjordsaken». Det ble oppdaget oppdrettsfisk i fjorden omkring vårt slakteri i Alta kommune. Grieg Seafood Finnmark har reagert som om rømningen har skjedd fra våre ventemerder ved slakteriet, men årsakssammenhengen er fortsatt uavklart. Grieg Seafood Finnmark meldte hendelsen til politiet og hendelsen er under etterforskning.

13 13 Figur 5. Verdikjede for rømmingskontroll Innkjøp Investeringer i anlegg og teknologi Oppdrett Forebyggende tiltak Regelmessige kontroller Opplæring og bevissthet blant ansatte Storsmolt Registreringer i Fishtalk Grieg Seafood Finnmark ble i oktober 2013 ilagt et forelegg på 2,3 MNOK relatert til påstått brudd på rutiner i forbindelse med blant annet to rømminger i begynnelsen av 2010, som begge i henhold til selskapets rutiner ble rapportert til myndighetene. Grieg Seafood Finnmark har ikke hatt økonomiske fordeler av de påståtte brudd og forsømmelser som er bakgrunnen for forelegget, og alle avvik som er blitt påpekt av myndighetene er fortløpende lukket innen pålagte frister. Grieg Seafood tar saken alvorlig, men er uenig i at de påtalte brudd rammes straffebestemmelser. Av prosessøkonomiske grunner har Grieg Seafood likevel vedtatt forelegget. Våre ambisjoner og mål Målet vårt er null tilfeller av rømming, og null rømt fisk. Et viktig middel for å oppnå dette er og til en hver tid sikre NYTEK standard på anleggene. I tiden fremover skal vi fortsette å fokusere på forebyggende prosjekter, og som del av dette sikre en systematisk tilnærming til rapportering av nesten hendelser og hendelser.

14 14 MEDARBEIDERES HELSE, SIKKERHET OG ARBEIDSMILJØ Vi skal ha en arbeidsplass der våre ansatte trives og utvikler seg Hvorfor er det viktig for oss Det er vårt ansvar å sikre at våre medarbeidere er trygge og tilfredse på jobb. Samtidig er våre medarbeideres motivasjon også en grunnleggende faktor i å sikre produktivitet og lojalitet, og for å tiltrekke oss nye medarbeidere. I tillegg til våre fulltidsansatte i administrasjonen, på merdkanten og på prosessanleggene, har vi også ansvar for å følge opp leverandører og deltidsansatte som bidrar til produksjon og transport. Blant disse leverandørene kan det være risiko for uakseptable lønns- og arbeidsforhold. Vi jobber derfor systematisk for å sikre vår virksomhet mot slike leverandører. Våre hovedprinsipper Sikring av ansattes helse og sikkerhet krever en god sikkerhetskultur, inkludert retningslinjer, prosedyrer og prosesser som virkemidler for å hindre og håndtere arbeidsrelaterte skader, sykdom, ulykker og dødsfall. Vi skal ha en arbeidsplass der våre ansatte trives og utvikler seg. Den overordnede HMS-målsetting er å unngå skader på mennesker, miljø og materiell. Vår null-filosofi kan best beskrives som; ulykker er ikke noe som skjer, men noe som forårsakes. Alle ulykker kan dermed forebygges. Vi skal derfor jobbe for en god sikkerhetskultur der den enkelte medarbeider har personlig risiko- og konsekvensforståelse. Gode arbeidsforhold og alle arbeidstakerrettigheter skal være ivaretatt iht. internasjonale og nasjonale konvensjoner. Vi skal også jobbe for at dette gjelder innleid arbeidskraft og leverandører. Spesielt skal vi jobbe systematisk for å unngå sosial dumping i relasjon til vår produksjon. Vi skal kontinuerlig jobbe for å identifisere forbedringsområder og iverksette relevante tiltak, og prioriterer ressurser til å gjennomføre nødvendige tiltak utover de lovpålagte oppgavene. Vår innsats og resultater Grieg Seafood har i 2013 jobbet kontinuerlig med å forbedre medarbeideres helse, sikkerhet og arbeidsmiljø. Vi jobber i henhold til myndighetenes krav til helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Dette gjelder blant annet forebygging og oppfølging av sykefravær og ulykker. Sykefravær per region, per måned, rapporteres til styret. Vi jobber kontinuerlig med bevisstgjøring og kompetansebygging for å unngå ulykker. Sikkerhet og nestenulykker et fast tema på regelmessige røktersamlinger og driftsledermøter. Tabell 5 viser antall skader og ulykker som har medført en personskade i Tabell 5. Antall skader og ulykker som har medført en personskade i GSF BC GSFF GSFR GSFH Hendelser

15 15 Tabell 6. Sykefravær 2013 GSF BC GSFF GSFR GSFH TOTALT Totalt sykefravær 1 % 8,65 % 3,21 % 3,64 % 4,80 % Langtidssykefravær 1 % 6,64 % 1,84 1,07 % 3,02 % Tabell 6 gir en oversikt over sykefraværet i Det er naturligvis stor forskjell på sykefraværet mellom ansatte som arbeider på kontor, slakteriet eller ute på anleggene. For Finnmark har sykefraværet vært høyest på prosessanlegget. Det var derfor et fokus i 2013 for å redusere dette sykefraværet, og det ble satt i gang mange tiltak som vi nå ser resultatet av allerede i begynnelsen av Det er forskjellige kultur og regler for rapportering av fravær mellom de ulike landene. Norge har gode betingelser for sykefravær som medfører at registrering av sykefravær er viktig for både ansatt og arbeidsgiver. For andre land som BC og Hjaltland er det andre nasjonale betingelser og regler for sykefravær som har medført at registering og oppfølging har historisk fått ett noe annet fokus i disse landene. Grieg Seafood er opptatt av å sikre en god opplæring og oppfølging av våre ny ansatte. Formålet er å sikre at arbeidstaker: blir kjent med de retningslinjer, prosedyrer m.m. som gjelder for den stillingen arbeidstaker er ansatt i integreres i bedriften på en god måte følges opp i forhold til de oppgavene vedkommende skal utføre slik at både oppfølgingen og eventuelle avvik fra det som forventes kan dokumenteres Når vi ansetter noen, har vi klare forventninger til jobben vår nye arbeidstaker skal gjøre. Vi har forventinger om målrettethet, effektivitet, kvalitet, faglig leveranse og at personen blir en del av arbeidskulturen hos oss. Vår nye arbeidstaker har forventninger om å kunne bidra hurtigst mulig, men også om et meningsfylt arbeid med gode kolleger hvor relasjoner utvikles. Noen er opptatte av karriere og kunnskapsutvikling. Enkelte vil ha mye og andre lite ansvar, delegerte oppgaver og mulighet til å bestemme over egen arbeidsdag, osv. Alle ønsker seg gode ledere som veileder og tilrettelegger for utvikling. trakter som ikke ivaretar relevante arbeidstakerrettigheter og krav til gode arbeidsforhold. Våre ambisjoner og mål Vi har en ambisjon om null skader og ulykker. Vi skal derfor fortsette å jobbe for å bedre bevissthet og rutiner i tiden fremover. Vårt mål for sykefravær for 2014 er å få gjennomført en felles policy for registering av sykemelding basert på norsk regelverk, og uavhengig av kompensasjon. Det vil være ulike måleparametere for ansatte på merdkanten, prosessanlegget og administrasjonen grunnet ulik arbeidssituasjon og dermed risiko for sykdom og skader. Målet for 2014 er å redusere sykefraværet på konsernnivå. Det har i 2013 blitt lagt en HR strategi for perioden 2014 til Denne strategien har tre definerte fokusområder; kompetanse, rekruttering og arbeidsmiljø. Innen kompetanse skal opplæring av nyansatte og lederutvikling prioriteres. Når det gjelder rekruttering er fokuset å sikre effektiv og relevant bemanning som ivaretar kort- og langsiktige behov. For utviklingen av arbeidsmiljø skal det utarbeides måleparametere og styringssystemer for å sikre at arbeidsmiljøet følges opp på en systematisk måte. Her vil blant annet gjennomføring av medarbeiderundersøkelser være et virkemiddel. Basert på disse undersøkelsene skal vi også jobbe for å utarbeide en felles tilnærming og prioriteter på tvers av konsernet. Et fokusområde i tiden fremover vil også være å sikre at vi har tydelige krav til våre bemanningsselskaper knyttet til sosial dumping. Vi jobber også systematisk med oppfølging av bemanningsselskaper for å sikre at selskapets innleide ansatte ikke utsettes for sosial dumping gjennom arbeidskon-

16 16 ANTI-KORRUPSJON OG INTEGRITET Vi aksepterer ikke korrupsjon eller bestikkelser for å fremme forretningsinteresser eller personlige mål. Hvorfor det er viktig for oss? Integritet i alle virksomhetens ledd og aktiviteter bidrar til å sikre oss mot driftsforstyrrelser, sanksjoner og omdømmetap, og bidrar dermed til å beskytte virksomhetens verdiskaping til fordel for ulike interessentgrupper. Arbeidet med anti-korrupsjon og integritet er også grunnleggende for å leve i tråd med våre verdier om åpenhet og respekt. Innenfor regeletterlevelse har vi særlig oppmerksomhet rettet mot regelverk for vår industri, samt antikorrupsjonsregelverk, konkurranserett og arbeidstakerrettigheter. Vi mener disse områdene er av kritisk betydning for å styrke vår næring generelt og beskytte vår virksomhet spesielt. Våre hovedprinsipper Vår virksomhet skal baseres på alminnelige/strenge normer for etikk og etterlevelse av relevant regelverk. Vi aksepterer ikke korrupsjon eller bestikkelser for å fremme forretningsinteresser eller personlige mål. Vi skal ha interne kontrollrutiner for å beskytte både virksomheten og medarbeidere mot misligheter og brudd på lover og regler, og vi styrker virksomhetens forsvarsverk gjennom målrettet opplæring og kontroll. Vårt eksterne varslingsmottak og tydelige prosedyrer for oppfølging av varslinger er et viktig element i vårt forsvarsverk. Vår innsats og resultater For å fremme integritet, arbeider vi løpende med at våre hovedprinsipper skal bevare sin aktualitet med tanke på vårt risikobilde og i størst mulig grad realiseres. Med integritet forstår vi ikke bare etterlevelse av lover og regelverk, men også løpende bevissthet om hvilken effekt våre strategier, aktiviteter og resultater har på våre omgivelser og interessenter. Vi tilstreber løpende, intern dialog mellom kolleger, ledere og interessenter for at våre valg og beslutninger skal være velbegrunnet og forstått. I 2013 har vi også opprettet eksternt mottak for varslinger og prosedyre for forsvarlig oppfølging av varslinger i samarbeid med EY. Våre ambisjoner og mål Vi skal kontinuerlig jobbe for at våre regelverk og policydokumenter setter fokus på våre viktigste risikoområder. I tiden fremover skal vi også jobbe for å sikre at vi etterlever interne og eksterne krav gjennom helhetlig opplæring, ledelse og måling. Et viktig element i dette arbeidet vil blant annet være å øke informasjonsstrømmen om kritikkverdige forhold og andre forbedringsmuligheter.

17 17 RINGVIRKNINGER I LOKALSAMFUNNET Vi ønsker å sikre at våre aktiviteter gir en positiv ringvirkning i våre lokalsamfunn. Hvorfor det er viktig for oss? Grieg Seafood kan påvirke de lokalsamfunnene vi opererer i både positivt og negativt, samtidig er vi avhengig av velfungerende lokalsamfunn, og av gode forhold til våre naboer og vertskommuner. Positive ringvirkninger kan være bidrag til spredt bosetning, opprettholdelse og etablering av nye arbeidsplasser, utvikling av infrastruktur og inntekter til fellesskapet gjennom skatt. Negative ringvirkninger kan potensielt være økt aktivitet og redusert trafikksikkerhet på lokale veier, støy og lukt fra oppdrett og foredling og uønsket aktivitet rundt rekreasjonsområder/ fritidsboliger Våre hovedprinsipper av lokale leverandører i størst mulig grad. Vi ønsker også å bidra økonomisk til lokal utvikling spesielt med tanke på barn og unges aktiviteter. Vi skal også jobbe for å tiltrekke oss lokale arbeidstakere og vil jobbe for bevisstgjøring om oppdrett og arbeids- og utviklingsmuligheter innen vår bransje. Vår innsats og resultater I 2013 har Grieg Seafood opprettholdt eksisterende initiativ for å skape positive ringvirkninger i våre lokalsamfunn. Vår økonomiske ringvirkning i våre lokalsamfunn har Vi ønsker å sikre at våre aktiviteter gir en positiv ringvirkning i våre lokalsamfunn. Vi skal derfor benytte oss Ringvirkninger i lokalsamfunn (Tallene er i NOK og hele tusen) Lokale bidrag Arbeidsplasser Totalt GSF F GSF R GSF H GSF BC ASA Tilskudd til lokalsamfunn Lokale innkjøp Lønnskostnader Ansatte

18 18 flere kanaler, og inkluderer lokale arbeidsplasser i Grieg Seafood, innkjøp fra lokale leverandører, og støtte til lokale formål. Figuren under gir et innblikk i vår økonomiske påvirkning gjennom disse kanalene. I 2013 har vi også jobbet for å skape positive lokale ringvirkninger gjennom å opprettholde vårt fokus på å være en bidragsyter til det lokale samfunn ved å støtte lokale idretts- og andre kultur organisasjoner med hovedvekt på barn og unge. Vi velger lokale leverandører så langt det er mulig. Grieg Seafood Rogaland har en lærlingordning med videregående skole i Rogaland. Selskapet ble kåret til «årets lærlingsbedrift for 2012». Grieg Seafood Rogaland har vært læringsbedrift i svært mange år og har fått positive erfaringer. Ved å bidra som lærlingsbedrift så oppretteholder man ett lokalt tilbud og opprettholdt kunnskapen i nærmiljøet. Lærlingordningen kan være en inngangsport til senere arbeidsmulighet Tilskudd til av gode formål i de lokalsamfunnene vi operer i er også et viktig bidrag til å sikre positive ringvirkninger der vi operer. Alle regionene støtter aktivt, og gir tilskudd til formål relatert til barn og ungdoms fritidsaktiviteter, primært knyttet til idrett og kulturtilbud. Regionene støtte også andre kulturelle arrangementer. I Rogaland er vi for eksempel hovedsamarbeidspartner til Grieg Løpet under Tomatfestivalen på Finnøy hvert år, og i Canada er vi også en viktig støtte til First Nations, en organisasjon som representerer urbefolkningen lokalt. i lokalsamfunnene. Også disse prosjektene har vært rettet mot barn og ungdom. Finnmark er aktive mot barn- og ungdomskolene i Finnmarks regionen og gjennomfører prosjekter i samarbeid med skolene. I Finnmark har vi blant annet arrangert havbruksdager for 8. klassinger på skoler i Alta og Loppa for å lære elevene mer om oppdrett og hvordan det er å jobbe med dette. Dette gjør vi for at barn og unge skal få innsikt i hvordan det er å jobbe med lakseoppdrett. I Rogaland får våre produksjonsanlegg besøk fra skoler og barnehager flere ganger i året. Dette gjør vi for at barn og unge skal få innsikt i hvordan det er å jobbe med lakseoppdrett. Våre ambisjoner og mål I tiden fremover vil vi fortsette med å støtte av barneog ungdomsaktiviteter. Vi vil også jobbe for å utarbeide en felles tilnærming til hvordan vi sikrer en positiv påvirkning og gode relasjoner til våre lokalsamfunn. Gjennom å være en del av Grieg Gruppen bidrar vi også med 25 % av et eventuelt utbytte til stiftelsen Grieg Foundation via vår eier Grieg Holdings AS. Dette utbyttet går til internasjonale og nasjonale formål som blant annet SOS barnebyer, Haukeland sykehus, kunst og kultur med mer. Grieg Foundations bistand er i hovedsak rettet mot: Sport og utdanning Musikk eller andre kulturelle formål Medisinsk forskning og helse prosjekter generelt I tillegg har vi gjennomført prosjekter for å skape bevissthet og synlighet rundt den rollen havbruk spiller

GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 BÆREKRAFTSRAPPORT

GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 BÆREKRAFTSRAPPORT 17 2014 BÆREKRAFTSRAPPORT 18 HVORFOR BÆREKRAFT ER VIKTIG FOR GRIEG SEAFOOD For å drive fiskeoppdrett er man avhengig av at lokalsamfunnene ønsker å ha lakseoppdrett i sitt nærmiljø. Fiskeoppdretteres viktigste

Detaljer

GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2015 BÆREKRAFTS- RAPPORT 2015

GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2015 BÆREKRAFTS- RAPPORT 2015 1 BÆREKRAFTS- RAPPORT 2015 2 HVORFOR BÆREKRAFT ER VIKTIG FOR GRIEG SEAFOOD For å drive fiskeoppdrett er man avhengig av at lokalsamfunnene ønsker å ha lakseoppdrett i sitt nærmiljø. FAO forventer at verdens

Detaljer

Bærekraftsrapport 2016

Bærekraftsrapport 2016 Bærekraftsrapport 2016 innhold 1. Hvorfor bærekraft er viktig for Grieg Seafood 2. Våre prioriteringer 3. Matvaretrygghet og kvalitet 4. Fiskehelse 5. Lusebekjempelse 6. Rømmingskontroll 7. Marine råvarer

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Samfunnsregnskap 2017 NSB Trafikkservice as

Samfunnsregnskap 2017 NSB Trafikkservice as Samfunnsregnskap 2017 NSB Trafikkservice as 1 Innholdsfortegnelse: Innledning s.2 Menneskerettigheter s.3 Arbeidstaker rettigheter og sosiale forhold s.4 Ytre miljø s.5 Bekjempelse av korrupsjon s.6 Revisjoner

Detaljer

Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget

Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget ISO 26000 og GRI komplementære eller konkurrerende Adelheid Sæther Flytoget AS Nøkkeltall 2013 6,5 mill passasjerer 16 togsett Utgjør 10 % av alle

Detaljer

IK system for Fredikstad Seafood

IK system for Fredikstad Seafood IK system for Fredikstad Seafood Versjon: 15. april, 2015 Om etableringsforskrift 6.0 Krav om IKT kontroll er hjemlet i 6.0.Her stilles det også krav om et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav

Detaljer

Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa

Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa Havbruksdag 2. mars 2016 Kjøllefjord Julie Døvle Johansen, WWF-Norge WWF-Canon Foto: Bård Løken KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Fiskevelferd vs. lønnsomhet Fiskevelferd vs. lønnsomhet (og fiskelykke) Noen dilemma til diskusjon Tore S Kristiansen, Havforskningsinstituttet Fiskevelferdsforum. Forskningsdagene Litteraturhuset, Oslo, 24.09.18 Hva skjer når lusa

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Høring revisjon av Luseforskriften

Høring revisjon av Luseforskriften Mattilsynet Vår ref: TS Oslo 11. mai 2017 Høring revisjon av Luseforskriften Tekna er landets største forening for akademikere. Vi har 72 000 medlemmer med høyere grads - og utdanning innen teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Mars:2014- Aquaculture Council Stewardship

Mars:2014- Aquaculture Council Stewardship Mars:2014- Aquaculture Council Stewardship Hva er Aquaculture Council Stewardship? Aquaculture Stewardship Council ble stiftet som en uavhengig, not-for-profit organisasjon for å få på plass et system

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

1.4. Beskrivelse av kvalitetssystemet, HMS og IK-akva

1.4. Beskrivelse av kvalitetssystemet, HMS og IK-akva LINGALAKS AS Lingalaks AS - Administrasjon Lokalitet: Lingalaks AS - Administrasjon Opprettet: ettet:14.04.2015 11:07 Sist revidert t av: Ulrik Hansen Godkjent av: Revisjon: 02.11.2016 19:21 Versjon: 3

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 1

Lakselus: Kvartalsrapport nr 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mars 20 1.0 INNLEDNING Lakselussmitte fra oppdrett kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselus og rømming

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

BÆREKRAFTSRAPPORT 2017

BÆREKRAFTSRAPPORT 2017 BÆREKRAFTSRAPPORT 217 INNHOLD HVORFOR BÆREKRAFT ER VIKTIG FOR GRIEG SEAFOOD VÅRE PRIORITERINGER 1 BÆREKRAFTIG VERDIKJEDE 1.1 TRYGG OG SUNN MAT 1.2 BÆREKRAFTIG OG KLIMAEFFEKTIVT FÔR OG INNKJØP 1.3 ENERGI-

Detaljer

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 januar 2015 Rev.nr.1.0 Erstatter plan av oktober 2012 Utarbeidet av Norsk Biokraft AS

Detaljer

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner. Utarbeidet av: Bosness, Meland og Hestvik Side 1 av 5 Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner. Bakgrunn. Kravet til planen er beskrevet i luseforskriftens

Detaljer

Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret

Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret Forsvarssjefen fastsetter Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret til bruk i Forsvaret Oslo, 10. desember 2010 Harald Sunde General Forsvarssjef

Detaljer

Grieg Seafood skal være et ledende oppdrettsselskap ÅRSRAPPORT

Grieg Seafood skal være et ledende oppdrettsselskap ÅRSRAPPORT Grieg Seafood skal være et ledende oppdrettsselskap 2013 ÅRSRAPPORT INNHOLD Nøkkeltall 3 Brev fra CEO Morten Vike 4 Grieg Seafood Rogaland (NO) 5 Grieg Seafood Finnmark (NO) 6 Grieg Seafood Hjaltland (UK)

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020 Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Formål Sørholtet andelslag SA skal drive Sørholtet barnehage med et ideelt formål, og gi andelshaverne et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

PÅDRIVER FOR BÆREKRAFTIG MATVAREPRODUKSJON

PÅDRIVER FOR BÆREKRAFTIG MATVAREPRODUKSJON PÅDRIVER FOR BÆREKRAFTIG MATVAREPRODUKSJON KORT OM BENCHMARK Nærkontakt med kundene er helt avgjørende Vi har storskala produksjonsanlegg i sju land. Anleggene dekker de viktigste regionene hvor det i

Detaljer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer ISO 14001 Standard for miljøstyring ytre miljø Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer 31 JANUAR 2011 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no Hva er

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON

FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON ØIVIND CHRISTOFFERSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR Tema Til samfunnets beste Statsbyggs strategiske mål Kundeundersøkelsen Stor fremgang og gode tilbakemeldinger, men også forbedringspotensial

Detaljer

Lakselusrapport sommeren 2017

Lakselusrapport sommeren 2017 Lakselusrapport sommeren 2017 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus sommeren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten Mattilsynet gir årlig ut tre statusrapporter om lakselussituasjonen i oppdrettsanleggene

Detaljer

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore? Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore? Charles Høstlund, CEO 23. mars 2017 AGENDA Kort om NRS Hvorfor offshore? Om Arctic Offshore Farming 2 KORT OM NRS Norway Royal Salmon (NRS)

Detaljer

Sunnhordland Fiskehelsenettverk

Sunnhordland Fiskehelsenettverk Avtalen beskriver et forpliktende samarbeid inngått mellom selskapene i Sunnhordland Fiskehelsenettverk se vedlegg A Nettverkskontakt: Nils Arve Eidsheim Vara, nettverkskontakt: Lene Stokka (MH) Nettverkssekretær:

Detaljer

GRI-indikator Beskrivelse SpareBank 1 Østlandets rapportering Navn på organisasjonen SpareBank 1 Østlandet

GRI-indikator Beskrivelse SpareBank 1 Østlandets rapportering Navn på organisasjonen SpareBank 1 Østlandet GRI-indeks Global Reporting Initiative (GRI) er den ledende standarden for bærekraft. GRI-retningslinjene består av, veiledning og resultatindikatorer som kan brukes av selskaper til å måle og rapportere

Detaljer

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015 Kort om Bremnes Samfunnsbidrag oss og næringa Bærekraftig utvikling globalt og lokalt BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015 OM OSS Over

Detaljer

Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen. Alf-Helge Aarskog

Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen. Alf-Helge Aarskog Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen Alf-Helge Aarskog Hardangerfjordseminaret, 08.05. 2015 2 Lakseoppdrett i den store sammenhengen Given the projected population growth, it

Detaljer

VERDIER OG ETIKK I CRAMOOG VERDIER I CRAMO

VERDIER OG ETIKK I CRAMOOG VERDIER I CRAMO VERDIER OG ETIKK I CRAMOOG VERDIER ETIKK I CRAMO ETIKK OG VERDIER I CRAMO Kjære kollega, Vårt varemerke og omdømme er våre viktigste eiendeler. Vi har alle et ansvar for å opprettholde våre interessenters

Detaljer

xzzhjhzx AF Gruppen ASA Telefon afgruppen.no 2 kingdesign.no / 0614

xzzhjhzx AF Gruppen ASA Telefon afgruppen.no 2 kingdesign.no / 0614 Hensikt Mål Verdier xzzhjhzx AF Gruppen ASA Telefon +47 22 89 11 00 afgruppen.no 2 kingdesign.no / 0614 6 Hensikt Visjon Forretningsidé 12 Mål Eiere Medarbeidere Kunder Leverandører Samfunn Helse, miljø

Detaljer

Foto: Jo Michael. Samfunnsansvar. Erik Lundeby, NHO

Foto: Jo Michael. Samfunnsansvar. Erik Lundeby, NHO Foto: Jo Michael Samfunnsansvar Erik Lundeby, NHO NHO - samfunnsansvar Lojalitetsprogrammer Etablert 1995 NHOs utvalg for etikk og samfunnsansvar 2 Ny veileder fra NHO Samfunnsansvar - Styrets rolle 3

Detaljer

Alta hva nå? Ordfører Laila Davidsen NFKK 25. november 2013

Alta hva nå? Ordfører Laila Davidsen NFKK 25. november 2013 Alta hva nå? Ordfører Laila Davidsen NFKK 25. november 2013 Kommunen som tilrettelegger Alta kommune så tidlig at oppdrettsnæringa ville bli ei viktig næring for utvikling av nye arbeidsplasser i distriktene.

Detaljer

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg... Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering

Detaljer

Tekniske rådgivningstjenester og teknisk personell Konkurransegrunnlag

Tekniske rådgivningstjenester og teknisk personell Konkurransegrunnlag Konkurransegrunnlag Kapittel C3 Spesielle kontrakts bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet (HMS) Versjon Revisjonsdato Revisjonen gjelder INNHOLD 1 MÅL OG FELLES RETNINGSLINJER... 3 2 GRUNNLEGGENDE

Detaljer

PEGASUS INDUSTRIER OPPSUMMERING AV ETISKE RETNINGSLINJER

PEGASUS INDUSTRIER OPPSUMMERING AV ETISKE RETNINGSLINJER PEGASUS INDUSTRIER OPPSUMMERING AV ETISKE RETNINGSLINJER 1. INNLEDNING En forutsetning for en velfungerende desentralisert organisasjonsstruktur er at etiske retningslinjer etterleves av ansatte i både

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Lakselus. En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA

Lakselus. En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA Lakselus En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA Litt historie: Lakselusa har eksistert sammen med laksefisk lenge. Den er første gang omtalt på 1600-tallet. Zoologen Henrik

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av lakseoppdrett Akvakulturloven «bærekraftig utvikling» 1,

Detaljer

Salmon Aquaculture Dialogue og standarder for mer bærekraftig havbruk- heft eller mulighet?

Salmon Aquaculture Dialogue og standarder for mer bærekraftig havbruk- heft eller mulighet? Salmon Aquaculture Dialogue og standarder for mer bærekraftig havbruk- heft eller mulighet? Petter Arnesen Vice President Feed & Environment Marine Harvest ASA Techmar 2010 2 Ikke samsvar mellom persepsjon

Detaljer

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk

Detaljer

Lakselusrapport våren 2017

Lakselusrapport våren 2017 Lakselusrapport våren 2017 Mattilsynets oppsummering av lakselusutviklingen våren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen av oppdrettsnæringens lakselusbekjempelse, oppsummerer

Detaljer

EWOS IN VIETNAM. Managing Director Rune Vamråk HCMC/Oslo, 24 May 2012

EWOS IN VIETNAM. Managing Director Rune Vamråk HCMC/Oslo, 24 May 2012 EWOS IN VIETNAM Managing Director Rune Vamråk HCMC/Oslo, 24 May 2012 Vietnam etablering i noen stikkord Etablering er strategisk viktig og har mange muligheter for Cermaq - og for Vietnam Vi var forberedt

Detaljer

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Sist oppdatert - Februar 2015 1.Internkontroll HMS/AKVA Formål i lovgivning 1 i IK-akva-forskriften - formålsparagrafen: Sikre systematisk gjennomføring av tiltak

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Deres ref: Vår ref: 2016/250256 Dato: Org.nr: 985 399 077 HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet Det foreslås at kravet om

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Bærekraftrapport 2018 Status og målsetting 2020

Bærekraftrapport 2018 Status og målsetting 2020 Bærekraftrapport 2018 Status og målsetting 2020 sustainability.implenia.com Vi er opptatt av bærekraft. Bærekraft er en integrert del av alt Implenia gjør. Vår fremtid som selskap er avhengig av at vi

Detaljer

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås FoU for bærekraftig vekst mot 2020 Ragnar Tveterås HAVBRUK 2018, Oslo, 20. april 2018 Hva betyr egentlig disse målene for norsk havbruk? Sjømat Norge forankrer sin Havbruk 2030 visjon og strategi i FNs

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås

Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås NFKK, Oslo, 19. april 2017 Grunnlaget for inntekter til fellesskapet En offentlig forvaltning av næringen som

Detaljer

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Oversikt over foredraget Strategiske behandlinger garantert suksess? Mattilsynets

Detaljer

petroleumstilsynet hovedprioriteringer

petroleumstilsynet hovedprioriteringer petroleumstilsynet hovedprioriteringer 2014 ØVERST PÅ AGENDAEN Hovedprioriteringene er områder Ptil mener det er spesielt viktig at næringen arbeider med i året som kommer. HPene er valgt på bakgrunn av

Detaljer

VERDIER OG ETIKK I CRAMO

VERDIER OG ETIKK I CRAMO VERDIER OG ETIKK I CRAMO Kjære kollega og samarbeidspartnere, I Cramo er det gjennomført et omfattende arbeid for å utarbeide og implementere visjon, strategi og de verdier som skal prege konsernet. Disse

Detaljer

Sørlandsruta. FNs bærekraftsmål

Sørlandsruta. FNs bærekraftsmål Sørlandsruta og FNs bærekraftsmål Hvorfor bruke bærekraftsmålene? FNs bærekraftsmål trådte i kraft i januar 2016. Målene til FN handler om store, overordnede temaer, samtidig som de angår hver enkelt av

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Bilde forside: Leveringsklar fisk fra selskapets første produksjon Foto: Dan K. Larssen

Bilde forside: Leveringsklar fisk fra selskapets første produksjon Foto: Dan K. Larssen Bilde forside: Leveringsklar fisk fra selskapets første produksjon Foto: Dan K. Larssen Innhold Administrerende direktørs kommentar... 1 Styrets beretning... 3 Resultat... 5 Balanse... 6 Noter... 9 Erklæring...

Detaljer

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET Guri Kjørven, 2015-12-02 ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET ISO 9001 hadde behov for endring for å: tilpasse seg til en verden i endring forbedre en organisasjons evne til å tilfredsstille kundens

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN BEKJEMPELSE OG KONTROLL MED LAKSELUS. - havbruksnæringens strategi for kontroll med lakselus i produksjonsanlegg (kortversjon)

HANDLINGSPLAN BEKJEMPELSE OG KONTROLL MED LAKSELUS. - havbruksnæringens strategi for kontroll med lakselus i produksjonsanlegg (kortversjon) HANDLINGSPLAN BEKJEMPELSE OG KONTROLL MED LAKSELUS - havbruksnæringens strategi for kontroll med lakselus i produksjonsanlegg (kortversjon) INNHOLD 1. ORGANISERING... 3 2. HOVEDMÅL... 4 2.1 Redusere forekomsten

Detaljer

Verdier og politikker

Verdier og politikker Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.

Detaljer

ARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER

ARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER ARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM 2012 2020 VISJON: Grønne Lier Arbeidsgiverpolitisk plattform 2012-2020 Side 1 Kommunens overordnede målsetting: En åpen, verdidrevet

Detaljer

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? 1 Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk TEKMAR 2006 2 Bakgrunn! Havbruksnæringen :! fra 0 600 000 tonn laksefisk på 35 år! laks skal utvikles

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan?

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan? Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan? 27. september 2017 Elin Ersdal NORFUND ET STATLIG INVESTERINGSFOND MANDAT medvirke til utvikling av bærekraftig nærings-virksomhet

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

Risikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet

Risikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Risikovurdering - miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Ny metodikk - hvorfor? Behov for endring basert på tilbakemeldinger Målgruppen synes dagens rapport

Detaljer

Akvakultur og biologiske belastninger

Akvakultur og biologiske belastninger Akvakultur og biologiske belastninger Erlend Standal Rådgiver, DN - marin seksjon Foto: Erlend Standal Biologiske belastninger Organiske avfallsprodukter Uorganiske avfallsprodukter Rømning Sykdommer Parasitter

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Etiske retningslinjer. Have a safe journey

Etiske retningslinjer. Have a safe journey Etiske retningslinjer Have a safe journey Nøkkelprinsipper Saferoad skal drive sin virksomhet etter sunne og etiske forretningsprinsipper. Vi skal sette høye krav til oss selv og være bevisst innflytelsen

Detaljer

Hensikt Mål Verdier November 2017

Hensikt Mål Verdier November 2017 Hensikt Mål Verdier November 2017 1 kingdesign.no / 1117 / 3000 / forsidefoto: Werner Anderson AF Gruppen ASA Telefon +47 22 89 11 00 afgruppen.no 2 6 Hensikt Visjon Forretningsidé 12 Mål Eiere Medarbeidere

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR VÅRE MEDARBEIDERE. Side 4 av 15

ETISKE RETNINGSLINJER FOR VÅRE MEDARBEIDERE. Side 4 av 15 Side 4 av 15 INNLEDNING I din jobb kommer du av og til i en situasjon hvor det kan være vanskelig å bestemme hva som er rett eller galt. Våre etiske retningslinjer skal hjelpe deg med å ta de rette beslutningene.

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

GRI-INDEKS TIL VEIDEKKES ÅRS- OG BÆREKRAFTSRAPPORT 2018

GRI-INDEKS TIL VEIDEKKES ÅRS- OG BÆREKRAFTSRAPPORT 2018 GRI-INDEKS 2018 VEIDEKKE ASA 1 GRI-INDEKS TIL VEIDEKKES ÅRS- OG BÆREKRAFTSRAPPORT 2018 GENERELL INFORMASJON Organisasjonsprofil 102-1 Navn på organisasjonen Veidekke ASA 102-2 De viktigste produktene og/eller

Detaljer

N ORWAY ROYA L S A L M ON

N ORWAY ROYA L S A L M ON FISKEN OG VI Fremtidens sjøbaserte havbruk i Finnmark og Hasvik kommune Per Magne Bølgen Daglig leder NRS Finnmark AS 2 Vår virksomhet i dag Oppdrett REGION NORD NRS Finnmark (19) Nord Senja Laks (6) Nor

Detaljer

Strategi for samfunnsansvar SpareBank1 SMN

Strategi for samfunnsansvar SpareBank1 SMN Strategi for samfunnsansvar SpareBank1 SMN Samfunnsansvar i SMN Strategi for samfunnsansvar i SpareBank 1 SMN følger en normal strategiprosess forankret i bankens verdier med hensikt og ambisjon for feltet,

Detaljer

Risikorapport norsk fiskeoppdrett

Risikorapport norsk fiskeoppdrett Risikorapport norsk fiskeoppdrett - råd for bærekraftig havbruk Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Fusjonert med NIFES

Detaljer