Bransjeveileder lakselus

Transkript

1 Bransjeveileder lakselus Tema: Dok. id: Utarbeidet av: Kontaktperson: Dato: Versjon: Ane Vigdisdatter Albert K. Akvaplan-niva Side: Side 1 av 11 Nytrø, Imsland Formål: Veilederen skal bidra til å sikre en optimal og effektiv bruk av rognkjeks som rensefisk til lusebekjempelse i havbruk, og samtidig ivareta rognkjeksens velferd og helse i alle ledd. Spesielle forhold: Kunnskapen om artens krav som rensefisk i lakseoppdrett er begrenset, og det må tas høyde for at innholdet i denne veilederen kan endres. Oppsøk fortrinnsvis rensefisk-konferanser, rensefisk-kurs og samlinger for den nyeste informasjonen. 1. Forberedelser: Generelt: Bruk av rognkjeks bør planlegges i god tid, kontrakter tegnes, personell motiveres og læres opp. Besøk til yngelprodusenten anbefales siden det kan sikre grunnleggende forståelse for denne artens behov og tiltak i laksemerd for å få et godt resultat. Måleutstyr og andre redskaper rognkjeksen kan feste seg på må tildekkes for å unngå målefeil og/eller skade på fisk. Dette gjelder for eksempel Vaki/Storvik biomassemålere, kamera, oksygenmålere osv. Eks på kontrakt mellom selger og kjøper Sørg for at riktig utstyr er tilgjengelig før mottak av fisken. Oksygen, salinitet, temperaturmåler Håv med fin not og uten knuter (smoltlin). Våthåv er ikke egnet. Slange for tilførsel av saltvann for skylling av transportkar på bil (se punkt 2). Hvis rognkjeksen skal transporteres i kar ut til lakseanlegg må man enten ha oksygeneringsanlegg i karene eller mulighet for vannutskiftning under transport (minimum kapasitet: 200 l/min pr 1000 l kar). Not Formen på rognkjeksen gjør at den vil ha vanskelig for å rømme ut av noten. Kroppsformen på rognkjeks varier og bredde/høyde er mer avgjørende enn lengde. Høyden på rognkjeksen er den begrensende størrelsen for om den klarer å rømme eller ikke. Rognkjeksen må være så stor at den ikke klarer å rømme.

2 Versjon: Luseprosjektet Side: Side 2 av 11 Foto: Kvarøy Fiskeoppdrett Minstemål må følges for å unngå svinn i form av rømming. Størrelsen på åpningene i notlinet vil variere i avhengig av leverandør, om den har knuter, om den er impregnert, spyling eller krymping. Ved usikkerhet bør man sende en notprøve til yngel-leverandør som undersøker om rognkjeksen har tilstrekkelig størrelse til at den ikke kan rømme. Tabellen nedenfor er derfor bare veiledende. Omfar Halvmaske Helmaske Minimumshøyde på rognkjeksen 40 15,5 mm 27,5 mm 21,9 mm ,5 mm 33 mm 23,3 mm mm 36 mm 25,5 mm mm 40 mm 27,6 mm mm 42 mm 29,7 mm + 281/2 22 mm 44 mm 31,1 mm ,5 mm 50 mm 35,4 mm mm 58 mm 41 mm + Skjul Skjul er avgjørende for at rognkjeksen skal trives og være en effektiv lusespiser. Rognkjeksen lever den første tiden av livet i tareskogen, for siden å leve pelagisk etter kjønnsmodning. Kunnskapen om artens skjulpreferanser er relativt begrenset, men rognkjeksen liker skygge, og glatte, stive flater å suge seg fast på. Et utvalg ferdigproduserte alternativer eksisterer, men kinatare enten i form av "rensestasjoner" med 8-14 strimler av kinatare hengende fra en flytende toppring er kanskje mest utbredt per dags dato. Andre alternativer som også benytter kinatare er paneler som spennes opp på tvers av merden, slik at strimlene av kinatare danner en vegg som laksen fritt

3 Versjon: Luseprosjektet Side: Side 3 av 11 kan svømme gjennom ved avlusning. Rørskjul anbefales ikke, da disse ikke gir laksen mulighet for å svømme inn i skjulet for avlusning. Hovedmomenter for valg av skjul er beskrevet under. Til venstre, standard rensefiskskjul med 12 strimler av kinatare. I midten: rognkjeks settes ut i skjulene ved notveggen. Når rognkjeksen er på plass i skjulet justeres plasseringen i merden. Til høyre, plassering av tareskjul i merd. Foto: Akvaplan-niva. Mengde skjul til leppefisk er stk. pr meter. Rognkjeks på 4 cm er betydelig mindre, og en kan derfor regne 40 stk. pr meter kinatare. Det er usikkert hvorvidt det er behov for en betydelig økning i overflate med økende vekst hos rognkjeksen, da større rognkjeks er mer pelagisk og bruker mer tid på å svømme i vannmassene. Kronisk stress kan ha betydelig påvirkning på sykdomsreisistens og påfølgende dødelighet. Juvenil rognkjeks har ingen svømmeblære, og lever fra naturens side i tareskogen hvor den bruker sugekoppen til å hvile på glatte overflater. Dette er en viktig beskyttelsesmekanisme mot predatorer, men også en viktig forutsetning for artens metabolisme og vekst. Gode skjul og nok overflateareal er viktig for å redusere stress og sikre god fiskevelferd. Rognkjeksen danner hierarkier, noe som gjenspeiles i store variasjoner i vekst innen samme utsettsgruppe. Liten rognkjeks vil ha en tendens til å bruke mer tid på å gjemme seg i skjulene, fortrinnsvis lenger ned i merden. Større fisk er mer pelagisk, og oppholder seg ofte høyere i vannmassene, og dominerer foringsstasjonen. På grunn av dette er det avgjørende å ha store nok skjul til at både stor og liten rognkjeks kan komfortabelt opprettholde sine territorier, slik at halenapping og agressjon mellom artsfrender reduseres. Not og skjul må til en hver tid være rene, og må være rene før utsett av rognkjeks. Det bør planlegges at det går minst en uke til første not- og skjulvask etter utsett, slik at rognkjeksen får tid til å etablere seg i skjulene. Skjul må være på plass i merden ved utsett av rognkjeks, men bør ikke settes i sjøen lenge før rensefisken kommer. Dette er på grunn av at smolt har vært observert "hvilende" inne i rensefiskskjulene i tilfeller hvor rognkjeksen ikke har fått tid til å etablere seg før smolten. Det er usikkert hvilken konsekvens dette har på sikt. Plassering av skjulene: Ved utsett av rognkjeks trekkes rensefiskskjulene helt ut til notveggen, slik at det er enkelt å håve rognkjeksen fra transportkar og på plass. Når rognkjeksen er på plass i skjulet justeres plasseringen av skjulet ved å tilpasse fortøyningene. To fortøyninger per skjul har i de fleste tilfeller vist seg å være tilstrekkelig. I merden bruker rognkjeksen i hele vannsøylen, og skjulene bør derfor ha en viss lengde. Temperaturpåvirkninger på både laksens og rognkjeksen bevegelser i vannsøylen vil også kunne ha en påvirkning på rensefiskens effekt dersom skjulene er for korte. Standard anbefaling per dags dato (Juni 2015) tilsier en anbefalt lengde på 10 m, plassert på 2 meters dybde. Følg med i kamera hvor rognkjeksen trives best og gjennomfør tilpasninger. Ta hensyn

4 Versjon: Luseprosjektet Side: Side 4 av 11 til strømretning og plasser skjulene der hvor rognkjeksen tilsynelatende trives best, og bruk kamera ved utsett. Vurder bruk av luseskjørt dersom lokaliteten er svært strømutsatt. Skjulene virker som en avlusingsstasjon hvor laksen selv bestemmer når den svømmer inn for en "rens". Det er derfor avgjørende at det er god avstand mellom strimlene av tare, slik at laksen fristes til å svømme inn. Dersom strimlene av kinatare henger for tett svømmer ikke laksen inn, og rensefisken vil ha redusert effekt. Plassering og antall vil kunne være viktig. Standard anbefaling for "tradisjonelle" rensefiskskjul á 10m x 6 strimler av kinatare, er 2 skjul for merder på 130 m, og 3 skjul for større merder. Unngå å plassere skjul langs notveggen, eller hvilende mot bunnen av nota i spissnot. Fôringsstasjoner for laks, samt midten på nota må også unngås. Innblandingsprosent: Innblandingsprosenten av rognkjeks er avhengig av flere faktorer. Temperatur, daglengde, historiske lusedata på lokaliteten må sammen med størrelse på rognkjeks og tilgang på andre fôrkilder i nota er avgjørende for effekt. Anbefalinger fra 2-15% er vanlige, men med økt fokus på fiskevelferd, avl og optimalisering av forhold for lusebeiting hos rognkjeksen er det antatt at mengden fisk per merd kan reduseres betraktelig i fremtiden. Dersom det vil være merder uten rognkjeks på lokaliteten, bør disse holdes adskilt fra merdene med rognkjeks for å redusere smitteeffekter. Dette er også viktig ved eventuell avlusning på enkeltmerder. Rognkjeks er i varierende grad tilgjengelig hele året, og etterfylling i perioden med økt lusepress er en mulighet. En grunnstrategi å legge seg på vil være en relativt lav innblanding fra vinter / tidlig vår for å holde lusepresset nede utover våren, før øking av innblandingsprosenten noen uker før lusepåslaget er estimert å inntreffe. 2. Gjennomføring: Transport: Det henvises til veilederen for transport av leppefisk. Spesielle hensyn ved transport av rognkjeks: Rognkjeksen fester seg på alle overflater. Oksygenmåler og annet utsatt utstyr må plasseres/dekkes på en måte som gjør det umulig for rognkjeksen å feste seg og forstyrre målingene. Som for annen transport av marin fisk er det kritisk å overvåke ph og CO2, og at temperatur er forholdsvis lik fra avsender, på transport og i laksemerd. Det skal også logges ved båttransport fra bil og ut til laksemerd. Det anbefales ikke at det benyttes bedøvelse under transport av rognkjeks, da dette fører til at rognkjeksen ikke fester seg på veggene og fører til økt stress.

5 Versjon: Luseprosjektet Side: Side 5 av 11 Lo Lossing av rognkjeks fra transportbil til transportkar om bord på båt. Foto: Akvaplan-niva Lossing: Det vil være variasjon mellom bilene som frakter rognkjeks. Mottak og lossing må derfor tilpasses bilene. For å redusere faren for negative effekter av ph og blanding av vann fra transportbil og lokalitet bør man ha en avsilingsmekanisme tilgjengelig, og ha ferdigfylte kar med saltvann klare for mottak av rognkjeks når transportbil eller brønnbåt ankommer. Dette er forutsatt relativt korte transporter, hvor temperaturforskjeller er marginale. Ved store temperaturforskjeller mellom transportbil og vann på mottakslokalitet anbefales det å tappe rognkjeksen direkte fra transportbil med tilhørende vann, og benytte gjennomstrømningspumpe om bord på båten på vei ut til merden, slik at vannet i transportenhetene skiftes ut litt etter litt for å redusere faren for temperatursjokk. Bedøvelse ved lossing av fisk kan benyttes, forutsatt gode rutiner og et velplanlagt utsett. Det anbefales ikke å bedøve mer enn ett kar av gangen, da man erfaringsmessig vet at det er tidkrevende å tappe ned tanker med rognkjeks. Nellikolje /Aqui-S har tidligere vært benyttet. Vannnivået i transportkarene på bil senkes sakte, slik at rognkjeksen får tid til å slippe taket. Rognkjeksen skal aldri ligge tørt. Saltvann må derfor være tilgjengelig for forsiktig skylling av transportenheter på transportbilen. Når transporttankene på bilen tappes ned, vil en lett skylling med saltvann få rognkjeksen til å slippe taket lettere. Tilgjengelig saltvann er også viktig for evt. fylling av transportkar på båten som transporterer rognkjeksen fra transportbilen og ut i merdene. En grundig manuell kontroll av alle lasterom skal gjøres etter lossing for å sikre at all fisk er kommet ut. Sjekk rør, røroverganger og avsilingsrist. I biler med fellesutløp fra samtlige tanker bør manuell håving vurderes for å unngå gjenværende rognkjeks i avløpet. Mottakskontroll Før transport skal det foreligge en helse- og opprinnelsesattest. Sørg for at rognkjeksen er undersøkt for gjelleparasitter noen uker før mottak. Ved påvisning kan dette lett behandles med formalin før utsett. Ved mottak skal ansvarlig person be om ph, temperatur og oksygenlogg fra sjåføren. Eventuelle avvik skal gjennomgås. Mottakskontroll gjennomføres av fiskehelsepersonell, biologisk ansvarlig eller rensefiskansvarlig på lokaliteten.

6 Versjon: Luseprosjektet Side: Side 6 av 11 Mottakskontroll : Uttak gjøres fra 100 fisk fra forskjellige transporttanker. Vurder høyde, lengde, vekt. Adferd i transportkarene observeres. Svømmer fisken som den skal? Er det noen tegn på deformiteter? Sjekk at sugekopp og finner er velutviklede. Dødelighet estimeres. Hva er dødsårsak? Transportrelaterte skader eller mulig sykdom? Vurdering av helsetilstand. Haleråte, sår eller bakteriebelegg. Sjekk for katarakt! Hva er årsaken til haleråte? Napping eller sårbakterier? Størrelse måles, adferd, helse og tilstanden på halen evalueres. Avvik noteres og vurderes sammen med leverandør/transportør. Bilde 1: Frisk fisk (legg merke til halen). Bilde 2: Fisk med erosjon på halen, Bilde 3: Størrelsesforskjell ved levering. Fargevariasjoner vil forekomme og er helt naturlig. Frakt ut til anlegget Det vil være ulike praktiske som avstand til anlegget fra landanlegg, værforhold og transportdistanse fra opp Sørg for å bruke en godkjent seilingsrute med hensyn til smittesoner. Planlegg i henhold til flo/fjære ved lossing fra bil og ned i båt. Frakt med 1000 liter transportkar av plast på arbeidsbåt har vist seg å være svært gunstig. Her vil karet kunne senkes direkte i merden, evt. håves fisken forsiktig ut. Planlegg antall fisk per merd, og estimer antall fisk per transportkar i god tid før transport. Unngå stor fallhøyde mellom transportbilen og transportkaret. Det anbefales at rognkjeksen håves eller tappes fra transporttank på bil til ventende transportkar. Transportkaret transporteres deretter om bord i båt ved bruk av truck / kran, som lettere lar seg tilpasse flo og fjære. Ved kort båttransport mellom transportbil og merd kan man med fordel benytte calanusnot eller brislinglin for å unngå at rognkjeksen fester seg på veggene, og lettere slipper taket fra transportkarene ved utsett. Ved lenger transport ut til sjøanlegget er rognkjeksen avhengig av å ha overflater å feste seg på for å redusere stress. Brønnbåt kan benyttes, men dette antas å være mer arbeidskrevende og er en mindre utprøvd metode.

7 Versjon: Luseprosjektet Side: Side 7 av 11 Sørg for god vanngjennomstrømning og tilgang på oksygenering. Mål oksygennivået hyppig. Salinitet må være tilfredsstillende, temperatursprangene fra bil til båt må ikke være for store. en skal håndteres forsiktig. Utsett: Laksen bør fôres rikelig før rognkjeksen settes ut. skjul og fôringsautomater for rognkjeks må være på plass før utsett av rognkjeks. Ved utsett trekkes rognkjeksskjulene inn til notkanten, og rognkjeksen håves ut i skjulet. Når skjulene er fylte, trekkes skjulene tilbake på plass. Bruk kamera for å unngå at skjulet kommer i kontakt med notposen. Skjulene må stå utenfor laksefôrets utforingsradius. skjul og not må være rene ved utsett av rognkjeks. Rengjøring foretas deretter hver dag avhengig av sesong. Rognkjeksen trenger minst en uke for å tilpasse seg skjulene etter utsett. Ingen vask av skjul eller not må gjennomføres den første uken. Utsett av rognkjeks i skjul. Calanusnot er festet til transportkaret med en jekkestropp. Foto: Akvaplan-niva. Røkting av rognkjeks Mattilsynet stiller samme krav til fiskevelferd og røkting for rognkjeksen som hos laks. Dette er lovpålagt. en er dermed å betrakte som en art i oppdrett som krever tilrettelegging, oppfølging, fôring, oppfølging av fiskevelferd og sykdomskontroll på lik linje med laks. Avlivning skal skje under samme forutsetninger som for hos laks, og rognkjeksen avlives ved bad i bedøvelse ved behov. Begroing av not kan ha en negativ effekt på rognkjeksens beiteffektivitet. Hydroider, alger og skjell fester seg på fortøyninger eller notveggen, og blir raskt en lett tilgjengelig fôrkilde for rognkjeksen. Rognkjeksen er en omnivor fisk som spiser alt av tilgjengelig føde i merden, være det seg raudåte, hydroider, maneter, reker, krepsedyr eller laksepellet. Så lenge det er andre fôrkilder tilstede i merden vil rognkjeksen forsyne seg av disse, rett og slett fordi de tilbyr en mer tilgjengelig fôrkilde enn lakselus. Å begrense tilgangen på groe er derfor avgjørende for rensefiskens suksess, og kravet til rengjøring av nøter er deretter. Notvask bør gjennomføres hver 7-14 dag sommerstid, avhengig av miljøforhold og temperatur ved lokaliteten. Vinterstid er det mindre begroing av nøtene, og rutinene må tilpasses deretter. Notvask kan enten gjennomføres av ansatte i oppdrettsselskapet eller innleid maskin, mannskap og båt gjennom serviceselskap. Rognkjeksen vil feste seg på alle glatte overflater i merden samt notveggen dersom det ikke er nok overflate i skjulene. Skjulene fungerer som rensestasjon for laksen. Sørg for å redusere tilgangen på andre overflater enn skjulene som rognkjeksen kan finne attraktive. Ved å redusere groe på notpose, skjul og evt. luseskjørt reduseres tilgangen på andre fôrkilder, slik at rognkjeksen læres opp til å spise marinfôr og lus. Vask derfor alle overflater i merden hyppig! For lite fôr tilgjengelig vil føre til at rognkjeksen trekker ned til dødfiskhåven for å beite

8 Versjon: Luseprosjektet Side: Side 8 av 11 andre organismer som tiltrekkes av dødfisk. Dette kan føre til rognkjeks som havner i lift-up eller dødfiskhåv, og kan ha store konsekvenser for rognkjeksen særlig vinterstid når temperaturforskjellene er store. Det er viktig å huske på at selv noen få flekker med groe kan utgjøre hele forskjellen; også på dødfiskhåven, fôringsutstyr, tauverk, kamera mv! Nøter bør vaskes med intervaller på maks dager avhengig av sesong. Det vil være gunstig å bytte/spyle skjulene i forbindelse med notvask. Rognkjeksen er aktiv selv med svært lave temperaturer. I perioden før våravlusning vil det være gunstig å bytte skjul. Skjulene kan rengjøres ved spyling, henges til tørk eller rengjøres med kjemikalier i bad. Det anbefales å ha doble sett med skjul som rulleres. Dette vil lette vaskingen og sørge for at rognkjeksen alltid har skjul. Det har ikke vært rapportert om noen problemer med fisk i dødfiskhåven. Rognkjeksen har i motsetning til leppefisk og laks ikke svømmeblære. Det bør likevel sørges for at det ikke er noe gunstig sted for rognkjeksen å feste seg i forbindelse med dødfiskhåven, ettersom en rask håndtering av denne vil kunne virke stressende også for rognkjeks. Ved registering av dødfisk bør det tas hensyn til at ikke all fisk nødvendigvis vil havne i håven. Bruk av liftupsystem går fint sammen med hold av rognkjeks. Bruk strømpen i innløpet til liftupen og skap litt bevegelse i denne for å skremme vekk eventuell rognkjeks som befinner seg i innløp. Skadet og død rognkjeks skal i likhet med laksen avlives og ensileres. Ved behov for bedøving av rognkjeksen, kan det være en fordel å bruke mer enn to ganger så mye bedøvelse som på laks Rognkjeks er i mindre grad observert spisende på laksefôr/støv fra laksefôr. Det ser ikke ut som den har en preferanse for dette fôret, men dette bør aktivt overvåkes. Sørg for renhold av kamera, lift-up, tau og alt annet rognkjeksen kan feste seg på. Dersom det er mulig bruk dykkere. Sørg for at skjul flyttes inn mot sentrum av nota ved vask, slik at rognkjeksen ikke faller utenfor nota når skjulene løftes opp av vannet for spyling. Fôring Fôringsrutiner for laks bør tilpasses rognkjeksens aktivitetsnivå i den grad dette er mulig. Rognkjeksen er mest aktiv tidlig på morgen / formiddag. Mett laks er mindre aggressiv og mer mottagelig for rensefisk. Det er derfor fordelaktig å fôre laksen så tidlig som mulig for å oppnå best mulig effekt. Det bør legges opp til å fore rognkjeksen to timer tidlig morgen (førforing av laks ca klokken 10), samt to timer etter at laksen har spist. Marinfor med diameter mm anbefales benyttet. Rognkjeks spiser kun fôr i bevegelse. Mykfôr i strømpe o.l. anbefales derfor ikke. Fôr i faste måltid: 2 (3) x uke om vinteren (sommeren) min per foring. Fôr der hvor rognkjeksen står i merden (bruk kamera!) Det er en fordel at laksen spiser så stort fôr som mulig for å unngå at rognkjeksen tar laksefôr. Vurdering av effekt Gjøres på bakgrunn av lusetall på lokaliteten, historiske lusetall, sonetall og overvåkning av mageinnholdet i rognkjeksen. Bruk kamera for å finne ut når på døgnet rognkjeksen spiser, fangst inn rognkjeks for sjekk av mageinnhold rett etter aktiv beiteadferd er sluttet.

9 Versjon: Luseprosjektet Side: Side 9 av 11 Lakselus kan påvises i magesekk hos rognkjeks ved mageskylling minst 6 timer etter den har fisken har beitet lus ved temperaturer på 15 C. Rognkjeksen beiter periodisk i intervaller, og er i disse periodene svært aktiv, svømmende søkende rundt i vannmassene på jakt etter fôr. Mageinnholdet kontrolleres enklest og mest skånsomt ved å fjerne mageinnholdet, løse dette i vann og studere det mot en hvit bakgrunn. Viktig å ta hensyn til: Lave lusetall vil gjøre det vanskelig å oppdage lus i magen på rognkjeksen. Rognkjeksen ser ut til å være dagaktiv, spesielt om morgenen. Undersøkelser i tiden har gitt gode resultater. Hvor i merden rognkjeksen fanges: Typisk ser det ut til at det er den svakeste fisken som går langs notsiden (ved rene nøter), mens sterk fisk holder seg i skjul. Det er viktig at det ikke bare er den lett fangstbare fisken langs kanten som undersøkes, ettersom det er mindre sannsynlig at denne spiser lus. Mye mageinnhold bestående av diverse krepsdyr kan være et tegn på at noten må spyles og/eller at skjulene må rengjøres. Rognkjeksen vil sannsynligvis ha en preferanse for store lus. Vurdering av effekt bør derfor i all hovedsak fokusere på antallet bevegelige, og spesielt kjønnsmodne hunnlus. Bilde 1: viser en åpnet mage og mageinnholdet som en klump., Bilde 2 viser det samme mageinnholdet løst i vann på en hvit bakgrunn. Bilde 3 er et eksempel på lus funnet i magen til rognkjeks (bildet er fra et forsøk). Velferd/helsekontroll Helsekontroll av rognkjeksen er regulert i lovverket, og det er mest gunstig å ta kontroll ved rutinebesøk. Ved økt dødelighet (> 2 % de første 6-8 ukene, deretter > 1 %) bør fiskehelsetjenesten kontaktes. I var de største sykdomsutfordringene knyttet til Tenacibacculum, Atypisk Furunkulose, Pasturella, AGD og Vibrio Anguillarum, med en betraktelig nedgang i påvisninger av pasturella i perioden. Screening ved transport og utsett er viktig for å redusere muligheten for at rensefisken blir en vektor for sykdom. Vanlige symptomer på sykdom eller nedsatt helsetilstand er avmagring, sår og slitasjeskader på hud, katarakt eller misdannelser på sugekopp. Erosjon og haleråte er også vanlige funn, i noen sammenhenger også sett sammen med tenacibacculum eller vibrio-infeksjoner. Rognkjeks er en helt ny art i oppdrett. Sykdom og helsesituasjonen er relativt ukjent. Det er viktig at det tas hyppige prøver ved dødelighet; både histologi- og bakterieprøver for å dokumentere hovedpatogener. Husk uttak på 96% etanol ved mistanke om parasitter (øyne, hjerne, gjeller). Sjekk også magesekk for parasitter. I motsetning til leppefisk (enn så lenge), blir rognkjeksen vaksinert, og nye vaksiner vil kunne utvikles. For at dette skal gjøres er vi avhengig av at helsepersonell aktivt følger opp fisken. Haleslitasje / tenacibaculuminfeksjoner har vært et utbredt problem som bør

10 Versjon: Luseprosjektet Side: Side 10 av 11 kommenteres ved samtlige helsebesøk. Det vil være gunstig at det måles vekt og lengde ved slike besøk for å se på tilvekst. Rognkjeks som settes ut sammen med smolt vil gjennomgå et notskifte. For å kunne estimere innblandingsprosenten, vil det være avgjørende å vite hvor stor prosentandel som vil kunne forsvinne ved et slikt notskifte. For sykdomsbeskrivelse, metoder for prøveuttak og nødvendig utstyr, henvises til "Fiskehelserapporten 2014" utgitt av Veterinærinstituttet. «Avslutning (sortering, flytting, slakting eller andre forhold): Utfisking kan være nødvendig når leppefisken ikke kan brukes videre på samme merd/lokalitet, f.eks. i forkant av sortering, slakting etc. For å unngå evt. smitteoverføring anbefales ikke flytting / videre bruk på andre lokaliteter (føre-varprinsippet). Dette må vurderes internt og risiko vurderes i den enkelte bedrift. Dersom det står merder igjen på lokaliteten som kan bruke leppefisken videre, kan overføring skje etter utfisking. Sortering: Leppefisk sorteres ut sammen med vrak, og avlives og destrueres. Alternativt sorteres den ut sammen med småsortering og følger denne videre. Ved ev. videre bruk av leppefisken, kan den relativt enkelt samles opp ved hjelp av håv når kulerekka dras». 3. Registrering: Mottakskontroll Dødelighet og innblandingsprosent Effektvurderinger Helsekontroll Avslutning av rensefiskbruk 4. Avvikshåndtering: Rapporter tilbake til leverandør ved dødelighet etter levering, og reklamer evt hvis det er over avtalt aksepterte nivåer. For øvrig vanlig avvikshåndtering når avvik oppstår. Rømmingssikring: Gode rutiner for mottak av rensefisk Forholde seg til minstemål og bruke riktig maskevidde på nota Bruk av skjul som ikke gir risiko for gnag på nota Gode rutiner for utsett og opptak av skjul Referanser: Akvakulturdriftsforskriften: Dyrevelferdsloven: html&emne=*dyrevelferdsloven*&& Ulike bestemmelser, regelverk, råd og veiledning hos Fiskeridirektoratet ( eller Mattilsynet (

11 Versjon: Luseprosjektet Side: Side 11 av 11 Veterinærinstituttet: Fiskehelserapporten 2014 Vedlegg: Eksempel på kontrakt mellom kjøper og fisker av leppefisk/rensefisk Eksempel på mottaksskjema i Word Eksempel på mottaksskjema i Excel