Skolegården og skolehagen

Transkript

1 Skolegården og skolehagen Ville steder for lek og læring - Uterommet som pedagogisk tekst og ressurs

2 Kari-Anne Jørgensen Førsteamanuensis/Associated Professor HBV University College P.O.Box 2243, NO3103 Kongsberg Norway

3 Stedet skolegården Geometrisk sted Opplevd sted O.F.Bollnow, 1972, E.Casey 1994

4 Kroppslig meningskaping og sansenes flerstemthet Vi har ikke en kropp, vi er våre kropper. Med kroppen bebor vi verden. Maurice Merleau- Ponty 1962 Vi er alltid kroppslig på et sted. Vi kan dele opplevelser, men de vil aldri være helt like. Sansenes flerstemthet. Et glemt aspekt ved det opplevde sted. G.Bachelard, 1994

5 Min skolegård og hvorfor jeg hater berberiss

6 Leken I barns møter med steder og landskap Leken var overveldende. Lek I bevegelse, I samspill med elementer av fiksjon og fakta Landskapets biodiversitet var vesentlig for allsidig lek og rike sanselig erfaringer( Jørgensen 2014) De sentrale elementene I leken er bevegelse og fantasi Barna leker I stor rad I naturområder som skrenter, trær og skogholt. Barna elsker sin lek og er nært knyttet til sine lekesteder ( Lund Fasting 2012)

7 Hva skal vi med en skolegård?

8 Hva er en skolegård? Skolens uteareal inntil 200 meter fra skolebygningen Nærmiljøområde fra m fra skolebygningen Ekskursjonsområde

9 Fysisk miljø - skole Ekskursjon lokalt Nærmiljøet Skolegården

10 Why do you think schools have grounds? Paul J Tranter and Karen Malone, in Children s Geographies 2004, s.131 Researcher: Why do you think schools have grounds? Pat: Cause lots of kids in America get angry cause they don t have schoolgrounds-my friend didn t get any play so he got angry. Scott: For children to play in. But some schools don t let children play much and give them to much work. Fox: To play in, to learn stuff, use your imagination and get exercise Rickey: So people can learn, to give us a breath and have a play

11 Skolens landskap Landskap for lek Landskap for læring

12 Homo ludens..

13 Skolegården for lek og idrett Skolegården, stedet for lek og kontroll Kroppsøvingsfaget et skolegårdsfag

14 Kroppsøvingsfaget flytter ut

15 Bevegelsesutfordringer I endring

16 Med topografi for en rullator

17 Leken - skolegårds jungelen Lekejungelen, utviklet av Asbjørn Flemmen Den frie og ekte leiken Aktivitetsdrivende Utfordring for alle

18 Nye ideer bevegelse og fellesskap Hochseilgarten Vandrestier Huske Snurre Små baner variert bruk

19 Fysisk aktivitet dynamisk samspill Individ Miljø Oppgave

20 Skolehager en pedagogisk læringsarena

21 Skolehagenes utvikling De kommunale skolehagene, Oslo Kommunale Skolehager Levande skule Levende læring Skolehagene I dag, vakre, vill og nyttige

22 Learning for Sustainable Development

23

24 Kompetanser Physical literacy Ecological literacy, (David Orr2005, Fridtjof Capra 1995) Sosiokulturelt læringsfellesskap (Vygotski, 1991) Erfaring og læring, Dewey 1936

25 Fremtidens skole NOU2015: 8 Kapittel 2 Utvalget anbefaler at følgende kompetanseområder vektlegges i skolens faglige innhold i et perspektiv på år: fagspesifikk kompetanse kompetanse i å lære kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta kompetanse i å utforske og skape

26 Prosessen livslang læring Skolegården en del av stedets identitet Playscape and learnscape å tenke landskap og steder ut fra nye paradigmer Åpne skolen mot verden

27

28 Kart, landskapets fortellinger Maps are graphic representations that facilitate a spatial understanding of things, concepts, conditions, processes or events in the human world Harley and Woodwand,1987 in History of Cartography We of course look at maps visually, but we can also read them as series of different stories, Brotton, J2012

29 Huler og borger Barns bruk av steder reflekterer deres identitet til steder Leken Kartet som fortelling David Sobel, 2008

30 Mosaic approach mosaikk av tilnærminger Allison Clark 2010 Medvirkning i planprosesser Intervju Barn Foreldre Lærer Barn Vandring med barn Foto tatt av barn Tegning Kart

31 Noen flere ressurs sider

32 Synliggjøring av skolenes uteanlegg Byåsen skole

33 Utvikling av nye skolegårder Mer praksisrettet forskning som inkluderer pedagoger, planleggere i kommunene, arkitekter og elever Forskning, aksjonsforskning kan være en aktuell tilnærming Endring og utvikling av nye ideer Oppfølging og evaluering

34 Kilder Bachelard, G (1994): The poetics of space, Boston: Beacon Press Bollnow, O.F.(1972): Mensch und Raum, Stuttgart: Kohlhammer Brotton, B (2012): A history of twelve maps, London: Penguin Books Casey, Edward(1992): Getting back into place : toward a renewed understanding of the place-world, Bloomington, Ind: Indiana University Press Clark, A: Transforming children's spaces : children's and adults' participation in designing learning environments, London: Routledge Haavelmo, H(1928): Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt, Oslo: Norli Jørgensen, K-A (2014): What is going on out there? What does it mean for children's experiences when the kindergarten is moving their everyday activities into nature landscapes and its places?. PhD avhandling, Gøteborg: Acta Universitas Gothoburgensis Lund Fasting, M(2012): Vi leker ute En fenomenologisk hermeneutisk tilnærming til barns lek oglekesteder ute, PhD avhandling, Trondheim: NTNU Merlaeu-Ponty,M(1962): Phenomenology of perception, London and New York: Routlegde Smith, Johannes(1904) : Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt, Oslo: Cappelen Sobel, D(2008): Childhood and nature : design principles for educators, Thoren, Halvorsen K.(red.): Skolens utearealer - om behovet for arealnormer og virkemidler. Rapport Sosial og Helsedepartementet, Tranter P.J, & Malone, K(2004), Geographies of Environmental Learning; An Exploration of Children s Use of School Grounds, Children s Georaphies, Vol 2, No 1, , DOI: / Bilder: Historiske bilder: Asbjørn Flemmen, jungellekeplass Volda Øvrige bilder. Kari-Anne Jørgensen, kaj@hbv.no