Operasjonssykepleie I

Transkript

1 Emne VOP141_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :16:00 Operasjonssykepleie I Emnekode: VOP141_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner Ida Helene Mykkeltveit (Emneansvarlig) Introduksjon Operasjonssykepleie innebærer å være en sentral medspiller i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den operative virksomheten, ivareta pasientens behov for sykepleie før, under og umiddelbart etter inngrepet og medvirke under det operative inngrepet. Operasjonssykepleie, fag- og yrkesutøvelse kan vanskelig skilles fra de medisinske og naturvitenskapelige emnene, og emnene berøres derfor parallelt. For å medvirke under kirurgiske undersøkelser og/eller behandling må operasjonssykepleieren ha kunnskap om og anvende aseptiske /antiseptiske prosedyrer, instrumenter og medisinsk teknisk utstyr. Innhold Operasjonssykepleie - ansvar og kompetanseområder: Sentrale tema: - Operasjonssykepleie i et historisk perspektiv. Framvekst av fagområdet operasjonssykepleie. - Operasjonssykepleie - ansvar og kompetanseområder - Erfarings- og forskningsbasert kunnskapsutvikling - Operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde - Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende, kollegaer og andre avdelinger - Operasjonspasientens omsorgsbehov - Etiske dilemma knyttet til alvorlig sykdom og behandling i operasjonsavdelingen Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten: Sentrale tema: - Operasjonspasientens og pårørendes behov for operasjonssykepleie og intervensjon - Operasjonsleiets komplikasjoner og hypotermi side 1

2 VOP141_1 - Operasjonssykepleie I - Perioperativ sykepleie (pre-, per- og postoperativ sykepleie) - Stress- og risikofaktorer og utsatte grupper - Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende - Undervisning og veiledning av studenter og annet helsepersonell - Ledelse, koordinering og organisering i og av operasjonssykepleien - Dokumentasjon og rapportering - Katastrofeberedskap; planer, organisering og samarbeid Medvirke under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Sentrale tema: - Operasjonssykepleiers ansvar, oppgaver og ulike roller i det kirurgiske team - Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske inngrep og/eller undersøkelse - Kirurgiske instrumenter, endoskoper og suturer - Operasjonsmateriell - Medisinsk-teknisk apparatur/utstyr Arbeidsformer Aktuelle arbeidsmåter i undervisningen kan være problembasert læring i basisgrupper, seminar, forelesning, dialog/samtale, simulering, selvstudium, gruppearbeid med og uten veiledning, demonstrasjon, praktiske øvelser, studentundervisning, dagbok, fagnotater, samt utviklingsarbeid. Forkunnskapskrav Ingen Anbefalte forkunnskaper Kunnskaper i tråd med bachelorgrad i sykepleie etter rammeplan fra Eksamen/vurdering Hjemmeoppgave(r) og praksis Vekt Hjelpemidler Hjemmeeksamen 1/1 Kliniske studier I 0/1 side 2

3 Emne VOP141_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :16:00 Studenten har rett til en veiledningstime på utkast til besvarelse. Vurderingsuttrykk samlet karakter: Bestått - ikke bestått. Både hjemmeeksamen og kliniske studier I må være bestått for å få endelig karakter i emnet. KONSEKVENSER VED IKKE BESTÅTT EKSAMEN: Studenter som ikke har fullført og bestått emnet, senest ved utsatt prøve, vil ikke ha adgang til å fremstille seg til eksamen i eventuelle påfølgende emner hvor dette emnet er angitt som forkunnskapskrav. For studenter ved videreutdanning hvor det ikke er årlig opptak, er det imidlertid mulig å søke om individuelt opplegg når det gjelder tidspunkt for nye arbeidskrav eller nye eksamener/prøver dersom kravet ikke er innfridd innen de oppsatte tidspunkt. Søknad om dette stiles til og behandles av instituttleder. Kliniske studier I Læringsutbytte: Videreutdanningen organiserer de kliniske målsetninger ut i fra følgende områder: - Holdninger og etisk funksjon - Klinisk sykepleieutøvelse - Kommunikasjon og samarbeid - Ansvar for egen læring og faglig utvikling Disse områdene danner også grunnlag for evaluering av studentenes kliniske ferdigheter. I de kliniske studier I forventes det at studenten: Holdninger og etisk funksjon: - Utøver sykepleie i samsvar med yrkesetiske retningslinjer - Identifiserer etiske og juridiske problemstillinger, deltar etter hvert aktivt i etiske diskusjoner - Kjenner egne begrensninger faglig og juridisk, og går ikke ut over sitt kompetanseområde - Foretar betraktninger knyttet til behandlingssituasjonen - Får innsikt i pasientens rettigheter og kan foreta etiske og juridiske vurderinger av disse - Tar medansvar for forsvarlig forvaltning av menneskelige, tekniske og økonomiske ressurser - Identifiserer faktorer i miljøet som påvirker omsorgen for pasient og pårørende side 3

4 VOP141_1 - Operasjonssykepleie I - Bidrar til sykepleiefaglig og tverrfaglig samarbeid Klinisk sykepleieutøvelse: - Observerer og tolker pasientens signaler på sykdom, smerte og lidelse - Tar utgangspunkt i operasjonspasienten og pårørendes opplevelse av situasjonen - Tar deleansvar for sykepleie til operasjonspasienten på bakgrunn av praktiske og teoretiske kunnskaper - Videreutvikler klinisk vurderingsevne - Blir kjent med medisinsk teknisk utstyr som brukes i og under operasjonspasientens kirurgiske inngrep - Dokumenterer operasjonssykepleien - Utvikler forståelse for operasjonssykepleierens myndighets- og funksjonsområde - Observerer og tolker pasientens signaler på sykdom, smerte og lidelse - Gjør selvstendige vurderinger av pasienten, iverksetter og evaluerer relevante tiltak - Påtar seg gradvis mer komplekse pasientsituasjoner og prosedyrer, deltar etter hvert aktivt i akuttsituasjoner - Administrerer seg selv og andre medarbeidere slik at operasjonspasientens helse ivaretas - Ser betydningen av kontinuitet i operasjonssykepleie Kommunikasjon og samarbeid: - Tar utgangspunkt i operasjonspasientens og pårørendes opplevelse av situasjonen - kommuniserer, samhandler, informerer, veileder og støtter - Samarbeider med kollegaer og andre yrkesutøvere, veileder og underviser egen og andre faggrupper - Bidrar til et godt faglig og sosialt miljø - Samarbeider i sykepleiefaglig og tverrfaglige team - Samarbeider med andre avdelinger i sykehuset Ansvar for egen læring og faglig utvikling: - Oppsøker og tar initiativ til læresituasjoner side 4

5 Emne VOP141_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :16:00 - Tar initiativ til veiledning og evaluering, evaluerer seg selv fortløpende - Samarbeider med kontaktsykepleiere og universitetets lærer om målrettede kliniske studier - Reflekterer over egen praksis, integrerer og bruker teori i alle aspekter av fagutøvelsen - Differensierer og prioriterer egne læringsbehov - Bruker erfarne operasjonssykepleiere og aktuell litteratur for å utvikle egen kompetanse - Utvikler identitet som operasjonssykepleier - Reflekterer over aktuelle pasientsituasjoner Kliniske studier skal bidra til at studenten får mulighet til å utvikle kompetanse gjennom mange og ulike læresituasjoner. I de kliniske studier skal studenten integrere kunnskaper fra utdanningens tre hovedemner. Studenten skal utvikle og anvende vitenskapelig tenkemåte, det vil si være analytisk og kritisk i møte med den enkelte pasientsituasjon. Refleksjon er viktig, og bidrar til erfaring og utvikling av evne til å handle i komplekse pasientsituasjoner. Deltakelse i refleksjonsgruppe er en del av de kliniske studiene. Studenten skal videre få kjennskap til avdelingens organisering og ledelse. Studenten skriver egen målsetning som gjenspeiler læringsbehov. Denne målsetningen skal knyttes til praksissted så vel som studieprogresjon. Praksisavtale innbefatter turnus, godkjent egenmålsetning samt eventuelle andre tidsbestemte oppgaver. Denne skal presenteres for kontaktsykepleier og lærer i forventningssamtale/ målsamtale som fortrinnsvis avholdes i løpet av de to første ukene på praksisstedet. Studentens egen målsetting skal oppfylle videreutdanningens totale målsetting, studentens eget læringsbehov og forslag til metoder for å nå målsettingen. Universitetet er ansvarlig for at evaluering blir gjennomført. I kliniske studier legges det vekt på praktisk veiledning og fortløpende vurdering. Studenten skal ha to skriftlige evalueringer ved hvert av de to hovedpraksisstedene. For å bestå kliniske studier I, må studenten ha innfridd nærværsplikt og fått godkjent de kliniske studier gjennom å ha bestått to formelle evalueringer. Disse gjennomføres midtveis i og ved slutten av praksisperioden ved hovedpraksisstedene. Universitetet er ansvarlig for at evaluering blir gjennomført. Kriterier for beståtte / ikke beståtte kliniske studier En helhetsvurdering, hvor også faglig skjønn inngår, skal ligge til grunn for karakteren. Utgangspunkt for vurdering av kliniske studier er studiets målsetting og faglige innhold slik det uttrykkes under emnet, studentens egen målsetting for kliniske studier og studentens skriftlige avtale for kliniske studier. Studentens manglende eller sviktende utvikling og dyktighet i praksis må vise seg over tid. Det er derfor en forutsetning at studenten gjennom tidligere evaluering har fått kjennskap til side 5

6 VOP141_1 - Operasjonssykepleie I manglende eller sviktende kompetanse. En slik evaluering skal være skriftlig. Vurderingsuttrykk i kliniske studier: Bestått / Ikke bestått Vurdering til ikke bestått kliniske studier kan bestå i at studenten på et eller flere av de følgende punkter: - Utøver operasjonssykepleie som setter pasientens liv eller helse i fare - Innhenter ikke opplysninger fra tilgjengelige kilder - Svikter i planlegging, iverksetting og vurdering av tiltak overfor pasienten - Viser manglende eller sviktende dyktighet i å anvende generelle og spesielle sykepleiemetoder og prinsipper i forhold til målgruppen akutt og kritisk syke mennesker - Viser manglende eller sviktende etisk og juridisk vurdering - Brudd på taushetsløftet Ikke ser helheten i pasientens tilstand og situasjon - Har vist grunnleggende eller gjennomgående svikt med hensyn til sikkerhet for pasient og personale i et teknologisk miljø - Tar ikke ansvar som forventet i akutte situasjoner - Fungerer dårlig i samarbeid med andre kolleger og i teamarbeid - Tar ikke hensyn til pasientens og pårørendes ønsker og behov - Tar ikke ansvar for egen læring, oppsøker i liten grad læresituasjoner og tar ikke imot veileding i kliniske studier Et evalueringsresultat med ikke bestått kliniske studier skal ikke kunne gis uten at studenten har fått skriftlig forvarsel senest tre uker før evaluering skal finne sted. Varselet skal inneholde krav til forbedring på spesifiserte områder og tilbud om: - Nær oppfølging i kliniske studier av kontaktsykepleier og lærer - Konkretisering av arbeidsområder. Dersom en student får karakteren ikke bestått for en periode av de kliniske studiene eller hvis nærværsfristen ikke er innfridd, gis studenten mulighet til å ta praksisperioden om igjen én gang, jf. Eksamensforskriften for UiS. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering 90 % nærværsplikt i basisgrupper, obligatorisk undervisning og kliniske studier, Individuelt begrunnet litteraturoversikt over 1400 sider selvvalgt pensum (se Litteratur), Et refleksjonsnotat knyttet til kliniske studier I Ved fravær ut over 10 % i basisgrupper, obligatorisk undervisning og kliniske studier kan et side 6

7 Emne VOP141_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :16:00 alternativt arbeidskrav avtales med fagansvarlig. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Kliniske studier 1 - Operasjonssykepleie (VOPP10_2) 10 Kliniske studier 2 - Operasjonssykepleie (VOPP11_2) 5 Operasjonssykepleie 2 (VOP110_2) 5 Operasjonssykepleie - Kliniske studier I (VOPP20_1) 10 Operasjonssykepleie I (VOP140_1) 10 Åpen for V-OPERSPL Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på it`s learning senest innen semesterstart. Den foreliggende liste representerer en ressursliste. Det forventes at studenten supplerer denne listen med relevante artikler og forskningsbasert kunnskap. Teoretiske og kliniske studier i ulike deler av utdanningen vil være styrende for valg av litteratur. Det er sammenfallende referanser mellom VOP130, VOP141 og VOP151 da disse omhandler så vel naturvitenskapelige emner som operasjonssykepleie. Ressursliste: AORN: Periopertive nursing clinics Tidsskrift Bekhøj, L. (1991). Personalets påklædning på operasionsstuen. I: Klinisk Sygepleje nr. 4, s Carlsson, Agneta Anderzèn og Peder (1996). Så sjuk av så lite. Zeneca AB Forlag Dåvøy, G.M. Eide, P.H. Hansen, I (2009) Operasjonssykepleie 1.utg Gyldendal Norske forlag, Oslo Eide, P., Moen, K. A. S. og Nielsen, A. K. (1998). Hypotermi betyr mer enn manglende velvære. I: Sykepleien nr. 7. Folin, A.(1999). Incidenförebyggande instrumenterings- och assisteringsteknik. I: Overblikk nr. 1, s side 7

8 VOP141_1 - Operasjonssykepleie I Goldberg K. (editor) (2007). Surgical care. Incredibly visual. London: Lippincott Williams & Wilkins Grønnestad, Berit Kvalvaag, (2004). Pasienters opplevelse av informasjon i forbindelse med en operasjon. - En kvalitativ studie. I: Vård i Norden, vol. 24, nr. 4, s Helberg, Olaug Salte, (2001). "Den perioperative dialogen" - en ny organisasjonsmodell for operasjonsavdelinger. I: Overblikk, nr. 1, s. 22, Helberg, Olaug Salte, (2001). Hva er operasjonssykepleiers kompetanse? I: Tidsskriftet Sykepleien, nr. 18, s Hind, M. og Wicker, P. (red.) (2000). Principles of perioperative practice. Edinburgh: Churchill Hoborn, Jan (red.) (1999). Asepsis in the operating theatre. Göteborg: Mölnlycke Health Care AB. Holst, M. & Nortvedt, M. (2008). Skal piercing fjernes før undersøkelser og kirurgiske inngrep? Sykepleieforskning 3(1): Høiland, Mette (1996). Operasjonssykepleie i over 40 år. Oslo: Norsk Sykepleierforbund Landsgruppe av operasjonsdsykepleiere. Kvåle, Kristi (1999). Pasienten vil ha teknisk dyktighet - sykepleierne vil lytte. I: Tidsskriftet Sykepleien, nr. 10, s Larkin, Brenda G., (2004). Home Study Program. The ins and outs of body piercing. I: AORN Journal, vol. 79, nr. 2, s Leinonen, T., Leino-Kilpi, H. og Jouko, K. (1996). The quality of intraoperative nursing care: the patient's perspective. I: Journal of Advanced Nursing, nr. 24, s Lithner, M. Og Zilling, T. (1998). Ökar preoperativ information patientens välbefinnande postoperativt? Et litteraturstudie. I: Vård i Norden nr. 1. Publikajon nr. 47. Volume/årgang 18, s og 39. Lindvall, Lillemor, (2000). Kroppens plats i perioperativ vård. I: Uppdukat, nr. 2, s Lindwall, Lillemor og von Post, Irene (2000). Perioperativ vård. Lund: Studentlitteratur. McCluskey, F. (1996). Does wearing a face mask reduce bacterial wound infections? A litterature review. I: British Journal of Theatre Noursing vol 6 nr. 5, s og 29. Mollestad, O. (1996). Nerveskader under operasjonen. I: Sykepleien nr. 5, særtrykk. Nagle, G.M. (2006). Perioperative nursing. An issue of nursing clinics. Nursing clinics of North America; vol 41, no 2. Norsk Sykepleierforbund Landsgruppe av operasjonssykepleiere (2000).Operasjonsykepleie. Temahefte. Norsk sykepleierforbund Landsgruppe av operasjonssykepleiere. Nettside Overblikk: side 8

9 Emne VOP141_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :16:00 Nortvedt, Monica W.,og Hansen, Tove A., (2001). Evidensbasert sykepleie. I: Tidsskriftet sykepleien, nr. 16, s Olsson, Åke (1993). Alltid steget fôre. Stockholm: Federativs. Panelius, M. og Varisto, H. (1989). Perioperativ vårdlära. Lund. Studentlitteratur. Persson, K., Redin, B. og Wigerfelt, L. (1990). Allmän- och specialkirurgisk operationssjukvård. Lund. Studentlitteratur. Persson, K. og Wigerfelt, L. (1998). Grundläggande operationssjukvård. 3. utg. Lund. Studentlitteratur. Pudner, Rosemary (2005). Nursing the surgical patient. 2nd. edition. London. Elsevier. Romney, M.G. (2001). Surgical face masks in the operating theatre: re-examining the evidence. I: Journal of Hospital Infection, 47: Rhodes,L. Miles, G. og Pearson, A. (2006) Patient subjective experience and satisfaction during the perioperative period in the day surgery setting: A Systematic review. International Journal of Nursing practice 12: Rothrock, Jane C. (2007). Alexander's care of the patient in surgery.13 utg. Mosby. Servant, C. & Purkiss, S (2002) Positioning patient in surgery. London. Greenwich Medical Media (GMM) Rørvik, A.K. og Sebens, S (2010) Operationssykepleje. 1.utg. Dansk Sykeplejeråd. Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck, Køpenhavn Scott, E.M. og Buckland, R. (2006) A Systematic Review of Intraoperative Warming to prevent postoperative complications. AORNA Journal 73(5): Swan, Hazel (2000). Latexallergi - et problem på operasjonsstua? I: Overblikk, nr. 3, s og 31. Tanner, J. Woodings, D,og Moncaster, K. (2008) Preoperative hair removal to reduce surgical site infection.( Cochrane Review) Tanner, J. Parkinson, H.( 2009) Double gloving to reduce surgical cross-infection (Cochrane Review) Tanner, J. (2003) Advanced practitioners within the operating theatre. I: British Journal of perioperative Nursing. Vol. 13, nr. 12, s Tighe, S.M (2007) Instrumentation for the Operating Room. 7 th edition. St.Louis. Mosby Elsevier Von Post, I. (1998). Peroperative nurses' encounter with value conflicts. I: Scand. J. Caring Sci. nr.12. s Voyles, L. (2006) Simply successful surgery: a holistic approach to a conventional procedure. side 9

10 VOP141_1 - Operasjonssykepleie I iuniverse.com Wells, M.P (2006) Surgical Instruments - A pocket guide. 3th edition.st. Lois. Saunders Elsevier Woodhead, K. Wicker, P. ( 2005) A textbook of perioperative care. Edinburgh. Elsevier side 10