Høringssvar til Strategisk fokus for Sykehuset Innlandet HF fra divisjon Medisinsk service

Transkript

1 NOTAT Til: Fra: Hans Iver Børresen Beate E. Skedsmo Dato: Referanse: 2010/ /022/ Ryager Sak: Høringssvar til Strategisk fokus for Sykehuset Innlandet HF fra divisjon Medisinsk service Viser til høringsdokumentet Strategisk fokus for Her følger innspill fra avdelinger i divisjonen. Laboratoriemedisin ved avdelingsoverlege Jon Elling Whist: Antall sykehus med akuttkirurgisk funksjon innen SIHF bør/skal reduseres - til kanskje bare ett stort sykehus i Mjøsregionen?. Imidlertid vil vi i mange år fremover ha flere sykehus (med eller uten akuttkirurgi), og ved alle disse sykehus vil klinikerne kunne ha behov av hurtige svar på en del laboratorieanalyser, hovedsakelig innen fagfeltet medisinsk biokjemi, men kanskje også innen transfusjonsmedisin og medisinsk mikrobiologi. Det vil derfor alltid være behov for et laboratorium lokalt med et tilpasset akuttrepertoar av analyser. For øvrig egner laboratorieundersøkelser seg godt for sentralisering. ( Det er lettere å sende prøver enn pasienter ). Spesialanalyser/ vanskelige analyser (ikke hasteanalyser) vil det i utgangspunktet være fornuftig å samle på ett sted, både ressursmessig og med tanke på faglig kvalitet. Behovet for arbeidsoppgaver på dagtid for vaktgående personell vil imidlertid kunne medføre ønske om en viss spredning/funksjonsfordeling av analyser (slik vi har det i dag) Meget vanskelige analyser som krever avansert og dyr instrumentering og stor spesialkompetanse vil det være fornuftig å sentralisere til regionsykehus. I dag er spesialitetene patologi og medisinsk mikrobiologi lokalisert i servicebygget på Lillehammer. Det samme gjelder immunologidelen av spesialiteten immunologi og transfusjonsmedisin. Når det gjelder transfusjonsmedisin og medisinsk biokjemi er virksomheten fordelt rundt om på alle sykehusene. Innen den enkelte laboratoriespesialitet er det bare ansatt et fåtall leger; dvs. at miljøene er små og sårbare. Legene innen laboratoriespesialitetene har alle sitt hovedarbeidssted i servicebygget på Lillehammer. Laboratoriespesialitetene har mye til felles. For å kunne ha et levedyktig faglig miljø er det vesentlig å holde laboratoriespesialitetene samlet. Dette vil være av stor betydning med tanke på å gjøre SI til en attraktiv arbeidsplass. Det vil gjøre det lettere å rekruttere fagpersonell eksternt, og det vil forenkle utdanning av egne spesialister. Videre vil det være av stor betydning for forskning og innovasjon Avdeling for patologi: Strategisk fokus Innspill fra avdeling for patologi. BESØKSADRESSE POSTADRESSE Tlf: Org.nr Anders Sandvigsgate 17 Postboks 104 E-post: postmottak@sykehuset-innlandet.no 2629 Lillehammer 2381 Brumunddal

2 Patologi er ikke direkte omtalt i rapporten. Indirekte er imidlertid faget berørt ved fokusering på tverrfaglig samarbeid, avansert diagnostikk, kreftomsorg og høy selvdekningsgrad i pasientbehandling. De medisinske servicefagene kan ikke være styrende for funksjonsfordeling mellom de geografiske enhetene i Sykehuset Innlandet. Servicefagene har alltid etter beste evne tilpasset seg klinikken, og slik bør det også være i framtida. En slik tilpasning kan imidlertid bli ressurskrevende, spesielt med tanke på ønsket om større mobilitet av personellressurser/kompetanse mellom de geografiske enhetene. Avdeling for patologi er i dag underbemannet i forhold til arbeidsoppgavene. Dette medfører stor slitasje på de ansatte med fare for at vi mister medarbeidere med viktig spesialkompetanse. En av utfordringene til Sykehuset Innlandet er å skape fagmiljøer som er av en slik størrelse at de er robuste nok til å utdanne, rekruttere og beholde kompetente fagfolk over tid. Prøvemengden øker hvert år, og det er hele tiden økende krav til presisjonsnivå i diagnostikken noe som medfører økt arbeidsmengde pr. prøve på alle nivå. Konsekvensen av underbemanning er økende svartider. Det er uakseptabelt at pasientene må vente flere uker på en kreftdiagnose. Vi får heller ikke tid til metodeutvikling. Derfor er det viktig at Sykehuset Innlandet i det videre strategiarbeidet ser betydningen av å styrke de diagnostiske fagene slik at pasientene får en riktig diagnose til rett tid. Både kirurgisk og medisinsk behandling kan være svært ressurskrevende. Da er det viktig at man ikke først og fremst sparer der premissene for videre behandling legges. Det blir i så fall å spare på skillingen og la daleren gå. Sykehuset Innlandet har en patologiavdeling, og slik bør det også være i framtida. Dersom man ønsker et robust fagmiljø, er ikke befolkningsgrunnlaget stort nok til flere patologiavdelinger. Så lenge dagens sykehusstruktur består, bør man satse på å bygge videre på patologiavdelingen på Lillehammer og gjøre den i stand til å betjene samtlige geografiske enheter i Sykehuset Innlandet. Det krever økt bemanning i alle yrkesgrupper som arbeider i patologifaget. Dersom man i framtida satser på et nytt stort sykehus i Mjøsområdet der man samler alle de operative fagene, er det naturlig at man flytter patologiavdelingen til dette sykehuset slik at patologi får større nærhet til kolleger og pasienter som skal betjenes. Avdeling for Ergoterapi og fysioterapi, Lillehammer: Avdelingens ledergruppe har diskutert høringsdokumentet. Vi støtter hovedkonklusjonene i Strategisk fokus Avdelingen har også på stabsmøte i august gjennomgått dokumentet og diskutert det i grupper. Det viktigste momentet fra denne diskusjonen var å gi de pasientene som sykehuset her får ansvaret for et god ergo-og fysioterapitilbud. Avdeling for Fysioterapi Hamar: Vi har diskutert høringsdokumentet i lokalt avdelingsråd, i forbindelse med bidrag til NFFs uttalelse og ellers i aktuelle sammenhenger. Vi har følgende punktvise kommentarer: - Dokumentet er viktig og nyttig. Det viser at SI forholder seg aktivt til en verden omkring oss som er i konstant endring. - Tidshorisonten synes noe kort når man ser hvor lang tid det kan ta å komme til enighet/konsensus om forskjellige forhold og hvor lang tid det tar å iverksette vedtak. Det påregnes derfor at planen vil rullere. - Dette er et dokument som i våre øyne først og fremst tilhører de store kliniske fagene. De må ha mest å si når så viktige forhold skal diskuteres og bestemmes. Fysioterapifaget tilpasser seg. Dette har det vist og viser at det er i stand til, - men det har en grense. Faglig utbytte og utfordringer for vår yrkesgruppe forventes ellers vil man fort stå ovenfor rekrutteringsutfordringer. 2

3 - Fra et faglig ståsted holder vi fast på vår uttalelse fra midten av siste tiår da vi gikk inn for ett stort sykehus sentralt i innlandet. - Vi tror fortsatt på ett stort sykehus med samling av de fremste spesialitetene, inkludert mye av akuttkirurgien. Dette vil gi det beste faglige tilbudet for pasientene, redusere flukten til Oslo-sykehusene og øke det faglige nivået for de ansatte. Samtidig vil det virke rekrutterende og vil være en rasjonell bruk av den knappe tilgangen på spesialister innen flere fagområder. Geografi/ postnummer trekkes ikke inn her, men et sådant sykehus må plasseres i et sentralt område med mange innbyggere, gode kommunikasjoner, tilfredsstillende infrastruktur og geografien bør være rekrutterende i seg selv. - Lokalsjukehus for mer generelle sykdomstilstander må opprettholdes, hovedsakelig pga avstandene i innlandet. Disse er viktig for å kunne behandle akutte indre-medisinske tilstander (slag, KOLS, etc.) og for å kunne bedrive noe enkel kirurgi og/eller noe elektiv sådan. Poliklinikk og dagbehandling prioriteres. - Vi er ikke så opptatt av en balansert struktur mellom Hedmark og Oppland, - og dermed Elverum Hamar og Gjøvik Lillehammer. Det viktigste er et utmerket tilbud til et flertall av innlandets pasienter. - Vi er derimot opptatt av at det legges til rette for et styrket og fremtidsrettet samarbeidsforhold med aktuelle kommuner mtp den viktige Samhandlingsreformen. Her spiller vår yrkesgruppe en viktig rolle og må inkluderes fra første dag. - Vi støtter sterkt en ytterligere satsing innefor hab-/rehabområdet og minner i den forbindelse om at sykehusfysioterapeutene er de aller aller første i en lang rehabiliteringskjede for svært mange pasienter! Avdeling for Ergoterapi og fysioterapi, Gjøvik: Ser det som vesentlig at sunn økonomi sikres ved færre sykehus med akuttmottak. Vedtatte funksjonsfordelinger må følges for å sikre et optimalt tilbud til disse pasienter noe som ofte innebærer tverrfaglig tilbud. Må da ha et visst volum av denne pasientgruppe for at kvalitet på den tverrfaglige tjenesten skal kunne ivaretas. En funksjonsfordeling må ikke resultere i så smale tilbud at arbeidsoppgavene blir sett på som lite utfordrende, det vil gi store rekrutteringsutfordringer. Mener det er riktig med dreining fra døgn til dag/poliklinikk, men også her viktig at et tverrfaglig tilbud sikres der det er naturlig. Det vil kreve et visst volum samt en hensiktsmessig organisering. En terapeut er ikke en terapeut, men en med spesialkompetanse innen sitt fagfelt, slik at vedkommende ikke kan dekke etterspørsel noen timer på en poliklinikk innen et annet fagområde. Distriktsmedisinske sentra bør kunne videreutvikles med tverrfaglige tilbud hvor ergoterapi og fysioterapifagene er naturlige bidragsytere. Med flere eldre med sammensatt sykdomsbilde blir teamarbeid rundt pasienten av vesentlig betydning. Vil kreve optimalisering av pasientforløp. Hva er tenkt for de pasienter som nå faller mellom alle stoler; for dårlige til å sendes til rehabiliteringsinstitusjoner, men er egentlig for velfungerende til å ha behov for rehabiliteringsplass på sykehjem etc. Et kortvarig rehabiliteringstilbud med noe styrket bemanning utover det rehabiliteringssentrene kan tilby vil kunne avhjelpe dette. Intermediærposter på sykehusene? Interessante og rekrutterende arbeidsplasser skapes gjennom utfordrende arbeidsoppgaver, dyktig fagmiljø og rom for utvikling. Det må være førende at en spesialisthelsetjeneste har ansatte med spesialkompetanse innen sitt felt. Rehabiliteringstjenesten i sykehusområdene skal styrkes gjennom bedre intergrering mellom behandling og rehabilitering. (Styresak 108/2008 Helse Sør-Øst): 3

4 Det foregår rehabilitering fra dag en ikke bare i rehabiliteringsavdelinger, men på nær sagt alle sengeposter i SI. Dette må videreføres og styrkes skal en lykkes i økt satsning på integrering mellom behandling og rehabilitering. Kvalitet og pasientforløp Praksisbasert kunnskap skal synliggjøres og være del av den dokumenterte kvaliteten det medisinskfaglige tilbudet skal ha. Viktig at gode kvalitetsmål også speiler dette. Avdeling for nukleærmedisin: Det er delte meninger i det nukleærmedisinske miljøet om fremtiden for nukleærmedisin i SI. Siden det har kommet frem ulike syn sender jeg inn flere høringssvar. Undertegnede mener at vi må ha færre, komplette sykehus i Innlandet. Det beste for små fagmiljøer med kostbart utstyr som nukleærmedisin, ville være å samle alt til ett sykehus. Det er imidlertid en løsning som vil ligge svært mange år frem i tid. Det som kan gjøres på kortere sikt er å samles om ett akutt sjukehus i Hedmark og ett i Oppland. Vi kan ikke leve lenger med så fragmenterte sykehus. Innlandet er ikke et attraktivt sykehus å søke seg jobb i pga at det ikke finnes ett helhetlig sykehus. Dette er svært alvorlig med tanke på fremtidig rekruttering innen alle fagområder. Den medisinsk faglige utviklingen går fort, vi får stadig nye, kostnadskrevende undersøkelses- og behandlingsmetoder, og medisinen blir stadig mer spesialisert. Innlandet har verken økonomi, kompetanse eller pasientgrunnlag stort nok til å gi et helhetlig tilbud ved så mange sykehus som vi har i dag. Beholder vi dagens struktur vil vi miste stadig flere pasienter til Oslo-området. Midler til investeringer er små. Nukleærmedisin er en kostnadskrevende virksomhet med tanke på medisinsk teknisk utstyr, og skal vi ha mulighet til å følge med på den fremtidige utviklingen (bl.a. PET), er det viktig å samle nukleærmedisin til færre og mer robuste enheter. I det andre høringssvaret fra nukleærmedisin er det et ønske å beholde nukleærmedisin slik det er per i dag, spesielt fordi de er redd for at noe av kompetansen vil forsvinne. Jeg er uenig i at vi må opprettholde dagens struktur for å beholde kompetansen. Jeg er enig i viktigheten av å beholde kompetansen i nukleærmedisin i Innlandet, men jeg tror mer på større og mer robuste fagmiljøer, enn å fortsette med små sårbare miljøer. Utfyllende kommentarer fra Avdeling for nukleærmedisin SIG og SIL: Akuttfunksjon Nukleærmedisin er ikke nevnt i Høringsdokumentet, eller at det må knyttes til et akuttsykehus. Hvis SI 's ledelse mener at denne bildediagnostikken må legges til et akuttsykehus, antar vi at de ønsker å se på statistikken over undersøkelser vi utfører på inneliggende pasienter, og særlig på ø- hjelppasienter. For tiden er denne delen svært lav da vi har undersøkt flest mulig pasienter poliklinisk for å tjene penger. Personal Med dagens bemanning og den lange erfaringen som vi har, er vi mest bekymret for hvordan vår kompetanse skal ivaretas ved nedlegging av ett sted. Enten det er Lillehammer eller Gjøvik som blir valgt ved en 2-enhets-løsning i SI, vil mye verdifull kompetanse gå tapt, da det er lite trolig at det blir plass til alle ansatte på ett sted. For oss som arbeider ved disse avdelingene, er dette en reell bekymring, da vi ikke er sikret jobb i dette fagmiljøet uansett utfall av antall enheter. I overgangen til ny divisjon fra nyttår, er dette enda mer usikkert. Fusjon Fra er vi en del av Divisjon Gjøvik og Divisjon Lillehammer, fusjonert med radiologi i Avdeling for Bildediagnostikk. Vi ser fram til å dele erfaringer og kompetanse med radiografer/dobbeltspesialister m.fl. innen radiologi. Fagråd i Nukleærmedisin skal fortsette på tvers som i dag. På den måten kan vi utveksle erfaringer, kunnskaper og ideer, og forhåpentlig bidra med nye og interessante undersøkelser og terapi som klinikerne har behov for. Innsparing 4

5 I de siste årene har vi drevet svært økonomisk ved å kutte drastisk ned på utgiftsiden. Vi bestiller radioaktiv Tc-generator annenhver uke, vekselvis på Lillehammer og Gjøvik. Dette startet vi med på Gjøvik i 2007 i forbindelse med en tilsvarende omstilling/nedlegging, for å spare penger, og på Lillehammer fra Vi har et tett samarbeid når det gjelder inntak og fordeling av pasienter. Har vi problemer med våre gamle gammakamera, kan vi hjelpe hverandre med å få undersøkelsene utført. Vi avvikler fellesferie fire uker hver sommer, dekker opp for hverandre og driver derfor så kostnadsbesparende som mulig i dag. Fag I framtiden vil det sannsynligvis skje mye innen diagnostikk og terapi. Vi opplever at klinikere viser betydelig interesse for vårt fagfelt. Personalet på nukleærmedisin deltar årlig på seminarer internasjonale kongresser og hospiterer, for å bli oppdatert og følge utviklingen. Vi er stadig interessert i å utvikle og utvide vårt repertoar. Konklusjon Nukleærmedisin på Lillehammer og Gjøvik har en lang historie. Det startet på Gjøvik ca 1958 og på Lillehammer på 1960-tallet. Vi har derfor et solid fagmiljø på begge steder, og har alltid samarbeidet tett, både faglig og i de senere år med tanke på økonomi. Siden nedlegging av en av seksjonene våre er utsatt, la oss se på løsninger for å bevare kompetansen. Vi ønsker at legespesialistene våre fortsetter å bidra til økt interesse hos klinikerne om spennende utfordringer, undersøkelser og terapi innen Nukleærmedisin. Det blir opp til vår nye divisjonsledelse hva de vil prioritere av nytt medisinsk teknisk utstyr. Avdeling for radiologi Elverum: Strategisk fokus har vært tema på personalmøte i avdelingen. 1. Utfordringsbildet: Det kom ingen motforestillinger mot beskrivelsen i avsnittet "Framtidig utfordringsbilde". Det er særlig bekymringer knyttet til rekruttering av radiologer, utstyr og størrelse på fagmiljø som kommer fram i vår avdeling. 2. Kvalitet/pasientsikkerhet: Det er oftest en klar sammenheng mellom volum og kvalitet. Like ofte er det en sammenheng mellom godt samarbeid om diagnostikk, behandling og kvalitet. I dag er pasientbehandling og diagnostikk fragmentert, særlig mellom enhetene Elverum og Hamar. Rask samling av Elverum og Hamar vil gi Innlandet et sykehus med alle spesialiteter. Samling vil danne grunnlag for E-H med Kvinneklinikk. 3. Sykehusstruktur: Videre samling av alle enheter til ett sykehus i Innlandet byr på utfordringer: Effektiviteten blir dårligere pga størrelsen. Et storsykehus blir svært krevende å koordinere og dermed drives økonomisk, jfr Ole Berg sine uttalelser om dette i lokalpressa. Det samme uttalte konsulentselskapet De Loitte ved forrige strukturdebatt. Storsykehuset vil tappe lokalsykehusene for ressurser, som vil miste fagfolk (lite attraktive fagmiljø). Erfaringer fra andre HF viser at storsykehuset prioriteres med utstyr, bemanning etc. Det kan være fare for at lokalsykehusene forvitrer. Dette gir dårligere behandling for de mange (flertallet) som kan bli behandlet lokalt. resultatet kan bli at en blir nødt til å sentralisere stadig mer pasientbehandling; en selvforsterkende prosess. Samling i to kan være positivt og krevende. Positivt fordi det vil være en viss konkurranse om å bli best. Negativt om det fører til tautrekking og kamp om alt. Faglig ville det være best om vi alle kunne bli behandlet på sykehus, der volum er stort nok til å kunne tilby tjenester med god kvalitet. Selv samling i ett sykehus vil gi for lite volum innen enkelte undersøkelser og behandlinger. Med samling i ett sykehus vil færre pasienter måtte sendes 5

6 ut av våre fylker, en struktur med 2 sykehus betyr noen flere, med 3- enda fler. Ulempene med samling i ett sykehus, må oppveies mot ulempene med deling på 2 sykehus. 4. Konklusjon: Vi avventer en endelig konklusjon fra vår side, men heller til at 2 sykehus vil kunne ivareta de aller fleste pasienter i Hedmark og Oppland. Rask samling av Elverum-Hamar vil på alle vis tjene pasienter og fagmiljø nå. Funksjonsdelingen mellom disse enhetene er svært vanskelig for de radiologiske enheter. 6