Hvorfor og hvordan tilrettelegge involvering av befolkningsgrupper i planleggingen av en park som et folkehelsetiltak

Transkript

1 TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSEARBEID Nye arbeidsmåter i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap Hvorfor og hvordan tilrettelegge involvering av befolkningsgrupper i planleggingen av en park som et folkehelsetiltak Sissel Horghagen, Monica Lillefjell, Eva Magnus og Kirsti Sarheim Anthun

2

3 Utfordring i studert kommune Kommunen hadde fått endringer i demografi, flere enslige eldre hadde flyttet fra distriktet og inn til sentrum, enslige foreldre hadde utfordring med økonomi og inkludering, samfunnet hadde blitt mer flerkulturelt, cirka 20% av befolkningen kunne sies å være i et utenforskap (for noen handlet dette om å være utenfor yrkesliv og skole og for en del handlet det om å tilbringe dager i rusmiljø).

4 Befolkningens aktivitets-kunnskap Hvordan få fram befolkningens kunnskap om aktivitet og utfordringer med å delta i aktiviteter. Befolkningsgrupper har en kunnskap om aktiviteters kompleksitet, og hva som er barrierer for å delta. Fremtidige aktivitetsutfordringer vil være forårsaket av opplevelse av å være fremmedgjort, være utestengt og være deprivert som en årsak av å bli et slags utenforskap, der innbyggerne ikke får demonstrert sine aktivitetskompetanser. Tilrettelegge arenaer der befolkningen kan ta delta i kostnadsfrie aktiviteter.

5 Demokrati for å utforme nye folkehelstiltak Hvordan bruke demokrati for å utvikle inkluderende lokalsamfunn? Er det nok å invitere befolkningene til å stemme hvert andre år? Voting-centric views/public deliberation Utvidet forståelse av demokrati som fokuserer på kommunikative prosesser og diskusjoner i opinionen Fortsatt lite kunnskap på hvordan involvere og gi dem reell innflytelse på utforming av nye folkehelsetiltak.

6 Metode Intervjuobjektene var i denne studien kommunale planleggere (6 (f=4, m=2)) som var førskolelærer, lege, arkitekt, ergoterapeut, lærer, kulturarbeider. De arbeidet med ulike befolkningsgrupper som barnehagebarn, skolebarn, innvandrere, mennesker uten arbeid, mennesker på eldresenter og rusmisbrukere. De kvalitative dataene ble analysert gjennom kvalitativ metode og resulterte i to tema og fem undertema. Studien er akseptert for publisering i Journal of Occupational Science

7 Resultat: Hvorfor og hvordan tilrettelegge involvering av befolkningsgrupper i planleggingen av en park som et folkehelsetiltak Hvem skal involveres og hvorfor? Urettferdighet og utestengelse på dagsorden Involvering skaper eierskap Deltagelse i felles uteaktiviteter Befolkningens kunnskap om parkens historie, verdier, unikhet, og identitet Hvordan tilpasse tiltaket til befolkningens ulikheter Tilrettelegge og inkludere gjennom kreative prosesser Bygge tillit

8 Diskusjon Hvorfor skal aktørene involvere befolkningen i planlegging av folkehelsetiltak? Hvordan kan aktørene involvere befolkningen i folkehelsetiltak?

9 Fotostemmer En brukersentrert metode for å evaluere folkehelsetiltak Kirsti S. Anthun

10 En tilnærming innenfor aksjonsforskning Gir stemme til de det blir forsket på Fotostemme å trylle fram en fortelling av et fotografi 10

11 Bakgrunn En metode opprinnelig utviklet av Caroline Wang og hennes kolleger (i 1992) for å få kvinner på landsbygda i Kina til å snakke om deres helse til de som styrer innen politikk og administrasjon Caroline Wang: «Det er ikke sikkert det er samsvar mellom det folk på grasrota tenker er viktig, og det ekspertene mener er viktig». 11

12 Hvorfor fotostemme? Få kunnskap som ikke er tilgjengelig gjennom intervju eller fokusdiskusjon Innblikk i brukeres behov, situasjon, perspektiver -> tydelige brukerstemmer I dette prosjektet engasjerte vi to grupper: 38 elever i 10/11 års-alderen 15 eldre i alderen (7 kvinner og 8 menn) 12

13 Gruppediskusjoner om bildene Hva er det bilde av? Hvorfor har du tatt dette bildet? Hva er det som gjør at dette engasjerer deg? (Positivt eller negativt?) Foto: photovoice.org Foto: Kirsti S. Anthun 13

14 Barna laget fotoutstilling og film Stien er blitt skoleveien min. Nå trenger ikke pappa og mamma kjøre meg lenger. Jeg går til skolen med vennene mine. Fint med benker det går an å «chille n» på. Dumt at det ikke er søppelbøtter langs stien. Folk kan kaste fra seg søppel. 14

15 Det som betyr noe for meg. Det er så fint å gå sånn langs sjøen. Og så er det så lettvint å komme seg dit for alle slags folk (kvinne, 66 år). For meg er det fint å kunne fiske. Ha med seg en termos med kaffe og stå i sola til fisken biter. Her fisket jeg som unge også, så det er mange minner. (mann, 62 år). 15

16 Aktiviteter langs stien: Ja-benken Kvinne 64 år: Fra gammelt av gikk det en sti litt lenger opp. Der stod det en benk. Ja-benken ble den kalt fordi kjærestepar brukte den når de gikk tur hjem fra fest, i måneskinnet. Nå er det plassert ut en ny benk mellom den gamle og den nye stien. Så ja-benken, den består. 16

17 Aktiviteter langs stien: bading Kvinne 67 år: Hver fredag året rundt har vi gått ned til naustet og tatt et bad. Nå er kombinerer vi det med tur langs stien. Her ser du fotefarene våre fra sist badetur. Nå ønsker vi at kommunen skal sette opp ei lita skiftebu der. 17

18 Deltakerne blir med-forskere og med-produsenter av forskningsdata Tidkrevende metode, men gir unikt innblikk i brukeres situasjon, aktiviteter, behov og meninger. Effektfullt i møte med beslutningstakere og politikere. 18

19 Referanser Asaba E, Laliberte Ruudman D, Mondaca M, Park M. Visual methodologies: photovoice in focus. In: Nayar S and Stanley, eds. Qualitative Research Methodologies for Occupational Science and Therapy. Oxon: Routledge; pp Bukhave EB. Daglig livsførelse blant personer med håndartrose. Et kvalitativt studie med brug af foto-interviews. PhD Thesis. Odense: Syddansk Universitet; Fritz H, Lysack C. «I see it now»: Using photo elicitation to understand chronic illness self management. Canadian journal of occupational Therapy, 2014; 81(4) Horghagen, S ---et al 2017 Lillefjell, M., Knudtsen, M. S., Wist, G., & Ihlebæk, C. (2013). From knowledge to action in public health management: Experiences from a Norwegian context. Scandinavian Journal of Public Health, 41: Lillefjell, M., Knudtsen, M. S., Wist, G., Magnus, E., Anthun, K. S., Horghagen, S., & Espelund, G.A. (2017). Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid: Veileder. Trondheim, Norway: Rapportserie fra NTNU Senter for Helsefremmende Forskning Rapport 2017/1. Magnus, E., Knudtsen, M. S., Wist, G., Weiss, D., & Lillefjell, M. (2016). The search conference as a method in planning community health promotion actions. Journal of Public Health Research, 5(2): 621. doi: /jphr Ministry of Health and Care Services (2013). Public Health Report: Good health: A common responsibility. White paper 34. Oslo, Norway. Norwegian Government (2011). Public Health Act (Lov om folkehelsearbeid). Oslo, Norway: Norwegian Parliament (Stortinget). Paulsen V, Magnus E, Kittelsaa A & Høyland K. Barn, bolig og nærmiljø. En kvalitativ studie med bruk av bilder på Saupstad og Kolstad. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning; Urbanowski, R., Shaw, L., & Chemmuttut, L. C. (2013). Occupational science value propositions in the field of public policy. Journal of Occupational Science, 20(4), Weiss, D., Lillefjell, M., & Magnus, E. (2016). Facilitators for the development and implementation of health promoting policy and programs: A scoping review at the local community level. BMC Public Health, 16(1): 140. DOI: /s World Health Organization (1986). The Ottawa Charter for Health Promotion. Geneva, Switzerland: World Health Organization. World Health Organization. (2012). Global plan of action on social determinants of health. Geneva, Switzerland: World Health Organization. 19

20 Takk til Guri Wist og Margunn Skjei Knudtsen, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Takk til Geir Arild Espnes, NTNU Senter for Helsefremmende forskning 20