MØTEINNKALLING. Når Formannskapsmøtet er ferdig holdes et kort møte i Valgstyret.

Transkript

1 Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møte i Trepartsorganet Kl Formannskapet Møtet settes Befaring for sak 39/13-109/5 Mylla - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen - Beholde oppgradert sti til kjørbar vei Kl Saksbehandling Kl Lunsj Kl Saksbehandling fortsetter Når Formannskapsmøtet er ferdig holdes et kort møte i Valgstyret. Roa, Jenny Eide Hemstad Fagleder Kopi legges ut på Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Formannskapet Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 33/13 Sak 34/13 Sak 35/13 Sak 36/13 Sak 37/13 Sak 38/13 Sak 39/13 Sak 40/13 Sak 41/13 Sak 42/13 Sak 43/13 Referater og orienteringer 2013 Formannskapet Årsmelding og regnskap 2012 Kommuneplan for Lunner, samfunnsdel og arealdel, høring Kommunedelplan Samfunnsutvikling planrevisjon Utbyggingsavtale boligfelt Skoleberget - tilbakebetaling av ubrukte midler Retningslinjer utbyggingsavtale Stubbengmoen 109/5 Mylla - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen - Beholde oppgradert sti til kjørbar vei 116/151 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Haneknemoen Offentlig ettersyn. Detaljregulering for del av Kjørven nedre (98/1) Detaljreguleringsplan for del av Harestuengen og Nerengen - offentlig ettersyn Detaljreguleringsplan for Stubbengmoen - Fastsettelse av planprogram

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/137-9 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 33/13 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER 2013 FORMANNSKAPET Referatnummer: Referat/orientering: 18/13 Orientering ved ordfører 19/13 Orientering ved rådmann 20/13 Årsrapport Osloregionen /13 Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for ny E16 fra Eggemoen til Olum i Ringerike og Jevnaker kommuner 22/13 Tilbakemelding på forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer 23/13 Handlingsprogram for kollektivtransport i Buskerud /13 Bli med på europeisk moblitetsuke og bilfri dag /13 28/30 Vedtak i klagesak - Pålegg om fjerning og ileggelse av tvangsmulkt 26/13 84/2 m.fl. Avslag på søknad om fradeling av tun 27/13 Protokoll fra Trygg Trafikks landsmøte /13 Delegerte vedtak 29/13 Delegerte vedtak Landbrukskontoret for Hadeland 30/13 Høring Endringer i Jordlova 12 (2 dok) 31/13 Høring Planprogram for kommuneplan Nittedal kommune (3 dok) DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

4 Side 4

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Ark.: 210 &14 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret / Trepartsorganet 1/13 Oppvekst- og kulturkomiteen /13 Komite` for eiendom og infrastruktur /13 Helse og omsorgskomiteen / Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 10/13 Eldrerådet /13 Formannskapet Saksbehandler: Kjersti Vatshelle Myhre, Økonomikonsulent ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2012 Lovhjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens innstilling: Årsmelding for 2012, i samsvar med Årsmelding 2012 kapittel 1-8, tas til orientering. Årsberetning for 2012 fra Gavestyret ved Lunner omsorgssenter tas til orientering. Eldrerådets årsmelding for 2012 tas til orientering. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding for 2012 tas til orientering AMU s årsrapport for 2012 tas til orientering Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet, kr , disponeres som følger: Funksjon Fond som videreføres Beløp 880 Kommuneplan revisjon Sum Bør/må avsetninger (lov, tidligere føringer, utsatte Funksjon utgifter) Beløp 880 Avsetning disp fond øremerket tjenestestedene Tilskudd fylkesvei, ikke regnskapsført Sum Funksjon Forslag til nye avsetninger til øremerkede disp fond Beløp 880 Styrking rettsaksfond, se pkt Næringsformål Styrking kulturfond Vedlikeholdsfond Disposisjonsfond - usikkerhet frie inntekter skatt/ramme Sum Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

6 Sum Disposisjonsfond øremerket Fauskesak barnevern på kr 1,6 mill foreslås omgjort til generelt rettsaksfond som holdes på et nivå på kr 2 mill. Se pkt 6 for styrking av rettsaksfond. Regnskap for 2012 vedtas i samsvar med Årsmelding 2012, kapittel Sluttregnskap prosjekter vedtas i samsvar med Årsmelding 2012, kapittel Funk Tjenestestedenes overskuddsdisponering foreslår fordelt på følgende funksjoner: Budsjettjustering som følge av disponering av årsresultatet: Beløp Netto bruk av disposisjonsfond tjenestestedene med tilsvarende endring i driftsutgifter på samme funksjon 254 Tildelingskontoret IKT og Informasjonsforvaltning Bibliotek Opplæringskontoret Økonomi- og personalavd Trivselsgruppa Lunner barneskole Grua skole Harestua skole Eventyrskogen barnehage Gamleskolen barnehage Harestua barnehage Malmgruben barnehage Roa barnehage Kalvsjø barnehage Voksenopplæringen Tilrettelagte tjenester FO Oppvekst og omsorg Flyktningetjenesten Arealforvaltning Sum Det delegeres til rådmannen å budsjettere bruk av fond iht. øvrige avsetninger i ovennevnte tabell pkt. 6 på det tidspunkt utgiften oppstår. Side 6

7 Sammendrag: Saken gjelder behandling av årsmelding og regnskap 2012 disponering av regnskapsmessig mindreforbruk 2012 samt sluttregnskap for prosjekter som er ferdigstilt innen Saksutredning: FAKTA: Saken gjelder behandling av årsmelding og regnskap 2012, disponering av regnskapsmessig mindreforbruk 2012, samt sluttregnskap for prosjekter som er ferdigstilt innen Årsregnskapet og årsberetningen. 1. Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. 2. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. 3. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. 4. Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år. I tilfeller der de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av at kommunen eller fylkeskommunen skal dekke underskudd etter første og annet punktum vil bli uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne vedtak om at underskuddet dekkes over mer enn fire år. Underskudd kan likevel ikke dekkes over mer enn ti år. 5. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Side 7

8 6. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsregnskapet, årsberetningen og regnskapsføringen. 77. Kontrollutvalget Denne paragrafs pkt. 4 lyder som følger: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 3. Årsregnskapet Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Driftsregnskapet skal omfatte: Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. Anvendelsen av midler som nevnt i nr. 1 og 2 i driftsregnskapet, herunder avsetninger av slike midler for anvendelse i senere regnskapsår og til finansiering av investeringer i årets investeringsregnskap. Investeringsregnskapet skal omfatte: Bruk av lånemidler. Inntekter fra salg av anleggsmidler, og inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter, jf. likevel fjerde og femte ledd. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. Inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-3 avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. Inntekter i driftsregnskapet anvendt for investeringer i årets investeringsregnskap. Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-5, herunder avsetninger. Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer. Ved salg av finansielle anleggsmidler, skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital. Første setning kommer kun til anvendelse dersom kommunen eller fylkeskommunen har bestemmende innflytelse i selskapet. Avkastning på innskutt kapital skal regnes som løpende inntekt. Som avkastning på innskutt kapital skal regnes det beløpet kommunen eller fylkeskommunen maksimalt kunne fått i utbytte etter lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper 8-1, beregnet ved siste årsskifte før salgsdato, fratrukket utbytte utbetalt i salgsåret. Dersom kommunen eller fylkeskommunen selger kun en andel av Side 8

9 sine finansielle anleggsmidler i selskapet, skal avkasting på innskutt kapital reduseres forholdsmessig. Bestemmelsen i fjerde ledd kommer til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt fra og med 1. januar Bestemmelsen i fjerde ledd kommer ikke til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt før denne dato. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 1 og 2 til denne forskriften og vise regnskapstall på samme detaljeringsnivå som kommunestyret og fylkestinget har brukt i årsbudsjettet. Oppstillingene skal minst vise beløp for vedkommende års regnskap, opprinnelig vedtatt årsbudsjett, regulert årsbudsjett og for sist avlagte årsregnskap. Balanseregnskapet skal vise status for kommunens og fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Balanseregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 3 til denne forskriften. Balanseregnskapet skal minst vise beløp for sist avlagte årsregnskap i tillegg til for årets regnskap. For regnskapsåret 2010 skulle minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skulle minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med regnskapsåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet, jf. tredje ledd nr. 2. Årsmelding legges frem for plankomitéer, Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og AMU, slik at de har mulighet til å uttale seg, og legges frem for Formannskapet til orientering. VURDERING/DRØFTING: Når det gjelder årsmeldingen, se sammendrag og resterende vedlagte dokument. Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk: Det regnskapsmessige mindreforbruket på kr foreslås disponert som følger: 50% overskudd til tjenestestedene I henhold til gjeldende økonomireglement skal 50% av mindreforbruk og 100% av merforbruk etter vurdering tilbakeføres tjenestestedene. Det regnskapsmessige mindreforbruket i 2012 kan til dels tilskrives tjenestestedenes innsparinger gjennom året og tildels lavere aktivitetsnivå etc. Det understrekes at en slik tilførsel av midler ikke skal være en varig økning. Rådmannen foreslår at det netto bevilges kr mill av det regnskapsmessige mindreforbruket til formålet fordelt som følger: Side 9

10 Funk Budsjettjustering som følge av disponering av årsresultatet: Beløp Netto bruk av disposisjonsfond tjenestestedene med tilsvarende endring i driftsutgifter på samme funksjon 254 Tildelingskontoret IKT og Informasjonsforvaltning Bibliotek Opplæringskontoret Økonomi- og personalavd Trivselsgruppa Lunner barneskole Grua skole Harestua skole Eventyrskogen barnehage Gamleskolen barnehage Harestua barnehage Malmgruben barnehage Roa barnehage Kalvsjø barnehage Voksenopplæringen Tilrettelagte tjenester FO Oppvekst og omsorg Flyktningetjenesten Arealforvaltning Sum Fond som videreføres angående Kommuneplanrevisjon Det ble i 2011 avsatt totalt kr til kommuneplanrevisjonen. I 2011 er kun kr , av disse midlene benyttet, mens det i 2012 ble benyttet kr Gjenstående beløp pr er kra Det foreslås at dette gjenstående beløp avsettes til formålet i (I rådmannens innstilling foreslås en avsetning på kr , da kr av tidligere avsatte midler ikke var budsjettert i 2013.) Utsatte utgifter angående tilskudd til Harestua stoppested Det ble i 2012 budsjettert med tilskudd til fylksvei til Harestua stoppested på kr 1 mill kr. Dette er ikke utbetalt, da prosjektet ikke er sluttført. Prosjektet ferdigstilles og beløpet vil antas å bli utbetalt i Beløpet bør derfor rebudsjetteres i Forslag til nye avsetninger Styrking rettsaksfond Lunner kommune har et fond øremerket rettsak på kr 1,6 mill som ble avsatt pga barnevernsaken med Fauske kommune. Lunner kommune ble frikjent. Det foreslås at disse midlene inngår i et generelt rettsakfond som til enhver tid skal være på kr 2 mill tilsvarende flyktningefondet. Lunner kommune er saksøkt i forbindelse med Side 10

11 anbudskonnkurransen om bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere. Det var betydelige merinntekter på integreringstilskudd i 2012, samtidig som flyktningefondet er oppfylt. Det foreslås å styrke fond øremerket rettsak med kr Tilskudd til næringsformål Funksjon 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet gikk med et overskudd på kr i Det foreslås at det avsettes et tilsvarende beløp til næringsformål. Pr i dag har vi et disposisjonsfond øremerket tilrettelegging og bistand for næringslivet på kr Styrking av kulturfond Vi har pr i dag et kulturfond på kr , hvorav kr er budsjettert benyttet til Bronsebukkene i Det foreslås å styrke kulturfondet med kr som skal gå til hhv regional ungdomssatsing og støtte til bruk av kultursal for barn og unge. Styrking vedlikeholdsfond Det foreslås en styrking av vedlikeholdsfondet på kr 4 mill for gjennomføring av vedlikeholdsplan i prioritert rekkefølge. Administrasjonen gis fullmakt til å benytte fondet etter hvert som utgiftene påløper, jf pkt 10 i rådmannens innstilling. Generell styrking av disposisjonsfond Det er knyttet stor usikkerhet til budsjett frie inntekter skatt og ramme for 2013, da budsjettet er kr 7,9 mill høyere enn statsbudsjett og KS-modellen tilsier. (Kr 4,2 mill pga antatt befolkningsvekst og kr 3,7 mill pga saldering av budsjett) Rådmannen har ca kr 5 mill til fri disposisjon på disposisjonsfond. Det foreslås derfor at resterende andel av overskudd på kr avsettes til generell styrking av disposisjonsfond. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Rådmannens årsmelding 2012 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets vedtak vedrørende Årsmelding og regnskap Evt. uttalelser fra plankomiteer og råd foreligger ikke pr dags dato, men ettersendes så snart dette er klart. Øvrige dokument: 13/4766 Innsending av kommunenes årsregnskap for /11756 Uttalelse fra ledelsen vedrørende risiko for misligheter. Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Innlandet revisjon Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Rett utskrift av møtebok. Roa, Side 11

12 Utvalgssekretær MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/516-3 Ark.: 142 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 6/13 Komite` for eiendom og infrastruktur /13 Oppvekst- og kulturkomiteen / Næringskomiteen 4/13 Helse og omsorgskomiteen / Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 11/13 Eldrerådet / Kommunestyret 35/13 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Formannskapet har følgende uttalelse til forslag til Kommuneplan for Lunner, samfunnsdel og arealdel, : Side 12

13 Saksutredning: FAKTA Kommunestyret vedtok sak 106/12 å legge forslag til Kommuneplan for Lunner, samfunnsdel og arealdel, ut til offentlig ettersyn. Planen er lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 14. mai Det er planlagt gjennomført et folkemøte 7. mai som legges til auditoriet på Lunner ungdomsskole. Det legges fram saker for kommunens komiteer og råd slik at disse kan uttale seg. Kommunen hadde pr mottatt 115 innspill til kommuneplanrevisjonen. Av disse er det 24 innspill som helt eller delvis knytter seg til kommuneplanens samfunnsdel. Det blir i disse innspillene påpekt mange viktige forhold. De er i mange tilfelle tatt hensyn til gjennom de mål og strategiske valg som er nedfelt gjennom kommunestyrets arbeid med samfunnsdelen. En del av innspillene gjelder forhold som mer hører hjemme i kommunedelplanene enn i kommuneplanen. Disse innspillene vil bli tatt med ved den kommende revisjonen av kommunedelplanene. Dette skal skje i løpet av Innspill av alle slag er med på å gjøre planarbeidet bedre. Det er derfor av stor verdi at innbyggere bruker av sin tid til å engasjere seg i dette arbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel. I tråd med vedtatt planprogram er fokus satt på følgende tema: Befolkningsutvikling Tettstedsutvikling Klima og energi Folkehelse Næringsutvikling inkl. landbruk I forslag til Kommunal planstrategi er dette fulgt opp, men da innsnevret til at kommunen i disse fire årene skal sette fokus på befolkningsutvikling, folkehelse og næringsutvikling. Kommunestyret utarbeidet på sin kommuneplandag 23. februar 2012 målsettinger for de tema som er nevnt over. Videre ble det utarbeidet strategiske valg knyttet til hvordan disse målsettingene skulle nås. Dette er utarbeidet i forhold til hver av de seks kommunedelplanene i vår planstruktur. Det ble i vedtaket i kommunestyret sagt at disse målsettingene og strategiske valgene allerede skulle tas hensyn til ved rullering av kommunedelplanene Målsettingen vedr. befolkningsvekst viser en tro på sterk vekst i kommunen og en vilje til å gjøre de tiltak som må til for at veksten skal bli en realitet. Det imøtekommer også signaler fra miljøvernminister Bård Vegar Solhjell om å legge til rette for nok boliger i kommuner rundt bl.a. Oslo. I brev til fylkesmennene har Solhjell bedt fylkesmennene komme med innsigelser mot kommuner som ikke legger til rette for nok boliger. For områder som ligger innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet kan utbyggingshensyn tillegges mer vekt enn vern, under forutsetning at det planlegges Side 13

14 konsentrert utbygging og at det tas hensyn til kulturmiljøer og grønnstruktur (Aftenposten ). Lunners beliggenhet i forhold til Oslo og den veksten som forventes i Oslo-regionen skaper en tro på at sterk befolkningsvekst i Lunner er realistisk. Ulike utviklingsløp kan illustreres med følgende: En vekst i befolkningen på 3000 personer i en 12-års periode er en sterk vekst. Dette vurderes som sagt til å være realistisk. Det innebærer imidlertid at en må gjøre en innsats for å lykkes. Det er ikke bare Lunner som er aktuell kommune til å få sin andel av veksten i Osloområdet. Følgende momenter antas å være viktige for å oppnå ønsket vekst: Markedsføring av Lunner Synliggjøre lokal attraktivitet Synliggjøre Lunners nærhet til Oslo og Gardermoen Arbeide for gode score på attraktivitetsbarometer og andre målinger av kommunen som bostedskommune og tjenesteprodusent Vektlegge omdømmebygging Gode boforutsetninger God kollektivtransport nord/sør Tjenestetilbud godt tilrettelagt for pendlere Mangfoldig aktivitetstilbud Variert botilbud (leiligheter, rekkehus, eneboliger) Minst en i husstanden kan ha sin arbeidsplass på Hadeland (næringsutvikling) Tettstedsutvikling med et godt service- og tjenestetilbud, møteplasser og et offentlig rom med en tiltalende utforming. Side 14

15 Et sted å bo hvor omgivelsene oppleves trygge, bidrar til god folkehelse og i ønsket grad er inkluderende Støtte til utbyggere Spille aktivt på lag med utbyggere Kommunal støtte til utviklingsprosjekter Systematisk oppfølging av områder som er avsatt til boligbygging i kommuneplanen Vurdere om kommunen også skal være nærings- og boligutbygger Tilstrekkelig plan- og saksbehandlerkapasitet Tjenestetilbud God planlegging slik at en kan håndtere vekst og utvikling på en god måte for å oppnå et attraktivt tjenestetilbud Trygghet i forhold til at kommunen kan gi de tjenestene en har behov for i en god kvalitet Kommuneplanens arealdel For å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel er det viktig at disponering av arealer er i samsvar med målsettingene. Det er med utgangspunkt i de valgte tema, befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk, og innkomne innspill søkt å fremme en ønsket utvikling i Lunner kommune. For å redusere sårbarheten knyttet til gjennomføring av kommuneplanens arealdel, er det lagt inn noe mer områder til boligbygging enn hva som er nødvendig for å realisere veksten på 3000 flere innbyggere i løpet av 12 år. Det antas imidlertid at utviklingen i Lunner ikke stanser etter 12 år, så det vil således ikke være noe skadelig om en nå også helhetlig avsetter områder for en lengre tid. Dette skaper forutsigbarhet, reduserer sårbarhet i forhold til den enkelte utbygger og bidrar til helhetlige løsninger. Det er et mål at vi gjennom kommuneplanleggingen legger til rette både for den enkelte og for Lunner-samfunnet til å velge det rette. Kommunestyret vedtok kriterier for utsiling av innspill. Dette for å ta ut områder som det uansett ikke var ønskelig å bygge ut. Eksempler på interesser som ble ivaretatt i silingskriteriene var: Vassdragshensyn Jordvern Naturmangfold Kulturminner Marka De innspillene som ikke er silt ut, jfr. over, har blitt gjenstand for konsekvensutredning i hht. planprogrammet. Det er i hht. kravene også utarbeidet en helhetlig og overordnet konsekvensutredning og en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Kommunen har store arealer som er avsatt til utbyggingsområder i reguleringsplaner og gjeldende kommuneplan. For svare opp på målsettingene i samfunnsdelen om befolkningsvekst, er det laget et arealregnskap som viser at det framlagte forslaget til ny kommuneplan inneholder boligområder tilsvarende en vekst på ca personer. Dette Side 15

16 inkluderer boligreserver som ligger i tidligere vedtatte reguleringsplaner. Det vises til oppsummering i kap. 7.3 i vedlagt planbeskrivelse. Det er viktig for en Oslonær kommune som Lunner å ha nok arealer til å møte vekst, jfr. kap. 1.3 over. En svært sentral del av arealregnskapet er at det viser at det er tatt ut over 250 daa dyrka mark fra dagens kommuneplan som tilbakeføres til landbruksformål. Kommuneplanen består av både juridisk bindende og ikke-bindende dokumenter. De juridisk bindende dokumentene er: Plankart Temakart hensynssone Bevaring av naturmiljø Temakart hensynssone Båndlegging etter kulturminneloven Temakart hensynssone Fare- og risikosone Høgspent Temakart hensynssone Fare- og risikosone Ras- og skredfare Temakart hensynssone Fare- og risikosone Radon Temakart hensynssone Støy Temakart hensynssone -Forurensning av grunn Planbestemmelser Det er gjort barnetråkkregistreringer ved alle skolene i kommunen. Dette er viktige underlagsdokumenter til kommuneplanen. Konklusjon Saken legges fram for Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Helse- og omsorgskomiteen, Oppvekst- og kulturkomiteen, Eiendom- og Infrastrukturkomiteen og Næringskomiteen slik at disse organene gis mulighet for å avgi uttalelse i saken. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommuneplanens samfunnsdel : Vedlegg 6.1 Kommunens planstruktur Vedlegg 6.2 Dette har andre bestemt Vedlegg 6.3 Hva forteller tall og statistikk Vedlegg 6.4 Mulige utviklingsveier Vedlegg 6.5 Kapasitet sosial- og teknisk infrastruktur Vedlegg 6.6 Bo- og næringsutvikling i Lunner kommune Vedlegg 6.7 Økonomiske konsekvenser av planlagt utvikling Kommuneplanens arealdel : Planbeskrivelse Planbestemmelser Konsekvensutredning for enkeltinnspill Helhetlig konsekvensutredning Risiko- og sårbarhetsanalyse Plankart Hensynssone Støy Side 16

17 Hensynssone Ras- og skredfare Hensynssone Radonfare Hensynssone Høyspenningsanlegg Hensynssone Grunnforurensing Hensynssone Bevaring av naturmiljø Hensynssone Båndlegging etter kulturminneloven Bygdagrensa Temakart Landbruk Temakart Kulturminner Temakart Trafikksikkerhet Mal for risiko- og sårbarhetsanalyse ved reguleringsplan for utbyggingsområder Øvrige dokument: Planprogram Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 17

18 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 36/13 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING PLANREVISJON Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Formannskapet gir følgende signaler i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Samfunnsutvikling : Kap. 5 Planutfordringer Kap. 2. Mål og strategiske valg Medvirkning i planprosessen Side 18

19 Årsmelding LUNNER KOMMUNE Saksutredning: Kommunestyret vedtok sak 105/12 Kommunal planstrategi I denne planstrategien er det vedtatt at vi skal ha følgende planstruktur: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Planstrategiens kap. 5 prioriterer planarbeidet i perioden Alle seks kommunedelplaner skal revideres inneværende år. Planstrategien skisserer i kap. 4.2 en struktur i den enkelte plan tilsvarende gjeldende planer, men gir åpning for at strukturen kan endres dersom det er ønskelig. Det er administrativt gjort en vurdering av dette og det foreslås å forenkle planverket noe. Følgende struktur forslås: Kap. 1 Sammendrag Dette skal begrenses til 1 side Kap. 2 Mål og strategiske valg Antall målsettinger pr. tema/tjeneste begrenses i kommunedelplanene til 3 målsettinger. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene Side 19

20 kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse rapporteres administrativt. Kap. 3 Tiltaksplaner Dette gjelder både investering og drift. Kap. 4 Kommunalt vedtatt føringer Gjennomgående for alle planer er dette føringer fra kommuneplanen, kommunal planstrategi og vedtak knyttet til Kommune 1.1. I tillegg kan den enkelte plan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Eksempelvis kan dette være føringer knyttet til Samhandlingsreformen for Kommunedelplan Omsorg. Kap. 5 Utfordringer denne planen skal ta stilling til Det er viktig å ta for seg de utfordringer planen skal ta stilling til de neste fire årene, ikke beskrive utfordringer for hele området som planen omfatter. På denne måten søker en å skape reelt innhold i planarbeidet og at viktige saker bringes inn i en helhet i planen i større grad enn som enkeltsaker gjennom året. Kap. 6 Tilhørende dokumenter Tall og statistikk er nå tatt ut av plandokumentene. Dette produseres i hovedsak som et vedlegg til årsmeldinga og gjenbrukes som faktagrunnlag i planarbeidet. Sentrale føringer er også tatt ut av plandokumentene og blir et tilhørende dokument. For øvrig er tilhørende dokumenter det samme som har vært betegnet som vedlegg tidligere. Kap. 5 i gjeldende planer (statusbeskrivelse) utgår. Dette for å forenkle og redusere omfanget av planarbeidet og planene. Årsmelding bør inngå som et grunnlag for planen. Kap. 4 Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanen for Lunner, samfunnsdel og arealdel, er lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 14. mai. Kommunestyret har sak 14/12 vedtatt at mål og strategiske valg i forslag til kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn ved rullering/revisjon av kommunedelplanene. Det er der utarbeidet forslag til målsettinger som er felles for alle kommunedelplanene og strategiske valg er utarbeidet for den enkelte plan. Dette er gjennomgående gjengitt i kommunedelplanene kap Kommunal planstrategi fastlegger hvilke tema som skal ha særlig fokus i 4-års perioden. Dette er i sin helhet gjengitt i planens kap I forbindelse med at kommunestyret vedtok Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2013 vedtok de mandat, struktur, organisering og framdrift i forhold til Kommune 1.1. Det stiller krav til økonomisk balanse og overskudd >1% til investeringer. Dette innebærer også at rådmannen skal legge fram et forslag til økonomiplan og årsbudsjett som er i balanse. Side 20

21 Framdriftsplan For kommunedelplan Samfunnsutvikling er følgende framdriftsplan utarbeidet: KOMMUNE- DELPLAN ARENA JAN FEB MARS APRIL MAI JUNI JULI AUG SEPT OKT NOV DES KAP 5, PLAN- UTFORDRING ER Arbeidsmøter (ger, oled, gudbrand, tma, ang, Kari D) PUF Mal for saksframlegg klart 19 Skrivefrist 3 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 6 Formannskapet 16 Lederkonferanse 15 Kap 2, mål og strategiske valg Kap. 3, tiltak Arbeidsmøter (ger, oled, gudbrand, tma, ang, Kari D.) 21 PUF 22 Mal for saksframlegg klart 14 Skrivefrist 24 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 27 Formannskapet 6 Arbeidsmøter (ger, oled, gudbrand, tma, ang, Kari D) 13 PUF Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 2 Formannskapet 12 Lederkonferanse 21 Formannskapet 26 Kommunestyret 26 Side 21

22 Hele planen Offentlig ettersyn 27 7 Formannskapet 28 Kommunestyret 12 Side 22

23 I henhold til den framdriftsplanen som er utarbeidet vil planarbeidet være tema i komiteene/formannskapet 3 ganger, mai, juni og september: Mai: Komiteen får seg forelagt forslag til kap 5 Planutfordringer og kan gi respons/bestillinger i forhold til dette. Det skal også vært påbegynt et arbeid med kapittel 2 Mål og strategiske valg Juni: Komiteen får seg forelagt forslag til kap. 5 Planutfordringer og kap. 2 Mål og strategiske valg og kan gi respons/bestillinger i forhold til dette. Det skal også være påbegynt et arbeid med kap. 3 Tiltaksplaner September: Komiteen får i dette møtet rådmannens innstilling i forhold til revidert plan. Komiteen skal da innstille overfor kommunestyret som legger planen ut til offentlig ettersyn. Det er foreløpig ikke fastlagt noen medvirkningsprosesser knyttet til revisjon av kommuneplanene. Dette er et spørsmål som bør drøftes i komiteene/formannskapet. Kommunedelplan Samfunnsutvikling , kap. 5 Planutfordringer Utfordringene er beskrevet i forhold til de tre fokusområdene befolkningsutvikling, folkehelse og næringsutvikling. Innholdet er i hovedsak gjenbruk fra kommunal planstrategi og forslag til kommuneplanens samfunnsdel. Formannskapet må her vurdere om disse beskrivelsene er dekkende i forhold til planrevisjonen. Kommunedelplan Samfunnsutvikling , kap. 2 Mål og strategiske valg Det er her utarbeidet strategiske valg i form av at mål og strategiske valg i forslag til kommuneplanens samfunnsdel er operasjonalisert/konkretisert. Formannskapet må her vurdere om disse strategiske valgene bringer oss dit vi ønsker. Målsettingene er det i liten grad arbeidet med foreløpig. Antall målsettinger er redusert i tråd med forslaget om maks 3 målsettinger pr. tema/tjeneste. Alt under målsettinger som er med rød skrift er det ikke arbeidet med. Konklusjon Rådmannen legger foreløpig utkast til revidert Kommunedelplan Samfunnsutvikling og ber om tilbakemelding på følgende: Kap. 5 Planutfordringer Kap. 2. Mål og strategiske valg Medvirkning i planprosessen DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Foreløpig utkast til Kommunedelplan Samfunnsutvikling Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

24 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 03/ Ark.: L80 &01 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 37/13 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn UTBYGGINGSAVTALE BOLIGFELT SKOLEBERGET - TILBAKEBETALING AV UBRUKTE MIDLER Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: I medhold av formannskapets vedtak i sak 24/13, mindre endring av reguleringsplan for Sveafeltet, refunderes Hadeland Bygg- og Eiendomsutvikling AS kr ,-. Dette beløpet er inkl. renter. Beløpet belastes fond for utbyggingsavtaler, Side 24

25 Saksutredning: FAKTA: 27. februar 2004 ble det inngått utbyggingsavtale mellom Hadeland Bygg- og Eiendomsutvikling AS og Lunner kommune vedrørende utbygging av boligfelt på Skoleberget på Grua. I hht. avtalens pkt. 4 skulle Lunner kommune besørge bygging av fortau og asfaltering av nedre avstikker i Voldstadbakken i samsvar med krav i reguleringsbestemmelsene. Som forskudd betalte Hadeland Bygg- og Eiendomsutvikling AS kr ,- til dekking av kommunens utgifter. Fortauet ble ikke bygget, og i formannskapets sak 24/13 ble reguleringsbestemmelsene endret slik at fortau langs Skoleberget 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 10 utgår av planen. Det er beregnet at Lunner kommune har hatt kostnader tilsvarende kr ,- på asfaltering. Det anbefales derfor at Hadeland Bygg og Eiendomsforvaltning refunderes kr ,- med tillegg av renter for perioden Med 3,5% renter utgjør dette kr ,-. Samlet utbetaling blir da kr ,-. Beløpet belastes fond for utbyggingsavtaler. Fondet har en saldo på kr ,- hvorav kr ,- er disponert i investeringsbudsjett 2013 til trafikksikkerhetstiltak. Konklusjon I medhold av formannskapets vedtak i sak 24/13, mindre endring av reguleringsplan for Sveafeltet, refunderes Hadeland Bygg- og Eiendomsutvikling AS kr ,-. Dette beløpet er inkl. renter. Beløpet belastes fond for utbyggingsavtaler, DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Utbyggingsavtale mellom Hadeland Bygg- og Eiendomsutvikling AS og Lunner kommune Vedtak i formannskapet sak 24/13 Øvrige dokument: 03/7211 PÅLEGG OM UTBYGGINGSAVTALE - SKOLEBERGET. Avsender:Advokat Håkon Ø. Schiong 03/7373 UTBYGGINGSAVTALE - SKOLEBERGET. Avsender:Advokat Håkon Ø. 03/8792 PÅLEGG OM UTBYGGINGSAVTALE - SKOLEBERGETVEDR. SVAR PÅ BREV OG FOR SEN TILBAKEMELDING I HENHOLD TIL AVTALEN. Schiong Avsender:Advokat Håkon Ø. Schiong 03/8599 UTBYGGINGSAVTALE - SKOLEBERGET. Avsender:Advokat Håkon Ø.Schiong Side 25

26 03/8949 UTBYGGINGSAVTALE - SKOLEBERGET. Avsender:Advokat Håkon Ø. Schiong 03/7898 PÅLEGG OM UTBYGGINGSAVTALE - SKOLEBERGET. Avsender:Advokat Håkon Ø. Schiong 03/9127 PÅPEKER AT DE IKKE HAR FRASKREVET SEG ADGANGEN TIL Å Avsender:Advokat Håkon Ø. Schiong VURDEREGRUNNLAGET FOR EN EVENTUELL UTBYGGINGSAVTALE. 04/889 Ubyggingsavtale - Boligfelt Skoleberget på Grua. Avsender:Hadeland Bygg- og Eiendomsutvikling AS 04/6622 Utbyggingsavtale og bygging av fortau. Avsender:Hadeland Bygg- og Eiendomsutvikling AS 06/9721 Utbyggingsavtale - skoleberget. Avsender:Hadeland Bygg- og Eiendomsutvikling AS 06/9650 Utbyggingsavtale - skoleberget - endelig avregning. Avsender:Hadeland Bygg- og Eiendomsutvikling AS 13/5673 Utbyggingsavtale - Skoleberget - tilbakebetaling av infrastrukturbidrag. Avsender:Hadeland Bygg- og eiendomsutvikling AS 13/6107 Utbyggingsavtale - Skoleberget. Avsender:Hadeland Bygg- og Eiendomsutvikling AS 12/12622 Gjennomføring av utbyggingsavtale skoleberget. Avsender:Pål Hagen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Hadeland Bygg- og Eiendomsutvikling AS, v/pål Hagen 2742 GRUA, paal.hagen@hebb.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 26

27 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/706-2 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 38/13 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn RETNINGSLINJER UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Forslag til retningslinjer for bruk av utbyggingsavtale for Stubbengmoen i Lunner kommune vedtas.

28 Saksutredning: FAKTA: Lunner Almenning ønsker å legge til rette for næringsetablering ved riksvegkrysset på Harestua. Det er utarbeidet forslag til planprogram som legges fram for kommunestyret 30. mai. For å kunne forhandle utbyggingsavtale knyttet til denne reguleringsplanen er det behov for å vedta retningslinjer. Plan- og bygningsloven 17-2 Forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler lyder som følger: Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. Kommunen skal legge til rette for medvirkning av berørte grupper og interesser. Formål: Bestemmelsen skal sikre at kommunens forutsetninger for å tillate utbygging blir kjent på et tidlig stadium, gjerne gjennom kommunens oversiktsplanlegging, slik at det kan tas hensyn til dette når grunneier/utbygger gjør bindende disposisjoner for et område med sikte på utbygging, for eksempel når det fastsettes tomtepris. Dette kan blant annet bidra til at tomteprisene ikke blir urealistisk høye, eller at det ikke settes i gang prosjekter som ikke er gjennomførbare på det aktuelle tidspunktet. For å sikre at forutberegneligheten foreligger, vil en utbyggingsavtale ikke kunne fremforhandles før et vedtak som forutsatt i 17-2 foreligger. Vedtaket er altså en forutsetning for avtalens gyldighet. Det er kommunestyret som skal fatte vedtaket, og dette kan ikke delegeres. Grunnen til dette er at utbygger/grunneier skal ha sikkerhet for at vedtaket har støtte i kommunens øverste beslutningsorganer. Formålet med medvirkningsbestemmelsen i annet ledd er å sikre at berørte tredjeparter blir hørt gjennom hele prosessen. Avtalen er et resultat av private forhandling mellom kommunen og utbygger/grunneier, men kommunen må som offentlig myndighet sikre at andre berørte får fremmet sine interesser. Forslag til retningslinjer for bruk av utbyggingsavtaler for Stubbengmoen har vært lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det har ikke kommet inn noen uttalelser til forslaget. Ved henvendelse til Lunner Almenning har de meddelt at de ikke har merknader til foreslåtte retningslinjer. Rådmannen vil forestå forhandlinger med Lunner Almenning om utbyggingsavtale. Disse forhandlingene gjennomføres slik at forslag til utbyggingsavtale kan legges ut til offentlig ettersyn sammen med forslag til detaljreguleringsplan. Kommunestyret får avtalen til godkjenning i samme møtet som detaljreguleringsplanen skal vedtas. Konklusjon Rådmannen anbefaler at følgende forslag til retningslinjer for utbyggingsavtale for Stubbengmoen vedtas. Side 28

29 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til Retningslinjer for bruk av utbyggingsavtale for Stubbengmoen i Lunner kommune. Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner Almenning v/ Fredrik Bärnholdt <fredrik@lunner-almenning.no> Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 29

30 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/13 Formannskapet Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 109/5 MYLLA - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL BEHOLDE OPPGRADERT STI TIL KJØRBAR VEI Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19 Klageadgang: JA Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , pkt kap.2 pkt Avslaget gis med begrunnelse av at det ikke finnes overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon skal innvilges i LNF-område. Tiltaket er ikke i samsvar med retningslinjer for dispensasjonspraksis for etablering av veg i LNF-område pkt Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen 3 tre uker fra underretning om vedtak, jfr. Plan- og bygningslovens 1-9 jfr. Forvaltningslovens kap. IV. Ark.:

31 Sammendrag: Lunner kommune mottok en henvendelse om oppgradering av en sti til kjørbar veg på Mylla den Grunneier ble kontaktet om forholdet. Vegen var oppgradert fra sti til kjørbar veg av hytteeier på 109/55 uten at grunneier var informert. Hytteeier har hele tiden vært av den oppfatning at tiltaket ikke er søknadspliktig, men kommunen fikk likevel inn en formell søknad den , med tillegg av Tiltaket er etter kommunens mening ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel og det vurderes å være søknadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven 20-1 bokstav k). Det er først og fremst dispensasjonssøknaden som her skal behandles. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok søknad om oppgradering av veg fram til hytteeiendommen 109/55 den Vegen går over eiendommen 109/5 og 14 tilhørende Kjell Erik Skau. Eier av 109/55 har allerede oppgradert stien over 109/5 og 14 til kjørbar veg uten at tiltaket er omsøkt. Nedenfor sees kart over eiendommen 109/55 Stien kommer inn på eiendommen i pilens retning, og er nærmere vist i pkt Søknad Det er fremmet søknad om å oppgradere stien til kjørbar veg. Det er avkrysset for dispensasjonssøknad fra kommuneplanens arealdel i både søknad og nabovarsel, samt redegjørelse med søknaden fra Adv. Olav Tønnes på vegne av tiltakshaverne Kari Anne Bratlien Andersen og Øyvind Andersen. Side 31

32 Kart som vedlegg til søknad. Bilde til venstre er tatt under befaring den Hytta skimtes mellom trærne i bakgrunn 1.3 Planstatus og opplysninger om tiltaket Eiendommen 109/5, som vegen er bygd over, er en landbrukseiendom beliggende i landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) i kommuneplanens arealdel. Deler av vegen ligger i byggeforbudssonen til vassdrag. Side 32

33 Hytteeiendommen 109/55 ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse med de begrensinger som følger av at eiendommen ligger i byggeforbudssonen langs vassdrag. Tiltaket veg er i strid med LNF-formålet og må behandles som søknad om dispensasjon fra kommuneplanen. Det vises til retningslinjer for dispensasjonspraksis pkt. 2.8, hvor det heter: 1.4 Dispensasjon Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. 1.5 Tiltakshavers begrunnelse for dispensasjonen Det søkes dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel for Lunner pkt samt fra retningslinjer for dispensasjonspraksis pkt Søknaden fremmes av Adv. Olav Trønnes på vegne av tiltakshaver. Søknaden vedlegges saken i sin helhet. Her et resyme: Side 33

34 Side 34

35 Kopi av skjøte, tinglyst den Naboforhold og andres kommentarer Berørte parter er varslet om tiltaket, det er ikke innkommet merknader. Det er i tillegg innhentet egen erklæring fra grunneier Kjell Erik Skau. Erklæringen bygger på tidligere bestemmelse i tinglyst skjøte datert den : Side 35

36 2. VURDERING 2.1 Visuelle kvaliteter Tiltaket har etter plan- og bygningsmyndighetenes skjønn ingen god visuell kvalitet. Dette gjelder både i forhold til omgivelsene og i forhold til tiltaket i seg selv, jfr. Plan- og bygningslovens Naturmangfold I henhold til Naturmangfoldloven 8-12 skal det vurderes om kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet på det aktuelle området er tilstrekkelig og at en vet nok om påvirkningene før en fatter en beslutning om tiltaket. Det er tidligere foretatt kartlegging av naturtyper i dette området (gjelder nordre del av kommunen). I Naturbase framkommer det ikke opplysninger om at det er verdifulle naturtyper som berører arealene i dette tilfellet. I Artskart framkommer det ikke at det er spesielle arter i det aktuelle området. Arealet som beslaglegges i dette tilfellet er begrenset. Kommunen legger til grunn at tiltaket berører biologiske verdier i liten grad og kunnskapsgrunnlaget vurderes å være godt nok. Det vil utfra det ovenstående ikke være nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i Naturmangfoldloven Friluftsliv I dette tilfellet er det allerede etablert en tursti som er i bruk både sommer som vinter. I vinterhalvåret kjøres det opp en enkel skiløype med scooter i stien. Hele Mylla området er et mye brukt frilufts- og rekreasjonsområdet. Skogsdrift og friluftsliv er og har alltid vært forenelig i disse områdene, oppgradering av vegens bløtere deler for å kjøre ut egne resurser fra skogen er ikke i konflikt med bestemmelsen. Side 36

37 Når det gjelder eiendommen 109/55, så er det lite trolig at det er mye trafikk på vegen frem til eiendommen. Vegen gir ikke adkomst til andre eiendommer i området. Dersom vegen fortsetter å oppjusteres til kjørbar standard må man anta at dette vil medføre økt motorferdselen i dette området noe som fra et frilufts perspektiv ikke kan forsvares. 2.4 Andre sammenlignbare saker veg i byggeforbudssone, ikke til erverv Lunner kommune presiserer at det ikke er en rett å få anlegge veg til fritidsbebyggelse, og spesielt ikke når tiltaket er plassert i byggeforbudssonen. Det er mange fritidseiendommer i Myllaområdet som ikke har kjørbar veg. 2.5 Oppsummering Tiltakshaver har i sin søknad bl.a. lagt vekt på tinglyst skjøte fra som omhandler rett til å anlegge og bruke en sti (eventuelt vognvei) over Bråten109/5 og 14. Slik Lunner kommune ser det vil dette allikevel ikke automatisk gi rett til å benytte anlegget for motorferdsel jf. Bestemmelsens pkt Etablering av veg eller utvidelse av eksisterende veg fram til fritidsboligen skal ikke berøre A- eller B- områder slik disse er definert i Landbruksplan for Hadeland. Etablering av veg i LNF-områder er søknadspliktig både etter jordlov (omdisponering) og etter PBL. Det kan være vanskelig å ta stilling til hva en vognvei fra 1955 vil bety for adkomst til en fritidseiendom i våre dager. Dette spørsmålet vil ikke bli nærmere vurdert i denne saken, da spørsmålet ansees å ligge utenfor Plan- og bygningslovens bestemmelser. Grunneier Kjell Erik Skau har ikke hatt noe eget ønske eller behov for en kjørbar veg i dette området. Vegen ligger i et LNF-område. Dette innebærer at all form for oppgradering av vegen herunder fjerning av kantvegetasjon, utbredding, oppfylling osv. er søknadspliktig både etter jordlov og plan- og bygningsloven, det kreves dispensasjon for at tiltaket kan opprettholdes. Det er ingen automatikk i å etablere veger til fritidseiendommer. Det er som kjent mange fritidseiendommer rundt Mylla som ikke har kjørbar adkomst. 3. KONKLUSJON Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , pkt kap.2 pkt Avslaget gis med begrunnelse av at det ikke finnes overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon skal innvilges i LNF-område. Tiltaket er ikke i samsvar med retningslinjer for dispensasjonspraksis for etablering av veg i LNF-område pkt DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Søknad om dispensasjon Øvrige dokument: 12/432 Vedr. oppgradering av sti til kjørbar veg. Avsender:Knut M. Ore 12/ /14 - Oppgradert sti til kjørbar vei. Avsender:Knut Ore 12/ /174 Vedlikehold av vei over Bråtan til Avsender:Einar Teslo Side 37

38 SolvikKopi av brev til Kjell Skau. 11/ /174 Mylla - Oppgradert stil til kjørbar vei - Avsender:Gudbrand oversendelse av kart. Johannessen 12/ /14 Vedr. oppgradering av sti til kjørbar Avsender:Knut M. Ore veg. 12/ /174 spørsmål vedr. oppgradert stil - Avsender:Kjell Erik Skau oversendelse av kart. 12/ /5 Mylla - Oppgradert stil til kjørbar vei - Avsender:Kjell Erik Skau oversendelse av kart. 11/ /174 Mylla - Oppgradert stil til kjørbar vei. Avsender:Gudbrand Johannessen 12/ /5 - Oversender etterspurt informasjon. Avsender:Advokat Olav Trønnes 13/4 109/5 Vei til eiendommen solvik. Avsender:Advokat Olav Trønnes 12/ /5 - Oppgradert stil til kjørbar vei - Avsender:Øyvind Andersen oversendelse av kart. 13/ /5 Ved. Søknad veg over Brattholt. Avsender:Øyvind Andersen 12/ /174 Vedr. vedlikehold/oppgradering av sti Avsender:Øyvind Andersen over Bråtan til SolvikKopi av brev til Kjell Skau. 12/ /5 Mylla - Oppgradert stil til kjørbar vei - Avsender:Øyvind Andersen oversendelse av kart. 12/ /5 Ang. deres forespørsel om komplett sak. Avsender:Advokat Olav Trønnes Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Knut M. Ore, Kjell Erik Skau, Vollavegen ROA Landbrukskontoret for Hadeland, postmottak@gran.kommune.no Øyvind Andersen, Likollen 30 A 1481 HAGAN Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 38

39 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/608-7 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 40/13 Formannskapet Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 116/151 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR HANEKNEMOEN Hjemmel: Plan og bygningslovens kap. 19. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra bestemmelser i reguleringsplan for Haneknemoen pkt. 2.7 hvor det heter at: Hovedmøneretning skal følge koteretningen. Boligbygg skal ha en tydelig lengderetning og møneretning skal følge byggets lengderetning. Det er ikke en overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon bør gis. Søker anmodes til å prosjektere et bygg som er i samsvar med reguleringsplan for Haneknemoen. Vedtaket kan påklages i henhold ti plan- og bygningsloven 1-9, jf. Forvaltningslovens kap. VI. En eventuell klage må fremsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre- uker fra underretning om vedtaket. Ark.: Side 39

40 Sammendrag: Det ble den avholdt forhåndskonferanse mellom tiltakshaver, ansvarlig søker og Lunner kommune i forbindelse med tiltakshavers valg av hustype på eiendommen gnr. 116 bnr. 151 på Haneknemoen felt B1. Bebyggelsen som ønskes er ikke i samsvar med reguleringsbestemmelsens pkt hvor det heter at boligbygg skal ha en tydelig lengderetning og møneretning skal følge av byggets lengderetning. Det ble foreslått at tiltakshaver kunne fremme en dispensasjonssøknad før full prosjektering ble foretatt og byggesøknad fremmet.. Saksutredning: 1. FAKTA: Lunner kommune mottok søknad om dispensasjon fra bestemmelser i reguleringsplan for Haneknemoen den for bygging av bolig på eiendommen gnr. 116 bnr Kartet til høyre viser eiendommens plassering i Lunner kommune. Eiendommen er vist mer detaljert på reguleringskartet nedenfor. Side 40

41 Nedenfor vises mottatt tegningsmateriell i forbindelse med forhåndskonferanse Bolig sett fra adkomstveg i sør. Fasade mot vest, sett fra Hadelandsvegen (gml. Rv4) Fasade mot nord Side 41

42 Fasade mot øst (nabotomt) Nedenfor er situasjonskart som viser bygget plassering på eiendommen. Stiplet linje viser boligens møneretning 1.2 Planstatus Eiendommen 116/15 ligger innenfor reguleringsplanen for Haneknemoen, nærmere angitt som felt B1. Området er avsatt til byggeområde for bolig. I reguleringsplanbestemmelsene pkt. 2.7 heter det: Side 42

43 Hovedbygningskroppen er i seg selv tilnærmet kvadratisk, et sidebygg på husetes hovedetasje mot vest gjør at bygget får et tydelig preg av å være gavlvendt med møneretning på tvers av lengderetningen i bygget. Total bredde på byggeriet er 18 meter i grunnplan mot en total dybde på Terrassens bakre del mot nord og vest er overbygget med en forlengelse av taket. Total bredde på fasaden i hovedplan mot nord er 16 m. For øvrig ligger boligens inngangsparti i underetasje. Slik bygget framstår har det en tydelig lengderetning øst-vest. Møneretningen følger ikke byggets lengderetning. Dette er i strid med reguleringsbestemmelsene. 1.3 Ansvarlig søkers begrunnelse for dispensasjon Begrunnelsen er gjengitt i sin helhet nedenfor: Dispensasjonssøknad Bilag B-1 Reguleringsbestemmelser Haneknemoen Del av pkt. 2.7: «Boligbygg skal ha en tydelig lengderetning og møneretning skal følge byggets lengderetning.» Gnr. 116 bnr Vi vedlegger Situasjonsplan, merket Bilag D-1 som viser husets plassering samt fasadetegning med inntegnede terrenglinjer, Bilag E-1, E-2. Vi gjør oppmerksom på at tiltaket ikke er ferdig prosjektert og at det kan bli små endringer i vindusløsninger m.m. Det planlagte tiltaket ligger innenfor bestemmelsene når det gjelder utnyttelse, takform, etasjetall, høyder, takvinkel og møneretning. Huset har imidlertid en tilnærmet kvadratisk hus kropp og ikke et tydelig lengdeformat. Vi mener at dette avviket ikke vil ha noen negativ innvirkning for naboer eller omgivelser og at plassering og form er tilpasset tomtens topografi og hensynet til nabo i øst. Nedenfor vil vi begrunne dette nærmere: Argumenter for å gi tillatelse til at huskroppen har en tilnærmet kvadratisk form i stedet for et tydelig lengdeformat : reguleringsbestemmelsenes krav har vært vanskelig å etterleve på enkelte tomter. Generelle bestemmelser fanger ikke alltid opp at enkelt tomter kan ha en utforming som gjør at tiltakets plassering kan bli bedre ved å gå på tvers av bestemmelsene. Dette mener vi også må gjelde for denne eiendommen hvor det er naturlig å legge hoved fasaden med store vindusflater mot utsikten i sør. Som det fremgår av fasadetegningene er huset lagt inni terrenget på en skånsom måte uten store inngrep. Vi mener at tomtens topografi er utnyttet og ivaretatt på en god måte både for tiltakshaver og for de omliggende Side 43

44 omgivelser. At huset da ikke har et tydelig lengdeformat kan vi vanskelig se kan ha negativ betydning for omgivelsene. I forhåndskonferansen ble det gitt uttrykk for at man syntes tiltaket, slik vi presenterte det, lå fint i terrenget og var tilpasset tomtens topografi på en god måte uten store terrenginngrep. Løsningen med å legge garasje inn til huset og bruke taket til en terrasse så man også positivt på. Som vedlegg B-1.1 vedlegges en skisse hvor vi har plassert en huskropp med møneretning parallelt med høydekotene og med et tydelig lengdeformat. Resultatet av en slik løsning blir en langt dårligere tilpasning til terrenget og det er lite heldig at Forholdet til Plan- og bygningsloven kap. 19 Etter plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. 1.5 Nabomerknader Felt B1 på Haneknemoen er nettopp lagt ut for salg, ifølge matrikkelopplysninger er det to berørte naboer, eier av på gnr. 116 bnr. 150 og Lunner allmenning. Uttalelse fra eier av 116/150 er gjengitt nedenfor: Side 44

45 2. Faglig vurdering Lunner kommune skal sikre at estetiske hensyn blir ivaretatt i planleggingen, jfr. plan- og bygningslovens 1-1. Etter samme lovs 29-2 skal kommunen se til at et hvert arbeide som omfattes av loven skal ha en god visuell utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Tomten Gnr. 116 bnr. 151 ligger i felt B1 med grense mot friareal på to sider. Tomtens plassering er høyt og fritt i ytterkanten av planen, lengst nord/vest på området med godt utsyn mot sør. Det er inntil nå ikke bygd boliger i feltet som avviker fra prinsippet om at bygg skal ha en tydelig lengderetning der hovedmøneretning skal følge byggets lengderetningen. Nedenfor vises en oversikt over de dispensasjonene som tidligere er gitt i planen. 08/ /81 Ny avkj og disp kjeller/ høyde Innvilget / /109 Endret takvinkel opptil 45 gr. Innvilget / /129 garasje plassert 1m. fra friareal Innvilget / /126 Ikke underetasje innvilget / /123 Ikke underetasje innvilget / /108 Ikke underetasje Innvilget 2011 Som det fremgår av oversikten har vi ingen sammenlignbare saker til denne dispensasjonen som her behandles. Nedenstående skisse er oversendt fra ansvarlig søker, skissen viser prinsippet med en bygningskropp med en tydelig møneretning som følger av husetes lengderetning. Hovedmønretningen på bygget følger ikke koteretningen. Side 45

46 Forutsatt at søker fremmer et bygg som er i samsvar med reguleringsplanbestemmelsene, det betyr bl.a. en klar lengderetning, en møneretning som følger byggets lengderetning og hovedmøneretning som følger koteretning, vil dette være et tiltak kommunen kan stille seg positiv til. 3. Konklusjon Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra bestemmelser i reguleringsplan for Haneknemoen pkt. 2.7 hvor det heter at: Hovedmøneretning skal følge koteretningen. Boligbygg skal ha en tydelig lengderetning og møneretning skal følge byggets lengderetning. Det er ikke en overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon bør gis. Søker anmodes til å prosjektere et bygg som er i samsvar med reguleringsplan for Haneknemoen. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 13/ /151 Søknad om dispensasjon. Avsender:Tyrolerhus 13/ /151 Kommentar til referat. Avsender:Tyrolerhus 13/ /151 Nybygg enebolig. Avsender:Tyrolerhus 13/ /151 Dispensasjonssøknad Bilag B-1. Avsender:Tyrolerhus 13/ /151 Kommentar til referat. Avsender:Tyrolerhus 13/ /151 Kommentar til referat. Avsender:Tyrolerhus Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Tyrolerhus AS, v. Else-Gro Andersen, else-gro@tyrolerhus.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 46

47 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/96-6 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 41/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen OFFENTLIG ETTERSYN. DETALJREGULERING FOR DEL AV KJØRVEN NEDRE (98/1) OG HØRING AV OFFENTLIG ADRESSE FOR NY VEG Hjemmel: Plan- og bygningsloven og matrikkelloven 21. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for del av Kjørven nedre (98/1) ut til offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn inkluderer forslag til navnsetting av ny veg innenfor planområdet jf. matrikkelloven 21. Navn på V2 foreslås til «Tomtene». Følgende oppretting må gjøres før offentlig ettersyn: Planbestemmelsene: 3 Høyder Siste setning fjernes og erstattes med: Garasjer skal ikke ha takopplett eller ark. 3 Parkering og garasjer Nest siste strekpunkt (-garasje med innkjøring parallelt med veg kan legges 2m fra regulert veg) erstattes med følgende: Garasje med innkjøring parallelt med V2 kan legges 2m fra denne vegen. For øvrig gjelder plankartets byggegrense. 3 Universell utforming Ordene «Universell utforming» erstattes med ordet «tilgjengelighet». 4 Veger Det tilføyes at V2 kan opparbeides med fast dekke. 6 Rekkefølgebestemmelse Det tas inn krav om at V2 må være ferdig opparbeidet før brukstillatelse kan gis på boligene. 6 Overvann. Dette tema flyttes fram til 4. Planbeskrivelsen: Planforslaget, bebyggelsen: 3. og 4. avsnitt tas ut da tilsvarende er ivaretatt i planbestemmelsene. Ark.: Side 47

48 Sammendrag: Hjemmelshaver ønsker å detaljregulere et framtidig boligområde på eiendommen 98/1 i Hagagutua på Lunner. Oppstartsmøte med kommunen ble avholdt Planoppstart ble varslet med annonse i avisa Hadeland Det er innkommet 7 innspill til oppstartsvarselet. Viktigste innspill gjelder adkomstløsninger og grad av utnyttelse. Planforslaget skal nå vurderes lagt ut til offentlig ettersyn. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Hjemmelshaver ønsker å realisere et areal som ligger som framtidig byggeområde bolig i gjeldende kommuneplan. Planområdet ligger øverst i Hagagutua på Lunner, på eiendommen Kjørven nedre, gnr. 98, bnr.1. Kartutsnittet øverst til høyre viser planområdets beliggenhet i Lunner kommune og nederst vises utsnitt av kommuneplanens arealdel for planområdet og områdene rundt. 1.2 Prosess og medvirkning Saken startet ved at en berørt av ny riksveg 4 gjennom Lunner ønsket en størst mulig tomt som kompensasjon for landbrukseiendom som går tapt. Hjemmelshaver søkte deretter om fradeling av 3 boligtomter. Denne søknaden ble sendt på regional dispensasjonshøring (dispensasjon fra plankrav). Fylkesmannen bemerket i høringen at slik fradeling ville skape uheldig presedens og at det var uheldig at det ble lagt opp til en lav utnytting av områder på dyrka mark. Administrasjonen er enig i fylkesmannens vurderinger i dispensasjonssaken og saken har gått over til en ordinær reguleringsplansak med oppstartsvarsel. Det er kommet inn 7 innspill i oppstartsfasen. De viktigste innspillene gjelder adkomst, areal for lek og utnyttelsesgrad. Side 48

49 I samme sak legges forslag til vegnavn for ny veg i planområdet ut til offentlig ettersyn i henhold til matrikkelloven. Vegnavn som tema er ikke omtalt i planbeskrivelsen, og omtales i saksframlegget kapittel VURDERING/DRØFTING Planforslaget omfatter plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Formålet med planen er å legge til rette for oppføring av 4 nye boliger med internveg og lekeareal. 2.1 Planbeskrivelsen og ROS-analysen Bebyggelsen Planen viser 4 nye eneboligtomter fra 975 m 2 til 1525 m 2. Ideellt burde utnyttelsesgraden vært større grunnet nærhet til Lunner sentrum, barneskole og kravet til høg utnyttelsesgrad på dyrka mark. Planområdets svært eksponerte beliggenhet inntil et større eneboligområde gjør det landskapsmessig sett naturlig å opprettholde nærliggende områders byggeskikk med eneboligtomter som forslaget viser. Trafikk og infrastruktur Boligene får adkomst fra Hagagutua. Hagagutua er svært lite trafikkert. Det er i dag gang- /sykkelveg fra krysset Hagagutua/Lunnerlinna til Melbykrysset (Lunnerlinna/Grindvollinna). Videre er det trafikksikker adkomst til barneskolen gjennom bebyggelsen på nordsiden av krysset. Barn og unges interesser Deler av arealet har i følge nabomerknader vært benyttet til lek. Tomtene er store og det er lekemuligheter på tomtene. Det er avsatt et areal til lek nordøst i planområdet. Det er ellers kort avstand til LNF-arealer utenfor planområdet. Det er busslomme nede ved fylkesvegen (Lunnerlinna). Universell utforming Arealet er bratt, og tilgjengelighet skal ivaretas best mulig. Landbruksfaglige interesser Planområdet består av 3,6 dekar innmarksbeite og 2,7 dekar overflatedyrka jord. Kulturminner Fylkeskommunen har i sin merknad til oppstartsvarselet informert om at det ble foretatt kulturminneregistrering i området i 2004, og at det ikke er behov for ytterligere undersøkelser eller befaring. Potensialet for funn er lavt fordi arealet har vært nyttet som gårdstun. Viktig at bebyggelsen ikke stenger for sikt mellom kartlagte kulturminner rundt planområdet. Naturmangfold/biologisk mangfold Dette tema er omtalt og vurdert. Risiko- og sårbarhetsanalyse Er gjennomført for relevante forhold. Vind og ulykke i avkjørsel er de tema hvor det hefter noe risiko, og det framgår hvordan disse risikomomenter ivaretas. Side 49

50 Fastsetting av offisiell adresse/nye vegnavn Navnet «Tomtene» foreslås av hjemmelshaver som navn på ny adkomstveg innen planområdet, V2. Dette er et historisk navn på planområdet fra den tiden det stod to gårdstun her oppe. 2.2 Planbestemmelsene 3 Høyder Siste setning fjernes og erstattes med: Garasjer skal ikke ha takopplett eller ark. 3 Parkering og garasjer Nest siste strekpunkt (-garasje med innkjøring parallelt med veg kan legges 2m fra regulert veg) erstattes med følgende: Garasje med innkjøring parallelt med V2 kan legges 2m fra denne vegen. For øvrig gjelder plankartets byggegrense. 3 Universell utforming Ordene «Universell utforming» erstattes med ordet «tilgjengelighet». 4 Veger Det tilføyes at V2 kan opparbeides med fast dekke. 6 Rekkefølgebestemmelse Det tas inn krav om at V2 må være ferdig opparbeidet før brukstillatelse kan gis på boligene. 6 Overvann. Dette tema flyttes fram til Plankartet 2.4 Innspill fra oppstartsfasen Side 50

51 Innspill fra oppstartsfasen er referert og kommentert av tiltakshaver i planbeskrivelsen. Innspillene ligger også vedlagt saken i sin helhet. Her følger administrasjonens oppsummering av innspillene og kommentarer til disse. Fra Anne Marit Dynna datert tomter er akseptabelt Adkomst må skje via Hagagutua eller fra nord Adkomst fra øst, ønskes ikke Administrasjonens kommentar: Grunnet nasjonale jordvernkrav og krav til høg utnyttelse nær kollektivknutepunkt, skal utnyttelsen være høgere Adkomst foreslås fra Hagagutua i sør Ok Fra Jernbaneverket datert Forutsetter at aktuell varsel er i tråd med overordnet kommuneplan Oppfordrer til høg utnytting grunnet gang-/sykkelavstand til viktig kollektivknutepunkt Administrasjonens kommentar: Ivaretatt Ok Fra Jenny og Kenneth Hemstad, Camilla og Thomas Stenshorne datert Ønsker arealet bebygget med to store tomter som legges langs Hagagutua vest i planområdet Østre del av planområdet ønskes tilbakeført til LNF-formål for å sikre dette som lekeområde og fordi arealet er svært bratt Frykter at nye bygg vil stenge for sollys til eksisterende boliger og forringe verdien av disse Ber om at stikkvegen mellom Tomtervegen og Hagagutua beholdes Administrasjonens kommentar: Nasjonale jordvernkrav og krav til høg utnytting nær kollektivknutepunkt, tilsier flest mulig tomter Et areal i nordøst er avsatt til område for lek. Byggesakene skal hensynta forholdet til naboeiendommer Denne blir ikke berørt Fra Oppland fylkeskommune datert Viktig med tilstrekkelig og godt egnede felles uteområder innen planområdet 2. Evt. eksponerte/bratte deler bør vurderes avsatt til for eksempel akebakker/lek 3. Universell utforming skal ivaretas i planforslaget og konkretiseres i bestemmelsene 4. Potensialet for nyregistreringer av fornminner er vurdert som lavt. 5. Ber om at det utarbeides visualiseringer for hvordan planlagte tiltak vil ligge i terrenget sett i forhold til gravfeltene. 6. Visualisering må vise relasjonen mellom gravminnene og planlagte bygningsvolumer i planen 7. Det kan bli aktuelt å sette krav/begrensninger til byggehøyder og utnyttelsesgrad i planen Side 51

52 8. Forbeholder seg rett til å komme med innsigelser til planen ved offentlig ettersyn med bakgrunn i visualiseringen 9. Dersom spørsmål til kulturminner i planen, ta kontakt med Kulturarvenheten 10. Minner om at det skal fylles ut et planskjema ved oppstart av planarbeid Administrasjonens kommentar: 1. Store tomter og areal avsatt til lek, vil sikre godt egnede uteområder 2. Bratte deler er avsatt til lek 3. Arealet er bratt og det skal sikres best mulig tilgjengelighet 4. Ok 5. Dette er omtalt i planbeskrivelsen og det er bl.a. vist lengdesnitt mellom planområdet og gravhaugene 6. Se over 7. Tas til etterretning 8. Tas til etterretning 9. Ok 10. Ok Fra Statens vegvesen datert Planområdet vil ikke medføre trafikkøkning ut over hva det er tatt høyde for i gjeldende kommuneplan Ber om at det tilrettelegges for gående og syklende Prinsipper for universell utforming skal legges til grunn for planforslaget Tar forbehold om ytterligere merknader ved høring Administrasjonens kommentar: Tas til etterretning Tiltaket genererer svært lite økt trafikk i området. Eksisterende trafikksituasjon med lav belastning på adkomstveg, busslomme og gang-/sykkelveg langs Lunnerlinna og oversiktlig terreng, ivaretar gående og syklende på en god måte Det legges til rette for tilgjengelighet Ok Fra Pål Arne Oulie på vegne av Anne Marit Dynna datert Evt. adkomst fra øst krever oppgradering av veg for å håndtere økt trafikk Anbefaler at nye tomter får adkomst fra nord eller vest Vann i dagen (oppkomme/ile) flere steder i planområdet Håndtering av overflatevann må skje slik at det ikke skaper problemer for eiendommer og veganlegg nedstrøms planområdet Administrasjonens kommentar: Adkomst blir via Hagagutua fra sør Se over Tas til orientering Ivaretas i byggesaken Fra Fylkesmannen i Oppland datert Utbyggingen sikrer høyere arealutnytting og korte avstander til daglige gjøremål noe som bidrar til redusert transportbehov. 2. Viktig å sikre gode utearealer 3. Ber om at klima- og energieffektive løsninger blir vurdert Side 52

53 4. Naturmangfoldlovens prinsipper i 8-12 skal legges til grunn, og vurderingen skal framgå av beslutningen, innarbeides i planbeskrivelsen og hensyntas gjennom bruk av arealformål og bestemmelser 5. Planbeskrivelsen må vise arealregnskap over avgang jordbruks- og skogbruksarealer fordelt på markslag og bonitetsklasser Administrasjonens kommentar: 1. Ok 2. Ivaretatt 3. Tas til orientering 4. Ivaretatt 5. Ivaretatt 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for del av Kjørven nedre (98/1) ut til offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn inkluderer forslag til navnsetting av ny veg innenfor planområdet jf. matrikkelloven 21. Navn på V2 foreslås til «Tomtene». Følgende oppretting må gjøres før offentlig ettersyn: Planbestemmelsene: 3 Høyder Siste setning fjernes og erstattes med: Garasjer skal ikke ha takopplett eller ark. 3 Parkering og garasjer Nest siste strekpunkt (-garasje med innkjøring parallelt med veg kan legges 2m fra regulert veg) erstattes med følgende: Garasje med innkjøring parallelt med V2 kan legges 2m fra denne vegen. For øvrig gjelder plankartets byggegrense. 3 Universell utforming Ordene «Universell utforming» erstattes med ordet «tilgjengelighet». 4 Veger Det tilføyes at V2 kan opparbeides med fast dekke. 6 Rekkefølgebestemmelse Det tas inn krav om at V2 må være ferdig opparbeidet før brukstillatelse kan gis på boligene. 6 Overvann. Dette tema flyttes fram til 4. Planbeskrivelsen: Planforslaget, bebyggelsen: 3. og 4. avsnitt tas ut da tilsvarende er ivaretatt i planbestemmelsene. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Side 53

54 Planbeskrivelse Plankart Planbestemmelser ROS-analyse Innkomne merknader Øvrige dokument: 13/675 Referat forhåndskonferanse - underskrevet. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS 13/1480 Hagagutua som skoleveg. Avsender:Halvor Haakenstad 13/5767 Planforslag (beskrivelse, kart, bestemmelser, Avsender:Bjørn Leifsen ROS) Ang. søknad om fradeling av tomter på Kjørven Avsender:Anne Marit Dynna Reguleringsplan for Nedre Kjørven gnr. 98/1 - varsel om oppstart Avsender: Fylkesmannen i Oppland Innspill til reguleringsarbeid for del av 98-1 Avsender: Pål Arne Oulie Nedre Kjørven Merknader til varsel om oppstartreguleringsplan for del av Nedre Kjørven gnr. 98 bnr. 1, Lunner kommune Avsender: Statens vegvesen Uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for del av gnr. 98 bnr 1- Nedre Kjørven i Lunner kommune Innspill til reguleringsplan for del av 98/1 i Lunner kommune Innspill til varsel om igangsetting av reguleringsarbeid for del av gnr/bnr 98/1-Nedre Kjørven-Lunner kommune Avsender: Oppland Fylkeskommune Avsender: Jenny og Kenneth Hemstad, Camilla og Thomas Stenshorne Avsender: Jernbaneverket Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Oulie Ivar, Øvre Bekken Gamlevegen LUNNER Dynna Anne Marit, Tomtervegen LUNNER Guse Camilla Ribbing, Tomtervegen 32 B 2730 LUNNER Stenshorne Thomas, Tomtervegen 32 B 2730 LUNNER Hemstad Øystein Kenneth, Tomtervegen LUNNER Hemstad Jenny Eide, Tomtervegen LUNNER Aasheim Brit-Marit, Tomtervegen LUNNER Jacobsen Hanne Øien, Ole Reistads Vei 21 D 1068 OSLO Wøien Amund, Kjørkevegen LUNNER Grøntjernet Kjell Arne, Munkerud 2740 ROA Edvardsen Eva Catarine, Hagagutua LUNNER Edvardsen Levi Sen, Hagagutua LUNNER Haga Petter Erik, Hagagutua LUNNER Kjørven Jørgen, Kjørkevegen LUNNER Kjørven Elisabeth Raastad, Kjørkevegen LUNNER Kjørven Ragnar, Piperveien HARESTUA Kjørven Kjell, Kjørkevegen LUNNER Side 54

55 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/21-20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 42/13 Formannskapet Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV HARESTUENGEN - OFFENTLIG ETTERSYN Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for del av Harestuengen ut til offentlig ettersyn. Før offentlig ettersyn skal følgende rettinger gjøres i planmaterialet: Plankartet: Adkomstpiler fjernes med mindre adkomst kun er mulig fra angitt punkt. Planbestemmelsene: 2.05 Bygninger: 1. setning suppleres med: «med fasader/uttrykk som harmonerer med nærmeste bebyggelse i vest og nord». Planbeskrivelsen: Kap.5 Bebyggelse: Takvinkel mellom grader endres til grader. Siste setning fjernes. Kap.6 Konsekvenser: 2. avsnitt: Her endres ordet bør til skal. Ark.: Side 55

56 Sammendrag: Tiltakshaver varslet planoppstart med annonse i avisa Hadeland Forhåndskonferanse ble avholdt på Lunner rådhus Det er innkommet 6 merknader til oppstartsvarselet. De viktigste gjelder hensynet til kulturlandskapet og naboer. Administrasjonen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med noen justeringer. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Ingeniør Sverre Hagen har på vegne av grunneier Gustav Sverdrup-Thygeson sendt inn forslag til detaljregulering for del av eiendommen Harestuengen gnr. 84, bnr. 4 i Vestbygda på Harestua. Formålet med planforslaget er å tilrettelegge for eneboligtomter. Kartutsnittet til høyre viser planforslagets beliggenhet i Lunner kommune. Planforslaget ligger inne i gjeldende kommuneplan som framtidig byggeområde bolig, og utsnitt av kommuneplanen vises under. 2. VURDERING/DRØFTING Side 56

57 Planforslaget omfatter plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Formålet med planen er i samsvar med overordnet plan. Planforslaget slik det nå foreligger, viser 6 nye boligtomter hver på ca. 1 dekar og areal til fri/lek. Nedenfor følger en vurdering av framlagt planmateriell. 2.1 Infrastruktur Varslet areal har adkomst til privat veg Sørlivegen og til kommunal veg Vestbygdvegen. Det ligger kommunalt VA-nett i området. 2.2 Byggeri: Estetiske vurderinger Bildene under viser bebyggelsen nærmest planområdet i vest. Tilsvarende byggestil karakteriserer bebyggelsen i nord. Øvrige bilder viser henholdsvis planområdets nordre del og søndre del. Ny bebyggelse skal ha en arkitektur som samsvarer med den bebyggelsen som omkranser planområdet slik at bebyggelsen glir godt inn i landskapet. Området særpreges av et spesielt kulturlandskap som er svært sårbart for «fremmed byggeri». 2.3 Kulturlandskap og kulturminner Kulturminnemyndighetene skal gjennomføre en befaring av planområdet før 15. mai og evt. funn kan medføre endringer i planforslaget. 2.4 Veg- og vegtekniskeforhold/trafikksikkerhet Planforslaget vil ikke medføre økt trafikk i et omfang som krever særskilte tiltak. Se også ROSanalysen. 2.5 Konsekvenser for naboeiendommer og avbøtende tiltak. Side 57

58 Hensynet til naboeiendommer tilsier at bebyggelsen må harmonere med dagens bebyggelse i området både når det gjelder byggeskikk, farge- og materialvalg. 2.6 ROS-analyse Tiltaket vil føre til noe mer trafikk på Sørlivegen, spesielt i anleggsperioden. Økt støvproblem vil også bli en konsekvens av tiltaket grunnet manglende fast dekke. Det blir økt fare for ulykker i forbindelse med anleggstrafikk, og tiltak må iverksettes. 2.7 Medvirkning Naboer og berørte myndigheter er varslet med brev. 2.8 Merknader Merknader fra oppstartsfasen er referert og kommentert av tiltakshaver i planbeskrivelsen. Merknadene ligger også vedlagt saken. Her følger administrasjonens oppsummering av merknadene og kommentarer til disse: Fylkesmannen i Oppland datert Presiserer det nasjonale kravet om skjerpet jordvern og effektiv arealutnyttelse. 2. Dyrka og dyrkbar mark er en viktig del av kulturlandskapet. 3. Ber om valg av energiløsninger som er klima- og energieffektive så som vannbåren varme, lavenergibygg eller bygg med passivhusstandard. 4. Naturmangfoldlovens prinsipper i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved offentlig beslutningstaking og vurderingen skal framgå av beslutningen. 5. Ber om at vurderinger etter naturmangfoldloven 8-12 innarbeides i planbeskrivelsen 6. Ber om at det tas hensyn til naturverdier gjennom bruk av arealformål og bestemmelser. 7. Er ikke kjent med at det er registrert arter eller naturtyper med særlig verdi for biologisk mangfold i planområdet. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering 2. Tas til etterretning 3. Tas til orientering. 4. Tas til etterretning. 5. Tas til etterretning. 6. Tas til orientering. 7. Tas til etterretning. Statens vegvesen datert Bemerker at adkomst til området er fra private og kommunale veger og har ikke merknader til oppstartsvarselet 2. Forbeholder seg rett til å komme med innspill senere i planprosessen Administrasjonens kommentar: 1. Ok 2. Ok Oppland Fylkeskommune datert Fra Regionalenheten: Side 58

59 1. Formålet med tiltaket er i tråd med gjeldende kommuneplan 2. Viser til rundskriv om barn og planlegging (T-2/08) og viktigheten av å avsette tilstrekkelig og godt egnede felles uteområder innenfor planområdet for eksempel utkikkspunkter/bratte bakker. 3. Universell utforming skal ivaretas i planforslaget og konkretiseres i bestemmelsene jf. pbl Utfylt planskjema skal følge planprosessen. Finnes på nettsiden Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Ok. 3. Tas til etterretning. 4. Tas til etterretning. Fra Kulturarvenheten: 1. Kjenner ikke til at planområdet berører fornminner eller nyere tids kulturminner. 2. Kommunen nevner en eldre steingard mot dyrka mark langs den nordlige avgrensningen av planen. 3. Varsler behov for befaring av planområdet for utsjekk av kulturminner, og ber om tilbakemelding på betingelser inkl. budsjett. Vil seinest gjennomføre befaring innen , og uttalelse vil bli gitt etter at befaring er gjennomført. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Ok. 3. Ok. Thomas Klevmark datert , (eier av eiendommen 84/53) 1. Kan ikke se at varsel er sendt naboer på rettmessig måte. 2. Eier av 84/20 er ikke varslet. 3. Varselbrevet inneholder svært lite informasjon om tiltaket. 4. Planområdet er en naturlig del av et større lnf-område med variert kulturlandskap. Et inngrep her vil ødelegge landskapet i området og spesielt for eiendommen 84/ Omfattende utbygging de siste åra ellers på Harestua og i Vestbygda bør medføre at en tar vare på det omkringliggende natur- og kulturlandskapet. 6. Konsekvenser av planforslaget bør utredes i større grad enn det som er varslet. 7. Uheldig at kommuneplanen viser utbygging her. 8. Prosjektet bør stilles i bero inntil ny kommuneplan foreligger. 9. Dispensasjon har vært avslått flere ganger bl.a. grunnet det spesielle kulturlandskapet Administrasjonens kommentar: 1. Tas til etterretning. Hvis parter i saken ikke er varslet, må dette gjøres i ettertid. 2. Naboliste ble laget uten denne eiendommen grunnet at den mangler hjemmelshaver med adresse. 3. Ok. Oppstartsvarselet trenger kun å omtale rammene for tiltaket dvs. planavgrensning og formål. 4. Tas til orientering. 5. Tas til orientering. 6. Det skal fremmes en planbeskrivelse med risiko- og sårbarhetsanalyse der konsekvenser av tiltaket skal vurderes. 7. Tas til orientering. Side 59

60 8. Tas til orientering 9. Hensynet til kulturlandskapet skal ivaretas. Kommunen har tidligere avslått søknad om dispensasjon fra krav til reguleringsplan før fradeling finner sted. Kommunen har ikke stilt seg negativ til at reguleringsplan skulle utarbeides. Odd Syse datert Svarer på vegne av eiere av gnr./ bnr. 84/40, 84/ Spør om varselet innebærer utskilling av 3 tomter mot Sørlivegen og 3 tomter med grense mot stikkveg fra Sørlivegen. 2. Går ikke klart fram hva som skal igangsettes og vanskelig å komme med konkrete innspill da. 3. Forslaget medfører ikke krav om planprogram og konsekvensanalyse, kun krav om ROS, og ber om begrunnelse for hvorfor planprogram og KU ikke er nødvendig: hjemmel? 4. Tiltak vil berøre dyrka mark/områder som grenser til dyrka mark og minst en av tomtene vil ta et jorde som de siste årene har vært dyrket med gress og som også benyttes som beitemark. 5. Viser til tidligere protest mot utskillelse av disse tomtene i dispensasjonssaken. 6. Dette jordet er en del av et kulturlandskap om også omfatter flere naboeiendommer, og en slik bebyggelse vil bety en betydelig forringelse av dette landskapet. Må se hele området under ett og søke å bevare det åpne småkuperte landskapet med innsyn til jorder og hus. Dersom man bygger en vegg med nye boliger mot Sørlivegen og stikkveg fra denne, vil landskapets karakter endres radikalt. 7. Protesterer på det sterkeste mot planene. Administrasjonens kommentar: 1. Antall tomter, arrondering og lignende vil framkomme når et planforslag foreligger. 2. Oppstartsvarsel må ikke inneholde mer enn rammene for prosjektet dvs. planavgrensning og formål med tiltaket. Høringsrunde på et konkret planforslag vil skje når denne legges ut til offentlig ettersyn. 3. Oppstartsvarselet omhandler et areal som ligger inne som framtidig boligområde i gjeldende kommuneplan. Arealets egnethet til boligformål ble vurdert da området ble avsatt til dette formålet i kommuneplanen i KU-forskriftens 3d krever KU i de tilfeller der planen ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel. 4. Varslet areal ligger inne som framtidig byggeområde for boliger i kommuneplanen. Denne vurderingen er følgelig gjort på et tidligere tidspunkt. 5. Tas til orientering. 6. Landskapsvurdering er utredningstema i planarbeidet. 7. Tas til orientering. Inger Klevmark (84/20), Halvard og Eli Klevmark (84/57)datert Kan ikke se at varsel er sendt naboer på rettmessig måte. 2. Flere av adressatene er ikke naboer, mens eier av naboeiendom i nord, 84/20, ikke er varslet. Side 60

61 3. Varselet inneholder svært lite informasjon og det er derfor vanskelig å komme med konkret innspill. 4. Planområdet er en naturlig del av et større sammenhengende lnf-område med en variert blanding av gammelt natur- og kulturlandskap. En utbygging her vil redusere verdien av et større lnf-område. 5. For eiendommen 84/20 vil det bety at hele den sørlige delen av innrammingen vil bli vesentlig endret. Her blir også utbygging vanskelig uten omfattende drenering noe som vil endre våtmark og vannveier med konsekvenser for nedenforliggende bebyggelse 6. Søknad om dispensasjon har blitt avslått flere ganger bla grunnet det spesielle kulturlandskapet. 7. Det har vært stor utbygging på Harestua de siste årene. 8. Også i Vestbygda har det skjedd en viss utbygging, mest ved Kloppa og Hasskaubakken. Desto viktigere må det være å ta vare på omkringliggende natur- og kulturlandskap med store kvaliteter. 9. Bør avvente videre prosess inntil resultatet av den nær forestående revisjonen av kommuneplanens arealdel foreligger for bedre å kunne vurdere utbyggingsplanene i en helhetlig sammenheng. 10. Bør vurdere konsekvenser av byggeprosjektet i større grad enn hva en risiko- og sårbarhetsanalyse legger opp til. 11. En ny helhetlig vurdering av området ifbm nær forestående kommuneplanrevisjon vil bedre avklare de ulike hensyn i saken. Her kan kort vises til noen relevante bestemmelser og retningslinjer: 12. Lunner kommunes egen vedtatte planstrategi hvor pkt. 3 slår fast behovet for en risikoog sårbarhetsanalyse «for å sikre at forhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, samt eventuelle endringer som følge av planlagt utbygging, avdekkes og legges til grunn for planleggingen». 13. Her presiseres det også at det kan være nødvendig med nærmere utredning før godkjenning av reguleringsplanen. Merk pkt 37: «redusere nedbyggingen av dyrket mark og produktiv skog viktig å opprettholde kulturlandskap gjennom aktiv bruk». 14. Forskrift om konsekvensutredninger 4 synes å komme til anvendelse på flere punkter: a, b og d (om rikspolitiske retningslinjer). 15. Plan- og bygningsloven 1-1slår fast at det skal vektlegges langsiktige løsninger og at konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. I følge 3-1 skal planen bla sikre kvaliteten i landskapet, vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer. RPR for samordnet areal- og transportplanlegging som alltid skal ligge til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter pbl, slår fast i pkt. 3.2: «Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og lnf-områder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig». Pkt. 3.3: «En bør unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder inkl. særlig verdifulle kulturlandskap?» 16. Konklusjon: Det planlagte prosjektet stilles i bero, i påvente av forestående revisjon av kommuneplanen. Ved denne revisjonen bør en vurdere hensynet til et sammenhengende lnf-område, forholdet mellom lnf-området og boligområde osv. Administrasjonens kommentar: 1. Naboliste ble laget uten denne eiendommen grunnet at den mangler hjemmelshaver med adresse. 2. Se over. 3. Ok. 4. Tas til orientering. Side 61

62 5. Tas til orientering. 6. Tas til orientering. 7. Tas til orientering. 8. Tas til orientering. 9. Arealet er helhetlig vurdert da det ligger inne som framtidig byggeområde bolig i gjeldende kommuneplan. 10. Tas til orientering. 11. Se svar på pkt Tas til orientering. 13. Se svar på pkt.9 og KU-forskriften kommer ikke direkte til anvendelse på dette stadiet i prosessen da arealet ligger inne som framtidig boligområde i gjeldende kommuneplan. 15. Enig. 16. Viser til svar på pkt. 9, 11 og KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for del av Harestuengen ut til offentlig ettersyn. Før offentlig ettersyn skal følgende rettinger gjøres i planmaterialet: Plankartet: Adkomstpiler fjernes med mindre adkomst kun er mulig fra angitt punkt. Planbestemmelsene: 2.05 Bygninger: 1. setning suppleres med: «med fasader/uttrykk som harmonerer med nærmeste bebyggelse i vest og nord». Planbeskrivelsen: Kap.5 Bebyggelse: Takvinkel mellom grader endres til grader. Siste setning fjernes. Kap.6 Konsekvenser: 2. avsnitt: Her endres ordet bør til skal. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Planbeskrivelse Planbestemmelser Plankart ROS-analyse Merknader Øvrige dokument: Svar - Reguleringsplan for tomter i Vestbygda 84/10 - Ønsker å utarbeide en forenklet reguleringsplan i forbindelse med 6 tomter som ønskes skilt ut Side 62

63 84/4 Svar på henvendelse vedrørende unntak for plankrav for 3 boligtomter 84/4 - Svar på henvendelse 84/4 - Svar på henvendelse 84/4 - Ber om svar på henvendelse Varsel om igangsatt reguleringsplanarbeide 84/4 - Uttalelse til igangsatt reguleringsarbeid Kopi av epost til Ingeniør Sverre Hagen 84/4 - Uttalelse til varsel om igangsatt reguleringsarbeid Kopi av brev til ingeniør Sverre Hagen 84/4 - Uttalelse til igangsatt reguleringsarbeid Kopi av brev til Ingeniør Sverre Hagen 84/4 - Varsel om oppstart - Reguleringsplan for Harestuengen Kopi av brev til Ingeniør S. Hagen 84/4 - Uttalelse til varsel om igangsatt reguleringsplanarbeid - del av Harestuengen Kopi av brev til Ingeniør Sverre Hagen Reguleringsplan for del av Harestuengen - Oversender underskrevet møtereferat fra Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Sverdrup-thygeson Gustav, Sørlivegen 49, 2743 HARESTUA Sverdrup-thygeson Ulrik, Nils Lauritssøns Vei 23 B, 854 OSLO Sverdrup-thygeson Gustav, Sørlivegen 49, 2743 HARESTUA Kühle-hansen Merete Agnes, Sørlivegen 99, 2743 HARESTUA Sverdrup-thygeson Hege, Dyrløkke Terrasse 25, 1440 DRØBAK Syversen Gøran, Vestbygda Sørlivegen 89, 2743 HARESTUA Syversen Mette, Vestbygda Sørlivegen 89, 2743 HARESTUA Sverdrup-thygeson Gustav, Øvre Ljanskoll Vei 1, 1169 OSLO Sverdrup-thygeson Ulrik, Nils Lauritssøns Vei 23 B, 854 OSLO Sverdrup-thygeson Gustav, Sørlivegen 49, 2743 HARESTUA Kühle-hansen Merete Agnes, Sørlivegen 99, 2743 HARESTUA Sverdrup-thygeson Hege, Dyrløkke Terrasse 25, 1440 DRØBAK Gustavsen Ingar, Sørlivegen 46, 2743 HARESTUA Klevmark Inger, Sørlivegen 15, 2743 HARESTUA Syversen Gøran, Vestbygda Sørlivegen 89, 2743 HARESTUA Syversen Mette, Vestbygda Sørlivegen 89, 2743 HARESTUA Isaksen Terje, Sørlivegen 61, 2743 HARESTUA Isaksen Grethe, Sørlivegen 61, 2743 HARESTUA Bråthe Freddy Reidar, Sørlivegen 83, 2743 HARESTUA Syse Odd, Jacob Aalls Gate 59, 364 OSLO Jalland Tine Syse, H0301 Kirkeveien 49 B, 368 OSLO Askvig Ea Cathrine, Oscars Gate 67 B, 256 OSLO Sverdrup-thygeson Ulrik, Nils Lauritssøns Vei 23 B, 854 OSLO Sverdrup-thygeson Gustav, Sørlivegen 49, 2743 HARESTUA Syse Cathrine, Jacob Aallsgt. 40 A, 364 OSLO Klevmark Halvard, Sørlivegen 32, 2743 HARESTUA Klevmark Eli Trangsrud, Vestbygda Sørlivegen 32, 2743 HARESTUA Lunner Almenning, Hadelandsveien 853, 2743 HARESTUA Wold Kjersti, Sørliveien Sørlivegen 24, 2743 HARESTUA Larsen Mette Wenche, Nittedalgata 17, 654 OSLO Ramsrud Tom, Sørlivegen 2, 2743 HARESTUA Side 63

64 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/26-13 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 43/13 Formannskapet Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen DETALJREGULERINGSPLAN FOR STUBBENGMOEN - FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Hjemmel: Plan- og bygningsloven 4-1 og Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 og 12-8 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljreguleringsplan for Stubbengmoen med følgende endringer i forslag til planprogram datert februar 2013: Krav til utredninger i planprogrammets kap. 6 erstattes med saksframleggets kap. 3. Ark.: Side 64

65 Sammendrag: Lunner Almenning ønsker å detaljregulere næringsområdet nordøst for rv.4 krysset på Harestua. Oppstartsmøte med kommunen ble avholdt Oppstartsvarsel og høring av planprogram ble sendt Det er innkommet 10 merknader. De viktigste merknader gjelder arealformålet og trafikksikkerhet knyttet til Stubbengvegen/gangvegen fra Vestbygda og til skolen. Planprogrammet skal nå stadfestes. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Lunner Almenning ønsker å legge til rette for næringsetablering ved riksvegkrysset på Harestua. Arealet ligger som framtidig byggeområde erverv (industri/forretning/lager/kontor) i gjeldende kommuneplan. Områdets beliggenhet i Lunner kommune er vist med pil på kartet til høyre. Nedenfor vises utsnitt av kommuneplanens arealdel for planområdet. Forslag til plangrense er vist med brun strek. 1.2 Formell prosess og medvirkning Det er gjennomført oppstartsmøte med kommunen. Oppstartsvarsel og høring av planprogram er sendt naboer og regionale myndigheter og har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 15. februar til 4. april 2013.Det skal avholdes et informasjonsmøte for nærmiljøet. Tid og sted er ikke avklart. 2. INNKOMNE MERKNADER Det er innkommet 10 merknader ved oppstartsvarsel og høring av planprogram. Hovedmomentene omhandler arealbruk, adkomst/trafikksikkerhet og bruk av Stubbengvegen. Nedenfor vises sammendrag av alle merknader og administrasjonens kommentarer til disse. Alle merknader ligger vedlagt saken. 2.1 Fra Arne Øystein Lunner datert Er inneforstått med at tiltaket kan berøre hans eiendom. 2. Ber om at det tas hensyn til vilt som ferdes i området og at det forblir en korridor mellom skogområdet i sør og nordover. 3. Ber om at det ses på mulighet for avkjøring til Haganskogen fra ny adkomstveg. 4. Stiller gjerne opp på befaring i området. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. Side 65