Frö, groning och etablering av gräs på golfbanor

Transkript

1 Frö, groning och etablering av gräs på golfbanor Bak etableringen av nye gräsarealer ligger alltid en krevende frøproduksjon Trygve S. Aamlid Bioforsk Engrapp () Foto: Ove Hetland Rødsvingel Engkvein / Alm. Hvene / Rödven Tverrsnitt gjennom nakent grasfrø (Kjerne = karyopse) Aleuronlag Gräsfrö av olika arter Frøkappe (seed coat) Fröskal (testa) (en del av moren) Fruktskal (perikarp) (en del av moren) Frökvite (endosperm) Opplagsnæring (stärkelse) Kime (embryo) - den nye gräsplantan i miniatyr Arter som primært brukes til fôrproduksjon: Bromus inermis, Lolium perenne, Dactylis glomerata, Festuca pratensis, Alopecurus pratensis, Phalasis arundinacea, Phleum pratense Arter som primært brukes til grönytor: Festuca rubra, Festuca ovina, Poa pratensis, Agrostis sp. 1

2 Tusenfrövikten varierar mellan arter och sorter, men også mellan fröpartier innafor hver sort Art Sort Tusenfrøvekt, mg Krypkvein Nordlys 68 Penn A Engkvein / alm. hvene / rödven Bardot 58 Nor 149 Engrapp / ängsgröe Conni 404 Ryss 652 Rødsvingel uten utløpere Center 885 Bargreen 982 Rødsvingel med korte utløpere Barcrown 852 Rødsvingel med lange utløpere Frigg 1201 Klett 1304 Engelsk raigras Barclay 1752 Taya 1964 Olik frövikt gjør at det blir stor skilnad i vekt% og antall% ved sammansetning av frøblandingar Viktprosent Antallsprosent Raigras Rødsvingel Rödven Raigras Rødsvingel Rödven Golf Green Sport Rep Analyse av tilfeldige frøpartier, Landvik 2002 Groende grasfrø Embryo (Kime) Frørota grenar sig Frøplantevekst: Heterotroft stadium: Frøplanten er avhengig av næringsreserver i frøet Autotroft stadium: Frøplanten har egen fotosyntese og er blitt selvstendig Frørot (primærrot) Koleoptile Første blad framkommer gjennom koleoptilen Kritisk fase Overjordisk skudd Røtter Frø Sekundære frørøtter Turgeon s. 21 Krav til groning Krav nr 1: Vatten 1. Vatten 2. Temperatur 3. Oksygen 4. Ljus (gjelder bl.a. ängsgröe och ven) Det første trinn i groningprosessen er at frøet tar opp vann ( sveller / imbiberer ). Dette er en ren fysisk prosess. Vannopptaket beror på : Fröets evne til å tiltrekke seg vann (=frøets matrikspotensial) Vanninnholdet (vannpotensialet) i jorden. Kontakten mellom frö och jord 2

3 Frøets evne til å tiltrekke sig vatten ökar i ordningen ängsgröe < raigras < rödsvingel For å få jordkontakt er bør frøet nedmoldes, særlig om jorden er törr % groning Raigras Rødsvingel % feltgroning etter 2 veckor Sådjup, cm Vannsug i jorda (MPa) Ikke vatna Daglig vatning Törrare jord S.U. Larsen 2003 Fra feltspiringsforsk med engrapp, Aamlid 1989 Men samtidig er det viktigt att fröet inte kommer for djupt Fra danske forsøk med sådybde: Feltforsøk Krukforsøk Konklusjon krav til vatten Frøet har stort evne til å suge til seg vann fra omgivnaden, men det hjelper lite dersom det ikke har fysisk jordkontakt! Derfor er det viktig å fjerne dødt organisk materiale før såing molde frøet forsiktig ned etter såing, sanddresse tromle Sådjup, cm Optimalt sådjup: Ven: cm : cm Rødsvingel: 1 cm Raigras: 1-2 cm Sådjup, cm Sådjup, cm Nordestgaard 1983 slik at frøet får jordkontakt Sandbaserte vekstmedier tørker utrolig fort ut i overflata. På varme dager må vi vatne annenhver time! Dukning hindrer uttorkning av jordytan. Men duken må av før det nyspirte graset blir for høyt, ellers blir det lett svampangrepp (Pythium)! Krav nr 2: Temperatur Temperaturkrav til spiring i ulike arter Kardinaltemperaturer for groning : Minimum: 4-5 C Optimum: C Maksimum: C Temperaturkravet varierer mellom olika arter. Groning vil normalt gynnas av skilnad mellom dag- og nattemperatur Eng. raigras Rødsvingel Min. temp for spiring Varmesum for start av spiring, d C Varmesum for 50% groning, d C S.U. Larsen

4 Temperaturvariasjon gjennom døgnet Temperatur grad C Landvik, 25.april 2000 Konklusjon krav til temperatur Det har liten hensikt å så dersom jorda er kald. T-å-l-m-o-d-i-g-h-e-t Vårtäckningsduk vil heve jordtemperaturen og gi raskere spiring (i tillegg til å bevare fuktigheten i overflata) Time Groningen gynnes av veksling mellom dag og nattemperatur. Dette er sjelden noe problem ved såing i felt. 2 m høyde Jordyta 10 cm jorddjup Ved jordytan er det nesten alltid tilstrekkelig temperaturveksling, men lav medeltemperatur kan være et problem, særlig om våren er spesielt kjenslig for såing i kald jord. Generelt beste såtid: August. Krav nr 3: Oksygen (karbondioksyd og andre groningshemmande stoff) Jordlufta inneholder normalt mindre oksygen og mer CO 2 enn atmosfærelufta. For lite oksygen / mye CO 2 går ut over groningen, men vitgröe er minst kjänslig Fra groningsforsøk med ulike O 2 / CO 2 konsentrasjon (Netland 1986) % spiring % O2 / 0.03% C02 15% O2 / 4% C02 10% O2 / 8% C02 Konklusjon krav til oksygen Problemet med groningshemmende forbindelser eller for lite oksygen er vanligvis størst om våren, like etter is og snøsmelting. Anaerobe stoffer: Eddiksyre, smørsyre, hydrogensulfid hemmer groning. Råd: Sørg for en skikkelig utlufting av såbedet før såing! Ta inn en jordprøve og så karsefrø! Vitgröe Krav nr 4: Lys (hos noen arter, for eksempel ven och ängsgröe) I praksis er ingen av lysreaksjonene avgjørende så lenge det er tilstrekkelig veksling mellom dag- og nattemperatur Hvilken kvalitet er det på frøet du kjøper? Genetisk kvalitet (de rette sorter) Frøpartiets varekvalitet Renhet Renfrø Ugras Ondarta ugras: Flyghavre, kvickrot, Rumex Fremmed kulturfrø Avfall Grobarhet Groingshastighet Livskraft (seed vigour) 4

5 Internasjonale minimumskrav for sertifisering av frø Art Grobarhet % Renfrø % Ikke-ondarta ugrasfrø En art Sum av arter Kvein / Ven ,0 2,0 Rødsvingel ,0 1,5 Eng. raigras ,0 1,5 Engrapp ,0 (1,8)* * Når ugrasa er Poa annua eller Poa trivialis 2,0 (2,8)* Etiketten på frøsekken gir sortssammensetning og minimumskrav til grobarhet Men er dette tilstrekkelig informasjon? Kvalitetsmedvitne frøkjøpere forlanger å se analysebevisene for enkeltpartiene som inngår i frøblandinga 94% grobarhet. Mycket bra 0,5% ogräsfrö, spesielt vitgrøe: Med en såmengde på 2 kg raigras pr 100 m 2 vil det sås ut 200 vitgröefrö pr m 2! SÅMENGDE Større såmengde gir snabbare etablering Større såmengde gir betre konkurranse mot vitgröe og andre ogräs i etableringsfasen Ved hjälpsåning i eksisterende bestånd må såmengden økes for å møte konkurransen fra eksisterende planter. Feltspireprosenten blir lavere enn ved ny-etablering. Såmengden har stor betydning i etableringsfasen, men på sikt har den liten betydning for antall planter i gräsytan. Økende såmengde kan gi en kraftig økning i etableringshastigheten og konkurranseevnen mot ugras Men såmengden har liten betydning for endelig antall planter i gräsytan STRI 2004 M. Pedersen,

6 Praktiske råd - såmengde Så-utrustning Tommelfingerregel: Vi ønsker minst 1 frøplante pr cm 2. Avhengig av frøpartiets kvalitet, såbedets beskaffenhet og vanntilgangen må vi da så 1,5-2 frø av raigras, 2-3 frø av rødsvingel og 4-5 frø av engrapp / engkvein pr cm 2. Anbefalte såmengder: 85 rødsvingel / 15% rödven til USGA-green eller ugrasfri fairway: 2 kg /100 m2 Krypven til USGA-green: 0.4 kg/100 m2 Ved hjelpesåing i eksisterende bestand må såmengden økes med 50%. Hydrosåing, USA Hydrosåing, Norge Aktuelle tilsetningsstoff: Gjødsel Lim (bindemiddel) Mulch (mot uttørking) Biostimulanter (plantehormoner) Farga trefibermulch Forgroning av frø (seed priming / pre-germination) Kan gi raskere etablering Forsøk med tilsetning av Germinex Talc til fairway-blanding, Landvik 2005 I dette tilfellet så vi ingen effekt sammenlikna med ubehandla frø (Fra en brosjyre for Head-start ) 6

7 Forgrodde frøpartier tilbys av noen sorter Forsøk med såing av frøblanding bestående av 50 vekt% engsgröe och 50 vekt% raigras Figuren viser andel planter av de to artene 3 måneder etter såing Ikke forgrodd Forgrodd frø ProDana 2005 Egen forgroning av frø - forslag til framgangsmåte 1. Plasser 25 kg frø i en nylonsekk eller jutesekk 2. Ha sekken i en tunne og fyll på friskt vatten slik at alt frøet blir bløtlagt. 3. Behandlingen varer i 3-4 dager, lengst for ängsgröe. Bytt til friskt vann hver dag. 4. Når behandlinga er ferdig la frøet tørke forsiktig i ca ett dygn slik at det kan handteres i såmaskin. (Christians 2004) Alternativ: Forgroning i fuktig sand Noen firmaer har begynt å tilby frø coated med N og P (fra en brosjyre for i-seed ) Gjødselfelt på etablert green fra 2003 Apelsvoll 10. Aug Forsøk med gjødsling ved etablering av krypkveingreen, Landvik ProDana 2005 Tromling med knastedekk + duklegging gav gunstig mikroklima for spiring To uker etter såing Gjødselfelt på etablert green fra 2003 Apelsvoll 10. Aug

8 Hjelpesåing = Såing i eksisterende grasdekke Næringstilgangen er avgjørende for frøplanteveksten Eksempel: Såing av åpen flekk i ängsgroë/rødsvingelfairway, Landvik, august 2006 Forsøk med etablering av engrapp, Penn State University Hvorfor etablerer nye planter seg bare i sentrum av flekken? To mulige årsaker 1. Rot og skottkonkurranse Relativ konkurranse Dager etter såing Skuddkonkurranse Rotkonkurranse I den første tida etter spiring er rotkonkurransen, særlig om vatten, viktigst. Seinere blir skottkonkurransen om ljuset viktigare. 2. Allelopati En plante skiller ut kjemiske stoffer som hindrer spiring eller vekst av andre planter i nærheten. AKTUELLE SÅMASKINER TIL HJELPESÅING Lager hull, breisår, dresser, børster Slisse-såing Väderstad Rapid Hjelpesåing i koniske hull sikrer etablering i eksisterende plantebestand Rungsted Golfklubb, DK PRAKTISKE RÅD VED DIREKTESÅING / HJELPESÅING Sørg for jordkontakt. Få vekk dødt plantemateriale (Scarifyer / thatch-away ) Reduser konkurransen fra levende plantemateriale. I starten er rotkonkurranse, spesielt om vann, viktigst. Få luft inn i vekstmediet Bruk en passende såmaskin Spar ikke på frøet. Bygg opp en frøbank av ønskelige arter! Bruk gjerne forgrodd frø (bland evt. frøet inn i dressanden!) Hyppig bevattning! 8

9 FRA STERF-PROSJEKTET REETABLERING AV GREEN ETTER VINTERSKADER, 2009 Metode 1: Rödsvingel / rödven / vitgröe green - 100% vinterskadd etter sprøyting med Roundup høsten Lite filt. Resådd 17.april 2009 med tre ulike metoder: 1. Såing med direktesåmaskin rett i død green. Dressing. 2. Vertikalskjæring til 2 mm djup, 3 cm mellom sporene. Drop-seeder + blåsing av frøet ned i sporene. 3. Avhøvling av topplaget (ca 2 cm). Deretter direktesåing og kjøring med knastetrommel Direktesåing i død green Metode 2: Vertikalskjæring + bredsåing + dressing Metode 3: Avhøvling av 2 cm topplag før direktesåing Resultat: Utvikling av plantedekke Topplag fjernet før såing Vertikalskåret + dresset Direktesådd + dresset 9

10 Prosentfordeling av grasarter 8.juni Rödsvingel Rödven Vitgröe SUM Metode 1: direktesåing Metode 2: Vertikalskjæring Metode 3: Fjerning topplag OPPSUMMERING Et nakent grasfrø (kjerne) består normalt av frøkappe, aleuronlag, endosperm og embryo. Kjernen er som regel omgitt av inneragner. Flere frø kan henge sammen. Ulik tusenfrøvekt fører til store forekjeller i viktprosent og antallsprosent ved sammensetning av frøblandinger Krava til groning er vann, temperatur, oksygen (og lys). Det mest kritiske stadiet i etableringsprosessen er når opplagsnæringa i frøet er oppbrukt og frøplanten ennå har mangelfullt rotsystem. Merkelappen på frøposen sier ikke alt om frøkvaliteten. Sjekk ugras! Nødvendig såmengde bestemmes av renhet, grobarhet og såbedskvalitet / ugraskonkurranse På grunn av (rot)konkurranse (og allelopati?) må vi beregne lavere feltspireprosent ved hjelpesåing enn ved nyetablering. Direktesåing i levende, eksisterende bestand utføres best i forbindelse med hullpiping. Hvis en skal få en varig forbedring ved reperasjonssåing etter vinterskade av gamle vitgröegreener bør topplaget fjernes. 10