VE LF E RD STE KN OLOGI SK LAB OR ATORI U M

Transkript

1 VE LF E RD STE KN OLOGI SK LAB OR ATORI U M Et prosjekt for kumulativ kunnskapsutvikling og spredning av velferdsteknologiske løsninger i kommune r. Sluttrapport 29. februar 2016., prosjektleder.

2 2

3 SAMMENDRAG Velferdsteknologisk laboratorium var et prosjekt som startet med en idè hos ergoterapeutene i Steinkjer kommune. Det var en idè om å prøve ut velferdsteknologi i to treningsleiligheter ved kommunens døgnrehabiliteringsenhet. Målet var at brukere skulle få tilbud om korttidsopphold for utprøving av velferdsteknologi for å tilrettelegge for økt mestring og fortsatt kunne bo i egen bolig. I treningsleilighetene kunne ulik teknologi prøves ut og tilpasses den enkelte, det kunne gis opplæring av bruker og pårørende, og bruker kunne følges opp etter oppholdet for å få hensiktsmessig teknologi hjemme. Det er prøvd ut ulike teknologiske løsninger, og igjennom det har prosjektet tilegnet seg bred kunnskap og erfaring om ulike velferdsteknologisk løsninger. Etter utprøving i treningsleilighetene i vel et år, fortsatte prosjektet med utprøving hjemme hos brukere. Det ble gjort et utvalg av løsninger som var prøvd i treningsleilighetene til utprøving hos brukere som allerede mottok tjenester fra omsorgstjenesten. Brukere ble kartlagt, aktuell teknologi montert, og det ble gitt opplæring til bruker, pårørende og ansatte. Alle utprøvinger er dokumentert, og for enkelte løsninger er det gjort beregninger på bruk av tid før teknologi ble tatt i bruk, og etter at den har vært i bruk en periode. Det er også vurdert opp i mot brukers opplevelse av mestring og selvstendighet. I 2015, siste året med prosjekt, har fokuset vært på implementering i ordinær drift, og i siste halvdel av 2015 er det igangsatt et samarbeid med Inn-Trøndelagskommunene, Inderøy, Snåsa og Verran. Det er skrevet en felles strategiplan, og det er ønskelig å videreføre samarbeidet med et fagnettverk. Gjennom hele prosjektperioden har det også vært fokus på å spre kunnskap og erfaringer til ansatte, brukere og pårørende, og innbyggerne generelt. Velferdsteknologisk laboratorium har vært med som et av prosjektene i Det Midtnorske Velferdsteknologiprosjektet. Samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrensene har vært svært nyttig for å dele kunnskap og erfaringer, og det har gitt kommunene et bredt nettverk som er nyttig i videre arbeid med implementering av velferdsteknologi. I Steinkjer kommune og samarbeidskommunene fortsetter arbeidet med implementering av velferdsteknologi etter at prosjektet er ferdig. Ressursgruppen og arbeidsgruppene fortsetter sitt arbeid. Erfaringene fra prosjektet er viktig å ha med i videre arbeid i kommunen. Det gjelder om det er å ta i bruk velferdsteknologi til enkelt brukere, eller om det er store prosjekter som planlegging av nye omsorgsboliger og utskifting av pasientvarslingssystemer. Prosjektet har ført til at Steinkjer kommune og samarbeidskommunene har fått være med å utvikle og forbedre velferdsteknologiske løsninger. Arbeidet som er gjort i prosjektperioden har blitt lagt merke til, og prosjekteier og prosjektleder har blant annet forelest og informert om prosjektet i ulike sammenhenger. Det har også gjort Steinkjer kommune til en attraktiv samarbeidspartner når det gjelder andre prosjekter hvor velferdsteknologi er tema , prosjektleder 3

4 INNHOLD SAMMENDRAG BAKGRUNN Innledning Definisjon på velferdsteknologi Nasjonale føringer Idèen, oppstart av prosjektet Hovedmål for prosjektet: Oversikt over hovedaktivitetene fordelt på de ulike årene i prosjektet ORGANISERING Prosjektorganisering "Velferdsteknologisk laboratorium " Styringsgruppe Referansegruppe Prosjektgruppe Forankring Det Midtnorske Velferdsteknologiprosjektet Inn Trøndelagssamarbeid Organisering av Velferdsteknologiprosjektet i Inn Trøndelag: Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) Innovasjonsledelse AKTIVITETER OG TILTAK "Det første året" - Utprøving i to treningsleiligheter ved Egge Helsetun Utprøving hjemme hos brukere Pilly medisindispenser Sensorer GPS Memoplanner Spillteknologi Aktiv bruk av spillteknologi Kartleggingsverktøy Leverandører og samarbeidspartnere Vestfold Audio

5 3.5.2 NAV Hjelpemiddelsentralen i Nord Trøndelag AssiStep CTM Lyng Implementering i ordinær drift i Steinkjer kommune Presentasjon av prosjektet: Fag- og informasjonsdager: Medieomtaler av prosjektet Prosjektets besøk i andre kommuner: Informasjonsmateriell Aktiviteter i samarbeidskommunene i Inn-Trøndelag Mestring i eget liv strategiplan for velferdsteknologi MÅL OG MÅLOPPNÅELSE Ta i bruk velferdsteknologi Dele erfaringer og kunnskap Læringsnettverk smarte anskaffelser av velferdsteknologi Nye samarbeidspartnere og nye prosjekter RAPPORTER FRA SAMARBEIDSKOMMUNENE I INN-TRØNDELAG Snåsa kommune Inderøy kommune Verran kommune EVALUERING REFERANSER VEDLEGG

6 1.0 BAKGRUNN 1.1 Innledning Denne rapporten dokumenterer aktiviteten i prosjektet Velferdsteknologisk laboratorium Fram til sommeren 2015 var dette et prosjekt i Steinkjer Kommune. Fra høsten 2015 er aktiviteten utvidet med et Inn-Trøndelags samarbeid for kommunene Inderøy, Snåsa, Verran og Steinkjer. Rapporten omhandler også kunnskap og erfaringer som er gjort i prosjektperioden, og mål for videre arbeid med implementering av velferdsteknologi i kommunene. Prosjektet har mottatt skjønnsmidler fra Fylkesmannen i 4 år, kr ,- for hvert år. 1.2 Definisjon på velferdsteknologi Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltagelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. (NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg)(1) Helsedirektoratet anbefaler at begrepet velferdsteknologi inndeles i følgende teknologiområder: Trygghetsskapende teknologier som skal muliggjøre at mennesker kan føle trygghet og gis mulighet til å bo lengre hjemme. I dette inngår løsninger som gir mulighet for sosial deltagelse og motvirke ensomhet. Av teknologiske løsninger kan nevnes trygghetsalarm, fallsensor, GPS lokalisering, videosamtaler, komfyrvakt, brannalarm mv. Mestringsteknologier som skal muliggjøre at mennesker bedre kan mestre egen helse og sykdom. I dette inngår teknologiske løsninger til personer med kronisk sykdom/lidelser, personer med psykiske helseutfordringer, personer med behov for rehabilitering og vedlikehold av mobilitet. Av teknologiske løsninger kan nevnes elektronisk pilledispenser, utstyr for personlig måling av kroppsfunksjoner (f.eks. oksygenopptak, blodsukker, blodtrykk, metning mv.), videospill for å trene mobilitet og stimulere til aktivitet, kroppssensorer som måler og stimulerer til opptrening/styrke mv. Utrednings- og behandlingsteknologier som muliggjør avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet som følges opp av spesialisthelsetjenesten. Området dekker også avanserte helsemålinger som utføres av fastleger og kommunehelsetjenesten, f.eks. 24-timers blodtrykksmåling, mekanisk ventilasjonsstøtte og smertepumpe. 6

7 Velværeteknologier som bidrar til at mennesker blir mer bevisst på egen helse og avhjelper hverdagslige gjøremål uten at nedsatt helsetilstand er årsaken til bruken av teknologi. Teknologien kan bidra til folkehelsefremmende arbeid. Av teknologiske løsninger kan nevnes skritteller, kaloriforbrenningsmåler, løsninger for automatisk lysregulering, persiennestyring, varmestyring mv. Dette området dekkes primært via det private konsumentmarkedet.(2,3) 1.3 Nasjonale føringer Sentrale nasjonale føringer innenfor helse- og omsorgsfeltet har de sist årene inneholdt anbefalinger om å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger som en del av tiltakene i møte med økte behov for helse- og omsorgstjenester i framtida samt utfordringer knyttet til knapphet på både frivillige og ansatte i helse- og omsorgsyrkene. Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg (8) skisserer tre satsningsområder; universell utforming, velferdsteknologi og hverdagsrehablitering, for å møte utfordringene i årene framover. Det blir flere eldre, og brukergruppen under 67 år en nesten tredoblet de siste 20 årene. Det blir utfordringer med å ha nok sysselsatte innen helse og omsorgsektoren. Hvis det ikke gjøres endringer i tjenestene eller legges til rette for at folk holder seg friske lenger enn i dag, vil hver 4. ungdom på landsbasis måtte velge helse og sosialfaglig utdanning i 2025, og hver 3. i 2035 (7) Helsedirektoratet har satt som mål at velferdsteknologi skal være implementert i omsorgstjenestene innen I rapporten fra 2014; Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området, anbefales kommunene å starte overgangen fra analoge til digitale trygghetsalarmer (1) Videre i rapporten fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram; "Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger", anbefales følgende teknologityper integrert i kommunenes ordinære helse og omsorgstjenestetilbud: Varslings- og lokaliseringsteknologi (GPS) Elektronisk medisineringsstøtte Elektroniske dørlåser (e-lås) I tillegg er det nevnt pågående prosjekter med utprøving i det Nasjonale velferdsteknologiprogrammet som viser lovende nytteverdi, som f.eks. logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet, og digitalt nattlig tilsyn i helse- og omsorgstjenesten. (4) 1.4 Idèen, oppstart av prosjektet Idèen om å prøve ut velferdsteknologiske løsninger i treningsleiligheten ved Egge Helsetun oppstod ved årsskiftet 2011/2012. Ergoterapeutene ved Dag- og døgnrehabiliteringsenheten i Steinkjer kommune hadde skaffet seg kjennskap til velferdsteknologiske løsninger etter å ha vært på Velferdsteknologikonferansen 2011, samt satt seg inn i konklusjonene i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Ergoterapeutene så mulighetene med å kunne prøve ut velferdsteknologi i treningsleilighetene hvor brukere kunne komme på korttidsopphold for kartlegging, utprøving og opplæring i bruk av aktuell 7

8 teknologi. Aktuelle brukere som søkte om omsorgstjenester kunne få tilbud om et opphold i treningsleilighet før tildeling av omsorgstjenester. Opphold i treningsleilighet med kartlegging og utprøving av velferdsteknologi, og i tillegg rehabilitering, kunne da være et alternativ og gi bruker mulighet til fortsatt klare seg uten omsorgstjenester. Treningsleiligheten e skulle også være åpne for publikum, brukere og andre interesserte til å komme og se muligheter med bruk av velferdsteknologi. Idèen ble etter hvert delt med Inger Marie Bakken, Trøndelag Forskning og Utvikling. Tilfeldigheter gjorde at ergoterapeutene fi kk høre om at Inger Marie Bakken var interessert i velferdsteknologi, og hun ble tidlig våren 2012 invitert til et uformelt møte på Egge Helsetun hvor ergoterapeutene presenterte idèen. Så langt var det ingen andre kommuner i Norge som hadde tenkt å lage visningsleiligheter hvor brukere kunne bo en periode for reell utprøving av velferdsteknologi, og videre få aktuell teknologi installert i egen bolig. Flere kommuner hadde laget eller hadd e planer om visningsleiligheter eller visning s rom, men kun for infor masjon og visning. Inger Marie Bakken bisto med søknad på skjønnsmidler, og med positiv tilbakemelding på søknaden, var prosjektet en realitet sommeren Hovedmål for prosjektet: a) Ta i bruk velferdsteknologiske løsninger i Steinkjer Kommune. b) Dokumentere erfaringene som gjøres når løsningene tas i bruk, for videreutvikling av velferdsteknologiske løsninger i Steinkjer Kommune så vel som bruk i andre kommuner Oversikt over hovedaktivitetene fordelt på de ulike årene i prosjektet Utprøving av eksisterende velferdsteknologi treningsleiligheten ved Egge Helsetun Det Midtnorske Velfersteknologi - prosjektet 2014 Utprøving av velferdsteknologi hjemme hos brukere Kartleggingsverktøy Aktiv bruk av spillteknologi Rapport TFoU 2015 Implementering i ordinær drift Utviklet Egge Helstun som visningsarena for velferdsteknologi Inn - Trøndelags - samarbeid Læringsnettverk smartere anskaffelser av velferdsteknologi Prosje ktet har i hele prosjektperioden hatt fokus på deling av erfaringer og kunnskap. 8

9 2.0 ORGANISERING 2.1 Prosjektorganisering "Velferdsteknologisk laboratorium " Prosjektleder: ergoterapeut. Prosjektleder frikjøpt: i 75 % stilling, 2014 i 75 % og fra april 50 % stilling, i 2015 i 60 % stilling og 40 % i januar og februar Prosjekt eier og ansvarlig for økonomien: enhetsleder ved Dag og døgnrehabiliteringsenheten Marit Strugstad. Prosjektet har i 4 år blitt støttet med skjønnsmidler fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag Styringsgruppe I perioden høsten 2012 juni 2015: Helsesjef, Ingeborg Laugsand Omsorgssjef, Iren Hovstein Haugen Enhetsleder, Marit Strugstad Prosjektleder, Referansegruppe I perioden høsten 2012 juni 2015: Helsesjef, Ingeborg Laugsand Omsorgssjef, Iren Hovstein Haugen Enhetsleder, Marit Strugstad Prosjektleder, Bente Asp (politiker) Kjetil Hjelde (brukerrepresentant) Kerstin Wahlborg (NAV Hjelpemiddelsentral Nord Trøndelag) Prosjektgruppe I perioden høsten 2012 juni 2015: I tillegg til prosjektleder har prosjektgruppa bestått av: August-desember 2012: Ergoterapeut Line Buøy Lorvik, 40 % og sykepleier Lene Sivertsen 20 %. 2013: Ergoterapeut Line Buøy Lorvik leid inn på timer, ansvar i forhold til GPS utprøving. Sykepleier Lene Sivertsen leid inn på timer, og fra 1.september 20 %; oppfølging i treningsleilighetene og testing av velferdsteknologi. Hjelpepleier Irene Carlson, 30 %, oppfølging i treningsleilighetene og testing av velferdsteknologi. 2014: Sykepleier Lene Sivertsen 20 % til Hjelpepleier Irene Carlson, 30 % til Sykepleier Håkon Overholt, 20 % fra , oppfølging av utprøving hjemme hos bruker i hjemmetjenesten, seksjon Sparbu. 2015: Sykepleier Håkon Overholt, 20 % til Håkon er videre engasjert i 10 % på velferdsteknologi i 9

10 avdeling omsorg. Fra i tillegg frikjøpt 10 % i prosjektet Hjelpepleier Irene Carlson leid inn enkelt dager for å bistå med utvikling av Egge Helsetun som visningsarena for velferdsteknologi. Sykepleier Anniken Nordseth frikjøpt 10 % fra Prosjekteier, Marit Strugstad har vært aktivt med i prosjektet gjennom hele prosjektperioden. 2.2 Forankring Prosjektet er forankret både administrativt og politisk. Det har vært jevnlige møter med både rådmann og ordfører i prosjektperioden. Formannskapet var på Egge Helsetun på et informasjonsmøte, , og prosjektet var oppe i Hovedutvalget hvor det ble vedtatt at Steinkjer kommune videreutvikler prosjektet i samsvar med prosjektplan. 2.3 Det Midtnorske Velferdsteknologiprosjektet Prosjektet har vært en del av Det Midtnorske Velferdsteknologiprosjektet som ble styrt av fylkesmennene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal i samarbeid med KS. Det Midtnorske Velferdsteknologiprosjektet startet opp i januar 2012 og ble avsluttet med en erfaringskonferanse i mars 2014.(5) Prosjektet gikk ut på at kommunene skulle prøve ut eksisterende og tilgjengelig velferdsteknologi i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Kommunene som har deltatt med ulike velferdsteknologiske delprosjekter: Ålesundsregionen: Vanylven, Ulstein, Ålesund, Herøy og Ørskog, Kristiansund, Trondheim, Bjugn og Åfjord, Stjørdal, Verdal, Levanger, Steinkjer og Midtre Namdal samkommune. I 2014 kom det midler via statsbudsjettet til videreføring av Det Midtnorske samarbeidet, og Det Midtnorske Velferdsteknologinettverket ble opprettet. Oppdraget var å spre kompetanse i Midt- Norge, og en koordinator i 30 % stilling ble ansatt i hvert av fylkene. Erfaringene fra prosjektperioden var at det var stor nytteverdi for kommunene å samarbeide, dele erfaringer og kunnskap. Nettverket gjennomførte et læringsnettverk i hvert av fylkene i I Nord-Trøndelag deltok 6 kommuner (Inderøy, Nærøy, Namdalseid, Frosta, Bindal og Snåsa). Steinkjer deltok som observatør og prosjektleder for Velferdsteknologisk laboratorium foreleste ved en av samlingene)(6) Det har vært gjennomført møter for erfaringsutveksling, og i november 2015 arrangerte Trondheim kommune to fagdager. 2.4 Inn Trøndelagssamarbeid Høsten 2015 gikk Inn-Trøndelagskommunene Snåsa, Inderøy, Verran og Steinkjer, inn i et felles velferdsteknologiprosjekt for å dele erfaringer, utfordringer og mulige løsninger. Det ble etablert ei prosjektgruppe med deltakere fra alle kommunene. Hver kommune fikk frikjøpt 20 % stilling, i tillegg hadde Steinkjer prosjektleder i 60 %. Kommunene valgt å ta med to 10 % inn i prosjektet. Verran fikk problemer med å frigjøre tid til den frikjøpte sykepleieren, og deltok med 10 % ergoterapeut i prosjektet. 10

11 Snåsa: ergoterapeut Klara Pettersen og sykepleier Anne Hanem. Verran: ergoterapeut Ina Saursaunet og sykepleier Lene Voldseth. Inderøy: ergoterapeut Heidi Dale og vernepleier Siv Berg Aune. Steinkjer: sykepleier Håkon Overholt og sykepleier Annikken Nordseth. Da prosjektet ble interkommunalt, ble det besluttet at kommunehelsekoordinator Liv Inger Masdal Næss skulle bidra til at prosjektet ble forankret i det allerede eksisterende kommunehelsesamarbeidet i Inn-Trøndelag Organisering av Velferdsteknologiprosjektet i Inn Trøndelag: Velferdsteknologi-prosjektet har vært organisert etter samme modell som andre interkommunale prosjekt i Inn-Trøndelagskommunene. Også i dette prosjektet har alle kommunene vært representert med fagpersoner i prosjektgruppa/ arbeidsgruppa. 11

12 2.5 Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) I hele prosjektperioden har TFoU ved Inger Marie Bakken, vært en samarbeids og diskusjonspartner. Inger Marie Bakken har bistått med søknad om skjønnsmidler til Fylkesmannen i 3 av de fire årene prosjektet har mottatt skjønnsmidler. TFoU har skrevet rapporten "Velferdsteknologisk laboratorium vilje til handling. Erfaringer og kunnskap etter et års drift". TFoU har også bistått prosjektet med å utarbeide en Strategiplan for kommunene Steinkjer, Snåsa, Verran og Inderøy. Rapporten og Strategiplan legges med som vedlegg til sluttrapporten for å beskrive aktiviteten i flere faser av prosjektperioden.(vedlegg 1 og 2) 2.6 Innovasjonsledelse I januar 2013 fikk prosjektkommunene i Det Midtnorske Velferdsteknologiprosjektet tilbud om å delta på kurs i Innovasjonsledelse. Siv Iren Andersson, prosjektleder i Det Midtnorske Velferdsteknologiprosjektet stod bak invitasjonen, og Innoco ledet kurset. Kurset besto av 6 samlinger; i Kristiansund, på Steinkjer, på Stjørdal, i Ålesund, på Værnes og i Bjugn. Fra Steinkjer deltok Marit Strugstad og. Innovasjon: å skape noe nytt, noe som er nyttig og kan nyttiggjøres. Kurset samlinger var bygget rundt "Fem fundamenter" som er nødvendige for å drive frem innovasjoner (Innoco): 1. Behov (hva er egentlig behovet en skal løse?) 2. Løsningens Verdi (skaper løsningen virkelig verdi for bruker/kunde?) 3. Pådriver (har prosjektet en ekte pådriver?) 4. Team (hvordan arbeider teamet best mulig i prosjektet?) 5. Forankring (har prosjektet støtte og forståelse hos viktige partnere?) Gjennom kurset lærte prosjekteier og prosjektleder for Velferdsteknologisk laboratorium mye om det å lede et prosjekt. Ingen av oss hadde erfaring med prosjektarbeid tidligere, og fikk gjennom dette kurset god hjelp til å planlegge og å drive prosjektet videre. 12

13 3.0 AKTIVITETER OG TILTAK 3.1 "Det første året" - Utprøving i to treningsleiligheter ved Egge Helsetun Prosjektet startet i august 2012 med klargjøring av treningsleilighetene ved Egge Helsetun. Oppussing av leilighetene, innstallering av nettverk og valg av teknologi som skulle prøves ut. Treningsleilighetene er 2 av 9 plasser ved Døgnrehabiliteringsenheten. ( Fram til var det 15 plasser i enheten) Treningsleilighetene var klargjort for å tas i bruk i desember Fra desember 2012 og i hele 2013 var det 26 brukere i treningsleilighetene. Av disse var det 10 brukere som prøvde ut ulike teknologiske løsninger. Utprøvingene ble loggført, og brukerne fulgt opp med besøk flere ganger daglig. Avdelingens vaktrom fungerte som "vaktsentral". Meldinger fra sensorer og alarmer gikk til vakttelefon, og egen varslingsmottaker ("Iris", Vestfold Audio). Teknologi som ble prøvd ut: "Grønn leilighet": HOMEbasic- pakken fra Abilia. Dette er en elektronisk kalender, Memoplanner, som det kan kobles til ulike sensorer som varsel på dør, komfyr, kjøleskap. I tillegg i leiligheten var det satt opp elektronisk kalender "For glem meg ei", komfyrvakt og det ble benyttet nettbrett. "Lilla leilighet": FlexiLife fra Vestfold Audio. Ulike sensorer og sendere koblet opp mot en hussentral. Her kan nevnes; dørsensor, sengesensor, assistansealarm, varsel på kjøleskap, røykvarsler, dørklokke, påminnelse for medisin, kaffetrakter mm. I tillegg i leiligheten trådløs av/på-bryter for lyspunkt, bevegelsessensor tilknyttet lyslist (ledelys), oppladbare "levende lys", komfyrvakt, elektrisk hjertebrett og det ble benyttet nettbrett. I tillegg ble det allerede i starten av prosjektet tatt i bruk spillteknologi og GPS, pkt 3.4 og Egen rapport "Velferdsteknologisk laboratorium vilje til handling. Erfaringer og kunnskap etter et års drift", beskriver det første året av prosjektet med utprøving i treningsleilighetene. Rapporten er skrevet av Inger Marie Bakken, Trøndelag Forskning og Utvikling. (vedlegg 1) 3.2 Utprøving hjemme hos brukere I 2014 hadde prosjektet fokus på å flytte utprøving fra treningsleilighetene til utprøving hjemme hos brukere. Det ble gjort avtale om samarbeid med hjemmetjenesten sør, seksjon Sparbu. Treningsleilighetene ble fortsatt brukt til utprøving, visning og demo av velferdsteknologi. Alle brukere i treningsleilighetene fikk informasjon om teknologien, og noe av teknologien ble benyttet selv om brukere ikke var søkt inn for utprøving av velferdsteknologi. I Sparbu ble det valgt ut brukere til utprøving av Pilly medisindispenser, GPS, dør- og sengesensor. Kartleggingsskjema fra SINTEF/Trygge spor ble benyttet i forkant av de første utprøvingene på GPS. Da kartleggingsverktøyet som er utviklet i Det Midtnorske velferdsteknologiprosjektet var ferdig, ble det benyttet for å kartlegge aktuelle brukere (vedlegg 3) 13

14 Målet med utprøving hjemme hos brukere var i første rekke: - å bli kjent med teknologien, og å ufarliggjøre den for både ansatte, brukere og pårørende. - Hvilke muligheter gir teknologien, - hva vil det si for ansatte, brukere og pårørende. - Hva kreves av kartlegging, opplæring og oppfølging? - Få mer kunnskap og erfaringer om bruk av velferdsteknologi Pilly medisindispenser Prosjektet ble først kjent med Pilly medisindispenser da NAV Hjelpemiddelsentral i Nord Trøndelag tok kontakt høsten 2013, for å høre om prosjektet var interessert i å prøve ut Pilly. Prosjektet fikk da låne èn Pilly uten SIM-kort. Prosjektmedarbeider i Døgnrehabiliteringsenheten fikk ansvar for å lære seg programmering mm, og ansvar med utprøving til aktuelle brukere. Videre var prosjektet ut til enhetene i omsorgsavdelingen for å vise Pilly, og med tilbud om å prøve den ut. Første utprøving ble til en bruker hvor hjemmetjenesten var inne hos bruker x 7 pr dag i forbindelse med hjelp til å ta medisin. Etter at Pilly ble tatt i bruk var hjemmetjenesten inne hos bruker x 1 pr. dag. Bruker greide å ta medisin de andre gangene selv. Hjemmetjenesten fulgte opp de første dagene for å se om bruker tok medisin når Pilly varslet til angitte tidspunkt. Utprøvingen til denne bruker ble avsluttet etter et par uker da behovet opphørte på grunn av endret funksjonsnivå. Pilly ble videre prøvd ut til ulike brukere, bl.a. flere med demens sykdom, og med kognitiv svikt. Flere av utprøvingene ble ikke vellykket da sykdomsutvikling og kognitiv svikt var kommet så langt at bruker ikke hadde forståelse for hva han/hun skulle gjøre når det gikk alarm på Pilly. I mai 2014 kjøpte prosjektet 5 Pilly med SIM-kort fra leverandøren Dignio. Alle 5 ble prøvd ut i Sparbu. Eksempel på bruk av Pilly pr : Bruker 1: før bruk av Pilly besøk x 3 pr dag. Etter Pilly besøk x 2, delvis x 1. Bruker 2: før Pilly besøk x 4 pr dag, etter Pilly besøk x 1 pr dag. Bruker 3: før Pilly besøk x 2 pr dag, etter Pilly besøk x 2 pr dag, men mye mer fleksibelt når de besøkene skal være. Bruker 4: før Pilly besøk x 1 pr uke, etter Pilly 1 besøk hver 2.uke. Pr : 1 Pilly ledig. Benyttes til demo inntil vi har aktuell bruker. I mars 2015 ble det foretatt en beregning av ressursbruk og besparelse på 5 Pilly som da var i bruk i Sparbu. Det ble ikke beregnet tid på programmering, og tidsbruk på aksjonering når det ble SMS varsel til hjemmetjenesten om medisin ikke var tatt. 14

15 Pasient Ressursbruk før Pilly Ressursbruk etter Pilly Resultat 1 Medisinutdeling x 28 pr uke, ca. 10 min Utdeling av dosett til Pilly, ca. 10 Økt selvstendighet for pr besøk. min pr uke. pasienten. Dusj x 1 pr uke, ca. 40 min pr gang. Total ressursbruk: ca. 320 min pr uke. CA 277,3 timer pr år. 2 Medisin utdeling x 21 pr uke, ca. 10 min pr besøk. Dusj x 1 pr uke, ca. 40 min pr gang. Hjelp til elastiske strømper x 14 pr uke ca. 5 min pr gang. Total ressursbruk: ca. 320 min pr uke, ca. 277,3 timer pr år. 3 Utdeling av dosett, ca. 15 min pr uke. Måling av blodsukker x 1 uke, ca. 5 min pr gang. Kjøring, ca. 6 km tur/retur pr uke. Total ressursbruk: ca. 20 min pr uke. 6 km kjøring. ca. 17,3 timer pr år. 4 Medisinutdeling x 14 pr uke, ca. 5 min pr gang. Tilrettelegging av personlig hygiene x 7 pr uke ca. 10 min pr gang. Administrasjon av mikstur x 14 pr uke ca. 5 min pr gang. Total ressursbruk: ca. 210 min pr uke. ca. 182 timer pr år. 5 Medisinutdeling x 14 pr uke, ca. 17 min pr gang. ca. 140 km kjøring tur/retur pr uke. Dusj x 1 pr uke, ca. 40 min pr gang. Total ressursbruk: ca. 50 min pr uke. CA 43,3 timer pr år. Utdeling av dosett til Pilly, ca. 10 min pr uke. Dusj x 1 pr uke, ca. 40 min pr gang. Hjelp til elastiske strømper x 14 pr uke ca. 10 min pr gang. Total ressursbruk: ca. 190 min pr uke. ca. 164,7 timer pr år. Utdeling av dosett x 1 pr 14ende dag. ca. 10 min pr gang. Måling av blodsukker x 1 pr uke. ca. 10 min pr gang. Kjøring ca. 6 km tur/retur pr uke. Total ressursbruk: ca. 15 min pr uke. 6 km i kjøring. ca. 13 timer pr år. Utdeling av dosett x 1 pr 14ende dag. ca. 10 min pr gang. Tilrettelegging av personlig hygiene x 7 pr uke ca. 10 min pr gang. Administrasjon av mikstur x 14 pr uke ca. 5 min pr gang. Total ressursbruk: ca. 150 min pr uke. ca. 130 timer pr år. Utdeling av dosett x 1 pr uke ca. 25 min pr gang. ca. 10 km kjøring pr uke. Total besparelse i ressurser: 270 min pr uke. CA 234 timer pr år. Økt selvstendighet for pasienten. Økt fleksibilitet for pleiepersonalet Total besparelse i ressurser: 112,6 min pr uke. ca timer pr år. Som et resultat av Pilly har pasienten startet å ta medisinene sine mer regelmessig. Heller ikke lenger et problem at pasienten glemmer tabletter. Før glemte hun ca. 4 doser pr uke. Dette har resultert i bedre blodsukkerkontroll. Total besparelse i ressurser: 5 min pr uke. ca. 4,3 timer pr år. Økt selvstendighet for pasienten. Økt fleksibilitet for pleiepersonalet. Total besparelse i ressurser: 60 min pr uke. ca. 52 timer pr år. Økt selvstendighet for pasienten. Økt fleksibilitet for pleiepersonalet. Totalt Total ressursbruk: ca. 238 min pr uke. ca. 208,2 timer pr år. ca. 140 km kjøring pr uke. ca km kjøring hvert år. Total besparelse på 5 Pilly'er er: ca. 487,4 timer hvert år. Og ca km kjøring hvert år. Total ressursbruk: ca. 25 min pr uke. ca timer pr år. ca. 10 km kjøring pr uke. ca. 520 km kjørt pr år. Total besparelse i ressurser: 115 min pr uke. ca. 99,6 timer pr år. ca. 130 km i kjøring pr uke, 6760 km pr år. 15

16 I desember 2014 kjøpte avdeling omsorg inn 5 Pilly, og Steinkjer Kommune har pr. februar 2016, 10 Pilly med SIM-kort og 1 uten SIM-kort. Den uten SIM-kort benyttes i visningsarenaen på Egge Helsetun. Alle 10 Pilly er i februar 2016 i bruk. Varsel hvis medisin ikke blir tatt til angitt tid går for noen brukere til pårørende, og for andre til hjemmetjenesten. Leverandøren Dignio hadde et informasjonsmøte på Egge Helsetun i januar 2015, hvor Steinkjer kommune etter det ble koblet med egen sone til leverandørens software/prevent. Kommunen har videre egne superbrukere som har ansvar med programmering, opplæring og oppføling av Pilly som er i bruk. Det er skrevet prosedyre for buk av Pilly i Steinkjer kommune, og det er fra 2015 mulig å søke på Pilly som tjeneste i hjemmesykepleien. Inderøy kommune kjøpte inn x 5 Pilly i 2015, og koblet disse til Steinkjers plattform hos leverandøren Dignio. Superbruker i Steinkjer kommune har bistått Inderøy kommune med opplæring for å komme i gang. Prosjektleder og en prosjektmedarbeider har blitt intervjuet i forskningsprosjektet "The Medical Home Sustainable services and technology for home medication", NTNU/HIST om erfaringer rundt bruk av Pilly. Videre i samme forskningsprosjektet i november 2014,har 5 personer (3 brukere og 2 pårørende) i Steinkjer kommune blitt intervjuet om sine erfaringer med bruk av Pilly Sensorer Prosjektet kjøpte inn 2 sengesensorer og 1 dørsensor til utprøving ved Hamrum eldresenter i Sparbu, samt en audiosensor til utprøving til en bruker som ikke var i stand til å benytte pasientvarlingssystemet ved eldresenteret. Eksempler på bruk av innkjøpte sensorer: Sengesensor 1: Benyttes til bruker i omsorgsleilighet med demens sykdom og kognitiv svikt. Behov for hjelp til påkledning og toalettbesøk. Bruker står opp for å gå på toalettet om natten, og trenger bistand av personalet. Mestrer ikke å trykke på trygghetsalarmen ved behov for hjelp. Med sengesensor blir personalet varslet når bruker står opp fra seng, og kan gå inn og gi nødvendig hjelp. Før sengesensor ble tatt i bruk, måtte personalet jevnlig innom bruker for å se om det var behov for hjelp til å gå på toalettet, og bruker ble unødig vekket flere ganger på natten. Sengesensor 2: Benyttes til bruker i bofellesskap på et eldresenter. Bruker har demens sykdom og har hatt et cerebralt insult. Behov for hjelp til påkledning, personlig hygiene og toalettbesøk, og har problemer med å orientere seg. Bruker kan stå opp om natten for å gå på toalettet, men greier ikke alltid å finne tilbake til soverommet sitt. Sengesensor er tatt i bruk, og programmert slik at den varsler personalet når bruker ikke er kommet tilbake i seng etter angitt tid. Dørsensor: Ble utprøvd til en bruker i omsorgsleilighet som åpnet dør til veranda når det ble for varmt. Bruker 16

17 glemte ofte å lukke den igjen. Dette ble et problem på vinter og på natt. Det ble montert døralarm som varslet personalet etter ang itt tid dersom døren ikke var blitt lukket. Audiosensor: Montert til bruker med kognitiv svikt, og som ikke var i stand til å benytte trygghetsalarm. Bruker trengte hjelp til å komme opp fra seng, og ble liggende i sengen og rope når det var behov for hje lp. Audiosensor ble montert slik at den utløste trygghetsalarmen ved roping. Andre enheter i Steinkjer kommune har lånt innkjøpt velferdsteknologi, eller utstyr fra treningsleilighetene når dette har vært ledig. Målet har vært at flest mulig av ansatte ska l bli kjent med teknologien. Videre i prosjektperioden har prosjektet vært involvert i anskaffelse og utprøving av sensorteknologi og GPS ved Skjeftejordet bofellesskap og Skjeftelia bofellesskap. Det har vært sensorer som kommunen har kjøpt inn hvor alar mer og varslinger går til ansatte, og det har vært utstyr som er søkt på og utlevert fra NAV Hjelpemiddelsentral i Nord Trøndelag. Prosjektleder har gjennom prosjektperioden hatt henvendelser med spørsmål om kartlegging av brukere hvor velferdsteknologi e r vurdert som aktuell løsning. I 2015 ble det opprettet demensteam i Steinkjer kommune og prosjektleder/ergoterapeut er med i teamet. Eksempel på tiltak hvor velferds teknologi er valgt som løsning: Bruker med Alzheimers sykdom som bor hjemme med ektefelle. Bruke r står opp på natt, og det hender bruker går ut. Dette er slitsomt for ektefelle og gir dårlig nattesøvn. Ektefelle er redd for hva som kan skje om bruker går ut. Det ble installert dørala r m med talevar s ling til bruker og varsling til ektefelle. Hje lpemidlene er søkt på fra NAV Hjelpemiddelsentral, og montert av kommunal hjelpemiddeltekniker. Bruker får talemelding om at det er natt og kan gå og legge seg, samtidig får ektefelle et varsel og bli gjort oppmerksom på at bruker er på vei ut. Resultatet er at ektefelle kan sove trygt, og vet at han blir vekket om bruker går ut GPS Prosjektet startet utprøving av GPS tidlig på høsten Døgnrehabiliteringsenheten ved Egge Helsetun hadde da en bruker som var aktuell for bruk av GPS. Bruker hadde hukommelses - og orienteringsproblemer og var fysisk sprek. Gjennom Det Midtnorske Velf erdsteknologiprosjektet og kommunene som deltok i Trygge Spor prosjektet med utprøving av lokaliseringsteknologi, fikk vi låne en GPS fra Bjugn kommune. Prosedyrer og sjekklister ble lånt fra Bjugn og tilpasset Steinkjer kommunes behov. Aktuell bruker bl e kartlagt og aktuelle personer fikk opplæring. GPS var i daglig bruk i noen måneder, inntil bruker ble dårligere og ble forvirret på grunn av GPS som han hadde med seg. Bruker trodde det var en telefon, og kjente ikke igjen denne. Bruk av GPS ble avslutte t da den skapte forvirring og fortvilelse for bruker, og ble vurdert til ikke lenger å være hensiktsmessig. GPS er senere prøvd ut til to brukere i Sparbu. Prosjektet kjøpte GPS som ble lånt fra Bjugn, og kjøpte 17

18 en tilsvarende GPS fra leverandøren, Safecall i Danmark. Utprøvingene av GPS i Sparbu foregikk over lengre perioder, den ene i vel ett år. Det ble prøvd til to brukere, begge med demensdiagnose. Til den ene brukeren ble det startet med GPS tidlig i sykdomsforløpet, ennå mens bruker hadde en forståelse for hva GPS var for noe og bruker var interessert i å hjelpe prosjektet med utprøving. Denne GPSen hadde svakheter i forhold til batterikapasitet, den måtte slås på utendørs, og den var til tider unøyaktig med henhold til sporing og det kunne ta tid før kartkoordinatene ble sendt. Etter avtale med leverandøren, fikk prosjektet byttet GPSene til en ny modell når denne var ferdig utviklet og tilgjengelig. Sykepleier Håkon Overholt som har vært frikjøpt i perioder i prosjektet, ble i 2015 engasjert i 10 % i avdeling omsorg. Han er superbruker på Pilly og GPS, og følger opp bruk av disse hjelpemidlene i samarbeid med Bolig- og tildelingskontoret. Steinkjer kommune er i 2016 i gang med å utarbeide prosedyrer på bruk av GPS etter mal fra SINTEF og Trondheim kommune Memoplanner Memoplanner er en elektronisk kalender som kan være til hjelp for å bli påminnet aktiviteter og avtaler. Den kan programmeres direkte ved å trykke på skjermen, eller fra ekstern pc, slik at pårørende eller ansatte kan legge inn oppdateringer på kalenderen. Den har mange muligheter for individuell tilpasning. Memoplanner er prøvd ut i ene treningsleiligheten, og det er flere brukere som har fått denne hjemme etter å ha vært på opphold i treningsleiligheten, eller fått den demonstrert ved besøk i treningsleiligheten. Memoplanner er et hjelpemiddel som det kan søkes på fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er ca.10 brukere i Steinkjer kommune som har dette hjelpemidlet. Eksempler på bruk av Memoplanner: 1. Ung rullestolbruker med kognitiv svikt som bor alene i leilighet. Blir sittende mye inne alene. Bruker har lite nettverk, kun en sønn i nærheten. Bruker glemmer avtaler og har vanskelig for å holde orden på dagene. Ringer ofte sønnen på grunn av dette. Bruker får komme i treningsleilighet for å kartlegge funksjon og behov, og får prøve ut Memoplanner. Det blir vurdert som et hensiktsmessig hjelpemiddel, og bruker får innvilget hjelpemidlet fra NAV Hjelpemiddelsentral. Det er på forhånd gjort avtale med sønn om at han skal legge inn aktiviteter og avtaler, og sørge for at kalenderen til enhver tid er oppdatert. Ergoterapeut følger opp med å tilpasse hjelpemidlet, og med opplæring. Hjelpemidlet har hjulpet bruker med å organisere dagen, gitt mer overskudd, og økt aktivitet. 18

19 2. En ung bruker med psykisk utviklingshemming. Bor i egen leilighet i bofellesskap. Bruker liker ikke at personalet "maser" når det er tid for aktiviteter, måltid osv. Etter at Memoplanner er tatt i bruk, er bruker mer i aktivitet, følger opp beskjeder som blir gitt via Memoplanner og opplever mestring og selvstendighet. Det er personalet i bofellesskapet som legger inn aktiviteter og avtaler sammen med bruker. 3.3 Spillteknologi Spillteknologi ble innkjøpt tidlig i prosjektperioden. Prosjektgruppa var ivrig etter å komme i gang med utprøving av velferdsteknologi, og i påvente av at treningsleilighetene ved Egge Helsetun ble klargjort høsten 2012, ble det kjøpt inn spillteknologi. Det ble valgt Xbox Kinect. Den har en sensor som stiller seg inn etter bruker, og det er mulig både å stå og å sitte for å bruke denne. Spillteknologien på Egge Helsetun ble i starten sporadisk brukt. Det ble gitt opplæring til ansatte, men en så at mange vegret seg for å bruke den. I starten var den koblet opp til tv i avdelingen og det ga utfordringer med at noen ville se tv samtidig med at andre ville bruke Xbox 'en. Det var også motstand hos ansatte da de var redd for at de ikke fikk satt på tv igjen etter at spillteknologien var brukt. Resultatet var at det ble kjøpt inn egen tv som kun benyttes sammen med spillteknologien. Det ble gitt opplæring til superbrukere på både døgn- og dagrehabiliteringsenheten, og det ble laget enkel oppskrift på hvordan spillteknologien slås på og for å finne ønsket spill. Spillteknologien benyttes til brukere som er på korttidsopphold ved Døgnrehabiliteringsenheten, til brukere på Dagrehabiliteringsgruppe, sporadisk til brukere på andre avdelinger ved Egge Helsetun, og til brukere som er til poliklinisk trening/behandling hos fysioterapeut og ergoterapeut. Xbox Kinect er kjøpt inn ved flere steder i kommunen, og benyttes til aktivitet og trening Aktiv bruk av spillteknologi I denne perioden hadde prosjektet fokus på bruk av spillteknologi ved Dag- og døgnrehabiliteringsenheten og ved Steinkjer Aktivitetssenter. Dagrehabiliteringsgruppa, - 7 brukere i alderen år, som benyttet spillteknologien x 1 uka i 8 uker. Resultat av evaluering etter 8 uker: "Spill meget bra!", "Bowling; balansetrening og konsentrasjonstrening", "Spillteknologi: fornøyd, men følte ikke jeg fikk like mye utbytte av dette", "Velferdsteknologi/spillteknologi: Bra! Avveksling fra det andre innholdet. Aldri prøvd det før Artig!", "Bowling er meget bra!", "Spill Ok + fin konsentrasjonstrening", "Greit med litt spill!" Døgnrehabilitering, - variert hvor mange som har deltatt hver gang, 1 6 brukere. Tilbakemelding fra personalet at det noen ganger er vanskelig å få i gang spillene og gjøre innstillinger. "Det skulle bare vært å trykke på Xbox og tv og komme rett inn i spillmenyen. Det hadde gjort det enklere å bruke 19

20 spillteknologien". Brukere er ofte forsiktig i starten da dette er noe nytt. Økt engasjement etter hvert. God trening på balanse, konsentrasjon og koordinasjon. Mye humor og moro når flere spiller sammen. Steinkjer Aktivitetssenter, - bruk av spillteknologi denne perioden ble fulgt opp av aktivitør lærling, Thea Pauline Åsmul. 6 brukere i alderen år, x1 i uka og ca. 1 time og 30 minutt hver gang. I denne perioden har Aktivitetssenteret lånt Xbox Kinect hos ungdomstjenesten på Huzet, som er i samme bygning. I ettertid har de kjøpt inn eget utstyr og fått installert dette i eget "Spill-rom" ved Steinkjer Aktivitetssenter. Det er laget en enkel bruksanvisning for å slå på/av Xbox, og finne fram til aktuelle spill. Evaluering, tilbakemeldinger fra brukere: " Godt å gjøre noe om dagen og ikke bare sitte og drikke kaffe hele tiden.", "Gøy å prøve noe nytt.", "Bra med litt fysisk aktivitet om dagene. Ikke minst å ha det gøy under en aktivitet.", "Lattermusklene fikk litt trim de også. Ønsker å fortsette med aktiviteten." Evaluering, tilbakemeldinger fra aktivitør lærling: "Veldig interessant å prøve ut en ny aktivitet. Viktig å tenke noe nytt innenfor et aktivitetstilbud. Bra og se at det er ingen hindringer ved å spille Xbox. Man kan være nesten blind, og fremdeles dra nytte av det. Etter en god del søking på nettet, har vi fått svar på om det går an å spille selv om man har en funksjonshemming. Med innstilling på selve kinect-en (skanneren) går dette bra." Bilde fra offisiell åpning av "spill-rommet" på Aktivitetssenteret på Steinkjer(mai 2014) 20

21 3.4 Kartleggingsverktøy Kartleggingsverktøy velferdsteknologi var et av verktøyene som ble utviklet i Det Midtnorske Velferdsteknologiprosjektet. Steinkjer Kommune sammen med Trondheim kommune hadde hovedansvar for å utvikle kartleggingsverktøyet. Prosjektkommunene så tidlig at det var behov for et kartleggingsverktøy da kartlegging er sentralt når velferdsteknologi skal vurderes å tas i bruk. Det ble gått igjennom ulike kartleggingsskjema, men det ble ikke funnet noen som dekket alle behov når velferdsteknologi skulle tas i bruk. Under utvikling av skjemaet slik det er i dag, ble det laget flere utgaver som var ute til testing i prosjektkommunene. Ulike faggrupper prøvde det ut, og tilbakemeldingene var med på å forme det endelige skjemaet med veileder, som ble ferdigstilt Kartleggingsverktøyet ble videresendt til KS, og er brukt i utvikling av kartleggingsdelen i Velferdsteknologiens ABC, og av SINTEF i utvikling av Verktøy for kartlegging av brukerbehov - velferdsteknologi. Flere kommuner har tatt i bruk skjemaet, og det er gitt mange positive tilbakemeldinger på det.(vedlegg 3) Snåsa kommune har utarbeidet et kartleggingsskjema som er bygget på IPLOS med fokus på hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Dette skjemaet er enklere og mindre omfattende, kun på to sider. Skjemaet er under utprøving i hjemmetjenesten i Snåsa, og skal evalueres i løpet av våren 2016.(vedlegg 4) 3.5 Leverandører og samarbeidspartnere Vestfold Audio Vestfold Audio har lånt prosjektet utstyr, FlexiLife, til den ene treningsleiligheten. Leverandøren var her i november 2012 for montering og opplæring. Utstyret kan enkelt tilpasses brukernes behov. Hvilke av alarmene/varslingene som er i treningsleiligheten skal være aktive, hvor skal alarmen gå, når på døgnet osv. Prosjektet har hatt tett dialog med leverandøren i forbindelse med bruk av utstyret i treningsleiligheten. Det har vært raske tilbakemeldinger og gitt hjelp om det er noe som ikke har fungert. I tillegg har prosjektet gitt tilbakemeldinger om erfaringer på bruk av utstyret. Vestfold Audio arrangerte sammen med prosjektet en kursdag på Egge Helsetun. 20 deltagere fra flere kommuner deltok. (Steinkjer, Snåsa, Malvik, Inderøy og Midtre Gauldal) Utstyret fra Vestfold Audio har prosjektet fått låne i hele prosjektperioden, og har avtale om at det fortsatt får stå i treningsleiligheten etter at prosjektet er avsluttet da Egge Helsetun fortsetter som visningsarena for velferdsteknologi i Steinkjer. 21

22 3.5.2 NAV Hjelpemiddelsentralen i Nord Trøndelag Representant fra NAV Hjelpemiddelsentralen i Nord Trøndelag har sittet i referansegruppa for prosjektet. Hjelpemiddelsentralen har bidratt med velferdsteknologi til bruk i treningsleilighetene, til utstillingsmontere og til utprøving. Hjelpemiddelsentralen har vist stor interesse for prosjektet, og ansatte har ved flere anledninger vært på besøk for informasjon og omvisning, deltatt på demodager, og har stilt opp på stand på fagdag i kommunen AssiStep Assistep er et håndtak som er koblet til et spesialgelender på veggen. Brukeren støtter seg på det som på en vanlig rullator. Det gir god støtte og trygghet når en går opp og ned trapp. Håndtaket låser seg dersom brukerne kommer i ubalanse eller holder på å falle. Prosjektet kom i kontakt med utviklerne av AssiStep, Eirik Medbø, Halvor Wold og Ingrid Lonar da prosjekteier og prosjektleder for Velferdsteknologisk laboratorium ble invitert til et møte på Kunnskapsparken Nord-Trøndelag AS 21.mars Vi så at dette produktet kunne være et hjelpemiddel slik at brukere kunne bo lengre i egen bolig. Det har også en treningseffekt for å opprettholde gangfunksjon. I mai 2014 hadde prosjektet et møte med utviklerne på Egge Helsetun, og det ble inngått en avtale om å montere AssiStep i en av trappene på Egge Helsetun. 30.april 2015 var det Egge Helsetun som fikk den første ferdige AssiStep montert, og det var offisiell åpning med blant annet ordfører, Trønder-Avisa, NRK Midtnytt og Eggevisjon. Mange besøkende har prøvd ut AssiStep, og den benyttes i trening av brukere som er på Døgnrehabiliteringsopphold, og av brukere som er på gruppetilbud på Dagrehabiliteringsenheten. Det er også flere som har lest om AssiStep i media som har tatt kontakt for å komme og se og prøve hjelpemidlet. Kommentarer fra brukere: Hadde dette vært oppfunnet for noen år siden, hadde jeg fortsatt kunnet bodd i huset mitt, Dette er helt genialt! En sånn vil jeg ha hjemme, Jeg føler meg trygg når jeg går i trappa. Jeg får trent beina mine. Bruken av AssiStep har blitt loggført i perioden Utviklerne har jevnlig vært innom, eller det har vært kontakt på mail for oppfølging og tilbakemeldinger. Etter kort tids bruk oppsto det problem med låsemekanismen for å felle opp håndtaket. Dette ble raskt forbedret og endret til en bedre løsning. Høsten 2015 fikk AssiStep et hjelpemiddelnummer, og kunne etter det søkes på som teknisk 22

23 hjelpemiddel fra NAV Hjelpemiddelsentralen. NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag har vært på Egge for utprøving sammen med brukere som har søkt på det som teknisk hjelpemiddel for å vurdere om det er hensiktsmessig i forhold til aktuelle brukere. Utviklerne av Assistep har deltatt på visningsdag for velferdsteknologi på Egge Helsetun i mai 2015, og på stand i forbindelse med en fagdag om hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi i rådhuset i oktober CTM Lyng CTM Lyng leverer velferdsteknologi for sikkerhet og trygghet i bolig. De arrangerte en workshop om velferdsteknologi i januar 2013,og et møte med tema: Leverandører møter markedet i mars 2015, hvor prosjektleder mfl. deltok. Prosjektet gjorde en avtale om utprøving av utstyr fra CTM Lyng på Egge Helsetun. Planen var å installere utstyr i en av treningsleilighetene, men på grunn av at de fleste brukerne som er på rehabiliteringsopphold i leilighetene ikke lager seg mat eller oppholder seg så mye i leiligheten, ble det valgt å montere utstyret på treningskjøkkenet på Dagrehabiliteringsenheten. Der er det daglig aktivitet og bruk av kjøkkenapparater. I april 2015 ble det montert trådløs komfyrvakt, tidsbryter til stikkontakt for kaffetrakter og vannkoker, strømkutt som lytter til røykvarsler og kutter strøm til valgte kjøkkenapparater ved en eventuell brann, bevegelsessensor som kutter strøm og vann til oppvaskmaskin om det ikke er bevegelse på kjøkkenet i løpet av angitt tid, og en hovedbryter som for demo er montert på stekeovn. Leverandøren har jevnlig vært innom for oppfølging av utstyret og for tilbakemeldinger på bruk av utstyret. CTM Lyng deltok på en visningsdag for velferdsteknologi på Egge Helsetun sammen med flere leverandører i mai 2015,og på stand i forbindelse med en fagdag om hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi på rådhuset i oktober Gjennom samarbeidet med CTM Lyng fikk vi mulighet til å prøve ut såpe- og spritdispensere med sensor fra Berendsen. Disse ble montert på treningssalen og på spiserom/kjøkken ved Døgnrehabiliteringsenheten. 3.6 Implementering i ordinær drift i Steinkjer kommune I 2015 hadde prosjektet fokus på implementering av velferdsteknologi i ordinær drift i omsorgstjenestene. I januar 2015 ble det opprettet ei ressursgruppe for implementering av velferdsteknologi i Steinkjer kommune bestående av: Omsorgssjef Iren Hovstein Haugen Saksbehandler ved Bolig- og tildelingskontoret, Sissel Grande 23

24 Enhetsledere i hjemmetjenesten, Hilde Ertsås Jensen og Torill Strugstad Enhetsleder for sykehjem, Brit Eli Nordal Enhetsleder for boliger for funksjonshemmede, Marthe Solnes Persgård Fagkonsulent i omsorg, Elin Jegersen IKT ved Aud Gran Sykepleier i hjemmetjenesten, Håkon Overholt Prosjektleder for Velferdsteknologisk laboratorium, Hovedmålet for ressursgruppa: Sørge for at alle medarbeidere i omsorgstjenesten blir godt kjent med at velferdsteknologi skal være en del av tjenestetilbudet til innbyggerne i kommunen. Ressursgruppen ble delt i to arbeidsgrupper. En gruppe har arbeidet med velferdsteknologi i praktisk bruk. Velferdsteknologi som var kjøpt inn i prosjektperioden og skulle over til ordinær drift i omsorgstjenesten (Pilly, GPS, ulike sensorer). Den andre gruppa har arbeidet med trygghetsalarmer, overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer, trygghetspakker, og pasientvarslingssystem. 3.7 Presentasjon av prosjektet: Dato Presentasjon for hvem Hvor Hvem RehabUka, - hjemmetjenesten Sparbu, sentrum, Kvam, Tine Sundfær Egge/Stod/Ogndal, Beitstad og Steinkjer eldresenter HMS, kurs i Levanger hjemmerehabilitering NETF Nord Trøndelag Levanger Enhetsledermøte i omsorg Rådhuset Tildelingskontoret Rådhuset Møte med rådmann, helsesjef, omsorgssjef, TFoU. Rådhuset Marit Strugstad Prosjektleder Malvik kommune Egge NTNU, Eksperter i team (engelsk) Trondheim Marit Strugstad 21., 22., 23., 25., 28., 29.,30., 31.01, Åpne dager m/info og omvisning til ansatte i helse og omsorg Egge Line B Lorvik Prosjektleder Det Midtnorske Egge Velferdsteknologiprosjektet Verran kommune v/ergoterapeut Egge NAV Hjelpemiddelsentral Egge Rådmann, helsesjef + Egge Brukere dagrehab.gruppe Egge stk Bjugn kommune Egge Aktiv i eget liv Fagseminar og Stiklestad hjelpemiddelutstilling Møte Aktivitet og Livskvalitet Samfunnshuset NETF`s årsmøte Egge 24

25 Møte med Visma Trondheim Fysioterapeut, Verdal Egge (spillteknologi) Lene Sivertsen Brukere Aktivitet og Livskvalitet Egge Formannskapet Egge Ingeborg Laugsand, Line B Lorvik, Lene Sivertsen Ogndal pensjonistlag Vålen Hjemmetjenesten i Kvam Egge ergoterapeuter, Namsos Egge kommune Lederskole Samfunnshuset Marit Strugstad Vernepleierstudent Namsos Egge Pårørendeskole, demente Egge lærere Egge v/vernepleierutdanningen Namsos + ergo.student NAV Hjelpemiddelsentralen NT Egge Veileder ergot.utdanninga Egge Trondheim Tildelingskontoret Egge Leder NSF, Steinkjer Egge stk, Stjørdal kommune Egge Ordfører, Næringsforum, HINT Egge m.fl NSF, seniortreff Grand, Steinkjer Inderøy kommune, fysio, ergo, Egge demenskoordinator Noen AS Egge ergo + 2 ergo.studenter, Egge Kastvolden og Inderøy kommune Liv Inger M Næss, Egge kommunehelsesamarbeidet Besøk fra Litauen Egge Ingeborg Laugsand Marit Strugstad Demenskoordinator Steinkjer Egge Velferdsteknologikonferansen Stjørdal Steinkjer Pensjonistlag, Aktivitetssenteret ressurssenteret for seniorer Demensomsorgens ABC Levanger Sykepleiestudenter Egge Egge Harald Grimstad, Brann Egge fra Fylkesmannen Egge Marit Strugstad Fylkesmannens States Hus, Steinkjer nyttårskonferanse Workshop, KS, Det Midtnorske VTprosjektet Grand, Steinkjer 25

26 NTNU Eksperter i team (engelsk) Trondheim Marit Strugstad Workshop treningsleilighet/visningsrom Trondheim Irene Carlson Lene Sivertsen Aktivitørgruppa i Steinkjer Egge Erfaringskonferanse Det Stjørdal Midtnorske VTprosjektet masterstudenter, industriell Egge Design, Oslo Noen AS Egge Rådet for mennesker med Egge nedsatt funksjonsevne Student HIST ergo.utd. Egge Trondheim Seksjonsledere i omsorg Rådhuset Ungarske kvinnelige politikere Egge Håkon Overholt Geriatrikonferanse Mosjøen Steinkjer vid.skole, lærere Egge v/helsefagarb, og teknisk fagskole Hjemmetjenesten Kvam distrikt Noen AS Egge Eldres Råd Egge? Hjemmetjenesten Sparbu distrikt Bolig og tildelingskontoret Rådhuset Referansegruppen for Invest Rådhuset samarbeidet NAV Hjelpemiddelsentral Levanger Fagdag dag og Berg Gård døgnrehab.enheten NTNU Eksperter i team (engelsk) Trondheim Marit Strugstad Snåsa kommune Egge NTNU Eksperter i team, Trondheim Marit Strugstad oppfølging møtet Info møte med ordføreren Egge Marit Strugstad Læringsnettverk HINT Levanger velferdsteknologi Inderøy kommune Egge Aud Ramberg m.fl. Egge Marit Strugstad TFoU og leverandører Trondheim Marit Strugstad Møte med TFoU, FourC og ordfører Rådhuset Marit Strugstad Verran kommune Egge Stod pensjonistlag Stod sykehjem Fagdag Verran kommune Verran Besøk fra Slovenia Egge Marit Strugstad 26

27 Infomøte med personalsjef og Egge Marit Strugstad rådmann Møte med Evry Kunnskapsparken Workshop, Inn- Trøndelagssamarbeid velferdsteknologi Egge Inger Marie Bakken, TFoU Bente Kne Haugdal, FM Møte med politikere (Kjerkol, Egge Marit Strugstad Veiseth, Mollan) Fagdag hverdagsrehabilitering og Rådhuset velferdsteknologi Lederskole Rådhushallen Marit Strugstad Info stand ressurssenteret for Aktivitetssenteret seniorer KS-høstkonferanse Rådhushallen Marit Strugstad Alderspsyk.team, SL Egge Sykepleiestudent Egge Egge Møte helseavd, Verran Verran Informasjon i forbindelse med Rådhuset opplæring av hjemmetrenere, hverdagsrehabilitering Rådet for mennesker med fysisk funksjonshemming Rådhuset Fag- og informasjonsdager: Jan-feb.13 Info og visningsdager, for helse og omsorg, Egge Helsetun, 82 deltagere Steinkjer Informasjonsdag m/vestfold Audio Egge Helsetun, 20 deltagere Informasjonsdag m/assistep, CTM Lyng, Ronda Egge Helsetun, 61 deltagere Info/demo digital trygghetsalarm m/sensorer Egge Helsetun, 9 deltagere Ronda, strømpepåtrekker Egge Helsetun, 11 deltagere Fagdag x 2 for ansatte i helse og omsorg, Steinkjer Rådhuset, 170 deltagere. Kommune: "Morgendagens omsorg", tema hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Stand med: Pilly og GPS, Assistep, Brann IKS m/digital trygghetsalarm + sensorer, NAV Hjelpemiddelsentralen, spillteknologi, CTM Lyng Fagdag x 1 for ansatte i helse og omsorg, Steinkjer Kommune: "Morgendagens omsorg", gjentagelse av tema Snåsa, Verran og Inderøy invitert. Rådhuset, 65 deltagere Medieomtaler av prosjektet Helsides artikkel + forsiden i Steinkjer Avisa "Prøver ut fremtiden" NRK Trøndelag, radioinnslag Helsides artikkel i Trønder-Avisa "Teknologisk velferd" 27

28 Steinkjer Avisa, kommuneinformasjon Helsides artikkel i Steinkjer Avisa "Trening og trygghet med ny teknologi" NRK Midtnytt, Pilly Trønder-Avisa "Assistep" NRK TV Nord Trøndelag, og Eggevisjon, Assistep Steinkjer Avisa "Egge Helsetun først med trapperollator" Trønder-Avisa "Tok tak i trygging i trapp" Steinkjer Avisa, info/fagdag Egge som var den Steinkjer Avisa "Strategi for forskning og utvikling" Steinkjer Avisa i forbindelse med fagdagen om hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi som var den Prosjektets besøk i andre kommuner: Prosjektmedarbeidere, og arbeidsgrupper har vært på besøk i andre kommuner for å få informasjon om pågående prosjekter, og for å høre om erfaringer kommunene har gjort etter å ha tatt i bruk velferdsteknologi. Erfaringer om anskaffelsesprosesser, valgt av leverandører, organisering og drift av velferdsteknologiske løsninger Informasjonsmateriell Brosjyrer: Informasjonsbrosjyre om velferdsteknologi i treningsleilighetene, senere revidert til velferdsteknologi "Visningsarena Egge Helsetun". Felles informasjonsbrosjyre om velferdsteknologi for Inn-Trøndelagskommunene, Verran, Inderøy, Snåsa og Steinkjer. Denne er til godkjenning før den bl.a. legges ut på legekontor og servicetorget i kommunene Rollup`s: Det er laget 2 rollup for Steinkjer kommune. Benyttes i visningsarenaen på Egge Helsetun, og tas med når prosjektet presenteres i ulike fora, og når det er satt opp montere for visning av velferdsteknologi ulike steder i kommunen. I forbindelse med Inn Trøndelagssamarbeidet er det laget en felles rollup. Hver kommune har sin rollup som står ute til informasjon om velferdsteknologi i kommunene Visningsarena: Egge Helsetun ble i 2015 utviklet til visningsarena for velferdsteknologi. I visningsarenaen inngår den ene treningsleiligheten, Assistep, spillteknologi, trygghet- og sikkerhetsteknologi på treningskjøkkenet på Dagrehabiliteringsenheten, og to glassmontere med utstilling av velferdsteknologi. I tillegg 28

29 diverse informasjonsmateriell. Visningsarenaen er tilgjengelig for besøkende etter at prosjektet er avsluttet. Det er mulig å avtale tid for omvisning og informasjon om velferdsteknologi, og om prosjektet Steinkjer kommunes hjemmeside: Prosjektet har ved flere anledninger i prosjektperioden vært omtalt på hjemmesiden. Det ligger også egen link til velferdsteknologi under helse og omsorg "Nyhetsbrev": Høsten 2014 og vinter 2015 laget 3 informasjonsbrev som ble sendt til ansatte i helse og omsorg i Steinkjer kommune. Dette som et av tiltakene for å spre informasjon om velferdsteknologi og om prosjektet Klikkbar "brosjyre" på Steinkjer kommunes hjemmeside: Det er laget en klikkbar informasjons "brosjyre" på hjemmesiden. Den viser treningsleiligheten med de ulike rommene, og hva som er av velferdsteknologi og noe annen tilrettelegging. Her kan en klikke inn på de ulike produktene og få en kort informasjon Bidrag med case til arbeidshefte til Våke: Våke er et refleksjonshefte om velferdsteknologi, juss og etikk for helsepersonell. Et av verktøyene som ble laget i Det Midtnorske Velferdsteknologiprosjektet (Kristiansund, januar 2014). Det ble i februar 2015 ferdig et arbeidshefte til Våke, med case fra praksisfeltet, hvor Steinkjer kommune er en av kommunene i Midt-Norge som har bidratt med caser Facebook: Det er laget en egen Facebook side: Velferdsteknologi i Inn-Trøndelag. Her legges det ut aktuell informasjon om velferdsteknologi "Enklere hverdag med velferdsteknologi : Dette er et hefte utgitt av NAV, Ergoterapeutene, og Aldring og Helse. Heftet omhandler aktuelle tema rundt velferdsteknologi. Eksempler på løsninger, etiske problemstillinger mm. Prosjektet har kjøpt inn hefter som er spredt rundt i kommunene på ulike tjenesteenheter innen helse og omsorg. De er blant annet lagt ut på pauserom slik at ansatte kan sitte og bla i heftet og få mer kunnskap om velferdsteknologi. 29

30 3.8 Aktiviteter i samarbeidskommunene i Inn-Trøndelag I prosjektperioden, juni desember 2015, har prosjektgruppa hatt 6 møter. Møtene har rullert på de ulike kommunene. I mellom disse møtene har hver kommune jobbet aktivt med å spre informasjon, kartlegge behov i egen kommune og å prøve ut velferdsteknologi. Det er laget en "roll-up" til hver kommune som kan flyttes rundt omkring og bidra med informasjonsspredning. Det er også under utarbeidelse en informasjonsbrosjyre med tema Velferdsteknologi en tryggere og enklere hverdag for bruker, pårørende og helse- og omsorgspersonell. Brosjyren inneholder eksempler på hjelpemidler innbyggerne kan skaffe til veie selv, hva hjelpemiddelsentralen kan hjelpe med, og hva kommunene etter hvert kan tilby av tjenester, samt kontaktinformasjon til alle kommunene. Alle kommunene har også satt opp, eller har planer om å sette opp, en glassmonter med utstilling av ulike velferdsteknologiske hjelpemidler som innbyggerne kan kjøpe selv, søke hjelpemiddelsentralen om eller få tildelt som kommunal tjeneste. Det er skrevet en strategiplan for velferdsteknologi, og i februar 2016 er det skrevet en felles saksutredning som skal opp administrativt og politisk i hver kommune våren Etter prosjektslutt er alle fire kommunene interessert i et fortsatt samarbeid for å dele erfaringer og kunnskap på velferdsteknologi området, og det er planlagt et fagnettverk for videreføring av arbeidet med å implementere velferdsteknologi i kommunene Mestring i eget liv strategiplan for velferdsteknologi I prosjektperioden ble det inngått avtale med Trøndelag Forskning og Utvikling om å skrive en felles strategiplan for Velferdsteknologi for Inn-Trøndelagskommunene. Rapporten ble utarbeidet på bakgrunn av en workshop, samt innspill fra styringsgruppa og prosjektgruppa. Hovedsatsningene som er framhevet i planen er: Bolig Hverdagsrehabilitering Trygghetsalarmer Teknologi for å mestre hverdagen Deling av kunnskap Organisering av arbeidet og gevinstrealisering FoU og innovasjonskultur For hvert av punktene er det presisert hva punktene innebærer.(vedlegg 2) For å få ytterligere innspill til strategiplanen, ble tillitsvalgte, politikere og medlemmer i eldres råd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne fra alle kommunene invitert til et møte 18.januar Det ble også gitt anledning til å komme med skriftlig tilbakemelding på strategiplanen. Referansegruppa var invitert til ett dialogmøte i januar hvor hovedpunktene i utkastet til den felles strategiplanen ble presentert. Deltakerne i gruppa hadde også mulighet til å sende inn skriftlig tilbakemelding. I møtet kom det fram at velferdsteknologiske løsninger som kan forebygge brann og gi økt brannsikkerhet må ha stort fokus. Dessuten etterspørres mer informasjon knyttet til velferdsteknologiske løsninger og kostnadene som medfølger. 30

31 4.0 MÅL OG MÅLOPPNÅELSE 4.1 Ta i bruk velferdsteknologi Et av hovedmålene i prosjektet var å ta i bruk velferdsteknologi i Steinkjer kommune. Ergoterapeutene var allerede godt kjent med velferdsteknologi som formidles gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen, her kan nevnes; omgivelseskontroll (trådløs styring av dører, vinduer, gardiner og lys), toalett med spyl- og tørk funksjon, elektroniske kalendere, elektriske rullestoler mm. Prosjektet har hatt en gradvis utvikling fra å prøve ut eksisterende velferdsteknologi i treningsleilighetene, videre hjemme hos brukere for så å implementere i ordinær drift. Velferdsteknologi er tatt i bruk på alle nivå, jfr. figur side 33. Det er gitt informasjon, råd og veiledning til brukere og pårørende om hva som kan kjøpes i vanlig handel. F.eks. nettbrett med kalenderløsninger, lyslist med sensor, GPS, enkel lysstyring og enkel fjernkontroll for tv. Kommunens innbyggere som har behov for tekniske hjelpemidler får hjelp til kartlegging og søknad til NAV Hjelpemiddelsentralen. Ved behov for montering bistår kommunens hjelpemiddelteknikere evt hjelpemiddelsentralen eller leverandører. Den som bistår bruker med søknad foretar opplæring og oppfølging. Tjeneste er øverste nivå i figuren. Steinkjer kommunene har startet utskifting av analoge trygghetsalarmer til digitale, og det er laget en plan på hvordan dette skal gjøres framover. Det vurderes fortløpende om det er brukere som har behov for sensorer knyttet opp mot trygghetsalarmen. Deler av omsorgstjenesten har tatt i bruk multidose, og flere av distriktene er klare for å ta det i bruk. I tillegg har kommunen 10 Pilly medisindispensere i bruk. Det avventes å kjøpe inn flere Pilly til multidose er tatt i bruk i hele kommunen. Pilly kan være et alternativ til brukere som ikke kan benytte seg av multidose. Avdeling omsorg og Dag- og døgnrehabiliteringsenheten har startet å bruke Visma Mobil Omsorg. I kommunen er det valgt å bruke mini ipad. Mobil Omsorg gir tilgang til brukeropplysninger og mulighet til å rapportere når en er hos bruker. Mobil Omsorg er et viktig bidrag i arbeidet om å styrke samhandling, effektivisering og kvalitetsheving av tjenestene Lokaliseringsteknologi, GPS. Steinkjer kommune har tatt i bruk 3 GPS, og er i gang med utarbeidelse av prosedyrer, sjekklister mm. Det har vært tatt kontakt med andre kommuner som allerede har tatt i bruk GPS som tjeneste for å høre deres erfaringer. Det er mange punkter det er nødvendig å avklare før GPS gis som tjeneste, og for å kvalitetssikre at det blir gitt en forsvarlig tjeneste som gir nødvendig trygghet og sikkerhet for bruker og pårørende. Tidlig i prosjektperioden ble det tydelig at en ikke bare kan kjøpe inn et antall trygghetspakker og gi innbyggerne. Det er nødvendig med kartlegging for å avdekke den enkelte brukers behov og ressurser. Om det er nærpersoner som kan følge opp, om det er nettdekning og mobildekning der bruker bor mm. I tillegg må det gjøres etiske vurderinger, er bruker samtykkekompetent, er aktuell teknologi løsning 31

32 noe bruker må kjøpe selv, kan det søkes via NAV Hjelpemiddelsentral eller er det en tjeneste fra omsorgstjenesten i kommunen. Andre utfordringer med å ta i bruk velferdsteknologi er å avklare hvem som skal montere og evt. programmere, følge opp ved lading og evt. batteribytte, gi opplæring og oppfølging, og evaluere etter en tids bruk om det er behov for å gjøre endringer. Når en tar i bruk velferdsteknologi beskrives teknologien å være 20 % og organiseringen 80 %. I Inn-Trøndelags samarbeidet har det blitt diskutert og fremmet ønske om et samarbeid om fagpersoner/superbrukere når det gjelder enkelte teknologiløsninger. Det er utfordring for de små kommunene å ha personer som f.eks. blir fagpersoner på GPS. Det kan i perioder være lite etterspørsel etter GPS som tjeneste, og vanskelig for fagpersonene å holde seg oppdatert på hvordan en GPS skal settes opp og programmeres. Teknologiutviklingen går fort, og det kommer nye produkter på markedet. Det er også sårbart for kommunene å ha en (få) fagpersoner/superbrukere. Hva skjer når personen er syk, har ferie eller slutter i kommunen? Bør denne ordningen ligge til IKT i kommunen, eller til hjelpemiddelteknikerne? Det er viktig å få avklart hvordan de ulike ansvarsområdene og arbeidsoppgavene knyttet opp mot velferdsteknologi skal organiseres i kommunene. 4.2 Dele erfaringer og kunnskap I hele prosjektperioden har det vært fokus på å dele erfaringer og kunnskap. I oppstarten av prosjektet var det stor skepsis og usikkerhet når det ble gitt informasjon om velferdsteknologi og velferdsteknologiprosjektet i Steinkjer kommune. Ansatte opplevde at de skulle bli pålagt nye oppgaver, og for mange var begrepet velferdsteknologi noe som skapte usikkerhet. Også blant eldre innbyggere i kommunen var det tilbakemeldinger om at velferdsteknologi ikke var noe for dem da de ikke kunne bruke data. Med disse tilbakemeldingene var det viktig videre i prosjektet å ha en plan på hvordan informasjonen ble gitt. Å vektlegge mulighetene med bruk av velferdsteknologi, hva er positivt og gir gevinst for både ansatte og innbyggerne var viktig. Ved avslutning av prosjektperioden oppleves det at ansatte i helse- og omsorgstjenesten har god kunnskap om velferdsteknologi. Det er gjort gode erfaringer med utprøving, noe som har vært med på å ufarliggjøre teknologien. Det er gode eksempler som viser muligheter med velferdsteknologi hvor brukere opplever økt mestring i hverdagen, pårørende økt trygghet, og eksempler hvor omsorgstjenester kan spare tid på kjøring og tilsynsbesøk, og da frigjøre tid til andre oppgaver. I møter med Eldres råd, og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, er det positive tilbakemeldinger på at det satses på bruk velferdsteknologi i kommunen, men det presiseres at det er viktig og nødvendig med informasjon. Informasjon knyttet til sikkerhet og trygghet og brannforebygging, og informasjon om hva som finnes av velferdsteknologi og mulighetene med bruk av teknologien. Velferdsteknologi er ikke et entydig begrep, men et samlebegrep som dekker mange ulike teknologier. Det er alt fra enkle små løsninger en kan kjøpe i vanlig handel (hyllevare) til avansert 32

33 robot teknologi. Det er også viktig å presisere at velferdsteknologi er for alle, uansett funksjonstap og alder. I arbeidet med å spre informasjon og kunnskap om velferdsteknologi har denne figuren vært brukt for beskrive velferdsteknologi helse - og omsorgstjenesten. Vi kan se for oss at innbyggerne kan benytte seg av velferdste knologi på tre ulike nivåer som figuren under beskriver. Samtidig beskriver den også kommunens rolle på de ulike nivåene. Tjeneste Teknisk hjelpemiddel Informasjon Hyllevare Informasjon/Hyllevare: Kommunens rolle er å gi i nformasjon til innbyggerne om m uligheter for å legge til rette for å mestre hverdagen. Informasjon om h va kan den enkelte gjøre selv av tiltak for å sikre seg selv og boligen for å gi trygghet og mestring. Hyllevare er de teknologiske løsninger alle innbyggerne kan kjøpe selv for å forenkle sin egen hverdag. Det kan være sensorbelysning, net tbrett m/kalenderløsninger for påminnelse, robotstøvsuger, fjernkontroll til stikkontakter, GPS, utstyr for sikring og trygging av egen bolig som f.eks. vannstopp, strømkutt, tidsur og komfyrvakt. Medisindispenser, ulike muligheter for påminnelse. Teknisk h jelpemiddel: Teknisk hjelpemiddel kan være aktuelt når innbyggerne h ar behov for bistand for å opprettholde/bedre dagens funksjonsevne. NAV Hjelpemiddelsentralen har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av tekniske hjelpemidler og tilret telegging av funk sjonsnedsettelse i eget fylke. Hjelpemiddels entralene kan låne ut hjelpemidler til brukere som har varig behov for dette innenfor områdene syn, hørsel, bevegelse, kognisjon og kommunikasjon. Kommunen har kontaktpersoner som bistår brukere med kartlegging og skriving av søknad. Tjeneste: Tjeneste fra kommunen kan være trygghetsalarm. D e nye digitale trygghetsalarmer har ulike 33

34 sensorer som tilbehør. De er mulig å koble til f.eks. døralarm, bevegelsessensor, sengesensor, røykvarsler, og fallalarm. Andre tjenester kan være elektroniske medisineringsstøtte, varslings- og lokaliseringsteknologi (GPS) og elektroniske dørlåser. 4.3 Læringsnettverk smarte anskaffelser av velferdsteknologi Høst/vinter 2015/2016 har det foregått et læringsnettverk arrangert og organisert av Regionalt program for leverandørutvikling, NHO Trøndelag, Trondheim kommune og Innovasjon Norge i Nordog Sør-Trøndelag. Læringsnettverket var en invitasjon til kommuner i Nord-Trøndelag som står overfor anskaffelser av velferdsteknologi, nå eller i nær fremtid. Smarte anskaffelser tar tak i utfordringer knyttet til innkjøp av ulike typer velferdsteknologi, og loser kommunene igjennom anskaffelsesprosessen. Læringsnettverket har hatt 5 samlinger på sentrale steder i Nord-Trøndelag. Fra Inn-Trøndelags samarbeidet har kommunene Steinkjer, Inderøy og Snåsa deltatt. 4.4 Nye samarbeidspartnere og nye prosjekter Prosjektet har vært med på å starte prosesser i kommunen hvor implementering av velferdsteknologi er sentralt. Det er godt forankret i organisasjonen at det skal satses på å ta i bruk velferdsteknologi i Steinkjer Kommune for å møte de demografiske utfordringene i årene som kommer. Det er startet et Inn-Trøndelagssamarbeid og skrevet en strategiplan for Inn-Trøndelags kommunene. Prosjektet Velferdsteknologisk laboratorium har blitt lagt merke til andre steder i landet, og hos samarbeidspartnere og leverandører. Dette har satt Steinkjer kommune på kartet som en interessant samarbeidspartner når det gjelder andre prosjekter hvor velferdsteknologi er tema. I løpet av prosjekttiden har Steinkjer kommune blitt samarbeidspartner i følgende prosjekter: Nornir Synaptic Thingynet: OFU prosjekt støttet av innovasjon Norge basert på innendørs sporing, sikkerhetsalarm og "passe på app" ved hjelp av radiobølger som ny infrastruktur. Interreg Mixed Zone: Regionalt innovasjonsplattform som har til formål å bringe sammen offentlige aktører, bedrifter og forskning og utvikling for å løse helse og omsorgsutfordringer i midt Norden ved hjelp av velferdsteknologi. Steinkjer kommune ønsker å prioritere digital nattevakt og egenoppfølging ved KOLS og diabetes i første omgang. Regionalt forskingsfond Aktiv Respons: Tredjegenerasjons trygghetsalarm basert på åpen standard i forlengelse av masseprodusert forbruksteknologi klargjøres for allmenn bruk, så de enkelte komponentene kan fungere sammen. Sintef: Asle Kiran, Trond Halvorsen: HelseVel-> ønsker å forske på prioriteringen mellom forebyggende og 34

35 behandlende tiltak for å sette kommunen og politikerne i stand til å ta gode beslutninger. NTNU entreprenørlinja, Eksperter i team NTNU samarbeid med studenter om utvikling av ny strømpepåtrekker. Evry: Det er startet en dialog for videre FoU samarbeid parallelt med Enova-prosjektet og DemoSteinkjer. Hverdagsrehabilitering: Startet som kontrollkommune i Har satt i gang med hverdagsrehabilitering som en del av tjenestetilbudet i februar Husbanken funksjonsutredning av boligmassen: Kartlegge boligmassene i kommunen for å se hvorvidt funksjonstilpasning av boliger er et effektivt forebyggende tiltak for å oppnå større samfunnsgevinst, slik at flere med redusert funksjon kan fungere lengre i egen bolig. 35

36 5.0 RAPPORTER FRA SAMARBEIDSKOMMUNENE I INN-TRØNDELAG 5.1 Snåsa kommune Snåsa, Oversikt over deltagelse i prosjekt Velferdsteknologi Snåsa kommune har deltatt i Prosjekt velferdsteknologi sammen med Steinkjer, Verran og Inderøy. Anne Hanem, hjemmetjenestene og Klara A. Pettersen, ergoterapeut har representert kommunen i prosjektet. Det har vært felles møter rundt om i de ulike kommunene ca. hver 4 uke. Dette er en oversikt over aktivitet i prosjektet i egen kommune. Demonstrasjon av velferdsteknologi på Egge Workshop egge Klara Are, Heidi og Klara Strømpepåtrekker: Demonstrasjon av strømpepåtrekker på Egge Lån og utprøving av strømpepåtrekker hos hjemmesykepleien Lån og utprøving av strømpepåtrekker hos bruker Evaluering Klara Klara og Anne Anne og hjemmesykepleien Anne og hjemmesykepleien hjemmesykepleien, Anne og GPS: en på sykeheimen -ikke bruk pr. d.d. avd.leder sykeheimen Trygghetsalarm: Demonstrasjon fra Inn-Trøndelag Brannvesen på Egge Demonstrasjon fra Inn Trøndelag Brannvesen på Snåsa Anne og Klara rådmann, teknisk sjef, vaktmestre, it-ansvarlig, avd.leder hjemmetjenestene, 36

37 avd. leder sykeheim, Anne og Klara Utprøving av trygghetsalarm med forsterker på områder med dårlig signal flere steder i bygda Inngått avtale med Inn-Trøndelag brannvesen It-konsulent og vaktmester avd.leder hjemmetjenestene Kommunalt hjelpemiddellager på Profil: Undersøkt mulighetene Besøkt Evy Estil, Grong kommune for å høre deres erfaringer Påbegynt tiltak for å få kommunale hjelpemidler inn i Profil Kommunal arbeidsgruppe: Anne Anne og Klara Anne Ordfører, ass.rådmann, enhetslederne på 2 møter i løpet av høsten 2016 teknisk etat, familiesentralen, hjemmetjenestene og sykeheimen, it-konsulent og ergoterapeut Informasjon: Monter for med informasjon og demonstrasjon av hyllevarer m.: - Innkjøp av utstyr er gjort Anne og Klara - PowerPoint er laga Klara - Mangler monter ennå den tiltenkte monter var sund Felles Rull-up - vært med på utarbeiding sammen med Eli og Ida Klara Felles brosjyrer laget utkast Informasjonsperm på sykeheimen: morgendagens arbeidsplass Klara Klara og Britt Martha Foredrag om velferdsteknologi: - Snåsa Sanitetsforenings møte ca. 40 deltager Klara - Demensteamet kveldsmøte 36 deltagere Klara - Sykeheimens venner 19 deltagere Klara Kartleggingsskjema IPLOS og velferdsteknologi: Utarbeidet kartleggingsskjema bygget på IPLOS, med fokus på hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi Anne og Klara Undervisning til hjemmetjenestene om 37

38 velferdsteknologi og kartlegging Utprøving av kartleggingsskjema fungerer det i hverdagen og hvilken informasjon får vi? Anne Anne og hjemmesykepleien Evaluering av kartleggingsskjema gjenstår Med hilsen Klara Andrea Pettersen Ergoterapeut 38

39 5. 2 Inderøy kommune Oppsummering Inderøy Kommune. Inderøy kommune har vi som mål å ta i bruk velferdsteknologi som et supplement til ordinære helse - og omsorgstjenester; Vi skal stimulere til utbredelse av velferdsteknologi og der igjennom til økt egenmestring og trygghet for tjenestemottaker og pårørende; Men for å komme dit må vi gjøre innbyggerne i kommunen kjent med velferdsteknologi; Gjennom å være med i prosjektet sammen med Steinkjer kommune, Snåsa kommune og Verran Kommune har vi skaffet oss erfaringer på hva de har gjort, og hva de har erfart; Dette samarbeidet har gitt oss kunnskap på hva vi kan gjøre fremover, og hvilken vei vi må gå; Gjennom å lage en felles strategiplan på hva so m må gjøres, for at vi skal lykkes med å implementere velferdsteknologi kommunen; I fjor høst var vi i ulike l ag og foreninger, der vi informerte om velferdsteknologi og hvilke erfaringer vi har gj ort oss så langt; Det vi erfarte fra disse fremleggene va r at interessen var stor rundt velferdsteknologi, og mange hadde spørsmål om ulike produkter; Vi ser at spørsmål rundt GPS er veldig stor, mange som spør og vil vite noe om erfaringer på dette; Det ble og montert en glassmonter, den inneholder ulike typer velferdsteknologi som du får kjøpt selv i ulike butikker; Den ble først plassert på Inderøyheimen, så ble den flyttet til rådhuset; Vi fikk laget en reportasje om utstillingen i lokalavisen Inderøyningen, vi har og fått en reportasje i lokal avisa etter fr emlegg vi holdte til saniteten; Inderøy Kommune har investert i ulik velferdsteknologi det siste året, vi har kjøpt inn 5 Pilly medisindispenser; Disse blir brukt til hjemmeboende der hjemmesykepleien mener det er et behov og et ønske fra pasient; Erfarin ger gjort så langt, er at de sparer tid og kjøring til hjemmesykepleien og pasientene blir mer selvstendig; En del av arbeidet i prosjektperioden, har vært å utarbeide prosedyrer til medisindispenseren og GPS i prosjektperioden; Det siste vi har gjort, er å skaffe en GPS etter at vi har hatt flere henvendelser på behov rundt et slikt hjelpemiddel; Der er vi enda i utprøvingsfasen, den har vært i bruk i litt over en måned; Så langt ser vi absolutt at det har stor betydning for pasient, i forhold til frihet å gå 39

40 hvor man vil, og trygghet for pårørende og personal. Veien videre for Inderøy Kommune er å gjøre en grundig kartlegging på hvilke behov vi har og hvilke muligheter som finnes der ute. Vi har erfart at innkjøp må komme etter en grundig kartlegging av behov. Vi ser også at prosjektsamarbeidet har vært viktig og at det er et tiltak som bør fortsette. Dette samarbeidet gir oss erfaringer, kunnskap og forståelse på hva vi arbeider mot. Inderøy Siv Berg Aune Heidi Dale 40

41 5. 3 Verran kommune Verran kommune har deltatt i velferdsteknologi - prosjektet Inn - Trøndelag sammen med Inderøy, Snåsa og Steinkjer. Verran kommune prioriterte en 10 % stilling inn i prosjektet, representert av kommunens ergoterapeut Ina Saursaunet. Verran kommunes representant i arbeidsgruppen har deltatt på flere møter og fagdager ang temaet: Workshop i velferdsteknologi 26. august 2015 Demo ang. digitale trygghetsalarmer 8. okto ber 2015 Fagdager i velferdsteknologi Trondheim kommune 5 og 6. novemb er 2015 Demo ang. Pilly på Egge Helsetun 14.desember 2015 Fagdag om Hverdagsmestring, velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering Værnesregionen 21.januar 2016 Representant fra Verran og Liv Inger Ness har hatt møte med lederen for forebyggende enhet og re presentant fra sykepleierforbundet i Verran med mål om å få en bedre forankring oppover i kommune. Leder for enhet omsorg meldte avbud på møtet. har deltatt på et avdelingsmøte for forebyggende enhet og informert om velferdsteknologi generel t og om velferdsteknologi - prosjektet. Representant fra Verran, Ina har sammen med Eli fra Steinkjer og Klara fra Snåsa samarbeidet om å utarbeide en rollup og en brosjyre for Velferdsteknologi Inn - Trøndelag. Verran kommune har i sin plan for omstilling av helse - og omsorgstjenestene fra november 2014 satt seg opp flere mål som kan relateres til velferdsteknologi: Brukere skal føle trygghet og få kvalifisert bistand til å mestre hverdagen Helse - og omsorgstjenesten skal ha tilbud som gir alle et selvstend ig og verdig liv Verran kommune skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig Verran kommune skal tilby tjenester av god kvalitet til rett tid, på rett plass og med rett kompetanse. Bakgrunn for omstilling er bl.a. begrunnet i: 41