Offentlige anskaffelsers rolle i utviklingen av miljøteknologi

Transkript

1 Offentlige anskaffelsers rolle i utviklingen av miljøteknologi Med særlig fokus på sektorene bygg, transport og IKT Forfattere: Øystein Solevåg Bård Bergfald Erik Høines Nicole Lambert Christian Rostock Erich Must Wessel Aslak Aasebø Sigve Aasebø Dato:

2 Side Rapportens tittel: Offentlige anskaffelsers rolle i utviklingen av miljøteknologi. Med særlig fokus på sektorene bygg, transport og IKT. Dato: 01/2010 Utgitt av: Bergfald & Co as Kongens gate Oslo Tlf.: Faks: E-post: info@bergfald.no Forfattere: Øystein Solevåg Bård Bergfald Erik Høines Nicole Lambert Christian Rostock Erich Must Wessel Aslak Aasebø Sigve Aasebø

3 Side Forord Regjeringen ønsker at forbruk og produksjon skal være mest mulig bærekraftig, og mener at offentlig sektor, som en stor kunde, har et spesielt ansvar for å bidra til at miljøbelastningene knyttet til innkjøp blir redusert mest mulig. Ved å være krevende kunde kan offentlig sektor også hjelpe næringslivet til å bli mer konkurransedyktige i et marked der etterspørselen etter miljøteknologi øker raskt. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Statens forurensningstilsyn (SFT, fra 18. januar 2010 er det nye navnet Klima- og forurensningsdirektoratet - forkortet Klif) har sammen initiert dette prosjektet for å se mer konkret på hvordan offentlige anskaffelser kan benyttes til å fremme utviklingen og etterspørselen etter miljøteknologi, særlig innen sektorene bygg, transport og IKT. Bergfald & Co er Norges eldste miljørådgivningsbedrift. Selskapet ble stiftet i 1993, og en sentral oppgave for selskapet har vært å videreutvikle bedrifter som har utviklet gode miljøteknologiløsninger. Når Bergfald & Co også er et selskap som har stor operativ kompetanse når det gjelder bruk av miljøkrav i offentlige anskaffelser, så var det å få et oppdrag som dette midt i blinken. Miljøteknologi og innovasjon er såkalte honnørord. Dette innebærer at de er begreper med en sterk positiv klang, men ofte uten at de som hører dem klarer å oppfatte hva innholdet i begrepene er. Vi håper denne rapporten kan bidra til å øke forståelsen for hvordan offentlig sektor gjennom sine anskaffelser faktisk kan og bør bidra til innovasjon av miljøteknologi. Et omfattende arbeid har vært gjennomført med en tidsramme på seks uker i desember 2009 og januar De korte fristene og det brede fagfeltet har gjort det nødvendig å etablere en prosjektgruppe med mange deltakere. Bergfald & Co vil takke våre eksterne rådgivere Sigve Aasebø fra Visy, Erich Must Wessel fra makeitgreen og Aslak Aasebø fra Aasebø Consult for innsatsen i prosjektet. Vi vil også takke representantene fra våre oppdragsgivere, Christine Odden Krohn fra Difi og Kjetil Næss for mange konstruktive innspill undervegs i prosessen. Oslo, 15. januar 2010 Gaute Hauglid-Formo Daglig leder, Bergfald & Co

4 Side Innhold Forord Innledning Bakgrunn Miljøteknologi og offentlige anskaffelser Knutepunktene som nasjonal veiledningstjeneste innen miljø og innkjøp Etableringen av et Nasjonalt leverandørutviklingsprogram Offentlige anskaffelser av bygg, transport og IKT Offentlige anskaffelser på byggområdet Offentlige kjøp av transporttjenester og -midler Kjøp av bil / leasing Kjøp av drosjetjenester Kjøp av kollektivtransporttjenester Kjøp av godstransport Offentlige IKT-kjøp Grønn og Smart IKT Offentlige anskaffelser og Grønn IKT Offentlige anskaffelser og Smart IKT Aktuelle teknologier Metodikk Egnethet for ulike teknologier i offentlige anskaffelser De mest aktuelle teknologiene Modigere innkjøpere Innovasjon i bygganskaffelser Satsing på passivhus Plusshus i Norge Energisparekontrakter (Energy Performance Contracting - EPC) building SMART - BIM Innovativ materialbruk i bygg Innovative transportanskaffelser Elbilflåter Bildeleordninger Elektrisk eller hybriddrift av fartøy Varedistribusjon Biogass som drivstoff IKT og innovasjon gjennom offentlige anskaffelser Drift av datasentre esamarbeid Miljøovervåking Anbefalinger Tryggere modigere innkjøpere Dokumentere pilotprosjekter Knutepunktenes rolle Doffin og før-kommersielle anskaffelser Veileder og veiledning Oppfølging av de konkrete forslagene til innovasjonsaktiviteter Ønsker om nye støtteordninger Miljøkrav til støttemottakere Klokere og bedre krav Vedlegg A. Oppsummering av internasjonale erfaringer A.1 Virkemidler og erfaringer beskrevet i litteraturen A.2 Effektiviteten av offentlige anskaffelser som et virkemiddel for å fremme utvikling av og etterspørsel etter miljøteknologi... 63

5 Side Innledning Miljøutfordringene kan ikke løses med dagens løsninger alene. Offentlige anskaffelser har potensialet for å være et kostnadseffektivt virkemiddel for å stimulere innovasjon. Regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser har som et overordnet mål at offentlige virksomheter bør gå foran og være ansvarlige forbrukere som etterspør miljøvennlige varer og varer som er tilvirket etter høye etiske og sosiale standarder. Slike miljøvennlige innkjøp er et viktig redskap i regjeringens arbeid for å fremme en effektiv offentlig sektor og stimulere til utvikling av miljøteknologi og miljøeffektive produkter det vi kaller innovasjon - og gjennom det bidra til et konkurransedyktig næringsliv. Samtidig viser tilgjengelige erfaringer at offentlig sektor i liten grad utnytter potensialet i offentlige anskaffelser til å fremme utviklingen av og etterspørselen etter miljøteknologi. Det overordnede formålet med dette prosjektet har vært å øke offentlig etterspørsel etter miljøteknologi og få frem erfaringer med anskaffelsesfaglige metoder som har ført til utvikling av ny miljøteknologi. Som en del av dette skulle det identifiseres satsningsområder. Derfor er det identifisert hvilke norske industrier som representerer internasjonalt ledende miljøteknologi eller har potensial til å bli ledende hvis offentlig sektor skaper et hjemmemarked gjennom bruk av offentlige anskaffelser. Det er også identifisert et utvalg av planlagte, framtidige offentlige innkjøp innen sektorene bygg, IKT og transport, som egner seg for å demonstrere hvordan anskaffelsesprosessen kan fremme etterspørsel etter miljøteknologi. Som en del av å finne satsningsområdene er det også utarbeidet en liste over et utvalg fremtidige offentlige anskaffelser som er egnet til både å demonstrere bruk av anskaffelsesfaglige metoder som vil fremme innovasjon av miljøteknologi og hvor norsk industribase kan levere (eller bygges opp til å kunne levere) det etterspurte produktet/ tjenesten. Det har vært et mål å få denne lista så konkret som mulig. Videre skulle prosjektet samle norske erfaringer med bruk av anskaffelsesfaglige metoder som har ført til utvikling av ny miljøteknologi. Det er derfor gjennomført en rekke søk for å finne eksempler og erfaringer med anskaffelsesfaglige metoder som fremmer innovasjon av miljøteknologi. Videre er det forsøkt å identifisere og analysere norske erfaringer hvor bruk av anskaffelsesfaglige metoder har ført til utvikling av ny miljøteknologi. Rapporten inneholder en gjennomgang av de ulike fasene i en anskaffelsesprosess, med en analyse av ulike anskaffelsesfaglige metoder som bidrar til å fremme innovasjon eller utvikling av ny miljøteknologi.

6 Side Bakgrunn 2.1 Miljøteknologi og offentlige anskaffelser Miljøteknologi er definert som alle teknologier som direkte eller indirekte forbedrer miljøet. Det dreier seg både om teknologier til begrensning av forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Med teknologi forstås både kunnskap og fysiske innretninger. Dette prosjektet er en liten brikke i Regjeringens ulike satsinger på innovasjon og miljøteknologi. Det er en målsetning for regjeringen å utvikle en nasjonal strategi for miljøteknologi. Parallelt med arbeidet med offentlige anskaffelser og miljøteknologi planlegges og gjennomføres det derfor en rekke satsinger på feltet, for eksempel: Kommunal og regionaldepartementets miljøhandlingsplan for bolig og bygg Enovas støtteordninger for energisparing i bygg Transnovas støtteordning for nye teknologier i transportsektoren Oppfølgingen av handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, herunder knutepunktsprosjektet. Leverandørutviklingsprogrammet i regi av NHO og KS Kartleggingsarbeid utført for Strategisk råd for miljøteknologi Pågående prosjekter og programmer under Innovasjon Norge Arbeidet i prosjektene Framtidens byer og Smart grønn vekst Det er et mål i Regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser å fremme tiltak som stimulerer til innovasjon og bærekraftig næringsutvikling, herunder fremme utnyttelse av forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge for å stimulere til samarbeid mellom bedrifter og offentlige kunder om miljøteknologi. Difi og Klima- og forurensningsdirektoratet har valgt ut bygg, transport og IKT som sektorer med produkter som egner seg til å demonstrere hvordan anskaffelsesprosessen kan fremme etterspørsel etter miljøteknologi. Bygg og transport er to sektorer som står for en stor andel av den totale ressursbruken og utslippene av helse- og miljøfarlige stoffer og klimagasser i Norge. Det er helt avgjørende å få fram nye løsninger i disse sektorene for å nå Norges målsetninger på miljøområdet. IKT er en sektor som globalt er en del av klimautfordringen gjennom høyt energiforbruk knyttet til drift av installasjoner. Samtidig er satsing på IKT en forutsetning i utviklingen av nye og mer miljøvennlige løsninger, IKT brukes da til å forenkle og optimalisere arbeidsprosesser og erstatte en rekke funksjoner og tjenester. En undersøkelse blant miljøteknologibedrifter som ble gjennomført i regi av Klima- og forurensningsdirektoratet i 2009 (Menon ) kom det fram at leverandørene av miljøteknologi er ganske samstemte i sin oppfatning om bedriftene opplever at virkemiddelapparatet svikter i bedriftenes tidlige kommersialiseringsfase. Det er større tilgang på virkemidler i bedriftenes tidligste faser der fokuset rettes mot etablering og FoU. I den fasen der bedriftene skal ut og verifisere sine produkter og ikke minst finne sine første kunder, blir tilgangen på relevante offentlige virkemidler svært begrenset. Potensialet i offentlig innkjøpspolitikk utnyttes etter bedriftenes mening heller ikke godt nok. Mange bedrifter opplever at offentlige aktører i liten grad er fokusert på de miljømessige aspektene når de foretar innkjøp. Et betydelig antall bedrifter opplever at miljøkompetansen i innkjøpsleddet er mangelfull. Ettersom myndighetene står for en stor andel av etterspørselen etter ulike typer miljøteknologi og miljøtjenester, hevder mange at det offentlige må inn som krevende kunde for at norske bedrifter skal kunne bli ledende internasjonalt på sine områder. 2.2 Knutepunktene som nasjonal veiledningstjeneste innen miljø og innkjøp For å følge opp Regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser har Difi fått ansvaret for å etablere Knutepunktsatsingen, et støtteapparat som skal bistå de offentlige innkjøpere rundt i landet med å ta miljøhensyn når de kjøper inn varer og tjenester. Konkret gis det støtte til å etablere en stilling i hvert fylke, hovedoppgavene er å fungere som en regional kompetanseenhet som gir innspill om bruk av Difis miljøkriterier i anskaffelser, som arrangerer dialogkonferanser og kurs for leverandører og innkjøpere samt politikere og leder og som også bistår Difi sentralt med å videreutvikle gode krav til miljø og samfunnsansvar. Det er en målsetning at knutepunktene etter hvert skal delta i arbeidet med å fremme utviklingen av miljøteknologi gjennom offentlige anskaffelser.

7 Side De regionale knutepunktene er under etablering vinteren 2010, det er ikke mye erfaring med hvilken funksjon de vil få på dette feltet. Tre fylker har imidlertid meldt fra at de ser på dette som et viktig satsningsområde. Dette gjelder Hedmark, Vestfold og Nordland. Fra disse understrekes det at det i innovasjonssammenheng er viktig for knutepunktene å etablere eller delta i samarbeidsarenaer mellom leverandører og innkjøpere og å ha virkemiddelapparatet for før-kommersielle anskaffelser under huden, slik at de kan oppmuntre og veilede innkjøpere som har potensial til å få til noe på dette området. Selvsagt er det også positivt om knutepunktene har konkrete kunnskaper om områder og anskaffelser som egner særlig godt for innovative anskaffelser på miljøteknologifeltet. 2.3 Etableringen av et Nasjonalt leverandørutviklingsprogram Leverandørutvikling er en arbeidsform eller metodikk som handler om å etablere møteplasser mellom leverandører og innkjøpere. Formålet er å bidra til mer innovasjon i anskaffelsesprosessene gjennom bedre utnytting av tidlig fasen og involvere bedriftene tidligere i prosessene. Historisk har leverandørutviklingsprosjekter særlig blitt etablert regionalt, i forbindelse med store arrangementer eller utbygginger. Her har NHO ledet flere slike prosjekter, og Innovasjon Norge, fylkeskommuner og andre aktører har vært deltakere. Leverandørutvikling handler om å utvikle både kunde og leverandør. I 2010 ble det etablert et nasjonalt program for leverandørutvikling etter initiativ fra NHO og KS og i samarbeid med en rekke partnere, både med støttespillere som Difi, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, og med store innkjøpere som Statsbygg og de største byene. Programmet har en varighet på fem år. Partnerne bidrar økonomisk og faglig inn i programmet. Programmet har to hovedmål: Øke kunnskapen og kompetansen om innovative offentlige anskaffelser; og øke gjennomføringen av slike anskaffelser. Videre har programmet to prioriterte satsingsområder - energi og miljø og helse og omsorg. I 2010 vil fokuset være på å utvikle et metodedokument, dvs. en beskrivelse av hvordan man kan motivere til og åpne for dialogen mellom leverandørene og en krevende offentlig kunde samt en vurdering av hvordan leverandørutvikling kan gjennomføres innenfor rammene av regelverket om offentlige anskaffelser. Dessuten skal det etableres pilotprosjekter. Målsetningen er å gjennomføre minst 40 pilotprosjekter i løpet av femårsperioden. Erfaringene fra disse skal brukes til å synliggjøre gode eksempler og de mulighetene som finnes.

8 1996M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M09 Side Offentlige anskaffelser av bygg, transport og IKT Det samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor utgjorde om lag 380 milliarder kroner i Dette er en økning på 37,7 milliarder, eller 11 prosent, fra De offentlige innkjøpene utgjorde rundt 15 prosent av bruttonasjonalproduktet. For å kunne gi et godt bilde av framtidige offentlige innkjøp innen sektorene bygg, IKT og transport er det hensiktsmessig å gjennomføre en analyse av hvilke offentlige virksomheter som foretar hvilke anskaffelser av disse produktgruppene i dag, og hvilke miljøkrav de benytter. 3.1 Offentlige anskaffelser på byggområdet Offentlig sektor er en betydelig byggherre i Norge. Som det framgår av figuren har det blitt satt i gang bygging av om lag 9 millioner kvadratmeter offentlige bygg, helsebygg og undervisningsbygg i perioden I tillegg vet vi at det offentlige bygger en rekke andre typer bygg, inkludert et stort antall boliger Igangsatt bygging (i 1000 m2) av offentlige bygg, helsebygg og undervisningsbygg i perioden akkumulerte tall Figur 1 Offentlige bygg (kilde: SSB) Kommunene har betydelige byggeaktiviteter, og bygger først og fremst skoler, barnehager, sykehjem og omsorgsboliger i tillegg til andre typer bygg. Når det gjelder statlig virksomhet, er det i tillegg til transportetatene først og fremst Forsvarsbygg, Statsbygg, Helseforetakene og Opplysningsvesenets fond som har bygge- og anleggsaktiviteter av betydning. Forsvarsbygg forvalter på vegne av Forsvaret totalt over 8000 bygg og anlegg over hele landet, og i 2008 utførte de over oppdrag, og investerte dessuten over 2 milliarder kroner i nye byggeprosjekter. Statsbygg forvalter totalt om lag 2,6 millioner m 2 fordelt på 2300 bygg. I tillegg pågår til enhver tid en rekke store byggeprosjekter. Både Statsbygg og Forsvarsbygg har omfattende FoU-aktiviteter. Opplysningsvesenets fond forvalter 440 presteboliger over hele Norge, i tillegg til noen driftsbygninger knyttet til landbruksdrift. De har bare unntaksvis nybyggingsprosjekter, men kjøper en del brukte hus som bygges på og pusses opp. Helseforetakene har en betydelig bygningsmasse. Helseforetakene har startet opp et nasjonalt prosjekt som har tittel miljø og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten. Et av delprosjektene omhandler bygg, delprosjektet startet opp i november 2009 og skal være i ferdig september FoU og innovative anskaffelser bør kunne være en del av dette prosjektet. Som en del av prosjektet Klimakur 2020 har Xrgia utarbeidet rapporten Klima- og energidata, og fremtidig utvikling i byggsektoren. Prosjektet har hatt hovedfokus på etablering av en referansebane for utvikling av energibehov og energibruk i boliger og næringsbygg. Denne sier noe om framtiden for byggsektoren, inkludert offentlige bygg. Hovedkonklusjonene er:

9 Side Både spesifikt energibehov og -bruk synker markant fra Sammensetningen av bygningsmassen endres i retning av større andel boliger, mens veksten i næringsbygg flater ut. 3. Sammensetningen av energibehovet endrer seg vesentlig, med en betydelig reduksjon for oppvarmingsformål og en tilsvarende økning i teknisk utstyr mv. Dette gir økt behov for el og redusert behov for andre energibærere. 4. Sammenligning mellom en bottom up- og top down-analyse viser at nye bygningstekniske krav og omlegging av oppvarmingssystemet til sammen representerer et betydelig teknologibrudd med et stort potensial for lavere spesifikk energibruk. 5. Omlegging av oppvarmingssystemet til løsninger med høyere virkningsgrad (varmepumper, fjernvarme mv) bidrar i betydelig grad til lavere energibruk. 6. Det er viktig å identifisere tiltak rettet mot eksisterende bygg og bygg som rehabiliteres, samtidig som en sørger for god oppfølging av intensjonene i de nye tekniske forskriftene. Oppbygging av god kompetanse i alle ledd fra utbygger til bruker, og aktiv involvering fra brukersiden er viktige elementer i dette. 3.2 Offentlige kjøp av transporttjenester og -midler Offentlige anskaffelser av transportmidler og transporttjenester skjer på flere nivåer, både når det gjelder persontransport og godstransport. Når det gjelder persontransport, så er det i tillegg til omfattende kjøp av egne biler, leiebilavtaler, flyreiseavtaler og andre transportavtaler, også en del andre typer kjøp av tjenester Kjøp av bil / leasing Det omsettes ca personbiler i året i Norge. Av disse er det estimert at ca biler kjøpes/disponeres av det offentlige. Dette er biler kjøpt og leaset av kommuner, fylker og stat, samt delvis kontrollerte virksomheter (f.eks. Posten Norge AS). Politiet kjøper om lag 200 biler i året. Statens bilutvalg omfatter mange av de øvrige statlige virksomhetene. Forsvaret har egen bilavtale. Posten er aktiv på å prøve ut nyere kjøretøy, inkludert elektriske biler, de har en gjennomsnittsalder på sin bilpark på ca. 4 år for lastebiler og ca. 2 år for varebiler. 69 prosent av Postens biler er fra 2007 eller nyere og 49 prosent av lastebilene innfrir kravene til Euro 4 motorer eller bedre. Når det gjelder alternativ teknologi, vil Posten i løpet av 2009 sannsynligvis ha over 100 elektriske kjøretøy/mopeder. Oslo kommune har en samkjøpsavtale for kjøp og langtidsleie av biler og biladministrasjon fra Kommunen forventer å gå til anskaffelse av rundt 200 biler i året. Det er inngått to rammeavtaler. Den ene er for kjøp av elbiler (fra Elbil Norge AS), den andre er inngått med Autolease og gjelder kjøp og langtidsleie av biler og biladministrasjon. Følgende modeller er valgt: - Små bybiler: Citroën C1 - Små personbiler: Fiat Grande Punto - Mellomstore personbiler: Toyota Prius - Varebiler under 3,5 t: Citroën Berlingo og Citroën Jumpy Det er satt strenge krav til utslipp av CO 2, NOx og partikler. I tillegg er det satt en øvre grense for dekkstøy. Valgte bilmodeller er blant de aller best miljøtilpassete innen sine grupper. Trondheim kommune har en mer ambisiøs strategi der det bygges opp en flåte av elbiler for å håndtere behovet for lette kjøretøy, og der kommunens tyngre kjøretøy og maskiner skal kjøre på biodrivstoff. I innovasjonssammenheng er nok Trondheim kommunes krav de som er mest interessante; her har leverandørene måttet strekke seg. Bilene som kjøpes inn produseres av utenlandske virksomheter. De importeres av organisasjoner som er norske eller eid av bilprodusentene og/eller konstellasjoner av disse. Importørene har ofte egne utsalg og eller franchise-avtaler med lokale forhandlere. Salget foregår som oftest på lokalt nivå, men ved store kontrakter kan hele verdikjeden bli involvert Kjøp av drosjetjenester

10 Side Markedene for kjøp av drosjetjenester i Norge er mange og store. Det er estimert følgende tall på omsetning: Skolekjøring (1-1,5 mrd), pasienttransport (1, 2 mrd)., kjørekontor, rekvisisjon, egenandel, lukket transport, TT-tjenester (0,8 mrd), ansatte, rammeavtaler med institusjoner (f.eks. sykehjem), spesialtransporter (eldre/funksjonshemmede på tur) og legevaktkjøring kommer i tillegg. Dette organiseres gjennom drosjesentraler. Disse sentralene har løyvehavere tilknyttet. Disse disponerer biler og er selvstendig næringsdrivende. Avtalene inngås med en sentral, men tjenesten utføres av en løyvehaver. De avtaler og kontraktbetingelser som avtales må innarbeides og kvalitetssikres hos løyvehaver. Det må derfor bygges opp en ny struktur og informasjonsflyt i næringen for å kunne svare på de miljøutfordringene bransjen står ovenfor Kjøp av kollektivtransporttjenester Staten har et særskilt ansvar for jernbanens infrastruktur, kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme persontransporttjenester fra jernbane, luftfart og hurtigruta og infrastrukturtiltak på riksvegnettet for kollektivtransport med buss. Fylkeskommunene kjøper inn busstjenester for om lag 4,7 milliarder kroner, båttjenester (ferge og passasjerbåter) for om lag 1 milliard og banetjenester for om lag 1,3 milliarder kroner. Regionreformen, som trer i kraft 1. januar 2010 påvirker denne fordelingen mellom stat og kommune vesentlig. Fra 2010 øker overtar fylkeskommunene kjøp av riksvegfergetjenester (unntatt stamveg), dette utgjør nesten 1,7 milliarder kroner. Noen fylkeskommuner har begynt å stille miljøkrav. Hydrogenanbudet til Ruter AS er det mest ambisiøse som er gjort så langt, det går ut lenger enn gassfergene. Helseforetakene kjøper transporttjenester for pasienter. Her er det lite miljøkrav. I tillegg kjøper de fleste offentlige virksomheter inn reisebyråtjenester for egne ansatte, men her er det også lite nytt Kjøp av godstransport Det finnes ikke gode oversikter over offentlige anskaffelser av godstransporttjenester, i og med at dette i stor grad er knyttet til offentlige anskaffelser av varer (og noen tyngre kjøretøy). Vi ser imidlertid en internasjonal trend mot å synliggjøre godstransporten som egne anskaffelser. Dette er særlig synlig på to områder: 1. Transport av avfall 2. Varelevering til offentlig virksomhet For transport av avfall er det etter hvert blitt vanlig å stille noen miljøkrav, men ofte ganske avgrensede. Her er det imidlertid noen erfaringer med klimaregnskap (LCA-vurderinger). 3.3 Offentlige IKT-kjøp Offentlig sektor er den største enkeltinnkjøperen av IKT-utstyr og tjenester. Det er likevel vanskelig å finne solide data for hvor mye det offentlige kjøper inn for av IKT-utstyr generelt, og enda mer vanskelig hvis vi ønsker å se spesifikt på andelen som går til mer miljørelaterte innkjøp. Totalt sett ble det omsatt IKT-utstyr på det norske markedet for ca. 29 milliarder NOK i IKT-Norge anslår at mellom 40 og 50 prosent av dette, dvs. ca mrd NOK er innkjøp som går til det offentlige. Disse tallene sier ikke noe om hvordan dette IKT-utstyret skal brukes. De største volumene går nok inn i mer eller mindre ordinære kontorapplikasjoner, som ikke nødvendigvis har sterk direkte knytning til miljøfeltet Grønn og Smart IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan bidra både positivt og negativt i et miljøregnskap. På den ene siden representerer datamaskiner, printere, kopimaskiner og så videre miljøbelastninger i forbindelse med produksjon (bruk av råvarer, energi etc.), bruk (strømbruk) og avhending når produktet er utrangert (håndtering av avfallet). Det er anslått at utslipp forbundet med IKT-sektoren står for ca. 2 prosent av klimagassutslippene på verdensbasis 1, utslippene forventes å øke betydelig i årene som kommer. Det å jobbe med forbedring på disse områdene, kaller vi Grønn IKT. På den annen side er det mulig å ta IKT i bruk for å løse andre miljømessige utfordringer. Her kan teknologien bidra positivt på svært mange områder. Bruk av videokonferanseutstyr for å begrense transportbehov og utstyr for å overvåke miljøtilstanden i polarområder er eksempler. Slik bruk av IKT for å 1 Kilde:

11 Side bidra til bedre miljøytelse i andre sektorer, kaller vi Smart IKT. Det er i ulike studier estimert at man ved å utnytte potensialet i Smart IKT, kan redusere verdens klimagassutslipp med prosent 2. Prosjektet Grønn IT som er et samarbeid mellom bransjeorganisasjonen IKT Norge og Naturvernforbundet, har en litt bredere definisjon av Smart IKT. De presiserer at teknologien kan virke 3 : - Forbedrende (man blir mer effektiv og miljøvennlig i det man allerede gjør. Eksempel kan være sensorer som automatisk slår av lys når det ikke er folk i rommet) - Muliggjørende (teknologien gir oss nye måter å gjøre ting på, som har potensial til å frikoble økonomisk vekst fra energibruk. Eksempel kan være publisering av magasiner på nett, istedenfor på papir). - Omformende (teknologier som får oss til å endre grunnleggende adferd. Innkjøp av elbil til tjenestereiser vil være et forbedrende tiltak, fordi det gjør transport mer miljøvennlig. Men investering i videokonferanseutstyr fjerner hele behovet for transport, og regnes derfor som et omformende tiltak.) Offentlige anskaffelser og Grønn IKT Ettersom Grønn IKT omhandler det konkrete IKT-utstyret og tilhørende tjenester, er dette den enkleste delen å gripe fatt i. Myndighetene har da også gjort dette i Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser , hvor det heter 4 : Det skal velges IKT-utstyr med lavt energiforbruk, lavt innhold av helse- og miljøskadelige kjemikalier og med oppgraderingsmuligheter. E-samarbeid skal vektlegges ved valg av utstyr. I tillegg publiserte Difi i 2008 Anbefalte miljøkriterier for IKT-produkter til bruk i offentlige anskaffelser. Disse kriteriene gjelder selve utstyret, og har følgelig et hovedfokus på Grønn IKT. Kriteriene presiserer imidlertid også nødvendigheten av å vurdere hvordan behovsutviklingen vil være, og sikre at det innkjøpte utstyret vil kunne brukes i Smarte IKT- løsninger, for eksempel til esamarbeid / emøter. En studie gjennomført for Difi av Bergfald & Co i 2010 viser at det i 2008 ble stilt ulike miljøkrav i 24 av 37 anskaffelser av IKT-utstyr, men med svært ulikt detaljnivå. Etter at DIFI presenterte de anbefalte miljøkriteriene i 2008, har disse blitt tatt i bruk av forholdsvis mange. Høsten 2009 har 5 av 14 slike anskaffelser benyttet Difis kriterier. Brukt utstyr Det finnes et stort marked for brukt IKT-utstyr, og det er en betydelig miljøgevinst knyttet til å utnytte dette. Beregninger foretatt av MISA anslår at man sparer 265 kg CO 2 ved å unngå å produsere en bærbar PC. Besparelsen for en stasjonær PC er noe lavere. Mange typer applikasjoner er ikke så krevende at det behøves nytt utstyr for å løse dem, og her kan brukt utstyr være aktuelt. Med et nåværende bruktmarked på PCer pr. år til det offentlige, kan dette sies å innebære besparelser på tonn CO 2 -ekvivalenter årlig. I følge Greentech har det offentlige markedet for brukte PCer potensial for en tidobling. 2 Kilder, for eksempel: Kilde: 4 Kilde: s. 35

12 Side Offentlige innkjøpere har her to muligheter: enten spesifikt å be om tilbud på brukte PCer, eller ved å tilpasse konkurransegrunnlaget sitt slik at det blir mulig for firma med brukte PCer å gi tilbud i forbindelse med ordinære rammeavtaler. Det siste blir i praksis sjelden eller aldri gjort, og normalt vil spesifikasjonskravene i en rammeavtale effektivt forhindre at brukte PCer kan komme i betraktning. Det fins eksempler på at offentlige innkjøpere ber om egne rammeavtaler for brukt utstyr, eller at det tas inn i rammeavtaler for nytt utstyr, at man forbeholder seg retten til å kjøpe brukt utstyr fra andre leverandører dersom dette skulle bli mulig og økonomisk gunstig. Leasing med livsløpsperspektiv Firmaet Acento har utviklet et leasingkonsept for PCer som forsøker å anlegge et lukket vugge-til-grav perspektiv, og med nullutslipp av CO 2 som resultat. Konseptet, som kalles Circle IT, går ut på at nye maskiner leases ut i en normal leasingperiode på 3 år. Deretter hentes de tilbake, harddisker slettes forsvarlig, og deretter leases maskinene ut i to nye år, til brukere med lavere krav til ytelse. På denne måten forlenges levetiden til PCen effektivt. Etter utløp av disse to årene regnes maskinen som utrangert, og går til kontrollert gjenvinning hos en norsk gjenvinningsbedrift. Acento har fått beregnet miljømessige livsløpskostnader for sine produkter, omregnet i CO 2 -ekvivalenter. Firmaet kjøper CO 2 -kvoter hos en godkjent tilbyder av sertifiserte klimakvoter, som tilsvarer disse livsløpskostnadene. Offentlige innkjøpere som velger denne løsningen kan dermed hevde at de har en klimanøytral PC-park. En slik påstand vil være i overensstemmelse med retningslinjer utarbeidet av Forbrukerrådet for dette feltet. Det bør være fullt mulig for offentlige innkjøpere å stille krav om for eksempel klimanøytralitet; eventuelt lavest mulige klimautslipp i forbindelse med en anskaffelse, for på den måten å anspore flere tilbydere til å komme opp med teknologiske eller forretningsmessige konsepter lignende det Acento har Offentlige anskaffelser og Smart IKT Bortsett fra at Difis anbefalte miljøkriterier for offentlige innkjøp av IKT-utstyr nevner bruk av IKT for å løse miljøutfordringer i andre sektorer, er det vanskelig å finne systematiske data for hvordan man i offentlige anskaffelser tilnærmer seg Smart IKT på generell basis. Spennvidden i mulige innkjøp er formidabel. Et eksempel som kan trekkes fram, er NAVs satsing på videokonferanser. NAV har systematisk tatt i bruk videokonferanser for en rekke formål både til virksomhetsinterne møter, og til samhandling med brukere der hvor det pga avstander er praktisk. Som et resultat har man redusert reisebehov med ca. 20 prosent. Grønn IT har beregnet at dersom alle offentlige etater hadde gjort som NAV, det vil si erstattet 20 prosent av sin reisevirksomhet med videokonferanser, ville det gitt tonn reduserte CO 2 -utslipp årlig.

13 Side Aktuelle teknologier 4.1 Metodikk Det har blitt benyttet en todelt tilnærming for å identifisere de teknologiene og bedriftene som besitter internasjonalt ledende miljøteknologi eller har potensial til å bli ledende hvis offentlig sektor skaper et hjemmemarked gjennom bruk av offentlige anskaffelser. 1) Top-down-tilnærmingen med gjennomgang av litteratur og eksisterende baser 2) Bottom-up-tilnærmingen, med en idédugnad i prosjektgruppa. Basert på disse tilnærmingene har prosjektgruppa utarbeidet lister innen de ulike områdene bygg, transport og IKT (se vedlegg). Disse listene er så analysert mhp. faktorer som teknologisk modenhet, kommersiell modenhet, kostnader, styrbarhet gjennom offentlige anskaffelser, potensial for utvikling osv. De nesten 200 bedriftene i disse listene er også kontaktet (enkelte har ønsket å være anonyme, de er kontaktet gjennom egne nettverk), med spørsmål om de kunne svare på fire spørsmål: 1. Hvilke produkt eller tjenester er det dere utvikler? 2. Kan dere gi en kort beskrivelse av dette; både hva produktet eller tjenesten innebærer og hvilke miljøfordeler det kan gi? 3. Hvor langt har dere kommet i utviklingen; er det et kommersielt tilgjengelig produkt eller tjeneste eller er det behov for mer utvikling? 4. Det er et mål å identifisere i hvilken grad offentlige anskaffelser kan bidra til å fremme utvikling eller etterspørselen etter miljøteknologi. Ser dere tilfeller der offentlige virksomheter kan være interesserte i å kjøpe inn de produktene eller tjenestene dere utvikler og i tilfelle hvem og hvordan? Det kom svar fra om lag 15 bedrifter. Disse svarene er sammenstilt i vedlegg til denne rapporten. 4.2 Egnethet for ulike teknologier i offentlige anskaffelser 1) Idéfasen: Det finnes ikke noe klart definert produkt eller tjeneste i dag, men det finnes et behov i markedet som kanskje ikke er tydelig definert av innkjøper. Aktuelt for forskningsstøtte og andre virkemidler i Forskningsrådet, i noen tilfeller kanskje også før-kommersielle anskaffelser (FOU) og virkemidlene til Innovasjon Norge, Enova og Transnova, men dette kan være mer krevende. 2) Produktutviklingsfasen: Det finnes prototyper, testversjoner eller beskrivelser, men leverandøren har ikke en produksjonslinje eller salgsapparat: Aktuelt for før-kommersielle anskaffelser (FOU) og virkemidlene til Innovasjon Norge, Enova og Transnova, eventuelt virkemidler som konkurransepreget dialog. Eksempler: Plusshus. 3) Markedsintroduksjonsfasen: Produktet eller tjenesten er introdusert i markedet, men har ikke fått gjennomslag i markedet, har ikke godt utviklet salgsapparat mv. Aktuelt å bruke for eksempel tildelingskriterier eller alternative tilbud. Eksempel: Passivhus, nye løsninger for varelevering, økokjørekurs. 4) Konkurransefasen: Produktet eller tjenesten konkurrerer i markedet, kan ha eksportpotensial, men blir ikke nødvendigvis valgt i stor nok grad, trenger referanseprosjekter og erfaringer for å komme inn i nye markeder etc. Aktuelt å bruke for eksempel tekniske spesifikasjoner eller tildelingskriterier. Eksempel: Integrasjonsløsninger i videokonferansemarkedet etc. Det å ta i bruk produkter som allerede konkurrerer i markedet kan være innovativt, særlig dersom dette gjøres i en større sammenheng. Passivhus er jo et eksempel på dette; alle komponentene er kommersielt tilgjengelige, men de settes sammen på en systematisk måte og skaper dermed nye løsninger. Dette har vært viktig å ha med seg i vurderingen prosjektgruppa har gjort av de ulike teknologiene. Det er også viktig å huske at et stort potensial for kommersiell vekst og arbeidsplasser i norsk næringsliv ofte ligger i nettopp det å sette sammen kunnskap og produkter på en ny og spennende måte.

14 Side De mest aktuelle teknologiene Basert på gjennomgangen over, har prosjektgruppa identifisert noen teknologier som peker seg ut som aktuelle, grovt sett fordi de oppfyller følgende krav: - teknologiene spiller en viktig rolle i å løse miljøutfordringene - det offentlige har et behov for teknologiene og de er dermed relevante i offentlige anskaffelser - norske miljøteknologibedrifter er eller har mulighet til å bli svært konkurransedyktige i markedet De mest aktuelle miljøteknologiene innen byggsektoren Satsing på passivhus Plusshus i Norge Energisparekontrakter (Energy Performance Contracting - EPC) building SMART - BIM Innovativ materialbruk i bygg De mest aktuelle miljøteknologiene innen transportsektoren Elbilflåter Bildeleordninger Gasselektrisk drift av fartøy / gasshybrid Varedistribusjon Biogass som drivstoff De mest aktuelle miljøteknologiene innen IKT Drift av datasentre esamarbeid Miljøovervåkingssystemer En grundigere beskrivelse av hvordan offentlige anskaffelser kan benyttes innovativt i forhold til anskaffelser av disse teknologiene er gitt i neste kapittel. Parallelt med arbeidet i prosjektgruppa har Menon Business Economics på oppdrag fra Klif sett på hvilke miljøteknologiområder norske virksomheter kan ha et eksportpotensial på kortere eller lengre sikt. Utvalgskriteriene til Menon har vært andre, det er likevel interessant å se at det er en viss overlapp i anbefalingene. Teknologiommråder med internasjonalt potensial» SELEKSJONSKRITERIER OG BEHOV FOR OFFENTLIGE TILTAK/VIRKEMIDLER» HYDROBASERT SMÅKRAFT-ANLEGG» OFFSHORE VIND» RENSING AV BALLASTVANN» NOX HÅNDTERING PÅ SKIP OG INDUSTRIELLE ANLEGG» SIDEAKTIVITETER KNYTTE TIL SOLCELLE-ENERGI» RENSING AV AVLØPSVANN» BIOENERGI (SKEPTISK TIL DETTE)» ENERGIEFFEKTIVISERING I PROSESSINDUSTRI» VANNFORSYNING FRA DYPE RESERVOARER» INTEGRASJON AV ENERGIKILDER I NASJONALE NETTVERK» AVANSERTE, TRÅDLØSE SENSORER OG INTEGRERTE SENSORNETTVERK» AVANSERTE MILJØOVERVÅKNINGS- OG BESLUTNINGSSTØTTESYSTEMER MENON Business Economics Figur 2 Menon Business Economics sine forslag til norske miljøteknologier med eksportpotensial

15 Side Modigere innkjøpere Gjennom kartlegging av anskaffelser og kontakt med en rekke innkjøpere gjennom flere år, har prosjektgruppa dannet seg en klar oppfatning av at det på miljøområdet har vært en utbredt holdning at dette er vanskelig og at det er store muligheter for å trå feil i regelverket. Dette, sammen med manglende kommunikasjon mellom innovatørene og innkjøperne, har nok vært en viktig årsak til at omfanget av bruk av miljøkrav til å fremme miljøteknologi er relativt beskjedent i anskaffelser i dag, og først og fremst begrenset til de største innkjøpsmiljøene. Det er likevel ikke slik at innkjøpere flest er stivbeinte, byråkratiske og lite nytenkende. Innovasjon i innkjøp stiller imidlertid større krav til innkjøperne og til virksomhetene de er ansatt i, spesielt gjelder det: Uttalte ambisjoner på miljøområdet. Dialog med leverandører og markedsanalyser i forkant av anskaffelsens konkurransefase Støtteordninger for innovativ innkjøp: utviklingskontrakter og FOU-muligheter Løsninger for risikominimering Håndtering av alternative tilbud Spesifisering, vekting og evaluering av tildelingskriterier En viktig målsetning med prosjektet har derfor vært å identifisere et utvalg av planlagte, framtidige offentlige innkjøp innen sektorene bygg, IKT og transport, som egner seg for å demonstrere hvordan anskaffelsesprosessen kan fremme etterspørsel etter miljøteknologi. Prosjektgruppa har arbeidet med å sammenstille noen gode eksempler som kan gjøre det enklere for flere innkjøpere å delta i arbeidet med innovasjon av miljøteknologi. Noen av eksemplene er relativt enkle, og vil kunne være aktuelle for mange offentlige virksomheter, ikke bare de største - andre krever betydelig mer ressurser i utviklingsarbeidet, og vil trolig være mest aktuelle som større samarbeidsprosjekter. 5.1 Innovasjon i bygganskaffelser Satsing på passivhus Hva er ideen hva er det innkjøperne bør gjøre? Passivhus er i utgangspunktet betegnelsen på et hus som ikke bruker energi til oppvarming, bare til drift av tekniske installasjoner som lys, ventilasjon, kjøleskap mv. I Norge er dette kravet presisert slik at passivhuset, definert som Energiklasse A, skal bruke under 15 kwh/m 2 til årlig oppvarming. Passivhus vil typisk ha cm isolasjon i yttervegg, cm i takkonstruksjon og cm i gulv på grunn. I tillegg installeres styringssystemer og høyverdig varmegjenvinner, høyeffektiv belysning samt effektive brune- og hvitevarer for å klare å holde energibruken nede. Gjennom å stille krav om at kommunale bygg skal oppfylle passivhuskravene, vil innkjøpere bidra til en vesentlig reduksjon av energibruken over tid. Hvordan gjøre det? For en bygningsmasse som skal oppfylle Energiklasse A settes som krav at: Det kan settes krav i anbudsdokumentene om at en del spesifiserte, energisparende tekniske tiltak / teknologianvendelser skal vurderes: Muligheten for tilknytning til sentralvarmeanlegg. Muligheten for beste varmefordelingsanlegg. Hvilke energibærere prosjektet kan gjøre bruk av. Muligheten for beste energigjenvinningsmetode/anlegg Vurdere solvarmeanlegg på tak som bidrag til oppvarming. Det bør kreves at tilbyder gjør rede for hvordan spesifiserte krav er vurdert og en begrunnelse for at de er anvendt i leveransen / tilbudet og likeledes hvorfor de eventuelt er valgt helt eller delvis bort. Denne redegjørelsen vektlegges i en utvelgelse av beste anbud.

16 Side Utførelse og dokumentasjon av tetthet og energiprestasjoner er svært kritisk ved bygging av passivhus. Det er derfor viktig å kontraktsfeste at det skal legges fram tetthetsrapport for for eksempel hver tredje boenhet. Enheten(e) som skal testes utpekes av tiltakshaveren /den off innkjøperen eller hans frittstående rådgiver etter at disse er ferdigstillet til en avtalt grad. Hva er miljøgevinsten? Passivhus innebærer store reduksjoner i energibruken. Hva er teknologiinnovasjonen (potensialet for verdiskaping) og hvor store er de økonomiske konsekvensene? De økonomiske konsekvensene av å bygge passivhus er i stor grad en flytting av kostnader fra drift til investering. Over byggets levetid vurderes de ekstra investeringene i energieffektivt utstyr og ekstra isolasjon som lønnsomt, selv med relativt lave energipriser. Utfordringen er at mange offentlige (og private) virksomheter ikke vurderer investering og drift i sammenheng, siden driftskostnader for eksempel i utleiebygg ofte vil bli betalt av andre enn den som betaler for oppføringen. Selv om passivhus i seg selv er eksisterende teknologi, er kompetansen til å bygge dem svært spredt og mangelfull i Norge. Ved et økende antall passivhus, vil det også være behov for nye løsninger som kan bidra til å klare de strenge energikravene. Et av de svakeste områdene i bygg er for eksempel vinduer og dører montert i vegg. Her oppstår ofte luftlekkasje og kuldebroer. Resultatet av mangelfull tetting er stort varmetap og dårlig bokomfort. Dette har ført til betydelig utviklingsarbeid hos vindusprodusentene, for å framstille vinduer med bedre isolasjonsevne og høyere tetthet. Isolerende varmkant og argongass mellom glassene blir i økende grad standard, spalteventiler utgår og veggspor tilpasset nye krav til vindtetting og montering av vindduken i samme plan. Hvem kan være aktuelle innkjøpere og hvordan følge opp dette? Alle de 13 deltakende byene i Framtidens byer ønsker å få på plass passivhus av ulike typer. Passivhus bør imidlertid også være aktuelt for langt flere kommuner. Difi utarbeider for tiden miljøkriterier for offentlige anskaffelser innen bygg og anlegg. Det bør utvikles egne kriterier for anskaffelser av passivhus, dette vil gjøre det enklere å spesifisere denne typen bygg, for eksempel som totalentrepriser. Er det andre rammevilkår som må på plass (støtteordninger etc.)? Enova gir i dag støtte til forbildeprosjekter, herunder passivhus. Denne støtteordningen er imidlertid begrenset til de største byggene. Samtidig gir Enova inntil kr støtte til husholdninger som installerer ny energiteknologi, for eksempel pelletskjeler 5. Det er verdt å utrede hvilke virkninger det ville få på innovasjon og på energisparing dersom Enova etablerte en tilsvarende støtteordning der det ble gitt for eksempel inntil kr i støtte pr. oppført boenhet i passivhusstandard. Støttebeløpet kunne knyttes til dokumenterte tetthetsprøvinger, og burde være tilgjengelig både for kommuner og for private husbyggere Plusshus i Norge Hva er ideen hva er det innkjøperne bør gjøre? Plusshus er definert som bygninger som gjennom driftsfasen genererer mer energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget 6. En forutsetning ved norske plusshus er at bygningskroppen er så energieffektiv som mulig. Ved hjelp av god isolasjon, høy tetthet og intelligente ventilasjonsløsninger er det mulig å ta oppvarmingsbehovet ned til et minimum. I tillegg vil varmegjenvinningsløsninger for ventilasjonsluften og gråvannet, kreative løsninger for best mulig å utnytte dagslys, og bruk av kun svært energieffektive elektriske apparater gjøre at bygningen bare trenger å generere en svært begrenset mengde energi. For å få generert nok energi til å oppnå et plusshus er det viktig å klargjøre hvilken energi som trengs til de forskjellige formålene. Det er betydelig lettere å generere varme enn å generere elektrisitet. Følgelig er det viktig at det ikke brukes elektrisitet direkte til varmeproduksjon, slik det gjøres i varmtvannstanker og Kaja Nordby: Plusshus. ZERO-RAPPORT September Tilgjengelig på

17 Side panelovner i de fleste av dagens bygg. En kombinasjon av vakumtoaletter og biogassproduksjon, slik Jets og Runde miljøsenter ønsker å prøve ut i 2010, kan også gi et tilskudd. Ved kombinasjon av svært energieffektive bygg, biogass, solfangere og varmepumper til oppvarming, samt små vindturbiner og solcellepaneler til elektrisitetsgenerering vil det være mulig å bygge plusshus de fleste steder langs kysten opp til et godt stykke inn i Nord-Norge. Også i innlandet vil det finnes steder som er godt egnet for plusshus, men her vil de svært kalde vintrene kunne være utfordrende. Langt nord i landet byr det lave antallet soltimer på en utfordring. Til gjengjeld er oppvarmingssesongen lengre her, noe som gjør at huset har glede av oppvarmingen fra solfangerne lenger på våren og fra tidligere på høsten. Et bygg som beviser at det er mulig å bygge plusshus selv under svært krevende klimatiske forhold, er den belgiske forskningsstasjonen Princess Elisabeth i Antarktis. Energiforsyningen til forskningsstasjonen, som bemannes av inntil 16 personer, skjer ved hjelp av små vindturbiner, solceller og termiske solfangere. Stasjonen er dermed den første i Antarktis som har en hundre prosent fornybar energiløsning. Hvordan gjøre det? Allerede i 1988 ble Norges første plusshus bygget i Stavanger. Bygget baserer seg på energi fra sol og vind fra solfangere, solcellepaneler og en vindmølle. Bygget fikk imidlertid ikke levert strøm til nettet, og ble nødt til å demontere vindmøllen på taket. Det er også bygget flere plusshus i utlandet, særlig i Tyskland, og høsten 2009 presenterte en privat utbygger planer om en utbygging i Bergen 7. Bygging av plusshus i ulike klimasoner i Norge vil likevel være aktuelle FoU-prosjekter. Det vil være ønskelig å prøve ut flere ulike løsninger og dokumentere effektiviteten og kostnadene av disse. Det vil også være en fordel om det testes ut for ulike bygningstyper, for eksempel boliger, skoler og næringsbygg. Hva er miljøgevinsten? I nullutslippssamfunnet kan vi ikke bruke energi av feil energikvalitet, og vi må utnytte energien i naturen rundt oss bedre. Det å redusere tilført energi til bygg er en viktig del av dette arbeidet. Hva er teknologiinnovasjonen (potensialet for verdiskaping) og hvor store er de økonomiske konsekvensene? EU-parlamentet har vedtatt at alle bygg etter skal være oppført som plusshus. Det ligger nok an til at de tekniske forskriftene i Norge i 2020 vil ha energikrav som minst tilsvarer dagens passivhuskrav, kanskje enda strengere krav. For at byggenæringen skal klare å tilpasse seg denne utviklingen, må det samles erfaringer med de nye bygningstypene. Det må erkjennes at de fleste plusshusene i Europa i dag i stor grad baserer seg på elektrisitet fra solceller. Færre soltimer i Norge er en viktig grunn til at det opprinnelig ikke var åpenbart at plusshus faktisk lot seg realisere her til lands. Kompleksiteten i energiproduksjonen og styring av ulike energikilder er altså større for norske plusshus, noe som også kan gi konkurransefortrinn i andre sammenhenger. Hvem kan være aktuelle innkjøpere og hvordan følge opp dette? Både statlige og kommunale bygg peker seg ut som aktuelle for bygging av plusshus. Signalbygg, altså bygg med spesielle funksjoner (museer etc.) bør også vurderes. For øvrig vil Framtidens byer 8 trolig være interesserte i slike løsninger, det samme kan være aktuelt Grønne energikommuner 9. Er det andre rammevilkår som må på plass (støtteordninger etc.)? Fra 2010 vil Husbanken støtte Framtidens byer med inntil 5 millioner kroner per år for blant annet å stimulere til bygging av flere forbildeprosjekter som ivaretar hensyn til klima, miljø, universell utforming og god arkitektur. Norges forskningsråd støtter åtte tidsbegrensede forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) med millioner kroner per senter første år. Det er lagt opp til at ordningen skal vare i åtte år. Støtten skal bidra til å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. Zero Emission Buildings (ZEB) er ett av sentrene. ZEB skal ha fokus på forskning, innovasjon og implementering av produkter og løsninger som skal gi bygninger med svært lavt energibehov og null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending. Senteret ledes av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 7 Les om Bybo sine planer på html. 8 Les om Framtidens byer på 9 Les om Grønne energikommuner på

18 Side Et hinder for innføringen av plusshus i Norge er at dagens regelverk i liten grad tilrettelegger for småskala elektrisitetsproduksjon. Alle som skal levere strøm til det felles ledningsnettet, må ha en energikonsesjon. Å få en slik konsesjon er en omfattende prosess med saksbehandlingstid på flere år. Frem til ordningen med grønne sertifikater kommer på plass, fins det heller ikke noen støtteordning tilpasset denne typen elektrisitetsproduksjon. Enova, det statlige organet som gir økonomisk støtte til energieffektivisering og fornybar energiproduksjon, har i dag støttesystemer for bygging av energieffektive bygninger, men støtten omfatter ikke private husholdninger. For å motivere til bygging av mer energieffektive hus i alle byggkategorier burde denne ordningen gjelde alle typer bygninger, på samme måte som det fins støtteordninger for fornybar oppvarming for alle de forskjellige bygningskategoriene Energisparekontrakter (Energy Performance Contracting - EPC) Hva er ideen hva er det innkjøperne bør gjøre? Figur 3 AF-gruppens beskrivelse av EPC-prosessen Energisparekontrakter er en måte en byggeier kan kjøpe energisparing på. Byggeier kjøper en viss mengde spart energi over et gitt tidsrom. Det vil si at byggeier er garantert å spare et visst antall kilowattimer årlig i en periode på for eksempel 8 år. En ekstern aktør en energientreprenør står for planlegging og gjennomføring av avtalte energitiltak. Reduksjonen i energikostnader dekker sammen med tilskudd fra myndigheter og eventuelt byggeier nedbetalingen av investeringene. På denne måten overlates teknologivalg i stor grad til energientreprenøren, som da optimalt sett velger de tekniske og organisatoriske løsningene som er mest lønnsomme innen avtaleperiodens varighet. EPC innebærer altså en risikodeling mellom innkjøper og leverandør. En rekke norske kommuner en del av dem i et samarbeidsopplegg har inngått EPC-kontrakter. Det er normalt at kommunene setter krav om minst 15 prosent energiinnsparing for å gå inn i slike avtaler. Et eksempel nevnes her: Sørum kommunale eiendomsselskap KF søkte våren 2006 om å være en pilotkommune i EPC-prosjektet. Sørum ble en av kommunene som ble valgt ut som en pilot på denne type kontrakt. Prosjektet er støttet av Enova og fikk EU-midler. Prosjektet er delt inn i tre faser, der fase 1 er gjennomgang av 18 aktuelle bygninger, kartlegging og analyse av bygningsmassen for å avdekke og beskrive energieffektiviseringstiltak med tilhørende besparelser, kostnader og lønnsomhet. Det ble i kommunestyret sommeren 2008 vedtatt at lønnsomme ENØK-tiltak skulle gjennomføres. Dette betyr at man vil kunne gå over til fase 2, som er gjennomføring av tiltakene. Gjennomføring omfatter prosjektering av tiltakene, evt. tilbudsinnhenting og installasjon. Ikke alle tiltakene som er beskrevet i rapportene vil bli gjennomført. De anbefalte tiltakene ble gjennomført i Fase 3 er oppfølging av drift. Tilbyder garanterer energibesparelser og driftskostnadene for tiltakene, og ivaretar utviklingen av disse slik at de investeringer som er gjort opprettholder sin funksjon. Dette gjøres i samarbeid med Sørum kommunale eiendomsselskaps driftsoperatører. Reduksjonen i energikostnadene dekker nedbetalingen av investeringen. Leksvik kommune er pilotkommune på denne måten og spare energi. Leksvik kommune har også vedtatt en energi og klimaplan og dette er et vesentlig bidrag til sparing av den mengde energi som kommunen har forpliktet seg til gjennom planen. Kommunen har så langt inngått kontrakter for sparing av ca kwh årlig i 8 år fremover. For Leksvik kommune er Rune Berg prosjektleder.

19 Side Hvordan gjøre det? For å inngå en avtale om garantert energisparing kan det gjennomføres en konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring iht. lov om offentlige anskaffelser. Det bes da om tilbud på prosess for garantert energisparing, som omfatter utvikling, gjennomføring og oppfølging av en energisparekontrakt. Det må normalt gjennomføres tilbudsbefaring av bygg som inngår i kompetanse og kreativitetstest Hva er miljøgevinsten? Potensialet for lønnsomme energitiltak i kommunale bygg kan ofte være over 20 prosent av energibruken. Vedlikehold av kommunale bygg når ofte ikke opp i den årlige budsjettkampen. Stram økonomi, lav kapasitet og manglende kjennskap til nye metoder er ofte årsaker til at kommunene ikke gjennomfører energitiltak, selv om de er lønnsomme. Hva er teknologiinnovasjonen (potensialet for verdiskaping) og hvor store er de økonomiske konsekvensene? Det å få gjennomført energisparetiltak i offentlige bygg innebærer frigjøring av store ressurser som kan brukes til bedre tjenesteproduksjon. Gjennom energisparekontrakter fokuseres arbeidet med energisparing inn mot å ta i bruk teknologi som er lønnsom i et livsløpsperspektiv, noe som for eksempel gjør mer avanserte styringssystemer mer attraktive. Hvem kan være aktuelle innkjøpere og hvordan følge opp dette? EPC-kontrakter vil være aktuelle for en rekke kommuner. Samtidig må det nevnes at prosjektgruppa også har vært i kontakt med større kommunale eiendomsforvaltere som har valgt bort metoden EPC-kontrakt. Disse har gjerne kompetanse i eget hus eller ønsker å beholde de økonomiske gevinstene av energisparing selv: Når vi kjenner oppskriften og må gjøre mye av grovarbeidet sjøl.. hvorfor skal vi dele resultatet med andre? Men slike standpunkter krever tilgjengelig fagkunnskap, vilje, evne og ressurser til organisert energiledelse. EPC-kontrakter vil fortsatt være et aktuelt alternativ for mange små og mellomstore kommuner. Det vil være en fordel å få sammenstilt erfaringer fra de kommunene som har tatt i bruk dette verktøyet, enten i form av en rapport eller en erfaringskonferanse. Dokumentasjonen vil være aktuell for mange; de fleste kommunene arbeider nå med å utarbeide energi- og klimaplaner, og energisparing i kommunale bygg er vanligvis et tema i disse. Er det andre rammevilkår som må på plass (støtteordninger etc.)? Enova har støtteordninger for energisparekontrakter. Denne står i forhold til sparepotensialet i prosjektet og ligger i størrelsen øre pr kwh redusert energibruk. Enova lanserer den 15. januar 2010 en ny investeringsapplikasjon for sine søkere. Applikasjonen gir søkeren en mulighet til å legge inn ulike økonomiske parametre og få en grafisk framstilling av hvor sensitiv økonomien i prosjektet er for variasjoner av disse parametrene building SMART - BIM Hva er ideen hva er det innkjøperne bør gjøre? buildingsmart er i prinsippet 4 ting; en idé effektiv informasjonsflyt er nøkkelen for å utnytte mulighetene som ligger i moderne IKT, et sett standarder standarder som mulig gjør effektiv informasjonslogistikk, en organisasjon buildingsmart International som er ansvarlig for å fremme og forvalte standardene og prosjekter arenaer hvor standardene brukes. buildingsmart-prosjektet er et prosjekt hvor man siden 2004 har fokusert på å stimulere til økt bruk av buildingsmart-standardene. De største finansieringskildene er Innovasjon Norge, Byggekostnadsprogrammet og egeninnsats fra deltakerne. I 2008 er total budsjettet på ca 40 millioner kroner. BIM står både for bygningsinformasjonsmodell - når man snakker om produktet og bygningsinformasjonsmodellering - når man snakker om prosessen. De to viktigste bokstavene her er I og M for informasjonsmodellering. De tingene man vil modellere (i vårt tilfelle bygninger og andre byggverk med arealer, bygningsdeler, installasjoner og utstyr) opprettes som objekter (f.eks. en dør, IfcDoor), som kan tildeles egenskaper (f.eks. brannklasse EI-60) og ha relasjoner (denne branndøren tilhører vegg ABC123 som er med å avgrense rom C456) mellom seg.

20 Side Statsbygg og Forsvarsbygg - bruk av BIM Kunnskapsbaser -Byggforskserien -Egne kunnskapsbaser Funksj.beskr. -Funskjonsbeskr. -Kalkyler -Forutsetninger -Krav Riving, ombygging -Ombygging -Riving -Sanering FDV -Utleie, salg, bruk, -Vedlikehold -Garantier Loverk -Plan og bygningsloven -Forskrifter IFC/IFD/IDM produktmode ll 4D -Fremdrift -Logistikk CAD programvare -Tegninger -Ark. VVS, Elektro, Rib. VRML -Visualisering -3D modeller SIMULERING -Komfort -Luft, oppvarming -Levetidskostnader -Lys, lyd -Varmeisolering -Bruk, brann -Miljøpåvikrning -Levetid Byggeregler - Tekniske forskrifter - Myndighetskrav - Regelsjekking Beskrivelse -Beskrivelsestekster -NS 3420, -Kalkyler, prisoverslag Innkjøp -Varedatabaser -Prisdatabaser Etter hvert som man prosjekterer med BIM, vil man hele tiden berike modellen med ny informasjon (f.eks. at branndøren skal ha farge RAL 3020 og lydklasse R w 35 db). Som rapport fra modellen kan man hente ut f.eks. 2D-plantegninger, 3D-visualiseringer, 4D-framdrift, 5D-kostnad-framdrift men også 0D - mengdelister, dørskjemaer osv. For å klare å bruke BIM i praksis, er det tre hovedelementer som må på plass, gjerne kalt BIM-trekanten. Det er mulig å bygge alle de tre elementene på åpne, internasjonale standarder/spesifikasjoner. Omforent lagringsformat (IFC) enighet om terminologi (IFD) koble BIM-en til relevante forretningsprosesser (IDM) Bruk av BIM medfører en digitalisering av planleggings-, bygge- og driftsprosessene som gjør at informasjonen i prosjektene kan databehandles effektivt. Hvordan gjøre det? Innkjøperen må spesifisere at det er ønskelig å få tilbud levert i form av elektroniske modeller, men samtidig kan det være aktuelt å la være å kreve innlevert en fysisk modell. For eksempel var plan- og designkonkurransen for Nasjonalmuseet blant de første der Statsbygg ikke krevde levert en fysisk modell. Hva er miljøgevinsten? Miljøgevinsten er todelt. Den ene er en besparelse i dokumentmengder (trykksaker) i planleggingen av et bygg. Den viktigste er nok likevel de mulighetene som ligger i å få fram helhetlig dokumentasjon av miljøegenskaper ved byggevarer og bygg, forenklinger ved prosjektering og simulering etc. Hva er teknologiinnovasjonen (potensialet for verdiskaping) og hvor store er de økonomiske konsekvensene? Verdien av informasjonen som kan hentes ut fra en bygningsinformasjonsmodell er betydelig og arbeidslettende. Visualisering av forslagene kan gjøres konsistent, og simuleringer ved bytte av materialer

21 Side eller andre krav kan gjøres kontinuerlig. Byggebransjen arbeider globalt med en overgang til digitale løsninger, og på sikt vil dette trolig gi økonomiske besparelser. Hvem kan være aktuelle innkjøpere og hvordan følge opp dette? Dette kommer til å være tema for de største byggaktørene framover. Det innføres gradvis i konkrete anskaffelser. Er det andre rammevilkår som må på plass (støtteordninger etc.)? Det gjennomføres en rekke FoU-prosjekter på feltet Innovativ materialbruk i bygg Hva er ideen hva er det innkjøperne bør gjøre? Fordelene med å spare energi er innlysende for de fleste. Verre er det kanskje å få øye på betydningen av å bruke riktige materialer når vi bygger. Bygg- og eiendomssektoren er den største forbrukeren av materialressurser i Norge med omtrent 40 prosent. Den teknologiske utviklingen har ført til stor vekst i antall produkter og materialtyper. I dag bruker næringen ca forskjellige produkter hvorav svært mange inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Det å velge riktige materialer ved bygging og rehabilitering kan være en utfordring. Listen over mulige skadevirkninger fra ulike byggematerialer er lang. Hvordan kan byggenæringen bidra til minimere miljøbelastningene ved materialbruk? Arealeffektive planløsninger Fleksible løsninger slik at bygget lett kan tilpasses nye behov og brukere Mulighet for flerbruk av lokaler Optimaliser ressursutnyttelsen av materialene Bruk få og enkle materialer som gjør det lett å foreta reparasjoner og utskiftinger Bruk miljøriktige materialer. Det vil bl.a. si materialer som: - ikke er material- eller energikrevende å fremstille - inneholder minimalt med helse- og miljøfarlige stoffer 10 - har riktig levetid Minimaliser bruk av materialer som kommer fra begrensede ressurser eller som bidrar til reduksjon av naturområder eller biologisk mangfold (eks. tropisk tømmer). Se brosjyren Gulv og grønne skoger. Bruk eksisterende bygningselementer om igjen og bruk resirkulerte materialer For å vurdere om et materiale eller produkt er et godt miljøvalg må hele livsløpet fra utvinning av råvarer, via produksjon til bruk og sluttdisponering vurderes 11. Dette er en relativt komplisert analyse som bør utføres av 10 En omtale er gitt på Byggemiljøs hjemmesider: %20og%20milj%F8farlige%20stoffer/?categoryID=286. Byggemiljø har også fått utarbeidet en materialvurderingsliste som kan hjelpe til i disse vurderingene. Byggemiljøs materialvurderingsliste er revidert i september 2009 og innholder nå også informasjon om nanopartikler. Materialvurderingslisten er ikke produktspesifikk, men gir generell informasjon om materialgruppen. Følgende informasjon kan finnes i materialvurderingslisten: Forholdsregler Kjemikalier som kan finnes i materialgruppen. Denne informasjonen er nå utdypet for mange materialgrupper. Miljøbelastning: råmaterialer, utslipp og avfall Arbeidmiljø og inneklima Tekniske egenskaper 11 Mer informasjon om miljømerkede og anbefalte produkter/materialer: Svanemerket/Blomsten Folksams Byggmiljöguide Norsk byggvaredatabase (NOBB) - søk på miljømerkede produkter Oversikt over bygningsmaterialer som kan inneholde miljøgifter Mer informasjon om miljødeklarasjoner og verktøy for materialvalg: Byggemiljøs materialvurderingsliste EPD-Norge - nettside om miljødeklarasjoner i Norge Ecoproduct - verktøy for miljøeffektivt produktvalg Klifs OBS-liste over helse- og miljøfarlige stoffer Klifs Prioritetsliste over helse- og miljøfarlige stoffer som skal fases ut Statsbyggs veiledning for miljøriktig valg av byggvarer

22 Side noen med tilstrekkelig material- og miljøkunnskap. En generell anbefaling er derfor å minimalisere antall produkter og velge produkter som har: offisielt miljømerke - de nye (vedtatt i desember 2009) svanemerkekriteriene til småhus og barnehager er kriterier som stiller omfattende og helhetlige krav til materialbruken i bygg. miljødeklarasjoner (EPD) og produktdata fra leverandøren få bestanddeler - det letter vurdering av produktene Figur 4 Kriteriedokumentet for Svanemerking av småhus Hvordan gjøre det? Innkjøpere som ønsker å stille omfattende krav til materialbruk, bør i utgangspunktet vurdere å legge kravspesifikasjonene i svanemerkekriteriene for småhus og barnehager til grunn. Deler av disse kriteriene er egnet som tekniske spesifikasjoner, andre deler som tildelingskriterier. Hva er miljøgevinsten? Svanemerkekriteriene sikrer et bygg med gode materialer. Hva er teknologiinnovasjonen (potensialet for verdiskaping) og hvor store er de økonomiske konsekvensene? Det ligger et betydelig innovasjonsarbeid i å få tilpasset byggevarer til svanemerkekriteriene. I tillegg stilles det krav til bygging som vil være krevende å oppfylle for store deler av byggebransjen. Merkostnadene skal imidlertid i utgangspunktet være små. Hvem kan være aktuelle innkjøpere og hvordan følge opp dette? De store statlige byggherrene, samt storbyene, vil ha kapasitet til å gjennomføre større FoU-prosjekter på ulike materialer. Denne typen materialkrav, det å legge svanemerkekriteriene til grunn, er godt egnet for kommunene, som bygger relativt mange mindre bygg og boliger.

23 Side Er det andre rammevilkår som må på plass (støtteordninger etc.)? Difi utarbeider miljøkriterier for bygg. Det er viktig å få innarbeidet materialkravene fra svanemerkekriteriene i disse miljøkriteriene. På samme måte utarbeider Enova og Framtidens byer kriterier for sine forbildeprosjekter. Disse forbildeprosjektene er langt større bygg, men det bør uansett være aktuelt å hente noen materialkrav fra svanemerkekriteriene til disse prosjektene. 5.2 Innovative transportanskaffelser Elbilflåter Hva er ideen hva er det innkjøperne bør gjøre? Elbiler produsert i Norge trenger volum for å bli kommersielt levedyktige. I dag produserer Elbil Norge Buddy i en serie på omkring 300 biler i året. Think har i mange år planlagt produksjon opp mot 5000 biler i året. Det er lite trolig at de har produsert slike antall ennå. Produksjonen er imidlertid vedtatt flyttet til Finland, selv om utvikling, design og administrasjon blir i Norge. For å få gode innkjøpsavtaler, effektiv logistikk og rimelig montering bør bilseriene opp i nærmere biler i året. De vil da komme betydelig ned i kostnader og bli attraktive for ett større marked. Med store produksjonsserier vil også batteriteknologien få et løft og batterikapasitet pr. kr. er en avgjørende faktor for å bestemme suksessfaktoren for elbilen i fremtiden Hvordan gjøre det? Enkelte offentlige innkjøpere er preget av den risikoen de påtar seg når de kjøper inn elbiler. Prosjektgruppa foreslår å redusere denne risikoen ved å inngå et samlet oppkjøp av elbiler, forankret på politisk nivå. Det er nå politisk vilje til å gjøre noe for å redusere klimagassutslippene fra bilbruken, og elbilen er en av de mest effektive måtene å gjøre dette på. Hva er miljøgevinsten? CO 2 -utslippet fra en ny hjemmehjelpsbil er på ca g CO 2 per km. Ved bruk av elbil blir dette redusert til null (litt avhengig av el-produksjonen). I tillegg er det gevinster for lokalmiljøet ved reduserte utslipp av partikler og NOx. Hvert år fører lokal luftforurensning til et større antall dødsfall. I hovedsak er det de eldre eller kronisk syke mennesker som rammes. I Oslo anslås antall premature dødsfall grunnet luftforurensing til tilfeller per år. Hva er teknologiinnovasjonen (potensialet for verdiskaping) og hvor store er de økonomiske konsekvensene? Norge har ingen ordinær bilindustri. Vi har derimot en av verdens beste elbil-industrier. Når vi vet at store deler av verden mener elektrifisering av bilparken er et av de viktigste grepene vi må ta for å begrense klimagassutslippene ser vi at vi er gunstig posisjonert. USAs krisehjelp til bilindustrien betinger omlegging i en mer miljøvennlig retning. Dette gjør at Think nå ser ut til å være gunstig posisjonert for å få inn kapital på en måte de ikke tidligere har klart. I løpet av et års tid skal en ny bilfabrikk etableres i USA. Teknologiendringen er som følger: Tradisjonell bilindustri Stansing og lakkering som fører til mye skader Forbrenningsmotorer og tradisjonelle drivverk Service og ettermarked Hvem kan være aktuelle innkjøpere og hvordan følge opp dette? Norsk elbil-teknologi Plastteknologi for gjennomfarging lite skader Elmotorer med enkel kraftoverføring Batteriteknologi og utskiftning 1. Presentere ideen for Fremtidens byer 2. Det bør etableres en gruppe med offentlige innkjøpere, med basis i Fremtidens byer og invitere inn SBU (Statens bilutvalg), Avinor og helseregionene. 3. Dette kan supplere med andre offentlige virksomheter 4. Det bør legges litt arbeid i å få på plass et riktig antall virksomheter. 5. Utlyse en felles konkurranse med volum for elbiler Er det andre rammevilkår som må på plass (støtteordninger etc.)?

24 Side Det kan være hensiktsmessig å se på mulighetene innenfor TRANSNOVA, men først og fremst bør tiltaket dokumenteres så godt, gjerne parallelt med et tradisjonelt kjøretøyanbud, at den reelle risikoen, fordeler og ulemper ved bruk av elbil blir bedre klarlagt for framtidige anskaffelser Bildeleordninger Hva er ideen hva er det innkjøperne bør gjøre? Biler er i bruk kun noen få prosent av tiden. Ved å dele på bilene kan vi oppnå følgende fordeler: Færre biler produsert og parkert på veier, biler av høyere kvalitet (bedre arbeidsmiljø for de ansatte), biler med lavere miljøbelastning, til en lavere pris per km (med noen elbiler ). Den store gevinsten oppnås når sjåføren ikke lenger har nøkkelen i lomma, men kan bruke f.eks. mobiltelefonen til å låse opp bilen og starte den. Det er norske aktører i markedet som kan tilby svært fleksible løsninger som viser tilgjengelige biler innen en geografisk radius, tid den er tilgjengelig, størrelse, etc. og mulighet til å booke bilen med telefonen eller over internett. Det er en tilsvarende fleksibel løsning ved fakturering, det antall km automatisk logges til bruker. Spesielt gunstig blir denne løsningen når f.eks. virksomheter kan bruke bilene i hverdagene og privatpersoner på kvelder og i helgene. Hvordan gjøre det? Ved å kjøpe inn en avtale om leveranse av en bildeleordning kan offentlige virksomheter få tilgang til biler og teknologi som kan betjene langt flere brukere enn det tradisjonelle løsninger klarer. En bildelingsbil kan i enkelte sammenhenger erstatte inntil 8 tradisjonelle biler. Ved at mange norske offentlige virksomheter kjøper inn denne type løsninger samtidig vil norske aktører kunne opparbeide seg volum på hjemmemarkedet, for på dette viset kunne satse videre internasjonalt. Vi ser også at det er et potensial for å utvikle norsk teknologi for booking, informasjonsoverføring mellom bil og bruker, fakturering, etc. siden Norge har gode virksomheter på operativsystem og near-field-communication. mpower AS leverer denne type teknologi. Move About har bildeling med elbiler. Andre tradisjonelle bilutleievirksomheter eier og drifter denne type løsninger i dag. Hva er miljøgevinsten? En begrensing av antall biler vil ha følgende effekt: Ca. 15 prosent av bilens klimapåvirkning oppstår ved produksjon Betydelig arealbesparelse Hva er teknologiinnovasjonen (potensialet for verdiskaping) og hvor store er de økonomiske konsekvensene? Det er betydelig potensial for bildeling i offentlige virksomheter og for private i byene. Dette kan bli en viktig måte for offentlige virksomheter til å redusere miljøpåvirkninger og kostnader knyttet til bilbruk. Spesielt attraktivt er det om driften er døgnkontinuerlig eller kan kombineres med familier som trenger tilgang til bil nummer to eller tre. I Oslo er det beregnet et potensial på biler. Ved en vellykket implementering på hjemmemarkedet kan det ligge til rette for eksportrettet virksomhet. Da er markedspotensialet stort både for de selskapene so skal organisere bildelingen og for de selskapene som skal levere teknologien som må brukes for å få til en smidig og kundevennlig løsning. Teknologien er prøvd ut i begrenset omfang, men profesjonell bruk i stor skala gjenstår.

25 Side Bildeling En miljøvennlig og økende trend i by-norge TEKNOLOGI OG MILJØEFFEKT: Forretningsmodellen som bildeling bygger på er en ny måte å organiserer og administrere bilholdet på for både privatpersoner og firmaer. Forretningsmodellen er organisert gjennom at medlemmene betaler en medlemsavgift i tillegg til den faktiske bilbruken den enkelte har. Medlemmene har intet ansvar for vedlikehold eller betaling av faste utgifter som veiavgift og forsikring. Dette dekkes gjennom den årlige medlemsavgiften. Medlemmene er kollektivt ansvarlig for bilene, selv om de ikke fysisk eier de selv. Dette vil gi medlemmene incentiver til å ta vare på dem i større grad enn hvis de var leid gjennom et bilutleiefirma. Skades bilene i stor grad så vil dette til slutt påvirke prisen på medlemskapet. En av de elektriske bybilene i poolen til Move About. Foto: NSB BILDELING I NORGE: Bilkollektivet (ca medl.) Oslo Bilpool (ca. 350 medl. hybridbiler) Move About (el-biler, nyetablert) Det er i varierende grad lov til å ha med seg husdyr i bilene. Dette kan ekskludere kundegrupper. VEIEN VIDERE: Den miljømessige gevinsten ved denne forretningsmodellen er at det produseres færre biler, fordi færre trenger å kjøpe egen bil, og at brukerne får tilgang til nyere og mer miljøvennlige biler enn de selv ville hatt råd til hvis de skulle kjøpe denne privat. En annen miljømessig gevinst er at bilene utnyttes optimalt og dermed får en lavere marginalkostad per kilometer. HVORFOR SUKSESS? Bildeling er kostnadsmessig gunstig for de som bare trenger bil av og til. De faste utgiftene deles på flere noe som fører til at modellen er kostnadsmessig gunstig. Muligheten til å velge mellom flere bilstørrelser gir samsvar mellom bilbehov og bil til enhver tid. Ved at flere er med på å spleise på bilen vil mange av medlemmene få tilgang til nyere og mer miljøvennlige biler enn de hadde hatt råd til hvis de skulle hatt bilen privat. Totalt sett gir dette en miljømessig gevinst. POLITIKK: Bildelingsmodeller egner seg i sentrale strøk. Modellen er avhengig av en samlokalisert brukermasse, samt tilgang på kollektiv trafikk som alternativt transportmiddel. Modellen bidrar til et økt potensial for interessen for miljøvennlige biler, enten det er hybridbiler eller el-biler. Publikum får gjennom bildelingsmodellen sjansen til å prøve ut en slik bil over tid og deretter spre kunnskap om denne typen biler og bilhold. Bildeling som modell anses som et viktig tiltak for å få ned biltettheten i byene. Erfaringsmessig erstatter bildeling mellom 5 til 15 parkeringsplasser. Sett fra et lokalpolitisk ståsted kan parkeringsnormen ved nybygging settes lavere og områder frigjøres til lokalnyttige formål. Markedet for bildeling er voksende i Norge. Økonomiske nedgangstider kan gi en positiv effekt på denne typen forretningsmodeller da flere ser seg råd til dette fremfor å investere i bil privat. Markedet for avtaler med firmaer kan utvikles ytterligere. Potensial for at bilkollektivene kan bli enda mer miljøvennlige ved at hele eller deler av poolen består av elbiler eller andre miljøvennlige biler. Bildelingskonseptene er selvfinansierende og innefor en gitt mengde bilbruk billigere enn å finansiere en bil privat. Figur 5 Menons presentasjon av bildeleordninger som teknologi med eksportpotensial Hvem kan være aktuelle innkjøpere og hvordan følge opp dette? De mest aktuelle innkjøperne er offentlige innkjøpere i Fremtidens byer, samt større organisasjoner som sykehus og flyplasser. Dette kan være et aktuelt tema å ta opp gjennom nettverket for areal og transport i Framtidens byer. Også på dette feltet bør det være aktuelt å etablere en gruppe med flere offentlige virksomheter, for eksempel med basis i Fremtidens byer, Statens bilutvalg og helseforetakene. Gruppa bør sammen utlyse en felles konkurranse med volum for bildelingstjenester som benytter den aktuelle teknologien. Er det andre rammevilkår som må på plass (støtteordninger etc.)? Politisk forankring: Tiltaket er omtalt i Klimaforliket 12, og vil ventelig måtte følges opp som en del av rapporteringen på dette. Innovasjon Norge har støttet prosjektet i en tidligere fase. Det kan også være aktuelt å se på Transnovas virkemidler Elektrisk eller hybriddrift av fartøy Hva er ideen hva er det innkjøperne bør gjøre? Det offentlige veinettet består av om lag 250 fergesamband. Fergene her inngår i det nasjonale klimagassregnskapet for transportsektoren, i motsetning til internasjonal shipping, og anskaffes på langsiktige offentlige kontrakter. De går som oftest i trafikk på bestemte ruter. Dette gjør at muligheten for å tenke alternativt drivstoff / energibærer er tilstede. Det er mulig å ha påfyll av både biodrivstoff, gass og elektrisitet Bildelingsordning Partene er enige om at det skal utredes hvordan man kan integrere bildelingsordninger i jernbanestasjoner og øvrige kollektivknutepunkter. (fra

26 Side Det finnes i dag gassdrevne skip i rutedrift. Disse skipene koster noe mer å bygge og noe mer å drifte. Det bør vurderes om denne utviklingen kan stimuleres videre: 1. Vurdere krav til fart ut fra et miljøperspektiv på drivstofforbruk 2. Ved å skjerpe krav til NOx utslipp 3. Øke produksjonsvolum noe på gassferger slik at produksjonskostnadene kan bli lavere 4. Videreutvikle teknologien i retning av hybriddrift, dette kan også være aktuelt ved dieselelektriske framdriftssystemer (noen ferger har dette) 5. Stille krav til landstrøm for fartøy som har landligge over et visst tidsrom Punkt 1, 2 og 5 er utprøvde teknologier og kan innføres i anbudene om kjøp av fergetjenester. Punkt 3 og 4 bør utredes videre, verftsnæringen selv bør sitte i førersetet for dette innovasjonsarbeidet. Hvordan gjøre det? Potensial for miljøteknologi vurderes foreløpig slik: a. NOx krav bør vurderes stilt på alle samband b. Gassdrift bør vurderes unntatt der det av infrastrukturmessige forhold er åpenbart uhensiktsmessig. c. Krav til landstrøm kan vurderes stilt der overføringskapasitet på land ligger til rette for dette og der landligge tilsier det d. Elektrisk drift må betraktes som et FoU-prosjekt. Vegdirektoratet vurderer å sette i gang et FoUprosjekt på hybriddrift med sikte på å få tilgjengelig teknologi til ett eller flere av fergeanbudene fra Hva er miljøgevinsten? Fordelen ved å erstatte diesel med gass er at det direkte utslippet til luft reduseres. Men gassdrift alene gir ingen effektivitetsmessige gevinster. Derimot vil fordelene med gasselektrisk hybriddrift være store. Ved å benytte gass i brenselceller for fremstiling av elektrisk kraft og elektromotorer for fremdriften vil direkte utslipp til luft nesten elimineres og effektiviteten i maskineriet mer enn dobles i forhold til dieselmotorer. Norge har klare internasjonale forpliktelser på reduksjon av NOx. Maritime tiltak er viktig i denne sammenheng. Klimagassutslippene vil bli redusert som følge av gassdrift, økt bruk av el i sjøtransport vil kunne gi ytterligere klimagevinster. Hva er teknologiinnovasjonen (potensialet for verdiskaping) og hvor store er de økonomiske konsekvensene? Norge har flere ledende industriklustre innen shipping, men vi kan være i ferd med å miste deler av verftsindustrien til land med lavere kostnadsnivå. De jobber som nå utføres i Norge er typisk arbeid som krever spesiell teknologisk kompetanse. Gass- / hybriddrift er en teknologi som kan være med på å bevare arbeidsplasser i Norge. Hvis det blir internasjonal etterspørsel etter denne teknologien kan vi opprettholde større sysselsetting innen verkstedsnæringen.

27 Side Batteridrevet fergetransport Fra ide til pilotprosjekt TEKNOLOGI OG MILJØEFFEKT: Ideen k er å utvikle en ferge som er batteridrevet. Dette medfører blant annet utvikling av nytt skipsdesign og det å sette sammen kjent batteriteknologi på en hensiktsmessig måte til dette formålet. Verken skipsdesign eller batteriteknologi er ukjent teknologi. Det unike bak dette konseptet ligger i beregningene som er foretatt for å finne den optimale fasongen på fergen kombinert med riktig ytelse, samt beregninger som viser optimale drift med hensyn til frekvens og transportlengde. Per i dag finnes det flere ferger går på batteri, men disse er mindre by-ferger med begrenset kapasitet og frekventerer i stor grad korte strekninger som over elver. Konseptet vi snakker om her utvikler fullverdige ferger som kan ta opptil 120 biler, er i størrelsesorden 100 meter lange og veier i snitt tonn. Ideen som har ført frem til konseptet som foreligger i dag ble presentert for myndighetene ved veidirektoratet så tidlig som i Ideen oppnådde liten gehør fordi politikerne allerede hadde bestemt seg for å satse på gassdrevne ferger. Ideen er per 2009 i pilotprosjektfasen. Konseptet fikk i 2004 penger fra IN gjennom IFU-midler til å gjøre nødvendige beregninger. Miljøeffekten av et slikt konsept er: 1) Sterk reduksjon av utslipp til luft beregnet til en reduksjon på 93 til 95 prosent av dagen Co2 utslipp. 2) Sterk reduksjon av støyforurensning - beregnet til en reduksjon på prosent av dagens støynivå. Foto: Glutra den første gassdrevne fergen i drift i Norge RAMMEBETINGELSER: Det at norske myndigheter tok avgjørelsen om at de ønsket å satse på gassdrevne ferger førte til at det var vanskelig å få midler fra det offentlige til å gå videre med utviklingen av batteridrevne ferger. Konseptet ble imidlertid ikke skrinlagt og etter å ha fått med seg Excied (et tysk selskap med produksjonsfasiliteter for blant annet ubåtbatterier i Halden) og Tide (fergebåtselskap) på laget ble ideen til en intensjonsavtale mellom flere parter. Våren 2007 fikk selskapet, som da het K&K design og som i dag er en del av det internasjonale konsernet AGR Field Operation, midler til å gjennomføre ytterligere FoUkartlegging knyttet til konseptet fra IN. K&K Design og senere AGR har selv bidratt med ekspertise og midler i utviklings- og utredningsfasen. HVORFOR SUKSESS? Selskapet som har utviklet konseptet har drevet 30 år innen skipsteknikk og har sitt utspring som leverandør til en sterk, norsk maritim klynge. Ettersom teknologiutviklingen går videre settes det i dag spørsmålstegn ved hvor miljøvennlig egentlig gassdrevne ferger er. Gass har en utnyttelsesgrad på under 45 prosent. Resten av energien går bort i varme. I tillegg så er det en høy grad av forurensning ved produksjon av gass og det er få gassanlegg i Norge. Dette medfører at gassen ofte må transporteres over lengre avstander, på samme måte som diesel. Antall avganger og lengden på stekken fergene kjører avgjør om denne kan gå på batteri eller ikke. Av rundt 250 fergestrekninger i Norge så regner man at 40 av disse kan frekventeres av batteridrevne ferger. Ferger som går på batterier 40/50 millioner billigere å bygge. (En ferge koster i dag mellom millioner). Lydsvake ferger uten eksosutslipp vil kunne gi merverdi for turistnæringen. VEIEN VIDERE: Det arbeides i dag med å finne hybridløsninger for de fergene som per i dag frekventerer oftere og kjører lengre strekninger enn at batteridrift kan benyttes. Det arbeides også med å finne teknologi som muliggjør batteridrift på lengre strekninger. Figur 6 Menons forslag til pilotprosjekt for batteridrevet fergetransport Hvem kan være aktuelle innkjøpere og hvordan følge opp dette? Det er bare Statens vegvesen Vegdirektoratet og fylkeskommunene som kjøper inn fergetjenester av noe omfang. Både gass- og hybrid teknologi innebærer relativt store prosjekter med betydelig økonomisk risiko, fylkeskommunene kan være kritiske til å ta all risiko alene. Dette bør derfor være et program med samarbeidspartnere fra leverandør- og kundesiden som arbeider videre med de ulike alternativene på dette feltet. Havnemyndighetene kan være aktører som også bør kunne delta i utviklingen av ren elektrisk drift eller hybriddrift, de har mindre fartøyer som utfører oppgaver innenfor geografisk avgrensede områder. Forvaltningsreformen trådte i kraft 1. januar Dette medførte at ansvaret for en betydelig veg av det som tidligere var riksveger og tilhørende fergesamband ble overført fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Denne endringen har ført til at det for tiden er få konkrete utlysninger av drift av fergesamband tilgjengelig, og at fylkeskommunene har behov for en tenkepause når det gjelder hvilke miljøkrav de ønsker å stille I følge Vegdirektoratet er først og fremst følgende samband aktuelle for utlysning i 2010: Svelvik - Verket Hansnes - Skåningsbukt Andøy Senja, Harstad Senja og Botnhamn - Brensholmen sommersamband Geiranger - Hellesylt sommersamband Stokkvågen - Træna Stokkvågen - Lovund Flostad - Søvik I tillegg kommer trolig noen flere samband som var fylkeskommunale før 31.desember Det er dessuten noen utlysninger ute (på Doffin) ved årsskiftet. Status for de fergestrekningene Vegdirektoratet hadde ansvaret for fram til nyttår er denne:

28 Side FERJESAMBAND Vei nr Passasjerantall Gjennomført konkurranse for periode Ny operatør VOLDA-FOLKESTAD E Nor-Ferjer AS, Volda MORTAVIKA-ARSVÅGEN E Fjord1 Fylkesbaatane HALHJEM-SANDVIKVÅG E Fjord1 Fylkesbaatane E Fjord1 Fylkesbaatane LOTE-ANDA LAVIK-OPPEDAL E Fjord1 Fylkesbaatane MOLDE-VESTNES E Fjord1 MRF SOLEVÅG-FESTØY E Fjord1 (MRF) BOGNES-SKARBERGET E Torghatten Nord AS HJELMELAND-NESVIK-OMBO Rv Nor-Ferjer Volda AS STAVANGER-TAU Rv Tide Sjø AS LAUVVIK-OANES Rv Tide Sjø AS LEVANG-NESNA Rv Veolia Transport Nord AS KILBOGHAMN-JEKTVIK Rv Torghatten Nord AS FORØY-ÅGSKARDET Rv Torghatten Nord AS Rv Torghatten Trafikkselskap VENNESUND-HOLM HORN-ANDALSVÅG Rv Torghatten Trafikkselskap HORTEN - MOSS Rv Bastø Fosen AS Rv Nor-Ferjer Volda AS SAND-ROPEID SKÅNEVIK-UTÅKER- MATRE Rv Tide Sjø AS HALHJEM-VÅGE Rv FosenNamsos AS JEKTEVIK-HODNANESET- HUGLO MANHELLER-FODNES Rv Tide Sjø AS Rv Fjord1 Fylkesbaatane Rv Tide Sjø AS MEKJARVIK-KVITSØY BUAVÅG-LANGEVÅG Rv Tide Sjø AS SKJERSHOLMANE-RANAVIK Rv Tide Sjø AS KROKEIDE-HUFTHAMAR Rv FosenNamsos AS HUSAVIK-SANDVIKVÅG Rv FosenNamsos AS

29 Side FERJESAMBAND Vei nr Passasjerantall Gjennomført konkurranse for periode Ny operatør HATVIK-VENGJANESET Rv FosenNamsos AS FEDJE-SÆVRØY Rv Tide Sjø AS LEIRVÅG-SLØVÅG Rv Tide Sjø AS Rv HØST Wergeland Halsvik AS DUESUND-MASFJORDNES AURSNES-MAGERHOLM Rv Fjord1 (MRF) Rv Nor-Ferjer ÅRVIK-KOPARNES HAREID-SULESUND Rv Nor-Ferjer fra ISANE-STÅRHEIM Rv Fjord1 Fylkesbaatane MÅLØY-OLDEIDE Rv Fjord1 Fylkesbaatane SØLSNES-ÅFARNES Rv Fjord1 MRF LAUVSTAD-VOLDA Rv Nor-Ferjer AUSTNES-KJERSTAD- SKJELTEN Rv Nor-Ferjer AUKRA-HOLLINGSHOLM Rv Fjord1 MRF BRATTVÅG-DRYNA- NORDØYANE Rv Fjord 1 MRF Rv Fjord1 MRF SOLHOLMEN-MORDALSVÅGEN BREKSTAD-VALSET Rv Nor-Ferjer AS, Volda FLAKK-RØRVIK Rv Fjord1 (MRF) SKEI-GUTVIK Rv Torghatten Trafikkselskap LEVANGER - HOKSTAD Rv Nor-Ferjer AS, Volda MELBU-FISKEBØL Rv DRAG-KJØPSVIK Veolia Transport Nord AS Rv Torghatten Nord AS HORN-IGERØY-TJØTTA Rv Torghatten Trafikkselskap STANGNES-SØRROLLNES Rv Torghatten Nord AS STORSTEIN-LAUKSUNDSKARET Rv Tide Sjø AS

30 Side FERJESAMBAND Vei nr Passasjerantall Gjennomført konkurranse for periode Ny operatør ØKSFJORD - HASVIK Rv Fjord1 MRF HELLA-VANGSNES-DRAGSVIK Rv55/ Fjord1 Fylkesbaatane KRAKHELLA-RUTLEDAL- RYSJEDALSVIKA Rv57/Rv Fjord1 Fylkesbaatane ASKVOLL-GJERVIK -FURE Rv608/Fs Fjord1 Fylkesbaatane ASKVOLL - VÆRLANDET Rv608/Fs Fjord1 Fylkesbaatane Er det andre rammevilkår som må på plass (støtteordninger etc.)? Det virker åpenbart at større tiltak på området vil kreve en form for økonomisk støtte for å kunne bli realisert Varedistribusjon Hva er ideen hva er det innkjøperne bør gjøre? Enkelte offentlige virksomheter har mange leverandører som kommer med vareleveranse når noe bestilles. Enkelte leverandører kan komme daglig mens andre kan komme en gang i året. Når alle leverandørene leverer når de har fått en bestilling blir det mye ekstra kjøring som kunne vært unngått ved at kjøringen samordnes. Hvordan gjøre det? Det etableres en transportenhet med varelager som får inn alle varer som skal til offentlige enheter i et geografisk område (for eksempel kommunale enheter). Denne enheten setter opp en varerute for levering en til to ganger pr. dag. Fra

31 Side Til Hva er miljøgevinsten? En reduksjon i antall kjørte kilometer, som fører til reduksjon i CO 2 -utslipp, samt utslipp som påvirker lokalmiljøet (særlig NOx og partikler). En reduksjon i antall varebiler som kjører inn til skoler og sykehus, skaper trafikale utfordringer og opptar parkeringsplasser. Hva er teknologiinnovasjonen (potensialet for verdiskaping) og hvor store er de økonomiske konsekvensene? Det må etableres organisatoriske endringer (etablering av distribusjonsselskap). Det kan stilles krav til innkjøp av kjøretøyene i dette selskapet. En viktig motivasjon for innkjøperne, i tillegg til at færre leveringsadresser gir flere leverandører mulighet til å konkurrere, er muligheten til å kunne stille mer relevante krav til transport som tjeneste og ikke bare som integrerte krav i en vareanskaffelse. Det må lages teknologiske løsninger som koordinerer transportene. Hvis ikke Bring eller andre norske aktører griper denne muligheten er det utenlandske selskaper som ønsker å etablere denne type virksomhet. Hvem kan være aktuelle innkjøpere og hvordan følge opp dette? Gevinsten blir størst når det er mange enheter som skal koordineres. 1. Kommunale sentrale innkjøpere i Fremtidens byer 2. Sektoransvarlige i enkelte større kommuner Erfaring fra Sverige tilsier at den kritiske suksessfaktor er om mottakerne at varene forstår at på grunn av økonomi og miljø er det hensiktsmessig for dem å måtte vente noe lenger på varene. Dette fører til at de må ha en noe lengre planleggingshorisont for innkjøpene enn de tidligere har hatt Biogass som drivstoff Hva er ideen hva er det innkjøperne bør gjøre? Gjødsellagring i jordbruket er kilde til en betydelig mengde metan, også kalt biogass. Denne gassen kan fanges opp og brukes til produksjon av energi, enten direkte til oppvarming, i produksjon av elektrisitet eller som drivstoff i transportsektoren. Biogass i form av metan kan også produseres fra matavfall eller avløpsslam, og deponigass. Deponigass er oppsamlet gass fra nedlagte avfallsdeponier og denne vil inneholde betydelige mengder metan. Hvordan gjøre det?

32 Side Det er en rekke måter å produsere og utvinne biogass på. Hvis gassen skal benyttes på kjøretøy må metan konsentreres og enkelte skadelige stoffer fjernes. Dette er en dyr og vanskelig prosess som krever et betydelig volum for å bli lønnsom. Hva er miljøgevinsten? Metan er en klimagass med 25 ganger større drivhuseffekt enn det CO 2 har over en 100 års periode. Landbruket står for ca. 9 prosent av Norges samlede klimautslipp, tilsvarende ca. 5 millioner tonn CO 2 ekvivalenter pr. år. Utslippene består blant annet av metan- og lystgassutslipp fra gjødsel, og dette utslippet kan reduseres vesentlig ved anaerob nedbryting til biogass. UMB har vurdert klimaeffekten om samtlige bønder i Norge tok i bruk biogassproduksjon fra husdyrgjødsel. Redusert utslipp i CO 2 -ekvivalenter er estimert til ca. 1,4 millioner tonn pr. år. Dette tilsvarer utslippet fra biler. Hva er teknologiinnovasjonen (potensialet for verdiskaping) og hvor store er de økonomiske konsekvensene? Biowas er et norsk selskap som har fått patentert sin teknologi. En tett duk benyttes til å fange metangass fra søppelfyllinger og gassen brennes i kogenereringsanlegg. Dette er anlegg som produserer både varme og elektrisitet. Biowas har modifisert og satt sammen en løsning som passer jordbruket. Dette er teknologi som med stor sannsynlighet vil fungere over tid. Biowas ser ut til å være på eksportmarkedet og har et kompetent styre. Cambi er en internasjonal leverandør av biogassanlegg, og har levert en rekke anlegg som produserer biogass av avløpsslam og matavfall. Teknologien er avansert og vurderes også brukt til produksjon av andregenerasjons bioetanol. Cambi: Omdannelse av miljøbelastning til miljøressurs TEKNOLOGI OG MILJØEFFEKT: Cambi er ledende leverandør av teknologi for konvertering av biologisk nedbrytbart materiale til fornybar energi. De er den eneste leverandør av denne typen teknologi i Norge, men har konkurrenter i utlandet Cambi reduserer utslipp av Co2 til luft og reduserer energiforbruket. RAMMEBETINGELSER: Markedet i Norge er lite, delvis på grunn av at rammebetingelsene for å velge denne typen miljøteknologi ikke er på plass. Skal det lønne seg for norske kunder å velge denne typen miljøteknologi i fremtiden så må det innføres forutsigbare virkemidler for grønn energi slik som grønne sertifikater. Det er lite trolig at energien fra denne typen anlegg blir lønnsomt før denne typen subsidiering innføres i Norge. Innstrammingen i regelverket rundt avfallshåndtering og gjenbruk av avfall har ført til at det offentlige viser interesser for teknologien. Flere norske kommuner står i startgropen for å ytterligere utnytte verdien av avfallet som innbyggere og industri produserer. Signaler fra myndighetene om hva de ønsker å satse på i fremtiden med hensyn til ønsket sluttprodukt (biogass/bioetanol/strøm) er ønskelig. Dette vil også kunne øke interessen for denne typen teknologi hos norske kommuner. Foto: Cambi HVORFOR SUKSESS Bedriften ble etablert som følge av at eierne i Glommen Skogeierforening ønsket å skape verdier av avfallsproduktene fra treindustrien. Senere ble det avdekket at teknologien også kunne brukes til å skape verdier av industri- og kloakkslam. Et pilotprosjekt der Cambi arbeidet sammen med kunden førte til etablering av et anlegg for omdannelse av kloakkslam til biogass og senere strøm på Hamar. Anlegget stod ferdig i Kunden var HIAS, som er en miljøbedrift for innbyggerne i kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. HIAS sine hovedoppgaver er vannforsyning, avløpsrensing og renovasjon. En suksessfaktor for bedriften er at de jobber systematisk med FoU-prosjekter, både i samarbeid med kunden og alene. Utviklingen finansieres i stor grad av Cambi selv. De prosjektene med størst potensial følges godt opp av bedriften selv via testanlegg til ferdig kommersielt produkt. Det at bedriften er engasjert i alle trinnene fra ide til realisering gir kunden merverdi ved at produktene som selges er godt gjennomtenkte og ferdig utprøvde. Bedriften har knyttet til seg et nettverk av agenter for å profilere seg ovenfor utenlandske kunder. Selskapet har knyttet til seg langsiktige investorer for å sikre driften. Disse har forståelse for at det tar tid å utvikle denne typen miljøteknologi og legger inn et økonomisk handlingsrom for å kunne sikre at Cambi kan fortsette den interne utviklingen. Etablert: 1989 VIRKSOMHETEN I TALL: Omsetning 192 mill 37,5 mill Lønnskostnader 12,9 mill 5,3 mill Internasjonale lover og regler oppgis å skape det utenlandske markedet. VEIEN VIDERE: Cambi leverer i dag fullskala anlegg som omdanner blant annet slam og husholdningsavfall til biogass og eventuelt strøm. De arbeider med å tilby fullskalaanlegg for det internasjonale markedet der sluttproduktet er bioetanol. For å kunne tiltrekke seg en større andel kunder er det ønskelig å etablere et pilotanlegg for dampeksplosjon av lignocellulose i Norge. Markedspotensialet for teknologien er størst internasjonalt på grunn av at rammebetingelsene i utlandet er på plass med en subsidiering av grønn energi. Norge ligger langt etter her og myndighetene må etablere et forutsigbart virkemiddelapparat for å øke lønnsomheten i hjemmemarkedet. Bedriften arbeider systematisk for å ligge i forkant av sine konkurrenter gjennom egenfinansiering og egenutvikling av fremtidige kommersialiserbare produkter. Støtte til FoU er tilgjengelig, men støtte til realisering og kommersialisering er vanskelig å få i Norge. Cambi selger sin teknologi på det internasjonale markedet og suksessen knytter seg blant annet gjennom systematisk jobbing med FoU-prosjekter. Figur 7 Menons presentasjon av Cambi som en virksomhet med eksportpotensial innen biogass Hvem kan være aktuelle innkjøpere og hvordan følge opp dette? Det er flere muligheter til kjøp, for eksempel:

33 Side a. Innkjøp av biogass i levering av energi til fjernvarmeanlegg, energitjenester til store bygg etc. (LNG, eventuelt funksjonskontrakter) b. Innkjøp av biogass til offentlige kjøretøy eller fartøy (egen flåte eller som krav ved innkjøp av kollektivtransport eller renovasjonstjenester) Alternativ B er trolig enklere, da er fylkeskommunene og de interkommunale renovasjonsselskapene de mest aktuelle aktørene. Avfall Norge spiller en nøkkelrolle i forhold til renovasjonsselskapene; Avfall Norge er både en interesseorganisasjon for disse og sekretariat for Forum for biogass. Det burde derfor være mulig å få dokumentert flere erfaringer med bruk av biogass i renovasjonstjenester i Norge. Er det andre rammevilkår som må på plass (støtteordninger etc.)? Både Enova, Transnova og Innovasjon Norge (Bioenergiprogrammet) har støtteordninger for biogassproduksjon og / eller bruk. For eksempel gir Bioenergiprogrammet 13 inntil 35 prosent investeringsstøtte og 50 prosent støtte til utrednings- og kompetansetiltak. 5.3 IKT og innovasjon gjennom offentlige anskaffelser Drift av datasentre Vi begynner med et eksempel for å illustrere forslaget. Ikomm på Lillehammer er i dag et kommunalt eid IT selskap som i dag tilbyr har 45 medarbeidere, der majoriteten av de ansatte har lang erfaring og kunnskap med IKT løsninger. Selskapet er en totalleverandør av IKT-tjenester til kunder i privat og offentlig sektor, og dekker derfor hele verdikjeden fra konsulent og rådgivingstjenester til drift og på-stedet tjenester. Fra driftssenteret på Lillehammer driftes brukere, 3200 PC-er / klienter fordelt på 150 lokasjoner. Datasenteret har dobbel kapasitet uten utvidelser og er sannsynligvis det meste effektive og miljøvennlige i Europa. De har oppnådd innovasjon innen miljøvennlig teknologi ved å stille høye krav og tenke langsiktig. Etablering av Ikomm Å etablere ikomm var en langsiktig prosess som tok om lag 2 år med en forstudie som startet i 2001 med det formål å kartlegge hvilke eventuelle gevinster et IT-samarbeid mellom de tre kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer ville føre til. Forstudiene tok for seg både organisatoriske, faglige og tekniske utfordringer og gevinster ved et samarbeid. Dette samarbeidet ble kalt 3-1; dvs. hva kan en klare seg med en av i stedet for tre. Vurderinger som ble gjort konkluderte med at innenfor IT var det store økonomiske utfordringer. Det ble avdekket store gap mellom behovet for vedlikehold og de økonomiske ressurser som faktisk var avsatt i budsjetter og økonomiplaner. De økonomiske gevinstene ved et samarbeid ville derfor i liten grad redusere kommunenes IT-utgifter, men bidra positivt til mer effektiv utnyttelse av eksisterende ressurser. Med nye krav til IT-tjenestene ville dette bli en betydelig utfordring for kommunene i tiden framover. Ressurssituasjonen mhp. IT-personell i de enkelte kommunene var meget anstrengt og vurderingen var at et samarbeid og en samlokalisering ville styrke det faglige nivået både for den enkelte og den tjeneste som ble levert til brukerne. De tre kommunene stod på ulikt nivå både teknisk og ressursmessig. Særlig de minste kommunene i samarbeidet hadde liten utnyttelse av IT og spesielt var bruken av IT i pleie og omsorg og skole meget beskjeden. Innen følgende områder hadde kommunene store utfordringer i 2002: Sikkerhet Telefoni Bredbånd / kommunikasjon Tilgjengelighet og service Flere brukere Tjenester på Internett Økt mengde data som skal håndteres Utveksling av informasjon mellom systemer Statlige krav til elektronisk rapportering Strategisk verktøy for ledere Strategisk utviklingsarbeid for alle tre kommunene Fokus på nytteverdi og muligheter for kommunene og virksomhetene ikke teknologi 13

34 Side Koordinering og samordning av behov og krav 3-1 samarbeid. Verktøy for gjennomføring av endringer Økt krav om tilgjengelighet for IKT-systemene Disse utfordringene ville bli meget kostbart å løse innenfor hver enkelt kommunes IT budsjetter og et samarbeid var helt naturlig får redusere de totale kostnadene. Diskusjonen rundt de ansatte var ikke et stort tema. De IT ansatte fikk med seg de avtalene de hadde fra før. Avgjørelsesgrunnlaget Det som avgjorde at samarbeidet ble etablert var at felles IT-tjenester var en forutsetning for å kunne få effekt av på andre samarbeidsområder. Av de samarbeidsmuligheter som ble vurdert skilte dette seg ut som det eneste alternativet som ville gi effekt både når det gjelder kvalitet og økonomi. I ettertid har det vist seg at beslutningen var meget vellykket og dette kan sammenfattes slik: Kommunene får IT-tjenester til dobbelt så mange brukere og maskiner til samme pris som før. Pris pr. bruker er redusert med 30 prosent på 4 år. Store besparelser på vedlikehold på software. Oppnår pris som samlet innbyggere i stedet for hhv , og Sparer kostnader til ekstern prosjektledelse. I felles prosjekter kan man kjøpe tjenester til tre kommuner for prisen av en kommune. Gjennom Ikomm er det investert for 9 mill. kr i nye IKT-prosjekter uten at kostnadene er økt. Høykom fyrtårnstatus: profilering IKT samarbeidet om felles fagsystemer gir store ringvirkninger - Fagpersoner kjenner hverandre, samarbeider og utnytter hverandres kompetanse (kvalitet) - Reduserer sårbarhet, felles rutiner gir mulighet for tjenestesamarbeid - Har beredt grunnen for formelt og uformelt tjenestesamarbeid. Samarbeid om kompetanse og systemansvar Blant annet følgende tiltak er gjennomført: 1. Felles moderne IKT-plattform for tre kommuner 2. Felles bredbåndsnett, med fiber til alle skoler og 98 prosent dekning til innbyggere og næringsliv. 3. Felles IKT-løsning for grunnskole 4. Felles standardiserte fagsystemer: 5. Skole og barnehage administrasjon 6. Undervisning / LMS 7. Portal 8. Felles IP-telefoniløsning mellom kommunene 9. Pleie og omsorg / hjemmetjeneste 10. Sak og arkiv 11. Økonomi, personal og lønn 12. Barnevern 13. Helsestasjon 14. Bibliotek 15. PPT 16. GIS løsning 17. Turnus 18. Felles lederutviklingsprosjekt; Vi sprenger grenser og Gevinstrealisering i fellesskap 19. Felles sikkerhetshåndtering 20. Felles kompetanseprosjekt Organisasjonsform Ikomm ble etablert som et IKS i 2003 etter en grundig politisk behandling i de tre kommunene. Begrunnelse for vedtak står her fra saksbehandling i kommunestyremøter i 2003: Rådmennene i Lillehammer, Gausdal og Øyer er enige om at IKT-samarbeidet bør etableres med hjemmel i lov av om interkommunale selskaper. Dette er en organisering som ivaretar kommunenes krav til effektivisering og stordriftsfordeler gjennom 3-1-samarbeidet. Organisering i et interkommunalt selskap gir en ryddig ansvarsdeling mellom kommunene, og mellom kommunene og selskapet. Som egen juridisk enhet gir dette også gode forutsetninger for å kunne utnytte 3-1-prosjektet som plattform for salg av tjenester

35 Side til for eksempel andre kommuner. Et viktig moment er at en ikke velger en selskapsform som utløser avgiftsplikt, men samtidig gir selskapet nødvendig handlingsrom for effektivt å levere sine tjenester. Bakgrunnen for å foreslå at selskapet gis anledning til selv å foreta låneopptak, ref forslag til selskapsavtale 10, er å sette selskapet i stand til å foreta nødvendige investeringer takt med behovet, uten å søke det enkelte kommunestyre hver gang en investering skal foretas. Et viktig moment i denne sammenhengen er representantskapets myndighet som etter lov om IKS skal fastsette selskapets budsjetter og økonomiplane. I juni 2007 ble Ikomm omorganisert til et aksjeselskap i tråd med eiernes interesse for å kommersialisere selskapet og gjøre Ikomm i stand til å kunne konkurrere for salg av sine tjenester til andre kunder; både offentlige og private. Hva er ideen hva er det innkjøperne bør gjøre? Det skjer en sentralisering av datakraft, lagringskapasitet, kommunkasjon og driftskompetanse for IKT-utstyr til større, sikrere og mer effektive anlegg. En gryende trend er at offentlige virksomheter går sammen om å drifte sine IKT-tjenester. Et eksempel er Departementenes Servicesenter (DSS) der 13 departementer har felles IKT-drift. Vi ser også at avstand til server ikke betyr så mye lenger, så lenge linjekvaliteten og sikkerheten er god nok. Hvordan gjøre det? I utgangspunktet er det nødvendig å gjøre en vurdering av i hvilken grad en virksomhet har behov for å drifte eget datasenter, eller om dette er en tjeneste som kan driftes av andre eller samlokaliseres med andre og basere seg på å stille miljø-,sikkerhet- og effektivitetskrav krav til operatøren. Hva er miljøgevinsten? Det er mulig å optimalisere energibruk ved å lokalisere og samordne datatjenester bedre enn i dag. Man vil også kunne klare seg med mindre maskinvare der både prosessorkraft og lagringskapasitet er virtualisert. Dette gir naturlig store besparelser. Hva er teknologiinnovasjonen (potensialet for verdiskaping) og hvor store er de økonomiske konsekvensene? Nyte typer kjøling utvikles da Norge har et gunstig klima for dette. Noen utnytter sjøkulde, andre kulde fra grunnen. Vi har også stabile geografiske og politiske forhold som gjør oss interessante som et datalagringsland som dermed gjør teknologiutvikling tilpasset Norge aktuelt. Hvem kan være aktuelle innkjøpere og hvordan følge opp dette? De fleste offentlige virksomheter er svært aktuelle mht denne type anskaffelser. De alle fleste vil ha stort sparepotensial ved slike løsninger, og det gjennomføres utredninger om regionalt IKT-samarbeid flere steder i landet. Er det andre rammevilkår som må på plass (støtteordninger etc.)? Tiltaket er trolig lønnsomt for de fleste offentlige virksomhetene. Det er forankringen i organisasjonene politisk og faglig som sannsynligvis krever størst endring. Oppsummering datasentertjenester 1. Det er liten tvil om at man må være villig til å både gi og ta for å etablere et slikt samarbeide og at en åpen forundersøkelse er påkrevd. Men totalen viser at man også kan oppnå store fordeler for alle involverte. 2. For kommuner som skal anskaffe datasentertjenester er det to mulige veier å gå a. Man kan enten gå en tilsvarende vei som de nevnte tre kommunene og slå seg sammen. Det er da viktig med et grundig forprosjekt. b. Eller man kan rett og slett gå til anskaffelse av alle eller deler av sine eksisterende tjenester fra et selskap som Ikomm, som kan tilby alle IKT-tjenester en kommune trenger inklusive ta over drift av eksisterende applikasjoner så sant disse kan kjøre i terminalservermiljø. Det interessante med å kjøpe fra en ekstern leverandør er at man ikke er avhengig av å være lokalisert i nærheten. Man tar samtidig var på viktige faktorer som sikkerhet og servicenivå esamarbeid Hva er ideen hva er det innkjøperne bør gjøre?

36 Side esamarbeid er et samlebegrep for samarbeidsformer ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Det aller enkleste og mest kjente er kun telefon, men omfatter også verktøy som mobiltelefon, skjerm- og dokumentdeling, video av deltakere i diverse kvaliteter, chatting/lynmeldinger osv. esamarbeid kan både være synkront og asynkront det vil si at man jobber samtidig i en møteform elektronisk (synkront), eller man jobber ved å sende hverandre informasjon som man kan se/lese når det passer mottakeren (asynkront). Disse verktøyene kan i økende grad samkjøre og benyttes til ikke bare å erstatte vante møteformer, men også til å gjøre nye samarbeidsformer mulig, som for eksempel virtuelle kontorlandskap for prosjektgrupper der deltakerne sitter på forskjellige lokasjoner. Mange offentlige anskaffelser i dag er fokusert på anskaffelse av et delsystem som f.eks. mobilabonnement, videokonferansesystem, telefonmøtesystem, epostsystem eller online dokumentlagring. Det behøver ikke å være noe galt i dette dersom det er foretatt en grundig foranalyse. Det er likevel ingen hemmelighet at anskaffelser av slike system i flere tilfeller ikke sees i sammenheng med andre systemer eller at man for eksempel kjøper et tradisjonelt telefonisystem når man kunne kombinert med det med andre funksjoner og fått mye mer funksjonelt ut av anskaffelsen til fordel for virksomheten.. Årsakene kan være mange. Én er der det finnes innkjøpsansvarlige og/eller teknologansvarlige som ikke kjenner til hvordan fagområdene innvirker på hverandre. Det kan være liten oversikt i virksomheten eller rett og slett liten kunnskap og/eller vilje til å sette seg inn i hva dagens teknologi gir av muligheter. Anskaffelse av videokonferansesystem sees kanskje ikke i sammenheng med PC-anskaffelsen som ved riktig spesifikasjon kan koble PCer inn i videokonferanser uten ekstra anstrengelser dersom den har god lydfunksjonalitet, stor nok prosessor og et godt innebygd webkamera. Hvordan gjøre det? Det finnes et mangfold av systemer på markedet, men det viser seg ofte at anskaffelser som dette beskriver teknologien så detaljert at nye og mer egnede innovasjoner ikke kan leveres som tilbud. For enkelthets skyld kan man sammenlikne det på følgende måte: beskriver man en Volvo så får man en Volvo. Beskriver man at man trenger et kjøretøy som møter visse behov, kan man få mange spennende tilbud som gjøre jobben bedre enn det man først hadde antatt. Det er derfor viktig i størst mulig grad å spesifisere funksjon og behov, og ikke teknologiske løsninger. En del teknologianskaffelser ender også opp med å fungere meget godt, men de benyttes i svært lite grad eller på en redusert måte. Grunnen er at store nok midler til og planlegging av opplæring og brukerstøtte blir neglisjert. Avhengig av type teknologi som anskaffes bør opplæringsbudsjettet vurderes nøye. Dersom det investeres for lite i opplæring får man svært liten nytte av løsningen og kan risikere å oppnå mislykkes og dermed få svært lite igjen for investeringen. Her er en oversikt over teknologikategorier som med fordel bør vurderes samlet før man går til anskaffelse av en eller flere funksjoner. Kjøper man kun en av dem bør det også spekkes slik at andre teknologier lett kan samkjøres inn i dette systemet på et senere tidspunkt. Funksjonalitet Tilstedeværelse Tekst Lyd Video og lyd Data Skjerm Synkron Bruker-status Lynmelding Telefoni Videokonferanse Sende fil Skjermdeling SMS Webmøte Asynkron Kalender Epost Podcast Telefonsvarer Podcast Videoopptak Fildeling Skjermbilde og send Innen hver av disse teknologikategoriene finnes mange typer løsninger som gir viktige og spennende muligheter og begrensninger. Mange systemer tilbyr også å forflytte seg fra en kommunikasjonsform over i en annen. Man må da være tydelig på hvordan dette skal kunne skje. Et eksempel er ved sending av lynmeldinger med overgang til samtale og med eller uten video og derfra til full videokonferanse. Noen systemer tilbyr på en enkel måte å trekke inn eksterne samarbeidspartnere osv. Det er viktig å analysere organisasjonens arbeidsformer, men like fullt se på hvordan man kan endre samarbeidsmønster i takt med mulighetene som teknologien gir. Man bør ikke begrense denne analysen til hvordan man jobber internt i organisasjonen, men også tenke på hvordan samarbeid med andre fungerer og kan endres.

37 Side Som de fleste andre prosjekter er ledelsens engasjement og eksempel essensielt dersom man ønsker å se organisasjonen ta i bruk nye verktøy og vaner. Innføring av ny teknologi krever god ledelses forankring som også bør være aktive brukere. Det bør også vurderes om anskaffelsen skal inneholde en evaluering, eller om dette gjøre i etterkant på egenhånd. Det er ofte viktig og motiverende å kunne vise til hva en slik investering har gitt virksomheten både for regnskapet og miljøregnskapet. Denne typen undersøkelser vil også avdekke utfordringer slik at de ikke får utvikle seg. Hva er miljøgevinsten? esamarbeid erstatter fysisk transport, ofte også arealbruk. Hva er teknologiinnovasjonen (potensialet for verdiskaping) og hvor store er de økonomiske konsekvensene? esamarbeid gir mulighet for utvikling av en rekke løsninger innen linje, signalstyring, telefon, videokonferanse mv. Det gir mulighet for økt produktivitet gjennom økt samspill mellom medarbeidere og økt tilgjengelighet i forhold til kunder. Markedspotensialet til slike løsninger er stort i global sammenheng. Hvem kan være aktuelle innkjøpere og hvordan følge opp dette? Alle offentlige virksomheter er aktuelle. Er det andre rammevilkår som må på plass (støtteordninger etc.)? Økt satsing på esamarbeid handler i første rekke om økt kompetanse og bedre samordning av IKTanskaffelser. Det kan også være nødvendig med FoU-prosjekter som kan synliggjøre og dokumentere effektene av ulike løsninger. Eksempel på esamarbeid BKK Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap hadde allerede benyttet tradisjonelt videokonferansesystem i flere år, men hadde behov for oppgradering. Konsernet er geografisk spredt med 6 forskjellige geografiske lokasjoner og med flere samarbeidspartnere på andre steder. Behov for redusert reisevirksomhet var stort og ville utruste møterom med moderne videokonferanseutstyr. I kravspesifikasjonen la de vekt på å beskrive funksjoner de var på jakt etter og unngikk nærmere beskrivelse av teknologien innen blant annet disse områdene: - Implementeringsbistand - Brukervennlighet - Sikkerhet - Opplæring - Drift, service og vedlikehold - Tilbyder fikk anledning til å selv poengtere suksessfaktorer ved sitt prosjekt og system. I dette tilfelle valgte det Notodden selskapet Meetcon å gå sammen med Oslofirmaet Gazette for å tilby en totalt pakke på både løsning, prosjektgjennomføring og service. De fikk være med videre etter innledende runder og da turen kom til å demonstrere systemet, valge de å demonstrere det for BKK fra Oslo og trekke inn andre referanser i møtet fra andre steder i landet. Dette gjorde at BKK fikk se i praksis hvordan løsningen kunne gi de mye mer enn det de hadde spesifisert. Meetcon klarte å løse alle kravene til BKK selv om anskaffelsen krevde innovasjon av nye løsninger. Resultatet ble at Meetcon kunne levere høykvalitets videokonferanse på en svært brukervennlig måte som møtte alle kundens sikkerhetskrav. Kunden på sin side fikk et system som gav de funksjoner som åpnet for en rekke nye samarbeidsformer og høyere effektivitet. Blant annet ble det svært enkelt å trekke inn eksterne mennesker inn i et emøte slik at enda flere reiser ble eliminert. De kunne også benytte sine eksisterende PC'er slik at enhver ansatt kunne benytte emøterom fra sin egen pult. BKK valgte også å integrere løsningen i deres intranett for enda enklere tilgang til emøterommene for de ansatte. Oppsummering esamarbeid 1. Gjør en analyse av organisasjonen hvordan samarbeider man internt og med eksterne organisasjoner. Kan teknologien endre og effektivisere dette? 2. Skaff en markedsoversikt over hva slags teknologi som nå er tilgjengelig og hvilke muligheter den gir? Kan nye samarbeidsformer etableres? Kreves organisasjonsendring? 3. Avgrense til det som er behovet nå, samtidig sørge for at det er fleksibelt til å inkludere andre teknologier senere (dersom analysen konkluderer med dette)

38 Side Beskriv funksjon og ikke teknologi det åpner for innovasjon og løsinger som nødvendigvis ikke har vært kjent og som gir merverdi. 5. Få brukerne med på laget fra starten. Det er de som avgjør om dette blir en suksess eller ikke. 6. Sørg for god nok opplæring og brukerstøtte. 7. God forankring i ledelsen og sørg for at ledelsen går foran. Ledelsen er aktive brukere 8. Evaluering belyse oppnådd effektivitet og avdekke problemområder Miljøovervåking Under betegnelsen miljøovervåkning finner man bedrifter som både leverer utstyr og tjenester til miljøovervåkning. I 2009 var det satt av i alt ca. 143 millioner kroner på statsbudsjettet spesifikt til miljøovervåkning. Direktoratet for naturforvaltning og Klif disponerer til sammen ca. 114 mill av disse midlene. Prosjektgruppas samtaler med innkjøpere og leverandører viser at det ikke oppfattes å være mange eksempler på at offentlig innkjøpspraksis virker drivende i forhold til teknologiutvikling og innovasjon. Dette er konsistent med funn som Menon har i sin rapport om Miljøteknologi Potensial og hindre for utvikling av norske konkurransedyktige bedrifter 14. Inntrykket som etterlates, er at det aller meste av forskning og utvikling skjer utenfor sfæren av offentlige innkjøpere. Både innkjøpere og leverandører vi har snakket med opplever at et omfattende og dels rigid regelverk for offentlige innkjøp gjør at fokus i innkjøpsprosessene er mest fokusert på å gjennomføre innkjøpene korrekt. For øvrig er det også viktig å understreke, at de offentlige innkjøperne sjelden kjøper selve teknologien. Det som er vanlig er å kjøpe ferdige tjenester, hvor i de fleste tilfeller teknologien følger med som en del av pakken. Dette innebærer at leverandører av overvåkningsteknologi som sensorer etc. ofte forholder seg til konsulenter, forskningsstiftelser, og andre som er kontraktspartneren til den offentlige innkjøperen. I forbindelse med at det oppdages nye miljøgifter som bør overvåkes (eksempel fra nyere tid er bromerte flammehemmere), vil forurensingsmyndighetene lyse ut kontrakter for å screene forekomsten av stoffene. I slike tilfeller vil det kunne være behov for nye analysemetoder. Innkjøp av disse tjenestene kan virke positivt på innovasjon, ved at aktuelle tilbydere må kunne tilby løsninger for oppdraget. De vi har vært i kontakt med, har ikke kommet med eksempler på at nye metoder framkommet på denne måten er blitt kommersialiserte. 14 Tilgjengelig på

39 Side Figur 8 Eksempel på utlysning av miljøovervåkingstjenester Eksempel 1: NILUs beregningsverktøy for luftkvalitet Det fins verktøy for integrert overvåkning, modellering og varsling i forbindelse med luftkvalitet. Mye av målingen er lovpålagt gjennom EU-direktivene om luftkvalitet. Imidlertid gjør kostnader og høy brukerterskel at mange mindre kommuner ikke selv eier slike systemer, men får eksterne konsulenter til å gjennomføre målingene. Ved å eie selv, vil kommuner ha et godt verktøy også for planlegging og varsling ifm luftkvalitet, i tillegg til å gjennomføre lovpålagte målinger. AirQUIS er et slikt norsk system, utviklet ved NILU. Det er et ønske om å lage en enklere, web-basert versjon av systemet som først og fremst er enklere å bruke for små kommuner som ikke bruker systemet så ofte. AirQUIS gir rask og god tilgang på data, samt muligheten for hurtig å se effekten av eventuelle planlagte tiltak, bygg eller annet. I praksis gir systemet en konsekvensutredning i løpet av minutter. Det er for eksempel mulig å gjøre vurderinger av hvordan luftkvaliteten vil være på en tomt der det planlegges barnehage. Det er også mulig å beregne effekten på luftforurensningen i Bergen sentrum i januar 2010 dersom biltrafikken i bykjernen reduseres med 30 prosent. I tillegg gir systemet bl.a. mulighet for varsling ved for høye forurensingsverdier. Ved å etterspørre miljøovervåking og eventuelt delta i utviklingsprosjekter sammen med leverandøren kan det settes fortgang i å utvikle en forenklet løsning av denne typen systemer tilpasset spesielle forhold. Innovasjonsdelen ligger i å utvide bruksområdet for systemet fra større, mer avanserte brukere, til mindre brukere med lavere grad av spesialkunnskap. Det er tidligere gjort en markedsundersøkelse for selve systemet (ikke en forenklet versjon) som antyder at markedet på verdensbasis potensielt er betydelig opp mot 100 mill kr. Salg til forurensingsmyndigheter i andre land er også interessant, og mye av markedspotensialet som ble funnet i den nevnte markedsundersøkelsen befinner seg i for eksempel Asia. Utviklingen av systemet så langt, har vært finansiert via både forskningsmidler, industripartnere og offentlige programmer (for eksempel Bedre Byluft (Klif og Statens vegvesen) og EU-støttede prosjekter.

40 Side Eksempel 2: AnsuR Technologies AnsuR Technologies har utviklet systemer for formidling av bildedata av høy kvalitet i områder eller situasjoner hvor det er lav båndbredde for formidlingen enten via mobilnett eller satellitt. Bilder som formidles tagges med nøyaktige posisjonsdata (GPS), og kan kobles til satelittbilder av det samme området. Måleresultater fra andre sensorer i felt vil kunne knyttes til bilde/video på samme måte som posisjonsdata. Teknologien er særlig nyttig i krisesituasjoner, og kan benyttes til å begrense skader av for eksempel en akutt forurensingssituasjon. Teknologien har også potensial til å bidra positivt i miljøovervåkningsøyemed ved at data fra felt nøyaktig kan kobles til satellittdata. Dette kan gi en totalt sett bedre oversikt over områder som er under overvåkning med tanke på miljøparametre eksempelvis regnskogsområder, vann- og jordobservasjoner osv. Det nyskapende ved teknologien er sammenkoblingen av bildedata som kan sendes trådløst på lav båndbredde (dvs. uten lokalt internett-bredbånd), koblet til satellittdata, og med lave kostnader. Potensielt marked for teknologien er stort, allerede i dag ser man på markeder med verdi på flere hundre millioner NOK, iflg. AnsuR. Aktuelle kjøpere av teknologien, er enheter som driver katastrofeberedskap, FN-støttede overvåkningsprogram og andre som driver miljøovervåkning, forsvaret osv. Utvikling av løsningen har ikke kommet i stand som følge av krevende offentlige innkjøpere. Det offentliges støtte i form av ordningen SkatteFUNN har vært viktig for finansiering i utviklingsfasen. Firmaet har benyttet denne ordningen siden oppstart i Bedriften beskriver dog ordningen som noe tungvinn for en liten innovasjonsbedrift, og i noen sammenhenger kan et stivbeint ligningsvesen oppleves mer som en motstander enn støttespiller. Forskningsrådets prosjektetableringsstøtte har bidratt til finansiering, samt at det har vært et insitament for å søke deltakelse i flere EU-prosjekter, noe som betraktes av firmaet som positivt. Phaze Technologies: I påvente av at et regelverk skal inntre TEKNOLOGI OG MILJØEFFEKT: Selskapet utvikler sensorer for utslipp av hydrokarboner under vann. Detektoren festes over et potensielt lekkasjepunkt under vann,og varsler med alarm på plattform ved lekkasje av olje eller gass. Dette øker sikkerheten knyttet til offshore undervannsinstallasjoner ved at eventuelle lekkasjer oppdages og kan repareres umiddelbart før en eventuell større lekkasje inntreffer eller for å hindre at små lekkasjer pågår over tid. VIRKSOMHETEN I TALL: Etablert: Omsetning 5 mill 2,5 mill Lønnskostnader 2,2 mill 1,2 mill Selskapet har hovedkontor i Buskerud. Teknologien er patentert og er basert på en forsegling mellom glass/ keramikk og metall og er utviklet Den miljømessige gevinsten er redusert utslipp til vann. HVORFOR SUKSESS? Selskapet har utviklet teknologien som tilbyder til en sterk olje- og gassnæring i Norge. Selskapet har vært tilstede i markedet i mange år, men har fått liten aksept for produktene sine hos kunden. Det finnes også andre måleprodukter i markedet, men Phaze sine systemer er meget robuste. Siden midten av 90-tallet er noen hundre enheter levert. Ingen er er kommet i retur eller rapportert feil etter installasjon. Phaze venter per i dag på at et regelverk som pålegger olje- og gassindustrien i større grad og dokumentere at det ikke finnes lekkasjer under vann. En eventuell suksess ligger med andre ord frem i tid. Foto: PhazeTechnologies RAMMEBETINGELSER: Det er ingen krav til lekkasjedeteksjon i dag. At dette kommer på plass er avgjørende for at oljeselskapene skal ta i bruk teknologien. Problematikken rundt lekkasjer er problematisk fordi de ofte er vanskelig om ikke umulige å påvise uten en montasje av detektorteknologi. Skjer det en liten lekkasje på dype vann vil denne være umulig å oppdage og den vil være kostbar å reparere på grunn av for eksempel ekstreme dybder. Det er utfordrende å få nye produkter ut i markedet. Den første installasjonen er ofte dyr for kunden. Dette kan løses gjennom et virkemiddel som gir støtte til det første kjøpet av teknologien. En ordning slik som DEMO 2000 ville fungere her. Selskapet leverer i utgangspunktet en teknologi som kundene ikke vil ha fordi denne ikke er pålagt å installere. Motivasjonen for kunden til å kjøpe teknologien er eventuelt for å kunne kontrollere seg selv. VEIEN VIDERE: Selskapet er etablert i det norske markedet i dag, men selskapets kunder befinner seg i hele verden. Det er de største oljeselskapene som oppgir som kunder. Selskapet har nylig lansert flere nye systemer som de har utviklet over de siste 2-7 årene. Fokus på å holde på ledende posisjon i teknologiutvikling, løse kunders problemer og lage robuste produkter med lang levetid

41 Side Fugro OCEANOR: På vei ut med internasjonal eier TEKNOLOGI OG MILJØEFFEKT: Selskapet leverer integrerte sanntidssystemer for miljøovervåkning og varsling av marine miljø, ferskvann og grunnvann (radioaktivitet, oljeutslipp, alger) Måling av meteorologi, bølger og strømprofil for offshore vind. Seawatch overvåkningsbøyer fra Fugro Oceanor VIRKSOMHETEN I TALL: Etablert: Omsetning 109 mill 100,6 mill Lønnskostnader 30,3 mill 25,6 mill Miljøeffekten av teknologien er redusert utslipp til vann. HVORFOR SUKSESS? OCEANOR, med utspring fra SINTEF, var svært tidlig ute med fokus på miljøovervåkning (1984). Blant annet var selskapet det første i verden med havvarslings teknologi. Dette ga forsprang, men var også en ulempe ved at miljømyndighetene var konservative med å ta ny teknologien i bruk. Oljespill og overgjødsling i Nordsjøen og internasjonalt fokus på havovervåkning på slutten av 80- og tidlig 90-tallet ga politisk legitimitet og grobunn for utvikling av miljøovervåkningsteknologi, slik som Seawatch. EUREKA-programmet, ASIA-planen og u-hjelps programmer gjennom blandede kreditter var viktig for bedriftens markedstilgang, salg og utvikling. Oljeselskapene er krevende kunder, og samarbeidet med disse gjennom systemer for havovervåkning av har vært viktig for den teknologiske utviklingen. Foto: Fugro OCEANOR RAMMEBETINGELSER: Det er i Norge vært tradisjon for en nasjonal prioritering av havovervåkning. Av den grunn har varsling ved bruk av avansert teknologi har vært en barriere. Det er i dag NIVA som er ansvarlige for overvåkning av elver, innsjøer, fjorder og hav i Norge. Bedriften har i hovedsak offentlige kunder internasjonalt og det oppleves som et problem at man mangler et nasjonalt hjemmemarked som fungerer som demonstrator for teknologien. Som et eksempel på dette har bedriftens argeste konkurrent fra Canada prosent av sin omsetning fra hjemmemarkedet, mens Fugro OCEANOR har 5 prosent. Selskapet har hovedkontor i Trondheim og er en del av det internasjonale Fugro Group konsernet. Bedriften er også representert ved et avdelingskontor i Sandnes. I tillegg har bedriften 4 ansatte i Spania. VEIEN VIDERE: Teknologien er etablert og internasjonalt ledende med løpende FoU aktiviteter. BarentsWatch bør utvikles til demonstrator for Seawatch. Med et utenlandsk konsern som eier forsterkes det internasjonale fokuset. Bedriften jobber videre med å få internasjonale referanseprosjekter som man kan bygge videre på for å vinne nye prosjekter. Generelt, som datterselskap i int. konsern mister man SMB-status og tilgang på en del støtteordninger. Dette gjør at fortrinnet ved å være i Norge undergraves, og det er fare for at sterke kompetansemiljøer gradvis forsvinner ut av landet. Figur 9 Menon med to andre eksempler på aktører med eksportpotensial i miljøovervåkingsmarkedet Hva er ideen hva er det innkjøperne bør gjøre? Målsetningen må være at aktuelle offentlige virksomheter gjennom dialog med markedet og anskaffelser av miljøovervåkingstjenester bidrar til å få utviklet løsninger som også kan benyttes til å gi bedre miljøovervåking andre steder. Hittil har slike innovasjonsaktiviteter særlig vært synlige på luftforurensningsovervåkingen og i forhold til overvåking av forurensning fra petroleumsvirksomheten. I tillegg er det utviklet løsninger knyttet til fjellskred. Basert på erfaringer med dette og med tilgjengelig kompetanse i Norge bør det ligge et potensial for teknologiutvikling på overvåking av klimaendringer. Utfordringen er tredelt: Miljøovervåkning er et bredt felt, med aktører som spenner fra store produsenter av standardvarer som sensorer (hvor man strengt tatt ikke trenger bry seg med om sensorene benyttes til miljøovervåkning eller militære formål), til små bedrifter som har et spesialprodukt, og forskningsinstitusjoner. Det er derfor ikke enkelt å foreskrive en enkelt framgangsmåte for å fremme innovasjon innenfor feltet. Det er vanskelig for innkjøpere å lage anbudskonkurranser hvis det er for mye som er ukjent og overlatt til en innovasjon man tenker seg skal foregå. Det kan være altfor krevende å svare på et anbud dersom det krever stor grad av innovasjon (tid og ressurser, når man er usikker på om man vinner oppdraget). Hvordan gjøre det? Noen tiltak kan gjøres for å legge til rette for nye løsninger, og mye handler om samarbeid med leverandørene: Varsle potensielle aktører i god tid før en anskaffelse som vil kreve nytenking. Det gir mulighet for å forberede seg, og påbegynne prosesser. Det er mulig å benytte verktøy som markedsundersøkelser og teknisk dialog

42 Side Avholde idékonkurranser ( call for ideas ) eller plan/designkonkurranser for å stimulere til nytenking når man har nye utfordringer å løse. Her kan man sile ut de beste ideene, som man kan gå videre med. Hvor det ikke finnes fra før, kan det etableres faglige forum hvor kommende anskaffelser varsles i god tid, og behovet for nye løsninger belyses. Målet er å være tidlig ute i markedet for å gi tid fram til konkurransen avholdes. Hva er miljøgevinsten? Det ligger store gevinster i å få til felles utviklingsprosjekter for å utvikle bedre miljøovervåkingssystemer. Bedre overvåking gir bedre beslutningsgrunnlag i samfunnsutviklingen. Hva er teknologiinnovasjonen (potensialet for verdiskaping) og hvor store er de økonomiske konsekvensene? For innovative produkter og løsninger på dette feltet, kan markedet være globalt. Videre kan noe teknologi (for eksempel kommunikasjonsteknologi og sensorer) være overførbart til andre sektorer f.eks. industrielle formål. I slike best cases kan verdiene bli svært store. Eksemplet med AnsuR Technologies nedenfor illustrerer dette. Ettersom vi her omtaler generelle prosesser, er det vanskelig å estimere økonomisk kostnad og verdi. Men betydningen av feltet miljøovervåkning er enormt innen så godt som alle miljøområder, for eksempel oljevernberedskap, til lokale forurensingsutslipp, avskoging, klimaforskning og polarforskning. Hvem kan være aktuelle innkjøpere og hvordan følge opp dette? Klif og Direktoratet for Naturforvaltning er de to største innkjøpere av denne teknologien i Norge, og vil være naturlige initiativtakere. I sin dialog med prosjektgruppa har etatene vært positive til dette, men det vil være behov for ytterligere konkretisering av muligheter og potensial før et konkret prosjekt kan settes i gang. Er det andre rammevilkår som må på plass (støtteordninger etc.)? Bransjen benytter allerede støtteordninger som SkatteFUNN, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Det som muligens bør planlegges for, er innkjøpers situasjon, hvor innkjøp med fokus på innovasjon kan bli mer krevende. Tilgang på økonomiske, eller kanskje særlig kompetansemessige ressurser på det innkjøpsfaglige kan være avgjørende for å få innkjøper til å velge

43 Side Anbefalinger 13.1 Tryggere modigere innkjøpere Det nasjonale leverandørutviklingsprogrammet har som målsetning for 2010 å få utarbeidet et metodedokument eller en veileder for leverandørutvikling og innovasjonsarbeid gjennom offentlige anskaffelser. Det er betydelig usikkerhet om hvilket handlingsrom som finnes, først og fremst innen førkommersielle anskaffelser. For eksempel er et verktøy som teknisk dialog ikke omtalt i norske regler i det hele tatt. Det å få utviklet omforente retningslinjer på feltet er derfor et viktig arbeid, som også Difi som fagmyndighet på offentlige anskaffelser bør engasjere seg i Dokumentere pilotprosjekter De fleste av de pilotprosjektene som er beskrevet her og i andre sammenhenger er prosjekter som vil kunne følges opp innenfor rammen av det nasjonale leverandørutviklingsprogrammet, eventuelt vil de gjennomføres av innkjøpere og leverandører uavhengig av dette. Gjennomgangen av tilgjengelig litteratur har imidlertid vist at det er lite dokumentasjon på gjennomførte prosjekter som kombinerer de tre faktorene offentlige anskaffelser, innovasjon og miljøteknologi. For mange innkjøpere oppfattes det å stille eksperimentelle krav som en aktivitet som utelukkende gir økt risiko for å gjøre feil og økt arbeidsmengde, det er derfor viktig å synliggjøre hva de ulike aktørene får igjen for innsatsen. Det ville være en fordel om Difi som myndighet på feltet tok initiativ til å få følge og dokumentere erfaringene med noen av de pilotprosjektene som skal gjennomføres i tiden framover. For å kunne gi bedre veiledning i framtidige anskaffelser er det ikke nok å gå gjennom de juridiske og økonomiske rammene for arbeidet med innovasjon, det er også nødvendig å høste mer erfaringer med virkemidlene Knutepunktenes rolle De regionale knutepunktene er under etablering vinteren Det er store forventninger til Knutepunktenes innsats, både fra sentralt hold og ute fra innkjøperne i offentlige virksomheter. Samtidig er området Knutepunktene skal arbeide med ganske bredt, innovasjon er bare en av flere oppgaver. Samtidig vil Knutepunktene sitte i en nøkkelposisjon, med tett kontakt både med leverandører og innkjøpere, og de vil dermed ha gode muligheter til å påpeke muligheter for innovasjon. Konkret bør alle Knutepunktene få så god informasjon om virkemiddelapparatet for før-kommersielle anskaffelser at de er kjent med de mulighetene som finnes og er i stand til å påpeke situasjoner der disse virkemidlene kan være aktuelle. Det er også viktig at Knutepunktene deltar i eller etablerer samarbeidsarenaer mellom leverandører og innkjøpere. Kanskje kan Knutepunktene bidra til å skape en form for møteplasser med potensielle leverandører der flere innkjøpere tør å melde inn sine behov for løsninger Doffin og før-kommersielle anskaffelser Selv om mye av den aktiviteten som skjer som forskning og utvikling av naturlige grunner må holdes hemmelig, er det viktig at dette hemmeligholdet ikke kommer i konflikt med kravet om at innkjøpere må sørge for at nødvendig informasjon er likt tilgjengelig for potensielle tilbydere. Doffin er det mest sentrale verktøyet for kommunikasjon mellom innkjøpere og leverandører, men vanligvis først etter at en anskaffelsesprosess er startet. Letingen etter gode eksempler har vist at Doffin i en viss utstrekning brukes til å publisere markedsundersøkelser, uten at Doffin egentlig har tilgjengelige moduler som er tilpasset dette formålet. Det bør vurderes om Doffin kan tilpasses bedre til kunngjøring av markedsvurderinger og andre dialogaktiviteter i en før-kommersielle fase Veileder og veiledning Det pågår omfattende utdanningsaktivitet rettet mot innkjøpere. Difi har initiert kursvirksomhet, det samme gjør bl.a. KS gjennom sine sertfiseringskurs for innkjøpere. Det vil være en fordel om en veileder eller et metodedokument følges opp før-kommersielle anskaffelser blir tema på noen av kursene innkjøperne deltar på.

44 Side Oppfølging av de konkrete forslagene til innovasjonsaktiviteter I kapittel 5 i denne rapporten er det skissert 13 områder som vurderes som svært aktuell i forhold til at offentlige anskaffelser har potensial til å bidra til innovasjon av ny miljøteknologi. Disse 13 områdene bør videreutvikles. Det innebærer at det bør identifiseres aktuelle innkjøpere som er interessert i å delta i prosjekter, det bør avklares hvem som kan være partnere i prosjektene og hvordan arbeidet kan dokumenteres. Det er aktuelt å presentere de 13 områdene på den samlingen av innkjøpssjefer som gjennomføres som en del av Framtidens byer-samlingen i Oslo i mars Ønsker om nye støtteordninger Enova, det statlige organet som gir økonomisk støtte til energieffektivisering og fornybar energiproduksjon, har i dag støttesystemer for bygging av energieffektive bygninger, men støtten omfatter ikke private husholdninger. For å motivere til bygging av mer energieffektive hus i alle byggkategorier burde denne ordningen gjelde alle typer bygninger, på samme måte som det fins støtteordninger for fornybar oppvarming for alle de forskjellige bygningskategoriene. Et hinder for innføringen av plusshus i Norge er dessuten at dagens regelverk i liten grad tilrettelegger for småskala elektrisitetsproduksjon. Alle som skal levere strøm til det felles ledningsnettet, må ha en energikonsesjon. Å få en slik konsesjon er en omfattende prosess med saksbehandlingstid på flere år. Frem til ordningen med grønne sertifikater kommer på plass, fins det heller ikke noen støtteordning tilpasset denne typen elektrisitetsproduksjon. Her er det nødvendig å involvere flere aktører, særlig NVE og Enova Miljøkrav til støttemottakere Innkjøpere stiller i økende grad miljøkrav til sine leverandører, herunder miljøkrav til leverandørens egen virksomhet. Disse kravene er godt begrunnet og gir en rekke positive virkninger, men de kan i enkelte tilfeller ekskludere nye og små leverandører, siden disse ofte ikke har fokus på å dokumentere disse forholdene. Det bør vurderes om aktører som Innovasjon Norge, Enova og Transnova bør stille strengere krav til støttemottakere i forhold til miljøledelse, strategi og tiltak i forhold til egen drift, kanskje også miljøsertifisering. Dette kan bidra til å øke kompetansen i egen organisasjon om både miljø og ledelse og det er en fordel i mange sammenhenger. Dessuten reduserer det risikoen for at gründere blir avvist som leverandører til det offentlige Klokere og bedre krav Det er en vanlig tilbakemelding fra leverandører som kontaktes at offentlige virksomheter ikke skjønner seg på eller tør satse på ny teknologi og kjøper inn av det samme gamle de har eller at innkjøpspris er det eneste som vektlegges, driftskostnader over tid etterspørres ikke. Det å få forankret nytenking og helhetlig tilnærming i anskaffelsesstrategiene er viktig, for disse problemene skyldes nok delvis organiseringen av offentlige anskaffelser. Mange innkjøpere sitter som rene prosessveiledere og har som hovedoppgave å sjekke ut at de formelle kunngjørings- og konkurransegjennomføringsreglene følges. Formulering av behov, og til en viss grad også utarbeidelse av spesifikasjoner gjøres av de ulike sektorene som skal betale for varen eller tjenesten som skal kjøpes inn, eller for bygget som skal føres opp. Det er viktig å involvere innkjøperkompetansen behovsvurderingfasen dersom nye og mer funksjonsorienterte kravspesifikasjoner skal utvikles. I og med at slik involvering ofte krever samarbeid på tvers av sektorer, kreves en ledelsesforankring. Organiseringen er nok også en hindring når det gjelder vurderinger av levetidskostnader. Dette er prismodeller som ikke alltid er enkle å tilpasse til offentlige budsjetter. Det er derfor viktig å få slått fast i en anskaffelsesstrategi eller annet styrende dokument at levetidskostnader skal vurderes, både i spesifikasjonsfasen og i selve konkurransegjennomføringsfasen.

45 Side Vedlegg A. Oppsummering av internasjonale erfaringer Prosjektgruppa har gjort en gjennomgang av tilgjengelig litteratur om internasjonale erfaringer av offentlige anskaffelsers rolle når det gjelder utvikling og kjøp av miljøteknologi. Gjennomgangen har vist at dette er et relativt nytt tema i litteraturen, vi har derfor tatt med en rekke prosjekter som ikke er avsluttet, og som det i liten grad finnes resultater fra. Prosjektgruppa har gått gjennom nasjonale og internasjonale rapporter og informasjon tilgjengelig på internett. Mesteparten av dokumentasjonen som er gjennomgått er fra Europa, men det er også benyttet noen kilder fra USA og Kanada. A.1 Virkemidler og erfaringer beskrevet i litteraturen De ulike virkemidlene som benyttes til å stimulere forskning, utvikling og innovasjon i bedrifter og offentlige virksomheter kan deles inn i fire kategorier: regulatoriske virkemidler økonomiske virkemidler kommunikative virkemidler før-kommersielle virkemidler og verktøy De ulike virkemidlene som er omtalt i litteraturen som er gjennomgått er presentert under. Det er også eksempler på offentlige anskaffelser som gir gode eksempler på utvikling og anskaffelser av ny miljøteknologi. Noen pågående prosjekter er også belyst. En mer omfattende oversikt med henvisninger er gitt i tabellen under (på engelsk). I og med at mange av virkemidlene og eksemplene representerer flere ulike virkemidler og faser i anskaffelsene, er mange eksempler presentert under flere overskrifter. Regulatoriske virkemidler Lover og forskrifter som regulerer produkter, komponenter, utslipp, krav om tillatelser USA, Energy Independence and Security Act of 2007 Title 1, 2011 Strategier for å gi små- og mellomstore bedrifter konkurransemuligheter i offentlige anskaffelser Frankrike, Small Business Act, UK, Small Business Research Initiative (SBRI), 2001 Nederland, Small Business Innovation Research (SBIR) programme, 2004 Strategier for bærekraftige offentlige anskaffelser EU, Pro-EE EU, The European Green Fleets Project, Buying Efficient, Lille, Frankrike lighting system (ICLEI 2007) Strategier for overføring av intellektuelle rettigheter UK, Lambert Tool Kit for Collaborative Research, before 1995 Standarder til bruk i gjennomføringen av offentlige anskaffelser Malmö Traffic Environment Programme 1997, (Eurico Neves, 2009) Barcelona, Spania bus shelters (ICLEI 2007) Rhein-Main Transport Network, Tyskland particle filters for train (ICLEI 2007) Hamburg, Tyskland, Waterless urinal, 2005 (IGPP 2009) Use of social clauses by the City Council of Nantes 2005 (Eurico Neves, 2009) Programmet AVANZ@, Zurich, Sveits floorlamps (ICLEI 2007) Lille, Frankrike lighting system (ICLEI 2007) Göteborg buses (ICLEI 2007) Nederland, Small Business Innovation Research (SBIR) programme, 2004 Rhein-Main Transport Network, Tyskland particle filters for train (ICLEI 2007) Stockholm, Ethanol-fuelled Pick-up Cars, 2007 (Veiko Lember et al, 2007) Økonomiske virkemidler

46 Side Øke etterspørselen etter innovative teknologi i konkurranser (teknologier som ikke finnes enda), for dermed å få fram FoU-prosjekter USA, American Recovery and Reinvestment Act of 2009 Title XIII, Spania, Avanza2 plan, Zurich, Sveits floorlamps (ICLEI 2007) Nederland, Energy producing greenhouses, 2007 (IGPP 2009) Göteborg buses (ICLEI 2007) Økonomisk støtte til FoU innen utvalgte områder Spania, Interempresas programme, 2009 Spania, Programme AVANZ@, Romania, Core R&D Programmes, 2003 Slovenia, Support to research & development projects in enterprises 2006/07 Viktige kontrakter (store beløp, lang tidshorisont) Barcelona, Spania bus shelters (ICLEI 2007) Lille, Frankrike lighting system (ICLEI 2007) NewYork, USA (DOE), Energy efficient refrigerators (IGPP 2009) Barcelona, Spania, LED traffic light, 2005 (IGPP 2009) Nederland (VenW), LED traffic light, 2007 (IGPP 2009) Zurich, Sveits floorlamps (ICLEI 2007) Risikodeling mellom leverandør og innkjøper Nederland (VenW), LED traffic light, 2007 (IGPP 2009) Kommunikative virkemidler Nettverk og partnerskap mellom universiteter / forskningsmiljøer og bedrifter, mellom bedrifter og innkjøpere og mellom bedrifter Frankrike, SME Pact, 2005 Frankrike, Financial support to foster R&D partnerships between key accounts and SMEs, 2007 UK, Lambert Tool Kit for Collaborative Research, before 1995 UK, Innovation Platforms, 2005 Romania, Innovation Programme (Programme 5 of the National RDI Plan), Slovenia, Support to research & development projects in enterprises 2006/07 EU, Pro-EE EU, ENPROTEX, EU, SCI-NETWORK, EU, LCB- HEALTHCARE, EU, SMART-SPP, EU, Biofuel Cities - Co-Ordination Action Biofuel Cities European Partnership (CAB-CEP), EU, icars network, Nederland (VenW), LED traffic light, 2007 (IGPP 2009) Dublin Region Waste Water Scheme (Eurico Neves, 2009) Nederland, Energy producing greenhouses, 2007 (IGPP 2009) Hamburg, Tyskland, Waterless urinal, 2005 (IGPP 2009) Stockholm, Ethanol-fuelled Pick-up Cars, 2007 (Veiko Lember et al, 2007) Erfaringsdeling og opplæring Rhein-Main Transport Network, Tyskland particle filters for train (ICLEI 2007) Hellas, I save, EU, ERA watch, support measure EU, icars network, Nederland (VenW), LED traffic light, 2007 (IGPP 2009) Rhein-Main Transport Network, Tyskland particle filters for train (ICLEI 2007) Før-kommersielle virkemidler og verktøy Tidlig kommunikasjon med potensielle leverandører EU, SMART-SPP, Nederland (VenW), LED traffic light, 2007 (IGPP 2009) Markedsvurderingsfasen

47 Side Support to the implementation of Research and Development management systems in enterprises Spania, 2007 Rhein-Main Transport Network, Tyskland particle filters for train (ICLEI 2007) EU, The lead market initiative EU, Biofuel Cities - Co-Ordination Action Biofuel Cities European Partnership (CAB-CEP), Spania, Support to the implementation of Research and Development management systems in enterprises, 2007 EU, icars network, Prosjektgruppas vurdering I litteraturen er det mange anbefalinger innen temaet offentlige anskaffelser og miljøteknologi. De mest brukte, og også de som ser ut til å være mest effektive, ser ut til å være: 1. Bruk av konkrete miljømål i konkurransegrunnlag 2. Etablering av nettverk og partnerskap mellom universiteter / forskningsmiljøer og bedrifter, mellom bedrifter og innkjøpere og mellom bedrifter 3. Utvikle og ta i bruk verktøy for markedsvurderinger, altså vurderinger av tilgjengelige teknologier i markedet. 4. Etablere arenaer for erfaringsoverføring mellom og bevisstgjøring av innkjøpere Nærmere omtale av ICLEI-eksemplene 1) Rhein-Main Transport Network, GERMANY particle filters for train Key drivers for triggering market: National discussion about the high emission levels of particulate matter in the air of cities like Munich and Frankfurt/ Main (2005) Awareness of local politicians about the role of urban transport regarding particulate matters Rhein-Main Transport Network (RMV) climate protection strategy setting ambitious targets The demand of the particle filter was based on recent R&D activities that only needed a business case. A key result of the procurement process was the demand created for the particle filter 2) Barcelona, SPAIN bus shelters Key drivers for triggering market: It was specified in the tender for the bidders to develop proposals on how to improve the quality of the service. More points were given when presenting better technologies to improve the quality and the effectiveness of the product. The introduction of new elements and the new cleaning system appear as improvements in relation to the old tender also awarded to JCDecaux in JCDecaux s major source of income for the company: advertising on the bus shelters. JCDecaux are world leaders in outdoor communication, and bus shelters become strategic elements for advertising and to receive revenue Regarding the maintenance, it is specified in the contract that the bidder has to take care of the maintenance and the costs involved during the whole duration of the contract (10 years). 3) Zurich, SWITZERLAND floorlamps Key drivers for triggering market: Zurich s political commitment to sustainability 2010 target of the 7 Milestones for Ecological and Energy-Efficient Construction Lack of MINERGIE conforming floorlamps on the market Involvement of 27 floorlamp manufacturers in the pre-tendering phase 3-year-contract periods Zurich signalised that it was planning to expand the MINERGIE conforming lighting to all its public buildings. 4) Lille, FRANCE lighting system Key drivers for triggering market:

48 Side Lille s political commitment to sustainable development in the framework of its Agenda 21 activities, as well as its charter for sustainable construction. The City s integrated approach of sustainable procurement to all public tenders (public lighting being the first tender of a substantial size). Motivation of the supplier, ETDE, to be awarded the contract involving a budget of 35,2 million EUR and a long commitment over 8 years. ETDE has a long history of experience in the management of public lighting management in general and seized the opportunity to create a cost-efficient eco-solution by investing from the start into energy-efficient equipment. General context of the progressive liberalisation of the energy market and the ability for French local governments, since July 2004, to choose their electricity supplier and also the origin of the energy they consume. France s commitments to achieve a part of the 21% target of electricity produced from renewable sources (RES-E) by Perspective of the energy certificates scheme, which was to be implemented in 2006 in France. 5) Göteborg, SWEDEN buses Key drivers for triggering market: The continuous competitive tendering of Västtrafik secured that the bidding suppliers were encouraged to achieve low emission levels earlier than the respective Directives for emission standards of heavy vehicles came into force. The tendering procedure fostered the development of new Eco-Technologies but at the same time was not prescriptive on the way on how these should be achieved. The inclusion of environmental criteria in the tendering process contributed to getting buses on the road meeting Euro 3, Euro 4 and Euro 5 standards earlier than the legal requirements. The aim of increasing the share of renewable resources, hence decreasing the reliance of fossil fuels, was achieved two years earlier than required by the environmental tender specifications used in Göteborg. These specific tenders together with similar demands from other Swedish cities have resulted in achieving a critical mass that strongly supports a business case for the use of low emission buses. Nærmere omtale av - Eurico Neves, 2009 eksemplene Eurico Neves, Towards innovative PP using PP to drive skills and innovation in urban communities. Urbact article, 04/03/ ) Dublin Region Waste Water Scheme, The Government of the Republic of Ireland has encouraged private sector involvement in th_e upgrade of its public utilities and infrastructure through PPPs. In most cases PPPs have been implemented either through design-build-operate ( DBO ) contracts, or design buildfinanceoperate ( DBFO ) contracts, in which the private sector had also contributed to finance the assets. Dublin City Council recognised the need for a new treatment plant under the pressure of the EU Urban Waste Water Treatment Directive, which required improving the quality of seawater in the Dublin Bay. It decided to procure the treatment plant using the DBO method to ensure the best value over the whole life of the project. At the same time, building the plant on the restricted site available at Ringsend required using the most up-todate technology, thus more expensive than others. The Cohesion fund enabled the financing of the gap needed to attract the private company detaining the needed expertise and technology. The capital and operation costs are recovered through the level of the tariff, which is paid only by nondomestic operators. The consortium holding the DBO agreement receives a rent to cover their maintenance and operating costs. By using this scheme and a local fund to cover the total operating costs, the City Council indirectly subsidizes the domestic consumers, as they are not paying for the treated water. A recent

49 Side attempt to introduce water fees for the domestic consumers has encountered much resistance and thus failed. The PPP agreement aims to protect the capital investment and to ensure the sustainability of the project. The operator has a direct incentive to maintain the assets and enhance operational efficiency. 2) "Use of social clauses by the City Council of Nantes, 2005 The City Council of Nantes introduced a law in 2005 to insert clauses that support employment promotion in public procurement. For construction and cleaning contracts, the winning company has to commit to employing unemployed people for a certain volume of working hours, either directly or through a specialised employment agency. This is assessed in the award criteria and monitored through contract performance conditions. In April 2005, the City of Nantes inserted the employment clause in two work contracts for the construction of a school and a swimming pool. A workload of 12,500 hours was reserved for unemployed people. 3) "Malmo Traffic Environment Programme, 1997 Malmo is one of the biggest and most densely populated cities in Sweden. In 1997, the city council approved a Traffic Environment Programme that contains political and regulatory actions, including creating an environmental zone open only to low pollution vehicles. To place an order in the field of road construction, the contractor has to comply with defined environmental criteria, e.g. buses and trucks must comply with the highest Swedish environmental standards for motorized vehicles and contractors must have started to work according to an environmental management system (e.g. EMAS or ISO14001). These regulations have led to innovation in energy friendly transport technologies and because domestic and foreign companies were treated equally, the regulations could not be challenged on the basis of EU discrimination laws. 4) The Environmental City District Hammarby Sjöstad, Stockholm Hammarby Sjöstad is a project to build up a new part of the city Hammarby Sjöstad is a project to build up a new part of the city. The amount of the apartments to be built was 15,000 and offices 10,000. The area was an old industrial area, very near to the city of Stockholm. The development of this environmentally friendly city district started in 1998 and included a unique method for integrated and sustainable planning of infrastructure as well as for the implementation of innovative technology for energy, water and waste management. A related slogan was Everything should be twice as good as the best or as the state of art at that time. The project was initially expected to be finished by The process falls within Stockholm s strategy of developing a policy vision on linking procurement and innovation in their region. As a major procurement process, it included several actions regarding the preparation of public customers, namely information and education activities (such as seminars, fact finding visits and specialized reports) in order to encourage environmental investments, change attitudes and stimulate new thinking amongst public officers. Nærmere omtale av - Veiko Lember et al., 2007 eksemplene Veiko Lember, Tarmo Kalvet, Rainer Kattel, Caetano Penna, Margit Suurna, PP for innovation in Baltic Metropolises, 2007, QUESTIONAIRE, REVIEW OF TENDERS, best practices 75%20Study%20Public%20Procurement%20for%20Innovation%20in%20Baltic%20Metropolises%20%28F inal%29%202%200%20lember%20%282%29.pdf Stockholm, Sweden, Ethanol-fuelled Pick-up Cars, 2007 The current case is an additional phase of an ongoing procurement project of environmentally friendly cars started already in Environmental issues are considered an important concern in Stockholm and ethanol-based Ford Focus is, largely due to the previous public procurement projects, very popular in Sweden (9 out of 10 of them are fueled by ethanol). There is also an infrastructure existing in the form of 1,000 filling stations. However, as there are no ethanol-based light-duty vehicles available, but at the same time, there is much company interest in such technology, the city of Stockholm organized a co-operative procurement to show to the car producers the existence of the respective market. In a way, it is also an

50 Side example of catalytic procurement, as buying those cars for the city of Stockholm was a minor goal. The main goal was to create a market for such cars. Nærmere omtale av eksemplene i IGPP Nordic report (November 2009) 1) Barcelona, Spain, LED traffic light, 2005: environmental effect: low energy consumption All traffic light replaced at once which triggered the LED traffic light of Barcelona (medium size city with 1,6 million inhabitants) Tender covered both supply and energy consumption expenses of the operation. 2) Netherlands (VenW), LED traffic light, 2007: environmental effect: low energy consumption Amount 1-2 million 90% lower energy cost and maintenance cost, but high investment Extensive development period (5 years) with group of suppliers R&D financed by companies Pilot set up with suppliers with test and product improvement Procurement from a group of suppliers in the first contract year Procuring organization has technology Risk sharing between industries and procurer 3) Netherlands, Ministry of agriculture, Energy producing greenhouses, 2007: environmental effect: green houses with no use of fossil energy Tender phase divided in 3 steps: 1) project idea for all interested; 2) 10 suppliers selected to develop detailed proposal; 3) 3 best proposals implemented in full scale Cost of competition covered by the ministry Ministry has no procurement itself, but plans to regulate market through sector policy for greenhousing 4) New York, USA (DOE), energy efficient refrigerator: environmental effect: low energy consumption, saving approx. 550kWh/unit/year Technology procurement process, where demands for energy saving were specified and a guaranteed procurement framework was provided No cost increase per unit More than units sold during DOE project period- both public and private procurement 5) Hamburg, Germany (LOGE), waterless urinal, 2005: environmental effect: no water use, less harmful substances Continuous dialogue with suppliers Environmental performance criteria (no water use)

51 Side Beskrivelse av de ulike referansene Country Project name Project description * Industrial objective: space offers industries an opportunity to develop the most advanced technologies in a wide range of fields (electronics, computers, automatic systems, materials, aerodynamics, etc.) and to initiate themselves in the integrated management of complex systems. The skills acquired in these fields can then often be transposed to non-space applications; * Commercial objective: space has gradually become a market, now a rapidly expanding one. Its products - launchers, satellites, ground equipment, satellite pictures, telecommunications, broadcasting and multimedia services - can all now be negotiated. Start date End date Results Available Yes (where)/no Remarks Source eu/erawatch/index.c fm Belgium Belgium Federal - Space Research Programmes Federal Research Programmes For some of the companies, this space orientation represents all or a large part of their turnover. For others, it constitutes an opportunity to become familiar with advanced generic technologies common to the space and non-space sectors. The rationale for space research programmes include offering the Belgian scientists the opportunity of observation and experimentation in orbit in order to broaden the scope of their research and enable them to participate in the design of complex instruments and helping its companies to diversify into space markets, firstly by becoming involved in the creation of orbital infrastructures and means for access to space and then, more recently, in the development of space applications (such as telecommunications) and the services related to these applications NA The Federal Government finances multi-annual research programmes with the general aim of strengthening the scientific knowledge in Belgium, and the specific aim of supporting scientific policy executed by the federal authority. The goal of the research actions is to support specific decision-making in relation to both sector-related and trans-sectoral problems. There are three main domains covered by these programmes: * The Information Society programme lasts from with a budget of 15.4m. The programme aims to promote the interest of those that develop new applications in response to user needs. The programme furthermore looks at the development of conditions for using new technologies in an inter-disciplinary manner. Finally, it promotes the increased awareness, learning and knowledge of the process of innovation. The programme rests upon an approach that was experimental, targeted specific sectoral fields, was bottom-up and did not give overriding priority to technological innovation. Those responsible for policy take part in the progress of the research, among other things through the user committees in order to facilitate the uptake and transfer of results to the political sphere NA Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. eu/erawatch/index.c fm

52 Side Country Project name Project description Start date End date Results Available Yes (where)/no Remarks Source eu/erawatch/index.c fm Denmark Denmark Fund for employee-driven innovation in the public sector Fund for employee-driven innovation in the public sector Funding for concept development and demonstration projects in public institutions in service areas closely related to the citizens Project description: Funding for concept development and demonstration projects in public institutions in service areas closely related to the citizens Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. a.eu/erawatch/ind ex.cfm eu/erawatch/index.c fm Denmark Investments in work force saving technologies The new support measure targets the public sector. The aim is to utilise technology as a means to relieve some of the pressure on the health care employees of which there is a shortage in the Danish health care sector in order to attain more resources to take care of the citizens' personal needs. Projects with a nature of either demonstration or implementation are supported Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. EU EU EU Biofuel Cities - Co- Ordination Action Biofuel Cities European Partnership (CAB- CEP) ENPROTEX pilot project ERA watch, support measure Biofuel Cities is a forum for the application of biofuels. Open to all stakeholders in the area of biofuels for vehicles, it seeks to integrate European research and pilot application of biofuels for vehicles with a focus on application at the local level. Biofuel Cities works to build a European partnership that facilitates networking and exchange, independently assesses biofuel projects and essentially, supports all biofuel stakeholders. Participants have access to the information and exchange portal; take part in workshops and study tours and are kept up-to-date on the latest biofuel news, publications and tools Objective: to spark innovation of protective textiles through public procurement to meet the future needs of fire and rescue services using a number of methodologies including; establishing and sustaining a specialised platform of European Network of Public Procurement Organisations; developing cooperation among public procurers; providing an interface with both end-users and manufacturers. In particular, the project will aim to provide industry with forward commitments for the procurement of protective textiles products so as to encourage innovation in the sector Objective: Projects aiming to support Improvements in innovation support services, in particular for dissemination and technology transfer. Encouraging public procurement of innovative products and services. uy.gov.uk/ opa.eu/erawatch /index.cfm?fusea ction=prog.docu ment&uuid=02e y.gov.uk/ eu/erawatch/index.c fm

53 Side EU EU EU EU Country Project name Project description GPP Costs & Benefits icars network LCB- HEALTHCARE pilot project Pro-EE The overall goal of this study is to collect evidence on the economic and administrative costs and benefits of GPP versus standard purchasing for national governments and individual purchasing authorities. The analysis will consist of three parts: - Collecting information on the costs of GPP as compared to non green purchasing (comparison of costs / market research); - Collecting (additional) costs for individual purchasing authorities of buying?green? products (administrative and product costs); - Identifying the potential of GPP for the spreading of new or recently developed environmental technologies. The contractors will base their analysis on a representative sample of Member States The icars Network contributes to the deployment of Transport ICT technologies (or ITS Intelligent Transport Systems ) by exchanging knowledge and experience on these technologies among a wide variety of stakeholders on a number of specific topics: the exchange of information between the world of ITS development and the world of public procurement; the exchange of good practices between organizations who deal with dissemination of information and awareness actions among authorities, businesses and end-users; the exchange of methods and evaluations of impact assessment methods for ITS the exchange on ITS technologies having a possible positive effect on energy efficiency in road transport and developing a road map on the introduction of these technologies. Objective: The Low Carbon Building (LCB) - Healthcare network seeks to stimulate innovative low-carbon building solutions for the healthcare sector. A platform for a network of public procurement stakeholders that wish to be proactive in stimulating innovative low-carbon building solutions for the healthcare sector will be created. Demonstration pilots will be done in all consortium countries aiming at collating, testing and Start date july 2008 developing further the tools created and enabling the spread of best practices Objective: to improve energy efficiency through sustainable public procurement. Pro-EE focuses on innovative products with higher economical and technical energy saving potential and develop model procedures and networking approaches, which can be implemented by any public authority in Europe. Methodology: Bring suppliers and consumers together to agree on specific products and develop strategies for their distribution Set up a partnership between market actors in six European countries to devise innovative procedures for public authorities Experiential recommendations for the integration of sustainable procurement approaches and strategies into the policies of local and regional authorities 6 EU countries: Austria, Germany, Greece, Spain, Portugal and Italy. End date june 2010 Results Available Yes (where)/no Remarks Source FA4E8-2CA0-4EC E51D3B3 CCD&hwd=public %20procurement yes: report available: dmin/user_uploa d/procurement/ GPP_Costs_Bene fits/gpp_eu_fin al_report_all_s mall.pdf etwork.eu/en/abo ut_icars_network/ ov.uk/

54 Side EU EU EU EU Country Project name Project description SCI-NETWORK pilot project SMART-SPP The European Green Fleets Project,- Buying Efficient- The lead market initiative Objective: The Sustainable Construction and Innovation Network (SCI-NETWORK) will bring together a strong group of public authorities and other key stakeholders wishing to drive sustainable innovations in public construction and regeneration projects across Europe. The network hopes to help combat the cross-border fragmentation of the sector and ensure the spread of good ideas. Specific working groups will focus on 3 topics: renovation of existing building stock, innovative building materials, and the use of life-cycle analysis (LCA) and life-cycle costing (LCC) Early market creation of innovative highly energy-efficient technologies through smarter engagement with the market in the pre-procurement phase SMART-SPP will promote the introduction onto the market of innovative highly energy efficient technologies in the last stages of development. This will be done through encouraging early market engagement between public authority procurers and suppliers in the pre-procurement phase, including the issue of tenders. SMART-SPP strongly focuses on implementation and therefore five public authorities in the United Kingdom, Denmark, Spain and Portugal will test a developed common integrated approach on the procurement of innovative products. This approach will include tools for managing the risks in pre-procurement, for assessing the financial benefits (Life Cycle Costing), and for calculating and communicating the CO2 savings. SMART-SPP will cover technologies in the field of Renewable Energy heating/cooling systems, computers, vehicles and lighting. Awareness-raising seminars and study visits will be organised for Hungarian and Czech public authorities. In order to disseminate the results widely four regional events and one European final conference will be held The project aimed to develop a local authority vehicle purchasing policy that promotes the purchase of fuelefficient vehicles. Results included a comprehensive Green Fleet purchasing policy adopted by the respective cities, guidelines for a community-wide initiative on Green Fleet purchasing, a plan for involving more European cities in the programme, and marketing materials aimed at vehicle manufacturers The Lead Market Initiative is a demand driven innovation policy. This means in concrete terms that Europe should not only endeavour to ensure supply of e.g. R&D funding and skilled workers, but we should also stimulate demand for innovation. The LMI provides a methodology to identify promising emerging markets and to support them through a package of coordinated innovation-friendly policy actions that would facilitate the growth of the demand of innovative goods and services. The LMI approach is applied to six markets: ehealth, protective textiles, sustainable construction, recycling, bio-based products and renewable energies. The Financial support to foster R&D partnerships between key accounts and SMEs (Aide Passerelle) is a grant provided by OSEO, the French agency for SMEs. More specifically, the measure aims at facilitating the SMEs access to large companies sales and contracts. Start date End date Results Available Yes (where)/no Remarks Source g/procurement g/procurement u/enterprise/polici es/innovation/facts -figuresanalysis/index_en. htm eu/erawatch/index.c fm France Financial support to foster R&D partnerships between key accounts and SMEs The measure is characterised by: - An innovative project led by a SME. This project is of interest for a large entity (e.g. large company) but still needs additional development before commercialisation (feasibility studies, scale up, tests ) - A threefold funding : 1/3 OSEO, 1/3 SME, 1/3 large entity - A privileged access to the project results for the large entity - The property rights belong to the SME. Since 2008, OSEO has managed and financed six projects NA Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services.

55 Side Country Project name Project description Start date End date Results Available Yes (where)/no Remarks Source eu/erawatch/index.c fm France Small Business Act This law has four main objectives: to ease business creation and life, to develop competition, to reinforce territorial attractiveness and to improve the funding of economy. By offering innovative SMEs a preferential access to public procurement. The law makes it possible, on an experimental basis, to assign to these companies up to 15% of the average yearly share of their high technology market, R&D and technological studies below the formalised process line, or to grant them a preferential treatment in case of equivalent offers Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. eu/erawatch/index.c fm France Greece Netherlands SME Pact I save Small Business Innovation Research (SBIR) programme The objective of the SME Pact is to reinforce relations between innovative SMEs and large companies and/or organisations, through commercial contracts or R&D collaboration. The Pact aims at facilitating the development of the best innovative SMEs. Any large company, public or private, can be a Pact signatory, and therefore becomes a potential client for any SME NA The objective of the Programme is to enhance the energy efficiency in municipal buildings or other type of facilities, transportation means, communal space etc through the implementation of good practices, adoption of new techniques and rising of the awareness of the citizens, the local authorities, companies and other institutions. The actions are split into six thematic axes: (a) municipal buildings (thermal isolation, planting roofs, upgrading of the electromechanical equipment and lighting, introduction of a energy management system); (b) municipal space: integrated management in lighting, bioclimatic improvements in urban spaces; (c) transportation: energy efficiency of vehicles, urban mobility studies, traffic studies; (d) technical facilities efficiency (e) awareness raising, dissemination, networking; (f) technical support for the implementation of the Programme The Small Business Innovation Research Programma (SBIR) is an innovation programme for SMEs. Via the SBIR programme, SMEs develop innovations that contribute to solving societal challenges on a procurement basis for the national government. Recent SBIR themes included green materials, energy savings, clean energy and dike surveillance. Through SBIR, SMEs get the opportunity to develop new and innovative products, processes and services. With SBIR the ministry intends to promote the innovativeness of SMEs and the importance of commercialisation of knowledge. SBIR projects are procured via tenders. The SBIR-projects consist of three phases: * feasibility * research & development * commercialisation of a product, process or service 2004 NA Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. eu/erawatch/index.c fm eu/erawatch/index.c fm

56 Side Country Project name Project description OECD Romania Romania OECD innovation strategy National RDI Plan Core R&D Programmes The analytical challenge of the OECD Innovation Strategy is to better understand how innovation works in a global market for science and technology. Objective: The goal is to help policy makers improve framework conditions for innovation and trigger a virtuous circle driving growth. Methodology: This project is built around evidence-based analysis and benchmarking. It will include a framework for dialogue and review, new indicators on the innovation-economic performance link, initiatives for innovation-friendly business environments, and the development of best practices and policy recommendations. The National RDI Plan is the main instrument for the implementation of the National RDI Strategy. It aims to support science, technology and innovation in Romania for increasing economic competitiveness and reducing the socio-economic and technological gap to the EU. To this end, the Plan has the following objectives: - gradual increase of public and private RDI expenditure by 2010, in line with the Lisbon 3% target; - improving the RDI public funding allocation system and ensuring a critical mass of researchers in key areas with national impact; - creating a coherent legislative framework for stimulating public-private partnerships in S&T; - creating support mechanisms for private investment in R&D; - creating a supporting environment for entrepreneurial activities in universities, RDI institutes and other RDI units; - intellectual property protection by public support of patents, internal and international protection of patents The Core R&D Programmes were launched at the end of 2003 as programmes specific to National R&D Institutes and/or public research institutions, meant to support sectoral development objectives included in the medium- and long-term RDI strategy of the respective institutions. These programmes are complementary to the National RDI Plan. They are approved and funded by the National Authority for Scientific Research with maximum 50% of the R&D income of the institution, realised in the year prior to the funding application. Start date 2003 NA End date Results Available Yes (where)/no Remarks Source rg/innovation/strat egy d.org/innovation /strategy ASSESSMENT Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. eu/erawatch/index.c fm eu/erawatch/index.c fm

57 Side Country Project name Project description Romania Innovation Programme (Programme 5 of the National RDI Plan) The Innovation Programme is one of the six components of the National RDI Plan, and has the following specific objectives: 1. Strengthening the innovation capacity of enterprises and enhancing their potential to create new knowledge-based products and markets; 2. Stimulating the partnerships between enterprises and research organisations; 3. Developing the technology transfer capacity of universities; 4. Stimulating the RDI absorption capacity of SMEs; 5. Implementing strategic agendas within technological platforms; 6. Creating and developing innovation infrastructures. In order to realise these objectives, the following actions are envisaged: Create products and technology driven by the demand of enterprises; Create and/or develop innovation infrastructures, such as: science parks, technology transfer centres, brokerage centres, knowledge shops, technology incubators, etc. Develop the supply of innovation support services; Develop the infrastructure for quality certification and the accreditation of testing and analysis laboratories; Support the implementation of quality management systems and the formation and development of innovative networks; Support the activities of technological platforms; Organize national contests and awards in various areas/topics with innovative potential Start date End date Results Available Yes (where)/no Remarks Source eu/erawatch/index.c fm Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services.

58 Side Country Project name Project description Romania Slovenia Research, Technological Development and Innovation for Competitiveness (Priority Axis 2 of the Sectoral Operational Programme 'Increasing Economic Competitiveness'. Support to research & development projects in enterprises 2006/07 The Sectoral Operational Programme Increasing Economic Competitiveness (SOP IEC) aims to strengthen the strategic focus of economic and social cohesion policies across Romania, and to link them with the European policies and the Lisbon Strategy for growth and job creation. The general objective of SOP is to increase Romanian companies productivity, in compliance with the principle of sustainable development, and reduce the gap to the average EU productivity. To realize this objective and to be able to use the areas eligible for the ERDF support, six Priority axes have been identified in the SOP IEC, among which Priority Axis 2: Research, Technological Development and Innovation for competitiveness presents particular interest, as it aims to increase R&D capacity, stimulate cooperation between RDI institutions and enterprises, and increase enterprises access to RDI. Priority Axis 2 focuses on: - increasing research capacity by development of R&D infrastructure and attraction of young researchers and high-level specialists both in R&D institutions (universities and research institutes) and in companies with research departments; - strengthening the knowledge supply from universities and research institutes; - stimulating technology transfer based on the cooperation between R&D institutions, and enterprises; - stimulating the innovation demand of enterprises; - creation and reinforcement of high-tech firms and the development of poles of excellence/competitiveness. by providing a direct financing of innovative private companies; by supporting partnerships triggered by demand and not by supply, as the direct application of research result in the productive sector is a key selection criteria; by bridging a market gap in terms of research infrastructure, in order to allow the development of clusters and poles of excellence, and the specialization of young researchers and technicians that will later on migrate to the business sector. Interventions under this priority axis will mainly focus on a reduced number of thematic areas, which could have the most significant impact on the increase of economic productivity: Health; Agriculture, food security and safety; Energy; Environment; Advanced materials, products and processes The main goal of co financing is to encourage enterprises or groups of enterprises to improve/upgrade their products/ technologies/ services in direction of higher value added with the help of public research institutions Start date End date Results Available Yes (where)/no Remarks Source eu/erawatch/index.c fm Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. eu/erawatch/index.c fm

59 Side Country Project name Project description Target Research Programmes represent a system created in 2001 for inter-sectoral cooperation in planning and implementing networked R&D projects for specific areas of public interest. This means that a targeted Research Programme must be understood and used as one of a set of tools that directly implements the Slovenian Development Strategy and other development programmes in Slovenia. The aim of a CRP is to ensure target-oriented research support for the following: 1. the preparation of long-term development planning documents and systemic solutions for their implementation at the national level, and for priority areas at the individual, inter-sectoral, and interdepartmental or inter-ministerial levels; 2. monitoring and evaluating the implementation of the basic policies from these documents and systemic solutions; 3. adapting or amending their objectives and implementing measures with respect to changing circumstances in the domestic and/or international environment. Slovenia Spain Targeted Research Programmes Avanza2 plan CRPs are implemented taking into account interdisciplinary, multidisciplinary and inter-institutional dimensions. One of the main objectives of Avanza2 Plan is to contribute to the economical recovery of our country thanks to an intense and extended ICT usage, specially focus on projects which combine sustainability with energetic saving. Start date 2001 NA In this context, Avanza2 has not only the challenge of boosting supply but also encouraging demand, as well as taking advantage of the sectors development promotion for the consolidation of our own ICT Industry specialized in strategic sectors and always focused on SMEs End date Results Available Yes (where)/no Remarks Source eu/erawatch/index.c fm Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. eu/erawatch/index.c fm eu/erawatch/index.c fm Spain Interempresas programme Interempresas programme is focused in boosting experimental R&D&I projects carried out by associations of enterprises, mainly SMEs, whose objective is to develop new technologies, products or processes in the health and energy sector, promoting collaboration between companies. This programme contemplates an investment of 46.5 million euros NA Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services.

60 Side Country Project name Project description Avanza is the first initiative of the Spanish Government for developing the Information Society. Avanza includes a series of legislative measures and initiatives for direct action with a specific budget. From the start, the Plan has applied a joint effort policy: agreements and joint financing with other social agents, both public and private. Start date End date Results Available Yes (where)/no Remarks Source eu/erawatch/index.c fm Spain Spain Spain Programme AVANZ@ Support to the implementation of Research and Development management systems in enterprises, Support to the implementation of Research and Development management systems in enterprises The Plan has set up funding lines to generate industrial ICT development in areas such as IT services, healthcare, education, electronic ID, DTT, contents, etc. In a more specific manner, the avanz@ programme seeks the achievement of strategic goals defined for each of the actuation areas in which the plan is divided, and that together with the Lisbon Agenda, pursue the convergence with the more advanced European countries in IST The purpose of the programme is to foster the implementation of Research, Development and Innovation (R&D&i ) Management Systems in enterprises (either SMEs or large-sized enterprises) in accordance to the standard UNE :2006. The implementation and certification UNE :2006 indicates that enterprises: - Have established a group of measures to monitor the existence or emergence of cutting-edge technologies - Have developed a set of activities to manage R&D&i projects effectively and efficiently - Carry out activities to promote creativity within departments - Use human and material resources effectively and efficiently - Are organised in a way that R&D&i is a main strategic activities - Strategies for the acquisition and transfer of knowledge and technologies 2007 NA The purpose of the programme is to foster the implementation of Research, Development and Innovation (R&D&i ) Management Systems in enterprises (either SMEs or large-sized enterprises) in accordance to the standard UNE :2006 ("R&D&i management: R&D&i management system requirements"). The standard sets up a group of measures to create a well-organised R&D&i management in enterprises. The implementation and certification UNE :2006 indicates that enterprises: - Have established a group of measures to monitor the existence or emergence of cutting-edge technologies - Have developed a set of activities to manage R&D&i projects effectively and efficiently - Carry out activities to promote creativity within departments - Use human and material resources effectively and efficiently - Are organised in a way that R&D&i is a main strategic activities - Strategies for the acquisition and transfer of knowledge and technologies 2007 _ Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. eu/erawatch/index.c fm eu/erawatch/index.c fm

61 Side Country Project name Project description Innovation Platforms bring together Government, research funders, and other stakeholders focused on a societal challenge to facilitate the dialogue amongst parties and foster innovation. Their aim is to engage with businesses and the research community by aligning innovation policy and government procurement to deliver quality public services and provide solutions for the market place. Start date End date Results Available Yes (where)/no Remarks Source eu/erawatch/index.c fm Innovation Platforms are active on six societal challenges: UK Innovation Platforms o Intelligent Transport Systems and Services (ITSS) o Low Impact Buildings (LIB) o Assisted Living (AL) o Network Security (NS) o Low Carbon Vehicles (L-CV) o Detection and Identification of Infectious Diseases Agents (DIIA) * Engage with business and the research community; * Bring together government stakeholders/funders; * Identify the appropriate levers to use; * Seek to align funding streams from separate sources; * Link research to market through procurement opportunities NA Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. eu/erawatch/index.c fm UK Lambert Tool Kit for Collaborative Research The Government unveiled a set of model agreements to help business-university collaborative working and speed up negotiations for Intellectual Property (IP). The model agreements are part of a "web-based toolkit". The toolkit will help take the hassle out of negotiating collaborative research agreements. It particularly focuses on financial contribution, the use and exploitation of IP, academic publication and confidentiality. The Small Business Research Initiative (SBRI) is addressed to Small and Medium Enterprises (SMEs) in order to help them gain access to Research and Development opportunities through Government Departments' procurement. Befor e 1995 NA Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. eu/erawatch/index.c fm UK USA Small Business Research Initiative (SBRI) American Recovery and Reinvestment Act of 2009 Title XIII Through SBRI, the Technology Strategy Board invites SMEs to pitch their research idea to Government's Departments that have identified gaps in the market and opportunities for innovation. Successful SMEs are give the possibility to develop their ideas through proof of concept contracts funded for up to 100,000 ( 113,000) and if the idea is viable, further contracts for development are issued NA While the purpose of the American Recovery and Reinvestment Act of 2009 is to provide for investments that will stimulate the economy, Title XIII specifically addresses health care issues through the creation of a health information technology system. This system has the purpose of not only contributing to the acceleration of economic recovery, but even more so of promoting enhanced health care through the creation of an infrastructure for the support of medical records sharing and distributed health care Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. eu/erawatch/index.c fm

62 Side Country Project name Project description alternatives. Start date End date Results Available Yes (where)/no Remarks Source USA Energy Independence and Security Act of 2007 Title 1 The Energy Independence and Security Act of 2007 is omnibus legislation to address multiple energy issues. Given the omnibus nature of the act, it has multiple formal purposes, including enhancing energy independence, promoting renewable fuels, increasing efficiency of vehicles, and enhancing research on energy and environmental considerations. Although much of the budgetary implications of this act relate to research, Title 1 specifically addresses innovation issues through designation of fuel economy standards NA Addressing innovation-related Lisbon guideline element 4. Encouraging public procurement of innovative products and services. eu/erawatch/index.c fm

63 Side A.2 Effektiviteten av offentlige anskaffelser som et virkemiddel for å fremme utvikling av og etterspørsel etter miljøteknologi Det er beskrevet noen metoder og verktøy som evalurerer eller vurderer offentlige anskaffelser som et virkemiddel for å fremme innovasjon generelt, en avgrensning av søket til å bare se på miljøteknologi gir foreløpig svært få treff, men noen relevante studier og rapporter er gjengitt under. En mer omfattende oversikt med henvisninger er gitt i vedlagte tabell (på engelsk). I og med at mange av eksemplene representerer flere ulike tilnærminger, er mange eksempler presentert under flere overskrifter. Gjennomgang av eksempler Veiko Lember et al, 2007 Expert group report, 2005 (guidance) Intervju av innkjøpsansvarlige Veiko Lember et al, 2007 IGPP Nordic report, November 2009 Nils Markusson, 2001 Benchmarking OECD innovation strategy Expert group report, 2005 (guidance) Kost-nyttevurderinger Expert group report, 2005 (guidance) Spørreundersøkelser Expert group report, 2005 (guidance) Spørreskjema til innkjøpere Veiko Lember et al, 2007 ICLEI, 2007 Spørreskjema til leverandører CBI, QintiQ, Oct 2006 ICLEI, 2007 Gjennomgang av patentdatabaser Expert group report, 2005 (guidance) Gjennomgang av konkurransegrunnlag IGPP Nordic report, November 2009 ICLEI, 2007 Expert group report, 2005 (guidance) Evaluering av effektiviteten til ulike strategier; effektivitet i forhold til mål og i forhold til implementering Expert group report, 2005 (guidance) LMI guidance Erfaringsdeling Expert goup report, 2005 (guidance) Meta-analyse av rapporter og prosjekter Veiko Lember et al, 2007 Gjennomgang av markedsstatistikk Expert goup report, 2005 (guidance) IGPP Nordic report, November 2009 Nils Markusson, 2001

64 Side Prosjektgruppas vurdering Det er godt dokumentert at offentlige anskaffelser har stor markedsmakt generelt og spesielt når det gjelder innovasjon eller utvikling. Det er imidlertid økt fokus i nyere studier på hvilke faktorer som hindrer innovasjon. Av internasjonal litteratur framgår det også at offentlige anskaffelser i liten grad oppleves av leverandørene som et virkemiddel for å fremme innovasjon (Veiko Lember et al, 2007; CBI, QintiQ, Oct 2006).

65 Side Beskrivelse av de ulike referansene Report IGPP Nordic report, November 2009 Nils Markusson, Drivers of environmental Innovation, VINNOVA Innovation i focus, 2001, VF 2001:1 Energimyndigheten ER 2001:1, ISBN CBI, QintiQ, Innovation and PP, a new way to stimuilate innovation, oct 2006 Expert group report: Public procurement for research and innovation, 2005, ISBN , European Communities publication Description Objective: determine the potential environmental benefits that can be achieved through IGPP in the Nordic countries. Methodology: survey on international IGPP initiatives: contact with institutions, review of reports and information available on internet. Identified interesting cases and the environmental impact linked to the purchase. Conclusion: list of recommendations for IGPP, including recommendations specific to certain sectors (IT, Transport and building) Objective: This study aims to provide an overview of the existing literature on how external demands drive environmental innovations within firms. This is done with a view to contribute to the knowledge of Swedish policy makers. Methodology: The academic literature has been identified through contacts with researchers and searching databases. Reports were identified through scrutinising the publication lists of relevant Swedish organisations, as well as by utilising personal contacts. Conclusion: First, both sustainability and growth require increased cooperation between the areas of innovation and environmental policy. Policies should target value chains and networks, especially to involve SMEs. Second, there is a choice to be made between quick results and large results. Policy instruments should be used in a coordinated manner for best effect. Regulation stimulates innovation - apart from that we do not know, yet. Objective : assess the government s performance regarding PP and innovation. Methodology: to gauge the overall experience on PP, through a survey. Firms were asked to respond by indicating how much they agreed with each proposition. The survey also asked one overall question on whether government procurement practices hindered or helped companies own innovation. Propositions: 1) Current government procurement process foster innovation? 2) Current processes allow government to maximize long term value from their investments 3) Government supports innovation by acting as an early adopter of new ideas 4) Government engages us in defining the problem and developing novel solutions 5) Government tightly defines the problem and the solution 6) Government procurement skills are a major problem 7) Previous procurement problems have made government more risk averse 8) Current procurement processes pose threats to our intellectual property Conclusion: Our findings show that significant improvements are required before the government will be able to encourage business to invest in innovation activities that are likely to be of benefit to the wider economy in the long term. Currently PP practices are having a net detrimental effect on firm s innovation activities. Respondents highlighted the potential for using procurement more strategically to stimulate innovative firms as one of the top four actions government should take to improve its overall support for innovation. Problems with departments not acting as early adopters of ideas and issues related to skills and risk aversion appear to be the areas needing the most urgent attention. Objective: This report explores options for good practice and policy in 'procurement for innovation'. It is aimed at helping policy-makers understand the potential benefits and at helping procurement professionals to change their practices so as to achieve those benefits. Methodology recommended for monitoring and evaluating progress: Diffusion and learning. Market learning is treated here as an element of monitoring because it helps us to understand the complex process of market penetration of innovative products. Traditional separation of innovation and diffusion can obscure the many feedback loops which lead to the successful evolution of a technology.

66 Side i_7625/is_200901/ai_n /pg _16/?tag=content;col1 The lead market initiative REVIEW POLICIES cies/innovation/facts-figuresanalysis/index_en.htm Policy evaluation: Policy evaluation is a systematic, analytical activity to assess the appropriateness of a policy in a given context, its effectiveness against objectives and the efficiency of its implementation. The overall goal of policy evaluation is to assist policy-makers in improving on-going and future activities. As for other innovation policies, it is essential to evaluate measures to increase R&D and innovation through procurement, and hence to promote policy learning. cf. sheet 3 for more Methodology recommended for monitoring and evaluating progress: Objective: To make sure implemented innovation policies yield tangible results, the European Commission makes use of a number of tools enabling it to collect data on innovation performance in Europe. Methodology: The data includes assessments of innovation performance, policy responses, innovation policy governance and innovation policy trends across Europe. OECD innovation strategy rategy Veiko Lember, Tarmo Kalvet, Rainer Kattel, Caetano Penna, Margit Suurna, PP for innovation in Baltic Metropolises, 2007, QUESTIONAIRE, REVIEW OF TENDERS, best practices ledir/file/bmi-k- 75%20Study%20Public%20Procurem ent%20for%20innovation%20in%20 Baltic%20Metropolises%20%28Final %29%202%200%20Lember%20%282 %29.pdf ICLEI, Cost and benefits of GPP in Europe, Part 3: the poltential of GPP for the spreading of new/recent developed environmental technologies _ case studies, July 2007, REVIEW OF TENDER + Project description: The analytical challenge of the OECD Innovation Strategy is to better understand how innovation works in a global market for science and technology. Objective: The goal is to help policy makers improve framework conditions for innovation and trigger a virtuous circle driving growth. Methodology: This project is built around evidence-based analysis and benchmarking. It will include a framework for dialogue and review, new indicators on the innovation-economic performance link, initiatives for innovation-friendly business environments, and the development of best practices and policy recommendations. Objective: There exists evidence that local and regional governments are becoming more involved every day in procuring innovative solutions in order to solve existing as well as emerging social challenges. The overall knowledge of how they do it and what the effects of doing that are, has, however, remained limited. It is the main task of the current report to fill in these gaps by taking a closer look at the current state-of-the-art in public procurement for innovation in some Baltic Metropolises (Berlin, Copenhagen, Helsinki, Malmö, Riga, Stockholm, and Tallinn). Methodology: The study consists of thorough literature analysis and in-depth empirical data gathering. Web-based questionnaire represented the first step designed to gain the overall knowledge of procurement for innovation in the participating cities. It was followed by collection of information regarding the key cases (8 case studies were identified) and structured interviews with different stakeholders of public procurement for innovation in the partner cities. Conclusions: As of today, public procurement is not seen as an inherent part of the cities innovation policy; There is a lack of awareness among city officials about the connection between procurement and innovation; There is no common practice regarding transfer of intellectual property rights (IPR) in the cities/region; The main triggers for procurement for innovation have been specific public needs or policies such as environmental policy; As of today, local authorities do not act like risk-taking sides when promoting innovation through public procurement; Local governments can act as market creators; Public procurement for innovative solutions has had positive impact on the providers; The roles of regional and central government remain important when local authorities start procurement projects to support innovation; Supportive measures are needed to promote diffusion of innovative solutions, as procurement itself may not be sufficient; Political support is crucial; Objective: build a body of qualitative and quantitative evidence to show how tender documents have been established in such a way as to trigger the offer of products based on a new or recently developed eco-technology. Methodology: The literature was undertaken to analyse the available evidence for tender documents to trigger the offer of products based on a new or recently developed eco-technology A list and short summary of examples gathered was sent to the EC to decide with the project team which 5 examples would be most suitable to carry out further research. The selection of examples chosen was based on: Legality of the tender that was used;

67 Side QUESTIONAIRE + REPORTING BEST PRACTICES Relevance to the EU; Likely ability to source data and information, and the consequent scope and quality of evidence that can be gathered; Extent of environmental and economic impacts; Replicability in other purchasing organisations. Following the selection procedure, research was undertaken to identify how, why and what was undertaken to trigger the offer of products based on a new or recently developed ecotechnology. The main instrument for the research was a questionnaire for both the public procurers and the suppliers. Additional to the questionnaire methodology proposed to the EC, ICLEI undertook follow up interviews with both the purchaser and suppliers. The reason for this was that, due to the lengthy selection process to identify suitable good practice examples, short timescales were given to the respondents to reply, and most importantly to obtain more detailed information. Conclusion: list of recommendations for IGPP Report IGPP Nordic report, November 2009 Description Objective: determine the potential environmental benefits that can be achieved through IGPP in the Nordic countries. Methodology: survey on international IGPP initiatives: contact with institutions, review of reports and information available on internet. Identified interesting cases and the environmental impact linked to the purchase. Conclusion: list of recommendations for IGPP, including recommendations specific to certain sectors (IT, Transport and building) Nils Markusson, Drivers of environmental Innovation, VINNOVA Innovation i focus, 2001, VF 2001:1 Energimyndigheten ER 2001:1, ISBN CBI, QintiQ, Innovation and PP, a new way to stimuilate innovation, oct 2006 Objective: This study aims to provide an overview of the existing literature on how external demands drive environmental innovations within firms. This is done with a view to contribute to the knowledge Swedish policy makers. Methodology: The academic literature has been identified through contacts with researchers and searching databases. Reports were identified through scrutinising the publication lists of relevant Swedish organisations, as well as by utilising personal contacts. Conclusion: First, both sustainability and growth require increased cooperation between the areas of innovation and environmental policy. Policies should target value chains and networks, especially to in SMEs. Second, there is a choice to be made between quick results and large results. Policy instruments should be used in a coordinated manner for best effect. Regulation stimulates innovation - apart fro we do not know, yet. Objective : assess the government s performance regarding PP and innovation. Methodology: to gauge the overall experience on PP, through a survey. Firms were asked to respond by indicating how much they agreed with each proposition. The survey also asked one overall questio whether government procurement practices hindered or helped companies own innovation. Propositions: 1) Current government procurement process foster innovation? 2) Current processes allow government to maximize long term value from their investments 3) Government supports innovation by acting as an early adopter of new ideas 4) Government engages us in defining the problem and developing novel solutions 5) Government tightly defines the problem and the solution 6) Government procurement skills are a major problem 7) Previous procurement problems have made government more risk averse 8) Current procurement processes pose threats to our intellectual property Conclusion: Our findings show that significant improvements are required before the government will be able to encourage business to invest in innovation activities that are likely to be of benefit to the w economy in the long term. Currently PP practices are having a net detrimental effect on firm s innovation activities. Respondents highlighted the potential for using procurement more strategically to stimulate innovative firms as on top four actions government should take to improve its overall support for innovation. Problems with departments not acting as early adopters of ideas and issues related to skills and risk aversion appear the areas needing the most urgent attention.

68 Side Expert group report: Public procurement for research and innovation, 2005, ISBN , European Communities publication /is_200901/ai_n /pg_16/?tag=co ntent;col1 Objective: This report explores options for good practice and policy in 'procurement for innovation'. It is aimed at helping policy-makers understand the potential benefits and at helping procurement prof to change their practices so as to achieve those benefits. Methodology recommended for monitoring and evaluating progress: Diffusion and learning. Market learning is treated here as an element of monitoring because it helps us to understand the complex process of market penetration of innovative products. Traditional separa innovation and diffusion can obscure the many feedback loops which lead to the successful evolution of a technology. Policy evaluation: Policy evaluation is a systematic, analytical activity to assess the appropriateness of a policy in a given context, its effectiveness against objectives and the efficiency of its implementation overall goal of policy evaluation is to assist policy-makers in improving on-going and future activities. As for other innovation policies, it is essential to evaluate measures to increase R&D and innovation th procurement, and hence to promote policy learning. cf. sheet 3 for more The lead market initiative REVIEW POLICIES novation/facts-figuresanalysis/index_en.htm Methodology recommended for monitoring and evaluating progress: Objective: To make sure implemented innovation policies yield tangible results, the European Commission makes use of a number of tools enabling it to collect data on innovation performance in Europe. Methodology: The data includes assessments of innovation performance, policy responses, innovation policy governance and innovation policy trends across Europe. OECD innovation strategy Project description: The analytical challenge of the OECD Innovation Strategy is to better understand how innovation works in a global market for science and technology. Objective: The goal is to help policy makers improve framework conditions for innovation and trigger a virtuous circle driving growth. Methodology: This project is built around evidence-based analysis and benchmarking. It will include a framework for dialogue and review, new indicators on the innovation-economic performance link, ini for innovation-friendly business environments, and the development of best practices and policy recommendations. Veiko Lember, Tarmo Kalvet, Rainer Kattel, Caetano Penna, Margit Suurna, PP for innovation in Baltic Metropolises, 2007, QUESTIONAIRE, REVIEW OF TENDERS, best practices le/bmi-k- 75%20Study%20Public%20Procurement% 20for%20Innovation%20in%20Baltic%20M etropolises%20%28final%29%202%200%2 0Lember%20%282%29.pdf Objective: There exists evidence that local and regional governments are becoming more involved every day in procuring innovative solutions in order to solve existing as well as emerging social challenge overall knowledge of how they do it and what the effects of doing that are, has, however, remained limited. It is the main task of the current report to fill in these gaps by taking a closer look at the curren of-the-art in public procurement for innovation in some Baltic Metropolises (Berlin, Copenhagen, Helsinki, Malmö, Riga, Stockholm, and Tallinn). Methodology: The study consists of thorough literature analysis and in-depth empirical data gathering. Web-based questionnaire represented the first step designed to gain the overall knowledge of procu for innovation in the participating cities. It was followed by collection of information regarding the key cases (8 case studies were identified) and structured interviews with different stakeholders of public procurement for innovation in the partner cities. Conclusions: As of today, public procurement is not seen as an inherent part of the cities innovation policy; There is a lack of awareness among city officials about the connection between procurement and innovation; There is no common practice regarding transfer of intellectual property rights (IPR) in the cities/region; The main triggers for procurement for innovation have been specific public needs or policies such as environmental policy; As of today, local authorities do not act like risk-taking sides when promoting innovation through public procurement; Local governments can act as market creators; Public procurement for innovative solutions has had positive impact on the providers; The roles of regional and central government remain important when local authorities start procurement projects to support innovation; Supportive measures are needed to promote diffusion of innovative solutions, as procurement itself may not be sufficient; Political support is crucial;

69 Side ICLEI, Cost and benefits of GPP in Europe, Part 3: the poltential of GPP for the spreading of new/recent developed environmental technologies _ case studies, July 2007, REVIEW OF TENDER + QUESTIONAIRE + REPORTING BEST PRACTICES Objective: build a body of qualitative and quantitative evidence to show how tender documents have been established in such a way as to trigger the offer of products based on a new or recently develope technology. Methodology: The literature was undertaken to analyse the available evidence for tender documents to trigger the offer of products based on a new or recently developed eco-technology A list and short summary of examples gathered was sent to the EC to decide with the project team which 5 examples would be most suitable to carry out further research. The selection of examples chose based on: Legality of the tender that was used; Relevance to the EU; Likely ability to source data and information, and the consequent scope and quality of evidence that can be gathered; Extent of environmental and economic impacts; Replicability in other purchasing organisations. Following the selection procedure, research was undertaken to identify how, why and what was undertaken to trigger the offer of products based on a new or recently developed eco-technology. The main instrument for the research was a questionnaire for both the public procurers and the suppliers. Additional to the questionnaire methodology proposed to the EC, ICLEI undertook follow up interviews with both the purchaser and suppliers. The reason for this was that, due to the lengthy selection pro identify suitable good practice examples, short timescales were given to the respondents to reply, and most importantly to obtain more detailed information. Conclusion: list of recommendations for IGPP Report IGPP Nordic report, November 2009 Nils Markusson, Drivers of environmental Innovation, VINNOVA Innovation i focus, 2001, VF 2001:1 Energimyndigheten ER 2001:1, ISBN Description Objective: determine the potential environmental benefits that can be achieved through IGPP in the Nordic countries. Methodology: survey on international IGPP initiatives: contact with institutions, review of reports and information available on internet. Identified interesting cases and the environmental impact linked to the purchase. Conclusion: list of recommendations for IGPP, including recommendations specific to certain sectors (IT, Transport and building) Objective: This study aims to provide an overview of the existing literature on how external demands drive environmental innovations within firms. This is done with a view to contribute to the knowledge Swedish policy makers. Methodology: The academic literature has been identified through contacts with researchers and searching databases. Reports were identified through scrutinising the publication lists of relevant Swedish organisations, as well as by utilising personal contacts. Conclusion: First, both sustainability and growth require increased cooperation between the areas of innovation and environmental policy. Policies should target value chains and networks, especially to in SMEs. Second, there is a choice to be made between quick results and large results. Policy instruments should be used in a coordinated manner for best effect. Regulation stimulates innovation - apart fro we do not know, yet.

70 Side CBI, QintiQ, Innovation and PP, a new way to stimuilate innovation, oct 2006 Objective : assess the government s performance regarding PP and innovation. Methodology: to gauge the overall experience on PP, through a survey. Firms were asked to respond by indicating how much they agreed with each proposition. The survey also asked one overall questio whether government procurement practices hindered or helped companies own innovation. Propositions: 1) Current government procurement process foster innovation? 2) Current processes allow government to maximize long term value from their investments 3) Government supports innovation by acting as an early adopter of new ideas 4) Government engages us in defining the problem and developing novel solutions 5) Government tightly defines the problem and the solution 6) Government procurement skills are a major problem 7) Previous procurement problems have made government more risk averse 8) Current procurement processes pose threats to our intellectual property Conclusion: Our findings show that significant improvements are required before the government will be able to encourage business to invest in innovation activities that are likely to be of benefit to the w economy in the long term. Currently PP practices are having a net detrimental effect on firm s innovation activities. Respondents highlighted the potential for using procurement more strategically to stimulate innovative firms as on top four actions government should take to improve its overall support for innovation. Problems with departments not acting as early adopters of ideas and issues related to skills and risk aversion appear the areas needing the most urgent attention. Expert group report: Public procurement for research and innovation, 2005, ISBN , European Communities publication /is_200901/ai_n /pg_16/?tag=co ntent;col1 Objective: This report explores options for good practice and policy in 'procurement for innovation'. It is aimed at helping policy-makers understand the potential benefits and at helping procurement prof to change their practices so as to achieve those benefits. Methodology recommended for monitoring and evaluating progress: Diffusion and learning. Market learning is treated here as an element of monitoring because it helps us to understand the complex process of market penetration of innovative products. Traditional separa innovation and diffusion can obscure the many feedback loops which lead to the successful evolution of a technology. Policy evaluation: Policy evaluation is a systematic, analytical activity to assess the appropriateness of a policy in a given context, its effectiveness against objectives and the efficiency of its implementation overall goal of policy evaluation is to assist policy-makers in improving on-going and future activities. As for other innovation policies, it is essential to evaluate measures to increase R&D and innovation th procurement, and hence to promote policy learning. cf. sheet 3 for more The lead market initiative REVIEW POLICIES novation/facts-figuresanalysis/index_en.htm Methodology recommended for monitoring and evaluating progress: Objective: To make sure implemented innovation policies yield tangible results, the European Commission makes use of a number of tools enabling it to collect data on innovation performance in Europe. Methodology: The data includes assessments of innovation performance, policy responses, innovation policy governance and innovation policy trends across Europe. OECD innovation strategy Project description: The analytical challenge of the OECD Innovation Strategy is to better understand how innovation works in a global market for science and technology. Objective: The goal is to help policy makers improve framework conditions for innovation and trigger a virtuous circle driving growth. Methodology: This project is built around evidence-based analysis and benchmarking. It will include a framework for dialogue and review, new indicators on the innovation-economic performance link, ini for innovation-friendly business environments, and the development of best practices and policy recommendations.

71 Side Veiko Lember, Tarmo Kalvet, Rainer Kattel, Caetano Penna, Margit Suurna, PP for innovation in Baltic Metropolises, 2007, QUESTIONAIRE, REVIEW OF TENDERS, best practices le/bmi-k- 75%20Study%20Public%20Procurement% 20for%20Innovation%20in%20Baltic%20M etropolises%20%28final%29%202%200%2 0Lember%20%282%29.pdf Objective: There exists evidence that local and regional governments are becoming more involved every day in procuring innovative solutions in order to solve existing as well as emerging social challenge overall knowledge of how they do it and what the effects of doing that are, has, however, remained limited. It is the main task of the current report to fill in these gaps by taking a closer look at the curren of-the-art in public procurement for innovation in some Baltic Metropolises (Berlin, Copenhagen, Helsinki, Malmö, Riga, Stockholm, and Tallinn). Methodology: The study consists of thorough literature analysis and in-depth empirical data gathering. Web-based questionnaire represented the first step designed to gain the overall knowledge of procu for innovation in the participating cities. It was followed by collection of information regarding the key cases (8 case studies were identified) and structured interviews with different stakeholders of public procurement for innovation in the partner cities. Conclusions: As of today, public procurement is not seen as an inherent part of the cities innovation policy; There is a lack of awareness among city officials about the connection between procurement and innovation; There is no common practice regarding transfer of intellectual property rights (IPR) in the cities/region; The main triggers for procurement for innovation have been specific public needs or policies such as environmental policy; As of today, local authorities do not act like risk-taking sides when promoting innovation through public procurement; Local governments can act as market creators; Public procurement for innovative solutions has had positive impact on the providers; The roles of regional and central government remain important when local authorities start procurement projects to support innovation; Supportive measures are needed to promote diffusion of innovative solutions, as procurement itself may not be sufficient; Political support is crucial; ICLEI, Cost and benefits of GPP in Europe, Part 3: the poltential of GPP for the spreading of new/recent developed environmental technologies _ case studies, July 2007, REVIEW OF TENDER + QUESTIONAIRE + REPORTING BEST PRACTICES Objective: build a body of qualitative and quantitative evidence to show how tender documents have been established in such a way as to trigger the offer of products based on a new or recently develope technology. Methodology: The literature was undertaken to analyse the available evidence for tender documents to trigger the offer of products based on a new or recently developed eco-technology A list and short summary of examples gathered was sent to the EC to decide with the project team which 5 examples would be most suitable to carry out further research. The selection of examples chose based on: Legality of the tender that was used; Relevance to the EU; Likely ability to source data and information, and the consequent scope and quality of evidence that can be gathered; Extent of environmental and economic impacts; Replicability in other purchasing organisations. Following the selection procedure, research was undertaken to identify how, why and what was undertaken to trigger the offer of products based on a new or recently developed eco-technology. The main instrument for the research was a questionnaire for both the public procurers and the suppliers. Additional to the questionnaire methodology proposed to the EC, ICLEI undertook follow up interviews with both the purchaser and suppliers. The reason for this was that, due to the lengthy selection pro identify suitable good practice examples, short timescales were given to the respondents to reply, and most importantly to obtain more detailed information. Conclusion: list of recommendations for IGPP

72 Side