Det Kongelige Finansdepartement Postboks 8008 Dep 0030 Oslo I NOU 2017:13: NY SENTRALBANKLOV. HØRINGSUTTALSE FRA SAMLERHUSET NORGE AS

Transkript

1 Samlerhuset er offisiell distributør for Det Kongelige Britiske Myntverket, Det Statlige Franske Myntverket, Folkerepublikken Kinas Nasjonalbank, Det Kongelige Australske Myntverket, Det Statlige Sør-Afrikanske Myntverket, Det Statlige Østerrikske Myntverket, Det Kongelige Nederlandske Myntverket, Det Statlige Finske Myntverket, Det Kongelige Spanske Myntverket og en rekke andre nasjonale myntverk og sentralbanker. Samlerhuset eier Det Norske Myntverket, som blant annet preger Norges mynter og Nobels fredsprismedalje, og er største eier i World Money Fair, verdens største fagmesse for mynter og pregeteknikk. Det Kongelige Finansdepartement Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kolbotn, 13. oktober 2017 I NOU 2017:13: NY SENTRALBANKLOV. HØRINGSUTTALSE FRA SAMLERHUSET NORGE AS I NOU 2017:13 fremmer Regjeringen forslag til ny sentralbanklov. I kapittel 25.3 i dette lovutkastet foreslås det å avvikle paragraf 16 i sentralbankloven som hjemler utgivelse av minnemynter. Samlerhuset vil med dette gi en høringsuttalelse til denne delen av lovforslaget. Samlerhuset har tradisjonelt vært største forhandler av så vel norske som utenlandske minnemynter i Norge, og vi har bred erfaring knyttet til minnemyntutgivelser i 15 andre land i Europa hvor vi har kontorer. Vi er eier av Det Norske Myntverket, som produserer minnemynter for Norges Bank og for sentralbanker og myntutstedende myndigheter i om lag ti andre land. Vi bistår flere sentralbanker med utvikling og gjennomføring av minnemyntpolitikken. I Norge har vi betjent mer enn nordmenn som samler på norske minnemynter. Vi har derfor fått god erfaring med minnemynter, og vi mener dette gir grunnlag for nyttige innspill i høringsrunden. I Norge er det to paragrafer som regulerer to ulike former for minnemynter. Paragraf 13 hjemler minnemyntutgivelse av sirkulasjonsmynter med pålydende verdi innenfor den ordinære myntrekken. Dette er mynter i størrelse og vekt som er lik vanlige sirkulasjonsmynter, men som utgis med særskilt preg. Dette er nå til dags vanligvis 20 kr mynter. I år kom det f.eks. en slik minnemynt for å markere hundreårsjubileet for første samiske landsmøte. Disse myntene settes i sirkulasjon for sin pålydende verdi, og publikum møter de fra tid til annen i sin egen lommebok. Beslutningsrett for mynter etter paragraf 13 tilligger Norges Bank. Paragraf 16 hjemler minnemyntutgivelser i edelt metall med pålydende verdi utenfor den alminnelige myntrekken. Disse har de siden minnemyntene utgitt til Lillehammer-OL hatt pålydende på 50, 100 eller 200 kr for sølvmynter og 1500 kr for gullmynter. Myntene selges for høyere pris enn pålydende verdi.

2 Seneste minnemynt i edelt metall (sølv) ble utgitt til grunnlovsjubileet i 2014 og ble solgt av Norges Bank for 495 kr. Pålydende var 200 kr. Beslutningen om minnemynter etter paragraf 16 tilligger Kongen (det vil si Regjeringen), men har siden 1994 vært delegert til departementet eller Norges Bank. Sentralbanklovutvalget foreslår å avvikle paragraf 16, og videreføre paragraf 13 i samme lov. Sentralbanklovutvalget åpner for at Norges Bank ved sjeldne anledninger selv kan ta initiativ til minnemynter i edelt metall, men da uten lovregulering. Det ligger i uttrykket «sjeldne anledninger» at det må innebære sjeldnere utgivelse enn i dag. Det har i de seneste årene vært utgitt svært få minnemynter med hjemmel i paragraf 16. I seneste femårsperiode har det kun vært utgitt en eneste minnemynt i edelt metall med hjemmel i denne paragrafen. Hvis utgivelsene skal komme enda sjeldnere enn dette innebærer det for alle praktiske formål at minnemyntinstituttet for minnemynter i edelt metall avvikles. Sentralbanklovutvalgets forslag står i kontrast til minnemyntutvalgets innstilling fra Minnemyntutvalget ble nedsatt av Finansdepartementet for å se på alle sider ved minnemyntinstituttet, og komme med forslag til nye minnemynter i edelt metall for perioden 2018 til Utvalget ble ledet av Per Jordal (Senterpartiet). Minnemyntutvalget påpeker at minnemynter er en av få virkemidler staten har til å markere jubileum, historiske hendelser, personer med betydelig bidrag til nasjonen, viktige vendepunkter og verdier i det norske samfunn. Andre slike virkemidler er frimerker, gravferd bekostet av staten og spesielle jubileumsarrangement bekostet av det offentlige. Utvalget fremhever at minnemynter er de mest varige og tradisjonsrike av disse, med lange linjer tilbake i tid. Minnemyntutvalget foreslo å øke frekvensen av utgivelser, for å gi minnemyntinstituttet den kraft og status det fortjener, og som det tidligere har hatt. Minnemyntutvalget foreslo 1-2 minnemynter i edelt metall hvert år og én årlig sirkulasjonsmynt med særskilt preg. Minnemyntutvalget påpekte at mynter vedtatt av kongen (paragraf 16) må sies å ha forrang foran minnemynter vedtatt av Norges Bank (paragraf 13). Dette er en konklusjon av vesentlig betydning. At minnemynter er hjemlet i et vedtak av Kongen må sies å gi minnemyntene den tyngde og symbolikk de fortjener, og det bidrar også til kontinuitet helt tilbake til de første norske minnemynter ble utgitt under dansk-norsk styre. Minnemynter vedtatt av Norges Bank kan aldri få den samme tyngde i form av heder som minnemynter vedtatt av Kongen vil ha, uavhengig av om Kongen måtte ha delegert beslutningsmyndigheten. Sentrallovutvalgets forslag innebærer således et brudd med en 350-årig tradisjon og er samtidig nedgradering av den anerkjennelse som skal ligge i utgivelsen av en minnemynt. 2

3 Minnemyntutvalget presiserer også et annet viktig forholdet. Dette utvalget fremholder at den fremste anerkjennelse nasjonen kan vise gjennom en minnemyntutgivelse er utgivelser i edelt metall. En utgivelse i gull vil innebære en større anerkjennelse enn en utgivelse i sølv, og en utgivelse i sølv vil innebære større anerkjennelse enn utgivelse i normalt myntmetall (kobbernikkel) ifølge minnemyntutvalget. Ved å legge større vekt på minnemynter i form av sirkulasjonsmynter med særskilt preg, på bekostning av minnemynter i edelt metal, bidrar sentrallovutvalgets forslag også på dette området til å svekke den anerkjennelse som minnemyntutgivelser kan vise de som anses berettiget til denne hederen. Samlerhuset er av den oppfatning at minnemyntutvalgets innstilling fra 2014 er svært gjennomarbeidet og grundig, og klargjør på en tydelig og prinsipiell måte viktige prinsipper rundt Norges 350-årige minnemynttradisjon. Sentralbanklovutvalgets innstilling mangler den samme prinsipielle klarhet, og har mer tegn av et ønske om å slippe administrativt merarbeid for departement og nasjonalbank, sitat: «Minnemyntinstituttet har etter det utvalget forstår, til tider vært nokså ressurskrevende for departementet og sentralbanken». Samlerhuset er av den oppfatning at det ikke kan være et vektig argument når viktige verdier, hendelser eller personer i Norge skal hedres at det medfører noe administrativt merarbeid. Når for eksempel krigsinnsatsen til nordmenn som kjempet på hjemmefronten eller utefronten skal hedres og minnes i forbindelse med det kommende 75 års jubileet for frigjøringen må administrativt merarbeid tillegges liten vekt. Andre forhold av samfunnsmessig betydning er viktigere. Norges Bank, Finansdepartementet og Minnemyntutvalget har uavhengig av hverandre påpekt at det ikke er sikkert at det er sentralbanken som er best skikket til å foreta vurdering av hvilke hendelser, organisasjoner og enkeltperson som skal hedres ved hjelp av minnemynter. Fra tid til annen har Norges Bank nedsatt komiteer til å gi råd til banken i dette arbeidet. De seneste årene har det imidlertid ikke eksistert en slik komite. Samlerhuset vil i denne anledning foreslå at beslutning omkring hvilke hendelser, organisasjoner, personer og verdier som skal hedres med minnemynter overføres til Kulturdepartementet, som ligger nærmere enn Norges Bank til å foreta slike vurderinger. Dette trenger ikke å komme i konflikt med nasjonalbankens ansvar for å håndtere de rent mynttekniske og monetære vurderinger knyttet til myntene. Videre er Samlerhuset usikker på om det er riktig at Norges Bank skal forestå salg og markedsføring av minnemyntene. Vi oppfatter det uheldig at banken ikke involverer andre distribusjonskanaler i dette arbeidet (som er resultatet av å opprettholde lik grossist- og detaljistpris), etter som det har svært negative konsekvenser for spredning og opplag. 3

4 Norges Bank har utmerket prosjektleder-kompetanse rundt utvikling, produksjon og innkjøp knyttet til minnemynter, og opptrer meget profesjonelt etter hva vi erfarer. Men banken har av forståelige grunner ikke spisskompetanse rundt salg og markedsføring. Norges Bank solgte i sin tid Det Norske Myntverket for å rendyrke sin rolle som nasjonalbank, og derigjennom fjerne seg fra nettopp produksjon og salg. To år etter salget etablerte imidlertid Norges Bank en salgsfunksjon for minnemynter og utelukket andre distributører. Samlerhuset er usikker på om dette er optimalt. I gjennomgangen av minnemyntpolitikken fremstår det betimelig å se på distribusjonsstrategien. Her vil Samlerhuset peke på de store opplagene man erfarte i perioden , da salget av minnemynter var delegert til det allmennyttige formålet som nyter godt av overskuddet. Det allmennyttige formålet gjorde bruk av mange ulike kanaler for å spre kunnskap om myntene og begivenhetene bak. Samlerhuset vil foreslå at man returnerer til dette regimet. Det ligger i dette forslaget at Samlerhuset støtter praksisen med at det allmennyttige formålet som er knyttet til utgivelsen mottar et eventuelt overskudd. Dette sikrer at det allmennyttige formålet har incitament til å sikre bredest mulig spredning og opplag for minnemyntene, som jo må være noe av poenget med slike mynter. Videre gir det det allmennyttige formålet mulighet til å oppnå synergier mellom formidlingsarbeidet knyttet til jubileet som feires og spredning av minnemyntene. Hvis man lar overskuddet fortsatt tilfalle det allmennyttige formålet, og lar dette formålet forestå salget sammen med utvalgte partnere, er det meget realistisk at man kan regne med overskudd på flere titalls millioner kroner for viktige minnemyntutgivelser. Dette oppnås neppe hvis dagens distribusjonsstrategi opprettholdes. Det viser historien etter Det fremstår uheldig for Samlerhuset å la denne muligheten til å avlaste offentlige budsjetter gå fra oss. Et godt minnemyntprogram på linje med det som ble utgitt til Norges jubileum i 2005 vil f.eks. kunne generere 50 til 100 millioner kroner til frigjøringsjubileet i Dette kan bidra til verdifull formidling av historien knyttet til andre verdenskrig. En viktig effekt ved et velfungerende minnemyntinstitutt og en god og bred distribusjonsstrategi er også at det gir grunnlag for overlevelse for Det Norske Myntverket. Myntverket viderefører en flere hundre år tradisjon med gravør- og håndverkstradisjoner, og er Norges nest eldste gjenlevende produksjonsvirksomhet, og den eneste i sitt slag i Skandinavia. Myntverkets overlevelse er direkte knyttet til minnemyntinstituttet og forvaltningen av dette. 4

5 Samlerhuset vil oppsummere våre anbefaling som følger: 1. Forslaget fra minnemyntutvalget («Jordal-utvalget») av 2014 bør tas til følge i sin helhet. Det innebærer at paragraf 16 beholdes. 2. Ansvaret for å fastslå hvilke hendelser, organisasjoner og enkeltpersoner som skal hedres med minnemynt bør overføres eller delegeres til Kulturdepartementet. 3. Ansvaret for salg og markedsføring av minnemyntene bør delegeres til det allmennyttige formål som tildeles det eventuelle overskuddet fra utgivelsen, slik som det ble gjort i perioden fra 1995 til 2005, da salg og overskudd fra minnemynter var stort. Det bør fastslås i paragraf 16. Med vennlig hilsen Ole Bjørn Fausa Styreleder Samlerhuset Norge AS Vibece Walle Furseth Adm. Direktør Samlerhuset Norge AS 5