Ledningsanlegg til Kvasnes

Transkript

1 Ålesund kommune Ledningsanlegg til Kvasnes Tilførselsledninger til felles avløpsrenseanlegg for Ålesund og Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon:

2 Oppdragsgiver: Ålesund kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Karsten Almås Rådgiver: Norconsult AS, Retirovegen 4, NO-6019 Ålesund Oppdragsleder: Oddbjørn Ringset Fagansvarlig: Oddbjørn Ringset Andre nøkkelpersoner: OdRin Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 2 av 26

3 Sammendrag Målet med prosjektet er å vise mulighetene og alternativene for bygging av Ålesund kommune sine tilførselsledninger til nytt felles avløpsanlegg for Sula og Ålesund kommune, plassert i Kvasnesområdet. Hele indre bydel, dvs. øst for Volsdalen, er medtatt i den totale avløpssonen. Til forskjell fra utredningen om plassering av renseanlegget på Solavågen, er det i denne rapporten medtatt overføringsledninger for RA3 Larsgård til felles renseanlegg. I «Solavågsalternativet» var RA3 tenkt ført vestover til RA2 Aspøya. Avløpssonen for RA6 Flisnes er medtatt i vurderingen, men det ligger i forutsetningene at det området som ikke naturlig medtas i øvrige planlagte overføringsledninger skal tilknyttes på et senere tidspunkt. Breivik- og Olsvikområdet er samlet i et knutepunkt ved «store rundkjøringen» på Nordre Moa og tenkt overført til Spjelkavik (Sandingane) ved å bore i morenemasser langs Moa-tunellen. Lerstadområdet er i dag kloakkert til en pumpestasjon like nord for skolen der avløpsvannet blir pumpet østover. Fremtidig løsning kan enten være å forlenge pumpeledningen med gravitasjonsledning videre østover til nevnte knutepunkt ved «store rundkjøringen» på Moa, eller det kan bores gjennom fjellet til Åse. Sistnevnte løsning «sparer» to pumpinger av samme avløpsvannet og er derfor å foretrekke. Fra de to knutepunktene i Spjelkavika (Sandingane) og ved RA4 Åse er det forutsatt to parallelle ledninger i retning mot det nye renseanlegget i Kvasneset, samt at det er forutsatt ledning mellom knutepunktene som vil fungere som utjevning og gjensidig sikkerhet for hverandre. Det er vurdert alternativer både på land og som sjøledning. Lengste ledningslengden mellom pumpestasjoner blir ca m. Sjøledningene kommer gunstigs ut prismessig, men landledningene har fordeler med tilknytning av delområdene den passerer, samt at eventuelle driftsforstyrrelser er lettere å håndtere på land enn til sjøs. For ledningen på land er det forutsatt flere langhullboringer i fjell for å komme frem i de tettest utbygde områdene. Dersom det bygges nytt løp i Blindheimstunellen vil det være en aktuell trasé som erstatter flere langhullsboringer. Vårt forslag er at den ene ledningen bygges som sjøledning (Alt. 3) og den andre på land (Alt. 2) For avløpsområdet for RA3 Larsgård består forslaget i at pumpestasjonen i knutepunktet ved NMK i stedet for å pumpe nordover, snur retning og pumper sørover til Klokkersundet og videre over Borgundfjorden til felles pumpestasjon med Sula. Videre derfra, felles med Sula til Tørlevågen og Tjørsundet. Området Larsgård får ny ledning mot NMK. Renseanlegget erstattes med en pumpestasjon som løfter avløpsvannet til høydedraget og graviteres til NMK i eksisterende pumpeledning. Oversiktskart i målestokk 1: viser de ulike tiltakene slik de er beskrevet nærmere i rapporten. Oversiktskart i målestokk 1:2 500 viser de alternative plasseringene på Kvasnes og mer detaljer for utforming av tilkomst og selve renseanlegget. Kostnadene er fordelt mellom Ålesund og. Ålesund kommune sine investeringskostnader er beregnet til kr ,-. Kapitalkostnader med avskriving over 40 år på ledningsanlegg og 10 år på alt øvrig med 4 % realrente er beregnet til kr ,- pr. år. Driftskostnader, uten at personellkostnad er inkludert, er beregnet til kr ,- pr. år. n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 3 av 26

4 Innhold Innledning 6 Forutsetninger for prosjektet 6 Gjennomføring av arbeidet 6 Dimensjoneringsgrunnlag 7 Dimensjoneringsgrunnlag 7 Variasjoner i avløpsmengden 7 Eksisterende situasjon 9 Målte vannmengder til renseanleggene 9 Eksisterende Pumpestasjoner 10 Pumpestasjon Lerstad 10 Pumpestasjon Olsvik 10 Pumpestasjon Spjelkavik (Sandingane) 10 Pumpestasjon Heimdalen 11 Rabbevåg Vegsundneset 11 Flisnesområdet (Myrland Eikenosvåg Flisnes Emblemsvåg) 11 Overføringsledninger 12 Grunnleggende info om ledningsnett 12 Grunnleggende forutsetning 13 Kartgrunnlag 13 Sikkerhet i ledningsnettet 13 Nye pumpestasjoner 14 Grunnleggende forutsetning 14 Sikkerhet 14 Fordrøyning 14 Overløp 14 Energiforbruk 15 Beskrivelse av tiltakene 16 Området for RA5-Breivika 16 Lerstad 16 Mulelia 16 Olsvik 17 Breivika 17 Området for RA6-Flisnes 17 n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 4 av 26

5 Blindheimsbreivka, Skåthaugen, Heimdalen 17 Vegsundrabben, Vegsundneset 17 Myrland, Emblemsvåg, Flisnes (Emblem) 17 Området for RA4 Åse 18 Videreføring fra RA4 Åse 18 Videreføring fra Spjelkavik (Sandingane) 18 Området Humla og Tørla 19 Strekning Tjørsundet til innløpspumpestasjon for renseanlegg 19 Tjørsundet Vegsundneset - Veibust 19 Veibust til Renseanlegg 19 Området for RA3 Larsgården 19 Ved RA3 Larsgård 19 Ved Larsgårdsvegen 20 Ved Larsgårdsbrauta 20 Ved Nørvasundet 20 Klokkessundet - Djupvika 20 Djupvika Tørlevågen -Tjørsundet 20 Dimensjonering 21 Ledning fra RA4 Åse og fra Spjelkavik 21 Ledning over Moa 21 Ledning fra Nørvasund til Djupevågen 21 Ledning fra Djupevågen Tørlevika - Tjørsundet 22 Tjørsundet Veibust 22 Veibust Renseanlegget 22 Ledning fra RA6 Flisnes 22 Utbyggingsplan 23 Kostnader 24 Kostnadsdeling mellom Ålesund - og 24 Kostnadsberegning 24 Sammenstilling av kostnader 26 Investeringskostnader 26 Kapitalkostnader 26 Driftskostnader 26 n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 5 av 26

6 Innledning Bakgrunn for prosjektet er at Ålesund kommune i samarbeid med har gjort innledende vurderinger om nytt felles avløpsrenseanlegg på Kvasneset. Ålesund kommune har krav om oppgradering av 2 anlegg, RA3 Larsgården og RA5 Breivika, og det kan forventes et slikt fremtidig krav for RA4 Åse også. For at hele indre bydel skal være inkludert er også RA6 Flisnes tatt med i vurderingene. For RA3 Larsgården er det besluttet å se på en løsning med å føre vannet vestover til RA2 Aspøy, mens området øst for Nørvasundet og hele altså er tenkt samlet i ett felles renseanlegg ved Kvasneset. En slik flytting og omgjøring av strukturen for renseanleggene medfører at det må bygges en del nye overføringsledninger, og at det finnes alternative løsninger for dette. Forutsetninger for prosjektet Prosjektet er forutsatt utført som en utredning delvis på forprosjektnivå, og det forutsettes først å gjøre en oppsummering av eksisterende situasjon for avløpsanlegg i det aktuelle området: 1. Oppsummering av eksisterende situasjon 2. Oppsummering av dimensjoneringsforutsetninger 3. Illustrasjon av eksisterende situasjon Det må videre gjøres vurderinger knyttet til en framtidig situasjon: 4. Framtidig dimensjoneringsgrunnlag 5. Nytt overføringssystem med vurderinger av alternative løsninger. Dette punktet vil være der hovedtyngden av arbeidsinnsatsen settes inn, og der det på forhånd er vanskeligst å forutsette hvilke løsninger det blir konkludert med 6. Sikkerhet i systemet ved å sørge for at driftsforstyrrelser kan håndteres på en akseptabel måte 7. Kostnader 8. Illustrasjon av framtidig situasjon Gjennomføring av arbeidet Arbeidet er gjennomført med en arbeidsgruppe som inkludere både kommunens driftsavdeling og utbyggingsavdeling foruten Norconsult sin prosjektleder, der ulike løsninger er diskutert og prioritert. Arbeidsgruppen har også målrettet arbeidet mot de løsninger som vurderes som gunstig. Arbeidsgruppen har bestått av: Karsten Almås - utbyggingsavdelingen prosjektleder Gunnar Ferstad Tor Blindheim Oddbjørn Ringset Svein Andre Johansen er ikke fast medlem, men følger arbeidet og møter på møtene, og får kopi av korrespondanse. Det har vært avholdt 2 møter i arbeidsgruppen og konklusjoner har dannet grunnlag for arbeidet videre og slik det fremgår av rapport og øvrig grunnlag. n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 6 av 26

7 Dimensjoneringsgrunnlag Dimensjoneringsgrunnlag Dimensjoneringsgrunnlaget for renseanleggene er i kommunens hovedplan oppgitt til følgende vannmengder. Hovedplanens dimensjoneringsgrunnlag for renseanleggene. Navn på anlegg Største ukentlige middeltilførsel Ant. PE (BOF5) Qmaksdim Qdim PE/d l/s l/s RA4 Larsgård ,5 RA4 Åse ,4 118,3 RA5 Breivika RA6 Flisnes Sum For RA5 Breivika ser vi at utfra målte vannmengder er tallene for lave og har oppdatert tabellen. Oppdatert dimensjoneringsgrunnlag for renseanleggene. Navn på anlegg Største ukentlige middeltilførsel Ant. PE (BOF5) Qmaksdim Qdim PE/d l/s l/s RA4 Larsgård ,5 RA4 Åse ,4 118,3 RA5 Breivika RA6 Flisnes Sum Det er disse vannmengdene som legges til grunn for dimensjonering av nye overføringsledninger. Variasjoner i avløpsmengden Det kan bli aktuelt å vurdere buffer-tanker i systemet for eksempelvis å oppnå jevnere belasting på pumper og overføringsledninger. Dette må beregnes i hvert enkelt tilfelle, og vurderinger om døgn- og timevariasjoner må legges til grunn. Normale verdier er satt opp nedenfor. Minste timefaktor settes ikke opp, men det er vanlig at husholdningsforbruk fordeles over 14 til 16 timer, mens industri fordeles over 8 til 10 timer. (anslått til ca. 0,5). n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 7 av 26

8 Døgnfaktor fmin = 0,5 0,8 Døgnfaktor fmaks = 1,3 1,6 Timefaktor kmaks = 1,5 1,8 Det er også slik at innlekking av fremmedvann kan påvirke disse faktorene, og Ålesund kommune har store variasjoner i omfang av fremmedvann i ulike områder. Å hindre fremmedvann å trenge inn i spillvannssystemet som først skal transporteres langt og deretter renses, vil være en av utfordringene man står overfor i tiden fremover. n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 8 av 26

9 Eksisterende situasjon Målte vannmengder til renseanleggene De 4 aktuelle renseanleggene har registrert tilrenning der verdier for de siste 4 årene er bearbeidet og gjengitt i etterfølgende tabell. Tabell 2. Målt tilrenning til renseanleggene. Navn på anlegg Qmidl (snitt for året) Regnvær 1 (snitt av 10 våteste døgn) Regnvær 2 (snitt av 50 våteste døgn) Tørrvær 1 (snitt av 10 tørreste døgn) Tørrvær 2 (snitt av 50 tørreste døgn) Tørrvær 3 (snitt av 100 tørreste døgn) m 3 /d m 3 /d m 3 /d m 3 /d m 3 /d m 3 /d RA3 Larsg RA3 Larsg RA3 Larsg RA3 Larsg RA3 Larsg. i l/s RA4 Åse RA4 Åse RA4 Åse RA4 Åse RA4 Åse i l/s RA5 Breivika RA5 Breivika RA5 Breivika RA5 Breivika RA5 Breivika i l/s RA6 Flisnes RA6 Flisnes RA6 Flisnes RA6 Flisnes RA6 Flisnes i l/s Bortsett fra dagene med aller mest nedbør for anlegget i Breivika, ligger vannmengdene innenfor det oppsatte dimensjoneringskriteriet. En sammenligning mellom de 50 våteste døgnene med de 50 tørreste viser en betydelig økning i den %-vise andel av fremmedvann. n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 9 av 26

10 - RA3 Larsgård 317 % økning - RA4 Åse 100 % økning - RA5 Breivika 600 % økning - RA6 Flisnes 350 % økning Eksisterende pumpestasjoner For dimensjonering av ledningsanlegget er det nødvendig å ha oversikt over noen viktige pumpestasjoner som man muligens må se nærmere på. Vurderingene er grove og forenklede overslag over pumpet avløpsmengde som bare gir en indikasjon på vannstrømmen gjennom stasjonen. Pumpestasjon Lerstad Pumpestasjonen har installert to pumper med motor på 13,5 kw. Ved å sammenholde pumpekurve og ledningskarakteristikk finner vi at en pumpe leverer ca. 50 l/s. Årlig strømforbruk er oppgitt til kwh som tilsier en gjennomsnittlig pumpet vannmengde på 10 l/s. Dette er godt over den teoretiske avløpsmengden fra dette området og tyder på ekstra stor innlekking. Ledningsnettet ligger til dels under nivået for Lerstadvatnet slik at innlekking er noe man må ha spesielt fokus på. Tilstanden for selve pumpestasjonen blir betegnet som under middels, og renovering står for tur. Området består av ca. 400 boliger, og teoretiske beregninger tilsier at gjennomsnittlig avløpsmengde bør ligge på under 5 l/s og maks på under 15 l/s. Pumpestasjon Olsvik Pumpestasjonen har installert to pumper med tilført effekt pr. motor på 9 kw. Pumpestasjonen er under renovering og pumpe- og ledningskarakteristikker viser at en pumpe vil levere ca. 21 l/s mens to pumper vil levere ca. 28,5 l/s. Stasjonen har ikke vært i drift lenge nok til å ha grunnlag for total pumpet vannmengde. Antar derfor samme avløpsmengder som teoretisk beregnes for Lerstad. Pumpestasjon Spjelkavik (Sandingane) Pumpestasjonen har installert tre pumper med alternerende drift og hver med effekt på ca. 22 kw. Ved å sammenholde pumpekurve og ledningskarakteristikk finner vi at en pumpe leverer ca. 60 l/s. De siste to årene har strømforbruket vært ca kwh som tyder på en driftstid på pumpetimer. Dette er så høyt at vi velger å se bort fra det. Det er grunn til å se nærmere på årsaken til dette, men det er ikke gjort i denne sammenheng. I 2003 ble det imidlertid gjort forprosjektvurderinger av Provar AS av ledningen langs Spjelkavikelva som konkluderer med at den delen av ledningsnettet har Qmidl på ca. 13 l/s og Qmaks på ca. 45 l/s. n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 10 av 26

11 Øvrig del av ledningsnettet som sokner til stasjonen er vurdert slik at avløpsmengdene settes til: Qmidl = 18 l/s og Qmaks = 60 l/s. Pumpestasjon Heimdalen Pumpestasjonen har installert to pumper med tilført effekt pr. motor på 15 kw. Ved å sammenholde pumpekurve og ledningskarakteristikk finner vi at en pumpe leverer ca. 45 l/s. Årlig strømforbruk er oppgitt til kwh (etter rehabiliteringen) som tilsier en gjennomsnittlig pumpet vannmengde på 33 l/s og maks avløpsmengde antas da å være minst det dobbelte. Dette er nesten like mye som gjennomsnittlig tilført vannmengde til renseanlegget på Flisnes, slik at pumpet vannmengde beregnet på denne måten må vi se bort fra. Området består av ca. 800 boliger og en del industri. Teoretiske beregninger tilsier at gjennomsnittlig avløpsmengde bør ligge på under 10 l/s og (siden dette tydelig er et område med stor innlekking) maks. på under 30 l/s. Rabbevåg Vegsundneset Dette området vest for Europavegen består av ca. 280 boliger med pumpestasjoner som pumper avløpsvannet østover, og kan tilpasses og tilkobles tenkt ledning over Vegsundbrua. Det gjøres antagelser av avløpsmengden på gjennomsnittlig 3 l/s og maks. på ca. 8 l/s. Flisnesområdet (Myrland Eikenosvåg Flisnes Emblemsvåg) I denne omgang velger vi å se Flisnesområdet under ett, siden det i prosjektspesifikasjonene er angitt at Flisnesområdet skal tilkobles «på sikt». Avløpsmengder blir da dimensjonerende mengder for RA6 Flisnes med fradrag av de mengder som er nevnt i foregående punkt. Oppsummert blir det da Qmidl = 40 l/s og Qmaks = 70 l/s. Det tenkes pumpeledning lagt i sjøen fra Eikenosvågen som tilknyttes ved Vegsundbrua. n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 11 av 26

12 Overføringsledninger Grunnleggende info om ledningsnett Det nye overføringssystemet vil i stor grad bestå av pumpeledninger. For arbeid i arbeidsgruppa med vurderinger om ledninger/dimensjon/kapasitet er det satt opp en oversikt over aktuelle ledningsdimensjoner med kapasiteter og med friksjonstap. Kapasitet på PE 100 SDR11 - ledninger Dim Gods Innv. 1,0 m/s 1,3 m/s 1,6 m/s 1,8 m/s 2,0 m/s mm mm l/s l/s l/s l/s l/s ,4 229,2 41,2 5,1 53,6 8,5 66,0 12,8 74,2 16,1 82,5 19, ,6 257,8 52,2 4,5 67,8 7,4 83,5 11,1 93,9 14,0 104,3 17, ,2 290,6 66,3 3,9 86,2 6,5 106,1 9,7 119,3 12,2 132,6 15, ,3 327,4 84,1 3,4 109,4 5,6 134,6 8,5 151,5 10,7 168,3 13, ,9 368,2 106,4 3,0 138,4 5,0 170,3 7,4 191,6 9,4 212,8 11, ,4 409,2 131,4 2,6 170,9 4,4 210,3 6,0 236,6 7,5 262,9 10, ,8 458,4 165,0 2,3 214,4 3,9 263,9 5,8 296,9 7,4 329,9 9, ,6 490,8 189,1 2,2 245,8 3,6 302,6 5,5 340,4 6,9 378,2 8, ,2 515,6 208,7 2,1 271,3 3,5 333,9 5,2 375,6 6,5 417,4 8, ,5 581,0 265,0 1,8 344,5 3,1 424,0 4,6 477,0 5,8 530,0 7, ,7 654,6 336,4 1,6 437,3 2,7 538,2 4,1 605,5 5,1 672,7 6, ,8 736,4 425,7 1,2 553,4 1,9 681,1 2,9 766,2 3,6 851,4 5, ,9 818,2 525,5 1,0 683,2 1,7 840,8 2,5 945,9 3,2 1051,0 5,1 Kapasitet på PE 100 SDR17 - ledninger Dim Gods Innv. 1,0 m/s 1,3 m/s 1,6 m/s 1,8 m/s 2,0 m/s mm mm l/s l/s l/s l/s l/s 110 6,6 96,8 7,4 14,7 9,6 24,3 11,8 36,4 13,2 45, ,5 141,0 15,6 9,1 20,3 15,2 25,0 22,3 28,1 28, ,4 198,2 30,8 6,0 40,1 10,8 49,3 15,1 55,5 19, ,6 246,8 47,8 4,7 62,2 7,8 76,5 11,7 86,1 14, ,7 277,6 60,5 4,5 78,6 7,4 96,8 10,5 108,9 13, ,1 312,8 76,8 3,9 99,8 6,5 122,9 9,7 138,3 12, ,7 352,6 97,6 3,4 126,9 5,6 156,2 8,5 175,7 10, ,7 396,6 123,5 3,0 160,5 5,0 197,6 7,4 222,3 9,4 n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 12 av 26

13 500 29,7 440,6 152,4 2,6 198,1 4,4 243,8 6,0 274,3 7, ,2 493,6 191,3 2,3 248,6 3,9 306,0 5,8 344,3 7, ,6 528,8 219,5 2,2 285,4 3,6 351,2 5,5 395,1 6, ,4 555,2 242,0 2,1 314,6 3,5 387,2 5,2 435,6 6, ,1 625,8 307,4 1,8 399,7 3,1 491,9 4,6 553,4 5, ,4 705,2 390,4 1,6 507,5 2,7 624,6 4,1 702,7 5,1 Grunnleggende forutsetning Hovedprinsippet er at det, i størst mulig grad, legges opp til to parallelle overføringsledninger fra dagens knutepunkter mot det nye behandlingsanlegget på Kvasneset. Med bakgrunn i dimensjoneringsforutsetningene (Qmaksdim) og vurderingene av vannmengder i de strategiske knutepunktene er det satt opp oversiktskart som viser vannstrømmene i fremtidig ledningsnett. Se oversiktskart. Til trykkledninger lagt i sjøen er det forutsatt å benytte ledningsmateriale PE100 SDR 11. Til trykkledninger lagt på land er det i kostnadsvurderingen forutsatt å benytte ledningsmateriale PE100 SDR 17. Særlig for de største ledningsdimensjonene vil pris være en viktig faktor i valg av rørtyper, slik at andre rørmaterialer vil absolutt være aktuelle. Dette er det ikke gjort vurderinger på her. Til gravitasjonsledningene er det tenkt benyttet vanlige grunnavløpsrør klasse SN8. Kartgrunnlag Sjøkartgrunnlaget vi har hatt som planleggingsgrunnlag er grovt og ikke tilstrekkelig nøyaktig til detaljprosjektering av ledningene. Til de vurderingene som er gjort i denne omgang er det tilstrekkelig, men det presiseres at detaljeringen av sjøbunn kan være utilstrekkelig. Sikkerhet i ledningsnettet De to parallelle overføringsledningene må dimensjoneres slik at de fungerer som en gjensidig sikkerhet for hverandre. Det krever forbindelse mellom de to pumpestasjonene med tilstrekkelig kapasitet. Det kan også vurderes om ledningene skal ha en mulig forbindelse ved Sjukestranda, slik at alternativ drift på delstrekninger kan oppnås. Det foreslås at Qdim (se kap.2.1) med en faktor på 1,4 (se kap.2.2) legges til grunn. Alle ledninger og stasjoner må sikres med gode overløp. Der det er fare for overløp av store vannmengder må disse sikres og helst føres til dypt vann. Det er gjort mer rede for dette under beskriving av tiltakene. n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 13 av 26

14 Nye pumpestasjoner Grunnleggende forutsetning Kommunen har utarbeidet normer for hvordan pumpestasjoner som skal legges under kommunens driftskontrollanlegg skal opparbeides, og det er etablert system for driftsovervåking, tilsyn og vedlikehold. Pumpestasjonene må dimensjoneres for de vannmengder som fremkommer under kapittel for ledningsanlegg. Det er også en forutsetning at stasjonene har frekvensstyring for på best mulig måte å takle varierende tilstrømning, slik ledningsnettet alltid vil ha. Selve pumpeutrustningen må være tilrettelagt for vedlikehold slik at en pumpe alltid kan tas ut av drift. De store stasjonene tenkes etablert med 3 pumper der 2 av pumpene dekker dimensjonerende avløpsmengder, og slik at alltid en pumpe alltid kan tas ut av drift. Det tre store stasjonene har om lag samme dimensjoneringskriterier slik at det ikke er umulig med enhetlig vurdering av pumpetyper. Sikkerhet De fleste nyere pumpestasjoner er utrustet med frekvensomformere som gir mulighet til både å øke og minske frekvensen i forhold til normalen som er 50 Hz, og dermed mulighet til å styre pumpene og tilpasse pumpet vannmengde med tilrenningen. Det er pumpekurver ved 50 Hz som er benyttet til vurderinger rundt valg av ledningsdimensjoner og for aktuell pumpeutrustning. Eksempelvis for en aktuell pumpe på den ene sjøledningen der frekvensen er økt til 58 Hz, innebærer det at kapasiteten økes med 25 % i forhold til «ordinær» pumpekurve (50 Hz). Det må selvfølgelig legges til rette for dette fra starten med valg av motorer og styringer. På tilsvarende måte kan frekvenser senkes slik at pumpen går saktere og leverer mindre mengder. De største og viktigste stasjonene bør være utrustet med nødstrømsaggregat som automatisk kobles inn ved strømbrudd. Fordrøyning Innløpskammeret (sumpen) i pumpestasjonene bør ha volum nok til at det oppnås en utjevnende effekt av varierende tilrenning over døgnet. Det er ikke gjort grundige vurderinger av volum for den enkelte stasjon, men i kostnadsoppsettet er det tatt høyde for et volum på m 3 for de største stasjonene. Moment om frekvensomformere og moderne pumpestyringer nevn i foregående punkt vil i stor grad minske behovet for store utjevningsvolum. Overløp Overløp for de største pumpestasjonene bør føres til dypt vann (kote minus 20). n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 14 av 26

15 Energiforbruk Det er gjort overslag over strømforbruk for pumpestasjonene som inngår i dette prosjektet og som kun må betraktes som rettledende. Vurderingene er gjort ved å se på hvilken pumpeutrustning som er naturlig å velge. For de største stasjonene er det antatt at en pumpe vil gå kontinuerlig mens for de øvrige vil en pumpe gå i halvparten av tiden. Det presiseres at dette er grove overslag for å få en indikasjon på driftskostnader. Forenklet formel for energiforbruk pr m 3 er benyttet: E = 2,73 Htot / ƞa Htot ƞa = total løftehøyde inkl. friksjonstap = ƞm ƞu ƞo ƞa = samlet virkningsgrad (motor, mekanisk, turtallsregulering, pumpe) Energiforbruk for pumpestasjonene Pumpestasjon Qmiddl Løftehøyde Friksjonstap Årlig effekt l/s m m kwh P1 Ved Veibust P2 Ved Sandingane P2 Ved Sandingane, mot RA P3.1 Ved RA P3.2 Ved Tjørsundet P4.1 Ved RA P4.2 Ved NMK (Nørvasund) P4.3 Ved Klokkersund P4.4 Ved Djupvika 69, P6 Ved RA P5 Ved Nillevegen P12 Ved nordre Moa SUM n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 15 av 26

16 Beskrivelse av tiltakene Tiltakene er inndelt i følgende 6 områder: 6.1 Området for RA5 Breivika 6.2 Området for RA6 Flisnes 6.3 Området for RA4 Åse 6.4 Området Humla og Tørla 6.5 Strekning Tjørsundet til Renseanlegg 6.6 Området for RA3 Larsgården Området for RA5 Breivika Hovedløsningen for avløpssonen for RA5 er å samle avløpsvannet i et knutepunkt ved rundkjøringen på E39 nord for Moa, med pumping derfra til et høybrekk på Moa og gravitasjonsledning videre derfra til Spjelkavik (Sandingane). Området på Lerstad kan ha en alternativ løsning slik det er gjort rede for nedenfor. Lerstad Lerstadområdet er kloakkert ved at alt spillvann blir pumpet ut av området med en pumpestasjon lokalisert like nord for skolen. Pumpestasjonen er ifølge driftsavdelingen slitt og står foran en renovering, som ikke er medtatt i denne sammenheng. Pumpestasjonen pumper i dag avløpsvannet østover til høydedraget, der det går i gravitasjonsledning til sjøen og pumpes videre derfra til RA5. Vi ser for oss to alternative løsninger. - Boring gjennom fjellet til Åse - Videreføring av avløpsvannet østover til ny avskjærende ledning Boring (Alt. 1) Alternativ 1 utføres ved boring i fjell gjennom åsen med utløp ved Åse sjukeheim. Hele dette området blir da kloakkert med gravitasjonsledning helt frem til RA4 Åse Videreføring østover (Alt. 2) Alternativ 2 utføres ved at eksisterende pumpeledning forlenges østover til høybrekket for gang- /sykkelvegen som er prosjektert i forbindelse med innfartsvegen. Videre derfra i gravitasjon til planlagt knutepunkt på nordsiden av Moa-tunnelen. Mulelia Uavhengig av om Alt. 2 for Lerstad blir en realitet bør det legges gravitasjonsledning i gangvegen som er planlagt i forbindelse med ny innfartsveg fra knutepunktet nord for Moa-tunnelen så langt n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 16 av 26

17 vestover som det er praktisk mulig. Hele området for Mulelia vil da bli avskåret, og man «sparer» minst en gangs pumping av dette avløpsvannet. Olsvik Olsvikområdet er kloakkert ved at spillvann er samlet i et knutepunkt i Olsvika og pumpes vestover til et punkt nord for Nillevegen (P5) ca. på kote 17. Dette avløpsvannet, sammen med avløp fra området øst for Nillevegen (P5) pumpes til knutepunktet nord for Moa-tunnelen (P4), eller direkte til høybrekk på Moa. Breivika Det avløpsvann som ikke er avskåret eller videreført med tiltakene slik de er beskrevet ovenfor pumpes fra området ved RA5 Breivika (P6) til knutepunktet nord for Moa-tunnelen (P4). Avhengig av trasevalg vil dette kunne samordnes med ny overvannsledning til sjøen og klargjøre videre utbygging for nordre del av Moa-området. Det må også legges til rette nødoverløp for knutepunktet nord for Moa-tunnelen ved egen gravitasjonsledning tilbake til nåværende RA5 der eksisterende dypvannsutslipp benyttes. Området for RA6 Flisnes Det er forutsatt at RA6 Flisnes skal tilknyttes det nye renseanlegget på et noe senere tidspunkt, fordi det allerede har sitt utslipp i Storfjorden som er blitt vurdert som en mye bedre resipient enn Borgundfjorden og Ellingsøyfjorden. Dersom alternativet med ledning over land velges er det naturlig at området langs ledningen tilknyttes slik det beskrevet i to etterfølgende punkt. Blindheimsbreivka, Skåthaugen, Heimdalen Det naturlige knutepunktet for dette området er i dag pumpestasjonen ved undergangen til Heimdalen, som pumper avløpsvannet sørover til høybrekket ved Vegsundbrua. Dette området beholder sin løsning som den er, men vannet føres videre over Vegsundbrua, enten som gravitasjonsledning og videre derfra vestover, så langt som fallforholdene tillater det, eller det pumpes direkte på felles pumpeledning (Alt. 1 eller 2) som passerer området. Vegsundrabben, Vegsundneset Også dette området kan beholde sin løsning slik den er i dag, og føres over Vegsundbrua slik det er beskrevet i foregående punkt. Avløpsmengden fra dette området er anslått til 8 l/s. Myrland, Emblemsvåg, Flisnes (Emblem) Med tanke på videreføring av avløpsvannet er pumpestasjonen i Emblemsvågen og pumpestasjonene som forsyner RA6 Flisnes strategiske. n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 17 av 26

18 Vi ser for oss felles pumpeledning fra disse to knutepunktene som sjøledning vestover til forbi Vegsundbrua og videreføring derfra samlet med vannstrømmen som kommer nordfra. Det er dette området som kan forvente størst fremtidig boligutbygging slik at det er gunstig at de vestligste områdene (Blindheimsbreivka, Skåthaugen, Heimdalen, Vegsundrabben, Vegsundneset) overføres til det nye renseanlegget og dermed «frigir» kapasitet på RA6 Flisnes. Området for RA4 Åse For dette området tenkes avløpsmengden videreført fra to knutepunkt: - Fra RA4 (P3) - Fra Spjelkavik (Sandingane) (P2) Videreføring fra RA4 Åse RA4 Åse tenkes i prinsippet, og på lang sikt, erstattet med en pumpestasjon (P3.1) som viderefører dimensjonerende vannmengde slik den er i dag med fradrag for Spjelkavikområdet. Lerstadområdet kan komme i tillegg etter det valg som gjøres for dette området. Vi vurderer det slik at sjøledning til Tjørsundet peker ser ut for videreføring av avløpsvannet fra RA4 Åse. Tjørsundet blir et nytt knutepunkt der det er naturlig med pumpestasjon og et utjevningsmagasin. Vi foreslår også at det bygges ny sjøledning til planlagt pumpestasjon i Spjelkavik(Sandingane) som gjensidig sikkerhet. Eksisterende dypvannsutslipp ved RA4 Åse benyttes i den grad det er mulig til overløp, også for pumpestasjon i Spjelkavika. Videreføring fra Spjelkavik (Sandingane) I arbeidsgruppa er det imidlertid diskutert om den ene av de to lange overføringsledningene bør gå over land. Argumentet er at om det skulle oppstå brudd eller andre driftsforstyrrelser så tar det lang tid og store ressurser å få reparert en sjøledning, mens på land har man noe mer kontroll på situasjonen. Fra knutepunktet i Spjelkavika (P2) er det vurdert 2 alternative traséer. Alt. 1: Fra Spjelkavika og langs ny riksveg med nytt løp i Blindheimstunellen, langs vegen og videre over Vegsundbrua og langs gamlevegen til Sjukeneset og boring gjennom Solevågseidet og derfra videre til Kvasneset. Vi har forsøkt å finne ut av når og om riksvegen skal ombygges uten at vi har fått vite noe konkret om det. Alternativet kan derfor være helt uaktuelt, men avhenger av tidsplan. Alt. 2: Fra Spjelkavika og med boring av 3 lange og en kort langhullsboring i fjell forbi de utbygde områdene i Blindheimsbreivika, og derfra videre i samme trasé som ovenfor. n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 18 av 26

19 Grunnen til at løsningen med langhullsboring er valgt er at løftehøyden over Myrabakken er i øvre grense av det som er ønskelig, og medfører ekstra dimensjonering både av ledninger og pumpe. Samtidig er det et faktum at området er tett utbygd og det er ikke så lett å finne ledige traséer. Ved hjelp av 3 langhullsboringer og å legge traséen rundt det omtalte høybrekket, mener vi å ha funnet en trasé som lar seg gjennomføre. Det er kostbart å bore, men ulemper ved å ta seg frem i tett utbygd område koster også både tid og penger. Det er kostnader for boring som er lagt til grunn i kostnadsoppsettet. Begge løsningene muliggjør ønsket om at det er ønskelig å videreføre avløpsvannet fra Heimdalen, Skytterholmen, Vegsundrabben og Vegsundneset direkte over Vegsundbrua i en tidlig fase for å avlaste RA6 Flisnes. Området Humla og Tørla Humla og Tørla vi få to mulige tilkoblingspunkt til pumpeledningen, fra Humla og fra Hankane. Begge med ukjent fremtidig omfang, men i overskuelig fremtid blir det små mengder Strekning Tjørsundet til innløpspumpestasjon for renseanlegg Tjørsundet vil bli knutepunkt for sjøledningen fra RA4 Åse og fellesledning med Sula vestfra slik det er beskrevet i pkt Tjørsundet Vegsundneset - Veibust Fra Tjørsundet med sjøledning over Vegsundvika (ca.590 m), landledning over Vegsundneset (ca.190 m), sjøledning over Vegsundet (ca.150 m) og videre over land (ca. 430 m) til nytt knutepunkt og pumpestasjon på Veibust. Dette er også fellesledning med Sula. Sjøledningene foreslås med PE-ledning med materialkvalitet SDR11, mens for ledningene over land foreslås materialkvalitet SDR17. Veibust til Renseanlegg På denne strekningen tenkes lagt to parallelle ledninger langs industrivegen. Ved industriområdet er det foreslått å dele traséene for å øke sikkerheten, slik at det blir to innløpsledninger i selve renseanlegget. Området for RA3 Larsgården Når overføringssystemet er ferdig bygd og innkjørt kan RA3 Larsgård legges ned. Ved RA3 Larsgård Avløp som i dag føres direkte til renseanlegget må samles i en pumpestasjon der renseanlegget står i dag. Det må bygges ny pumpeledning (ca. 430 m) til høybrekket ved Rollon-bana, med gravitasjonsledning videre til eksisterende pumpestasjon ved Nørvasundet. Eksisterende pumpeledning som i dag pumper vannet andre vegen, kan benyttes. n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 19 av 26

20 Ved Larsgårdsvegen Fra pumpestasjonen på Larsgårdsneset går det pumpeledning i Larsgårdsvegen og videre til høybrekk i Larsgårdsringene. I vegkrysset mellom de to vegene må pumpeledningen kobles sammen med pumpeledningen for pumpestasjon i Larsgårdsbrauta som blir ledig (se neste punkt). Avløpsvannet føres da via denne ledningen til eksisterende pumpestasjon ved Larsgårdsbrauta. Ved Larsgårdsbrauta Pumpestasjonen ved Larsgårdsbrauta må vende retning slik at den pumper vestover, via en 690 m ny pumpeledning, til pumpestasjonen ved Nørvasundet. Ved Nørvasundet Pumpestasjonen ved Nørvasundet er i dag knutepunktet der avløpsvann fra Sørnes- og Fagerliområdet er samlet, med pumpeledning mot RA3. Forslaget for ny situasjon er å bygge ny ledning (ca m) over Nørvasundet og videre enten i sjøen eller på land forbi Katevågen og videre derfra til ny pumpestasjon på neset ved Klokkersundet. Klokkessundet - Djupvika Fra Klokkessundet til pumpestasjon i Djupvika på «Sulasida» foreslås en 3130 m sjøledning. Djupvika vil være felles knutepunkt for sitt planlagte ledningsnett i forbindelse med felles renseanlegg. Djupvika Tørlevågen -Tjørsundet Fra pumpestasjon i Djupvika bygges fellesledning for Ålesund og Sula med om lag like stor belastning fra hver, til Tørlevågen (ca m), og videre ca. 370 m til høgbrekk på kote 17 i Tørlevegen. Videre derfra blir det gravitasjonsledning ca. 460 m til Taftasundet. Dette blir knutepunkt med ledning i Borgundfjorden fra RA4 Åse, med pumpestasjon for videreføring mot renseanlegget. n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 20 av 26

21 Dimensjonering Utfra foranstående er det gjort vurderinger av dimensjonerende vannmengder slik etterfølgende oppsett viser. Det er også gjort vurderinger av tre aktuelle ledningsdimensjoner som utfra kapasitet og løftehøyder er vurdert sammen med pumpekurver for to aktuelle avløpspumper. Ledning fra RA4 Åse og fra Spjelkavik Ledning fra RA4 Åse Qmaksdim for RA4 248,4 l/s + Lerstadområdet 15,0 l/s - Spjelkavik 60,0 l/s SUM 203,4 l/s Ledning fra Spjelkavika Qmaksdim for RA5 Breivika 130,0 l/s + Spjelkavika 60,0 l/s + Heimdalen 30,0 l/s + Skytterholmen/Vegsundneset 8,0 l/s SUM 228,0 l/s Slik det er nevnt i kap. 4.5 vil ledningene være en akseptabel sikkerhet for hverandre ved å benytte en faktor på 1,4 på den høyeste avløpsmengden. Begge ledningene dimensjoneres for 285 l/s. Det er også gjort vurderinger av tre aktuelle ledningsdimensjoner som utfra kapasitet og løftehøyder er vurdert sammen med pumpekurver for to aktuelle avløpspumper. Vårt forslag er at det benyttes PE-rør med dimensjon 630 mm. På sjøledningen benyttes rørkvalitet SDR11 og på land benyttes rørkvalitet SDR17. Ledning over Moa Hele avløpsmengden må overføres fra nordsiden over til sørsiden. Qmaksdim for RA5 Breivika = 130,0 l/s Vårt forslag er at det benyttes rørtype PE 400 mm SDR17, som gir en viss overkapasitet for fremtidig utbygging. Til ledning fra RA5 Breivik til knutepunktet nord for Moa er rørtype PE 315 mm SDR17 aktuell. Ledning fra Nørvasund til Djupevågen Qmaksdim for RA3 = 75 l/s n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 21 av 26

22 Rørtype PE 315 mm SDR11 er aktuell, men vurderinger om fremtidig utbygging kan endre dette til Ø355 eller Ø400 mm Ledning fra Djupevågen Tørlevika - Tjørsundet Qmaksdim for RA3 = 75 l/s + Langevåg Qmaksdim = 64 l/s + Vedde = 14 l/s SUM = 153 l/s Avhengig av hvor området Fiskerstrand tilkobles kan Qmaksdim øke til 180 l/s som blir dimensjonerende over Tørla. For sjøledningen er rørtype PE 560 mm SDR11 foreslått valgt. Over land foreslås PE560 SDR17 til høybrekket og pragma Ø630 gravitasjonsledning videre til Tjørsundet, men vurderinger om fremtidig utbygging kan endre dette til Ø355 eller Ø400 mm. Tjørsundet Veibust Qmaksdim på strekningen er 385 l/s. Som sjøledning foreslås rørtype PE 710 mm SDR11. Over land foreslås PE710 SDR17. Veibust Renseanlegget På denne strekningen er det foreslått to parallelle ledninger med samme dimensjon. Qmaksdim er på 615 l/s. Rørtype PE 630 mm SDR17 for begge ledningene er foreslått valgt. Ledning fra RA6 Flisnes Qmaksdim for RA6 = 100,0 l/s - Heimdalen = 30,0 l/s - Skytterholmen Vegsundneset = 8,0 l/s SUM = 62,0 l/s Rørtype PE 355 mm SDR17 er aktuell, men vurderinger om fremtidig utbygging kan endre dette til Ø400 mm. n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 22 av 26

23 Utbyggingsplan Utredningene for renseanlegget ved Kvasneset omfatter overføring av avløpsvann fra RA4 Åse og RA5 Breivik. Denne rapporten omfatter også overføring av avløpsvann fra RA3 Larsgård. Vi har også valgt å beskrive en pumpestasjon ved Tjørsundet, slik at lengden av overføringsledningene er redusert. Første milepel i utbyggingen vil være når det nye renseanlegget står ferdig og er klar til å ta imot avløpsvann. Inntil da må alle tre eksisterende renseanleggene driftes som i dag. Aller først nevnes at når og hvis det bygges nytt løp i Blindheims-tunellen så bør den delen av landledningen gjennom tunellen bygges. Trase 1 (i ny tunell) er billigere enn trase 2 (langhullsboring) på stekningen forbi tunellen. Tiltak nr. 9 bygges når vegparsellen for innfartsvegen kommer til utførelse. Så må det heller vurderes om man ønsker å utsette å ta ledningene i bruk, som må samordnes med tidsplan for øvrige tiltak. Tiltak nr. 7 bygges samtidig med veg til renseanlegget. Som fase 1 foreslår vi at tiltak nr. 3, 5 og 8 bygges med ny pumpestasjon ved RA4 Åse. Da vil RA5 Breivika bli «avlastet» med vann fra Lerstad, og RA4 avlastes ved at man velger hvor mye som pumpes til Kvasneset. Situasjonen med fare for overløp på Sandingane vil bedres ved større overføringsledning til RA4. Strekningen fra Djupvika (P4.4) til Tjørsundet (P4.5), som er fellesledning med Sula, bør også være del av fase 1 og gir mulighet til å bygge hele sitt ledningsnett. Tidshorisonten for ferdigstillelse av fase 1 vil være den samme som ferdigstilling av renseanlegget i år Som fase 2 foreslår vi å bygge ledning 2 fra Veibust nordover til høydedraget forbi Vegsundbrua slik at det avskjærer Blindheimsbreivika og vil avlaste RA6 Flisnes betraktelig. Det kan være utfordringer med lav hastighet i ledningen. I denne fasen foreslås også å bygge ledning 12 med boring langs Moa-tunellen og dermed klargjøre overføringsledningen fra Breivikområdet. Overføringsledningene for RA3 Larsgård til Djupvika, slik at RA3 kan tas ut av drift, må også være del av fase 2. Tidshorisont for ferdigstillelse av fase 2 vil være år I fase 3 må ledning 2 helt fra Sandingane til renseanlegget settes i drift senest når overføringen fra Breivika settes i drift. Innen den tid vil det trolig være avklart om ledningen kan gå gjennom nytt løp i Blindheimstunellen eller ikke. Tidshorisont for ferdigstillelse av fase 3 vil være år Først da kan RA5 Breivik og RA4 Åse tas ut av drift. n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 23 av 26

24 Kostnader Kostnadsdeling mellom Ålesund og Deler av ledningsnettet slik det er beskrevet er fellesanlegg og kostnadene skal fordeles. Ved dimensjonering av ledningsnett og pumpestasjoner er Qmaksdim en fremtredende faktor i vurderingene. Vi har valgt å legge denne vannmengden til grunn i fordeling av kostnader. Kostnadsberegning Kostnader følger som eget vedlegg og kun oppsummeringen tas med her. Kostnader for ledninger og pumpestasjoner fra RA6 Flisnes til Vegsund er ikke medtatt, siden det skal tilkobles senere. Kostnader for anleggsdelene: Kostnadsberegning Kostnader Kostnadsfordeling Oppsummert alle traseer Totalt Ålesund Sula 2 Trase 2 Blindheimsbreivika og langs riksveg Trase Trase Trase RA4 - Spjelkavik Trase Veibust til renseanlegg, langs veg Trase Lerstad - Åse Trase Lerstad til Bilextra Trase RA5 til Bilextra Trase Nillevegen til Bilextra Trase Løsmasse Moa Renseanlegg til utslipp = Ledningsanlegg Pumpestasjopner = Anleggskostnader (eks. mva) Adm. planlegging og oppfølging 15 % = Prosjektkostnad (eks. mva) Det kan være av interesse å se på hvor stor andel av prosjektkostnadene som knytter seg til overføringsledninger for RA3 Larsgård og RA5 Breivik. n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 24 av 26

25 Vi har ikke gjennomført nøyaktige beregninger for dette. Det blir ikke helt riktig å lese ut av kostnadstabellen de aktuelle postene, fordi for RA3 er noen av ledningene felles med Sula og for RA5 må noen av ledningene likevel bygges. Med noe skjønn på noen av postene vurderes: RA3 sin andel er ca. 35 mill. RA5 sin andel er ca. 61 mill. Det er også slik at dersom man velger bort disse anleggene så vil resterende del av ledningsanleggene og pumpestasjonene være kraftig overdimensjonert. Også det felles behandlingsanlegget vil i så fall måtte vurderes med et nytt dimensjoneringsgrunnlag. n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 25 av 26

26 Sammenstilling av kostnader Investeringskostnader Sammenstilling av investeringskostnader: Investering Investering Totalt Investering Ålesund Investering Sula Anleggskostnader ledningsanlegg inkl. rigg og drift 1 % Anleggskostnader pumpestasjoner inkl. rigg og drift Administrasjon planlegging og oppfølging 15 % Total investering (eks. mva) Kapitalkostnader For ledningsanlegg er det lagt til grunn en avskrivingstid på 40 år, og på øvrige anlegg er avskrivingstiden satt til 10 år. Realrente er satt til 4 %. Sammenstilling av kapitalkostnader: Kapitalkostnad 4.00 % Kapitalkostnad Totalt Kapitalkostnad Ålesund Kapitalkostnad Sula Anleggskostnader ledningsanlegg inkl. rigg og drift Anleggskostnader pumpestasjoner inkl. rigg og drift Administrasjon planlegging og oppfølging Total kapitalkostnad (eks. mva) Driftskostnader Energikostnader er satt til kr. 1,0 pr. kwh, og årlig vedlikeholdskostnad er satt til 3 % av anleggskostnadene. Sammenstilling av driftskostnader: Driftskostnader pris/enhet Driftskostnader Totalt Driftskostnader Ålesund Driftskostnader Sula Energiforbruk (kr pr kwh) Vedlikehold 3 % Personalkostnader er ikke medtatt Totale driftskostnader (eks. mva) n:\517\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 va\rapp_ledningsanlegg til kvasnes.docx Side 26 av 26