Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Transkript

1

2 Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Nrvège, série IX.) Rekke IX. Trykt. Nr.. Sinnssykeasylenes virksmhet. (Statistique des hspices d'aliénés.). Nrges jernbaner. (Chemins de fer nrvégiens.). Nrges industri. (Statistique industrielle de la Nrvège.). Sklevesenets tilstand. (Instructin publique.). Strtingsvalget. (Électins en pur le Strting.). Nrges fiskerier. (Grandes pêches maritimes.). Telegrafverket. (Télégraphes et téléphnes de l'état.). Beitetellingen. (Pdturage en Nrvège.). De spedalske i Nrge. (Rapprt sur les lépreux en Nrvège.). Sjømannstrygden. Fiskertrygden. (Assurances de l'état cntre les accidents des marina. Assurances de l'état cntre les accidents des marins pêcheurs.). Nrges pstverk. (Statistique pstale.). Nrges handel. (Cmmerce.). Pelsdyrtellingen i Nrge. (Élevage d'animaux à furrure au ler septembre.). Det civile veterinærvesen. (Service vétérinaire civil.). Kmmunenes skatteligning g budgetter. (Répartitin d'impôts et budgets des cmmunes.). Industriarbeidertrygden. (Assurances de l'état cntre les accidents du travail.). Nrges civile, geistlige, rettslige g militære inndeling juli. (Les divisins civiles, ecclésiastiques, judiciaires et militaires du ryaume de Nrvège le " juillet.). Nrges private aktiebanker g sparebanker. (Statistique des banques privée par actins et des caisses d'épargne pur l'année.). Nrges bergverksdrift. (Mines et usines.). Flkemengdens bevegelse g. (Muvement de la ppulatin.). Kmmunenes gjeld rn. v. pr.. juni. (Dette etc. des cmmunes.). Meieribruket i Nrge. (L'industrie laitière de la Nrvège.). Sundhetstilstanden g medisinalfrhldene. (Rapprt sur Vital sanitaire et médical.). Frsikringsselskaper. (Sciétés d'assurances.) Trykt. Nr.. Syketrygden. (Assurancemaladie natinale.). Nrges jernbaner. (Chemins de fer nrvégiens.). Rekruttering g. (Recrutement.). Skatteligningen. ( Répartitin d'impôts.). Nrges industri. (Statistique industrielle de la Nrvège.). Jrdbruksstatistikk. (Superficies agricles et élevage du bétail. Récltes etc.). Kmmunevalgene. ( Électins en pur les cnseils cmmunaux et municipaux.). Telegraf verket. (Télégraphes et téléphnes de l'état.). Kriminalstatistikk g. (Statistique de la criminalité pur lea années et.). Nrges kmmunale finanser. (Finances des cmmunes.). Sjømannstrygden. Fiskertrygden. (Assurances de l'état cntre lee accidents des marine. Assurances de l'état cntre les accidents des marins pêcheurs.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. DET SIVILE VETERINÆRVESEN Service Vétérinaire Civil UTGITT AV DIREKTØREN FOR DET SIVILE VETERINÆRVESEN OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

4 Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke III. Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr.,, g. Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke V, nr.,,,, g. Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VI, nr.,,, g. Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VII, nr., g. Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII, nr.,,,, g. Fr årene,, g se Nrges Offisielle Statistikk rekke IX, nr.,,, g. GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO

5 Innhldsfrtegnelse. (Smmaire). I. Veterinærvesenet i. (Du service vétérinaire en ). Side (Page) A. Alminnelig versikt (Vue générale) Tabell I. Enkelte sjukdmmers frekmst i de frskjellige fylker B. De enkelte sjukdmmer (Les maladies différentes). Munn g klauvsjuke. Miltbrann. Ondartet katarrfeber. Raslesjuke.Bråstt. Svinepest g svinesjuke. Rødsjuke. Kverke. Smittsm anemi. Tuberkulse. Smittsm kasting. Frskjellige sjukdmmer Tabell IT. Husdyrsjukdmmer artsvis Tabell III. Husdyrsjukdmmer fylkesvis Hs hest strfe ) sau geit svin hund katt fjørfe andre dyr Tabell IV. autriserte veterinærer i Nrge Utførsel g innførsel av levende dyr Bevilgninger i budsjetterminen

6 II. Kjttkntrllen i. (L'inspectin de la viande en ). Side (Page) Alminnelig versikt (Vue générale) Tabell A. slakt på stasjnene Tabell B. slakt, nen klasse, på stasjnene Tabell C. slakt, kassert, på stasjnene. Tabell D. slakt kntrllert utenfr stasjnene Tabell E. Sammendrag fr Tabell F. Årsaken til nen klasses stempling g kassasjn. Tabell G. Tønnekjøttkntrllen i Bilag. Någjeldende bestemmelser angående innførsel av levende dyr g smitteførende gjenstander

7 Om veterinærvesenet. A. Alminnelig versikt. Ifølge de fra veterinærene innkmne årsberetninger er det i årets løp behandlet hs : Hest sjukdmstilfelle Strfe Sau Geit Svin Hund Katt Fjørfe Andre dyr Av de behandlede dyr angis å være døde g drepte : Hester Strfe Sauer Geiter Svin Hunder Katter Fjørfe Andre dyr et av de av veterinærene behandlede sjukdtnstilfelle var i etternevnte år:

8 Tabell Enkelte sjukdmmers frekmst i de frskjellige fylker i. (Relevé des diverses maladies par départements). Fylke (Département) Osl Akershus Østfld Buskerud Vestfld Hedmark Opland Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Bergen Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal. SørTrøndelag.... NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark I alt (ttal) I I ) Angrepne eller mistenkte. ) Fra til g med gså innbefattet svinesjuke. ) besetninger. ^

9 Sunnhetstilstanden blant våre husdyr i kalenderåret må i det stre g hele karakteriseres sm gd. Imidlertid fikk man et utbrudd av munn g klauvsjuke fr tredje gang her i landet, idet sjukdmmen den nvember ble diagnstisert på gården Enger i Båstad, Østfld fylke. Av andre særlig fryktede farsttlignende sjukdmmer sm kvegpest, rabies, snive g lignende er intet tilfelle inntruffet. Den siden januar pågåtte bekjemping av smittsm kalvekasting har gitt meget tilfredsstillende resultater (se side ). Sm det videre vil ses på side er strfetuberkulsen i stadig tilbakegang. B. Om de enkelte sjukdmmer.. Munn g klauvsjuke. I fikk vi på ny en munn g klauvsjukeepizti, så vidt man vet er det annen gang sjukdmmen har vist seg her i landet ute i distriktene. Det første tilfelle av sjukdmmen ble denne gang knstatert i Båstad i Trøgstad herred, Østfld fylke, den nvember. I samme herred ble det senere knstatert munn g klauvsjuke i andre besetninger. Alle disse siste besetninger var smittet ved returmelk sm til trss fr pasteuriseringsphbudet var sendt tilbake i upasteurisert tilstand. Det annet utbrudd inntraff i Skjeberg i Østfld den nvember. I dette herred ble det diagnstisert et nytt tilfelle den desember g det tredje g siste den desember. I AustAgder fylke km det tredje utbrudd den desember g den i samme måned ble det funnet en smittet besetning til. Det fjerde g femte utbrudd fant sted i Vestfld fylke, hvr det ble funnet en smittet besetning i Sandar den ' desember g en i Sem den i samme måned. I Sem ble det henhldsvis den g desember funnet ytterligere t smittede besetninger. Det sjette utbrudd km i Telemark fylke, hvr det ble funnet en smittet besetning den desember. Det siste utbrudd under denne epizti inntraff i Råde i Østfld, hvr det ble funnet smittet besetning den g en den desember. Tilsammen ble det nedslått strfé, svin g fjørfé, frdelt på', besetninger, hvrav i Østfld, i AustAgder, i Vestfld g i Telemark. Fr øvrig henvises til Veterinærdirektørens beretning m epiztien, ffentliggjrt i Nrsk Veterinærtidsskrifts desemberhefte. Sjukdmrnens ytringsfrmer har strt sett vært de samme

10 ved alle utbruddene, g prfessr L. Slagsvld har i sin rapprt fra Båstad gitt følgende beskrivelse: I strfébesetningen var de fleste av dyra sjuke. Flere var synlig ømme i klauvene, kdet ver g trippet med bena. Nen vilde gjerne ligge ned. Dyra åt lite, var slunkne g drske. Melkeytelsen var sterkt nedsatt. De fleste hadde mer eller mindre feber varierende fra.. Nen av kalvene g de vksne kuene hadde nrmal temperatur, g disse hadde gså bedre almenbefinnende. Flere siklet påtagelig, g hver gang de åpnet munnen fremkm det karakteristisk smask. Ved nærmere ettersyn på enkelte kuer såes en eller et par pptil nøttestre blærer på. mulen g i nesebrene. Blærene var sterkt fremtredende med et serøst eller svakt rødlig innhld. På de fleste dyr fantes blemmer i munnen. Blemmene sm varierte fra nøtt til eggestre, satt ph de fr sjuken karakteristiske steder d. v. s. frtil i vermunnen på begge sider mellem verleppebasis g bruskplaten. Ennvidere fantes temmelig små, tynnveggede blærer i undermunnen innvendig på underleppen g på slimhinnens rnslagsfld ver på gingiva. På kinn g gane fantes i alminnelighet ingen blemmer. Men hvedaffeksjnen i munnen fr øvrig fantes på tungens drsalflate. Her fantes i regelen stre blemmer, således fantes hs enkelte hele tungespissen sete fr en eneste str blære. Dersm man rev blemmeveggen av, blttedes en intens rød, jevn ehrinflate. Hs nen fantes allerede brustne munnblemmer, hvr man da fant en m, rød bunn g større eller mindre frynser av løsnede epidermislag sm satt fast til periferien av defekten. Ved undersøkelsen av de ømme ben fantes hs flere dyr blemmer i klauvspaltene både frtil g baktil. Hvad utseendet angikk, så svarte disse helt til dem man fant i munnen, samme innhld g bunn i tilfelle man rev blemmen i stykker. Hs adskillige kuer fantes blemmer på spenene, varierende fra en ntts størrelse g nedver. Enkelte var spente, andre mere slappe. Flere dyr hadde sårdannelser etter brustne blemmer. Helhetsinntrykket den nvember m ettermiddagen var at sjukdmmen var i full fremblmstring ver hele linjen. Neste mrgen gikk temperaturen ned hs de dyr hvr blemmene var brustne, men det var til gjengjeld kmmet temperaturfrhøyelse g øvrige symptmer hs de sm kvelden i frveien tilsynelatende ikke feilte ne. Der fantes ingen påtagelige symptmer hs nen av grisene. Man hadde heller ikke merket ne til at hestene eller andre dyr på gården hadde feilet ne.. Miltbrann. Denne sjukdm pptrådte i tilfelle. Følgende veterinærer meddeler: Distriktsdyrlege A. Mnseth, Meldal: Hs en mann i Rennebu døde ei ku den februar etter kun en dags sjukdm. Kadaveret ble av ukyndige slept ut på gårdsplassen g slaktebehandlet, hvretter kjøttkrppen ble pphengt under en låve. Under uttagning av innvllene var et tykt islag ute på gårdsplassen i str utstrekning tilsølet med bld. Prøve fra kuas milt ble innsendt til Veterinærinstituttet, g her ble miltbrannbasiller påvist. Besetningen bestd av kyr, kvige, kalver, hester g sauer.

11 Der døde ku, sau g katt. Hertil ble en meget dårlig ku nødslaktet. Den februar ble kuer, kvige, kalver, sauer g hester serumsbehandlet. Samme dag ble kuer, sau g katt brent. Det var meget vanskelig å få rengjøre gårdsplassen. Det ble mildvær g den februar måtte det graves en synkebrønn fr det bldvann sm rant fra isen på gårdsplassen. Siden måtte mange lass is brtkjøres g nedgraves. lass husdyrgjødsel ble gså utkjørt g nedgravd. Eieren fikk miltbrann i en hånd g måtte pphlde seg i flere uker på Trndheims sjukehus. Han ble dg til slutt helt bra igjen. Distriktsdyrlege K. Verpe, Drangedal: Ved bduksjnen av miltbrannskadaveret ble jeg selv smittet, idet jeg en tid etter fikk en miltbranskarbunkel bak på halsen. Sannsynligvis ble jeg smittet av en flue sm det vrimlet av. Tilfellet var gdartet, med liten frstyrrelse av almenbefinnendet, g i løpet av en snau måned var det hele ver.. Ondartet katarrfeber. Av denne lidelse er anmeldt tilfelle, hvrav ppgis å', være avlivet eller døde.. Raslesjuke. Raslesjuke er frekmmet med tilfelle sm alle er krepert eller døde.. Bråstt. Bråstt har inntruffet med tilfelle, hvrav alle døde.. Svinepest g svinesjuke. Heller ikke i er det pptrådt ne tilfelle av svinepest her i landet. Av svinesjuke er innrapprtert tilfelle, hvrav døde g drepte.. Rødsjuke. Av rødsjuke er meldt tilfelle, hvrav døde g drepte. Tallet er en del større enn i de siste år. Distriktsdyrlege N. Fjalestad, Sauland, innberetter at det i distriktet er påvist tilfelle av rødsjuke hs mennesker.. Kverke. Av kverke er meldt tilfelle, hvrav døde g drepte. Distriktsdyrlege J. Heggengaugen, Nes i Hedmark, anfører: Av mildere smittsmme sjukdmmer har kværsill hs hesten hatt ganske str utbredelse med tilfelle, men uten dødsfall. Prntsilbehandlingen viste verfr kværsill et meget gdt resultat.

12 . Smittsm anemi hs hesten. Smittsm anemi har pptrådt med tilfelle, hvrav i Hedmark g i NrdTrøndelag fylke.. Tuberkulse. En har i mttatt innberetninger m tuberkulinundersøkelser av strfe sm tabellen viser. Samlet antall besetninger g dyr sm er prvet med tuberkulin i. Fylke besetninger I alt Hvrav på ffentlig bekstn. I alt dyr Hvrav på ffentlig bekstn. Østfld Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Mre g Rmsdal SørTrøndelag NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark Tilsammen

13 Innkmne rapprter fra ffentlige' kjttkntrllstasjner m påtruffet tuberkulse i. Strfe Kjøttkntrllstasjnens navn kntrllerte strfeskrtter kalver unntatt tilfelle I alt Etter frutgående tub. prøve Svin Ålesund Arendal Bergen Bdø Drammen Fredrikstad V Fredrikstad Gjøvik Halden Hamar Harstad Haugesund Hlmestrand Hrten Hønefss Kngsberg Kngsvinger Kragerø Kristiansand S Kristiansund N. Larvik Lillehammer Lillestrøm Mlde Mss Narvik Ntdden Odda Osl Prsgrunn Risør Sandefjrd Sarpsbrg Skien Stavanger Tinn Trmsø Trndheim Tønsberg Fellesslakteriet Kyrkjebø Askim I alt I I Sm primære tilfelle er det ved samtlige ffentlige slaktehus g ffentlige kjøttkntrllstasjner påvist tuberkulse i slakt, hvilket utgjør, % av det samlede antall kntrllerte kjøttskrtter kalver unntatt. De tilfelle hithører fra besetninger hvr tuberkulsebekjempelsen er iverksatt ved nedslakting etter frutgående tuberkulinprøve. Regnes disse med blir tuberkulseprsenten m. h. t. kntrllerte slakt, %.

14 Oversikt vedrørende bekjempelsen erklært tuberkulse Fylke ; ti) cp d besetn. C PI strfe antall dyr i besetn. ca d F. (x) cez r, r I r., w Pi Østfld Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal SørTrøndelag NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark I alt I de tuberkulse strfebesetninger har det i årets lp reagert i alt dyr eller, %. Av det samlede antall undersøkte dyr har det reagert, %. Det er i årets løp erklært sm tuberkuløse i alt nye strfebesetninger. M. h. t. frdelingen på de enkelte fylker, tuberkulinprøver, bekjempelse ved nedslakting g frigivelse av besetninger vises til venstående tabell. Frsåvidt angår bekjempelsen av tuberkulsen i svinebesetningene har eierne sm tidligere vært tillatt å fôre grisene fram til slakt, hvretter desinfeksjn av grisehuset har funnet sted.

15 av husdyrtuberkulsen i. ect bd C) ce ci besetn. GC ri,, Tuberkulinprøvet i strfe dyr ri r/ ct tab ce reagerende GC r ri Bekjempelse ved nedslakting i de besetn. sm er erklært tub. ;. cd tab besetn. strfe ecd Ce ;. ca ; U?. z dyr r I Bekjempelse ved nedslakting i de besetninger sm ikke er erklært tuberkulse besetn. strfe dyr GO r CD CD ;. ) cd ) br) : ) ill Strfe nedslaktet sm tuberkulse g delvis erstattet av det ffentlige. År Nedslaktet strfe i årets løp dyr sm det i årets løp er betalt erstatn.bidrag fr Utbetalt erstatningsbidrag kr. Det gjennmsnittlige bidrag pr. dyr utgjør kr.,,

16 . Smittsm kasting. Bekjempelsesarbeidet er i beretningsåret frtsatt etter den pprinnelige plan. Til utgangen av var det i alt uttatt bldprøver ph ffentlig bekstning g hertil kmmer ca. bldprøver uttatt ph privat bekstning. Tilgangen av nye smittede besetninger har kvartalsvis vært: Fr i iste kvartal besetninger, net kvartal, dje kvartal, de kvartal, tilsammen smittede besetninger. Fr : iste kvartal, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen nye besetninger. Fr : iste kvartal, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen nye besetninger. Resultatet av bekjempelsen fremgår av nedenstående tabell. I klnne I i tabellen er ppført alle de besetninger sm i dette Tabell ver resultatet av bekjempelsen av smittsm kasting pr. desember. Besetninger sm hadde reagenter ved siste prøve sm ble fretatt Besetninger sm ikke hadde reagenter ved den siste prøve sm ble fretatt Fylke I. Samlet antall innrapprterte besetninger i fylket besetninger sm hadde fler enn reagenter besetninger sm hadde eller Teagenter ved siste bldprøve sm ble fretatt IV. besetninger sm var reaksjnfri ved siste prøve, men sm skal kntrllprves en gang til V. besetninger sm er frigitt eller kan frigis Pr. "/ Østfld Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal SørTrøndelag. Ant. O O O O O / Ant..... O O O O.... / Ant. O / Ant O O Hele landet

17 tidsrm er innrapprtert sm smittet. Det dreier seg i alt m besetninger frdelt ver av landets fylker. I klnne II i tabellen er ppført de besetninger sm hadde flere enn reagenter ved siste prøve. Klnne III viser det antall besetninger sm ved siste prøve hadde en eller t reagenter. Klnne IV mfatter de besetninger sm var reaksjnsfri ved siste prøve. Disse besetninger må underkastes en kntrllprøve til før de kan frigis. Klnne V viser det antall besetninger hvr sjukdmmen er utryddet g sm nå kan frigis. Ved siden av antallet av besetninger i de frskjellige kategrier er anfrt hvr str prsentdel dette utgjør av det samlede antall innrapprte besetninger sm er eller har vært smittet i vedkmmende distrikt. Sm det vil fremgå av det anførte g av klnne IV g V i tabellen, er i alt besetninger reaksjnsfri pr. desember. Dette utgjør, % av alle innrapprterte smittede besetninger. I av dem, % betraktes sjukdmmen sm utryddet. I alt gjenstår besetninger eller, % sm ennå ikke er frigitt. Av disse var eller, % reaksjnsfri ved siste prøve g i eller, % er bekjempelsesarbeidet så langt fremskredet at man må regne med at de i løpet av frhldsvis krt tid er fri fr sjukdmmen. Klnne II mfatter besetninger eller, %. De fleste av disse er besetninger hvr smitten er av eldre dat, men hvr eierne ikke har gått til rasjnell bekjempelse av sjukdmmen. Av besetninger sm hadde reagenter ved siste prøve gjenstår i alt eller, %.. Frskjellige sjukdmmer. Kpper Distriktsdyrlege O. Skjerven, Ringsaker, innberetter herm: Kpper eller rettere dplemkppen er sikkert uten sammenligning den plagsmste g mest tapbringende husdyrsjukdm i Trysil g Engerdal. Smmeren var sikkert likeså slem sm de fregående smre. Det har weft vanskelig å få undersøkt denne lidelse, delvis på grunn av de lange avstander, men mest frdi man sjelden blir tilkalt før alle dyr er kmmet ver det første stadium, skrpene har avløst blemmene g jurbetennelse er inntrådt. Sm i tidligere årsberetninger meddelt pptrer sjukdmmen på beite m smmeren, i juli g august. Det begynner med små runde eller avlange, fra knappenålshdestre til risengrynstre, blemmer med gul, litt stiv hinne. (Frmdentlig har det vel wart et stadium før dette g frmdentlig er hinna først mjuk, men dette stadium har jeg ikke hatt høve til å iaktta.) Huden frtykkes litt i megnen, hinna tørker inn g faller av g etterlater en liten sårflate med skrpe. Det vesle innhldet i blemmene er gult g serøst. Sitter blemmene tett i tett ser det ut sm m den betente g frtykkede verhud i større eller mindre flate demarkeres, sitter nen dager sm en brk på eller mkring pappen g etterlater ved avrivning en samlet, raud, uregelmessig, granulerende sårflate. Lidelsen vanskeliggjør i høg grad

18 mjølkinga g svært fte fører det til heftig jurbetennelse sm helt eller delvis ødelegger en eller flere jurdeler. Er pappespissen angrepet, er det svært vanskelig å unngå mastit. Årsaken er sannsynligvis et smittestff, da gså flk sm steller dyra undertiden angripes. Sjukdmmen synes dg ikke å etterlate nen immunitet fra smmer til smmer. Medvirkende årsak er sikkert fuktighet i frbinnelse med vind g skiftende temperatur eller krt sagt alt sm bidrar til å gjøre huden sår g mindre mtstandsdyktig. Den preventive behandling er her sm ellers den beste. Først g fremst gjelder det ikke å bløte pp pappen under mjølkinga slik sm jeg har sett det gjrt flere steder. Dernest må pappen smøres gdt inn med egnet salve etter mjølkinga kveld g mrgen. Den vanligst brukte smurning, sm vesentlig består av rømme greier seg ikke. Betydelig bedre er vaselin eller en blanding av vaselin g lanlin. Enkelte har rett g slett brukt linlje g rser det, men jeg har ikke hatt anledning til å kntrllere det. A. sette kyrne på fjøs med det samme angrepet merkes mildner frløpet betydelig. At stikkfluer kan bidra til å spre sjukdmmen g ved stadig irritasjn frverre frløpet er mulig. De ppførte tilfelle er ikke ne mål fr utbredelsen, da de aller fleste tilfelle sannsynligvis ikke kmmer under behandling. Kst. distriktsdyrlege O. Arfit, Sunndalsøra, skriver: I fjellgardane g øvre Sunndal gjekk det i haust ein kukppeenzti. Den tk til på avsidesliggande gardar, g breidde seg nedver dalen. I ein relativt str buskap, vart dei umlag utan mjølk ein månads tid, g etterpå fekk eg gs vita, at dei måtte ha fire mann til å meinhalda kua, um dei skulde få ut den mjølkeskvetten sm var. Eg fekk rdre um å senda nk medisin fr kukppar, g høyrde ikkje meir igjen. At dei burde knferert med dyrlækjar når sjukdmen tk slik verhand det er klart. Fr då kunde dei m. a. fenge spenesalve med tilsetjing av lkalt bedøvande midlar, s kua kunde verta spard fr mykje liding g dei sjølve fr mykje av det fælslege arbeidet.. Keisersnitt hs ku. Distriktsdyrlege O. Skjerven, Ringsaker, innberetter: Keisersnitt hs ku kan nevnes sm et kurisum. Den juli ble jeg tilkalt til ei ku sm hadde vært kalvsjuk i t døgn. Den ville ikke ete g hadde stinkende diaré. Ingen veer. Fstervannet var gått, men cervix bare passabel fr t fingre. Pr. rectum føltes ingen dreining av børen, men det kunde knstateres at benene på kalven var trengt ut gjennm en ruptur av børveggen g presset langt tilbake på høyre side i bekkenet. Børen sluttet tett m fsteret. Der ble tilrådd slakting, men kna på bureisingsbruket gråt g spurte m det ikke var nen råd fr å redde den eneste kua sm skulle gi mjølk til småbarna. I betraktning av at kjøttet grunnet diaréen likevel var mindreverdig, besluttet jeg å gjøre keisersnitt. Høyre side barbert g desinfisert, lkalanæstesi g stående dyr. Snitt fra hftehjørnet kranieventralt til ribbenskurvaturen, ca. cm. Ved gjennmskjæring av bukhinna fsset det ut gul plumret veske. De tarmer sm km til syne var delvis rødlige g karinjisert. Til trss fr snitt i mentet viste det seg vanskelig å få riktig tak på børen med fsteret. Kua ble lagt ned på siden. Snitt ble så lagt i børen strt nk til med letthet å trekke kalven fram. Kalven syntes å ha vært død ca. døgn. Børvæsken aust ut med en kkt kaffe

19 kpp. Etterbyrden avløst helt g børen tørret ved ausing g med bmull. Det var ikke mulig h få tak til å suturere rupturen så den ble verlatt til seg selv. Børen ble tett suturert først med alminnelig sutur, derpå lembert sutur, begge av catgut g frtløpende med knuter bare hver gang tråden var ppbrukt. Børen avtrret med jd i paraff.liqv. O/. Peritneum g hvert muskellag hver fr seg gdt suturert frtløpende med catgut. Derpå knutesutur av grv silke i huden. På huden strøket tjære. Den juli meldte eieren at kua et g ørter, men har laus avføring. juli: Kua et g ørter g rauter etter mat. Avføringa nrmal. juli: Kua helt frisk. Den august: Kua bra. Nestene i huden tatt ut. Heling p. p. Tre uker etter perasjnen ble kua tjret på jrdet, et par uker senere ble den sluppet i skgen, var frisk g mjølka bra. Distriktsdyrlege F. V. Hlmbe, Stavanger, skriver: Keisersnitt ble likeledes utført på ei ku. Indikasjnen var børslyng sm var utrettet, men ingen ppblkning etter døgns frløp. Keisersnitt høyre flanke. Operasjnen ble utført i narkse med gram klralhydrat intravenøst. Heling, men med ne ventralhernie. Kua mjølker gdt g legger på seg, så perasjnen må sies å ha svart til sin hensikt.. Frgiftning. Frgiftninger mtales i mange av innberetningene. Følgende veterinærer anfører: Frhv. distriktsdyrlege A. Lund, Ntdden: Et stygt tilfelle av frgiftning frekm på en gård i Heddal, idet hele besetningen, kuer ble angrepet. Gårdsbestyreren hadde dagen før strødd utver havnegangen et ugressdrepende middel (visstnk et cyanamidpr.). Et dyr ble funnet liggende død i havnegangen m mrgenen g kuer døde straks etter. De øvrige km seg. Dyra hadde subnrmal temperatur, var meget slappe, sterk diaré g krampe. En av dem sm km seg kastet kalven et par dager etter. Distriktsdyrlege L. Friis, Ålesund: Ei ku satte tillivs en hel bks rttegift, visstnk merket «råtut», sm skulle were uskadelig fr husdyr. Det var den imidlertid ikke i den mengde, fr dyret døde trss alle stimulantia g eieren måtte bære tapet. Nen erstatning var j ikke til å ppnå. Veterinær J. O. Larsen, Lier: Frgiftet av steinkullstjære ble t kuer. Fikk en vldsm diaré, helt pphørt etelyst, naftalinlukt av melken. Kastet baketter fsteret g måtte avlives.. Smittsm vinterdiaré hs strfe. Herm skriver distriktsdyrlege F. V. Hlmbe, Stavanger: Den alminnelige betegnelse fr denne sjuke er fjsskjeda g det er i det vesentligste en vintersjukdm, men i år hadde vi en del føling med sjuken gså utver smmeren, kanskje frdi smmeren var ekstra kld.

20 Når friske dyr blir utsatt fr smitte synes det å ta fra til dager før sjukdmmen bryter ut. Dyra blir pjuskete i hårlaget, ser slappe ut, henger litt med ørene. Undertiden, men ikke alltid får de feber. Sjuken kan på dette stadium lett frveksles med annen indigestin, med kvast g med begynnende melkefeber. Etter nen dager kmmer så diaréen. Denne er fte mørk av farve, den kan stå sm en sprut av dyra, undertiden helt vannet g den kan være bldblandet. Stre kraftige Jærkyr synes ne mindre utsatt enn små magre kyr fra fjrdene. Så vel kyr sm kser angripes, men kalver sm regel ikke. Ofte kmpliseres diaréen med sjukdm i luf t veiene med br n chitis g brnchpneumni. Diaréensynes meget smittsm. Kmmer Aen ut på gårdene er den tilbøyelig til å gå ((sm ei øvefær med skjeda», sm av Kjs Hansen beskrevet. Jeg har iakttatt tilfelle hvr sjuken sikkert nk er verført ved persnsmitte fra det ene fjøs til det annet. Men på den annen side, har det til dels mislykkes å verføre sjuken når man har villet verføre den. I et tilfelle sendte jeg frisk avføring til veterinærklinikken g sm lt dette fôre pp på ei ku, uten at det lykkes å verføre smitte. Men klinikkens kyr er dg i et tilfelle smittet med ei innkjøpt ku. Prgnsen er ved den rene diaré i det stre hele gdartet. I sin alminnelighet går sjukdmmen ver på en dager, men hvr sjuken kmpliseres med lungekmplikasjner, går dyra meget fte tilgrunne. Lungekmplikasjner synes ikke å være særlig smittsmme. Sjuken kan gså kmpliseres med mastit, liksm annen sjukdm således melkefeber kan kmpliseres med fjøsdiaré. Og til trss fr den relative gdartethet, sm den enkle fjøsdiaré frambyr, blir sjuken på denne måte meget tapbringende. Dyr der har gjennmgått sjuken synes å ppnå imunit e t. Den mann sm bestyrer livdyrhandelen på slaktehuset er ikke bange fr å ta sjuke dyr hjem på sin egen gård, hans kyr smittes ikke.. Pelsdyrsjukdmmer. Veterinær R. Skarb, Nrdfjrdeid, innberetter: I de første måneder av frekm ikke så sjelden Bavitaminse i revegårdene g lidelsen ble vel gså til dels tydet sm distemper. Lidelsen frekm frtrinsvis hs hanner, kanskje frdi disse blir fôret kraftigst med kjøtt g således mest ensidig. Det mest fremtredende symptm ved lidelsen er lammelser g i mindre grad kramper. Obduksjnen viser degenerasjn av leveren g meget typisk er de punktfrmige blødninger i blæreslimhinnen. Diagnsen kan i tvilstilfelle bekreftes ved acetnprøve på urinen med nitrprussidnatrium. Behandling med betaxin g tørrgjær er meget effektiv. Skarb skriver videre: Der har frekmmet en del plutselige dødsfall av vksne rever i enkelte gårder. Obduksjnen viser sterk fettinfiltrasjn g ruptur av leveren. Jeg har inntrykk av at disse dødsfall pptrer i revegårder hvr det er fôret sterkt g helst med fettrike stffer, f. eks. fet sild, g hvr så revene plutselig blir veranstrengt f. eks. ved at man slipper dem fra et lite bur ut i jrdhager g de begynner å leke.

21 Distriktsdyrlege T. Faanes, Stranda, anfører: Blant frgiftninger hs rev kan nevnes et tilfelle av strykninfrgiftning. Ondsinnede persner hadde heldt stryknin i matkvernen m natten. Og når eieren km g skulle ta revematen m mrgenen, fikk han hele måltidet iblandet stryknin med det resultat at han mistet av sine dyr. Blant sjeldnere frekmmende tilfelle kan nevnes, at det er frekmmet tilfelle av urinsten hs rev. I begge tilfelle hadde knkrementerne satt seg fast bak Os Penis g etterhånden laget en urinfrstppelse. Det lykkes å fjerne knkrementerne, men urinrøret var så defekt at det måtte lages en uretratmia externa. Begge rever greide seg på den måten til de ble pelset m høsten. Blant fremmedlegemer kan nevnes tilfelle av nkså eiendmmelig art hs blårev. En trachealring fra luftrøret av en geit sm ble fôret pp sammen med annen innmat hadde snøret seg fast mkring tungen helt baktil ved tungerten g frårsaket en vldsm ppsvulming av tungen. Hevelsen gikk ned et par dager etter fjernelsen av trachealringene. Men begge rever kreperte senere av en fremmedlegemspneumni. Distriktsdyrlege O. Haga, Haugesund, meddeler: revehvalper ble fôret med gammel sltørket håbrann. Alle døde i løpet av ca. døgn. De bduserte hvalper viste nøyaktig samme seksjnsfunn. Magen innehldt kun sjkladefarvet slim. I tarmene fantes partivis pphpning av meget hårde ekskrementer. Leveren sterkt degenerert, men milten var på det nærmeste nrmal. Om samme emne skriver distriktsdyrlege O. Fjelddalen, B i Telemark: I en revefarm var det et tilfelle av saltfrgiftning. Eieren hadde saltet ned et nødslakt g gitt av dette uten utvanning. Resultatet var at dyr kreperte i løpet av døgn.. Mangelsjukdmmer. Herm innberetter distriktsdyrlege F. V. Hlmbe, Stavanger bl. a.: Kalciumkrisemelkefeber g kramper har gså i år utgjrt en større del av min praksis. Jeg anser fremdeles Kalcium Brglucnat : vann sm det beste preparat, ved kramper tilsettes ppløsningen gram magnesiumklridklrkalciumppløsning anser jeg farligere å benytte g mener det ved dette preparat lettere ppstår skader. Av skader sm kan ppstå ved injeksjn av kalciumklrid anser jeg følgende:. Kllabering under injeksjnen, dette er velkjent fr praktiserende dyrleger, uhellet kan mulig delvis ber på fr hurtig injeksjn g mulig frebygges med ne større frsiktighet.. Skade ved trmbsering g necrse i venene.. Sen kalciumdød. Ku behandlet med klrkalcium kan måneder etter bli sjuk, fastliggende til dels under symptmer på mjølkefeber g så dø. Ved bduksjn finnes hjertedegenerasjn samt væske g fibrin i pericardialhule g bukhule. Denne siste kalciumskade er mindre kjent g jeg har i år hatt mitt første tilfelle av denne

22 art. Ei ku ble sprøytet ganger med brglucnat, pumpet, men lå i dager. Med en kl rkalciuminjeksj n ble den så brakt på benene, levde i måneder g døde så, sm jeg mener av sen kalciumdød. Veterinær J. Austvll, Stavanger, meddeler. I årets løp har jeg behandlet tilfelle av den såkalte «graskrampe*. Fr år siden var denne sjukdm mest alminnelig straks etter at kyrne var sluppet ut m våren, g man satte derfr sjukdmmen i frbindelse med graset. Nå ser det ut sm at den pptrer tidligere fr hvert år g med flere g flere tilfelle. Det er de færreste tilfelle sm kmmer et t er utslipningen på gras. Krampene begynner nå å melde seg allerede i januar. Et utmerket middel er g phenylaethylbarbituras natricus (Luminal natric) i g vann intravenøst. Kyrne blir da straks rlige. Jeg sprøyter derpå alltid med klrkalcium intravenøst. Brukes glukkalk ser det ut sm m det kmmer flere tilbakefall.. Snyltere. Distriktsdyrlege O. Grndahl, Løten, rapprterer følgende tilfelle hs en kse: Det ble knstatert et tilfelle av lungerm hs en kse. Sjukdmmen er visst meget sjelden her i distriktet. Dette dyr var innkjøpt fra Rmedal, hvr jeg ikke har kunnet ppspre at sjukdmmen er sikkert påvist. Distriktsdyrlege F. V. Hlmbe, Stavanger, meddeler m samme emne: Ved behandling av innv lls r m på hest er jeg i år gått ver til mer å bruke svvelkullstff, gitt med nesesvelgsnde etter svensk dsering. Jeg har vært frnøyd med dette g jeg trr det er et mråde sm burde innarbeides mer, mange utrivelige unghester bar gdt av en slik rmekur. Etter slik rmekur får man virkelig se at det kmmer så vel rm sm gså gastrfiluslarver.. Vindslukning hs kse. Distriktsdyrlege K. Rutlin, Srtland, skriver m dette: Et ne kuriøst sjukdmstilfelle så jeg i fjr vinter hs en enfôrskse, den led nemlig av vindslukning. Det var den rene frestilling å se den strekke tungen langt ut av munnen, lt denne spille rundt i luften fr til slutt å slå den bakver g svelge.. Ruptur av arta. Distriktsdyrlege A. Lvset, Lillestrøm, skriver i sin årsberetning: En skal få lv å referere et par sjukdmskasus sm er litt utafr det vanlige. En gårdbruker hldt en dag på etterjulsvinteren på med å kjøre pp vei i en uthage fr senere å frakte fram ved. Han kjørte tmreipes så hesten var ikke utsatt fr annen påkjenning enn den sm fulgte av å måtte ta seg fram i snøen. Plutselig stanset hesten pp, la seg stille ned g kreperte. Seksjnsfunn: Ved

23 åpning av Thrax fant man pericardiet utspilt g struttende. Gjennmskjæring av dette viste at hulrmmet var utfylt av et eneste strt bldkagel (hjertetampnade). Ved videre undersøkelse fant man en bristning av arta like ved semilunærklappene. Det annet kasus gjelder en hest sm styrtet fr slåmaskin. Seksjnsbildet i det stre g hele kngruent med det sm en har prøvd å tegne venfr.. Ormebit. Distriktsdyrlege O. Skjerven, Ringsaker, refererer flgende: Ormebitt er med t tilfelle ført pp under frgiftning hs hest. Tilfellene var meget alvrlige med sterk ppsvulming av hdet g da særlig mulen sm bar tydelig merke etter gifttennene. Merkene var t små parallelle striper utgående fra t små stikksår. Temperaturen var nrmal hs den ene hest (t døgn etter bittet), hs den andre gr. ( timer etter bittet). Hestene åt ingenting det første døgn. Siden var appetitten gd, men de hadde svært vndt fr å føre føden bakver i munnen. Hestene var ustø på benene g ville tumle verende, verst var frambeina sm de nesten ikke kunne styre. Vesica var lammet hs begge hester g var meget str hs den ene (ltimer etter) g vldsmt str hs den andre ca. timer etter bittet. Hs den siste føltes blæra sm en mektig hard tumr, men ved trykk km kaffebrun urin. Meget urin ble trykt ut pr. rectum, men da blæra på denne måte ikke lt seg tømme så meget at den kunne begrenses frtil, ble kateter ført inn g langt m lenge tømtes den helt. Begge hester km seg.. Artifisiell inseminasjn. Veterinær A. Angvik, Kirkenær i Slør, innberetter: Det er i det siste år gjrt et lite frsøk med kunstig sedverføring hs strfe i alt tilfelle. De fire var nærmest ppgitte mløpere g resultatet ble negativt, den femte ble drektig. Det var ut fra den påstand fra Danmark at sterilitetsprsenten gikk ned ved kunstig inseminasjn at frsøkene ble gjrt. Resultatet styrker frsåvidt ikke denne påstand. Senere er vel gså fra dansk side hevdet at det er tvilsmt m sterilitetsprsenten går ned ved kunstig inseminasjn. Ved frsøkene er brukt en kunstig vagina etter dansk mdell. Teknikken er enkel g ksene ejaculerer villig i den. Ved frsøkene er brukt t frskjellige kser.. Griseskabb. Distriktsdyrlege K. Verpe, Drangedal, innberetter: Griseskabb er meget utbredt, men i de færreste tilfelle blir sjukdmmen anmeldt g behandlet. Den er fr øvrig gså utakknemlig å ha med å gjøre, da smørekuren må gjentas mange ganger g helbredelsen ikke sjelden bare er tilsynelatende med recidiv krtere eller lengere tid etter kurens pphør. En billig skabbsmørelse er: g sulf. sublimat. pulv. utrøres i kg smeltet svinefett tilsatt litt rapslje. Der røres til blandingen er stivnet. Eieren lager smørelsen selv. Den kmmer da ikke på mange ørene, g resultatet syns jeg er like gdt sm med de dyrere blandingene. Bingene må renses. Tidligere ble ikke få mennesker smittet, men nå sier distriktslegen at skabben nesten er frsvunnet, etter at flk fikk greie på frhldet.

24 . Saue g geitesjukdmmer. Av nedennevnte veterinærers årsberetninger skal anføres: Distriktsdyrlege T. Faanes, Stranda pr. Ålesund: Sunnhetstilstanden blant geitene har heller ikke i år vært så gd, g sm vanlig er det snylteplagen sm har vært den dminerende. Lungerm er svært alminnelig. Hyppigst den levendefødende. Ellers er løperm, Haemnchus cntrtus, Ostertagia circumcincta m. fl., g hakerm, vanlige snyltere å finne. Bendelrm, hvrav Tænia expansa er den alminneligste å finne, er særlig slem med ungdyr. Den er målt til ver meters lengde. Det er ellers et vanskelig arbeid å få dem ut i hele deres lengde, da de lett vil briste ver. Echincccer er heller ingen sjeldenhet å finne. Hyppigst har de sitt tilhld i leveren, sjelden i lungene. Endelig kan nevnes at man av g til finner leverikter, g da hyppigst den lille lancetfrmede, Dicrcelium lancelatum. I av de av snyltere mest herjede besetninger på tilsammen ca. geiter, vksne, kreperte %. Av ungdyr i de samme besetninger, sm tilsammen utgjrde gdt g vel stykker, kreperte %. I de samme geitebesetninger var der dessuten sauer. Av dem kreperte % av rm. Det ser således ut sm m sauen, under like frhld ikke har så lett fr å bukke under fr snyltere, sm geita har. Melkeytelsen går betraktelig ned i de rmeinfiserte besetninger, liksm gså kvaliteten blir mindre gd. Det viser seg at fettgehalten går ned i melk fra sterkt rmbefengte dyr, hvilket er rimelig, så anemiske slike dyr i reglen blir. Imidlertid viser det seg at man ved en rasjnell g ikke alt fr sent innledet behandling, kan bremse pp fr slike rmeepiztier. Dampninger med Krelinterpentin viser seg å være en virksm behandling verfr lungerm. Overfr innvllsrm har man utmerkede midler i kppersulfat. Dessuten benyttes vinalkapsler, spesielt da når der samtidig er leverikter til stede. Overfr bendelrm brukes meget Areca, eller kanskje enda bedre virker Kamala. Distriktsdyrlege N. Winterthun, Utne: Det har vært et par tilfelle hvert år av lyngsjuke hs sau på en bestemt gård i Kinsarvik herred. Det var nekrse av ørene, keratitis, delvis håravfall g en hudbetennelse på begge sider langs etter ryggen g halsen på versiden. Denne lidelse frekmmer kun på denne gård. Skulle den frekmme andre steder måtte jeg ha sett eller hørt m den. Eieren mente at lidelsen var kmmet med nen sauer sørfra.. Kvaksalveri. Distriktsdyrlege G. Ruud, Vadsø, innberetter følgende kasus: Kvaksalveri drives en del i distriktet g det benyttes fte gamle lappiske midler. Et meget anvendt middel mt frskjellige innvrtes sjukdmmer er fiskegalle, særlig galle fra kveite. At dette middel verhdet hjelper i ne tilfelle må vel betviles, derimt er det frståelig at det kan virke skadelig særlig når «preparatet» blir gammelt g mer eller mindre bedervet. Resultatet av gallebehandling hadde jeg anledning til å se på en sau sm var sjuk i frbindelse med lamming. Eieren henvendte seg i den anledning til en «klk kne» sm frrdnet,g leverte kveitegalle til inngivning. Da sauen etter behandlingen ble meget verre, ble jeg budsendt g knstaterte åndenød g symptmer på lungebrann. Den plutselige pptreden av de heftige lungesymptmer kunne ikke frklares på,annen måte enn at sauen under inngivningen helt eller delvis hadde fått gallen i luftrøret.

25 Tabeller.

26 Tabell II. De viktigste sjukdmmer hs hus. (Relevé des divers cas de maladies des animaux Hest (Espèce chevaline) Strfe (Espèce bvine) Sau (Espèce vine) Sjukdmmer (Maladies) CD COZ rti PCT) CrS ) E c% t E F;', Munn g klauvsjuke (Aphtae epizticae) Miltbrann (Anthrax) Raslesjuke, miltbrannsemfysem (Sarcphysema bvis) Bråstt (Gastrmycsis vis) Smittsm anemi hs hesten (Anaemia infect. equi) Ondartet katarrfeber (Cryza gangraensa bum) I Lungesjuke hs hesten (Pleurpneumnia cntagisa equi) Influensa (Influenz Svinesjuke (smittsm lungebetennelse) (Septicaemia suum) Rødsjuke, Knutersen (Mrbus ruber, Erysipelas suis) Lllandsk sjuke (Enteritis paratuberculsa chrnic Kverke (Adenitis cntagisa equi) Munnsjuke hs hesten (Stmatitis cntagisa pustulsa equi) Ringrm (Trichphytn tnsurans) Skabb (Scabies) Paratyfus g Parakliinfeksjner (Paratyphus et Paraclibacillsis) Smittsm hønselammelse (Neurlymphmatsis gallinarum) Gdartet beskjelersjuke (Exanthema vesiclsum citale) Ondartet ødem (Oedema malignum) Brannfeber (Mrbus maculsus) Rsen (Lymphangitis. Erysipelas) Aktinmykse (Actinmycsis) Btrymykse (Btrymycsis) Hvalpesjuke (Febris catarrhalis epiztica canum) Stivkrampe (Tetanus) Difterit (Diphtheritis) Kpper (Varila, Vaccina et Ovin.. Føllsjuke, kalvediaré, smkgrisdiaré (Diarrhëa et pysepticaemia nenatrum).. Luftveiskatarr, halsbetennelse (Cryza, Pharyngitis et Brnchitis) Lunge g brysthinnebetennelse. (Pneumnia et Pleuritis) Frdøyelsessjukdmmer(indigestin,maveg tarmkatarr, trmmesjuke) (Gastritis. Enteritis. Tympanitis) Klikk, frstppelse (Clica. Obstructi). Akutt diaré g bldgang (Diarrhea acuta et dysenteri Overføres I I

27 dyra i Nrge i, rdnet artsvis. dmestiques, par espèces, en Nrvège en ). Geit (Espèce caprine) Svin (Espèce prcine) Hund (Chiens) Katt (Chats) Fjørfe (Vlailles) Andre dyr (Animaux divers) CD ) E g, g ts) p Cr) O c g _Ss) cd (i) r ' ; zl). E S, g PT' ) E a, g g t cl) ;c, t g r, t V

28 Tabell II. (Frts.). (Cntinuatin). Nrge. Hest (Espèce chevaline) Strfe (Espèce bvine) Sau (Espèce vine) sjukdmmer (Maladies) cl) st ez: CL) ç' g ) g * CZ () :$ ts) O ra,:tt cd Cs s Overført Kksidise (Cccidisis) Lungeemfysem (Emphysema pulmnum) Frgiftning (Intxicatines) Innvendige snyltere (Helminthiasis etc.) Hudparasitter (Pediculidae, Ixdidae, Oestridae, etc.) Akutt g krnisk hjernebetennelse (Kller) (Meningitis acuta. Fatuitas) Pirplasmse (Pirplasmsis) Bldurin (ikke smittsm) ( Haemglbinuria. Myglbinuria. Haematuri Nyre g urinveisjukdmmer (Nephritis, Cystitis etc.) Sterilitet (Sterilitas) Hudutslett (Eczem Skurv (Favus) Traum. indigestin (Reticuldiaphragm Traum) Uregelmessige fødsler (Partus irregulares) Misfstre (Mnstr Skjede g børvrenging (Inversi vaginae et uteri) Børdreiing (Trsi uteri) Tilbakehldt etterbyrd (Retenti placentae) Kasting (ikke smittsm) (Abrtus nn infect.) Kalvingsfeber (Melkefeber) (Eclampsia puerperalis) Brbetennelse ( Metritis) Patte g jurlidelser (Thelitis, mastitis etc.) Frfangenhet ( Hrdeati. Kritiasis)... Klapphingstperasjner (Operatines b kryptrchismum) Kastrasjner (Castratines) Karsinmer g sarkmer (Carcinma et sarcm Sene, hv g klauvlidelser (Tendinitis Vitia ungvis) Oyenlidelser ( Vitia culrum) Hjertelidelser (Vitia crdis) Ledd g slimsekklidelser (Articulitis et bursitis) Kirurg. tilf. (sår, kntusjner, abscess) (Vulnera, cntusines, abscessus etc.).. Tannsjukdmmer g tannfeil (Vitia dentium) Spatt (Spavanus) Mangelsjukdmmer, avitaminser m. m (Struma. Ostemalacia, Rachitis etc.) Andre behandl. sjukdmstilf. (Casus ceteri) I alt (ttal)

29 . Gjeit (Espèce caprine) Svin (Espèce prcine) Hund (Chiens) Katt (Chats) Fjørfe (Vlailles) Andre dyr (Animaux divers) cr) g cd d C.. M r "i C <.) CD t PS:> ) g its vd Pc, rci ) E g rtz IS) t g r rild, ') c () ii _ I ii I i I

30 Tabell III. Sjukdmmer hs : Osl :,., O rcs " :, n c:: r= r: n ` s Akershus I Østfld +cl. ' CI) Buskerud Vestfld Hedmark n.. CO llt Telemark Agder Aust t C) CD CD P s rc,, rz::,, r=. rc,.. rc,, rc:$, Ft rc,, Pc,, rrj be " t, u j. ' be be, be e.) be `i t: be., Zi w, i w ''l '' ''' < r.c:y rt: < : tsa (:. '' (, rzi n c:.), cl) P cl) r (. a. Hest. Miltbrann Smittsm anemi Lungesjuke Influensa Kverke Munnsjuke Ringrm Skabb Paratyfus g paracliinfeksjner Gdartet beskjelersjuke Ondartet ødem Brannfeber.. Rsen Aktinmykse Btrymykse. Stivkrampe.... Føllsjuke Luftveiskatarr. Lunge g brysthinnebet... Frdøyelseslidelser Klikk Akutt diaré.. Lungeemfysem. Frgiftning.... Innvllsrm.... Hudparasitter. Hjernebetennelse Bldurin (ikke smittsm).... Nyre g urinveislidelser Sterilitet Hudutslett Skurv Traum. indigest Uregelmessige fødsler Misfstre Skjede g bx. vrenging Brdreiing.. Tilbakehldt etterbyrd Kasting Brbetennelse il C il : li SI SI n

31 CO Ca CZ CND Iii IIi. CD CD CZ, Ca Cr, IND ca Iclclill iic,z CAD CZ Ca ii iiiii...., I i ii I i t,d CD CZ CZi I CZ CZ CD CZ Ca. CZ CZ CD CD CZ CZ CZ CZ CZ.,kD CZ., I, i CZ) i,, Ca kd CA I..,.,kD k.d CZ ti CZ CD CA IND CZ ND i ND L\D i t D I. CZ C\D c. D ii Døde g drepte Døde g drepte Døde g drepte Døde g drepte Døde g drepte I Døde g drepte Døde g drepte a.. P,c P., A? F)., CD Cfg CD a Cf.,.aq 't C) Ug `L P " ar CD Clg, ca ". I II IIc.. cs::, Ca c., ND C,D CZ CZ C c.: IND Ca ND CD CZ CZ CZ CZ [ND CZ IND CZ. I i CA, Døde g drepte Ca ii C lnd CZ CD CZ CZ Døde g drepte Ca I i. Ca. CZ IND. CO CD QC Cr, QC CA., CA ND CZ c. cx) =, P i i CND CZ CZ tnd. IND.. Ca kd CZ CC) CA CZ ND Cn I, ND CC CA CZ ND ND C, kd ND ND I CZ i ii ND I Cn CZ CZ cm IND C.Z I I t\d., C I CZ CA CC) CZ CZ CZ CA cn c. CZ ed cr, C.. IN CO I IND CA CA I IND II CT, CZ C kd c.. C.: CZ ND CA ND =, CZ cr, cr, CD,, CZ Ca Ca GC LND CZ i i LND i CND Ca IND CZ CM Cr, CZ ii ii iii ND IND c c.z c.c) ND=, (X) CZ CZ,b.D Cn CZ ca ca kd Cn CZ CZ CZ CZ i Il lc ND D.wl kd., Døde g drepte c OD c i ND c c.. i ì CZ IND L,D ND,.. Døde g drepte

32 Tabell III. Akershurud Buske Hedmark Osl Østfld Vestfld Opland Telemark Aust Agder Sjukdmmer hs: rcs e rcs Patte g jurlidelser Frfangenhet Klapphingstperasjner Kastrasjner Karsinmer g sarkmer Sene ghvlidelser Øyenlidelser.... Hjertelidelser. Ledd g slimsekklidelser Kirurg. tilfelle. Tannsjukdmmer Spatt Mangelsjukd... Andre behandlede tilfelle Strfe. Munn g klauvsjuke Miltbrann Raslesjuke... Ondartet katarrfeber. Lllandsk sjuke Ringrm Skabb Paratyfus g parakliinfeksjner Gdartet besjelersjuke Ondartet ødem Rsen Aktinmykse Stivkrampe.. Difterit Kpper. Kalvediaré Luftveiskatarr Lunge g brysthinnebet.. Frdøyelseslidelse Klikk Akutt diaré Kksidise... Lungeemfysem.. Frgiftning... ii ii il i i _

33 Finnmark Vest Agder rr:s td rcs () Rgaland. rr: s z:jd CG rc, Isz Bergen CG tik) Sgn g Møre g Fjrd. Rmsd. G)., G) ;m,._, :..., 'ci tvd,:i bc a G) rtz : ( () ' G) rzs rc:s ' Trms G) e, Hrdaland "ta?, $. rc$ S.Trøndelag Nrdland. : il ii li li

34 Tabell III. Sjukdmmer hs : Osl CD :, CD : Østfld Vestfld Akershus Buskerud Hedmark..,.. 'ie '+i 'Z'' Iii) :,c P, ci) cu n ci) P A.,... H rt: e rd ' rd p=, rt:/ = rd. rd.'/ ba Z) tl Z.*'/. g ` be. g '''' ND C g ` be ` tk!, t.,c rt: () rzl Opland Pt:$ ci) : Telemark Aust Agder CD t) rtz Innvllsrm.. Hudparasitter Iijernebetennelse Pirplasmse. Bldurin (ikke smittsm).... Nyre g urinveislidelser Sterilitet Hudutslett Skurv Traum. indigest. Uregelm. fødsler Misfstre Skjede g brvrenging.... Brdreiing Tilb. etterbyrd Kasting Melkefeber.... Børbetennelse Patte g jurlidelser Frfangenhet.. Kryptrkidperasjner Kastrasjner Karsinmer g sarkmer Sene g klauvlidelser Øyenlidelser... Hjertelidelser Ledd g slimsekklidelser.. Kirurg. tilfelle. Tannsjukdmmer Mangelsjukdm Andre beh. sjukdmstilfelle.. Sau. Miltbrann Bråstt Ondartet katarrfeber Ringrm Skabb Paratyfus g paraelininfeksjner S i

35 Rgaland Vest Agder rcs Finnmark c$ rzz : Bergen Sgn g Fjrd. Møre g Rmsd. ( rc ) (s) aj $. cl) rz, Trms s Hrdaland Nrdland S.Trøndelag N.Trøndelag I i li _

36 ^ I Tabell Sjukdmmer hs: Osl ts) tic Østfld PO ts) rci Vestfld cl; Opland ;_ Akershus Buskerud Hedmark Telemark Aust Agder P Ondartet ødem. Rsen Stivkrampe Kpper Lammediaré... Luftveiskatarr. Lunge g brysthinnebetennelse Frdøyelseslidelser Klikk Akutt diaré Frgiftning... Innvllsrm.... Hudparasitter,. Hjernebetennelse Bldurin (ikke smittsm) Nyre g urinveislidelser Sterilitet Hudutslett Traum. indigest. Uregelm. fødsler Misfstre Skjede g børvrenging.... Børdreiing Tilbakehldt etterbyrd. Kasting Melkefeber.... Børbetennelse Patte g jurlidelser Kryptrkidperasjner Kastrasjn Karsinm g sarkmer Sene g klauvlidelser. Øyensjukdm. Hjertelidelser Ledd g slimsekklidelser Kirurg. tilfelle.. Tannlidelser.... Mangelsjukdm.. Andre beh. sjukdmstilfelle.. :

37 Nrdland Vest Agder, r Rga Hrdaland land QQ QQ Bergen rci QQ Sgn g Fjrd. Møre c, Rmsd rd c QQ ts) N.Trøndelag QQ rcs Trms S.Trøndelag Finnmark Q) r.: rd _ il ii iò i i

38 I Tabell In. Sjukdmmer hs: Osl CD ts) Østfld Vestfld Opland Akershus Buskerud Bedmark Telemark Aust Agder a. a. t I.. i.. +sil 'EL i. i. i. ;.. &.. i iu, ia i cs '. i P..., : i Pcs cts' Ta ' ""cs bi). bk., ND ) bi), IX. bk ) bf,... bl) ḡ = C) = g g g g I'l ) ''' CD "" n "Li n "< n ''" n ' CD : 'Cl "Z '= : 'C Ti "Cl Cl Cl ts ts) la Cl ts ts) (Z) g. r:: A A A A A Geit Ondartet katarrfeber Ringrm Kpper. Killingdiaré Lunge g brysthinnebetennelse Frdøyelseslidelser Akutt diaré.. Kksidise Frgiftning.... Innvllsrm... Hudparasitter.. Hjernebetennelse Bldurin (ikke smittsm).... Nyre g urinveislidelser... Hudutslett Uregelm. fødsler Skjede g børvrenging Kasting Melkefeber Patte g jurlidelser Kastrasjner... Øyenlidelser... Kirurg. tilfelle. Mangelsjukd.... Andre behandlede sjukdmstilfelle Svin Munn g klauvsjuke Miltbrann Svinesjuke Rødsjuke Ringrm Skabb Paratyfus g Parakliinfeksjner Rsen Aktinimykse.. Stivkrampe Kpper. Smågrisecliaré.

39 Vest Agder Bergen Sgn g Fjrd. Møre g Rmsd. Trms Rgaland Hrdaland S.Trøndelag N.Trøndelag Nrdland Finnmark. ;: St) "* tu ts) n = pc, 'd *' rtz ba rt: ts) cd _ ii ii ii.

40 I Tabell III. Osl Buskerud Akershue Østfld Vestfld Opland G) Hedmark Telemark Aust Agder G) Sjukdmmer hs : cs =' <.) G) ts ct.)!ad CL) çz cs. Luftveiskatarr.. Lunge g brysthinnebetennelse Frdøyelseslidelser Klikk Akutt diaré.. Lungeemfysem. Frgiftning..... Innvllsrm. Hudparasitte'r Hjernebetennelse Bldurin (ikke smittsm).... Nyre g urinveislidelser Sterilitet Hudutslett Skurv Traum. indigestin Uregelm. fdsier Misfstre Skjede g børvrenging Børdreiing Tilb. etterbyrd Kasting Melkefeber Børbetennelse Patte g jurlidelser Kryptrkidperasjner Kastrasjner Karsinm g sarkm Sene g klauvlidelser Øyenlidelser... Hjertelidelser.. Ledd g slimsekklidelser Kirurg. tilfelle Tannsjukdmmer Mangelsjukd.... Andre beh. sjukdmstilfelle... ii li I li _

41 I ND I I.. I I t I Ii I ND I.. I. I I.. w...'. I! III I II I I I I I I I I I IIIIICZIND t,d i P ag ) Døde g drepte icd '.. P utl Døde g drepte Døde g drepte ' Pd ag if tri (t.,i in Døde g drepte GC,_sr ki.: Døde g drepte EJ Uq Døde g drepte.t a 't.. P.i N y I Ca I I III I II I I I Døde g drepte IND,JD C.. I!. I III I IND, I. I IC ICal NDII. I.., )... INDI I I.C I I I I I I I I ND I I I,.. bd I Cì ND ND Ct ND cm cm c..,,., D,.. O I cr, I CO ND I, ND CO,,,,,.,' UD I Ilt D.. Cn cm I II C I I C I I ND,.., ND I I I I t I CO.. c).., I c ND II. I CI IIIIIC I ND I I.. I ND ND.... I I ND I ND ND CAD ND I ND I I,, I ND a cn,. I ),,..,... II.. CD I. CA ca, cm II I, I. I!III III I II I I I I I I I I I I I I I I cd..., cr,. Ca I W., Cr.... c)..., I ND I...I i I. II I )..., ND... I :,:ii I,. UD I C CID. ND. cn r, ND Cn I I,. Cn I I.I I I I I I I I I! I I I I I I ND CO I c CA ND Cr Cr.. I,..D.. I G I CA C. S:D CAD ND ND,. I ND C ND CD i i cs) C) OI I ND!,., Cf) I. ND G I c=.. =, C, 'xi CI a 'Cil.. I w.., I I I II I II I I t\d I I I I I C.. I C) ND c.sd, CC CO ND.L I, VA CO ta I G... t' f... I.. Ct ND. I esd,. I Cn ND I I NDCI ND C.A!,... i I I I I IC IC III )..., CS) c W... C I.. I C CA csd ND IIIIC.. Cn..., (M ND. ND ND c.c) C I C C'z cn I... ND,, I, ND cm I IC. i i I Cn Ct... c,... Ct c= C I c., CSD CD CO.,...., / I,, I. I II,, IIII,c.., NDCIIII I ND I I I I. I t cx) I Døde g drepte G lq a.c). cd Døde g drepte ci g za cp )_. Døde g drepte ts cm.. I ND Cr.. bd Ct ND I I I I I.. I Ca C..., ),. UD! I..., I ND I.. I 'à, "' Z. " c..,. I I III I. Cn..w IIIIt D I.. I I, I I I I ND I i.. Ct I I I t\d I I I I I I I I I I I I,. I I I I II I I I I, i Døde g drepte Cn Ct c I ND i III I II I I I I I ND ICIIIIIII I

42 I Tabell Q? : Opland In. Osl Akershurumark Buske Hed Østfld Vestfld <.) a. Sjukdmmer, Q? =. :$ hs: C C,, Telemark Hund Ringrm Skabb Paratyfus g paracliinfeksjner. Ondartet dem. Rsen Hvalpesjuke.... Stivkrampe.. Hvalpediaré. Luftveiskatarr Lunge g brysthinnebetennelse Frdøyelseslidelser Klikk Akutt diaré.. Lungeemfysem.. Frgiftning.... Innvllsrm. Hudparasitter Hjernebetennelse Bldurin (ikke smitts.) Nyre g urinveislidelser Sterilitet Hudutslett Skurv Traum. indigestin Uregelm. fdsler. Skjede g børvrenging Tilh. etterbyrd Kasting Melkefeber Børbetennelse Patte g jurlidelser Kryptrkidperasjner Kastrasjner... Karsinmer g sarkmer Sene g kllidelser Øy en sj ukdmmer Hjertelidelser... Ledd g slimsekklidelser Kirurg. tilfelle _

43 ND..,.... CC ND Ii ND, CO i IlI CC> Ct I c Ct I I c I II J I Il I I I I I I II I..,,, CO ND, CZ.. ), ND CO ND CO I NV ND i I Ca I I CZ CO CT, ND Ct I CO I a I I ND CO ND I I ND ltiiii,. I ND... i, I i. I CO I II NV,,,,, N., I,., NDl III I I cf:,. Ca I i I ND ND cm CA i I.. ), CM c ND.. ND.., GO I,,, NV I i I I, Ca ICt Ca I cr.:, I c c c ND IllTI II I ND i,.., I. I ND. II. I Dixie g drepte Døde g drepte Døde g drepte Døde g drepte Døde g drepte Døde g drepte Døde g drepte Døde g drepte Døde g drepte Uq fad ( P C D' ca Ill I II Ill I I I I ND cl I I I i,il i. ND I ll Ic li I =I Cz CO I C) I CO ND III IIl I I I I. I I NV Døde g drepte Ca C,, ND.. C. t,d ND I C> I I I I I Iluthtill il. ND ND ND. CA p c i. ND NV I I ND I I I C Ca,Gt I h'i.. I..., I ND I I I I IIIIII I I I c I c c ND ND NDI II III I I CO I I I i I COI II I I I III_ ND.. I csd i ND I I I I I I IIII =, III I II III I II ND I ND, Ca CO Ca I ItI NV I III I IJI Døde g drepte CO ND ND C I c I I c ND ND I NV ND I I rii ' t ' II III I I II =

44 Tabell III. Sjukdmmer hs : ":", cs Østfld. z C) C:. C) $ Hedmark Buskerud ci).. $, Vestfld Akershus ; Opl and Tele Austmark Agder C) ts C) ts..) xs) Tannlidelser.... Mangelsjukd... Andre beh. sjukdmstilfelle.. Katt Miltbrann Ringrm Skabb Rsen Kattesjuke Luftveiskatarr Lunge g brysthinnebetennelse Frdøyelseslidelser Klikk Akutt diaré Frgiftning.... Innvllsrm. Hudparasitter Hjernebetennelse Bldurin (ikke smitts.) Nyre g urinveislidelser Hudutslett Skurv Uregelm. fødsler Brbetennelse. Patte g jurbetennelse... Kastrasjner.... Karsinmer g sarkmer.... Sene g kllidelser Øyensjukdmmer Kirurg. tilfelle.. Mangelsjukd..... Andre behandlede sjukdmstilfelle ^ Y_ Fjørfe. Hnsetyfus Hønselammelse Difterit Frdøyelseslidelser

45 IIII I Išš Ii, Il II II I I II Døde g drepte Døde g drepte i III II III II Døde g drepte I ND!, INDND II t\d C.," I III II I,. I III II CT, II IIND III II C Ili. N.D I Døde g drepte Døde g drepte X I I I I I III Døde g drepte I Døde g drepte a III Ili!! c., t\d I I II t\d I III I I IIII Døde g drepte III I I I I Døde g drepte CD et CIQ CD i, I... l C.D t!j i,,, t t NDIII i i lii cs:),,i CA Oi t\d ICèI t D II i i i, ).,, CA TI,, I! I I I II Døde g drepte i, I IND II,, CA, t D CAD III I II IIIIII II II t\d ca CAI CD III, N.D c. I III I III II c.c> ii Im C cr., I, ND II t\d CC" OC). ICIIII Døde g drepte IIND,..., c.c, I I II.I... Ic.iIII., Ct X I I I I CI III I CtII ND I CAD CAD cx) I ND

46 Tab ell III. Sjukdmmer hs:, Osl C) ' tx cu Å Tå.. Østfld... up c: a d.. t ics c., ci) ed rt Vestfld "cg... '''. RI (I) t P t:, cp d.. ci, Opland el) cl) ci.. S: t cp rcs "cd... < cp.. P t () cs Akershus Buskerud Hedmark Telemark Aust Agder Klikk Akutt diaré Kksidise..... Frgiftning Innvllsrm.... Hudparasitter... Børbesennelse... ' Karsinmer g sarkmer.... Ledd g slimsek k lidelser Kirurg. tilfelle. Vlangelsjukd.... Andre behandlede sjukdmstilfelle. =:== d, D P t <.) rrj Andre dyr. Miltbrann Ringrm Skabb Il Paratyfus g Parakliinfeksjn.. Rsen Hvalpesjuke.... Hvalpediaré.... Luftveiskatarr.. Lunge z brysthi nne baennelse l Frdøyelseslidelser Klikk Akutt diaré..... Kksidise..... Lungeamfysem.. Frgiftning..... Innvllsrm.... Hudparasitter... Hjernebetennelse Bldurin (ikke smitts.) Nyre g urinveissjukdmmer.. Sterilitet Hudutslett Traum. indigestin Uregelm. fødsler. ' Misfstre Nazivrenging Skjede g

47 Vest Agder Finnmark Rgaland Hrdaland Bergen Sgn g Fjrd. Mre g Rmsd. Trms S.Trndelag N.Trndelag Nrdland +D Q Q, P.$ be, Q Pzi Q ; () pri a.) ', ( P ; FrJ bo Tag b,. a P, ) be, _ ^ Si ^ ^. ^ ^

48 Tabel! III. Sjukdmmer hs: i P i Osl.) cl) P., cl) F. rci bt) CD "CI i ' P g < :, a tit) P CD "Ci n Østfld I'l cp ', rd tfj O Cl) "Ci Bske u rud cp i Tti.., C < ci) cs Zap CO "Ci n Vestfld ca,.' P cp _ rt ND CD C.) "Ci Akershus p cp sz, ' Hedmark... ci) p,, cs P tl ij; ) CD () "Ci n i Tai i. D Z < ci " 'ct tl D.. e O..., I) rci :$ " T't be. CD Opland Te lemark a.) + $f, Aust Agder A A A A P A A A A CD n ' cu,, P. i : t) CD Brdreiing Kasting Brbetennelse... Patte g jurlidelser Karsinmer g sarkmer Sene g kllidelser Øyensjukdmmer Hjertelidelser... Ledd g slimsekklidelser Kirurg. tilfelle.. Tannlidelser.... Mangelsjukd..... Andre behandlede sjukdmstilf...

49 ,., c..,, L.D œ ct,,, I I I I. I I t I ml li ii I I I Jill I!! c I b t i I > CA cd RI., g)., Døde g drepte t. Døde g drepte Døde g drepte p'' bt () Clf,: Døde g drepte ;) Døde g drepte De g drepte cp y P cn:», P. CD ; Døde g drepte cm Z 'F.' Døde g drepte t, i.. Fil, t,. t I t t t PQ I I It I It I t I Døde g drepte i C. I I I I Ittt titi I iii Z. E 't P E... Døde g drepte ""' ' t.,, cx) CSZ ND I. I,. liti It., CA:... x i..c:> i)..":,, CA I I C., I I I I l., b., C.)( P I az I C.,. i t,. I l,, Z. C.,, CA Q I c, t.d J LP i,.. C., t.,d vi I cc I I I I I.D C., t. % CA: C., Q gl. C C,,,, t D I,, I :it I :...,/ l D I CA, *g f' cre C, p., CM i=.d I CA t. i,,,. c.,. I I I I Døde g drepte GO c,t g=. C.., CiCt II,_, I,,, I,, I I... I C,: vi t,,,. i I ) I Il l

50 Tabell Y. autriserte veterinærer i Nrge i. (Nmbre de vétérinaires diplmés en ). Derav (dnt) Fylke (Département) Autriserte veterin verer (Vétérinaires diplrnés) Distriktsdyrleger') (Vétérinaires délégués) I andre stillinger el. Ikke privat prakt. praktiserende ) (D' autres (nn vétérinaires exerçants) exerçants) Osl I I Akersbus Østfld Buskerud Vestfld Hedmark Opland Telemark AustAgder VestAgder Rgalap.d Hrdaland Bergen Sgn g Fjrdane. Møre g Rmsdal SørTrøndelag NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark Utenlands Riket (le ryaume)» ) Herunder plitidyrleger. ) Herunder pensjnerte.

51 Utførsel g innførsel av levende dyr. Utfrsel: I flge Nrges ffisielle statistikk er det i året utført følgende levende dyr: hester, strfe, sauer, svin, rein, høns g kyllinger, isbjørn, sølvrev, blårev, hvitrev, mink, hunder, andre dyr. Innførsel. I henhld til plakat av nvember er det frbudt å fre inn hit til landet levende pattedyr g fugler fra alle land. Alle sm ønsker å fre inn hit til landet fra utlandet sådanne levende dyr, må derfr på frhånd i hvert enkelt tilfelle innsende til Landbruksdepartementet eller Veterinærdirektøren søknad m dispensasjn fra vennevnte innførselsfrbud. I løpet av året er det på vennevnte måte ifølge Nrges ffisielle statistikk innført flgende antall levende dyr: hester, strfe, sauer, geiter, kalkuner g fasaner, gjess, ender, høns, sølvrev, hvitrev, blårev, mink, ilder g nutria, reinsdyr, hunder. Av disse dyr er det til de ffentlige karanteneanstalter i innfrt følgende dyr: Til Statens Karantenestasjn på Marøya ved Stavanger: sauer. Til karanteneavdelingen i Osl: strfe, hester, sauer, svin, hunder. Til Halden kmmunale karantenefjs: strfe, svin, hunder. Til Trndheim kmmunale karantenefjøs er intet dyr innført. Til Fellesslakteriet, O. Aker er heller intet dyr innført i.

52 Bevilgninger til Det civile veterinærvesen fr budsjetterminen. juli. juni. A. Utgifter: Kap.. Statsdyrlegene:. Lønninger kr.. Labratrier. Reiseutgifter kr. Kap.. Tilskudd til distriktsdyrleger:. Lønninger kr.. Reiseutgifter»» Kap.. Nrges Veterinærhøgskle (jfr. kap. ):. Lønninger kr.. Kntrutgifter. Stipendier g ekskursjner. Bygninger. Lys g brenne m. v. Initutter, klinikker g samlinger (verførbar). Frskjellig Kap.. Veterinærinstituttet (jfr. kap. ):. Lønninger kr.. Kntrutgifter. Bygninger. Lys g brenne. Labratrier. Reiseutgifter. Frskjellig Kap.. Andre veterinærfrmål (jfr. kap. ):. Tuberkulinundersøkelser kr.. Erstatning ved nedslakting. Tilskudd til «Nrsk Veterinærtidsskrift». Karantenestasjner. Stipendier. Kursus fr dyrleger. Bekjemping av frskjellige meget tapbringende husdyrsjukdmmer (verfrbar)..». den internasjnale veterinærkngress Deltaking i. Frskjellig Kap.. Sunnhetskntrll ved eksprt av fjørfe kr. B. Inntekter: Kap.. Veterinærinstituttet (jfr. kap. ) kr.». Karantenestasjner (jfr. kap., pst ).»». Nrges Veterinærhøgskle (jfr. kap. ).» kr.

53 II. Kjøttkntrllen.

54 Alminnelig versikt. Kjøttkntrll i henhld til lv m kmmunale slaktehus, kjøttkntrll m. v. av juni har i året welt i virksmhet i kmmuner. Det er kjøttkntrll i følgende byer. A e sund, Arendal, Bergen, Bdø, Drammen, Fredrikstad, Gjøvik, Halden, Hamar, Harstad, Haugesund, Hlmestrand, Hrten, Hønefss, Kngsberg, Kngsvinger, Kragerø, Kristiansand, Kristian. sund, Larvik, Lillehammer, Mlde, Mss, Narvik, Ntdden, Osl, Prsgrunn, Risør, Sandefjrd, Sarpsbrg, Skien, Stavanger, Trndheim, Trms g Tønsberg samt i herredene Askim, Kyrkjebø, Lilles tr øm, Odda g Tinn. I Bergen, Drammen, Egersund, Halden, Haugesund, Kristiansund, Lillehammer, Osl, Stavanger, Trndheim g Vss er det kmmunale slaktehus. Av disse er slaktehusene i Bergen, Drammen, Egersund, Kristiansund, Lillehammer, Stavanger g Trndheim gdkjent av det ffentlige, liksm det i disse kmmuner er innført slaktetvang i henhld til i lv av juni. Til slaktehusene i Halden, Haugesund, Osl g på Vss, sm ikke er gdkjent av det ffentlige, er det ikke knyttet slaktetvang. Ved kngelig reslusjn av nv. ble kjøttkntrll anrdnet ved Fellesslakteriet A/S på Lren i Ostre Aker. Regler fr innførsel av husdyr g smitteførende gjenstander heri innbefattet innførsel av kjøtt g flesk undergikk i ingen endringer fr så vidt kjøttinnførselen angår. Ved kngelig reslusjn av ktber er det utferdiget regler vedrørende kntrll med utførsel av ferskt kjøtt (slaktekjøtt) fra Nrge til Sverige g i medhld herav har Landbruksdepartementet etter fretatte besiktigelser under august gdkjent Fellesslakteriet, Lren i Østre Aker, g Stavanger kmmunale Slakteanlegg sm <(eksprtslakterier». Slakteriene er sm eksprtslakterier tildelt henhldsvis numrene g.

55 Ved skrivelse fra Landbruksdepartementet av august er likeledes i medhld av i den vennevnte kgl. reslusjn av ktber reglene fr eksprt av ferskt kjøtt (slaktekjøtt) fra Nrge til Sverige gså gjrt gjeldende fr utførsel av ferskt kjøtt heri innbefattet lettsaltet flesk (bacn and ham) fra Nrge til Strbritannia, g således at det lettsaltede flesk (bacn and ham) skal tilberedes g behandles efter de regler sm Veterinærdirektøren til enhver tid fastsetter. I henhld hertil har Veterinærdirektøren under august utferdiget spesielle regler fr tillaging g behandling av bacn bestemt fr eksprt til Strbritannia (inntatt sm bilag til årsberetningen fr ). Ved skrivelse fra Landbruksdepartementet av ktber er de samme bestemmelser gjrt gjeldende ved utførsel av ferskt kjøtt fra Nrge til Frankrike. De i de senere år ved den ffentlige kjøttkntrll undersøkte ant all dyreskrtter (i hele tall) stiller seg således: Strfe Hester Svin Sau g geit Kalver

56 På de flgende tabeller vil finnes sammendratt de tabellariske beretninger fra de frskjellige kmmuner, hvri kntrll har vært i virksmhet, således at tabell A viser den samlede kjøttmengde (antall kjøttskrtter) sm har passert de frskjellige kntrllstasjner i løpet av året med samtidig angivelse av, fra hvilket land kjøttet stammer. I tabell B angis på samme måte det antall kjøttskrtter, sm er stemplet med. klasses stempel. Tabell C angir på samme vis antall av kasserte kjøttskrtter, vekten av de knfiskerte slakt samt vekt av kasserte rganer g avfall. Tabell D angir de utenfr hvedstasjnene kntrllerte kjøttmengder, deres klassifikasjn m. v. Tabell E viser den samlede mengde ferskt slaktekjøtt sm i årets løp er kntrllert. Tabell F angir de vesentligste årsaker til. klasses stempling g kassasjn av kjøtt. Tabell G vedrører kntrllen av det fra utlandet innførte ppdelte kjøtt, det såkalte t ønnekj øtt (jfr. tilleggslv til den frannevnte lv av juni av juli g kgl. plakat av august ). Tønnekjøttkntrll har i årets løp vært i virksmhet i følgende byer: Ålesund, Arendal, Bergen, Bdø, Drammen, Fredrikstad, Haugesund, Hrten, Kristiansand, Osl, Skien, Stavanger, Trndheim g Tønsberg.

57 Tabell A. av slakt sm i er undersøkt på kntrllstasjnene. (Nmbre de viandes de bucherie examinées aux bureaux de cntrôle en ). I ait undersøkt Hvrav svensk Kmmune CD, cp, rk cu. ;. J.) c; cp *E c.. Ta,...,, w > a.c.p., r`." r: g ' a, 't,. cf).,_ cc, ). c ' i )',, Ji, C c DI. ),.z aw ct. (.' Ålesund _ Arendal Askim Bergen Bd Drammen.... Fr.stad O.... )) V. _ r Gjøvik..... Halden Hamar..... Harstad..... Haugesund... Hlmestrand... Hrten Hønefss Kngsberg.... Kngsvinger.. Kragerø Kristiansand.. Kristiansund.. Kyrkjebø.... _ Larvik Lillehammer... Lillestrøm.... Mlde Mss Narvik Ntdden.... Odda Osl Prsgrunn.... Risør Sandefjrd... Sarpsbrg.... Skien ' Stavanger.... Finn Frms Frndheim... C Fønsberg.... Fellesslakteriet.. I alt (ttal)

58 Tabel! B. av slakt sm i er stemplet med nen klasse på kntrllstasjnene. (Nmbre de viandes de bucherie marquées avec l'estampille de lime classe.) I alt nen klasse Kmmune ; C 'Ti tt ; rci Fr: Ålesund Arendal. Askim Bergen Bdø Drammen Fredrikstad Ø. V. Gjøvik Halden. Hamar Harstad Haugesund Hlmestrand Hrten Hønefss Kngsberg Kngsvinger Kragerø Kristiansand Kristiansund Kyrkjebø Larvik Lillehammer Lillestrøm Mlde Mss Narvik Ntdden Odda Osl Prsgrunn Risør Sandefjrd Sarpsbrg Skien Stavanger Tinn Trms Trndheim Tønsberg Fellesslakteriet T alt (ttal)

59 Tabell C. av slakt sm i er kassert på kntrllstasjnene. (Nmbre de viandes de bucherie saisies aux bureaux de cntrôle.) I alt kassert Kmmune a.),. i i.. Z c.) Ålesund Arendal Askim Bergen Bd Drammen Fredrikstad» V.. Gjøvik Halden Hamar Harstad Haugesund.... Hlmestrand.. Hrten Hønefss Kngsberg Kngsvinger... Kragerø Kristiansand.. Kristiansund.. Kyrkjebø Larvik Lillehammer... Lillestrøm Mlde Mss Narvik Ntdden Odda Osl Prsgrunn Risør Sandefjrd Sarpsbrg Skien Stavanger. Tinn Trms Trndheim.. Tønsberg Fellesslakteriet T alit (ttal).. I I ii

60 Tabell av slakt sm i er undersøkt av (Viandes de bucherie examinées I alt undersøkt nen Kmmune. ;t cp Ålesund.. Arendal.. Askim.. Bergen. Bdø Drammen.. Fredrikstad O. V. Gjøvik.... Halden... Hamar.... Harstad.. Haugesund. Hlmestrand Hrten... Hønefss.. Kngsberg. Kngsvinger Kragerø.. Kristiansand Kristiansund Kyrkjebø.. Larvik.., Lillehammer Lillestrøm... Mlde.. Mss Narvik... Ntdden.. Odda Osl Prsgrunn Risør Sandefjrd.. Sarpsbrg.. Skien Stavanger.. Tinn.. Trms. Trndheim. Tønsberg.. Fellesslakteriet I alt (ttal)

61 kntrllveterinærene utenfr kntrllstasjnene. en dehrs des bureaux de cntrôle.) klasse Kassert E c: ts) c t w,, Q.; P C r. z. CI) å,. ts).c: ; + : : g < CI),, cp, m.,,.., ce ca w.,, (...,i,,.z a, cr).;s" p ā.r c... $ : r. ;, g %., ),, '.,,,,, ' "I. CI) ; ri g pg. ca ct,.. cl), E ca eic CD,t.,, e_,, Ct,. c,,. ",,, bt, i i I

62 Tabell E. Sammendrag av alt i året (Tableau récapitulatif du nmbre I alt kntrllert nen Kmmune,z Ålesund.. Arendal.. Askim.. Bergen. Bdø... Drammen. Fredrikstad Ø.» V. Gjøvik.. Halden.. Hamar... Harstad... Haugesund. Hlmestrand. Hrten... Hønefss.. Kngsberg.. Kngsvinger. Kragerø... Kristiansand. Kristiansund. Kyrkjebø. Larvik.. Lillehammer Lillestrøm. Mlde... Mss.. Narvik.. Ntdden. Odda... Osl.. Prsgrunn. Risør... Sandefjrd Sarpsbrg. Skien... Stavanger. Tinn Trms.. Trndheim Tønsberg. Fellesslakteriet I alt (ttal). I I

63 kntrllert ferskt slaktekjøtt. de viandes examinées en.) klasse Kassert s..s 'a zs s `) 'crr, c.d _ i

64 Tabell E De vesentligste årsaker til nen klasses stempling g kassasjn av kjøtt i året. (Causes principales de la classificatin et des saisies.) nen klasse Kassert Sjukdmmer g feil cr. Pc; O n rc: ;.L O ; rz: g Abnrm lukt, brunstlukt Abscess (byld) Avmagring Aktinmykse Bedervet eller slett behandlet, skittent Benbrudd Benskjørhet Beskadigelse, ytre Bldurin Brysthinnebetennelse Bukhinnebetennelse Børsjukdm Diaré Frgiftning Fødselsbesvær Gulstt Hjernelidelse Hjertesjukdm Hjertesekkbetennelse Hudsjukdm Ikter Jurbetennelse Kakeksi Katarrfeber Leddsjukdm Leverlidelser Lungelidelser Mangelfull avblødning Mage g tarmlidelser Melkefeber Navleårebetennelse Nyresjukdm Nødslakting Overdrift Parasitter Rachitis Rødsjuke Selvdøde Septiske tilstander Svulster Tinter Trmmesjuke Tuberkulse Ufullbårne, umdne Vatterstt Odem g emfysem Muskeldegenerasjn (fiskekjøtt). Serumdyr _

65 Tabell G. Tnnekjøttkntrllen. (Cntrôle sur la viande en tnneaux de.) Kmmune I alt innført, kilgram Beslaglagt, kilgram Hestekjøtt Strfekjøtt Sauekjøtt Organer Hestekjøtt Strfekjøtt Sauekjøtt Organer vrfra innført Ålesund Arendal Bergen Bdø Drammen.. Fredrikstad... Haugesund.. Hrten Kristiansand Osl Skien Argentina Island Argentina Danmark Island Sverige Argentina Danmark Kina Island Sverige Hlland U. S. A. Argentina Island Argentina Island Argentina Danmark Island Danmark Argentina Island Argentina Danmark England Finnland Frankrike Island Sverige Tyskland U. S. A. Belgia Kina Hlland Bulgaria Estland Sveits Uruguay Ungarn Litauen Tsjekkslvakia Markk Palestina Australia Argentina Danmark Island U. S. A.

66 Tabell G (frts.). Tnnekjøttkntrllen. (Cntrôle sur la viande en tnneaux de.) Kmmune I alt innført, kilgram Beslaglagt, kilgram Hestekjøtt Strfekjøtt Sauekjøtt Organer Hestekjøtt Strfekjøtt Sauekjøtt Organer Hvrfra innført Stavanger.... Trndheim.. [ Tønsberg { I alt (ttal) * I Argentina Danmark Belgia Island Sverige U. S. A. Hlland Argentina Island Sverige Brasil U. S. A. Canada Argentina Island * Svinekjøtt.

67 I Bilag. Någjeldende ( nvember ) bestemmelser angående innførsel av levende dyr g smittefrende gjenstander. Plakat av nvember samt skrivelser fra Landbruksdepartementet av g nvember, april, mai, ktber g desember, januar, juni, september, ktber, g nvember, g desember samt mars. I. Hest g annet til hesteslekten hørende dyr skal det være frbudt å innføre. Skyss g trafikkhest, sm fra Sverige g Finnland passerer riksgrensa til Nrge fr umiddelbart atter å vende tilbake, rammes ikke av dette frbud, når hestens identitet gdtgjøres. II. Strfe, sau g geit kan innføres fra Sverige dg inntil videre ikke fra Malmöhus, Kristianstads, Blekinge, Krnbergs, Hallands, Jönköpings g Kalmar len så vel til livdyr sm til slakting dg under iakttagelse av følgende bestemmelser: A. Livdyr kan innføres etter på frhånd innhentet tillatelse fra Landbruksdepartementet g på nærmere av departementet fastsatt vilkår. B. Slaktedyr kan innføres på følgende vilkår: a. Innførselen skal fregå: ) ad nærmeste landevei til Krnsjø stasjn til direkte innlasting i jernbanevgn fr videre transprt til det kmmunale karantenefjøs i Halden eller Osl, ) pr. jernbane eller skip direkte til Halden eller Osl, ) pr. jernbane direkte til Trndheim. b. Dyra skal være ledsaget av en attest utstedt av svensk embetsveterinær sm gdtgjør at dyra ikke er eller i de nærmest frutgående måneder har vært angrepet av ndartet smittsm sjukdm, g at dyra kmmer fra distrikt, hvr det ikke fr tiden pptrer eller i de sist frløpne måneder har pptrådt sådan sjukdm, samt at dyra ikke i de nærmest frutgående måneder er innført fra utlandet eller fra de til enhver tid fr innførsel av livdyr frbudte len.

68 Dyra skal være merket eller i attestene således beskrevet, at deres identitet kan tilfredsstillende knstateres. (. Dyra skal ved ankmsten føres til den innhegnede, fr sådant øyemed reserverte karanteneplass, hvr de blir å undersøke av vedkmmende kmmunale dyrlege. Dyra skal slaktes i det kmmunale slaktehus innen dager etter innførselen søn g helligdager ikke iberegnet. d. Karantenefjøset blir å hlde strengt avsperret fr publikum inntil slaktingen har funnet sted. e. Sm erstatning fr de med hermhandlede undersøkelse, ppstalling g fôring av dyra samt fjøsets rensing g desinfeksjn m. v. frbundne mkstninger skal vedkmmende kmmune være berettiget til å avkreve imprtøren en av Landbruksdepartementet fastsatt rimelig avgift fr hvert dyr. f. Landbruksdepartementet bemyndiges til fr øvrig å fastsette nærmere bestemmelser angående den hermhandlede imprts rdning med hensyn til dyras undersøkelse g slakting samt m attester g prtkller. Fr øvrig skal innførsel av strfe, sau g geit g andre drøvtyggende dyr ware frbudt fra alle land.') Reinsdyrtrafikken til Nrge rammes ikke av dette frbud. ) Ved skrivelse av ktber er innførsel av strfe, sau g geit gså frbudt fra hele Sverige. Anm.: Når det fra utenlandsk havn kmmer skip sm har levende klauvbcerende dyr mbrd må etter skr iv els e a v de s e mb e r ingen av skipets flk frlate skipet eller lssing påbegynnes før tllvesenet har varslet distriktsdyrlegen (statsansatt plitidyrlege) g denne har funnet frhldet i rden. III. IV. Svin skal det være frbudt A innføre fra alle land. H u n d, k a t t g annet til rvdyrslekten hørende dyr skal det være frbudt å innføre fra alle land. Hund sm benyttes til vkting av rein g sm i følge med disses eiere eller vktere kmmer fra Sverige, tillates innført, hvilket gså gjelder, m lappene på flytting til Nrge har passert finsk mråde. V. Alle andre pattedyr samt fugler skal det være frbudt å innføre fra alle land.

69 VI. Usaltet eller utilberedt kjøtt g flesk samt usmelt et t a lg skal det være frbudt å innføre fra alle land unntagen fra Sverigel) g Finnland. ) ) ) ) g ) Ved skrivelser av ktber g desember er disse varer gså frbudt innført fra S v er ige g Finnlan d. Under disse varer går alt slags ferskt kjøtt, gså schächt et kjøt t, skrivelse av ktber. Slakt et fj ør f el) g vil t ) er det frbudt å innføre fra alle land unntagen fra Sverige,') Finnlandl) g Island. Ved skrivelse av ktber g desember er det frbudt å innføre slaktet fjørfe gså fra Sverige g Finnlan d. Etter skrivelse av ktber er det fra Sverige tillatt å innføre vilt g frsset reinkjøtt bare fra Kpparberg, Gävlebrg, Västernrrland, Jämtland, Västerbtten g Nrrbtten län. R uge e gg av høns skal det være frbudt å innføre fra alle land. Etter skrivelse av september er dette frbud utvidet til å mfatte rugeegg av alle slags fugler fra alle land. Huder g skin n, hvrtil ikke henregnes skinn av pelsdyr, skal det være frbudt å innføre i rå, utilberedt tilstand. Det skal inntil videre være tillatt å innføre fullstendig tørrede eller gjennmsaltede huder g skinn på betingelse av, at partiene ved ankmsten besiktiges av vedkmmende ffentlig ansatte eller kmmunale dyrlege g av denne erklæres å være sm fran nevnt. Landbruksdepartementet fastsetter størrelsen av gdtgjørelsen til dyrlegen fr sådan besiktigelse. Landbiuksdepartementet har i skrivelse av mai bestemt at reinskinn kan innføres her til landet fra Sverige g Finnland uten dyrlegebesiktigels e. Rå eller lettsaltede deler') fr øvrig av drøvtyggere, hester g svin såsm slakteavfall, muler, klauver, ufrarbeidd hrn samt hrnmel g rasp av hrn eller klauver, beinmel, kjøttfôrmel, bldmel, bld, melk samt naturlig gjødsel fra alle slags dyr skal det være frbudt å innføre, likeså utilvirkede, utilberedte g urensede hår g børster sm ikke i frveien er desinfisert. ) Herunder går gså tørrede tarmer g tørrede blærer, skrivelse av ktber. Etter skrivelse av juni er det frbudt å føre i land fra skip sm kmmer fra utlandet skyller g alt slags kj k ken avfall.

70 VII. VIII. Kppevaksiner saint vaksiner g sera til veterinært bruk skal det være frbudt å innføre fra alle land. Gres s, høy g halm skal det være frbudt å innføre fra alle land. Dg skal sådan innførsel være tillatt fra Sverige på betingelse av, at der medfølger et av ffentlig bemyndiget persn bekreftet sertifikat, sm gdtgjør at varen er av svensk pprinnelse. Etter skrivelse av mars er det kun tillatt å innføre gress, høy g halm fra S verige når det følger med varen et sertifikat, sm er bekreftet av ffentlig myndighet i Sverige, m at varen er av svensk pprinnelse g er avlet eller prdusert g senere lagret i et län i Sverige utafr Jönköpings, Krnbergs, Kalmar, Blekinge, Kristianstads, Malmöhus, Hallands, Götebrgs g Bhus, Älvsbrgs g Skarabrgs län. Videre er det frbudt å benytte gress, høy g halm sm emballasje m varer fra alle land, med mindre det medfølger et på behørig måte utfylt sertifikat m: A. At det ikke i vedkmmende land i løpet av de siste måneder har pptrådt ne tilfelle av smittsm munn g klauvsjuke eller kvegpest. Sertifikatet skal være underskrevet av eksprtlandets veterinærstyrelse eller av nevnte styrelse dertil bemyndiget persn eller B. at det til varens emballering benyttede stråfôr på betryggende måte er desinfisert etter en av ffentlig veterinærmyndighet i eksprtlandet gdtatt fremgangsmåte ved f rmalinbehandling eller lignende. Sertifikatet skal være undertegnet på tr g lve av vedkmmende eksprtør eller fabrikk. Disse sertifikater skal være bekreftet av nrsk knsul eller vedkmmende handelskammer eller ntarius publicus. Varer, emballert i gress, høy eller halm, sm ankmmer uten at nen av venstående sertifikater medfølger, tillates kun innfrt såfremt tllvesenet finner å kunne føre kntrll med at emballasjen brennes. Alt uten utgift fr det ffentlige. Brukte sekker g annen tidligere brukt emballasje av vevet stff, skal det være frbudt å innføre samt å anvende sm emballasje fr varer fra alle land. Unntagelse fra denne bestemmelse skal kunne finne sted i følgende tilfelle:. Når den innførte vare er kjemiske kunstgjdningsstffer.. Når innførselen av varen finner sted fra land fra hvilket transprten av varen til Nrge sjøverts har tatt en tid av minst uker; det samme skal gjelde m varen i den pprinnelige emballasje underveis har vært gjenstand fr m

71 lasting, når varemttageren ved faktura eller skipningsdkument eller på annen måte likeverfr tllvesenet gdtgjør at partiet den hele tid har vært under skipning; det samme skal likeledes gjelde m varen midlertidig har henstått på lager på mellmplass, når en av nrsk knsul bekreftet g på tr g lve av selgeren utferdiget attest m, at varen videre ekspederes i den samme pprinnelige emballasje, frevises tllvesenet på innførselsstedet.. Når det ved varens ankmst fremlegges et av nedennevnte sertifikater (attester): a. Attest fra ffentlig veterinærmyndighet i utførselslandet m at det i vedkmmende land i løpet av de sist frløpne måneder ikke har frekmmet ne tilfelle av munn g klausjuke (apthae epiztieae) g kvegpest (pestis bvin. b. Attest fra vedkmmende avsender m at den benyttede emballasje er desinfisert på betryggende måte, gdtatt av vedkmmende veterinærmyndighet i utførselslandet. C. Attest fra vedkmmende avsender m at den ved frsendelsen benyttede strie (sekker) er riginalemballasje sm kun har vært anvendt gang, nemlig ved innførsel fra uteneurpéisk land til vedkmmende avsender g at sekkene (strien) siden har henligget ubrukt hs ham. Disse attester må være bekreftet av nrsk knsul eller vedkmmende handelskammer eller ntarius publicus.. Ved ankmsten av varefrsendelse fra utlandet, emballert i gammel strie (sekker), hvr ingen attest eller sertifikater fremlegges, kan mttageren her i landet av tllvesenet gis tillatelse til: a. innføre varen mt å brenne den benyttede emballasje under kntrll av tllvesenet uten utgift fr det ffentlige, I). under kntrll av tllvesenet g uten utgift fr det ffentlige å fre vedkmmende vareparti på lager fr å ppbevares der inntil et av venstående sertifikater (attester) er skaffet til veie. I mtsatt fall må varepartiet lagres inntil det er hengått en tid av uker fra avskipningsdagen. Landbruksdepartementet har under januar besternt at kraftf ôr sm kmmer fra land i Eurpa må iberegnet skipningstiden fra pprinnelseslandet være lagret bs imprtren eller eventuelt på tllbden i uker fr det sendes til frbrukerne. Statens Krnfrretning er bemyndiget til A, dispensere fra denne bestemmelse

72 samt til å fastsette de nærmere vilkår. Alle henvendelser skjer til Statens Krnfrretning. Etter skrivelse av september g ktber s a in t mars er det frbudt A innføre t r vstr ø fra alle land unntagen Finnland. Fra Sverige er gså innførsel tillatt når det følger med varen et sertifikat, sm er bekreftet av ffentlig myndighet i Sverige, m at varen er av svensk pprinnelse g er avlet eller prdusert g senere lagret i et län i Sverige utafr Jönköpings, Krnbergs, Kalmar, Blekinge, Kristianstads, Malmöhus, Hallands, Götebrgs g Bhus, Älvsbrgs g Skarabrgs län. Ifølge skrivelser av g nvember er det frbudt å innføre fra alle land jrd g gru s. Dette frbud gjelder ikke sand g leire til teknisk bruk g heller ikke jrd g grus (sand) sm medfølger planter g trær sm det ellers er tillatt å innføre. IX. Redskaper, transprtkasser g lignende, der har vært benyttet ved røkt g frsendelse av levende dyr, skal det være frbudt å innføre (returnere) fra alle land, med mindre det gdtgjøres ved en av nrsk knsul bekreftet, av vedkmmende sunnhets eller veterinærmyndighet utstedt attest at de er betryggende desinfisert. skrivelse fra Landbruksdepartementet av desember er vennevnte plakats punkt IX gitt følgende tillegg: «Spann, tønner, dunker, kasser. lign., der har vært benyttet ved frsendelse av rå dyreprdukter sm melk, bld, slakteavfall, garveriavfall, naturlig gjødsel. s. v., skal were frbudt å innføre (returnere) fra alle land.# X. Landbruksdepartementet bemyndiges til: i. fit ppheve, frandre eller gjøre tillegg til disse regler.. Å dispensere fra bestemmelsene i denne plakat g i tilfelle fastsette de nærmere vilkår. Gyldigheten av sådanne dispensasjner (innførselstillatelser) pphører når det er hengått dager siden deres utferdigelse, hvis ikke annerledes er bestemt i selve innførselstillatelsen. Disse innførselstillatelser skal fr øvrig når sm helst kunne tilbakekalles.. ik fastsette betalingen fr den etter denne plakat påbudte karantene, veterinærundersøkelse m. v. XI. Overtredelse av disse bestemmelser er belagt med straff.

73 Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Nrvège, série IX.) Rekke IX. Trykt (frts. suite): Nr.. Nrges handel. (Cmmerce.). Nrges fiskerier. (Grande.s pêches maritimes.). Det civile veterinærvesen. (Service vétérinaire civil.). Nrges Pstverk. (Statistique pstale.). Industriarbeidertrygden. (Assurances de l'état cntre les accidents pur lug travailleurs de l'industrie, etc.). Sinnssykeasylenes virksmhet. (Statistique des hspices d'aliénés.). Nrges Brandkasse. (Statistique de l'office natinal d'assurance cntre l'incendie.). Nrges private aktiebanker g sparebanker. (Statistique des banques privies par actins et des caisses d'épargne pur l'année.). Arbeidsvillarene fr hushjelp i nrske byer. (Cnditins de travail des dmestiques dans les vilks nrvégiennes.). Nrges bergverksdrift. ( Mines et usines.). Flkemengdens bevegelse. (Muvement de la ppulatin.). Kmmunenes gjeld m. v. pr.. juni. (Dette etc. des cmmunes.). Meieribruket i Nrge. (L'industrie laitière de la Nrvège.). Frsikringsselskaper. (Sciétés d'assurances.). Rekruttering. (Recrutertent.). Sundhetstilstanden g medisinalfrhldene. (Rapprt sur l'état sanitaire et médical.) Trykt. Nr.. Syketrygden. (Assurance maladie natinale.). Nrges jernbaner. (Chemins de fer nrvégiens.). Sklevesenets tilstand. (Instructin publique.). Nrges industri. (Statistique industrielle de la Nrvège.). Bedriftstellingen. ktber. Frste hefte. Detaljerte ppgaver fr de enkelte næringsgrupper. (Recensernent d'établissements au ctbre. I. Dnnées détaillées sur lea différentes branches d'activité écnmique.). Jrdbruksstatistikk. (Superficies agricles et élevage du bétail. Récltes etc.). Sjmannstrygden. Fiskertrygden. (Assurances de l'état cntre les accidents des marina. Assurances de l'état cntre les accidents des marins pêcheurs.). Telegrafverket. (Télégraphes et téléphnes de l'état.). Fagsklestatistilik //. (Écles prfessinnelles.). Nrges pstverk. (Statistique pstale.). Bedriftstellingen. ktber. Annet hefte. Fylker, herreder, byer g enkelte industristrøk. Særppgaver m htelier, biltrafikk, skipsfart. (Recensement d'établissements. II. Les établissements dans les différents districts du Ryaume. Dnnées spéciales sur hôtels, autmbiles et navigatin.). Skattestatistikken /. (Répartitin d'impôts.). Sinnssykeasylenes virksmhet. (Statistique des hspices d'aliénés). Det sivile veterinærvesen. (Service vétérinaire civile.). Industriarbeidertrygden. (Assurances de l'état cntre les accidents pur les travailleurs de l'industrie etc.)

74 Rekke IX. Trykt (frts. suite): Nr.. Frbruket av trevirke på gårdene. (Cnsmmatin de bis sur lea fermes.). Arbeidstiden m. v. i jrdbruk g gartneri. (Durée du travail etc. dans L'agriculture et les entreprises hrticles.). Flkemengdens bevegelse. (Muvement de la ppulatin.). Nrges fiskerier. (Grandes pêches maritimes.). Nrges handel. (Cmmerce.). Nrges private aksjebanker g sparebanker. (Statistique des banques privées par actins et des caisses d'épargne.). Bedriftstellingen. ktber. Treije hefte. Oversikt ver tellingsresultatene. De øknmiske enheter. (Recensement d'établissements III. Aperçu général. Les unités écnmiques.). Nrges bergverksdrift. (Mines et usines.). Nrske skip i utenriksfart. (Navigatin extérieure de la marine marchande nrvégienne en.). Sunnhetstilstanden g medisinalfrhldene. (Rapprt sur l'état sanitaire et médical.). Det sivile veterinærvesen. (Service vétérinaire civil.) Det Statistiske Sentralbyrå har dessuten bl. a. utgitt følgende verker: Statistisk ltrbk fr Nrge, siste årgang. (Annuaire statistique de la Nrvège.) Statistiskøknmisk versikt, siste årgang. (Aperçu de la situatin écnmique en.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsppgaver ver varemsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du cmmerce extérieur.) Frtegnelse ver Nrges Officielle Statistikk rn. v.. desember. Kristiania, g. (Catalgue de la Statistique Officielle.) Statistiske Oversigter. Kristiania. Statistiske Oversikter. Osl. (Résumé rétrspectif et.) Alle verker er til salgs hs H. Aschehug & C., Osl. Av følgende årganger av estatistisk Arbk" g Nrges handel» er Byråets behldning meget knapp, g Byrået er takknemlig fr å få verlatt enkelte eksemplarer: Statistisk.krbk,,, g. Nrges handel, g.. desember. GRØN DAHL,S; SONS BOKTRYKKERI. OSLO