Innspill fra BarnsBeste Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende til arbeidet med ny stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene
|
|
- Emil Torger Christoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Innspill fra BarnsBeste Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende til arbeidet med ny stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene BarnsBeste takker for muligheten til å komme med innspill til stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene. Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet etablerte i 2007 BarnsBeste Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. Målgruppe for satsingen er barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige, alvorlig somatisk syke eller skadde. BarnsBeste har som hovedoppgave å samle, systematisere og videreformilde kunnskap og erfaringer om barn som pårørende. Fagutvikling er en viktig del av dette arbeidet, herunder samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å sikre at helse- og sosialfagstudenter og førskolelærer- og lærerstudenter opparbeider seg tilstrekkelig og relevant kunnskap om fagområdet barn som pårørende. Med bakgrunn i dette mandatet har BarnsBeste nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med å fremme temaet barn som pårørende innen de nevnte utdanningene. Arbeidsgruppa består av forskere, undervisere og sentrale fagpersoner på fagfeltet, jf vedlegg med oversikt over deltakere i arbeidsgruppa. Vårt innspill er basert på diskusjoner vi har hatt i denne arbeidsgruppa. Helsetjenestens hovedoppgave er å behandle og følge opp skader, sykdommer og andre helserelaterte problemer hos pasientene. Når pasienten er forelder eller har omsorg for mindreårige barn, vil pasientens helsetilstand kunne påvirke barna for kortere eller lengre tid. Barn av foreldre med alvorlige helseproblemer er utsatte og sårbare og står i fare for selv å utvikle alvorlig problematikk dersom ikke andre signifikante voksne trer inn i foreldrenes sted. Fra fikk helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven bestemmelser som omhandler ivaretakelsen av barn som pårørende. Bakgrunnen er de belastningene barn kan utsettes for i forbindelse med foreldres sykdom, skade eller avhengighet.
2 2 Barns rettigheter som pårørende er nedfelt i følgende lovbestemmelser: Helsepersonelloven 10a pålegger helsepersonell en plikt til å bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, kan ha som følge av foreldrenes tilstand. Helsepersonelloven 25 tredje ledd, åpner for at taushetsbelagte opplysninger kan gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene for pasientens barn, med mindre pasienten motsetter seg dette. Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a pålegger helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige skal ha nødvendig kompetanse til å fremme og koordinere oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde personer. ( Rundskriv IS-5/2010, Helsedirektoratet) Lovbestemmelsene har som formål å forebygge problemer hos barn og foreldre gjennom å sikre risikoutsatte barn og unge tidlig hjelp, og gjennom å sette barn og foreldre bedre i stand til å mestre situasjonen når foreldre opplever psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Forebyggende og helsefremmende arbeid Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene tar utgangspunkt i tre store reformer: barnevernsreformen, NAV-reformen og samhandlingsreformen. Samhandlingsreformens mål er at helsetjenestene får en mer forebyggende og helsefremmende karakter, at samhandling og kommunikasjon på tvers av tjenestenivåer og -områder forbedres og at oppgaver og ansvar omfordeles slik at flere oppgaver utføres i førstelinjen, det vil si nærmest mulig der brukerne bor. Arbeidet med de tre store reformene må ses i sammenheng med forslaget til ny Folkehelselov og ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Som i samhandlingsreformen er helsefremmende og forebyggende arbeid et førende prinsipp også i disse to lovene. Grunnlaget for god helse i oppveksten og gjennom livsløpet legges tidlig i barne- og ungdomsår. Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og som fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Folkehelseloven er et viktig verktøy for å nå samhandlingsreformens intensjoner om å gi bedre helse til de enkelte, utjevne helseforskjeller og sikre en bærekraftig velfredsstat for fremtiden gjennom å dreie innsats mot helsefremmende og forebyggende arbeid. Barn og unge har størst risiko for å utvikle psykiske lidelser i familier hvor foreldrene selv har langvarige psykiske problemer, er rusmiddelmisbrukere eller voldelige. Familier hvor foreldrene og/eller barna selv har kommet hit som flyktninger, kan ha traumatiske erfaringer med krig, tortur, vold og tap av familie og venner, og kan også være i risiko (Rapport 2011:1, Folkehelseinstituttet).
3 3 I Norge er det om lag familier som til en hver tid lever med psykisk sykdom og rusproblemer. Mer enn barn og unge har foreldre som ruser seg slik at barna reagerer. Barn som vokser opp i familier med rusproblemer, har høyere risiko for selv å utvikle et rusproblem; mer enn 50 prosent av pasientene som er i behandling for sin rusavhengighet, har opplevd alvorlige rusproblemer hos sine foreldre (Ot.prp. nr. 84 Om lov om endringer i helsepersonelloven m.m. (oppfølging av barn som pårørende)) barn og unge lever i en familiesituasjon med foreldre som får behandling i psykisk helsevern. Undersøkelser viser at to av tre av disse selv får psykiske problemer; en av tre alvorlige sådan. Mye tyder på at det er lettere å forbygge psykiske lidelser hos barn og unge hvis tiltakene settes inn tidlig i barndommen. Vi må altså hjelpe barn og unge som allerede har utviklet symptomer i tillegg til at vi må bedre oppvekstmiljøet til førskolebarn som vokser opp med mange og langvarige belastninger før de utvikler symptomer (Rapport 2010:2, Folkehelseinstituttet). Om lag barn og unge under 18 år lever i dag med kreftsykdom i nær familie eller med sorgen etter tap av noen i kreft. I tillegg finnes det mange andre alvorlige somatiske sykdommer der barn er pårørende. Mange av disse foreldrene har langvarige sykehusopphold som medfører store psykiske belastninger både for dem og deres pårørende. Hverdagen til disse barna kan bli svært forandret og preget av angst og uro. Ofte finner en at disse barna tar et stort ansvar for familiens situasjon, og at det er en gruppe barn og unge som blir litt for fort voksne. En del av dem opplever også å bli undervurdert som pårørende i den forstand at de blir oversett, ikke informeres og holdes utenfor. I tillegg kan skolen være en problemfylt arena hvor det ikke blir godt nok tilrettelaget for disse barnas behov. Samhandling Mange foreldre har sammensatte problemer, ofte rusproblemer i kombinasjon med psykiske lidelser. Barn som er pårørende i slike familier, opplever sammensatte belastninger og må følges spesielt opp. Imidlertid byr forebygging av symptomutvikling hos barn fra slike høyrisikofamilier på særlige utfordringer nettopp fordi problemene kan være sammensatte og vanskelig tilgjengelige for intervensjon. For å kunne jobbe mest mulig målrettet mot disse mest risikoutsatte barna, er det svært viktig at de kommunale og fylkeskommunale tjenestene som retter seg mot barn og unge i kriser og vanskelige livssituasjoner, samhandler og kommuniserer godt på tvers av både tjenestenivå og -område. Per i dag er det ikke i tilstrekkelig grad innarbeidet rutiner som sikrer samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og det kommunale nivået. Det er for eksempel sjelden voksenpsykiatrien henvender seg til helsesøstre, psykiatritjeneste, barnevern og PPT i kommunene. Fastlegene som mottar epikrise fra poliklinikker og sykehus tar også sjelden kontakt med instansene som har barna som sitt primæransvar. Kompetansebehov om barn som pårørende Arbeidet med ny stortingsmelding er en pågående reformprosess, og for at den skal kunne gjennomføres og for at vi skal kunne nå målsettingen om et mer bærekraftig samfunn, må det
4 4 iverksettes utdanningspolitiske og strukturelle tiltak. Reformene i NAV, helsesektoren og barnevernet krever fornyelse, noe som igjen krever kompetanseheving og samhandling på tvers av fag og sektorer BarnsBeste er opptatt av at pårørende barn og unge som trenger hjelp, møter yrkesutøvere som er i stand til å gi kvalifisert hjelp i tråd med deres behov. Dette innebærer at helsepersonell skal medvirke til å ta hånd om mindreåriges behov for oppfølging når en eller begge foreldrene er psykisk syke, rusmiddelavhengige eller alvorlig somatisk syke. For å kunne arbeide systematisk og for å få ansatte som møter pårørende barn og unge til å ta nye metoder og kunnskap i bruk, må vi begynne med å styrke kompetansen i utdanningene. Generelt er det viktig å sikre utdanningenes yrkesrelevans. Sosionomer, lærere, barnevernpedagoger, førskolelærere, sykepleiere, helsesøstre, ergoterapeuter, leger og psykologer må i større grad sikres en basiskompetanse om barn som pårørende i utdanningen som står i forhold til den arbeidspraksis som venter dem etter endt utdanningsløp. Denne stortingsmeldingen tar kun for seg utdanninger knyttet til arbeid i helse- og omsorgssektoren. BarnsBeste mener at alle utdanninger som er aktuelle i denne sammenhengen, bør innlemmes i meldingen. Kommunens arbeid rettet mot barn og unge krever svært ofte samhandling på tvers av ulike fag- og yrkesgrenser, og barn som pårørende kan i stor grad ha behov for differensierte løsninger og flerfaglige tilnærminger. Derfor bør førskolelærer- og lærerutdanningen inkluderes. Dette er ikke minst viktig dersom en skal kunne jobbe godt forebyggende og ivareta målet om å iverksette aktuelle tiltak så tidlig som mulig. Konkrete innspill for å styrke temaet barn som pårørende i utdanningssystemet For å sikre at alle de aktuelle yrkesgruppene nevnt ovenfor ivaretar barns og unges behov som pårørende, må de sikres grunnleggende kompetanse om barn som pårørende i sin grunnutdanning. BarnsBeste mener følgende emner/områder må styrkes i de ulike utdanningsløpene: Temaet barn og unge som lever med foreldre som er alvorlig traumatiserte, har rusproblemer, psykiske problemer eller som er alvorlig somatisk syke, må vektlegges. Barneperspektivet og menneskerettighetskonvensjonene må være grunnleggende i alle utdanningene nevnt ovenfor. Barns stemmer må bli hørt, og de må være deltakende i sin egen prosess og sikres medbestemmelse. Studentene må derfor få mer kunnskap om barns deltakelse og brukerinvolvering. Utdanningene må sikre at studentene får kunnskap om hvordan en kan arbeide helsefremmende og forebyggende for å forhindre skjevutvikling og marginalisering av barn og unge. Det å ivareta vanskeligstilte barn og unges behov og hindre at de rammes av uverdige og uholdbare oppvekstforhold og omsorgs- og opplæringsforhold, må vektlegges i alle de aktuelle utdanningene. Det krever at studentene får kunnskaper om barn og unges
5 5 livsmiljø i hjem, nærmiljø, barnehage og andre steder, og at de blir i stand til å avdekke risiko- og beskyttelsesforhold. Målet må være å unngå at problemene vedlikeholdes i kommende generasjoner. Relasjonskompetanse slik den er utviklet innenfor psykososialt arbeid, er nødvendig for alle yrkesgrupper som møter barn og foreldre i vanskelige livssituasjoner. Kunnskap om og veiledning i det å kommunisere med både foreldre og barn må vektlegges i større grad både i utdannings- og praksissammenheng. Kunnskaper og erfaringer om hvordan en skal snakke med barn i sårbare livssituasjoner, er særdeles viktig. Aktuelle arbeidsformer og metoder i kommunikasjon må prøves ut i praksis og følges opp av planmessig skolering og implementering. Helse- og sosialfaglige og pedagogiske yrkesgrupper må kjenne til varselssignalene om utilstrekkelig omsorg og vite hvilke tiltak de skal iverksette. Der det er mulig, bør en benytte seg av tidlig intervensjon. Undervisning om dette bør derfor inn i de relevante utdanningene. Mange familier med minoritetsbakgrunn har hatt vonde og belastende opplevelser i hjemlandet (krig, tortur, flukt, sult). Barn i minoritetsfamilier kan således både slite med egne traumer og være pårørende til foreldre som har traumer. Det er derfor viktig at studentene opparbeider seg traume- og flyktningfaglig kompetanse i studietiden. Helse- og omsorgsarbeidere og lærere og førskolelærere, arbeider i praktiske yrker med krav til handling. Det må derfor være et tett og gjensidig samarbeidsforhold mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet. Studentene må få mer praksis i tilknytning til temaet barn som pårørende. Veiledning er en forutsetning for gode praksisstudier. Mange nyutdannede må håndtere kompliserte oppgaver overfor svake og sårbare grupper deriblant barn som pårørende. De må derfor også sikres tett oppfølging og veiledning i den første tiden i arbeidslivet. Det er viktig å sikre gode og gjensidige forbindelseslinjer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv. (Flere av våre innspill samsvarer med innspillene fra KS og FO. I tillegg støtter vi oss på rapporten Da lykkeliten kom til verden - Om belastninger i tidlige livsfaser utgitt av Den norske legeforening (2010).) BarnsBeste har tatt initiativ til og drifter et eget forskernettverk. Dette har bidratt til å øke fokus og kunnskap på området. Erfaringene fra vårt arbeid med forskernettverket og vår kontakt med ulike fagmiljøer, viser at det er stort behov for å øke kompetansen blant helse- og sosialfaglig og pedagogisk personell. Neste skritt er derfor å involvere utdanningene i større grad. Gjennom vårt forskernettverk og gjennom arbeidsgruppen vi har nedsatt i forbindelse med arbeidet om å styrke temaet i utdanningene, samarbeider vi med noen av de fremste fagpersonene på fagfeltet og kan bidra inn mot aktuelle fagmiljøer og høgskoler/universiteter som har behov for mer kunnskap.
6 6 BarnsBeste kan blant annet i samarbeid med forskernettverket og arbeidsgruppa, utarbeide forslag til undervisningsopplegg som de ulike lærestedene kan trekke veksler på i undervisningen. Konklusjon Dersom en skal kunne innfri målene med reformarbeidet i tilknytning til NAV, barnevernet og samhandlingsreformen, og samtidig kunne arbeide helsefremmende og forebyggende (jf Folkehelseloven), må blant annet temaet barn som pårørende styrkes i helse- og sosialfagutdanningene og i førskole- og lærerutdanningen. Derfor er det er vårt ønske at Kunnskapsdepartementet pålegger disse utdanningene å vektlegge temaet i større grad. Med vennlig hilsen Siri Gjesdahl Leder BarnsBeste Anne Kristin Myhrene Fagrådgiver BarnsBeste
7 7 Medlemmer i arbeidsgruppa Grethe Marit Delås Førstelektor ved Universitetet i Stavanger. Det samfunnsvitenskapelige fakultet, institutt for sosialfag Astrid Halsa Førsteamanuensis ved avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Lillehammer Wibeke Hansteensen Regional koordinator, psykolog, Bufetat, Region Sør Aina Holmén Ellen Kalander Kari Killén Trine Klette Visepresident i Norsk Psykologforening Stipendiat ved FOU, Avd. Psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus Sosionom, dr.philos. og forsker emeritus ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) Førsteamanuensis, Høyskolen Diakonova Charlotte Reedtz Seniorrådgiver/psykolog ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord Randi Værholm Spesialrådgiver, Kreftforeningen
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste Lovbestemmelser Helsepersonelloven 10 a pasientens
DetaljerBarn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
DetaljerHvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 3 Lovbestemmelser Helsepersonelloven
DetaljerBarn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge
Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien
DetaljerHvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Prioriterte oppgaver for BarnsBeste 2019
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Prioriterte oppgaver for BarnsBeste 2019 Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 3
DetaljerLavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?
Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Nettverkssamlinger for psykologer i kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Spesialrådgiver Kari Frank, 19. og 21. september 2018 Politiske
DetaljerHva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?
Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum
DetaljerBarn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009
1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerBarneansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke
DetaljerVedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II
de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har
DetaljerBarn som pårørende satsning og lovendring
Barn som pårørende satsning og lovendring Tromsø, 24. november 2009 Vegard Pettersen, Helse- og omsorgsdepartementet (Gunder Christophersen, BarnsBeste) Tema Behovet og tiltak Om lovendringene Plikt til
DetaljerBarn som pårørende. helsepersonell?
Barn som pårørende -ivaretar du din plikt som Helsepersonellkurs 27.03.17 Nina Almås, Barneansvarlig og Fagleder, Skogli Helse og Rehabsenter Lillehammer helsepersonell? Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten
DetaljerFagdag barn som pårørende
Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerSeminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har
Detaljer27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
DetaljerHelsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten
Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?
DetaljerBeskrivelse av tjenesten innhold og avgrensning
Søknadsskjema i for nasjonale kompetansetjenester Viktig bakgrunnsinformasjon: Se dokumentet Innledning og veiledning for søknader om nye nasjonale kompetansetjenester Helseforetak Sørlandtes Sykekus HF
DetaljerHelsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.
Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor
DetaljerPasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten
Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk
DetaljerKva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?
Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015
DetaljerMed ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012
Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven
DetaljerNasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende
Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende Historien Opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet og lagt under Sørlandet sykehus HF, Helse Sør-Øst RHF Offisiell åpning 2. juni 2008 Mandatet Samle,
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune
BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen Arendal kommune Arendal kommune Organisasjonskart - helse Nettverksgruppen for barneansvarlige i Arendal kommune Nettverket ble satt sammen for ca 2 år
DetaljerInnsatsteam Mandat. Utarbeidet av Sigrun Klausen Godkjent i Styringsgruppa
Innsatsteam Mandat Utarbeidet av Sigrun Klausen 12.05.17 Godkjent i Styringsgruppa 29.06.17 Beskrivelse av formål, mandat og roller I Ørland kommune skal vi arbeide ut fra en systemisk grunnforståelse
DetaljerNasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerBehandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Superhelten Sara Bakgrunn for ivaretakelse av barn som pårørende Foreldres
DetaljerKoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )
KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
DetaljerLast ned Da pappa fikk kreft - Anne Kristine Bergem. Last ned
Last ned Da pappa fikk kreft - Anne Kristine Bergem Last ned Forfatter: Anne Kristine Bergem ISBN: 9788245016383 Antall sider: 63 Format: PDF Filstørrelse: 26.32 Mb Da pappa fikk kreft. En fortelling om
DetaljerTraumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord
Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt
DetaljerSamhandling for et friskere Norge
Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie
DetaljerHøringsbrev 13. juni 2016
Høringsbrev 13. juni 2016 Klikk her for å se elektronisk høringsutkast: Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Veilederen handler om involvering av og støtte til pårørende i helse- og omsorgstjenesten.
DetaljerHelse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012
Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder
DetaljerBarn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse
Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser
DetaljerHelsetjenester til flyktninger og asylsøkere
Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
DetaljerLedelse og samfunnsoppdraget
Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ledelse og samfunnsoppdraget Helseledersamling Ørlandet kysthotell 9.6.16 Fylkeslege Jan Vaage Hvor kommer vi fra Enhver sin egen lykkes smed Familieomsorg
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL. Eit samarbeid mellom kommunane Aurland, Lærdal og Årdal. Aurland kommune Vangen
BARN SOM PÅRØRANDE AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL 2017-2021 Eit samarbeid mellom kommunane Aurland, Lærdal og Årdal Aurland kommune Vangen 1 57 63 29 02 Plan for BARN SOM PÅRØRANDE i Aurland, Lærdal og Årdal
DetaljerBarn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014
Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen
DetaljerOppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus
Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende
DetaljerNasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus
Pakkeforløp for psykisk helse og rus NSH 11. oktober 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklings- og implementeringsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner
DetaljerOvervektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013
Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerBedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )
Bedre psykisk helse for barn og unge Hovedsatsningsområdet (2016-2019) NAPHA, Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene Spesialrådgiver Kari Frank . Politiske beslutninger Arenaer der barn og
DetaljerHøringsbrev Vår ref.: 19/1516
Høringsbrev Vår ref.: 19/1516 Høring - forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Bakgrunn Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til
DetaljerRus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til
DetaljerArbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus
Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)
Detaljer«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»
«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.
DetaljerHøringssvar «Plan for psykisk helse »
Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud
DetaljerSignaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger
Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i
DetaljerHabilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016
Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerHar lovgivningen vært en suksess?
Har lovgivningen vært en suksess? Barn som pårørende - Resultater fra en mul3senterstudie Kre6konferanse Stor3nget 23.03.17. Siri Gjesdahl Leder BarnsBeste Barn som pårørende i helselovene Lov om helsepersonell
DetaljerSamhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune
Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn
DetaljerFolkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune
Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge
DetaljerSamhandling rundt barn og unge - koordinator, individuell plan og andre veier til Rom
Avdelings Samhandling rundt barn og unge - koordinator, individuell plan og andre veier til Rom Frokostseminar 14.03.19 Hva skal vi si? Litt om hvem vi er Hva er samhandling og hvorfor er det viktig? Hvordan
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom
DetaljerSamhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse
Detaljer..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?
..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina
DetaljerHøringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013
DetaljerByrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK
Byrådssak 274/17 Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus AUPE ESARK-03-201702068-15 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak for bystyret om Høring pakkeforløp for psykisk helse
DetaljerMål for KLB. NOU 2017:16 På liv og død Palliasjontil alvorlig syke og døende.
www.oslo-universitetssykehus.no/palliasjon Nytt fra fagfeltet 18.01.2018 Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut ved KLB Mål for KLB å styrke kvaliteten på tjenestetilbudet i lindrende behandling i helseregionen
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerNasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende
Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende Mandatet Samle, systematisere og formidle kunnskap og erfaringer om barn som pårørende fra Norge og andre land Vise fram gode samhandlingstiltak Legge
DetaljerBarn som pårørende en naturlig del av helsetjenesten. Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl
Barn som pårørende en naturlig del av helsetjenesten Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl Lovbestemmelser Helsepersonell 10 a pasientens barn og søsken 10 b barn og søsken som er etterlatte 25 tredje ledd samarbeidende
DetaljerPsykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger
Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst
Detaljer«Barn som pårørende» er den del av helsetjenesten. v/ Anne Hollingen/Barnekoordinator/Koordinerende enhet i HMR HF
«Barn som pårørende» er den del av helsetjenesten Hollingen/Barnekoordinator/Koordinerende enhet i HMR HF Barneansvarlig helsepersonell Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Helseinstitusjoner som omfattes
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerRetningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern
Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE
BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...
DetaljerBarn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland
Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus. Prosjektdirektør Anne Hafstad
Pakkeforløp for psykisk helse og rus Prosjektdirektør Anne Hafstad Oppdraget fra HOD «Helsedirektoratet gis i oppdrag i samarbeid med brukerorganisasjoner, regionale helseforetak/relevante fagmiljøer og
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerPårørendes rett til informasjon og
Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november
DetaljerVår referanse: Deres referanse: Vår dato: /VP
Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: 200801442-/VP 14.08.2008 HØRINGSUTTALELSE Forslag til endring av helsepersonelloven mv. for å styrke rettstillingen til barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet
DetaljerNasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre.
Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre. BarnsBeste Departementet besluttet høsten 2007 å opprette et nasjonalt
DetaljerOppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse
Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/koordinator for Barneansvarlige Ålesund kommune Bergen 14.12.18 Ålesund Kommune Årets pårørendekommune
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerROM MED BARNET I FOKUS
ROM MED BARNET I FOKUS BARNET OG RUSEN 25.09.2019 HELSESYKEPLEIER HELGA MELKERAAEN KLINIKK FOR RUS OG AVHENGIGHETSMEDISIN ST- OLAVS HOSPITAL, TRONDHEIM PÅRØRENDEMAMMA ANN LENA LITT OM OSS ANN LENA HELGA
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
DetaljerStortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011
Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver Kunnskapsdepartementet Juni 2011 Hovedperspektiver Tar utgangpunkt i nye og endrede kompetansebehov i helse- og velferdstjenestene
DetaljerFelles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF
Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde
Nå kommer pakkeforløpene Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester.
DetaljerBedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.
Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn
DetaljerRammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
DetaljerProsjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge
2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger
DetaljerSAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING
Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen
Detaljer