Referat fra NRØA-møte 1/10 i Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 6. januar 2010 ved Norges Handelshøyskole, Bergen

Transkript

1 Referat fra NRØA-møte 1/10 i Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 6. januar 2010 ved Norges Handelshøyskole, Bergen Rektor ved Norges Handelshøyskole Jan I Haaland ønsket velkommen til NHH Rådsleder Iver Bragelien ønsket dernest velkommen til NRØA-møte 1/10. Han ønsket spesielt Høgskolen i Gjøvik velkommen som nytt medlem i NRØA. Videre ble Hanne Krogh ønsket velkommen som ny observatør fra Kunnskapsdepartementet, Tormod Skjerve som ny representant fra HSH samt Kjetil Bjorvatn som ny representant fra NHH. Det var følgende forslag til saksliste: NRØA-sak 1/10 Godkjenning av innkalling og saksliste NRØA-sak 2/10 Referat fra NRØA-møte 2/09 NRØA-sak 3/10 Behov for endringer av plan for bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon, herunder presentasjon fra fagkomiteene NRØA-sak 4/10 Fagkomiteenes arbeid NRØA-sak 5/10 Forskningsprogram i bedriftsøkonomi NRØA-sak 6/10 Hjemmesiden Orientering NRØA-sak 7/10 Arbeidsplan for NRØA høsten 2007 høsten Orientering NRØA-sak 8/10 Læringsutbyttebeskrivelser for graden høgskolekandidat. Orientering NRØA-sak 9/10 Rammeplan for revisorstudiet. Orientering NRØA-sak 10/10 Karakterrapport for revisorstudiet. Orientering NRØA-sak 11/10 Bruk av Handelshøyskolenavnet. Orientering NRØA-sak 12/10 NRØA-møte 2/10 og 3/10 NRØA-sak 13/10 Orienteringer NRØA-sak 14/10 Eventuelt 1

2 NRØA-sak 01/10 Godkjenning av innkalling og saksliste Det ble etter forslag fra leder vedtatt å behandle NRØA-sak 5/10 først. Innkalling og saksliste ble deretter godkjent. NRØA-sak 02/10 Referat fra NRØA-møte 2/09 Forslag til referat ble sendt ved av 26. oktober med merknadsfrist 2. november. Det kom følgende merknad fra Jon Egil Svendsen, BI: Jeg ønsker generelt i plan-sakene, og spesielt i sak 24/09, at det kommer frem at BI kan støtte planer og rammeplaner som tar utgangspunkt i føringer for overordnede læringsmål iht kvalifikasjonsrammeverket. Jeg foreslår konkret i sak 24 at i det som står nederst på side 7 (gjengitt nedenfor i sort) legges det til hva som er BIs ståsted (skrevet i rødt). AU fremla forslag om at utdanningen fortsatt bør være rammeplanstyrt. Dette ble vedtatt mot BIs stemme fordi rammeplan her tolkes som detaljert poengfastsettelse av ulike emner. BI vil støtte en rammeplan dersom den baseres på kvalifikasjonsrammeverket med felles føringer for overordnede læringsmål, der noe fleksibilitet i kurskomposisjon gis institusjonene. Subsidiært ber jeg om en protokolltilførsel: BI vil støtte en rammeplan dersom den baseres på kvalifikasjonsrammeverket med felles føringer for overordnede læringsmål, der noe fleksibilitet i kurskomposisjon gis institusjonene. Etter avtale med leder ble det sendt ut et forslag om at referatet ble justert med protokoltilførselen fra BI selv om en slik skal fremsettes i møtet for å være gyldig. Det har kommet innvendinger mot at protokoltilførselen tas inn. Den er derfor ikke tatt med i det endelige referatet. Det har ikke kommet andre merknader. Referatet er dermed å anse som godkjent og er lagt ut på NRØAs hjemmeside. NRØA-sak 3/10 Behov for endringer av plan for bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon, herunder presentasjon fra fagkomiteene Saksdokumenter Plan for treårig bachelorstudium i økonomi og administrasjon, justert av NRØA , Referat fra tidligere NRØA- og AU-møter 2

3 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Oversendt fra KD ved brev av Innkomne innspill fra medlemsinstitusjonene til sak om revisjon av plan for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon (11 innspill. Disse var utsendt til NRØA-møte 2/09) Innkomne innspill fra fagkomiteene (6 innspill) NRØAs medlemsinstitusjoner var til NRØA-møtet 2/09 forespurt om behovene for endringer i planen, og 11 institusjoner ga tilbakemelding på dette. Fagkomiteene var bedt om å gi tilbakemelding på om komiteene ser behov for endringer i planen, samt i tilfelle en ser slike behov å redegjøre for hvilke endringer som trengs sett fra den enkelte komiteens ståsted. Rådsleder hadde til møtet utarbeidet en matrise med fagkomiteenes innspill. Denne er gjengitt på neste side. Lederne av fagkomiteene fremla i møtet hovedsynspunktene i innspillene som komiteene har innsendt. Presentasjonene vil bli lagt ut på NRØAs hjemmeside. Noen av fagkomiteenes innspill ble tatt opp i den etterpåfølgende diskusjonen, mens andre ikke ble berørt denne gangen (av tidshensyn). Alle innspillene tas imidlertid med i det videre planarbeidet. 3

4 Fagkomite Om omfang fag Om emnebeskrivelser Om etikk og samfunnsansvar Om eksamen Om andre tema 1Samf. øk. Jon Reiersen Opprettholde dagens (15 20) Justere mikroøk. pga. svake resultater nasjonalt. Kan legge frem forslag til nye emnebeskrivelser på møtet (justeringer). 2Markedsføring Kåre Sandvik 7,5 stp for markedsføring. Erstatte samf. vit. metode med kurs i markedsforskning (styrke inntektssiden) 3Adm. fag Lise Langåker 7,5 stp for grunnleggende org. fag (men fleksible ift. vdg. org. fag og Foretaksstrategi) Arbeidet med å revidere strategikurset bør gjøres på tvers av fagkomiteene. AU bør ta stilling til videre fremdrift her. Styrke dette i emnebeskrivelsene for markedsføring, og i andre fag. Har kommet med forslag til Etikk som eget obl. emne (NRØA læringsutbyttebeskrivelser og nye oppnevne egen faggruppe for å emnebeskrivelser for grunnleggende org., vdg. org. utarbeide emnebeskrivlse). Samf. og strategi. Ønsker mer forpliktende ansvar inn i gr.leggende org. og standardisering av grunnleggende org. fag. strategi (og i andre fag). Bachelorstudiet må fortsette å gi en bred og almenn utdanning. Viktig med bredde. Vil ha skriftlig fordypning/utredning som del av bachelor. Tydeliggjøre forholdet til praksis. 4Kvant. met. Terje Simonsen Mat. og Stat. min. 7,5 stp hver. Inneforstått med at arbeidet må gjøres i tråd med Informasjonsbehandling 5 stp som det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. eget kurs. Opprettholde samf. vit. met. med samme omfang som i dag. Ind. skriftlig avsluttende eksamen (min 4t) uten tekslige hj. midler. Opptaksgrunnlag i matematikk bør være S1 og S2 (evt. R1). 5Kval. met. Arent Greve Stor frihet for den enkelte 1. Forstå studier med kval. met. 2. Forstå (for Jan Oddvar Sørnes) institusjon. Kval. met. kan gis enten vitenskapelige prinsipper og rolle til kval. met., som del av generell undervisning i samt styrker og svakheter ift. kvant. met. 3. Kode metode, eller som eget kurs. og analysere data vha. programvare. Få frem Vurdere å tilby frivillige hensikt med metodefag og knytte opp mot vit. teori fordyupningskurs. og etikk. Høyere kompetanse for å undervise ønskelig. En del av undervisning best i små grupper. Pensum må være ut fra et realistisk og fornuftig nivå ift. hva studentene trenger når de går ut i arbeidslivet. 6Regnskap og rev. Gunnar Engelsåstrø Bed. øk. økt til 35 stp. (Styrke finans/verdsettelse) Evt. redusere omfang av adm. fag. 7Økonomisk styring Kjell Bed. øk. økt til 35 stp. Krav til progresjon: Grunnkurs første året. Dr. reg. Gunnar Hoff (for Odd (Standardisere til 7,5 stp kurs ikke & buds. + Fin. & inv. 2. el. 3. året. Dr. regnskap: Briger Hansen) kurs over 10 stp) > styrke fin. Nye styringsverktøy må inn (BB, BSC). Fin. regns.: regnskap. Eget kurs i dataverktøy nye emner kan være konsernreg., elektronisk (ikke del av bed.øk.) avslutning, verdsettelse og miljøregnskap. Etikk bør ha forankring i ett bestemt fag, f.eks. vdg. org. fag, samtidig som etiske problemstilillinger også bør tas opp i andre fag, f.eks. revisjon. Ind. skoleeksamen for grunnkurs. Gjerne obl. innleveringer, prøveeksamener/deleksamener underveis (og da gjerne også som flervalgseksamen) 8Finans Ole Gjølberg 4

5 Leder inviterte først til en generell diskusjon etter at fagkomiteene hadde fått kommet med sine innspill, og følgende kommentarer kom da frem: Det bør først defineres overordnede læringsmål for studiet, dvs hva kandidatene skal ha av kunnskap etter endt studium. Utgangspunktet er at planen skal fastsette minimumskrav. Institusjonene står fritt til å utvide fagporteføljen utover disse kravene. Kvalitetsforbedring bør være det sentrale ved justering av planen. Arbeidsutvalget hadde i saksutredningen til møtet foreslått en mulig struktur for bachelorplanen. Leder foreslo at diskusjonen i møtet fulgte arbeidsutvalgets forslag til momenter som bør drøftes i forhold til planrevisjonen. En revidert plan bør utarbeides i samsvar med NQF, dvs at det må formuleres læringsutbyttebeskrivelser. Det var i møtet enighet om dette. Nåværende plan beskriver hvordan tittelen høgskolekandidat oppnås ved valg av 120 nærmere definerte studiepoeng. Dette foreslo arbeidsutvalget tatt ut. Det ble votert over dette punktet. Det ble enstemmig vedtatt at formuleringene om høgskolekandidat tas ut av plandokumentet. Eksisterende hovedstruktur 90 sp sp sp. bibeholdes. Det gis ingen føringer for når i studieforløpet de enkelte fagene/emnene skal tas. I arbeidsutvalget ble det diskutert å gjøre noen endringer innenfor denne hovedstrukturen (uten at arbeidsutvalget konkluderte endelig). En mulig struktur er angitt nedenfor: o Minimumskrav for de obligatoriske emnene: Bedriftsøkonomisk analyse 30 sp. (evt. angi et intervall: sp.) Administrasjonsfag 20 sp.(evt. angi et intervall: sp.) Etikk og samfunn/ex.phil/fac 5 sp. (evt. angi et intervall: 5-10 sp.) Samfunnsøkonomi 15 sp. (evt. angi et intervall: sp.) Metode 20 sp. (evt. angi et intervall: sp.) Dvs. de obligatoriske fagene skal utgjøre minst 90 sp. o 30 sp. videreføring Det legges sterkere føringer for de 30 studiepoengene i videreføring, dvs at det SKAL være videreføring av de obligatoriske emnene i bedriftsøkonomisk analyse, samfunnsøkonomi, administrasjonsfag og/eller metode. o 60 sp. valgfrie studiepoeng Alle studenter bør få tilbud om økonomisk-administrative emner i de siste 60 sp. Emner som språk, statsvitenskap, økonomisk historie og jus er også relevante emner for denne valgfrie delen. NRØA må drøfte hvorvidt også andre emner bør kunne inngå i de siste 60 sp. Det ble en grundig drøfting av dette punktet der bl.a. følgende ble lagt frem og drøftet: Bør strukturen sp. bibeholdes eller bør de første 90 sp utvides? 5

6 Et par av fagkomiteene ønsket å utvide antall studiepoeng for bedriftsøkonomi. Studenter som i dag kun oppfyller minstekravene i bachelorstudiet kan ha problemer med å gjennomføre et masterstudium i økonomi. Kjernefagene bør derfor styrkes. Det kan være et problem at revisorstudiet legger for sterke føringer for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Det bør legges sterkere bindinger på de 30 sp videreføringsemner og de 60 siste sp. Årsstudier som er tatt før påbegynt bachelorstudium bør ikke godkjennes som valgfag. Det ble uttrykt bekymring for at det blir for mye fokus på struktur. Læringsprosessen er viktigst. Det kom forslag om at det bør vurderes nedsatt en arbeidsgruppe som får det overordnede ansvaret for å utarbeide læringsmål for bachelorstudiet. Studentene møter med andre forutsetninger enn tidligere pga de faglige endringene i videregående skole. Det bør samarbeides mer mellom institusjonene på kjernefagene, bl.a. i forhold til evaluering/eksamen. Det ble ikke konkludert på dette punktet. En prøvevotering viste at det var flest representanter som støttet en sp. -modell. Dette legges til grunn for det videre arbeidet, selv om det ikke anses å være endelig vedtatt. De øvrige innspillene vurderes videre i prosessen. Digital kompetanse bør nevnes eksplisitt og bør kunne tas inn i bedriftsøkonomisk analyse, administrasjonsfag og/eller metode. Det er anvendelse av digitale verktøy som er sentralt. Det var i møtet enighet om at studentene skal ha denne kompetansen, men det var ulik oppfattelse av hvorvidt det bør være egne kurs, eller om dette kan/bør integreres i andre fag. Det ble ikke konkludert i saken. Diskusjonen tas med i det videre planarbeidet. Når det gjelder temaene etikk og samfunnsansvar viste leder til at problemstillingen er noenlunde tilsvarende ovennevnte. AU foreslår at temaet gis som et eget emne, som skal gi grunnlag for etisk refleksjon i de øvrige emnene. Det kom frem synspunkter i begge retninger på dette spørsmålet, men det syntes å være flertall for AUs modell (uten at det ble konkludert på hvordan det i så fall bør implementeres for eksempel med hensyn til antall studiepoeng som emnet i så fall skal bestå av). Det ble ikke foretatt en votering, slik at spørsmålet ikke kan anses å være endelig avklart. Det ble også sagt at studentene må prøves i emnet. Studiepoengkravene ønskes knyttet til de 5 hovedområdene og ikke til nivået under. Det kom i møtet frem ulike synspunkter på dette. Noen av fagkomiteene ønsker en spesifisering av minimumskurs eller standard kursstørrelse også på nivået under, mens AU altså innstiller på kun å knytte studiepoengkrav til hovedområdene (+ etikk). Diskusjonen rundt dette punktet vil fortsette på neste møte. Internasjonalisering må inn i planen, både mht studentutveksling og internasjonalisering av studieprogrammene. Det var i møtet enighet om dette. 6

7 Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt emner kan slås sammen eller ikke, bør det fokuseres på læringsutbytte og ikke på struktur. Leder viste til fagkomiteenes synspunkter. Evalueringsformer. I henhold til Kvalitetsreformen skal evalueringsformene være varierte og tilpasset fagene. AU har diskutert om dette er noe som evt. også kan diskuteres i en slik plan. AU mener at i noen fag, f. eks. matematikkfaget, er skoleeksamen best egnet, mens i andre fag, f. eks. administrasjonsfag kan det med fordel benyttes hjemmeeksamen kombinert med flere innleveringer. AU mener videre at individuelle vurderinger bør telle mer enn 50 % av en samlet vurdering. AU har ikke konkludert på om denne type anbefalinger bør inn i planen eller ikke. Det var i møtet enighet om å be fagkomiteene vurdere denne problemstillingen for sine fagområder og gi tilbakemelding til arbeidsutvalget. Studentene bør oppøves i å se sammenhenger mellom fagene. Dette kan gjøres ved at foreleserne viser til andre fag, eller ved innslag av tverrfaglige case. Det var i møtet enighet om dette. Undervisningen i matematikk på bachelorstudiet bør ta som utgangspunkt at studentene har minst S1 eller R1 fra videregående skole, eller tilsvarende. Det bør tas opp som egen sak i NRØA om vi skal be departementet fastsette nytt opptakskrav i matematikk. I så fall er det AUs innstilling at studentene skal ha minst S1 eller R1 fra videregående skole eller tilsvarende. Det bør ikke gis adgang for studenter som har tatt det såkalte P løpet (1P og 2P). De siste to punktene realitetsbehandles i NRØA-møte 2/10. Likeledes ble det vedtatt at en representant fra Fagrådet i matematikk blir invitert til vårens rådsmøte for å orientere om resultatene av matematikkundersøkelsene som fagrådet har gjennomført. NRØA ba likeledes sekretæren om å kartlegge hvor mange av elevene i videregående skole som tar P-retningen i matematikk, samt hvor mange av disse som søker på de økonomisk-administrative studiene. Det ble til slutt gjort slikt vedtak i saken: 1. NRØA takker fagkomiteene for gode innspill og godt arbeid. 2. NRØA gir arbeideutvalget i oppgave å legge opp den videre prosessen for arbeid med justering av plan for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. NRØA-sak 4/10 Fagkomiteenes arbeid Saksdokumenter Informasjon om fagkomiteene I NRØA-sak 3/10 ble fagkomiteenes arbeid med bachelorplanen i økonomi og administrasjon drøftet. Leder viste til at arbeidet i fagkomiteene har vist at det har vært og også fremover vil være behov for komiteene. 7

8 Det ble gitt uttrykk for at det er behov for å arbeide på tvers av komiteene og å se fagene i sammenheng. Det ble likeledes gitt uttrykk for at komiteene ønsker å få bestillinger fra NRØA og arbeidsutvalget. Vedtak: NRØA tar saken til orientering. NRØA-sak 5/10 Forskningsprogram i bedriftsøkonomi Saksdokumenter: Behovet for faglig kompetanseutvikling og rekruttering innenfor høyere økonomiskadministrativ utdanning i Norge. Notat utarbeidet av NRØA ved arbeidsutvalget september 2007 Saksutredning til og vedtak i tidligere NRØA- og AU-møter Innkomne innspill til Forskningsprogram innenfor det økonomisk-administrative fagområdet (7 innspill) Notat om Nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi, datert Leder viste til at arbeidsutvalget har mottatt mange gode innspill til notatet, og at disse er søkt innarbeidet. Arbeidsutvalget har etter fullmakt fra NRØA ferdigstilt notatet Nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi og sendt det til Norges forskningsråd Arbeidsutvalget er invitert til møte i Forskningsrådet om den videre prosessen. Etter dette møtet ønskes et snarlig møte med Kunnskapsdepartementet, og deretter Nærings- og handelsdepartementet NHO og HSH. Vedtak. NRØA sluttet seg til notatet slik det nå fremstår og tar for øvrig saken til orientering og ber arbeidsutvalget følge saken opp. NRØA-sak 6/10 Hjemmesiden Orientering Saksdokumenter: Saksutredning til og vedtak i tidligere NRØA- og NRØA/AU-møter Webredaktøren ved Handelshøgskolen i Bodø har etter vedtak i NRØA-møte 2/09 overtatt ansvaret for å drifte hjemmesiden Frank Lindberg orienterte i møtet om at det er foretatt en del endringer på siden, bl.a. vil NRØA fremstå tydeligere enn tidligere. Lindberg oppfordret videre NRØA til å komme med forslag til forbedringer og påpeking av eventuelle feil. Vedtak: NRØA tar saken til orientering. 8

9 NRØA-sak 7/10 Arbeidsplan for NRØA høsten 2007 høsten Orientering Saksdokumenter: Arbeidsplanen for NRØA for perioden , ajourført november NRØA har vedtatt en arbeidsplan for perioden Arbeidsplanen er ajourført med en oversikt over gjennomførte tiltak per november Det fremgår her at NRØA har igangsatt tiltak på langt de fleste områder i arbeidsplanen. Arbeidsutvalget hadde vurdert tiltakene i arbeidsplanen som ikke er fulgt opp. Arbeidsutvalget foreslo for NRØA at tiltak 9 (NRØA skal drøfte og evt. komme med anbefalinger til hvilke krav som bør stilles til studentene når det gjelder arbeidsomfang, studieprogresjon, avlagte eksamener, antall stryk etc.) og tiltak 10 (NRØA skal drøfte og arbeide for å fremme tiltak for bedre studentgjennomstrømning og redusert frafall på studiene i økonomi og administrasjon) følges opp med et miniseminar på NRØA-møtet høsten Arbeidsutvalget foreslo at tiltak 19 (NRØA skal arbeide for at det etableres god kontakt med næringslivet og myndigheter som ansetter kandidatene med økonomisk-administrativ utdanning, herunder drøfting av mentorordninger og studiepoengproduksjon i næringslivet.)følges opp ved at bachelorplanen vurderes av parter fra næringslivet. Evt. kan temaet tas opp i et miniseminar i Det ble gjort slikt vedtak: NRØA tar saken til orientering og slutter seg til arbeidsutvalgets forslag til oppfølging av tiltakene 9, 10 og 19. NRØA-sak 8/10 Læringsutbyttebeskrivelser for graden høgskolekandidat. Orientering Saksdokumenter: Læringsutbyttebeskrivelser for graden høgskolekandidat. Brev av fra UHR til Kunnskapsdepartementet I NRØA-møte 2/09 ble Trine Ellekjær oppnevnt til en arbeidsgruppe i UHR for utarbeidelse av læringsutbyttebeskrivelser for toårig høgskolekandidat. De øvrige medlemmer i arbeidsgruppen var: Turid Hegerstrøm, Norges Veterinærhøgskole, Chris Wales, Mediehøyskolen Gimlekollen, Karen Golmen, Norsk studentunion Fra UHRs sekretariat deltok Rachel Glasser og Guri Bakken, og fra Kunnskapsdepartementet deltok Tone Flood-Strøm og Karin-Elin Berg som observatører. 9

10 Arbeidsgruppen har hatt ét møte og kom frem til følgende forslag til kvalifikasjonsrammeverk-beskrivelser for graden høgskolekandidat: Kunnskap: Kandidaten har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Kjenner til fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Generell kompetanse: Har kunnskap om relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer Kan presentere sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer Kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis Kjenne til nytenking og innovasjonsprosesser Ferdigheter: Kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og gjøre rede for sine valg Kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og knytte dette til en problemstilling Kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Forslaget er oversendt til Kunnskapsdepartementet som har sendt forslaget på høring. Vedtak: NRØA tar saken til orientering. NRØA-sak 9/10 Rammeplan for revisorstudiet. Orientering Saksdokumenter: Rammeplan for treårig revisorutdanning med tilhørende forskrift. Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Vedlegg til rammeplanen. Prinsippnotat om revisorutdanning, datert Se Saksutredning til og vedtak i NRØA-møte 2/08http:// Notat om endring av rammeplan for revisorstudiet, datert (Notatet ble utsendt som del av saksdokumenter til NRØA-møte 1/09) Sak om revisjon av Rammeplan for treårig revisorutdanning er behandlet i flere NRØAmøter, senest i NRØA-møte 2/09 der det ble gjort følgende vedtak: 10

11 NRØA ber arbeidsutvalget om å utarbeide et høringsdokument som reflekterer diskusjonen i rådsmøtet. Dokumentet skal presentere alternative skisser og sendes til NRØA på høring. Institusjonene må få fagmiljøene til å uttale seg og gi tilbakemelding til arbeidsutvalget. Tilbakemeldingene må koordineres av rådsrepresentantene. Arbeidsutvalget sendte 3. november et brev til Kunnskapsdepartementet der NRØAs vedtak om behov for rammeplanendring, samt at rådets fortsatt ønsker at utdanningen skal være rammeplanstyrt, er formidlet. I brevet skriver vi likeledes at NRØA er positiv til å påta seg arbeidet med en rammeplanendring, men forutsetter at departementet bidrar med midler til dette arbeidet. Kunnskapsdepartementet skriver i et foreløpig svarbrev av at departementet ser at det av mange grunner er behov for å foreta endringer i det faglige innholdet i nevnte rammeplan. Departementet viser til at det foregår en generell vurdering av utformingen av rammeplaner i departementet, og at det er ønskelig å se rammeplanen for revisorutdanning i sammenheng med øvrige rammeplaner. Av den grunn vil svar på NRØAs henvendelse først komme etter årsskiftet. Det har vært avholdt et samarbeidsforum 30. november og 1. desember med representanter fra revisorutdanningene, hvor rammeplanen ble diskutert i en sesjon ledet av NRØAs leder. Ny skisse ble diskutert. Det var bred enighet i dette møtet om hvordan minimumskravene bør være. Alle som ytret seg var også positive til å fortsette med frivillige nasjonale prøver. Og det var mange som ønsket at studiets innhold skulle utvikles videre i noe mer akademisk/teoretisk retning. Arbeidsutvalget vil følge opp denne saken i tråd med rådets vedtak i NRØA-møte 2/09 så snart Kunnskapsdepartementet har kommet med et svar. Det ble gjort slikt vedtak: NRØA utsetter sak om endring av rammeplan for treårig revisorutdanning til Kunnskapsdepartementet har gitt endelig tilbakemelding i saken. NRØA ber arbeidsutvalget følge saken opp når svarbrev fra Kunnskapsdepartementet foreligger. NRØA-sak 10/10 Karakterrapport for revisorstudiet. Orientering Saksdokumenter Karakterrapporter for NRØA Karaktergivning i revisjonsfagene i 2008 Karakterrapport for 2008 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon ble vedtatt i NRØA-møte 2/09. Det kom her frem at Rådet mente at revisjonsfagene bør tas inn i neste karakterrapport. Fagkomité for regnskaps- og revisjonsfag har på bakgrunn av opplysninger hentet fra DBHdatabasen utarbeidet en oversikt over karaktergivningen i revisjonsfagene for Leder av fagkomiteen Gunnar Engelsåstrø utdelte i møtet nye, oppdaterte tall. Vedtak: NRØA setter stor pris på at en slik oversikt har blitt utarbeidet og tar for øvrig sak om karaktergivning i revisjonsfagene i 2008 til orientering. 11

12 NRØA-sak 11/10 Bruk av Handelshøyskolenavnet. Orientering Saksdokumenter: Bruk av begrepet Handelshøyskole. Brev av fra NRØA til KD Bruk av begrepet Handelshøyskole. Brev av fra KD til UHR Det har kommet et innspill om at NRØA bør vurdere å ta opp til drøfting hvilke kriterier som bør tilfredsstilles m.h.t. fagstaber, faglig bredde, FoU-aktiviteter, publisering m.v. for at en institusjon skal kunne kalle seg en handelshøyskole. Arbeidsutvalget har derfor i brev av forespurt Kunnskapsdepartementet om de har synspunkter på anvendelsen av handelshøyskolebegrepet under henvisning til at flere institusjoner jobber med å bli handelshøyskoler. KD har gitt tilbakemelding i brev av Saken ble av tidsmessige grunner utsatt til neste NRØA-møte. NRØA-sak 12/10 NRØA-møte 2/10 og 3/10 NRØA-møte2/10 er tidligere fastsatt til mai ved Høgskolen i Østfold. NRØA-møte 3/10 ble fastsatt til å bli avholdt ved Handelshøgskolen i Bodø oktober. Det kom et forslag om læringsformer og læringsmål som tema for et miniseminar. NRØA-sak 13/10 Orienteringer Det var følgende orienteringssaker: Kunnskapsdepartementet Drøfting av kriteriene for akkreditering av doktorgradsutdanninger. Brev av fra KD til statlige og private universiteter og høgskoler =h%c3%b8ringer Høgskolen i Molde godkjent som vitenskapelig høgskole fra 1. januar Institusjonens navn vil være Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk. Utdanningsbølgen oppdaterte tall. Nyhet fra KD I stortingsmeldingen Utdanningslinja viser Kunnskapsdepartementet til en utdanningsbølge som vil komme på grunn av store ungdomskull og mulig økt press i arbeidsmarkedet. Prognosene er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Etter framleggelsen av meldingen har SSB justert sine befolkningsframskrivinger. Ut fra dette har Kunnskapsdepartementet oppdatert sine anslag og scenarioer for utdanningsbølgen. Dette nye anslaget for veksten i antall studenter gir oss et godt felles grunnlag for videre innstats og diskusjon. Jeg er overbevist om at vi vil lykkes både med å opprette nok studieplasser og sikre at utdanningen er av topp kvalitet, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland. 12

13 KD anslår at dersom studietilbøyeligheten holder seg uforandret, vil antall søkere til høyere utdanning øke med rundt fram til Dette vil komme som et rent resultat av den demografiske utviklingen. Dersom studietilbøyeligheten derimot øker med 10 prosent de neste fire årene, tror KD at vi vil få over nye søkere til høyere utdanning fram til og med For å møte den økte etterspørselen etter høyere utdanning må flere ting gjøres. Staten vil sørge for flere studieplasser, og kapasiteten i høyere utdanning skal utnyttes bedre. Dessuten bør flere studere i utlandet og flere bør ta kortere, yrkesrettede utdanninger etter videregående skole, sier Aasland. Små endringer i studietilbøyeligheten vil gi store utslag i det totale antallet studenter. Det er derfor større usikkerhet jo lenger fram i tid man ser. UHR Høring forslag til generelle karakterbeskrivelser. Brev av fra UHR til medlemsinstitusjonene. Høring - utkast til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning UHR har levert uttalelse til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Det er positivt at NOKUT-evalueringen følges opp ved forskriftsendring. Flere av endringene som er foreslått, virker klargjørende i forhold til hvilke oppgaver NOKUT skal ha. Ansvarsforholdet mellom departement, NOKUT og institusjon er også klarere formulert enn tidligere. Rent generelt er UHR i all hovedsak fornøyd med forskriftsutkastet slik det foreligger. UHR har likevel merknader til flere av paragrafene. Nettverk for private høyskoler og UHR inviterer til tema og erfaringskonferanse for universitets- og høyskolesektoren om kvalifikasjonsrammeverket. Målet med konferansen er å gi institusjonene grunnlag for arbeidet med å implementere kvalifikasjonsrammeverket i egne studieprogram, tilby en møteplass for å dele erfaringer og vise utfordringer i implementeringsarbeidet, tilby starthjelp til de institusjonene som ennå ikke har kommet i gang med arbeidet. Konferansen holdes mandag 25. og tirsdag 26. januar 2010, Hotell Grand Terminus, Bergen. Påmelding til konferansen gjøres via følgende nettadresse: Påmeldingsfrist er 15. januar. Arbeidsutvalget Notat av fra NRØA ved arbeidsutvalget til UHRs forskningsutvalg om Drøfting av kriteriene for akkreditering av doktorgradsutdanninger Andre Valg av studium i høyere utdanning og gjennomføring av studiet Blant ungdom som går direkte fra videregående til høyere utdanning er det store forskjeller mellom gutter og jenter - og mellom minoritets- og majoritetsungdom - i 13

14 gjennomføring og studieeffektivitet viser en ny rapport fra NIFU STEP. Hva slags studium en velger, varierer også mye. Les mer på NIFU STEPs nettsider. NRØA-sak 14/10 Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt. 14