INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF"

Transkript

1 INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF Stad: Rica Maritim Haugesund Møtetidspunkt: kl Går til: Styremedlemmer Inge Reidar Kallevåg Lilliann Høyvang Andreassen Pål Osjord Midbøe Tove Martha H. Callaghan Harry Herstad Hege Haukeland Liadal Hilde Christiansen Anna Rød Nyland, Gunnar Birkeland, Varamedlemmer Laura Lill Haavik Styremøtet er ope for publikum og presse Sakliste: Underlag: Sak 93/12 B Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 94/12 B Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Vedlagt Sak 95/12 O Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 96/12 B Rapportering frå verksemda Vedlagt Sak 97/12 O Kreftbehandling i Helse Fonna HF Vedlagt Sak 98/12 O Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Vedlagt Sak 99/12 B Endring Klinikk for psykisk helsevern Vedlagt Sak 100/12 O Revisjon sosial og helsemessig beredskapsplan for Helse Fonna HF Vedlagt Sak 101/12 O Endring av ambulansetenesta i Jondal kommune Vedlagt Sak 102/12 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt Lukka del offl.l 14 1.ledd Sak 103/12 B Styrets eigenevaluering og evaluering av administrerande direktør Lukka sak Stad Helse Fonna HF Kjell Arvid Svendsen Styreleiar

2 Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: kl Møtestad: Rica Maritim Hotel Haugesund Styremøtet var ope for publikum og presse. Deltakarar frå styret Kjell Arvid Svendsen Inge Reidar Kallevåg Tove Martha Hovda Callaghan Harry Herstad Hege Haukeland Liadal Anna Rød Nyland Gunnar Birkeland Lilliann Høyvang Andreassen Hilde Christiansen Pål Osjord Midbøe Laura Lill Haavik Leiar Nestleiar Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Vararepresentant Deltakarar frå administrasjonen Olav Klausen, administrerande direktør Kjetil Lunde, konst. økonomidirektør Eirik Dankel, kommunikasjonsrådgjevar Ingebjørg Kismul, fungerande administrasjonssjef

3 Sakliste Underlag 80/12 B Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt 81/12 B Protokoll frå styremøte i Helse Fonna Vedlagt 82/12 O Administrerande direktør si orientering Vedlagt 83/12 B Rapportering frå verksemda Vedlagt 84/12 B Budsjett 2013 Helse Fonna HF Vedlagt 85/12 B Investeringsbudsjett Helse Fonna HF Vedlagt 86/12 B Rehabilitering av lokala til sjukehusapoteket ved Haugesund sjukehus Vedlagt 87/12 B 88/12 B 89/12 B 90/12 O 91/12 O 92/12 B Sal av eigedommar i Jondal kommune Sal av Ekely på Valen Høyring. Føretaksgrenser i Indre Hardanger Styreinstruks for Helse Fonna HF Instruks for administrerande direktør i Helse Fonna HF Evaluering av løn og vilkår til administrerande direktør Vedlagt Vedlagt Vedlagt Vedlagt Vedlagt Vedlagt 93/12 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt 80/12 B Godkjenning av innkalling og dagsorden for styremøte Vedtak (samrøystes): Dagsorden godkjend. 81/12 B Protokoll frå styremøte i Helse Fonna Vedtak (samrøystes): Styret godkjende og signerte protokollen frå styremøte /12 O Administrerande direktør si orientering Oppsummering: Administrerande direktør informerte om tilsetjing av økonomidirektør i Helse Fonna HF. Jan Håvard Frøyland er tilsett og tek til i stillinga

4 1. Presentasjon av PhD-prosjektet til Miriam Hartveit «Henvisningsprosessen: Innhald og konsekvensar av kvalitet på henvisningsbrev» Presentert av Kristin Ingvaldsen Folven, vikarierande leiar i «Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling». 2. Oversikt over tilsyns-, kontroll- og klagesaker Administrerande direktør viste til vedlagt notat. 3. Oversikt over besvarte høyringar Administrerande direktør viste til vedlagt notat. 4. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Administrerande direktør viste til vedlagt notat. Vedtak (samrøystes): Styret tek meldingane til orientering. 83/12 B Rapportering frå verksemda Oppsummering: Økonomi Resultat for oktober er 0,3 millionar kroner betre enn budsjett, akkumulert er føretaket 2,4 millionar kroner bak budsjett til no i år. Resultatprognosen er sett til 4,2 millionar kroner under budsjett på grunn av auke i pasientstraum mot Helse Bergen. Behandlingsaktivitet og -kvalitet, somatikk Aktiviteten i oktober var høgare enn plan og høgare enn same månad i fjor målt i DRG-poeng, talet på sjukehusopphald og talet på polikliniske konsultasjonar innan somatikken. Ventetid: Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar innan alle fagområde (somatikk og psykisk helsevern), uavhengig av rettigheitstatus, var i oktober på 74 dagar. I september var ventetida 73 dagar for alle behandla pasientar. For pasientar med rett til prioritert helsehjelp (somatikk og psykisk helsevern) var ventetida 60 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp var ventetida 95 dagar. Ventetida for prioriterte pasientar har gått ned frå 66 til 60 dagar frå førre månad, mens ventetida for uprioriterte pasientar har gått opp frå 84 til 95 dagar. Det er redusert tal på fristbrot i oktober. Talet på korridorpasientar er lågare enn i september månad. Epikrisetida er 70 %, som er ein auke frå september. Behandlingsaktivitet og -kvalitet, psykisk helsevern Aktiviteten målt i polikliniske konsultasjonar innan psykisk helsevern for vaksne (VOP) har eit positivt avvik i oktober i forhold til plan og året før. I barne- og ungdomspsykiatrien er det fleire polikliniske pasientar enn i fjor, men færre enn plan. Det er færre innleggingar enn i fjor på same tid, og i forhold til plan. Gjennomsnittleg ventetid for alle ventande og alle behandla pasientar ved periodeslutt innan VOP, uavhengig av rettigheitstatus var i oktober redusert både for pasientar med rett til prioritert helsehjelp og for pasientar med rett til helsehjelp. Gjennomsnittleg ventetid for alle ventande innan barne- og ungdomspsykiatrien ved periodeslutt, uavhengig av rettigheitstatus, var i oktober på 60 dagar. For pasientar med rett til nødvendig helsehjelp (prioritet) var ventetida 58 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp var ventetida 189 dagar. I den siste kategorien var det to pasientar. Talet på fristbrot er redusert i vaksenpsykiatrien og i barne- og ungdomspsykiatrien. Medarbeidar

5 Det er ein reduksjon i brutto og ein auke i netto månadsverk frå september til oktober. Overtid er redusert, og meirarbeid har ein auke i oktober månad. Sjukemeldt fråvær i oktober var 5,9 %. Vedtak (samrøystes): 84/12 B Budsjett Helse Fonna HF 2013 Oppsummering: Konstituert økonomidirektør Kjetil Lunde orienterte. Økonomisk tildeling av rammer frå Helse Vest RHF er lagd til grunn for budsjett for Budsjettet for 2013 blir fremja med eit positivt resultat i samsvar med kravet frå eigar. Budsjettprosessen starta medio juni, og føretaket har lagt opp prosessen etter vedteken budsjettkalender frå Helse Vest RHF. Helse Vest legg følgjande føringar til grunn for handsaminga av budsjettet: Helseføretaka skal nytte rammebudsjettering som metode for Budsjettet skal byggje på inntektsføresetnader og resultatkrav gjevne av eigar. Rammene skal vere budsjetterte til lågaste nivå i føretaket. Statsbudsjettet for 2013 peikar på følgjande mål og utfordringar: Kvalitet og pasientsikkerheit. Pasientsikkerheitskampanjen blir vidareført. Tilgjengelegheit og gode pasientforløp. Vidareføring av kravet om reduserte ventetider, og at fristbrot ikkje skal skje. Føretaka skal sikre rett prioritering av pasientar. Kreftbehandling. Framleis merksemd på tilbodet til kreftpasientar. Psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. Framleis behov for auke i kapasiteten og styrking av samhandlinga mellom spesialisthelsetenesta og kommunane. Samhandlingsreforma. Fortsetje samarbeidet med kommunane. Lovpålagde avtalar mellom kommunar og helseføretak skal leggje til rette for heilskaplege pasientforløp og avklart arbeidsdeling. Brukarorientering pasientopplæring. Pasient- og brukarerfaringar skal brukast aktivt for å gjere tenestene meir brukarorienterte. Styret i Helse Vest RHF skal den handsame sak om endeleg inntektsfordeling og resultatkrav 2013 for føretaksgruppa basert på statsbudsjett for For 2013 set Helse Vest resultatkravet for Helse Fonna til 34 millionar kroner basert på sak 077/12 B Langtidsbudsjett som er handsama i Helse Vest RHF-styret. Fordeling av vekst i DRG-poeng er gjort med utgangspunkt i endring av somatikknøkkelen. For Helse Fonna HF gjev dette ein aktivitetsvekst i 2013 i høve til 2012 på 0,43 prosent. Auke i resultatkravet frå eigar med 34 millionar kroner for 2013 vil innebere ei tilsvarande innstramming av driftsramma. Med utgangspunkt i siste års prognose, auka resultatkrav og konsekvensar av samhandlingsreforma har føretaket ei omstillingsutfordring på om lag 50 millionar kroner i Den største kostnaden i budsjett for 2013 er personalkostnader. Føretaket si handtering av utfordringane: Det er sett forbetringskrav for alle klinikkane for å redusere risikoen i lønsbudsjettet i Innan somatikken vil forbetringane hovudsakleg vere knytte til reduksjon i gjennomsnittleg liggjetid, mindre sjukefråvær, betre utnytting av pleieressursane og samordning av ressursar knytte til poliklinikk og døgnbehandling. Det er planlagt reduksjon/bortfall av tilbodet om kirurgisk poliklinikk i Sauda. Føretaket arbeider for å leggje til rette for å opprette eit nytt tilbod til smertepasientar frå heile Helse Fonna ved Odda sjukehus. Dette vil redusere/fjerne ressursbruken til dette ved Haugesund sjukehus.

6 Innan psykisk helsevern vil endringane vere knytte til dei omstillingane som følgjer av Plan for psykisk helsevern, og dreiing frå døgn- til dagbehandling. Føretaket har ei særleg utfordring med kostnader til innleige av helsepersonell. Det er lagt til rette for å rekruttere i behandlarstillingar for å ta ned bruken av innleige. Føretaket vil satse på å utnytte ordninga med «raskare tilbake» for å få full effekt av ordninga. Føretaket vil leggje til rette for at aktivitetskravet frå eigar blir nådd. ISF-inntekter for eigne pasientar i eige føretak i budsjett 2013 er basert på planlagd aktivitet for 2013, og gjeldande einingspris er nytta. Budsjett 2013 viser ein auke på om lag 4,8 % samanlikna med budsjett I 2013 er det teke høgd for ein vekst på om lag éin prosent i kostnader i forhold til budsjett I budsjettsamanheng har ein vurdert risiko som sannsynleg for ikkje å nå budsjettmål. Risikoelementa som er identifiserte, vil krevje tett oppfølging frå føretaksleiinga. Vedtak (samrøystes): 1. Styret vedtek budsjett 2013 i tråd med krav frå eigar. 2. Administrerande direktør får fullmakt til å gjere naudsynte endringar i driftsbudsjettet for 2013 dersom det kjem vesentlege endringar i rammevilkår frå Helse Vest RHF. 3. Styret gjev administrerande direktør fullmakt til å gjere justeringar/endringar innanfor ramma av det vedtekne budsjettet. 4. Styret ber administrerande direktør følgje opp den økonomiske styringa i høve til budsjett, og rapportere til styret på same format som i /12 B Investeringsbudsjett Helse Fonna HF 2013 Oppsummering: Konstituert økonomidirektør Kjetil Lunde orienterte. Føretaket investerer årleg i bygg, tekniske anlegg, medisinsk teknisk utstyr, IKT og køyretøy. Midlane til investeringar skal sikre at bygg og tekniske anlegg føretaket driftar er forsvarlege og i tråd med krav sett av styresmaktene, og at føretaket har naudsynt medisinsk teknisk utstyr for å sikre god pasientbehandling og oppfølging av strategi. Ein forventar at investeringsramma for 2013 vil bli 114 millionar kroner. Føretaket har myndigheitskrav retta mot seg etter Arbeidstilsynet sin God vakt -kampanje i 2005 og Det ligg også føre branntekniske krav til fleire av bygningane som framleis ikkje er ferdig utbetra. I tillegg må ein ta omsyn til at det er vedteke vern for fleire av bygningane i føretaket. Vedtak (samrøystes): 1. Styret vedtek investeringsbudsjett for Helse Fonna HF for Administrerande direktør får fullmakt til å gjere naudsynte endringar i investeringsbudsjettet for 2013 dersom det er vesentlege endringar i rammevilkår frå Helse Vest RHF. 3. Styret gjev administrerande direktør fullmakt til å gjere justeringar/endringar innanfor ramma av det vedtekne investeringsbudsjettet. 86/12 B Rehabilitering av lokala til sjukehusapoteket ved Haugesund sjukehus Oppsummering:

7 Styret i Helse Fonna HF blei i sak 63/ orientert om at rådgjevingsfirmaet Norconsult AS i ei utgreiing peika på at det ikkje er god nok ventilasjon frå cytostatikarommet (rommet for produksjon av cellegift) ved sjukehusapoteket i Haugesund. Dette er eit brot på krav i 24 i kjemikalieforskrifta (FOR nr. 443), og dermed også eit brot på apoteklova. Rapporten frå Norconsult blei utarbeidd som følgje av at legemiddelverket ved tilsyn i lokala den avdekte brot på kjemikalieforskrifta avviket som blei utskrive av tilsynet er ikkje lukka. Styret konkluderte med at det er naudsynt at produksjonen held fram ved Haugesund sjukehus. Dette inneber at cytostatika- og sterilproduksjonen ved apoteket må sikrast i tråd med krava i lov og forskrift. Styret i Helse Fonna HF blei i sak 10/ orientert om at arealplanen som er utarbeidd for føretaket rår til at austblokka ved Haugesund sjukehus bør rivast. Sjukehusapoteket har i dag aktiviteten sin i austblokka. Styret gav administrasjonen i oppdrag å utgreie alternative løysingar til rehabilitering av produksjons-, ekspedisjons- og kontorlokale ved sjukehusapoteket i Haugesund. Følgjande tre alternative løysingar er utgreidde: 1) Fakir/Famed 2) Container-løysing 3) Rehabilitering av eksisterande produksjons-, ekspedisjons- og kontorlokale På bakgrunn av den utgreiinga som er gjennomført, rår administrasjonen til at alternativ 3 skal gjennomførast. Vedtak (samrøystes): 1 Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør å gjennomføre rehabiliteringa av lokala til sjukehusapoteket (alternativ 3) ved Haugesund sjukehus, som omtalt i saka, for å leggje til rette for vidare produksjon av cellegift og sterilproduksjon av medikament. 2 Styret i Helse Fonna ber administrerande direktør søkje Helse Vest RHF om eit lån på inntil kroner for å finansiere rehabiliteringa. 87/12 B Sal av eigedomar i Jondal kommune Oppsummering: Administrerande direktør orienterte om saka og gjorde merksam på at tomteverdien er bokført som eigen verdi med 1,425 millionar kroner og kjem i tillegg til bokført verdi. Jondal sjukehus for tuberkuløse blei opna 1. juli Hovudbygget har to fløyer med grunnplanet orientert mot sørvest. På nedsida mot hovudvegen ligg eit kombinert kapell og garasjebygg. Ein nyare personalbustad (Hagamyr) ligg tilbaketrekt eit stykke aust for hovudbygget. Helse Fonna eig i tillegg naust med sentral plassering som kan seljast separat. Systerhytta er bygd av HSD og blei nytta til knottproduksjon under krigen og blei seinare gjeven som gåve til tilsette ved Jonatunet. Hytta har ein 100-års leigeavtale på tomt. Hytta er ikkje tilknytt veg, vatn eller straum. Helse Fonna HF har sidan hausten 2008 ikkje nytta eigedommen. Det ligg heller ikkje føre planar for bruk av Jonatunet. På grunn av alder og tilstand er det i dei komande åra store behov for vedlikehald, eventuell utskifting av bygningsdelar og større parkmessige inngrep, noko som vil påføre Helse Fonna HF store kostnader. Jonatunet er omfatta av freding i verneklasse 1.

8 Personalbustaden er utleigd til Jondal kommune som bruker han til omsorgsbustad, og kontrakten går ut Det må vurderast om denne eigedommen skal skiljast ut og seljast separat. Vedtak (samrøystes): 1. Styret i Helse Fonna HF rår til å selja alle eigedommane som Helse Fonna HF eig i Jondal kommune. 2. Saka skal sendast til Helse Vest RHF for vidare handsaming. 88/12 B Sal av Ekely på Valen Oppsummering: Administrerande direktør orienterte om saka og gjorde merksam på at tomteverdien er bokført som eigen verdi med kroner og kjem i tillegg til bokført verdi. Ekely vart bygd som tuberkuloseheim for 20 pasientar. Tuberkuloseheimen fekk bygt opp park ned mot sjøen og kjøkenhage som bidrog til stor grad av sjølvforsyning. Etter kvart som tuberkulosen gjekk tilbake, fekk Ekely funksjon som koloni før det blei post for rehabilitering og deretter habilitering. Helse Fonna HF har sidan hausten 2007 ikkje brukt eigedommen. Det ligg heller ikkje føre planar for bruk av Ekely. På grunn av alder og tilstand er det i dei komande åra store behov for vedlikehald, eventuell utskifting av bygningsdelar og større parkmessige inngrep, noko som vil påføre Helse Fonna HF store kostnader. Ekely er omfatta av verneklasse 2 vern. Vedtak (samrøystes): 1. Styret i Helse Fonna HF rår til sal av Ekelyvegen 31 i Kvinnherad kommune. 2. Saka skal sendast til Helse Vest RHF for vidare handsaming. 89/12 B Høyring: Føretaksgrenser for Indre Hardanger Oppsummering: Helse- og omsorgsdepartementet har bede Helse Vest RHF vurdere om Odda sjukehus bør overførast til Helse Bergen HF. Føretaksmøtet i Helse Vest RHF la til grunn at den forsterka fødestova i Odda blir gjort om til ordinær jordmorstyrt fødestove i tråd med tilrådinga frå Helsedirektoratet. Saka blei behandla i føretaksmøtet i Helse Fonna HF 31. mai Føretaksmøtet vedtok følgjande: 1. Føretaksmøtet er kjent med Plan Somatikk i Helse Fonna HF. Føretaksmøtet ber Helse Fonna HF vurdere om det er grunnlag for å etablere nye funksjonar ved Odda sjukehus, eller om Plan Somatikk framleis er dekkjande. Vurderinga skal sendast til Helse Vest RHF innan frist som vil bli sett av Helse Vest RHF. 2. Det vil bli sett i gang ein eigen prosess knytt opp til om Odda sjukehus skal flyttast til Helse Bergen HF. Helse Vest RHF vil kome attende til dette i eige brev der prosess, organisering og mandat for arbeidet blir gjennomgått. I samband med høyring til Nasjonal helse- og omsorgsplan gjorde Hardangerrådet, på vegner av dei sju Hardanger-kommunane, slikt vedtak: -/herada ønskjer å høyre til det same helseføretaket innanfor Helse Vest. unane høyrer til Helse Bergen HF.

9 Rapporten frå prosjektet og høyringsbrevet har vore lagt fram for leiarar, tillitsvalde og vernetenesta i Helse Fonna HF. Føretaksleiinga i Helse Fonna HF er oppteken av å ta vare på Odda sjukehus saman med dei lokale kommunane. Administrasjonen vil arbeide for å gje naudsynte, gode og trygge spesialisthelsetenester til befolkninga i Indre Hardanger. Føretaksleiinga meiner at det vil vere ein fordel om dei fire kommunane i Indre Hardanger høyrer til det same helseføretaket med tanke på oppbygging av interkommunale tenester som til dømes legevaktsamarbeid og eining med intermediærsenger/ø.hj.- senger/observasjonssenger. Føretaksleiinga rår til at føretaksgrensene ikkje vert endra for kommunane Jondal, Odda, Ullensvang og Eidfjord. Vedtak mot éi (1) stemme Styret i Helse Fonna HF rår til at føretaksgrensene ikkje blir endra for Indre Hardanger. Styremedlem Lilliann Høyvang Andreassen ønskte følgjande protokollert: «Lilliann Høyvang Andreassen bed om at uttale frå dei fire Hardanger-kommunane som vert handsama i formannskap og kommunestyre, og dei argumenta som der vert sett fram for å la dei fire Hardangerkommunane få overføring til Helse Bergen, vert lagt vekt på i endeleg vedtak om føretaksgrensene i Indre Hardanger.» 90/12 O Styreinstruks for Helse Fonna HF Oppsummering: Gjeldande styreinstruks blei lagd fram for styret i Helse Fonna HF. Vedtak (samrøystes): Styret stadfester instruks for styret i Helse Fonna HF. 91/12 O Instruks for administrerande direktør i Helse Fonna HF Oppsummering: Instruks for administrerande direktør blei lagd fram for styret i Helse Fonna HF. Vedtak (samrøystes): Styret stadfester instruks for administrerande direktør i Helse Fonna HF. 93/12 Eventuelt Skriv og meldingar 1. Samarbeid om lokalisering av legevakt, kortids-/observasjonssenger og kommunalt ø.hj.- døgntilbod 2. Omgjering til jordmorstyrt fødestove ved Odda sjukehus

10 Følgjande skriv blei delte ut i møtet: Signert protokoll frå drøfting med tillitsvalde datert Budsjett 2013 Signert særutskrift av protokoll arbeidsmiljøutvalet Helse Fonna HF møte , Sak 105/12 Budsjett og investeringsbudsjett 2013 Vedtak (samrøystes): Styret tek skriv og meldingar til orientering. Lukka del 92/12 B Evaluering av løn og vilkår til administrerande direktør Lukka sak Offentlegloven ledd Vedtak (samrøystes): Løna til administrerande direktør blir regulert opp med fire prosent frå

11 Ref.: Ingebjørg Kismul Kjell Arvid Svendsen Styreleiar Inge Reidar Kallevåg Nestleiar Laura Lill Haavik (vara) Hege Haukeland Liadal Pål Osjord Midbøe Anna Rød Nyland Tove Martha Hovda Callaghan Gunnar Birkeland Harry Herstad Lilliann Høyvang Andreassen Hilde Christiansen

12 Ope del Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Olav Klausen Administrerande direktør si orientering Styresak 95/12 O Styremøte Kvalitetsprisen Helse Fonna 2012 Kvalitetsprisen blir kvart år delt ut i Helse Fonna. I år tok «Tilbod til barn med diabetes» frå Barnediabetesteamet ved Haugesund sjukehus førsteplassen. Presentasjon av overlege Heiko Bratke 2. Status tilsyn Helse Fonna HF november Oversikt over høyringar november Revisjon av lovpålagde avtalar mellom Helse Fonna og kommunane 5. Evaluering av klinikkstrukturen i Helse Fonna HF 6. Stadfortredar for administrerande direktør Forslag til vedtak: Styret tek meldingane til orientering

13 Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Admininstrerande direktør Ingebjørg Kismul Status tilsyn Helse Fonna HF november 2012 Styresak 95/12 O Administrerande direktør si orientering pkt. 2 Styremøte vedlegg Vedlagt er status tilsyn i Helse Fonna HF november2012

14

15

16

17

18

19

20 Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Admininstrerande direktør Ingebjørg Kismul Oversikt over besvarte høyringar november /desember 2012 Styresak 95/12 O Administrerande direktør si orientering pkt. 3 Styremøte vedlegg Dato for brev Saka gjeld Status Helsedir. Høring Nasjonale retningslinjer for Høringsfrist barselomsorgen nytt liv og trygg Vedlegg nr 1 Sak 12/2610 barseltid for familien HOD Sak 12/2418 Helsedir. Via RHF /2769 Bokn kommune /2935 Helse Vest /1937 Høringsbrev: beslagleggelse og destruksjon av ulovlig privatimporterte legemidler samt forslag til endringer i reglene for privatimport av legemidler Pasienter med CFS/ME: utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering og pleie og omsorg». Bokn kommuneplan Forslag til arealdel og samfunnsdel Høyring Prosjektrapport Utgreiing av føretaksgrenser i indre Hardanger Høringsfrist Vedlegg nr.2 Høringsfrist til RHF Vedlegg nr. 3 Høringsfrist Vedlegg nr.4 Høringsfrist Vedlegg nr.5

21

22

23

24

25

26

27 Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Admininstrerande direktør Kari Ugland Revisjon av lovpålagde avtalar mellom Helse Fonna og kommunane Styresak 95/12 O Administrerande direktør si orientering pkt. 4 Styremøte Det er i 2012 inngått 12 lovpålagde tenesteavtalar mellom Helse Fonna og kommunane. I den overordna samarbeidsavtalen er det krav til ein årleg revisjon av avtalane. Samhandlingsutvalet har difor retta førespurnad til leiinga i føretaket og dei 19 kommunane og bede om innspel til revisjonen der fokus er retta mot dei fem første avtalane som vart inngått Fleire av kommunane har meldt tilbake at med bakgrunn i kort virketid for avtalane, finn kommunen det for tidleg å gjere revisjon. Det som har kome av tilbakemeldingar er gått igjennom av Samhandlingsutvalet, og er heller ikkje av ein slik art at det hastar med revisjon. I overordna samarbeidsavtale er det også sett frist til med å inngå avtale for psykisk helsevern og RUS. Samhandlingsutvalet har nytta ei arbeidsgruppe til å lage innspel til arbeidet. Avtalearbeidet er framleis noko uferdig, og det vil også medføre endringar for fleire av dei eksisterande tenesteavtalane. Avtalane som eksisterer innan psykisk helsevern omhandlar mellom anna inn og utskrivingsplanlegging, oppfølging og hospitering. Til desse er det knytt ei rekkje prosedyrar og retningslinjer. Samhandlingsutvalet har lagt saka fram for Toppleiarforum i møte 6. desember med ei anbefaling om å utsetje revisjonstidspunktet for alle avtalane til 1. juli 2013 og inkludere avtale for psykisk helsevern og RUS. Toppleiarforum gav si tilslutning til anbefalinga.

28 Styresak Går til: Føretak: Dato: Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF Administrerande direktør Olav Klausen Rapport frå verksemda november 2012 Styresak 96/12 B 1 vedlegg Styremøte Forslag til vedtak: Styret tar saka til etterretning. 1

29 2

30 Rapport frå verksemda, november 2012

31 Innhald 1 Økonomisk resultat Inntekter Kostnader Investeringar Likviditet Behandlingsaktivitet og -kvalitet, somatikk Aktivitet Kvalitet Ventetid Fristbrot Korridorpasientar Epikrisetid Behandlingsaktivitet og -kvalitet, psykisk helsevern Aktivitet (VOP/BUP) Kvalitet Ventetid (VOP/RUS/BUP) Fristbrot (VOP/RUS/BUP) Epikrisetid (VOP/RUS/BUP) Utskrivingsklare pasientar Medarbeidar Bemanning (Månadsverk, overtid og meirarbeid) Månedsverk Overtid og meirarbeid Sjukefråvær Sjukefråvær fordelt på klinikkar/område og kort- og langtidsfråvær Deltid Korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent

32 1 Økonomisk resultat Økonomisk resultat oktober månad Denne Periode (201211) Hittil i år Hele Året Regnskap Budsjett Avvik budsjett Regnskap Budsjett Avvik budsjett Budsjett Siste låste prognose Basisramme inkl midler til å dekke avskrivninger ISF egne pasienter ISF kommunal medfinansiering Samlet ordinær ISF inntekt ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler utenfor sykehus Gjestepasienter Polikniske inntekter Utskrivningsklare pasienter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i helseforetaksgruppen Innleie av personell Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Ordinært resultat Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader Skattekostnad (Års)resultat Korrigering pensjonskostnader Korrigert resultat

33 I november har føretaket eit negativt avvik i forhold til budsjett på 0,254 millionar kroner. Rekneskapet for november syner eit positivt resultat på 0,246 millionar kroner, mot budsjett på 0,500 millionar kroner. Akkumulert per november har føretaket eit negativt budsjettavvik på 2,662 millionar kroner. Prognose for året Prognosen for 2012 er uendra frå førre rapportering og forespeilar eit negativt budsjettavvik på 4,200 millionar kroner. Føretaktet ventar auka kostnader til pasientstraumar utover gjestepasientabbonnement mot Bergen. I tillegg vil det bli kostnadsført ein utgift på om lag 2 millionar kroner til arbeidet med arealplan i desember. Føretaket oppretthalder difor den negative driftsprognosen på 4,200 millionar kroner for Det vil bli gjennomført ein ekstraordinær rekneskapsmessig nedskrivning av eigedom (Jonatunet og Ekely) på omlag 18 millioner kroner i desember. Den planlagte nedskrivinga er ikkje medrekna i prognosen som blir lagt fram denne månaden. 1.1 Inntekter Inntektene syner eit samla positivt avvik mot budsjett på 2,864 millionar kroner for november. Akkumulert for året er budsjettavviket positivt med 4,373 millionar kroner. Dei aktivitetsbaserte inntektane (ISF og poliklinikk) gir eit samla negativt budsjettavvik på 1,155 millioner kroner i november. Hittil i år er det akkumulerte negative budsjettavviket på 3,536 millionar kroner for den aktivitetsbaserte inntekta. Avkorting av inntekt grunna feil kodepraksis i 2011 og våren 2012 er innarbeida i rekneskapen per november, men gir ingen resultateffekt denne månaden. Inntektar frå poliklinisk aktivitet i psykisk helsevern gir eit negativt budsjettavvik på 0,644 millionar kroner. Øvrige inntektar gir eit samla positivt budsjettavvik på 4,425 millionar kroner for november. Akkumulert per november er det samla positive budsjettavviket på 7,889 millionar kroner. Sjukepengeprosjektet raskare tilbake gir eit negativt budsjettavvik på 0,132 millioner kroner. Dette er ein forbetring fra forrige månad med 0,458 millionar kroner. Det negative budsjettavviket innan utskrivingsklare pasientar er redusert med 0,190 millionar kroner til 0,277 millionar kroner denne månaden. Andre øyremerka tilskudd og inntekter viser eit positivt budsjettavvik på 4,834 millionar kroner for november. Gevinst ved salg av leilighet på 0,759 millionar kroner er inkludert i novemberresultatet. 1.2 Kostnader Personalkostnader Personalkostnadane inklusiv innleige av personale frå byrå gir i november månad eit negativt budsjettavvik på 2,767 millionar kroner. Akkumulert per november er det eit negativt budsjettavvik på 15,939 millionar kroner.

34 Det negative budsjettavviket i november skuldast i hovudsak meirforbruk i forhold til budsjett innan løn til faste stillingar. Innan fastløn syner både kostnadane og ressursbruken ein liten reduksjon i det negative avviket i forhold til føregåande månader. Bruken av variabel løn denne månaden er noko lågare enn i fjor på same tid og lågare enn budsjett. Ekstrahjelp og annen variabel løn er lågare enn tidlegare periodar, mens overtid er noko høgare enn i oktober månad. Innleige frå vikarbyrå var i november noko høgare enn i september/oktober, men gir likevel eit positivt bidrag på omlag 0,649 millioner kroner mot budsjettet. Sjølv om det er ein besparelse i forhold til budsjett innan innleige frå vikarbyrå, vikarløn, og ekstrahjelp, har føretaket fortsatt ein utfordring innan personalkostnadar totalt sett. For Helse Fonna HF har sjukefråværet auka jamt frå 5,7 % i august til 7,3 % i november og har følgelig medført auke i kostnadar til sjukeløn. Som ein fylgje av auken i sjukefråværsprosent er refusjonsinntekta også høgare enn i tidlegare periodar, men inntekta utlignar ikkje kostnadane til sjukeløn. Frå oktober månad har kostnadar til annen løn auka med 0,942 millionar kroner. Varekostnadar Rekneskapet for november syner at kostnadane til kjøp av varer og tjenester gir eit samla budsjettmessig negativt avvik på 1,148 millioner kroner. Akkumulert per november er det eit positivt budsjettavvik på 2,263 millionar kroner. Kostnadane til kjøp av helsetenester gir eit samla negativt budsjettavvik på 3,038 millionar kroner for november månad. Kjøp av offentlige helsetenester gir eit negativt avvik på 3,678 millionar kroner og er knytta til pasientstraumar mot Helse Bergen HF utover abbonnement. Det har dei siste månadene vært ein positiv utvikling innan kjøp frå private institusjonar som bidreg med positivt budsjettavvik. Kostnadar til gjestepasientar innan klinikk for psykisk helsevern synar ein god utvikling i forhold til førre månader og er i budsjettmessig balanse denne månaden. Varekostnadar knytta til eigenaktiviteten syner eit positivt avvik på 1,890 millionar kroner denne månaden og er eit resultat av betre innkjøpsavtalar og lågare aktivitet. Andre driftskostnadar Rekneskapet syner eit positivt budsjettavvik på 0,012 millionar kronar for november månad og eit akkumulert negativt budsjettavvik på 2,939 millionar kroner. For november månad syner rekneskapet eit positivt budsjettavvik i forhold til avskrivningar på 0,529 millionar kroner. Resterande avvik fordeles på fleire mindre postar i rekneskapet. Finans Rekneskapen syner eit positivt budsjettavvik på 0,785 millionar kroner for november månad og akkumulert utgjer det positive budsjettaviket 9,579 millionar kroner. 5

35 1.3 Investeringar Per november månad syner rekneskapen at det er gjennomført investeringar på totalt millionar kroner. Det er 72 % av totalt budsjett for året 2012, som er bak plan. Investeringar i bygg 1 - Prosjekt renovering av tak i midtblokka ved Haugesund sjukehus Prosjektet er ferdigstilt. Det økonomiske oppgjøret vil bli avslutta i løpet av november Den samla kostnaden for prosjektet vil bli lågare enn opprinneleg budsjettert. 2 - Prosjekt brannsikring Valen sjukehus Arbeidet med å brannsikre Valen sjukehus er påbyrja og ein følgjer dei anbefalingane som brannteknisk rådgjevar har utarbeida. Anbefalingane er lagt fram for Kvinnharad kommune i eit eige møte og dei er godt nøgde med dei løysningane som ein no gjennomførar ved sjukehuset. Løysning omfattar Nye Hordabu og Nye Valemoen (de store pasientovernattingsområda ved Valen sjukehus). For at ein skal kunne fullføra brannløysninga vil det vera naudsynt å setja av økonomiske midlar i budsjettet for Prosjekt tilrettelegging for ny funksjon - 2 etg i Ny østfløy Haugesund sjukehus Arbeidet med å tilrettelaggja dei tidiligare hotellromma til pasientrom blei fysisk påbyrja primo november 2012 og i følgje planen vil prosjektet ferdigstilast våren Prosjekt utskifting av oppvaskemaskin ved Haugesund Arbeidet pågår og i følgje gjeldande framdriftsplan skal renovering av rom og montering av maskinen ferdigstillast innan 23 desember Investeringar i tekniske anlegg 1 Prosjekt ny straumforsyning og hovudtavler ved Haugesund sjukehus Prosjektet er i henhald til framdritsplan. 2 Prosjekt rehabilitering av ventilasjonsanlegg i M-blokk (KA 3) ved Haugesund sjukehus Prosjektet har god framdrift og vil bli ferdigstilla medio november Oppgradering av heisar ved Valen sjukehus Det er inngått avtale med firmaet Steinar Knutsen AS om oppgradering av heisane ved Nye Valemoen, Nye Hordabu og Kringlebakken. Oppgraderingane vil bli gjennomført i løpet av november/desember 6

36 2012. Etter at oppgraderingane er gjennomført vil dei aktuelle heisane oppfylja krava i frå Norsk heiskontroll. Investeringar som er påbyrja i 2011, men som avsluttast i 2012 Dei fleste prosjekta som blei påbyrja i 2011 er ferdigstilt. Status er som følgjer: Rehabilitering Stord 3 etg Utvidelse av kjøling Fødevatn Arealplan CT klinisk kjemi Rør Stord (asbestrelatert) Nye el tavler Valen Vannbåren varme ferdigstilt ferdig (sluttoppgjør vil være ferdig i november) ferdigstillelse nok forsinka ferdig ferdig bygget ferdigstilling utsett som følgje av uførutsette forhold ferdig bygget første trinn ferdig bygget ferdig bygget Andre investeringar anskaffingar 6 - Ambulansekjøretøy og administrative kjøretøy Ambulanse- og administrative kjøretøy er mottatt. 7 Prosjekt operasjonplan Prosjektet operasjonsplan er ferdigstilt. 8 - Sjukehussenger Sykehussenger og sengeløftaren er anskaffet. Ein planlegg med å skifte ut mellom sykehussengene i Dette er senger som blei tatt i bruk før IKT Arbeidet med å etablera eit nytt redundant datarom/system er påbyrja. Målsetjinga er å ferdigstilla prosjektet i inneværande år, men som følgje av at det er lang leveringstid på noko av utstyret vil ein truleg ikkje klare å ferdigstille prosjektet før jan/feb I samsvar med gjeldande bestemmelsar vil førtaket auka leigeprisen til Helse Vest IKT AS slik at kostnadane til etableringen av det redundante systemet blir betalt attende i løpet av 10 år. 7

37 Klinisk kjemi instrument Føretaket har sendt ut skriv til tilbydarne av klinisk kjemi instrument kor ein har innstilt Abbott AS som leverandør av instrumentet. Fristen for å komme med innsigelser på innstillingen er 19. november Ein håper at det skal være mogleg å få levert instrumentet i inneværande år. Investeringer 2012 Brukt hittil Prognose Avvik ramme vs prognose Bygg Ramme 2012 Renovering av tak i midtblokka ved Haugesund sjukehus Brannsikring Valen sjukehus Tilrettelegging for ny funksjon - 2 etg i Ny østfløy Haugesund sjukehus IK Mat anskaffing av oppvaskmaskinar til Haugesund, Stord og Valen sjukehus og nødvendige ombyggingar for å få montert og installert maskinane Mindre bygningsmessige ombyggingar som følgje av MTU, IK/HMS, etc Overføringar frå prosjekt som ikkje vert ferdigstilt i Budsjett - bygg Tekniske anlegg Ny straumforsyning og hovudtavler ved Haugesund sjukehus Rehabilitering av ventilasjonsanlegg i M-blokk KA 3 ved Haugesund sjukehus Utskifting SD anlegg ved Haugesund sjukehus Utskifting av sjukesignalanlegg planlegg med å skifte ut anlegg ved 2 sengeposter dei 4 neste åra Renovering av medisinsk trykkvaktsystem tilsvarende beløp må påreknas i Mindre naudsynte tekniske utskiftingar og oppgraderingar Budsjett - tekniske anlegg Medisinsk teknisk utstyr Investeringar som er påbyrja i 2011, men som avsluttast i Enkeltkjøp under 5 mill Budsjett - medisinsk teknisk utstyr Andre investeringer Ambulanse kjøretøy, adm.kjøretøy IKT Operasjonsplan inkl datautstyr og kabling Oppgradering av alarm og telefoni system og anna utskifting Diverse - utskifting av sjukehussenger i føretaket flåtekjøp Budsjett - Andre investeringer Investeringer

38 1.4 Likviditet Likviditetsoversikta for november syner ein negativ likviditet på 175,760 millionar kroner. Dette er ein negativ endring frå førre rapport på 39,990 millionar kroner og ei forbetring frå i fjor på 86,334 millionar kroner. 9

39 2 Behandlingsaktivitet og -kvalitet, somatikk 2.1 Aktivitet Aktiviteten i november var høgare enn plan og høgare enn same månad i fjor målt i DRG-poeng og sjukehusopphald. Polikliniske konsultasjonar ligg lågare enn plan og lågare enn same månad i fjor. DRG-poeng Somatikk Tal på sjukehusopphald Somatikk 10

40 Dagbehandling Somatikk Polikliniske konsultasjonar Somatikk 11

41 2.2 Kvalitet Ventetid Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar innan alle fagområde (somatikk og psykisk helsevern), uavhengig av rettighetstatus var i november på 74 dagar. For pasientar med rett til prioritert helsehjelp (somatikk og psykisk helsevern), var ventetida 62 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp var ventetida 95 dagar. Gjennomsnittleg ventetid for ventande pasientar innan alle fagområde (somatikk og psykisk helsevern), uavhengig ar rettighetstatus var i november på 85 dagar. For pasientar med rett til prioritert helsehjelp var ventetida 52 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp utan prioritet var ventetida 121 dagar. I somatikken var gjennomsnittleg ventetid for ventande pasientar innan alle fagområde uavhengig ar rettighetstatus i november på 86 dagar. For pasientar med rett til prioritert helsehjelp var ventetida 52 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp utan prioritet var ventetida 121 dagar. 12

42 Ventetid for ventande Somatikk 13

43 2.2.2 Fristbrot Samla tal på fristbrot i somatikken i november var 84 pasientar, det vil sei to prosent av alle pasientar som hadde rett til prioritert helsehjelp. Det vart starta helsehjelp på 46 fristbrotpasientar og generert 68 nye fristbrot i oktober. Ved utgongen av november var det 38 ventande med fristbrot. Tala viser ein betring frå oktober. Fristbrot Somatikk 14

44 2.2.3 Korridorpasientar Korridorpasientar Somatikk Epikrisetid I november var 75 % av epikrisene innan somatikk sendte innan ei uke frå utskrivning. Det har vore fokus på å betre epikrisetida. Det går føre seg eit arbeid med å innføre talegjennkjenning. Medisinsk klinikk har starta i haust med å innføre ordninga og til våren skal Kirurgisk klinikk ta i bruk systemet. Ein ventar at innføringa av talegjennkjenning vil betre epikrisetida. Seksjonsvise tal for epikrisetid er tatt inn i rapport frå verksemda (se under). Epikrisetid somatikk 15

45 Epikrisetid Kirurgisk klinikk 2012 Totalt Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Mars % April % Mai % Juni % Juli % August % September % Oktober % November % Desember 0 0 #DIV/0! % Gastro Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Mars % April % Mai % Juni % Juli % August % September % Oktober % November % Desember #DIV/0! 16

46 Uro Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Mars % April % Mai % Juni % Juli % August % September % Oktober % November % Desember #DIV/0! Kar-gen Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Mars % April % Mai % Juni % Juli % August % September % Oktober % November % Desember #DIV/0! 17

47 Gyn Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Mars % April % Mai % Juni % Juli % August % September % Oktober % November % Desember #DIV/0! Orto Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Mars % April % Mai % Juni % Juli % August % September % Oktober % November % Desember #DIV/0! 18

48 ØNH Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Mars % April % Mai % Juni % Juli % August % September % Oktober % November % Desember #DIV/0! Øye Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Mars % April % Mai % Juni % Juli 0 0 #DIV/0! August % September % Oktober % November % Desember #DIV/0! 19

49 Epikrisetid Medisinsk klinikk

50 3 Behandlingsaktivitet og -kvalitet, psykisk helsevern 3.1 Aktivitet (VOP/BUP) Aktiviteten målt i polikliniske konsultasjonar innan psykisk helsevern for vaksne (VOP) har eit negativt avvik i november i forhold til plan, men ligg noko over aktivitet året før. Det har vore færre innlagde pasientar i november i vaksenpsykiatrien både i forhold til plan og året før. I barne- og ungdomspsykiatrien er det fleire polikliniske pasientar enn i fjor men færre enn plan. Det er færre innleggelsar enn i fjor på same tid, og i forhold til plan. Polikliniske konsultasjonar Vaksenpsykiatri 21

51 Liggjande til døgnbehandling Vaksenpsykiatri Polikliniske konsultasjonar Barne- og ungdomspsykiatri 22

52 Liggjande til døgnbehandling Barne- og ungdomspsykiatri 3.2 Kvalitet Ventetid (VOP/RUS/BUP) Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar ved periodeslutt innan VOP, uavhengig av rettighetstatus var i november på 54 dagar. For pasientar med rett til prioritert helsehjelp var ventetida 46 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp var ventetida 149 dagar. Gjennomsnittleg ventetid for alle ventande (VOP) ved periodeslutt uavhengig av rettighetstatus var i november på 55 dagar. For pasientar med rett til nødvendig helsehjelp (prioritet) var ventetida 45 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp var ventetida 111 dagar. 23

53 Ventetid ventande pasientar Vaksenpsykiatri Ventetid for ventande pasientar RUS 24

54 Gjennomsnittleg ventetid i november for alle behandla pasientar innan barne- og ungdomspsykiatrien, var på 87 dagar. Det var kun pasientar med rett til nødvendig helsehjelp (prioritet) som vart behandla i november. Gjennomsnittleg ventetid i november for alle ventande innan barne- og ungdomspsykiatrien ved periodeslutt uavhengig av rettighetstatus var på 59 dagar. For pasientar med rett til nødvendig helsehjelp (prioritet) var ventetida 57 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp var ventetida 219 dagar. Det var to pasientar i den siste kategorien. Ventetid for ventande pasientar Barne- og ungdomspsykiatri 25

55 3.2.2 Fristbrot (VOP/RUS/BUP) For vaksenpsykiatrien er det totalt 15 fristbrot i november, dvs. 5 % av alle som har rett til prioritert helsehjelp. Det vart starta behandling på 7 fristbrotpasientar. 8 pasientar er framleis fristbrotpasientar ved utgangen av perioden, og det er 4 prosent av alle ventande med rett til prioritert helsehjelp. Fristbrot Vaksenpsykiatri For rusområdet er det totalt 8 fristbrot i november, dvs. 18 % av alle som har rett til prioritert helsehjelp. Det vart starta behandling på 1 fristbrotpasientar. 7 pasientar er framleis fristbrotpasientar ved utgangen av perioden, og det er 20 prosent av alle ventande med rett til prioritert helsehjelp. 26

56 Fristbrot Rus For BUP er det totalt 65 fristbrot i november, dvs. 33 % av alle som har rett til prioritert helsehjelp. Det vart starta behandling på 25 fristbrotpasientar. 40 pasientar er framleis fristbrotpasientar ved utgangen av perioden, det er 25 % av alle ventande med rett til prioritert helsehjelp. BUP genererte 32 nye fristbrot i november. Fristbrot Barne- og ungdomspsykiatri 27

57 3.2.3 Epikrisetid (VOP/RUS/BUP) 28

58 Epikrisetid 2012, Klinikk for psykisk helsevern 29

59 3.2.4 Utskrivingsklare pasientar Utskrivningsklare pasienter Talet på utskrivingsklare pasientar som blir liggande i sjukehus er marginalt høgare i november månad. Derimot er det ei vesentleg auke i gjennomsnittleg liggetid for pasientgruppa. Forklaringa er einskilde pasientar som ved månadslutt har lagt i 90 dagar til saman, noko som påverkar liggetida i både oktober og november månad. 30

60 4 Medarbeidar 4.1 Bemanning (Månadsverk, overtid og meirarbeid) Månadsverk Figuren syner utviklinga i brutto- og netto månadsverk for Helse-Fonna i 2011 og til og med november Brutto månadsverk er frå oktober til november 2012 auka med 6 månadsverk, netto månadsverk er for same periode redusert med 5 månadsverk (tal frå styringsportalen ) Overtid og meirarbeid Figuren syner utvikling i overtid og meirarbeid dei siste 13 månadar. Det er fokus på bruk av overtid i verksemda. Overtid er frå oktober til november 2012 auka, og er høgare enn november Tala for meirarbeid er auka frå oktober til november 2012, og er høgare enn november 2011 (tal frå styringsportalen ). 31

61 4.2 Sjukefråvær Figuren viser utviklinga i sjukefråværet 2011 og til og med november I tillegg viser figuren måltala for samla sjukefråværet frå Helse Vest RHF på 5.5 % og måltal på sjukemeldt sjukefråvær på 4,5 %. I november 2012 var den totale sjukefråværsprosenten 7,3 %, som er høgare enn oktober 2012 (6,8 %), med på same nivå som november 2011 (7,3 %). Sjukemeldt fråvær i november 2012 var 6,0 % som er høgare enn oktober 2012 (5,7 %), men lågare enn november 2011 (6,2 %), (tal frå styringsportalen ). 32

62 4.2.1 Sjukefråvær fordelt på klinikkar/område og kort- og langtidsfråvær (tal frå styringsportalen ) 2012 (pr.november2012) Sjukefravær % Korttid (1-16 dg) Langtid (17 dg +) 2011 (pr.november2011) Sjukefravær % Korttid (1-16 dg) Langtid (17 dg +) Helse Fonna HF 7,3 3,2 4,1 7,3 3,1 4,2 Foretaksledelsen 6,2 2,2 4,0 3,8 1,3 2,5 Økonomi område 8,6 3,7 4,9 2,7 0,0 2,7 HR område 5,5 1,9 3,6 4,2 1,1 3,1 Medisinsk klinikk 6,7 2,8 3,9 6,7 3,0 3,7 Kirurgisk klinikk 6,7 3,2 3,5 5,3 2,2 3,1 Klinikk for psykisk helsevern 7,7 3,7 4,0 8,4 4,0 4,4 Medisinsk service klinikk 6,3 2,7 3,6 7,7 2,8 4,9 Intern service område 11,6 4,6 7,0 10,4 3,7 6,7 4.3 Deltid Helse- og omsorgsdepartementet har gitt helseføretaka pålegg om å redusere bruken av deltid med 20 % i løpet av Føretaksgruppa Helse Vest nådde målet innan utgangen av resultatet samla for Helse Vest vart 87,87 %. Måltallet er 87,7 % Korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent Figuren syner utvikling for gjennomsnittleg stillingsprosent i Helse Fonna frå mai 2011 til november Gjennomsnittleg stillingsprosent i november 2012 er 85,58 % som er høgare enn oktober 2012 (85,55 %), (tal styringsportalen ). 33

63 Korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent 90,00 % 88,00 % 86,00 % 84,00 % 82,00 % 80,00 % 83,36 % frå mai 2011 til november ,58 % korrigert gjennomsnittlig stillingsprosent for tilsette i fast stilling (korrigert for uføre, AFP, permisjonsprosent, og stillingsreduksjon etter eiga ønskje) måltal 87,7% 34

64 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Kreftbehandling i Helse Fonna HF Styresak 97/12 O Styremøte Forslag til vedtak: Styret tek saka til orientering. 1

65 Fakta I 2010 vart det registrert nye krefttilfelle i Noreg, kor av 53 % menn, 47 % kvinner. Dei fem hyppigaste kreftformene blant menn er i fallande rekkjefølgje: prostata-, lunge-, tjukktarms-, blære- og hudkreft, og for kvinner: bryst-, lunge-, tjukktarms-, føflekk- og livmorkreft. Det kan vere tilfeldige variasjonar frå det eine året til det andre, men for 2010 var auken i kreftrisiko størst for prostatakreft og føflekkreft for menn, og for kvinner lungekreft og føflekkreft. Risikoen for tarmkreft har i større grad flata ut. Omtrent døyr av kreft kvart år i Noreg, om lag av desse døyr innan eitt år frå diagnosetidspunktet. Fleire pasientar blir friske etter kreftdiagnose og behandling. Medisinske framsteg gjer at pasientar som ikkje blir friske lever lenger og betre med sjukdommen. I dag er det om lag pasientar i Noreg med kreftsjukdom, eller som tidlegare har hatt ein kreftdiagnose. Dette svarer til eit tal på om lag i Helse Fonna sitt nedslagsfelt. Talet er firedobla frå 1975 og er forventa å auke med same fart fram mot Førebygging, tidleg diagnostikk og målretta, effektiv behandling og oppfølging er viktig med tanke på å kurera kreftsjukdommar. Behandlinga består i hovudsak av kirurgi, strålebehandling, medikamentell behandling (cellegifter, legemiddel med effekt på immunapparatet, hormon), palliativ (symptomlindrande) behandling, rehabilitering og behandling av seineffektar. Kirurgi er den viktigaste kurative behandlinga, og det er dokumentert direkte samanheng mellom behandlingsresultat og tida det går frå symptom til behandling for fleire krefttypar. Gode og raske pasientforløp er føresetnaden for eit godt resultat. Dette kan vere ei stor utfordring då mange spesialitetar og fleire nivå er involverte. Det er ei kjensgjerning at overføringar mellom sjukehus og mellom nivå kan gje forseinkingar. Det er utarbeidd nasjonale retningslinjer for utgreiing og behandling av dei hyppigaste kreftdiagnosane. Regionale planar er utarbeidde og vert reviderte regelmessig. Kreftbehandling i Helse Fonna er omtala i Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF Kreft er også særleg omtala i styringsdokumenta frå Helse Vest. Adm. dir. ønskjer å leggje fram for sjukehusstyret status for kreftdiagnostikk og -behandling i Helse Fonna knytt opp mot styringsdokumentet Krav i styringsdokumentet for Helse Fonna 2012: Overordna mål: Høg kvalitet og kompetanse i utgreiing, behandling og rehabilitering av pasientar med kreft, i tråd med nasjonale handlingsprogram for kreftsjukdomar. Formålstenleg organisering av tilbodet til kreftpasientar med vekt på samling av funksjonar som på grunn av kvalitet bør skje på færre einingar (t.d. spesialisert kreftkirurgi) og desentralisering av tilbod som kan gjevast nær pasienten med god kvalitet. Gode og effektive pasientforløp for kreftpasientar. Mål 2012: Det er gjennomført tiltak for å redusere flaskehalser i forløpa for kreftpasientar. 80 % av kreftpasientane får oppfølging innanfor tilrådde oppfølgingstider. Pasientar som blir sende vidare med mistanke om kreft, har fått utnemnt ein eigen kontaktperson. Utdanningskapasiteten for onkologar og patologar er gjennomgått og vurdert. Tiltak for å redusere ventetida for rekonstruksjon av bryst eller brystkreft er sette i verk. Det er lagt til rette for gjennomføring av vidareutdanning i samsvar med kriteria for den nasjonale piloten i kompetanseområdet palliativ medisin. Rapportering på styringsparametrar (tal og prosent som får starta behandling innan 20 virkedagar). 2

66 Organisering For fleire kreftformer er det dokumentert samanheng mellom behandlingsvolum og resultat. I regional og lokal kreftplan er det teke konsekvensar av dette. Sjeldne kreftformer er i aukande grad sentralisert til universitetssjukehusa, og kirurgisk kreftbehandling i Helse Fonna er sentralisert til Haugesund sjukehus. For pasientar som heilt eller delvis vert utgreidde i Helse Fonna er det etablert multidisiplinære møte/team med universitetssjukehus; der pasienten og vidare opplegg for enkeltpasientar vert gjennnomgått og avtala. Eksempelvis gjeld dette for pasientar med lungekreft som kan opererast, og for pasientar der det er aktuelt med strålebehandling før kirurgi. Strålebehandling skjer ved universitetssjukehusa i Helse Vest, kirurgi for lungekreft i Bergen. For brystkreftpasientar har Helse Fonna etablert eit tverrfagleg Brystdiagnostisk senter (BDS), der kirurg, radiolog, patolog og onkolog samhandlar om diagnostikk og behandling av pasientar med brystkreft. Senteret er organisert under Kirurgisk klinikk. Onkologisk behandling vert som hovudregel starta ved Haukeland sjukehus og vidareført i Onkologisk dageining organisert i medisinsk klinikk med medisinsk ansvarlege legar frå aktuelle fagfelt i ulike klinikkar. Dei vanlegaste kurane vert også gjevne desentralisert ved Stord og Odda sjukehus. Regional kreftplan er under revisjon, inklusiv delutgreiingar for dei hyppigaste kreftformene. Helse Fonna har representantar i alle gruppene, og vil følgje føringane som vert presenterte i endeleg plan. Førebygging og tidleg diagnostikk Livsstil Røyking og kostvanar er blant fokusområda for å redusere talet på krefttilfelle. Helse Fonna arrangerer røykeavvenningskurs i LMS-senteret. Screening Helse Fonna er involvert i den nasjonale mammografiskreeninga på den måten at sjølve undersøkinga vert gjort i Haugesund medan vurderinga/tolkinga av bileta vert gjort i Stavanger. Endoskopiske undersøkingar Særleg ved kreft i mage-/tarmsystemet kan symptoma vera diffuse og lite sjenerande. Det er difor viktig at ventetida ved endoskopiske undersøkingar ikkje er lang, og at det ved tilvising vert gjort grundige vurderingar av kreftrisiko. Diagnostikk Helsetilsynet gjorde i 2010 risikoanalyse av norsk kreftbehandling. Analysen viste bl.a. at det var stor risiko for svikt i utgreiingsfasen med forseinka diagnostikk, og dermed behandling, som konsekvens. Dette var bakgrunnen for at statsminister Jens Stoltenberg den i pressekonferanse tok opp ventetidene for utgreiing og behandling av kreft, og same dag sende ut pressemelding med følgjande ingress: «Pasienter med kreft skal ikke måtte vente unødvendig lenge på utredning og behandling og risikere at sykdommen utvikler seg i mellomtiden. Vi setter nå krav til at det skal gå maksimalt 20 virkedager fra sykehuset mottar henvisningen til nødvendig utredning er fullført og første behandling starter. Vi skal følge med på at sykehusene leverer.» Denne «20-dagars-regelen» er seinare teken inn i nasjonale og regionale handlingsprogram for dei enkelte kreftsjukdommane og i styringsdokumenta til føretaka og gjeld kvar gong det i eit kreftforløp oppstår behov for kurativ eller palliativ behandling. Normkravet er at 80 % av kreftpasientane får starta behandling innan 20 virkedagar. Korleis det enkelte føretaket oppfyller målkravet for gruppene tjukktarmskreft, lungekreft og brystkreft vert publisert på Helsedirektoratet sine nettsider tertialvis. Helse Fonna har alltid prioritert kreftpasientar, og har intensivert arbeidet med å forbetre logistikk og pasientflyt for kreftpasientar for å sikre god og rask tilgang til sikker diagnostikk og behandling. Tilvisingane vert vurderte innan 1 2 døgn, og det er ikkje fristbrot for desse gruppene. Det er innført «merking» i journalsystemet for å kunne følgje pasientgruppene tettare, standardiserte forløp er utarbeida, og det er tilsett pasientkoordinatorar som koordinerer utgreiing og forløp. I samarbeid med praksiskonsulentar er det gjort eit godt stykke arbeid for å betre tilvisingane frå primærhelsetenesta for god og rask vurdering i spesialisthelsetenesta. Tilgang til gastroenterologiske undersøkingar, radiologiske 3

67 undersøkingar og svartid på patologiundersøkingar har i nasjonal samanheng vore flaskehalsar. I Helse Fonna får pasienten time ved gastroenterologisk poliklinikk innan to veker dersom det er stor mistanke om kreft. Dersom det er liten mistanke om alvorleg diagnose, er ventetida i dag tre månader. Radiologiske undersøkingar ved kreftmistanke vert tekne imot som «augeblikkelig hjelp», og svartida ved patologiske undersøkingar er svært kort berre timar for førebels svar. Behandling I tråd med regionale føringar og avtalar vert pasientar med sjeldne kreftsjukdomar tilviste til universitetssjukehusa for utgreiing og behandlingsstart. Dette gjeld til dømes beinkreft, barn som har fått kreft eller mistanke om dette, akutte leukemiar og andre former for aggressiv kreft i blod- /lymfesystemet, avansert gynekologisk kreft, hjernekreft, kreft i matrøyr, bukspyttkjertel og lever, øyrenase-halskreft og pasientar som skal til avansert kirurgi for prostatakreft (radikal prostatektomi). Helse Fonna har eit godt kirurgisk behandlingstilbod for pasientar med dei vanlegaste kreftformene. Med unnatak av sekundærplastikk som treng avansert plastikkirurgi, gjev Helse Fonna eit komplett tilbod innan brystkreftkirurgi. Nokre pasientar til tarmkirurgi må ha strålebehandling i Stavanger eller Bergen før det kirurgiske inngrepet vert utført i Helse Fonna. All kirurgisk behandling av lungekreft skjer i Helse Bergen, og pasientar som potensielt kan opererast, må først til PET (positiv emisjons-tomografi) i Bergen før det kan konkluderast sikkert om kirurgi er det beste behandlingsalternativet. Elles skjer all utgreiing og behandling i Helse Fonna. Start av cellegift skjer som oftast ved Haukeland universitetssjukehus, ev. lokalt i samarbeid med Haukeland universitetssjukehus. Det vert gjeve nær celegiftbehandlingar i Helse Fonna i 2012, og talet er aukande. All strålebehandling skjer ved Universitetssjukehusa i Stavanger eller Bergen. Oppfølging Oppfølging og kontrollar for dei ulike pasientgruppene følgjer nasjonale retningslinjer. Behov for rehabilitering vert vurdert individuelt. Palliasjon Palliativt team er oppretta ved Haugesund sjukehus. Personalet i sengepostar der pasienten er innlagd, tek seg elles av symptomretta behandling til pasientar som er komne over i palliativ fase. Det er planer om å forsterke tilbodet i kommunane i samarbeid med føretaket slik at pasientar i større grad kan få god og naudsynt palliativ behandling i kommunehelsetenesta. Det er etablert nettverk mot palliativt kompetansesenter i Bergen. Palliativ strålebehandling skjer i Helse Bergen. Resultat Dei kreftformene som førebels har vore følgde tettast, er kreft i tjukktarm, brystkreft og lungekreft. Helsedirektoratet gjev opp kvalitetsindikatoren «Tid frå tilvising til første behandling Prosentdel som får starta behandling innan 20 virkedagar» på nettsidene sine. For Helse Fonna var tala for desse tre gruppene ved 1. tertial 2012 høvesvis 47,4 % (9 av 19 pasientar), 30 % (3 av 10 pasientar)og 37,5 % (3 av 8 pasientar). Med andre ord er ikkje målet om 80 % innan 20 virkedagar nådd så langt. Det må presiserast at tala er henta ut frå det elektroniske pasientsadministrative systemet, og det er usikkert om kor vidt registreringa er korrekt, og om uthentinga av målepunkta er eintydige. Eigne manuelle registreringar indikerer eit betre resultat, og det er sett i gang ekstra arbeid med klare definisjonar av målepunkt og kvalitetssikring av data framover. Utdanning og rekruttering Helse Fonna har høgt kompetent personell for utgreiing og behandling av kreftpasientar, men har ikkje rekruttert onkologar så langt. Det er difor etablert tett samarbeid og avtalar med Helse Bergen, slik at onkologar er til stades i Helse Fonna fleire dagar i veka. Føretaket har lukkast i å byggje opp og rekruttere til ein vel fungerande patologisk avdeling. Det er komme til fleire legeheimlar som understøttar kreftdiagnostikk og -behandling i 2012 (gastromedisin, lungemedisin, urolog, LIS 4

68 gastrokirurgi og LIS patologi). Rekrutteringa er god til Haugesund sjukehus, men det er framleis mykje bruk av vikarstafettar ved dei mindre sjukehusa. Det er tilbod om sjukepleiarutdanning i kreftsjukepleie og palliasjon. I 2012 tek to sjukepleiarar i Helse Fonna vidareutdanning i kreftsjukepleie; dei er ferdige med studia høvesvis i 2013 og Framtid Talet på kreftpasientar vil auke i Noreg og i Helse Fonna mellom anna fordi det blir fleire eldre, fleire overlever kreft og fleire lever lenger med kreftdiagnosar. Tidleg og rask diagnostikk og behandling er viktig for resultatet. Endoskopiscreening av tarmsystemet er i gang som pilotprosjekt i Helse Sør-Aust, og førebels resultat tilseier at dette kan verte standard. Andre teknologiske framsteg kan bidra til enklare og raskare diagnostikk og behandling. Dimensjonering av tilbod innan diagnostikk, behandling og rehabilitering bør skje proaktivt. Konklusjon Kreftpasientar blir prioriterte i tråd med det som er medisinsk forsvarleg og i tråd med prioriteringsforskrifta. Føretaket har eit heilskapelege tilbod til dei største pasientgruppene innan diagnostikk, kirurgi og onkologisk/medikamentell behandling. Diagnostikk og behandling er sentralisert regionalt og lokalt i føretaket tråd med regionale og lokale planar og føringar. Desentralisert symptomatisk behandling skjer der dette er vurdert å vere forsvarleg og der det er den beste løysinga for pasienten. Fokusområdet i næraste framtid er å betre logistikk, registrering og resultat med omsyn til «20-dagarsregelen» slik at måltala kan nåast, og å sikre ressursar for å møte den epidemiologiske utviklinga. Helse Fonna leverer òg inn data til nasjonale kvalitetsregister for å kunne følgje andre resultatmålingar i eiga verksemd. Fem års overleving for pasientar med kreft i Noreg er blant dei høgaste i verda, og resultata i Helse Vest skil seg ikkje ut frå resten av landet. 5

69 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Olav Klausen Saka gjeld: Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF Arkivsak 66/10 42/11 58/11 36/12 Styresak 98/12 O Styremøte vedlegg Forslag til vedtak: Styret tek saka til orientering.

70 Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna Plan somatikk strekk seg fram i tid til Målet med planen er å sikre trygge og nære spesialisthelsetenester for alle som bur i regionen. Endringane på sjukehusa i Helse Fonna skal gå føre seg innanfor dei til ei kvar tid tilgjengelege økonomiske rammene. Plan somatikk gir ikkje fullstendig oversikt over Helse Fonna sitt totale tenestetilbod, men viser retning for sentrale behandlingsforløp og innhaldet i sjukehusa fram mot Planen er utarbeidd ut i frå kjente føresetnader i Planen vart vedteke i september 2010 i sak 66/10. På styremøte bad styret i Helse Fonna HF i sak 42/11 om å verte oppdatert på framdrifta i tiltaka i planen. Administrasjonen la fram oversikt over oppdateringar i sak 58/11 i oktober 2011, i sak 36/12 i mai 2012 og legg no fram ei ny oppdatering. Ei oversikt over status og framdrift for dei enkelte mål og tiltak ligg ved saka. Endringar frå sist gjennomgang i mai 2012 er merka med raud tekstfarge. 2

71 Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Helse Fonna 1 Overordna tiltak og føresetnader Mål: Styrkje samarbeidet med primærhelsetenesta A Byggje vidare på og utvikle eksisterande samarbeidsavtalar med kommunane og nye samarbeidsløysingar for tenestetilbod innanfor ramma av Helsetorgmodellen Nye samhandlingsavtalar på plass. Ulike samarbeidsløysningar innanfor Helsetorgmodellen, som ø-hjelp senger, heimerehabilitering, interkommunale rehabiliteringssenger, læring og meistring, helseteam for eldre, KOLS, palliasjon B Utvikle serviceerklæringar C D E Etablere fagleg kompetansenettverk for behandlarar i kommunar og spesialisthelseteneste Vurdere å opprette felles nettportal med dei kommunane Helse Fonna samarbeider med, for å dele informasjon og publisere standardiserte opplæringspakkar for helsepersonell Vurdere kva for polikliniske kontrollar i spesialisthelsetenesta som kan overførast til primærhelsetenesta Pågåande møteserie med fastlegar og Helse Fonna i Haugalandskommunane. Felles nettsted med kommunar/høskole innanfor Helsetorgmodellen Medisinsk klinikk har starta samarbeid med fastlegar om å avslutte kontrollar og overføre behandlingsforløp til fastlegane Tiltaket er ferdig Tiltaket er påbegynt Tiltaket er ikkje påbegynt Revidert desember 2012

72 1.2 Mål: Utvikle vidare samarbeid på tvers av einingar og sjukehus Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Helse Fonna A Koordinering av tilvisingar Etablering av felles bookingsystem for poliklinikk og planlagd B pasientbehandling Det skal vurderast å lage felles utdanningsforløp for legar i C utdanning i Helse Fonna Det skal vere ein samla gjennomgang og harmonisering av den kirurgiske verksemda i føretaket i tråd med varsla plan for kirurgi D i Helse Vest RHF E Innarbeide fleksibilitet i tilsetjingsforhold på tvers av enkelteiningar og sjukehus F Etablere og utvikle vidare felles faglege læringsarenaer G Innarbeide ambulering og eventuelle rotasjonsordningar Sikre at Helse Fonna HF set i verk tiltak for å hente ut posistiv synergi i organisasjonen ved styrkt fagleg samhandling og samhandling med tiilitsvalde og vernetenesta på tvers av H geografi I Rapportere om kapasitet og ventetider på tvers av sjukehusa I samband med innføringa av DIPS vart det lagt opp til felles prioritering av søknader mellom anna mellom Stord og Haugesund Sjukehus Det regionale planarbeidet har starta Det er starta ein dialog med tillitsvald for legeforeninga om å lyse ut radiolog stillingar med krav til deltaking i ambuleringsordning. Hensikt er å sikre bærekraftig radiologi teneste til sjukehusa i Odda og Stord i åra framover. Odda har ikkje stor nok verksemd til å ha eigen radiolog tilsett, og Stord rekrutterer ikkje til tross for gjentatt utlysingar Leiaropplæringa i føretaket er vidareutvikla, og består no av ei rekke temasamlingar der leiarar møtast for fagleg læring på tvers av sjukehus, einingar og yrkersgrupper Det er etablert ambulering innanfor fleire tenester, td ambulering av spesialistar til Stord og Odda. Ambulansetenesta og laboratoritenesta er døme på fagområder der ein har kome langt med fagleg samarbeid på tvers av geografi. Legane reiser til dei ulike lokasjonane for undervisning og for å sikre utvikling av like faglege prosedyrer Medisinsk klinikk har et tett samarbeid mellom sjukehusa,og har avhjelpt hverandre m.a. med fristbrot. Det vert no i samband med økonomirapportering utvikla aktivitetsrapportar og verksemdstal for alle einingar. I neste omgang kan dette nyttast til å styre aktivitet dit kor kapasiteten er best Revidert desember 2012

73 Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Helse Fonna A B 1.4 Mål: Arbeide for auka grad av involvering i fagmiljø i avgjerds- utviklings- og endringsprosessar, med særleg fokus på legar Det skisserte utfordringsbilete blir teke vare på i ein eigen organisasjonsprosess Det skal etablerast ei eining for Forsking og utvikling for å styrkje arbeidet med forsking, kvalitet, kompetanseutvikling og evaluering. Eininga vil sikre involvering av fagmiljøa i Helse Fonna og samarbeidet med regionale, nasjonale og internasjonale forskingsmiljø Mål: Sikre einskapeleg behandling og føreseilege pasientforløp FoU-eining oppretta i Helsetorgmodellen A For å sikre einskapeleg behandling uavhengig av bu- og behandlingsstad skal det etablerast standardiserte pasientforløp 2 Faglege mål og tiltak Starta opp gjennomgang av pasientforløp for hjerneslag, KOLS og lungekreft 2.1 Mål: Sikre god kvalitet, effektiv samhandling og rett ressursbruk i alle ledd av pasientbehandlinga 2.2 Indremedisin A Det indremedisinske tilbodet skal styrkjast ved dei tre somatiske sjukehusa B Utnytte totalkapasiteten ved sjukehusa i Helse Fonna HF Redusere ventetid for pasientar med rett til nødvendig helsehjelp C og fjerne brot på ventetidsgarantien D Styrkje samarbeidet med kommunane i tråd med Helstorgmodellen Har rekruttert inn i 4 overlegestillingar i Odda, ambulerande ordning til Odda og Stord.Rekruttert inn i ledige stillinger ved alle sjukehusa. Lungespesialist tilsett ved Stord Sjukehus. Koordinering av søknadar pågår kontinuerlig. Totalkapasiteten framleis ikkje utbytta godt nok. Fortsatt ikkje innanfor målkravet Ulike samarbeidsløysningar innanfor Helsetorgmodellen, som ø-hjelp senger, heimerehabilitering, interkommunale rehabiliteringssenger, læring og meistring, helseteam for eldre, KOLS, palliasjon.felles FOU eining. Kontakt med Hardangerkommunane og Sunnhordalandskommunane om felles, interkommunal legevakt. Revidert desember 2012

74 2.2.3 Kardiologi Vurdere utvikling av det spesialiserte implantasjonstilbodet av A pacemaker innan kardiologi ved Haugesund Sjukehus Sikre korrekt dimensjonering av poliklinisk tilbod ved alle B sjukehusa C For PCI-verksemd, sjå punkt D Lungesjukdom Betre dei akutte, subakutte og kroniske fasane av A behandlingsforløpet for pasientar med KOLS Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Helse Fonna Fortsatt ikkje innanfor målkravet om ventetid og fristbrot Delprosjekt i Helsetorgmodellen B C Primær diagnostikk kan utførast ved alle sjukehusa forutsatt lungemedisinsk kompetanse, retningsliner skal utarbeidast Kapasitet og kompetanse inann lungesjukdomar med spesialist ved sjukehusa i Haugesund og på Stord, og ambulant poliklinisk spesialisttilbod i Odda. Lungelege tilsett ved Stord sjukehus. Har hatt gjennomgang på spesialistnivå kva som kan utgreiast og behandlast på Stord, i Haugesund og i Odda. Diagnosestasjon for tuberkulose blir lokalisert til Haugesund D Sjukehus Nefrologi A Dialysetilbod tilgjengeleg ved alle sjukehusa Spesialisert poliklinkk på Stord og i Haugesund og ambulant B poliklinisk spesialisttilbod i Odda Systematisk oppfølging av pasientar med risiko for nyresvikt med C mål om utsetjing av dialysestart Samarbeide med kommunehelsetenesta om primærførebuing av D diabetes for å unngå nyresjukdom Endokrinologi (indresekretoriske sjukdommar) A Sikre kapasitet og kompetanse innan det endokrinologiske tilbodet B Sikre tilbod til pasientar med sjukeleg overvekt i Helse Fonna HF C Etablere tverrfagleg diabetesteam ved kvart lokalsjukehus Det er fortsatt ikkje eigna sputumrom ved Haugesund Sjukehus Sjukepleiarpoliklinikk for diabetes ved sjukehusa legg til rette for samarbeid med primærhelsetenesta Har kun ein endokrinolog i Helse Fonna.Det vert arbeidd for å tilsette endokrinolog ved Stord Sjukehus Har kun ein endokrinolog tilsett,tverrfgl team er under oppbygging ved Haugesund og Stord. Revidert desember 2012

75 2.2.7 Medisinsk gastroenterologi (fordøyelsessjukdommar) A Sikre medisinsk gastroenterologisk tilbod ved alle sjukehusa Endoskopitilbodet i Helse Fonna HF bør styrkjast med B prosedyrerepertoar og lokalisering etter fagleg konsensus Vurdere å samlokalisere deler av den medisinske C dagbehandlinga ved kvart av sjukehusa Infeksjonsmedisin Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Helse Fonna Ved Odda Sjukehus er det ikkje fast tilsett spesialist i medisinsk gastroenterologi. Diagnostikk skjer av spesialister i indremedisin og kirurgi.har nå kontroll på fristbrudd,men har lange ventelister. Faglig prosedyrerepetoar er utarbeidd. Tett samarbeid mellom Stord og Haugesund Sjukehus Medisinsk dagbehandlingseining er etablert i Haugesund A Det må utgreiast om det kan vere formålsteneleg å etablere ein eigen infeksjonsmedisinsk sengepost ved Haugesund Sjukehus B Rekruttere grenspesialistar i infeksjonssjukdommar Behandling av pasientar med HIV-sjukdom skal fortsatt skje ved C Haugesund Sjukehus Diagnosestasjon for tuberkulose skal etablerast ved Haugesund D Sjukehus Isolat og sputumrom ved sjukehusa må vurderast for E oppgradering 2.3 Geriatri A B I Haugesund bør det vurderast å omgjere nokre ortopediske senger til ortogeriatriske senger, med lokalisering nær dei andre ortopediske sengene Talet på generelle geriatriske senger må aukast og fagområdet bør styrkjast ved rekruttering C Utoverretta verksemd mot kommunane på Haugalandet Utgreiing må starte 2013, samt rekruttering inn i spesialiststilling Det er lagt ein plan for å utdanne ein spesialist. Vedkommande er ikkje starta på forløpet Sjå punkt D I Haugesund er flytting av sputumrom utgreia men ikkje gjennomført. Tilsett ortogeriater. Starta opp med tverrfagleg fallteam i samarbeid med ortoped, geriater og terapeutar.prosjektet rulles nå ut i alle einingar, i første rekkje ved Haugesund sjukehus, seinare og ved de to andre sjukehusa Rekruttert geriater, ikkje auka talet på senger Starta opp med fast dag i Haugesund kommune, andre får besøk etter avtale. Arbeider nå med ny ambulerande modell D E På Stord bør det vurderast å omgjere nokre ortopediske senger til ortogeriatriske senger Det skal etablerats eit tett samarbeid med rehabiliteringseininga knytt til utnytting av tverrfaglege ressursar Tilsett ortogeriater. Starta opp med tverrfagleg fallteam i samarbeid med ortoped, geriater og terapeutar. Vidare prosess er planlagd til hausten F Utoverretta verksemd mot kommunane i Sunnhordaland Revidert desember 2012

76 2.3.2 G I Odda skal geriatriske pasientar liggje på generell medisinsk post, med nærvær av geriater ved ambulant teneste og/eller praksiskonsulentar som arbeider i delte stillingar i 1. og 2. linjetenesta. Tilsvarande ordningar kan også vurderast for andre yrkesgrupper, som til dømes fysio- og ergoterapeutar Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Helse Fonna Revidert desember 2012

77 2.4 Onkologi og hematologi (kreft- og blodsjukdommar) Helse Fonna må vurdere behovet for eigen onkolog som ein vidareutvikling av det eksisterande nettverkssamarbeidet med A Haukeland Universitetssjukehus Det vil vere nødvendig å auke kapasiteten innan onkologisk B dagbehandling Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Helse Fonna Utvida samarbeidsavtalen med HUS. Ikkje tilsett eigen onkolog. Vurderes i samband med budsjett 2013 Eininga vart styrka i budsjett 2012, men enno ser en behov for styrking av ressurs og sikre nok areal Det hematologiske tilbodet skal framleis vere lokalisert til Haugesund med ambulant poliklinisk teneste på Stord. Det skal C og vurderast ambulant poliklinisk teneste til Odda Sjukehus 2.5 Nevrologi Nevrologisk eining blir samla ved haugesund Sjukehus, med A ambulant verksemd til Stord og Odda Sjukehus Betre dei akutte, subakutte og kroniske fasane av behandlingsforløpet for pasientar med nevrologiske lidingar ved B felles standardisert program og prosedyrar Pasientar med hjerneslag skal få akutt hjelp ved kvart av sjukehusa i Haugesund, Odda og på Stord. Det skal setjast i verk trombolysebehandling etter felles retningslinjer, forutgåande CT og verifisert diagnostikk via "Teleslag" (telefon, webkamera og C overført biletdiagnostikk) Ved Stord Sjukehus tas slagpasientar imot på overvåkingseininga for initiell behandling, med oppfølging på generell sengepost. Ved behov for tettare nevrologisk oppfølging, eller meir avansert utgreiining, skal pasientane overflyttas til D Haugesund Sjukehus Ved Odda Sjukehus blir det nytta senger ved indremedisinsk eining til kombinert slageining med tilsyn av nevrolog kvar veke. Ved behov for nevrologisk oppfølging eller meir avansert E utgreiing, skal pasientane overflyttast til Haugesund Sjukehus Ved sjukehuset i Haugesund vidareutviklast nevro/slageininga til å oppfylle kriterier til ein kombinert eining, jamfør nasjonale retningsliner. Eininga vil kunne tilby meir avansert utgreiing og F dagleg nevrologitilsyn Vidareutvikle tilbod om nevrofysiologisk utgreiing ved Haugesund G Sjukehus Starta opp arbeidet med å lage ein plan for hjerneslag med bakgrunn i den regionale planen. Telemedisin. Starta arbeidet med eigen plan for hjerneslag. Trenger meir nevrologtilsyn for å tilfredstille krav Ny gjennomgang vert teke når nye retningslinjer føreligg Forhandlar med SUS om ny avtale. Revidert desember 2012

78 2.6 Habilitering (medfødt skade/tilstand) Barnehabilitering skal samordnast og samlokaliserast med barneavdelinga og vurderast samorgansert med barne- og A ungdomspsykiatriske tilbod B Vaksenhabilitering bør samorganiserast med barnehabilitering Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Helse Fonna Habilitering og barneseksjon lagt i samme klinikk C Habiliteringstenesta vil bli utvikla i samarbeid med kommunane Har teke i bruk telemedisinsk utstyr mht veiledning til kommunene 2.7 Fysikalsk medisin og spesialisert rehabilitering (erverva skade/tilstand) A Spesialisert rehabiliteringseining, storleik senger skal lokaliserast til Stord Sjukehus som ei utbygging av eksisterande rehabliteringseining Nye areal på plass, eininga er styrka og auker opp til 9 senger i løpet av B Rehabiliteringstilbodet skal utvidast til å gjelde fleire pasientgrupper for å ta vare på behovet for spesialisert rehabilitering til befolkninga Egen tiltaksplan er under utarbeiding 2.8 Læring og meistring (LMS) A Helse Fonna skal støtte kommunane i etablering av lærings- og meistringsarenaer Hjjerte LMS starta i Sveio kommune, fleire kommuner inetressert i KOLS og diabetes for å finne ny samhandlingsmodell og oppgåvefordeling B Erfaringar som er gjort i helseføretaket skal delast med kommunane i den vidare samhandlingsprosessen C Dei største pasientgruppene (kronikarar) skal vurderast ovreført til kommunane D Helse Fonna skal gje LMS-tenester til mindre og spesialiserte pasientgrupper Overordna koordinerande eining oppretta for somatikk. Har ikke fått overført alt som skal ut til kommunane førebels E Det skal etablerast ein funksjon som sikrar koordinering av LMSressursar og eit velfungerande og samordna nettverk Overordna koordinerande eining oppretta for somatikk F I 2012 skal LMS omorganiserast, jamfør plan for habilitering og rehabilitering Overordna koordinerende eining opprettet innen somatikk Revidert desember 2012

79 Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Helse Fonna 2.9 Prehospitale tenester og akuttmedisin 2.9 A Utarbeida plan for prehospitale tenester i Helse Fonna HF Vurdere tilpasning av akuttfunksjonane til lokalsjukehus i tråd 2.9 B med den rettleiande standarden 2.10 Akuttmottak Det skal planleggjast for å nytta spesialistar i vakt i akuttmottak A for å kvalitetssikra mottak og innleggingar B Behovet for akuttpost i tilknytning til akuttmottak skal greiast ut Ved Haugesund Sjukehus skal det startast eit prøveprosjekt kor C barn blir innlagt direkte på eige mottak på barneposten Noverande lokalisering av legevakta ved Stord Sjukehus blir D vidareført E A B C Det skal etablerats eit pilotprosjekt for eventuell etablering av FAM i Odda, som omtalt i Helsetorgmodellen Anestesiologi (akuttmedisin, anestesi, intensivmedisin og smertebehandling) Det skal etablerast eit prosjekt for å vurdera ei eventuell endra organisering av intensiv- og overvakingseiningane ved Haugesund Sjukehus Det skal gjennomførast ei differensiering (gradering) av intensiv- /overvakingseiningane i Helse Fonna HF Det skal utarbeidast ein eigen plan for smertebehandling i Helse Fonna HF Avventar plan kirurgi Spesialistar deltek i dag i vurderingane etter tilkalling frå lege i spesialisering Forprosjekt gjennomført hausten Utbyggjing av akuttpost er foreløpig ikkje aktuelt. Utgreia. Ikkje gjennomført grunna ressursmangel. Prosjektgruppe starta opp gjennom Helsetorgmodellen, søknad om kommunale ø-hjelp senger i tilknytning til dette er levert HOD. Sengene etableres inne på sykehuset. Prosjektet vart avgrensa til å omhandle eit eventuelt skille mellom intensiv og postoperativ eining. Konklusjonen var at dette ikkje var å anbefale Arbeidet vart omgjort til å skulle ta for seg gjennomgang av forløp for store pasientgruppar knytt til intensiv behandling og overvaking Utrgreiing av tverrfagleg team og diskusjon kring utvikling av tilbodet pågår Revidert desember 2012

80 2.12 Kirurgiske behandlingstilbod til barn Barnekirurgiske behandlingstilbod skal i hovudsak vere lokalisert A til Haugesund Sjukehus Tilbodet skal avgrensast til høgvolumtilstandar innanfor ØNH, B gastro/generell kirurgi og ortopedi 2.13 Gastroenterologisk kirurgi All kreftkirurgi innan mage og tarm skal gå føre seg ved A Haugesund Sjukehus. Pasientar med smerter i buk og bekken skal leggjast inn ved nærmaste sjukehus, vurdering i akuttmottak og eventuell vidare observasjon skal gjerast av sjukehuset sine legar i tett dialog B med gastrokirurgisk miljø i Haugesund Det skal etablerast standardiserte pasientforløp for pasientar C som blir lagde inn med akutte smerter i buk og bekken Større abdominalinngrep skal utførast ved Haugesund Sjukehus, det skal vere vurderingskompetanse ved sjukehusa på Stord og i D Odda 2.14 Karkirurgi Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Helse Fonna Nye prosedyrer utarbeida Perifer karkirurgi, aortakirurgi, carotiskirurgi og det endovaskulære tilbodet blir vidareført ved Haugesund Sjukehus i A samarbeid med dei karkirurgiske miljøa i Helse Vest 2.15 Mamma- (bryst) og endokrinkirurgi A Helse Fonna HF vidarefører brystkreftkirurgien Sikre at brystkrefttilfella som er påviste ved screening i Hordaland og Rogaland får tilbod om behandling i Helse Fonna B HF Thyreoideakirurgi held fram ved Haugesund Sjukehus som i dag C i tett samarbeid med Haukeland Universitetssjukehus I samband med overtaking av all mammografi frå privat aktør vart det hausten 2012 etablert eit brystdiagnostisk senter ved Haugesund Sjukehus. Det er oppretta ei felles tilvisingsadresse, alle tilvisingar vurderast av spesialist i mammo endokrin før tilvising til utgreiing. Dei ulike fagfolka som deltek i utgreiinga har faste tverrfaglege møter for planlegging av heilskapeleg diagnostikk og behandling til den einskilde pasient Revidert desember 2012

81 2.16 Ortopedi Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Helse Fonna Protesekirurgi skal i dei nærmaste åra skje i Haugesund og på Stord som i dag, men i eit 2020 perspektiv rår ein til at større A delar av den planlagde ortopedien blir samla ved Stord Sjukehus Den forventa auken i behandling av brot blant eldre skal fordelast B mellom Haugesund og Stord etter kapasitet C Spesielle prosedyrar bør samlast ved eitt av sjukehusa Det bør etablerast eit ryggsenter ved Stord Sjukehus som eit samarbeid mellom fagmiljøa i fysikalsk medisin, rehabilitering og D ortopedi Ryggkirurgiske inngrep skal tilvisast frå ryggsenteret på Stord E Sjukehus til Haugesund Sjukehus Brotskadar skal vurderast og stabiliserast ved nærmaste F sjukehus Når det er tilgjengeleg kompetanse, kan akutt ortopedi opererast G ved Odda og Stord Sjukehus 2.17 Urologi (kirurgiske sjukdommar i urinsystemet) Samle gastrokirurgi, urologi og gynekologisk kreftkirurgi ved A Haugesund Sjukehus Styrke det urologisk-operative tilbodet som i dag er lokalisert til B Haugesund Sjukehus C TUR-P skal framleis utførast ved Stord Sjukehus Radikale prostatektomier skal kanaliserast til D universitetssjukehus Poliklinikk i Haugesund og ambulerande poliklinisk verksemd i E Odda og på Stord 2.18 Øyre-nase-halssjukdommar Helse Fonna opprettheld og utviklar vidare det kirurgiske ØNHtilbodet i A Haugesund Nokre pasienter som treng protesekirurgi er flytta frå Haugesund til Stord. Det er etablert samarbeid mellom fysikalsk medisinsk rehabilitering og ortopedisk seksjon. Tilvisingar vert sendt til Haugesund sjølv om ryggsenter ikkje er oppretta Frå hausten 2011 er alle ortopedstillingane besatte på Stord. Frå januar 2012 tilsett ein urolog i 0,5 stilling. Rekruttert ein urolog som startar i september Vil då ha fast tilsette urologer i 2,5 stilling. Stord og Odda nyttar innleielegar som ikkje er tilsette i Helse Fonna. Seksjonsleiar Urologisk seksjon vurderer alle tilvisninger i DIPS og har knyttet tettere dialog med innleielegane. Seksjonsleiaren har også administrative dagar på Stord innimellom B Poliklinisk tilbod i Haugesund og Odda Det polikliniske tilbodet på Stord vert i dag teke vare på av avtalespesialistar C Høyrselsomsorga må styrkjast ved at det blir oppretta desentrale polikliniske tilbod Det er oppretta eit desentralt tilbod på Stord i samarbeid med avtalespesialist D For å oppnå ei meir samordna formidling av høyreapparat bør det inngåast samarbeidsavtaler med kommunane Audiograf reiser til Stord Revidert desember 2012

82 2.19 Augesjukdommar Helse Fonna opprettheld det kirurgiske og polikliniske tilbodet A som er knytt til augesjukdommar ved Haugesund Sjukehus 2.20 Kirurgisk tilbod ved Odda Sjukehus Odda sjukehus blir vidareført som eit lokalsjukehus med tilpassa A lokalfunksjonar Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Helse Fonna B I perioden opprettheld ein døgnkontinuerleg kirurgisk beredskap og elektiv og dagkirurgisk verksemd som i dag Innan 2012 skal planlagd kirurgi som krev innlegging og kirurgisk døgnberedskap vurderast opp mot plan for kirurgi i Helse Vest. Ved endring må det etablerast alternative standardiserte pasientforløp og gis opplæring til legar og anna fagpersonell i naudprosedyrar, slik at alvorleg skadde eller sjuke pasientar kan C stabiliserast før vidare transport til sjukehus 2.22 Pediatri Barn kan leggjast inn på Odda Sjukehus etter konsultasjon med A barnelege ved Haugesund Sjukehus, avgrensa inn til eit døgn Barn kan leggjast inn på Stord Sjukehus etter konsultasjon med B barnelege ved Haugesund Sjukehus Barn under eit år skal leggjast inn ved barneavdelinga ved C Haugesund Sjukehus Fagmiljø arebeidar etter felles prosedyrer for barn i sjukehus og fastset felles kriterier for behandling/innlegging av barn i D sjukehus i Helse Fonna 2.23 Fertilitet Drifta ved Haugesund Fertilitetssenter blir vidareført ved A Haugesund Sjukehus i same omfang som i dag 2.24 Fødselshjelp Utarbeide ein fleirårleg heilskapeleg og lokalt tilpassa plan for fødetilbodet, svangerskaps- og barselsomsorga i A opptaksområdet saman med kommunane B Utarbeide plan for følgjetenesta for fødande med lang reiseveg i samarbeid med kommunane Arbeidet med regional plan for kirurgi er starta Plan for følgetjeneste etablert i Odda. Blir ferdigstilt i juni Det har vore representantar frå kommunar og helseforetak med i prosjektgruppe i forbindelse med samhandlingsreformen. Revidert desember 2012

83 C Helse Fonna utgreier eit alternativt fødselstilbod med jordmorstyrt fødestove ved Odda Sjukehus. Utgreiinga må byggje på erfaringar frå tilsvarande fødetilbod i landet Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Helse Fonna Arbeid under prosess Revidert desember 2012

84 2.25 Gynekologi Ein rår til at kreft i livmor stadie 1 framleis blir behandla ved Haugesund Sjukehus etter protokoll frå Haukeland Universitetssjukehus, og at behandlinga av eggstokk-kreft blir A sentralisert til Haukeland Universitetssjukehus i løpet av 2010 Den gynekologiske verksemda ved sjukehusa i Haugesund og på Stord må samordnast for å få ei betre utnytting av ressursar og tilgjengeleg operasjonskapasite. Dette gjeld: Innføring av felles prosedyrar. Koordinering av pasintinntak. Endre behandling frå inneliggjande til dagkirurgi (Stord). Disponering av personellressursar på tvers av lokalisering. Kompetanseutvikling B og kompetanseoverføring Biletdiagnostikk Oppgradere CT for å dekkje dei diagnostiske behova i akutt A situasjonar B Samordne radiologiressursane i Helse Fonna C Auke kapasiteten for MR/CT i 2010 Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Helse Fonna Ambulering av gynekologar for operasjons- og poliklinisk verksemd og samhandlingsmøter. Felles kursvirksomhet for jordmødre.på grunn av stor aktivitet innen cancerkirurgi i Haugesund har ein del pasientar blitt flytta for operasjon frå Haugesund til Stord. Operatører er gynekologene på Stord Gjennomført på Stord og i Odda. Ny CT i Haugesund er eken i bruk hausten 2012 Haugesund bidreg med radiolog ressursar til Stord. Felles røntgensystem i heile føretaket vert innført frå september 2012 Ventetidane for MR og CT er redusert kraftig siste året. Skuldast i all hovudsak oppretting av MR på Stord samt avtale om direktetilvising frå Sjukehuslegar til privat røntgen institutt D Ved endra føresetnader vurdera etablering av PCI-verksemd Ikkje aktuelt på det noverande tidspunkt 2.28 Laboratorietenester A Laboratoria sin servicegrad oppretthaldes overfor eksterne og interne rekvirenter Nyleg hatt gjennomgang av service grad og konkludert med å oppretthalde dagens analysespekter til interne og eksterne rekvirentar B Utarbeide diagnostiske "pakkeløysingar" og gode prøvetakingsfunksjonar Pakkeløysningar vurderes forløpande og innføres kor det er aktuelt. Eksisterande pakkar reviderast C Prøvetaking må vurderast overført til personale på sengeeining for at prøvesvara skal liggje føre så tidleg som mogleg Prøveprosjekt der ansatte i akuttmottak tek prøvar sjølv vert innført hausten D Tilbodet innan mikrobiologi skal viderførast og vidareutviklast Tilsett mikrobiolog nr 2 i Nytt datasystem for mikrobiologi innførd. Er behov for vidareutvikling og utviding av tenestetilbod i takt med infeksjonsmedisinsk utvikling, men plassmangel og HMS tilhøve gjer at det ikkje er mogeleg å innføre nye metodar (nye instrument) 2.29 Terapeutiske støttetenestar A B Tenestetilbodet må vidareførast og utviklast i tråd med dei val og prioriteringar som blir gjort i Plan for somatiske helsetenester Eigen tiltaksplan utarbeida 2012 Bidra i ein prosess saman med dei somatiske klinikkane for å utvikla standardiserte behandlingsopplegg for aktuelle pasientgrupper Revidert desember 2012

85 Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Helse Fonna 2.30 Medisinsk teknikk og fysikk A Tenestetilbodet skal vidareførast og utviklast i trå med dei val og prioriteringar som blir gjort i Plan for somatiske spesialisthelstenester, og for å sikre krav i lov og forskrift Egen tiltaksplan utarbeida B Eininga skal bidra i ein prosess saman med dei somatiske klinikkane for å utvikle tilgjenge av medisinsk teknisk utstyr og delta i opplæring av brukarar Pågår kontinuerleg Revidert desember 2012

86 Styresak Går til: Føretak: Dato: Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF Administrerande direktør Helga Stautland Onarheim Endring Klinikk for psykisk helsevern Arkivsak 71/12 B 84/12 B Styresak 99/12 B Styremøte Forslag til vedtak: Styret i Helse Fonna HF vedtek endringane og ber administrasjonen setje desse i verk i dialog og samarbeid med tillitsvalde og vernetenesta, på ein slik måte at arbeidsmiljø og krav til kvalitet blir ivaretatt. Styret ber om å bli informert om framdrifta i saka. 1

87 Bakgrunn for saka «Plan for psykisk helsevern» vart vedteken av styret i Helse Fonna HF Planen gjev føringar for utvikling av tenestetilbodet innan klinikk for psykisk helsevern i Helse Fonna fram mot 2020 og peikar på naudsynte endringar. Sentralt er ei vriding frå døgnaktivitet til polikliniske og ambulante tenester samt ei vidare styrking av DPS og BUP feltet. Det vert og peika på at ei samling av fagmiljø innan psykose og rusbehandling vil sikre meir robuste fagmiljø gjennom betre rekruttering og moglegheit for fagleg utvikling. I arbeidet med langtidsbudsjett for perioden samt budsjett for 2013 er anbefalingar frå «Plan for psykisk helsevern» lagt til grunn. I budsjett for 2013, vedteke av styre i Helse Fonna HF , må klinikk for psykisk helsevern halde seg til ei budsjettramme som er 32 mill. lågare enn noverande drift. I samband med «Plan for psykisk helsevern» har klinikken gjennomført ein analyse av ressursbruken som viser at det over fleire år har vore ei lav utnytting av døgnkapasitet - ein beleggsprosent på cirka 85. Samstundes har det skjedd ein forskyving i ressursbruk. I 2011 brukte ein 48 % av ressursane på sjukehus og 52 % på DPS tal syner 51 % på sjukehus og 49 % på DPS. Klinikken har eit høgt tal fristbrot knytt til polikliniske tenester ved DPS (Haugaland og Karmøy DPS) og BUP. Samdata tal for 2011 viser at Folgefonn DPS har nesten dobbel så stor ressurstilgang både for polikliniske tenester og døgnbaserte tenester som Haugaland DPS. Samanlikningar av pleiefaktor viser at føretaket ligg høgast i Helse Vest når det gjeld pleiefaktor og langt over anbefalt nasjonal norm frå norsk psykiatrisk foreining. Klinikken har store utfordringar knytt til å rekruttere psykiatrar og til ein viss grad psykologspesialistar. Det har vore utstrekt grad av innleigevikarar på legesida, samstundes som det har vore ledige stillingar på psykologsida. Utfordringane knytt til rekruttering har vore størst i Sunnhordlandsregionen. Manglande rekruttering har vore ein betydeleg utfordring med omsyn på å skape robuste fagmiljø. Med bakgrunn i analysar og anbefalingar frå «Plan for psykisk helsevern» samt budsjettrammer for 2013 ser føretaket eit behov for å justere pleiefaktor på alle døgneiningar i tråd med nasjonal norm anbefalt frå norsk psykiatrisk foreining. Vidare ser føretaket det naudsynt å redusere med 7 døgnplassar på sjukehusnivå samt funksjonsfordele sjukehusfunksjonar innan psykosebehandling og rusbehandling. Slik vil klinikk for psykisk helsevern etablere drift i tråd med vedtekne budsjettramme. Innretninga av nedtaket gjer det mogleg og styrkje poliklinisk/ambulant drift. Vidare vil klinikken med dette kunne leggje til rette for meir robuste fagmiljø på sikt. I forkant av endringsprosessen vil føretaket leggja til rette for ein lokal leiar ved Valen sjukehus samt lokal leiar ved Stord DPS og BUP Stord/Kvinnherad. Konsekvensar og omfang Klinikken samlar psykosebehandling på sjukehusnivå ved Valen sjukehus. Psykose døgntilbod ved Haugesund sjukehus vert avvikla. Føretaket vil byggje vidare på, og utvikle det allereie godt etablerte psykosemiljøet ved Valen sjukehus. Rustilbodet vert samla på Haugesund sjukehus, saman med resterande tilbod for rusmiddelavhengige og i nært samarbeid med somatiske avdelingar. Døgntilbodet ved Valen sjukehus, Post A, vert avvikla. Ein reduserer talet på sjukehusplasser med 7 senger. Klinikken vil slik sikre meir robuste fagmiljø innan psykose og rusbehandling på sjukehusnivå samt redusere ressursbruken på sjukehusnivå i tråd med befolkninga sine behov og styringsdokumentet. Vidare vil klinikken justerer pleiefaktor på alle døgneiningar i tråd med nasjonal norm anbefalt av norsk psykiatrisk foreining. I klinikk for psykisk helsevern er det tidligare gjort eit arbeid i forhold til kompetansemiks i døgnavdeling. Desse anbefalingane er det ønskjeleg skal vera førande for endringa: Sjukehus: sjukepleiar 70 % / fagarbeidar 30 % DPS: sjukepleiar 65 % / fagarbeidar 35 %. Tilpassinga bør skje gradvis for å sikre gode personalmessige løysingar. Som følgje av omfanget vil det kome endringsoppseiingar og dei det gjeld vil få tilbod om ny stilling i føretaket. Det skal vera eit prinsipp i prosessen at ingen fast tilsette skal seiast opp. 2

88 Ei førebels kartlegging som er utført innan klinikk for psykisk helsevern syner at det per dags dato er omlag 20 stillingar ledige. Vidare anslår klinikken at 5-10 stillingar vil bli ledige ved naturleg avgang. Vedlagt følgjer tabell som syner nedtak av årsverk i dei einskilde seksjonane: Seksjon Plassering Nedtak årsverk Haugaland DPS Haugesund 6 Karmøy DPS Karmøy 1 Seksjon spes beh Valen Valen 26,8 Sikkerhet Valen 3,5 Folgefonn DPS Valen 6 Folgefonn DPS Odda 2 Stord DPS Stord 0 Alderspsyk Haugesund 1 Seksjon spes beh Hgsd Haugesund 1,5 BUP Hgsd Haugesund 1 BUP Stord Stord 1 SUM 49,8 Formalitetar lov og avtaleverk Føretaket vil følgja «retningslinjer for endringsprosessar» i Helse Fonna. Retningslinjene ivaretek krav i arbeidsmiljølova 8-2 samt hovudavtalen si 31 til informasjon og drøfting. Vidare 6-2 og 7-2 som gjeld involvering av verneombod og behandling i AMU. Omfanget av endringa medfører at føretaket i tillegg må ta omsyn til arbeidsmiljølova Arbeidsmiljølova 15 opphør av arbeidsforhold Arbeidsmiljølova 15-2 omhandlar arbeidsgivar sine særlege krav til informasjon og drøfting ved masseoppseiingar. Lovparagrafen gjeld dersom oppseiing foretas overfor minst 10 arbeidstakere innenfor et tidsrom på 30 dager. Føretaket skal mellom anna leggja fram skriftleg forslag til kva arbeidsgrupper dette vedkjem samt kriterier for utveljing (jf. aml 15-2 (3) og hovudavtalen 36 ansiennitet ved oppseiing på grunn av innskrenking). Dette skal drøftast i drøftingsmøte 2 med føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod. Vidare skal NAV varslast. Arbeidsmiljølova 15-7 (2) seier skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. For å kunne sikre alle tilbod om ny stilling må Helse Fonna vurdere og sjå på heile føretaket som verksemda. Det er også viktig å vere merksam på at passande arbeid kan vere anna arbeid enn den funksjonen medarbeidar har i dag, dersom medarbeidar er, eller lett kan bli kvalifisert for anna arbeid. Samstundes kan det vera grunn til å avgrensa kretsen av dei som vert ramma geografisk, for å unngå uro og usikkerhet i forhold til bemanninga i mange einingar. Spørsmålet om geografisk/organisatorisk avgrensing skal drøftast særskilt. Vidare prosess I samsvar med føretaket sine «Retningslinjer for endringsprosessar» skal det utarbeidast eit endringsdokument med risikovurdering samt forslag til framdriftsplan og kommunikasjonsplan for prosessen. Denne skal sendast føretakstillitsvalde/ føretakshovudverneombodet i forkant av drøftingsmøte 2. Administrerande direktør har fatta avgjerd om at alle ledige stillingar i føretaket skal meldast inn til HR, for å leggje til rette for endringa. Det vert arbeidd med å få oversikt på talet på tilsette som vil gå av ved 3

89 naturleg avgang 2012/2013 samt vikarar i føretaket. Kartleggingane blir avgjerdsgrunnlag i ei overordna risikovurdering. I etterkant av risikovurderinga vil ulike tiltak bli vurdert, mellom anna: Kompetanseheving Utdanningsstøtte for å tilpasse kompetanse til framtidig behov Karriererådgjeving Fleksible permisjonsordningar Tidsplan Aktivitet Målgruppe Dato Drøftingsmøte 1 Føretakstillitsvalde/føretakshovudverneombod Orientering i AMU AMU Styresak Styret i Helse Fonna HF Utsending av endringsdokument Føretakstillitsvalde/ føretakshovedverneombud Drøftingsmøte 2 / endringsdokument Føretakstillitsvalde/føretakshovudverneombod Veke Avgjerd Klinikkdirektør (ansvarleg) Veke Oppretting av omstillingsgruppe Klinikkdirektør/ ftv, fhvo melder inn navn Protokoll frå drøfting med tillitsvalde og protokoll frå handsaming i AMU blir delt ut i styremøtet. Føretaket har ei målsetjing om at endringane skal vera avslutta innan april

90 1 Styresak Går til: Føretak: Dato: Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF Administrerande direktør Ingerid Paulsen Revisjon sosial og helsemessig beredskapsplan for Helse Fonna HF Styresak 100/12 O 1 vedlegg Styremøte Forslag til vedtak: Styret tek overordna beredskapsplan for Helse Fonna HF til orientering.

91 2 Bakgrunn for saka Helse Vest RHF har vedteke revidert regional plan for helsemessig og sosial beredskap, styresak 141/11B den Beredskapsplanen gjeld for Beredskapsplanen skal gjennomgå ein hovudrevisjon kvart tredje år. Helse Fonna føretar revidering av plan i samsvar med revisjon av hovudplanen. Helse Fonna sin plan blir også justert om det kjem endringsbehov etter ei øving eller hendingar. Fakta Lovverket gjev heimel og føringar for beredskapsarbeidet i dei regionale og lokale helseføretaka. Følgjande lover dannar utgangspunktet: 1. Lov om helsemessig og sosial beredskap 2. Smittevernlova 3. Lov om spesialisthelsetenesta 4. Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid 5. Forskrift om krav til akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus 6. Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlege hendingar som har noko å seie for internasjonal folkehelse Det skal utarbeidast planer jf. forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid: a. interne og eksterne hendingar som vesentleg reduserer verksemda si evne til å yte varer og tenester b. eksterne hendingar som vil innebere ei ekstraordinær belastning på verksemda, og som kan krevje ei generell omstilling av den ordinære drifta for å kunne auke kapasiteten Oppfølging av helsetenestene sin innsats etter 22. juli 2011 Det er gjeve tilbakemelding frå Helse- og omsorgsdepartementet om at det ikkje er behov for å endre hovudretninga på dagens helseberedskap etter 22. juli Rapportane som er utarbeidde inneheld læringspunkt og tiltak. Helsedirektoratet arbeider med oppfølgingstiltaka som dei vil komme tilbake til. Dette gjeld tiltak for overlevande og pårørande, utvikling av system og rutinar for varsling, kommunikasjon og informasjon og nødmeldetenesta. Det er behov for nasjonale retningslinjer for samarbeid mellom nødetatane på skadestad generelt og på usikre skadestader spesielt. Det er behov for nasjonale retningslinjer for triagering av pasientar, samt generelt behov for å vidareutvikle beredskapsplanar, rutinar og kompetanse. Helse Fonna har teke med i revidert plan utlevering av teiingsbelagde opplysningar til politiet. Dette var eit punkt i Gjørv-rapporten som hadde vore eit forseinkande ledd for politiet. Føretaket har hatt ein gjennomgang av eigen plan for psykososial omsorg og pårørandesenter og har eit gjennomarbeidt opplegg ved alle sjukehus. Kommentarar Revidert plan for Helse Fonna byggjer på revidert plan for Helse Vest RHF. Regional plan for helsemessig- og sosial beredskap er ein rammeplan som beskriv roller og ansvar både i administrasjon, førebygging og handtering av beredskapssituasjonar. Helse Fonna er ansvarleg for at det føreligg eigen plan for føretaket og at denne blir rulleret og øvd på. Plan for Helse Fonna er delt inn i fem delar

92 3 Del 1 beskriv varsling i føretaket og i Helse Vest. Del 2 inneheld adminstrativt ansvar og oppgåver Del 3 inneheld føretaksovergripande planar. Det er fagplanar som gjev retningslinjer og prinsipp for kvar enkelt klinikk og deira planar. Hovudplanar er: Brannplan Traume/masseskade Smittsame sjukdommar Bortfall straum, telefoni, vatn Del 4 omhandlar handlings- og aksjonsplanar ved dei forskjellige sjukehusa og DPS-a. Inndeling er i forhold til kvart sjukehus og med lokal kriseleiing, kven som innehar funksjonane og tiltakskort for desse. Del 5 er reservevarsling, personell-lister for kvar enkelt klinikk og nyttige lenkjer. Vidare arbeid Gjennomgang av plan for gass- og kjemikaliehendingar med saneringar står att. Sameleis brannplan med ajourføring av den branntekniske delen av planen. Smittevernsplanen vil ajourførast når plan frå Helse Vest ligg føre. Vidare arbeid blir for klinikkane å ajourføre eigne planer i samsvar med dei føretaksovergripande planane. Revidering av planen skal vere ferdig til årslutt og ny plan skal gjelde frå januar Del 1-3 blir lagd fram for styret til orientering. Føretaket vil arbeide vidare med del 4 og del 5.

93 BEREDSKAPSPLAN HELSE FONNA Versjon november 2012 Beredskapsplan 1

94 Innhold 1 Varsling og administrativt ansvar Varsling Beredskapsalarm AMK Innkallingsplan Regional AMK (R AMK) Varsling i Helse Vest Varsling av sentrale helsemyndigheter Rapportering og etterarbeid Administrativt ansvar og oppgåver Lovgrunnlag Forutsetninger Plankrav Taushetsbelagte opplysninger Pålegg om tjeneste Opplæring og øvinger Operativ ledelse skadested Skallsikring Organisering av beredskapsledelsen Sentral beredskapsledelse Beredskapsleiing i Helse Vest RHF Utrykningsteam Informasjonsberedskap Psykososial omsorg ved beredskapssituasjoner Foretaksovergripende planer Askesky Atom og strålingsulykker Brannvern Krav til eier/bruker av virksomhet Ansvarsfordeling Brannorganisasjon Forebyggende organisatoriske tiltak Organisering ved evakuering Oppgaver Beredskapsplan 2

95 3.3.7 Møteplass Vakthold Informasjon til publikum Innkalling Brannberedskap ved helikopterlanding, Haugesund sjukehus Beredskapsplan for utbrudd av smittsomme sykdommer Bortfall telefoni Forsyningsberedskap Gass og kjemikalier Foretaksovergripende plan for beredskap ved bortfall av IKT Masseskader/traumer Personalulykker Strøm håndtering av bortfall Vann og avløpsvikt Beredskapsplan for medisinsk mikrobiologi Beredskapsplan 3

96 Overordna plan Beredskapsplan 4

97 1 Varsling og administrativt ansvar 1.1 Varsling Beredskapsalarm Melding om større ulykke /katastrofe kommer til AMK sentralen fra: politi, brannvesen, evt. privat personer. AMK sentralen kanaliserer meldingen til vakthavende overlege generell kirurgi Haugesund sjukehus (evt. assistentlege kirurgi). Vakthavende overlege generell kirurgi utløser alarm og definerer innkallingskode til AMK.: Beredskapstrinn 0 Forhåndsvarsel 1 Traume trinn A Begrenset beredskap Opptil 15 personer Traume trinn B Full beredskap Over 15 personer 2 Brann Haugesund sjukehus Stord Sjukehus Valen sjukehus /Folgefonn DPS Odda sjukehus Haugaland DPS Karmøy DPS 3 Smittevern /pandemi Haugesund sjukehus Stord sjukehus Odda sjukehus 4 Gass/kjemikaliealarm Sentralbord Haugesund sjukehus varsler ved: 5 Strømstans 6 Vann lekkasje 7 IKT Hvis vakthavende overlege generell kirurgi ikke kan pt. tiltre funksjonen, skal vedkommende gi beskjed om hvem som er stedfortreder frem til vedkommende kan tiltre. Ved utpeking av stedfortreder skal det tas hensyn til tilgjengelighet. Vakthavende overlege generell kirurgi er leder av Helse Fonna frem til lokal og/eller sentral beredskapsledelse møter. Beredskapsplan 5

98 1.2 AMK Medisinsk nødtelefon 113 Mottak medisinsk nødmelding. Medisinsk veiledning og rådgivning. Aktivering og koordinering av de medisinske uttrykningsressurser Mottak av ambulanse bestillinger Koordinering av bestilte ambulanse ressurser, flåtestyring. Ved ulykke/hendelse skal operatør i AMK sentral motta informasjon om: Skade art Skadeomfang Skadested Skadetidspunkt Hendelsen registreres i AMIS som ved 113 melding. Bruk medisinsk index med. kap.4 katastrofe stor ulykke. AMK varsler Lege / ambulanse alarm i aktuell kommune. Trippelvarsling POLITI Haugesund/Bergen BRANN Haugesund/Bergen. Overlege generell kirurgi (Haugesund sjukehus) Motta returmelding om hvilken gradering og om leger medisinsk klinikk eller kirurgisk klinikk skal innkalles. Tilgjengelige ambulanser nabokommuner. Vakthavende ambulanseleder Beredskapsplan 6

99 AMK lege. Vakthavende anestesilege, AMK medisinsk ansvarlig lege. Fagsykepleier AMK. Luftambulanse Stavanger/Bergen. Legevaktsentral i aktuell kommune Regional AMK varsler Hovedredningssentralen, luftambulanser ellers i landet og nabosjukehus. Ved ulykker til sjøs varsles Hovedredningssentralen direkte. Intern varsling, se beredskapsplan. Iverksette beredskapsplan i aktuell kommune. Når skadestedsledelse er iverksatt, holde kontakt med fagleder helse/ operativ leder helse. Holde oversikt over ressurser, antall pasienter, skadeomfang. melder pasienter til mottakende sjukehus, R AMK og lokal beredskapsledelse. Alle hendelser logges fortløpende i AMIS. 1.3 Innkallingsplan Som generell regel legger beredskapsplan opp til at det innkalles 1/3 av personellet ved de ulike trinn. Innkalling foretas av UMS/vaktpersonale til det antall er innkalt som beredskapsplan tilsier. Dette skal fremgå av personell listen, når beredskapstrinn er kjent. Den enkelte enhet skal til en hver tid ha oppdaterte personellregister, hvor rekkefølge er avgjort blant annet i forhold til stilling, kompetanse og bostedsavstand til sjukehuset. Vaktansvarlig i den enkelte enhet/avdeling ivaretar innkalling av supplerende personell til egen enhet/avdeling Den som forestår innkalling leverer utfylt innkallingsliste til sekretariat i egen klinikk/område. Samlet liste overleveres lokal beredskapsledelse. Ved dimittering gis melding til sekretariat for registrering. Beredskapsplan 7

100 1.4 Regional AMK (R AMK) Helse Vest har tillagt AMK Stavanger funksjon som regional AMK sentral (R AMK). R AMK opptrer som regional kommunikasjonssentral når den kommuniserer med helsevesen eller eksterne samarbeidspartnere utenfor ansvarsområdet til Helse Stavanger på anmodning fra andre AMK sentraler i Helse Vest. R AMK skal bistå andre AMK sentraler i Helse Vest når det blir anmodet om assistanse i samsvar med utarbeidde retningslinjer. Oppgavene vil i hovedsak være knyttet til logistikk. R AMK skal sammen med de andre AMK sentraler i Helse Vest til enhver tid ha en oppdatert felles utarbeidet prosedyre for samhandling til bruk ved større ulykker og katastrofer. Ved bruk av ressurser utenfor lokal AMK`s område skal de etter avtale med R AMK og eier av ressurser, avgis til lokal AMK. Etter endt aksjon koordineres nødvendig lokal evaluering, og det innhentes nødvendige rapporter og sørges for at erfaringer blir videreformidlet. Beredskapsplan 8

101 1.4.1 Varsling i Helse Vest Helse Vest RHF skal varsles av ledelsen i HF ved Større hendelser som oppstår lokalt, og som utløser beredskap Hendelser der en kan stille spørsmål om sørge for ansvaret er oppfylt Hendelser som kan få medieoppmerksomhet, eller som på annen måte blir vurderte er viktig at Helse Vest RHF er kjent med Kontaktinformasjon til ledelsen i Helse Vest RHF og beredskapsnummeret til Helsedirektoratet skal distribueres til alle HF ene i regionen. Listen skal revideres minst en gang i året. Det skal være lav terskel for å varsle RHF et Varsling av sentrale helsemyndigheter Varsling av sentrale helsemyndigheter følger normalt den ordinære kommunikasjonsvegen til Helse og omsorgsdepartementet (HOD) ved eieravdelingen. Ved regionale beredskapssituasjoner ønsker Helsedirektoratet i tillegg å bli varslet på beredskapstelefonen. HF kan varsle direkte, men skjer hendelsen på et tidspunkt der en lett kan nå RHF ledelsen, vil HF ledelsen normalt varsle RHF ledelsen, som i sin tur varsler helsemyndigheiene. Kopi av varselet skal sendes til Fylkesmannen Rapportering og etterarbeid Ved hendelser der en mener at det er myke erfaring å trekke ut, sendes det en skriftlig rapport fra de lokal involverte, til beredskapssjef som koordinerer evalueringsrapporten og formidler denne til beredskapsutvalg og direktørgruppen. En skal legge til rette for at tilsynsmyndighetene skal kunne komme inn og granske ei hending i etterkant. Det kreves god dokumentasjon gjennom heile hendelsesforløpet. Beredskapsplan 9

102 2 Administrativt ansvar og oppgåver 2.1 Lovgrunnlag Lovverket gir hjemmel og føringer for beredskapsarbeidet i de regionale og lokale helseforetakene med underliggende enheter. Følgende lovverk danner utgangspunktet for arbeidet: Lov om helsemessig og sosial beredskap(ref.1) Smittevernlova (ref.2 ) Lov om spesialisthelsetjeneste (ref. 3 ) Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid (ref.4 ) Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sjukehus (ref. 5 ) Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHRforskrifta,) Overordnet nasjonal helse og sosialberedskapsplan gir føringer for organisering av helseberedskapen i Norge og er såleis et rammeverk for planene til foretakene, både på regionalt og lokalt nivå. 2.2 Forutsetninger Vi skal legge følgende forutsetninger til grunn for helsemessig og sosial beredskap i Helse Vest: Alle helseforetak og private helseinstitusjoner i Helse Vest rullerer sine egne planverk i tråd med føringene som er gitt gjennom arbeidet med denne planen. Det skal etableres et samarbeidsforum (regionalt beredskapsutvalg) for beredskapskoordinatorer i Helse Vest, der samordning i forhold til planverk, internrevisjon av planverk og øvinger blir behandlet i tillegg til erfaringsutveksling. Prinsipp for beredskap Helseberedskapsplanen bygger på tre prinsipp: Ansvarsprinsippet o Den etaten som har ansvaret for et fagområde/tjenestetilbud i en normalsituasjon, har òg ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Dette gjelder òg ansvaret for å gi informasjon innenfor sitt eige fagområde. Nærhetsprinsippet o Ei krise skal håndteres på laveste mulige operative nivå. Likhetsprinsippet o Den organisasjonen en etablerer under kriser og i krig, skal være mest mulig lik organisasjonen en opererer med til daglig. 2.3 Plankrav Helse Vest definerer krav gjennom den overordnede beredskapsplan. Disse krav baserer seg på lover og forskrifter og styringsdokumenter fra Helsedepartementet. Helse Fonna skal forankre helsemessig beredskap i ordinær virksomhet. Det krever at relevante beredskapsaspekt integreres, dimensjoneres og utformes i alle relevante avtaler, kontrakter og anbud/innkjøp som helseforetaket skal inngå. Beredskapsplan 10

103 Hovedansvar for ajourhold av planer i klinikk/område I klinikk/område har seksjon /enhetsleder hovedansvar for ajourhold av handlingsplaner, aksjonsplaner og oversikt disponibelt personell. Oppdaterte lister for personell skal forefinnes i alle enheter/avdelinger som har ansvar for innkalling av personell. Rekkefølge av innkalling avgjøres av stilling, kompetanse og bostedsavstand til sjukehuset. Handlings og aksjonsplaner skal oppdateres årlig Personellregister skal oppdateres hver 3 mnd. Endringer som berører Sentral beredskapsledelse, lokal beredskapsledelse, handlingsplaner, aksjonsplaner og personellregister skal meldes Beredskapssjef / Beredskapskoordinator. Beredskapsplan for seksjonens/enhetens område skal til enhver tid forefinnes i utskriftsformat på vaktrommet, i tilfelle strømstans o.l. 2.4 Taushetsbelagte opplysninger Utlevering av taushetsbelagte opplysninger til politiet Helsepersonell har under visse omstendigheter anledning til å utlevere personopplysninger til politiet uten pasientens samtykke når hensikten er å varsle pårørende om innleggelse på sykehus. Helsepersonell skal hindre at andre får tilgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Taushetsplikten gjelder også overfor politiet, men under visse forutsetninger kan opplysninger utleveres: Pasienten selv, foreldre til pasient under 16 år og pårørende til pasient som ikke er i stand til å samtykke selv, for eksempel. pga bevisstløshet, kan samtykke til at opplysninger om pasienten utleveres til politiet. I en krise og katastrofesituasjon hvor en pasient er innlagt på sykehus og det er nødvendig å varsle pårørende via politiet, kan helsepersonell utlevere opplysninger om navn og innleggelsessted til politiet. Samtykkekompetent pasient over 16 år kan nekte utlevering av opplysninger. I en krise og katastrofesituasjon med mange savnede, kan helsepersonellet oppgi navn på pasienter som kommer fra åstedet for krisen/katastrofen til nødetater og redningsmannskap, i den hensikt at disse skal få oversikt over om noen fortsatt er savnet og for ikke å binde opp ressurser til leting etter personer som er funnet Helsepersonell kan ikke utlevere opplysninger til politiet i etterforskingsøyemed. I slike situasjoner må pasienten eller den som kan samtykke på vegne av pasienten gi sitt samtykke til utlevering av opplysninger 2.5 Pålegg om tjeneste Helse Fonna kan normalt pålegge eget personell å bli i tjeneste utover ordinær arbeidstid etter regler i Arbeidsmiljøloven. Beredskapsplan 11

104 Helse Fonna har fullmakt fra Helse Vest til å pålegge eget personell å utføre nærmere tilvist arbeid ved hendelser som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter (jfr. Lov om spesialisthelsetjenesten 2 1d). Dersom det er nødvendig kan departementet treffe en foreløpig beslutning om anvendelse av fullmaktsbestemmelsene. En slik beslutning skal bekreftes av kongen så snart som mulig. Iverksetting av fullmaktsbestemmelsene forventes bare brukt ved nasjonale kriser. Helse Fonna personellregistre skal være i overensstemmelse med kravene i Forskrift til Lov om helsemessig og sosial beredskap 9 Registrering av personell som slår fast at virksomheten skal ha oversikt over personell som kan beordres til innsats (jfr. lovens 4 1) 2.6 Opplæring og øvinger 7 i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap stiller krav om kompetanse, opplæring og øvinger. Regelmessige øvinger er òg en nødvendig forutsetning for oppbygging og vedlikehold av kompetanse og for forsvarlig samvirke mellom nødetatene, mellom de ulike HF a i Helse Vest og mellom Helse Vest RHF og andre RHF. Opplæring Administrerende direktør har det overordna ansvaret for at opplæringa i beredskapsarbeid inngår som en del av opplæringa for nytilsatte, og for at HF et har en plan som varetar opplæring i beredskapsarbeid. Den som har personalansvar, har ansvar for at den enkelte tilsette får opplæring, på lik linje med brannvernopplæring. Planverk og opplæring bør være mest mulig likt. Helsepersonellet skal Gjennomgå beredskapsplanen til avdelinga/institusjonen/foretaket kvart år, med vekt på den aktuelle enhet og sine oppgaver Delta på nødvendig beredskapsopplæring for eksterne og interne hendelser Som et minimum lære opp vikarer, spesielt leger og spesialsjukepleiere, i de rollene de kan komme til å måtte utøve ved en beredskapssituasjon 2.7 Operativ ledelse skadested Innsatsleder (IL) Utpekes av politimesteren for ledelse og koordinering av skadested. Hovedoppgaver: Innsatsleder skal lede, koordinere og kvalitet sikre håndteringen av akutte og planlagte hendelser på taktisk nivå Koordinere innsatsen til faglederne og legge forholdene best mulig til rette for at disse skal kunne utføre sine oppgaver, nemlig å redde mennesker fra død eller skade Innsatslederen oppretter kommandoplass(ilko) og leder derfra innsatsen gjennom faglederne. Fagleder helse (FH) Beredskapsplan 12

105 Ansvarlig for den helsemessige innsatsen, inkludert helsefaglig vurdering, prioritering, behandling og pasienttransport, ivaretas av helsetjenesten under leder av fagleder helse. Fagleder helse innehas vanligvis av kommunelegen. Ved epidemiske utbrudd vil tilsvarende funksjon kunne opprettes med infeksjonsmedisiner som fagleder helse på mottakssted. Operativ leder helse (OPH) Rollen dekkes normalt av ambulanse personell. Operativ leder helse er medisinsk faglig underlagt fagleder helse (og, hvis denne ikke er opprettet: AMK legen). OLH skal forestå organisering, ledelse og koordinering av det operative sanitetsapparat, herunder organisere evakueringskjeden fra skadested i samarbeid med innsatsleder og AMKsentral. Fagleder og operativ leder helse må forholde seg til: Innsatsleder vedrørende koordinering av oppgaver inne på skadeområdet og ved behov for ressurser utenfor helsetjenesten (lys, transport, redningshelikopter osv.) AMK, vedrørende anmodning om ressurser fra helsetjenesten og fordeling av pasienter til neste ledd i behandlingskjeden. AMK legen AMK legen er rådgiver for AMK sentralens medisinske virksomhet og veileder ved behov ambulansepersonell og AMK personell. AMK legen kan være en sentral støttespiller for operativ leder helse ved større aksjoner. Fagleder brann (FB) Fagleder brann har både det faglige og operative ansvar for brannvesenet innsats. Fagleder brann har ansvar for sikring og klarering av skadested. Fagleder orden (FO) Fagleder orden skal ivareta alle funksjoner vedrørende orden, sperring av området, regulering og registrering, samt tiltak vedrørende omkomne. Vedkommende er normalt politi. Evakueringspunkt(EP) Ved evakueringspunktene (EP) skal skadde og uskadde som transporteres eller følges ut av innsatsområdet, registreres. Sa langt det er mulig, skal det registreres hvor de transporteres. Dette gjelder også de som skal til evakuerte senteret. EP bør ligge sa når samleplass for skadde, innlastingsplass for ambulanser og helikopterlandingsplass som mulig. Ved behov for flere evakueringspunkt skal det fores logg ved alle. All loggført informasjon fra evakueringspunktene skal fortløpende eller snarest meldes inn til operasjonssentralen eller politidistriktets registreringssenter. EP er underlagt politiet. Ambulansepersonell skal delta ved Evakueringspunkt og melde fra til AMK for hver pasient som tas ut av området. Lokal redningssentral (LRS) LRS kan etableres for å koordinere de operative funksjonene. LRS ledes av Beredskapsplan 13

106 politimesteren, og består av en redningsledelse som sammensettes av representanter fra en rekke etater, herunder helsetjenesten. Hovedredningssentral (HRS) Hovedredningssentralen er lokalisert til henholdsvis Sola og Bodø og kan koordinere redningsaksjoner som går utover et enkelt politidistriktsansvarsområde. Videre tilfører de spesielle ressurser som helikoptre med videre, samt leder normalt aksjoner til sjøs. Fylkeslegen i henholdsvis Rogaland og Nordland tiltrer vedkommende HRS ved behov, og vil være hovedkontaktperson for taktisk beredskapsledelse i helseforetak/rhf, samt vil opprette kontakt med regional AMK. Lokal AMK (L AMK) Lokal AMK har hovedansvar for tilførsel av ressurser og fordeling av pasienter innenfor eget helseforetak i samarbeid med de medisinske ansvarlige på ulike avdelinger i sykehusene. Ansvarlig lege (fagleder helse) forholder seg til AMK, som i alle andre akuttsituasjoner. Under omfattende aksjoner vil regional AMK bistå med samordning over et større område, f.eks. hele helseregionen, samt ha kontakt med andre helseregioner for koordinering av ressurser og fordeling av pasienter. 2.8 Skallsikring I en beredskapssituasjon kan sikring av sjukehuset og området rund bli forsterket. Skallsikring eller forsterket adgangskontroll, styres av adgang og sikkerhetsfunksjon, service enhet, internservice. Teknisk vakt har også tilgang til nøkkelbryter som har to posisjoner en for normal drift og en for beredskap. Alle ansatte må da være identifiserbar med ID kort. 2.9 Organisering av beredskapsledelsen Beredskapsledelse i helseforetak Etter ansvarsprinsippet har administrerende direktør i helseforetaket også ansvaret under beredskapssituasjoner i helseforetaket, eller i ansvarsområdet til helseforetaket. Beredskapsledelsen skal i slike situasjoner opptre på vegner av, og med fullmakter fra direktøren, for å kunne disponere ressursene til helseforetaket og, om nødvendig, gjøre nødvendige avtaler med eksterne samarbeidspartnere. Sammensetning og rollefordeling i beredskapsledelsen, skal være beskrevet beredskapsplanene til helseforetakene. Beredskapsleiinga skal være den same for alle typer hendelser. I beredskapsledelsen blir det gitt rom for å kalle inn rådgivere / etablere rådgivingsgrupper som er tilpasset den enkelte situasjonen. Foretaket skal definere én kompetent person i vakt med nok fullmakter fra direktøren som kan vareta funksjonen som beredskapsleder til beredskapsledelsen ellers er etablert. I den daglige tjeneste tar AMK sentralen til foretaket hånd om 113 telefoner og styrer og koordinerer ambulanseoppdrag. AMK sentralene samarbeider med relevante parter for å sikre nødvendig samordning. Det gjeld primærhelsetjeneste, i hovedsak LV sentraler, men òg brannvesen, politi, hovedredningssentral og andre samarbeidspartnere. Beredskapsplan 14

107 I ekstraordinære beredskapssituasjoner er oppgavene til foretaket så store at de ikke kan håndteres uten at aktiviteten blir lagd om og eventuelle ekstra ressurser blir sette inn. I slike beredskapssituasjoner må ansvarsforholda og kommandolinjene være tydelige. AMK er en viktig redskap for beredskapsleiinga for å sikre god kommunikasjon og operativ leiing. AMK sentralen vil som alle andre ressurser i helseforetaket være underlagt beredskapsleiinga. Det går derfor ei direkte leiingslinje fra beredskapsleiinga til AMK når beredskapsleiinga til foretaket er etablert. Ved behov for samordning ved større hendinger der flere helseforetak er involverte, skal det helseforetaket som leier hendinga, kalle inn representanter fra andre involverte helseforetak. Det HF et som eier hendinga, vurderer fortløpende behovet for samordning og støtte. Tiltakskort for overlege generell kirurg: Varsling ved traumer og brannskader: AMK sentralen varsler vakthavende overlege generell kirurgi, Klinikk for kirurgi, Haugesund sjukehus om mottatt melding. Ved hendelser i lokal sjukehusområde Odda/Stord, skal vakthavende overlege konferere med vakthavende overlege generell kirurgi (Odda/Stord) før iverksettelse av beredskapsplan. Vakthavende overlege generell kirurgi skal definerer innkallingskode til AMK. Vakthavende overlege generell kirurgi skal vurdere om det også er medisinsk katastrofe. I så fall skal AMK ha særskilt melding. Vakthavende overlege generell kirurgi er leder av Helse Fonna frem til lokal og/eller sentral beredskapsledelse møter. Vakthavende overlege generell kirurgi skal ivaretar funksjon som lokal kriseleder inntil den øvrige beredskapsledelsen er etablert Sentral beredskapsledelse Innkalling ved trinn B Generelle kriterier for varsling av beredskapsledelsen Dersom et medlem av beredskapsledelsen iverksetter ekstraordinære beredskapstiltak innen sitt ansvarsområde, skal alltid de andre medlemmene av beredskapsledelsen varsles og møte. Rådgiver til sentral beredskapsledelse Beredskapssjef Sekretariat adm.sekretær (Stab adm.dir.) Sentral beredskapsledelse Medlemmer Stedfortredere Funksjon Navn Telefon Funksjon Navn Telefon Adm. direktør Olav Klausen Leder Direktør Kirurgisk klinikk Berit Haaland Seksjonsleder Klaus Oddenes Direktør medisinsk Anne Hilde Seksjonsleder Anna Marie Beredskapsplan 15

108 service klinikk Bjøntegård Tveita Direktør Medisinsk klinikk Laila Nemeth Seksjonsleder Inger Magnus son Hauge Konst. Direktør Internservice området Leif Terje Alvestad Seksjonsleder Leif Viktor Wee Direktør Klinikk for psykisk helsevern Kenneth Eikeset Seksjonsleder Marit Børgesen Beredskapssjef Stedfortreder leder Ingerid Paulsen Fagsjef Kjellfrid Laugaland Kommunikasjons sjef Margareth Langebro Komm. rådgiver Eirik Dankel Fremmøte Medlemmer av sentral beredskapsledelse møter ved Haugesund sjukehus, møterom nr etg. vest, tlf. TILTAKSKORT Administrerende direktør (leder) Totalansvaret for Helse Fonna sin medisinske virksomhet relatert til beredskapssituasjon som skal håndteres. Fordeler oppgaver i sentral beredskapsledelse. Varsle adm.direktør i Helse Vest RHF Informasjonsansvar, samhandling med informasjonsenhet i Helse Fonna HF. Utpeke medisinsk kompetanse for å ivareta den fagspesifikke informasjon Vurderer behov for å innkalle annen kompetanse enn den de faste medlemmer innehar. ( SMITTE, smittevernsoverlege, medisinsk klinikk) Ansvar for avslutning av aksjon. Ved avslutning av aksjon skal en følge de initiale varslingsveier og sikre at samtlige enheter er varslet om at aksjonen er avsluttet. TILTAKSKORT Beredskapssjef (stedfortreder) Melding til AMK når sentral beredskapsledelse er etablert. Dialog med lokal redningssentral (LRS) som leder og koordinerer redningsaksjonen. Oversikt over status i forhold til varsling og innkalling via UMS Utarbeide evalueringsrapport. Etter enhver aksjon skal det utformes en evalueringsrapport som gjøres tilgjengelig for involvert personell og beredskapsledelsen. TILTAKSKORT Direktør, Klinikk for kirurgi Oversikt operasjonskapasitet Oversikt over disponible senger egen klinikk Oversikt ressurser egen klinikk Sørge for den nødvendige støtte til den kliniske virksomhet Ved større hendelser hvor antall pasienter vesentlig overstiger transportkapasitet eller hvor tidsfaktor tilsier at det tar lang tid å bringe pasienter til sykehus vil det være aktuelt å sende ut mer omfattende team bestående av kirurger, anestesileger og sykepleiere. TILTAKSKORT Direktør Medisinsk klinikk Oversikt ressurser egen klinikk Sørge for den nødvendige støtte til den kliniske virksomhet Beredskapsplan 16

109 Ved behov omfordele ressurser mellom sjukehus i foretaket i samråd med lokal beredskapsledelse. Ved behov bistå lokal beredskapsledelse ved større pasient forflytninger til andre sjukehus innen/utenfor helseforetaket. Tiltakskort Direktør Medisinsk service klinikk Oversikt intensivkapasitet og respiratorpasienter Oversikt blodbankstatus TILTAKSKORT Direktør Klinikk for psykisk helsevern Oversikt ressurser egen klinikk. Sørge for den nødvendige støtte til den kliniske virksomhet. Beslutte om det skal sendes ut psykososiale team. Sørge for at det blir gjennomført debriefing av utsatt personell. TILTAKSKORT Kommunikasjonssjef TILTAKSKORT Sjef (Internservice område) Oversikt ressurser eget område Ansvarlig for skallsikring av sjukehusområde Sikre tilgang til sjukehusområde for utrykningskjøretøy Sørge for den nødvendige støtte til den kliniske virksomhet TILTAKSKORT Sekretariat (Administrasjonssekretær) Føre logg. Registrere tidspunkt for utløsning av alarm og oppmøte for det enkelte medlem/stedfortreder. Loggføre gjøremål og videre bestemmelser. Oppsummering hver 30.min Beredskapsplan 17

110 Nivå av beredskapsleiinga ved regionale/nasjonale beredskapssituasjoner 2.11 Beredskapsleiing i Helse Vest RHF Helse Vest RHF har eit overordna administrativt ansvar for at beredskapssituasjonar i regionen blir forsvarleg handterte og samordna med annan innsats. Det vil seie at RHF skal sørgje for at befolkninga får nødvendig og nok hjelp ved ulykker og andre akutte situasjonar i helseregionen. Tiltakskort for å handtere ulike situasjonar ligg føre i den interne beredskapsplanen for Helse Vest RHF (ref. 9 side 35). Rolle Helse Vest RHF si rolle i en beredskapssituasjon er Å vareta sørge for ansvaret ved å sikre nødvendige spesialisthelsetjenester til befolkninga Å gjøre nødvendige avklaringer når det gjeld ansvar og oppgavefordeling Ved behov å være kontakt til og støtte det enkelte helseforetak i beredskapssituasjoner som overgår kapasiteten til helseforetaket Å hjelpe med samordning i beredskapssituasjonar som involverer fleire helseføretak, også Helse Vest IKT AS Å rettleie og utøve myndigheit som eigar, inkludert å ha kontakt med og rapportere til statlege organ Å yte styringsrett til disponering av personell Å hjelpe det enkelte helseføretak med informasjonstiltak Beredskapsplan 18

111 2.12 Utrykningsteam Det er ikke gitt i lov eller forskrift at vi må ha utrykningsteam, men vi har et utrykningsansvar. Dette ansvar ivaretas daglig av ambulansetjenesten. Ved større ulykker kan det være aktuelt å aktivere og sende ut utrykningsteam til skadested. Utrykningsteam har som oppgave å forsterke de lokale hjelpemannskapene med personell og utstyr. Utrykningsteamet består av anestesilege og anestesisykepleiere. Teamet har utstyr for å jobbe på samleplass. Lokal kriseleder beslutter om utrykningsteam skal sendes ut. Utrykningsteamet ber AMK skaffe transport for å komme ut til skadested. Politi kan beordre drosje om behov, men dette skal gå via AMK Informasjonsberedskap Politiet har hovedansvaret for informasjon ved ulykker og katastrofer. Helsetjenesten må derfor koordinere og samordne sin informasjon med politiet, og være klar over hvilken informasjon som kun skal gis av politiet. Det vil kunne være aktuelt for politiet ved en katastrofe å sende representanter til alle sykehus som mottar pasienter, for å innhente informasjon om innleggelsene, samt bistå med koordinering av informasjon Se for øvrig foretaksovergripende plan: INFORMASJON 2.14 Psykososial omsorg ved beredskapssituasjoner Etablering av psykososiale støttetjenester på pårørendesenter Pårørendesenter blir automatisk etablert ved TRINN B Ved TRINN A opprettes senteret etter beslutning fra Lokal beredskapsledelse. Akutt Ambulant team, psykiatrisk klinikk er tillagt ansvaret for å opprette, bemanne og lede pårørendesenter. Teamet har ansvar for akutte krisepykiatriske tiltak og bistand Det etableres en gruppe for pårørende/andre og en gruppe for pasienter (etter kirurgisk eller medisinsk behandling, for eksempel pasienter med prepsykose/psykose). Gruppene skal være tverrfaglig sammensatt. Ved behov for Barnepsykiatrisk bistand, når barn/ungdom/familier er involvert, blir barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) varslet etter egen varslingsplan. Det etableres mottak i egne lokaler i tilknytting til pårørendesenteret. Etablering av psykososiale støttetjenester for eget personell Pårørendesenter omfatter også støttetjenester for eget personell. Dette gjøres i samråd med HMS. Akutt ambulant team kan også bistå det kommunale psykososiale team. Varsling Representant fra Psykiatrisk klinikk i lokal beredskapsledelse har ansvar for innkalling av Akutt Ambulant Team, og annet personell etter fastlagt plan. Lokal beredskapsledelse beslutter om annet personell skal innkalles. Beredskapsplan 19

112 Lokaler Haugesund sjukehus Ledelsen for pårørendesenteret etableres i turnuslegenes kontor (1P148) ved møterom / spiserom ved Psykiatrisk klinikk, Haugesund Sjukehus. Pårørendesenteret etableres i dagsenterlokalene og omkringliggende kontorer. Det er også mulig å bruke poliklinikklokalene i etasjen under. Stord sjukehus Pårørendesenter avhengig av situasjonen vil en benytte medisinsk poliklinikk, eller ordinære kontorlokaler ved psykiatrisk poliklinikk. Hvilke telefonnummer den enkelte gruppe får, meldes lokal beredskapsledelse. Pårørende mottak opprettes i kantinen. Gruppepoliklinikken, Stord DPS kan i tillegg benyttes, for mer avskjermet samling av pårørende. Odda sjukehus Pårørende mottak opprettes i kantinen. Ansvarsfordeling i forhold til psykososial omsorg Politiets ansvar Hvert politidistrikt har sin redningsplan, som også omfatter arbeid for pårørende og overlevende. Aktuelle lokaliteter for pårørendesenter er forhåndsutpekt i flere distrikt. Politiet vil ha behov for helsepersonell for å yte psykososiale støttetjenester, og skal da primært henvende seg til legevaktsentralen. Kommunenes ansvar Den enkelte kommune plikter å etablere omsorgstiltak for fysisk uskadde, overlevende og pårørende ved beredskapssituasjoner innen kommunen. Ved behov for helsepersonell ut over det som finnes lokalt i kommunen, kan ressurser fra spesialisthelsetjenesten allokeres via sentral beredskapsledelse. AMK sentralen AMK kan formidle kontakt med personellressurser fra spesialisthelsetjenesten, dersom kommunehelsetjenesten ber om det. Nasjonalt kompetansesenter mot vold og traumatisk stress (NKTS) Senteret gir helsemyndighetene råd og kan også bistå i en beredskapssituasjon etter oppdrag fra Sosial og helsedirektoratet. evt. i samarbeid med Utenriksdepartementet. Koordineringsbehov Opprettelse av flere ulike «senter» eller samlingssteder for pårørende er en stor utfordring for god informasjonsflyt, og god oppfølging av den enkelte. Det er svært viktig med god kommunikasjon mellom politiet, kommunenes kriseteam, spesialisthelsetjenesten sine ressurser, og evt. den virksomhet som rammes. Beredskapsplan 20

113 Det er politiets oppgave å koordinere det psykososiale arbeidet. Politiet vil sørge for gjenforening, eller overbringe dødsbudskap. Ved hendelser hvor bedrifter er involvert, vil også disse kunne ha planlagt psykososiale støttetjenester for sine ansatte. Beredskapsplan 21

114 Foretaksovergripende planer Beredskapsplan 22

115 3 Foretaksovergripende planer 3.1 Askesky Da askeskyen fra Eyafjallajøkull nådde Europa og stoppet flytrafikken våren 2010 kom det snart spørsmål om dette var en enestående hendelse eller om det hadde skjedd før og om vi kunne vente mer i framtiden. Og våren 2011 kom et nytt utbrudd. I styringsdokumentet for 2011 ble foretakene bedt om å justere beredskapsplanen og gjennomføre nødvendige tilpassinger i forbindelse med vulkanutbruddene på Island. Sannsynlighet I utgangspunktet er dette en hendelse som mest sannsynlig vil skje svært sjelden. I Norge har vi allikevel blitt rammet to ganger de siste to årene. Mye tyder på at vi er inne i en periode med økt vulkansk aktivitet og derfor må ta høyde for at dette kan skje hyppigere. Konsekvens Den største konsekvens for foretaket er at ved aksesky vil en ikke kunne transportere akuttpasienter ved helikopter/fly pga. forurensing i luftrommet. Konsekvensreduserende tiltak: Driftsreserver ved sjukehusene bemannes Vurdering om helsepersonell i ferie skal kalles hjem Utstyrsrekvirering Bruk av helseekspress mellom sjukehusene må vurderes Bruk av frivillige organisasjoner ved enkle ambulanseoppdrag Ambulansebåtens stasjonering må vurderes Vurdere beredskapen for ferjene og evt utvidelse av seilingstid. R AMK og koordinering av samlet ambulanseberedskap i Helse Vest Dialog med Statens Vegvesen om varsling Vurdere opprettelse av traumekoordinator i foretaket for å bestemme hvor det er mest hensiktsmessig å behandle pasienten 3.2 Atom og strålingsulykker Det er forskjell på en strålingsulykke og en atomulykke. Ved en strålingsulykke er et fåtall av personer bestrålt, f.eks. ved ulykker i industri og helsevesen. En atomulykke skjer i kjernekraftverk, eller andre nukleære installasjoner og hovedproblemet er spredning av radioaktivitet til store geografiske områder. Stråling er som oftest lett å måle ved Geigerteller. Ved ulykker og katastrofer kan stråling være den dominerende faktor av medisinsk betydning, men oftest er stråling et tilleggsproblem til forbrenninger, knusninger eller andre skader. Uhell ved bruk av kapslete strålekilder har vist en sterk økning de siste årene. Slike kilder brukes særlig ved industriell radiografi (kontroll av sveiseskjøter m.v.) og uhellet er oftest at strålekilden ikke tilbakeføres til den skjermede beholder p.g.a tekniske feil. Slike ulykker kan gi store lokale stråleskader, særlig hvis man med hendene prøver å få Beredskapsplan 23

116 strålekilden på plass. Ulykker i helsevesenet kan være tilfeller der det oppstå tekniske feil på røntgen apparat, som fører til bestrålingen ikke stopper. Konsekvenser av stråleskade Akutte stråleskader kan oppstå ved ekstern bestråling for eksempel fra radioaktiv kilde eller fra nedfall kort tid etter en atomulykke, eller ved inntak av store mengder radioaktivitet. Slike skader oppstår kun som følge av store stråleskader og opptrer kort tid etter bestråling. Senskader er økt risiko for utvikling av kreft eller mulige genetiske skader og kan forekomme også som følge av lave stråledoser. Dette kan komme som følge av direkte bestråling, inhalasjon av radioaktive stoffer fra luft eller inntak via forurensede matvarer eller drikkevann. Risikoen øker med med økende stråledoser, men effektene er først synlig lang tid etter bestråling. Psykososiale effekter er mer diffuse effekter som kan oppstå som følge av angst og usikkerhet, iverksettelse og gjennomføring av tiltak og så videre. I Norge har det vært svært få ulykker med radioaktivt materiale og redningspersonell er lite trent i bruk av deteksjonsutstyr. Symptomer ved stråleskader er gjerne diffuse, hvilket gjør det vanskelig å oppdage at det er stråleskader, særlig hvis årsak er strålekilde på avveie, eksempelvis avfallshåndtering. Symptomer Ekstern enten det gjelder hele, eller større deler av kroppen. Intern som følge av radioaktive stoffer som svelges, innåndes eller deponeres i sår. Eksponering kan være akutt, langvarig eller fraksjonert. Den kan forekomme alene eller i kombinasjon ved annen skade (forbrenning etc.) Det er viktig å merke seg at stråleskader ikke har spesielle kjennetegn, eller symptomer. Imidlertid kan kombinasjon av enkelte symtomer være karakteristiske for stråleskader. Etter ulykkeseksponering for høydosestråling, vil skader utvikle seg i ulike faser over tid. Fasenes varighet og tidspunktet for skadene oppstår avhenger av dosen. Lavere doser gir ikke observerbare effekter. Et typisk forløp etter helkroppseksponering for penetrerende stråling omfatter en første prodromal fase med symptomer som kvalme, oppkast, tretthet og muligens feber og diare`, etterfulgt av en latenstid av varierende varighet. Deretter følger en symptoms periode som kjennetegnes av infeksjoner, blødninger og gastrointestinale symptomer. Avhengig av dose, kan symptomer som erytem, ødem, tørr og våt deskvamasjon, blemmer, smerter, nekrose, gangre, eller epilasjon oppstå i det lokalt eksponerte området. Lokale hudskader utvikler seg langsomt, vanligvis over uker eller måneder. Beredskapsplan 24

117 Eksponering av deler av kroppen gir en kombinasjon av overnevnte symptomer, hvor type og alvorlighetsgrad avhenger av dose og kroppsdel. Tilleggs symptomer kan oppstå som følge av skader på nærliggende organer. Intern kontaminering gir vanligvis ikke tidlige symptomer, med mindre inntaket har vært høyt, noe som sjeldent forkommer. Der dette likevel skjer, vil inntaket normalt være åpenbart. Mistanke om strålingsskade Sentralt i pasientbehandling er å vite forskjellen på en bestrålt pasient og en radioaktivt kontaminert (forurenset) pasient. Den første er bestrålt (oftest gammastråling), men er ikke radioaktiv. Pasienten vil derfor ikke overføre stråling til andre mennesker. Den kontaminerte pasient er forurenset med radioaktivt materiale og er derfor selv en strålekilde. Det foreligger da finkornet radioaktive partikler som metallstøv o.l. på klær eller hud. Pasienten kan også ha inhalert radioaktive partikler. En kontaminert pasient har vanlig lav stråleintensitet og frykt for strålingsfare må ikke hindre nødvendige akuttmedisinske tiltak. Skadested Livreddende førstehjelp har alltid prioritet fremfor stråleskade vurdering. Stråledose man mottar avhenger av: kildestyrke, avstand til kilde, skjerming mellom kilde/person og eksponeringstid. Pasienten hentes ut fra strålingsområdet raskt (få minutter), selv sterke kilder vil da gi liten dose til hjelpepersonalet. Hjelpepersonell bruker verneutstyr ( maske, drakt, hansker og sko), dersom det foreligger risiko for kontaminasjon. Stråling gir ikke livstruende tidlige symptomer. Ikke rør ukjente gjenstander i pasientens besittelse. Sykehus Akutt skadebehandling har alltid prioritet fremfor stråleskadevurdering. Bestrålt pasient avgir ikke stråling og er ufarlig for personale. Unntak er kontaminerte pasienter. Kontaminerte pasienter avkles og vaskes grundig. Klærne tas vare på. Ytre kontaminasjon diagnostiseres ved hjelp av håndmonitor (Geigerteller). Akutt stråleskadet pasient overføres snarest til Ullevål Universitetsjukehus Ved diagnose eller mistanke om strålingsskader, skal helsemyndigheter og statens Strålevern varsles umiddelbart. Klinikk Fullstendig klinisk undersøkelse og anamneseopptak med særlig vekt på kartlegging av prodromalsymptomer som matlyst, kvalme, brekninger, hodepine, diare, feber, huderythem, nevrologiske symptomer og hjerte symptomer. Utbredelsen av erythem i huden bør om mulig dokumenteres med foto. Klinisk vurdering og blodtelling er meget viktig intialt for et grovt estimat av stråleskade. Et praktisk problem for sjukehus er de psykologiske følger av en strålingsulykke. Sjukehus vil trolig oppsøkes av mange mennesker, som frykter å ha vært eksponert for Beredskapsplan 25

118 stråling og som ønsker nærmere undersøkelse. Absolutte retningslinjer finnes ikke, men det er viktig å huske på at strålingen avtar meget raskt desto lenger bort fra strålingskilden man kommer. Også for reelt strålingseksponerte pasienter, vil psykologiske faktorer ofte vanskeliggjøre den kliniske vurdering. Nedsatt matlyst, nedsatt allmenntilstand, kvalme, oppkast, diare`osv., kan være forårsaket av både stråling og psykologiske faktorer Utstyr i Helse Fonna Helse Fonna disponerer en saneringsenhet, plassert ved ambulansestasjon i Haugesund for håndtering av stråleskadde / kontaminerte pasienter. Sivilforsvaret Sivilforsvaret har avdelinger med spesialkompetanse og måleutstyr for deteksjon av radioaktiv stråling på alle steder der fredsinnsatsgrupper (FIG grupper) er opprettet. ( Lund, Egersund, Sandnes, Strand, Vindafjord, Sauda, Bergen, Lindås, Stord). Disse spesialenheter kan mobiliseres på en times varsel. 2 Saneringsenheter på 30 min. beredskap (Sandnes og Bergen). Nasjonalt senter for NBC medisin Nasjonalt senter for NBC medisin v/uus tlf Spør etter medisinsk konferingsvakt (døgnkontinuerlig). Kompetansesenteret har oversikt over medisinsk kompetanse (regionalt og nasjonalt) for behandling av stråleskadde, og det er identifisert et kontaktnett av spesialister på området dersom ulykken skulle inntreffe. Ullevål universitetssjukehus HF v/hematologisk avdeling er ansvarlig for behandling av stråleskadde og for å gi råd til Kriseutvalget når det gjelder skadebegrensende tiltak i befolkningen, samt ved behov gi råd til primærhelsetjenesten. Statens strålevern Statens strålevern, 24 timers vakttelefon vil ved faktiske hendelser etablere Kriseutvalget som har overordnet ansvar for atomberedskap, og er gitt fullmakter når det gjelder tiltak overfor befolkningen samt koordineringsansvar for informasjonsformidling. Strålevernet har en døgnkontinuerlig vaktordning for mottak og eventuelt sending av nasjonale og internasjonale varsel knyttet til alle hendelser på atomområdet. Statens strålevern er pådriver og tilrettelegger i den helsemessige beredskapen angående nukleære og radiologiske ulykker og hendelser. Denne beredskapen er rettet mot befolkningen og spesialisthelsetjenesten. Kriseutvalget for atomberedskap Strålevernsloven 16 første ledd bestemmer at Kongen organiserer en beredskap mot atomulykker og andre hendelser som kan innebære ioniserende stråling eller spredning av radioaktivitet, for å beskytte liv, helse, miljø eller andre viktige samfunnsinteresser. for å oppnå en effektiv og hurtig håndtering i akuttfasen av atomhendelse, samt gi en faglig tilfredstillende behandling i det løpende beredskapsarbeidet, nedsettes et særskilt kriseutvalg for atomberedskap. Kriseutvalget ledes av direktør ved Statens strålevern. Beredskapsplan 26

119 Sammensetning av Kriseutvalget for atomberedskap videreføres med representanter fra: Statens strålevern Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap Politidirektoratet Sosial og helsedirektoratet Mattilsynet Kriseutvalget for atomberedskap har fullmakt til å fatte beslutninger og gi ordre om iverksettelse av nærmere spesifikke tiltak i akuttfasen av en hendelse, jfr. vedlegg om fullmakter og mandat. Kriseutvalgets mandat omfatter også hendelser i utlandet som kan ha konsekvenser for nordmenn og norske interesser. Fylkesmannen er kriseutvalgets regionale ledd. Nasjonal beredskapsorganisasjon ved atomulykker 3.3 Brannvern Beredskapsplan for brannvern og evakuering, Helse Fonna HF. (Dette er et kapittel i den generelle beredskapsplan for Helse Fonna HF) Krav til eier/bruker av virksomhet Det er flere lover og forskrifter som regulerer brannvern og som stiller krav til eiere/brukere av virksomheter/bygninger. Dette gjelder bl a følgende: Lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern, med tilhørende: Forskrift om brannvern og Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT). Beredskapsplan 27

120 Lov av 23.juni 2000 nr. 56 om Helsemessig og sosial beredskap med tilhørende forskrifter. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapitel 2 Generelle krav til eier og virksomhet/bruker av brannobjekter krever at eier/bruker selv skal dokumentere brannsikkerheten i særskilte brannobjekter. Målsettingen er at eiere/brukere skal få bedre forståelse for brannvern generelt og større innsikt i risiko for tap av liv, helse og verdier i egne bygg. Dokumentasjonen skal gi et bilde av internkontrollen i virksomheten/bygningen. Beredskapsloven gir pålegg om at det skal utarbeides en plan i forhold til interne hendelser som vesentlig reduserer foretakets (sjukehuset) evne til å yte hjelp som for eksempel brann Ansvarsfordeling Eier v/styret er øverste ansvarlige for brannvernet i Helse Fonna HF. Brannvernleder: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn paragraf 3 2 skal det for ethvert særskilt brannobjekt være en brannvernleder som skal ivareta brannvernet, og som tilsynsmyndigheten kan forholde seg til. Brannvernleder skal ha tilstrekkelig kunnskap om brannvernlovgivning og om de branntekniske og organisatoriske forhold i objektet, samt brannvesenets innsatsmuligheter. Brannvernleder og hvem dette er, står oppført under det enkelte brannobjekt. Intern service v/teknisk enhet har ansvaret for kontroll/vedlikehold av bygninger og utstyr som eks. brannskiller, sprinkleranlegg, håndbrannslokkere, brannvarslingsanleggene og husbrannslanger etc. Den enkelte leder i Helse Fonna HF er ansvarlig for at alle ansatte deltar i brannvernopplæringen. Den enkelte ansatte er ansvarlig for å ha kjennskap til innholdet i sjukehusets branninstruks og å forholde seg til denne i påkrevde situasjoner. Den enkelte ansatte har videre ansvar for å møte til sjukehusets brannøvelser ved innkalling. Brannvesenet skal utføre lovpålagt brannsyn i alle 13 bygninger i henhold til FOBTOT. Brannsynet er en viktig del i det brannforebyggende arbeidet. Brannvesenet kan i brannvernsammenheng gi pålegg og dagmulkter i henhold til gjeldene lover og forskrifter Brannorganisasjon Det er ikke opprettet brannvernkorps i Helse Fonna HF. Dersom det skulle oppstå en brann vil alarm bli overført direkte til brannvesenet, som rykker ut umiddelbart. Inntil brannvesenet er på plass, er det ansvarlig leder som har leder som har ansvar for å lede slokke og redningsarbeidet. Denne funksjon er i vakttid delegert til Intern service v/teknisk vakt/portør ved enkelte enheter. Beredskapsplan 28

121 Så snart brannmannskapet er på plass er det øverste brannbefal som overtar ledelsen. Det er viktig å forholde seg til ordrer gitt av den brannfaglige ledelsen. Dersom det ikke blir gitt ordre av ansvarlig person, må alle ansatte følge de retningslinjer som er gitt i form av oppslag og opplæring i avdelinger/enheter Forebyggende organisatoriske tiltak Det skal avholdes årlige brannøvelser med aktuelle temaer som slukking og evakuering ved alle brannobjekt i Helse Fonna HF. Alle ledere skal Sørge for gjennomgang av gjeldende branninstruks, og at de ansatte gjennomfører øvelser i henhold til myndighetskrav. Sørge for at nyansatte gjøres kjent med interne rutiner, gjennomfører nettbasert brannøvelse og gjøres kjent med møteplass ved evakuering av bygg. Påse at det i daglig drift ikke oppstår situasjoner som utgjør en brannfare, eller andre sikkerhets farer. Påse at rømningsveier er fri for hinder, dører lukker helt. Påse at alle ansatte/ pasienter evakueres når dette er nødvendig. Konsekvenser og tiltak Branntilløp: Denne situasjonen omfatter vanlig drift ved sykehusene og enhetene. Ved ordinær drift vil sykehusets ansatte kunne håndtere mindre branntilløp. Litenbrann: Kan medføre evakuering og redusert drift i en kortere periode. Beredskapsplan 29

122 Storbrann: Kan føre at store deler eller hele bygningsmassen må evakueres, deler av bygningsmassen vil bli stengt i en lengre periode som vil medføre flytting/ stenging av enheter. Varsling til personell/ pasient Varsling skjer via instrukser i lokale brannpanel/ brannklokker. NB: Se under de enkelte sjukehus/ institusjoner for detaljerte instrukser. Eksempel på meldinger som gis via brannpanel 1 Forvarsel Dette er et varsel om at brann er under utvikling. Alle enheter får lydsignal og tekstmelding i brann panel Intern service v/teknisk enhet får melding. 2 Brannalarm Alle enheter får lydsignal og tekstmelding i brann panelet. Brannklokker ringer og Branndørene lukker seg i aktuell sone. Brannvesenet får melding og rykker ut. Internservice v/teknisk enhet får melding. En videre utvikling / utløsning av manuell melder fører til stor brannalarm 3 Stor Brannalarm Alle enheter får lydsignal og tekstmelding i brann panelet. Alle brannklokker ringer og branndørene lukker seg. Brannvesenet får meldingen og rykker ut. Internservice v/ teknisk enhet får melding og gir melding/ kort orientering til AMK/ sentralbord. NB! Heis skal ikke brukes ved brann Organisering ved evakuering Det gjøres oppmerksom på at rutinene varierer noe ved de ulike institusjoner. Se under de enkelte sjukehus/institusjoner for detaljerte instrukser/planer. Brannplanen må ta hensyn til eksterne myndigheter og gjeldende regelverk. I Norge leder politi alt redningsarbeid og det foreligger nasjonale retningslinjer for ledelse på skadested. Innsatsleder som er politi, har den operative ledelse og har hovedansvar for samordning på skadested. Til hjelp har innsatsleder fagleder brann, fagleder orden(politi) og fagleder helse. Fagleder helse har det medisinske ansvar på skadested. Sjukehuset må selv dekke funksjonen fagleder helse. Brannvernleder og bakvakt overlege(kirurgi Haugesund, medisin Odda og Stord) som fagleder helse, møter brann og politi på kommandoplass som er en av hovedinngangene til sjukehuset. Beredskapsplan 30

123 AMK varsler bakvakt overlege(kirurgi Haugesund, medisin Odda og Stord) som sammen med brannvernleder møter brann og politi. Ved brann i psykiatrisk enhet varsles vakthavende psykiater. Hver enhet i sjukehuset har etablert funksjon for ansvarshavende pr vakt (stjernesykepl/.a vakt) Pr etasje har en av disse en funksjon som beredskapskontakt og møter på bestemt møtepunkt. Ved Haugesund sykehus ivaretar teknisk vakt/portør funksjonen som «kjentperson» for brannvesenet, frem til nødvendig driftspersonell ankommer Oppgaver Vakthavende overlege (kirurgi Haugesund, medisin Odda og Stord) varsles og møter på kommandoplass. Vedkommende har som oppgave å være bindeledd mellom drift(helse) og brann/politi Melde fra til sentralbord hvilken telefon vedk. treffes på Motta oversikt over pasienter, pårørende og personell fra fraflyttede områder Formidle oversikt over antall evakuerte til brann og politi Rapportere til leder lokal beredskapsledelse Brannvernleder Ansvarlig for opplysninger om bygg og utstyr til brann og politi Tilbakemelding til teknisk personell/ leder. Sørge for innkalling av nødvendig ekstrapersonell/materiell. Beredskapskontakt Ta på vest Registrere mottatt antall pasienter og personalet som evakueres ut til sikker sone innen egen enhet og øvrige enheter i bygg/etasjeplanet. Rapportere til vakthavende overlege om antall evakuerte, antall under evakuering Postansvarlig Ha oversikt over antall ansatte og pasienter samt pårørende i posten Lede evakueringsarbeidet i posten inkl personell fra andre poster Rapportere til Beredskapskontakten jevnlig Lokal beredskapsledelse Få status fra overlege generell kirurg/med./psyk. Lede sjukehuset under krisen Oversikt over antall evakuerte/skadede pasienter og personell Sørge for at evakuerte pasienter har tilsyn Rapportere status til seksjonsleder/ klinikkdirektør Møteplass Se under de enkelte sjukehus/ institusjoner for detaljerte instrukser/ planer. I første fase av evakuering skal det evakueres til sikker sone i samme etasje dvs. bak nærmeste brann seksjonering. Enkelte enheter har avtale om at direkte evakuering skal Beredskapsplan 31

124 skje til avtalt sted. Hvis situasjonen tilsier det skal en starte evakuering av bygning til avtalt møteplass Vakthold Ved brann kan det være aktuelt med særlig adgangsbegrensing til deler av sjukehuset. Lokal beredskapsledelse vurderer behovet for adgangsinnskrenkning til hele sjukehuset eller deler av sjukehuset fortløpende. Det kan vurderes å holde alle andre innganger enn hovedinngangen stengt Informasjon til publikum Avhengig av beredskapsnivå gir den kliniske avdeling, eller beredskapsledelsen informasjon til publikum/presse om den beredskapsmessige situasjonen og om antall pasienter etc. som er involvert Innkalling Det er utarbeidet egne innkallingslister for nødvendig bemanning i en eventuell brannsituasjon.. Innkalling skjer via UMS ved at AMK kaller inn. 3.4 Brannberedskap ved helikopterlanding, Haugesund sjukehus Ved enhver helikopterlanding er det opprettet et brannberedskap. Brannberedskapen består i brannfaglig personell, 4 personer plassert på taket og utstyr med brannslokkemateriell, medbrakt så vel som utplassert i området. Vann av høyt trykk er ført frem til brannslanger som ligger klar. Dersom et helikopter skulle havarere under landing må en regne med at det er tre til fire personer ombord. Brannmannskapene vil i første rekke forsøke å få disse ut. Det er mulig at disse trenger medisinsk behandling. Behandlingskapasiteten antas å være dekket innenfor sjukehusets ordinære beredskap. Alle data/ rutiner ang. Helikopterplassen er beskrevet i Håndbok for Haugesund Helikopterplass Haugesund Sjukehus. 3.5 Beredskapsplan for utbrudd av smittsomme sykdommer (Revideres når Plan for Helse Vest foreligger) Denne planen er bygget på Regional beredskapsplan for Helse Vest og Regional beredskapsplan for smittsomme sykdommer i Helse Vest. 1 Definisjon En epidemi eller et utbrudd av smittsom sykdom er flere tilfeller enn forventet. Det kan være behov for sykehusinnleggelse både for diagnostisk avklaring, medisinsk behandling, og for å redusere smittespredning. Selv ved et lite antall pasienter kan sykehusets normale driftssituasjon trues og kreve ekstraordinære tiltak. Håndtering av smittsomme sykdommer er lovregulert i Smittevernloven og tilhørende forskrifter og veiledere. Særlige regler gjelder allmennfarlige sykdommer som er definert i egen forskrift. Beredskapsplan 32

125 Planen omfatter ulike scenarier som skiller seg både kvalitativt og kvantitativt med hensyn på hvilke tiltak som er nødvendige. Det er også medtatt enkelte situasjoner som skyldes mikrobiologiske agens, men som ikke representerer smittefare. Regionalt råd for ekstraordinær smittevernberedskap Det finnes et regionalt råd i Helse Vest som består av: Avdelingsoverlegen ved Avd. for sykehushygiene Haukeland sykehus (leder) Seksjonsoverlegen ved infeksjonsseksjonen, Haukeland sykehus Smittevernlegen i Helse Fonna Smittevernlegen HSR Direktør for medisinsk klinikk i Fonna Smittevernlegen ved SUS Seksjonsoverlegen ved infeksjonsseksjonen ved SiR Smittevernlegen i Helse Førde Avdelingsleder medisinsk avdeling Førde Beredskapsansvarlig ved alle Helseforetakene Beredskapsansvarlig ved Helse Vest RHF Regionalt råd skal gi råd om hvilke tiltak som skal iverksettes i Helse Vest når det oppstår ekstraordinære situasjoner, f. eks. iverksettelse av smitteverntiltak, anbefalte prosedyrer, lagerhold, samhandling med kommunene og overflyttingsrutiner. Lokalt beredskapsutvalg for smittsomme sykdommer I henhold til Helse Vests regionale plan skal hvert helseforetak ha et beredskapsutvalg for smittsomme sykdommer. I Fonna skal det lokale beredskapsutvalg bestå av: Fonnas beredskapsleder (Ingerid Paulsen) leder av utvalget Smittevernoverlegen i Helse Fonna, (L. Holst Larsen) Smittevernlegen HSR Overlege i mikrobiologi, (Liv Jorunn Sønsteby) Direktøren for medisinsk klinikk (Laila Nemeth) Smittevernlegen i Haugesund kommune. (Theis Qvale) Smittevernlegen i Karmøy kommune (Lars Bua) Utvalget skal vurdere den epidemiologisk situasjonen og angi behov for justeringer i sykehusenes beredskap, herunder behov for vaksinasjon. Utvalget ledes av beredskapsleder som også har ansvar for å kalle inn utvalget ved behov. 2 Scenariebeskrivelse Faren for alvorlige epidemier vurderes som relativt stor både ut fra erfaringer med tidssyklus for pandemisk influensa, den internasjonale foreløpig uavklarte situasjonen med utbrudd av SARS, stor global reisevirksomhet. Der er også økt frykt for bioterror (kopper, pest, miltbrann, tularemi, legionella). De fleste utbrudd av smittsomme sykdommer, f. eks. en influensaepidemi vil utvikle seg gradvis slik at man har visse muligheter for å planlegge underveis. Beredskapsplan 33

126 Men det kan også forekomme eksplosive utbrudd f. eks. hvis mange blir smittet samtidig via mat eller vann. Særlige alvorlige smittsomme importsykdommer Disse representerer særlige utfordringer når det gjelder diagnostikk og isolasjonsrutiner og beskyttelse av personell. Eksempler er hemorragiske febertilstander (f. eks. Ebolafeber), lungepest og SARS. Her vil ett enkelt mistenkt tilfelle utløse særlig beredskap. Disse tilfellene vil ofte ikke være forhåndsvarslet, men oppdages etter innleggelse i sykehus. Hvis pasienter som muligens har slike sykdommer blir forhåndsmeldt må ansvarlig overlege på det sykehus som mottar henvendelsen overveie om pasienten skal mottaes på eget sykehus eller om han primært skal kanaliseres til et annet sykehus i Helse Vest. Pasienten bør ikke flyttes fra det sted han befinner seg før det er bestemt hvor han skal innlegges. Ansvarlig overlege bør rådføre seg med smittevernlegen i Fonna (L. Holst Larsen. Dersom han ikke er tilgjengelig står følgende ressurser til rådighet: Vakthavende infeksjonsoverlege på HUS tlf overlege ved Avd. for sykehushygiene på HUS (Per Espen Akselsen) tlf Smittevernvakten på Nasjonalt Folkehelseinstitutt (døgnvakt, tlf ) Adekvate luftsmitteisolater finnes i Haugesund (2 stk). og på HUS, men ikke i Odda eller på Stord. I praksis bør derfor slike pasienter kanaliseres enten til Haugesund eller HUS. Hvis mistanken om slik sykdom først oppstår etter at pasienten er kommet i hus på et av sykehusene i Fonna skal ansvarlig overlege planlegge videre tiltak i samarbeid med smittevernlegen i Helse Fonna, og/eller ansvarlig overlege på Infeksjonsseksjonen på HUS. I mellomtiden skal pasienten isoleres best mulig på enerom. Personalet skal bruke fullt smittevernutstyr som for luftsmitte. Lag en liste over hvem som har hatt kontakt med pasienten etter innleggelsen. Nosokomial infeksjoner A) MRSA (meticillinresistente stafylococcus aureus), VRE (vancomycinresistente enterokokker)og andre multiresistente bakterier med særlig spredningspotensiale. Infeksjonene vil ofte være brakt inn i sykehuset med enkeltpasienter, men vil kunne utløse særlige tiltak beredskapsmessig ved flere sekundærtilfelle. Denne typen infeksjoner vil ikke oppstå eksplosivt slik at man plutselig har et stort antall syke blant pasienter og personale. Man vil derfor ha rimelig god tid til å planlegge tiltak når situasjonen blir aktuell. Tiltakene vil variere avhengig av hvilken bakterie det dreier seg om og omfanget av utbruddet. Hovedtiltakene vil være utbredt prøvetaking for å kartlegge omfanget av utbruddet både blant pasienter og personale, isolering av pasienter, generell innskjerping av hygieniske tiltak, sykemelding av personale som er smittebærere, forsøk på sanering av infeksjon og smittebærertilstand. Smittevernpersonalet bør involveres så snart det oppdages bakterier av disse typer. Beredskapsplan 34

127 Pasientene bør vanligvis isoleres på det sted de befinner seg og ikke overflyttes til annet sykehus uten ved tvingende medisinsk indikasjon. B) Utbrudd med andre bakterielle agens med stort spredningspotensiale i sykehus. Dette håndteres i prinsippet som anført i punkt 2 a ovenfor. C) Virale gastroenteritter med særlig spredningspotensiale både blant pasienter og personell. Slike utbrudd er ofte ledd i større utbrudd i samfunnet. Infeksjonen er sjelden i seg selv grunn for sykehusinnleggelse. I noen tilfelle kan bakterielle gastroenteritter også opptre på samme måte. Denne typen infeksjoner, særlig virale gastroenteritter kan spre seg meget raskt både blant innlagte pasienter og blant personalet. Hovedproblemet vil ofte være et det blir mangel på pleiepersonale fordi pleiepersonalet også blir syke. Det er viktig å begrense utbruddet til én post. Man bør derfor så langt det er mulig unngå å flytte pasienter som er, eller kan være smittet til poster som ennå er smittefri. I den grad det er mulig bør man begrense nye innleggelser til rammede poster inntil utbruddet er over.affiserte pasienter isoleres, om nødvendig ved kohortisolasjon.generelle hygieniske forholdsregler innskjerpes, først og fremst håndhygiene. 3 Utbrudd som primært spres utenfor sykehus. A) Influensa. Globale utbrudd som også omfatter Norge forekommer nesten hvert år, og medfører regelmessig en overdødelighet i befolkningen, og hver influensasesong er en identifiserbar belastning i sykehuset. Med uforutsigbare intervaller opptrer nye varianter av influensavirus, som danner grunnlag for større pandemier. På grunn av lav immunitet i befolkningen vil mange slike tilfelle kreve medisinsk behandling og sykehusinnleggelse. Denne typen utbrudd bygger seg opp gjenom uker og det vil være tid til videre planlegging etter hvert som epidemien utvikler seg. Problemet vil ofte være et øket antall innleggelser kombinert med stort sykefravær hos personalet. B) Bakterielle gastroenteritter. Som regel oppstår dette som sporadiske tilfelle, men i spesielle situasjoner kan større utbrudd forekomme, og sykehusinnleggelse kan bli aktuelt for et større antall personer. Erfaringsmessig opptrer utbrudd det hvor mennesker oppholder seg og spiser tett på hverandre. Eksempler er turistskip, fly og sykehus. C) Lungetuberkulose. Utbrudd vil oftest gå over lang tid. Sykdommen smitter ved luftsmitte, en pasient vil derfor ofte smitte mange. I sykehus kreves spesiell forholdsregler grunnet smitterisiko, og luftsmitteisolasjon vil være nødvendig. Resistente bakterier representerer en særlig utfordring. Se egen tuberkuloseplan for Helse Vest. I Fonna skal erkjent tuberkulose bare behandles i Haugesund. Pasienter med erkjent Beredskapsplan 35

128 eller sterkt suspekt tuberkulose på Stord eller Odda skal overflyttes til Haugesund. Pasienten skal om mulig luftsmitteisoleres. Pasienter med påvist eller sterk mistanke multiresistens skal primært bare behandles på Haukeland sjukehus. D) Bioterror. Tre situasjoner er viktige: Reintroduksjon av epidemiske sykdommer, for eksempel koppevirus, Bruk av zoonotiske agens ved hjelp av kunstig smittevei, for eksempel miltbrann Bruk av mikrobiologiske toksiner, for eksempel botulinumtoksin. III. Konsekvenser og tiltak Beredskapsnivåer Normalberedskap. Denne situasjonen omfatter vanlig drift ved sykehusene og enhetene, også en stresset normalsituasjon. Ved ordinær drift kan sykehuset håndtere mindre utbrudd som affiserer en enkelt post eller flere enkeltpasienter ved ulike avdelinger, eventuelt ved overflytting av enkeltpasienter til infeksjonspost. Beredskapsnivå 1. Omfatter middels store utbrudd som kan håndteres innen egen enhet eller ved hjelp av lokal infeksjonspost. Det kan være aktuelt å avvise inntak av nye pasienter. Beredskapsnivå 2. Store utbrudd hvor flere klinikker /enheter vil være involvert, og det vil være nødvendig å evakuere hele sykeposter for å gi plass til de aktuelle pasientene. I denne situasjonen vil kohortisolasjon være nødvendig. Fra og med beredskapsnivå 2 vil man måtte se ressursene i Haugesund, Odda og Stord under ett. Det kan derfor være nødvendig med en annen arbeidsfordeling mellom sykehusene enn den som skjer under normale forhold. Om det er utbruddspasienter eller andre pasienter som skal overflytes eller omfordeles mellom sykehusene må vurderes konkret i lys av den aktuelle situasjon. Det kan også bli nødvendig å innskrenke elektiv virksomhet i større eller mindre grad for å skaffe plass og personale til utbruddspasienter. Både kirurgisk klinikk og Kvinnebarnklinikken har forholdsvis mange elektive pasienter som stort sett kan utsettes for en begrenset tidsperiode. Beredskapsnivå 3. Omfattende utbrudd som ikke kan håndteres innen Fonnas normalstruktur. Det kreves fristilling av lokaler som normalt ikke brukes til pasientbehandling. Influensapandemier og et stort antall pasienter med behandlingskrevende gastroenteritt vil være et eksempel på slike situasjoner. Kohortisolasjon vil være nødvendig. Beredskapsplan 36

129 Den begrensende faktor kan være mangel på senger eller mangel på personale, særlig ved utbrudd som også rammer personalet i større utstrekning. I en slik situasjon vil man måtte overveie å flytte pasienter til andre sykehus i Helse Vest. Om man skal flytte utbruddspasienter eller andre pasienter må vurderes konkret avhengig av situasjonen. Det kan også være aktuelt å benytte andre sykehus innenfor eller utenfor Helse Vest, men i de tilfelle hvor dette kan være aktuelt vil også ofte de andre sykehusene være rammet av den samme epidemien. Ved virkelig svære utbrudd kan det overveies å rekvirere hoteller og trekke inn personell fra primærhelsetjenesten og ufaglært arbeidskraft, f. eks. fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp eller Forsvaret. Spesialberedskap. Omfatter pasienter med særlig alvorlig og smittsom infeksjonssykdom. Denne beredskapen kan utløses av en enkelt pasient. Det koordinerende beredskapsrådet for Helse Vest avgjør om slike pasienter skal innlegges på Haukeland Universitetssykehus eller om hvert foretak skal ta i mot pasienter Denne beredskapsformen krever ofte luftsmitteisolasjon, omfattende spesialutstyr og laboratorieberedskap. Denne beredskapen vil kunne utløses av meldinger fra lokale eller sentrale helsemyndigheter om truende epidemier eller andre situasjoner. Erfaring fra andre sykehus viser at den også kan utløses ved at man oppdager allerede hospitaliserte pasienter med infeksjonssykdommer som krever omfattende beskyttelsestiltak. I en aktuell akutt situasjon er det neppe mulig å innkalle det koordinerende beredskapsrådet for Helse Vest og avgjørelsen vil måtte taes av Smittevernoverlegen og ansvarlig lege i Fonna i samråd med infeksjonsoverlege og avdelingsoverlegen i sykehushygiene på Haukeland sykehus. Haugesund har 2 luftsmitteisolater (i 4V og 5V). De andre sykehusene i Fonna mangler luftsmitteisolater. Beredskapsgrader Fase A Det foreligger informasjon om truende utbrudd som kan kreve beredskapsmessige tiltak. Beredskapsutvalget innkalles. Fase B Pasient med mistenkt infeksjon mottas i et av sykehusene. Beredskapsutvalget innkalles hvis det ikke allerede er gjort. IV. Beredskapsledelse Sykehusets ordinære katastrofeledelsen er ansvarlig for beredskapsledelse ved større utbrudd av smittsomme sykdommer som er så omfattende at de ikke kan håndteres innen egen klinikk og med klinikkens egne ressurser. Katastrofeledelsen skal i denne sammenheng utvides med de personer som sitter i beredskapsutvalget. Beredskapsplan 37

130 Katastrofeledelsen skal varsles av lederen for beredskapsutvalget, eventuelt av smittevernoverlegen eller ansvarlig overlege i akutte situasjoner. Varsling Vakthavende overlege varsler smittevernsoverlege som igjen varsler klinikkdirektør medisinsk klinikk samt Beredskapssjef. Det gis også en informasjon til Kommunikasjonsjef da det er grunn til å tro at medieinterressen er stor. Smittevernsoverlege og Beredskapssjef har fullmakt til å kalle smittevernsutvalg og beredskapsledelse. AMK skal ha liste over medlemmene med stedfortredere i henholdsvis det lokale beredskapsutvalget og i det regionale koordinerende smittevernrådet. Varslingsrutinene er slik: Melding fra statlig myndighet til Helse Vest gis til den regionale AMK sentral. Den regionale AMK sentral varsler videre til Helse Vest samt til AMK sentralene ved foretakene. Fonna AMK varsler smittevernoverlege og beredskapssjef som avgjør om det lokale beredskapsutvalg skal kalles inn. Beredskapsutvalget tar standpunkt til eventuell videre varsling nedover i organisasjonen og eventuell innkalling av beredskapsledelsen. V. Ledelse Hvis situasjonen tilsier det, kan det være aktuelt at Helse Fonnas ledelse ved administrerende direktør, eventuelt sentral beredskapsledelse sammen med smittevernutvalget utgjør beredksapsledelsen VI. Evakueringsplan og arbeidsdeling mellom foretakene a) For å håndtere et større antall smittepasienter kan det være nødvendig å flytte andre indremedisinske pasienter bort fra medisinsk klinikk. Cfr. det som er anført under beredskapsnivå 2 og 3 ovenfor. b) Ved mottak av enkeltpasienter som krever spesialberedskap kan det være aktuelt å overflytte pasienter til Haukeland Universitetssykehus. Dette må eventuelt avtales mellom ansvarlig overlege /smittevernoverlege i Fonna og ansvarlig infeksjonsoverlege/ avd.overlege i sykehushygiene på Haukeland. VII. Vaksinering plan Helse Fonna har system for vaksinering av visse personalgrupper mot hepatitt B i henhold til tidligere vedtatte regionale retningslinjer. Hvis difterisituasjonen skulle bli truende i våre naboland (Russland) er man beredt til å vaksinere deler av personalet. Influensavaksinasjon av personalet har vært vurdert årlig. Vaksinasjon har vært tilbudt og anbfalt i noe varierende utstrekning fra år til år. Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa har retningslinjer for bruk av antiviralia og vaksine. Helse fonna følger disse frem til andre eller mer spesifiserte retningslinjer gis fra myndighetene. Beredskapsplan 38

131 I prioritering må det tas stilling til: Hvilke arbeidstakere utsettes for vedvarende smitteeksponering ved direkte kontakt med influensasyke Hvem er nøkkelpersonell med ulik kompetanse i forhold til drift, ledelse og ivareta vaktfunksjon Hvor mange personer kreves for å opprettholde forsvarlig døgnkontinuerlig drift ved de ulike avdelinger/enheter Hvor mange personer kreves for å opprettholde forsvarlig drift i enheter med hovedsakelig dagbasert virksomhet Hvilke andre drifts og støttefunksjoner må bemannes Vaksinasjonsutvalg Utvalget består av: Smittevernsutvalg Apotek HR Med bakgrunn i nasjonale beredskapsplan og retningslinjer, lager vaksinasjonsutvalget et forslag til foretaksledelsen/direktørgruppen som gir endelig beslutning hvem i foretaket som skal vaksineres. HR/HMS har ansvar for gjennomføringen av vaksineringen. VIII. Isolasjonstiltak Når en skal sette inn forebyggende tiltak mot smittespredning i sykehus, må disse rettes både mot smittekilde, smittemottaker og smitteoverføring. Rask diagnostikk og effektiv behandling av smittekilden er derfor viktig. Ulike måter å bryte smitteveiene på, deriblant en effektiv isolering, blir ofte det viktigste tiltak mot smittespredning ved siden av standardtiltak. Hensikten er å hindre spredning til andre pasienter og miljøet rundt. Riktig valg av isolasjonsregime begrenser faren for smittespredning i det enkelte tilfelle. Behandlende lege avgjør om pasienten skal isoleres eller ikke og hvilket isolasjonsregime som skal følges. En gruppe pasienter smittet eller mistenkt smittet med samme mikroorganisme, kan isoleres innenfor en enhet, en kohort. Enheten kan være en flersengs stue, en del av en sykepost, hele sykeposten og i sjeldnere tilfeller en større del av sykehuset eller lokaler utenfor sykehuset, (skal inngå i foretakenes evakueringsplaner). Ved utbrudd bør pasientene i første omgang isoleres enkeltvis på isolatene og når de er opptatt på enerom. Ved større utbrudd kan det bli nødvendig med kohortisolering på 2 og 4 sengsrom. Ved store utbrudd kan det også bli aktuelt å avsette en hel sengepost eller en hel etasje til kohortisolering IX. Personalmangel Ved større utbrudd kan det oppstår personalmangel, dels p.g.a. øket antall pasienter, dels fordi også personalet får øket sykefravær. Dette problem vil særlig oppstå ved Beredskapsplan 39

132 utbrudd som også rammer personalet kraftig, f. eks. en influensaepidemi og virale gastroenteritter. Følgende tiltak må overveies: Omdisponering av personale innad i det rammede sykehus Reduksjon av elektiv virksomhet. Øket bruk av overtid. Overføring av pasienter til andre sykehus i Fonna eller Helse Vest. Omdisponering av personale i Fonna perspektiv. Øket bruk av ufaglært arbeidskraft (pårørende, Røde Kors, Norsk folkehjelp) X. Samarbeid med kommunene Utarbeide retningslinjernfor bruk av sjukehus/innleggelser Eventuelle andre tiltak XI. Lagerhold Apotekene Helse Vest skal sørge for nødvendig lagerhold av medikamenter og vaksiner. Leder for det regionale rådet og seksjonsoverlege infeksjonsseksjonen Haukeland sykehus skal utarbeide lister over antibiotika og vaksiner. Hvert foretak skal sørge for lagerhold av verneutstyr, vernedrakter etc. Laboratorieutstyr til spesialberedskap skal lagerholdes ved HUS. XII. Vakthold Ved smittsomme sykdommer kan det være aktuelt med særlig adgangsbegrensing til deler av sykehuset. Beredskapsutvalget vurderer behovet for adgangsinnskrenkning til hele sykehuset eller deler av sykehuset fortløpende. Det kan vurderes å holde alle andre innganger enn hovedinngangen stengt. Dersom det viser seg å være behov for mer vakthold enn eget personale kan klare må det overveies å leie inn privat vaktselskap (f. eks. Securitas) XIII. Opplæring øvelse Det skal avholdes årlige øvelser i aktuelle beredskapssituasjoner ved helseforetakene. XIV. Informasjon Intern informasjon innen det enkelte foretak, omfatter så vel ledere som ansatte. Beredskapsutvalget for smittevern, eventuell beredskapsledelsen, har ansvar for å distribuere informasjon. Intranettet bør brukes liberalt til intern informasjon. For øvrig bør informasjonsflyten skje på samme måte som ved andre hendelser / kriser. Informasjon til publikum fra det enkelte helseforetak. Normalt vil det være lokale eller sentrale helsemyndigheter sin oppgave å informere befolkningen om infeksjonsutbrudd. Foretakenes oppgave er først og fremst å informere om situasjonen i sykehusene. I den grad informasjon om forebyggende tiltak i befolkningen skal gis, må disse samordnes med informasjon fra helsemyndighetene. Avhengig av beredskapsnivå gir den kliniske avdeling, beredskaputvalget eller Beredskapsplan 40

133 katastrofeledelsen informasjon til publikum/presse om den beredskapsmessig situasjonen og om antall pasienter etc. Informasjon mellom foretakene. Det koordinerende beredskapsrådet for ekstraordinært smittevern skal komme med nærmere retningslinjer for hvordan informasjon mellom foretakene skal foregå. XV. Håndtering av døde Stell av døde er omfattet av egen forskrift. (Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik, samt gravferd 1998). Man skal ha samme forholdsregler mot smitteoverføring som da pasienten levde. Før den døde kjøres ut av rommet skal alle sår og sekresjonsåpninger være tildekket av nyskiftet badasje. Sengetøy og pasienttøy skal være rent. Liket omgis deretter med et rent laken som merkes med benyttet isolasjonsregime. Dette av hensyn til den videre behandling av den døde. Dersom en pasient er død av en særlig smittsom sykdom bør liket omsluttes av væsketett embalasje. For øvrig anvendes de samme retningslinjer for stell og transport som gjelder under ordinære forhold. Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa Matrise for krisehåndtering smittevern Tall i kolonnene angir antall pasienter som kan håndteres på hvert beredskapsnivå. Scenarier 1 2a + 2b 2c 3a 3b 3c Aksjonsledels Type Særlige alvorlige smittsomme a) MRSA, VRE og andre Virale gastroente ritter med Influe nsa Bakterielle gastroente ritter Lungetuberkul ose e importsykdo mmer. Eksempler er hemorragiske febertilstand er og lungepest. SARS multiresiste nte bakterier med særlig spredningspotensiale. b) Utbrudd med andre bakterielle agens med stort spredningsp oten siale i sykehus særlig sprednings potensiale både blant pasienter og personell. Normal beredskap Vanlig drift ved sykehuset og avdelingene, også en "stresset" normalsituasj 1 2 <6 <9 <6 <3 Beredskapsplan 41

134 on. Beredskapsni vå 1 Omfatter middels store utbrudd som kan håndteres innen egen blokk eller ved hjelp av infeksjonsseks jonen ved medisinsk blokk. Beredskapsni vå 2 Store utbrudd hvor flere avdelinger vil være involvert, og det vil være nødvendig å evakuere hele sykeposter for å gi plass til de aktuelle pasientene. Beredskapsni vå 3 Omfattende utbrudd som ikke kan håndteres innen sykehusets normalstruktu r. Det kreves fristilling av lokaler som normalt ikke brukes til pasientbehan dling. Spesialbereds kap Omfatter pasienter med særlig alvorlig og smittsom infeksjonssyk dom. Denne beredskapen kan utløses av Beredskapsut valget varsles >2 Katastrofeled else >20 >20 >30 >20 Katastrofeled else 1 3 Beredskapsut valget varsles Beredskapsplan 42

135 en enkelt pasient. Scenarier 4a 4b 4c Aksjonsledelse Type Bioterror: Reintroduksjon av epidemiske sykdommer, for eksempel Bioterror: Bruk av zoonotiske agens ved hjelp av Bioterror: Bruk av mikrobiologiske toksiner, f. eks. botulinumtoksin. kopper kunstig smittevei, f. eks. miltbrann. Normal beredskap Vanlig drift ved sykehuset og avdelingene, også en "stresset" normalsituasjon. Beredskapsnivå 1 Omfatter middels store utbrudd som kan håndteres innen egen blokk eller ved hjelp av infeksjonsseksjonen ved medisinsk blokk. Beredskapsnivå 2 Store utbrudd hvor flere avdelinger vil være involvert, og det vil være nødvendig å evakuere hele sykeposter for å gi plass til de aktuelle pasientene. Beredskapsnivå 3 Omfattende utbrudd som ikke kan håndteres innen sykehusets normalstruktur. Det kreves fristilling av lokaler som normalt ikke brukes til pasientbehandling. Spesialberedskap Omfatter pasienter med særlig alvorlig og smittsom infeksjonssykdom. Denne beredskapen kan utløses av en enkelt pasient. >1 (glidende overgang mellom de 2 nivåene) >1 (glidende overgang mellom de 2 nivåene) Beredskapsutvalget varsles. Katastrofeledelse Katastrofeledelse Beredskapsutvalget varsles 3.6 Bortfall telefoni Helse Fonna kan kommunisere via telefon i fastnett, mobiltelefon, IP telefon, Lync og helseradionettet. Telefon i fastnett er fortsatt hoved dekningen av telefonnett ved alle sjukehus og DPS. AMK har eget linjeinntak. Mobil IP telefon gjennom Lync Ambulansetjenesten har også installert radionettet i ambulansene og kommuniserer med AMK og legevaktsleger. Beredskapsplan 43

136 Foretaket har ingen satellittelefon. Sannsynlighet En funksjonssvikt i telefonsystemet kan skje og er vektet som sannsynlig kan skje og vil være kritisk. I 2004 i forbindelse med mye regn og tordenvær, ble telefonsentralen ved Haugesund sjukehus slått ut. Konsekvens Konsekvens ved bortfall av telefon kan være stor, proporsjonalt med lengden på fraværet. Tiltak om har vært diskutert er anskaffelse av et mobilabonnement Net Com i AMK, og 1 satellittelefon ved de 4 sjukehusene. Varsling Sentralbord varsler 3.7 Forsyningsberedskap Legemidler, væsker, vaksiner, antidoter Lagerhold av kritiske legemiddel Et av følgende kriterium måtte være oppfylt for at de enkelte legemiddel skulle vurderes som kritiske: Legemidlet må være av stor verdi for å kunne opprettholde svært viktige/livreddende funksjoner ved sjukehuset. Det eksisterer få eller bare en produsent av legemiddelet eller for noen av virkestoffene. Beredskapsplan 44

137 Lagerhold av kritiske vaksiner/antiserum RRFB har i samarbeid med fageksperter i Helse Vest RHF utviklet en oversikt over hvilke vaksiner og antiserum som skal lagerføres på de ulike sjukehusene. Det må være opp til det enkelte sjukehus å definere sine minimumsmengder av de ulike produkter. Beredskapsplan 45

138 Lagerhold av kritiske væsker LIS avtalane på væsker inneholder allerede i dag krav til beredskap. De produsenter som leverer væsker til sjukehusene er pliktige til å holde et beredskapslager på norsk jord som skal dekke et normalforbruk på fem måneder. Det er ikke stilt krav på produktnivå, men total mengde væske i liter. Det er ikke krav til at dette skal være ferdige produkt. Så lenge en har råvarer og emballasje på lager i Norge, oppfyller en kravet i avtalane. I tillegg til dette lageret, skal alle sjukehusene ha beredskapslager tilsvarende seks ukers normalforbruk. Lagerhold av antidoter RRFB har laget oversikter over hvilke antidoter de ulike sjukehusene skal lagerføre. Beredskapsplan 46

139 Blodprodukter Lager av materiell til produksjon av blodprodukter dekker en til fire måneders normalforbruk, avhengig av tid for levering. Felles innkjøpsavtale i Helse Vest sikrer et eksternt lager ved krise. I avtalen ligger det og at det skal være blodposer for minst to batcher i regionen, slik at en er mindre sårbar om en batch må trekkes tilbake. Også for reagenser er det inngått felles innkjøpsavtale. Beredskapsplan 47

140 Blodbankene i Helse Vest har like datasystem, noe som gjør at en lett kan få oversikt over lagerhold ved alle blodbankene i regionen. Det kan benyttes ulike transportmiddel (JetPak, bil, båt) for å frakte blodprodukter mellom sjukehusene. I krise kan det også være aktuellt å benytte helikopter til transport. Når blodbanken i Helse Fonna ikke kan forsyne eget foretak, har de andre blodbankene i Helse Vest forpliktet seg å hjelpe. Hjelp kan i tillegg til forsendelse av blodprodukter, omfatte tapping av blodgivere og bistand med laboratorietjenester. Ved krise kan det være aktuellt å få inn blodprodukter utenfor regionen. Det foreligger ingen avtale om dette, men erfaringer viser at det vil fungere. Forbruksmateriell Det er lite sannsynlig at svikt i forbruksmateriellforsyningen skal få større konsekvenser for pasientbehandlingen. Unntaket er smittevernutstyr, som blant annet åndedrettsvern. For åndredrettsvern er etterspørsel i en normalsituasjon avgrenset, noe som har resultert i at det bare er en leverandør på markedet. Helse Fonna har innkjøpt åndedrettsvern for et halvt års forbruk utover standard beholdning. Utstyret ligger lagret ved Haugesund sjukehus. Tilsyn av lager er tillagt Innkjøpsenheten. Lagerhold Lagerhold av forbruksmateriell og engangsutstyr for medisinsk teknisk utstyr varierer noe mellom institusjoner i Helse Fonna. Det tilstrebes å ha lager som ved normalforbruk holder fra 1 3 måneder. Det foreligger en delvis samkjøring mellom lagrene ved Haugesund sjukehus, Odda sjukehus og Stord sjukehus. Utvalg på kritisk materiell er likt. Ulltepper ved Haugesund sjukehus er det lager på rom ØU224 ( tidligere sjukehus inngang til apoteket). Ullteppene er lagret på egen tralle og pakket i plast. Overvåking og varsling av svikt i leveranser av forbruksmateriell Det foreligger ingen skriftlige avtale med leverandør, men er allikevel ivaretatt gjennom telefon, fax og orderebekreftelse. Leverandør oversender normalt informasjon om leveringsvanskeligheter til de som de avtalemessig har kontrakt med, dvs. at avtaleadministrator får melding fra leverandør. Det er svært viktig at den samme informasjon går til innkjøpsenheten i Helse Fonna. Leveringssvikt vil i liten grad berøre avdelinger/enheter i og med at at de har 14 dager beholdning gjennom Scan Modul. Normalt vil varer være på plass innen den tid. Ved større avvik kontaktes andre institusjoner for lån evt. kjøp. Rutiner og ansvar for rekvirering og utlevering av kritiske forbruksmateriell i en mangelsituasjon Ved en varslet mangelsituasjon av kritiske forbruksmateriell skal Innkjøpsenheten gi melding til direktør Internservice område, som etter vurdering evt. iverksetter varsling av leder Sentralberedskapsledelse. Varsling av sentralberedskapsledelse ihht. Beredskapsplan 48

141 prosedyre. Sentralberedskapsledelse vil om nødvendig bli tillagt ansvar for hvem som skal få levert materiell, og i tilfelle omfang. Rekvisisjonsrett vil bli tillagt klikkdirektører. 3.8 Gass og kjemikalier (Revidering gjenstår) Relevante hendelser Industriulykker aktuelle scenarier er lekkasje med eksponering av et større antall mennesker, gassutslipp, brann/eksplosjon med påfølgende spredning av kjemikalier. Utslipp fra annen type virksomhet, eksempelvis ammoniakgass fra fryseanlegg, forgiftningsskader etter uforsvarlig bruk av plantevernsmidler i landbruket etc. Farlig godsulykker Skadetypen kan variere etter type gass/kjemikalie. Gass /kjemikalieulykker som i hovedsak gir brann, eksplosjonskader og traumer (ulykker med traumer og brannskader) Ulykker/hendelser med gass og kjemikalier kan gi akutte forgiftninger, skader på nervesystemet, kreft, fosterskader, nedsatt fruktbarhet, allergi og overfølsomhet. Kritisk faktor for helseberedskap vil være rensekapasitet, transportkapasitet, og behandling /intensiv kapasitet. For samarbeid med andre nødetater gjelder standard prosedyrer hvor hvert enkelt fagetat, organisasjon, eller selskap har operativ ansvar overfor eget fagfelt og eget fagpersonell. Helse er representert med operativ leder helse OLH (ambulanse) og fagleder helse FH (kommuneoverlege). Politiet har den operative myndighet på skadestedet. Risikoområder Industri ulykker hos bedrifter som oppbevarer, behandler eller tilvirker brannfarlige/eksplosive produkter. Uhell med transport av farlig gods. Uhell med giftig gods til sjøs. Mobilisering av personell med verneutstyr er avgjørende for når helsetjenesten kan komme inn og påbegynne pasientbehandling. Renseenheten i Helse Fonna er tenkt brukt ved sjukehus. Grovsanering vil bli gjort av brannvesen på skadested. Sivilforsvarets renseenhet kan være et alternativ. På skadested innenfor forurenset område skal all redning overlates til brannvesen, som har drakter for slikt redningsarbeid. Beredskapsplan 49

142 Beskyttelse av innsatspersonell må vektlegges. Alt helsepersonell som er i primær berøring med pasient skal benytte verneutstyr. Ingen ambulanser skal rykke inn i skadeområde før godkjenning av brannvesen. Alle pasienter som en mistenker er forurenset av gass/kjemikalier SKAL saneres dvs. vaskes/spyles med vann før de tas med i ambulanse. Klær skal fjernes og pakkes/merkes i plastsekk. Husk oksygenbehandling og faren for hypotermi etter spyling med vann. Ambulanse personell må vurdere bruk av verneutstyr ved transport. Renseenhet Renseenheten (saneringshenger) er plassert ved ambulansestasjon i Haugesund. For transport av renseenhet til sjukehus kontakter ambulanseleder 110 sentral, og melder transport behov. 110 sentral sørger for transport med brannbil fra Haugesund brannstasjon. Ved kapasitet problemer varsler 110 sentral vakthavende overbefal ved Karmøy Brann og Redningsvesen, som besørger transport med brannbil. Primært fra Vormedal brannstasjon. Saneringsstyrke Personell tilknyttet saneringstyrken har gjennomgått opplæring ved gass og kjemikaliesanering. Personelloversikt finnes i AMK sentral, legevaktsentral Stord sjukehus, legevaktsentral Odda sjukehus og alle ambulansestasjoner i Helse Fonna. Prosedyre for sanering er beskrevet i Sivilforsvarets veileder for renseenheter. Veileder skal være kjent for personell, som er tilknyttet saneringsstyrken i Helse Fonna. Personell tilknyttet saneringstyrken, skal også ha tilgjengelig sivilforsvarets veileder for renseenheter på sitt arbeidssted. Saneringsdrakter Haugesund sjukehus Alle operative ambulanser Stord sjukehus Odda sjukehus 21 sett 2 sett 13 sett 13 sett Varsling Varsling skal skje via AMK, som igjen varsler vakthavende ambulanse leder. Ambulanse leder mobiliserer minimum 3 personer tilknyttet ambulanse stasjonene i Haugesund og Karmøy til drift av mobil renseenhet (opprigging, drift etc.) Personell som bemanner enhet skal ha gjennomført opplæring i gass og kjemikaliesanering og bruk av mobil renseenhet. Beredskapsplan 50

143 Prosedyre for vedlikehold av mobil renseenhet og tilhørende utstyr er beskrevet i Sivilforsvarets veileder for renseenheter. Ansvarlig for vedlikehold av mobil renseenhet og tilhørende utstyr leder ambulansestasjon Haugesund. Giftinformasjonen 24 timers døgnvakt ved Giftinformasjonen, tlf Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivnings og kompetansesenteret vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Primærfunksjonen er å gi døgnkontinuerlig informasjon, råd, og veiledning angående akutte forgiftninger, og forgiftningsrisiko til publikum og helsetjenesten. Giftinformasjonen gir kun råd, da det er den utøvende helsetjeneste som eventuelt behandler forgiftningene. Giftinformasjonen har en viss oversikt over hvilke antidoter som er lagret hvor i landet, og utarbeider informasjon relatert til eksponering for ulike kjemikalier, herunder vurdering av risiko, symptomer, diagnostisering, tiltak og behandling. 3.9 Foretaksovergripende plan for beredskap ved bortfall av IKT Omfang Dette dokumentet utgjør en felles beredskapsplan for bortfall av all IKT eller omfattende deler av IKT. Ved omfattende bortfall med varighet 30 minutter skal Helse Vest IKT varsle foretaket. Med omfattende bortfall forståes: Bortfall av viktige deler av infrastrukturen Bortfall PAS EPJ (DIPS) Bortfall av integrasjoner til tilstøtende fagsystemer Planen gjelder ikke telefoni / calling / personsøk. Omhandles i egen beredskapsplan. Det forutsettes at systemeier lager, vedlikeholder og gjør tilgjengelig systemspesifikke beredskapsplaner. Hvis et bortfall har konsekvenser for flere foretak samordnes arbeidet. Se eget avsnitt nedenfor. Utskrift av IKT beredskapsplanene skal være tilgjengelig i papirformat på avdelingene. Oppdage Bortfall skal på dagtid varsles hvor det merkes på mer enn en datamaskin. Utenom normal arbeidstid varsles bortfall med store konsekvenser for foretaket. Kode NB! Referanse eksempler NB! Beredskapsplan 51

144 Kritisk Høy Middels Normal Flere virksomhetssystemer er stoppet for alle i virksomheten. Fare for liv og helse. Eller tjenesteavviket har svært stor økonomisk konsekvens for virksomheten. Eller flere enn 100 brukere er berørt Et virksomhetssystem er stoppet for alle i virksomheten Eller man får ikke løst en oppgave som gjelder en stor del av virksomheten. Eller et avdelingssystem er ute for hele avdelingen. Eller tjenesteavviket har stor økonomisk konsekvens for virksomheten. Eller flere enn 50 brukere er berørt. Et virksomhetssystem er stoppet for en avdeling. Eller et avdelingssystem er stoppet for store deler av brukerne på en avdeling. Eller tjenesteavviket har middels økonomisk konsekvens for virksomheten. Eller flere enn 10 brukere, men færre enn 50 brukere er berørt. Få eller ingen viktige virksomhets funksjoner stopper, Eller en noen få brukere i virksomheten får ikke utført sine oppgaver Eller tjenesteavviket har liten eller ingen økonomisk konsekvens. Eller færre enn 10 brukere er berørt. Det er den enkelte bruker som oppdager bortfall som på hverdag/dagtid har ansvar for å varsle Helse Vest IKT kundesenter ( ) Utenom ordinær arbeidstid (kveld/natt/helg) varsles sentralbord på telefon 32000, som varsler IKT vakten. Sentralbord fører logg/avvik. Varsle På virkedager mellom kl og varsler Helse Vest IKT til foretakene om omfattende bortfall med varighet 30 minutter. Utenom dette tidsrom varsles omfattende bortfall med varighet 1 time. Med omfattende bortfall forståes: Bortfall av viktige deler av infrastrukturen Bortfall PAS EPJ (DIPS) Bortfall av integrasjoner til tilstøtende fagsystemer Helse Vest IKT skal varsle til sentralbord som igjen varsler videre internt. Ved bortfall av øvrige systemer med viktighet HØY skal IKT leder varsles. Beredskapsledelsen varsles etter nærmere retningslinjer, vurdert av IKT leder og beredskap sjef. IKT leder deltar i beredskapsledelsen under beredskapssituasjoner forårsaket av IKTsvikt og ellers ved behov. Mobilisere IKT leder har ansvar for å mobilisere medarbeidere fra IKT seksjonen. Det er utarbeidet innkallingslister som er tilgjengelig i beredskapsplanen og i Sentralbord, Haugesund. Det mobiliseres via telefon og UMS varsling. Beredskapsplan 52

145 Håndtere Det skal være utarbeidet beredskapsplaner for definerte systemer ansvar systemeier. Se liste over systemer. IKT leder vurderer situasjonen med utgangspunkt i informasjon om hvilke systemer som er berørt og forventet varighet av hendelsen. Beredskapsledelsen beslutter overgang til manuelle rutiner. Kommunikasjon mellom foretaket og Helse Vest IKT: Ved varsling av en beredskapshendelse skal det gjennomføres et møte (evt som telefonmøte) mellom IKT leder og Helse vest IKTs beredskapsledelse der Helse Vest IKT informerer om situasjonen, tiltak og forventet varighet. I møtet avtales når og hvordan kommunikasjon mellom de to parter skal ivaretas videre. Representant fra Helse Vest IKT s ledelse kan innkalles til foretakets beredskapsledelse ved behov. Informasjon til foretakets ansatte: Informasjon til foretaket formidles gjennom Fonnanett, via telefonvarsling og driftsmeldinger, og epost til sentrale personer tilpasset hendelsen. IKT leder koordinerer den informasjon som skal formidles. Helse Vest IKT bidrar med teknisk informasjon. Informasjonsavdelingen har ansvar for å legge informasjon i beredskaps siden på Fonnanett. Normalisere Helse Vest IKT har ansvar for å teste at IT systemer er klar for ordinær drift. Formell tilbakemelding fra Helse Vest IKT til IKT leder om test utført. Beslutning om normal drift treffes av beredskapsledelsen. Beredskapsledelsen sender ut melding og intranett oppdateres. Viktige telefonnummer For å iverksette automatisk telefonvarsling (UMS): kontakt sentralbord Vedlegg Det skal være utarbeidet egne beredskapsplaner for følgende systemer: PAS/EPJ RIS/PACS FlexLab Sympathy Prosang AMIS Basis KARTVERK/LOCUS Clims Saphire Cytodose Beredskapsplan 53

146 Imatis Natus Akuttdatabasen 3.10 Masseskader/traumer (Under revideringer) Større transportulykker (buss, tunnelulykker, fly, hurtigbåt) antas å være den vanligste årsaken til ulykker med mange traumatiserte og evt. brannskadde pasienter. Brann i forsamlingslokaler og brann i forbindelse med transport av farlig gods antas å kunne gi mange brannskadde. Brann kan medføre brannskader på hud og i luftveier, samt gi alvorlige røykforgiftninger. Brannrøyk fra moderne innredningsmaterialer, kan inneholde store mengder giftige CO og cyanidgasser. Hvis det samtidig er en eksplosjon, vil man kunne forvente også kirurgiske skader og øyenskader og evt. også behov for dekontaminering før videre behandling. Andre typer hendelser som også vil kunne medføre mange traumatiserte pasienterer sprengningsulykker, terroranslag med sprengstoff, kollaps i bygningsmasse, ras, jordskjelv o.l. Utfordringene for helsetjenesten vil ved slike hendelser ofte være de samme som ved større transportulykker. Katastrofe er en større ulykke, eller en kombinasjon av flere samtidige. Der mange skadde blir brakt til sjukehuset på så kort tid, at den ordinære beredskap/ bemanning er utilstrekkelig for å dekke det aktuelle behandlingsbehov. Det kan være en større ulykke/hendelse eksternt, eller en hendelse som rammer Helse Fonna, for eksempel brann. Iverksetting av beredskapsplanen skjer via AMK, beredskapsnivå skal svare til hendelse. I Helse Fonna er det system for trippelvarsling mellom nødetatene; brann, politi og helse. Internvarsling i sjukehus går gjennom AMK som utløser telefonvarsling etter gitt oppsett. Mobilisering Ved ulykker må skadested først sikres,slik at flere ikke blir påført skade. Det etableres samarbeid mellom helsetjenesten og blant annet brannvesen, som etablerer tilgang til pasienten ved frigjøring eller slukning, og til politi for sikring og samordning. Den første livreddende behandling utføres umiddelbart på skadested, samtidig som man skaffer seg generell oversikt over situasjon. En vesentlig oppgave er å få lokalt helsepersonell og ambulanser fram til skadested. I tillegg til lokale ressurser må det iverksetttes tidlig alarmering av luftambulanse, evt. utrykningsteam fra sjukehus og/eller redningshelikopter. Beredskapsplan 54

147 AMK alarmerer ressurser fra helsetjenesten, mens politi alarmerer øvrig ressurser som sivilforsvaret, frivillige organisasjoner. Helsetjenesten kan anmode om andre etaters ressurser gjennom skadestedsleder, LRS og HRS. Intensiv plasser og kirurgisk behandlingskapasitet kan være det begrensede leddet for Helse Fonna HF, for selv å kunne håndtere en større ulykke/hendelse. Tilgjengelighet på operasjonsstuer/ personell, intensivplasser og respiratorplasser er begrensende faktorer. Brannskader vil kunne ha behov for respiratorbehandling. Kapasiteten for dette er generelt lav. I slike tilfeller er det forventet at det vil bli behov for sekundærtransport. Helse Bergen HF har spesialistkompetanse på på behandling av alvorlig brannskadde. Når kapasitet er oppbrukt vil pasienter bli sendt til utlandet, fortrinnsvis de andre nordiske land Personalulykker En krise er en overraskende og akutt hendelse, fra naturkatastrofer til store ulykker med mange involverte. Men en krise kan også ramme et individ eller en bedrift slik som ran, vold, brann, transportulykker, arbeidsulykker, plutselige dødsfall eller alvorlig sykdom. Kriser kan også oppstå uten at det foreligger en avgrenset ytre hendelse som årsak; stress og utbrenthet, skilsmisse, sykdom, tap av nære slektninger, eller personlige problemer. Oversikt over hendelser og ansvar/tiltak Ansatt dør brått og uventet utenfor arbeidsplass Ansatt dør ventet utenfor arbeidsplass sykdom Alvorlig ulykke på arbeidsplassen Vold og trusler på arbeidsplassen Brått og uventet dødsfall i pasientgruppen andre hendelser i pasientgruppen Ansatt gjennomgår personlig krise A) HENDELSE Ansatt dør brått og uventet utenfor arbeidsplassen (sykdom ulykke, selvmord). Ansvar/tiltak Nærmeste leder/overordnet Kontakte pårørende og avklare hva som kan informeres om. Informasjon til kollegaer. Minnestund eller annen minnemarkering. B) HENDELSE Ansatt dør ventet utenom arbeidsplass, etter lengre tids sykdom. Ansvar/tiltak Nærmeste leder/overordnet Legge til rette for at kollegaer kan delta i gravferd/bisettelse. Leder og klinikk direktør bør delta. (jmfr.personalhåndboken/retningslinjer for påskjønning og merksemnd pkt.). Det skal sendes blomster/bårebukett/krans. D) HENDELSE Beredskapsplan 55

148 Alvorlig ulykke på arbeidsplassen. Ansvar/tiltak Den som finner den omkomne/skadde Tillkall hjelp. Bruk hjertestansalarm etter vanlige retningslinjer eller ring 113 (husk å slå 0 først ved oppringing fra interntelefon). Start førstehjelp/gjennopplivning. Loggføre det som har hendt. Lege Forsette behandling/evt. stadfeste død. Prest eller nærmeste leder Varsle pårørende Nærmeste leder/overordnet Varsle arbeidstilsynet. Varsle evt. politi. Varsle overordnet. Sørge for at alle praktiske gjøremål i forbindelse med hendelsen blir utført (journaldokumentasjon, meldinger ect.) Informasjon til kollegaer. Minnestund eller annen minnemarkering. Legge til rette for at kollegaer kan delta i gravferd/bisettelse. Leder og direktør bør delta. Sende blomster/bårebukett/krans. Debriefing for den/de som fant den omkomne. Oppfølging i ettertid. Sikre profesjonell hjelp og veiledning når dette er ønsket. HMS tjenesten kan medvirke. E) HENDELSE Vold og trusler på arbeidsplassen Ansvar/tiltak Den truede Utløser alarm (psykiatri) Forsøker om mulig å trekke seg ut av situasjonen. Kontakte hjelp. Loggføre det som har hendt. Umiddelbart etter situasjonen Nærmeste leder/overordnet eller ansvarshavende på vakt: Vurdere hvorvidt politiet skal varsles umiddelbart. Tilkalle overordnet og/eller andre som kan bistå i situasjonen. Ta seg av den som er blitt utsatt for alvorlig trussel/voldshandling. Den som er blitt utsatt for en truende situasjon skal ikke overlates til seg selv. Vedkommende skal gis mulighet til samtale om hendelse og reaksjoner. Dersom noen er skadet slik at førstehjelp eller registrering av personskade er nødvendig, skal denne oppgaven ivaretas av en som ikke har vært direkte involvert i situasjonen. Dersom videre behandling eller undersøkelser (f.eks radiologisk undersøkelser) er nødvendig, skal vedkommende følges til dette. Ta seg av andre tilstedeværende, for eksempel andre pasienter i lokalene. Videre oppfølging Nærmeste leder/overordnet Gi tilbud om å gå gjennom det som skjedde så snart som mulig (jfr. vanlige prinsipper om debriefing). Dersom det ikke er mulig å gjennomføre debriefing samme dag, skal samtale (evt. hjemmebesøk) avtales så snart som mulig. Beredskapsplan 56

149 Dersom den fornærmede blir sykmeldt, ta kontakt med vedkommende neste dag. Tilby oppfølging fra bedriftshelsetjenesten, psykolog (ikke kollega) mv. etter hendelsen. Vurdere om vedkommende har behov for midlertidig tilrettelegging (f.eks å jobbe sammen med en annen), eller omplassering. Holde fortløpende kontakt med fornærmede i tiden etter episoden, for å fange opp evt. senreaksjoner eller andre problemer. Foreta en gjennomgang av sikkerheten og rutinene ved enheten. Evt. melding til myndigheter etter vanlige retningslinjer ved for eksempel skader på ansatt. F) HENDELSE Brått og uventet dødsfall i pasientgruppen, evt. andre hendelser. Ansvar/tiltak Den som er tilstede ved hendelsen, eller finner den omkomne. Tilkalle hjelp/utløse stansalarm. Starter førstehjelp/gjenopplivning. Loggføre det som har hendt. Lege Lede resuscitering stadfeste evt.død. Behandlingsansvarlig lege melder dødsfallet til politi, helsetilsynet og internt kvalitetsutvalg etter gjeldende rutiner. Behandlingsansvarlig lege Varsle de pårørende Nærmeste leder/overordnet Gi de involverte tilbud om umiddelbar informasjon og samtale. Senere gjennomgang av det som skjedde (jfr. vanlige prinsipper om debriefing). Varsle overordnet. Sørge for at alle praktiske gjøremål i forbindelse med hendelsen blir utført (journaldokumentasjon, meldinger ect.) Informasjon til resten av de ansatte i enheten ved en fellessamling av personalgruppen. Tilrettelegge for at kollegaer kan gi hverandre støtte, og en mulighet til å ventilere følelser. Holde fortløpende kontakt med de involverte i tiden etter episoden, for å fange opp evt. senreaksjoner eller andre problemer. Tilby kontakt med lege/psykolog/hms tjeneste G) HENDELSE Ansatt gjennomgår personlig krise som ikke relateres til jobb som: Alvorlig sykdom/død/ ulykker/rusmisbruk/kriminalitet i nære relasjoner Samlivsbrudd. Stress pgs langvarige påkjenninger. Ansvar/tiltak Nærmeste leder (kollegaer) Ta initiativ til samtale. Kartlegge behov og begrensninger, samt hvilken informasjon som kan gis til kollegaer. Det vises for øvrig til Personalhåndboken Strøm håndtering av bortfall Kraftforsyning Strømbrudd forekommer, det kan være uventet eller planlagt. Vanlige kortvarige strømbrudd betraktes ikke som katastrofe, og vil ikke bli behandlet i dette kapittel. Imidlertid kan strømbrudd forårsakes av ytre ting som alvorlige feil eller Beredskapsplan 57

150 mangler på tilførselsnettet grunnet sabotasje, storm eller kraftig tordenvær, og i verste fall krig. I disse tilfellene kan strømstansen bli langvarig og bærer da preg av katastrofe. Dersom situasjonen ikke allerede har løst ut katastrofealarm av noen grad, vil Internservice likevel kalle inn ekstra mannskaper etter intern liste. Antall ekstra mannskap vil bli vurdert etter omstendighetene. Ved strømstans trer en rekke sikkerhetsfunksjoner i kraft, de tre viktigste er: Alle operasjonslamper får strøm fra en batteripakke uten at en vil registrere blink i lyset. Nød og ledelys kobles automatisk inn fra en annen batteripakke slik at alle rømningsveier er tilstrekkelig opplyste. Nødstrømsanlegget starter opp. Dette vil ta 20 til 30 sekunder. Deretter vil lyset bli lagt inn i sekvens på de forskjellige avdelinger. På forhånd er det elektriske nettet oppdelt i: 1. Prioritet 2. Prioritet 3. Prioritet I en nødstrømsituasjon er det bare strøm til 1.prioritet. I kontrollrommet til Internservice har en mulighet for til en viss grad å fordele noe strøm mellom 1, 2 og 3 prioritet. Dersom det ved en enhet/avdeling oppstår spesielle behov for strøm som ikke omfattes av 1.prioritet, må dette meldes til Internservice som vil vurdere mulighetene for innkobling av denne strømkurs. Enheter/avdelinger har ansvar for å skaffe seg oversikt over kontakter som er på 1.prioritet og på 2.prioritet strøm. Det er veldig viktig at all unødvendig strøm blir slått av slik at operatøren ved Internservice har ledig strøm til fordeling. En del av de store ventilasjonsanleggene vil stå (operasjonsvifter vil gå). For øvrig vil en kunne alternere litt på kjøring av vifter alt etter som en har ledig strøm. Internservice vil hele tiden følge med de viktigste temperaturer, og vil etter beste evne legge inn og ut varme. Varsling: Sentralbord 3.13 Vann og avløpsvikt Vannforsyning Haugesund Sjukehus Sjukehuset har 2 stk. vanninntak, et i nord (kulvert M blokk) som er hovedinntaket og et i vaskeriet (sør) som er i back up. Haugesund kommune anbefaler å veksle mellom inntakene med tanke på sikkerheten (beredskap på vannforsyningen). Haugesund kommunes beredskapsplaner ivaretar vannforsyningen inn på sjukehuset, og vil i verste fall ha svikt i forsyningen maks 24 timer. Beredskapsplan 58

151 Haugesund sjukehus har 2 stk a`280 liter og 10 stk. a`600 liter vanntanker plassert i kjeller Gamle Vaskeriet, og det er tilkobling for mobil vannleveranse ut på husets fordelingsnett på vanninntak i sør. Odda Sjukehus Sjukehuset har i forbindelse med beredskap vannkanner, og en 2000 liters tank for påfylling av vann i tilfelle stopp i vannleveranse fra vannettet. Kanner med drikkevann plasseres tilgjengelig for henting på kjøkkenet. Stord Sjukehus Sjukehuset har to vanninntak (DN 100, 7,5 bar nominelt), et i kjellergang øst, og i fyrhus nord/vest. De to inntakene brukes vekselsvis avhengig av hvor på nettet Stord kommune har arbeid som pågår, for å få en så sikker som mulig vannforsyning til sjukehuset. Begge inntak har tilkobling for mobil vannleveranse. Vanninntak kjellergang øst har trykkøkningspumper. Reservevanntanker er plassert i tilflyktsrom. Ambulansestasjonen har vanninntak fra sjukehusets nord/vestre inntak, men kan også veksles mot inntak øst. Stord DPS har separat vanninnlegg direkte fra kommunalt ledningsnett øst Beredskapsplan for medisinsk mikrobiologi BEREDSKAPSPLAN versjon 2 Laboratorium for Medisinsk Mikrobiologi, Haugesund sjukehus 1. ROS analyse (Risiko og Sårbarhets analyse) Hendelse Sannsynlighetkvens** Konse Risiko Mottiltak *** Flere prøver enn normalt(overskrider normal kapasitet) Høy Alvorlig Middels Samarbeid med andre lab. Overtidsbruk Omdisponering av personell Nedprioritering av visse analyser Mange prøver som krever Høy Kritisk Høy Samarbeid med andre lab. inneslutningsnivå 3 Prøver som krever inneslutningsnivå 4 Moderat Kritisk Høy Planer regionalt og nasjonalt Mindre personell enn normalt (kan evt. graderes) Høy Alvorlig Middels Samarbeid med andre lab. Overtidsbruk Omdisponering av personell Nedprioritering av analyser Mangel på nøkkelpersonell Høy Kritisk Høy Forebyggelse: Rotasjon av leger og bioingeniører mellom oppgaver og seksjoner. Leveranseproblem reagenser/medier Høy Alvorlig Middels Alternative leverandører Egenproduksjon Alternative metoder Forebyggelse: Sikre leveranser i innkjøpsavtaler Transportproblem til lab. Høy Alvorlig Middels Planlegge alternative transportmåter Beredskapsplan 59

152 * Sannsynlighet. Estimert å inntreffe pr. tall år: Liten =>50 år Moderat=20 50 år Høy=5 20 år Svært høy<5 år **Konsekvens: Lite alvorlig (dvs lab. kan gjennomføre sine vanlige oppgaver) Alvorlig (dvs. lab. kan gjennomføre oppgaver, men med ekstraordinære tiltak) Kritisk (lab. kan ikke gjennomføre oppgavene uansett ekstraordinære tiltak, avhengig av ekstern assistanse) Katastrofal (oppgavene lar seg ikke gjennomføre) ***Risiko: Lav risiko: Ikke nødvendig å iverksette risikoreduserende tiltak, så fremt det ikke foreligger formelle krav om dette. Middels risiko: Risikoreduserende tiltak skal vurderes. Høy risiko: Risikoreduserende tiltak skal iverksettes umiddelbart. 2. Generell beredskapsplan for mikrobiologisk laboratorium Planen omfatter både generelle scenarier (første kolonne) og influensa (andre kolonne) Ulike scenarier Ingen konkret trussel Konkret trussel mulig Transportproblem fra lab. Høy Alvorlig Middels Planlegge alternative transportmåter Transportproblem prøver/isolat gr. 3 og gr.4 Moderat Alvorlig Middels Planlegge alternative transportmåter agens Sammenbrudd i lab. ITsystem Høy Alvorlig Middels Planlegge papirbaserte reserveløsninger Sjeldne/bioterror agens Liten Kritisk Middels Lokale og nasjonale planer og prosedyrer Kompetansemangel Høy Alvorlig Middels Skaffe relevante prosedyrer, helst fra referanselab./kompetansesenter. Delta i kurs, ringtester. Internundervisning. Litteratur. Reagensmangel Høy Kritisk Høy Lagerholde nødvendige medier og reagenser for aktuelle agens. Sikre leveranseavtaler. Kombinerte problem: Bioterorscenario Pandemisk influensa Middels Katastrofal Høy Alle over nevnt Influ ensafase* informasjon Varsling/planer/ 1 Utarbeide plan avdeling/ seksjon Utarbeide prosedyrer for preanalytisk, analytisk og postanalytisk virksomhet for aktuelle trusler(pandemisk influensa, utvalgte bioterroragens) Bidra til beredskapsplanlegging foretak/region 2 3 FHI informerer. Samarbeid med FHI om økt diagnostisk beredskap Personell Utstyr Forbruks varer/ reagenser God "all round" opplæring/rotasjon. Kompetanse oppbygging Informasjon. Opplæring av tilstrekkelig mange i nødvendige Ta høyde for beredskap ved planlegging og innkjøp, vurdere alternative løsninger. Vurdere inneslutningsnivå 3 4. Revurdere utstyrsbehov, evt. oppjustere Vurdere, evt. avtale sikre leveranser i krisesituasjoner, helst på nasjonalt eller regionalt nivå. Bekrefte/sikre leveranseavtaler, vurdere alternativ Beredskapsplan 60

153 Trussel sannsynlig Trussel overhengende 3 Norge ikke berørt 3 Norge berørt Manifest krisesituasjon Normalsituasjon Norge ikke berørt 6 Norge berørt Postpandemi Gjennomgå/revidere/ konkretisere beredskapsplan og prosedyrer Klargjøre gjennomføring av beredskapsplan. Informere rekvirenter om prøvetakning, metode, etc Pådriver for planlegging foretak/sykehus Intensivere rådgivning/ informasjon revirenter. Evt. varsle omprioritering/ nedprioritering av visse analyser. Vurdere "sparetiltak" personell/reagenser Avtale konkret hjelp/ samarbeid andre lab. Se "beredskapsplan ved manifest krisesituasjon". Rapportering, evaluering, revisjon av planer funksjoner i forhold til aktuelle trussel Vaksinasjon om mulig Omarbeide ferie/ vaktplaner, permisjoner, etc. Vurdere ekstrahjelp Forberede evt. omplassering til nødvendige funksjoner Evt. overtid, inndragning av ferie/permisjon, omplassering, etc. Antiviral profylakse? utstyrspark Anskaffe beredskapsbeholdning av nødvendig verneutstyr, f. eks. P3 masker Produsere/ anskaffe beredskapsbeholdning * Se "Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa" versjon 3.0 februar 2006, Helse og Omsorgsdepartementet 3. Beredskapsplan ved manifest krisesituasjon for mikrobiologisk laboratorium Omfang Denne planen omfatter ekstraordinære tiltak som kan iverksettes før og under en manifest krisesituasjon/beredskapssituasjon som involverer mikrobiologisk laboratorium. Ansvar Planen iverksettes av faglig ansvarlig overlege når det er nødvendig, enten som ledd i en mer omfattende beredsskapssituasjon for helseforetaket eller når faglige eller lokale forhold tilsier det. Organisasjon og ledelse I en beredskapssituasjon for Helse Fonna vil det opprettes en sentral beredskapsledelse for Helse Fonna. Ved smitteberedskapssituasjoner i Helse Fonna suppleres den ordinære sentrale beredskapsledelse med medlemmer fra det lokale beredskapsutvalget for smittsomme sykdommer i Helse Fonna. Se Beredskapsplan for utbrudd av Beredskapsplan 61

154 smittsomme sykdommer i Beredskapsplan for Helse Fonna. Ved mikrobiologisk laboratorium vil organisasjon og ledelse i en krisesituasjon prinsipielt være lik den vanlige faglige og administrative strukturen. Daglig møte i ledergruppa er nødvendig, med loggføring av tiltak. Delegasjon av myndighet kan bli aktuelt. Varsling Innkommende varsling Laboratorieleder eller fagansvarlig overlege kan motta varsel om mulig beredskaps /krise situasjon fra nasjonale eller regionale myndigheter, via etablerte katastrofevarslingslinjer eller andre eksterne eller interne instanser. Varsling videre Hvis laboratorieleder mottar varsel, varsler denne fagansvarlig overlege. Fagansvarlig overlege varsler internt i linjen ( daglig koordinator laboratoriet), oppover i linje (klinikkdirektør), katastrofeledelse ved institusjonen/foretaket, smittevernlege og/eller hygienesykepleier, fylkeslege/folkehelseinstituttet/regionalt kompetansesenter i sykehushygiene ved varslingspliktige utbrudd og etter vurdering, evt. regionalt råd for smittevernberedskap. Oppdatert liste med telefonnr. for tilsatte i laboratoriet skal finnes vedlagt Beredskapsplanen for evt. varsling/innkalling utenom arbeidstid. Tiltak Fagansvarig overlege i samarbeid med laboratorieleder og daglig koordinator vurderer og evt. iverksetter tiltak i forhold til: Personell Omplassering (fra for eks. laboratorium for medisinsk biokjemi, forskning eller administrasjon): Overtid Inndragning av ferie/avspasering/permisjon Evt. bruke eller frigi personell til/fra andre lab. i foretaket. Samarbeid med/assistanse fra andre laboratorium: Varsle/Avtale videresending til andre mikrobiologiske laboratorier. Omprioritering av analyser: Sjeldnere analyseoppsett eller utsettelse av visse analyser. Reagenser: Beholdning, bestilling. Instrument: Evt. ta i bruk back up instrument etc. Prosedyrer: Se over aktuelle prosedyrer, inkl. prøvemottak/registrering/utsvar. Evt. Beredskapsplan 62

155 gjennomføre forenklete/forkortete prosedyrer (f. eks. 3 dagers inkubering for blodkulturer). Evt. skifte til raskere metoder (f. eks automatiserte tester, hurtigtester). Transport til/fra laboratorium: Vurdere ekstraordinære transportmåter ( f. eks.kurer) Informasjon: Utpeke informasjonsansvarlig/pressetalsmann, evt. pressemelding/pressekonferanse. Intra /internett. (OBS til rekvirenter, andre avd., publikum, egen avdeling). Trygghet: Inneslutningsnivå, verneutstyr, pre /posteksposisjonell profylakse. Referanser «Mikrobiologisk beredskap» Strategirapport nr. 19, 2005, Nasjonalt folkehelseinstitutt 2006 «Beredskapsplan for utbrudd av smittsomme sykdommer» Helse Fonna, revidert juni 2007 «Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa» versjon 3.0, februar 2006, Helse og Omsorgsdepartementet Beredskapsplan 63

156 Beredskapsplan 64

157 Styresak Går til: Føretak: Dato: Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF Administrerande direktør Anne Hilde Bjøntegård Endring av ambulansetenesta i Jondal kommune Styresak 101/12 O 2 vedlegg Styremøte Forslag til vedtak: Styret i Helse Fonna HF tek saka til orientering. 1

158 Bakgrunn for saka Jondalstunnelen opna Jondalstunnelen er ein vegtunnel som går frå Nordrepollen i Kvinnherad til Torsnes i Jondal på fylkesveg 107. Jondalstunnelen gir eit betre og kortare samband mellom Jondal og Kvinnherad via Folgefonntunnelen mot Odda. Reisetida mellom kommunesenteret i Jondal, der hovudtyngda av befolkninga bur, og Odda er korta monaleg ned etter opninga av tunnelen. Opninga av tunnelen har òg ført til ein annan og betre beredskapssituasjon for befolkninga i sentrale deler av Jondal kommune i høve til Odda. Dette har ført til at administrerande direktør har vurdert ambulansetenesta i Jondal kommune. Krav til akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus er heimla i forskrift Dei faglege vurderingane som er gjort i saka har vore basert på denne forskrifta saman med anna gjeldande lov og avtaleverk for ambulansetenesta. Administrerande direktør har vurdert endringane opp i mot kravet til fagleg forsvarlege akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus. Til grunn for vurderingane som er gjort ligg korting av reisetid, tal for verksemdsdata og aktivitet, gjennomgang av folketal i dei ulike delane av kommunen, vurdering av drift og rekruttering ved Jondal stasjon, samt statistikk for luftambulansen. Det er gjort risikovurderingar av beredskap og utrykkingstid. Det er òg sett på korleis ressursane til ambulansetenesta i Hardanger bør dimensjonerast samla sett. Det er lengre reiseveg frå utkantane av Jondal kommune til Odda sjukehus enn frå kommunesenteret, men leiinga vurderer likevel den føreslåtte endringa som forsvarleg. Administrerande direktør planlegg å flytte dagens ambulanse i Jondal og lokalisere den til ambulansestasjonen i Odda saman med dei to døgnbilane som er stasjonert i Odda i dag. Det er òg planlagd å gjere drifta av bilen om frå døgndrift til 12-timars dag drift fem dagar i uka. Endringa er planlagd sett i verk i mars Det har vore ein omstillingsprosess internt i føretaket det siste halve året. Lokale leiarar, tillitsvalde og verneombod har delteke i prosessen. Det har heilt frå starten av prosessen vore tydeleggjort at ingen tilsette ved ambulansestasjonen i Jondal kommune vil miste jobben som følgje av endringane. Alle vil få tilbod om arbeid i Odda. Planen er at dei skal gå inn i døgnturnus saman med dei andre tilsette i Odda og delta i bemanning av den samla ressursen der. Aktivitetsnivå vil auke og det vil bli eit større arbeidsmiljø med betre mogelegheit for fagleg utvikling enn det som er tilfelle i Jondal i dag. Samling til eit større ambulansemiljø i Odda vil truleg føre til ei meir berekraftig verksemd, noko som vil komme heile Hardanger til gode. Føretaket har orientert Jondal kommune om planane. Leiinga vil starte ein dialog med kommunen om kompenserande tiltak, som til dømes ein såkalla «first responder» ordning, der føretaket kan bidra med opplæring og materiell. 2

159

160

161

162

163

164

165 Haugesund kommune Rådmannen Helse Fonna HF Postboks HAUGESUND Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Vår dato Saksnr. 2012/944 Leif Birkeland Løpenr /2012 Tlf Arkivkode G20 FORESPØRSEL - LOKALISERING AV LEGEVAKT Haugesund kommune har pr. i dag et interkommunalt samarbeid om legevakt med Utsira og Karmøy kommune, samlokalisert med ambulansetjenesten i Karmsundgaten 59. De nevnte kommuner har høsten 2012 utredet muligheten for et utvidet samarbeid innenfor området legevakt. I forbindelse med samhandlingsreformen er det i Lov om helse- og omsorgstjenester 3-5 omtalt kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp. I paragrafens tredje ledd blir det videre utdypet det ansvar kommunen skal ha for å gi tilbud om døgnopphold for helseog omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Overnevnte bestemmelse om plikt til øyeblikkelig hjelp med døgnopphold trer i kraft fra 1.januar Det kan være aktuelt å iverksette tilbudet på et tidligere tidspunkt. Befolkningsgrunnlaget ved en interkommunal løsning bestående av Haugesund, Karmøy og Utsira vil være i overkant av innbyggere. Ved en tilslutning fra andre nabokommuner kan befolkningsgrunnlaget økes til nær innbyggere. Antall sengeplasser ved en interkommunal løsning kan på bakgrunn av sentrale føringer anslås til plasser. Det har blitt drøftet flere mulige lokaliseringer av ny, utvidet interkommunal legevakt: 1. Samlokalisert i og ved Norheim bu- og behandlingsheim i Karmøy kommune. Kommunen disponerer betydelige arealområder i dette området som kan benyttes. 2. Bjørgene omsorgssenter i Haugesund kommune. Lokalitetene har muligheter for ombygging. 3. Mulig utvidelse av eksisterende arealer ved Haugesund legevakt, samlokalisert med dagens ambulansetjeneste. 4. Oppføring av nybygg i området rundt ny veitrase mellom Norheim og Raglamyr. Rådmannen i Karmøy kommune har gitt signal om at alternativ tre ikke vurderes som aktuelt. Rådmannen i Haugesund kommune stiller seg i utgangspunktet positiv til alle de skisserte alternativ. Besøksadresse Sentralbord Bankgiro E-postadresse Rådhusgt Postadresse Telefaks Organisasjonsnr Postboks Haugesund

166 I utkast til økonomiplan for perioden omtaler Rådmannen et mulig utvidet legevaktsamarbeid. Intensjonen var å få politiske signaler om veien videre. Formannskapet i Haugesund avholdt 24. oktober 2012 møte hvor dette var tema. Et samlet formannskap ønsket at rådmannen ut over de fire skisserte alternativ samtidig utreder en mulig lokalisering av legevakten i tilknytning til Haugesund sykehus. Rådmannen ber om en snarlig tilbakemelding på hvorvidt dette er et reelt alternativ for Haugesund sykehus/helse Fonna HF. Videre ber kommunen om en tilbakemelding når det gjelder betydningen av samlokalisering av legevakt og ambulansetjeneste, uansett hvilken lokalisering det er snakk om. Ved behov ser vi gjerne at det gjennomføres et møte mellom ledelsen i helseforetaket og rådmannen i sakens anledning. Med hilsen bddhenry D Rådmann r, Lei Se r eland nsansvarlig helse og omsorg 2

167 aol, NORDISK FREDSAKADEMI Jonatun i Jondal ved Hardangerfjorden et møtested for Fred, Miljø og Utvikling Søknad til Helse Fonna Nordisk Fredsakademi vil med dette søke Helse Fonna om å overta Jonatunet for en symbolsk sum. Formålet er å etablere et Senter for Fred, Utvikling og Miljø. Etter vårt syn vil anlegget, som er freda, egne seg ypperlig for en slik bruk. Vi ser fram til å komme i dialog med Helse Fonna om et framtidsretta og bærekraftig prosjekt! Verden står foran store utfordringer, klodens beboere ved kanskje tidenes viktigste veivalg. Verdens fredsorganisasjon FN har satt fokus på de mest sentrale problemer og har utpekt tre store mål: PEACE, DEVELOPMENT, ENVIRONMENT. Satsing på FRED, UTVIKLING og MIUØ er en opplagt vei ut av den situasjonen verden står i. Fredelige konfliktløsninger, rettferdig utvikling og bærekraftig bruk av naturen er verdier som ikke bare er verd å satse på, men som er eksistensielt nødvendige, FRED: Økonomiske kriser, klimakatastrofer og jakten på verdens siste ressurser øker faren for krig. De aller fleste av oss vet at krig og andre former for væpnet kamp er et fullstendig forfeilet middel for å løse konflikter. Likevel fortsetter vi med å føre kriger. Konfliktløsninger gjennom forhandling og forsoning må til for å snu en destruktiv til en konstruktiv utvikling. UTVIKLING: Den fremherskende produksjons- og fordelingsmodellen bygger på en rent økonomisk vekstideologi som satser på grenseløs kvantitativ økning. Den har ført til overproduksjon og overforbruk på den ene siden, forurensning og fattigdom på den andre. Kvantitativ vekst må avløses av kvalitative forbedringer med bærekraftig utvikling og rettferdig fordeling. MILJØ: Menneskeskapte klimaendringer truer naturen, livsgrunnlaget for planter, dyr og mennesker. En ny miljøbevissthet må etableres og forankres i vår bevissthet og i all politisk handling. Det er disse verdier Nordisk Fredsakademis prosjektjonatun har som grunnlag og som ledetråd. 1. Nordisk Fredsakademi (NFA) NFA er en ideell, frivillig organisasjon, initiert av Johan Galtung. Hovedmålsettingen er å undervise og informere om fred og konfliktløsing for å medvirke til fredelig sameksistens mellom mennesker og nasjoner. NFA samarbeider tett med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og aktører innen området. Siden 2005 har NFA holdt årlige sommersymposier i Jondal. Her diskuteres muligheter for å behandle eksistensielle problemer med ikke-voldelige midler, rettferdighet, empati og kreativitet. Program for sommerens symposium (2012) vedlegges. Nordisk Fredsakademis primære mål er fredsarbeid, men vi ser hvordan vår klodes klima- og 1

168 miljøsituasjon og den tilsynelatende fastlåste økonomiske vekstideologien er tett sammenvevet og lett kan føre til væpnede konfliktsituasjoner og ufred. Derfor er utvidelsen av Nordisk Fredsakademis målsetting til de tre områdene Fred, Utvikling og Miljø en logisk prosess som åpner for større perspektiver. På sommersymposiet i 2011 spirte den første ideen om å etablere et sted for mer omfattende og kontinuerlig virksomhet. Man ville gjerne ha formidlings- og forskningsaktivitet rundt de problemkompleksene i verden i dag som kan føre til konflikter og kriger. På denne tiden var driften av Jonatun nedlagt, huset sto tomt, og Helse Fonna drev det jevne vedlikehold av eiendommen. 2. Jonatun Jonatun ligger godt og vakkert plassert i naturen, preget av romslighet, lys og luft. Anlegget og parken er fredet, men etter våre vurderinger kan det tas i bruk for en rekke gamle og nye formål, uten at det trengs større ombygninger og andre endringer. Husets enkle standard svarer utmerket til prosjektets økologiske profil. Ved siden av de etablerte fasiliteter (kjøkken, spisesal, soverom, kapell) ser vi for oss velegn ede arealer for møterom, bibliotek, utstillinger, verksteder, konsert - og kinosal, overnatningsrom, studierom, administrasjon m.m. Nordisk Fredsakademis Styre og Råd har gått igjennom eiendommen og ser at planløsning, organisering og størrelse på nåværende bygninger egner seg ypperlig og lett kan tilpasses å huse et Senter for Fred, Utvikling og Miljø. Med sin store hage og tre bygninger er den meget velegnet til bruk for større og mindre konferanser, seminarer og symposier og også til arbeids - og fordypningsopphold for individuelle forskere, kunstnere, freds- og miljøarbeidere, mennesker som søker ro til dialog - og til studier og kontemplasjon. Se vedlagte arkitekttegninger. 3. Om mulighetene for å overta Jonatun 20.oktober 2012 avholdt råds- og samtlige styremedlemmer fra NFA et møte i Jondal med kommunens ordfører, rådmann og to forhenværende ordførere hvor planene om overtagelse og bruk av Jonatun ble gjennomgått. Kommunens representanter ytret seg meget positivt til ideen om et senter for Fred, Utvikling og Miljø og ser det også som positivt for lokalsamfunnet. Initiativtakerne kan regne med full støtte fra Jonda I kommune for at en ikke-kommersiell eierorganisasjon (ledet av f.eks. forskerorganisasjoner) i form av en stiftelse, vil kunne overta Jonatun til samfunnsnyttig bruk. Kommunens representanter oppfordret NFA til å sende en søknad til nåværende eier, Helse Fonna. Vi ser mulighet for å få donasjoner fra private kilder til stiftelseska pita I for en egen Jonatunstiftelse som kan eie og vedlikeholde stedet og stille det til disposisjon for akademiske institusjoner, almennyttige/ideelle organisasjoner og internasjonale konferanser. En ser for seg at driften kan dekkes av oppholds- og delta kergebyrer. Vi forutsetter at bare en fast vaktmesterstilling vil være nødvendig i tillegg til pliktig dugnad av deltagerne og leilighetsvis bruk av kokk. 2

169

170 brukergrupper. Vår oppfatning er at 50 organisasjoner bare i Norge kunne være interessert i disse emnene. En forsterket satsning på den nordiske dimensjonen muliggjør en større bredde i brukergruppen. Både forskere, studenter og aktivister skal kunne bruke Jonatun. Med tematikkens globale dimensjon har møtestedet også høy relevans som internasjonalt møtested, i form av sivilisasjonsdialog. I tillegg til forskermøter og aktørmøter omkring de tre nevnte hovedtemaer, vil Jonatun kunne gi arbeidsopphold for enkeltmennesker, som nevnt i punkt Nordisk Fredsakademis rolle i forhold til Jonatun Vi er bare en av mange organisasjoner i mange land som forsøker å utvide kunnskapene om og forståelsen av forutsetningene for fred og veiene til fred i vår innfløkte virkelighet. Nordisk Fredsakademi er initiativtaker til Jonatunprosjektet, men vi erkjenner selvfølgelig at prosjektet bare kan lykkes i et samarbeid mellom relevante forskningsinstitusjoner og organisasjoner. Når tilstrekkelig mange fremtidsrettede institusjoner og grupper oppdagerjonatuns kvaliteter og muligheter, vil vi eta blere et samarbeid og en hensiktsmessig eierorganisasjon og et demokratisk og effektivt opplegg for stedets drift og utvikling. Nordisk Fredsakademi opprettet ved sommerens symposium et Råd bestående av fem medlemmer. Nå er vi i gang med å utvide staben av rådsmedlemmer for å styrkejonatunprosjektet med et omfattende nettverk av akademikere, og andre samfunns- natur- og kulturaktive mennesker. 8. Søkerens kvalifikasjoner For tiden består Nordisk Fredsakademi og initiativgruppen for Jonatun-prosjektet av følgende personer med til sammen lang erfa ring og bred kompetanse Rådsmedlemmer: Johan Galtung, fredsforsker og internasjonal professor i Freds- og konflikthåndtering, Barbara Gentikow, professor em. ved Institutt for Informasjons-og Medievitenskap, styremedlem i IKFF Bergen, John Skogseth, tidligere ordfører i Jondal og medstifter av Nordisk Fredsakademi, Edvard Vogt, professor em. ved Det Juridiske Fakultet, Jan Øberg, dansk fredsforsker, leder av blant annet "Institutt for Fred- og Fremtidsforskning" i Lund i Sverige. 4

171 Styret: Johanne Margrethe Hartwig, Steinerpedagog, råds- og lokalstyremedlem i Besteforeldrenes Klimaaksjon, sentralstyremedlem i IKFF og styreleder i Nordisk Fredsakademi, Anne Helgedagsrud, Montessoripedagog, initiativtaker og prosjektleder for Norges Fredsfond og sekretær i styret for Nordisk Fredsakademi, Sondof Rabbe, arkitekt og bonde, styrets kontaktperson angåendejonatun, Edvard Vogt, bindeledd mellom NFA's råd og styre og grunnlegger og leder av sosiale organisasjoner, blant dem: Selegrendene, to økologiske, miljørike boligområder i Bergen, Øystein Øgaard, bussjåfør og samfunnsviter, medlem i styret for Norges Fredsfond. Underskrifter: Bergen, RøIdal, c.. Johanne Margrethe Hartwig styreleder Nordisk Fredsakademi Sondof Rabbe kontaktperson SMÅ STEDER KAN UTVIKLE STORE TANKER. DEN SOM STÅR MED BEGGE BENA PÅ JORDEN STÅR STILLE. 5

172 - Fremme helse og livskvalitet Haugesund kommune Att. Odd Henry Dahle Postboks Haugesund Dykkar ref: Vår ref: 2011/ /2012 Olav Klausen, tlf Haugesund, Møte om lokalisering av legevakt Viser til møte med kommunaldirektør Sissel Hynne og stabsleder helse og omsorg Leif Birkeland i Haugesund kommune. Som det kom fram i møtet har ikkje Helse Fonna HF tilgjengeleg areal for å kunne tilby kommunal/interkommunal legevakt i regionen. Helse Fonna HF meinar det vil vere ei fordel å lokalisere legevakt saman med ambulansestasjon og kommunale øyeblikkelig hjelp senger Helse Fonna HF Olav Klausen administrerande direktør Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: P.Boks: 2170 Sentralbord: Helse Fonna HF 5504 Haugesund Telefaks: Regnskap, P.Boks 64 Foret.nr: Odda Bank Tlf: 05253

173 Dokument 3-serien Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2011 Dokument 3:2 ( )

174 Denne publikasjonen finnes på Internett: Offentlige institusjoner kan bestille publikasjonen fra Departementenes servicesenter Telefon: E-post: Andre kan bestille fra Bestillinger offentlige publikasjoner Telefon: Telefaks: E-post: Fagbokforlaget AS Postboks 6050 Postterminalen 5892 Bergen ISBN Forsideillustrasjon: 07 Oslo

175 Dokument 3-serien Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2011 Dokument 3:2 ( )

176

177 Til Stortinget Riksrevisjonen legger med dette fram Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2011, Dokument 3:2 ( ). Del I er Riksrevisjonens beretning om kontrollen med statlige selskaper. Del II omhandler kontrollen av utvalgte emner innen utøvelsen av regjeringens eierpolitikk, slik denne er formulert i Meld. St. 13 ( ) Aktivt eierskap. I kontrollen for 2011 har Riksrevisjonen undersøkt statens eieroppfølging av økonomi og effektivitet i selskaper med statlige eierinteresser og styrenes kompetanse, kapasitet og honorar i selskaper med statlige eier interesser. Resultatet av disse kontrollene er forelagt Næringsog handels departementet til uttalelse. Del III presenterer resultatene fra de utvidede kontrollene, som er basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger. Del IV omhandler saker som har framkommet gjennom Riksrevisjonens årlige kontroll av blant annet statsrådens beretning for det enkelte selskap, protokoller fra generalforsamlinger eller lignende og årlig rapportering fra selskapene. Del V omhandler oppfølging av tidligere rapporterte saker. Riksrevisjonen, 27. november 2012 For riksrevisorkollegiet Jørgen Kosmo riksrevisor

178

179 Innhold Til Stortinget 3 Del I Riksrevisjonens beretning om kontrollen med statlige selskaper 7 Del II Kontroll av utøvelsen av regjeringens eierpolitikk 11 Statens eieroppfølging av økonomi og effektivitet i selskaper med statlige eierinteresser 13 Styrenes kompetanse, kapasitet og honorar i selskaper med statlige eierinteresser 23 Del III Resultater av utvidede kontroller 33 Sak 1: De regionale helseforetakenes registrering, resultatrapportering og måloppnåelse for ventetider 35 Sak 2: Planleggingen av omstillingen i Oslo universitetssykehus HF 44 Sak 3: NRK AS kostnadseffektivitet i NRK 69 Sak 4: Studentsamskipnadenes økonomi og økonomiske styring 78 Vedlegg Virksomheter som omfattes av Riksrevisjonens kontroll for regnskapsåret Oversikt over selskaper som inngår i undersøkelsen av statens eieroppfølging av økonomi og effektivitet i selskaper med statlige eierinteresser Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakenes måloppnåelse og resultat - rapportering, sak under del IV Vedlegg til Helse- og omsorgsdepartementets svar på sak 2 Dokumenter til/fra Stortinget i perioden der hovedstadsprosessen/ous/ahus er berørt 122 Del IV Resultater av den årlige kontrollen 87 Helse- og omsorgsdepartementet 89 Kunnskapsdepartementet 91 Landbruks- og matdepartementet 94 Del V Oppfølging av tidligere rapporterte saker 97 Oppfølging av tidligere rapporterte forhold som gjelder utøvelsen av regjeringens eierpolitikk 99 Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold 102 Landbruks- og matdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold 105 Nærings- og handelsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold 107 Olje- og energidepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold 110 Samferdselsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold 111

180

181 Del I Riksrevisjonens beretning om kontrollen med statlige selskaper

182

183 Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. jf. lov om Riksrevisjonen 9, tredje ledd. Kontrollen er utført i samsvar med lov og instruks om Riksrevisjonen, og med Riksrevisjonens standarder og retningslinjer for kontrollarbeidet. 1 Omfang av kontrollen Riksrevisjonens kontroll for 2011 har omfattet 43 heleide aksjeselskaper, 26 deleide aksjeselskaper, 8 allmennaksjeselskaper (ASA), 4 regionale helse foretak, 8 statsforetak, 6 selskaper som er organisert ved særskilt lov og 24 studentsamskipnader. En fullstendig oversikt over selskapene som er kontrollert, finnes i vedlegg 1. For 2011 har Riksrevisjonen funnet grunnlag for merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser under Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, og Landbruks- og matdepartementet. Videre har Riksrevisjonen merknader til gjennomføringen av regjeringens eierpolitikk. 2 Regjeringens eierpolitikk Styresammensetning og oppfølging av selskapenes effektivitet og økonomiske resultater er to sentrale emner i statens eierskapsutøvelse og statens eierskapsprinsipper. Riksrevisjonen har gjennomført to undersøkelser som belyser disse emnene, og disse undersøkelsene viser at det er store variasjoner i hvordan eierdepartementene følger opp disse områdene. Riksrevisjonen mener at flere departementer og virksomheter som forvalter statens interesser i selskaper har et betydelig potensial for å styrke sitt arbeid med styresammensetning og oppfølging av selskapenes økonomi og effektivitet. Riksrevisjonen vil særlig vise til følgende forhold: Flere departementer og virksomheter som forvalter statens eierinteresser i selskaper med forretningsmessige mål har ikke fastsatt avkastningsmål og utbytteforventninger i samsvar med regjeringens eierpolitikk. Flere departementer og virksomheter som forvalter statens eierinteresser i selskaper har ikke fulgt opp kravet om effektiv drift i selskaper som ikke har forretningsmessige mål. Det er store variasjoner i styrenes anslag på tidsbruk på styrearbeidet. Det er Riksrevisjonens oppfatning at de store forskjellene som er registrert i tidsbruk, viser at det er svært ulik kapasitet i de undersøkte styrene. Dette gjelder også mellom selskaper med noenlunde lik størrelse og kompleksitet. Det er store variasjoner i styrehonorar sett i forhold til tidsbruk og daglig leders fastlønn. Etter Riksrevisjonens vurdering er det ikke rimelig grunnlag for variasjoner i den størrelses orden som undersøkelsen viser. 3 Sentrale funn fra de utvidede kontrollene Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2011 har omfattet fire ut - videde kontroller. I disse kontrollene er Riksrevisjonens hovedfunn: Ventetid til behandling i sykehus er sentral styringsinformasjon for Stortinget, departementet, helseforetakene og pasientene. Riksrevisjonen ser alvorlig på at det i flere helseforetak er ukorrekt registrering av ventetid som gir store avvik mellom faktisk påbegynt behandling og registrert ventetid slutt. Utfordringer som særlig har påvirket Oslo Universitetssykehus (OUS) sin evne og mulighet til å gjennomføre omstillingsoppdraget, var kjent for Helse Sør-Øst før oppdraget ble gitt. Konsekvensene disse ville kunne ha for gjennom føringsevnen til OUS og pasientbehandlingen ble ikke tatt hensyn til av Helse Sør-Øst i planleggingen av oppdraget. OUS har i 2009 og 2010 gjentatte ganger rapportert i styringslinjen kritisk risiko knyttet til kompleksiteten i omstillingsoppdraget, de overordnede rammene for økonomi og utfordringene når det gjelder IKT-løsningene og bygningsmassen. Etter Riksrevisjonens vurdering har verken Helse Sør-Øst eller departementet håndtert rapportert kritisk risiko gjennom å tilpasse styringen og å iverksette nødvendige korrektive tiltak på et tidlig nok tidspunkt. Produktiviteten i NRKs TV-produksjon har blitt betydelig redusert etter 2008, samtidig som andelen sendte programmer med høye produksjonskostnader har gått ned. Etter Riksrevisjonens vurdering har Kulturdepartementet hittil ikke innhentet informasjon som på en god måte er egnet til å vurdere hvorvidt NRKs drift er effektiv. Dokument 3:2 ( ) 9

184 Flere studentsamskipnader har ikke tilpasset driften til sin økonomiske stilling. Flere av samskipnadene har også svakheter ved den økonomiske styringen. Regnskapene for 2011 viser at 11 av 24 samskipnader subsidierer ikke-studenter enten samlet sett eller i enkelttjenester. For ytterligere seks samskipnader er det ikke mulig å vurdere eventuell subsidiering. 4 Riksrevisjonens årlige kontroll Riksrevisjonen mottar statsrådens beretning om forvaltningen av statens interesser for alle selskaper som Riksrevisjonen fører kontroll med. I hovedsak mottas beretningene innenfor de fastsatte fristene, og de inneholder i de fleste tilfeller tilstrekkelig informasjon om de etterspurte emnene. 5 Oppfølging av tidligere rapporterte saker Riksrevisjonen har fulgt opp tolv saker som tidligere har blitt rapportert i Dokument 3:2 ( ) og Dokument 3:2 ( ). Av disse er ni avsluttet, mens tre saker følges opp videre. Det vises for øvrig til Riksrevisjonens uttalelser til den enkelte sak i Del II IV. Rapporten om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2011 sendes Stortinget. For de regionale helseforetakenes måloppnåelse og resultatrapportering er det fremdeles potensial for bedre rapportering. Når det gjelder mål - opp nåelsen på kvalitetsindikatorene, er resultatutviklingen positiv for flere av dem. Vedtatt i Riksrevisjonens møte 7. november 2012 Jørgen Kosmo Arve Lønnum Per Jordal Synnøve Brenden Bjørg Selås Riksrevisor Arve Lønnum fratrådte under behandlingen av sak 4 i Del III. 10 Dokument 3:2 ( )

185 Del II Kontroll av utøvelsen av regjeringens eierpolitikk

186

187 Statens eieroppfølging av økonomi og effektivitet i selskaper med statlige eierinteresser 1 Innledning Statens eierinteresser skal forvaltes i samsvar med prinsipper for god eierstyring, og det skal legges særlig vekt på måloppnåelse. Styring, oppfølging og kontroll skal tilpasses selskapenes egenart. 1 Eierdepartementenes oppgaver innebærer oppfølging av selskapenes økonomiske resultater og utvikling for øvrig. 2 Selskaper med statlige eierinteresser som omfattes av Riksrevisjonens kontroll, hadde ved utgangen av 2011 en egenkapital på over 750 mrd. kroner. Selskapene hadde det samme året en omsetning på over mrd. kroner og et resultat etter skatt og minoritetsinteresser på over 130 mrd. kroner. Verdien av statens eierandel i de av selskapene som er børsnoterte, utgjorde 35 prosent av totalverdien for selskapene på Oslo Børs ved utgangen av Det framgår av Meld. St. 13 ( ) at hovedmålet med det statlige eierskapet i forretningsmessige selskaper er bedriftsøkonomisk lønnsomhet, høy verdiskaping, størst mulig avkastning over tid og å legge til rette for en god industriell utvikling. 3 Staten skal utforme avkastningsmål og langsiktige utbytteforventninger til forretningsmessige selskaper med statlig eierandel. 4 Avkastningsmålet og de langsiktige utbytte forventningene skal være forutsigbare og gjelde som et gjennomsnitt for en periode på tre til fem år. Med avkastningsmål menes den avkastningen som en investor kan forvente å få på sine aksjer i et selskap over tid, i lys av den risikoen investoren utsetter seg for. Avkastningsmål kan også kalles referanseavkastning og uttrykker hva en investor kan forvente av en investering i en annen aksje eller portefølje med tilsvarende syste matisk risiko. I meldingen har regjeringen uttrykt en forventning om at avkastningsmål bør suppleres med andre tall som viser selskapets utvikling, resultater og nøkkeltall sammenlignet med andre, og at selskapet skal ligge i et øvre sjikt i slike sammenhenger. 1) Reglement for økonomistyring i staten (økonomireglementet) 10. 2) Meld. St. 13 ( ) Aktivt eierskap norsk statlig eierskap i en global økonomi ("Eierskapsmeldingen"), med innstilling Innst. 392 S ( ). 3) Meld. St. 13 ( ). 4) Meld. St. 13 ( ), jf. økonomireglementet 10. De langsiktige utbytteforventningene skal gi uttrykk for hva staten som eier mener er riktig balanse mellom utbytte og tilbakeholdt overskudd for å nå målet om høy verdiskaping over tid. Et sentralt hensyn ved fastsetting av utbytte er at selskapet bør ha en egenkapital som er tilpasset virksomhetens mål, strategi og risikoprofil, og dette ble framhevet av flertallet i behandlingen av stortingsmeldingen. Det framgår videre av Meld. St. 13 ( ) at det vanligvis ikke settes avkastningsmål for selskaper med sektorpolitiske mål og selskaper som mottar tilskudd. For slike selskaper er effektiv drift en del av målet for statens eierskap. Som eier vil staten fokusere på at de sektorpolitiske målene nås mest mulig effektivt og med kostnadsdekning, og der det er mulig med et eventuelt regnskapsmessig overskudd. Statlige tilskudd følges opp gjennom statens bevilgningsregelverk med hensyn til bevilgninger og rapportering. 5 Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge og vurdere om statens eieroppfølging av økonomien i statlige selskaper er i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Målet er belyst gjennom følgende problemstillinger: 1 I hvilken grad har statlige eiere gitt konkrete mål for økonomien i selskaper med statlige eierinteresser? 2 I hvilken grad følger statlige eiere opp de økonomiske mål som er gitt selskaper med statlige eierinteresser? 2 Gjennomføring av undersøkelsen Undersøkelsen omfatter 45 heleide og 32 deleide selskaper. Forvaltningen av det statlige eierskapet i selskapene er underlagt totalt 10 departementer og 18 virksomheter. Selskapene er gruppert i to kategorier basert på selskapenes egenart, og inndelingen er avklart med eierne. 6 Se vedlegg 2 for en oversikt over selskapenes kategorisering. De 31 selskapene i Gruppe 1 (selskaper med forretningsmessige mål) er kategorisert i 5) Meld. St. 13 ( ) og økonomireglementet 8. 6) Begrepet "eier" brukes gjennomgående om det departementet eller den virksomheten som forvalter eierskapet. Dokument 3:2 ( ) 13

188 Figur 1 Gjennomsnittlig avkastning i perioden for 30 selskaper 7 i Gruppe 1. Antall selskaper per angitte intervaller % 0 5% 5 10% 10 20% 20 40% 7 Eierskapsmeldingen som selskaper med hovedsakelig forretningsmessige mål, eller skal etter sin art og konkurransesituasjon styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper. De 46 selskapene i Gruppe 2 (selskaper uten forretningsmessige mål) har sektorpolitiske oppgaver og formål, og noen av selskapene er avhengige av driftstilskudd. De fleste selskapene har forventninger om å gå i resultatmessig balanse, og deler ikke ut utbytte til aksjonærene. Undersøkelsesperioden dekker en femårsperiode fra 2007 til Selskaper som har hatt virksomhet i tre til fem år innenfor perioden, er med i regnskapsanalysene. Undersøkelsen er basert på data fra Enhetsregisteret, analyse av årsregnskaper og statens eierberetninger for , gjennomgang av selskapenes vedtekter, be kreftede regnskaps- og nøkkeltall for fra selskapenes ledelse, samt skriftlige spørsmål til samtlige eiere. Et utkast til rapport ble oversendt de 10 berørte departementene i brev 15. juni I oppsummeringen av funnene er det i hovedsak tatt hensyn til departementenes kommentarer. Informasjon av forretningssensitiv karakter om enkelte selskaper under Nærings- og handels departementet er skjermet i samsvar med offentleg lova 13 (1), jf. riksrevisjonsloven 15 (1). 3 Oppsummering av funnene 3.1 Avkastning i selskaper med forretningsmessige mål Stor variasjon i selskapenes langsiktige avkastning I 2011 hadde selskapene i Gruppe 1 et samlet årsresultat etter skatt på 130,7 mrd. kroner. Selskapenes totale omsetning samme år var på mrd. kroner. Figur 1 viser at åtte selskaper hadde en gjennomsnittlig avkastning på over 10 prosent i perioden Dette var selskaper under Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Åtte selskaper under Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet hadde en gjennomsnittlig avkastning på mellom 5 og 10 prosent i samme periode, mens sju selskaper under Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet hadde en positiv gjennomsnittlig avkastning på under 5 prosent. Sem Gjestegård under Kunnskapsdepartementet og Cermaq, DNB, Mesta Konsern, Norsk Hydro, Secora og Telenor under Nærings- og handelsdepartementet hadde i samme periode negativ gjennomsnittlig avkastning. 7 I sine kommentarer til undersøkelsen gir Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet uttrykk for at selskapenes resultater i den valgte perioden kan være preget av finanskrisen eller andre spesielle hendelser som påvirket resultatene Flere selskaper mangler avkastningsmål For 11 av de 31 selskapene som skal drives på forretningsmessig grunnlag, har eier i undersøkelsesperioden ikke utarbeidet avkastningsmål etter Eierskapsmeldingens forventninger. 7) Inven2 inngår ikke i figuren på grunn av antall driftsår i undersøkelsesperioden. 14 Dokument 3:2 ( )

189 Figur 2 Avvik mellom gjennomsnittlig avkastning og avkastningsmålet i prosentpoeng i perioden for de 20 selskapene med avkastningsmål i perioden. Antall selskaper per angitte intervaller < -15 % % -5 0 % 0 10 % % % 3 6 Secora og Statoil er definert som selskaper med forretningsmessige mål i Eierskapsmeldingen, og for begge selskapene har eier fastsatt avkastningsmål i etterkant av undersøkelsesperioden. Nærings- og handelsdepartementet oppgir å ha brukt sammenligning med andre selskaper i samme bransje da de utarbeidet avkastningsmålene for Secora. Olje- og energidepartementet har for Statoil også brukt sammenligning med andre selskaper i samme bransje i den løpende oppfølgingen av selskapets resultater og ut vikling. Departementet har i undersøkelsesperioden vurdert lønnsomhet og avkastning for Statoil ved hjelp av forskjellige parametere og økonomiske mål, med vekt på relativ avkastning. De øvrige ni selskapene uten avkastningsmål, som ligger under Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, er ikke kategorisert i stortingsmeldingen. For disse selskapene har eier uttrykt en forventning om overskudd for Instrumenttjenesten, Inven2, Rya Gods og Skoger, Sem Gjestegård og Vangslund, og mål om at selskapene skal gå i resultatmessig balanse for GIEK Kredittforsikring, Kimen Såvarelaboratoriet, Norkveite og Staur Gård. For disse selskapene har eierne heller ikke oppgitt å ha brukt sammenligning med andre selskaper i samme bransje i sin oppfølging av selskapene. I sine kommentarer til undersøkelsen framhever Kunnskapsdepartementet at det for Sem Gjestegård på grunn av ulike og til dels motstridende hensyn som skal ivaretas ved eierskapet, er vanskelig å definere avkastningsmål i et konkret prosenttall. Landbruks- og matdepartementet på sin side hevder at ettersom enkelte av selskapene under departementet har sektorpolitiske formål i tillegg til forretningsmessige prinsipper, vil en forventning om størst mulig avkastning lett komme i strid med det sektorpolitiske formålet Eiers fastsettelse og oppfølging av selskapenes avkastning Variasjon i fastsettelse av avkastningsmål Undersøkelsen viser at eier i undersøkelsesperioden har utarbeidet avkastningsmål for 20 av 31 selskaper i Gruppe 1. Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter avkastningsmål for Kommunalbanken for en treårsperiode, sist fra Målet fastsettes som en prosentsats på bokført egenkapital. Landbruks- og matdepartementet fastsatte avkastningsmål for Statskog i 1999, basert på verdivurdering og analyse av virksomhetens avkastningsmuligheter. Departementet har siden 2010 arbeidet med å fastsette nytt avkastningsmål for foretaket. Nærings- og handelsdepartementet fastsetter avkastningsmål etter kapitalverdimodellen. Departementet reviderer vanligvis avkastningsmålene med tre til fem års mellomrom, og hadde en gjennomgang av hvert enkelt selskap i Samferdselsdepartementet fastsetter avkastningsmålene etter kapitalverdimodellen, på bakgrunn av verdivurderinger som i henhold til gjeldende praksis utføres én gang per stortingsperiode. For Baneservice måles avkastning på bokført egenkapital, og målet har vært uendret siden Store avvik mellom avkastning og avkastningsmål Figur 2 viser at 10 selskaper som hadde av kastningsmål i undersøkelsesperioden, hadde en avkastning som var lik eller høyere enn målet i perioden. Dette er selskaper under Kommunal- og Dokument 3:2 ( ) 15

190 regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Figur 2 viser videre at de øvrige 10 selskapene hadde en lavere avkastning i gjennomsnitt for perioden enn avkastningsmålet gitt selskapene. Dette er selskaper under Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Varierende eieroppfølging ved avvik fra avkastningsmålet Undersøkelsen viser at eierne har respondert ulikt og i varierende grad når selskapenes avkastning over tid ikke har vært i overensstemmelse med det langsiktige avkastningsmålet: Kommunal- og regionaldepartementet Kommunalbanken hadde et positivt avvik fra avkastningsmålet på 21 prosentpoeng i perioden. Selskapets avkastningsmål ble justert opp med 3,8 prosentpoeng for perioden sammenlignet med den foregående treårsperioden. Dette er et mål som ifølge Kommunal- og regional departementet samsvarer godt med den avkastningen selskapet har oppnådd over tid. Kommunal- og regionaldepartementet oppgir ikke at de har brukt sammenligning med andre selskaper for Kommunalbanken i sin løpende oppfølging av selskapets resultater. Nærings- og handelsdepartementet Av 14 selskaper under Nærings- og handelsdepartementet hadde sju selskaper høyere avkastning enn avkastningsmålet, mens de andre sju selskapene hadde lavere avkastning enn avkastningsmålet. Statkraft og tre deleide selskaper under Nærings- og handelsdepartementet hadde en avkastning i perioden som var over 10 prosentpoeng høyere enn avkastningsmålet, mens Argentum, Mesta Konsern og fire deleide selskaper hadde en gjennomsnittlig avkastning som var mer enn 5 prosentpoeng lavere enn avkastningsmålet. Nærings- og handelsdepartementet oppgir å ha formidlet til Entra Eiendom at selskapet skal møte tilsvarende avkastningskrav som private eiendomsbedrifter, og til Mesta Konsern at selskapet bør gi en avkastning på linje med sammenlignbare selskaper. I oppfølgingen av Mesta Konsern har departementet benyttet seg av ekstern bistand til å foreta ulike vurderinger, blant annet flere verdivurderinger og en vurdering av eierskap og strategi. Selskapet har stått overfor særlige utfordringer knyttet til omstilling, og eier oppgir at det i perioder har vært naturlig å fokusere dialogen på det forretningsmessige fundamentet og tiltak for å styrke dette mer enn på avkastning og utbytte. Departementet bruker sammenligning med andre selskaper i den løpende oppfølgingen av børsnoterte selskapers resultater og utvikling. For unoterte selskaper er verdivurderinger utført av eksterne rådgivere et viktig verktøy for at staten som eier skal kunne vurdere den økonomiske utviklingen i sin portefølje. Departementet oppgir at eierdialogen med unoterte selskaper, der den berører sammenlignbare selskaper, ofte ikke dreier seg om avkastning direkte, men om observer bare sammenlignbare måltall som driftsmargin, kapitalstruktur mv., i tillegg til mer indirekte måltall som konkurransedyktighet og posisjonering i markedet, bransjeutvikling, kapasitetsutnyttelse mv. Dersom et selskap ikke oppnår tilfredsstillende industriell utvikling over tid, kan det ifølge departe mentet få konsekvenser i forbindelse med styrevalg eller tiltak basert på selskapets situasjon og utfordringer. Departementet kan også vurdere mer særskilte tiltak som å bringe inn andre eiere eller om konkurs eller kapitalinnskudd er hensiktsmessig. I sine kommentarer til undersøkelsen påpeker Nærings- og handelsdepartementet at det vanligvis ikke gir konkrete målsettinger (eventuelt unntatt kapitalisering) for sammenlignbare måltall, ettersom det kan innebære en styring av selskapets daglige drift og dermed kan være i strid med eierstyringsprinsippene. Samferdselsdepartementet Avinors avkastning tilsvarte i gjennomsnitt departe mentets avkastningsmål for perioden. NSB og Posten hadde en avkastning som i gjennom snitt lå mindre enn 5 prosentpoeng under avkastnings målet gitt selskapene i perioden. For Baneservice lå avkastningen mellom 5 og 15 prosent poeng under avkastningsmålet. Samferdselsdeparte mentet oppgir at løpende utvikling og tiltak for å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet diskuteres i eierdialogen med Baneservice. Departementet viser til at dette selskapet har vært i en omstillingsfase, og at det har vært viktig å sikre at det finnes et seriøst norsk selskap som kan bidra til et vel fungerende marked på området. Samferdsels departementet oppgir å bruke sammenligning med andre selskaper i sin vurdering av Avinors, NSBs og Postens økonomiske utvikling. Dette utføres som en del av 16 Dokument 3:2 ( )

191 verdi vurderinger av selskapene, utført i forbindelse med revisjon av avkastningsmålene. 3.2 Utdeling av utbytte i selskaper med forretningsmessige mål I perioden utbetalte 24 selskaper i Gruppe 1 et samlet utbytte til staten på 139,6 mrd. kroner Flere selskaper uten langsiktige utbytteforventninger Eier har uttrykt at det ikke er forventet utbytteutdeling fra Inven2, Norkveite, Rya Gods og Skoger og Vangslund under Kunnskapsdepartementet og Instrumenttjenesten, Kimen Såvarelaboratoriet og Staur Gård under Landbruks- og matdepartementet. Av disse deler det deleide selskapet Kimen Såvarelaboratoriet ut utbytte til aksjonærene. For Inven2 og Rya Gods og Skoger er null-utbytte vedtektsfestet. I disse selskapene skal overskudd forbli i selskapet og styrke egenkapitalen. For Sem Gjestegård har eier ikke uttrykt forventninger om selskapets bruk av et eventuelt overskudd. I sine kommentarer til undersøkelsen sier Kunnskapsdepartementet at det er viktig at Vangslund har en egenkapital som gjør at selskapet kan ivareta bygningsmassen og eventuelt videreutvikle bygg og eiendom, og at dette er bakgrunnen for at det ikke er tatt ut utbytte fra selskapet Eiers fastsettelse og oppfølging av selskapenes langsiktige utbytteforventninger Variasjon i fastsettelse av langsiktige utbytteforventninger Eier har utarbeidet langsiktige utbytteforventninger for 23 av 31 selskaper i Gruppe 1. Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter langsiktige utbytteforventninger for Kommunal banken i samarbeid med Finansdepartementet, sist i Landbruks- og matdepartementets langsiktige utbytteforventninger til Statskog har vært uendret siden 1996, og departementet har siden 2010 arbeidet med å fastsette nye utbyttekrav til foretaket. Nærings- og handelsdepartementet fastsetter langsiktige utbytteforventninger over en periode på minimum tre til fem år. Departementet legger i fastsettelsen blant annet vekt på kapitalstruktur, likviditetssituasjon, strategi, livs syklus, markedsforhold- og utvikling, konkurrenter og bransje, investeringshistorikk og utbytte som disiplinerende tiltak. I 2010 gjorde departementet en revurdering av de langsiktige utbytteforventningene for hvert enkelt selskap. Olje- og energidepartementet har sluttet seg til Statoil-styrets utbyttepolitikk fra 2001, sist revidert i 2009, og opplyser at departementet aktivt har kommunisert forventninger til selskapets utbytte med utgangspunkt i denne. Departementet mener det bør utvises varsomhet med tanke på å stille en fast langsiktig utbytteforventning i kroner per aksje, siden dette kan føre til at tilbakeholdt kapital i det enkelte år enten blir for liten eller for stor avhengig av selskapets investeringsbehov. Samferdselsdepartementets arbeid med langsiktige utbytteforventninger har i undersøkelsesperioden skjedd i samråd med Finansdepartementet og skal normalt gjelde for en periode på tre til fem år. Departementet vil i framtiden fastsette utbyttepolitikken på bakgrunn av en avveining av utbyttets kontroll- og insentivfunksjon samt selskapets strategi og investeringsmuligheter, livssyklus, kapitalstruktur og markedssituasjonen for øvrig. For Baneservice har ikke utbytteforventningene en fastsatt varighet. Utbytteforventningene for alle selskapene under Samferdselsdepartementet ble gjennomgått sist i Store avvik mellom utdelt utbytte og langsiktige utbytteforventninger Figur 3 (på neste side) viser at 12 selskaper hadde tilsvarende eller høyere utbytteandel i gjennomsnitt for perioden enn det departementenes langsiktige utbytteforventninger var. Dette er selskaper under Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handels departementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet. Ni av disse hadde en gjennomsnittlig utbytteandel på mellom 0 og 20 prosentpoeng over eiers langsiktige utbytteforventninger. Baneservice, Posten og Electronic Chart Centre hadde en gjennomsnittlig utbytteandel i perioden som var over 20 prosentpoeng høyere enn de langsiktige utbytteforventningene for samme periode. For Baneservice påvirket negative årsresultater i ett eller flere av årene i perioden gjennom snittlig beregnet utbytteandel i positiv retning. Selskapets utbytteandel var i de årene det ble utdelt utbytte, i samsvar med de langsiktige utbytteforventningene. Dokument 3:2 ( ) 17

192 Figur 3 Avvik mellom gjennomsnittlig utbytteandel 8 og utbytteforventninger i prosentpoeng i perioden for 21 selskaper 9 med langsiktige utbytteforventninger. Antall selskaper per angitte intervaller < -15% -15-5% -5 0% 0 5% 5 20% % >100% Videre viser undersøkelsen at Flytoget, NSB og tre deleide selskaper under Nærings- og handelsdepartementet hadde en gjennomsnittlig utbytteandel i perioden på mellom 0 og 15 prosentpoeng under eiers langsiktige utbytteforventninger. Avinor, Argentum og to deleide selskaper under Nærings- og handelsdepartementet hadde en gjennomsnittlig utbytteandel som var over 15 prosentpoeng lavere enn eiers langsiktige utbytteforventninger. Ved fastsettelsen av de langsiktige utbytteforventningene for Argentum la departementet både vekt på faktorer som tilsa høy langsiktig utbytteforventning, og faktorer som trakk i retning av mer moderat utbytteforventning. Departementets langsiktige utbytteforventninger til selskapet ble justert opp med 5 prosentpoeng i september I sine kommentarer til undersøkelsen oppgir Nærings- og handelsdepartementet at utbyttet fra heleide selskaper sjelden avviker fra departementets årlige utbytteforventninger. Departementet viser til at det følger av selskapslovgivningen at det er styret som foreslår utbytte for generalforsamlingen, og at staten i generalforsamling i deleide selskaper ikke kan vedta et høyere utbytte enn det styret har foreslått. Samferdselsdepartementet skriver i sine kommentarer til undersøkelsen at Avinor hadde utbyttefritak for regnskapsårene 2008 og 2009 for å gjennomføre nødvendige sikkerhetsinvesteringer. Dette er ifølge departementet et eksempel på at det kan være forhold i det enkelte år som tilsier at faktiske utbytteutbetalinger bør avvike fra de langsiktige utbytteforventningene. 8) I beregningen av gjennomsnittlig utbytteandel for Kommunalbanken og Statskog er årene der det ikke ble delt ut utbytte på grunn av egenkapitaltilførsel, tatt ut. 9) Mesta Konsern og Secora er ikke med i tabellen siden selskapene gikk med underskudd totalt i undersøkelsesperioden og delte ut utbytte til staten i enkelte av årene. Gjennomsnittlig utbytteandel var derfor negativ i perioden. 3.3 Selskaper uten forretningsmessige mål I 2011 hadde selskapene i Gruppe 2 et samlet årsresultat etter skatt på 1,4 mrd. kroner. Selskapenes totale omsetning samme år var på 27,4 mrd. kroner. Eierne av selskapene i Gruppe 2 har satt økonomiske mål for selskapene som i hovedsak dreier seg om at selskapene skal gå i balanse, ha effektiv drift eller generere overskudd. For 15 selskaper har eier satt økonomiske mål utover dette. Med unntak av Norsk Eiendomsinformasjon, Statnett og Vinmonopolet deler selskapene i Gruppe 2 ikke ut utbytte til aksjonærene. Figur 4 viser at 35 selskaper gikk med overskudd totalt i perioden , mens fire selskaper gikk i regnskapsmessig balanse. Nofima under Fiskeri- og kystdepartementet, Agderforskning og Uninett under Kunnskapsdepartementet og Filmparken og NRK under Kulturdepartementet gikk med underskudd totalt i perioden. Totalt for disse fem selskapene var underskuddet i perioden på ca. 355 mill. kroner. Samtlige selskaper i Gruppe 2 med unntak av Arbeidsforskningsinstituttet og Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi under Kunnskapsdepartementet har fått formidlet krav om effektiv drift fra eier. For 21 av 46 selskaper har eier gitt uttrykk for å ha operasjonalisert kravet, og etterspør og følger opp konkret informasjon om dette. I disse selskapene følger eierne opp og vurderer for eksempel resultat av effektiviseringstiltak i drift og produksjon, oppfølging av kostnadseffektivitet og kostnadsbasert prising av tjenester, eller oppfølging av sammenhengen mellom evne til inntjening, prosjektbearbeiding og kostnadsutvikling. For 25 selskaper har eier ikke fulgt opp effektivitetskravet. Av disse får ni selskaper ikke tilskudd, og ytterligere ni av de 25 selskapene har tilskudd/grunnbevilgning som utgjør under 20 prosent av selskapenes totale driftsinntekter. 18 Dokument 3:2 ( )

193 Figur 4 Totalt årsresultat etter skatt og minoritetsinteresser i mill. kroner i perioden for 44 selskaper i Gruppe Antall selskaper per angitte intervaller < 0 0 0,1 5 5, , Selskapene blir dermed ikke fulgt opp på effektiv drift gjennom tilskuddsforvaltningen på hele eller store deler av sin virksomhet. Dette er selskaper under Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Miljøvern departementet og Nærings- og handelsdepartementet. 10 Eierne vurderer selskapenes økonomiske resultater i forbindelse med generalforsamling og gjennom møter med administrasjonen eller styret/ styreleder. Resultatene følges opp på bakgrunn av informasjon fra selskapenes regnskapsrapporteringer, budsjettdokumenter, gjennom skriftlige orienteringer fra selskapet og ved bruk av konsulenter som vurderer økonomiske forhold. Virksomheter som har blitt delegert forvaltningen av eierskapet, er representert i selskapenes styrer, og får på den måten løpende informasjon om selskapene. Dette er selskaper under Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdsels departementet. 4 Riksrevisjonens bemerkninger Sju av selskapene med forretningsmessige mål hadde negativ avkastning i perioden , mens sju andre selskaper med forretningsmessige mål hadde avkastning på under 5 prosent. Dette er selskaper under Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet. For halvparten av de selskapene der eier har satt et avkastningsmål, var gjennomsnittlig avkastning i perioden lavere enn avkastningsmålet. Dette er selskaper under Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Selv om selskapenes resultater kan være preget av finanskrisen eller andre spesielle hendelser, er det etter Riksrevisjonens vurdering ikke tilfredsstillende at en så stor del av statens forretningsmessige selskaper over tid har negativ eller lav avkastning. Videre er det etter Riksrevisjonens vurdering behov for en styrket oppfølging av selskaper som over tid har en avkastning som avviker betydelig fra eiers avkastningsmål. Av selskaper med store positive og negative avvik fra avkastningsmålet er det flere unoterte selskaper. Undersøkelsen viser at de statlige eierne av de unoterte selskapene i liten grad løpende innhenter relevant informasjon for en vurdering av selskapenes resultater i forhold til sammenlignbare selskaper, slik det er forutsatt i Eierskapsmeldingen. Etter Riksrevisjonens vurdering bør staten som eier av forretningsmessige selskaper avklare hvilke selskaper det kan være naturlig å sammenligne med, og på en tydelig måte formidle Eierskapsmeldingens generelle forventning om at selskapene skal ligge i øvre sjikt i slike sammenhenger. Undersøkelsen viser at staten som eier ikke har satt avkastningsmål for ni selskaper med forretningsmessige mål. Dette er selskaper under Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. For disse selskapene har eier heller ikke brukt sammenligning med andre selskaper i den løpende oppfølgingen av selskapene. Eier har heller ikke formidlet langsiktige utbytteforventninger til åtte selskaper under Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Etter Riksrevisjonens vurdering bør eierne av disse selskapene i større grad sette mål for selskapene i tråd med forventningene i Eierskapsmeldingen. 10) Nordlandsforskning og Unifond inngår ikke i figuren på grunn av antall driftsår i undersøkelsesperioden. Dokument 3:2 ( ) 19

194 Riksrevisjonen viser til at de langsiktige utbytteforventningene skal gi uttrykk for hva staten som eier mener er riktig balanse mellom utbytte og tilbakeholdt overskudd for å nå målet om høy verdiskaping over tid. Argentum og Avinor delte ut over 15 prosentpoeng lavere utbytteandel enn forventningene i perioden , og Baneservice, Electronic Chart Centre og Posten delte ut over 20 prosentpoeng mer i utbytte enn forvent ningene tilsa. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om eierne for disse selskapene har lagt tilstrekkelig vekt på de langsiktige utbytteforventningene ved fastsettelse av de årlige utbyttene. Det framgår av Meld. St. 13 ( ) at effektiv drift er en viktig del av målet for statens eierskap i selskaper der målet med eierskapet ikke er forretningsmessig begrunnet. Undersøkelsen viser at de statlige eierne for 18 av 46 selskaper ikke har operasjonalisert og fulgt opp kravet om effektiv drift på hele eller store deler av virksomheten, verken gjennom tilskuddsforvaltning eller eieroppfølging. Dette er selskaper under Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Det er etter Riksrevisjonens vurdering viktig at statlige eiere gjennom eierskapet styrker sin oppfølging og kontroll av effektiv drift i selskaper som ikke har mål om forretningsmessig avkastning. 5 Nærings- og handelsdepartementets svar Saken er lagt fram for de berørte departementene. Nærings- og handelsdepartementet har utarbeidet et samlet svar, og statsråden har i brev av 22. oktober 2012 svart: "Jeg viser til Riksrevisjonens brev fra om kontrollen med forvaltningen av statlige selskaper for 2011 og saken "Statens eieroppfølging av økonomi og effektivitet i selskaper med statlige eierinteresser". Med bakgrunn i departementets vurderinger og innspill jeg har mottatt fra andre eierdepartementer har jeg følgende kommentarer til Riksrevisjonens bemerkninger: Jeg er enig med Riksrevisjonen i at det er ut fordrende når enkelte av selskapene, der staten eier aksjer, over tid har hatt en lavere avkastning enn våre langsiktige forventninger. Dette kan imidlertid ha sammenheng med strukturelle forhold, ikke bare i den enkelte bedrift men kanskje også i den aktuelle bransje. Metoden Riksrevisjonen har benyttet i undersøkelsen er etter min vurdering ikke særlig egnet til å forklare den lave avkastningen i enkelte selskaper med forhold ved eierskapsutøvelsen. Jeg merker meg at Riksrevisjonen heller ikke konkluderer slik, og at den heller ikke gir en vurdering av om avkastning fra de aktuelle selskapene har vært lavere enn det som kan forventes gitt utviklingen i relevante markeder og blant sammenlignbare selskaper. Riksrevisjonen påpeker ellers i undersøkelsen at selskapenes resultater bør vurderes i forhold til sammenlignbare selskapers. Dette er momenter som også Samferdselsdepartementet trekker fram i sine kommentarer til undersøkelsen. Selv om det ikke av undersøkelsen er etablert noen klar sammenheng mellom eierskapsutøvelse og nivå på avkastning tar Riksrevisjonen til orde for styrket eieroppfølging av selskaper med avkastning som avviker fra avkastningsmålene. Riksrevisjonen peker spesielt på at departementene i større grad enn i dag bør avklare hvilke andre selskaper det kan være naturlig å sammenligne de unoterte selskapene med statlige eierandeler med. Jeg er enig i at det er rom for økt bruk av slike sammenligninger, også for børsnoterte selskaper. Dette innebærer imidlertid ikke at departementet ikke har fulgt opp regjeringens eierskapspolitikk overfor selskapene. Kunnskapsdepartementet sier i sine kommentarer at det følger opp regjeringens eierskapspolitikk bl.a. gjennom brev til selskapene og institusjonene som forvalter statens eierskap og gjennom regelmessig å foreta grundige vurderinger av selskapenes måloppnåelse (herunder økonomiske resultater) i forkant av generalforsamlingene. På bakgrunn av dette gir Kunnskapsdepartementet uttrykk for at det finner Riksrevisjonens bemerkning lite treffende for deres eieroppfølging og effektivitet i selskaper med statlige eierinteresser. Riksrevisjonen uttrykker for øvrig at "[det] er etter Riksrevisjonens vurdering viktig at statlige eiere gjennom eierskapet styrker sin oppfølging og kontroll av effektiv drift i selskaper som ikke har mål om forretningsmessig avkastning". Kunnskapsdepartementet gir her uttrykk for at eieroppfølgingen og kontrollen er god, men at det vil vurdere måter å bedre denne Riksrevisjonen viser til at flere selskaper omfattet av undersøkelsen har utbetalt utbytter som avviker betydelig fra departementenes langsiktige utbytteforventninger, og stiller på den bakgrunnen spørsmålstegn ved om eierne har lagt 20 Dokument 3:2 ( )

195 tilstrekkelig vekt på disse forventningene ved fastsettelse av de årlige utbytteforventningene. Jeg kan ikke se at Riksrevisjonen har gjort noen konkrete vurderinger av årsakene til avvikene de har funnet. Ettersom Riksrevisjonen verken problematiserer egenskaper ved de langsiktige utbytteforventningene eller vurderer eventuelle underliggende økonomiske forhold som kan tilsi at det har vært hensiktsmessig for eierne å la de årlige forventningene avvike fra de langsiktige for disse selskapene i den aktuelle perioden, stiller jeg meg undrende til grunnlaget for Riksrevisjonens spørsmål. Samferdselsdepartementet viser vedrørende forhold mellom årlig utbytte og de langsiktige forventningene til at departementet tidligere har kommentert at avvik mellom utbyttepolitikk og årlige utbyttebetalinger normalt skyldes spesielle forhold i det enkelte år som tilsier at faktiske utbyttebetalinger bør avvike fra langsiktige ut - bytteforventninger. I denne sammenheng ble det vist til at Avinor fikk utbyttefritak i årene 2009 og 2010 for å gjennomføre nødvendige sikkerhetsinvesteringer. Det ble også vist til at for Baneservice førte enkelte negative årsresultater til at gjennomsnittlig utbytteandel ble påvirket i positiv retning. I de årene det har vært grunnlag for utbytte i Baneservice, har imidlertid utbyttebetalingene vært i samsvar med utbyttepolitikken. Selv om Samferdselsdepartementets kommentarer er innarbeidet i oppsummeringen av funnene, trekker Riksrevisjonen i sine avsluttende bemerkninger frem Avinor, Posten og Baneservice som eksempler på selskaper hvor eierdepartementet ikke har lagt tilstrekkelig vekt på de langsiktige utbytteforventingene ved fastsettelse av de årlige utbyttene. På bakgrunn av dette vil Samferdselsdepartementet fastholde merknaden om at det er eierdepartementets oppgave å vurdere hvorvidt det er grunner til at utbyttebetalingene i det enkelte år bør avvike fra de langsiktige utbytteforventningene, jf. også omtalen av eierdepartementenes arbeid med fastsettelse av utbytte i Meld. St. 18 ( ). For Postens vedkommende viser Samferdselsdepartementet til at utbyttebetalingene har vært holdt innenfor maksimalgrensen for utbyttepolitikken (maks. 75 pst. av resultatet i perioden ), og at de aktuelle utbyttene derfor ikke representerer et brudd med utbytteforventningene i den aktuelle perioden." Til slutt vil jeg vise til følgende kommentar fra Kulturdepartementet: "Under pkt. 3.3 Selskaper uten forretningsmål står det følgende på s 9: "For 25 selskaper har eier ikke fulgt opp effektivitetskravet. Av disse får ni selskaper ikke tilskudd, og ytterligere ni av de 25 selskapene har tilskudd/ grunnbevilgning som utgjør under 20 prosent av selskapenes totale driftsinntekter. Selskapene blir dermed ikke fulgt opp på effektiv drift gjennom tilskuddsforvaltningen på hele eller store deler av sin virksomhet. Dette er selskaper under Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet." I vedlegget til rapporten framgår det at det for Kulturdepartementets vedkommende kun er Filmparken dette gjelder. I Riksrevisjonens (RR) rapportutkast datert 14. juni 2012 gikk det fram av en fotnote hvilke selskaper under hvert departe ment hvor departementet etter RRs vurder ing ikke har fulgt opp effektiv drift. Når denne fornoten er fjernet, framstår det som om dette gjelder flere selskaper under Kulturdepartementet. Vi mener at foreliggende rapport blir misvisende på dette punktet, og at det i det minste burde være oppgitt antall selskap under hvert departement. Vår merknad gjelder også på følgende bemerkninger fra Riksrevisjonen under pkt 4 på s 10 i saken. 6 Riksrevisjonen uttaler Riksrevisjonen viser til at ett av hovedmålene med det statlige eierskapet i forretningsmessige selskaper er at selskapene skal ha størst mulig avkastning over tid. Forventningene i regjeringens eierpolitikk innebærer at staten skal utforme avkastningsmål for selskapene og følge opp selskapenes økonomiske resultater og ut - vikling. Undersøkelsen viser at statlig eier ikke har satt avkastningsmål for flere av selskapene med forretningsmessige mål, og at halvparten av øvrige selskaper hadde en gjennomsnittlig avkastning i perioden som var lavere enn avkastningsmålet. Riksrevisjonen er enig med Nærings- og handelsdepartementet i at strukturelle forhold kan være bakgrunnen for at selskapene har hatt lavere avkastning enn departementets langsiktige forventninger. Samtidig vil Riksrevisjonen påpeke at en aktiv eieroppfølging av selskapene, der det legges vekt på å innhente et tilstrekkelig Dokument 3:2 ( ) 21

196 informasjonsgrunnlag til å vurdere selskapenes utvikling, er særlig viktig der utviklingen ikke tilfredsstiller eiers forventninger. Målet med eierskaps utøvelsen for disse selskapene er å sikre at statens kapital ikke ville vært tjent med en alternativ plassering. Nærings- og handelsdepartementet og Riksrevisjonen er enige om at det er rom for økt bruk av sammenligning med andre selskaper i oppfølgingen av regjeringens eierpolitikk overfor de forretningsmessige selskapene. Statlig eier har ikke formidlet langsiktige utbytteforventninger i tråd med Eierskapsmeldingen til alle selskaper med forretningsmessige mål. For flere selskaper har gjennomsnittlig utbytteandel i perioden ligget vesentlig høyere eller lavere enn forventningene. Riksrevisjonen er enig med Nærings- og handelsdepartementet og Samferdsels departementet i at det er eiers oppgave å vurdere hvorvidt det er grunner til at utbytteutbetalingene i det enkelte år bør avvike fra de langsiktige utbytteforventningene. Samtidig viser Riksrevisjonen til at regjeringens eierpolitikk innebærer at staten skal formidle langsiktige utbytteforventninger til selskapene som skal være forutsigbare, ligge fast over tid, og endres dersom selskapenes situasjon endrer seg. De langsiktige utbytteforventningene er ett av statens virkemidler i en strategi for å nå målet om høyest mulig verdiskaping i selskapene over tid. På bakgrunn av dette vil Riksrevisjonen understreke betydningen av at eier i sin årlige av - veining mellom utbytte og tilbakeholdt overskudd legger tilstrekkelig vekt på de langsiktige utbytteforventningene for å fremme forutsigbarhet og langsiktig verdiskaping. Riksrevisjonen vil også vise til at effektiv drift er en del av målet for statens eierskap i selskaper som ikke har mål om forretningsmessig avkastning. For mange av selskapene har den statlige eieren ikke operasjonalisert og fulgt opp effektivitetskravet på en måte som gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere måloppnåelse. Opplysninger om hvilke selskaper dette gjelder, framgår av vedlegg 2. Riksrevisjonen understreker betydningen av at disse eierne styrker sin oppfølging og kontroll av effektiv drift i selskapene. 22 Dokument 3:2 ( )

197 Styrenes kompetanse, kapasitet og honorar i selskaper med statlige eierinteresser 1 Innledning Eierstyringens form og innhold er formelt lovregulert ved at eier og selskapet er tillagt forskjellig ansvar og oppgaver. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret skal ivareta den strategiske ledelsen av selskapet innenfor de rammene eier har gitt. Selskaper med statlige eierinteresser som omfattes av Riksrevisjonens kontroll, hadde ved utgangen av 2011 en egenkapital på over 750 mrd. kroner. Av Meld. St. 13 ( ) Aktivt eierskap framgår det at statens viktigste oppgave som eier er å sørge for godt sammensatte og kompetente styrer som forvalter ansvaret på vegne av fellesskapet. En samlet næringskomité var ved behandlingen av meldingen opptatt av at staten gjennom sitt eierskap bidrar til dette. Det framgår av statens prinsipper for godt eierskap at styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskapets egenart. Av regelverket for økonomistyring i staten 10 annet ledd framgår det at staten skal forvalte sine eierinteresser i samsvar med overordnede prinsipper for god eierstyring, blant annet med vekt på at styresammensetningen er hensiktsmessig i forhold til selskapets formål og eierskap, og at styret fungerer tilfredsstillende. Som eier skal staten se til at styrene representerer et mangfold av kompetanse og erfaring, har tilstrekkelig kapasitet til å utøve sine verv og er satt sammen på en måte som kan sikre hensynene til verdiskaping og andre mål staten har for sitt eierskap. Med unntak av noen særlovsselskaper fastsettes styremedlemmenes godtgjørelse av generalforsamlingen, eventuelt bedriftsforsamlingen. I Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse legges det til grunn at godtgjørelsen til styret bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge styrenes kompetanse, kapasitet og honorar i selskaper med statlige eierinteresser, og gjøre en vurdering av dette i forhold til selskapenes formål og egenart. Det har videre vært et mål å kartlegge eiers arbeid med valg av styremedlemmer og oppfølging av styrene. Formålet er belyst gjennom følgende problemstillinger: 1 I hvilken grad har styrene i selskaper med statlige eierinteresser kompetanse, kapasitet og honorar som er tilpasset selskapenes størrelse, kompleksitet, formål og egenart? 2 I hvilken grad har eier etablert tilfredsstillende prosesser for valg av styremedlemmer og oppfølging av styrene i selskaper med statlige eierinteresser? 2 Gjennomføring av undersøkelsen Undersøkelsen omfatter 90 selskaper. 57 av disse er heleid av staten, og 33 er deleid. Selskapene ligger under 12 departementer og 18 virksomheter som forvalter eierskapet til totalt 32 selskaper. I analysen er selskapene gruppert etter selskapskategori og størrelse. Grupperingen etter selskaps kategori tar utgangspunkt i den kategoriseringen som er benyttet i Eierskapsmeldingen (Meld. St. 13 ( )). I tillegg benyttes en egen kategori ("Forskningsselskaper"), der forskningsselskaper, inkubatorselskaper og kommersialiseringsselskaper under Kunnskapsdepartementet er plassert. I undersøkelsen benyttes følgende selskapskategorier: kategori 1 2: selskaper med forretningsmessige mål (inkludert nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner) kategori 3: selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål kategori 4: selskaper med sektorpolitiske mål kategori 5: forskningsselskaper, inkubatorselskaper og kommersialiseringsselskaper Undersøkelsen gjelder for de faste eiervalgte styre medlemmene. Det er hentet inn informasjon gjennom spørsmål til eierne og styrene. Eierne har avgitt svar for alle de 90 selskapene. Fra styrene er det mottatt svar fra 86 selskaper. Data om styrehonorar er hentet inn fra selskapenes administrasjoner og selskapenes årsrapporter for Opplysninger om lønn til daglig leder er Dokument 3:2 ( ) 23

198 hentet inn fra selskapenes årsrapporter for Videre er informasjon om selskapenes styremedlemmer hentet fra Foretaksregisteret, selskapenes årsrapporter for 2010 og 2011 og protokoller fra generalforsamlinger i 2009, 2010 og For de heleide selskapene og Nofima er det hentet inn opplysninger om oppmøte på styremøtene fra styre møteprotokollene i 2010 og For å belyse om styrenes kompetanse er tilpasset selskapenes størrelse, kompleksitet, formål og egenart, er det for hvert selskap stilt spørsmål til eierne hvordan de ved styrevalget vurderte styrets kompetansebehov innenfor ulike kompetanseområder. Til styrene er det stilt spørsmål om deres vurdering av styrets faktiske kompetanse innenfor de samme områdene. Eiers vurdering av kompetansebehov er sammenholdt med styrets vurdering av faktisk kompetanse. For å belyse kapasiteten hos styrene er styreleder bedt om å gi anslag på dagsverk per år for styreleder og styremedlem. Der styreleder har oppgitt tidsintervall på dagsverk, er høyeste verdi be - nyttet i analysen. Kapasiteten hos styrene i de heleide selskapene og Nofima er også belyst ved å kartlegge styremedlemmenes oppmøte. For å belyse om styrehonorarene reflekterer styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet, er honoraret sammenholdt med opplysningene om dagsverk for styrearbeidet og fastlønn for daglig leder i selskapet. Et utkast til rapport ble oversendt de 12 berørte eierdepartementene i brev 22. juni I oppsummeringen av funnene er det i hovedsak tatt hensyn til departementenes kommentarer. Informa sjon av forretningssensitiv karakter er skjermet i samsvar med offentleglova 13 (1), jf. riksrevisjonsloven 15 (1). 3 Oppsummering av funnene 3.1 Styrenes kompetanse Stort og sammensatt behov for kompetanse Figur 1 viser hvordan eiernes behovsvurdering av styrets totale kompetanse fordeler seg på ulike kompetanseområder. Det framgår av figur 1 at det er høyest kompetansebehov innenfor områdene økonomi og fi nans, ledererfaring og bransjeerfaring. Behovet er også høyt innenfor områdene styreerfaring, kjennskap til statens eierpolitikk, generell samfunns forståelse og samfunnsansvar. Det er lavest kompetansebehov på områdene fusjoner og oppkjøp, samfunnsvitenskapelig kunnskap, revisjon, organisasjonsarbeid og politisk erfaring. Figur 1 Eiers behovsvurdering innenfor ulike kompetanseområder. Antall selskaper Juridisk Teknisk/realfag Økonomi/finans Samfunnsvitenskapelig Revisjon Ledererfaring Bransjeerfaring Næringsliv og industri Internasjonal erfaring Fusjoner og oppkjøp Omstillingsprosesser Samfunnsansvar Generell samfunnsforståelse Politisk erfaring Organsisasjonsarbeid Styreerfaring fra andre selskaper Styreerfaring fra dette selskapet Kjennskap til statens eierpolitikk Stor grad Middels grad Liten grad Ikke aktuelt 24 Dokument 3:2 ( )

199 Undersøkelsen viser en signifikant positiv sammenheng mellom selskapets størrelse og eiers vurdering av kompetansebehov. Sammenhengen er sterkest på kompetanseområdene revisjon, fusjoner og oppkjøp, omstillingsprosesser og politisk erfaring. Svarene fra selskapene i kategori 1 2 viser at eiernes vurdering av det samlede kompetansebehovet er noe høyere for denne kategorien enn for den samlede gruppen av selskaper. I tillegg til de områdene der det generelt er behov for høy kompetanse, er områdene næringsliv og industri, internasjonal erfaring, revisjon samt fusjoner og oppkjøp relativt viktigere for kategori 1 2 enn for selskapene generelt. For de øvrige kategoriene er det bare noen få større avvik fra de generelle behovsvurderingene. For forsknings-, kommersialiserings- og inkubatorselskapene (kategori 5) er juridisk kompetanse og revisjonskompetanse vurdert som relativt mindre viktig enn for selskapene generelt. For revisjon svarer 17 av 18 selskaper enten at det ikke er aktuelt, eller at det i liten grad er behov for kompetanse på dette området. Disse selskapene driver i de fleste tilfellene med kommersiell virksomhet samtidig som de mottar offentlig støtte. Dette medfører en særlig risiko for sammenblanding av både roller og finansielle midler. Kunnskapsdepartementet oppgir i sine kommentarer til undersøkelsen at det forutsetter at universi tetene og høyskolene tar behovet for juridisk kompetanse og revisjonskompetanse i betraktning, og opplyser at de vil understreke dette overfor institusjonene Faktisk kompetanse er i hovedsak i samsvar med eiers vurdering av behovet Figur 2 viser styrenes vurdering av faktisk kompe tanse innenfor de områdene der eier har vurdert kompetansebehovet. En sammenligning av de to figurene viser samlet sett at styrenes vurdering av faktisk kompetanse på de fleste områdene er høyere enn eiers behovsvurdering. En sammenstilling av eiernes behovsvurdering og styrenes vurdering av faktisk kompetanse viser at styrene i 83,5 prosent av tilfellene vurderer faktisk kompetanse lik eller høyere enn eiers vurdering av behovet. Det er i analysen registrert 11 selskaper der eier for ett eller flere kompetanseområder har angitt at kompetansebehovet er høyt, samtidig som selskapets styre for samme kompetanseområde har vurdert at faktisk kompetanse er lav, eller at kompe tansen ikke er aktuell. De berørte departementene er informert om hvilke selskaper og kompetanseområder dette gjelder. Flere av departementene understreker i sine kommen tarer til undersøkelsen at det i styrevalgsprosessen foretas en avveining mellom mange hensyn. I tillegg til de kompetanseområdene som er analysert i undersøkelsen, Figur 2 Styrenes vurdering av faktisk kompetanse innenfor ulike kompetanseområder. Antall selskaper Juridisk Teknisk/realfag Økonomi/finans Samfunnsvitenskapelig Revisjon Ledererfaring Bransjeerfaring Næringsliv og industri Internasjonal erfaring Fusjoner og oppkjøp Omstillingsprosesser Samfunnsansvar Generell samfunnsforståelse Politisk erfaring Organisasjonsarbeid Styreerfaring fra andre selskaper Styreerfaring fra dette selskapet Kjennskap til statens eierpolitikk Stor grad Middels grad Liten grad Ikke aktuelt Dokument 3:2 ( ) 25

200 viser departementene blant annet til kravene til kjønnssammensetning og behov for geografisk spredning. 3.2 Kapasitet og tidsbruk i styrene Stor variasjon i styrenes tidsbruk Tabell 1 viser styrets anslag på antall dagsverk per år for vervene som styreleder og styremedlem fordelt på selskapsstørrelse. Det framgår av tabellen at den anslåtte tidsbruken øker med selskaps størrelsen, men variasjonen er svært stor innenfor den enkelte størrelsesgruppe. Innenfor gruppen av selskaper med over ansatte ble gjennomsnittlig tidsbruk anslått til 85 dagsverk per år for styreledervervet og 33 dagsverk per år for vervet som styremedlem. Fem av ni selskaper innenfor denne gruppen har gitt et tidsanslag på over 100 dagsverk per år for styreledervervet. For tre andre selskaper i denne gruppen ble tidsbruken anslått til henholdsvis 25, 35 og 40 dagsverk per år. I to av disse selskapene hadde styreleder fulltidsarbeid og andre verv ved siden av styreledervervet. For de samme tre selskapene ble tidsbruken for styremedlemmene anslått til 15 dagsverk per år eller mindre. For ett av disse selskapene hadde alle styremedlemmene fulltidsarbeid og andre styreverv. De berørte departementene er informert om hvilke selskaper dette gjelder. Innenfor gruppen av selskaper med mellom 1000 og ansatte ble gjennomsnittlig tidsbruk anslått til 51 dagsverk per år for styreledervervet og 23 dagsverk per år for vervet som styremedlem. For styrelederne i tre av selskapene i denne gruppen ble tidsbruken anslått til mellom 20 og 25 dagsverk per år. Styrelederne i disse selskapene har også fulltidsarbeid ved siden av styreledervervet. For to av disse selskapene har styrelederne også andre styreverv. For tre selskaper ble tidsbruken for styremedlemmer anslått til 12 dagsverk per år eller mindre. For ett av disse selskapene hadde alle styremedlemmene fulltidsarbeid ved siden av styrevervet. De berørte departe mentene er informert om hvilke selskaper dette gjelder. I sine kommentarer til undersøkelsen påpeker Helse- og omsorgsdepartementet at antall ansatte bare er én av flere faktorer som påvirker et selskaps kompleksitet og styrets arbeidsmengde. Videre påpeker flere departementer i sine kommen tarer til undersøkelsen at styreleders og styremedlemmers kapasitet vil avhenge av flere forhold enn bare tidsforbruk. Nærings- og handels departementet opplyser i sine kommentarer til undersøkelsen at omfanget av øvrige oppgaver og oppmøte på styremøter gir indikasjoner på et styremedlems kapasitet, men at et styremedlems kapasitet til slutt vil vise seg i hvilken grad man leverer i forhold til styrets oppgaver. Videre anser Nærings- og handelsdepartementet det som viktig at de som sitter i styrene, er yrkesaktive og har med seg aktuell kompetanse fra nåværende arbeid. Departementet opplyser at det ikke ønsker en utvikling der det bare er mulig for konsulenter og "styregrossister" å takke ja til verv i statlig eide selskaper Høyt fravær fra styremøtene for de eiervalgte medlemmene i enkelte selskaper Undersøkelsen viser at de faste eiervalgte medlemmene i 5 selskaper hadde et fravær fra styremøtene på over 20 prosent i I 2010 hadde de faste eiervalgte medlemmene i 4 selskaper et fravær fra styremøtene på over 20 prosent. Selskaper med mer enn 20 prosent fravær fra styre møtene i 2010 eller 2011 er Arbeids - forsk ningsinstituttet, Helse Nord RHF, Statskog, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og Instrumenttjenesten. Fravær fra styremøtene kan medføre at kapasiteten i styret blir redusert, og at viktig kompetanse ikke kommer til nytte som forutsatt av eier. Tabell 1 Antall dagsverk per år for styreleder og styremedlem, fordelt på selskapsstørrelse Styreleder Styremedlem Gjennomsnitt Høyeste verdi Laveste verdi Gjennomsnitt Høyeste verdi Laveste verdi 0 19 ansatte ansatte ansatte ansatte Over ansatte Samlet Dokument 3:2 ( )

201 3.3 Styrehonorar Stor variasjon i styrehonorarene Styrelederhonoraret varierer fra kroner i Driv Inkubator til kroner i Statoil. For 50 av undersøkelsens 90 selskaper utgjør styrelederhonoraret kroner eller mer. En sammenstilling av styrelederhonorarene med fastlønn for daglig leder i 2011 viser at honorarene varierer fra 3 prosent i Driv Inkubator til 47 prosent i Filmparken. I gjennomsnitt utgjør styrelederhonorarene 11 prosent av daglig leders fastlønn i Gjennomsnittlig honorar til styremedlemmene varierer fra 5200 kroner i Havbruksstasjonen i Tromsø til kroner i Statoil. 34 av 90 selskaper har et gjennomsnittlig honorar til styremedlemmene på kroner eller mer. En sammenstilling av styremedlemshonorarene med fastlønn for daglig leder i 2011 viser at honorar ene i gjennomsnitt utgjør 6 prosent av daglig leders fastlønn. Tabell 2 viser antall selskaper som utbetaler honorar til styreleder og styremedlemmer fordelt etter honorar per dagsverk. Styreleders honorar per dagsverk varierer mellom 350 kroner og kroner. Gjennomsnittet ligger på 5637 kroner per dagsverk. Det framgår av tabell 2 at styrelederne i to selskaper har et styrehonorar på over kroner per dagsverk. Dette er selskaper under Nærings- og handelsdepartementet. For begge selskapene utgjør styrehonoraret 11 prosent eller mer av daglig leders fastlønn. Det framgår videre av tabellen at sju selskaper hadde et styrelederhonorar på mellom og kroner per dagsverk. Dette er selskaper under Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdsels departementet. For tre av disse selskapene utgjør honoraret fra 11 til 17 prosent av daglig leders fastlønn. Styremedlemmenes honorar per dagsverk varierer mellom 610 kroner og kroner. Gjennomsnittshonoraret ligger på kroner per dagsverk. Tabell 2 viser at fem selskaper har et gjennomsnittlig dagsverkshonorar for styremedlemmene på kroner eller mer. Dette er selskaper under Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdsels departementet. For to av disse selskapene utgjør styrehonoraret 10 prosent eller mer av daglig leders fastlønn. Det er 13 selskaper som har et styremedlemshonorar mellom og kroner per dagsverk. For ett av disse selskapene utgjør honoraret mer enn 10 prosent av fastlønnen til daglig leder. De berørte departementene er informert om hvilke selskaper dette gjelder. Flere departementer påpeker i sine kommentarer til undersøkelsen at styrehonoraret i tillegg til tidsbruk, må gjenspeile styremedlemmenes kompe tanse, det ansvaret en påtar seg som styremedlem, og selskapets størrelse og kompleksitet. I sine kommentarer til undersøkelsen viser Nærings- og handelsdepartementet til St.meld. nr. 13 ( ) der det framgår at selskaper med statlige eierinteresser forutsettes å ha en godtgjørelse på nivå med sammenlignbare private selskaper Ulik praksis for honorar til styreleder hos universiteter og høyskoler For 15 av selskapene under Kunnskapsdepartementet der eierskapsforvaltningen er delegert til et statlig forvaltningsorgan, er styreleder ansatt hos det statlige forvaltningsorganet. For 12 av disse selskapene er det i undersøkelsen dokumentert at styreleder mottar honorar for styreledervervet ved siden av ordinær lønn fra arbeidsgiver. Dette gjelder for Arbeidsforskningsinstituttet, Bergen Teknologioverføring, Driv Inkubator, Northern Research Institute Tromsø (NORUT), NTNU Technology Transfer, Samfunns- og næringslivsforskning, Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi, Uni Research, Unifond, Unirand, Universitetet i Bergen Eiendom og Vangslund. Gjennomsnittlig honorar i disse 12 selskapene er kroner, og honorarene i disse selskapene varierer fra kroner i Driv Tabell 2 Honorar per dagsverk til styreleder og gjennomsnittlig honorar per dagsverk til styremedlem i 2011 (kroner). Antall selskaper Honorar per dagsverk, og over Total kroner Styreleder Styremedlem Dokument 3:2 ( ) 27

202 Inkubator til kroner i Samfunns- og næringslivsforskning. Alle disse styrelederne har oppgitt at de har fulltidsarbeid ved siden av styreledervervet. For tre av de 15 selskapene betales det ikke honorar til styreleder. Kunnskapsdepartementet viser i sine kommentarer til undersøkelsen til at oppgaver og ansvar som følger av styreverv i aksjeselskap, vanligvis går ut over det ansvaret man har som ansatt i et forvaltningsorgan. Etter departementets vurdering er det derfor opp til det enkelte universitet eller den enkelte høyskole å vurdere om styreverv inngår i den ansattes arbeidsoppgaver, eller om det er rimelig at den ansatte i tillegg til lønn fra arbeidsgiver mottar styregodtgjørelse. 4 Riksrevisjonens bemerkninger Undersøkelsen viser at det er en del tilfeller hvor styret etter egen vurdering mangler kompetanse som det etter eierens oppfatning er viktig at styret har. Ettersom sammensetningen av styrene er statens viktigste oppgave som eier, må eierdepartementene og -virksomhetene etter Riksrevisjonens vurdering sørge for at styrene har høy kompetanse på de områdene som er viktige i styringen av selskapene. Undersøkelsen viser at det er stor variasjon i styrenes anslag på tidsbruk på styrearbeidet. Den anslåtte tidsbruken øker med selskapsstørrelsen, men variasjonen er også svært stor innenfor de enkelte størrelsesgruppene. Flere av styrelederne i de største og mest komplekse selskapene har anslått en tidsbruk på over 100 dagsverk per år for styreledervervet. På den annen side er det flere andre selskaper innenfor denne gruppen hvor styre lederen bruker 40 dagsverk eller mindre, samtidig som styremedlemmene i gjennom snitt bruker 15 dagsverk eller mindre på vervet. I mange av de store og komplekse selskapene vil styre vervet være en omfattende og tidkrevende oppgave. Etter Riksrevisjonens vurdering kan det stilles spørsmål ved om styrene i de ovennevnte selskapene har tilstrekkelig kapasitet tilpasset selskapenes størrelse, kompleksitet, formål og egenart. Det er lagt til grunn at styrehonorarene bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Undersøkelsen viser at det er store variasjoner i styrehonorarene, målt både i forhold til tidsbruk og som andel av daglig leders fastlønn. Det er etter Riksrevisjonens vurdering grunn til å stille spørsmål ved om det er et rimelig grunnlag for disse variasjonene. 5 Nærings- og handelsdepartementets svar Saken er lagt fram for de berørte departementene. Nærings- og handelsdepartementet har utarbeidet et samlet svar, og statsråden har i brev av 15. november 2012, som erstatter tidligere brev av 22. oktober 2012, svart: "Jeg viser til Riksrevisjonens brev av 28. september 2012 om kontrollen med forvaltningen av statlige selskaper og saken om "styremedlemmers kompetanse, kapasitet og honorar i selskaper med statlige eierinteresser" samt korrigert rapport oversendt i e-post av 13. november Med bakgrunn i departementets vurderinger og innspill jeg har mottatt fra andre eierdepartementer, har jeg følgende kommentarer til Riksrevisjonens bemerkninger: Riksrevisjonens undersøkelse belyser styrenes kompetanse, kapasitet og honorar i selskaper med statlige eierinteresser om omfatter 90 selskaper, hvorav 57 er heleid av staten og 33 deleid. Selskapene ligger under 12 departementer og 18 virksomheter som forvalter eierskapet til totalt 32 selskaper. Den metoden Riksrevisjonen benytter i kartleggingen gjør det etter min oppfatning sannsynlig at flere av funnene som Riksrevisjonens bemerkninger bygger på kan være unøyaktige eller feil. Dette underbygges dessuten av samtaler departementet har hatt med enkelte styreledere som besvarte undersøkelsen og av uttalelser fra andre berørte departementer. Styrenes kompetanse Riksrevisjonen viser i sin bemerkning til flere tilfeller hvor styret etter egen vurdering mangler kompetanse som det etter eierens oppfatning er viktig at styret har. Riksrevisjonen gir i denne sammenhengen uttrykk for at ettersom sammensetningen av styrene er statens viktigste oppgave som eier, så må eierdepartementene og virksomhetene sørge for at styrene har høy kompetanse på de områdene som er viktige i styringen av selskapene. Jeg er enig med Riksrevisjonen i at sammensetningen av styrene er en svært viktig oppgave for staten som eier og at eier må sørge for at styrene har høy kompetanse på de områdene som 28 Dokument 3:2 ( )

203 er viktige for selskapene. Jeg mener at det er høy bevissthet rundt dette i departementenes arbeid med styrevalgene. For Nærings- og handelsdepartementets vedkommende utarbeides det, slik opplyst om til Riksrevisjonen i departementets svar på undersøkelsen, en kompetansebeskrivelse/ kravspesifikasjon som normalt danner utgangspunkt for de endringer staten som eier går inn for i styret. Som også opplyst til Riksrevisjonen er det etter NHDs vurdering ikke mulig å sette opp skjematisk de momenter og totale balanseringer som gjøres av eier /samlet valgkomité i børsnoterte selskaper. NHD nevnte i den forbindelse bl.a. styrets størrelse, hensynet til dynamikk i styret, balansering av kontinuitet mot fornyelse og suksesjon, hensyn til geografisk, sosialt og kulturelt mangfold og kjønn og ikke minst forhold i det konkrete selskapet i den aktuelle perioden. I Riksrevisjonens rapport punkt 2 beskrives metode bruk og gjennomføring og det vises her blant annet til at undersøkelsen er basert på in - formasjon hentet inn gjennom spørsmål til eierne og styrene. Departementene har skriftlig besvart et omfattende spørreskjema, og også styrene ved styrets leder skal ha svart skriftlig på spørsmål. Departementet anbefalte i sin tilbakemelding at Riksrevisjonen i rapporten skulle beskrive mulige konsekvenser av at en i undersøkelsen kun baserer seg på skriftlig informasjon. Det ble også anbefalt at Riksrevisjonen skulle beskrive mulige konsekvenser av at den i undersøkelsen og spørsmålene til styrene ikke har definert hva som menes med "kompetansebehov" og heller ikke hva den legger i de ulike kompetanseområdene som var listet opp i spørreskjemaet som ble benyttet. Slik jeg vurderer det er det en betydelig mulighet for at respondentene la noe forskjellig innhold i de ulike kompetanseområdene som var satt opp. Riksrevisjonen trekker for eksempel i rapporten frem et selskap hvor NHD har angitt at det er et høyt kompetansebehov i styret på oppkjøp og fusjoner, men hvor Riksrevisjonen opplyser at styrets leder skal ha angitt at den faktiske kompetansen i styret her er lav eller ikke aktuell (uklart hva styrets leder faktisk har svart). I en samtale med styrets leder gir imidlertid vedkommende til departementet uttrykk for at det var vanskelig å besvare spørsmålene om kompetanse, da det ikke fra Riksrevisjonens side var definert hva den la i de ulike kompetanseområdene og at svaret derfor avhenger av hvordan en definerte dette selv. Vedkommende ga for øvrig også uttrykk for et mer nyansert bilde av kompetansen i styret her enn det som fremkommer i Riksrevisjonens under søkelse; det skal være stor kompetanse i styret på den organisasjonsmessige gjennomføringen av fusjoner og oppkjøp (ledelsesansvar, kultur, organisasjons forståelse etc.), men mindre på den tekniske/praktiske gjennomføringen (en kompetanse vedkommende mener administrasjonen i tilstrekkelig grad besitter). Det er grunn til å tro at slike uklarheter knyttet til definisjoner har påvirket resultatet av undersøkelsen og svekker konklusjonene i Riksrevisjonens bemerkning. NHD har for øvrig verken mottatt kopi av spørsmålsskjemaet til styrene eller de svarene styrene har gitt, og har derfor hatt begrenset mulighet til å kontrollere dette. Andre berørte departementer har gitt følgende tilbakemeldinger: Samferdselsdepartementet påpeker at det i styrevalgprosessen foretas en avveining av flere hensyn. Eiers vurdering av selskapenes kompetansebehov bør derfor ses som uttrykk for hensyn som ofte må veies mot hverandre. Generelt legger Samferdselsdepartementet vekt på at styrene, på bakgrunn av selskapenes egenart, bør inneha både forretningsmessig kompetanse så vel som kunnskap om politiske prosesser og samfunnsmessige hensyn. Fordi flere av selskapene yter landsdekkende tjenester, legges det også vekt på å sikre en rimelig geografisk spredning av styremedlemmenes bosted. I tillegg skal selskapene oppfylle kravene i aksjeloven til kjønnsrepresentasjon. På generelt grunnlag innebærer de nevnte forholdene at styrets kompetansesammensetning vil variere med de kompetansekrav eierdepartementet til enhver tid legger vekt på ut fra selskapenes situasjon. I denne sammenheng vil samferdsels ministeren også påpeke at den korte undersøkelsesperioden kun gir et "øyeblikksbilde" av situasjonen, med den følge at det ikke kan trekkes bastante konklusjoner om eierdepartementenes styring på området. I forlengelsen av sistnevnte forhold vil det også kunne påvises avvik i situasjoner hvor eierdepartementet ser potensialet for at styret (både som kollegium og på individuelt nivå) over tid kan utvikle kompe tanse på de områder som anses viktige for eier. Dokument 3:2 ( ) 29

204 Kunnskapsdepartementet viser til at styre sammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut ifra det enkelte selskapets egenart, jf. Meld. St. 13 ( ). Departementet forutsetter at universitetene og høyskolene legger dette til grunn, og herunder vurderer behovet for juridisk kompetanse og revisjonskompetanse, og vil understreke dette overfor institusjonene. Styrenes kapasitet Riksrevisjonen påpeker videre i sin bemerkning at undersøkelsen viser at det er stor variasjon i styrenes anslag på tidsbruk på styrearbeidet, herunder at den anslåtte tidsbruken øker med selskaps størrelsen, men at variasjonen er svært stor innenfor de enkelte størrelsesgruppene. Etter Riksrevisjonens vurdering kan det stilles spørsmål ved om styrene i enkelte selskaper har tilstrekkelig kapasitet tilpasset selskapenes størrelse, kompleksitet, formål og egenart. Jeg er enig i at for mange av styrene vil styreverv være omfattende og tidkrevende. Det legges derfor vekt på at styremedlemmer i de statlig eide selskapene skal ha tilstrekkelig kapasitet til å utøve slike verv. Som påpekt fra departementet til Riksrevisjonen vil vurderinger av kapasitet inngå som en del av både de eksterne og interne valg komiteenes grunnlag for å vurdere styremedlemmer og kandidater. En indikasjon på et styre medlems kapasitet kan en få ved å se på om - fanget av øvrige oppgaver og oppmøte, men ettersom ulike personer arbeider på ulike måter, vil kapasiteten til slutt vise seg gjennom i hvilken grad styremedlemmene leverer i forhold til styrets oppgaver. I samtaler med aktuelle kandidater vil departementets forventning til kapasitet og kandidatens egen vurdering av egen kapasitet være et tema. Departementet vurderer som hovedregel ikke forventet tidsbruk i antall dagsverk, blant annet ettersom dette er vanskelig å forutse. Tidsbruken vil variere mellom selskapene og over tid, og har dels sammenheng med hvordan styret innretter sitt arbeid bl.a. mht. antall styremøter gjennom et typisk år. Jeg stiller spørsmål ved om det basert på funnene i undersøkelsen slik disse er presentert kan være grunnlag for å trekke en slutning slik Riksrevisjonen synes å gjøre, ved å stille spørsmål ved om styreledere og styremedlemmer i visse selskaper kan sies ikke å ha tilstrekkelig kapasitet til å utføre sine verv. Riksrevisjonen har etter det jeg forstår også her basert seg på styreleders anslag på tidsbruk på styrevervet. Imidlertid fremgår det av samtaler med flere av selskapene at styrelederne i flere tilfeller ikke har gitt anslag på totalt medgått tid på styrevervet (slik Riksrevi sjonen imidlertid synes å legge til grunn), og at anslaget som er gitt dermed er for lavt. Dette er en metodisk svakhet som gir meg grunn til å tro at det grunnlaget Riksrevisjonen baserer sine bemerkninger på her, for noen av selskapene trolig er feil. For et av selskapene oppgir for eksempel styreleder til departementet et anslag for tidsbruk som er betydelig høyere enn det som fremgår av Riksrevisjonens rapport. Den samme styrelederen påpeker samtidig at det er noe underlig å sette en fast tidsangivelse på tidsbruken ettersom dette vil variere mye fra år til år og ettersom spesielt styreleder må forventes å kunne stille opp mye dersom det blir nødvendig. En annen styreleder opplyser at anslag for tidsbruk for både styreleder og styremedlemmer ikke hensyntar alt arbeidet de utfører, og opplyser at for styreleders del er arbeid til forberedelser av styremøter (som foretas utenfor normal arbeidstid) ikke med i det estimatet som er levert Riksrevisjonen. Estimatet hensyntar således ikke den totalt medgåtte tidsbruken. I tillegg kommenterer styreleder at det er vanskelig å anslå antall dagsverk, dette vil variere mye fra måned til måned og fra år til år. Andre berørte departementer har gitt følgende tilbakemeldinger: Samferdselsdepartementet viser til at det tidligere er påpekt at det i utvelgelsen av styreledere spesielt, legges vekt på ledererfaring og erfaring fra annet styrearbeid forhold som potensielt kan trekke i retning av at styreledere med slike egenskaper har noe lavere kapasitet enn andre, og viste i denne sammenheng til at det i styrevalgprosessen foretas en vurdering av balansen mellom styrets kapasitet og krav til leder-/styrekompetanse. Samferdselsdepartementet påpekte også da at det i evalueringen av styrene legges vekt på selskapenes måloppnåelse, og at det tilligger styrets ansvar å organisere sitt eget arbeid. Videre har Samferdselsdepartementet bemerket at dersom tidsbruk på styrearbeidet likevel skal tillegges den vekt som rapporten tilsier, bør det klart fremgå hvordan anslagene styrene har oppgitt til Riksrevisjonen er beregnet. I denne sammenheng ble det spesielt påpekt at det må 30 Dokument 3:2 ( )

205 klargjøres hvorvidt beregnet arbeidsmengde er avgrenset til formell møtevirksomhet eller også inkluderer individuell tid brukt på forberedelse, etterarbeid og kompetanseutvikling knyttet til styre vervet. Fordi det fortsatt ikke fremgår av rapporten på hvilket grunnlag styrelederne har anslått "dagsverk per år", ber samferdselsministeren om at Riksrevisjonen tar opp til vurdering hvorvidt eventuelle uklarheter knyttet til begrepsbruken gjør det lite relevant å foreta sammen ligninger mellom selskaper. Kunnskapsdepartementet viser til at Riksrevisjonen peker på høyt fravær fra styremøtene for de eiervalgte medlemmene i enkelte selskaper under Kunnskapsdepartementet og påpeker at fravær fra styremøtene kan medføre at kapasiteten i styret blir redusert og at viktig kompetanse ikke kommer til nytte som forutsatt av eier. Kunnskaps departementet vil følge opp dette. Styrenes honorar Ifølge Riksrevisjonen viser undersøkelsen at det er store variasjoner i styrehonorarene, målt i forhold til tidsbruk og som andel av daglig leders fastlønn. Det er etter Riksrevisjonens vurdering grunn til å stille spørsmål ved om det er et rimelig grunnlag for disse variasjonene. Riksrevisjonen skriver videre at for å belyse om styre honorarene er tilpasset selskapenes størrelse, kompleksitet, formål og egenart så er honoraret sammenholdt med opplysningene om dagsverk for styrearbeidet og fastlønn for administrerende direktør. I tråd med gjeldende retningslinjer legger Nærings- og handelsdepartementet vekt på at godtgjørelsene til styret bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Det benyttes ofte oversikter med godtgjørelser i sammenlignbare selskaper for å kartlegge nivået. Et styremedlems honorar vil således typisk ikke bare gjenspeile antall styremøter eller antall timer forventet nedlagt, men også det ansvar en tar på seg som styremedlem. Jeg er enig med Riksrevisjonen i at det kan være grunn til å stille spørsmål ved om det er rimelig grunnlag for så store variasjoner mellom styrehonorarene til de statlig eide selskapene. Jeg er også enig i at en sammenligning av fastlønn for administrerende direktør kan være relevant, men viser til at selskapenes størrelse og kompleksitet samt styrets kompetanse og ansvar fremstår som mer relevante kriterier ved fastsettelse av styrehonorarer. Bruken av honorar per dagsverk blir spesielt uheldig når undersøkelser departementet har foretatt og som vist til over viser at det kan være grunn til å tvile på dagsverksanslagene som Riksrevisjonen legger til grunn for flere av selskapene. I tillegg har departementet avdekket andre feil i rapporten og som vi vil orientere Riksrevisjonen om. Riksrevisjonen peker på viktige og relevante problemstillinger ved det statlige eierskapet. Etter min vurdering preges imidlertid undersøkelsen av betydelige metodiske svakheter som kan gjøre det vanskelig å trekke de konklusjoner Riksrevisjonen synes å gjøre. Andre berørte departementer har gitt følgende tilbakemeldinger: Samferdselsdepartementet finner grunn til å påpeke at det metodiske opplegget for undersøkelsen ikke gir grunnlag for å belyse hvorvidt styrehonorarene reflekterer styrets ansvar og kompetanse, slik det i rapportens del 2 fremkommer at Riksrevisjonen har til hensikt å gjøre. Samferdselsdepartementet har tidligere stilt spørsmål ved hvorvidt det er hensiktsmessig å trekke slutninger om nivået på styrehonorarene i forhold til oppgitt arbeidsmengde. Det samme gjelder for forholdet mellom styrehonorarer og daglig leders lønn. Det er samferdselsministerens oppfatning at selskapenes måloppnåelse, størrelse og kompleksitet samt styrets ansvar fremstår som vesentlig mer relevante kriterier ved fastsettelse av styrehonorarer. Samferdselsdepartementet slutter seg for øvrig til Nærings- og handelsdepartementets bemerkning om at statlige eide selskaper bør ha godtgjørelse på nivå med sammen lignbare private selskaper. Kunnskapsdepartementet har merket seg at Riksrevisjonen viser til at i 15 av selskapene under Kunnskapsdepartementet der eierskapsforvaltningen er delegert til universitet eller høyskole, er styreleder ansatt hos institusjonen. 12 av disse styrelederne mottar godtgjørelse for styreledervervet ved siden av ordinær lønn fra arbeidsgiver. Kunnskapsdepartementet viser til at arbeidsoppgavene og -ansvaret til de ansatte ved universi teter og høyskoler kan variere vesentlig. Oppgaver og ansvar som følger av styreverv i aksjeselskap går normalt ut over det ansvar man har som ansatt i et forvaltningsorgan. Kunnskapsdepartementet mener derfor at det enkelte universi tet og den enkelte høyskole selv må Dokument 3:2 ( ) 31

206 vurdere om styreverv inngår i den ansattes arbeidsoppgaver eller om det er rimelig at den ansatte i tillegg til lønn fra arbeidsgiver mottar styregodtgjørelse fra selskapet der hun har styreverv. 6 Riksrevisjonen uttaler 6.1 Kompetanse og kapasitet Riksrevisjonen viser til at det i statens prinsipper for godt eierskap er lagt til grunn at styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskaps egenart. Undersøkelsen viser at styrene i 83,5 prosent av tilfellene vurderer faktisk kompetanse lik eller høyere enn eiers vurdering av kompetansebehovet. Videre viser undersøkelsen at det er stor variasjon i styreledernes og styremedlemmenes tidsbruk på styrevervet. Nærings- og handelsdepartementet og Riksrevisjonen er enige om at sammensetningen av styrene er en svært viktig oppgave for staten som eier, og at eier må sørge for at styrene har høy kompetanse på de områdene som er viktige for selskapene. Departementet framhever samtidig at departementene og selskapene kan ha hatt ulik oppfatning om hva man legger i det enkelte kompe tanseområdet og i begrepet kompetansebehov. Riksrevisjonen har lagt til grunn at det i besvarelsene har vært et rom for skjønn, og det er i framstillingen bare trukket fram konkrete tilfeller hvor det synes å være stor forskjell mellom eiers behovsvurdering og styrets vurdering av faktisk kompetanse. Etter Riksrevisjonens vurdering har staten for mange av selskapene lykkes med å sørge for at styrene har høy kompetanse på de områdene som er viktige for selskapene. Samtidig er det på noen viktige områder mangler i noen av styrenes kompetanse. Riksrevisjonen er enig med Nærings- og handelsdepartementet i at kapasiteten til slutt vil vise seg gjennom i hvilken grad styremedlemmene leverer i forhold til styrets oppgaver, og her vil det selvsagt være forskjeller mellom ulike personer. Samtidig er det Riksrevisjonens oppfatning at de store forskjellene som er registrert i ressursbruk, også belyser at det er svært ulik kapasitet i de undersøkte styrene. Dette gjelder særlig for de største selskapene, der styrelederne og styremedlemmene i stor grad har en bakgrunn som ikke gir grunn til å forvente store systematiske forskjeller i hvor effektivt styrene arbeider. 6.2 Honorar Riksrevisjonen viser til at det er lagt til grunn at godtgjørelsen til styret bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Riksrevisjonen er enig i at selskapets størrelse og kompleksitet samt styrets kompetanse og ansvar er de grunnleggende kriteriene ved fastsettelse av styrehonorar. Riksrevisjonen har i undersøkelsen lagt til grunn at fastlønn for daglig leder i betydelig grad gjenspeiler selskapenes størrelse og kompleksi tet og det ansvar som knytter seg til ledelse av selskapet. Riksrevisjonen mener derfor at en vurdering av styrehonorarene opp mot tidsbruk og daglig leders fastlønn i stor grad reflekterer de kriteriene som skal ligge til grunn for godtgjørelsen til styrene. På bakgrunn av funnene i undersøkelsen er det etter Riksrevisjonens vurdering ikke et rimelig grunnlag for de store variasjonene i styrehonorarene. For å belyse styrenes kapasitet er styreleder i alle selskapene blitt spurt om hvor omfattende styrearbeidet vurderes å være. Styreleder er blitt bedt om å gi et anslag på tidsbruk i dagsverk per år for henholdsvis styreleder og styremedlem. I de tilfeller hvor besvarelsen er gitt som et tidsintervall, har Riksrevisjonen benyttet høyeste verdi i sin analyse. Etter Riksrevisjonens oppfatning er det generelt ikke grunn til å anta at styrelederne har oppgitt ressursbruk for bare deler av styre - oppgaven. 32 Dokument 3:2 ( )

207 Del III Resultater av utvidede kontroller

208

209 Sak 1: De regionale helseforetakenes registrering, resultatrapportering og måloppnåelse for ventetider 1 Innledning Det har gjennom flere år vært et mål for spesialist helsetjenesten at ventetidene skal reduseres. Ved behandlingen av Dokument 3:2 ( ), jf. Innst. 246 S ( ) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at det må gis høyere prioritet til utfordringen med økte ventetider. I oppdragsdokumentet til de regionale helse foretakene for 2011 er det i likhet med foregående år presisert at ventetidene i spesialisthelsetjenesten skal reduseres. Departementet har i oppdragsdokumentene satt som mål at ventetidene skal ned mot 65 løpedager ved utgangen av Riksrevisjonen har gjennom flere år vist at kvaliteten på rapporteringen er mangelfull. Det har også vært en risiko for at registreringen av ventetidene ikke er i samsvar med regelverket, og at de oppgitte ventetidene ikke gjenspeiler de reelle ventetidene ved alle helseforetakene. Henvisninger skal registreres på mottaksdato, og ventetiden slutter den datoen behandlingen som pasienten er vurdert å ha behov for, blir satt i gang, eller at pasienten ikke lenger er aktuell for den planlagte undersøkelsen eller behandlingen. 11 Datoen for påbegynt utredning eller behandling settes ut fra medisinske kriterier, og ikke ut fra administrative forhold som for eksempel at pasienten har møtt til én eller flere undersøkelser/ konsultasjoner. Dersom vurderingen ender med at det er behov for en operasjon, er det datoen for første operasjon som regnes som behandling påbegynt og ventetid sluttdato. De regionale helseforetakene og helseforetakene skal i henhold til forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten 12 ha formålstjenlige strukturer, systemer og rutiner, samt klart definerte og dokumenterte prosesser for intern kontroll og risikostyring. Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere måloppnåelsen for ventetider og hvorvidt de regionale helseforetakene har iverksatt 11) FOR nr ) FOR nr. 1731, forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten, 4. tilstrekkelige tiltak for å nå de fastsatte målene. Videre har undersøkelsen hatt som formål å vurdere om vente listerapporteringen er i henhold til de kravene som er satt i lov om pasient- og brukerrettighetsloven, forskrift om ventelisterapportering og rundskriv om ventelisterapportering. Formålet er belyst gjennom følgende problemstillinger: 1 I hvilken grad har ventetidene blitt redusert? 2 I hvilken grad har de regionale helseforetakene iverksatt tilstrekkelige tiltak for å redusere ventetidene og sikre god styring? 3 I hvilken grad er registreringen av ventetiden i tråd med regelverket? 2 Gjennomføring av undersøkelsen Resultatet av undersøkelsen bygger på data fra Norsk pasientregister (NPR), analyser av de årlige meldingene fra de regionale helseforetakene og dokumenter fra og intervjuer i to helseforetak, Helse Fonna HF og St. Olavs Hospital HF, og i to regionale helseforetak, Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF. Det er innhentet og analysert statistikk for gjennomsnittlig og median ventetid fordelt på fagområde, region og helseforetak for perioden For 2011 er informasjon om alle pasienter som er ordinært avviklet fra ventelister, gjennomgått. Median vente tid gir uttrykk for midtverdien, dvs. ventetiden hvor halvparten av pasientene har lik eller kortere ventetid, og den resterende halvparten har lik eller lengre ventetid. Det er innhentet og analysert aktivitets- og ventelistedata fra NPR for alle ordinært avviklede pasienter i perioden tertial Analysen er avgrenset til 76 somatiske behandlingsformer som det oppgis ventetid for på det nasjonale nettstedet for ordningen med fritt sykehusvalg. Av disse behandlingsformene er 10 knyttet til poliklinikk, 5 knyttet til utredning, og 61 er knyttet til operasjoner. I rapporten benyttes "behandling" synonymt med den siste gruppen. I datamaterialet er det beregnet ventetid mellom mottaksdato og inndato for behandling. Videre er differansen mellom ventetid til behandling og registrert ventetid slutt beregnet. Dokument 3:2 ( ) 35

210 Tabell 1 Utvikling i gjennomsnittlig ventetid i dager etter fagområde og region, alle pasienter ( ) Somatikk BUP VOP TSB Alle fagområder Fagområde Endring Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Nasjonalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Nasjonalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Nasjonalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Nasjonalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Nasjonalt Kilde: NPR Et utkast til revisjonsrapport ble forelagt Helseog omsorgsdepartementet i brev 27. juni Departementets kommentarer i brev 22. august 2012 er i hovedsak tatt hensyn til i oppsummeringen av funnene. 3 Oppsummering av funnene 3.1 Ventetiden er redusert, men målene er ikke nådd Alle regionene rapporterer at de ikke når målet om gjennomsnittlig ventetid ned mot 65 dager mot utgangen av De regionale helse - fore takene beskriver tiltak som er iverksatt for å nå styringsmålene og gir en vurdering av egen måloppnåelse. For å undersøke utviklingen i ventetidene har Riksrevisjonen valgt å bruke tall fra Norsk pasient register for ordinært avviklede pasienter i perioden , se tabell 1. Tabell 1 viser at gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter er redusert innen alle fagområder fra 2010 til Reduksjonen er størst innen BUP med 9 dager, og minst innen somatikk og VOP med 2 dager. Gjennomsnittlig ventetid er lengst innen somatikk med 77 dager. Det er varierende måloppnåelse mellom regionene for de enkelte fagområdene. Innen somatikk har gjennomsnittlig ventetid økt i Helse Sør-Øst, mens gjennomsnittlig ventetid har økt i Helse Nord innen VOP og TSB og i Helse Vest innen TSB. 13 Når det gjelder pasienter med rett til nødvendig helsehjelp, viser tall fra NPR at gjennomsnittlig ventetid er redusert innen alle fagområder fra 2010 til Tall fra NPR viser at median ventetid gjennomgående er lavere enn gjennomsnittlig ventetid, 13) Reduksjonen er spesielt stor fra 2009 til Helsedirektoratet oppgir i IS-1895 at dette delvis skyldes feilrapportering av ventetid fra Nordlandsklinikken og Sigma Nord. 36 Dokument 3:2 ( )

211 Figur 1 Antall pasienter og kumulativ prosent ventetid til behandling etter intervall. Alle pasienter, alle fagområder. Tall for % 90 % % 70 % Antall % 50 % 40 % 30 % % 10 % Mer 0 % Ventetid i dager Antall Kumulativ prosent Kilde: NPR både for hvert enkelt fagområde og alle fagområder samlet. Median ventetid for alle pasienter og alle fagområder var i dager, mot 76 dager i gjennomsnittlig ventetid. Dette betyr at flertallet av pasientene venter kortere enn gjennomsnittlig ventetid, og at en mindre andel av pasientene venter til dels betydelig lenger enn gjennomsnittet. Figur 1 viser at 57 prosent av pasientene blir avviklet fra venteliste innen 60 dager. 8 prosent av pasientene venter mer enn et halvt år. Tall fra NPR viser at andelen pasienter som venter mer enn 6 måneder, og andelen som venter mer enn 12 måneder, er høyest innen somatikk. Departementet opplyser at det er viktig at målene for helsetjenesten det enkelte år er realistiske, men også ambisiøse. Departementet opplyser videre at det ikke er fornøyd med utviklingen i ventetidene for I oppdragsdokumentene for 2012 er det fastsatt et mål om at ventetidene skal ned mot 65 dager Det er varierende måloppnåelse mellom helseforetak og fagområder Undersøkelsen viser at det er stor variasjon i foretaksgruppene mellom helseforetaket som har kortest og lengst ventetid, for alle fagområder samlet. Variasjonen er størst mellom helseforetakene i Helse Sør-Øst, der gjennomsnittlig vente tid varierer med 28 dager, fra 57 til 85 dager. Variasjonen er minst mellom helseforetakene i Helse Midt-Norge med 11 dager, men ventetidene er gjennomgående lange, fra 78 til 89 dager. Data fra Norsk pasientregister viser at det er en sammenheng mellom andelen langtidsventende og gjennomsnittlig ventetid. Helseforetakene som har lengst ventetid, har gjennomgående en relativt høy andel pasienter som venter mer enn seks måneder og mer enn ett år. Tilsvarende har helseforetakene med kort ventetid gjennomgående lav andel pasienter som venter mer enn seks måneder og mer enn ett år. Tall fra NPR viser at det er store variasjoner i gjennomsnittlig ventetid mellom de enkelte faggruppene innen somatikk. For flere faggrupper er gjennomsnittlig ventetid betydelig lengre enn 65 dager. Innen ortopedisk kirurgi var gjennomsnittlig ventetid i dager. For øre-nesehals-sykdommer var gjennomsnittlig ventetid 92 dager. Nasjonalt var gjennomsnittlig ventetid i 2011 kortest innenfor terapeutisk onkologi og radioterapi med 28 dager og lengst innenfor karkirurgi med 141 dager. Innen karkirurgi varierte ventetiden i 2011 fra 90 dager i Helse Nord til 151 dager i Helse Sør-Øst. Innen terapeutisk onkologi og radioterapi varierte ventetiden fra 21 dager i Helse Nord til 30 dager i Helse Sør-Øst. Dokument 3:2 ( ) 37

212 Tabell 2 Andel barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser som har ventetid mer enn 65 virkedager. Fordelt etter region, 3. tertial 2009 til 3. tertial 2011, i prosent RHF 3. tertial tertial tertial 2011 Endring Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Kilde: NPR Positiv utvikling, men ingen av regionene oppfyller ventetidsgarantien for barn og unge med psykiske eller rusrelaterte lidelser Ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år som har psykiske eller rusrelaterte lidelser, skal sikre at ingen med rett til nødvendig helsehjelp skal vente mer enn 65 virkedager på behandling eller utredning. Tabell 2 viser at ingen av de regionale helseforetakene når kravet, men at andelen som har ventetid ut over 65 virkedager, er lavere i 2011 enn i 2010 i samtlige regioner. Andelen som venter mer enn 65 virkedager, varierer fra 3 prosent i Helse Sør-Øst til 18 prosent i Helse Midt-Norge Risikostyringssystemene kan i større grad tas i bruk i arbeidet med å redusere ventetider En gjennomgang av styringsdokumentene for 2011 for to av de regionale helseforetakene Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF viser at begge har videreført mål og krav om vente tider fra Helse- og omsorgsdepartementet. Ingen av de to regionale helseforetakene har stilt særskilte krav om ventetider til de enkelte helseforetakene. Både Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF har innført systemer for risikostyring, slik det ble forutsatt fra departementet i Styringsmålene fra Helse Vest for 2011 er felles for alle helseforetakene. Ventetid er i liten grad integrert i risikostyringssystemet, og mye av rapporteringen på ventetidssituasjonen skjer utenom risikostyringssystemet. All rapportering om ventetider i Helse Vest RHF blir gjort tilgjengelige for hele regionen, og status og planlagte tiltak ved manglende måloppnåelse følges opp i møter med ledelsen. Helse Midt-Norge oppgir at helseforetakene legger inn informasjon i et felles elektronisk styringssystem for hele regionen. Helse Midt- Norge bruker denne informasjonen i forbindelse med rapportering til departementet i årlig melding. I Helse Midt-Norge er ventetider og fristbrudd tema i månedlige direktørmøter med helseforetakene og fagsjefmøtene. Det enkelte helseforetaket legger fram egne risikovurderinger om ventetider og fristbrudd for Helse Midt-Norge RHF, samt en plan for hvilke tiltak som skal iverksettes. Departementet viser til at styringssignalet som ble gitt for utgangen av 2011 og for 2012 om at gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten skal være ned mot 65 dager, er gitt høy prioritet hos de regionale helseforetakene og helseforetakene. De regionale helseforetakene har informert departementet om at de arbeider systematisk med kobling av risikostyring og rapportering fra utviklingen i arbeidet med å redusere ventetider og fristbrudd både på øverste ledernivå og i styrene. 3.2 Det er betydelige forskjeller mellom registrert ventetid slutt og start på behandling Ventetid registreres i mange tilfeller som avsluttet før behandling starter For 80 prosent av pasientforløpene som er knyttet til behandling der det er mer enn én kontakt med helsetjenesten i forløpet, er ventetiden registrert avsluttet ved første kontakt. For de samme forløpene viser undersøkelsen at for 61 prosent av forløpene starter behandlingen på et senere tidspunkt enn registrert ventetid slutt. Tabell 3 viser at andelen forløp der behandlingen er på et senere tidspunkt enn registrert ventetid slutt, er størst når ventetiden er registrert avsluttet på poliklinikk. For 79 prosent av disse er be - handlingen på et senere tidspunkt. For pasient - for løpene der behandlingen er på et senere tidspunkt enn registrert ventetid slutt, viser undersøkelsen at ventetiden som regel avsluttes ved en poliklinisk konsultasjon. Departementet viser til at registrering av ventetid slutt kan skje ved at behandling eller utredning starter. Dette avhenger av om pasientens tilstand er avklart eller uavklart ved endt vurdering av henvisningen. Departementet viser videre til at 38 Dokument 3:2 ( )

213 Tabell 3 Andel pasientforløp der behandling er på samme tid, og andel pasientforløp der behandling er senere enn ventetid slutt. Pasientforløp knyttet til kirurgiske inngrep eller annen behandling med mer enn én kontakt. I prosent Omsorgsnivå Ingen differanse Behandling senere enn ventetid slutt Døgnopphold Dagopphold Poliklinisk konsultasjon Totalt Kilde: NPR tidsavstanden i stor grad kan skyldes at mange henvisninger som kommer inn til spesialisthelsetjenesten, får status uavklart, og at ventetiden slutter idet pasienten får helsehjelp i form av utredning. Dette vil være i tråd med regelverket Det er betydelige forskjeller mellom sykehus i registreringspraksis Undersøkelsen viser at det for flertallet av de 76 analyserte behandlingsformene er store forskjeller i registreringspraksis mellom helseforetak med hensyn til når i et pasientforløp ventetid slutt blir registrert. For 13 pasientgrupper er det tilnærmet lik registreringspraksis mellom helseforetakene. For disse pasientgruppene har nær alle helseforetakene 0 dager i forskjell mellom dato for ventetid slutt og inndato. Behandlingene som inngår for disse pasientgruppene, er i hovedsak utredninger eller poliklinisk behandling. Det er store forskjeller i registreringspraksis mellom helseforetak og sykehus for de øvrige 63 pasientgruppene. Median 14 differanse for den enkelte institusjon mellom registrert ventetid slutt og når pasienten var inne til behandling, varierer fra 0 dager til mer enn 100 dager for disse behandlingene. Variasjonen i registreringspraksis er uavhengig av den rettighetsstatusen pasienten har. Figur 2 på neste side viser at det for kneproteseoperasjoner er store forskjeller mellom sykehus og helseforetak for når i pasientforløpet de registrerer ventetid slutt. 13 institusjoner har en median forskjell mellom når de har registrert vente tid slutt, og pasientenes inndato for operasjon på 30 dager eller mer. Ni institusjoner har mer enn 40 dager i forskjell, og fem av disse institusjonene er i Helse Sør-Øst. Oslo universitetssykehus har størst forskjell mellom ventetid slutt og inndato med en median forskjell på 121 dager. 14) Median er mer stabil overfor ekstreme observasjoner sammenlignet med gjennomsnitt. Riksrevisjonen har også analysert dataene med gjennomsnitt, som har gitt tilnærmet like forskjeller mellom institusjoner og helseforetak. Analysen viser at 94 prosent av pasientene ved Oslo universitetssykehus ventet lenger enn ventetid slutt dato. Videre analyser viser at institusjoner som registrerer ventetid slutt vesentlig tidligere enn inndato, i hovedsak registrerer vente tid slutt i forbindelse med en poliklinisk konsultasjon i forkant av kneproteseoperasjonen. Samtidig viser figuren at 10 institusjoner har 0 dager median forskjell mellom det som er registrert som ventetid slutt, og inndato. Ved disse institusjonene er det en lav andel pasienter som har ventet lenger enn ventetid slutt dato. For de institusjonene som har 0 dager median forskjell, er det vanlig at institusjonene setter ventetid slutt samme dag som når pasienten kommer inn til kneproteseoperasjon. Departementet mener det er viktig med en enhetlig praksis for registrering av ventetidens slutt. Departementet opplyser at helseforetakenes registreringspraksis vil bli fulgt opp. Videre viser departementet til at Norsk pasientregister (NPR) arbeider med en rekke informasjons- og opplæringstiltak for å oppnå en mer enhetlig praksis og forståelse av regelverket. Ventelisteteamet i NPR har undervist i gjeldende regelverk og riktig registrering for medisinsk og merkantilt personale. Det er etablert et nasjonalt ventelisteforum, og det er ferdigstilt et elektronisk kurs om de delene av regelverket som styrer prioriteringsarbeidet Pasientenes reelle ventetider er betydelig lengre enn nasjonal ventelistestatistikk Det er betydelige forskjeller mellom dato for når ventetid slutt settes, og dato for behandling. For alle de analyserte pasientgruppene samlet øker median ventetid fra 54 til 64 dager. For pasientgruppene knyttet til behandling øker median vente tid fra 68 til 96 dager. For de enkelte behandlingsformene er det betydelige forskjeller mellom institusjonene. For kneproteseoperasjoner øker median ventetid på Dokument 3:2 ( ) 39

214 Figur 2 Median antall dager mellom dato for ventetid slutt og dato for når pasienten var inne til kneproteseoperasjon 15 Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nordmøre og Romsdal HF, Kristiansund sjukehus Helse Nord-Trøndelag HF, Sykehuset Levanger St. Olavs hospital HF, Orkdal sjukehus St. Olavs hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF, Sykehuset Namsos Helse Nordmøre og Romsdal HF, Volda sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF, Ålesund sjukehus Nordlandssykehuset HF, Bodø sykehus Helse Finnmark HF, Hammerfest Nordlandssykehuset HF, Vesterålen Helgelandssykehuset HF, Mo i Rana Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Oslo universitetssykehus HF Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg Diakonhjemmets sykehus Sørlandet sykehus HF Sykehuset Østfold HF Vestre Viken HF Martina Hansens hospital Sykehuset Telemark HF, Rjukan Akershus universitetssykehus HF Sykehuset Telemark HF Lovisenberg Diakonale Sykehus Sykehuset Innlandet HF Helse Førde HF, Førde sjukehus Haraldsplass Diakonale Sykehus Helse Fonna HF, Haugesund sykehus Helse Stavanger HF, Stavanger Universitetssykehus Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus Kilde: NPR nasjonalt nivå fra 101 til 146 dager. Ved Oslo universitetssykehus HF øker pasientenes ventetid fra en median på 92 dager til 225 dager, mens median ventetid ved Kristiansund sykehus øker fra 134 dager til 232 dager. Ved de institusjonene som har liten forskjell mellom ventetid sluttdato og inndato, er det mindre forskjeller mellom registrert ventetid og reell ventetid prosent av kneproteseoperasjonene på nasjonalt nivå var fristbrudd. Dersom fristbrudd beregnes i forhold til når pasienten kom inn til kneproteseoperasjon, øker andelen fristbrudd til 41 prosent. Analysen viser at de institusjonene som har stor variasjon mellom ventetid sluttdato og inndato for operasjon, får størst økning i antall og andel fristbrudd. Omfanget av fristbrudd er mindre blant institusjonene som avslutter ventetiden når pasienten kommer inn til operasjon, uavhengig av beregningsmåte for fristbrudd Ulik tolkning av når ventetid slutt skal settes I oppdragsdokumentet fra departementet er de regionale helseforetakene gitt i oppgave å sørge for at helseforetakene registrerer, kvalitetssikrer og rapporterer data om henvisninger til Norsk pasientregister. De regionale helseforetakene rapporter i årlig melding at de har stor oppmerksomhet mot rett rapportering og datakvalitet i helse foretakene. Det framgår av dybdeundersøkelsen at både de regionale helseforetakene og helseforetakene arbeider for å forbedre datakvaliteten. Det går fram av dybdeundersøkelsen at det i helse foretakene er noe ulik tolkning av når ventetidens slutt skal settes. De undersøkte helse - fore takene har diskutert hvordan ventetid slutt skal settes, og det har vært jobbet for å få til lik praksis i helseforetakene og regionen. Mange opplever det som utfordrende å definere slutt på ventetid. 15) Institusjoner med færre enn 10 operasjoner er fjernet fra figuren. 40 Dokument 3:2 ( )

215 3.2.5 Langsiktige tiltak og tett oppfølging er nødvendig for varig reduksjon av ventetider Helseforetakene i undersøkelsen viser til at ulike fagområder vil ha ulike utfordringer når det gjelder ventetider. De trakk likevel fram noen gjennomgående faktorer som påvirker ventetidene: helseforetakenes kapasitet, spesielt er små miljøer sårbare, og økning i antall nye henvisninger får følger for kapasiteten logistikk i pasientforløpene, fra mottak av henvisning til kontroll av behandlede pasienter virker inn på ventetidene gode registreringsrutiner for korrekte data og god oversikt oversikt gjør det mulig å følge opp pasienter som har ventet lenge, og å sette inn mer treffsikre tiltak kontinuerlig oppmerksomhet mot ventetidssituasjonen i alle ledd av organisasjonen, inkludert ledelsen er viktig, og manglende oppmerksomhet kan føre til økte ventelister Helse Vest RHF har ved behov bidratt med midler til ekstratiltak for å redusere ventetidene, slik som kveldspoliklinikk. Helse Vest RHF har også inngått nye avtaler med private lab- og røntgeninstitutter, i tillegg til de langsiktige avtalene som allerede finnes. Helse Midt-Norge RHF har rettet særlig oppmerksomhet mot opplæring i og implementering av prioriteringsveilederne. Helse Midt-Norge RHF oppgir også at det oppfordres til og legges til rette for at helseforetakene skal lære av hverandre. Helse Midt-Norge RHF har også tatt i bruk økonomiske virkemidler for å redusere ventetidene. 4 Riksrevisjonens bemerkninger Ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister viser at den gjennomsnittlige ventetiden er redusert fra 78 til 76 dager fra 2010 til Til tross for denne positive utviklingen når ingen av de regionale helseforetakene målet om gjennomsnittlig ventetid ned mot 65 dager ved utgangen av 2011 innen alle fagområder samlet. Alle region ene har derimot nådd målet innen BUP og VOP. Helseforetakene har satt i verk tiltak for å redusere ventetidene. Praksis i de undersøkte helseforetakene viser at risiko knyttet til ventetid ikke er tilstrekkelig integrert i risikostyringssystemene, og at det er et forbedringspotensial. Etter Riksrevisjonens vurdering er det derfor fortsatt behov for stor oppmerksomhet mot ventetider. Det er noe usikkerhet knyttet til tallene som rapporteres til Norsk pasientregister. Undersøkelsen viser at det for samme behandlingsform er vesentlige forskjeller mellom sykehus med hensyn til når ventetiden registreres som avsluttet, og at det er ulik forståelse av når ventetidens slutt skal settes. Dette medfører at de reelle vente tidene ved noen helseforetak er vesentlig lengre enn det som rapporteres inn. Enkelte pasienter venter derfor betydelig lenger enn det som framgår av den offisielle ventelistestatistikken. Ventetid til behandling i sykehus er sentral styrings informasjon for departementet, de regionale helseforetakene, helseforetakene og for pasientene. Ventelistestatistikk er viktig for å vurdere forholdet mellom behovet for helsetjenester og kapasiteten i helsetjenesten. Statistikken er også et arbeidsredskap for pasientlogistikk i den enkelte institusjon. Feil registrering av ventetid medfører en risiko for at fristbrudd ikke oppdages. Etter Riksrevisjonens vurdering er det nødvendig at departementet følger opp arbeidet med å sikre riktig registering av ventetid. Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp får en individuell frist for når spesialisthelsetjenesten senest må yte helsehjelp. Det foreligger et fristbrudd dersom institusjonen ikke starter behandlingen innenfor den fastsatte fristen. For rettighetspasienter er det en vesentlig forskjell om retten til helsehjelp er knyttet til utredning eller behandling. Ulik praksis for hva retten gjelder, mellom sykehus for samme behandling, vil medføre at pasientene får ulik oppfyllelse av frist for nødvendig helsehjelp etter hvilket sykehus de blir behandlet ved. Etter Riksrevisjonens vurdering vil ulik praksis kunne svekke formålet om likeverdige helsetjenester. Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål ved hvordan departementet vil sørge for lik og korrekt praksis. Dokument 3:2 ( ) 41

216 5 Helse- og omsorgsdepartementets svar Saken er lagt fram for Helse- og omsorgsdepartementet, og statsråden har i brev av 17. oktober 2012 svart: "Departementet konstaterer at oppmerksomhet på ventetider i 2011 har ført til at gjennomsnittlig ventetid er redusert fra 78 til 76 dager fra 2010 til Dette skjer på tross av en økning i antall nye pasienter i spesialisthelsetjenesten. Trenden med reduserte ventetider bekreftes også av de månedlige ventetidstall per 1. september 2012 sammenlignet med samme periode Departementet ga et styringssignal om at gjennom snittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten skulle ned mot 65 dager ved utgangen av Til tross for en positiv utvikling i ventetidene, nådde ingen av de regionale helseforetakene målet innen somatikk og rusbehandling, mens alle regionene nådde målet om 65 dager innen psykisk helsevern. Departementet vil gjøre oppmerksom på at det er viktig at målene for helsetjenesten det enkelte år er realistiske, men også ambisiøse. Styringsmålet om 65 dager er videreført i oppdragsdokumentet og foretaksprotokollen for Departementet vil fortsatt følge utviklingen i vente tidene nøye, både gjennom månedlig- og tertialrapportering fra Norsk pasientregister. Vente tider er også et tema i departementets oppfølgingsmøter med styreledere og administrative ledere i de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakenes styring og oppfølging av ventetider Riksrevisjonen påpeker at praksis i de undersøkte helseforetakene viser at risiko knyttet til ventetid ikke er tilstrekkelig integrert i risikostyringssystemene. De regionale helseforetakene har informert departementet om at det er en direkte kobling mellom oppfølging av utviklingen i vente tidene og deres risikosystem. Arbeidet med å redusere vente tider inngår i både ukentlige og månedlige oppfølgingsmøter mellom de regionale helseforetakene og helseforetakene, og risikovurderingene blir styrebehandlet i helseforetakene hvor det også gjøres vedtak om videre oppfølging. De regionale helseforetakene viser også til at det enkelte helseforetak utvikler egne mål for arbeidet med å redusere ventetider. Forskjeller mellom helseforetak i registreringspraksis Riksrevisjonens undersøkelse viser at det for samme behandlingsform er vesentlige forskjeller mellom sykehus med hensyn til når ventetiden registreres som avsluttet, og at det er ulik forståelse av når ventetiden slutt skal settes. Departementet mener at dette blant annet kan skyldes ulik forståelse av regelverket, og at det er viktig med en enhetlig praksis for registrering av ventetidens slutt. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår endringer i regelverket som skal bidra til at regelverket blir lettere å forstå og praktisere, jamfør høringsnotatet om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og implementering av pasient rettighetsdirektivet. Forslagene skal understøtte ensartet registreringspraksis. Norsk pasientregister har informert departementet om en rekke informasjons- og opplæringstiltak for å oppnå en mer enhetlig praksis og forståelse av regelverket. Det er etablert et nasjonalt ventelisteforum der de regionale helseforetak deltar, og det er ferdigstilt et elektronisk kurs om de delene av regelverket som styrer prioriteringsarbeidet, inkludert bruken av prioriterings - veilederne. Ventelisteteamet i Norsk pasientregister har undervist i gjeldende regelverk og riktig registrering for medisinsk og merkantilt personale i nasjonale fagkonferanser, regionale samlinger, og i møte med enkelte helseforetak. Ventelisteteamet mottar også spørsmål om hvordan registrering av spesifiserte kasus og forløp skal gjøres. Rettighetsvurdering Departementet vil presisere at det er vanskelig å praktisere et system der alle pasienter rettighetsvurderes basert på at de skal ha en fastsatt behandling. En slik oppfatning bygger på at de fleste pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten er medisinsk avklart og henvises for å få en bestemt behandling. Mange har imidlertid uavklarte tilstander som gjør at man basert på henvisning og supplerende informasjon ikke kan vite hvilken behandling de skal ha. Departementet viser til rundskriv om ventelisterapportering IS-10/2009 og til brev av fra departementet til de regionale helseforetakene hvor det uttales følgende om rettighetspasientene: 42 Dokument 3:2 ( )

217 "I de tilfellene pasientens tilstand er uavklart, vil aktuell helsehjelp kunne være utredning. Fristen vil i disse tilfellene være oppfylt når helsehjelp i form av utredning er igangsatt. Også disse pasien tene skal ha forsvarlig helsehjelp. Det vil si at den behandling som utredningen viser de har behov for, må påbegynnes slik at hele behandlingsforløpet blir forsvarlig. Selv om disse pasientene ikke lenger har et rettslig krav på behandling innen en bestemt dato, skal håndteringen av den enkelte pasient til enhver tid være forsvarlig, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-2." pasientenes rettsstilling i møte med helsetjenesten. Det har stor betydning for pasienten om den juridiske fristen er knyttet til behandling eller utredning. Etter Riksrevisjonens syn er det en forutsetning for å oppfylle intensjonen med pasient rettighetene at praksis i helseforetakene er lik og korrekt, og at det er tydelig for pasienten når retten til helsehjelp er oppfylt. 6 Riksrevisjonen uttaler Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil følge utviklingen i ventetidene nøye. Riksrevisjonen understreker at en god kobling mellom mål, risiko og tiltak i det enkelte helseforetak er en forutsetning for å få en varig reduksjon i vente tidene. Riksrevisjonen merker seg det arbeidet som er gjort i helseforetakene, men understreker at det fortsatt er forbedringsmuligheter. Ventetid til behandling i sykehus er sentral styrings informasjon. Det er avgjørende at ventelistestatistikken er korrekt og at praksisen for registrering av ventetid slutt er korrekt og ensartet. Riksrevisjonen ser alvorlig på de store av - vikene mellom faktisk påbegynt behandling og registrert ventetid slutt for enkelte helseforetak. Feilaktig registrering av ventetid har konsekvenser for den enkelte pasients mulighet til å planlegge behandlingsforløp og velge behandlingssted. Videre har det konsekvenser for helseforetakenes, departementets og Stortingets mulighet til å vurdere utviklingen i ventetidene, da feilaktig registrering kan føre til misvisende statistikk. Riksrevisjonen forutsetter at arbeidet med å sikre en korrekt og ensartet registreringspraksis har høy prioritet. Riksrevisjonen er enig med departementet i at det for en del pasienter og pasientgrupper ikke vil være mulig å avklare tilstanden i vurderingsperioden. Dette kan imidlertid ikke etter Riksrevisjonens vurdering forklare de store avvikene som undersøkelsen viser mellom avsluttet ventetid og påbegynt behandling for enkelte helseforetak. Riksrevisjonen vil understreke at pasientrettighetene er et viktig virkemiddel for å styrke Dokument 3:2 ( ) 43

218 Sak 2: Planleggingen av omstillingen i Oslo universitetssykehus HF 1 Innledning Ved behandlingen av St.prp. nr. 44 ( ), jf. Innst. S nr. 167 ( ), støttet Stortinget regjeringens beslutning om å slå sammen Helse Sør RHF og Helse Øst RHF. Helse Sør-Øst RHF (HSØ) ble opprettet ved kgl.res. 11. mai HSØ fikk i oppdrag å få til en bedre samordning i regionen og i hovedstadsområdet spesielt, jf. vedtak gitt i foretaksmøter 30. mai 2007, 27. november 2008 og 11. november Styrets vedtak 16, som utgjør svar på oppdraget, er oversendt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og bekreftet av foretaksmøtet i tråd med helseforetaksloven 30. HSØ har vedtatt et samlet program for utvikling og omstilling, med Hovedstadsprosessen som ett av programmets fem innsatsområder. Hovedstadsprosessen har blant annet ledet til at Ullevål universitetssykehus HF, Rikshospitalet HF og Aker universitetssykehus HF ble slått sammen, og at Oslo universitetssykehus HF (OUS) ble etablert 1. januar Omstillingsoppdraget ble gitt til OUS på foretaksmøter 5. januar og 12. februar Oppdraget er en av landets største omstillingsprosesser og involverer om lag ansatte, som parallelt med omstillingen og etableringen av nytt integrert helseforetak skal sørge for full sykehusdrift og forsvarlige helsetjenester i samsvar med spesialisthelsetjenesteloven. Uenighet om hvordan oppdraget skulle gjennomføres, førte til at administrerende direktør for OUS gikk av med umiddelbar virkning på ekstraordinært styremøte 6. juni Selv om utredningsinstruksen retter seg mot departementene og deres underliggende virksomheter og ikke gjelder for de regionale helseforetakene og helseforetakene, er det ifølge Helse- og omsorgsdepartementet ikke urimelig at enkelte av de materielle kravene som følger av instruksen, også stilles til utredninger som er gjort av de regionale helseforetakene eller helseforetakene. Instruksen stiller blant annet krav om at alle relevante økonomiske og administrative i tillegg til andre vesentlige konsekvenser skal utredes før det fattes en beslutning. Det følger av retningslinjene 17 for oppfølging av eierinteressene i Helse Sør-Øst RHF at departementet skal sørge for at styret har etablert et ramme verk for kontroll som ser til at internkontrollen er sikret i tilstrekkelig omfang, og at det er etablert systemer for risikostyring for å forebygge, forhindre og avdekke avvik. Departementet har på foretaksmøter i perioden gitt pålegg om å etablere systemer for risiko styring. Risikofaktorer som kan medvirke til at målene for det regionale helseforetaket og foretaksgruppen ikke nås, skal identifiseres, og korrigerende tiltak som med rimelighet kan redusere sannsynligheten for manglende mål - opp nåelse, skal iverksettes. På foretaksmøtene i januar 2010 ble det stilt krav om at det ved omstillinger av virksomheten må foreligge risikovurderinger for hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for andre deler av virksomheten og det samlede tjenestetilbudet for pasientene. Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere kvaliteten i planleggingen av omstillingen i Oslo universitetssykehus HF. Dette er belyst gjennom følgende problemstillinger: 1 I hvilken grad var omstillingsoppdraget til OUS basert på en tilfredsstillende utredning? 2 I hvilken grad ble det gjennomført tilstrekkelig risikostyring av omstillingsprosessen i 2009 og 2010 av OUS, HSØ og HOD? 2 Gjennomføring av undersøkelsen I gjennomføringen er det tatt utgangspunkt i følgende sentrale deler av omstillingsoppdraget til OUS for somatisk virksomhet, unntatt rehabilitering: endringer i funksjons- og oppgavefordelingen mellom sykehus/behandlingssted 16) Styrets vedtak i styresak 108/2008 sammen med styresakene 40, 49, 58 og 68 i 2007 og 38, 39, 50, 67 og 109 i 2008 utgjør Helse Sør-Øst RHFs svar på oppdraget om Hovedstadsprosessen. 17) Retningslinjer for oppfølging av Helse- og omsorgsdepartementets eierinteresser i Helse Sør-Øst RHF fastsatt 17. november 2008 punkt 6.1, jf. reglement for økonomistyring i staten Dokument 3:2 ( )

219 overføring av ansvaret for om lag pasienter i bydel Alna i Oslo og Follo i Akershus til Ahus innen 31. desember 2010 og forutsatt nedbemanning i OUS Resultatet av undersøkelsen er basert på en gjennom gang av dokumenter, informasjon fra intervju og data fra Norsk pasientregister (NPR). Dokumentanalysen omfatter skriftlig materiale som er hentet inn fra departementet, HSØ og OUS om planleggingen av omstillingsoppdraget, blant annet de forutsetningene som ble lagt til grunn, analyser av alternativer, risiko og konsekvenser og gevinstrealiseringsplaner. I tillegg er oppdragsdokumenter, årlige meldinger, foretaksprotokoller, saksframlegg til styret, innstillinger til styrevedtak og styremøteprotokoller i HSØ og OUS gjennomgått. Protokollene fra foretaksmøter og styremøter i HSØ og OUS viser at protokoll tilførsler i hovedsak er gitt av styrenes ansattrepresentanter. Det er særlig saksframlegg og protokollert vedtak i de to styresakene i HSØ, som utgjør grunnlaget for omstillingsoppdraget til OUS, som omtales under oppsummeringen av funnene. Disse er sak 108/2008, Hovedstadsprosessen og sak 133/2008, Hovedstadsprosessen plan for oppfølging og gjennomføring. Det er gjennomført intervjuer med til sammen 11 personer på ulike nivåer i OUS og HSØ. I OUS er følgende intervjuet: tre tidligere prosjektledere, tidligere viseadministrerende direktør og leder av Programkontoret, én nåværende viseadministrerende direktør, ett tidligere styremedlem (ansattrepresentant), ett nåværende styremedlem (ansattrepresentant) og tidligere styreleder (eieroppnevnt). I HSØ er følgende personer intervjuet: administrerende direktør, ett eieroppnevnt styremedlem og ett ansattvalgt styremedlem. Referatene fra intervjuene er verifisert. I etterkant av intervjuene er det hentet inn noe skriftlig tilleggsdokumentasjon. I tillegg er resultatet av undersøkelsen basert på kontroll- og konstitusjonskomiteens sak om deler av om stillingen ved Oslo universitetssykehus, jf. Innst. 316 S ( ). Det stenografiske referatet fra høringen 2. mars 2012 er benyttet som verifisert intervjudata. Det er også benyttet henvisnings- og aktivitetsdata fra Norsk pasientregister (NPR) innen somatikk for årene 2009, 2010 og 2011 for OUS HF (Ullevål, Rikshospitalet, Radium hospitalet og Aker), Lovisenberg, Diakonhjemmet, Akershus universitetssykehus HF, Vestre Viken HF og Sykehuset Østfold HF. Et utkast til revisjonsrapport ble forelagt Helseog omsorgsdepartementet i brev 6. juli Departementets kommentarer i brev 24. august 2012 er i hovedsak tatt hensyn til i oppsummeringen av funnene. 3 Oppsummering av funnene 3.1 Mangelfulle utredninger av departementet og HSØ i forkant av beslutninger Departementets etablering av HSØ Ved behandlingen av St.prp. nr. 44 ( ), jf. Innst. S nr. 167 ( ), støttet Stortinget regjeringens beslutning om å slå sammen Helse Sør RHF og Helse Øst RHF. Hovedintensjonen med sammenslåingen var å sikre bedre pasientbehandling gjennom bedre ressursutnyttelse og koordinering i hovedstadsområdet og mellom Helse Sør RHF og Helse Øst RHF. Ifølge St.prp. nr. 44 ( ) var det vurdert og utredet alternative modeller og identifisert betydelig gevinst potensial på ulike områder både faglig og økonomisk. Ut over en tilleggsbevilgning på 100 mill. kroner i forbindelse med etableringen av Helse Sør-Øst RHF i mai 2007, var det en forutsetning at sammenslåingen skulle skje innen rammen av ordinære bevilgninger, og at tiltakene i hovedstadsområdet skulle komme resten av regionen og landet for øvrig til gode. Departementet viser ellers til St.meld. nr. 37 ( ) Et sted må grensen gå og Innst. S nr. 231 ( ), der ulike måter å trekke grenser mellom helseregionene på Sør-Østlandet på og problemstillinger knyttet til bedre integrering og samordning av regions sykehustjenestene i Oslo er drøftet. Departementet nedsatte i juni 2004 en prosjektgruppe som besto av departementsråden og to ekspedisjonssjefer samt styreleder og administrerende direktør i Helse Sør RHF og Helse Øst RHF. Prosjektgruppens mandat var å framlegge en rapport som skulle kartlegge og analysere behovet for samordning av oppgaver og ressursbruk for sykehusene i hovedstadsområdet. Det skulle tas utgangspunkt i Det norske radiumhospital, Rikshospitalet og Ullevål universitets sykehus, men andre sykehus kunne trekkes inn i vurderingene dersom dette ble ansett som nødvendig for å finne fram til gode løsninger. Dokument 3:2 ( ) 45

220 Hovedkonklusjonen i prosjektgruppens rapport Bedre samordning av sykehusene i hovedstadsområdet, datert 8. oktober 2004, var at bedre samordning av sykehusene i hovedstads området ville gi betydelige effekter i forhold til bedre realisering av helsepolitiske mål. Samordningen av tjenestetilbudet framsto som fornuftig ut fra kriterier knyttet til medisinsk faglige vurderinger og vurderinger av kvalitet, kapasitet og effektiv ressursutnyttelse, men disse utsagnene ble i liten grad underbygget i rapporten. Gevinstpotensialet ved samordning er beskrevet i overordnede formuleringer som denne: "Samordning vil føre til bedre styring av ressursbruken og vil frigjøre ressurser som kan brukes til viktige områder som blant annet psykiatri, kreft, eldre og pasienter med kroniske sykdommer." I rapporten er det ikke utredet noe konkret om eller tallfestet mulige innsparinger sammenlignet med omstillingskostnader. I rapporten nevner prosjektgruppen kort følgende teoretisk mulige alternative løsningstiltak: samme struktur, men med gjensidige avtaler mellom Helse Øst og Helse Sør endring i eierstruktur på HF-nivå med overføring av Rikshospitalet og Radiumhospitalet til Helse Øst, og opprettelse av nytt HF for Oslo-sykehusene som var et sameie mellom Helse Øst og Helse Sør endring i regionstruktur, etablere en 6. helseregion for Oslo-sykehusene eller slå sammen Helse Øst og Helse Sør I rapporten framkommer det ingen konsekvensutredning av de ulike alternativene, verken når det gjelder forventede økonomiske, administrative eller andre vesentlige konsekvenser. Prosjektgruppen konkluderer ikke om valg av eller anbefaling av modell for organisering, slik mandatet forutsatte. Ifølge prosjektrapporten bidro McKinsey med ekstern bistand i sekretariatsarbeidet i departementet. Under intervjuene i HSØ og OUS trakk flere fram at nettopp konsulenter fra McKinsey har vært sentrale i å planlegge og beregne gevinst potensial ved sammenslåing i hovedstadsområdet i forbindelse med utrednings arbeidet i departementet. Flere framhevet at det i en McKinsey-rapport fra 2004 ble estimert et gevinst potensial på om lag 900 mill. kroner. Riksrevisjonen har ikke fått oversendt noen slike rapporter eller utredninger om gevinstpotensial fra departementet Omstillingsoppdraget til OUS Prosessen i HSØ for utredning av risiko og konsekvenser av omstillingen Arbeidet i HSØ med hovedstadsprosessen ble lagt opp i tre faser: I første fase (fram mot våren 2008) skulle prinsippene for en robust sykehusstruktur og sykehusområder etableres. I andre fase (april juni 2008) skulle disse prinsippene brukes for å etablere gode løsninger innenfor sykehusområdene slik at det ble lagt et beslutningsgrunnlag om oppgaveog funksjonsfordeling på helseforetaksnivå. Tredje fase skulle innebære en bred høringsrunde med avsluttende styrebehandling, etterfulgt av en implementeringsprosess fram til To styresaker i HSØ utgjør eiers grunnlag for omstillingsoppdraget, som ble gitt OUS på foretaksmøter 5. januar og 12. februar Disse er sak 108/2008, Hovedstadsprosessen, heretter omtalt som hovedstadsprosessen, og sak 133/2008, Hovedstadsprosessen plan for oppfølging og gjennomføring, heretter omtalt som plan for hovedstadsprosessen. Når det gjelder utredningen i forkant av vedtaket i saken om hovedstadsprosessen, 18 er rapportene om område sentrum fra henholdsvis juni og november 2008 sentrale. 19 I sluttrapporten om hovedstadsprosessen 20 ble det påpekt at det var nødvendig å etablere en plan for hvilke lokasjoner som skulle være framtidens lokasjoner, slik at investeringer og volumforflytninger kunne kanaliseres i riktig retning. Rapporten om område sentrum fra juni 2008 utredet modeller for lokalisering og anbefalte å samle lands-, regions- og områdefunksjoner på ett sted og etablere rendyrkede lokalsykehus. Utredningen av organiseringen av spesialiserte funksjoner og lokalbaserte tjenester i Osloom rådet hadde som forutsetning at funksjonsendringene kunne gjennomføres innenfor de bygnings messige rammer som forelå. Utredningen av lokalisering i sykehusområde sentrum, 21 fra oktober 2008, skulle blant annet gi svar på om det var mulig å bygge inntil kvm på de to alternativene Gaustad og Ullevål (Kirkeveien). 18) Sak 108/2008, Helse Sør-Øst RHF. 19) "Rapport område Sentrum" av henholdsvis 15. juni 2008 og 12. november 2008, Helse Sør-Øst RHF. 20) "Hovedstadsprosessen, Sluttrapport av juni 2008". 21) "Hovedstadsprosessen: Sykehusområde Sentrum, delprosjekt 1, lokalisering", Helse Sør-Øst RHF. 46 Dokument 3:2 ( )

221 Det ble ikke konkludert om en løsning i rapporten siden omfanget av en samling av funksjoner ikke var kjent. Tidsperspektivet var fram til Innenfor denne tidsrammen var det Gaustad som kom best ut, men det ble påpekt at Ullevål med sitt betydelige tomteareal syntes mest hensiktsmessig i et langsiktig perspektiv. Ullevål-alternativet ville kreve de største investeringene. Rapporten om område sentrum fra november 2008 som var vedlagt saken om hovedstadsprosessen, konkluderte med at en hovedlokalisering på Gaustad ville gi en raskest mulig samlokalisering av størstedelen av lands- og regionsfunksjonene. Over tid burde også en hovedlokalisering for det offentlige lokalsykehuset pekes ut og aktivitet overføres til denne. I faktabeskrivelsen i saken om hovedstadsprosessen 22 identifiserte HSØ en del risikofaktorer. Involvering av ledere og medarbeidere ble trukket fram som viktig for den videre prosessen. Gjennom føringen ville innebære endringer i organisering, flytting og samling av virksomheter og tilpasning av bemanning. Den største risikoen for god måloppnåelse var at hensynet til medarbeiderne ikke i tilstrekkelig grad ble ivaretatt. De sentrale kompenserende tiltakene var medvirkning, forankring og dialog. HSØ identifiserte også risiko knyttet til den økonomiske situasjonen, kulturforskjellene og manglende gjennom føringsevne. Kompenserende tiltak fra HSØs side skulle være å etablere forutsigbare rammer og å sikre nødvendig lederkapasitet i organisasjonen for å gjennomføre endringene. Det ble også ansett å være risiko for at kvaliteten i pasienttilbudet ble redusert, i form av lengre ventetider eller mindre forutsigbarhet. For å motvirke dette måtte det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser av pasientforløp før det ble gjennom ført organisatoriske endringer. Ansvaret for å gjennomføre mer konkrete risikoanalyser la HSØ dermed til OUS. Risikofaktorene som HSØ trakk fram, er generelle, og vil i stor grad gjelde de fleste større omstillingsprosesser. HSØ nevnte ikke risikofaktorer knyttet til den bygningsmessige standarden ved sykehusene som skulle slås sammen, eller ulikheter i ikt-løsninger. I avsnittet om økonomiske konsekvenser i faktabeskrivelsen til saken om hovedstadsprosessen understreket HSØ at sykehusområdene hadde et selvstendig ansvar for å finansiere spesialisthelsetjenester til innbyggerne i eget område. Det 22) Sak 108/2008, Helse Sør-Øst RHF. var derfor viktig å oppnå økonomisk balanse for at foretakene skulle kunne bruke likviditeten til å finansiere prosjekter, i stedet for til å dekke underskudd på driften. Det står lite om hvilke konsekvenser i form av økte kostnader om stillingsoppdraget konkret ville kunne ha. I Oslo sykehusområde ville det være behov for å utrede investeringsalternativer og tilhørende gevinstpotensial nærmere. HSØ gir i styrevedtaket om hovedstadsprosessen prinsippene for videre organisering av funksjonene i OUS. Den konkrete gjennomføringen, blant annet å finne innsparings muligheter for å gi rom til investeringer for å gjennomføre endringene, ble overlatt til det nyopprettede helseforetaket OUS. I flere intervjuer i OUS og HSØ har det framkommet synspunkter som at styrevedtaket om hovedstadsprosessen 23 bygget på urealistiske forutsetninger og premisser, og at det var foretatt lite konkrete risiko- og konsekvensanalyser før ved taket. HSØ har i liten grad foretatt grundige konse kvensutredninger av hva oppdraget ville medføre for OUS. Administrerende direktør i HSØ uttalte i intervju at det ville vært uhensiktsmessig for HSØ å gjøre detaljerte vurderinger, i og med at rollen som eier innebærer å stille krav og fasilitere gode prosesser. Ansattrepresentanter i HSØ-styret har etterlyst bedre konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til hovedstadsprosessen. Under høringen 2. mars 2012 uttalte Helsetilsynet at det ved oppstarten av prosessen og underveis overfor eier har understreket betydningen av at det foretas risikoanalyser. Målene for omstillingsoppdraget til OUS Styret i HSØ vedtok 20. november 2008, ved behandling av styresaken om hovedstadsprosessen, at OUS skulle etableres fra 1. januar 2009 ved å slå sammen Rikshospitalet HF, Ullevål universitetssykehus HF og Aker universitetssykehus HF. Ved behandling av styresaken om plan for hovedstadsprosessen på styremøte 18. desember 2008 ble omstillingsoppdraget til OUS vedtatt. I vedlegg 2 til denne styresaken er oppdraget til OUS framstilt i en tabelloversikt. I denne beskrives oppdraget med konkret henvisning til vedtakspunkt i styresak 108/2008, mål og kriterier for hvordan målene skulle vurderes, 23) Sak 108/2008, Helse Sør-Øst RHF. Dokument 3:2 ( ) 47

222 og når og hvordan målene skulle følges opp og rapporteres til eier. Ifølge protokoll fra foretaksmøtet i OUS 5. januar 2009 var det avgjørende for OUS sin framtidige økonomiske stilling og handlingsrom at resultatkrav ble nådd, og at nødvendig omstilling og effektivisering fant sted. Videre ble det lagt til grunn at målene og eierkravene for oppdraget, slik disse var redegjort for i styresaken om plan for hovedstadsprosessen med vedlegg, skulle forelegges styret i OUS før kravene ble endelig fastsatt i foretaksmøtet. Foretaksmøtet ba om svar fra OUS innen 9. februar Tilbakemeldingen fra OUS på oppdraget fra HSØ ble gitt i brev 9. februar I tilbakemeldingen framgår det at OUS ville legge målbildet i saken om plan for hovedstadsprosessen inn i den samlede integrasjonsplanen, slik at planen dekker det spesifikke oppdraget. Videre framgår det av svaret fra OUS at en rekke av plan- og utrednings aktivitetene ville kunne resultere i konkrete forslag som krevde investeringer, og at en gjennom føring av forslagene forutsatte en god og nær dialog med eier for mulig tilføring av inve steringsmidler. Ifølge tilbakemeldingen ville forslag til tiltak også kreve tett kontakt med eier om de framtidige ikt-løsningene, siden iktav hengigheter kunne vise seg å være avgjørende for å sette i gang deler av omstillingstiltakene. Driftsmessig balanse var en overordnet føring som ifølge OUS ville bli prioritert. Aktivitetene i integrasjons programmet ville eventuelt bli nedprioritert for å sikre driftsmessig balanse. Intervjuene i OUS viser at fordi OUS var en ny organisasjon, og fordi nødvendige fakta ikke var på plass, var det ikke mulig for styret i OUS å gjøre en dyptgående vurdering av oppdraget så tidlig i prosessen som i februar Oppdraget gitt på foretaksmøtet ble ansett som en bestilling fra eier som styret måtte ta til etterretning og følge opp. På foretaksmøtet 12. februar 2009 ble oppfølging av HSØs to styrevedtak om hovedstadsprosessen 24 gjort bindende for OUS. I foretaksmøteproto kollen vises det til at utkast til mål og eierkrav som framgår av vedlegg 2 til styresaken om plan for hovedstadsprosessen, har vært forelagt styret i OUS, og at tilbakemeldingen fra OUS viser at foretaket vil etablere en gjennomføringsplan og iverksette en planmessig omstilling og endring allerede i OUS skulle utarbeide en 24) Sak 108/2008 og 133/2008, Helse Sør-Øst RHF. egen plan som viser hvordan hovedstads - prosessen skal følges opp. Planen skulle inneholde en strategi for å gjennomføre HSØ-styrets vedtak i sak 108/2008, blant annet plan for gevinst realisering og investeringer. Ifølge protokollen er økonomisk balanse en forutsetning for framtidig handlingsrom for å gjennomføre investeringer. Det framgår også av protokollen at kostnader som ville påløpe i 2009 for å gjennomføre plan for strategisk utvikling og vedtakene i hovedstadsprosessen, må finansieres gjennom tilsvarende besparelser i helse foretakets drift i Ifølge HSØ innebærer vedtaket på foretaksmøtet 12. februar 2009 at utkast til mål og tidsmessig rekkefølge på omstillingen i vedlegg 2 ble forlatt og erstattet med krav til at OUS skulle utarbeide en egen plan for omstillingen som inkluderer risiko vurderinger knyttet til pasientbehandling, økonomi, dimensjonering og gevinstrealisering. Videre mener HSØ at den eneste tidsfristen som ble gitt til OUS, var at overføringen av ansvaret til Ahus skulle skje innen 31. desember Det ser imidlertid ut til at OUS har lagt til grunn de konkrete målene for omstillingsoppdraget, slik de var konkretisert i vedlegg 2. Ved behandlingen av utkast til integrasjonsplan 25 på styremøte 26. februar 2009 planla OUS å ha besluttet ny organisasjonsstruktur innen 1. juli 2009 og redusere areal minimum i takt med iverksettingen av overføringene samt funksjonsfordeling og samordning i perioden , i tråd med tidsangivelsen i det nevnte vedlegget. Dokumentanalysen 26 viser at det innad i OUS har vært til dels svært ulik forståelse av de føringene HSØ har gitt, og dermed ulike forventninger til valg av løsningsmodell for kravet til oppdraget om å understøtte et organisatorisk skille mellom et lokalsykehus og et sykehus for land-/regionfunksjoner. Det har derfor vært avholdt ulike møter våren 2009 der representanter for toppledelsen i HSØ har deltatt for å sikre en god nok forståelse av premissene spesielt knyttet til krav om understøttelse av organisatorisk skille, organisering basert på gode pasientforløp og langsiktig målbilde knyttet til samlokalisering av regionale funksjoner på Gaustad. Under høringen 2. mars 2012 uttalte tidligere styre leder i OUS at styret tok oppdraget med de rammebetingelsene som var gitt, men at det 25) Sak 36/2009, Oslo universitetssykehus HF. 26) Saksframlegg til styresak 86/2009, Oslo universitetssykehus HF. 48 Dokument 3:2 ( )

223 samtidig var en prosess der OUS pekte på utfordringer knyttet til investeringer og midler i forbindelse med omstillingen. Det framkommer av intervjuene i OUS at de økonomiske utfordringene fikk stor oppmerksomhet i styret og ledelsen i foretaket. Det går videre fram av intervjuene at det var en bredere diskusjon om ramme betingelsene for omstillingen i Det ble i intervjuene vist til at det var en konstituert ledelse første halvdel av 2009, og at organisasjonen i større grad hadde satt seg i Det ble ikke tatt tilstrekkelig hensyn til kjente utfordringer i planleggingen av omstillingen i OUS Bygningsmessig tilstand og arealmessig infrastruktur Hvilke utfordringer knyttet til bygningsmessig tilstand og arealmessig infrastruktur var HSØ kjent med? Utredningene av eiendomsområdet som ble foretatt av HSØ, var i stor grad rettet mot modeller for endret organisering av eiendomsområdet innen helseregionen som helhet, og gikk derfor i liten grad inn i behovet som OUS hadde for en konkret plan for framtidig arealbruk. Dokumentanalysen viser at HSØ, som del av hele omstillingsprogrammet i regionen, var kjent med følgende: Det var stor variasjon i kvaliteten på byggene og varierende vedlikehold. Det ville være en utfordring å oppgradere bygningsmassen med begrensede investeringsrammer. Uegnede bygg burde avhendes for å bidra til arealeffektivisering. 27 I sluttrapporten fra eiendomsprosjektet i om stillingsprogrammet i HSØ 28 framgår det at hovedstadsprosessen kunne gi mulighet for større strukturelle endringer og arealfrigjøring som følge av annen funksjonsfordeling. Eiendomsvirksomheten ville måtte tilpasses endringer i funksjoner og oppgaver, men konsekvensene kunne vanskelig konkretiseres før det ble konkludert på endringsprosessene. Dokumentanalysen av saksframlegg og vedlegg til HSØ-styret viser at HSØ hadde kartlagt tilstanden ved de tidligere sykehusene i 27) Sak 68/2007, Helse Sør-Øst RHF. 28) "Sluttrapport fra Eiendomsprosjektet i omstillingsprogrammet, Organisering eiendom" av 2. juni Oslo-området i forkant av vedtaket om hovedstadsprosessen. Blant annet framgikk følgende: Gjennomsnittlig alder på bygningsmassen ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, Ullevål og Aker var på henholdsvis 21, 64 og 60 år. Ullevål og Aker hadde den eldste bygningsmassen i regionen. 29 Rehabiliteringsbehovet for Aker var beregnet til 1 mrd. kroner, og for Ullevål var det beregnet til 2,4 mrd. kroner. 30 I rapporten om område sentrum fra november beskrives mulige flyttinger mellom sykehusene i Oslo-området inkludert Ahus, og potensialet for arealeffektivisering i området. HSØ framhevet i rapporten at en mer detaljert plan for arealeffektivisering burde etableres og gjennomføres i det nye helseforetaket OUS. I saksframlegget til saken om hovedstadsprosessen 32 framgår det at gitt kravet om effektiv utnyttelse av eksisterende bygningsmasse, samt begrensede investeringsmidler, ville OUS ha aktivitet på flere lokasjoner i svært mange år framover. HSØ forutsatte at behovet for framtidige bygningsmessige investeringer og tilhørende gevinstpotensial ble videre utredet i regi av OUS. Arbeidet i HSØ hadde sannsynliggjort at det var flere alternativer som kunne virkeliggjøre den ønskede organiseringen. Behovet for nybygg skulle først vurderes av OUS etter at prosesser med utflytting av aktiviteter til andre områder, samlokalisering av funksjoner og nærmere planer var klare. Analysen av dokumentene som oppgis i fotnotene 27, 29 og 30, viser at HSØ var klar over den bygnings messige tilstanden ved de tidligere sykehusene i hovedstadsområdet før beslutningen om sammenslåingen ble fattet. Likevel ble det i liten grad foretatt utredninger av hvilke konsekvenser den bygningsmessige tilstanden og den arealmessige infrastrukturen ville kunne få for gjennom føringen av omstillingsoppdraget i OUS. Under intervju med administrerende direktør i HSØ kom det fram at vurderingene av bygningsmessig tilstand og infrastruktur ble holdt på et overordnet nivå i HSØ-styret, og at det ble forventet at dette skulle konkretiseres videre i OUS. I flere av intervjuene i OUS ble det gitt uttrykk for at styrevedtakene for omstillingsprosessen til 29) Sak 26/2008: Orienteringssak: Omstillingsprogrammet. Innsatsområde 3.1: Tilstandsvurdering av bygningsmassen i Helse Sør-Øst. 30) Rapport område Sentrum av 15. juni 2008, Helse Sør-Øst RHF. 31) Rapport område Sentrum av 12. november 2008, Helse Sør-Øst RHF. 32) Sak 108/2008, Helse Sør-Øst RHF. Dokument 3:2 ( ) 49

224 dels har vært basert på lite realistiske forutsetninger. Dette gjelder for eksempel hvor stor grad av fysisk samlokalisering det vil være mulig å oppnå. I enkelte intervjuer er det trukket fram at HSØ la for lite vekt på utfordringene knyttet til bygg i utredningsfasen før vedtaket om hovedstadsprosessen, for eksempel om hvor dårlig tilstanden på bygningsmassen ved de sammenslåtte helseforetakene var. Hvordan bygningsmessig tilstand og arealmessig infrastruktur har påvirket omstillingen i OUS I intervjuer i OUS har det kommet fram at bygnings messige forhold har medvirket til at det ikke har vært mulig å flytte sammen funksjoner i den grad det var forventet i vedtakene i sakene om hovedstadsprosessen og planen for hovedstadsprosessen. 33 OUS er organisatorisk samlet i gjennomgående klinikker, men drifter fremdeles mange klinikker og avdelinger som ligger geografisk spredt. Fysisk samlokalisering av klinikker var en sentral forutsetning for å oppnå ressurseffektivisering og gevinstrealisering. I intervjuer i OUS pekes det på at problemer med å samlokalisere funksjoner skyldes dårlige muligheter for bygningsmessige tilpasninger og mangel på investeringsmidler. Planene for å redusere arealene i OUS har blitt tilpasset underveis i prosessen, etter hvert som ny kunnskap om tilstanden i bygningsmassen har kommet fram. For eksempel vil det ikke være mulig å flytte ut de siste delene av Aker før et nytt akuttbygg er ferdig på Ullevål, siden det foreløpig ikke har vært mulig å frigjøre nok areal ved Ullevål med tilstrekkelig kvalitet. Styret i OUS har uttrykt bekymring for at det har vært gitt for lite midler til investeringer i bygg. Kravene som stilles til bygningsmessig tilstand for pasientbehandling, har blitt strengere de senere årene. I tillegg gjør nye og strengere krav i bygningsloven og forskrifter det mer krevende å foreta endringer i gammel bygningsmasse, noe som kan komplisere den videre samlokaliseringen Tilstanden på ikt-området Hvilke utfordringer på ikt-området var kjent for HSØ? Ikt-området ble ikke utredet som en del av hovedstadsprosessen i HSØ. Utredningene om ikt på HSØ-nivå handlet om å finne modeller for endret organisering innen helseregionen som helhet 33) Sak 108/2008 og 133/2008, Helse Sør-Øst RHF. og omhandlet i liten grad det særlige behovet OUS hadde for samordning av ikt-løsningene. I saken om det samlede programmet for om stilling av HSØ fra 2007, 34 ble det trukket fram at det var behov for investeringer innen ikt, blant annet oppgradering av infrastruktur og nye system løsninger for å sikre pasientforløp med høy medisinsk kvalitet i regionen. I vedlegget til denne styresaken påpekes det at ikt-tjenester skulle utvikles og leveres på en slik måte at framtidige endringer i struktur og funksjonsdeling kunne gjennomføres ut fra krav til kvalitet og effektivitet i tilbudet til pasientene. Det framgikk videre at det ville være et særlig fokus på å løse slike utfordringer for hovedstadsprosessen raskt. I vedlegget til en sak om ikt i omstillingsprogrammet fra våren 2008, 35 framgår det at det primære for HSØ var å sørge for at ikt skulle bidra til å realisere helhetlige pasientforløp og integrerte behandlingskjeder på en kostnadseffektiv måte gjennom standardiserte løsninger der det var mulig. HSØ kjente til at det var svært liten grad av standardisering som gjorde horisontal samhandling i foretaksgruppen mulig. Selv om DIPS var implementert i mange helseforetak, var systemene implementert på forskjellige måter. Også innenfor administrative støttesystemer var det mange ulike løsninger. I sitt høringsinnspill til utredningen av hovedstadsprosessen i november 2008 uttalte Ullevål universitetssykehus HF blant annet at dersom det ble besluttet å bygge for fullstendig samling av funksjoner, måtte planene rettes år fram i tid, og det måtte være på plass felles ikt-systemer og EPJ (elektronisk pasientjournal)-systemer, samt investeringsmidler til å foreta tilpasninger. I en HSØ-styresak om ikt i omstillingsprogrammet fra november 2008, 36 ble det vedtatt å etablere en ny felles tjenesteleverandør for ikt i regionen. Oppgaven ble lagt til Sykehuspartner. HSØ-styret understreket at regionale felles - løs ninger skulle brukes når ikke særlige hensyn krevde andre løsninger. Målet var å få samlet driftsressursene innen ikt, utvikle organisasjonen og gjennomføre nødvendige oppgraderinger av infrastruktur, slik at alle helseforetakene kunne benytte regionale fellesløsninger. I saksframlegget framgår det at tidligere ikt-drift i 34) Sak 68/2007: "Samlet program for utvikling og omstilling av Helse Sør-Øst". 35) "Omstilling IKT Målbilde, dagens situasjon og en overordnet plan". 36) Sak 109/2008: "Omstillingsprogrammet innsatsområde 3.1 IKT. Etablering av en ny felles tjenesteleverandør for IKT". 50 Dokument 3:2 ( )

225 helseforetakene ville bli virksomhetsoverdratt til Sykehuspartner. Innen 1. mai 2009 skulle det bestemmes hvilke tjenester, med tilhørende ressurser, som skulle overføres. Dokumentanalysen viser at HSØ i stor grad var klar over hvor fragmenterte ikt-løsningene ved de tidligere sykehusene i hovedstadsområdet var. HSØ la vekt på at det var viktig å løse ut fordringene på ikt-området i omstillingsarbeidet, særlig i hovedstadsprosessen. HSØ har i liten grad utredet hvordan dette konkret skulle løses i OUS, eller hvilke konsekvenser tilstanden på ikt-området ville medføre for omstillingsoppdraget til OUS. HSØ forutsatte at OUS selv skulle konkretisere dette i den videre prosessen. Hvordan ulike ikt-løsninger har påvirket omstillingen i OUS Det er i intervjuene i OUS vist til at manglende samordning av ikt-systemer har hatt negative konsekvenser for omstillingsprosessen. Gjennomgående klinikker som ikke er fysisk samlokaliserte, stiller store krav til utveksling av pasientinformasjon og administrativ informasjon. Flere viser til at arbeidsprosessene i det sammenslåtte sykehuset har blitt mindre effektive som en konse kvens av at KA (klinisk arbeidsflate)- prosjektet ble stoppet. At det fremdeles ikke finnes integrerte ikt-løsninger, har svekket muligheten for samarbeid på tvers av fysiske lokasjoner og medvirket til at OUS ikke har fått gjennomført en del sammen slåinger av dupliserte funksjoner. Det er også vist til at ulike ikt-løsninger har fått negative konsekvenser for den økonomiske situasjonen til OUS. Under høringen 2. mars 2012 uttalte tidligere administrerende direktør ved OUS at samordnede ikt-løsninger var en forutsetning for å kunne gjennomføre større flyttinger av pasientgrupper og ansatte. Videre uttalte hun at ideelt sett burde planleggingen og utredningen av ikt-løsninger vært iverksatt på et mye tidligere tidspunkt, altså før fusjonsbeslutningen Økonomiske rammer og gevinstrealisering Hvilke økonomiske utfordringer var kjent for HSØ? I vedtaket om hovedstadsprosessen 37 er det lagt til grunn at omstillingstiltakene skal gjennomføres innenfor Helse Sør-Øst sin tildelte inntektsramme. For budsjettåret 2009 ble det satt av en buffer på regionalt nivå på 271,4 mill. kroner til å 37) Sak 108/2008, Helse Sør-Øst RHF. møte risiko som gjennomføringen av omstillingsvedtakene innebærer. 38 I saksframlegget om hovedstadsprosessen 39 er det pekt på flere risikomomenter. Når det gjelder økonomi, vises det til at omstillingene vil innebære omstillingskostnader. Det er ikke redegjort for sannsynlighet eller konsekvens av den økonomiske risikoen. Det pekes på at det vil være en stor lederutfordring å styre omstillingene med tanke på gevinstbærende investeringer og kostnadskontroll. I "Rapport område Sentrum" av 12. november vises det til faktorer som vil være spesielt viktige i en vurdering av risiko, blant annet evne til gevinstrealisering, investeringer og omstillingsmidler. I flere styresaker i HSØ forut for beslutningen om gjennomføringen av hovedstadsprosessen er det vist til at omstillingen vil medføre kostnader. I saksframlegget til styresak 38/2008 i HSØ vises det til at omstillingene både vil ha kvalitative og økonomiske konsekvenser. Det pekes på at det er et mål at gevinstene ved omstillingene skal være større enn kostnadene ved gjennomføringen. I høringsrunden til omstillingsprogrammet høsten 2008 pekte flere av høringsinstansene på utfordringer ved de økonomiske rammene ved prosessen. I sine høringsinnspill viste Rikshospitalet HF og Ullevål universitetssykehus HF til behovet for omstillingsmidler. I "Rapport område Sentrum" av 12. november 2008 refereres det til innspill på risikofaktorer som er rapportert fra helseforetakene i løpet av fase 3 av planperioden. Aker universitetssykehus og Ullevål universitetssykehus peker på at det er nødvendig med omstillingsmidler for å hente ut gevinster ved omstillingen. Ved etableringen av Helse Sør-Øst RHF i mai 2007 ble det forutsatt at omstillingen i regionen skulle gjennomføres innenfor de ordinære rammene. Omstillingstiltak skulle til dels dekkes inn av innsparinger ved effektiviseringen som følge av sammenslåingene. På foretaksmøter i januar 2008 og 2009 ble det stilt krav om økonomisk balanse i foretaksgruppen. I saksframlegget til HSØ-styret om budsjettet for vises det til at vedtak om sammenslåing av helseforetak vil medføre kostnader til å integrere virksomheter, både i form av flyttekostnader og 38) Sak 108/2008, vedtakspunkt 14b, Helse Sør-Øst RHF, jf. sak 107/2008, Helse Sør-Øst RHF. 39) Sak 108/2008, Helse Sør-Øst RHF. 40) Vedlegg til sak 108/2008, Helse Sør-Øst RHF. 41) Sak 107/2008, Helse Sør-Øst RHF. Dokument 3:2 ( ) 51

226 som følge av at organisasjonsstrukturer skulle integreres. Tilpasninger av ikt er nevnt som eksempel. HSØ hadde da et estimert akkumulert underskudd på om lag 600 mill. kroner. På bakgrunn av innstillingen fra Magnussenutvalget 42 er inntektsfordelingen mellom helseregionene endret med virkning fra Endringen ble gjennomført for 2009 og 2010 ved at rammen til de øvrige regionene ble økt med til sammen 1,2 mrd. kroner, mens rammen til Helse Sør-Øst ikke ble redusert. I tillegg til den nasjonale omfordelingen som følge av Magnussen-utvalget er det innført en ny inntektsfordelingsmodell i Helse Sør-Øst som følger de samme kriteriene for fordeling som den nasjonale modellen. Innføringen av inntektsmodellen har medført omfordelingseffekter i regionen. HSØ oppgir at inntektsmodellen indikerer en framtidig redusert ramme for OUS med i underkant av 3 prosent sammenlignet med den faste inntektsrammen som tildeles i dag. Av det totale inntektsbudsjettet til OUS anslås reduksjonen å utgjøre rundt 2 prosent. I perioden har modellen medført en omfordeling av totalt 252 mill. kroner. Effekten av implementeringen i sykehusområde Oslo er nøytralisert i 2012 og Hvordan de økonomiske rammene har påvirket omstillingen i OUS I saksframlegget om hovedstadsprosessen 44 vises det til at den foreslåtte etableringen av sykehusområder og endringer i funksjons- og oppgavefordeling vil gi grunnlag for å hente ut økonomiske gevinster. I saksframlegget pekes det på at med økonomisk balanse kan foretakene bruke likviditeten til finansieringsprosjekter i stedet for å dekke underskudd på driften. For OUS er det vist til at det på kort sikt kan realiseres flere effektiviseringsgevinster gjennom felles ledelse og med virksomhet på flere lokasjoner. De kortsiktige gevinstene ble estimert til 300 mill. kroner. I saksframlegget vises det videre til et potensial for å hente ut gevinster gjennom areal effektivisering som følge av at pasientgrunnlaget reduseres. Bygningsmessige investeringer som gjør større grad av samlokalisering mulig, er vurdert til å bidra til å realisere ytterligere gevinster. HSØ oppgir i brev at det ikke er stilt beløpsmessige krav til OUS til gevinstrealisering av 42) NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helse foretak. 43) Jf. sak 24/2012, Helse Sør-Øst RHF. Se også tabell 2. 44) Sak 108/2008, Helse Sør-Øst RHF. omstillingen. Inntektsrammene til OUS er i sum ikke redusert ut over det som er overført til Akershus universitetssykehus HF som følge av omleggingen av opptaksområdene i hovedstadsområdet. Det kommer videre fram av intervjuene i HSØ at det regionale helseforetaket ikke forventet gevinster ut over budsjettmessig balanse. På foretaksmøtet 12. februar 2009 ble det stilt krav om at OUS skulle utarbeide en plan for gevinst realisering. OUS planla å utarbeide en slik plan innen 1. juli 2009, jf. styresak 36/2009. Undersøkelsen viser at det ikke ble utarbeidet en samlet plan, og at HSØ verken fikk forelagt eller etterspurte en slik gevinstrealiseringsplan. Tabell 1 viser at OUS i perioden har et akkumulert avvik fra styringsmålet på 738 mill. kroner. For 2009 og 2010 ble det stilt krav fra HSØ om et resultat i balanse. Som en følge av overføringen av pasientgrunnlaget fra OUS til Ahus i 2011 ble de økonomiske rammebetingelsene endret. HSØ reduserte budsjettet til OUS med 1,7 mrd. kroner, mens budsjettet til Ahus ble økt tilsvarende. Ved behandlingen av budsjettet for 2011 ble det vist til usikkerhet knyttet til det økonomiske resultatet for OUS i HSØ vedtok på bakgrunn av dette et ekstraordinært inntektstilskudd i 2011 på 225 mill. kroner. Videre fikk OUS anledning til å styre virksom heten innenfor et årsresultat på minus 400 mill. kroner. Tabell 2 viser at HSØ oppgir å ha gitt OUS i overkant av 3 mrd. kroner i omstillingsmidler i perioden Summen inkluderer 1,3 mrd. kroner knyttet til negativt resultatkrav og avvik fra resultatkravet. Videre inkluderer summen 240 mill. kroner som kompensasjon for innføringen av ny inntektsmodell i Helse Sør-Øst. Som en del av den økonomiske langtidsplanen for ba OUS om finansiering for enkeltprosjekter som skulle sikre samlokalisering av en rekke fagområder ved sykehuset. Enkeltprosjektene har hatt en budsjettramme på 1,5 mrd. kroner, og det største enkeltprosjektet inkluderer et nytt akuttbygg på Ullevål. 45 Tabell 2 viser at det er gitt 1,3 mrd. kroner til investeringer i form av lån og tilskudd. Ytterligere finansiering av enkeltprosjektene er hentet fra eiendomssalg i OUS. Departementet oppgir at regnskapsmessig underskudd i henhold til regnskapsloven disponeres mot egenkapitalen, men at redusert egenkapital for OUS i seg selv ikke innebærer redusert 45) Se sak 27/2012, Oslo universitetssykehus HF. 52 Dokument 3:2 ( )

227 Tabell 1 Resultat, styringsmål og avvik fra styringsmål. Oslo universitetssykehus HF ( ). Beløp i mill. kroner Totalt Resultat Styringsmål Avvik fra styringsmål Kilde: Sak 27/2012, Oslo universitetssykehus HF Tabell 2 HSØs oppgitte omstillingsmidler etter type og år ( ). Beløp i 1000 kroner Sum Tilskudd investeringer Lån investeringer Resultatkrav Avvik resultatkrav Inntektsmodell Inntektstilskudd Sum Kilde: Helse Sør-Øst RHF handle kraft og investeringsevne. Siden helseforetak ikke kan ta opp eksterne lån eller gå konkurs, vil en eventuell lav egenkapital ifølge departementet ikke påvirke helseforetakets mulighet til å ta opp lån. Departementet opplyser at HSØ har finansiert underskuddet i OUS gjennom å gi rente bærende lån i form av økt driftskreditt, og at det per i dag ikke er avtalt noen nedbetalingsplan for disse lånene. Departementet mener dermed at det oppgitte beløpet på 3 mrd. kroner kan anses som omstillingsmidler At underskuddet til OUS er finansiert gjennom rentebærende lån og ikke gjennom tilskudd, vil etter Riksrevisjonens syn øke kostnadene til OUS, uavhengig av hvem lånekreditor måtte være. For OUS vil lån til finansiering av underskudd eller investeringer som fører til økte driftskostnader, kunne svekke muligheten for nødvendige investeringer i den løpende driften og påvirke det årlige regnskapsresultatet. Etter Riksrevisjonens syn kan ikke slike lån anses som omstillingsmidler, men som midler til den løpende driften av OUS Utfordringer knyttet til overføringen av Alna og Follo til Akershus universitetssykehus HF Bydelene Grorud og Stovner ble overført til Ahus i Samtidig ble det fattet vedtak om overføring av bydel Alna i I den første fasen av hovedstadsprogrammet ble det vurdert to 46) Dette inkluderer ekstraordinære nedskrivninger på totalt 185 mill. kroner. 47) På bakgrunn av tilpasning til pensjonsreformen ble det økonomiske resultatkravet for 2010 satt til 1049 mill. kroner på foretaksmøtet 3. februar alternativer for inndeling av opptaksområde til OUS (sykehusområde Sentrum) og Ahus (sykehusområde Øst). 48 I det første alternativet ville sykehusområde Øst bestå av opptaksområdene til Aker og Ahus (Romerike, Follo og bydelene Grorud, Stovner, Alna og Bjerke). I det andre alternativet ville Aker gå til sykehusområde Sentrum, og sykehusområde Øst ville inkludere Follo og bydel Alna som tidligere lå til Aker. Ved styrebehandlingen av hovedstadsprosessen i april vedtok styret i HSØ å innlemme Aker universitetssykehus HF i sykehusområde Sentrum, mens sykehusområde Øst omfatter Akershus universitetssykehus HF. I saksframlegget ved behandlingen i april 2008 er forslaget om å legge Aker til sykehusområde Sentrum begrunnet med følgende: Nedtak av kapasitet må skje der overkapasiteten finnes, dvs. i hovedsak i området Sentrum. Akershus universitetssykehus HF (Ahus) (inkludert Ski sykehus og Folloklinikken) sin framtidige kapasitet vil med denne organiseringen utnyttes optimalt ved at foretaket får ansvar for et større opptaksområde. Samtlige sykehus med regionsfunksjoner er organisert i ett sykehusområde, noe som gir mulighet for en optimal løsning. Aker universitetssykehus er i dag tillagt funksjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling for hele Oslo. Disse tjenestene forblir ved denne løsningen knyttet til området Sentrum. 48) Helse Sør-Øst (2008) Framtidig struktur og kapasitet i hovedstadsområdet Hovedstadsprosessen delprosjekt 1. 49) Sak 38/2008, Helse Sør-Øst RHF. Dokument 3:2 ( ) 53

228 I saksframlegget om hovedstadsprosessen 50 vises det til at det er avgjørende at kapasiteten ved nye Ahus utnyttes. Videre opplyses det om at Ahus allerede i 2008 behandler det antallet pasienter sykehuset ble bygget for å håndtere etter innflytting i Det vises videre til at det med utgangspunkt i beregninger fra andre utbyggingsprosjekter er sannsynlig at kapasiteten ved nye Ahus vil være betydelig større enn beregnet ved byggestart. Tidligere administrerende direktør i OUS uttalte under høringen 2. mars 2012 at "[m]an kan stille seg spørsmål om den ekstra kompleksiteten og tidspresset som det medførte å ta Aker med i fusjonen, var godt nok belyst i forkant, fordi det ga konsekvenser på to områder spesielt: på iktsiden, der man altså fikk ett sett med systemer til, og fordi overføringsprosessen styrte tidsfristene de første to årene". Hvordan tidsrammene har påvirket omstillingen i OUS I omstillingsoppdraget til OUS 51 ble det satt frist for overføring av ansvaret for pasientene som hørte til Alna og Follo, innen utgangen av Dette var et viktig premiss som ga føringer for framdriften. I saksframlegget til styret i OUS i mars 2010 om status for overføringen 52 pekes det på at det kan være nødvendig med en utsettelse på tre måneder. Det vises til at overføringen omfatter et stort omfang av aktiviteter som skal gjennomføres på kort tid. Disse aktivitetene belaster de samme ressursene som er involvert i integrasjonsarbeidet. En utsettelse av overføringen fordret et omforent styrevedtak hos begge de involverte helseforetakene. Ifølge intervjuer i OUS og HSØ var ikke dette mulig å oppnå siden Ahus ut fra kapasitetshensyn ikke ønsket noen utsettelse. Overføringen ble dermed gjennomført ved at øyeblikkelig hjelp for pasienter tilknyttet Alna og Follo ble overført umiddelbart på nyåret 2011, mens elektiv behandling gradvis ble overført. 3.3 Svakheter i foretaksgruppens risikostyring av omstillingsprosessen i Systemet for risikostyring i Helse Sør-Øst Helse- og omsorgsdepartementet ga på foretaksmøtene i 2008 pålegg til de regionale 50) Sak 108/2008, Helse Sør-Øst RHF. 51) Jf. foretaksmøte i Oslo universitetssykehus HF 5. januar 2009 og 12. februar ) Sak 25/2010, Oslo universitetssykehus HF. helsefore takene om å etablere systemer for risikostyring for å forebygge, forhindre og avdekke avvik. Som et svar på dette ble det høsten 2008 utarbeidet en veileder for risikostyring i Helse Sør-Øst. Styret i HSØ vedtok 53 at veilederen skulle legges til grunn for det videre arbeidet med risikostyring i hele foretaksgruppen. For OUS vises det til vei lederen på foretaksmøtet 12. februar Ifølge veilederen skal risikostyring sikre at all aktivitet i Helse Sør-Øst blir organisert, planlagt, utført, kontrollert og forbedret i samsvar med fastsatte krav som retter seg mot foretaksgruppen for å gi bedre styring og måloppnåelse. Administrerende direktør i HSØ har det overordnede ansvaret for at det er etablert tilfredsstillende systemer for risikostyring som etterlever myndighetskrav og krav fra styret, og som gir rimelig grad av sikkerhet for måloppnåelse. Administrerende direktør kan delegere ansvaret for å identifisere, definere og følge opp risiko innen enkelte av virksomhetens områder til enhetsledere og prosjektledere på RHF-nivå og tilsvarende på HF-nivå. Det framgår av veilederen at risikoidentifisering skal gjøres samtidig med planleggingsprosesser og utarbeidelse av virksomhetsplaner og prosjektplaner, og at status for risiko og tiltak, med særlig vekt på vedvarende eller alvorlig risikoforhold, legges fram for ledelsens gjennomgåelse Risikostyringen knyttet til rammeavtalen for klinisk arbeidsflate (ikt) Februar 2009 ble prosjektet "Felles klinisk informa sjonsgrunnlag for Oslo Universitetssykehus HF" etablert med HSØ som prosjekteier. Prosjektet skulle konsekvensvurdere mulighetene for et felles klinisk informasjonsgrunnlag og gode samhandlingsløsninger for pasientinformasjon for OUS og gi anbefalinger for tiltak. Formålet med prosjektet var å få et beslutningsgrunnlag for å vurdere hvordan OUS best kan gis et felles informasjonsgrunnlag for å understøtte god samhandling i pasientbehandlingen og funksjonsfordelingen, lokalt, regionalt og nasjonalt. Ifølge prosjektgruppens rapport datert 12. juni 2009 ble målbildet om etablering av et felles klinisk informasjonsgrunnlag innen 1. juni 2010 vurdert å ha relativt høy risiko. Konkurranse med forhandling for anskaffelse av klinisk arbeidsflate ble kunngjort 8. juli Ifølge kvalifikasjonsgrunnlaget var bakgrunnen for anskaffelsen at ny organisering av OUS som 53) Sak 83/2008, Helse Sør-Øst RHF. 54 Dokument 3:2 ( )

229 skulle iverksettes fra 1. januar 2010, innebar behov for samordning av ikt-løsninger for å realisere kvalitative og økonomiske mål for OUS, og for å sikre god samhandling med de øvrige aktørene som er involvert i pasientforløpene. Anskaffelsen ble lagt opp som en regional ramme avtale der OUS kunne gjøre et avrop umiddelbart, og der de øvrige helseforetakene kunne tilslutte seg rammeavtalen etter behov. Anskaffelsen skulle sikre OUS adgang til felles løsning for klinisk arbeidsflate og etablere en rammeavtale som kunne benyttes av samtlige helse foretak i regionen. Det overordnede målet var å inngå en kontrakt som ivaretar HSØ inkludert OUS sine behov for løsning innenfor klinisk arbeidsflate. Konkurransegrunnlaget, som ble sendt prekvalifiserte leverandører 14. september 2009, inneholdt krav til løsninger og ytelser. Ifølge konkurransegrunnlaget måtte leverandøren kunne ha personell kapasitet til å håndtere system - inn føring av klinisk arbeidsflate for OUS med brukere. Oppstart av prosjektet for OUS ville skje umiddelbart etter at kontrakten var signert, og første versjon av løsningen skulle være i drift fra 1. juni Selv om HSØ allerede i juni 2009 var kjent med at det var relativt høy risiko knyttet til fristen 1. juni 2010, angis det i konkurransegrunnlaget at rammeavtalen vil tilbys den tilbyder med det økonomisk mest fordelaktige tilbudet basert på fire tildelingskriterier. Kriteriet for prosjektgjennomføring skulle vektes med 20 prosent, og de tre øvrige skulle vektes slik: Tilbudt løsnings egnethet og understøttelse av formål skulle vektes med 50 prosent. Samlet pris skulle vektes med 20 prosent. Kvalitet i support- og vedlikeholdsytelser skulle vektes med 10 prosent. 11. desember 2009 inngikk HSØ en regional ramme avtale med én leverandør (Logica) om levering av klinisk arbeidsflate (KA) med leveranse frist for første løsningsversjon 1. juni Dokumentanalysen viser at HSØ i forkant ikke hadde vurdert hvor realistisk det var å operere med en 6 måneders leveransefrist, hvilke konsekvenser eventuelle forsinkelser ville ha for OUS sin gjennomføring av omstillingsoppdraget, eller om den tidsmessige risikoen fristen representerte, var innenfor risikotoleransen til HSØ. Rammeavtalen ble signert av daværende styre leder i OUS i kraft av sin rolle som fast stedfortreder for administrerende direktør i HSØ. Datainnsamlingen viser at verken vedkommende eller HSØ vurderte om dette var forenelig med styre lederrollen i OUS, selv om det var planlagt at OUS umiddelbart etter kontraktsignering skulle benytte seg av rammeavtalen. OUS gjorde avropet en uke etter at rammeavtalen var inngått. Videre viser dokumentanalysen 54 at OUS-styret i forkant av avropet hadde vært tydelige på at valg av leverandør som ikke kjenner virksomheten i OUS fra tidligere, ville innebære en høyere gjennomførings risiko og dermed en økt fare for at klinisk arbeidsflate ikke ville være klar til å tas i bruk 1. juni Siden valget falt på en leverandør som ikke allerede var kjent med OUS, ble prisen for klinisk arbeidsflate noe høyere enn om en hadde valgt et system som allerede var i bruk i deler av foretaket. For HSØ totalt sett er imidlertid den valgte leverandøren den rimeligste. Under høringen 2. mars 2012 uttalte tidligere administrerende direktør ved OUS at KAprosjektet hadde utfordringer knyttet til organisering, kompetanse og framdrift hos både kunden (OUS) og leverandøren. Tidligere styreleder i OUS uttalte at styret vurderte det som kritisk å få på plass felles klinisk arbeidsflate innen 1. juni Leverandøren klarte ikke å levere innen fristen, 1. juni 2010, og leveransedatoen ble forskjøvet flere ganger. Først i februar 2011 mottok OUS en reell leveranse, som etter testing viste seg å ha vesentlige mangler og at løsningen ikke kunne anses som medisinsk forsvarlig. Styret i OUS vedtok på styremøtet 28. april å avslutte kontraktsforholdet og avbestille utestående leveranser fra leverandøren. Sluttkostnaden for det mislykkede prosjektet ble 138,7 mill. kroner. Sluttkostnaden er fordelt mellom HSØ og OUS etter samme fordeling som gjaldt ved bestilling, 75 prosent på HSØ og 25 prosent på OUS. Dette svekket økonomien til OUS ytterligere. OUS-styresak om økonomisk langtidsplan 56 fra mai 2012 slår fast at OUS står overfor store utfordringer på ikt-området som følge av at de forskjellige lokasjonene fortsatt bruker ulike applikasjoner for samme funksjon. I forbindelse med undersøkelsen oppgir OUS at manglende etablering av gjennomgående ikt-løsninger for hele helseforetaket er en vesentlig utfordring for 54) Styresak 170/2009, Oslo universitetssykehus HF. 55) Styresak 36/2011, Oslo universitetssykehus HF. 56) Styresak 27/2012, Oslo universitetssykehus HF. Dokument 3:2 ( ) 55

230 Tabell 3 Kostnader til konsulenttjenester i , kostnader i 1000 kroner Periode Totalt alle leverandører a Tre leverandører Andel tre leverandører, i prosent Sum begge år Kilde: Oslo universitetssykehus HF a Eksklusiv kostnader til Sykehuspartner omstillingsprosessens framdrift og evne til å realisere gevinster Gjennomføringsevnen i OUS Kompetanse og kapasitet Ved etableringen av OUS 1. januar 2009 hadde foretaket en konstituert administrerende direktør. Vedkommende hadde ikke ledererfaring fra noen av de tre sykehusene som gikk inn i foretaket. I første halvdel av 2009 var styret i OUS opptatt med ansettelsesprosessen av administrerende direktør og å få etablert en ny organisasjonsstruktur med gjennomgående klinikker innen 1. juli Ny integrert organisasjon skulle ha virkning fra 1. januar I intervjuene fikk HSØ spørsmål om hvordan det sikret at styret i det nyopprettede OUS hadde en kompetansemessig sammensetning som sto i forhold til de utfordringene omstillingsoppdraget innebar. Det ble opplyst at kontinuitet fra styrearbeid i de tre tidligere helseforetakene ble vektlagt, i tillegg til at OUS hadde styreleder som var ansatt i HSØ. Videre framgår det av intervjuene at noen av styremedlemmene hadde erfaring fra omstillinger, for eksempel fra sykehus i Stockholm (opprettelsen av Karolinska Universitets sjukehuset i 2004). Gjennom hele 2009 besto OUS av tre selvstendige driftsenheter (sykehus) som ble ledet av de tre tidligere administrerende direktørene ved Rikshospitalet HF, Ullevål universitetssykehus HF og Aker universitetssykehus HF. Sammen med konstituert administrerende direktør utgjorde disse tre ledergruppen i OUS. Omstillingsarbeidet fordret betydelige bidrag fra egne ressurser i linjen. Dette var ressurser som parallelt med omstillingsarbeidet skulle bidra til å sikre full forsvarlig drift. Bare fram til sommeren 2009 hadde integrasjonsprogrammets arbeid involvert ca. 700 personer. I tillegg til interne ressurser brukte OUS eksterne konsulenter for å sikre tilstrekkelig gjennomføringskapasitet. Tabell 3 viser en oversikt over de totale kostnadene til kjøp av eksterne konsulent tjenester i 2009 og Tabellen viser også hvordan kostnadene var fordelt på tre leverandører 57 som i intervjuer er framhevet som bidragsytere i omstillingsarbeidet. Tabell 3 viser at OUS totalt i perioden brukte ca. 431 mill. kroner på kjøp av konsulenttjenester. Av disse er 90 mill. kroner kjøpt fra de tre sentrale leverandørene. I 2009 var andelen til kjøp fra de tre leverandørene 29 prosent av de totale kostnadene til bruk av konsulenter. Samtidig med at OUS var i omstilling, ble iktarbeidet omorganisert. 1. september 2009 ble iktmedarbeidere fra OUS virksomhetsoverdratt til Sykehuspartner, som er en tjenesteleverandør i Helse Sør-Øst for ikke-medisinske støttetjenester. Dette var en følge av et vedtak i HSØ i 2008 om å etablere en felles tjenesteleverandør for ikt i regionen. Det ble understreket at regionale fellesløsninger skulle brukes når ikke særlige hensyn krevde andre løsninger. 58 Under høringen 2. mars 2012 beskrev tidligere administrerende direktør ved OUS at nøkkelkompetanse innen ikt var overført fra OUS til Sykehuspartner som en følge av denne prosessen. Videre uttalte vedkommende under høringen at OUS både var under sterkt tidspress og hadde mange parallelle prosesser de første årene av omstillingen. Fram til årsskiftet 2010/2011 jobbet OUS med to hovedprosesser: å integrere foretaket og fisjonere ut pasientgrunnlaget som skulle overføres til Ahus. Det var hennes vurdering, i samråd med ledergruppen og de tillitsvalgte, at det ikke var mulig for ledelsen samtidig å håndtere prosessen med å etablere de nye bemannings- 57) Deloitte, Hospitalitet AS og McKinsey & Company. 58) Sak 109/2008: "Omstillingsprogrammet innsatsområde 3.1 IKT. Etablering av en ny felles tjenesteleverandør for IKT", Helse Sør-Øst RHF. 56 Dokument 3:2 ( )

231 planene for situasjonen etter overføringen til Ahus. Integrasjonsprogrammet i OUS Omstillingsarbeidet var organisert i form av et integrasjonsprogram som var underlagt henholdsvis konstituert administrerende direktør og administrerende direktør (fra 1. juli 2009). Alle forslag og anbefalinger som ble utarbeidet gjennom integrasjonsarbeidet, skulle bli framlagt for beslutning hos ledelsen i OUS. 59 Integrasjonsprogrammet ble gjennomført i form av prosjekter. Våren 2009 var omstillingsarbeidet organisert i 13 delprosjekter (P-prosjektene), mens det fra sommeren 2009 var organisert i fem milepælsprosjekter (Dag-prosjektene). P-prosjektene hadde en felles styringsgruppe som ble ledet av konstituert administrerende direktør. Ingen av de som er intervjuet, framhever styringsgruppen som en sentral aktør. Det er heller konstituert administrerende direktør og styret som trekkes fram når styringen av prosjektene omtales. Styringsgruppen ble avviklet da prosjektorganiseringen ble endret sommeren Underlagt styringsgruppen var det et programkontor med stabsfunksjon som hadde ansvar for å sikre en koordinert framdrift i integrasjonsarbeidet. I første del av 2009 var dette programkontoret ledet av en innleid konsulent fra Deloitte på grunn av begrenset kapasitet til omstillingsarbeid i OUS. Prosjektene i integrasjonsprogrammet rapporterte til programkontoret om framdrift og risiko. Rapporteringen ble hyppigere gjennom 2009, og med Dag-prosjektene var det ukentlig rapportering. Den ukentlige rapporteringen kunne være muntlig til programkontoret, men måneds- og kvartalsrapportene var alltid skriftlige. I den løpende risikorapporteringen knyttet til prosjektets status ble ikke risikoer knyttet til implementeringen av de tiltakene som ble utredet i prosjektene, omtalt. 60 Dette skulle beskrives som en del av prosjektenes leveranser. Flere av P-prosjektene hadde som hovedmål å gjøre utredninger som skulle danne beslutningsgrunnlag for ny organisasjonsstruktur. De fleste av P-prosjektene var avsluttet sommeren 2009 da den nye organiseringen ble iverksatt. Enkelte av prosjektene var imidlertid ikke kommet i gang, og ble heller ikke satt i gang som planlagt. Andre prosjekter ble fullført mot slutten av I en rapport datert 2. september 2009 fra konsernrevisjonen i HSØ om integrasjonsprogrammet heter det at helheten i oppdraget som eier ga OUS, ikke sterkt nok ble gjenspeilet i integrasjons arbeidet første halvår Sommeren 2009 var foreløpig risiko knyttet til gjennomføringen av prosjektene i integrasjonsprogrammet en del av en styresak i OUS. 61 Risiko faktorene er fordelt på temaene ikt, økonomi, framdrift, og ressurser og kompetanse. I omtalen av risikofaktorene vises det blant annet til at et stort antall beslutninger må tas på relativt kort tid av et begrenset antall personer, at motstand mot endringer kan gi utfordringer, og at det er risiko for manglende kapasitet til å gjennomføre det totale oppgaveomfanget parallelt med drift. Sommeren 2009 ble omstillingsarbeidet ved OUS omorganisert. Den nye organiseringen tok ut - gangspunkt i fem sentrale milepæler i om - stillings prosessen og en kronologi som ble omtalt som Dag 1 Dag 5. Det var den nye admini - strerende direktøren som tiltrådte sommeren 2009, som tok initiativet til endringene i organiseringen. Med den nye organiseringen ble det færre prosjekter som i større grad reflekterte en kronologi i omstillingsprosessen. Flere opplyser i intervju at den nye organiseringen bedre reflekterte helheten i oppdraget og den innbyrdes avhengigheten mellom prosjektene, og at oppfølgingen av prosjektene ble tettere. Sam tidig er det eksempler på at det har vært uklar heter i fordelingen av roller og ansvar i prosjektoppfølgingen. Programkontoret ble opprettholdt da prosjektstrukturen ble endret sommeren 2009, men fikk ny leder som var viseadministrerende direktør i OUS. Plasseringen av programkontoret i organisa sjonskartet ble samtidig endret, ved at det ikke lenger var lagt under stab, men flyttet i direkte linje under administrerende direktør Utvikling i aktivitet og personellressurser i OUS i perioden Overføringen av Follo og Alna medførte at et pasientgrunnlag på ca ble overført fra OUS til Ahus. Utviklingen i antall liggedøgn i OUS i perioden er vist i tabell 4. 59) Saksframlegg styresak 100/2009, s. 11, Oslo universitetssykehus HF. 60) Saksframlegg styresak 100/2009, s. 11, Oslo universitetssykehus HF. 61) Saksframlegg styresak 100/2009, s. 10, Oslo universitetssykehus HF. Dokument 3:2 ( ) 57

232 Tabell 4 Antall liggedøgn ved Oslo universitetssykehus HF innen somatikk, etter opptaksområde ( ) Endring Endring Oslo opptaksområde % 1 % Follo og Alna opptaksområde % 67 % Akershus opptaksområde % 17 % Østfold opptaksområde % 5 % Vestre Viken opptaksområde % 8 % Resten av landet % 1 % Total % 12 % Kilde: NPR, nasjonal statistikk a Bydelene Grorud og Stovner er tatt med i Akershus opptaksområde. b Asker og Bærum kommuner er tatt med i Vestre Vikens opptaksområde. Tabell 4 viser at antall liggedøgn er redusert med 14 prosent for foretaket samlet fra 2009 til Tabellen viser at det har vært en betydelig reduksjon i antall liggedøgn generert av pasienter fra Follo-kommunene og bydel Alna. Antallet liggedøgn er redusert med 65 prosent. Tall fra Norsk pasientregister viser at det har vært en tilsvarende økning i liggedøgn generert av pasienter fra Follo og Alna ved Akershus universitetssykehus. Korrigerte DRG-poeng er et aktivitetsmål for somatisk spesialisthelsetjeneste. Opphold i spesialist helsetjenesten grupperes i DRG-systemet og gis en vekt som gjenspeiler den gjennomsnittlige kostnaden for oppholdsgruppen. Tabell 5 viser at gjennomsnittlig DRG-vekt for døgnopphold i Oslo universitetssykehus har økt med 9 prosent i perioden Fra 2010 til 2011 har gjennomsnittlig antall DRG-poeng økt med 6 prosent. Tabellen viser videre at det har vært størst økning i gjennomsnittlig antall DRGpoeng for døgnopphold generert av pasienter fra Follo og Alna. I perioden har gjennomsnittlig antall DRG-poeng økt med 25 prosent for disse pasientene, noe som viser at OUS har fått en relativt sett tyngre pasientgruppe enn før overføringen til Ahus. Dette er et uttrykk for at OUS i hovedsak behandler pasienter fra Follo og Alna på et høyspesialisert nivå. I 2009 var det liten forskjell i gjennomsnittlig antall DRG-poeng generert av pasienter fra Follo og Alna sammenlignet med pasienter fra det resterende opptaksområdet i Oslo. Tabell 6 viser utviklingen i antall ansatte og forbrukte årsverk i OUS, fordelt på ulike grupper ansatte. Tabellen viser at nedgangen i totalt antall Tabell 5 Gjennomsnittlig antall DRG-poeng per døgnopphold innen somatikk, Oslo universitetssykehus HF, etter opptaksområde ( ) Endring Endring Oslo opptaksområde 1,248 1,248 1,243 0 % 0 % Follo og Alna opptaksområde 1,294 1,348 1, % 20 % Akershus opptaksområde 1,673 1,709 1, % 17 % Østfold opptaksområde 2,059 2,186 2, % 7 % Vestre Viken opptaksområde 1,809 1,891 2, % 7 % Resten av landet 2,030 2,206 2, % 5 % Total 1,557 1,596 1,691 9 % 6 % Kilde: NPR, ISF godkjente opphold a Bydelene Grorud og Stovner er tatt med i Akershus opptaksområde. b Asker og Bærum kommuner er tatt med i Vestre Vikens opptaksområde. 58 Dokument 3:2 ( )

233 Tabell 6 Antall ansatte og forbrukte årsverk ved OUS (nøkkeltall per år, gjennomsnitt januar desember) Stillingskategori Leger Pleiepersonell Adm./ledelse Herav merkantile stillinger Annet personell Sum OUS Indikator Utvikling Utvikling Antall ansatte ,6 % 2,4 % Forbrukte årsverk ,7 % 4,3 % Antall ansatte ,8 % 4,2 % Forbrukte årsverk ,4 % 5,4 % Antall ansatte ,3 % 14,1 % Forbrukte årsverk ,8 % 12,6 % Antall ansatte ,8 % 15,1 % Forbrukte årsverk ,0 % 14,1 % Antall ansatte ,1 % 3,5 % Forbrukte årsverk ,0 % 1,2 % Antall ansatte ,5 % 5,6 % Forbrukte årsverk ,3 % 6,1 % Kilde: Oslo universitetssykehus HF ansatte var liten fra 2009 til 2010 (tilsvarende 0,5 prosent), mens nedgangen var noe større fra 2009 til 2011 (tilsvarende 5,6 prosent). Det framgår av tabellen at nedgangen for leger fra 2009 til 2011 har vært mindre enn for gjennomsnittet av de ansatte, på 2,4 prosent (eller 4,3 prosent om man ser på forbrukte legeårsverk). Nedgangen i årsverk har vært mindre enn forutsatt for å samsvare med endringen i pasientgrunnlaget etter overføringen til Ahus. I intervjuer både i OUS og i HSØ vises det til at OUS har hatt utfordringer med å tilpasse bemanningen til redusert pasientgrunnlag og få på plass nye bemanningsplaner. Videre framkommer det i intervjuene at dette blant annet skyldes at OUS ville sikre seg mot risikoen for at pasienter ikke ville få forsvarlig behandling i overføringsperioden. Kombinasjonen av at inntekten til OUS gikk ned som følge av overføringen til Ahus, og at bemanningen ikke ble tilpasset, ga store økonomiske utfordringer og svekket OUS sitt handlingsrom HSØs oppfølging av rapportert risiko fra OUS Oppfølging av risiko rapportert for 2009 Analysen av ledelsens gjennomgang i tertialrapporteringen gjennom 2009 viser at etablering av sykehusområder parallelt med den daglige driften er krevende og vurdert som høyrisiko. 62 Lederne ved de ulike sykehusene skulle ha full fokus på drift, omstilling og innsparinger parallelt med aktiv deltagelse i integrasjonsprosessen. Det ble rapportert om risiko innenfor tre områder: økonomi og aktivitet, ikt og ansattes arbeidsmiljø. I oppdraget fra HSØ til OUS for 2009 ble det stilt krav om et regnskapsmessig resultat i balanse. 63 I foretaksmøtet i OUS i juni 2009 ble det vist til at resultater for 1. tertial 2009 viste et negativt budsjettavvik på i overkant av 100 mill. kroner. Foretaksmøtet bekreftet at styringskravet for 2009 fortsatt gjaldt. Det framkommer av intervjuene at de ansattes representanter i styret i OUS ved flere anledninger tok opp problemstillingen knyttet til manglende omstillings- og investeringsmidler. De uttrykte bekymring over at HSØ ikke hadde satt av omstillingsmidler til prosessen i foretaket, og til de korte fristene for å gjennomføre sammenslåingen. I en protokolltilførsel til foretaksmøtet i OUS 24. juni 2009 viser de ansattes representanter til at HSØ hadde halvert investeringsbudsjettet, og at dette medførte fare for kritiske situasjoner knyttet til nødvendig utskiftning av medisinsk teknisk utstyr. Departementet presiserer at protokolltilførselen gjelder den delen 62) Sak 135/2009 Ledelsens gjennomgang 2. tertial 2009, Oslo universitetssykehus HF og sak 160/2009 Ledelsens gjennomgang 3. tertial 2009, Oslo universitetssykehus HF. 63) Foretaksmøtet i Oslo universitetssykehus HF 12. februar Dokument 3:2 ( ) 59

234 av likvidi teten som gjenstår etter at de regionale priori teringene er gjort, og som deles ut til helsefore takene tilnærmet etter samme fordelingsnøkkel som øvrig inntekt/likviditet. Dette beløpet er holdt tilnærmet stabilt fra og med 2009, men ble i 2009 redusert som følge av regionale priori teringer av ikt-investeringer. OUS rapporterer om overordnet risikovurdering til HSØ i de årlige meldingene. I årlig melding for 2009 henvises det til ledelsens gjennomgang for 3. tertial der det rapporteres om høy risiko innen økonomi og aktivitet, ikt og ansattes arbeidsmiljø. Når det gjelder økonomi og aktivitet, påpekes det at, til tross for en positiv ut - vikling i 3. tertial, ville ikke OUS nå målet om balanse. Ikt ble vurdert fortsatt å ha høy risiko. Når det gjelder arbeidsmiljø, pekes det på at mange ansatte har hatt doble roller, både i gammel og ny struktur. Det rapporteres videre om at ny sykehusstruktur, overføring av opptaksområder og nedskalering av bemanning og areal ville medføre usikkerhet i organisasjonen inn i Årlig melding for 2009 ble tatt til etterretning på foretaksmøtet 15. juni Oppfølging av risiko rapportert for 2010 Som i 2009 ble det i oppdraget fra HSØ for 2010 stilt krav om at OUS skulle ha et regnskapsmessig resultat i balanse. 64 De ansattes representanter i OUS-styret uttrykte bekymring for omfanget og størrelsen på aktiviteten som ble gitt i oppdragsdokumentet. I en protokolltilførsel i foretaks møtet 3. februar 2010 viste de til at sykehuset i 2010 ville være preget av svært krevende omstillinger med mange involverte, og det ville være knyttet stor risiko til gjennomføring av aktivitetskravene. Ved OUS-styrets behandling av oppdraget fra HSØ for framkom det kritiske merknader til oppdraget. I styresaken konstaterte styret at betingelsene for å kunne gjennomføre oppdraget i 2010, kombinert med overføring av virksomhet til Akershus universitetssykehus HF og Vestre Viken HF samt omfattende restrukturering og nedbemanning, framstår som uvanlig krevende. Styret viste til at oppdraget inneholder rekkefølgeproblematikk kombinert med en knapp økonomisk ramme, og at styret på det tidspunktet oppfattet at oppdraget vanskelig kunne gjennomføres innenfor gjeldende rammer. 64) Foretaksmøtet i Oslo universitetssykehus HF den 3. februar ) Sak 6/2010, Oslo universitetssykehus HF. I forbindelse med OUS-styrets behandling av oppdraget for 2010 ble det vedtatt å be om et møte med HSØ for å legge fram utfordringsbilde, risikovurdering og konsekvenser knyttet til gjennom føringen av oppdraget. Dette ekstraordinære møtet ble avholdt 8. mars 2010, og omtales i intervjuer som viktig for at OUS og HSØ skulle få samme forståelse av status. I møtet ble det etablert enighet om de fakta som ligger til grunn for beskrivelsen av den økonomiske driftssituasjonen ved OUS. 66 En opp summering av møtet viser at det var enighet om å se nærmere på hvordan omstillingene ved OUS kunne defineres som et prosjekt som løper over flere år. HSØ bekreftet også at utfordringer knyttet til likviditetssituasjonen for OUS i 2010 skulle håndteres i samarbeid med det regionale helseforetaket. Økonomien ble et sentralt tema også i den på følgende rapporteringen fra OUS. I ledelsens gjennomgang for 1. tertial 2010 gjøres det en vurdering av det overordnede risikobildet. Her heter det at stor grad av kompleksitet, omfang og uavklart finansiering gjør at OUS samlede ut fordringsbilde de nærmeste årene vurderes som svært høy knyttet til gjennomføring av oppdraget gitt i styresaken om hovedstadsprosessen. 67 Også i de påfølgende tertialene ble det opplyst at det fortsatt var svært høy samlet gjennomføringsrisiko. 68 I årlig melding for 2010 gjør OUS en vurdering av den overordnede risikoen. I denne sammenhengen ble det lagt vekt på to hovedprosesser. Den ene er risiko knyttet til å opprettholde kvalitet og pasientbehandling i daglig drift, mens den andre gjelder redesign, flytting og samlokalisering mot 1. januar 2012 (Dag 4). Identifiserte kritiske risikoområder knyttet til å opprettholde kvalitet og pasientbehandling i daglig drift angis blant annet å være: arbeidsmiljø/omstilling behandlingskvalitet, fristbrudd, ventetider, pasientavvik økonomisk resultat ikt-integrasjon, styringsdata, koding Når det gjelder redesign, flytting og samlokalisering mot Dag 4, angis kritisk risiko blant annet å være knyttet til: 66) Jf. sak 33/2010, Oslo universitetssykehus HF. 67) Sak 79/2010 Ledelsens gjennomgang 1. tertial 2010, Oslo universitetssykehus HF. 68) Sak 108/2010 Ledelsens gjennomgang 2. tertial 2010, Oslo universitetssykehus HF og Sak 4/2011 Beslutningssak: Ledelsens gjennomgang 3. tertial 2010, Oslo universitetssykehus HF. 60 Dokument 3:2 ( )

235 usikkerhet om finansiering av omstillingskostnader økonomisk resultat i omstillingsperioden dimensjonering av pasientbehandling, kostnadsbase og bemanning I årlig melding for 2010 påpekes det at 3. tertial 2010 har vært preget av arbeidet med planlegging av kapasitetsnedtrekk og overføring til Ahus. Dette har involvert store deler av organisasjonen, og det har vært et betydelig arbeid for alle klinikker å forberede overføringen av pasienter og ansatte. Videre legges det vekt på at arbeidet nødvendigvis gikk parallelt med alle integrasjonsprosesser for øvrig, noe som gjorde det ekstra krevende på alle nivåer. Årlig melding for 2010 ble tatt til etterretning på foretaksmøtet 24. juni Svakheter ved departementets oppfølging av rapportert risiko fra HSØ HSØ rapporterer om samlet risikovurdering til departementet i de årlige meldingene, som skal oversendes departementet innen 15. mars påfølgende år Departementets oppfølging av risiko rapportert for 2009 Samlet risiko 2. tertial 2009 slik det er framstilt av HSØ i årlig melding for 2009, viser at de fleste risikofaktorene med kritisk risiko dreide seg om omstillingsprosessen. Konkret oppgis integrasjonsprosessen i OUS og økonomisk balanse inkludert bemanningsutvikling. Videre framgår det av årlig melding for 2009 at følgende aktuelle tiltak ville bli iverksatt: Oppfølgingsregimet med tett oppfølging av alle helseforetak skulle videreføres med fokus både på kostnadsreduksjoner og på tilpasninger i kostnadsnivået inkludert bemanningsnivået. Det skulle foretas en særskilt oppfølging av leveranser knyttet til frister for overføring av opptaksområder, premisser og forutsetninger for de planlagte overføringene mellom sykehusområdene Oslo og Akershus og Vestre Viken i henhold til styrevedtak og presisert oppdrag med fokus på framdrift og løpende avklaringer. Det var behov for en streng prioritering av investeringsmidlene slik at en sikret at vedtatte strategier ble gjennomført som planlagt. Dette gjelder spesielt innen ikt. Styringsmodellen og organisasjonene i Sykehuspartner IKT, helseforetakene og det regionale helseforetaket skulle videreutvikles for å sikre samhandling, koordinering og gevinstrealisering innen ikt. Det skulle vurderes tiltak for å øke aktiviteten ved helseforetakene for å redusere antall fristbrudd i tråd med styrevedtak 23. september Aktuelle tiltak var en videreføring av aktivitetsnivået i 2010, sikre implementering og bruk av prioriteringsveilederne og å forbedre rapporteringen av fristbrudd. For å bedre pasientsikkerheten ville det i driftsavtalene for 2010 bli krav til foretakene om å dokumentere forbedringen av pasientsikkerheten. For å redusere risikoen knyttet til sykefraværet skulle det gjennomføres ledelsesoppfølging av sykefravær og arbeidsmiljøfremmende tiltak, blant annet gjennom videreføring av IA-avtalene. Gjennomgangen av protokoller fra foretaksmøter i HSØ i perioden mars desember 2010 viser at oppfølging av OUS og hovedstadsprosessen var tema på to av fem foretaksmøter, 8. juni og 11. november juni 2010 ble årlig melding for 2009 tatt til etterretning og årsregnskapet for 2009 godkjent av foretaksmøtet. Ifølge prokollen konstaterte foretaksmøtet at årsresultatet på negative 157,5 mill. kroner innebar at resultatkravet for 2009 ikke var oppfylt. Foretaksmøtet vektla den betydelige innsatsen som styret hadde gjort i et år preget av store og nødvendige organisatoriske endringer med blant annet sammenslåing av helse foretak og videreføring av arbeidet med hovedstadsprosessen. Samtidig understreket foretaksmøtet betydningen av at foretaket har kontinuerlig oppfølging av risikobildet for å sikre god økonomisk styring og kontroll i omstillingsperioden. Foretaksmøtet opprettholdt kravet for 2010 om regnskapsmessig resultat i balanse. 11. november 2010 vedtok foretaksmøtet at arealene ved Aker sykehus skal utvikles til en samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjenesten og Oslo kommune i forbindelse med samhandlingsreformen Departementets oppfølging av risiko rapportert for 2010 Samlet risiko 3. tertial 2010 slik det er framstilt av HSØ i årlig melding for 2010, viser at de fleste risikofaktorene med kritisk risiko fortsatt dreier seg om omstillingsprosessen. Integrasjonsprosessen i OUS og økonomisk balanse inkludert bemanningsutvikling hadde fremdeles kritisk risiko. Dokument 3:2 ( ) 61

236 I årlig melding for 2010 beskriver HSØ flere iverksatte og planlagte tiltak: Eget oppfølgingsregime for hovedstadsområdet med differensiert oppfølging av helseforetakene basert på avvik og risikovurdering. Oppfølging av etablering av lokalsykehusfunksjoner for bydelene i Oslo, plan for gevinstrealisering, pasientsikkerhet, tilgjengelighet, fristbrudd og ventetider. Flerårig prosjekt skulle samordnes i økonomisk langtidsplan og budsjett Integrasjonsprosessen i OUS skulle først og fremst følges opp i eget styre og gjennom ordinære oppfølgingsmøter. Gjennomgangen av protokoller fra foretaksmøter i HSØ i perioden mars desember 2011 viser at oppfølging av hovedstadsprosessen og OUS var tema på to av fem foretaksmøter, 15. juni og 23. september juni 2011 ble årlig melding for 2010 tatt til etterretning og årsregnskapet for 2010 godkjent av foretaksmøtet. Ifølge protokollen understreket foretaksmøtet betydningen av involvering og god dialog med ansatte og deres organisasjoner i forbindelse med hovedstadsprosessen. Videre vektla foretaksmøtet betydningen av å sikre god informa sjon til pasientene og omgivelsene generelt om de pågående prosessene. Foretaksmøtet merket seg at det var betydelige utfordringer for helseforetakene i hovedstadsområdet, slik at det samlede økonomiske bildet så langt indikerte behov for tiltak for å holde regionen i økonomisk balanse. Videre understreket foretaksmøtet betydningen av at HSØ har kontinuerlig oppfølging av risikobildet og treffer korrigerende tiltak for å sikre god økonomisk styring og kontroll slik at eiers resultatkrav for 2011 nås. Resultatkravet for 2011 om økonomisk balanse ble vedtatt på foretaksmøtet 31. januar september 2011 var omstillingene i hovedstadsområdet eneste sak på dagsorden. Ifølge protokollen viste foretaksmøtet til at omstillingsarbeidet er krevende, men nødvendig for å sikre et likeverdig og framtidsrettet tilbud til befolkningen innen bærekraftige rammer. HSØ må samtidig med omstillingene sikre at foretaksgruppens samlede ressursbruk holdes innenfor de økonomiske rammene som er gitt av Stortinget. Videre viste foretaksmøtet til at helseforetakene i hovedstadsområdet hittil har et betydelig økonomisk merforbruk i 2011, og at HSØ må sørge for at disse helseforetakene treffer korrigerende tiltak for å tilpasse driften og bemanningen til pasientgrunnlaget og de økonomiske rammene. Det framgår av proto kollen at foretaksmøtet har merket seg at OUS ikke har klart å redusere bemanningen i tråd med de vedtatte endringene i opptaksområdet og pasientgrunnlaget. Ifølge foretaksmøtet er til passet bemanning helt sentralt for å redusere merforbruket ved helseforetaket, og for å sikre likeverdige tilbud til pasientene i resten av regionen og i landet for øvrig. Foretaksmøtet vedtok å stadfeste tidligere gitte styringskrav om omstilling i hovedstadsområdet og de økonomiske rammene for regionen. Foretaksmøtet ba HSØ om å videreføre omstillingene i hovedstadsområdet og sørge for at helseforetakene treffer tiltak for å gjøre de nødvendige tilpasningene i driften. Foretaksmøtet forutsatte at HSØ har oppfølgings- og rapporteringsrutiner slik at det kan følge utviklingen ved hvert av helse foretakene i hovedstadsområdet. 4 Riksrevisjonens bemerkninger Undersøkelsen viser at omstillingsoppdraget til OUS var omfattende, og at målene og eierkravene krevde avklaringer mellom eier og OUS underveis. For mange sentrale forutsetninger har HSØ overlatt til OUS selv å operasjonalisere målene for oppdraget nærmere, gjennomføre videre utredninger og risiko- og konsekvensvurderinger. Samtidig viser undersøkelsen at forhold som særlig har påvirket OUS evne og mulighet til å gjennomføre omstillingsoppdraget, var kjent for HSØ i forkant av at oppdraget ble gitt, uten at konsekvensene disse vil kunne ha for gjennomføringsevnen til OUS, var tilstrekkelig utredet. Når det gjaldt bygningsmassen, har det ikke vært mulig å flytte sammen funksjoner i den grad det var forventet i vedtakene om hovedstadsprosessen. OUS er organisatorisk samlet i gjennomgående klinikker, men drifter fremdeles mange klinikker og avdelinger som ligger geografisk spredt. Den lite hensiktsmessige bygnings massen på Ullevål gjorde det for eksempel ikke mulig å fullføre flyttingen av aktivitet fra Aker før nytt akuttbygg ved Ullevål vil stå ferdig. Fysisk samlokalisering av klinikker var en sentral forutsetning for å oppnå ressurseffektivisering og gevinstrealisering. Gjennomgående klinikker med spredte lokasjoner stiller store krav til utveksling av pasientinformasjon og administrativ informasjon. At det fremdeles ikke finnes integrerte ikt-løsninger, 62 Dokument 3:2 ( )

237 har svekket muligheten for samarbeid på tvers av fysiske lokasjoner og medvirket til at OUS ikke har fått gjennomført en del sammenslåinger av dupliserte funksjoner. Ulike ikt-løsninger har hatt negative konsekvenser for den økonomiske situasjonen til OUS ved at forespeilede gevinster ikke har vært mulig å ta ut. HSØs beslutning om å legge Aker til Oslo universitetssykehus og overføre pasientgrunnlaget for Alna og Follo til Ahus innen 31. desember 2010 medførte at en rekke tidskritiske aktiviteter i integrasjonsprogrammet måtte avklares av OUS i forkant av overføringen. Etter Riksrevisjonens vurdering ble utfordringene knyttet til bygg og ikt-løsninger ytterligere forsterket med denne tidsfristen. HSØ har forutsatt at foretak ved økonomisk balanse kan bruke likviditeten til investeringsprosjekter i stedet for å dekke underskudd på driften. For OUS har HSØ vist til at det på kort sikt kan realiseres flere effektiviseringsgevinster gjennom felles ledelse og med virksomhet på flere lokasjoner. Videre vises det til et potensial for å hente ut gevinster gjennom arealeffektivisering som følge av at pasientgrunnlaget reduseres. Bygningsmessige investeringer som gjør større grad av samlokalisering mulig, er vurdert å bidra til å realisere ytterligere gevinster. Undersøkelsen viser at disse forutsetningene i liten grad har vært til stede, og at de heller ikke var tilstrekkelig utredet i forkant. HSØ oppgir at det ikke har tallfestet krav til gevinstrealisering. Etter Riksrevisjonens oppfatning gjorde de økonomiske rammene det nødvendig at OUS på et tidlig tidspunkt måtte hente ut betydelige gevinster i form av effektivisering og arealreduksjon for å gjennom føre omstillingen. Hvordan den dårlige bygningsmessige tilstanden, utfordringene med spredte lokasjoner, ulike ikt-løsninger, rekkefølgeproblematikk og økonomiske rammer og forutsetninger ville kunne påvirke OUS, var i liten grad utredet. Riksrevisjonen mener dette kan ha ført til at HSØ har hatt urealistiske forventninger til OUS evne og mulighet til å gjennomføre omstillingsoppdraget. Undersøkelsen viser at kritisk risiko som ble rapportert for 2009 og 2010 oppover i styringslinjen, langt på vei var den samme og knyttet til de overordnede rammene for og kompleksiteten i omstillingsoppdraget. Både OUS og HSØ har rapportert til eier at det var kritisk risiko knyttet til ikt og økonomi, uten at det ble iverksatt tiltak som sto i forhold til det rapporterte risikobildet. Etter Riksrevisjonens vurdering innebærer dette at både HSØ og departementet har godtatt høy risiko. For eksempel aksepterte HSØ ved å sette en kort frist for ikt-leveransen knyttet til den inngåtte rammeavtalen risikoen for at forsinket eller mangelfull leveranse ville påvirke OUS sin evne til å gjennomføre omstillingsoppdraget. Departementet aksepterte risikoen knyttet til kravet om økonomisk balanse for HSØ ved å opprettholde resultatkrav om økonomisk balanse på tross av rapportert risiko. Departementets håndtering av rapportert kritisk risiko knyttet til økonomi innebærer videre at HSØ med det har akseptert hvordan den økonomiske risikoen kunne påvirke gjennomføringsevnen til OUS. Etter Riksrevisjonens oppfatning viser undersøkelsen at eier på begge nivåer ikke har opptrådt tilstrekkelig aktivt for å redusere rapportert kritisk risiko, og at dette innebærer at eierstyringen ikke er utøvd på en god måte. På bakgrunn av undersøkelsens funn og kontrollog konstitusjonskomiteens sak om deler av omstillingen ved OUS, stiller Riksrevisjonen spørsmål ved om Helse- og omsorgsdepartementet i tilstrekkelig grad har holdt Stortinget orientert om de betydelige utfordringene som omstillingsoppdraget til OUS innebar. 5 Helse- og omsorgsdepartementets svar Saken er lagt fram for Helse- og omsorgsdepartementet, og statsråden har i brev av 17. oktober 2012 svart: "Helse- og omsorgsdepartementet merker seg Riksrevisjonens bemerkninger, og vil ta dem med i det videre arbeidet. Utfordringene knyttet til hovedstadsområdet er omtalt i dokumenter til Stortinget helt tilbake til 80-tallet og ble også tatt opp som en problemstilling i Ot.prp. nr. 66 ( ). Da det ble besluttet å slå sammen Helse Sør og Helse Øst i 2007 var det nettopp med bakgrunn i tidligere utredninger om en organisering av spesialisthelsetjenesten i hovedstadsområdet som ikke levde opp til sitt potensiale. Det nye helse - foretaket fikk den gang et samlet oppdrag om å sikre en langt bedre samordning og ressursutnyttelse i hovedstadsområdet spesielt og i den nye regionen generelt til beste for pasientene. Dokument 3:2 ( ) 63

238 I avveiningene fra departementets side om hvor detaljert en skal være i styringen av det regionale helseforetaket, er det lagt vekt på at Helse Sør-Øst RHF skal gis mulighet til å følge opp sitt politisk gitte oppdrag gjennom helhetlig planlegging og gjennomføring av oppdraget. Det er et omfattende omstillingsarbeid som gjennom føres. Det er krevende å samle sterke fagmiljøer, forene ulike kulturer og tilrettelegge for dette fysisk og teknologisk, innenfor gitt ramme betingelser. Kompleksiteten øker ytterligere ved at døgnkontinuerlig drift skal videreføres samtidig med omstillingsarbeidet. Det følger av dette at omstillingen er forbundet med risiko. Samtidig viser historien at mangelfull evne og vilje til omstilling også er forbundet med risiko. Det har vært gjennomført krevende om - stillinger også i andre deler av landet. Departementet har erkjent at denne og andre store omstillingsprosesser har høy risiko, og vært klar på at omstilling har vært påkrevd. Jeg oppfatter også at et samstemt Storting uttrykte dette i forbindelse med kontroll- og konstitusjonskomi teens høring med tilhørende debatt 30. mai Når det gjelder omstillingen ved Oslo universitetssykehus, ser departementet at manglende bemanningsplaner og det at prosjektet "klinisk arbeidsflate" ikke lot seg realisere har vært en utfordring for framdriften i omstillingsprosessene. Jeg kan også forstå at ansatte har opplevd kritikk verdige forhold ved planleggingen og gjennom føringen av omstillingen. Det har vært særlig utfordrende at omstillingen har skjedd i en økonomisk anstrengt situasjon. Jeg vil legge vekt på at den videre omstillingen trekker lærdom av erfaringer til nå. Det er ikke stilt noe eksakt krav til hvor raskt de ulike omstillingene skal gjennom føres. Slike avveininger må løpende gjøres av de som har ansvaret for gjennomføringen av tiltakene og den daglige driften. De omstillingene som skjer ved sykehusene i hovedstadsområdet er krevende, og det er ingen tvil om at det også vil være store utfordringer frem over. Formålet med å slå sammen helseregionene Sør og Øst var å løse en flere tiår gammel problemstilling om lite effektiv bruk av fagfolk og ressurser i hovedstadsområdet. Det var antatt at en slik omstilling ville være krevende på grunn av sin kompleksitet. Jeg mener at det er viktig med evaluering for å lære av prosessen, og når nødvendig, justere kurs underveis. Evaluering og kunnskapsutvikling innen omstilling, styring og ledelse av helseforetak i Helse Sør-Øst er nå startet opp i regi av SINTEF. Departementet mener det viktig for spesialisthelsetjenesten i hele landet at vi fortsetter å jobbe målrettet for at omstillingene i hovedstads - om rådet lykkes. Det er knapphet på en del helsepersonellgrupper. Bedre bruk av personalressurser i hovedstadstadsområdet kan gi bedre tilgang til helsepersonell andre steder i landet. Samtidig vil omstillingene gi mulighet for og omfordele ressursbruk mellom personell, forskning, ut danning, medisinsk teknisk utstyr, IKT og bygg. For resten av Helse Sør-Øst er det viktig at også helseforetakene i hovedstadsområdet kommer i økonomisk balanse da dette vil gi økt handlingsrom for hele regionen. Det er i dag de øvrige helse foretakene i Helse Sør-Øst som dekker det likviditetsmessige underskuddet i hovedstads området. Helse- og omsorgsdepartementet vil påpeke at det er gjort mye bra arbeid i omstillingsprosessen gjennom omstillingsprosjektet som ble igangsatt og som involverte svært mange medarbeidere. Omstillingsprosjektet i hovedstadsområdet vil gi grunnlag for læring som kan benyttes ved andre omstillinger og det vil derfor nå bli gjennomført en følgeevaluering av om stillingene i hovedstadsområdet. Riksrevisjonen har beskrevet at formålet med undersøkelsen har vært å vurdere kvaliteten i planleggingen av omstillingen i Oslo universitetssykehus HF. For å belyse dette har Riksrevisjonen stilt opp to hovedproblemstillinger: 1 I hvilken grad var omstillingsoppdraget til OUS basert på tilfredsstillende utredning? 2 I hvilken grad ble det gjennomført tilstrekkelig risikostyring av omstillingsprosessen i 2009 og 2010 av OUS, HSØ og HOD? Riksrevisjonens bemerkninger er knyttet til to forhold, hvorvidt eier på begge nivåer har opptrådt tilstrekkelig aktivt for å redusere rapportert kritisk risiko og om Helse- og omsorgsdepartementet i tilstrekkelig grad har holdt Stortinget orientert om de betydelige utfordringene som omstillingsoppdraget til Oslo universitetssykehus innebar. "Etter Riksrevisjonens oppfatning viser undersøkelsen at eier på begge nivå ikke har opptrådt tilstrekkelig aktivt for å redusere 64 Dokument 3:2 ( )

239 rapportert kritisk risiko, og at dette innebærer at eierstyringen ikke er utøvd på en god måte." Departementets eierstyring av regionale helseforetak skjer i tråd med bestemmelsene i helseforetaksloven og beskrivelsen som ble gitt i forarbeidene (jf. Ot.prp nr. 66 ( )) og økonomi regelverket i staten mv. Dette innebærer at departementets styring må følge bestemte formkrav og rettes mot det regionale helse - fore taket. Styringen må dessuten gjennomføres innenfor de rammer som årlig gis fra Stortinget. Det er et overordnet prinsipp for foretaksorganiseringen at eier utøver sin eierstyring i tråd med bestemmelsene i helseforetaksloven, og på en slik måte at det understøtter de lokale styrenes og ledelsens ansvar og oppgaver. Dette er formulert slik i forarbeidene til helseforetaksloven hvor det i merknadene til 16 om foretaksmøter blant annet heter: "Bestemmelsen bygger på den rolle fordelingen mellom eier og foretaksledelse som er gjennomgående i selskaps- og foretakslovgivningen. Eier har ikke noe direkte ansvar for den løpende driften av foretaket. Eierens rolle er å etablere foretaket, tilføre foretaket forsvarlig kapitalgrunnlag, fastsette vedtekter, andre rammer og mål for virksomheten og velge et styre som på vegne av eier skal forvalte foretaket. I tillegg ligger det i eierrollen å følge opp foretakenes drift og resultater i forhold til fastsatte krav og i nødvendig utstrekning iverksette korrektive tiltak. Det er foretaksledelsens ansvar å sørge for at de mål eier setter for virksomheten realiseres best mulig med grunnlag i de ressurser som er stilt til rådighet for foretaket." De regionale helseforetakene skal etter helseforetaksloven 34 og vedtektenes 15 utarbeide årlig melding til departementet om virksomheten. Ot.prp. nr. 66 ( ) Om lov om helseforetak m.m. framhever at "foretakene ivaretar sektoransvaret på et viktig velferdsområde og at eier derfor har større behov for informasjon enn for næringsdrivende virksomheter som har økonomisk inntjening som formål". Årlig melding er sentrale dokumenter i styringsdialogen mellom departementet og de regionale helseforetakene, og skal ifølge Ot.prp. nr. 66 ( ) være "et viktig redskap for departementets egen styring av de regionale helseforetakene". Departementet har gått lenger enn lovens system i forhold til informasjonsinnhenting i denne saken. Omstillingsarbeidet i hovedstaden (Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Vestre Viken) har blitt fulgt svært tett helt siden fusjonen, både gjennom månedlige oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst RHF, og siden juni 2011 gjennom oppfølgingsmøter hver 14. dag. Helse Sør-Øst RHF etablerte et tilsvarende intensivert opplegg for oppfølging av de tre helseforetakene i hovedstadsområdet, med hyppig rapportering og koordineringsmøter hvor det blant annet har vært fokusert på: pasientsikkerhet, tilgjengelighet, fristbrudd, ventetider og totalutnyttelse av kapasitet i hovedstadsområdet risikotilpasset oppfølgingsregime i det enkelte foretak månedlig risikovurdert prognose og avvikshåndtering arbeidsmiljø utvikling i antall ansatte, etablering av et bemanningsnivå som er tilpasset rammene kommunikasjon med ansatte, brukere og samarbeidspartnere etablering av Samhandlingsarena Aker oppfølging av planlagte endringsprosesser og omstillingseffekter Departementet vil vise til Innst. 316 S ( ) 69 om sak om deler av omstillingen ved Oslo universitetssykehus hvor flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen la til grunn at " statsråden ( ) må kunne sies å ha vært nærmere disse prosessene etter sommeren 2011 enn det som er vanlig." Flertallet er også " enig med statsråden i at styret må vurdere tempo og rekkefølgen i det videre omstillingsarbeidet, ". Flertallet legger videre til grunn at " statsrådens styring av omstillingsprosessene ved OUS har fulgt gjeldende prinsipper for eierstyring ". Helse Sør-Øst RHF har fastsatt mål og krav til gjennomføringen av hovedstadsprosessen i de årlige oppdrags- og bestillerdokumentene som har vært vedtatt i foretaksmøtene. Departementet legger til grunn at Helse Sør-Øst RHF har ut - 69 Innst. 316 S ( ) s. 15 Departementets styring Dokument 3:2 ( ) 65

240 formet og praktisert eierstyring av underliggende helseforetak i tråd med bestemmelsene i helseforetaksloven og beskrivelsen som ble gitt i for arbeidene (jf. Ot.prp nr. 66 ( )). Den videre planlegging, gjennomføring, risikovurdering og oppfølging av oppdraget er helseforetakenes ansvar og oppgave. Det ligger i dette at å operasjonalisere målene for oppdraget, gjennom føre videre utredninger og risiko- og konsekvensvurderinger, må skje i Oslo universitetssykehus og de øvrige helseforetakene. Det regionale helseforetaket har ansvar for å følge opp, støtte og koordinere tiltak på tvers av helseforetakene i regionen, slik at "sørge for"-ansvaret blir ivaretatt og den samlede virksomheten drives effektivt og forsvarlig og i tråd med lov og avtaleverk. Det vises her til brev fra Helse Sør-Øst RHF til Riksrevisjonen datert , side 7-11, hvor det gis en detaljert redegjørelse for hvordan Helse Sør-Øst RHF har fulgt opp planleggingen og gjennomføringen av omstillingsoppdraget. Helse- og omsorgsdepartementet har på dette grunnlag forholdt seg til Helse Sør-Øst RHFs klare ansvar for å følge opp omstillingsoppdraget som ble utført av Oslo universitetssykehus. Til tross for denne tette oppfølgingen fra Helse Sør-Øst RHF ovenfor Oslo universitetssykehus, så kom ikke bemanningsplanene ved Oslo universitetssykehus på plass. Den negative økonomiske utviklingen ble tydelig for departementet i oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst RHF i starten av 2011 hvor budsjettet til OUS var redusert som følge av overføringen av pasientgrunnlaget til Akershus universitetssykehus uten at bemanningen ved Oslo universitetssykehus ble tatt ned tilsvarende. Departementet ga i oppfølgingsmøtene i denne perioden uttrykk ovenfor Helse Sør-Øst RHF at utviklingen i hovedstadsområdet ikke var akseptabel. Styret for Oslo universitetssykehus gjorde i styremøte 31. mars 2011 et enstemmig vedtak om at det særlig måtte fokuseres på "å mobilisere organisasjonen mot konkrete korrigerende tiltak for å tilpasse bemanningsutvikling og kostnadsutvikling i takt med reduksjon i aktivitet og angitt budsjettramme for 2011". På tross av styrets vedtak fortsatte den negative utviklingen. Helse Sør-Øst RHF satte inn ny styre leder i Oslo universitetssykehus 1. april 2011 og administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus fratrådte 6. juni I ettertid ser departementet at disse kraftfulle tiltakene burde ha vært iverksatt tidligere. Dersom bemanningen hadde vært tatt ned som forutsatt ved Oslo universitetssykehus ville budsjettoverskridelsene vært mindre og fremdriften raskere. Situasjonen som kom frem i oppfølgingsmøtene i 2011 ble tatt opp formelt av departementet i foretaksmøtet 15.juni 2011, 23.sept 2011 og 31.jan I foretaksmøtet 31.jan 2012 ble det også valgt et nytt styre for Helse Sør-Øst RHF inkludert ny styreleder og nestleder. "På bakgrunn av undersøkelsens funn og kontroll- og konstitusjonskomiteens sak om deler av omstilling ved OUS, stiller Riksrevisjonen spørsmål ved om Helse- og omsorgsdepartementet i tilstrekkelig grad har holdt Stortinget orientert om de betydelige utfordringene som omstillingsoppdraget til OUS innebar". Omstillingen i hovedstadsområdet ble utførlig utredet i forbindelse med kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av sak om deler av omstillingen ved Oslo universitetssykehus, og jeg vil vise til Innst. 316 S ( ). I tråd med plan- og meldingssystemet for de regionale helseforetakene jf. Ot.prp. nr. 66 ( ), helseforetaksloven 34, vedtektene for regionale helseforetak 15, samt Stortingets forretningsorden og bevilgningsreglementet, rapporterer departementet til Stortinget gjennom de årlige budsjettproposisjonene. Det ble rapportert om omstillingen i hovedstadsområdet i St.prp. nr. 1 ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet, Prop. 1 S ( ), Prop. 1 S ( ), Prop. 1 S ( ) og det ble sist informert om organisasjonsendringene i hovedstadsområdet i Prop. 1 S ( ). Videre holdt statsråd Strøm-Erichsen en redegjørelse for Stortinget 10. juni 2011 om situasjonen ved Oslo universitetssykehus. Ut over dette har Stortinget blitt holdt orientert om omstillingen gjennom blant annet interpellasjoner, svar på Dokument 8-forslag og svar på skriftlige spørsmål og spørretimespørsmål. Det vises for øvrig til vedlagte oversikt over all kommunika sjon med Stortinget i perioden om hovedstadsprosessen Oversikten det vises til følger som vedlegg Dokument 3:2 ( )

241 Departementet må løpende vurdere forbedringsog utviklingstiltak som i sum kan bidra til å understøtte helsetjenestens verdigrunnlag og som har god forankring i helsepolitikken slik den er trukket opp av Stortinget og regjeringen. Det er i 2012 gjennomført to eksterne evalueringer. En ekstern evaluering av rolle og funksjon for styrene for de regionale helseforetakene og helseforetakene og en kartlegging av de regionale helseforetakenes roller, funksjon og ressursbruk. Det er, og vil bli gjennomført flere tiltak som følger opp enkelte av forbedringsforslagene fra de gjennomførte evalueringer, eksempelvis at styrene for de lokale helseforetakene normalt ikke bør ha interne styreledere. Helse Sør-Øst har gått bort fra denne ordningen ved Oslo universitetssykehus og er i gang med å forberede tilsvarende endringer i de øvrige styrene som i dag har interne styreledere. Departementet viser også til at det er gjennomført og under planlegging flere tiltak basert på erfaring og læring underveis i prosessen, blant annet forslag til endringer i helseforetaksloven, der forslagene følger opp Regjeringens mål om bedre pasientbehandling ved sykehusene ved å gi bedre muligheter for nasjonal styring. En viktig forutsetning for god pasientbehandling er at helseforetakene får gode rammebetingelser. Regjeringen har ved sitt framlegg til statsbudsjett for 2013 foreslått en historisk høy budsjettert aktivitetsvekst på vel 2 pst." 6 Riksrevisjonen uttaler Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil ta Riksrevisjonens funn og konklusjoner med i det videre arbeidet. Det framheves også at det er viktig å lære av prosessen, og når nødvendig justere kursen underveis. Det opplyses videre om at det ikke er stilt noe eksakt krav til hvor raskt de ulike omstillingene skal gjennomføres. Riksrevisjonen har videre merket seg at ledelsen i HSØ i rapporten for 2. tertial 2012, som ble lagt fram for styret 25. oktober 2012, bekrefter at planleggingen og gjennomføringen av omstillingene i hovedstadsområdet har hatt svakheter, og at kompleksiteten i sammenslåingen ble undervurdert i forberedelsene til etableringen av OUS. Riksrevisjonen ser alvorlig på at utfordringer som særlig har påvirket OUS sin evne og mulighet til å gjennomføre omstillingsoppdraget, var kjent for HSØ før oppdraget ble gitt, uten at konsekvensene disse ville kunne ha for gjennomførings evnen til OUS og pasientbehandlingen ble tilstrekkelig utredet eller tatt hensyn til av HSØ i planleggingen. Utfordringene gjaldt den dårlige bygningsmessige tilstanden, spredte lokasjoner, ulike ikt-løsninger, rekkefølgeproblematikk og økonomiske rammer. Etter Riksrevisjonens vurdering aksepterte HSØ en meget høy gjennomføringsrisiko allerede før omstillings - opp draget ble gitt til OUS, og har gjennom det bidratt til å skape urealistiske forventninger til gjennomføringen av omstillingen. Internrevisjonens oppsummeringsrapport 10/2012 om intern styring og kontroll av det pasient administrative arbeidet ble lagt fram for styret i HSØ 21. september I lys av den betydningen det pasientadministrative arbeidet har for ivaretakelsen av pasientsikkerheten, ser Riksrevisjonen meget alvorlig på at det er avdekket flere vesentlige og gjennomgående mangler som gjør at det ikke kan bekreftes at de enkelte helseforetakenes interne styring og kontroll i det pasientadministrative arbeidet med rimelig sikkerhet ivaretar pasientenes behandlingsbehov og rettigheter. Riksrevisjonen er enig med departementet i at det ligger i eierrollen å følge opp at foretakenes drift og resultater er i forhold til fastsatte krav, og i nødvendig utstrekning iverksette korrektive tiltak. Med bakgrunn i departementets pålegg til HSØ om å etablere system for risikostyring, har kritisk risiko ved omstillingen i OUS blitt rapportert opp i styringslinjen fra OUS via HSØ til departementet. Kritisk risiko som ble rapportert for 2009 og 2010, har vært gjentagende og særlig dreid seg om kompleksiteten i omstillingsoppdraget og de overordnede rammene for ikt og økonomi. Etter Riksrevisjonens vurdering har verken HSØ eller departementet håndtert rapportert kritisk risiko med å tilpasse styringen og iverksette nødvendige korrektive tiltak tidlig nok. Siden det er eier som besitter virkemidlene for å håndtere kritisk risiko knyttet til de overordnede rammene for om - stillingsoppdraget, innebærer dette at eierstyringen etter Riksrevisjonens vurdering ikke er utøvd på en god nok måte innenfor de formelle rammene som følger av helseforetaksloven. Riksrevisjonen vil påpeke at gjennomføring av en omstilling av en så komplisert karakter og Dokument 3:2 ( ) 67

242 omfang som den i OUS, fordrer at eier på begge nivå gir forutsigbare og realistiske rammer, og at kritisk risiko knyttet til rammene aktivt blir håndtert og fulgt opp i eierstyringen. Dette innebærer at HSØ aktivt må styre omstillingen etter kritisk risiko og sørge for å gjøre departementet oppmerksom på behov for nødvendige kursendringer og korrektive tiltak knyttet til de overordnede rammene. Dersom kritisk risiko i en omstilling knyttet til de overordnede økonomiske rammene ikke kan håndteres av departe mentet, mener Riksrevisjonen dette er forhold som departementet må gjøre Stortinget oppmerksom på. Riksrevisjonen har merket seg at Stortinget er informert blant annet gjennom et stort antall skriftlige spørsmål, spørretimespørsmål og Dokument 8-forslag uten at det nød vendigvis gir en god anledning til å håndtere utfordringer ved kritisk risiko av hovedstads prosessen og om stillingen i OUS. Omstillingen i OUS vil bli fulgt opp videre av Riksrevisjonen. 68 Dokument 3:2 ( )

243 Sak 3: NRK AS kostnadseffektivitet i NRK 1 Innledning Målet for statens eierskap i Norsk rikskringkasting AS (heretter NRK) er å sørge for god allmennkringkasting i Norge. Allmenn - kring kastingsoppdraget består i å produsere og formidle innhold som gir den norske befolkningen økt innsikt, forståelse og opplevelse. Oppdraget er nedfelt i NRKs vedtekter. NRK skal normalt gå i regnskapsmessig balanse. 71 Kulturdepartementet forvalter eierskapet i NRK. NRK skal ha effektiv drift. 72 NRKs bemanning utgjør om lag årsverk. NRK er representert på 55 forskjellige steder i landet, og har i tillegg korrespondenter i utlandet. I 2011 hadde NRK brutto inntekter på om lag 4,9 mrd. kroner, hvorav inntekter fra kringkastingsavgiften utgjorde 96 prosent med 4,7 mrd. kroner. Antall lisensbetalere har økt de siste årene, og ved utgangen av 2011 var det om lag 1,9 mill. lisensbetalere. I 2012 er den årlige kringkastingsavgiften kroner per lisensbetaler inklusiv merverdiavgift. Av NRKs totale driftskostnader i 2011 på om lag 4,9 mrd. kroner utgjorde direkte henførbare kostnader til produksjon av TV, radio og nye medier 56,5 prosent. Den største andelen, 60,8 prosent, av de direkte henførbare kostnadene er knyttet til TV-produksjon. I 2003 var markedsandelen til NRKs TV-kanaler 44 prosent, mens den var 41 prosent i Medietilsynet har ansvar for å føre tilsyn med om NRK etterlever allmennkringkastingsforpliktelsene. Tilsynet utarbeider hvert år en allmennkringkastingsrapport. Denne rapporten danner grunnlaget for generalforsamlingens vurdering av om NRK oppfyller allmennkringkastings - opp draget. For NRKs del har Medietilsynet ikke sanksjonsmuligheter. Formålet med behandlingen av rapporten i generalforsamlingen er å sikre at eventuelle brudd på forpliktelsene blir rettet opp. Gjennom de årlige budsjettproposisjonene orienteres Stortinget om departementets vurderinger av oppfølgingen av NRKs allmennkringkastingsoppgaver. I tillegg er det nedfelt i kringkastingsloven at Kringkastingsrådet, der blant annet Stortinget oppnevner medlemmer, 71) Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS. 72) Meld. St. 13 ( ) Aktivt eierskap. har som oppgave å drøfte og uttale seg om programvirk somheten i NRK. Det framgår av 10 i reglement for økonomistyring i staten og statens prinsipper for god eierstyring at staten skal sette mål for selskapet og følge opp at disse oppnås, og at styring og oppfølging skal tilpasses statens eierandel, selskapets egenart og risiko og vesentlighet. NRK har ikke avkastningsmål eller utbytteforventninger. Eierdepartementet har mulighet, gjennom eierdialogen med styret og selskapsledelsen, til å sette andre målbare krav til driften og be om at det utføres kontrollhandlinger for å gjøre det mulig å vurdere selskapets måloppnåelse. Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad driften og forvaltningen av NRKs virksomhet er i samsvar med målet om effektiv ressursbruk. Formålet er belyst gjennom følgende problemstillinger: 1 I hvilken grad er NRKs drift kostnadseffektiv? 2 I hvilken grad følger Kulturdepartementet opp at NRKs drift er kostnadseffektiv? 2 Gjennomføring av undersøkelsen Undersøkelsen er basert på dokumentanalyse, intervju, skriftlige spørsmål, tidsserieanalyse av regnskapsdata og statistikk. Undersøkelsens vurderinger er basert på analyser av produktivitet og programsammensetning i TV, ettersom den største andelen av de direkte henførbare kostnadene er knyttet til TV-produksjon. For å belyse problemstilling 1 er det gjort beregninger og tidsserieanalyse basert på NRKs årsregnskaper, interne regnskaper, intern statistikk samt statistikk fra TNS Gallup Norge. Alle beregninger og analyser av NRK er gjort for perioden fra og med 2003, da NRK ble innlemmet i merverdiavgiftssystemet, til og med Videre er NRK sammenlignet med Danmarks Radio (DR) og Sveriges Television (SVT). Selv om det er forskjeller i oppdrag og organisering Dokument 3:2 ( ) 69

244 mellom de tre selskapene, er forskjellene av en slik art at en sammenligning er relevant. Informasjon om DR og SVT er basert på årsregnskapene og public service-redegjørelsene til DR og SVT, 73 og statistikk fra TNS Gallup Danmark (Danmark) og MMS (Sverige). I analysene er informasjonen fra DRs og SVTs regnskaper justert slik at de i størst mulig grad skal være sammenlignbare med analysene gjort for NRK. Alle beregninger og analyser av DR og SVT er gjort fra og med 2007 til og med I analysene brukes kostnader per sendte timer TV, kostnader per sendte førstegangstime TV 74 og arbeidsproduktivitet 75 som indikatorer for å vurdere produktivitet. Disse indikatorene er avhengig av sammensetningen av programtilbudet. Derfor er det også gjort en analyse av utviklingen i de tre selskapenes sammensetning av programtyper sendt på TV. Problemstilling 2 er belyst gjennom dokumentanalyse av statsrådens beretninger, generalforsamlingsprotokoller, styredokumenter, allmennkringkastingsrapporter fra Medietilsynet, dokumenter fra ESA og skriftlig kommunikasjon mellom Kulturdepartementet og NRK. Videre er problemstilling 2 belyst gjennom intervju med representanter for ledelsen i NRK og svar på skriftlige spørsmål til Kulturdepartementet. Det er også gjennomført møte med Kulturdepartementet og Medietilsynet. Utkast til rapport ble oversendt Kulturdepartementet 20. juni Departementet svarte i brev 17. august Det er tatt hensyn til departementets svar i oppsummeringen av funnene. 3 Oppsummering av funnene 3.1 Inntekter fra kringkastingsavgiften Kringkastingsavgiften er NRKs primære inntektskilde. I 2011 var NRKs brutto lisensinntekter om lag 4,7 mrd. kroner, mens netto inntekter fra lisens, dvs. brutto inntekter fra lisens fratrukket kostnader til innkreving og tap på fordringer, var om lag 4,5 mrd. kroner. 73) Sveriges Utbildningsradios (URs) sendinger og kostnader er ikke inkludert i analysen av SVT siden UR er en egen juridisk enhet som rapporterer separat. 74) Sendte førstegangstimer er sendte timer fratrukket reprise og interaktivt TV (svisj). 75) Arbeidsproduktiviteten viser her hvor mange førstegangstimer TV som blir sendt per årsverk knyttet til TV- produksjonen. Siden 1998 er det lagt til grunn at kringkastingsavgiften bør økes tilsvarende forventet pris- og lønnsvekst. Eventuelle økninger utover dette skal vurderes og begrunnes særskilt. 76 I undersøkelsesperioden har kringkastingsavgiften økt med mer enn forventet pris- og lønnsvekst hvert år med unntak av i Dette året ble ikke NRK kompensert fullt ut for forventet pris- og lønnsvekst. Undersøkelsen viser at kringkastingsavgiften per lisensbetaler inkludert merverdiavgift i perioden har økt nominelt med 34 prosent. Antall lisensbetalere har økt hvert år siden 2003, og samlet sett med 11 prosent fra 2003 til Årlige økninger i kringkastingsavgiften kombinert med økningen i antall lisensbetalere har ført til at NRKs brutto lisensinntekter nominelt har økt med 47 prosent fra 3,2 mrd. kroner i 2003 til 4,7 mrd. kroner i Lisensavgiften er hovedinntekten også for SVT / Sveriges Radio (SR) og DR. I 2011 utgjorde lisensinntekten til SVT og SR til sammen 5,9 mrd. norske kroner, mens lisensinntekten til DR utgjorde ca. 3,7 mrd. norske kroner. 77 Lisensinntektene til DR og SVT/SR har siden 2007 økt nominelt med 5 prosent, mens lisensinntektene til NRK i samme periode har økt nominelt med 26 prosent. 3.2 Sammensetning av programtyper på TV NRKs TV-produksjon kan deles inn i seks programkategorier: Egenproduksjon: Programtid produsert av NRK. 78 Ekstern produksjon / samproduksjon: Ekstern produksjon er programtid kjøpt fra eksterne norske produsenter. Samproduksjon er program tid NRK produserer sammen med andre kringkastere, som regel samproduksjon med SVT og DR. Innkjøp/utveksling: Innkjøp er filmer, serier, dokumentarer m.m. kjøpt fra utenlandske produsenter utenfor Norden. Utveksling er programtid som benyttes til utvekslede programmer mellom kringkasterne i Norden. Sport er programtid brukt til sport, uansett produksjonsform. Reprise er definert som programmer som tidligere er sendt i en av NRKs kanaler. Svisj er interaktivt TV. 76) Prop. 1 S ( ). 77) Ved omregning av svensk og dansk valuta til norske kroner er det brukt valutakurs per år som er årsgjennomsnitt av daglige data. 78) I kategorien egenproduksjon inngår sendetid til de parallelle distriktssendingene for alle de 12 distriktskontorene samt tid brukt på promo og egenannonsering. 70 Dokument 3:2 ( )

245 Figur 1 Kostnad per sendte time ulike typer TV-produksjon Repriser og svisj er slått sammen. Nominelle tall i kroner Ekstern/Samproduksjon Egenproduksjon Sport inkludert sportsrettigheter Innkjøp/Utveksling Sum TV inkludert sportsrettigheter Repriser/svisj Figur 1 viser at sendetimene av ekstern produksjon / samproduksjon er de dyreste timene i alle årene i perioden fra 2004 til Kostnadene per sendte time ekstern produksjon / samproduksjon har økt hvert år unntatt i 2007 og 2009, og har mer enn femdoblet seg fra 2003 til Egenproduksjon er nest dyrest per sendte time i alle år fra 2004 til og med Fra 2003 til 2011 er kostnadene per sendte time egenproduksjon redusert nominelt med 18 prosent. Kostnadene per sendte time innkjøp/utveksling er redusert nominelt med 16 prosent, mens kostnadene per sendte time sport har økt nominelt med 7 prosent. Kostnaden per sendte time er lavest for svisj og repriser, og denne kostnaden er redusert nominelt med 34 prosent fra 2003 til I 2011 koster det 507 kroner å sende en time svisj, mens det koster 750 kroner å sende en time reprise (direkte kostnader). Figur 2 viser at NRK har doblet antallet sendetimer på TV fra 2003 til Økningen har i hovedsak skjedd i perioden fra 2003 til NRK opprettet en ny TV-kanal som startet sendingene sine høsten 2007 (NRK 3 / Super). Fra 2008 til 2011 har antall sendetimer på TV vært relativt stabilt. Sendte timer reprise er den programkategorien som har økt mest fra 2003 til I perioden 2007 til 2011 er reprise den mest sendte programkategorien på NRK TV. I 2011 utgjorde repriser og svisj til sammen 65 prosent av sendte timer på NRKs TV-kanaler. NRKs egenproduserte programmer er den kategorien som er nest mest sendt i perioden fra 2007 til I 2011 sendte NRK totalt timer TV, SVT sendte timer og DR sendte timer. Når sammensetningen av programtyper på TV i NRK, SVT og DR sammenlignes, framgår det at reprise er den produksjonen som utgjør den største andelen sendte timer TV for alle selskapene i perioden Figur 3 viser andelen sendte timer egenproduksjon, øvrig produksjon Figur 2 Sendte timer TV fordelt på ulike typer TV-produksjon Totalt Repriser Egenproduksjon svisj Innkjøp/utveksling Sport Ekstern/Samproduksjon Dokument 3:2 ( ) 71

246 Figur 3 Andel egenproduksjon, øvrig produksjon og reprise av totalt antall sendte timer TV i NRK, DR og SVT, Egenproduksjon Øvrig produksjon Reprise NRK 2008 NRK 2009 NRK 2010 NRK 2011 NRK 2007 DR 2008 DR 2009 DR 2010 DR 2011 DR 2007 SVT 2008 SVT 2009 SVT 2010 SVT 2011 SVT (sport, innkjøp/utveksling, ekstern produksjon / samproduksjon) og repriser 79 av totalt antall sendte timer for NRK, DR og SVT i årene Figur 3 viser at repriseandelen de siste tre årene har ligget rundt 60 prosent for SVT og NRK, og på vel 70 prosent for DR. SVT har i hele perioden fra 2007 til 2011 hatt en egenproduksjonsandel på litt under 30 prosent av total produksjon. For NRK har egenproduksjonsandelen gått ned fra 28 prosent i 2007 til under 19 prosent i DR har redusert andelen egenproduksjon fra 26 prosent i 2007 til 12 prosent i I sine kommentarer til undersøkelsen viser Kultur departementet til at endringene i NRK har vært et resultat av bevisste redaksjonelle valg. Departementet skriver at NRK valgte å erstatte morgen- og formiddagssendingene på TV i 2008 med repriser og rimeligere programmer, og fra 2009 heller bruke de frigjorte ressursene på mer påkostet innhold i beste sendetid. 3.3 Produktiviteten i TV-produksjonen Figur 4 viser utviklingen i NRKs kostnad per sendte time TV og kostnad per sendte førstegangstime TV i perioden Figur 4 viser at NRKs kostnad per sendte time TV i den undersøkte perioden nominelt har gått ned fra 2003 til 2011, med 29 prosent fra kroner i 2003 til kroner i Kostnaden per sendte førstegangstime TV Figur 4 NRK Utvikling i kostnad per sendte time TV og kostnad per sendte førstegangstime TV Nominelle tall i kroner NRK Kostnad per sendte time uten reprise og svisj (førstegangstime) NRK Kostnad per sendte time med reprise og svisj ) For NRK inkluderer repriser også svisj. NRK sender et relativt høyt antall timer svisj, timer i 2011, mens SVT og DR ikke har tilsvarende interaktive sendinger. 72 Dokument 3:2 ( )

247 Figur 5 Kostnadsutviklingen per sendte førstegangstime TV i NRK, DR og SVT, basert på nominelle tall, Basisåret er Figur 6 Arbeidsproduktivitet sendte førstegangstimer TV delt på årsverk knyttet til TV-produksjonen i NRK, 11 DR 12 og SVT 13 i perioden ,0 4,5 4,0 3,5 3, , NRK SVT (sendte timer TV uten reprise og svisj) har variert i perioden, men økt nominelt med 2 prosent fra 2003 til 2011 og er i 2011 på sitt høyeste nivå med kroner. Sendte førstegangstimer har økt med 42 prosent fra 2003 til Kurven der de billigste programmene er trukket fra, indikerer at NRKs produktivitet var på sitt høyeste i 2008, og at produktiviteten har sunket etter dette. Utviklingen i produktiviteten angitt ved kostnader per sendte time og per sendte førstegangstime er beregnet og sammenlignet for NRK, DR og SVT i perioden Alle selskapene har redusert kostnadene per sendte time TV fra 2007 til 2011, og dermed hatt en produktivitetsforbedring på denne parameteren. Basert på nominelle tall har NRK redusert kostnaden per sendte time TV med 15 prosent, SVT har redusert kostnadene med 7 prosent, og DR har redusert kostnadene med 62 prosent. Samtidig har NRK økt sendetimene med 39 prosent, SVT med 14 prosent og DR med 206 prosent fra 2007 til Figur 5 viser utviklingen i kostnader per sendte førstegangstime TV i NRK, SVT og DR. 80 Av figur 5 framgår det at NRK hadde en markert nedgang i kostnaden per sendte førstegangstime i 2008, men at NRK de tre siste årene nominelt sett har hatt en høyere kostnad per førstegangstime enn i DR har hatt en reduksjon i kostnaden per sendte førstegangstime på 29 prosent i perioden DR har dermed hatt en produktivitetsforbedring i perioden målt i kostnad per sendte førstegangstime. SVT har omtrent uendret produktivitet målt i nominelle kostnader DR 80) Ulikheter i produktivitetsutviklingen kan være et resultat av at selskapene har ulikt effektiviseringspotensial i startåret. SVT arbeidsproduktivitet TV DR arbeidsproduktivitet TV NRK arbeidsproduktivitet TV per førstegangstime i perioden. SVT har sendt flest førstegangstimer av de tre selskapene gjennom hele perioden Figur 6 viser hvor mange førstegangstimer TV som blir sendt i NRK, DR og SVT per årsverk knyttet til TV-produksjonen. NRK har økt sin arbeidsproduktivitet målt i årsverk per sendte førstegangstime med 32 prosent fra 2,9 sendte timer i 2003 til 3,8 sendte timer i Figur 6 viser at alle selskapene har forbedret arbeidsproduktiviteten målt som sendte førstegangstimer TV per årsverk knyttet til TVproduksjonen fra 2007 til NRK hadde en produktivitetstopp i 2008 med 4,8 førstegangstimer per årsverk. Imidlertid har NRK lavest arbeidsproduktivitet av de tre selskapene i DR har hatt en kraftig økning i arbeidsproduktiviteten siden 2009 og sender 4,7 førstegangstimer per årsverk i SVT hadde høyest arbeidsproduktivitet av de tre selskapene i 2010 med 4,7 førstegangstimer per årsverk. SVT har økt arbeidsproduktiviteten fra 3,3 førstegangstimer per årsverk i 2007 til 4,5 førstegangstimer per årsverk i Utviklingen i arbeidsproduktivitet påvirkes av endringer i programsammensetningen, jf. figur 3. I sin tilbakemelding til Riksrevisjonens rapport uttaler Kulturdepartementet at en analyse av 81) Dette inkluderer ikke andel av årsverk i Statens innkrevingssentral. 82) Årsverk TV for DR er beregnet etter samme nøkler som fordelingen av kostnader til egenproduksjon TV, radio og nye medier. 83) Dette inkluderer andel årsverk i Rikab (lisensinnkreving) og SRF (støtte- og servicefunksjoner). Dokument 3:2 ( ) 73

248 kostnadseffektivitet ikke kan løsrives fra en vurdering av om NRK tilbyr allmennkringkasting i samsvar med samfunnsoppdraget, og om tilbudet har god oppslutning i befolkningen. Kulturdepartementet mener at disse tre dimensjonene samlet vil kunne si noe om hvorvidt kringkasteren driver effektivt. 3.4 Kulturdepartementets styring og oppfølging av NRK Styringen av NRK er basert på en blanding av regulatoriske virkemidler og eierstyring. Styringen skjer dels gjennom generelle regler i kringkastingsloven og tilhørende forskrifter og dels gjennom kulturministerens rolle som general forsamling. Det sentrale styringsverktøyet er selskapets vedtekter, som blant annet inneholder allmennkringkastingsoppdraget. Vedtektene inneholder også en forpliktelse for NRK om å forelegge alle saker som antas å være av vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning for generalforsamlingen. Det er utarbeidet en styringskalender som fastsetter tre årlige eiermøter mellom Kulturdepartementet og NRK. På eiermøtene redegjør NRK for status på økonomi, markedsutvikling og organisasjon. Møtene er innført fra og med Kulturdepartementet oppnevner styret i NRK AS. Styret skal ivareta behovet for både formell oppfølging av selskapets daglige ledelse og nødvendig løpende vurdering av om NRK ivaretar sitt allmennkringkastingsoppdrag. Departementet har ulike forvaltningsoppgaver overfor NRK, men disse utøves ikke som en del av eierstyringen. Dette omfatter særlig arbeidet med kringkastingsavgiften. Det er et grunnleggende prinsipp, nedfelt i kringkastingsloven, at kringkastingsavgiften ikke skal finansiere aktiviteter som faller utenfor NRKs samfunnsoppdrag. Hvert år legger NRK fram for Kulturdepartementet lisensbrevet som inneholder planer for NRK og forslag til kringkastingsavgift for det påfølgende året. Lisensbrevet skal inneholde omtale av NRKs posisjon, utfordringer, strategi, NRKs økonomiske utvikling, finansieringsbehov inkludert effektiviserings- eller innsparingstiltak, forventede inntekter og en konklusjon med an befaling til kringkastingsavgift. Kulturdepartementet opplyser at NRK også skal rapportere eventuelle avvik mellom budsjetterte tall og resultat i lisensbrevet. 84 På bakgrunn av innspillet fra NRK forbereder departementet forslag for 84) Brev til Riksrevisjonen fra Kulturdepartementet 10. april regjeringen om nivået på kringkastingsavgiften. Avgiften fastsettes årlig av Stortinget. Kulturdepartementet opplyser at de ikke har fastsatt effektivitetsmål for NRKs drift. 85 Årsakene til dette er blant annet at Kulturdepartementet mener at vurderinger av effektivitet innebærer vurderinger av redaksjonell virksomhet, og dermed setter begrensninger for departementets mulighet til å påvirke og vurdere hva som er gode valg og effektiv utnyttelse av de økonomiske ressursene. Kulturdepartementet mener også at effektivitetsmålinger ikke uten videre er noe velegnet virkemiddel for å styre en allmennkringkaster. Kulturdepartementet opplyser videre at departementet ikke har noen indikasjoner på at NRK ikke driver effektivt. Kulturdepartementets oppfølging av NRKs måloppnåelse skjer gjennom Medietilsynets allmennkringkastingsrapport, generalforsamlingens behandling og budsjettproposisjonens omtale av denne. Ved behandling av Medietilsynets vurdering av NRKs oppfølging av allmenn - kring kastingsforpliktelsene i NRKs generalforsam linger har statsråden uttrykt tilfredshet med NRKs etterlevelse av allmennkringkastingsforpliktelsene. Kulturdepartementets vurdering av NRKs drift skjer gjennom behandling av årsrapport og regnskap i generalforsamlingen, departementets vurdering av NRKs lisensforslag, løpende dialog med NRK og forslaget til kringkastingsavgift i budsjettproposisjonen. Kulturdepartementet opplyser at departementet vurderer parametere for total ressursutnyttelse, blant annet antall sendetimer og utviklingen i antall ansatte. Kulturdepartementet vurderer ovennevnte mekanismer som er etablert for å vurdere NRKs drift i hovedsak å være hensiktsmessige. Departementet ser likevel at det kan være ønskelig at NRK pålegges en mer omfattende rapportering om ressursbruken. Kulturdepartementet ba derfor NRK i april 2012, med frist til 1. juni 2012, om å legge fram en vurdering av i hvilken grad NRK utnytter sine ressurser effektivt, og en redegjørelse for gjennomførte og planlagte effektiviseringstiltak. 86 I brevet skriver Kulturdepartementet følgende: Blant annet av hensyn til kringkastingssjefens redaksjonelle uavhengighet og fordi selskapet selv står nærmest til å vurdere hvilke 85) Brev til Riksrevisjonen fra Kulturdepartementet 10. april ) Brev fra Kulturdepartementet til Norsk rikskringkasting 16. april Dokument 3:2 ( )

249 parametre det er mest hensiktsmessig å måle, vil departementet be om at NRK i første omgang selv utarbeider et opplegg for hvordan en slik rapportering bør legges opp. Kultur departementet opplyser at gevinsten av en slik egenevaluering primært vil være å sikre at selskapet gjennomfører egenevalueringer, og at offentligheten får større grad av innsyn i hvordan NRK selv vurderer sin egen ressursutnyttelse Riksrevisjonens bemerkninger Det er en sentral forutsetning for NRK at driften skal være effektiv. Undersøkelsen av NRKs TVproduksjon viser at NRKs kostnad per førstegangstime, sendte timer uten reprise og svisj, har variert i perioden fra 2003 til 2011, og er nominelt sett på samme nivå i 2011 som i I samme periode har sendte førstegangstimer TV økt med 42 prosent, og arbeidsproduktiviteten har økt med 32 prosent. Fra 2003 til 2008 ble antall sendte timer doblet, og produktiviteten økte. Fra 2008 har TV-produksjonen vært stabil, mens produktiviteten har blitt betydelig redusert, og andelen sendte programmer med høye produksjonskostnader har gått ned. Undersøkelsen viser at NRK fra 2007 til 2011 har hatt en svakere produktivitetsutvikling enn SVT og DR. DR har i denne perioden hatt en betydelig produksjonsøkning og produktivitetsforbedring, samtidig som egenproduksjonsandelen er redusert kraftig. SVT har hatt en relativt stabil produksjon og opprettholdt egenproduksjonsandelen. På bakgrunn av utviklingen i produktivitet og sammensetningen av programtyper som sendes, kan det etter Riksrevisjonens vurdering stilles spørsmål ved om NRK har hatt tilstrekkelig oppmerksomhet rettet mot å redusere kostnader og øke produktiviteten i TV-produksjonen de siste årene. Kulturdepartementet har ansvar for å følge opp at NRK benytter økonomiske ressurser effektivt i henhold til rammer og formål. Kulturdepartementet har ikke satt effektivitetsmål for NRK. Departementet følger opp NRKs totale ressursutnyttelse ved å vurdere utviklingen i totalt antall sendetimer og antall ansatte. Etter Riksrevisjonens vurdering gir disse indikatorene et lite presist bilde av produktivitetsutviklingen i NRK, fordi sammensetningen av programtilbudet har stor betydning for kostnadsnivået. 87) Brev fra Kulturdepartementet til Riksrevisjonen 10. april Relevant informasjon om NRKs produktivitet finnes tilgjengelig, men undersøkelsen viser at den i liten grad blir satt sammen og analysert av departementet. Kringkastingsavgiften har økt vesentlig, og ut over forventet lønns- og prisvekst i nesten alle de undersøkte årene. Etter Riksrevisjonens vurdering innhenter ikke Kulturdepartementet informasjon som på en god måte er egnet til å vurdere hvorvidt NRKs drift er effektiv. Slik informasjon er viktig for Kulturdepartementet både i eieroppfølgingen og når departementet behandler forslaget til årlig kringkastingsavgift. Riksrevisjonen mener at Kulturdepartementet, som del av sitt aktive eierskap, må gjøre en selvstendig vurdering av NRKs forslag til metode for vurdering av i hvilken grad NRK forvalter inntektene fra lisensen effektivt og klargjøre hvilket informasjonsgrunnlag departementet behøver i sin oppfølging av effektiviteten i NRKs drift. 5 Kulturdepartementets svar Saken er lagt fram for Kulturdepartementet, og statsråden har i brev av 17. oktober 2011 svart: "Kulturdepartementet har følgende merknader til rapportens del 4 "Riksrevisjonens bemerkninger". Riksrevisjonens bemerkninger til NRKs kostnadseffektivitet Riksrevisjonen uttaler følgende: "På bakgrunn av utviklingen i produktivitet og sammensetningen av programtyper som sendes, kan [ ] stilles spørsmål ved om NRK har hatt tilstrekkelig oppmerksomhet rettet mot å redusere kostnader og øke produktiviteten i TV-produksjonen de siste årene." Departementet mener at en analyse av i hvilken grad NRK driver kostnadseffektivt kan være verdi full. Men en slik analyse kan imidlertid ikke løsrives fra vurderinger av om virksomheten tilbyr allmennkringkasting i samsvar med samfunns oppdraget i NRK-plakaten og selskapsvedtektene, og om tilbudet har god oppslutning i befolkningen. Det er disse tre dimensjonene som samlet vil kunne si noe om hvorvidt kringkasteren driver effektivt. Riksrevisjonen benytter i sin metode en ren produktivitetsmåling som grunnlag for sine Dokument 3:2 ( ) 75

250 vurderinger. Riksrevisjonens rapport inneholder riktignok omtale av blant annet Medietilsynets allmennkringkastingsrapport og tall for markedsandeler, men de kvalitative og markedsmessige dimensjonene er - etter det vi kan se - ikke sett i sammenheng med analysen av produktivitet. For virksomheter som leverer standardiserte varer og tjenester kan en positiv volumendring over tid, til uendret eller lavere kostnad, være et uttrykk for økt produktivitet. Denne effekten kan også NRK oppnå for eksempel ved å redusere satsingen på nye medier, eller satse på flere TV-kanaler med større grad av innkjøpt materiale. Dette ville medført lavere kostnader og følgelig høyere kostnadseffektivitet. Samtidig er det en risiko for at publikum vil oppleve at tilbudet ble svekket, og at det ikke er i samsvar med NRKs oppdrag. Utviklingen i Danmarks Radio (DR) kan illustrere dette. DR lanserte i 2009 tre nye tv-kanaler. Når en kringkaster i løpet av kort tid fordobler sendetiden, vil det være en utfordring å fylle denne med attraktivt innhold uten at utgiftene øker betydelig. Etter det vi kjenner til har DR løst dette ved i første rekke å vise innkjøpte programmer og repriser. De tre nye kanalene har begrenset oppslutning, med en andel av tv-titting på 1 til 2 pst hver 88. Vi har ikke grunnlag for å si noe om hvordan disse sendingene bidrar til kvaliteten på DRs samlede allmennkringkastingstilbud, eller om DR driver kostnadseffektivt. Eksempelet med DR illustrerer imidlertid at en bør være varsom med å sette likhetstegn mellom økt produktivitet og kostnadseffektivitet. Når NRK siden 2009 har fått høyere kostnader per sendetime enn DR, kan dette også forklares med redaksjonelle prioriteringer og ikke nødvendigvis manglende fokus på kostnadseffektivitet. Effektivitet bør ikke vurderes løsrevet fra virksomhetens formål og egenart. Formålet med NRK er nedfelt i NRK-plakaten etter behandling i Stortinget og fastsatt i NRKs vedtekter av NRKs generalforsamling. NRK-plakaten og vedtektene summerer opp brukernes og i siste instans samfunnets krav og forventninger til virksomheten. Selv om det kan være krevende å finne gode indikatorer på kvalitet og oppslutning, burde disse dimensjonene vært reflektert i Riksrevisjonens rapport. Departementet har tidligere beskrevet at Riksrevisjonens referansemåling av de nordiske allmennkringkastere ikke tar høyde for vesentlige 88 Kilde: gallup.dk ulikheter mellom kringkasterne. Kulturdepartementet har vist til flere forskjeller (i samfunnsoppdrag og strategi, organisering, distriktsdimensjon, geografi og distribusjon, markedsforhold samt lønns- og kostnadsutvikling) mellom kringkasterne som påvirker kringkasterens kostnadseffektivitet. Riksrevisjonen burde, etter departementets syn, hensyntatt at slike ulikheter kan begrense verdien av en sammenligning av produktiviteten mellom de nordiske allmennkringkasterne. Departementet har tidligere også vist til at sammenligninger av produktivitet kan bli misvisende dersom enhetene som sammenlignes ikke er likeartede. Riksrevisjonens bemerkninger til departementets oppfølging av NRKs effektivitet I rapportens del 4 "Riksrevisjonens bemerkninger" inngår følgende beskrivelse av departementets oppfølging av NRKs ressursutnyttelse: "Departementet følger opp NRKs totale ressursutnyttelse ved å vurdere utviklingen i totalt antall sendetimer og antall ansatte. Etter revisjonens vurdering gir disse indikatorene et lite presist bilde av produktivitetsutviklingen i NRK, fordi sammensetningen av programtilbudet har stor betydning for kostnadsnivået. Relevant informasjon om NRKs produktivitet finnes tilgjengelig, men undersøkelsen viser at den i liten grad blir satt sammen og analysert av departementet." Det følger av regjeringens eierskapspolitikk at NRK som et statseiet selskap skal drive kostnadseffektivt, jf Meld St 13 ( ) Eierskapsmeldingen. Dette er også lagt til grunn i departementets retningslinjer for eierstyring. Departementet har således et ansvar for å følge opp at NRK benytter økonomiske ressurser effektivt i henhold til rammer og formål. Departementet mener at en ikke bør vurdere NRKs effektivitet løsrevet fra selskapets formål. NRK har som formål å tilby et bredt allmennkringkastingstilbud på relevante medie - platt former. Formålet er nedfelt i NRK-plakaten og oppsummerer brukernes og samfunnets krav og forventninger til virksomheten. Departementet opplever at Riksrevisjonens be - skrivelse ikke fullt ut er dekkende for vår oppfølging av NRKs ressursutnyttelse. Departementet har i brev av 10. april og 17. august 2012 redegjort 76 Dokument 3:2 ( )

251 nærmere for vår oppfølging av ressurs utnyttelsen i NRK. Departementet følger blant annet opp NRKs ressursutnyttelse i forbindelse med generalforsamlingens behandling av års rapport og regnskap, den årlige vurdering av NRKs forslag til kringkastingsavgift og løpende i forbindelse med de jevnlige kontaktmøtene med NRK. I forbindelse med framlegg til kring kastingsavgift vurderer departementet også formålseffektivitet, blant annet gjennom publikumsoppslutningen om NRKs tilbud, i hvilken grad tilbudet er i samsvar med samfunns oppdraget gjennom behandlingen av allmenn kringkastingsrapporten og sammenholder dette med andre parametre som har betydning for NRKs økonomi. Departementet ser samtidig at dagens system kan forbedres, og har fra og med inneværende år lagt opp til at NRK mer systematisk og årlig skal rapportere data om kostnadseffektivitet i tilknytning til at lisensforslaget oversendes departementet. Slike data vil inngå som elementer i departements helhetlige vurdering av NRKs formålseffektivitet. Avslutningsvis i rapportens del 4 "Riksrevisjonens bemerkninger" heter det at: "Riksrevisjonen mener at Kulturdepartementet, som del av sitt aktive eierskap, må gjøre en selvstendig vurdering av NRKs forslag til metode før vurdering av i hvilken grad NRK forvalter inn tektene fra lisensen effektivt og klargjøre hvilket informasjonsgrunnlag departementet behøver i sin oppfølging av effektiviteten i NRKs drift." Departementet ga i april 2012 NRK i oppdrag å utarbeide et forslag til hvordan virksomheten kan rapportere til departementet om forhold som har betydning for selskapets effektivitet. Dette er formålstjenlig fordi NRK kjenner egen virksomhet best, både når det gjelder hvilke parametre som er relevante, og hva som er mulig å tallfeste. Departe mentet har tidligere (brev av 17. august 2012) orientert Riksrevisjonen om at departementet hele tiden har hatt og har som intensjon å gjøre en selvstendig og kritisk vurdering av NRKs forslag." 6 Riksrevisjonen uttaler Riksrevisjonen viser til at driften til NRK skal være effektiv. Riksrevisjonen er enig med Kulturdepartementet i at en vurdering av effektiviteten i NRK må omfatte oppfyllelsen av samfunnsoppdraget, oppslutningen i befolkningen og kostnadseffektivitet. På bakgrunn av Medietilsynets vurderinger har Riksrevisjonen lagt til grunn at samfunnsoppdraget er ivaretatt på en tilfreds stillende måte. Videre har det ikke vært vesentlige endringer i oppslutningen i befolkningen målt i markedsandel. Riksrevisjonen mener derfor at det er svært relevant å gjennomføre en særskilt analyse av NRKs produktivitet og programsammensetning. NRKs produktivitet i TV-produksjonen ble kraftig forbedret fra 2003 til Etter 2008 har produktivi teten blitt redusert, samtidig som andelen sendte programmer med høye produksjonskostnader har gått ned. Etter Riksrevisjonens vurdering har Kulturdepartementet hittil ikke innhentet informasjon som på en god måte er egnet til å vurdere hvorvidt NRKs drift er effektiv. Slik informasjon er viktig i Kulturdepartementets eieroppfølging og når departementet skal behandle forslaget til årlig kringkastingsavgift. Riksrevisjonen har merket seg at Kulturdepartementet vil forbedre NRKs rapportering om kostnadseffektivitet, og at departementet har som intensjon å gjøre en selvstendig og kritisk vurdering av NRKs forslag til metode for å rapportere bedre om effektivitet. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at Kulturdepartementet vurderer effektiviteten i NRKs drift på en mer systematisk måte, og mener at departementet har betydelige muligheter til å styrke sin oppfølging av NRKs ressursutnyttelse. Dokument 3:2 ( ) 77

252 Sak 4: Studentsamskipnadenes økonomi og økonomiske styring 1 Innledning Studentsamskipnadenes formål er å tilby velferdstjenester til studenter ved det enkelte lærested for å støtte opp om de særskilte behov studentene har i kraft av sin livssituasjon som studenter. 89 Studentvelferdstilbudet er et sentralt virkemiddel for å tilrettelegge for lik mulighet til høyere utdanning. Velferdstilbudet skal tilpasses studentenes ønsker og behov, lokale tilbud, inntektsgrunnlag og samskipnadenes økonomi. Studentsamskipnadene finansieres gjennom bruker betaling og offentlig støtte blant annet i form av statlige tilskudd til studentvelferdsformål, 90 semesteravgift, 91 fri stasjonsytelser 92 og andre ytelser fra utdanningsinstitusjonene. I 2011 hadde studentsamskipnadene medlemmer og omsatte for om lag 3,5 mrd. kroner. Samskipnadenes samlede inntekter var fordelt på: bolig (34 prosent), bokhandel (17 prosent), bespisning (16 prosent), barnehage (13 prosent), trening (5 prosent) og studenthus (1 prosent). Øvrig virksomhet, inkludert ulike helse- og sosial tjenester, sto for 14 prosent av inntektene. Offentlig støtte, blant annet statstilskudd til drift og studentboliger, offentlige tilskudd til helseformål og barnehagedrift, semesteravgift og annen støtte, utgjorde nærmere 622 mill. kroner av driftsinntektene. Samskipnadenes samlede totalkapital utgjorde 10,1 mrd. kroner, med en egenkapitalandel på 24 prosent. Bokført verdi av tomter, bygninger og anlegg under utførelse var om lag 8,1 mrd. kroner. Studentsamskipnadene skal på lang sikt gå i balanse og har ikke profitt som formål. 93 Etter skatteloven 2-32 kan studentsamskipnadene etter konkret vurdering unntas for skatteplikt fordi de ikke har erverv som formål. Målet med statlige tilskudd til studentvelferd er å legge til rette for studentvelferd og fremme studentenes interesser. 94 I reglement for økonomistyring i staten 1 c framgår det at statlige midler skal brukes effektivt, og i bevilgningsreglementet 10 pålegges tilskuddsmottaker å disponere bevilgninger på en slik måte at ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til forutsatte resultater. Studentsamskipnadene er omfattet av statsstøtteregelverket, noe som innebærer at statlige midler bare skal komme studenter til gode og ikke bidra til konkurransevridning i tjenester som tilbys ikke-studenter. Denne aktiviteten skal holdes regnskapsmessig adskilt fra de øvrige tjenestene, og inntektene skal dekke kostnadene inkludert en rimelig andel av felleskostnadene inkludert fordel av fristasjon. 95 Studentsamskipnadene er selveiende selvstendige rettssubjekter, og er regulert av lov og forskrift om studentsamskipnader. Styret er samskipnadens øverste myndighet 96 og har ansvar for at samskipnaden blir forvaltet tilfredsstillende. For styret og daglig leder gjelder aksjeloven 6-1 til 6-34 så langt dette passer. Kunnskapsdepartementet har som lovforvalter og tilskuddsyter et overordnet ansvar for studentvelferden. 97 Departementet skal føre overordnet tilsyn med studentsamskipnadene og kontroll med de offentlige midlene som samskipnadene forvalter. Målet med undersøkelsen har vært å belyse hvorvidt studentsamskipnadenes drift er økonomisk forsvarlig, herunder at den økonomiske driften er innrettet mot å gi studentene et godt velferdstilbud, og om samskipnadenes ledelse og styre utøver tilfredsstillende økonomisk styring. Målet er belyst gjennom følgende problemstillinger: 1 I hvilken grad er studentsamskipnadenes drift økonomisk forsvarlig? 2 I hvilken grad utøver studentsamskipnadenes daglige ledelse og styre tilfredsstillende økonomisk styring? 89) Lov om studentsamskipnader 3 og forskrift om studentsamskipnader 8. 90) I hovedsak over Statsbudsjettet kapittel 270, post 74 og ) Semesteravgiften er en obligatorisk avgift, fastsatt i lov om studentsamskipnader 10 og er dermed å regne som statsstøtte. 92) Forskrift om studentsamskipnader ) Gjennomgang av studentsamskipnadene i Norge, BDO ) Prop. 1 S Kunnskapsdepartementet ( ), s ) Lov om studentsamskipnader 3, forskrift om studentsamskipnader ) Lov om studentsamskipnader 6. 97) Prop. 92 L ( ) Endringer i studentsamskipnadsloven. 78 Dokument 3:2 ( )

253 2 Gjennomføring av undersøkelsen Undersøkelsen omfatter 24 norske studentsamskipnader underlagt Kunnskapsdepartementets tilsyn. 98 Undersøkelsen er basert på en analyse av regnskapsdata (både årsregnskap, segmentregnskap og internregnskap), dokumentgjennomgang og to spørreundersøkelser. Alle regnskapsdata er verifisert av samskipnadene. For å belyse samskipnadenes økonomiske situasjon og utvikling (jf. kapittel 3.1) er samskipnadenes årsregnskap for årene fra 2008 til 2011 analysert. Samskipnadene er delt inn i følgende tre grupper basert på deres økonomiske situasjon i 2008: 1 samskipnader med en egenkapitalandel på under 15 prosent, eventuelt en finansieringsgrad på mer enn 1 eller likviditetsgrad 1 på mindre enn 1,5 2 samskipnader med en egenkapitalandel på prosent 3 samskipnader med en egenkapitalandel på 25 prosent eller mer For å belyse regnskapspraksis og økonomisk resultat for tjenester til andre enn studenter (jf. kapittel 3.2) er samskipnadenes segmentregnskaper for 2010 og 2011 analysert. For å belyse daglig ledelse og styrets økonomiske styring (jf. kapittel 3.3) er det gjennomført to spørre undersøkelser (til daglig leder og til styreleder) og foretatt en gjennomgang av forskjellige typer dokumenter for den enkelte samskipnad. Dette inkluderer instruks for administrativ ledelse, styre instruks, økonomiinstruks, fullmaktsstruktur, styreprotokoller, økonomirapporter og risiko vurderinger. Fullstendig utkast til rapport ble oversendt Kunnskapsdepartementet for uttalelse i brev 14. juni Departementet svarte i brev 20. august Det er tatt hensyn til departementets kommentarer i oppsummeringen av funnene. 3 Oppsummering av funnene 3.1 Samskipnadene har i varierende grad tilpasset virksomheten til sin økonomiske stilling Gruppe 1 Gruppe 1 består av følgende sju samskipnader: Studentsamskipnaden for Romsdal og Nordmøre (SFRN) Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) Studentsamskipnaden i Buskerud (SiBu) Studentsamskipnaden i Nesna (SiNe) Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) Studentsamskipnaden i Narvik (SSiN) De sju samskipnadene hadde om lag tilsluttede studenter i prosent av disse var tilsluttet SiB. De utgjorde 21 prosent av studentmassen og 18 prosent av totalkapitalen i 2011 for samskipnadene samlet sett. De sju samskipnadene hadde ved utgangen av 2008 en egenkapitalandel på under 15 prosent, eller en finansieringsgrad på mer enn 1 eller likviditetsgrad 1 på mindre enn 1,5. Tabell 1 Oversikt over samskipnader i gruppe 1 Samskipnad Størrelse 2011 Status 2008 Utvikling og status Studenter Totalkapital Resultatmargin Egenkapitalandel Boligdekning Resultatmargin Resultatmargin 2011 Egenkapitalandel 2011 SFRN ,4 % 6 % 17 % 4,6 % 4,6 % 16 % SiB ,8 % 18 % 14 % 5,1 % 5,4 % 14 % SiBu ,0 % 8 % 8 % -4,6 % 5,4 % 4 % SiNe ,1 % 10 % 32 % -1,9 % 0,9 % 8 % SiTel ,1 % 13 % 17 % 3,4 % 1,4 % 13 % SiØ ,0 % 10 % 5 % 5,4 % 6,3 % 15 % SSiN ,9 % -14 % 43 % 6,3 % 6,5 % -10 % Kilde: Studentsamskipnadene 98) ANSA er ikke inkludert i undersøkelsen. Dokument 3:2 ( ) 79

254 Undersøkelsen viser at to av samskipnadene, SFRN og SiØ, har hatt betydelige overskudd i perioden og bedret sin økonomiske stilling fra 2008 til SiØ har i tillegg økt antallet student boliger i perioden. SFRN og SiØ hadde en gjennomsnittlig resultatmargin i perioden på henholdsvis 4,6 og 5,4 prosent. Undersøkelsen viser videre at de fem andre samskipnadene 99 i gruppe 1 ikke har hatt en tilsvarende forbedring. SiB, SiBu og SiNe har redusert egenkapitalandelen fra 2008 til 2011 og forverret sin økonomiske stilling. SSiN har bedret egen kapitalsituasjonen, men hadde negativ egenkapital ved utgangen av SiTel har hatt uendret egenkapitalandel. SiBu og SiNe hadde negativ resultatmargin for den samlede perioden Både SiB og SiTel har økt antallet studentboliger i perioden, mens SiNe og SSiN, som begge hadde høy boligdekning i 2008, har redusert antallet studentboliger. SSiN opplyser at samskipnadens avsetninger til vedlikehold ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene. Kunnskapsdepartementet peker i sine kommentarer til undersøkelsen på at spesifikke forhold ved den enkelte samskipnad kan forklare den enkelte samskipnads økonomiske situasjon. Departementet opplyser eksempelvis at SiB har valgt et prisnivå på tjenestene som gir kostnadsdekning, men som ikke tar høyde for kostnader til vedlikehold og rehabilitering. Videre opplyser departementet at SSiN, på den andre siden, har engasjert seg i kommersielle tiltak ut over samskipnadenes behov og bæreevne Gruppe 2 Gruppe 2 består av følgende ni samskipnader: Studentsamskipnaden i Finnmark (SiF) Studentsamskipnaden i Hedmark (SiH) Studentsamskipnaden i Harstad (SiHa) Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNoT) Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SiSOF) Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTo) Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) De ni samskipnadene hadde om lag tilsluttede studenter i prosent av disse var tilsluttet SiO. Samskipnadene i gruppe 2 utgjorde 47 prosent av studentmassen og 45 prosent av totalkapitalen i 2011 for samskipnadene samlet sett. De ni samskipnadene hadde ved utgangen av 2008 en egenkapitalandel på prosent. Undersøkelsen viser at åtte av ni samskipnader 100 i gruppe 2 har bedret sin økonomiske stilling fra 2008 til 2011 gjennom en økning av egenkapitalandelen. Resultatmarginen for perioden fra 2009 til 2011 varierte mellom 1,4 og 13,4 prosent. Nøkkeltallsanalyser viser at SiH har svekket likviditeten og finanseringen av anleggsmidler i perioden fra 2008 til 2011, og hadde en likviditetsgrad 1 på 0,7 ved utgangen av Undersøkelsen viser videre at SiH, SiNoT, SiTo og SiO har økt antallet studentboliger fra 2008 til 2011, og at SiF har redusert antall boliger i samme periode. SiH opplyser at samskipnadens Tabell 2 Oversikt over samskipnader i gruppe 2 Samskipnad Størrelse 2011 Status 2008 Utvikling og status Studenter Totalkapital Resultatmargin Egenkapitalandel Boligdekning Resultatmargin Resultatmargin 2011 Egenkapitalandel 2011 SiF ,3 % 15 % 34 % 4,9 % 5,6 % 19 % SiH ,5 % 16 % 9 % 1,4 % 0,4 % 23 % SiHa ,9 % 21 % 12 % 13,4 % 15,6 % 25 % SiNot ,0 % 17 % 14 % 6,3 % 5,3 % 27 % SiO ,9 % 21 % 17 % 3,3 % 1,7 % 22 % SiS ,2 % 21 % 11 % 7,5 % 10,7 % 19 % SISOF ,5 % 15 % 19 % 1,8 % 4,0 % 17 % SiTo ,6 % 23 % 28 % 2,2 % 1,0 % 25 % SiÅs ,0 % 18 % 34 % 9,1 % 10,7 % 25 % Kilde: Studentsamskipnadene 99) SiB, SiBu, SiNe, SiTel, SSiN. 100) SiF, SiH, SiHa, SiNoT, SiO, SiSOF, SiTo, SiÅs. 80 Dokument 3:2 ( )

255 Tabell 3 Oversikt over samskipnader i gruppe 3 Samskipnad Størrelse 2011 Status 2008 Utvikling og status Studenter Totalkapital Resultatmargin Egenkapitalandel Boligdekning Resultatmargin Resultatmargin 2011 Egenkapitalandel 2011 SFS ,0 % 38 % 12 % 4,3 % 4,1 % 28 % SiA ,1 % 33 % 13 % 2,5 % 2,3 % 21 % SiT ,1 % 42 % 15 % 5,9 % 0,2 % 38 % SiV ,1 % 31 % 8 % 7,0 % 8,9 % 31 % SOPP ,1 % 28 % 24 % 8,3 % 6,6 % 32 % SSH ,7 % 36 % 11 % 6,6 % 8,5 % 25 % SSiB ,5 % 25 % 12 % 4,9 % 7,3 % 26 % SSO ,3 % 25 % 68 % 4,3 % 9,9 % 32 % Kilde: Studentsamskipnadene av setninger til vedlikehold ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene. Undersøkelsen viser videre at én samskipnad, SiS, har svekket sin økonomiske stilling gjennom en reduksjon i egenkapitalandelen fra 2008 til Samskipnaden har samtidig økt antallet studentboliger Gruppe 3 Gruppe 3 består av følgende åtte samskipnader: Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS) Studentsamskipnaden i Agder (SiA) Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) Studentsamskipnaden i Vestfold (SiV) Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP) Studentsamskipnaden Stord/Haugesund (SSH) Studentsamskipnaden i Bodø (SSiB) Studentsamskipnaden i Indre Finnmark (SSO) De åtte samskipnadene hadde om lag tilsluttede studenter i prosent av disse var tilsluttet SiT. Samskipnadene i gruppe 3 utgjorde 31 prosent av studentmassen og 36 prosent av totalkapitalen i 2011 for samskipnadene samlet sett. De åtte samskipnadene i gruppe 3 hadde ved utgangen av 2008 en egenkapitalandel på 25 prosent eller mer. Undersøkelsen viser at de fire samskipnadene 101 i gruppe 3 som hadde høyest egenkapitalandel i 2008, har redusert egenkapitalandelen i perioden Redusert egenkapital er et resultat av økt totalkapital og gjeld. De fire samskipnadene hadde en resultatmargin for perioden på mellom 2,5 og 6,6 prosent. Nøkkeltallsanalyser viser at SiA har svak likviditet og dels kortsiktig finansiering av anleggsmidlene. De fire samskipnadene har gjennomført større investeringer, blant annet gjennom å øke antallet studentboliger. Undersøkelsen viser videre at de fire andre samskipnadene 102 i gruppe 3 har bedret sin økonomiske stilling fra 2008 til 2011 gjennom en økning eller stabilisering av egenkapitalandelen gjennom høyt overskudd. De fire samskipnadene hadde en resultatmargin for perioden på mellom 4,3 og 8,3 prosent. Av de fire er det bare SiV som har økt antallet studentboliger. Kunnskapsdepartementet gir i sine kommentarer uttrykk for at oppbygging av egenkapital ikke nødvendigvis bryter med forutsetningen om nonprofit, men kan ha sin forklaring i den enkelte samskipnadens størrelse, finansielle stilling og infrastrukturbehov. Departementet bemerker at egenkapitalsituasjonen påvirker samskipnadenes lånemuligheter og -betingelser i forbindelse med investeringer i anleggsmidler, og at det derfor er naturlig at samskipnader som står overfor investeringsoppgaver som ikke lånefinansieres av Husbanken (eksempelvis vedlikehold og oppgraderinger), ønsker å styrke sin finansielle stilling ved å legge opp egenkapital. Ifølge departementet er SiV, SOPP og SSiB i en prosess med oppføring av studentboliger. Departementet peker videre på at SSO er en liten samskipnad med begrensede inntjeningsmuligheter og stor følsomhet for endringer i studenttallet. Samskipnaden har en buffer på 4,6 mill. kroner. Departementet oppfatter ikke dette som at de ikke bruker midlene sine på studentvelferd. 101) SfS, SiA, SiT, SSH 102) SiV, SOPP, SSiB, SSO Dokument 3:2 ( ) 81

256 Tabell 4 Resultat for tjenester til ikke-studenter der det foreligger tilfredsstillende segmentregnskap Resultat av tjenester til ikke-studenter Tjenesteområde Antall samskipnader med overskudd Antall samskipnader med underskudd Bolig 5 Bespisning 11 6 Barnehage 5 3 Bokhandel 6 5 Studenthus 1 Trening 6 1 Næringseiendom 3 Kilde: Samskipnadenes segmentregnskaper for 2011 Departementet oppgir videre at de ser at eldre eiendomsmasse er en utfordring for samskipnadene, og at de derfor har bedt Husbanken kartlegge samskipnadenes rehabiliteringsbehov. Denne undersøkelsen forventes ferdig våren 2013 og vil være viktig for å vurdere samskipnadenes behov for egenkapital. 3.2 Tjenester til andre enn studenter Mangler ved samskipnadenes segmentregnskaper Samskipnadene tilbyr mange av sine tjenester til ikke-studenter. Samskipnadene skal ha segmentregnskap i regnskapets noter som viser om inntektene fra aktiviteter til ikke-studenter dekker kostnadene, inkludert en rimelig andel av felleskostnadene og fordel av fristasjon. 103 Undersøkelsen viser at 21 av 24 samskipnader har segmentregnskap. Ti samskipnader 104 har segmentregnskap både for den totale virksomheten og for tjenesteområdene. To samskipnader 105 har bare segmentregnskap for den totale virksomheten, mens ni samskipnader 106 bare har segmentregnskap per tjenesteområde. Undersøkelsen viser videre at tre samskipnader 107 med segmentregnskap ikke har spesifisert fordelen av fristasjon særskilt i segmentregnskapet. Tre andre samskipnader 108 har ikke utarbeidet segmentregnskap for For disse seks samskipnadene er det ikke mulig å vurdere om de subsidierer ikke-studenter. Undersøkelsen viser at oppstillingen av segmentregnskapene og hvilke segmenter det presenteres regnskaper for, varierer mellom samskipnadene. 103) Lov om studentsamskipnader 3, forskrift om studentsamskipnader ) SfS, SiBu, SiS, SiSOF, SiT, SiTel, SiØ, SOPP, SSiN, SSH. 105) SiA, SiÅs. 106) SiB, SiF, SiH, SiNoT, SiO, SiTo, SiV, SSiB, SSO. 107) SiSOF, SiÅs, SSO. 108) SFRN, SiHa, SiNe. Videre viser undersøkelsen at mange samskipnader ikke har utarbeidet segmentregnskap for alle tjenesteområdene der tjenestene tilbys ikkestudenter. Enkelte har oppgitt at dette skyldes uvesentlig omsetning til ikke-studenter. Mange samskipnader har ikke oppgitt årsak til at det ikke presenteres segmentregnskap for samtlige tjeneste områder. Kunnskapsdepartementet bemerker i sine kommentarer at samskipnadene er i en oppstartsfase når det gjelder segmentregnskap, og at departementet jobber med å få en helhetlig mal for rapportering for dette gjennom Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Departementet vil arbeide videre med en standardisering av segmentene Flere samskipnader subsidierer ikkestudenter For 18 samskipnader gjør segmentregnskapene det mulig å vurdere om det forekommer subsidiering av ikke-studenter. Undersøkelsen av segmentregnskapene viser at fem samskipnader 109 samlet sett gikk med underskudd på de aktivitetene som ble tilbudt ikke-studenter, når fordel av fristasjon ble trukket fra. Ytterligere seks samskipnader 110 gikk med underskudd på enkelttjenester til ikke-studenter. Tabell 4 viser hvor mange samskipnader som ifølge segmentregnskapene gikk med henholdsvis overskudd og underskudd på tjenester til ikke-studenter på utvalgte tjenesteområder i Tabell 4 viser at det på de fleste tjenesteområdene er én eller flere samskipnader som går med underskudd og dermed subsidierer ikke-studenter. På tjenesteområdene bespisning, barnehage og bokhandel går mer enn én tredel av samskipnadene som har levert segmentregnskap for disse 109) SiBu, SiH, SiTel, SiØ, SSH 110) SiB, SiF, SiNoT, SiS, SOPP, SSiN 82 Dokument 3:2 ( )

257 tjenesteområdene, med underskudd. Næringseiendom er et virksomhetsområde som bare retter seg mot ikke-studenter. Alle de tre samskipnadene som har levert segmentregnskap for dette området, gikk med underskudd. Kunnskapsdepartementet oppgir i sine kommentarer til undersøkelsen at de, gitt at dataene om salg av tjenester til ikke-studenter er korrekte, ser med bekymring på situasjonen. Departementet bemerker at tjenester til ikke-studenter skal komme studentvelferden til gode, og at en ytterligere presisering av dette er foretatt i den nye loven. Det er departementets utgangspunkt at tjenester til ikke-studenter i utgangspunktet skal gå med overskudd, eller i det minste i balanse, og ikke subsidieres fra ytelser som er ment til velferdsformål. 3.3 Svakheter i samskipnadenes økonomiske styring Undersøkelsen viser at det er svakheter knyttet til samskipnadenes økonomiske styring: Samtlige styrer har behandlet årsregnskap, årsberetning, årsbudsjett og minimum tre økonomirapporter i Bare et fåtall styrer har behandlet prising av tjenester, vedlikeholdsplan, forsikringsordninger og langtidsbudsjett/ økonomiplan. Administrerende direktør har fullmakt til å underskrive alene på samskipnadens vegne ved kontraktsinngåelser (signaturrett) i tolv samskipnader. 111 Videre er administrerende direktør tildelt prokura alene i 16 samskipnader. Prokura gir rett til å opptre på samskipnadens vegne i alle sammenhenger med unntak av blant annet overdragelse og beheftelse av fast eiendom. Fire samskipnader 112 har ikke gitt opplysninger om samskipnadens fullmaktsstrukturer for driftsmessige innkjøp. Elleve samskipnader 113 har ikke utarbeidet likviditetsbudsjett for den samlede virksomheten. Elleve samskipnader 114 har ikke utarbeidet risikoanalyse eller SWOT for virksomheten som helhet. 20 samskipnader 115 har ikke utarbeidet langtidsbudsjett (mer enn ett år). Ni samskipnader 116 har verken utarbeidet risikovurdering/swot eller langtidsbudsjett/ prognose for den samlede virksomheten. 111) SiB, SiBu, SiS, SiSOF, SiT, SiTel, SiV, SiØ, SiÅs, SOPP, SSH, SSiN 112) SiNe, SIS, SiTel, SiF. 113) SfS, SiA, SiB, SiBu, SiNoT, SiO, SiS, SiT, SiV, SiÅs, SOPP, SSiB og SSiN har ikke utarbeidet likviditetsbudsjett. 114) SFRN, SfS, SiA, SiB, SiF, SiNoT, SiO, SISOF, SiT, SiØ, SiÅs, SSiB og SSiN har ikke utarbeidet risikoanalyse/swot. 115) Bare SiA, SiBu, SiT og SiTel har utarbeidet langtidsbudsjett. 116) SiH, SiHa, SiNe, SiS, SiTo, SiV, SOPP, SSH, SSO. Alle styrene mottar økonomirapporter med opplysninger om samskipnadens drift og tjenesteområdenes økonomiske stilling. Det er imidlertid stor variasjon i informasjonsinnhold og omfang av rapporteringen til styret. Det er også stor variasjon i rapportenes detaljeringsgrad. Noen rapporterer på sum inntekter og kostnader, mens andre rapporterer på kontonivå. Bare tre styrer får opplysninger om utviklingen i likviditet/kontantstrøm i økonomirapportene. Litt over halvparten 117 av styrene har gjennomført opplæringstiltak innenfor økonomi og økonomistyring i Undersøkelsen viser videre at to samskipnader 118 ikke har utarbeidet instruks for styrets arbeid i tråd med aksjeloven For flere av de andre samskipnadene inneholder ikke styreinstruksen alle områdene som er foreskrevet i aksjeloven, eksempelvis saker som skal styrebehandles, daglig leders oppgaver og plikter, samt regler for saks-/møtebehandling. Videre viser undersøkelsen at det er store variasjoner i hvilke saker og temaer de ulike samskipnadene skal styrebehandle. Mange samskipnader styrebehandler ikke de sakene de skal ifølge sine egne bestemmelser. Departementet peker i sine kommentarer på at man i ny lov har presisert at samskipnadene skal utarbeide styreinstrukser. Departementet oppgir at endringene i lov og forskrift også kan virke positivt inn på samskipnadenes økonomistyring gjennom økt oppmerksomhet fra styret på grunn av krav om 2/3 flertall i saker av stor økonomisk betydning, styrets vurdering av kommersiell aktivitet, krav til styrekompetanse samt styrets varslingsplikt. Departementet understreker at endringene ikke rokker ved brukerstyringen av samskipnadene, og at samskipnadene fortsatt er selvstendige rettssubjekter. 4 Riksrevisjonens bemerkninger Riksrevisjonen viser til at studentsamskipnadenes formål er å tilby studentvelferdstjenester, samtidig som velferdstilbudet skal tilpasses samskipnadens økonomi. Samskipnadene er selvstendige rettssubjekter, og styret er samskipnadens øverste myndighet med ansvar for at samskipnaden blir forvaltet tilfredsstillende. Undersøkelsen viser at flere samskipnader ikke har tilpasset driften til 117) SfS, SiA, SiB, SiBu, SiF, SiO, SiS, SiT, SiTel, SiTo, SiV, SiØ, SiÅs, SSH, SSiB. 118) SiNoT, SiÅs. Dokument 3:2 ( ) 83

258 den økonomiske stilling, og at det er svakheter ved den økonomiske styringen i flere av samskipnadene. Etter Riksrevisjonens vurdering utøver ikke ledelsen og styret i flere av samskipnadene tilstrekkelig økonomisk styring. Riksrevisjonen viser til at studentsamskipnadene kan tilby tjenester til ikke-studenter, men at disse tjenestene skal holdes regnskapsmessig adskilt, og at inntektene skal dekke kostnadene. Undersøkelsen viser at elleve samskipnader subsidierer ikke-studenter enten samlet sett eller i enkelttjenester. For seks samskipnader er det ikke mulig å vurdere eventuell subsidiering. Videre viser undersøkelsen at segmentregnskapene føres ulikt. Riksrevisjonen har merket seg at studentsamskipnadene er i en oppstartsfase når det gjelder segmentregnskap, og at Kunnskapsdepartementet jobber med en standardisering av segmentene og rapportering. Riksrevisjonen har videre merket seg at det er presisert i den nye loven at tjenester til ikke-studenter skal gå med overskudd. Det er etter Riksrevisjonens vurdering nødvendig med en tettere oppfølging fra departementet av at segmentregnskapene i årsregnskapene er i samsvar med lov og forskrift, og at samskipnadene innretter virksomheten slik at de unngår å subsidiere ikke-studenter. Riksrevisjonen viser til at Kunnskapsdepartementet har et overordnet tilsynsansvar med studentsamskipnadene. Riksrevisjonen har merket seg at enkelte av endringene i studentsamskipnadsloven etter departementets oppfatning kan bidra til å styrke den interne økonomiske styringen av samskipnadene. God intern kontroll og økonomistyring er viktig for å sikre at samskipnadene drives i samsvar med lover og regler og gir mest mulig velferd for studentene. Etter Riksrevisjonens vurdering er det behov for å styrke departementets tilsyn med samskipnadenes økonomi. 5 Kunnskapsdepartementets svar Saken er lagt fram for Kunnskapsdepartementet, og statsråden har i brev av 11. oktober 2011 svart: "Det bildet som Riksrevisjonens undersøkelse av studentsamskipnadenes økonomi og økonomiske styring viser er i overensstemmelse med analyser og vurderinger Kunnskapsdepartementet selv har gjort. Dette var også foranledningen til at regjeringen fremmet forslag til endringer i student samskipnadslovgivningen. Endringene i studentsamskipnadsloven ble vedtatt av Stortinget 12. juni i år og endringene trer i kraft fra 1. januar Fra samme tidspunkt vil endringer i forskrift om studentsamskipnader tre i kraft, samt endringer i forskrift om tilskudd til studentboliger. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at student samskipnadene følger det til en hver tid gjeldende regelverk. Departementet vil følge opp de kravene og presiseringene som er gjort i den nye loven gjennom departementets tilsyns- og oppfølgingsaktiviteter. Det er allerede iverksatt en mer detaljert og standardisert rapportering som gir departementet bedre innsyn i studentsamskipnadenes løpende drift. Departementet vil ha særlig oppmerksomhet på å øke kvaliteten i segmentregnskapene gjennom standardisering og gjennom å fremheve beste praksis. Oppfølgingen av studentsamskipnadene vil imidler tid foregå innenfor rammen av at organisasjonene ikke er en del av statsforvalt ningen, men er selvstendige rettsubjekt, jf. studentsamskipnadsloven 2. En student samskipnad skal ha et styre som er student samskipnadens øverste myndighet. Styret representerer studentsamskipnaden utad og har ansvaret for at studentsamskipnaden blir forvaltet tilfredsstillende, jf. 6. Kunnskapsdepartementet viser også til at departementet de siste årene har videreutviklet tilsynet med og oppfølgingen av studentsamskipnadene innenfor gjeldende regelverk. Departementet vil øke oppmerksomheten om studentsamskipnadenes interne styring og økonomi styring gjennom oppfølging av rapporteringen og gjennom dialog med sektoren og den enkelte student samskipnads styre." 6 Riksrevisjonen uttaler Riksrevisjonen har merket seg de tiltakene Kunnskaps departementet har iverksatt de siste årene for å styrke tilsynet med studentsamskipnadene. Dette omfatter både videreutvikling av tilsyn og oppfølging innenfor gjeldende regelverk, endringer i lov og forskrift som vil tre i kraft 1. januar 2013, og mer detaljerte og standardiserte krav til samskipnadenes rapportering. Riksrevisjonen er enig med Kunnskapsdepartementet i at studentsamskipnadenes styrer har ansvaret for at studentsamskipnadene blir for valtet tilfredsstillende, og at oppfølging 84 Dokument 3:2 ( )

259 av samskipnadene skal foregå innenfor de rammene student samskipnadsloven gir. Undersøkelsen viser at det fortsatt er betydelige svakheter på områder der Kunnskapsdeparte mentet allerede har iverksatt tiltak. Etter Riksrevisjonens vurdering foreligger det et behov for å styrke tilsynet og oppfølgingen av samskipnadene ytterligere, og Riksrevisjonen har merket seg at departe mentet framover vil ha særskilt oppmerksomhet på student samskipnadenes segmentregnskaper, interne styring og økonomi styring. Dokument 3:2 ( ) 85

260

261 Del IV Resultater av den årlige kontrollen

262

263 Helse- og omsorgsdepartementet De regionale helseforetakenes måloppnåelse og resultatrapportering Etter helseforetaksloven 34 og vedtektene 15 skal de regionale helseforetakene hvert år ut arbeide og forelegge en årlig melding til departe mentet om foretaket og dets virksomhet. Meldingen skal redegjøre for hvordan kravene som departementet har stilt i foretaksmøte/oppdragsdokument, er fulgt opp. Det framgår av økonomireglementet 10 at staten skal forvalte sine eierinteresser i samsvar med overordnede prinsipper for god eierstyring, blant annet at fastsatte mål for hvert enkelt selskap nås. For å sikre god internkontroll og pålitelig styringsinformasjon må helseforetakene sørge for å følge reglene i forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten. Virksomhetens internkontroll skal gi en rimelig grad av sikkerhet for at virksomheten når målene og etterlever lover og regler, og at resultatrapporteringen er korrekt. Riksrevisjonen har gått gjennom de regionale helse foretakenes rapportering i årlig melding, og vurdert måloppnåelsen på enkelte utvalgte kvalitetsindikatorer og kvaliteten på rapporteringen. Kvaliteten på rapporteringen er vurdert som tilfredsstillende hvis den er dekkende og relevant. Den er vurdert som mangelfull hvis den er enten upresis og/eller ufullstendig, og dermed ikke gir god nok styringsinformasjon. Riksrevisjonen viser til egen sak om de regionale helseforetakenes måloppnåelse og resultatrapportering knyttet til ventetider. Et utkast til sak ble forelagt Helse- og omsorgsdepartementet i brev 12. juli Departementets kommentarer i brev 22. august 2012 er i hovedsak tatt hensyn til. Kvaliteten på rapporteringen Tabell 1 viser at av totalt 187 krav har de regionale helseforetakene, etter Riksrevisjonens vurdering, rapportert tilfredsstillende på 75 prosent av kravene. Det er ikke avgitt relevant rapportering på 8 prosent av kravene, og det er mangelfull rapportering på 17 prosent av kravene. Videre viser tabellen at det er stor variasjon i rapporteringskvaliteten. Helse Nord RHF har rapportert tilfredsstillende på 59 prosent av kravene, mens Helse Vest RHF har rapportert tilfredsstillende på 89 prosent av kravene. For 2010 vurderte Riksrevisjonen at de regionale helseforetakene rapporterte tilfredsstillende på 75 prosent av styringskravene. Departementet opplyser at det også har gjort en vurdering av kvaliteten på rapporteringen, og det vurderer rapporteringen som tilfredsstillende for 86 prosent av styringskravene. Rapporteringen av de resterende styringskravene er vurdert som mangelfull. I de tilfellene der departementet har vurdert rapporteringen som mangelfull, har det innhentet supplerende informasjon fra de regionale helseforetakene. Departementet opplyser at det også har hentet inn informasjon der rapporteringen har vært mangelfull på styringsparametere, blant annet mangelfull rapportering på tiltak for å nå styringskravene. Måloppnåelse på utvalgte kvalitetsindikatorer Det er fortsatt vesentlige variasjoner mellom helse regionene i tildelingen av rett til nødvendig Tabell 1 Kvalitet på rapporteringen på krav i oppdragsdokumentene, prosent og absolutte tall i parentes RHF Tilfredsstillende rapportering Mangelfull rapportering Ingen relevant rapportering Sum styringskrav Helse Sør-Øst RHF 81 (38) 11 (5) 8 (4) 47 Helse Vest RHF 89 (41) 7 (3) 4 (2) 46 Helse Midt-Norge RHF 73 (33) 20 (9) 7 (3) 45 Helse Nord RHF 59 (29) 29 (14) 12 (6) 49 Totalt 75 (141) 17 (31) 8 (15) 187 Kilde: Rapportering i de årlige meldingene for 2011 Dokument 3:2 ( ) 89

264 helsehjelp. For somatikk og VOP er variasjonen noe mindre enn tidligere år, mens den har økt for BUP og TSB. 119 Andelen fristbrudd er redusert innen samtlige fagområder i 3. tertial 2011, sammenlignet med tilsvarende periode i Tall fra Norsk pasientregister viser likevel at det fortsatt er mange fristbrudd i regionene. Innen somatikk var andelen fristbrudd på nasjonalt nivå 11 prosent i 3. tertial Tilsvarende var andelen 6 prosent innen VOP, 14 prosent innen BUP og 9 prosent innen TSB. Ingen av regionene når målet om at det ikke skal forekomme fristbrudd. I oppdragsdokumentene for 2011 er det stilt krav om at samtlige epikriser skal være sendt ut innen sju dager fra utskrivning. Det er en positiv ut vikling i andelen epikriser som sendes ut innen sju dager for alle regioner, fra 71,9 prosent i 2010 til 74,5 prosent i Det er videre stilt krav om at det normalt sett ikke skal være korridorpasienter. Tall fra Norsk pasient register viser at det nasjonalt sett er en nedgang i andelen korridorpasienter, med en reduksjon fra 2,2 prosent til 1,8 prosent. Den positive utviklingen gjelder for tre av fire regioner. Ingen av de regionale helseforetakene når målet. 120 Riksrevisjonens bemerkninger Det har vært en positiv utvikling med nedgang i antall fristbrudd og andel korridorpasienter og økning i andelen epikriser som er sendt ut innen sju dager. Videre viser undersøkelsen at det samlet sett for alle regionene i 2011 er mangelfull kvalitet på rapporteringen for 25 prosent av kravene som er stilt i oppdragsdokumentene. Det er stor variasjon i kvaliteten på rapporteringen mellom regionene. Etter Riksrevisjonens vurdering er det derfor fortsatt behov for stor oppmerksomhet for å sikre tilfredsstillende kvalitet på rapporteringen. Helse- og omsorgsdepartementets svar Saken er lagt fram for Helse- og omsorgsdepartementet, og statsråden har i brev av 17. oktober 2012 svart: "Departementet er tilfreds med utviklingen i antall fristbrudd og andel korridorpasienter og økningen i andelen epikriser som er sendt innen syv dager, men det er et stykke igjen før målene gitt i oppdragsdokumentet nåes. Departementet vil fortsatt ha oppmerksomhet rettet mot dette gjennom tertialvis oppfølging med de regionale helseforetakene, og vil legge fram en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet før jul som skal stake kursen på dette området. Dette vil bidra til mer oppmerksomhet om innhold og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Riksrevisjonen påpeker at det er stor variasjon i kvaliteten på rapporteringen i årlig melding mellom regionene, og at det fortsatt er behov for stor oppmerksomhet mot å sikre tilfredsstillende kvalitet på rapporteringen. Departementet konstaterer at mal for rapportering i årlig melding har ført til en bedre og mer utfyllende rapportering. Det er fremdeles potensial for bedre rapportering, og departementet vil fortsatt ha oppmerksomhet på bedre resultatrapportering både på tiltak og på styringsparametre. Departementet vil videreutvikle mal for rapportering og følge opp bruken av den, slik at rapporteringen blir enhetlig. Helse Vest RHF har i de to foregående årene levert tilfredsstillende rapportering i årlig melding. Som ledd i arbeidet med å sikre tilfredsstillende kvalitet på rapporteringen, vil departementet be de andre regionale helseforetakene om å se hen til Helse Vest RHFs rapportering." Riksrevisjonen uttaler Riksrevisjonen har merket seg at departementet også mener det fremdeles er potensial for bedre rapportering og at det er et stykke igjen før målene gitt i oppdragsdokumentene er nådd. Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt er stor variasjon i kvaliteten på rapporteringen fra de regionale helseforetakene. Riksrevisjonen legger til grunn at departementet vil ha en tett og aktiv oppfølging av de regionale helseforetakene for å sikre tilfredsstillende rapportering. 119) Se tabell i vedlegg. 120) Se tabell i vedlegg. 90 Dokument 3:2 ( )

265 Kunnskapsdepartementet 1 HiST kompetanse AS styremedlemmers honorerte oppdrag HiST kompetanse AS er heleid av staten, og statens eierskap forvaltes av Høgskolen i Sør- Trøndelag. Selskapets regnskap for 2011 ble godkjent i generalforsamlingen 30. april Av regnskapet framgår det at selskapet i 2011 ut betalte lønn til styremedlemmer for prosjektrelatert arbeidsinnsats på til sammen kroner. I statens prinsipper for godt eierskap 121 slås det fast at styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i behandling av lignende saker presisert at selskapets styremedlemmer ikke bør utføre konsulentoppdrag eller andre særskilte honorerte oppdrag for det selskapet de sitter i styret i. 122 Komiteen har videre understreket at styremedlemmers uavhengighet er meget viktig, og forutsatt at dette hensynet ivaretas. 123 Riksrevisjonens bemerkninger Riksrevisjonen viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen har forutsatt at det på prinsipielt grunnlag bør unngås at selskapenes styremedlemmer utfører konsulentoppdrag eller andre særskilt honorerte oppdrag for det selskapet der de sitter i styret. Riksrevisjonen vil på denne bakgrunn påpeke at Høgskolen i Sør-Trøndelag, som forvalter statens interesser i HiST kompetanse AS, burde påsett at selskapet ikke ga prosjektrelaterte oppdrag til medlemmer av styret i selskapet. Videre bør Kunnskapsdepartementet følge opp at universiteter og høyskoler, som forvalter statens interesser i selskaper, påser at styremedlemmer i disse selskapene ikke har andre honorerte oppdrag i selskapet. 121) Jf. Meld. St. 13 ( ). 122) Innst. S. nr. 123 ( ), Innst. S. nr. 135 ( ) og Innst. S. nr. 138 ( ). 123) Innst. S. nr. 135 ( ), s. 7. Kunnskapsdepartementets svar Saken er lagt fram for Kunnskapsdepartementet, og statsråden har i brev av 11. oktober 2011 svart: "Kunnskapsdepartementet legger til grunn at styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne, jf. Meld. St. 13 ( ). Departementet har merket seg Riksrevisjonens og kontroll- og konstitusjonskomiteens tidligere merknader. Departementet vil følge opp dette overfor Høgskolen i Sør-Trøndelag, som forvalter eierskapet i selskapet." Riksrevisjonen uttaler Riksrevisjonen har merket seg at Kunnskapsdepartementet vil følge opp saken overfor Høgskolen i Sør-Trøndelag, og forutsetter at styremedlemmer i framtiden ikke vil motta lønn for andre oppdrag i selskapet. 2 Økonomisk mellomværende mellom universitetene og deres kommersialiseringsselskaper Kunnskaps departementet har med hjemmel i universitets- og høyskoleloven 12-4 fastsatt rundskriv F Reglementet slår fast at universitetene verken direkte eller indirekte kan subsidiere aktivitet i samarbeidende virksomhet. Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 ( ) om at det for flere universiteter var betydelige svakheter i de systemene som var etablert for å forhindre at kommersialiseringsselskapene subsidieres. Ved Stortingets behandling av saken framkom det at kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke var tilfreds med dette. Komiteen understreket viktigheten av at Kunnskapsdepartementet sørger for at selskapenes regnskap gir et riktig bilde av det økonomiske mellomværendet mellom universitet og selskap, slik at det i større grad kan etterprøves om tjeneste salget innebærer subsidiering eller ikke. Komiteen forutsatte at departementets oppfølging i framtiden blir på en mer aktiv måte enn bare å 124) Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. Dokument 3:2 ( ) 91

266 basere oppfølgingen på ordinært innsendt materiale. 2.1 NTNU Technology Transfer AS I statsrådens beretning om forvaltningen av statens eierinteresser i NTNU Technology Transfer AS (NTNU TTO) for 2011 framkommer det at selskapet i 2011 gjennomførte et salg av immaterielle rettigheter (IPR) til Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) for 5 mill. kroner. Dette er rettigheter som selskapet tidligere har overtatt fra NTNU. Salgssummen ble fastsatt på bakgrunn av en ekstern vurdering av IPR-porteføljens markedsverdi. Selskapet hadde et overskudd på 3,4 mill. kroner i NTNU oppfatter den forretningsmessige driften i selskapet som krevende. I Dokument 3:2 ( ) ble det dokumentert at NTNU TTO ikke betaler noe vederlag for de eierrettighetene som selskapet overtar fra universitetet. Ved kommersialisering av de ideene som selskapet har overtatt fra NTNU, skal selskapet få dekket sine prosjektkostnader før en eventuell gevinst fordeles. I samarbeidsavtalen mellom NTNU og NTNU TTO er det avtalt en inntektsfordeling der oppfinner, forskningsmiljø og universitetet sentralt mottar hver sin tredel. I Dokument 3:2 ( ) framkom det videre at verdien av NTNU TTOs investeringer i spinoff-selskaper var ført som en del av selskapets anleggsmidler, mens det ikke var ført noen gjeld tilsvarende det utestående mellomværendet med NTNU. 2.2 Bergen teknologioverføring AS Regnskapet til Bergen teknologioverføring AS (BTO) for 2011 ble godkjent i selskapets generalforsamling 24. juni I regnskapet framkommer det at selskapet hadde en regnskapsført gevinst ved salg av aksjer på 4,4 mill. kroner. Selskapet hadde et overskudd på 4 mill. kroner i UiB oppfatter selskapets økonomiske situasjon som krevende. I Dokument 3:2 ( ) framkommer det at BTO ikke overtar rettighetene til forskningsresultatene fra Universitetet i Bergen (UiB), men at selskapet likevel står som eier av aksjer i spin-offselskaper, og dermed formelt sett får eierskap til de rettighetene som overføres ved selskapsetablering. Verdien av rettigheter går inn i spin-off- selskapet uten at UiB får noen betaling for dette. Selskapet opplyste at de går inn som aksjeeier på vegne av universitetet. I Dokument 3:2 ( ) framkom det videre at verdien av BTOs investeringer i spin-off-selskaper var ført som en del av selskapets anleggsmidler, mens det ikke var ført noen gjeld tilsvarende det utestående mellomværendet med UiB. Riksrevisjonens bemerkninger Universitetene har ikke adgang til å subsidiere virksomheten i kommersialiseringsselskapene. Etter Riksrevisjonens vurdering innebærer NTNUs tilbakekjøp av immaterielle rettigheter og UiBs godkjenning av at gevinster ved salg av aksjer i spin-off-selskaper blir ført som inntekt for selskapet, subsidiering av selskapene. Både NTNU TTO og BTO hadde hatt underskudd i 2011 uten de nevnte transaksjonene, og Riksrevisjonen er enig med NTNU og UiB i at selskapenes økonomiske situasjon er krevende. Samtidig vil Riksrevisjonen understreke viktigheten av at staten finner fram til en robust finansiering av de kommersialiseringsoppgavene som universitetene og høyskolene har ansvaret for etter universitetsog høyskoleloven, uten at dette bryter med subsidieringsforbudet. Kunnskapsdepartementets svar Saken er lagt fram for Kunnskapsdepartementet, og statsråden har i brev av 11. oktober 2011 svart: "Etablering av egne kommersialiseringsselskaper (TTOer) har vært en måte å følge opp det tydeligere ansvaret universiteter og høyskoler fikk i 2002 for kommersialisering av forskningsresultater. TTOene er etablert som helt sentrale aktører i universitetenes organisering av arbeidet med formidling, innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater. Dette er oppgaver som universitetene gjennom lov er pålagt å utføre, jf. universitets- og høyskoleloven 1-3. Departementet viser til at ved endringer i arbeidstakeroppfinnelsesloven sluttet flertallet i kirke-, ut dannings- og forskningskomiteens seg til at institusjonene selv bør avgjøre hvordan de vil organisere apparatet som skal sikre rettigheter til oppfinnelser og formidling til næringslivet, jf. Innst. O. nr. 6 ( ), jf. Ot.prp. nr. 67 ( ). Departementet forutsetter at institusjonene følger opp Riksrevisjonens undersøkelser og komiteens merknader til disse, jf. bl.a. tildelingsbrevet til institusjonene 21. desember Departementet viser i denne sammenheng til at de aktuelle universitetene i forbindelse med undersøkelsen selv viste til at de vil bruke resultatene fra under søkelsen aktivt i videre samarbeid med og oppfølging av TTOene. 92 Dokument 3:2 ( )

267 Departementet har merket seg komiteens merknader, herunder at komiteen mener at Kunnskapsdepartementet, med henvisning til departementets egen vurdering, har tilstrekkelig informasjonsgrunnlag til å kunne vurdere om institusjonene innretter kommersialiseringsvirksomheten i samsvar med regelverket, jf. Innst. 246 S ( ). Departementet har også merket seg at komiteen forutsetter at departementets oppfølging i fremtiden blir på en mer aktiv måte enn bare å basere oppfølgingen på ordinært innsendt materiale. Videre er det etter Riksrevisjonens vurdering behov for at departementet i sin oppfølging bidrar til å synliggjøre god praksis og institusjonenes muligheter for å etablere en robust finansiering innenfor regelverket. Kunnskapsdepartementet viser i denne sammenheng til departementet i brev 18. desember 2009 til universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Stavanger som viste til Dokument 3:2 ( ) fra Riksrevisjonen. Departementet pekte på at Riksrevisjonen i nevnte dokument blant annet tar opp forvaltningen av statens eierinteresser i NTNU Technology Transfer AS og det økonomiske mellomværende mellom selskapet og universitetet. Departementet ba om en redegjørelse for hvordan institusjonene sikrer at det økonomiske mellomværende mellom universitetet og selskapet er i tråd med regelverket. I eget brev til NTNU 18. desember 2009 ba departementet om NTNUs merknader til Riksrevisjonens vurdering. Som oppfølging av undersøkelsen, synspunktene til de aktuelle universitetene og komiteens merknader vil departementet invitere de aktuelle universitetene til et møte om organiseringen av kommersialiseringsaktivitetene, og om hvordan undersøkelsen bør følges opp videre. Departementet legger fortsatt til grunn at institusjonene selv bør avgjøre hvordan de vil organisere apparatet som skal sikre rettigheter til oppfinnelser og formidling til næringslivet i tråd med regelverket." Riksrevisjonen uttaler Riksrevisjonen har merket seg at Kunnskapsdepartementet vil invitere de aktuelle universitetene til et møte om organiseringen av kommersiali seringsaktivitetene, og om hvordan undersøkelsen bør følges opp videre. Riksrevisjonen er enig i at institusjonene selv bør avgjøre hvordan de vil organisere kommersialiseringsvirksomheten i tråd med regelverket. Samtidig mener Riksrevisjonen at Kunnskapsdepartementet som en del av en mer aktiv opp følging, må føre tilsyn med at etablert fi nansieringspraksis ikke medfører subsidiering. Dokument 3:2 ( ) 93

268 Landbruks- og matdepartementet Statskog SFs oppkjøp av Orklas skoger I desember 2010 kjøpte Statskog SF skogseiendommer fra Orkla for 1,725 mrd. kroner. Ved behandlingen av Prop. 11 S ( ), jf. Innst. 153 S ( ), vedtok Stortinget kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF på tilsvarende beløp. I Meld. St. 13 ( ) framkommer det at virksomheten innenfor skogbruk skal sørge for at muligheter for skogproduksjon på egen eiendom utnyttes som grunnlag for økonomisk verdiskaping, bedriftsøkonomisk resultat og høye skogverdier. Meldingen viser til at oppkjøpet i 2010 vil muliggjøre salg av spredte skogeiendommer foretaket eier fra før, noe som vil effektivisere skogsdriften og styrke foretakets økonomi. Videre påpekes det at oppkjøpet utvider foretakets skogressursbase vesentlig, og at dette gir grunnlag for økt avvirkningsvolum. Landbruks- og matdepartementet oppgir at øk ningen av foretakets egenkapital etter kjøpet av selskapene fra Orkla AS gjør at avkastningskravet som i 1999 ble fastsatt til 7 prosent, ikke lenger er relevant for hele selskapskapitalen, ettersom det ved investeringen er tatt utgangspunkt i lavere avkastningskrav enn 7 prosent. Departementet viser til at verdivurderingene og avkastningskravet som ble lagt til grunn ved kjøpet, brukes som grunnlag for resultatoppfølging for de nye eiendommene. Lav avkastning på de nyinnkjøpte eiendommene Statskogs nyinnkjøpte eiendommer hadde et resultatbidrag på 19,1 mill. kroner i De nye eiendommene hadde samlet en gjennomsnittlig bokført verdi i 2011 på 1,7 mrd. kroner. Dette innebærer at totalkapitalrentabiliteten var på 1,1 prosent i Rentekostnader for det ansvarlige lånet som ble tatt opp i forbindelse med oppkjøpet, var på 24,4 mill. kroner. Departementet oppgir at det er flere engangsposter som påvirker det regnskapsmessige resultatbidraget fra de nyinnkjøpte eiendommene. Lønnskostnader i de tre selskapene utgjorde 7,3 mill. kroner i De tre oppkjøpte selskapene har i dag ingen lønnskostnader, og eiendommene drives av ansatte i Statskog SF. Hovedkontoret i et av selskapene ble solgt med en regnskapsmessig gevinst på 6,5 mill. kroner. Datterselskapene ble belastet for sin andel av Statskog-konsernets felleskostnader i regnskapet med 10,2 mill. kroner. I tillegg kom avskrivninger på 2 mill. kroner. Ifølge departementet gir dette en kontantstrøm for 2011 på 32,1 mill. kroner, noe som utgjør om lag 1,8 prosent av kjøpesummen, og som er i tråd med forventningene fra oppkjøpet. Foretaket presenterte resultatene for de nyinnkjøpte eiendommene i foretaksmøtet i juni Foretaket formidlet at både avvirkningsnivå og tømmerpriser var på nivå med det som var forutsatt ved oppkjøpet, mens driftskostnadene var noe høyere enn forutsatt. Departementet påpeker at resultatene fra selskapene i stor grad vil variere med avvirkningsnivå. Departementet viser til at resultatet for 2011 er som forventet med årlig avvirkning fra de oppkjøpte selskapene på m 3 tømmer. Det er gjennomført prognoser for avvirkning med en tidshorisont på 100 år delt inn i tiårsperioder. Prognosene viser at det er forventet et lavere avvirkningsnivå enn i 2011 de neste 20 årene. Etter dette er avvirkningsnivået forventet å øke betydelig fram mot den sjuende tiårsperioden. Deretter vil volumet gå noe ned igjen. De langsiktige prognosene for tømmerpriser og driftskostnader er forventet å ligge på samme nivå som i Departementet oppgir at foretaket forventer noen forbedringer i de nærmeste årene med effekt av stordrifts fordeler og bedre arrondering. I det ordinære foretaksmøtet i 2010 vedtok departe mentet å gjennomføre en ekstern vurdering av avkastningsmuligheter for foretakets eiendommer. I Prop. 11 S ( ) om oppkjøpet av Orklas eiendommer framkommer det at departe mentet vil gå gjennom avkastnings- og utbyttekravene til foretaket. Det er gjennomført en ekstern verdivurdering av selskapet på oppdrag fra Landbruksdepartementet. Departementet uttaler at resultatene og vurderingene fra rapporten vil bli lagt til grunn når det skal settes nye mål for virksomheten. Departementet oppgir at det vil legge fram sine vurderinger på en egnet måte for Stortinget når saken er ferdigbehandlet i regjeringen. I statsrådens beretning for 2011 vises det til at forutsetningene for oppkjøpet av 94 Dokument 3:2 ( )

269 skog eiendommene fra Orkla ASA så langt er fulgt opp. Riksrevisjonens bemerkninger Riksrevisjonen konstaterer at avkastningen på de nyinnkjøpte skogeiendommene fra Orkla var lav i 2011 og ikke dekket foretakets rentekostnader på det ansvarlige lånet som ble tatt opp i forbindelse med oppkjøpet. Gitt foretakets fordeling av felles kostnader på de nyinnkjøpte eiendommene var avkastningen også lavere enn departementets forventninger fra oppkjøpet. Riksrevisjonen har videre merket seg at verdien på disse eiendommene ligger i et økt avvirkningsnivå år fram i tid. Avkastningen de nærmeste 20 årene vil dermed ikke bli høyere enn i Etter Riksrevisjonens vurdering innebærer dette en betydelig usikkerhet knyttet til om eiendommene vil gi en tilfredsstillende avkastning på statens investerte kapital over tid. Landbruks- og matdepartementets svar Saken er lagt fram for Landbruks- og matdepartementet, og statsråden har i brev av 17. oktober 2011 svart: "Statskog SFs kjøp av selskapene Borregaard skoger AS, Børresen AS og Borregaard Vafos AS fra Orkla ASA i 2010 skjedde etter en grundig prosess der verdien av selskapene for Statskog SF ble fastsatt etter ordinære forretningsmessige prinsipper. Verdien ble fastsatt ved å beregne nåverdi av framtidige kontantstrømmer ved et markedsmessig avkastningskrav. For skog ble dette gjort med et perspektiv på hundre år. Til støtte for de økonomiske og skogfaglige vurderingene som lå til grunn for verdivurderingen, engasjerte Statskog ledende ekspertise, herunder selskapet First Securities og professor emeritus Kåre Hobbelstad ved Universitetet for miljø og biovitenskap. Før regjeringen tok stilling til Statskogs investeringsforslag fikk Landbruks- og matdepartementet utført en tredjeparts vurdering av forut setningene Statskog hadde benyttet, en såkalt rimelighetsvurdering. Denne vurderingen ble utført av selskapet Artic securities, som bl.a. uttalte følgende: "Det er vår oppfatning at Statskog SF har lagt til grunn relevante og akseptable forutsetninger for fremtidige priser, avvirkning, driftskostnader og synergier knyttet til eiendommene. Det er videre vår vurdering at det avkastningskrav som er satt er relevant og riktig for denne type investering. Det er videre vår vurdering at de verdianslag som er gjort for verdien av tomter, eiendommer for salg, ut - viklingsprosjekter og utmarksressurser er rimelige. I sum er det vår vurdering at prisen på NOK mill, på de angitte kontraktsvilkår, er fair og i tråd med det andre kommersielle aktører kan ventes å verdsette eiendommen til." Det er nylig gjennomført en ny verdivurdering av hele Statskog SF. Denne vurderingen er utført av selskapet PwC, som ikke fant grunn til å gjøre noen endringer av de forutsetningene som ble lagt til grunn ved kjøpet av selskapene fra Orkla ASA. Som jeg tidligere har redegjort for i min beretning til Riksrevisjonen om Statskog SFs virksomhet i 2011, er resultatene fra de nyinnkjøpte eiendommene så langt i tråd med forutsetningene som ble lagt til grunn ved kjøpet. Jeg registrerer at Riksrevisjonen etter å ha gjennom gått Statskog SFs årsrapport for 2011 samt å ha innhentet opplysninger om Statskogs avvirkningsprognoser, finner grunn til å reise tvil om eiendommene vil gi en tilfredsstillende avkastning på statens investerte kapital over tid. Videre mener Riksrevisjonen at gitt foretakets fordeling av felleskostnader på de nyinnkjøpte eiendommene, var avkastningen også lavere enn departementets forventninger fra oppkjøpet. Til det siste vil jeg bemerke at avkastningen på en investering normalt måles opp mot kontantstrømmene investeringen genererer, ikke hvordan fordeling av eksisterende felleskostnader slår ut på regnskapet. Departementets forventninger fra oppkjøpet er så langt oppfylt. Statskog SFs investering er av langsiktig karakter, og tiden vil måtte vise hvordan forutsetningene slår til. Så langt er det ikke avdekket feil i de vurderingene som er gjort av ledende nasjonal ekspertise innen finans, økonomi og skogbruk. Jeg kan derfor ikke se at det er grunnlag for å trekke investeringen i tvil etter ett års drift, og der en kan observere en utvikling i tråd med forutsetningene for oppkjøpet." Riksrevisjonen uttaler Riksrevisjonen har merket seg at verdien av de oppkjøpte skogene ble fastsatt ved å beregne nåverdi av framtidige kontantstrømmer ved et markedsmessig avkastningskrav. Etter Riksrevisjonens oppfatning må en slik kontantstrømanalyse omfatte alle relevante inntekter og kostnader. I beregningene som er lagt fram for Riksrevisjonen er det lagt til grunn at de oppkjøpte selskapene ikke har lønnskostnader til egne ansatte, men at eiendommene drives av ansatte i Dokument 3:2 ( ) 95

270 Statskog SF. På denne bakgrunn mener Riksrevisjonen at de oppkjøpte selskapenes andel av Statskog-konsernets felleskostnader må inkluderes i en kontantstrømanalyse. Riksrevisjonen holder derfor fast ved at avkastningen for 2011 på de nyinnkjøpte eiendommene, gitt foretakets fordeling av felleskostnader, var lavere enn det departementet har lagt til grunn i sin vurdering. Riksrevisjonen er enig i at det er for tidlig å vurdere om forutsetningene for oppkjøpet blir innfridd. Samtidig vil Riksrevisjonen peke på at vurderingene av dette i flere tiår framover vil være påvirket av at forretningsmessigheten i oppkjøpet er knyttet til forventningen om høy inntjening i den siste delen av hundreårsperioden. Dette innebærer at staten som eier ikke kan forvente normal markedsmessig avkastning på disse investeringene før om mer enn 20 år. 96 Dokument 3:2 ( )

271 Del V Oppfølging av tidligere rapporterte saker

272

273 Oppfølging av tidligere rapporterte forhold som gjelder utøvelsen av regjeringens eierpolitikk 1 Forhold rapportert i Dokument 3:2 ( ) under Del II 1.1 Departementenes oppfølging av lederlønninger i statlig eide selskaper Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 ( ) at den gjennomsnittlige lederlønnsveksten i de statlige selskapene har vært dobbelt så høy som den generelle lederlønnsveksten i perioden , og at den årlige lederlønnsveksten i statlige selskaper var høyere i denne perioden enn i perioden Riksrevisjonen stilte også spørsmål ved om lønnspraksisen for de øvrige ledende ansatte i heleide statlige selskaper i tilstrekkelig grad var åpent kommunisert. Ved behandlingen av Dokument 3:2 ( ), jf. Innst. 246 S ( ), ga kontrollog konstitusjonskomiteen uttrykk for at retningslinjene for lederlønn måtte følges, blant annet ved at lederlønningene i statlige selskaper og selskaper med statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Komiteen vurderte at det var til dels stor variasjon i forståelsen av retningslinjene mellom selskapene og noe ulik oppfølging av retningslinjene mellom departementene. Komiteen fant det videre ønskelig at lønn for ledende ansatte ble publisert i årsrapportene for selskaper der staten har eierinnflytelse. Riksrevisjonen har for 2010 og 2011 hentet inn lønnsdata for administrerende direktører i de 42 selskapene som inngikk i rapporten om lederlønninger i statlig eide selskaper. Dette er sammen holdt med opplysninger om den generelle lederlønnsutviklingen fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU). 125 I tillegg er selskapenes rapportering på lønnsdata for andre ledende ansatte gjennomgått. Riksrevisjonen ba i brev 15. mars 2012 åtte eierdepartementer 126 som inngikk i den utvidede undersøkelsen om lederlønn, om å redegjøre for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader. Nærings- og handelsdepartementet ble også bedt om å redegjøre for samordningen av departementenes holdning og oppfølging av fastsettelsen av lederlønninger og videreutviklingen av regelverket for fastsettelse av lederlønn i statlig eide selskaper. Utviklingen i lønnsytelser for administrerende direktør i perioden Tabell 1 viser at lønnsytelsene i gjennomsnitt for de 42 statlige selskapene har økt med 18 prosent fra 2009 til Til sammenligning var lønnsveksten for de 42 selskapene på 11 prosent fra 2007 til Den generelle lederlønnsveksten i norske selskaper var på 7 prosent fra 2009 til De underliggende lønnsdataene for de 42 statlige selskapene viser at fast lønn i Tabell 1 Gjennomsnittlige lønnsytelser (fast lønn, bonus og andre ytelser) til administrerende direktør Gjennomsnittlig utbetalt i 1000 kroner Endring i prosent De 42 statlig eide selskapene totalt De heleide selskapene De deleide selskapene De børsnoterte selskapene TBU: Gjennomsnittlig generell lederlønn ) TBUs rapporter om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011 og ) Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet. Dokument 3:2 ( ) 99

274 gjennomsnitt økte med 9 prosent i perioden , mens tilsvarende økning i perioden var på 13 prosent. Tabellen viser videre at de totale lønnsytelsene for de heleide selskapene økte med 15 prosent fra 2009 til 2011, mot 14 prosent fra 2007 til Lederne i de deleide selskapene (både børsnoterte og ikke-børsnoterte) har i gjennomsnitt hatt en markant sterkere økning i den siste perioden enn i den foregående toårsperioden. Departementenes oppfølging Regjeringen la våren 2011 fram justerte retningslinjer for statens holdning til lederlønn i selskaper med statlig eierskap 127 samtidig med framleggelsen av den nye eierskapsmeldingen. 128 I de nye retnings linjene er det forutsatt at selskapene skal bidra til moderasjon i lederlønningene. Alle departementene opplyser at de har formidlet regjeringens forventninger til lederlønn og innholdet i de nye retningslinjene til selskapene, hovedsakelig i form av brev til selskapenes styrer. Departementene opplyser videre at generalforsamlingene/foretaksmøtene har behandlet retnings linjene for lederlønn. For allmennaksjeselskapene blir lederlønnserklæringene som før behandlet i generalforsamlingen i henhold til allmennaksjelovens 5-6 og 6-16a. For selskapene der Nærings- og handelsdepartementet har eierinteresser, er det foretatt protokolltilførsler med regjeringens forventninger til moderasjon i og større åpenhet rundt lederlønningene i generalforsamlingene våren For selskaper under flere av de andre eierdepartementene ble det foretatt endringer i vedtektene slik at styrene på samme måte som allmennaksjeselskapene, legger fram en lederlønnserklæring. Nærings- og handelsdepartementet sendte brev til andre eierdepartementer 23. juni 2011 med forslag til protokolltilførsler og nye vedtekts bestemmelser på bakgrunn av de justerte retnings linjene og Stortingets behandling av den nye eierskapsmeldingen. Nærings- og handels departementet sendte våren 2012 et brev til styrene i de selskapene der de forvalter eier interesser, med påminnelse om at det var en prioritert oppgave i statens eierskapsforvaltning å bidra til effektive belønningssystemer og samtidig sikre moderasjon i lederlønninger. En kopi av brevet ble oversendt andre eierdepartementer til orientering, der eierdepartementene ble opp fordret 127) Retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper. 128) Meld. St. 13 ( ) Aktivt eierskap. til å vurdere å sende ut et tilsvarende brev til sine selskaper. Gjennomgangen av rapporteringen om lønnsytelser til andre ledende ansatte viser at de aller fleste heleide selskapene rapporterer om dette i note til årsregnskapet for Riksrevisjonens vurdering Riksrevisjonen viser til at lederlønningene i de 42 selskapene fortsatt øker vesentlig mer enn den generelle lederlønnsveksten. Riksrevisjonen har samtidig merket seg at det er gjennomført en rekke tiltak for å sikre bedre styring av lederlønnsveksten. Disse tiltakene vil først kunne få virkning fra Saken blir fulgt opp. 1.2 Departementenes oppfølging av statlige selskapers arbeid med samfunnsansvar Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 ( ) at mange av de undersøkte selskapene i liten grad hadde integrert de delene av samfunnsansvaret som de selv vurderte som relevante, i styringen av selskapet. Ved Stortingets behandling av saken, jf. Innst. 246 S ( ) uttalte kontroll- og konstitusjons komiteen at den ikke var tilfreds med dette. Undersøkelsen viste videre at flere av de selskapene det var relevant for, manglet tilfredsstillende systemer for oppfølging av sin leveransekjede. Komiteen mente at dette var kritikkverdig og understreket betydningen av leverandørenes samfunns ansvar når det gjelder for eksempel sikker het på arbeidsplassen, miljøutslipp, korrupsjon og barnearbeid, i og med at dette er områder med betydelig omdømmerisiko for selskapene og for staten. Komiteen viste til at Stortinget tidligere har forutsatt at staten gjennom aktiv eierskapsutøvelse skal bidra til at bedrifter med statlig eierskap er ledende i å ta samfunnsansvar, og forutsatte at departementene følger opp selskaper med statlig eierandel når det gjelder relevante områder innenfor samfunnsansvar. Komiteen mente i likhet med Riksrevisjonen at det var kritikkverdig at eierdepartementene fort satt ikke hadde god nok kunnskap om selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar. Riksrevisjonen ba i brev 8. mars 2012 Næringsog handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Olje- og energidepartementet om å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader. Samferdselsdepartementet ga sin 100 Dokument 3:2 ( )

275 redegjørelse i brev 19. april 2012, Olje- og energi departementet i brev 20. april 2012 og Nærings- og handelsdepartementet i brev 30. april Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet viser til at regjeringen i Meld. St. 13 ( ) har tydeliggjort og spisset sine forventninger knyttet til de statlig eide selskapenes arbeid med samfunnsansvar. Forventningene omfatter i større grad enn tidligere problematikk knyttet til selskapenes leverandørkjede. Det er innført et følg eller forklar-prinsipp som gjør det mulig for selskapene å fokusere på det de mener er vesentlig, og som støtter opp om selskapenes forretningsstrategier. De tre departementene har informert selskapenes styrer om den nye eierskapsmeldingen, inkludert regjeringens forventninger til samfunnsansvar. Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet viser videre til at det er en selskapsspesifikk rapportering om samfunnsansvar i statens eierberetning for Næringsog handelsdepartementet skriver også at de i løpet av 2012 vil styrke eierskapsforvaltningen ved å øke kapasiteten og kompetansen i Eierskapsavdelingen, og at arbeidet med samfunnsansvar er blant områdene som vil styrkes. Det er også et mål å styrke departementets rolle som ressurs- og kompetansesenter overfor andre eierdepartementer. Dette kan bidra til en mer enhetlig oppfølging av regjeringens forventninger. Riksrevisjonens vurdering Riksrevisjonen har merket seg at regjeringen i den nye Eierskapsmeldingen har tydeliggjort og spisset sine forventninger knyttet til de statlige eide selskapenes arbeid med samfunnsansvar, og at forventningene i større grad enn tidligere omfatter problematikk knyttet til selskapenes leverandørkjede. Riksrevisjonen framhever departementenes ansvar for å skaffe seg kunnskap om hvordan selskapene ivaretar sitt samfunnsansvar, og følge opp regjeringens forventninger på dette området. Riksrevisjonen har merket seg at Nærings- og handelsdepartementet vil øke kapasiteten og kompetansen i Eierskapsavdelingen og blant annet styrke arbeidet med samfunnsansvar. Saken er avsluttet. Dokument 3:2 ( ) 101

276 Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold 1 Forhold rapportert i Dokument 3:2 ( ) under Del III Resultater av utvidede kontroller 1.1 Helseforetakenes ivaretakelse av ansvaret for pasientreiser I Dokument 3:2 ( ) rapporterte Riksrevisjonen om at det fortsatt var et uutnyttet potensial for en mer kostnadseffektiv tjeneste, og at det burde utvikles et mer risikobasert kontrollsystem for de økonomiske kravene som leverandørene av transporttjenesten fremmer. Videre ble det rapportert om sterk variasjon mellom helseforetakene når det gjelder rutiner for og omfang av kontroll og oppfølging av kvaliteten i tjenestene som leveres fra transportørene. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen ble avgitt 10. mars 2011, jf. Innst. 246 S ( ). Komiteen påpekte at Helse- og omsorgsdepartementet bør arbeide for at helseforetakene får flere og mer regelmessige brukerundersøkelser siden det vil gi helseforetakene verdifull informasjon om pasientens oppfatning av kvaliteten på pasientreisene. Videre ønsket komiteen at det skal utvikles et kontrollsystem som bedre avdekker risiko og kan gi helseforetakene bedre kontroll med de økonomiske kravene som leverandørene fremmer, siden dagens system innebærer risiko for at alvorlige feil ikke oppdages. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i juni 2012 at kostnadene til pasientreiser for helseforetakene fortsatt holder seg lave selv om antallet pasienter som er behandlet, har blitt adskillig flere. Departementet viser til at kostnadene i Helse Nord i 2011 faktisk er nominelt lavere enn i 2004, noe som ifølge departementet viser at de tiltakene som er iverksatt for å begrense utgiftsveksten, har hatt god virkning. Samtidig er det lagt vekt på at kvaliteten på pasientreisene skal ha en positiv utvikling for brukerne. Helsefore takene har videre iverksatt flere tiltak for å øke samordningsgraden. Kontrollen med de økonomiske oppgjørene med transportørene er intensivert. Tiltakene er rene manuelle kontroller, stikkprøvekontroller og elektroniske kontroller, og det tas nasjonale initiativ for å sikre høyere kvalitet på kontrollen. Det er forventninger til at bestillingen av en ny modul i saksbehandlingssystemet NISSY, som er planlagt levert i 2013, vil forbedre den elektroniske kontrollen vesentlig og redusere risikoen for feilfakturering. Departementet opplyser at det er iverksatt flere tiltak for å følge opp kvaliteten i tjenestene i alle helseregionene. Det vil blant annet bli gjennomført brukerundersøkelser for å kartlegge pasientenes syn på pasientreisene. Riksrevisjonens vurdering Etter Riksrevisjonens vurdering er det iverksatt flere relevante tiltak som vil kunne bidra til en mer kostnadseffektiv tjeneste, bedre kontroll av de økonomiske oppgjørene og tettere oppfølging av kvaliteten på transportørenes leveranser. Saken er avsluttet 1.2 Norsk Helsenetts ivaretakelse av informasjonssikkerheten i helsenettet I Dokument 3:2 ( ) rapporterte Riksrevisjonen om at Norsk Helsenett ikke hadde tilfredsstillende rutiner og systemer for å sikre oppetid i helsenettet, og at det var svakheter ved risikovurdering og sikkerhetstiltak før og etter tilkobling av kunder, særlig av små og mellomstore organisasjoner (SMO-kunder). Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen ble avgitt 10. mars 2011, jf. Innst. 246 S ( ). Komiteen ber Helse- og omsorgsdepartementet så raskt som mulig følge opp at Norsk Helsenett utarbeider et enhetlig og strukturert system for sikkerhetskopiering, formelle rutiner og prosedyrer for endringshåndtering for å sikre en kontrollert og sikker håndtering av helsenettet til enhver tid. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i juni 2012 at det har lagt stor vekt på oppfølging av de svakhetene Riksrevisjonen avdekket, og at det i foretaksmøtet i 2010 og 2011 har gitt styringssignaler om at svakhetene Riksrevisjonen av dekket, skal være sentrale i det videre arbeidet med informasjonssikkerheten. Norsk Helsenett SF har lukket de avdekkede avvikene, bortsett fra å sikre et enhetlig og strukturert system for sikkerhets kopiering. Det er innført back-up på alle systemer, og det er satt i gang et prosjekt for å utvikle back-up-rutiner for alle tjenester. 102 Dokument 3:2 ( )

277 Prosjektet er planlagt ferdigstilt innen andre kvartal Norsk Helsenett SF har etablert en egen sikkerhetsavdeling der Nasjonalt sikkerhetsog monitoreringssenter for helse- og omsorgssektoren (HelseCSIRT) inngår. Hovedoppgavene til HelseCSIRT er å monitorere og beskytte sektoren, gi råd og veiledning, og bistand ved konkrete virusutbrudd eller lignende. Beskyttelsesprogrammet implementeres gradvis og skal være på plass i løpet av fire år. Norsk Helse nett SF har også startet systematiske sikkerhets revisjoner blant alle brukergrupper i helsenettet. Det er bevilget midler til Norsk Helse nett SF i stats budsjettet for 2012 for at foretaket skal bidra til økt sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Riksrevisjonens vurdering Etter Riksrevisjonens vurdering er det iverksatt en rekke tiltak for å bedre informasjonssikkerheten i helsenettet. Avvikene som Riksrevisjonens undersøkelse avdekket, er i all hovedsak lukket, og det er satt i gang implementering av beskyttelsesprogram. Saken er avsluttet. 2 Forhold rapportert i Dokument 3:2 ( ) under Del V Oppfølging av tidligere rapporterte saker 2.1 Tildeling av enerett til Helse Vest IKT AS I Dokument nr. 1 ( ) rapporterte Riksrevisjonen om at tildelingen av eneretten til Helse Vest IKT AS uten forutgående konkurranseutsetting var i strid med anskaffelsesregelverket, fordi ikke alle vilkårene i unntaksbestemmelsen om enerett var oppfylt. I Dokument nr. 1 ( ) stilte Riksrevisjonen spørsmål om vilkåret om at vedtaket om å tildele eneretten må være begrunnet i allmenne eller tvingende hensyn for å være forenlig med EØS-avtalen, var oppfylt. Siden departementet opprettholdt sitt syn om at vilkåret var oppfylt, og påpekte at rettspraksis på området verken er omfattende eller entydig, ba Riksrevisjonen departementet forelegge gjenstående spørsmål for regelverksforvalteren, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere framhevet at dette er en sak med klare paralleller til Riksrevisjonens tidligere merknadssak om at tildeling av kontrakter til de regionale sykehusapotekene var i strid med anskaffelsesregelverket fordi vilkårene for egenregi ikke var oppfylt. I Dokument nr. 1 ( ) forutsatte Riksrevisjonen at departementet avklarte med regelverksforvalteren tolkningen av egenregivilkåret som er satt av EF-domstolen om at oppdragsgiver (helseforetakene) må ha like sterk kontroll over leverandøren (sykehusapotekene) som over egne etater. Tolkningsspørsmålene om enerett og egenregi som disse to sakene reiser, er ikke forelagt regelverksforvalteren som Riksrevisjonen forutsatte. Departementet har tidligere opplyst at det siden det er lite rettspraksis å støtte seg på i egenregispørsmålet, vil avvente ESAs behandling av sykehusapoteksaken før det foretas nye vurderinger i saken om tildeling av enerett til Helse Vest IKT AS. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i juni 2012 at spørsmålet om kontrollvilkåret var oppfylt i tilfeller der helseforetak leverer tjenester til mor (regionalt helseforetak) eller søster (andre helseforetak), var en sentral del av departementets argumentasjon overfor ESA. ESA uttalte seg imidlertid ikke direkte om kontrollvilkåret, men løste saken på annet grunnlag ved å anse sykehusapotekene å være innkjøpssentral. Departementet viser videre til at EU er i ferd med å revidere anskaffelsesdirektivet (direktiv 2004/18). I den anledning er det foreslått å regelfeste unntaket for utvidet egenregi, som ifølge departementet vil omfatte leveranser mellom søsterselskap. Departementet oppgir at det var og fortsatt er av en annen mening enn Riksrevisjonen om hvorvidt tildelingen av eneretten til Helse Vest IKT AS må konkurranseutsettes. For det første kan det foreligge grunnlag for at Helse Vest IKT AS kan defineres og opptre som en innkjøpssentral når det gjelder vareleveranser som i dag er knyttet til den tildelte eneretten. For det andre mener departe mentet at de tjenestene Helse Vest IKT AS utfører for regionale helseforetak og helseforetak, omfattes av det domstolskapte unntaket som gjelder utvidet egenregi. Riksrevisjonens vurdering Saken om tildeling av enerett til Helse Vest IKT AS ble første gang rapport til Stortinget i november Den gang var det ingen bestemmelse om innkjøpssentraler i anskaffelsesregelverket, og det forelå heller ikke noe domstolskapt unntak om såkalt utvidet egenregi. Riksrevisjonen har Dokument 3:2 ( ) 103

278 ansett det som prinsipielt viktig at departementet avklarte hvor grensen for unntak fra kravet om konkurranseutsetting går for enerett og egenregi. Dette var særlig av hensyn til at en slik juridisk avklaring kunne påvirke de øvrige foretaksgruppenes måte å fordele oppgaver og organisere relevante deler av sin interne virksomhet på. Av den grunn er det etter Riksrevisjonens vurdering uheldig at departementet har latt det gå så mange år uten å sørge for de nødvendige avklaringene. Riksrevisjonen har for øvrig merket seg informasjonen om EUs pågående revisjonsarbeid på anskaffelsesområdet. informasjonen om at alle helseregionene har fått på plass rutiner i samsvar med gjeldende regelverk og god virksomhetsutøvelse, til etterretning. Saken er avsluttet. Saken er avsluttet. 2.2 Rutiner for betaling av obduksjonslaboranter i Helse Sør-Øst I Dokument nr. 1 ( ) ble det rapportert om at Riksrevisjonen ser alvorlig på at fire helseforetak i Helse Sør-Øst praktiserer rutiner der obduksjonslaboranter mottar kontant betaling fra begravelsesbyråer for nedleggelse av lik i kister, til tross for at departementet i 1996 påla fylkeskommunene, Rikshospitalet og Det norske radium hospital å endre rutinene. Departementet uttalte at praksisen ikke var forenlig med god virksomhetsutøvelse og gjeldende regelverk for bierverv, og at det ville følge opp at praksisen ble endret. Riksrevisjonen har fulgt opp saken gjennom flere år uten at det har kommet på plass tilfredsstillende rutiner i tråd med pålegget fra 1996 i alle helseregionene. Våren 2011 gjensto fortsatt Helse Vest. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til oppfølgingssaken ble avgitt 24. april 2012, jf. Innst. 255 S ( ). Komiteen finner det alvorlig at departementet ikke har sørget for at alle helseregionene opptrer i samsvar med gjeldende regelverk og god virksomhetsutøvelse, og forutsetter at dette nå vil bli gjennomført. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i juni 2012 at Helse Vest RHF har bekreftet at tilfredsstillende rutiner er på plass i alle helseforetakene fra mai 2012, og at det ikke forekommer betaling fra byråene direkte til laboranter i helseregionen. Riksrevisjonens vurdering Etter Riksrevisjonens vurdering er det alvorlig at det har tatt så mange år å få avviklet ordningen med direkte betaling til obduksjonslaboranter i alle helseregionene. Riksrevisjonen tar 104 Dokument 3:2 ( )

279 Landbruks- og matdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold Forhold rapportert i Dokument 3:2 ( ) under Del III Statskog SFs forretningsmessige drift Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 ( ) at Statskog SF i perioden hadde svak lønnsomhet i den løpende driften. Ved Stortingets behandling av saken, jf. Innst. 246 S ( ) sa kontroll- og konstitusjonskomiteen seg enig i dette. Riksrevisjonens undersøkelse viste videre at Landbruks- og matdepartementets styring og oppfølging av foretakets forretningsmessige resultater ikke hadde vært tilstrekkelig tilpasset foretakets situasjon. I behandlingen av saken forutsatte komiteen at det videre arbeidet med mål- og resultatstyring i Statskogs forretningsmessige drift ville bli løpende ivaretatt og fulgt opp av departementet i tråd med de planlagte tiltakene. Riksrevisjonen ba i brev 8. mars 2012 Landbruks- og matdepartementet redegjøre for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader. Landbruks- og matdepartementet ga sin redegjørelse i brev 17. april Riksrevisjonen har også innhentet enkelte opplysninger fra Statskog. I desember 2010 kjøpte Statskog SF skogseiendommer fra Orkla for 1,725 mrd. kroner. Statskogs opprinnelige virksomhet er organisert i Statskog SF, mens de nyinnkjøpte eiendommene ligger i tre datterselskaper. Resultatene fra de nyinnkjøpte eiendommene for 2011 er omtalt under del IV Enkeltsaker. Årsresultat for Statskog SF var på 86,2 mill. kroner i Egenkapitalrentabiliteten var på 5,3 prosent, mot 9,8 prosent i Statskog SF hadde et driftsresultat på 93,5 mill. kroner i Av dette var netto engangsinntekter fra blant annet vern og salg av eiendom på 72,4 mill. kroner. I tillegg hadde foretaket engangskostnader på 11,6 mill. kroner. Resultat av foretakets løpende drift var på 32,7 mill. kroner i Dette er en økning på 11,9 mill. kroner fra I beregningen av resultatet fra den løpende driften er felleskostnader på 10,2 mill. kroner belastet de nyinnkjøpte eiendommene fra Orkla. Foretakets tjenestesalg ga et negativt resultatbidrag på 6,4 mill. kroner i I kontaktmøte med Landbruks- og matdepartementet opplyste Statskog at foretaket på tross av godt samarbeid med Statens naturoppsyn (SNO) ikke har lykkes å få på plass avtaler som sikrer full kostnadsdekning for SNO-oppdraget. Departementet oppgir at det er opptatt av at Statskog arbeider videre med å oppnå kostnadsdekning for tjenestesalgene. Departementet påpeker at tjenestesalget til SNO er opprettholdt som følge av et foretaksvedtak, og at utfordringen med å oppnå full kostnadsdekning er størst for dette tjenestesalget. I det ordinære foretaksmøtet i 2010 ble Statskog bedt om å utvikle resultatmåling som tar høyde for foretakets komplekse virksomhet og økonomi, med fokus på både foretakets løpende drift, engangsinntekter og -kostnader. I statsrådens beretning for 2011 framkommer det at resultatene fra dette arbeidet ennå ikke er forelagt foretaksmøtet. På foretaksmøtet 2012 ble departementet presentert for foretakets resultater basert på foretakets interne styringsmodell som skiller mellom løpende drift, engangsinntekter og engangskostnader. Statskog opplyste om at resultatet i 2011 hovedsakelig tilskrives økt avvirkning og gode tømmerpriser, samt store engangsposter fra skogvernerstatninger og eiendomssalg. Landbruks- og matdepartementet uttrykte i samme møte overfor foretaket at det var godt fornøyd med resultatene for I statsrådens beretning for 2011 vises det til at foretaket har oppnådd gode resultater innenfor sin forretningsmessige drift, at forutsetningene for oppkjøpet av skogeiendommene fra Orkla ASA så langt er oppfulgt, og at arronderingssalget har kommet godt i gang. Departementet har innført rutinemessige kontaktmøter med foretaket fra høsten Formålet med kontaktmøtene er oppfølging av foretakets økonomiske resultater og utvikling for øvrig. Departementet opplyser at det på foretaksmøtet i 2011 ble utnevnt et nytt styremedlem for å styrke styrets kompetanse innenfor viktige forretningsområder. Departementet viser til at Statskogs kjøp av selskapene fra Orkla AS vil styrke Dokument 3:2 ( ) 105

280 mulighetene til effektiv drift, og opplyser at departementet vil følge opp resultatene ut fra de forutsetningene som ble lagt til grunn for kjøpet. Riksrevisjonens vurdering Riksrevisjonen konstaterer at Statskogs SFs årsresultat fortsatt er preget av store engangsposter knyttet til vern og salg av eiendom. Riksrevisjonen har merket seg at lønnsomheten i den opprinnelige driften har blitt noe forbedret, men at foretakets tjenestesalg fortsatt gir negativt resultatbidrag. Riksrevisjonen har videre merket seg at Landbruks- og matdepartementet i flere år har påpekt at foretakets avkastningsmål ikke lenger er relevant, og at departementet ennå ikke har satt et avkastningsmål som er tilpasset foretakets virksomhet. Saken blir fulgt opp. 106 Dokument 3:2 ( )

281 Nærings- og handelsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold 1 Forhold rapportert i Dokument 3:2 ( ) under Del III Økonomien i Norsk Eiendomsinformasjon AS Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 ( ) at Norsk Eiendomsinformasjon AS monopolvirksomhet i den undersøkte perioden ga betydelig overskudd, mens den øvrige virksomheten ikke synes å ha gitt tilfredsstillende avkastning. Videre viste undersøkelsen at selskapet ikke hadde et internregnskap som ga et tilstrekkelig presist bilde av den faktiske kostnadsfordelingen per virksomhetsområde, og at selskapet ikke har kunnet legge fram regnskapsinformasjon som viser at enerettsvirksomheten ikke har subsidiert den konkurranseutsatte virksomheten. Ved Stortingets behandling av saken, jf. Innst. 246 S ( ), la kontroll- og konstitusjonskomiteen til grunn at selskapets formidling av kartdata skulle vært lønnsom for selskapet i den undersøkte perioden. Komiteen stilte seg også kritisk til at lønnsnivået i selskapet lå 30 prosent høyere enn gjennomsnittet i ikt-bransjen, til tross for departementets signaler om nøkternhet i lønnsnivået. I Meld. St. 13 ( ) framkommer det at selskapets eneretter på tilgang til offentlige data ble avviklet 31. desember Som en konsekvens av dette ble det fra 1. januar 2011 etablert en overgangsordning som pålegger Statens kartverk en fortsatt oppdatering av Norsk Eiendomsinformasjons eiendomsregister i inntil tre år framover. Ifølge meldingen vil selskapet bli overført fra kategori 4 (selskaper med sektorpolitiske mål), til kategori 1 (selskaper med forretningsmessige mål) når overgangsordningen blir avviklet. Riksrevisjonen ba i brev 27. mars 2012 Næringsog handelsdepartementet redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader. Videre ba Riksrevisjonen departementet om å redegjøre for status i arbeidet med avviklingen av selskapets monopolvirksomhet. Nærings- og handelsdepartementet ga sin redegjørelse i brev 3. mai Nærings- og handelsdepartementet viser til av viklingen av eneretten til formidling av eiendoms informasjon og mener at den gjeldende overgangsordningen ikke innebærer noen formell eller reell forlengelse av Norsk Eiendomsinformasjons monopolsituasjon. Ifølge departementet foreligger det dermed ikke lenger en kryssubsidiering fra monopolområdet til annen virksomhet. Departementet påpeker imidlertid at selskapet fortsatt har en sterk markedsposisjon når det gjelder å formidle videreforedlet grunnboksinformasjon. For å unngå å bli utkonkurrert av Statens kartverk har selskapet valgt å sette ned sine priser på de tidligere enerettsproduktene med 20 prosent fra våren Departementet påpeker at segmentinformasjon og produktregnskap er av interesse for eieroppfølgingen av Norsk Eiendomsinformasjon uavhengig av enerettsproblematikken. Departementet har således bedt om og dels mottatt denne typen oversikter. På grunn av uenighet mellom Statens kartverk og selskapet om grunnlaget for betaling for tilgang til og uthenting av data, er det ifølge departementet krevende å gi et rettvisende bilde av lønnsomheten per produktområde for Departementet viser til at selskapet i den tidsperioden undersøkelsen omfattet ( ), som følge av føringer fra Stortinget, også hadde ansvar for distribusjon av nasjonale kartdata fra Kartverket. Ifølge Norsk Eiendomsinformasjon har Statens kartverk fra 1. januar 2011 overtatt ansvaret for kartformidlingen, slik at selskapet ikke lenger har dette som eget virksomhetsområde. Det er departementets vurdering at selskapet har tatt Riksrevisjonens merknader til lønnsnivået i selskapet til seg. Ifølge lønnsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå har lønnsveksten i bransjen vært på 8,8 prosent i perioden Samtidig hadde selskapet en lønnsvekst på 4,0 prosent. Ved utgangen av 2009 lå gjennomsnittslønnen i Norsk Eiendomsinformasjon 26,4 prosent høyere enn gjennomsnittslønnen i bransjen. Ved utgangen av 2011 var Dokument 3:2 ( ) 107

282 gjennomsnittslønnen for alle ansatte i Norsk Eiendoms informasjon 20,8 prosent høyere enn gjennomsnittet for bransjen. Ifølge departementet viser dette at lønnsutviklingen i selskapet er på vei ned, til et nivå som er mer likt gjennomsnittet i bransjen. Riksrevisjonens vurdering Riksrevisjonen konstaterer at Norsk Eiendomsinformasjons monopolvirksomhet ble avviklet 31. desember 2010, og har merket seg at overgangsordningen ifølge departementet ikke innebærer noen forlengelse av monopolsituasjonen. Riksrevisjonen har registrert at departementet er opptatt av å motta segmentinformasjon fra selskapet som gir et rettvisende bilde av lønnsomheten per produksjonsområde. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp selskapets arbeid med å forbedre segmentinformasjonen. Riksrevisjonen har videre merket seg at lønnsutviklingen i selskapet er på vei mot gjennomsnittet i bransjen, men at nivået fortsatt ligger 20 prosent over gjennom snittet. Saken er avsluttet. 2 Forhold rapportert i Dokument 3:2 ( ) under Del V Oppfølgingssaker SIVAs innovasjonsprogrammer bidrag til næringsutvikling og vekstkraft i distriktene Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 ( ) at den største delen av de nye arbeidsplassene i næringshageprogrammet ble skapt ved nyetablering av bedrifter, og at andelen nyetablerte bedrifter var lav. Oppfølgingen av Riksrevisjonens undersøkelse, rapportert i Dokument 3:2 ( ) viste at andelen ny etablerte bedrifter fortsatt var lav i næringshage programmet, og at flere av bedriftene som mottok støtte i næringshageprogrammet i 2009 og 2010, er offentlige virksomheter. Ved Stortingets behandling av saken, jf. Innst. 255 S ( ), konstaterte kontroll- og konstitusjonskomiteen dette. Komiteen var også enig i Riksrevisjonens vurdering om at det må stilles spørsmål ved om det er i samsvar med statsstøtteregelverket og intensjonene med programmet at de offentlige virksomhetene mottar støtte gjennom næringshageprogrammet. Komiteen hadde imidlertid merket seg at en del offentlige virksomheter og større bedrifter er med som eiere av næringshagene og kjøper tjenester fra dem på ordinære vilkår. Komiteen var tilfreds med at det utarbeides forbedrede målinger av SIVA SFs resultater ved oppstart av de nye programmene og forventet en positiv utvikling. Riksrevisjonen ba i brev 13. juni 2012 Næringsog handelsdepartementet redegjøre for planlagte og iverksatte endringer og tiltak som er relevante når det gjelder å følge opp de forholdene som var tatt opp i komiteens merknader. Nærings- og handels departementet svarte i brev 24. august Departementet opplyser at det har innhentet innspill fra Kommunal- og regionaldepartementet, som er ansvarlig for og finansierer Næringshageprogrammet. Nærings- og handelsdepartementet viser til at SIVA, på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, iverksatte et nytt næringshageprogram fra 1. juli I det nye programmet legges det større vekt på bedriftsspesifikt arbeid knyttet til nyskaping og innovasjon, og det stilles mer konkrete krav til utvikling og vekst i de samlokaliserte bedriftene og etablering av nye bedrifter i nærings hagemiljøene. Det er utviklet nye krav til rapportering for å følge opp de ulike programmålene. Departementet er kjent med at rapporterings systemene fortsatt er under utvikling. Departementet opplyser at det i det nye programmet skilles mellom målbedrifter, som mottar støtte i form av rådgivning og andre tjenester fra næringshagene, og bedrifter som bare holder til i næringshagene og betaler en markedsbasert leie. Offentlige virksomheter kan ikke være målbedrifter i næringshagene, men etter Kommunalog regionaldepartementets og SIVAs vurdering er offentlige virksomheter ofte til berikelse for miljøet i en næringshage. Kravet om målbedriftsavtaler ble innført i det nye programmet for å tydeliggjøre hvilke bedrifter som mottar offentlig støtte i form av tjenester gjennom næringshageprogrammet. Ifølge SIVA er endringene som er innført i det nye programmet, et resultat av evalueringer som er gjennomført i forrige programperiode. Departementet opplyser at det som en oppfølging av nye mål for SIVAs virksomhet omtalt i Meld. St. 22 ( ), vil bli utarbeidet et helhetlig nytt mål- og resultatstyringssystem. Det vil bli lagt vekt på at programmålene for næringshageprogrammet og det nye inkubasjonsprogrammet som ble iverksatt fra 1. januar 2012, er koblet til de overordnede målene for SIVAs virksomhet, og at dette reflekteres i de årlige rapporteringene. 108 Dokument 3:2 ( )

283 Riksrevisjonens vurdering Riksrevisjonen har merket seg at det er iverksatt nye programmer der det er lagt større vekt på å tydeliggjøre hvilke bedrifter som mottar offentlig støtte i form av tjenester gjennom næringshageprogrammet, og sikre at det ikke gis støtte til offentlige virksomheter. Riksrevisjonen registrerer at departementene og SIVA er i ferd med å utvikle nye rapporteringssystemer knyttet til de nye programmene, og at Nærings- og handels departementet vil utarbeide et helhetlig nytt mål- og resultatstyringssystem koblet til de overordnede målene for SIVAs virksomhet. Saken er avsluttet. Dokument 3:2 ( ) 109

284 Olje- og energidepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold Forhold rapportert i Dokument 3:2 ( ) under Del III Oppfølging av Petoro AS bidrag til merverdi Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 ( ) at Olje- og energidepartementets oppfølging av Petoros bidrag til å nå hovedmålet i stor grad baseres på selskapets aktivitetsrapportering og overordnede opplysninger om utviklingen i SDØE-porteføljen. Ved Stortingets behandling av saken, jf. Innst. 246 S ( ), ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at det kan stilles spørsmål ved om Olje- og energidepartementets oppfølging av Petoro har vært tilstrekkelig. Komiteen fant det riktig at departementet i større grad etablerer en oppfølging som muliggjør en konkret vurdering av i hvilken grad Petoros arbeid bidrar til å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje. Riksrevisjonen ba i brev 8. mars 2012 Olje- og energidepartementet redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader. Departementet svarte i brev 20. april 2012 og 21. august Departementet opplyser at selskapet i kvartalsmøtet mellom Petoro og OED 16. mars 2012 viste til en liste over utvalgte initiativ der Petoros innsats har skapt merverdi for SDØE-porteføljen i Petoros bidrag til merverdi er også omtalt i selskapets årsrapport, der administrerende direktør uttaler følgende: "Ikke i noe tidligere år har selskapet kunnet framvise større eget bidrag til verdiskaping fra statens olje- og gassportefølje (SDØE)." I styrets årsberetning står det: "Resultater av Petoros arbeid vises innen et stort spekter av aktiviteter som vil bidra til betydelige merverdier på kort og lang sikt." Videre vises det til konkrete eksempler der Petoro har bidratt i ulike prosjekter. Bidraget til merverdi tallfestes ikke i årsrapporten eller årsberetningen. olje- og gassportefølje. Petoros bidrag er vurdert på følgende måte: 1 Gjennomgang av metode og resultat i Petoros interne beregninger av egne bidrag til å skape merverdi innen SDØE-porteføljen. 2 Samtaler med Petoro og gjennomgang av relevant materiale for å vurdere hvilken rolle selskapet har hatt særskilt ved ulike initiativ, tiltak, beslutninger i interessentskap mv. for økt verdiskaping. Olje- og energidepartementet viser til at rapportens vurdering av Petoros bidrag til merverdi er unntatt offentlighet. Riksrevisjonens vurdering Riksrevisjonen har merket seg at Olje- og energidepartementet har fått en ekstern vurdering av Petoros bidrag til å skape størst mulig økonomiske verdier for statens olje- og gassportefølje, men at denne vurderingen er unntatt offentlighet. Riksrevisjonen forutsetter at departementet og Petoro avklarer hvordan selskapet kan rapportere om sitt bidrag til å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje. Videre legger Riksrevisjonen til grunn at det på et så vesentlig område som Petoros forvaltning av SDØE må være størst mulig åpenhet om måloppnåelsen i forvaltningen. Saken blir fulgt opp. Olje- og energidepartementet har bedt konsulentselskapet Wood Mackenzie se nærmere på i hvilken grad Petoros arbeid bidrar til å skape størst mulig økonomiske verdier for statens 110 Dokument 3:2 ( )

285 Samferdselsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold 1 Forhold rapportert i Dokument 3:2 ( ) under Del III Internkontrollen i NSB AS Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 ( ) at NSBs internkontrollsystem på trafikksikkerhetsområdet ikke i tilstrekkelig grad var innrettet mot å sikre at regelverket etterleves, og at Samferdsels departementet i sin oppfølging må sikre at NSBs ivaretakelse av trafikksikkerheten er i samsvar med lover og regler. Riksrevisjonen framhevet at departementet skal følge opp at styret fungerer tilfredsstillende, og at styret etterlever vedtektenes bestemmelse om internkontroll. Riksrevisjonen påpekte i undersøkelsen at departementet må sikre seg et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan styret ivaretar sitt kontrollansvar. Riksrevisjonen ba i brev 8. mars 2012 Samferdsels departementet redegjøre for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for å følge opp funnene i kontrollen. Samferdselsdepartementet svarte i brev 24. april Samferdselsdepartementet viser til at styrets arbeid med internkontroll er tema i styringsdialogen mellom Samferdselsdepartementet og NSB, og at departementet følger opp selskapet rutinemessig i kontaktmøter og ved årlig evaluering av styrets arbeid. Departementet viser videre til at NSB sin oppfyllelse av kravene som er nedfelt i jernbaneloven med tilhørende forskrifter, overvåkes av Statens jernbanetilsyn. Samtidig med Riksrevisjonens selskapskontroll for 2009 forelå revisjonsrapport 8-08 i utkast fra Statens jernbanetilsyn. Revisjonsrapporten påpekte flere avvik fra sikkerhetsforskriften, og disse var ikke lukket da Riksrevisjonen kontrollerte NSB. Departementet opplyser at alle avvik i rapport 8-08 nå er lukket. Ifølge departementet har styret i NSB jevnlig fulgt opp status i dette arbeidet. Styret har også på eget initiativ bedt om, og fått, Statens jernbanetilsyns egen vurdering av sikkerhetsstyringen i NSB. Riksrevisjonens vurdering Riksrevisjonen har merket seg at alle avvik i revisjons rapport 8-08 fra Statens jernbanetilsyn nå er lukket. Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet i styringsdialogen følger opp at NSB, i samsvar med vedtektene, ser til at selskapet har tilfredsstillende styringssystem for intern kontroll. Saken er avsluttet. 2 Forhold rapportert i Dokument 3:2 ( ) under Del V Oppfølgingssaker Postens ekspansjon og økonomiske utvikling Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 ( ) at avkastningen til ErgoGroup og de nye post- og logistikkselskapene i perioden ikke innfridde forutsetningen om høye krav til lønnsomhet. Oppfølgingen av Riksrevisjonens undersøkelse, rapportert i Dokument 3:2 ( ), viste at de nye post- og logistikkvirksomhetene i Posten-konsernet fortsatt ikke hadde oppnådd en tilfredsstillende lønnsomhet, og at Postens it-investeringer og investeringene i Bring Citymail så langt hadde påført konsernet betydelige tap. Ved Stortingets behandling av Dokument 3:2 ( ), jf. Innst. 255 S ( ), viste kontroll- og konstitusjonskomiteen til Riksrevisjonens funn og merket seg at Samferdselsdepartementet hadde iverksatt tiltak for å styrke oppfølgingen av Posten-konsernets avkastning og lønnsomhet. Komiteen ba om at departementet i sin eierstyring presiserer viktigheten av at aktivitet som ligger utenfor landet eller utenfor Postens kjernevirksomhet, skal bidra til å styrke kjernevirksomheten ved å skape enten overskudd eller synergier. Riksrevisjonen ba i brev 13. juni 2012 Samferdsels departementet redegjøre for planlagte og iverksatte endringer og tiltak som er relevante for å følge opp de forholdene som var tatt opp i komiteens merknader. Samferdselsdepartementet svarte i brev 4. juli Departementet viser til at det i Meld. St. 18 ( ) Virksomheten til Posten Norge AS er lagt klare føringer for at Posten Norge AS som en del av sin hovedstrategi stiller strenge krav til det enkelte selskap i konsernet om å oppnå Dokument 3:2 ( ) 111

286 selvstendig lønnsomhet og/eller bidrag til konsern synergier over tid. Departementet påpeker at det er viktig at selskapet vurderer hvorvidt ny og eksisterende virksomhet har tilstrekkelig potensial til å skape synergieffekter og bidra til økt aktivitet inn i den norske postvirksomheten. Departementet opplyser videre at det i de regelmessige eierskapsmøtene mellom Posten Norge AS og departementet er et fast punkt på dagsorden om oppfølging av økonomisk lønnsomhet og synergieffekter, og at departementet legger stor vekt på å følge opp dette punktet. Riksrevisjonens vurdering Riksrevisjonen har merket seg at det i Meld. St. 18 ( ) er gitt klare føringer om at Posten Norge AS skal stille krav til datterselskaper om oppnåelse av selvstendig lønnsomhet eller bidrag til konsernsynergier over tid, og at departementet legger stor vekt på å følge opp dette overfor selskapet. Riksrevisjonen legger til grunn at departementet i dialogen med selskapet henter inn konkret informasjon om datterselskapenes lønnsomhet og bidrag til konsernsynergier. Saken er avsluttet. 112 Dokument 3:2 ( )

287 Vedlegg

288

289 Vedlegg 1: Virksomheter som omfattes av Riksrevisjonens kontroll for regnskapsåret 2011 Finansdepartementet Norges Bank Folketrygdfondet Statens finansfond Særlovselskap Særlovselskap Særlovselskap Fiskeri- og kystdepartementet Norges sjømatråd AS Heleid AS Nofima AS Deleid AS Forsvarsdepartementet Aerospace Industrial Maintenance Norway SF Statsforetak Helse- og omsorgsdepartementet Helse Sør-Øst RHF Regionalt helseforetak Helse Vest RHF Regionalt helseforetak Helse Midt-Norge RHF Regionalt helseforetak Helse Nord RHF Regionalt helseforetak Norsk Helsenett SF Statsforetak A/S Vinmonopolet Særlovselskap Kunnskapsdepartementet HIST kompetanse AS Heleid AS Norsk samfunnsviten - skapelig datatjeneste AS Heleid AS Rya Gods og Skoger AS Heleid AS Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) Heleid AS Arbeidsforskningsinstituttet AS Heleid AS NCE Subsea Drift AS Heleid AS NTNU Samfunns - forskning AS Heleid AS Sem Gjestegård AS Heleid AS Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi AS Heleid AS Simula Research Laboratory AS Heleid AS UNINETT AS Heleid AS Unirand AS Heleid AS Universitetet i Bergen Eiendom AS Heleid AS Unifond AS Heleid AS Vangslund AS Heleid AS Ålesund maritime operasjoner AS Heleid AS Norkveite AS Deleid AS Uni Research AS Deleid AS NTNU Technology Transfer AS Deleid AS Northern Research Institute Tromsø AS Deleid AS Møreforsking AS Deleid AS Nordlandsforskning AS Deleid AS Senter for økonomisk forskning AS Deleid AS Agderforskning AS Deleid AS Christian Michelsen Research AS Deleid AS Havbruksstasjonen i Tromsø AS Deleid AS International Research Institute of Stavanger AS Deleid AS Inven2 AS Deleid AS Samfunns- og nærings - livsforskning AS Deleid AS Bergen Teknologioverføring AS Deleid AS DRIV Inkubator AS Deleid AS Studentsamskipnadene Kulturdepartementet Nationaltheatret AS Heleid AS Den Norske Opera & Ballett AS Heleid AS Norsk rikskring - kasting AS Heleid AS Filmparken AS Deleid AS Den Nationale Scene AS Deleid AS Rogaland Teater AS Deleid AS Trøndelag Teater AS Deleid AS Carte Blanche AS Deleid AS Kommunal- og regionaldepartementet Kommunalbanken AS Heleid AS Landbruks- og matdepartementet Statskog SF Statsforetak Staur gård AS Heleid AS Instrumenttjenesten AS (ITAS) Heleid AS ITAS Eierdrift AS Heleid AS Kimen Såvare - laboratoriet AS Deleid AS Miljøverndepartementet Framsenteret AS Deleid AS Dokument 3:2 ( ) 115

290 Nærings- og handelsdepartementet SIVA SF Statsforetak Statkraft SF Statsforetak Innovasjon Norge Særlovselskap Argentum AS Heleid AS Bjørnøen AS Heleid AS Electronic Chart Center AS Heleid AS Entra Eiendom AS Heleid AS Flytoget AS Heleid AS GIEK Kredit - forsikring AS Heleid AS Kings Bay AS Heleid AS Mesta Konsern AS Heleid AS Norsk Eiendoms - informasjon AS Heleid AS Norsk Romsenter Eiendom AS Heleid AS Secora AS Heleid AS Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Deleid AS Andøya Rakett - skytefelt AS Deleid AS Kongsberg Gruppen ASA Deleid ASA Nammo AS Deleid AS Norsk Hydro ASA Deleid ASA Cermaq ASA Deleid ASA Telenor ASA Deleid ASA Raufoss ASA Deleid ASA Yara International ASA Deleid ASA DnB NOR ASA Deleid ASA Olje- og energidepartementet Enova SF Statsforetak Statnett SF Statsforetak Gassnova SF Statsforetak Gassco AS Heleid AS Petoro AS Heleid AS Statoil ASA Deleid ASA Samferdselsdepartementet BaneService AS Heleid AS Baneservice Prosjekt AS Heleid AS Posten Norge AS Heleid AS Avinor AS Heleid AS NSB AS Heleid AS Svinesundsforbindelsen AS Heleid AS Utenriksdepartementet Norfund Særlovselskap 116 Dokument 3:2 ( )

291 Vedlegg 2: Oversikt over selskaper som inngår i undersøkelsen av statens eieroppfølging av økonomi og effektivitet i selskaper med statlige eierinteresser Eierdepartement/ selskap Forvalter Heleid/ Deleid Kategorisert i Eierskapsmeldingen Kategori 1-3 Kategori 4 Gruppe 1 GRUPPE 1 GRUPPE 2 Ikke kategorisert Avkastningsmål Langsiktige utbytteforventninger Gruppe 2 Eier har operasjonalisert og fulgt opp effektiv drift Fiskeri- og kystdepartementet NOFIMA AS Deleid x x x NORGES Heleid x x x SJØ MATRÅD AS Helse- og omsorgsdepartementet AS VINMONO- Heleid x x x POLET NORSK HELSE- Heleid x x x NETT SF Kommunal- og regionaldepartementet KOMMUNAL- Heleid x x x x BANKEN AS Kulturdepartementet AS DEN NATIONALE SCENE Deleid x x x CARTE BLANCHE AS DEN NORSKE OPERA & BALLETT AS Deleid x x x Heleid x x x FILMPARKEN AS Deleid x x NATIONAL- Heleid x x x THEATRET AS NORSK RIKS- KRINGKASTING AS (NRK) Heleid x x x ROGALAND Deleid x x x TEATER AS TRØNDELAG Deleid x x x TEATER AS Kunnskapsdepartementet AGDER- UiA Deleid x x FORSKNING AS ARBEIDSFORSK- NINGSINSTITUT- TET AS HiO Heleid x x BERGEN TEKNO- LOGIOVERFØRING AS CHRISTIAN MICHELSEN RESEARCH AS DRIV INKUBATOR AS HAVBRUKS- STASJONEN I TROMSØ AS UiB Deleid x x UiB Deleid x x HiBu Deleid x x UiT Deleid x x Dokument 3:2 ( ) 117

292 Eierdepartement/ selskap HIST KOMPETANSE AS INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS Forvalter Heleid/ Deleid Kategorisert i Eierskapsmeldingen Kategori 1-3 Kategori 4 Gruppe 1 GRUPPE 1 GRUPPE 2 Ikke kategorisert Avkastningsmål Langsiktige utbytteforventninger HiST Heleid x x UiS Deleid x x Gruppe 2 Eier har operasjonalisert og fulgt opp effektiv drift INVEN2 AS UiO Deleid x x MØREFORSKING HiM Deleid x x AS NCE SUBSEA HiB Heleid x x x DRIFT AS NORDLANDS- UiN Deleid x x x FORSKNING AS NORKVEITE AS UiN Deleid x x NORSK SAMFUNNSVITEN- SKAPELIG DATA- TJENESTE AS Heleid x x NORTHERN RESEARCH INSTI- TUTE TROMSØ AS NTNU SAMFUNNS- FORSKNING AS NTNU TECHNO- LOGY TRANSFER AS RYA GODS OG SKOGER AS SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVS- FORSKNING AS SEM GJESTEGÅRD AS SENTER FOR INNOVASJON & BEDRIFTSØKO- NOMI AS SENTER FOR ØKONOMISK FORSKNING AS SIMULA RESEARCH LABORATORY AS UiT Deleid x x NTNU Heleid x x NTNU Heleid x x x UiT Heleid x x NHH Deleid x x x UMB Heleid x x UiN Heleid x x NTNU Deleid x x Heleid x x UNI RESEARCH AS UiB Deleid x x UNIFOND AS UiB Heleid x x UNINETT AS Heleid x x UNIRAND AS UiO Heleid x x UNIVERSITETET I BERGEN EIENDOM AS UiB Heleid x x UNIVERSITETS- SENTERET PÅ SVALBARD AS Heleid x x VANGSLUND AS NTNU Heleid x x 118 Dokument 3:2 ( )

293 Eierdepartement/ selskap Forvalter Heleid/ Deleid Kategorisert i Eierskapsmeldingen Kategori 1-3 Kategori 4 Gruppe 1 GRUPPE 1 GRUPPE 2 Ikke kategorisert Avkastningsmål Langsiktige utbytteforventninger Gruppe 2 Eier har operasjonalisert og fulgt opp effektiv drift Landbruks- og matdepartementet INSTRUMENT- Bioforsk Heleid x x TJENESTEN AS ITAS EIERDRIFT AS Bioforsk Heleid x x x KIMEN SÅVARE- LABORATORIET AS Deleid x x STATSKOG SF Heleid x x x x STAUR GÅRD AS Heleid x x Miljøverndepartementet FRAMSENTERET Deleid x x AS Nærings- og handelsdepartementet ANDØYA RAKETTSKYTE- FELT AS NRS Deleid x x ARGENTUM FONDS- INVESTERINGER AS Heleid x x x x CERMAQ ASA Deleid x x x x DNB ASA Deleid x x x x ELECTRONIC CHART CENTRE AS Heleid x x x x ENTRA EIENDOM Heleid x x x x AS FLYTOGET AS Heleid x x x x GIEK KREDITT- GIEK Heleid x x x FORSIKRING AS KINGS BAY AS Heleid x x x KONGSBERG Deleid x x x x GRUPPEN ASA MESTA KONSERN Heleid x x x x AS NAMMO AS Deleid x x x x NORSK EIENDOMS- INFORMASJON AS* Heleid x x x NORSK HYDRO Deleid x x x x ASA NORSK ROMSEN- NRS Heleid x x TER EIENDOM AS SECORA AS** Heleid x x *** x STATKRAFT SF Heleid x x x x STORE NORSKE SPITSBERGEN KULKOMPANI AS Deleid x x x x TELENOR ASA Deleid x x x x YARA INTER- Deleid x x x x NATIONAL ASA Dokument 3:2 ( ) 119

294 Eierdepartement/ selskap Forvalter Heleid/ Deleid Kategorisert i Eierskapsmeldingen Kategori 1-3 Kategori 4 Gruppe 1 GRUPPE 1 GRUPPE 2 Ikke kategorisert Avkastningsmål Langsiktige utbytteforventninger Gruppe 2 Eier har operasjonalisert og fulgt opp effektiv drift Olje- og energidepartementet GASSNOVA SF Heleid x x x STATNETT SF Heleid x x x STATOIL ASA Deleid x x *** x Samferdselsdepartementet AVINOR AS Heleid x x x x BANESERVICE AS Heleid x x x x NORGES STATS- Heleid x x x x BANER AS (NSB) POSTEN NORGE Heleid x x x x AS (POSTEN) SVINESUNDSFOR- BINDELSEN AS SVV Heleid x x x *Norsk eiendomsinformasjon AS var i undersøkelsesperioden kategorisert i Eierskapsmeldingen som et selskap i kategori 4, men er fra 2012 plassert i kategori 1. **Secora AS var ikke kategorisert i Eierskapsmeldingen hele undersøkelsesperioden. ***Secora AS og Statoil ASA fikk fastsatt avkastningsmål i etterkant av undersøkelsesperioden. 120 Dokument 3:2 ( )

295 Vedlegg 3: Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakenes måloppnåelse og resultatrapportering, sak under del IV Tabell 1 Andelen rettighetspasienter (vurderte henvisninger der pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp), innen fagområdene somatikk, BUP, VOP og TSB, i prosent, 3. tertial, 2009 til 3. tertial Fagområde Somatikk BUP VOP TSB RHF 3. tertial tertial tertial 2011 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Nasjonalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Nasjonalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Nasjonalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Nasjonalt Variasjon andel rettighetspasienter (80 48) 15 (90 75) 25 (91 66) 20 (94 74) 21 (69 48) 9 (93 84) 18 (85 67) 12 (93 81) 17 (47 64) 10 (83 93) 17 (62 79) 20 (69 89) Kilde: Norsk pasientregister 129 Tabell 2 Utvikling i utvalgte kvalitetsindikatorer per 3. tertial Fagområde, krav i parentes Andel epikriser sendt innen sju dager etter utskrivning (100 prosent) Andel korridorpasienter (mål: ~ 0) RHF 3. tertial tertial tertial 2011 Endring Endring Helse Sør-Øst 72,9 73,5 74,3 0,6 0,8 Helse Vest 58,7 66,6 73,9 7,9 7,3 Helse Midt-Norge 61,9 74,5 75,9 12,6 1,4 Helse Nord 57,9 61,7 68,5 3,8 6,8 Nasjonalt 68,0 71,9 74,5 3,9 2,6 Helse Sør-Øst 1,2 1,9 1,7 0,7 0,2 Helse Vest 3,6 4,0 2,7 0,4 1,3 Helse Midt-Norge 1,5 0,7 0,7 0,8 0,0 Helse Nord 1,7 2,3 1,9 0,6 0,4 Nasjonalt 1,8 2,2 1,8 0,4 0,4 Kilde: Norsk pasientregister. *Gul = positiv utvikling, men krav er ikke innfridd. Rød = negativ utvikling, krav ikke innfridd. Grønn = utvikling i tråd med krav. 129) Universitetssykehuset i Nord-Norge er ikke inkludert i Helse Nord RHF for 3. tertial Dokument 3:2 ( ) 121

296 Vedlegg 4: Vedlegg til Helse- og omsorgsdepartementets svar på sak 2 Dokumenter til/fra Stortinget i perioden der hovedstadsprosessen/ous/ahus er berørt Kontroll- og konstitusjonskomiteen: 1) Omstillingen ved Oslo Universitetssykehus Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til helse og omsorgsministeren av Svarbrev fra helse- og omsorgsministeren av Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til helse- og omsorgsministeren med nye spørsmål av Svarbrev fra helse- og omsorgsministeren av Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen med oppfølgingsspørsmål av Svarbrev fra helse- og omsorgsministeren av med vedlegg Svarbrev fra helse- og omsorgsministeren om revisjon av ventelistehåndtering og fristbruddpasienter ved OUS av Redegjørelser (antall 2) 1) Sak: Redegjørelse av helse- og omsorgsministeren om situasjonen ved Oslo universitetssykehus HF Stortinget 2) Sak: Helse- og omsorgsministerens redegjørelse om den økonomiske situasjonen ved landets helseforetak Stortinget - Helse- og omsorgskomiteen Interpellasjoner (antall 3) 1) Interpellasjon fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren Stortinget - Interpellasjon til besvarelse 2) Interpellasjon fra Bent Høie (H) til helseog omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen Stortinget Interpellasjon 3) Interpellasjon fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen Stortinget Interpellasjon Dok 8 forslag/representantforslag (antall 4) 1) Representantforslag fra stortings representantene Per Arne Olsen, Bent Høie, Laila Dåvøy og Trine Skei Grande om tiltak for å sikre kvalitet og pasient sikkerhet under omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus Dokument 8:24 S ( ) Innst. 137 S ( ) 2) Sak: Representantforslag om overføring av deler av Aker sykehus fra Oslo universitetssykehus til Akershus universitetssykehus (Ahus) for å sikre tilstrekkelig sykehuskapasitet for pasientene innenfor Ahus sitt utvidede opptaksområde Dokument 8:99 S ( ) Innst. 321 S ( ) 3) Sak: Representantforslag om videre drift av Aker sykehus i Oslo Dokument 8:70 S ( ) Innst. 226 S ( ) 4) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Vigdis Giltun, Jan Henrik Fredriksen og Harald Valved om tilleggsbevilgninger til de regionale helseforetakene Dokument nr. 8:83 ( ) Innst. S. nr. 262 ( ) Diverse spørretimespørsmål/skriftlige spørsmål (antall 41): 1) Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: Pasienter opplever ikke å få operasjoner og nødvendig behandling i tide, og flere må gå med store smerter lenger enn nødvendig på grunn av manglende kapasitet og sviktende systemer. Hva vil statsråden foreta seg for å bedre situasjonen på seksjon for overekstremitet og mikrokirurgi ved Ortopedisk avdeling Rikshospitalet/OUS? Innlevert 122 Dokument 3:2 ( )

297 Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 2) Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (Frp) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: Viser til at Arbeidstilsynet har varslet at Oslo Universitetssykehus kan få dagbøter dersom det ikke ryddes opp i de fysiske arbeidsforholdene. Undertegnede frykter at dette vil medføre ytterligere kutt i pasienttilbudet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Arbeidstilsynets pålegg overfor Oslo Universitets sykehus om utbedring av bygnings massen følges opp, og ikke går på bekostning av behandlingstilbudet til innbyggerne? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 3) Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: Hva vil statsråden gjøre for å sikre at nye samhandlingsprosjekter innenfor bilde - dia gnostikk mellom Oslo-sykehusene ikke får samme skjebne som prosjektet "Klinisk arbeidsflate"? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 4) Muntlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til statsministeren: Om at man til tross for faresignaler kjører videre med omstillingene av sykehusene i Oslo-området, og hvorvidt helseministeren vil bidra til at man stopper opp og tenker seg om i denne prosessen Avholdt muntlig spørretime Besvart av statsminister Jens Stoltenberg 5) Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen: Vil helseministeren i nær fremtid orientere Stortinget om utviklingen i sykehusprosessen i hovedstaden, hvilke konsekvenser det har for pasientbehandling, pasientsikkerhet, prosjektets økonomiske utvikling samt konsulent bruk versus ansattes medvirkning? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 6) Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen: Vi har gjennom mediene og statsbudsjettet blitt gjort kjent med at regjeringen foreslår at det bevilges ca. 300 millioner kroner til Helse Sør-Øst RHF i omstillingsmidler knyttet til sykehusomstillingene i Oslo regionen. I den forbindelse vil undertegnede statsråden om å redegjøre for hvilke om - stillingsmidler som er gjort tilgjenglig for Helse Midt RHF når det gjelder omstillingene særlig knyttet til en sammenslåing av helseforetakene i Møre og Romsdal? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 7) Skriftlig spørsmål fra Michael Tetzchner (H) til helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen: Hva vil statsråden foreta seg for å rette opp de bakenforliggende årsakene og uholdbare tilstandene som er grunnlaget for den uro Oslos befolkning nå føler overfor Helse Sør-Øst? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 8) Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen: I dag kommer det opplysninger om at Oslo Universitetssykehus kan være i ferd med å gå mot et underskudd på en milliard kroner for inneværende år. Fra legenes tillitsvalgte sies det klart at dette umulig kan bli innspart uten at det går utover pasientene. Statsråden har tidligere forsikret at Oslo Universitetssykehus følges opp på en særskilt måte i departementet. Hvilke konsekvenser mener statsråden at underskuddet og nye nedskjæringer vil få for pasientene? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 9) Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen: Styret ved Oslo Universitetssykehus har vedtatt å redusere bemanningen med 1000 årsverk innen utgangen av neste år. Tillitsvalgte mener kuttet er uforsvarlig og rammer pasientene. Hva har helseministeren Dokument 3:2 ( ) 123

298 foretatt seg for å forsikre seg om at forsvarlighetskravet er ivaretatt, og hvorfor øker ikke regjeringen rammen til Helse Sør-Øst i omstillingsperioden? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 10) Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg viser til mitt spørsmål om klinisk arbeidsflate ved Oslo Universitetssykehus besvart Det var allerede da store problemer knyttet til det nye IKT-systemet, som allerede var forsinket. Statsråden signaliserte mulige nye forsinkelser, men hadde full tillit til at prosessen var prioritert og at prosjektet kunne innføres så raskt som mulig. Nå er prosjektet stanset. Hvilke konse kvenser har dette økonomisk, IKTmessig, for pasientsikkerheten og for de ansattes arbeidsbelastning? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 11) Skriftlig spørsmål fra Mazyar Keshvari (FrP) til helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen: Undertegnede viser til situasjonen knyttet til Oslo Universitetssykehus. Det er bekymringsfullt at man ikke har en avklart økonomisk situasjon, i forhold til de innsparingskrav sykehuset er stilt ovenfor. Det registreres at direktøren har gått av som følge av hennes krav om mindre innsparinger, for å ivareta pasientenes og de ansattes situasjon og trygghet. Er helseministeren tilfreds med situasjonen ved OUS, og kan hun garantere at pasientene i Oslo ikke blir skadelidende som følge av den krevende økonomiske situasjonen? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 12) Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen: Økonomien i Oslo Universitetssykehus er i krise og det skal kuttes rundt 500 mill. kr. inneværende år, uten at man vet hvordan. I tillegg investeres det til ingen nytte. En ny infeksjonsavdeling til over 100 mill. kr på Aker står tom og kommer antakelig aldri i bruk. Investeringer i mangemillioners klassen i IKT ved Oslo-sykehusene viser seg å være fåfengt fordi man nå skal kutte i budsjettet. Er statsråden tilfreds med situasjonen og hvordan vil statsråden følge opp sitt overordnede ansvar for sykehussituasjonen i Oslo? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 13) Skriftlig spørsmål fra Per Arne Olsen (FrP) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: Viser til månedsrapporten for mars fra Akershus universitetssykehus som viser at antallet korridorpasienter ved sykehuset er økende. I mars hadde de somatiske avdelingene ved Ahus i snitt 21,9 korridorpasienter noe som er en økning fra februar da tallet var 18,4. Hva vil statsråden gjøre for å snu denne negative utviklingen for Ahus, og hvordan vurderes pasienttilbudet med tanke på det utvidede opptaksområdet for sykehuset? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 14) Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: Hva vil være de reelle konsekvensene for Oslo-sykehusene av den nye kriteriebaserte inntektsmodellen som Helse Sør-Øst vedtok 14. april, både når det gjelder eksisterende tilbud og vedtatte/ planlagte opptrappingsplaner? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 15) Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg viser til oppslag Aftenposten i dag fredag 15. april om at Oslo Universitetssykehus må spare 500 millioner i løpet av året. Dette er svært alvorlig, ikke minst sett i sammenheng med oppfølgingen av Samhandlings reformen fra I den forbindelse har regjeringen forslått at ytterligere midler fra sykehusene skal overføres kommunene. Kan statsråden garantere at nedskjæringer ved OUS ikke vil gå ut over pasienttilbudet? 124 Dokument 3:2 ( )

299 Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 16) Skriftlig spørsmål fra Per Arne Olsen (FrP) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: Viser til oppslag i Aftenposten 15.april vedrørende innsparinger ved Oslo universitetssykehus. Det fremkommer i saken at det er vedtatt at Oslo universitetssykehus skal spare 50.millioner kroner i måneden frem til nyttår. Det er nå frykt for at planen for å gjennomføre disse kuttene vil innebære oppsigelser. Hvordan vil statsråden sikre at det ikke blir oppsigelser som følge av innsparingsplanene, og hvordan vurderer statsråden faren for lengre ventetider og frykten for pasientsikkerheten som følge av kuttene? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 17) Spørretimespørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen: Om hva det er i pasientgrunnlaget som gjør at statsråden mener det er forsvarlig å redusere antallet avgiftningsplasser ved Oslo universitetssykehus sitt opptaksområde Avholdt spørretime Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 18) Spørretimespørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: Om hvorvidt gjennomføringen av hovedstadsprosessen foregår i et tempo som sikrer at det ikke går ut over pasientsikkerhet og kvalitet Avholdt spørretime Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 19) Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: En trygg pasientbehandling ved Oslo Universitets sykehus (OUS) krever felles og integrert dataløsning for alle sykehusene som inngår. Den valgte "kliniske arbeidsflate" er betydelig forsinket og forsinker integrering av pasientbehandlingen. Etter det jeg har fått vite, vil OUS få levert en midlertidig, ikke fullverdig løsning i januar en gang. Når vil det valgte systemet bli tatt i bruk? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 20) Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring- Gjedde (FrP) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: Denne uken er det blitt kjent at Ahus ikke er forberedt på det økende antall pasienter som sykehuset vil få ansvaret for fra 1. januar I følge Aftenposten og andre medier mangler Ahus medisinsk ekspertise innenfor en rekke områder, noe som nødvendigvis vil måtte ramme pasientene gjennom enda lengre helsekøer. Da denne situasjonen nå er almen kjent, vil statsråden utsette overføringen av nye pasienter fra Follo og bydel Alna til Ahus, slik at pasientene ikke blir skadelidende? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 21) Skriftlig spørsmål fra Afshan Rafiq (H) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: Kan statsråden forsikre at overføringen av nye pasienter til Ahus fra nyttår er forsvarlig og at behandlingskapasiteten vil være så god at alt vil være trygt og sikkert for pasientene, og hvordan ser statsråden på anmodningen om utsettelse av pasientoverføringen fra gruppelederne for bystyrepartiene i Oslo? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 22) Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen: Hvordan har statsråden forsikret seg om at innbyggerne i Follo-kommunene og Alna bydel har et forsvarlig sykehustilbud når Ahus overtar ansvaret fra nyttår, og vil hun sørge for at Statens Helsetilsyn gjør en vurdering av forsvarligheten i forhold til personellmangelen i den foreliggende situasjon? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen Dokument 3:2 ( ) 125

300 23) Skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: Styret i Oslo Universitetssykehus besluttet 17.2 å legge ned Aker sykehus uttalte statsråden at hun ville ta initiativ til å etablere annen medisinsk aktivitet på området, som f.eks. legevakt. Faglige råd tilsier at legevakt bør etableres der det finnes akuttkirurgi. I november uttalte Jan Bøhler og Nina Backe at Aker bør oppgraderes fra lokalsykehus til samhandlingsarena. Vil statsråden oppgradere Aker; hva innebærer det og medfører det at OUS vedtak om salg av eiendommen er tilsidesatt? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 24) Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen: Undertegnede viser til den pågående prosessen knyttet til Oslo Universitetssykehus. Det er kommet frem at presset knyttet til bruk av deltidsstillinger ved Oslo Universitetssykehus er økende, noe som bekymrer undertegnede sterkt. Dette vil gå ut over både ansatte og pasienter, dersom man ikke rydder opp i dette umiddelbart. Hva vil statsråden gjøre for å sikre pasientenes behov for gode helsetjenester, og de ansattes behov for trygge arbeidsplasser i forbindelse med den såkalte osloprosessen? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 25) Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: Hva er konsekvensene av at regionfunksjoner for pediatri samles på OUS Gaustad, i forhold til behov for flytting av syke nyfødte fra OUS Kirkeveien, og i forhold til foreldrenes mulighet for å være sammen med disse barna? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 26) Skriftlig spørsmål fra Sylvi Graham (H) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: Hva gjør statsråden for å forsikre seg om at det er et tilstrekkelig antall fagfolk på plass ved Ahus før pasienter fra Folloregionen overføres til sykehusets opptaksområde? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 27) Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: Innebærer den visjonen for Aker sykehus som statsråden snakket om ganske enkelt at Oslo kommune skal kjøpe sykehuset av staten til markedspris, for deretter selv å stå for drift, organisering og finansiering av et eventuelt helsetilbud der, eller skal staten på noen måte bidra til det omtalte "samarbeidet"? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 28) Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen: Ledelsen ved Oslo Universitetssykehus innstiller på å legge Aker sykehus ut for salg på det åpne markedet. Sykehuset er altså blitt en salderingspost for å få økonomien i sammen slåingen av Oslo-sykehusene til å gå rundt. Direktøren uttrykker at det er departementet som må avgjøre om dette er i tråd med forutsetningene da Aker ble gitt staten vederlagsfritt fra Oslo kommune. Statsråden selv har sagt at Aker kan bli viktig i samhandlingsreformen. Vil statsråden akseptere et salg på det åpne markedet? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 29) Skriftlig spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) til helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen: Fylkeslegen i Oslo og Akershus mener kostnadene knyttet til sammenslåinger av flere enheter ved Oslo Universitetssykehus er grovt undervurdert. Det skal foretas kutt på over en halv milliard kroner. Han frykter dette vil ramme psykisk syke, ruspasienter og kronisk syke. Kan statsråden garantere at endringene ved Oslo Universitetssykehus ikke rammer pasientene? 126 Dokument 3:2 ( )

301 Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 30) Skriftlig spørsmål fra Sonja Iren Sjørli (H) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: Hvordan vurderer statsråden muligheten for å gjennomføre sammenslåingen av Aker, Ullevål og Rikshospitalet, på en måte som siker bedre pasientbehandling, forskning og ressursbruk? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 31) Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen: Styret i Oslo universitetssykehus har vedtatt å legge ned Aker sykehus. Dette på tross av at Soria Moria-erklæringen eksplisitt sier at lokalsykehus ikke skal legges ned. Som kjent er Aker sykehus i dag lokalsykehus for en stor del av Groruddalens befolkning. Samtidig mener de lokale bydelsoverleger og Oslo kommune at befolkningen som allerede er overført til A-hus, hadde et bedre tilbud på Aker. Vil statsråden engasjere seg i saken eller tar hun vedtaket kun til etterretning? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 32) Spørretimespørsmål fra Trine Skei Grande (V) til helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen: Om å garantere at en eventuell overflytting av pasientene i Groruddalen fra Aker til Ahus er dimensjonert riktig, slik at sykehuset er i stand til å ta imot veksten av pasienter Avholdt spørretime Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 33) Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen: Det pågår en stor debatt om Aker sykehus sin fremtid som lokalsykehus, etter at en prosjektgruppe har foreslått at sykehuset legges ned. Med henvisning til Soria Moria 2-erklæringen der det står at ingen lokalsykehus skal nedlegges, så er spørsmålet om dette løftet også sikrer Akers videre eksistens som lokalsykehus. Kan statsråden bekrefte at Soria Moria 2-erklæringen innebærer at Aker sykehus vil bestå som lokalsykehus? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 34) Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen: redirect?udid=ma-s S5U3KCJ&cid=1885&qid= _ VdGqFM&aid=110&rankd=4 Aker sykehus bør nedlegges. Det er konklusjonen fra en prosjektgruppe som arbeider med sykehusstrukturen i hovedstadsområdet. For mange som har Aker som "sitt" sykehus, er dette en urovekkende melding. Når det i tillegg allerede meldes om kapasitetsproblemer ved A-hus, så spør mange seg om sykehustil budet blir svekket. På hvilken måte vil helse ministeren engasjere seg for å sikre at sykehustilbudet for bla. Groruddalens befolkning styrkes og ikke svekkes? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 35) Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen: Stortinget Skriftlig spørsmål Om vel ett år skal Ahus på Lørenskog overta som lokalsykehus for bydel Alna i tillegg til Follo i Akershus. Sykehuset skal dermed ha ansvar for ytterligere innbyggere. Fylkeslegen i Oslo og Akershus roper nå det samme varsku som lokalmiljøet har gjort, nemlig hvordan Ahus skal makte å gi et tilfredsstillende tilbud. Fylkeslegen viser til at Ahus er presset allerede i dag og er urolig for overbelegg som særlig kan ramme kronikere. Hvordan ser helseministeren på utviklingen ved Ahus? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 36) Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen: Dokument 3:2 ( ) 127

302 Det vises til et oppslag i Dagbladet 11. juni 2009 om situasjonen ved Universitetssykehuset i Akershus, Ahus. Det fremkommer at legene ved Ahus er dypt bekymret for at sykehuset er for lite, at sykehuset er overfylt og at beleggsprosenten er over 100 %. Videre at overbelegget plasseres som ekstrasenger på enmannsrom for å forsøke og løse problemet med korridorpasienter. Hvordan vurderer helse- og omsorgsministeren situasjonen ved Ahus generelt og situasjonen for pasientene spesielt? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 37) Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen: Hvordan ser statsråden for seg at Ahus skal greie å ivareta ansvaret for flere pasienter fra bydeler øst i Oslo når det allerede i dag, før hovedstadsprosessen er iverksatt, finnes korridorpasienter? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 40) Skriftlig spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen: Vil statsråden i forbindelse med hovedstadsprosessen sørge for at alle lokalsykehus med lokalsykehusfunksjoner i Helse Sør-Øst har kompetanse og kapasitet for å håndtere pasienter med rusmiddelavhengighet? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 41) Spørretimespørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad: Om hvorfor det bare er de planlagte sykehusene i Buskerud og Østfold som må tilpasses/reduseres i forhold til den omtalte overkapasiteten i Oslo-området Avholdt spørretime Besvart av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad 38) Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen: Undertegnede viser til den pågående hovedstadsprosessen, og forslag om sammenslåing av tre sykehus til "Oslo Universitetssykehus". Dette er en prosess som har stor betydning for helsetilbudet i hele landet, og er derfor av stor viktighet. Vil statsråden sørge for å foreta en vudering av en eventuell opprettelse av et gigantsykehus, og vil han komme med en egen sak til Stortinget vedrørende sakens omstendigheter? Innlevert Besvart av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 39) Spørretimespørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen: Om hvorvidt endringer i sykehusstrukturen i Oslo avgjøres fullt ut administrativt, eller om de også vil bli gjenstand for en politisk vurdering Avholdt spørretime Besvart av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 128 Dokument 3:2 ( )

303 Trykk: 07 Gruppen AS 2012

304 Riksrevisjonen Pilestredet 42 Postboks 8130 Dep 0032 Oslo Sentralbord: Telefaks:

305 - Fremme helse og livskvalitet Nordisk fredsakademi Ved Johanne M. Hartwig Edvard Griegsvei Bergen Dykkar ref: Vår ref: 2012/ /2012 Olav Klausen, tlf Haugesund, Søknad om overtaking av Jonatun i Jondal Sal av Jonatunet ble styrebehandla i styret for Helse Fonna HF den Styret tilrår sal av Jonatunet og saka er derfor sendt til Helse Vest RHF for vidare handsaming. Vi gjer merksam på at tomteverdien er bokført som eigen verdi kr millionar og kommer i tillegg til opplyst bokført verdi. Helse Fonna HF Olav Klausen administrerande direktør Vedlegg: Styresak 87/12 B Sal av eigedomar i Jondal kommune Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: P.Boks: 2170 Sentralbord: Helse Fonna HF 5504 Haugesund Telefaks: Regnskap, P.Boks 64 Foret.nr: Odda Bank Tlf: 05253

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 28.11.2012 kl. 10.00 15.00 Møtestad: Rica Maritim Hotel Haugesund Styremøtet var ope for publikum og presse. Deltakarar frå styret Kjell Arvid Svendsen Inge

Detaljer

Styresak. Kjellfrid Laugaland Kreftbehandling i Helse Fonna HF. Styresak 97/12 O Styremøte 20.12.12

Styresak. Kjellfrid Laugaland Kreftbehandling i Helse Fonna HF. Styresak 97/12 O Styremøte 20.12.12 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 05.12.12 Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Kreftbehandling i Helse Fonna HF Styresak 97/12 O Styremøte

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 27.11.14 kl. 09.00 12.00 Møtestad: Rica Maritim Haugesund Deltakarar frå styret Kjell Arvid Svendsen Brian Bjordal Liv Kari Eskeland Hilde Brit Christiansen

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 10.01.2013 kl. 10.00 15.00 Møtestad: Rica Maritim Hotel Haugesund Styremøtet var ope for publikum og presse. Deltakarar frå styret Kjell Arvid Svendsen Inge

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 30.05.13 kl. 09.30 14.00 Møtestad: Kommunehuset Utsira Styremøtet var ope for publikum og presse. Deltakarar frå styret Inge Reidar Kallevåg Tove Martha Hovda

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Helse Fonna HF 12.02.14 Olav Klausen Rapport frå verksemda. Styremøte 04.03.

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Helse Fonna HF 12.02.14 Olav Klausen Rapport frå verksemda. Styremøte 04.03. Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 12.02.14 Olav Klausen Rapport frå verksemda Styresak 12/14 A 1 vedlegg Styremøte 04.03.14 Forslag til vedtak: Styret

Detaljer

Rapport frå verksemda juni, juli 2012

Rapport frå verksemda juni, juli 2012 Rapport frå verksemda juni, juli 2012 Innhald 1 Økonomisk resultat... 3 1.1 Inntekter... 4 1.2 Kostnader... 5 1.3 Investeringar... 6 1.4 Likviditet...11 2 Behandlingsaktivitet og -kvalitet, somatikk...12

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 28.03.2012 kl. 10.00 til kl. 16.00 Møtestad: Clarion Collection Hotel Amanda Haugesund Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Kjell

Detaljer

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12.

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014 Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A

Detaljer

Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk. Avvik vs. plan

Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk. Avvik vs. plan 1 Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk Månad: Mai 2012 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng Denne periode Hittil i år Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Avvik vs. plan Faktisk I mai vart det behandla færre

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 21.03.14 kl. 09.30 15.00 Møtestad: Rica Maritim Hotell Haugesund Deltakarar frå styret Tilstede: Kjell Arvid Svendsen Brian Bjordal Liv Kari Eskeland Hilde

Detaljer

Verksemdsrapport MEDISINSK KLINIKK

Verksemdsrapport MEDISINSK KLINIKK Verksemdsrapport MEDISINSK KLINIKK Månad: September 2013 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng MEDISINSK KLINIKK Faktisk Plan Denne perioden Avvik vs. plan Heildøgn I september månad var det 110 færre

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 30.05.2012 kl. 14.00 18.00 Møtestad: Rica Maritim Hotel Haugesund Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Kjell Arvid Svendsen Inge

Detaljer

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Månad: Oktober 2015 AKTIVITET Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Denne periode frå plan I fjor frå i fjor Faktisk Plan Til no i år frå plan I fjor frå i fjor DRG-poeng dag/døgn

Detaljer

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Månad: april 215 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng I april vart det behandla 3 prosent færre pasientar enn budsjettert, det var på poliklinikken største avviket kom.

Detaljer

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Månad: November 2015 AKTIVITET Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Denne periode frå plan I fjor frå i fjor Faktisk Pasientopphald og DRG-poeng I november vart det behandla

Detaljer

Verksemdsrapport kirurgisk klinikk

Verksemdsrapport kirurgisk klinikk Verksemdsrapport kirurgisk klinikk Månad: August 202 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng Denne periode Hittil i år Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Avvik vs I fjor i fjor Faktisk Plan I fjor i fjor DRG-poeng

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Arkivsak 2010/37 Styresak 004/2011 A Styremøte

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 19.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 19.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 19.08.2011 Sakhandsamar: Jan Erik Lorentzen m.fl. Saka gjeld: Rapportering frå verksemda per juni og juli 2011 Arkivsak 2011/11/ Styresak

Detaljer

Styresak. Jan Erik Lorentzen m. fleire Rapportering frå verksemda per mars 2012. Arkivsak 2011/11/ Styresak 047/12 B Styremøte 07.05.

Styresak. Jan Erik Lorentzen m. fleire Rapportering frå verksemda per mars 2012. Arkivsak 2011/11/ Styresak 047/12 B Styremøte 07.05. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 20.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Jan Erik Lorentzen m. fleire Rapportering frå verksemda per mars 2012 Arkivsak 2011/11/ Styresak 047/12

Detaljer

Verksemdsrapport Medisinsk klinikk

Verksemdsrapport Medisinsk klinikk Verksemdsrapport Medisinsk klinikk Månad: September 2014 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng MEDISINSK KLINIKK Faktisk Denne perioden Avvik frå Plan I fjor plan Avvik frå i fjor Faktisk Plan Til no i

Detaljer

Administrerende direktørs rapport

Administrerende direktørs rapport Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Mai 2012 Administrerende direktørs rapport 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr 31.05.12

Detaljer

Styresak. Dato: 16.11.13 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Leif Terje Alvestad Investeringsbudsjett Helse Fonna HF 2014

Styresak. Dato: 16.11.13 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Leif Terje Alvestad Investeringsbudsjett Helse Fonna HF 2014 1 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 16.11.13 Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Leif Terje Alvestad Investeringsbudsjett Helse Fonna HF 2014 Styresak

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Rapportering frå Helse Vest pr. mars 2012

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Rapportering frå Helse Vest pr. mars 2012 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo 2012/151-1964/2012 Terje Arne Krokvik, 51 96 38 27 26.04.2012 Rapportering frå Helse Vest pr. mars 2012 Vedlagt følgjer rapporteringa frå Helse

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Helse Fonna HF 12.05.14 Olav Klausen Rapport frå verksemda. Styremøte 21.05.

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Helse Fonna HF 12.05.14 Olav Klausen Rapport frå verksemda. Styremøte 21.05. Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 12.05.14 Olav Klausen Rapport frå verksemda Styresak 34/14 A 1 vedlegg Styremøte 21.05.14 Forslag til vedtak: Styret

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Styresak. Kari Ugland Rapport frå verksemda januar 2011. Arkivsak Styresak 09/11 O Styremøte 25.02.2011

Styresak. Kari Ugland Rapport frå verksemda januar 2011. Arkivsak Styresak 09/11 O Styremøte 25.02.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 17.02.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kari Ugland Rapport frå verksemda januar 2011 Arkivsak Styresak 09/11 O Styremøte 25.02.2011 Forslag

Detaljer

INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF

INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF Stad: Fitjar Fjordhotell Møtetidspunkt: 21.03.13 kl. 10.00-15.00 Går til: Styremedlemmer Hege Haukeland Liadal Lilliann Høyvang Andreassen Pål Osjord Midbøe Tove

Detaljer

Rapport frå verksemda juni og juli 2011

Rapport frå verksemda juni og juli 2011 Rapport frå verksemda juni og juli 2011 1 Innhald 1. Økonomisk resultat... 3 Økonomisk resultat juni månad... 3 Inntekter... 3 Kostnader... 3 1.1 Oversikt Juli... 4 1.2 Økonomisk resultat juli... 4 Inntekter...

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 13.01.2011 kl. 09.00-10.30 Møtestad: Telefonstyremøte, Møterom psykisk helsevern, underetg. Haugesund sjukehus Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar

Detaljer

Helse Bergen HF. Utvikling frå 2002 til 2010 Styret si rolle

Helse Bergen HF. Utvikling frå 2002 til 2010 Styret si rolle Helse Bergen HF Utvikling frå 2002 til 2010 Styret si rolle Styret sine oppgåver Styret sine hovudoppgåver går fram av kapittel 7 i helseføretakslova og 5 i vedtektene. Hovudoppgåvene omfattar følgjande

Detaljer

Risikomatrise Helse Fonna HF 1. tertial 2012. Det skal ikkje vere fristbrot

Risikomatrise Helse Fonna HF 1. tertial 2012. Det skal ikkje vere fristbrot Styringsmål 1 Delmål 1 Kritisk suksessfaktor 1A Risikoelement 1A Pasienten skal få tilgang til spesialisthelsetenester i høve til lov og forskrift Det skal ikkje vere fristbrot Tilstrekkelig lege/behandlardekning

Detaljer

Verksemdsrapport for Psykisk helsevern

Verksemdsrapport for Psykisk helsevern Verksemdsrapport for Psykisk helsevern Månad: Juli 2012 AKTIVITET: Aktivitet 2012 Faktisk Plan Avvik I fjor Estimat Plan Avvik vs. I fjor Avvik Voksenpsykiatri: vs. plan i år plan vs. i fjor Liggedagar

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Tid: 19.06.2015, kl. 10:00 13:00 Møtestad: Sunnfjord Medisinske Senter, Florø Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Jorunn Ringstad Agnes

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Rapportering frå Helse Vest pr. februar 2012

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Rapportering frå Helse Vest pr. februar 2012 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo 2012/151-1507/2012 Terje Arne Krokvik, 51 96 38 27 30.03.2012 Rapportering frå Helse Vest pr. februar 2012 Vedlagt følgjer rapporteringa frå Helse

Detaljer

Styresak. 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon

Styresak. 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Arkivsak 63/13 96/13 O 28/14 A Styresak

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 04.03.14 kl. 14.00-18.00 Møtestad: Sola Strand Hotell Deltakarar frå styret Tilstede: Kjell Arvid Svendsen Brian Bjordal Tove Martha Hovda Callaghan Pål Osjord

Detaljer

1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon

1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Mars 2013 Statusrapport fra HF 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1a: Aktivitet somatikk pr 31.03.13 Aktivitet

Detaljer

Styresak. Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 20.06.2008 Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 20.06.2008 Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 2.6.28 Sakshandsamar: Saka gjeld: Gunnhild Ormbostad Haslerud og Terje Arne Krokvik ØKONOMIRAPPORTERING FRÅ VERKSEMDA PER 31. mai 28 Styresak

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Tid: 22.01.2015, kl. 10:00 14:30 Møtestad: Førde sentralsjukehus, Svanehaugvegen 2, Førde Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Jorunn

Detaljer

Referat frå møte i regionalt brukarutval

Referat frå møte i regionalt brukarutval Referat frå møte i regionalt brukarutval Møtetidspunkt: 7.mai kl. 13.00-15.00 og 16.30-17.30 Møtestad: Radisson Blu Plaza Hotell, Oslo Sak 26/13 Godkjenning av innkalling og protokoll frå førre møte Forfall:

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTET I HELSE BERGEN HF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTET I HELSE BERGEN HF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTET I HELSE BERGEN HF STAD: Nye Victoria Hotel, Turngaten 3, 1606 Fredrikstad MØTETIDSPUNKT: 27. mai 2015, kl. 09.00 12.00 Styremøtet var ope for publikum og presse DELTAKARAR FRÅ

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Styringsmål 1. Delmål 1. Risikomatrise Helse Fonna HF 1. tertial 2013

Styringsmål 1. Delmål 1. Risikomatrise Helse Fonna HF 1. tertial 2013 Styringsmål 1 Delmål 1 Kritisk suksessfaktor 1A Risikoelement 1A Pasienten skal få tilgang til spesialisthelsetenester i høve til lov og forskrift Det skal ikkje vere fristbrot Alle legane har naudsynt

Detaljer

Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Juni 2013. 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon

Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Juni 2013. 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Juni 2013 Statusrapport fra HF 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1a: Aktivitet somatikk pr 30.06.13 Aktivitet

Detaljer

Styresak. Sakstittel: FORBETRINGSPROGRAMMET - STATUS PER MARS 2008

Styresak. Sakstittel: FORBETRINGSPROGRAMMET - STATUS PER MARS 2008 Styresak Går til: Styremedlemer Føretak: Helse Førde HF Styremøte: 26. mars 2008 Styresak: 024/08 O Arkivkode: Arkivsak: 2008/236 Dato skrive: 12.03.2008 Sakshandsamar: Tove Hovland Godkjent av: Jon Bolstad

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 19.09.2011. Saka gjeld: Rapportering frå verksemda per august 2011

Styresak. Forslag til vedtak. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 19.09.2011. Saka gjeld: Rapportering frå verksemda per august 2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 19.09.2011 Sakhandsamar: Jan Erik Lorentzen m.fl. Saka gjeld: Rapportering frå verksemda per august 2011 Arkivsak 2011/11/ Styresak 102/11

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 21.05.14 kl. 09.30 15.00 Møtestad: Scandic hotell Haugesund Deltakarar frå styret Kjell Arvid Svendsen Brian Bjordal Liv Kari Eskeland Hilde Christiansen Solfrid

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest HF

Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest HF SJUKEHUSAPOTEKA VEST HF Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest HF Tid: 15.12.2011 Møtestad: Scandic Neptun Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Ragnhild

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2008/351/ Styresak 061/11 B Styremøte 01.06. 2011

Styresak. Arkivsak 2008/351/ Styresak 061/11 B Styremøte 01.06. 2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 11.05.2011 Sakhandsamar: Carina Paulsen Saka gjeld: Psykisk helsevern for barn og unge - ventetider og fristbrot Arkivsak 2008/351/ Styresak

Detaljer

Styresak. Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006

Styresak. Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 30.01.2006 Sakbehandlar: Saka gjeld: Hilde Rudlang Fokusområde 2006 Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006 Bakgrunn Formålet med fokusområde

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 14.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Kjell-Einar Bjørklund, Hans K Stenby, Terje Arne Krokvik SAKA GJELD: Igangsetting av forprosjekt «Bygg Aust» Helse

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Måndag 28. februar 2005, kl 1100 kl 1400 Stad: Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Saker: Sak 16/05 B Godkjenning

Detaljer

Protokoll frå styremøtet i Helse Bergen

Protokoll frå styremøtet i Helse Bergen Protokoll frå styremøtet i Helse Tid: 3. mars 2015 kl. 12.00 16.00 Møtestad: Clarion Hotel Energy, Ishockeyveien 2, 4021 Stavanger t var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Ranveig Frøiland,

Detaljer

Styremøte Helse Fonna HF 9 mai 2006. Vedlegg 1 - Sak 28/06 -Økonomi - tal og tiltak

Styremøte Helse Fonna HF 9 mai 2006. Vedlegg 1 - Sak 28/06 -Økonomi - tal og tiltak Styremøte Helse Fonna HF 9 mai 2006 Vedlegg 1 - Sak 28/06 -Økonomi - tal og tiltak Helse Fonna HF Regnskap 2005 Regnskap 2006 Budsjett 2006 Helse Fonna HF Adm.dir Økonomi &IKT HR Pasientservice ) Medisinsk

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Tid: 26.08.2011, kl. 10.00 11.55 Møtestad: Førde sentralsjukehus, Svanehaugvegen 2, Førde Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Clara

Detaljer

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Helse Fonna HF Postboks 2170 5504 Haugesund Vår ref.: Deres ref.: Saksbehandler: 2009/414-1243/2010 Terje Arne Krokvik, 51 96 38 27 D?4?03.2010 Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Styret i Helse

Detaljer

Aktivitet Aktivitetsdata for desember er ikkje klart før 30. januar 2010. Rapporteringa per desember 2009 er difor basert på budsjett for perioden.

Aktivitet Aktivitetsdata for desember er ikkje klart før 30. januar 2010. Rapporteringa per desember 2009 er difor basert på budsjett for perioden. Styresak Går til: Styremedlemer Føretak: Helse Førde HF Styremøte: 28. januar 2010 Styresak nr. 004/10 V Arkivkode: 025 Arkivsak: 2009/23 Dato skrive: 20.1.2010 Sakshandsamar: Tom Hansen Godkjent av: Jon

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak. Dato: 14.10.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per september 2015

Styresak. Framlegg til vedtak. Dato: 14.10.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per september 2015 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Førde HF Dato: 14.10.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per september 2015 Arkivsak 2015/1553/ Styresak 061/2015 A Styremøte

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF

INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF Stad: Utsira kommunehus Møtetidspunkt: 30.05.13 kl. 09.00 14.00 Går til: Styremedlemmer Hege Haukeland Liadal Lilliann Høyvang Andreassen Pål Osjord Midbøe Tove

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE BERGEN HF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE BERGEN HF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE BERGEN HF STAD: Haukelandsbakken 45, Solstua MØTETIDSPUNKT: 27. mars, kl. 10.00 14.00 Seminar for styremedlemer kl. 08.30 10.00 Tema: Leiinga i Helse Bergen - leiing og

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010. Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011

Styresak. Framlegg til vedtak: Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010. Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010 Sakshandsamar: Jon Bolstad Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011 Arkivsak 2009/2936 Styresak 042/10

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest HF

Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest HF SJUKEHUSAPOTEKA VEST HF Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest HF Tid: Møtestad: Clarion Hotel Admiral, C. Sundtsgt. 9, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Ragnhild

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF

Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF Tid: 03.10.2012 Møtestad: Helse Vest RHF, Stavanger Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Oddvard Nilsen Aud Berit Alsaker Haynes Ohene

Detaljer

Protokoll frå styremøtet i Helse Bergen HF

Protokoll frå styremøtet i Helse Bergen HF Protokoll frå styremøtet i Helse HF Tid: 26. mars 2014 kl. 09.00 13.00 Møtestad: Gullkornet, nord i Sentralblokka t var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Ranveig Frøiland, styreleiar Ivar

Detaljer

DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka

DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka ARKIVSAK: 2011/152 STYRESAK: 095/15

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Dato: 14.05.14 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Dato: 14.05.14 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 14.05.14 Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Norsk Pasientskadeerstatning. Rapport 2013 for Helse

Detaljer

Styresak. Sjur Olav Sandal Investeringsplan 2015 Helse Førde HF. Arkivsak 2014/4637/ Styresak 071/2014 A Styremøte 11.12.2014

Styresak. Sjur Olav Sandal Investeringsplan 2015 Helse Førde HF. Arkivsak 2014/4637/ Styresak 071/2014 A Styremøte 11.12.2014 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakshandsamar: Saka gjeld: Sjur Olav Sandal Investeringsplan 2015 Helse Førde HF Arkivsak 2014/4637/ Styresak 071/2014 A Styremøte

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 22.04.15 Kl. 09.00 12.00 Møtestad: Haugesund sjukehus møterom 6.etg.vest Deltakarar frå styret Tilstede: Kjell Arvid Svendsen Brian Bjordal Liv Kari Eskeland

Detaljer

Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013. Møte Saksnr. Møtedato

Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013. Møte Saksnr. Møtedato Dato: 12.juni 2013 Saksbehandler: Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31.5.2013 Møte Saksnr. Møtedato Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013 Vedlegg: 1. Virksomhetsrapportering

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 25.05.2011 kl. 12.00 17.00 Møtestad: Valen sjukehus, Gamle kantine Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Toralv Mikkelsen Inge Reidar

Detaljer

2013 2012 2011 2010 2009 2008 Helse Førde 627 689 752 779 747 786

2013 2012 2011 2010 2009 2008 Helse Førde 627 689 752 779 747 786 Verksemdrapport kirurgisk klinikk Månad: August 2013 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng August hadde god aktivitet samanlikna med plan og fjorår. Etter åtte månader har klinikken behandla 4,8 % fleire

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

Notat. Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen

Notat. Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Notat Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Sakshandsamar: Ivar Eriksen Saka gjeld: Oversikt over tilsyns-, kontroll- og

Detaljer

Notat. Dato skriven: 06.10.2008 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen

Notat. Dato skriven: 06.10.2008 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Notat Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 06.10.2008 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Sakshandsamar: Ivar Eriksen Saka gjeld: Oversikt over tilsyns-, kontroll- og

Detaljer

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Per 30. november 2009 Styremøte Sykehuset Østfold HF Sak 90-09: Månedsrapport per november 2009 Side 1 av 6 SYKEHUSET ØSTFOLD HF Månedsrapport per 30. november 2009 ØKONOMI

Detaljer

Rapport frå verksemda mars 2015

Rapport frå verksemda mars 2015 Rapport frå verksemda mars 2015 Administrerande direktør si vurdering: Den økonomiske utviklinga er etter tre månader noko lågare enn budsjettert. Dette er i hovudsak knytt til lågare aktivitet enn planlagt

Detaljer

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Månad: April 203 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng Denne periode Hittil i år Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Avvik vs I fjor plan i fjorplan Faktisk Plan I fjor plan

Detaljer

Notat. Kari Ugland Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna HF 2014

Notat. Kari Ugland Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna HF 2014 Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 13.03.15 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kari Ugland Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna HF 2014 Styresak 14/15 O Administrerande direktør si

Detaljer

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt.

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt. Saksbehandler: Paul Martin Strand, tlf. 75 51 29 00 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 21.9.2009 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT

Detaljer

Notat. Utvikling av kostnadar til gjestepasientar. Styresak 58/12 O Administrerande direktør si orientering notat nr. 3 Styremøte 04.09.

Notat. Utvikling av kostnadar til gjestepasientar. Styresak 58/12 O Administrerande direktør si orientering notat nr. 3 Styremøte 04.09. Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 17.08.2012 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Kjetil Lunde Utvikling av kostnadar til gjestepasientar Styresak 58/12 O

Detaljer

Styresak. Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.01.2008 Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.01.2008 Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.01.2008 Sakshandsamar: Saka gjeld: Gunnhild Ormbostad Haslerud 2008 for Helse Vest RHF - administrasjonen Styresak 009/08 B Styremøte 06.02.

Detaljer

Tenesteavtale 6. Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling

Tenesteavtale 6. Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Tenesteavtale 6 Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Tid: 12.12.2012, kl. 15:00 18:40 Møtestad: Quality Hotel Sogndal, Gravensteinsgata 5, Sogndal Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Jorunn

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: 1 Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 08.06.15 Haldis Økland Lier Norsk Pasientskadeerstatning årsrapport for Helse Fonna 2014 Styresak 50/15 O Styremøte

Detaljer

Styremøte. Leif Terje Alvestad Etablering av ø.hj. senger i Sunnhordaland. 1 vedlegg Styremøte 22.04.15

Styremøte. Leif Terje Alvestad Etablering av ø.hj. senger i Sunnhordaland. 1 vedlegg Styremøte 22.04.15 Forslag til vedtak: Styremøte Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 13.04.15 Sakshandsamar: Saka gjeld: Leif Terje Alvestad Etablering av ø.hj. senger i Sunnhordaland Styresak 26/15 A Arkivsak

Detaljer

Styresak. Admininstrerande direktør Olav Klausen Oppfølging av risikovurdering 1.tertial Helse Fonna HF

Styresak. Admininstrerande direktør Olav Klausen Oppfølging av risikovurdering 1.tertial Helse Fonna HF Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 17.08.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Admininstrerande direktør Olav Klausen Oppfølging av risikovurdering 1.tertial Helse Fonna HF Arkivsak

Detaljer

Styringsdokument 2014

Styringsdokument 2014 Styringsdokument 2014 1 2 Sammensmelting av foretaksprotokoll og oppdragsdokument for Helse Vest RHF og egne styringsmål Hver tillitsvalgt og verneombud bør ta seg tid til å lese gjennom styringsdokumentene

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest

Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest Tid: 16.03.2012 Møtestad: Scandic Bergen Airport, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Ragnhild Osmundsen Clara Øberg Wenche

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest HF

Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest HF SJUKEHUSAPOTEKA VEST HF Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest HF Tid: 28.04.2011 Møtestad: Sjukehusapoteka Vest HF, Møllendalsbakken 9, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar

Detaljer

Tid: Styret for Helse Vest RHF 27.02. 2007, 16:00 17:00 Møtestad: Helse Vest RHF, Nådlandskroken 11, Stavanger

Tid: Styret for Helse Vest RHF 27.02. 2007, 16:00 17:00 Møtestad: Helse Vest RHF, Nådlandskroken 11, Stavanger Protokoll frå telefonstyremøte i Helse Vest RHF Tid: Styret for Helse Vest RHF 27.02. 2007, 16:00 17:00 Møtestad: Helse Vest RHF, Nådlandskroken 11, Stavanger Styremøtet var ope for publikum og presse

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest ARKIVSAK: 2014/246 STYRESAK:

Detaljer