NedreEiker kommunehar gitt Rambølli oppdragå gjennomgå

Transkript

1 li M? RAMB \ NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Dato Til Fra Kopi Nytt sykehus l Vestre Viken Nedre Elker kommune Tor Harald Skaug Knut Iver Skøien MERKNADER TIL RAPPORT OM TOMTEANALYSE 1. Bakgrunn NedreEiker kommunehar gitt Rambølli oppdragå gjennomgå Multiconsults rapport "Tomteanalyse & mulighetsstudie NVVS - en evaluering av tomter til nytt Vestre Viken sykehus". Hensikten med gjennomgangen er at den skal kunne gi støtte til Nedre Eiker kommunes arbeid med en høringsuttalelse til rapporten. Pågrunnav oppdragetsart leggervi i våre ervekt på hvordan alternativet Ytterkollen er vurdert, spesielt i forhold til det anbefalte alternativet, Brakerøya. Rambøll tar imidlertid ikke stilling rangering av alternativene. Dato2O14/01/20 Rambøll Erik Børresensallé 7 Pb 113 Bragernes N-3001 Drammen T F Rambøll har ikke har ikke hatt anledning til å gjennomføre nye beregningereller å skissereløsningerfor å vurderedisse.våre er bygger derfor på et svært avgrenset grunnlag. Vårt notat tar for seg en del av de samme kriteriene som alternativene er vurdert etter i tomteanalysen. De kriteriene som er kommentert er: - Nærhet til hovedvei - Nærhet til jernbane. Ev. gangavstand fra jernbanestasjon - Busstilgjengelighet - Kort reiseavstandfor transport,nåverdi - Attraktivitet for fagmiljø - Solforhold: sol/skygge - Arealplanstatus - Tilgjengelighet til vei, bane el og VA Innledningsvis drøfter notatet forutsetningene og metodikken som er brukt, mens samlet vurdering og anbefaling kommenteres til slutt. 1/8 Rambøll Norge AS NO MVA

2 "RAMB U \ 2. Forutsetninger og metodikk Tomten som vurderes skal dekke behov for et nytt sykehus. Dette skal overta de somatiske funksjonene som sykehusene i Drammen og Kongsberg har i dag, samt de psykiatriske funksjonene som sykehusene i Lier og Asker (Blakstad) har i dag. I tillegg skal tomta gi muligheter for en fremtidig utvidelse for et samlet sykehus for hele Vestre Viken, slik at også funksjonene ved Ringerike og Bærum sykehus kan legges til det nye sykehuset. Dette gir behov for en tomt på minst 250 daa og med utvidelsesmuligheter på 60 daa, men hvis det bygges høyere og det bygges parkeringshus eller -kjeller, kan også mindre tomter dekke behovet. Transport og logistikk har fått et eget innledende hovedkapittel, der det redegjøres for forutsetninger og metodikk som er brukt ved vurdering av de ulike transportrelaterte kriteriene senere i rapporten. Metodikken i rapporten er i store trekk godt beskrevet. Beregninger og vurderinger bygger i all hovedsak på anerkjent metodikk og gode data. Vi savner likevel en innledende tydeliggjøring av hva som er vurdert under de ulike kriteriene, og hva som skal til for å få forskjellig score på vurderingsskalaen. Det kunne med fordel innledningsvis ha vært gjort rede for hovedtrekk ved den utbyggingen og situasjonene som danner grunnlag for analysen. Disse kunne ha omfattet funksjoner og fysiske egenskaper ved utbyggingen, tidsperspektiver m.m. Man får inntrykk av at transport og logistikk er i en særstilling, siden dette løftes ut av de øvrige vurderingskriteriene. 3. Transport og logistikk Temaet transportrelatert til plassering av nytt sykehus er omfattende behandlet. Reisetid for ulike grupper er vektlagt sammen med beregnet endring av reisekostnader. Diskonteringsperioden for reisekostnader er satt til 40år og beregningene er utført med utgangspunkt i dagens vegnett, der kun lokal vegtilknytning inn mot tomtene er tatt med. Når endring i reisetid er tillagt så stor vekt savnes det følsomhetsvurdering med hensyn på endring i forutsetninger som valg av sykehus, kapasitet på vegnettet, framtidig vegnett og endringer av bosettingsmønster for ansatte i dimensjoneringsperioden. Dette forsterkes av at Asker og Bærum utgjør i underkant av 40 %av det totale innbyggertallet i helseregionen, der forutsetninger som videre utbygging av Bærum sykehus er lite omtalt.service- og varetransport til og fra nye sykehusalternativ er ikke medregnet.prognoseåret burde ha kommet klart frem i tabelltekstene. Trafikkbelastning på vegnettet i prognoseåret med og uten alternativ plassering av nytt sykehus burdeha vært angitt, slik at de trafikkmessige konsekvensene kunne vurderes. 2/8

3 RAMB U 4. Nærhet til hovedvei Vurderingen dreier seg om tilgjengelighet til hovedvei. For Ytterkollen er det skissert et nytt kryss på E134, ny rundkjøring på Fv 28 Drammensveien og adkomstveger som forbinder tomta med de nye kryssene. Adkomstvegen fra Drammensveien må krysse jernbanen. For Brakerøya er det skissert en adkomst fra dagens rundkjøring på Brakerøya og en adkomst fra et nytt kryss med E18 omtrent der Strandbrua krysser E18 og Strandveien i dag. Det er ikke vist tydelig hvordan krysset med E18 er planlagt og om det er forutsatt et fullt kryss eller bare et halvt kryss, slik det er i dag. Det er ikke besluttet endelig hvordan vegsystemet ved Brakerøya skal utformes. De løsningene som er foreslått i konsekvensutredningen for hovedvegsystemet i ytre Lier er kompliserte og kostbare. Det alternativet som ble valgt viste en ny rundkjøring på Brakerøya og et fullt kryss med E18 med en rundkjøring under terrengnivå. Utredningene av vegsystemet i Ytre Lier viste at Rv 23 og kryssene på Brakerøya ville få høy trafikkbelastning. Dette kan bety at tilgjengeligheten via vegnettet kan være begrenset i perioder. I KVU for Buskerudbypakke 2 pekes det på det samme, og at kapasiteten på det planlagte vegsystemet vil bli for liten hvis det planlegges transportkrevende utbygging på Lierstranda, som en Fjordby med nytt sykehus. Kommunene i Buskerudbyen er enige om å vurdere trafikantbetaling som delfinansiering av tiltak i Buskerudbyen. Dette kan tidligst komme i gang i Hovedtyngden av tiltakene må derfor gjennomføres fra 2017 og utover. I kommunenes premisser inngår at Rv23 Linnes - E18 skal påbegynnes i løpet av NTP-perioden Dette samsvarer med Meld. St. 26NTP , der det forutsettes at prosjektet skal startes opp i NTP inneholder ikke noe kostnadsoverslag for Rv23 Linnes - E18. Buskerudbyen har imidlertid anslått kostnaden for vegprosjektet, inkludert kryssene på Brakerøya og Kjelstad, til 3,63 mrd kr. På grunn av at kryss og adkomstløsninger for Brakerøya-alternativet er så omfattende og kostnadskrevendeat de må inngå i et større prosjekt, mener vi at vurderingen i tomteanalysen kan diskuteres. 5. Nærhet til jernbane. Ev. gangavstand fra jernbanestasjon I dag har Brakerøya jernbanestasjon, mens det ikke er noe togstopp på Ytterkollen. Brakerøya har flere avganger enn stasjonene på strekningen mellom Drammen og Hokksund. Det er imidlertid forutsatt at det skal bygges nytt togstopp på Ytterkollen, mens Fjordby-prosjektet kan føre til at Brakerøya stasjon blir erstattet med en stasjon som vil ligge nærmere Amtmannsvingen. Brakerøya er vurdert som bedre enn Ytterkollen på dette kriteriet. 3/8

4 RAMB Kostnaden til ny stasjon på Ytterkollen er regnet med under et annet kriterium ("TiIgang til vei, bane, el og VA") og bør ikke vektlegges her. Med ny stasjon etablert, og hvis stasjonen på Brakerøya blir flyttet, vil Ytterkollen ha jernbanestasjon nærmere enn det Brakerøya vil få. Lokaltoget mellom Kongsberg og Eidsvoll stopper ikke på Brakerøya, men stopper på stasjonene mellom Drammen og Kongsberg en gang i timen i hver retning. Lokaltoget mellom Drammen og Dal stopper på Brakerøya to ganger i timen i hver retning.gjennom Buskerudby-samarbeidet satses det på å forsterke rutetilbudet mellom Drammen og Kongsberg. Med de togrutene som finnes i dag vil tilbudet for reisende mellom sykehuset og stasjoner vest for Drammen være bedre med alternativet Ytterkollen enn alternativet Brakerøya. Avhengig av stasjonsplassering kan det være motsatt for reisende mellom sykehuset og stasjoner øst for Drammen. Det bør vurderes om man kan konkludere entydig med at Brakerøya er bedre enn Ytterkollen på dette kriteriet. 6. Busstilgjengelighet Dagens busstraseer ligger nær tomten på Brakerøya, mens det er ca. 500 m mellom traseen som går på Fv 28 Drammensveien og tomten på Ytterkollen. Det er pekt på at et sykehus på Ytterkollen vil føre til at busstraseen for visse linjer legges helt inn til eller gjennom sykehusområdet. Med en omlegging av traseen og forsterkning av rutetilbudet vil Ytterkollen få en betydelig bedre busstilgjengelighet enn i dag. Brakerøya passeres av mange busslinjer. Linjene går mellom Drammen og tettstedene i Lier, Røyken, Hurum og et begrenset antall stopp i Asker og Oslo. Reisende med buss mellom sykehuset og områdene vest for Drammen vil imidlertid få omstigning. Det samme gjelder reisende fra de aller fleste steder i Asker og Bærum. Begge alternativer vil kreve endringer av busslinjene for å kunne gi en god tilgjengelighet for store deler av betjeningsområdet. 7. Kort reiseavstand for transport, nåverdi De samfunnsøkonomiske kostnadene ved transport for alternativene er beregnet. Hovedtyngden av reisene utgjøres av arbeidsreiser, pasientreiser og besøksreiser. Kostnader ved andre reiser er ikke beregnet. Kostnadene utgjøres av tidsbruk, kjørekostnad, ulykkeskostnad og tidsbruk. 4/8

5 RAMB Beregningene viser at Brakerøya kommer positivt ut med 80 mill kr i nåverdi, mens Ytterkollen får en negativ nåverdi på 530 mill kr. Brakerøya beregnes altså å gi en besparelse i forhold til dagens sykehuslokalisering. Det synes å være lagt stor vekt på de transportøkonomiske vurderingene. Det bør vurderes om kostnadsforskjelleneer så store at de skal få avgjørende betydning. Pasientreiser er gitt en høy tidskostnad, tjenestereiser. Det er flere grunner til at dette kan diskuteres. da det er brukt samme kostnad som for Det er tatt utgangspunkt i et utslipp på 200 g CO2 per km. Dette kan synes høyt med tanke på at beregningsperiodener 40år fra sykehuset settes i drift. 40 år fra ferdigstillelse av nytt sykehus ligger Iangt frem i tid, og det vil skje store endringer i befolkning, bebyggelsesmønster, transportmønster og infrastruktur i løpet av perioden. I løpet av 40 år vil en svært stor andel av de som var ansatt tidlig i perioden ha avsluttet sin yrkeskarriere. Nye ansatte vil komme til i løpet av perioden. Mange vil dessuten ha flyttet, blant annet med tanke på arbeidsreise. Dette bidrar til en usikkerhet med hensyn til utgangspunktet for beregningen, som er hvor de ansatte ved dagens sykehus er bosatt. Transportarbeidet ser ut til å være beregnet med dagens vegnett, mens utredningen for øvrig forutsetter at det skal bygges et nytt kryss med E134 i Ytterkollen-alternativet. Dette gjør at Ytterkollen får et for høyt beregnet transportarbeid. Et nytt kryss vil også gi en transportnytte for øvrig trafikk, som ikke er medregnet. Se også er under kapittel 3 "Transport og Iogistikk". Attraktivitet for fagmiljø Kriteriet ser ut til å være vurdert ved å se hvor helsepersonell er bosatt i dag og hvorvidt tomtealternativene ligger innenfor akseptabel reisetid eller ikke. Brakerøya har kommet godt ut fordi det ligger nær Oslo-området, mens Ytterkollen kommer dårlig ut fordi reisetiden blir for lang. Det er vanskelig å legge vekt på dette kriteriet på grunnlag av de vurderingene som er gjort. Forskjellen i reisetid mellom Brakerøya og Ytterkollen vil ikke være stor, forutsatt at infrastruktur, transporttilbud og kapasitet er tilfredsstillende. Motivene for å bosette seg på et sted er sammensatt av blant annet tilknytning gjennom oppvekst og familie, arbeidsmuligheter, bokvalitet og oppvekstforhold. Det er vanskelig å se at dette faller entydig ut i Brakerøyas favør. S/B

6 RAMB 0 9. Solforhold: sol/skygge Det er lagt til grunn at mye sollys er positivt for en sykehustomt. Det er utarbeidet solskyggekart, som viser hvilke deler av tomtene som vil ligge i sol og skygge på bestemte tidspunkter. Her kommer Brakerøya godt ut, mens Ytterkollen, som ligger like nord for en ås, kommer dårlig ut. Det bør vurderes om solforholdene skal tillegges mye vekt som kriterium. Mye av behandlingen vil foregå innendørs, der forskjeller i solforhold vil få liten betydning. Bygningene på en ferdig utbygd sykehustomt vil dessuten kaste skygger, slik at den praktiske forskjellen i solforhold på bakkeplan vil bli liten. Om vinteren, som er den tiden av året da forskjellen i solforhold mellom Brakerøya og Ytterkollen er størst, er det få utnyttbare soltimer på grunn av vær og på grunn av at dagene uansett er korte. 10. Arealplanstatus I arealplansammenheng er det lagt vekt på at tomten på Ytterkollen er avsatt til landbruk og består av dyrket mark. Konflikt med overordnet jordvernpolitikk gjør at forslag om omdisponering til sykehusformål kan bli møtt med innsigelse fra regional fagmyndighet. Planforutsetningene med hensyn til dyrket mark er en oversiktlig problemstilling, og bør kunne avklares på overordnet nivå tidlig. Det er heller ikke usannsynlig at det vil bli fremmet innsigelse til et sykehus på Brakerøya. Muligheten for innsigelse bør ikke vektlegges som et kriterium for endelig tomtevalg. Dette kan sees som en dobbelttelling av de samme forholdene som også er vektlagt under egne kriterier, for eksempel "Dyrket mark". 11. Tilgjengelighet til vei, bane el og VA Dette kriteriet omfatter nødvendige investeringer til infrastruktur. Her er kostnadene for Brakerøya oppgitt til 130 mill. kr, mens Ytterkollen kommer dårligere ut med en kostnad på 430 mill. kr. Det er vanskelig å se hva som er regnet med i disse kostnadene. Spesielt for Brakerøya vil det være nødvendig med langt høyere investeringer i transportsystemet, men dette eri utgangspunktet ikke investeringer som blir belastet sykehusprosjektet. Konsekvensene for vegnettet er vanskelig å vurdere fordi det ikke er angitt endring i trafikkbelastning ved alternative sykehusplasseringer. Tiltak og kostnader burde ha vært mer presist beskrevet for å kunne sammenligne tomtealternativ. De totale kostandene for å realisere alternative burde ha vært angitt med forventet finansieringskilde og vurdering av sannsynlighet for realisering. 6/8

7 RAMB 12. Samlet vurdering og anbefaling Tomteanalysen er oppsummert i en tabell, der de 19 kriteriene er vurdert etter en tredelt skala. Det er forklart at vektleggingen av de ulike kriteriene vil være utslagsgivende for rangeringen av alternativene. Med den vektleggingen som er lagt til grunn, er alternativet Brakerøya rangert som best og Ytterkollen nest best. Det er oppgitt at det er lagt størst vekt på tomtestørrelse og utvidelsesmulighet, og at det er lagt større vekt på tomtekostnader enn forbruk av dyrket mark. De mest vektlagte kriteriene er kriterier der alternativet Ytterkollen kommer bedre ut enn Brakerøya. Hvis man ser på den tredelte vurderingsskalaen kommer Ytterkollen dårligere ut enn Brakerøya på ni av kriteriene, mens Ytterkollen er bedre på fire. Vi savner en vurdering av hvor stor forskjellen er i den samlede rangeringen eller eventuelt en nærmere angivelse av hvordan kriteriene er vektet, slik at man kan slutte seg til hvorfor rangeringen er gitt slik den er. Usikkerheten i vurderingene er ikke angitt, verken for hvert av kriteriene eller samlet. Det er derfor vanskelig å slutte seg til om rangeringen er helt sikker eller om nærmere undersøkelser, planlegging og prosjektering kunne ha gitt et annet utfall. 13. Øvrige forhold Dette avsnittet omfatter forhold som synes utelatt eller ikke tilstrekkelig vektlagt i tomteanalysen. Gjennomførbarhet og prosjektrisiko Samferdselsanleggene på Brakerøya krever koordinert planlegging og finansiering fra flere etater. Dette vil gi en betydelig risiko for at prosessen må avbrytes på grunn av uenighet om løsninger, utbyggingstempo eller finansiering. Utbygging på Ytterkollen er til sammenlikning betydelig enklere så snart de overordnede beslutningene er fattet. Samfunnssikkerhet Sykehuset i Vestre Viken vil spille en viktig rolle i beredskapen ved uønskede hendelser som truer liv og helse. Samtidig blir sykehuset i seg selv en viktig samfunnsfunksjon. Noen av forholdene ved samfunnssikkerhet er belyst under øvrige kriterier. Vi savner imidlertid en vurdering av de viktigste sidene ved dette kriteriet, og om det er forskjeller mellom tomtealternativene. Byutvikling Drammen og Lier kommuner har gått inn for et plansamarbeid for å realisere en fjordby i området fra Bragernes Strand og Brakerøya til Gilhus. Sykehustomta på Brakerøya vil legge beslag på et sentralt areal i dette området. Sykehuset vil, med store volumer og ensrettede funksjoner, kunne skille seg fra den øvrige strukturen i byutviklingsområdet. Sykehuset vil også kunne legge begrensninger på utvikling og bruk av infrastruktur. Vi savner en diskusjon av dette. 7/8

8 RAMS 14. Prosess Rapporten om tomteanalyse omfatter ikke prosessen for tomtevalget eller videreføring av prosjektet. Av Vestre Vikens HFs "Idéfaserapport" fremgår det imidlertid at tomteanalysen utgjør en del av idéfasen, og at det skal tas en beslutning om tomtevalg i denne fasen. Den etterfølgende fasen er konseptfasen. Tomteanalyserapporten gir en god oversikt over og vurdering av de aller fleste kriterier som bør legges til grunn ved valg av tomtealternativ. Det kan likevel stilles noen spørsmål ved forutsetningene for vurderingene og innbyrdes vekting av disse, samt at noen viktige elementer ikke ser ut til å være vurdert. Rapporten bør derfor ikke brukes som et fullstendig beslutningsgrunnlag for valg av tomtealternativ. Det bør vurderes å ta med flere enn ett alternativ til neste fase eller å gjøre tomteanalysen i idéfasen enda grundigere og tydeligere.