BUSSOPPRØR. TIPS OSS! tlf:

Transkript

1 Utgave mai august BUOPPRØR Tusener av studenter har fått fylkeskommunen og Kolumbus til å vurdere et langt mer fordelaktig studentkort. ide 4 og 5. Håkon den sjeldne: ide Blir hun årets foreleser? ide Ny Ugå-sjef - Billigere billetter: ide 28 TIP O! nyheter@smis.no tlf: News in English page 12

2 2 nyheter Eksamensheltene om nesten alle andre studenter er jeg i stor nød for tiden. Jeg har ennå ikke kjøpt pensumbøkene, og har et stort underskudd på både tid og kunnskap. Etter åtte måneder, som for de fleste studenter er fylt med fest, fyll og moro, er nå alvorets time sørgelig nært forestående. Plutselig innser vi det prekære i situasjonen, og de siste ukene eller dagene, alt ettersom, må brukes til å ta igjen det tapte. Ett års forsømt pensum skal konsumeres på betydelig kortere tid, og vi er nødt til å sette på høygiret. Vi må reddes ut av denne nøden men vi må gjøre det sjøl. For de fleste fortoner dette seg som en liten naturkatastrofe, som vi forsøker å slukke med litervis av kaffe, sukker og timer på lesesalen. Det skal vi ha, vi nordmenn er eksperter på skippertak. Kanskje ligger det i genene: Norge var en nasjon av staute sjømenn en gang i tida, og de var ikke redde for å ta i et tak. For første gang på flere måneder er det igjen sprengfullt på biblioteket. tudentsamskipnadens bokhandel opplever brått en stor pågang i butikken og i salget av fagbøker. I en kort, men intens periode står vi tidlig opp og sitter hele dagen med hodet dypt inn i fagbøkene. Det skal sies at det vises imponerende initiativ og stå-på-vilje av studentene i denne perioden. Likevel er dette en kritikkverdig kultur. For hva gjør vi resten av året? Det konstateres stadig at vi lever i det beste landet i verden. Vi har mest fritid, mest penger, mest av det meste. Vi har alle forutsetninger for å komme oss igjennom noen skarve pensumbøker, om de så er både kjedelige og dårlige. Vi kunne bli best og klokest i verden og vips, en enda bedre fremtid for oss selv og landet. I stedet røyker og drikker vi, lever i sus og dus på dekk, mens skuta seiler akterut og i verste fall går ned. For samtlige undersøkelser viser at vi er blant Europas dårligste på skolen og blant de minst fornøyde med våre egne liv. Uten å trekke noen søkte konklusjoner, vil jeg si at dette er et sørgelig paradoks som burde unngås. Det er en kjent sak, i hvert fall blant de som forsker på dette, at man husker fint lite av det man leser på skippertakvis. Pugging, nilesing og bekymring er dårlige verktøy for læring. Er du heldig holder det til eksamen, men dette er da rimelig kortsiktig, og ikke minst frustrerende dårlig utbytte? Et helt utdanningspensum er gjennomgått, og det på en svært smertefull måte. I ettertid er det ingen lønn for strevet. Antakelig skjedde akkurat det samme året før. Og året før det, og før det kommentar Ditt mi Første kapittel i historien til tudentmediene i tavanger (mi) ble skrevet i 1977 med den første utgivelsen av Elev- og studentavisa i Rogaland (EA). iden den gang har studentenes talerør i tavanger, i form av en avis, fått følge av radio, nettsted og TV til det som nå er millionvirksomheten mi. Første mi-avis kom ut i januar 2009, og vår første TV-redaktør tropper på i august. Dette eksemplifiserer at merkevaren mi fortsatt er i sin barndom og at mi er et mediehus i stadig utvikling. Men det er de færreste av studentene som er bevisste på hvilken makt de har til å stake ut kursen mi skal ta. mi er eid av Velferdstinget i tavanger etterkommeren av tudenttinget. I praksis betyr det at du er medeier i mi så lenge du har betalt semesteravgift ved en av tilslutningsskolene til tudentsamskipnaden i tavanger (i) eksempelvis Universitetet i tavanger (Ui), Misjonshøgskolen eller BI tavanger. Premissene for hvordan og hva mi skal produsere blir i stor grad bestemt her. I 2010 får mi kroner for å tilby gratis avis, radio, tv og nettsted med formål om å «informere, underholde og opplyse om nyhetsstoff og kultursaker som studentene kan ha interesse av» - slik det heter i vedtektene som Velferdstinget har vedtatt. Det er altså eieren, Velferdstinget, som vedtar kursen for mi. Her ligger det et potensiale for studenter som burde trigge interesse, engasjement og vilje til involvering blant studentene. Men det er opp til ansvarlig redaktør å forvalte dette ansvaret fra dag til dag og eventuelt trekke seg dersom føringene fra Velferdstinget strider mot grunnsynet til ham eller henne. Paradokset er at mi kan, vil og må forholde seg kritisk til organisasjonen som de selv blir eid av og får sitt største pengebidrag fra. att på spissen har mi som omtalt på lederplass tidligere en økonomisk interesse av ikke å drive kritisk journalistikk opp mot Velferdstinget og beslutningstakerne der nettopp for å blidgjøre igjen. Dette er svært dårlig butikk, dømt til å gå konkurs i lengden. Det er ikke rart vi klager mye underveis, både på hvor mye vi må lære, hvor lite vi har lært fra før og hvor dårlige bøkene er. elv er jeg et erkeeksempel på denne kulturen, som jeg samtidig er sterkt kritisk til. Jeg trenger sårt en redning. om for alle andre er det altså tid for å ta frem eksamenshelten i meg. Jeg samler all mulig tid, konsentrasjon og krefter til et supersonisk nivå, og kommer meg selv til unnsetning rett før eksamen. Hvert år en like heltedådig innsats, og det hele reddes så vidt. Men jeg legger til en stille bønn om at dette blir siste gang jeg må reddes ut av nød med intensive ukers tårer og tenners gnissel. Vi har all grunn til å klare oss uten superkrefter i siste øyeblikk, og slikt kan man dessuten ikke regne med fungerer i lengden. Om vi skal få drømmejobben, er vi pent nødt til på et eller annet tidspunkt å besitte den faglige kunnskap som arbeidet krever. Det er for seint å ty til skippertakslesing i lunsjen eller på morgenmøtet. disse og slik øke sjansen for mer driftsstøtte. Foreløpig har dette fungert knirkefritt, men hendelser i Bodø viser at fallgruven er reell og mulig å falle oppi. Det andre viktige maktorganet for mi er dets styre. I dag sitter blant annet to studentrepresentanter fra BI tavanger her en udiskutabel styrke for mi. Nytt mi-styre velges av Velferdstinget i høst, og dette er en ypperlig mulighet for studenter som vil sette sitt preg på mi og stoffet som produseres. At du må være mediestudent for å kunne bidra i mi, er en vesentlige misoppfatningen om mi. Myten er herved avlivet! Ingen ting vil være bedre enn om sykepleier-, petroleums- eller eiendomsmeglerstudenter inntok mi-redaksjonen med idéer og bidragslyst. At mi utelukkende konsentrerer seg om Ui, er også en utbredt misforståelse i deler av mi sitt publikum. mi må ta på seg det tyngste ansvaret for at denne oppfatningen eksisterer. Den viktigste årsaken til dette er at mi tradisjonelt har rekruttert bidragsytere nesten utelukkende fra Ui, noe som selvfølgelig legger føringer for stoffproduksjonen. Og det er her i omtale av hele spekteret av utdanningsinstitusjoner i tavanger, og bidrag fra studenter ved alle disse institusjonene at det enorme potensialet for mi ligger. Nye produkter er på vei, og studentistavanger.no blir stavangerstudentenes felles boltreplass på nett når det lanseres for alvor. Mediehuset mi vil fortsette å vokse, men vi vil gjerne at du setter ditt preg på utviklingen. Hvordan vil du forme mi? tekst og illustrasjon Petter Egge «Det er de færreste av studentene som er bevisste på hvilken makt de har til å stake ut kursen mi skal ta.» LEDER mi ansvarlig redaktør Geir Roen øndeland nyhetsredaktør Maria Gilje Torheim kulturredaktør Lars André Dahl sportsleder Pål Karstensen nettredaktør Eirik Dankel radioredaktør Kristoffer Møllevik grafisk utforming Martin Arneberg Eirik Dankel deskjournalist Trine Højmark journalister Eivor Jerpåsen, olveig Underbakke Lien, Tori Pedersen, André Hageseter, Petter Egge, tine Helene Palmér, Mari Hanssen Mjelde, Trine Barka Højmark, Pål Karstensen, Grete traume, Lars André Dahl, ilje trømland, Geir øndeland, Erik Kim Austheim, Morten Hagen Tveit, Fredrik Kayser og olveig Haga taurland. fotografer Eirik Dankel, Lars Kristian Aalgaard, Geir øndeland, Marius trøm, Torbjørn Kolstø, imon Gade Olsen, tephen J. Olsen og Lars André Dahl. administrativ leder Mauricio Diaz trykk Aftenblad Trykk opplag kontaktinformasjon tudentmediene i tavanger 4036 TAVANGER Telefon: Tipstelefon: E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: designmal av YDNE JACOBEN medieproduksjon tudentmediene i tavanger (mi) PFU er et arbeider klageorgan etter oppnevnt god av presseskikk. Norsk Presseforbund. Den som Vær Varsom-plakatens regler for mener seg rammet av urettmessig Organet som avisomtale, har medlemmer oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. fra presseorganisasjonene Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan og fra oppnevnt allmennheten, av Norsk behandler klager mot Presseforbund, som behandler klager mot pressen i i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: (trykt PFU, presse, Rådhusgt. radio, fjernsyn 17, PB 46 entrum, 0101 Oslo. og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Avisen utgis med støtte fra tudentsamskipnaden Pb. 46 entrum 0101 Oslo i tavanger (i) og Velferdstinget Telefon: i tavanger Fax: E-post: pfu@presse.no

3 nyheter 3 Klager på klagesommel Eksamensklagene blir liggende for lenge hos fakultetene før de sendes til Klagenemnda. Dette skaper en uoversiktlig klageprosess og frustrasjon blant ventende studenter. KREVER RAKERE BEHANDLING: Avtroppende tor-leder Gunnar Dyrseth kjemper for at Ui skal behandle klager fra studentene innen gjeldende frister. Flere studenter må imidlertid tåle å få svar på overtid. Flere av studentene ved Universitetet i tavanger (Ui) som har klaget på eksamensresultater eller praksisgodkjennelser i høst, har opplevd lang ventetid på tilbakemelding. tudentene kan klage innen tre uker etter resultatet eller godkjennelsen er gjort kjent. Klagen blir så sendt videre til det fakultetet som satt karakteren, og hvis de ikke gir medhold, blir den sendt videre til Klagenemnda. Hvis ikke særskilte grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid, skal denne prosessen ta tre uker. På grunn av stort arbeidspress, sykdom og forsinkelser fra fakultetene har dette tatt mye lengre tid i år. Vi har i vinter strevd med mye sykdom, både i Klagenemnda og på de enkelte fakultetene, noe som har ført til at vi ikke har behandlet alle klager like raskt som vi burde, sier Heidi Fosse Mathiesen, sekretær for Klagenemnda. Antall klagesaker har doblet seg dette semesteret. Fra normalt å ligge på saker i året, har nemnda mottatt hele 75 saker i løpet av høstsemester frem til april i år. personlig dialog Klagenemnda skal sikre studentene en saklig og upartisk klagebehandling, der prinsippene om likebehandling og forholdsmessighet står sentralt. Den avtroppende lederen i tudentorganisasjonen (tor), Gunnar Dyrseth, stiller imidlertid spørsmål ved om Klagenemnda har fullstendig oversikt over hvilke saker som krever rask behandling og hvilke saker som kan vente litt. Dette handler om enkeltskjebner. Derfor bør vi forvente at alle klager behandles raskt, påpeker han. Noen av studentene som klager på eksamenskarakteren sin kan være avhengige av svar for å vite om faget blir godkjent. Hvis de i utgangspunktet har strøket på den innklagede eksamenen, kan dette få konsekvenser for lån og stipend. Jeg håper i alle tilfeller at de er i dialog med den enkelte student om dette, påpeker han. Fosse Mathiesen i Klagenemnda forsikrer om at de tar hensyn til studentene hvis klagen blir forsinket. Jeg ringer dem personlig opp hvis jeg ser at klagebehandlingen tar lenger tid enn de burde, og er i dialog med den enkelte student, understreker hun. sykdom hindrer Nemnda er i diskusjon for å finne en løsning på forsinkelsesproblemene, og vurderer å møtes oftere. Men Fosse Mathiesen mener det er lite de kan gjøre når sykdom oppstår. Vi har jo vararepresentanter, men vi kan ikke styre det som skjer på hvert enkelt fakultet, sier Fosse Mathiesen. Hun er klar på at hun ikke vil klandre noen i denne saken, men mener det er lite de kan gjøre med saksgangen på det enkelte fakultet, så lenge det er påkrevd at fakultetene behandler sakene på nytt. Fakultetene er førsteinstans i klageprosessen, og Klagenemnda er avhengig av at de sender sakene videre. klagenemnda Universiteter og høyskoler skal ha en klagenemnd som skal behandle klager for studentene. Klagenemnda ved Ui skal sikre studentene en saklig og upartisk klagebehandling, der prinsippene om likebehandling og forholdsmessighet står sentralt. Klagenemnda består av seks representanter. For lett å klage Utdanningsdirektøren ved Ui syntes dagens klageordning var for enkel. Dermed må studentene søke om å bli trodd i en skriftlig begrunnelse sammen med klageskjemaet. De behandler saker som feil ved gjennomføring av eksamen, sensur og godkjenning av praksis. Dispensasjon eller nektelse av adgang til eksamen. Forsøk på fusk, utestenging, bortvisning og tap av studierett. tudenten kan klage innen tre uker etter at vedtaket er fattet. Klagen sendes først til instansen som gjorde vedtaket. Får den ikke medhold der, sendes den videre til Klagenemnda. Klageprosessen skal ta tre uker. Utdanningsdirektøren ved Universitetet i tavanger (Ui), Kristofer Henrichsen, vil nå kreve en skriftlig begrunnelse når studentene klager til Klagenemnda. Vi så at det var for enkelt å klage. Det var bare å fylle ut et skjema. Derfor krever vi framover at studenten gir en skriftlig redegjørelse om hvorfor vedkommende klager. I tillegg får vi bukt med uberettigede klager, påpeker han. Dette åpner for en bedre skjønnsvurdering for klagen tidlig i prosessen. stor: - greit tiltak Det virker som et greit tiltak, sier Gunnar Dyrseth, avtroppende leder av tudentorganisasjonen (tor). I 2005 hadde Klagenemnda et arbeidskrevende år med 56 saker til behandling, mens tallene de påfølgende årene har ligger på mellom 30 og 40 saker. Høsten 2009 til april 2010 eksploderte antall klager til 75 saker. Erfaring viser oss at terskelen for å klage er for lav, sier Henrichsen. tudenter som har søkt på internasjonale studier står for nesten to av tre saker. Klagene som knytter seg til opptak på internasjonale studier innbefatter altfor mange ikke-reelle klager, påpeker Henrichsen. riktig grep Utdanningsdirektøren mener tiden er inne for å skjerpe de bestemmelsene som allerede ligger i forvaltningsloven. Der kreves det at klagen skal gis skriftlig, og vi har sett at det har vært nødvendig at studenten selv utformer en skriftlig begrunnelse. Tallet, 46 saker på internasjonale studier, er uansett ikke veldig høyt, siden det har vært søkere til 180 plasser, sier Henrichsen. Jeg synes ikke tallet er særlig høyt, dette er som ventet. Du kan stille spørsmål ved om det er en realøkning i det hele tatt, påpeker Dyrseth. ynes du det er et nødvendig tiltak, at det heretter kreves en skriftlig begrunnelse? Jeg synes dette er et riktig grep, avslutter den avtroppende tor-lederen, som tror at en skriftlig begrunnelse i større grad vil få fram studentenes synspunkter. tekst André Hageseter, Trine Barka Højmark, nyheter@smis.no arkivfoto Eirik Dankel

4 4 nyheter Facebookopprør kan gi billigere bussing BUFORKJEMPERE: Grunnlegger Eirik Vigeland og student Patrik Bakke ønsker et sonefritt studentkort. Vigeland startet Facebook-gruppa «tudentkort = ungdomskort», som fikk 2000 medlemmer på halvannet døgn.

5 nyheter 5 Fylkeskommunen og Kolumbus vurderer nå å føye seg etter studentkravet om bedre studentfordeler i kollektivtrafikken etter en massiv oppslutning om bussopprøret på Facebook. Facebook-gruppa «tudentkort = ungdomskort» fikk 100 medlemmer innen den første timen. Det steg til 2000 i løpet av 36 timer. Gruppa er opprettet for at studentkortet til Kolumbus skal ha de samme fordelene som ungdomskortet. Ambisjonen til gruppa er at studentkortet skal være for alle uansett alder, at det kan benyttes i hele Rogaland uavhengig av soner, også på båt. I tillegg vil studentene kunne ta nattbussen uten å måtte betale ekstra. Forslaget til Kolumbus og fylkeskommunen er at kortet kan koste 450 kr, omtrent det samme som tre soner koster i dag. stort engasjement Eirik Vigeland, grunnlegger av gruppa som nå har 2800 medlemmer, var klar over at det var flere som var opptatt av dette, men ikke at det skulle slå an så fort. Det tok oss med storm, og vi måtte begynne å jobbe mer seriøst med gruppa, sier Vigeland. Det hele startet med at vennegjengen lenge hadde irritert seg over akkurat denne problematikken med busskortet for studentene i fylket, og de ville se om det var flere som var enige. Man ser jo hele tiden at Facebook-grupper er med på å gjøre en forskjell på alt fra sjokolader i butikken til regler for konteeksamen. å vi tenkte: Hvorfor ikke prøve?, forteller Vigeland. for dyrt Patrik Bakke er masterstudent ved Universitetet i tavanger (Ui) og bor i andnes. iden han er over 21 år, må han betale for studentbeviset over tre soner for å komme seg frem og tilbake til skolen, men lenger enn det kommer han heller ikke. For selv om han betaler 460 kroner hver måned, kommer han ikke lenger enn mellom tavanger og andnes. Jeg synes det ville vært en rimelig pris om jeg kunne fått reise i hele Rogaland og busstilbudet hadde vært bra nok, sier Bakke, som også mener at busstilbudet for studentene som skal til og fra Ui burde bli bedre dersom prisen skal være så høy. Vi kan godt betale mer enn ungdomskortet, men det burde være under de samme premissene som ungdomskortet har, sier Bakke. - spark i rumpa Engasjementet i gruppa har vært så stort at studentorganisasjonen (tor) har tatt initiativet til et møte med busselskapet og har fått god respons på dette. tor og Velferdstinget var i møte med Kolumbus og fylket, hvor vi fikk mye positiv respons for et sonefritt busskort med studentrabatt, forteller nestleder i tudentorganisasjonen (tor), Kathe-Mari olberg Hansen. Hansen forteller at dette er et tema som har engasjert studentorganisasjoner både på landbasis og lokalt lenge, men at prioriteringene går litt i bølger. At denne facebook-gruppa ble opprettet og skaper så mye engasjement, er jo et spark i rumpa til oss for å komme i gang, sier den avtroppende tor-nestlederen. Et studentkort som hadde akkurat de samme premissene som ungdomskortet er usannsynlig å få til økonomisk. Men et sonefritt kort med studentrabatt det var alle veldig positive til. Et nytt møte skal finne sted i august, og tor-nestlederens mål er å få det nye studentkortet inn på neste årsbudsjett. De ble veldig glade for at vi tok initiativ til et møte og ikke bare demonstrerte, forteller hun. Viktig for lommeboka Mange studentar klager ustanseleg over dei møllspiste, tomme lommebøkene sine. ånn er likevel den reelle situasjonen i dag. tudentar har ikkje mykje å rutte med. om elev på vidaregåande skule var den dårlege økonomien like synleg, men då hadde eg i alle fall ein stor fordel. Eg var eigar av eit ungdomskort som gjorde at eg lett kunne kome meg heim for ein billeg penge. Kortet var i tillegg gyldig i heile fylket og gjaldt for båt og togtrafikk. lik «luksus» har ikkje rogalandsstudentar i dag. Ui-studenten Patrik Bakke bur i andnes. Han må betale 460 kroner i månaden for å få tre soner i sitt periodepass, berre for å kunne kome seg fram og tilbake frå Ullandhaug. Men om han ikkje hadde fylt den ringe alder på 21 år, hadde han kunne reist rundt i heile fylket, på nattbussar, NB sine lokaltog, diverse båtruter og store deler av ekspressbussruta. Han er likevel for gamal og må ty til studentpasset som er for dei semesteravgift-betalande i alderen år. Han kan per i dag ikkje nytte nattbuss eller nattog gratis med dette sonepasset, og må betale 600 kroner i månaden om han vil ha alle sonene i sitt pass. Dette er ekstremt urettvist. Vi kan som Bakke seier, godt betale litt meir berre vi får dei same premissane som ungdomskortet har. Og om det er ei veldig urealistisk mål, ville det vore til stor hjelp berre å få eit sonefritt kort med studentrabatt til same pris som eit tresonerspass. Og det er ikkje eg og Bakke aleine om å meine. Etter eit døgn hadde Facebook-gruppa «tudentkort=ungdomskort» 1000 medlemmar. Det viser berre ein ting: Det var på tide at studentane tok tak i dette. Det er viktig at tor har tatt det vidare og har lagt fram eit forslag til Kolumbus og fylkeskommunen. No gjenstår berre arbeidet med å jobbe opp mot fylkespolitikarane for å få dei til å leggje fram forslaget om eit nytt, billigare og betre studentpass inn i årsbudsjettet. lik kan studentane spare miljøet, beina og pengar. nyhetsblikk nyhetsredaktør maria g. torheim fylket avgjør Informasjonskonsulent i Kolumbus, Cecilie Dybdahl Birkeland, forteller at Kolumbus godt kan komme med anbefalinger til hva som kan gjøres, men at det i bunn og grunn er fylkeskommunen som tar de endelige avgjørelsene. Etter møtet med studentene, blir det altså opp til fylket hva som vil skje videre. Vi blir nødt til å gå igjennom hva det innebærer både praktisk og økonomisk før vi vurderer om det kan gjennomføres, men det er absolutt et bra innspill, sier Gunnar Eiterjord, samferdselssjef i Rogaland fylkes-kommune. sak for isu En slik ordning ville bedret situasjonen for de aller fleste studentene i Rogaland, særlig for de internasjonale studentene. Billigere kollektivtransport har vært en sak International tudentunion (IU) har jobbet lenge for å få til. Det er mange som av oss som tar mastergrad og er over aldersgrensa for i det hele tatt å få studentrabatten, sier IU-president Mostafizur Rahman. Organisasjonen har tidligere snakket med Kolumbus i håp om å få til en prisendring. Rahman er nå veldig glad for at flere studenter har gått sammen for å gjøre noe med dette. Alt i alt er jo dette positivt for alle studenter ikke bare de internasjonale, sier han. Om det sonefrie studentkortet til Kolumbus kommer på neste års budsjett, er fremdeles usikkert. Både Bakke og Vigeland har fire år igjen av mastergraden sin og håper at ordningen er på plass før de er ferdige. - Kollektivtilbudet for studenter er en nasjonal utfordring Dyr kollektivtrafikk er ikke et problem som bare eksisterer her i Rogaland. Nyvalgt leder for Norsk tudentorganisasjon, Anne Karine Nymoen, kan fortelle at dette er et problem også på landsbasis. Det er veldig varierende rundt om i landet, men kollektivtilbudet kan alltid bli bedre for studenter uansett alder, sier Nymoen, som synes det er positivt at studentene tar initiativ til å løse denne problematikken. Hun tror at Facebook godt kan være et effektivt hjelpemiddel i slike saker. Dette er noe som må jobbes med lokalt, så det er bra det blir brakt på dagsorden, sier lederen i NO. tekst Eivor Jerpåsen, nyheter@smis.no foto Eirik Dankel

6 6 nyheter Her er nye tor Det var bare naturlig at det nye studentstyret ble valgt i «Kunnskapsbanken». Å få studentene inn i Norges Bank-bygget er nemlig én av deres hjertesaker. «Kunnskapsbanken skal bli et sted hvor alle kan komme i direkte kontakt med Ui.» Daniel Haug Nystad ny leder i stor nytt studentstyre Ble valgt onsdag 12. mai i Norges Bank-bygget. Består av: Leder Daniel Haug Nystad, nestleder Morten Rønne, velferdsansvarlig Fredrik ele, internasjonalt ansvarlig Wieneke Oomen og fagansvarlig Kim ørensen. Hjertesaker: tudentens hus, Norges Bankbygget, flere studentboliger og billigere kollektivtrafikk. Det nye styret vil begynne for fullt 15. juni. tudentparlamentet hadde siste møte før sommeren i Norges Bank-bygget i tavanger sentrum onsdag 12. mai. Her var det duket for valg av studentrepresentanter til både studentstyret og Ui-styret. Nytt arbeidsprogram for tudentorganisasjonen (tor) ble også vedtatt, og nå står fordeling av oppgaver for dør for det nye styret. Den nye lederen i tor er Daniel Haug Nystad. Han har tidligere sittet i studentparlamentet i fire år, vært nestleder for Ugå 2008 og vært fagansvarlig på Humanistisk fakultet (Hum) ved Universitetet i tavanger (Ui) i Nystad ser at neste år kan bli veldig utfordrende, men er likevel strålende fornøyd. Jeg er utrolig glad og ydmyk for å ha fått denne stillingen, og jeg er spent på hvordan det blir, sier Nystad. vil ha kunnskapsbank En viktig sak for tor vil bli å få etablert «Kunnskapsbanken», som skal synliggjøre stavangerstudentene i sentrum. Norges Bank-bygget, hvor studentparlamentsmøtet ble holdt, er lokaler som kunne passet ypperlig. Begrepet «Kunnskapsbanken» ble først tatt i bruk av den kommende tor-lederen. Det innebærer at det gamle bankbygget ikke bare skal være et samlingspunkt i sentrum, men også være et senter for kunnskap, med muligheter for forelesninger, møterom og lesesaler. Uansett om studentene får bruke Norges Bank-bygget eller ikke, er «Kunnskapsbanken» noe det nye studentstyret vil jobbe for å realisere. Kunnskapsbanken skal bli et sted hvor alle kan komme i direkte kontakt med Ui, sier Nystad. Andre viktige saker for tor vil være å få etablert flere studentboliger og gjøre kollektivtilbudet bedre for studentene ved å få opprettet et studentkort med lik pris uavhengig av alder. Det blir også viktig å følge opp den nye styringsmodellen som er vedtatt. Denne styringsmodellen vil gi fakultetene og instituttene mer makt og mer direkte innflytelse. et fulltallig styre Ny tor-nestleder blir Morten Rønne, som nå sitter i studentparlamentet for Blå liste. Rønne holder nå på å fullføre sin bachelor i samfunnsfag og personalledelse, og er leder i Høyres studenterforbund i tavanger. Det viktigste for ham vil være å videreføre arbeidet som det nåværende styret har påbegynt. Det blir viktig å følge opp arbeidet med å engasjere studentene, sier Rønne. Han vil også ha ansvar for studentvalget til høsten, og akter å jobbe for å få opp valgdeltakelsen. Den eneste fra det nåværende styret som stilte til gjenvalg var Wieneke Oomen. Hun fortsetter som internasjonalt ansvarlig i det nye styret, og vil videreføre tiltak som har blitt satt igang det siste året. Velferdsansvarlig blir Fredrik ele, som nå representerer Rød liste i tudentparlamentet. Den siste plassen i studentstyret, som fagansvarlig, har ikke vært fylt det siste året, men vil nå fylles av Kim ørensen, som er nestleder i fakultetsstyret for det teknisk- naturvitenskaplige fakultet (TN). tyret er derfor fulltallig, og den nye lederen utelukker ikke en utvidelse av styret. et variert arbeidsprogram Det nye arbeidsprogrammet for 2010/2011 viderefører flere prosjekt som allerede har blitt igangsatt, samtidig som det setter nye prosjekter på agendaen. Integrering av internasjonale studenter er fremdeles sterkt prioritert. Det ukentlige arrangementet «Coffee around the world» vil fortsette også neste semester, under ledelse av internasjonalt ansvarlig, Wieneke Oomen. Det vil også jobbes for å ta i bruk digitale hjelpemidler i undervisningen, redusere forbruk og etablere en sosial landsby på campus i samarbeid med tudentsamskipnaden i tavanger (i), Ui og tatsbygg. Innhold og konsept for tudentenes hus vil også diskuteres fremover, samt mulighetene for «Kunnskapsbanken» i Norges Bank-bygget. flere studenter på liten plass Det nye studentstyret følge pengebruken til Ui med argusøyne i forbindelse med omstillingsprosessen Balansert omstilling for utvikling (Bofu). Vi står over store politiske saker i tiden fremover. Det er som om huset fjernes, mens flere skal inn. Vi vil være opptatt av å opprettholde kvalitet og trivsel i denne prosessen, sier Nystad. fra studentstyre til uis-styre Avtroppende tor-leder Gunnar Dyrseth og nestleder Kathe-Mari olberg Hansen gir seg ikke som studentrepresentanter med det første. Begge stilte til valg som studentrepresentanter i Ui-styret og ble valgt. Dyrseth er klar for å ta på seg den nye oppgaven. Jeg er glad for den nye tilliten fra studentparlamentet og ser frem til å være med på å styre Ui, sier Dyrseth. 1. juni begynner en 14 dagers lang overlappingsperiode for det nye studentstyret, som vil begynne å fungere for fullt 15. juni. Men ifølge den nye lederen er arbeidet allerede i gang. tudentene ved Ui bryr seg og er engasjerte. Det er derfor viktig at vi gjør en god og aktiv jobb, avslutter den påtroppende tor-lederen. tekst Mari Hanssen Mjelde, nyheter@smis.no foto Torbjørn Kolstø

7 nyheter 7 FULLTALLIG: Det nye studentstyret består av ( f.v.) velferdsansvarlig Fredrik ele, nestleder Morten Rønne, leder Daniel Haug Nystad, internasjonalt ansvarlig Wieneke Oomen og fagansvarlig Kim ørensen. Foto: igve Aspelund/Tinagen Finn en hjelm du vil bli sett med på minhjelm.no. Der kan du også vinne en fin hjelm. I nettbutikken sykkelhjelm.no får du 10 prosent rabatt på hjelmer fra Nutcase, Yakkay og andre med koden: minhjelm.

8 8 nyheter TRENGER IKKE TREE: Mohammed Galal trenger ikke bekymre seg mye over tilbakebetalingen av studielån, han bor hjemme og trenger ikke stipend og lån. IKKE REDD: Det gjør heller ikke Eirik Olavesen. BIstudenten frykter ikke å stryke på eksamene. HAR LÅN: Anders Fossmark har både lån og stipend, men heller ikke han er redd for å stryke. Hadde jeg strøket, hadde jeg bare tatt eksamenen opp igjen, sier han. Avkrefter gammel stipendmyte En typisk misforståelse blant studenter er antakelsen om at stryk på eksamen gjør at stipendet omgjøres til lån for alltid. lik er det ikke, sier informasjonssjef i Lånekassen. «Jeg var helt uvitende om dette første året mitt. Men det er jo egentlig veldig bra. Da har studentene bedre tid til å fokusere på de fagene som gjelder for det semesteret.» Navn Navnsen tittel Når eksamenstiden herjer som verst er frykten for hva som skjer med lånet til Lånekassen dersom man ikke består eksamen noe som kan holde studenter våkne om natten. Men det finnes håp. Informasjonssjef i Lånekassen, Astrid Mjærum, minner om at det å stryke ikke trenger å bety at stipendet som blir omgjort til lån forblir lån for alltid. tipendet blir omgjort til lån, men dersom man tar opp igjen en eller flere eksamener innen åtte år, blir det omgjort til stipend igjen, sier Mjærum. Det aller lureste er å klare å ta opp igjen eksamenene allerede semesteret etter, da har det ingen betydning for lånet, legger hun til. uvitende om reglene Vibeke karpenes er i ferd med å fullføre bachelor i økonomi ved Universitetet i tavanger (Ui). Hun er blant dem som ikke visste at det var mulig å ta opp en eventuell strøket eksamen innen åtte år for at lånet skulle bli omgjort til stipend igjen. Jeg var helt uvitende om dette første året mitt. Men det er jo egentlig veldig bra. Da har studentene bedre tid til å fokusere på de fagene som gjelder for det semesteret, og heller ta opp igjen eksamenene på et mer passende tidspunkt, sier karpenes. Hun tror også at det får studenter til å slappe litt mer av, slik at de som har strøket stresser med å lese til flere eksamener samtidig. elvfølgelig er det lurt å få orden på eventuelle strykeksamener før du skal ut i jobb, men det er betryggende å vite at ikke alt må være i orden med en gang for å kunne få stipendpengene av Lånekassen på et senere tidspunkt, sier hun. hold kontroll Lånekassen oppfordrer studenter til å sørge for å ha god oversikt over tidligere eksamener. Du holder deg ganske greit à jour hvis du sørger for å ha kontroll på eksamenene du har strøket på og ikke bare legger dem bort. Det er snakk om ganske mye penger dersom du bare lar være å ta opp igjen det du har strøket på, sier Mjærum. Hun sier videre at dersom du for eksempel stryker på 30-studiepoengsfag, vil stipendsummen på kroner bli omgjort til lån. Det er ganske mye penger med tanke på totallånet. Lånekassen går i minus hvert eneste år, men det er viktig å fortsette med denne ordningen som Lånekassen er. Det lønner seg for samfunnet at folk tar utdanning, og da må de ha en økonomisk mulighet til å kunne gjøre det også, sier Mjærum. frykter ikke stryk Ytterst få av studentene mi har snakket med frykter å stryke på eksamenene. Eirik Olavesen, Mohammed Galal og Anders Fossmark er alle førsteårsstudenter på økonomi og administrasjon ved BI tavanger. Både Olavesen og Galal bor fortsatt hjemme, og har ikke stipend. Jeg er ikke redd for å stryke. Alt jeg har er lån uansett, så det er ikke så nøye, sier Olavesen. Han legger til at han selvfølgelig håper å stå. Det har gått bra til nå, så da gjør det nok det videre også, sier han. Anders Fossmark har både lån og stipend, men heller ikke han er redd for å stryke. Det kommer nok til å gå greit. Hadde jeg strøket hadde jeg bare tatt eksamenen opp igjen, sier han. tekst olveig Underbakke Lien, nyheter@smis.no foto Marius trøm studentistavanger.no Et nytt, samlende nettsted for studentorganisasjoner i tavanger er snart klar for lansering. Her kan din gjeng med studenter få gratis boltreplass. Følg med.

9 nyheter 9 ARVTAKER: Geir Roen øndeland er sikker på at mi er i trygge hender når arvtaker Trine Barka Højmark overtar. Historien gjentar seg Hun overtok som nyhetsredaktør etter Geir Roen øndeland. Nå tar Trine Barka Højmark nok en gang over styringen denne gang som ansvarlig redaktør. «Vi må være mer synlige, ute i stolpetimene og blant studentene.» Trine Barka Højmark påtroppende ansvarlig redaktør i smis «Jeg håper at vi blir husket for kvaliteten i det vi har levert, at vi har vært et talerør for studentene.» Geir Roen øndeland avtroppende ansvarlig redaktør i smis Trine Barka Højmark har en bachelor i journalistikk fra Universitetet i tavanger (Ui), og har tidligere vært nyhetsredaktør og deskjournalist i mi. Højmark har også hatt praksis i Haugesunds Avis og TV2 tavanger, i tillegg til erfaring fra andre mediehus. Hun er motivert, kjenner både mi sitt system og universitetet, og hun har en allsidig og lang bakgrunn innen journalistikk. Hun var den beste kandidaten til jobben, sier øndeland om sin nyutvalgte etterfølger. opp- og nedturer øndeland har vært ansvarlig redaktør for mi siden august i fjor. Under hans lederskap har mi opplevd både oppturer og nedturer. Den mest påfallende endringen for avisen var designomleggingen i august i fjor. Og mens noen spalter som «Hei student», «Hei foreleser» og «mi vs. TIL» ble trimmet bort, satset mi blant annet hardt på flere studentrelaterte sportssaker, og innførte den kontroversielle «exspalten». exspalten har fått mye omtale i lokalmediene. Den har vært en stor suksess og vært en trafikkdriver på nett. Det viser seg at det lønner seg å tørre å være annerledes og tenke nytt, sier øndeland. Men som ansvarlig redaktør var det en stor nedtur da mi mistet sin plass på FM-båndet etter at samarbeidspartneren Radio 1 gikk tapende ut av konsesjonsrundene og måtte skifte til ny frekvens. Dermed har studentradioen måtte ta til takke med utelukkende nettradiosendinger på smis.no. Det var ikke hyggelig da radioen mistet frekvensen sin på FM-båndet, men vi regner med å være tilbake til semesterstart i august, sier øndeland. Det er en stor motivasjonfaktor for dem som jobber med radio å høre stemmen sin på tradisjonell radio og nå ut til lytterne der ikke bare på nettet. Det er viktig å ha et allsidig tilbud som dette, sier Højmark. fokus på tilslutningsskoler Ett mål øndeland hadde da han gikk inn i redaktørstillingen var å få tilslutningsskolene til tudentsamskipnaden i tavanger (i) til å føle at de også de ble sett og omtalt i mi. Det har gått litt for mye i rykk og napp til at jeg kan si meg fornøyd med dette. Men her ligger det et stort potensiale både for mi og tilslutningsskolene, sier øndeland. Jeg har store planer for å integrere tilslutningsskolene. Vi må være mer synlige på campus og på de andre utdanningsinstitusjonene slik at studentene kan gi oss innspill om saker og få lyst til å bli med i mi, sier Højmark. trine barka højmark Alder: 21 år ivilstatus: amboer Fra: Jørpeland Aktuell: Erstatter Geir Roen øndeland som ansvarlig redaktør i mi. bruker facebook ynlighet er et nøkkelord i Højmark sin plan for hvordan å skape større interesse for mi blant studentene. Vi må være mer synlige, ute i stolpetimene og være blant studentene. Geir har vært flink til å bruke Facebook for å få kontakt med studentene, og det er noe jeg vil fortsette med. Dessuten må vi være dyktige til å kontakte, følge opp og gi dem som melder seg på i fadderuken sjansen til å prøve og feile, sier Højmark. suksess på nett Etter ett år som redaktør i mi begir nå øndeland seg inn i et ti måneders vikariat som nyhetsjournalist i Rogalands Avis. Når redaktører ikke sitter lenger enn ett år, slik praksis har vært de siste årene i mi, kan det bli vanskeligere å skille seg ut fra tidligere redaktører. Jeg håper at vi blir husket for kvaliteten på det vi har levert, at vi har vært et talerør for studentene og at vi har turt også «å ta» våre egne ikke bare rettet kritisk søkelys mot Ui, sier øndeland og viser til omdiskuterte saker om Ugå, Fadder og chlåbrocks. Ett satsningsområde har vært nettsiden smis.no, som har opplevd en stor økning i antall besøkende. På ett år økte vi fra 6000 sidevisninger i måneden til i måneden. Jeg er sikker på at alt ligger til rette for at den trenden vil fortsette, sier øndeland. Jeg gleder meg til å begynne. Dette er et miljø jeg trives godt i, og jeg tror dette kommer til å bli bra, sier Højmark, som nå tropper på etter øndeland. tekst tine Helene Palmér, nyheter@smis.no foto Eirik Dankel

10 10 nyheter ÅRET FORELEER Konkurrerer om prisen begge «Jeg håper egentlig at Turid vinner denne prisen. Det har hun virkelig fortjent.» Erik Fossåskaret nominert De har kjent hverandre siden hun var hans student. Nå kjemper de om å bli «Årets foreleser». - Jeg har nok alltid sett opp til Erik, ja, og håper han vinner denne prisen, sier Turid Rødne mens hun fester et grep rundt en hvit kaffikopp med en liten blå Ui-logo på. Hun skifter fotstilling og legger et ben over det andre. Men vent litt, hva skal nå dette bety? Hvem er Erik, og hvorfor ser hun opp til han? La oss gå tilbake til året Turid sitter på skolebenken i en høgskole som en gang skulle bli mer kjent som Universitetet i tavanger (Ui). Erik Fossåskaret står og rasler med et par lysark. Den høye, rause og inspirerende foreleseren ser opp og begynner på en av sine mye omtalte forelesninger, en av de som virkeleg går hjem hos studentene. Hos Turid Rødne går den ikke bare hjem, den treffer hjertet. ydmyk kandidat - Det er det gode forholdet han har til faget, måten han legger inn historier i forelesningene på, og de gode intensjonene han har. Han ønsker å hjelpe studentene, og prøver virkelig å være der for dem, sier Turid. Førsteamanuensisen snakker varmt om sin kollega og unner ham å være blant de 49 nominerte til prisen «Årets foreleser» ved Ui. At hun også er nominert, og det for tredje gang, gjør at hun blir litt ydmyk. - Jeg setter stor pris på det, men samtidig unner jeg Erik Fossåskaret og mange andre på denne listen å vinne, kanskje mer enn meg selv. erik fossåskaret Alder: 62 Underviser i fagfeltet sosiologi tilling: Førsteamanuensis Ansatt: Undervist i snart 30 år Vil: Jobbe til han er 70 årets foreleser-prisen Prisen er laget for å hedre forelesere ved Ui som engasjerer studenter Tidligere vinnere: Lars Helle, Magnar Dale, Gunnar Thorkildsen Ble startet av tor trøst i fossåskaret Nå er Turid blitt førsteamanuensis ved Ui, og har en utdannelse som omfatter grunnfag i nordisk, historie, og mellomfag, hovedfag og doktorgrad i sosiologi. Hun kan fortelle om en strålende hverdag på Ullandhaug. Hver dag begynner med samme ritualer. Rødne går fra hjemmet sitt på torhaug til Universitetet. Når hun ankommer får hun tid til å ta igjen litt av de gode samtalene sammen med kollegaer i tillegg til å rydde på kontoret. Men hun hugser tilbake til en tid da hun var fersk og usikker. - Da var det en trøst å ha Erik der som hjalp meg veldig, sier hun med et smil. Forsatt kommer jeg innom ham på kontoret for gode råd. Jeg har fine kollegaer, legger hun til. ingen konkurranse elv om hun helst ville sett at Fossåskaret stakk av med prisen «Årets foreleser», er hun likevel en av hans 48 konkurrenter. Det tenker hun ikke mye over. - Jeg er bare takknemlig for at studentene har nominert meg, sier Turid, som bruker mye tid på å forberede forelesningene sine slik at noen av studentene skal bli like inspirerte som hun selv ble av Erik Fossåskaret. Når hun får spørsmål om hvordan man best kan forelese for studenter, er hun de nominerte per Alexander Rashkovskii (institutt for matematikk og naturvitenskap), Arnold Drange (institutt for økonomi og ledelse), Arnvid Lillehammer (institutt for kultur- og språkvitenskap), Bjørn Olav Roaldseth HUM-fakultet, institutt for kultur- og språkvitenskap, Brynjar Foss (institutt for helsefag), Dag Ingvar Jacobsen (ekstern foreleser), Deborah Larssen (institutt for kultur og språkvitenskap), Eric Bettinger (institutt for økonomi og ledelse), Erik Fossåskaret (institutt for medie-kultur og samfunnsfag), Geir verre Braut (ekstern foreleser), Gerd Randi Abrahamsen (institutt for førskolelærerutdanning), Gunhild Brænne Bjørnstad (institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk), Gunnar Lian (institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi), Gunnar Thorkildsen (institutt for matematik og naturvitenskap), Helge Bøvik Larsen (institutt for matematikk og naturvitenskap), Helge Jørgensen (norsk hotellhøgskole), Henning Knutsen (institutt for matematikk og naturvitenskap), Jan Otto Jacobsen (institutt for sosialfag), Jarle tormark (institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk), Jørn Varhaug (institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk), Ketil Knutsen (institutt for kultur og språkvitenskap), Kjersti Melhus (institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk), Kristin Dyngeland (institutt for matematikk og naturvitenskap), Kristin H. Roll (institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging), Lars Helle (institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk), Lasse Berg Andersen (institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging), Leif A. Helgesen (institutt for

11 ÅRET FORELEER nyheter 11 vil den andre skal vinne «Jeg har nok alltid sett opp til Erik, og håper han vinner.» Turid Rødne nominert ikke sein med å svare. - Det handler mye om å være glad i faget, finne formen, være åpen for tilbakemeldinger, være godt forberedt til forelesningene samt å fornye stoffet innimellom. Forelesningene må også henge sammen. Jeg tror det gjelder å få studentene til å se helheten, legger hun til. Likevel, når en forelesning ikke fungerer, sier Turid klart i fra. - Det hender jeg har stoppet opp og sagt til studentene at nå er det noe som skurrer, da må vi prøve noe annet. Jeg håper det gleder studentene at vi kan ha en gjensidig dialog. utfordrende med store kull Turid mener det er utfordrende å være foreleser for kull på 190 sosiologistudenter. Kollegaen og den tidligere foreleseren hennes er enig. - Det er ikke alltid like lett. Av og til vet jeg ikke hvor jeg skal feste blikket, for det sitter jo en haug med folk foran meg, sier Erik Fossåskaret og smiler. Likevel, det er en sann glede å forelese, det ligger meg nært, sier han. elv synes han det er en stor stas å bli nominert, samtidig som det er veldig urovekkende. Fossåskaret er en gjenganger på nominasjonslisten i likhet med Turid. Nå er han nominert for tredje gang, og har tidligere vunnet en prestisjetung formidlingspris. Det synes han er skremmende. viktig med ritualer - Det er noe med at jeg står framfor 150 mennesker som bruker to timer på hver forelesning, til sammen blir det 300 timer, og om de har vært der fem ganger, kan du si at det utgjør en masse på et helt årsverk. Det er temmelig alvorlig, derfor er det viktig at jeg har forberedt meg skikkelig, sier han. Likevel, Erik Fossåskaret legger ikke skjul på at det er faget og studentene i seg selv som burde bli nominerte til liknende priser. - Husk på at det å forelese kan sammenlignes med en opptreden. Det krever noe av foreleseren, men det kreves minst like mye av studentene, sier Erik. For å lade opp til en forelesning må han komme seg unna folk for å samle tankene. - Jeg pleier å sitte for meg selv og bygge meg om. Alle lader opp på ulike vis, men ro og konsentrasjon er mine ritualer, sier han. gammel traver Fossåskaret har vært i «gamet» i snart 30 år, men er overhodet ikke i nærheten av å bli lei. Faktisk gleder han seg til hver eneste forelesning. - Når det går opp et lys for studentene, og jeg merker at de virkelig har taket på stoffet, får jeg ny inspirasjon til å forsette, sier han. Men som Turid er han også ydmyk. Det viktigste er at det blir engasjement rundt forelesningene. - Det er noen rause studenter som har nominert meg, og jeg mener Turid og mange andre virkelig fortjener prisen, selv om jeg selvsagt er svært glad for å bli satt pris på. Egentlig håper jeg Turid vinner. Det har hun virkelig fortjent, sier Fossåskaret. Rødne tror det store sosiologikullet kan bli utslagsgivende til slutt: - Nå er det jo mange som er nominerte. Det kan være til min fordel at jeg har store kull med mange som kan stemme, men jeg vet ikke. Det hadde vært kjekt da, sier Turid Rødne. årets foreleser er nominert, tre er eksterne forelesere som kommer til å bli fjernet fra listen Det går an å stemme på din favoritt til kal deles ut under åpningsarrangementet under Fadderuka turid rødne Alder: 47 Underviser i fagfeltet sosiologi tilling: Førsteamanuensis Ansatt: Har jobbet ved Ui i 12 år Vil: Jobbe til hun er 70 og pensjonist sosialfag), Linda K. tromei (Norsk hotellhøgskole), Lise Nordenborg Myhre (institutt for medie-kultur og samfunnsfag), Nancy Marie Wood (institutt for kultur- og språkvitenskap), Ola Barkved (institutt for økonomi og ledelse), Ole Bjørn Rongen (institutt for medie-kultur og samfunnsfag), Ole Jone Eide (institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk), Olga Gjerald (Norsk hotellhøgskole), Ove Tobias Gudmestad (institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi), Per Arne Bjørkum (dekan, TEKNAT-fakultetet), Petter Osmundsen (institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging), Pål Roland (førstelektor, senter for atferdsforskning), Ragnhild Gilbrant (institutt for førskolelærerutdanning), Raymond Bjuland (institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk), Reidar Mosvold (institutt for førskolelærerutdanning), Rune Wiggo Time (institutt for petroleumsteknologi), indre Mikal Dyrstad (institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk), Timothy Miller (institutt for musikk og dans), Tor Halvdan Aase (institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag), Trygve Larsen (ekstern foreleser), Turid Rødne (institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag), Udo Zimmermann (institutt for petroleumsteknologi), Unni Puntervold Pereira (institutt for kultur og språkvitenskap) tekst Maria Gilje Torheim, nyheter@smis.no foto Eirik Dankel

12 12 news in english The nationalities play together The very first IU-tournament of soccer in history was a big success. Along with other student organizations and with good help from enthusiasts from the student environment, International tudent Union (IU) arranged a successful soccer tournament on Thursday, May 6th, at the University of tavanger (Ui). IU-President Mostafizur «Mostak» Rahman (pictured) was very happy with the implementation. I am extremely happy with the show up at this soccer tournament. It really exceeded all of our expectations. I believe the whole day was marked with a very positive atmosphere, and with the major number of international and national students that came together to play soccer, one cannot say anything else than it was a success, says Rahman. problems in the beginning Previously, IU has had events reserved international students, but now the events will be open to everyone. According to Rahman, this will help improve the integration and fraternisation. As I have understood it, this was the first time an event like this had been arranged by IU. What we will continue to work towards, is that everything IU arranges will be for both international and national students, so that one can come together across nationalities and play soccer together, says Rahman. Despite some organisational problems, the IU President says that he believes that this soccer tournament can be the beginning of a better relation between international and national students. Not everything was perfect and that is something that we can learn from for coming events, but with help from Bjørn Harald Lye and others we achieved what we tried to achieve. The most important was to have them show up to have fun by playing soccer and I think we managed that. Next time we could possibly have a volleyball tournament at ola beach or something. The most important is that the ones who show up are having fun, explains Rahman. a tradition The winner of the very first soccer tournament arranged by IU was the international team «Trufa Team», consisting of Erasmus-students. Captain Ivan Mudron from lovakia was obviously very pleased with the victory. He was very eager to honor the organisers. This was a very good idea and I believe it is important to arrange things like this. Even though we might have had more fun winning the tournament, the important part was that everybody had fun. That I think everyone had, says Mudron. The team captain looks ahead towards new events and hopes that other Erasmus teams can continue the line of victories that Mudron and his teammates started. With this victory we proved that students from around the world can cooperate well together and that we can achieve anything. I hope this become a tradition and that other Erasmus-teams that come here also can experience to win this tournament, says Mudron. equal students The newly elected IU President Rahman underline the importance of how important it is to create good traditions. Not only for sport events. It is obvious that this will become a tradition at Ui, and I am sure we will make it better and improve as the years go by. We want the international students to no longer be international students, but just regular students at Ui just like any of the other national students. In order to achieve this integration, I believe it is important with traditional events where we gather all the students and have fun together, Rahman finishes. text Pål Karstensen, translated by Bjørn Harald Lye, nyheter@smis.no photo Geir øndeland Uproar on Facebook can give cheaper bus fares The county administration and Kolumbus now consider complying with the demand from the students of better student advantages in the public transportation sector after a massive response around the uproar on Facebook. The Facebook-group «tudent card = Youth card» got 100 members within the first hour. It increased to 2000 within 36 hours. The group is established to give the student card from Kolumbus the same benefits as the youth card. The ambition for the group is that the student card will be the same no matter your age and that it can be used in the entire Rogaland independently of zones and also on boats. In addition, the students would be able to take the night bus without paying extra. The proposal from Kolumbus and the county administration is that the card could cost 450 kroner, about the same as the price of three zones today. great interest Eirik Vigeland, founder of the group that now has 2800 members, knew that many people were interested in this, but he was not prepared that it would be such a hit so fast. It took us by storm and we had to work more seriously with the group, says Vigeland. The whole thing started when a circle of his friends over a period had been annoyed with the problems around the bus card for students in the county and they wanted to see if there were others that agreed. One can see all the time that Facebook-groups make a difference from everything like chocolate in the store to rules connected to repetition of exams. o we thought: Why not give it a try?, says Vigeland. too expensive Patrik Bakke is a master student at the University of tavanger (Ui) and lives at andnes. ince he is older than 21, he has to pay for three zones in order to make it back and forth to school and home and he does not get any longer. Even though he pays 460 kroner every month, he does not come any further than between tavanger and andnes. I think that would have been a fair price if I could travel around Rogaland and the public transportation had been good enough, says Bakke, who also believes that the bus offer to and from Ui has to be improved if the price should be that high. We can very well pay more than the youth card, but it should have the same conditions as the youth card has, says Bakke. - a kick in the butt The interest in this group has been so massive that the tudent Organization (tor) has initiated a meeting with the bus company and received a good response on that. tor and the tudent Welfare Board has had a meeting with Kolumbus and the county administration, where we received a lot of positive feedback for a zone free bus card with a student discount, says vice-president of tor, Kathe-Mari olberg Hansen. Hansen says this is a topic that has had an interest among student organizations across the country and locally for a long time, but that the priorities go up and down. The fact that this Facebook-group was established and has created so much interest, is a kick in our butt to get going, says the retiring vice-president of tor. A student card that has the same conditions as the youth card is economically unlikely. But a zone free card with a student discount everyone were positive to that suggestion. A new meeting will take place in August, and the goal of the vice-president of tor, is to get the new student card onto the budget of next year. They were very happy that we took the initiative to arrange a meeting and not just demonstrated, she says. the county administration decides The information consultant in Kolumbus, Cecilie Dybdahl Birkeland, says that Kolumbus can make recommendations to what can be done, but the county administration has the final word. After the meeting with students, it will in other words be up to the county administration to decide upon further actions. We have to see what impact this has both practically and economically before we consider whether this can be done or not, but it is without a doubt a very good suggestion, says Gunnar Eiterjord, head of transportation in Rogaland county administration. issue for isu uch a settlement would improve the situation for most students in Rogaland and especially the international students. Cheaper public transportation has been an issue the International tudent Union (IU) has worked towards for a long time to happen. A lot of us are taking a master degree and are above the age limit in order to get the student discount, says IU- President Mostafizur Rahman. The organization has previously talked to Kolumbus hoping to get the prices changed. Rahman is very happy now that a lot of the students have joined forces to do something about this. This is positive to all the students not only the internationals, he says. If the zone free student card to Kolumbus will be on the budget of next year is still uncertain. Both Bakke and Vigeland have four years left of their master degree and they hope that the agreement is there by the time they are done. text Eivor Jerpåsen, translated by Bjørn Harald Lye, nyheter@smis.no photo Eirik Dankel

13 tudentmediene i tavanger (mi) søker administrativ leder mi sin avtroppende administrative leder skal erstattes. tudentmediene i tavanger (mi) sin administrative leder flytter til Bergen, og vi skal derfor ansette hans erstatter. Mediehuset mi sin posisjon blant studenter i tavanger, og vår stoffproduksjon til avis, radio, TV og nett, gjør mi til en attraktiv samarbeidspartner for annonsører. tillingen er en unik sjanse til å sette ditt preg på utviklingen til mi og bygge relasjoner med næringsliv og andre lokalt, regionalt og nasjonalt. mi leter etter en student som er selvstendig i sitt arbeid. Du må ha kjennskap til økonomi, regnskap og salg. Kandidaten må være løsningsorientert og relasjonsbyggende. tillingen omfatter annonsearbeid, kundepleie, salg, markedsføring, økonomi, regnskap, lønn og administrativ oppfølging av medarbeidere i redaksjonen. Du rapporterer til mi-styret og til ansvarlig redaktør. mi tilbyr månedlig honorar på 5000 kroner (10 mnd. per år) samt en provisjon på 10 prosent over forventet minstesum av annonsesalget. Opplæring gis. pørsmål om stillingen rettes til avtroppende administrativ leder Mauricio Diaz (annonse@smis.no og ) eller avtroppende ansvarlig redaktør Geir øndeland (gso@smis.no og ). end søknad med CV til smis@smis.no og elin.stueland@aftenbladet.no innen 25. mai. tudentmediene i tavanger (mi) søker ny deskjournalist mi sin avtroppende deskjournalist skal erstattes. tudentmediene i tavanger (mi) skal ansette ny deskjournalist. tillingen omfatter bearbeiding, kvalitetssikring, vurdering og omprioritering av tekst med hensyn til presentasjon, bilder og andre grafiske virkemidler. Deskjournalisten har ansvaret for grammatikk og korrektur. Du jobber i tett samarbeid med ansvarlig redaktør og avisens nyhets- og kulturredaktører. Du må ha relevant erfaring/kompetanse og sterk språkkompetanse. Du jobber før hver avisutgave, totalt 18 avisutgaver årlig. Normalt jobber du to torsdager og to fredager hver måned. Arbeidet lønnes med 1750 kroner for hver produksjon. Første arbeidsdag er 12. august i forbindelse med utgivelsen av den første utgaven i høst. Opplæring gis. pørsmål om stillingen rettes til påtroppende ansvarlig redaktør Trine Højmark ( ). øknadsfrist: 25. mai. øknad med CV sendes til smis@smis.no med kopi til elin.stueland@aftenbladet.no.

14 14 nyheter Velferdstinget fjerner diskrimineringsparagraf tabile søkertall for sosiologi Velferdstinget i tavanger (VFT) bestemmer hvor mye penger ulike studentlag og -foreninger får i driftsstøtte. Retningslinjene for denne pengetildelingen ble diskutert under vårens siste velferdsting på BI tavanger 4. mai. I de opprinnelige retningslinjene er det presisert at Velferdstinget ikke støtter studentlag eller -foreninger «som på en eller annen måte bidrar til ulovlig virksomhet, rasisme, kjønnsdiskriminering eller annen diskriminering», som det heter i 3.1. Gjennom en prøvevotering fikk imidlertid Ui-studenten Kjartan Lunde (Blå liste og Unge Venstre) gjennomslag for å fjerne formuleringen «rasisme, kjønnsdiskriminering eller annen diskriminering» fra vedtektene. lik forklarer Lunde, også representant for Blå liste i tudentparlamentet, bakgrunnen for å fjerne «diskrimineringsformuleringen». Jeg mener at du ikke skal forskjellsbehandle med utgangspunkt i hvor mange av det ene eller det andre kjønnet det er i en organisasjon. I tillegg har det vært litt uklart hva vi legger i begrepet «kjønnsdiskriminering». Vi føler ikke vi må spesifisere enda mer enn at vi skal følge norske lover, sier han. Endringene i retningslinjene må bli endelig vedtatt i høst på det neste Velferdstinget. Allerede har de vedtatt å støtte initiativet for å gjøre Norges Bank-bygget til studentenes samlingssted i tavanger sentrum. Etter at samfunnsfag med personalledelse ble lagt ned i november i fjor ved Universitetet i tavanger (Ui), var skepsisen stor for at bachelorgraden i sosiologi, som erstattet den populære graden, skulle bli en stor fiasko. Ui legger opp til at flere skal bli evighetsstudenter, og det kommer nok til å klirre i kassa å gjøre det slik, men igjen er det usikkert når søkertallene på disse studiene daler, og arbeidslivet krever mer utdanning innen økonomi og ledelse, sa Marit Kvamme, studentrepresentant i Ui-styret etter møtet, der det ble vedtatt at bachelorprogrammet i sosiologi skal ha oppstart i 2010, og at bachelorprogrammet i statsvitenskap skal starte opp i økertallene for 2010/2011 viser likevel at 910 søkte seg til bachelorgraden i sosiologi, og 209 av disse hadde det som første prioritet. ammenlignet med samfunnsfag med personalledelse sine søkertall i fjor på 900 totalt, og 231 med bachelorgraden som førstevalg, er tallene stabile og svært like, sier førsteamanuensis i sosiologi, Turid Rødne, som forklarer at det er lagt opp til at den nye bachelorgraden i sosiologi skal gi studentene en mulighet for spesialisering i personalledelse. anner skal lede Litteraturhuset INGEBORG ANNER (Foto: Jørgen Lie Furuholt) Ingeborg anner blir prosjektleder for Litteraturhuset/Kiellandsenteret i tavanger. 32-åringen fra tavanger er utdannet teaterviter og teatertekniker, men har hovedvekten av sin arbeidserfaring fra ulike organisasjoner, hvor hun har jobbet både politisk og organisatorisk. Hun har de siste årene vært ansatt i «Nei til EU». anner ønsker å skape et levende litteraturhus. Engasjementet i regionen rundt dette huset har væt stort. Nå starter arbeidet med å konkretisere og spisse planene, samtidig som vi skal utvikle og igangsette innholdet for huset, sier anner i en pressemelding. tudenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag torsdag. w w w. k y s t b u s s e n. n o Foto: Ashley tudio I n n t il 5 0 % r a b a t t mandag torsdag!

15 sport foto Marius trøm TATT AV VINDEN ide 18

16 16 sport jelden vare Håkon kogseid følger Egil Østenstads suksessformel når han vil bli fotballproff ved hjelp av godt spill for Viking og studier ved siden av. «Foreldrene mine har nok vært med på å pushe meg til å ta en utdanning, men jeg vet jo også at jeg ikke kan spille toppfotball til pensjonsalder.» Håkon kogseid viking-spiller og bi-student kogseid er blant de få som kombinerer fulltidsjobb som Vikingspiller med studier. Høyrebacken studerte ved BI i Oslo som Notoddenspiller. Nå studerer 22-åringen økonomi og administrasjon ved BI tavanger. Det blir ganske travelt. Det var lettere forrige sesong da vi ikke hadde så mange kamper i eksamensperioden. Under oppkjøringen i vinter var det vanskelig å få alt til å klaffe, sier kogseid, som innrømmer å måtte ty til noen skippertak før eksamen. Jeg har to eksamener veldig snart, i tillegg til treninger og kamper, så det er nok å gjøre, sier kogseid, som setter stor pris på at Viking i samarbeid med BI legger til rette for å kombinere fotballen med studier. travelt Det har vært en medietravel tid for høyrebacken. Mye og tøff kritikk har vært rettet mot spilleren fra Bærum, men i 4-1-seieren over Molde fikk han endelig vist hva han var god for. Det er veldig dumt når en ikke klarer å leve opp til folks forventninger, men denne kampen gjorde godt, sier kogseid. BI-studenten har valgt å skille mellom arbeid og privatliv og lar ikke kritikken gå inn på ham personlig. Det er viktig å kunne tåle å få kritikk, og ikke bare ros, sier han. kogseid innrømmer at det likevel føltes deilig å få gode tilbakemeldinger etter Molde-kampen, og at det var spesielt gøy å score. Det var moro med en god kamp. lik håper jeg det blir framover også, sier kogseid, som er veldig glad for å være fast på laget. I fjor var han på banen i samtlige minutter i eliteserien. Denne sesongen har han fortsatt den trenden med kun 25 minutters eliteseriefravær etter opp-tredener i alle 11 kampene. - foreldrene pushet meg til å ta utdanning tavanger Aftenblad presenterte i september i fjor en oversikt som viste at kun én Viking-spiller hadde en utdanning å falle tilbake på. Til tross for at fåtallet av kogseids lagkamerater har eller velger å få seg en utdanning, synes han selv det er viktig å ha noe annet enn bare fotballen. Foreldrene mine har nok vært med på å pushe meg til å ta en

17 sport 17 REVANJE: Håkon kogseid slo tilbake mot kritikerne med mål og storspill i 4-1-seieren over Molde 10. mai. å fulgte økende mediapågang i en ellers travel hverdag. - Jeg har to eksamener snart, i tillegg til treninger og kamper, så det er nok å gjøre, sier han. «Jeg er 100 prosent sikker på at jusstudiene hjalp meg som fotballspiller. Klarer du å kombinere studier med fotball, viser det også at spilleren er mer sportslig strukturert.» Egil Østenstad sportsdirektør i viking utdanning, men jeg vet jo også at jeg ikke kan spille toppfotball til pensjonsalder. Derfor er det viktig å ha noe å falle tilbake på før jeg blir for gammel, sier han. Egil Østenstad, sportsdirektør i Viking, understreker hvor viktig det er å ha en utdanning ved siden av fotballen. Det er ikke alle som har muligheten til å bli noe innenfor fotballen når de blir for gamle til å spille. Da er det viktig å ha en formell utdanning å kunne falle tilbake på når den tid kommer, sier Østenstad. Han gikk selv på jusstudier før han dro til England, og selv om han ikke fullførte, er han sikker på at det hjalp ham mye. Jeg er 100 prosent sikker på at det har hjulpet meg som fotballspiller. Klarer du å kombinere studier med fotball, viser det også at spilleren er mer sportslig strukturert. Dessuten er det sunt å ha noe annet enn bare fotball å fylle hverdagen med, spesielt i tøffere perioder, sier Østenstad. tid til fotball og studier Østenstand skjønner at det er mange unge fotballspillere som ikke ser nødvendigheten i å ta en utdanning. De er ubevisste på fremtiden. Det er spesielt vanskelig når du er rundt år å se hva som skjer når du er 35. Det er også oppgangstider innenfor norsk fotball om dagen. Lønningene er veldig høye selv for de aller yngste spillerne, sier han. Østenstad forteller at Viking har gode samarbeidsavtaler med videregående skoler, BI og Universitetet i tavanger (Ui). Dette gir unge spillere muligheten til å studere samtidig som de spiller fotball. Det handler om vilje. å lenge en spiller har lyst å kombinere fotball og studier, så går det helt fint an. For det er i alle fall sikkert at det er mer enn nok tid til å både spille fotball og studere, sier Østenstad. landet på fotball Håkon kogseid håper å følge i Østenstad sine fotspor og bli fotballproff. De fleste spillere har ambisjoner om å få spille utenlands, det har jeg også, men akkurat nå trives jeg veldig godt i Viking, sier kogseid, som var innom mange idretter før han kun satset på fotball. Jeg har spilt fotball så å si hele livet, men merket vel at jeg hadde en god mulighet da jeg ble tatt ut på aldersbestemt landslag da jeg var 15 år, sier den tidligere tabæk- og Notodden-spilleren. Han legger til at han trives svært godt i tavanger sentrum, så selv om det går mye i kamper og treninger nå, håper han å få tilbrakt mer tid på kafeer i byen, og også få spille mer golf enn han gjorde i fjor. tekst olveig Underbakke Lien, nyheter@smis.no foto Lars Kristian Aalgaard

18 18 sport Luftig leik Marit Nore bles i om det er dårleg vêr. Ho kan faktisk ikkje leva utan. «Når dei studerer i nærleiken av dei beste kitestrendene i landet og ikkje nyttar det, føler eg det er litt bortkasta.» Marit Nore uis-student og kitar Det er sol og blå himmel, den kvite sanden ligg vakkert lag på lag utover mot havet. Det burde vore ein perfekt dag, men den gang ei. I dag er det for lite vind, det er keisamt. Eg sjekkar alltid yr.no før eg reiser ut, og minst fire gonger til dagen. I dag var det meldt fem meter vind per sekund, men yr.no har svikta. Det bles mindre enn det. Det perfekte er ti meter vind per sekund, seier kitejenta Marit Nore, mediestudent ved Universitetet i tavanger (Ui). I fleire timar kan ho sitte på stranda, lese ei bok, sole seg og venta på at vinden skal slå til. kitekurs I 2002 starta tavanger Kiteklubb, som no har om lag 50 registrerte medlemmar. Det er eit bra miljø for kiting her i byen. Kiteklubben arrangerer ofte turar og konkurransar, og fleire aktørar held kurs kvar helg gjennom heile sommaren. Det er mange kiteplassar her, og med bra vind er det perfekte forhold, seier Nore. Etter at ho budde i den Dominikanske Republikk ei tid som tenåring, såg ho mange som kita. Då bestemte ho seg for at ho skulle byrja med sporten. Eg har seinare vore på kiteferie til Brasil, og då eg kom heim starta eg å kite for fullt i tavanger, fortel ho. bomtur Kiting gir ei frigjerande kjensle. Eg er berre avhengig av vinden for å setta i gong. Men dei gongene det er vindstille over ein lengre periode, vert eg i dårleg humør, fortel Nore. Ho sit på teppet i sanden med våtdrakt og bare føter ut i den mjuke sanden. Ho silar sanden gjennom hendene og ned på føtene medan ho ser utover havet. Me brukar mykje tid på å reise til plassar der me kan kite, og av og til blir det ein bomtur, slik som i dag, påpeiker ho. gode forhold Nore synes det er rart at ikkje fleire studentar nyttar seg av strendene og havet rundt tavanger. Når dei studerer i nærleiken av dei beste kitestrendene i landet og ikkje nyttar det, føler eg det er litt bortkasta, seier ho med eit smil. Kiting har før i tida vore ein risikabel sport, då utstyret ikkje var godt nok sikra. No har utstyret utvikla seg, men ein må tola å falle i vatnet og ta imot ein trøkk. I Brasil gjekk eg rundt med ein god kul i panna etter eit fall, men dersom du vil læra noko nytt, må du tole å tryne, seier Nore. vindavhengig No er det slik at eg ikkje gidd reise på ein ferie eller tur utan at eg veit at det er god nok vind der. Dei fleste som byrjar med kiting, blir hekta. Det blir til ein livsstil. Ein livsstil som er avhengig av vind, seier Nore. Ho er ikkje som andre som kanskje håpar på lite vind slik at dei kan kose seg på stranda og bade. Ho vil ha mykje vind, jo meir vind, jo betre er det. Det er skikkeleg gøy med sterk vind, men det kan vera litt skummelt òg. Men me har gode sikkerheitsystem på kitene, fortel ho. snøkiting Det kan vera vanskeleg å vera nybyrjar på kiting. Men det fins håp. Kitebutikken Fluid arrangerer kurs, og Nore er hjelpeinstruktør. Det som er litt vrient er å læra seg å styre i vinden og å knekke koden på korleis du skal lære vinden å kjenne, forklarar Nore. Kiting kan óg gjerast på snø, noko som kanskje blir lettare då ein har fast grunn under seg. Eg har kita på snø i vinter. Det er gode forhold i Haukeliseter, drygt fire timar frå tavanger. Men eg likar meg best på vatnet, seier ho. Det går mot midt på dag på den hemmelege stranda. Vindforholda er fortsatt dårlegare enn meldt. Nore håpar framleis på betre forhold, og ventar på fleire kitevener. å ler ho og må innrømme: Eg vil helst ikkje vera aleine om å ta denne bomturen. kiting Å kite er å stå på eit brett som blir dratt etter ein drage oppe i lufta, med vinden som drift. Kiting kan gjerast på vatnet og på snø. porten oppstod på slutten av 1990-talet i Frankrike og Hawaii saman med bidragsytarar frå andre land. Etter år 2000 har kiting auka stort i popularitet. Det vert rekna for å vere mellom og kitarar i verda. (2006) tekst Tori Pedersen, nyheter@smis.no foto Marius trøm

19 sport 19 VANT: Trufa Team jubler her for seieren i IU-turneringen. piller på samme lag Historiens første IU-turnering i fotball ble en så stor suksess at det endrer kursen for hvordan IU ønsker å gjennomføre integreringstiltak i fremtiden. «Med denne seieren beviste vi at studenter fra hele verden kan samarbeide godt sammen, og at vi kan oppnå hva som helst.» Ivan Mudron kaptein, trufa team ammen med andre studentorganisasjoner og med god hjelp fra ildsjeler i studentmiljøet arrangerte International tudents Union (IU) en vellykket fotballturnering torsdag 6. mai ved Universitetet i tavanger (Ui). IUleder Mostafizur «Mostak» Rahman er strålende fornøyd med gjennomføringen. Jeg er ekstremt fornøyd med oppmøtet på fotballturneringen. Det overgikk egentlig alle våre forventninger. Jeg synes hele dagen var preget av en skikkelig positiv atmosfære, og med det store antallet internasjonale og nasjonale studenter som kom sammen for å spille fotball, kan man ikke si noe annet enn at det var en suksess, forteller Rahman. oppstartsproblemer Tidligere har IU holdt arrangementer forbeholdt de internasjonale studentene, men nå skal arrangementene åpnes for alle. Det vil ifølge Rahman bidra til en bedre integrering og forbrødring. ånn jeg har forstått det, var dette første gang et sånt arrangement har blitt avholdt av IU. Det vi vil jobbe for videre er at alt IU nå skal arrangere skal være for både internasjonale og nasjonale studenter, slik at man kan samles på tvers av nasjonaliteter og spille fotball sammen, opplyser Rahman. Til tross for diverse organisatoriske problemer, forteller IU-lederen at han tror denne fotballturneringen kan bli startskuddet for et bedre samhold mellom de internasjonale og nasjonale studentene. elvsagt var ikke alt perfekt, og det er noe vi kan lære av til senere arrangementer, men med hjelp fra Bjørn Harald Lye og andre så fikk vi til det vi prøvde på. Det viktigste var å få dem som møtte opp til å ha det gøy gjennom å spille fotball, og det syntes jeg vi fikk til. Neste gang kan vi kanskje ha en volleyballturnering på olastranden eller noe. Det viktigste er at de som kommer har det gøy, forklarer Rahman. kompanjonger startet. Med denne seieren beviste vi at studenter fra hele verden kan samarbeide godt sammen og at vi kan oppnå hva som helst. Jeg håper nå at dette blir en tradisjon og at andre Erasmus-lag som kommer hit også kan få oppleve å vinne denne turneringen, meddeler Mudron. likeverdige studenter Den nyvalgte IU-lederen Rahman understreker hvor viktig det er å skape gode tradisjoner. Ikke bare for idrettsarrangementer. Det er klart at dette skal bli en tradisjon på Ui, og jeg er sikker på at vi skal klare å få det til å bli enda bedre med årene. Vi vil at de internasjonale studentene ikke lenger skal være internasjonale studenter, men bare vanlige studenter på Ui på lik linje med de nasjonale studentene. For å få til denne integrasjonen tror jeg det er viktig med tradisjonelle arrangementer der vi samler alle studentene og har det gøy sammen, avslutter Rahman. tradisjon Vinnerne av den aller første fotballturneringen i IU-regi ble det internasjonale laget «Trufa Team», bestående av Erasmus-studenter. Kaptein Ivan Mudron fra lovakia var selvfølgelig veldig fornøyd med seieren. Han var også opptatt av å hedre arrangørene. Dette var et veldig godt påfunn, og jeg tror det er viktig å arrangere ting som dette. elv om vi muligens hadde det ekstra gøy gjennom å vinne turneringen, var det viktigste at alle hadde det morsomt. Det tror jeg alle som var med hadde, forteller Mudron. Lagkapteinen ser nå fremover mot nye arrangementer, og håper at andre Erasmus-lag kan fortsette seiersrekken som Mudron og hans «Vi vil at de internasjonale studentene ikke lenger skal være internasjonale studenter, men bare vanlige studenter på Ui på lik linje med de nasjonale studentene.» Mostafizur Rahman isu-president tekst Pål Karstensen, nyheter@smis.no foto Geir øndeland

20 studentkultur! onsdag 19. mai =grottene MARTIN & MARTHE - Jazz i Grottene med musikere fra jazzlinja / Ui 50,- i døra // kl 20:00 AKTUELLE FILMER MAI 2010 torsdag 20. mai = storsalen EKTRAORDINÆR GENERALFORAMLING - aker: Fokusplan og valg av nytt Folken styre. kl 19:00-21:00 lørdag 22. mai = storsalen: LØRDAGGODT: POTWERK + ARLIE MUCK + GNIZZT MF // Fri Entrè! // dørene åpner kl 21 lørdag 22. mai = grottene RUNE ELLERTEN BAND + ELIE VATVÅG avgift // dørene åpner kl 22:00 Oscar vinner Russel Crowe gjenforenes med Gladiator regissør Ridley cott i det storslåtte action eventyret om Robin Hood. Robin Hoods bedrifter er vidgjetne. Historien om denne legendariske skikkelsen er blitt gjenfortalt fra generasjon til generasjon av de mange som deler hans umettelige behov for action (eventyr) og utpregede rettferdighetssans. I andre roller Cate Blanchett og Mark trong NORGEPREMIERE ONDAG 12.MAI tirsdag 25. mai =kafè akvariet FOLKEN QUIZ! - Populær allmennquiz med herrene Pål & Paul Fri Entrè! // kl 20:00 onsdag 26. mai =grottene ORVILK + JAMEION - Jazz i Grottene. 50,- i døra // kl 20:00 TUDENTKROA! m/ CAPT. WING DJ s BILLETTER: // To langvarige partnere i New York-politiet er på sporet av et stjålet, sjeldent og strøkent baseballkort, men må konfrontere en nådeløs gangster som er fanatisk opptatt av samleeffekter. Med Bruce Willis, Jason Lee og eann William cott Kevin mith har regissert Cop Out NORGEPREMIERE 7.MAI I dette bevegende eventyret spiller Jake Gyllenhaal Dastan, en ung prins i det 6. århundredets Persia, som må slå sine krefter sammen med Tamina (Gemma Arterton), en vakker og fyrrig prinsesse, for å forhindre en uredelig hedersmann fra å få Tidens and i sitt eie. Regi Mike Newell NORGEPREM. 23.APRIL NORGEPREMIERE 16.APRIL TUDENTPRI KR. 70 MANDAG - TORDAG