2. Anskaffelse av tjenester innenfor rusområdet(tsb)

Transkript

1 Styremøte i Helse Sør-Øst RHF 21. september 2012 DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR 1. Oppfølging etter Det er utarbeidet flere rapporter etter 22/7, nå sist rapporten fra 22. julikommisjonen som ble lagt frem 13. august. Det foreligger en rekke anbefalinger og konklusjoner som må gjennomgås, prioriteres og undergis nødvendig oppfølging. Det er viktig at dette skjer samordnet og i tråd med ansvarsprinsippet. Som et initiativ i denne sammenheng har Helse- og omsorgsdepartementet i brev av konkretisert oppdrag til bl.a. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene. Det ble også avholdt et første møte om dette i departementets regi Det vises til vedlagte foilpresentasjon der status og videre oppfølging beskrives. 2. Anskaffelse av tjenester innenfor rusområdet(tsb) Styret ble i styremøtet 21. juni orientert om den videre prosessen rundt inngåelse av avtaler innenfor rusområdet (TSB). Resultatet av anskaffelsen var at det kom inn to nye tilbydere, Manifestsenteret og Frelsesarmeen, mens to tidligere avtaleparter, Kirkens bymisjon NyBøle og Phoenix Haga, ikke fikk ny kontrakt. Begge institusjonene som ikke fikk ny kontrakt klaget på tildelingen. Resultat av klagebehandlingen var at Kirkens Bymisjon NyBøle ikke gikk videre med klagen. Det ble derfor inngått avviklingsavtale med Kirkens Bymisjon NyBøle før sommeren. Phoenix Haga begjærte midlertidig forføyning, noe som gjorde at avtalene innenfor langtidsbehandling ikke kunne skrives før etter at saken var behandlet av retten. Tingretten behandlet saken 26. juni, og ga i sin kjennelse Helse Sør-Øst RHF medhold. Avtalene innenfor langtidsbehandling ble deretter underskrevet. Phoenix Haga anket videre til Lagmannsretten, som avviste anken. Det er nå også inngått avviklingsavtale med Phoenix Haga. Hovedinnholdet i avtalen er at alle inneliggende pasienter får gjennomført sin behandling på Phoenix Haga. Dette sikrer ivaretakelsen av pasientene og vil også skje innenfor den samlede økonomiske ramme man har blitt enige om. Avtalen er også gitt en slik konstruksjon at den skal kunne ivareta de forpliktelser som ligger i lov- og avtaleverk hva gjelder de ansatte. Anskaffelsen er med dette avsluttet. Side 1 av 7

2 3. Anskaffelse av radiologiske tjenester gjennomført konkurranse Styret ble i møtet 24. mai 2012 orientert om at Helse Sør-Øst RHF skulle utlyse konkurranse for leveranse av radiologiske tjenester, etter en periode med midlertidige avtaler etter en hasteanskaffelse i Konkurransen, som hadde tilbudsfrist , har vært inndelt geografisk i sykehusområder. Tilbyderne kunne tilby sine tjenester innenfor ett eller flere sykehusområder, men tilbudet innen det enkelte sykehusområdet måtte dekke undersøkelser innenfor alle de fire definerte modalitetene (MR, CT, ultralyd og konvensjonell røntgen). For å opprettholde konkurransen i markedet ble det lagt opp til at den enkelte tilbyder maksimalt kunne bli tildelt kontrakt for 60 % av det utlyste volumet innenfor ett sykehusområde, med unntak dersom det kun var en tilbyder i et område. Det utlyste volum av radiologiundersøkelser har vært presentert og diskutert i flere møter med fagdirektører i foretaksgruppen. I tillegg har RHFet vært aktiv dialog med fagpersoner fra HF under utarbeidelse av kravspesifikasjonen. Prosjektgruppen for anskaffelsen har bestått av personer fra Sykehuspartner, Avdeling for eksterne helsetjenester og Avdeling for medisin og helsefag. Fagpersoner fra Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF har bistått i evaluering av tilbudene. I anbudsdokumentene har det vært satt omfattende krav til kvaliteten ved de tilbudte volumene bl.a. til bemanning, tekniske løsninger, serviceløsninger, etikk, lønns- og arbeidsforhold, HMS, soliditet og avvikshåndtering. Alle kvalitetskrav må være oppfylt for å delta i konkurransen. Dette gjør at de ulike leverandørene leverer tjenester av god kvalitet og at kvalitetskravene er oppfylt ved de ulike instituttene. Konkurransen er deretter gjennomført med pris som endelig tildelingskriterium. Fem leverandører leverte tilbud, av disse fikk følgende fire kontrakter: Aleris Helse tildeles kontrakt i Oslo Curato Røntgen tildeles kontrakt i Østfold, Akershus, Innlandet, Vestre Viken og Telemark/Vestfold Røntgensenteret AS tildeles kontrakt på Sørlandet Unilabs Norge tildeles i Østfold, Akershus, Oslo, Innlandet, Vestre Viken, Telemark/Vestfold og Sørlandet Det har vært en målsetting å øke konkurransen i markedet og legge til rette for nyetablering, og dette var grunnlaget for bestemmelsen om at et en leverandør ikke kunne få mer enn 60% av det totale volumet i et sykehusområde, forutsatt at det var flere enn en tilbyder. Vi har lykkes i dette; det blir to leverandører av polikliniske tjenester i alle sykehusområder, noe som innebærer endringer for sykehusområdene Sørlandet, Østfold og Akershus hvor det tidligere kun har vært en leverandør. Den geografiske tilgjengeligheten øker etter denne anskaffelsen ved at det i Østfold etableres et radiologisk tilbud i Sarpsborg i tillegg til Fredrikstad, videre i Akershus der det etableres tilbud i Lørenskog i tillegg til Lillestrøm. Konkurransen har også hatt en gunstig effekt på prisene. Ved klagefristens utløp er det ikke kommet klager og kontrakter er nå signert. De nye kontraktene gjelder fra Side 2 av 7

3 Kostnaden ved de inngåtte kontraktene er lavere enn hva som ble estimert i anbudsdokumentene. Det er flere faktorer som kan ha bidratt til dette. En av disse er at det i tidligere konkurranser har vært utlyst et økonomisk volum slik at leverandørenes priser har vært avgjørende for hvilket volum av radiologiske tjenester vi har fått levert. I denne konkurransen har vi utlyst et definert volum av radiologitjenester per sykehusområde. Fordi vi ikke hadde oversikt over leverandørenes priser estimerte vi et kostnadsanslag basert på en antagelse om maksimale priser. I tillegg er det innført et nytt kodeverk med bestemte sett av undersøkelser innenfor hver modalitet mot det gamle systemet som i stor grad var påvirket av leverandørenes registrering. Nytt kodeverk gir mindre muligheter for å manipulere takstene, men vi er usikker på om konverteringen kan gi en volumeffekt. Situasjonen fremover skal overvåkes nøye, bl.a. gjennom oppfølgingsenheten som nå etableres innenfor dette området, bestående av representanter fra Medisin og helsefag og Eksterne helsetjenester. 4. Avviklingsavtale Phoenix Haga Brev fra FO Østfold adressert til styret i Helse Sør-Øst RHF ble sendt styret i e-post 30. august FO Østfold ber i brevet styret å sikre en faglig god avviklingsavtale som ivaretar både pasienter og ansatte. Administrerende direktør vil i tilknytning til dette orientere styret om følgende: Phoenix Haga og Nybøle var de to rusinstitusjonene som ikke ble tildelt avtale i den nylig gjennomførte konkurranse. Avviklingsavtale med Nybøle ble inngått før sommeren. I forhandlingsmøte 29. august ble det også oppnådd enighet med Phoenix Haga om innholdet i en avviklingsavtale. Det gjenstår kun noen mindre tekstlige formuleringer før avtalen er klar til underskrift. Hovedinnholdet i avtalen er at alle inneliggende pasienter får gjennomført sin behandling på Phoenix Haga. Alle pasientforløp vil da være avsluttet 31. mars Dette sikrer ivaretakelsen av pasientene og vil også skje innenfor den samlede økonomiske ramme man har blitt enige om. Avtalen er også gitt en slik konstruksjon at den skal kunne ivareta de forpliktelser som ligger i lov- og avtaleverk hva gjelder de ansatte. I forhandlingsmøtet har man gitt uttrykk for en felles oppfatning om at man har kommet fram til en avtale som er akseptabel for begge parter. 5. Helse Sør-Øst RHF - Status vedrørende ny meldeplikt i spesialisthelsetjenesteloven 3-3 Meldeplikt etter ny 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven trådde i kraft 1.juli Lovpålegget krever en utvikling av alle de elektroniske avvikssystemene i regionen for å imøtekomme kravet om elektronisk melding fra virksomhet (helseforetakene) til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Tidligere ble disse meldingene om alvorlige pasientskade sendt til Fylkesmannen/Helsetilsynet. Nå skal meldinger om uønskede hendelser som førte til betydelig pasientskade eller kunne ført til pasientskade meldes til Kunnskapssenteret straks (innen 24 timer) etter at hendelsen er oppdaget. Side 3 av 7

4 Prosjektet er etablert i Medisin- og helsefag og har en koordinerende/understøttende funksjon i forhold til helseforetakene. Målet er å bidra til at det for avvikssystemene utvikles en funksjonalitet som muliggjør elektronisk melding av pasientrelaterte hendelser til Kunnskapssenteret. Løsningen skal være i overensstemmelse med eksisterende lovvedtak Status i Helse Sør-Øst RHF er at det per dags dato er fem (5) forskjellige elektroniske avvikssystemer, hvorav et, som er implementert ved fem (5) helseforetak, kun har en nødvedlikeholdsavtale. Alle helseforetak/sykehus vil inntil etablert elektronisk løsning er tilgjengelig fra virksomhetens avvikssystem, benytte webløsning tilgjengelig fra for innmelding av meldepliktige pasienthendelser til Kunnskapssenteret. Innmelding skjer fra virksomhetsressurser i helseforetak/sykehus da det er virksomheten som er meldepliktig. Arbeidet er per dags dato ikke sluttført, da meldingssløyfen fra virksomhetene/sykehuspartner til Kunnskapssenteret ikke er klar. Implementeringsplan forelå medio august 2012 som viste at implementering av elektronisk løsning (basismelding) i virksomhetenes avvikssystemer vil være klar medio september Videre implementerting av meldingssløyfe vil bli faseinndelt høst Etter at meldeordningen ble etablert, har Kunnskapssenteret mottatt 500 meldinger i juli. Omtrent 300 av meldingene (juli og starten av august) er sendt fra Helse Sør-Øst RHF. Grunnlaget for økt antall meldinger fra Helse Sør-Øst RHF sammenlignet med tidligere 3-3 meldinger sendt Helsetilsynet er et utvidet skadebegrep som er inkludert i den nye meldepliktordningen. 6. Nye samhandlingsmillioner til kommunene Pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet 5. september 2012: 123,7 millioner kroner er fordelt til etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i til sammen 112 kommuner. Et slikt tilbud kan fange opp pasienter med en kjent lidelse som trenger tilsyn hele døgnet, men som ikke behøver innleggelse på sykehus. Disse kan få et tilbud som kommunen har kompetanse til å gi, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er et viktig steg i samhandlingsreformen. Kommunene tilføres mer enn 1 milliard over fire år, og tilbudet skal være på plass i hele landet innen Kommuner som har søkt uten å få tilskudd i denne runden, vil få det i Det har kommet inn mange søknader, og det viser at kommunene er ivrige etter å styrke sitt tilbud. Det lover godt at så mange kommuner og helseforetak har klart å bli enige om hvordan dette tilbudet skal etableres allerede i 2012, sier Strøm-Erichsen. Se tilskuddslisten på Helsedirektoratets nettsider Side 4 av 7

5 7. Prosjekt Likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i hovedstadsområdet orientering om plan for videre arbeid med tolketjenester Likeverdsprosjektet som ble etablert basert på vedtak i styresak , har i 2012 gjennomført en analyse av kvaliteten i tolketjenesten og hvilke kvalifikasjoner de anvendte tolker har hatt. Styringsgruppen for prosjektet som er Oslo kommune og Helse Sør-Øst RHF, fikk 15. juni 2012 oversendt statusrapporten om tolkefeltet i helsevesenet Ikke lenger en tjeneste av ukjent kvalitet. Dette var en del -leveranse fra Samhandlingsprosjektet Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet (Likeverdsprosjektet). På bakgrunn av funnene i denne rapporten, har Likeverdsprosjektet fått eget mandat om å følge opp tolkearbeidet med fokus på hvordan man skal øke bruk av tolk der det er behov, og hvordan vi bedre kan sikre kvaliteten av de tolketjenestene som leveres. Mandatet er vedtatt av styringsgruppen 29. juni 2012 (rapport og mandat vedlagt). Bakgrunn og gjennomført analyse i regi av Likeverdsprosjektet - Gode tolketjenester er viktig for å ivareta pasientsikkerheten til fremmedspråklige. Målet er å ha god tolking i helsesektoren, utført av høyt kvalifiserte og kompetente tolker. - Helse Sør-Øst RHF har gjennom prosjektperioden fått innrapporterte tall på bruk av tolk i helsetjenesten og har fulgt denne utviklingen nøye Funn fra statusrapporten: Ikke lenger en tjeneste av ukjent kvalitet Undersøkelsen viser at det i fjor ble gjennomført over tolkeoppdrag på til sammen 84 språk for helsetjenesten i Oslo-området. 96 prosent av disse oppdragene begrenset seg til 23 forskjellige språk med mellom 300 og 7000 oppdrag innefor hvert av språkene. Analysen konkluderer med at det er usikkerhet knyttet til kvaliteten på tolketjenesten i helseforetakene og de formelle kvalifikasjonene tolkene besitter. Rapporten Ikke lenger en tjeneste av ukjent kvalitet (2012) viser følgende hovedproblemer knyttet til tolkingen i helsevesenet i hovedstadsområdet i dag: Utfordringer på grunn av manglende kontroll med valg av tolker til oppdrag og de enkelte tolkenes kvalifikasjoner og kompetanse Utfordringer på grunn av lite konkurransedyktige vilkår Utfordringer på grunn av dårlig koordinering/organisering av tolkeoppdrag 1 Særlige utfordringer med bl.a. rekruttering av kvalifiserte tolker på institusjoner og språk hvor oppdragsmengden er liten Utfordringer i kommunikasjonen med tolkene om oppdragenes innhold, som påvirker tolkenes mulighet til å forberede seg tilstrekkelig Utfordringer knyttet til manglende opplæring internt i helsevesenet i hvordan man skal kommunisere med pasienter og pårørende ved bruk av tolk (kommunikasjon via tolk). 1 For eksempel av typen fem tolkeoppdrag samtidig på samme språk, hvor man trenger fem ulike tolker samtidig, heller enn fem oppdrag etter hverandre som kunne dekkes av en tolk Side 5 av 7

6 Delmandat om tolkearbeidet gitt av styringsgruppen 29.juni 2012 På bakgrunn av funnene i denne rapporten, har Likeverdsprosjektet fått eget mandat om å følge opp tolkearbeidet med fokus på hvordan man skal øke bruk av tolk der det er behov for det, samt hvordan bedre og sikre kvaliteten av de tolketjenestene som leveres. Mandatet ble vedtatt av styringsgruppen 29.juni Det sees nå på to mulige veier for å løse utfordringene rapporten inneholder. Man kan ha anbudsavtale som går ut på at et formidlingsbyrå tar seg av tolkebestillingene (slik OUS/Ahus/Sunnaas har i dag) eller såkalt egenregi hvor man tar seg av tolkebestillinger selv, slik Lovisenberg Diakonale sykehus har i dag. Anbefalinger, tiltak, og framdrift Planskisse for arbeidet er utarbeidet Det er i planskissen for arbeidet anbefalt at to ulike modeller utredes: 1) Anbudsutsetting av tolkebestilling. 2) Tolkebestilling i egenregi o Fjerntolkning er en del av utredningen og vil være et sentralt anliggende i begge modeller. Kostnadsberegninger for arbeidet knyttet til mandatet gitt er kr til økte sekretariatsutgifter og styrket spesialkompetanse. Det skal gjøres kostnadsanalyser av begge modellene som utredes Styringsgruppen har i møte bevilget kr til arbeidet Modellene skal utdypes og beskrives i egen rapport som oversendes styringsgruppen innen 1.oktober i år. 8. Status prosjekt etablering av egen pensjonskasse Helse Sør-Øst RHF fikk i foretaksmøte å etablere en egen pensjonskasse for hovedstadsforetakene. Som styret tidligere er orientert om ble full iverksettelse av prosjektet satt noe på vent i påvente av avklaringer av involvering fra de ansattes organisasjoner. Administrerende direktør vil nå orientere styret om at prosjektet er etablert og i drift. Prosjektet er organisert med en styringsgruppe som er sammensatt som følger: Fra Helse Sør-Øst RHF: Atle Brynestad (leder) Steinar Marthinsen (nestleder) Representanter fra berørte helseforetak: Morten Reymert (Oslo universitetssykehus HF) Nils Fredrik Wisløff (Vestre Viken HF) Manuela Ramin-Osmundsen (Akershus universitetssykehus HF) Hilde Westlie (Sunnaas sykehus HF) Stian Gusfre (Sykehuspartner) Fra arbeidstakerorganisasjonene: Irene Kronkvist (UNIO) Lizzie Ruud Thorkildsen (YS) Svein Øverland (LO) Side 6 av 7

7 Administrerende direktør ser det som viktig at de ansattes organisasjoner gis anledning til en god og bred representasjon. Administrerende direktør har således akseptert at sammenslutningene, i tillegg til den ordinære representasjonen i styringsgruppen, kan møte med en observatør som innehar relevant kompetanse til prosjektet. Observatører har talerett, men ikke stemmerett i styringsgruppen. Prosjektgruppen består så langt av prosjektleder innleid fra Mercer og interne ressurser fra Helse Sør-Øst RHF. I tillegg hentes det eksterne ressurser fra Mercher (finansiell rådgivning) og advokatfirmaet Wikborg Rein. Som styret er kjent med fremkommer det av foretaksmøteprotokoll av at det tas sikte på at pensjonskassen skal tre i funksjon fra 1. januar I og med oppstart av prosjektet har vært forsinket, vil heller ikke pensjonskassen være i funksjon ved årsskiftet. Styringsgruppen leder har således startet en dialog med Helse- og omsorgsdepartementet med tanke på forskyving av fristen, og dette fremstår så langt som uproblematisk. Administrerende direktør vil på et senere tidspunkt komme tilbake med egen sak om prosjekt etablering av ny pensjonskasse. 9. Skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren Siden siste styremøte er følgende skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren: Ingen nye skriftlige spørsmål etter siste møte. Link til regjeringens side spørsmål til skriftlig besvarelse: 04T11:04:02Z,,+dctypestatus,gyldig,,+dctypename,!underside&hits=20&lang=nb&solution=gov&searchview=governmentnbsppublished&id= SAMDATA oppsummering Helse Sør-Øst Se neste side. Side 7 av 7

8 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. SAMDATA 2011 Oppsummering Helse Sør-Øst

9 Overordnet Utviklingen fra 2010 til 2011 : Kostnader pr innbygger var i 2011 omtrent på landsgjennomsnitt. Kostnad pr innbygger totalt går ned. Alle tjenesteområder med unntak av BUP har nedgang. Helse Sør-Øst har allikevel fortsatt høyest kostnader pr innbygger til TSB, også når det korrigeres for et noe høyere behov. Kun Helse Sør-Øst hadde økonomisk underskudd (478 mill), mens øvrige regioner hadde overskudd (totalt 1,25 mrd ) Gjeldsgrad og likviditet er om lag uendret for Helse Sør-Øst, mens den er bedret for øvrige regioner.

10 Somatikk kostnad pr DRG-poeng Helse Sør-Øst har en reduksjon i kostnad pr DRG-poeng på 0,3%. Dette er minst positiv utvikling blant regionene, nivået er fortsatt omtrent på landsnivå. Særlig Ahus og SIV har en positiv utvikling på dette målet. SiV er med det også i 2011 det helseforetaket med lavest kostnad pr DRG-poeng i landet. OUS HF har en økning i kostnad pr DRG-poeng, og er dermed også i 2011 blant de høyeste i landet (118% av gjennomsnitt). Overføringen av opptaksområder og aktivitet pekes på som forklaring både for Ahus og OUS.

11 Helseforetak og private sykehus med driftsavtale i Helse Sør-Øst Driftskostnader per DRG -poeng Helseforetak og % endring Relativt Nivå 2011 avtaleinstitusjoner kostnadsnivå Helse Sør-Øst ,3 1 Helse Vest ,9 0,94 Helse Midt-Norge ,9 1,01 Helse Nord ,2 1,14 Totalt ,8 1 Sykehuset i Vestfold HF ,4 0,82 Sykehuset Telemark HF ,4 0,83 Sørlandet sykehus HF ,3 0,86 Sykehuset Innlandet HF ,7 0,89 Vestre Viken HF ,92 Sykehuset Østfold HF ,3 0,93 Diakonhjemmet sykehus ,3 0,98 Lovisenberg diakonale sykehus ,4 1,07 Akershus univ.sykehus HF ,2 1,08 Oslo univ.sykehus HF ,1 1,18 Sunnaas sykehus HF ,2 1,38 Martina Hansens hospital ,3 0,69 Revmatismesykeh. Lillehammer ,2 0,71 Betanien hospital ,1 0,58

12 Somatikk kostnad pr liggedag Helse Sør-Øst har en økning i kostnad pr liggedag på 2,2%. og er eneste region med økning fra Helse Sør-Øst har kostnad på 103% av landsgjennomsnitt. Kostnadsøkningen pr døgn skyldes en total kostnadsøkning på 0,5%, kombinert med en nedgang i antall liggedøgn på 1,6%. OUS HF har en særlig høy kostnad pr liggedag, og er i 2011 høyeste i landet, med 144% av gjennomsnitt. Øvrige HF (eks SUN) ligger mellom 83% og 99% av landsgjennomsnitt, hvor Sørlandet er høyeste og Telemark lavest. Tallene er ikke justert for pasientsammensetning.

13 Psykisk helsevern produktivitet B/U Det fremkommer en nedgang i produktivitet målt som tiltak og pasienter pr fagårsverk. Dette preges imidlertid i stor grad av noen HF, hvor det også har vært skifte av pasientsystem som har gitt problemer med sammenlignbarhet. Sett bort fra disse foretakene, er det allikevel en svak nedgang i målt produktivitet.

14 Psykisk helsevern produktivitet VOP Det er totalt sett en nedgang i antall polikliniske konsultasjoner pr fagårsverk i Helse Sør-Øst, men det er store variasjoner i utviklingen mellom helseforetakene. Det er en redusert avstand mellom «topp» og «bunn». Det er en nedgang i utskrivninger pr årsverk i sykehus, en tilsvarende økning på DPS. Totalt sett gir dette en svak nedgang i antall utskrivninger pr årsverk fra døgninstitusjoner. Det er ikke angitt tall for dette pr HF.

15 Psykisk helsevern kostnader VOP Kostnader pr liggedøgn i Helse Sør-Øst er 103% av landsgjennomsnitt, og har økt med 1% fra Kostnad pr utskrivning er 110% av landsgjennomsnitt, og er redusert med 1% fra Det er store forskjeller mellom helseforetak innen Helse Sør-Øst, og særlig OUS skiller seg ut. Kostnader pr døgn i OUS er 149% av landsgjennomsnitt, mens kostnad pr utskrivning 310% av landsgjennomsnitt. Det er imidlertid ikke korrigert for innslag av regionale avdelinger, hvor kostnad pr døgn er høy og oppholdene lange. Også Lovisenberg og Diakonhjemmet har høye kostnader pr døgn, og, i mindre grad, pr utskrivning.

16 Psykisk helsevern kostnader VOP Helseforetakene utenfor Oslo har kostnader pr liggedøgn som varierer fra 81 til 110 % av landsgjennomsnitt. Sørlandet har særlig lave kostnader pr utskrivning (66% av landsgjennomsnitt), mens øvrige HF utenfor Oslo varierer fra 84 til 123 %, hvor Innlandet er høyest. Beregningene tar ikke hensyn til andelen pasienter som behandles som polikliniske og dagpasienter. Sammenhengen kan her være at høyere andel dag- og polikliniske pasienter vil gi høyere kostnader pr liggedøgn, men totalt sett et mer kostnadseffektivitet psykisk helsevern.

17 TSB Det presenteres ikke produktivitetstall for TSB i SAMDATA. Helse Sør-Øst har en svak realnedgang (-0,3%) i kostnads pr innbygger, mens øvrige regioner har økning. Det er liten endring i antall ansatte og antall døgnplasser i Helse Sør-Øst som følger av at ressursbruk pr innbygger heller ikke øker.

18 Bærekraft i utviklingen Helse Sør-Øst har en bedring i årsresultatet og en positiv utvikling i kostnadseffektivitet, noe om bedrer bærekraften. Allikevel er det fortsatt underskudd på driften, noe som ikke gir selvstendig bærekraft i langsiktig perspektiv. Likviditetssituasjonen er noe bedret og gjeldsgraden er stabil i Helse Sør-Øst hadde i 2011 lavere premiebetaling til pensjonsordningen enn regnskapsført kostnad, noe som bidrar til bedret likviditet til tross for regnskapsmessig underskudd.