Erfaringer fra utvikling og gjennomføring av «MOOCs» for lærere

Transkript

1 Erfaringer fra utvikling og gjennomføring av «MOOCs» for lærere Trond Ingebretsen, Direktør

2 2010 Tromsø Oslo Barnehage Grunnskole VGS VIRKEOMRÅDE Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning

3 2010 Tromsø Oslo Viktigste tjenester Sikker pålogging: FEIDE Kompetansepakker skoleeier Digitale ferdigheter: IKTplan.no Nettvett: Dubestemmer.no Praksiseksempler: iktipraksis.no Skolens digitale tilstand: Monitor, ICILS, m.fl. Den virtuelle matematikkskolen: DvM Etter- og videreutd.: MatematikkMOOC / PfDK Kompetanseutvikling LU/BLU (bl.a. rammeverk) Utdanning.no og veilderforum.no Barnehage Grunnskole VGS VIRKEOMRÅDE Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning

4 Hvordan det hele begynte Kapasitetsutfordringer i videreutdanningen

5 Hvordan det hele begynte Kapasitetsutfordringer i videreutdanningen

6 Hvordan det hele begynte Oppdragsbrev fra KD: Utvikle en «MOOC-lignende» etter- og videreutdanning i Matematikk sammen med to lærerutdanninger Kapasitetsutfordringer i videreutdanningen

7 Elever Monitor 2016: Bruk av digitale læringsressurser Lærerne

8 Oppdraget: Forutsetninger og føringer ved oppstart Utvikle og prøve ut en modell for storskala etter - og videreutdanning av lærere i grunnopplæringen EVU-tilbudet skal ha en MOOC-tilnærming Mer enn 300 søkere Fokus på den fagdidaktiske kompetansen Videreutdanning under KFK Studiet skal kunne kombineres med jobb (vikar- og stipendordningen) 30 studiepoeng over 12 måneder To lærerutdanningsinstitusjoner Ekstern evaluering av NIFU

9 Organisering og roller Oppdragsgiver: KD Prosjekteier og ledelse: Senter for IKT i utdanningen Fagansvarlig: UiT Norges Arktiske universitet ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avd for lærer- og tolkeutdanning ( HiST), nå NTNU Teknisk ansvarlig: Senter for IKT i utdanningen Innholdsproduksjon: UIT, HiST, SIKT + eksterne Utdanningsdirektoratet: Kompetanse for Kvalitet Styringsgruppe: KD, NRLU, Udir, UiT, HiST og Senter for IKT i utdanningen Kvalitetssikringsgruppe: Representanter fra UH og Matematikksenteret Referansegruppe: Matematikklærere og skoleledere

10 Eksamen per 15 studiepoeng: 1. Læring og undervisning 2. Fra heltall til brøk 3. Teknologi i faget Eksamen: mappevurdering Hovedarbeidskrav Hovedarbeidskrav Hovedarbeidskrav Ca 50 filmer, hvor av 11 interaktive 19 selvrettende tester 12 «peer to peer» evalueringer Omfattende utprøving av ulike digitale verktøy

11 6 kurs ble designet - Tre til fem moduler per kurs Oppbygging av modulene Introduksjonsvideo Til inspirasjon Mål for kurset Anbefalt litteratur Tidsaspekt Veiledningsvideo Fokus på litteraturen Tidvis instruerende Case fra klasserommet Med oppfølgende oppgaver Studieoppgave / arbeidskrav Digital samhandling Utprøving i praksis Bruk av digitale verktøy Digital vurdering Oppsummering

12 Praksisnært Nøkkelord - Dialog - Videomøter - Digital samhandling - Strategier - Quizverktøy - Delingskultur - Diskusjonsforum - idébank

13 Praksisnært Nøkkelord - Dialog - Videomøter - Digital samhandling - Strategier - Quizverktøy - Delingskultur - Diskusjonsforum - idébank

14 Resultater Matematikk 2 (2015/2016): 297 lærere fra hele landet startet (411 søkte!) Største innenfor KfK Flere arbeidskrav Kollektiv læring flere steder Svært gode tilbakemeldinger på relevans og læringsutbytte 85 % oppnådde 15 studiepoeng 80% på oppnådde 30 studiepoeng

15 NIFU evaluering:

16 NIFU evaluering:

17 Våre erfaringer Positive: Skoleeiers holdning Antall søkere (~400) Innholdsproduksjon Faglig samarbeide Plattform/teknologi Styringsgruppen Denne type videreutdanning øker LU enes geografiske nedslagsområde / endrer konkurransen Forbedringspunkter: UH engasjement og strategisk tenkning Søkeprosess Opptaksregler (formalia) UH fleksibilitet KFK fleksibilitet Etterutdanning har lav status, virker ikke etter intensjonene Ikke fleksibelt nok(?)

18 Oversikt over «MOOC s» som Senter for IKT i utdanningen har vært pådriver for UiT/ NTNU Utv.: Matematikk 2 M2 M2 M2 UiA Utv.: Mat. 1 M1 M1 Ikke bestemt Utv.: PfDK PfDK Div Utv. Prog.mooc åpen ressurs

19 Spørsmål til refleksjon og diskusjon 1. Hvorfor må lærerne «ta til takke» med 30 studiepoeng en gang eller to i løpet av karrieren (i beste fall), isteden for å få tilgang til etterutdanning med f.eks. 2-5 studiepoeng i året/semesteret når man trenger «påfyll»? 2. Hvorfor må en lærer velge «alle» studiepoeng fra en institusjon, når det er mulig å skreddersy opplegg fra en rekke nasjonale og internasjonale læresteder? 3. Hvordan skal vi få til et bedre profesjonsfelleskap og skolebasert kompetanseutvikling vs. hvert individ for seg selv, og hvordan påvirker nettbasert videreutdanning dette?

20 ! /?

21 Innhold Kort om Senter for IKT i utdanningen «MOOC s» hvordan det startet Forutsetninger og føringer Prosjekt(ene) Erfaringer Spørsmål og diskusjon

22 Overordnet modell Stimulere til «drop-in» Videreutdanning 300 studenter 30 stp + veiledning Driftssynergier Etterutdanning Åpen (uten veiledning og oppfølging) Redusere «drop-out» MatematikkMOOC Teknisk plattform modellutvikling brukervennlig «gjenbruk»

23 Utvidelse til også å lage kurs på nivå 1: Matematikk nivå 2: 100 % nettbasert Oppstart september 2015 Tilbys av lærerutdanningen ved UiT og NTNU Modell for storskala MOOCbasert modell med EVU for lærere Formål Styrke den fagdidaktiske matematikk-kompetansen til et stort antall lærere, fortrinnsvis på mellomtrinnet Matematikk nivå 1: 100 % nettbasert Oppstart september 2016 Tilbys av UiA Videreutviklet modell Formål Styrke den matematikkfaglige kompetansen til et stort antall lærere på trinn på en effektiv og fleksibel måte, både i form av et videreutdanningstilbud med studiepoeng og et etterutdanningstilbud uten studiepoeng.

24 Matematikk 1: 300 lærere startet Grupper inntil 10 Ikke videomøter Flere arbeidskrav Svært gode tilbakemeldinger på relevans og læringsutbytte Gode søkertall for 2017/18 Ca. 85 % fikk 15 studiepoeng jan. 2017

25 Finansielle forhold MOOC modell for skalering og gjenbruk Institusjons- samarbeid- HiST og UiT. Fra pilot til drift Akademiske forventninger MatematikkMOOC modellutvikling i et helhetlig perspektiv Innholdsutvikling Matematikk- DIDAKTIKK Markedsføring og spredning Snurr film Teknisk tilrettelegging av Canvas Brukervennlig Innovasjonskompetanse

26 Framtidens EVU og annen kompetanseutvikling - vil i større grad være digitalisert Innovative EVU-tilbud Storskala EVU-tilbud og kompetanseutvikling av faglig høy kvalitet Større grad av fleksibilitet for at mange kan gjennomføre der de bor Gjenbruk og deling på andre fagområder Bruk av utviklede ressurser, også i Campus undervisning og læring Tilgjengeliggjøring av åpne fagressurser i skolebasert kompetanseutvikling Vi tror: Stimuleringsordninger må til for at LU ene får bedre mulighet til å videreutvikle sine forretningsmodeller.

27 reserve

28 Tilpasning og design av plattformen

29 IKT i skole og utdanning ulike perspektiver: 1. Administrativ forenkling og effektivisering 2. Digitale ferdigheter = Kunnskapsløftet 3. Bruk av teknologi for å skape (tekst, bilder, lyd, film, programmering, presentasjoner, kunst, ) 4. Bruk av teknologi for å lære fag utfordre den gamle formidlingspedagogikken (STL+, 3D, simulering, adaptive læringsressurser, m.m.) 5. Teknologien endrer selve faget (samskriving, blogg, wiki, kildekritikk, sanntids språkoversettelse, musikk, beregning, dataanalyse, m.m.) for innovasjon og bedre læring gjennom bruk av IKT