Reisevane- og holdningsundersøkelse i Tønsbergområdet SINTEF Teknologi og samfunn. Terje Tretvik. STF50 A05246 Åpen RAPPORT

Transkript

1 STF50 A05246 Åpen RAPPORT Reisevane- og holdningsundersøkelse i Tønsbergområdet 2005 Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Januar 2006 s

2

3

4

5

6

7 3 Innhold FORORD...2 TABELLER...4 FIGURER...4 SAMMENDRAG INNLEDNING METODE OG GJENNOMFØRING BEREGNING AV VEKTFAKTORER GENERELLE ENDRINGER FRA RVU 2001 TIL RVU PERSONFILA TURFILA TRAFIKALE EFFEKTER ENDRINGER I ANTALL TURER ETTER HVORDAN BYKJERNEN ER BERØRT ENDRINGER I REISEFREKVENSER Turfrekvenser til/fra og gjennom bykjernen Turfrekvenser for bilfører i forhold til bakgrunnsvariabler Sammenligninger med Horten og Sandefjord ENDRINGER I BILBELEGG TRAFIKKSITUASJONEN I 2005 MED OG UTEN BOMRING Biltrafikk Kollektivtrafikk Sykkeltrafikk HOLDNINGER OG KUNNSKAP OM TØNSBERGPAKKEN BESKRIVENDE ANALYSER FOR HVERT AV HOLDNINGS- OG KUNNSKAPSSPØRSMÅLENE Hvorfor bomring i Tønsberg? Informasjonsnivå om Tønsbergpakken Målsettingen med Tønsbergpakken klarere nå enn før bomringen? Hvor god har informasjonen fra SVV om Tønsbergpakken vært? Holdning til bomringen? Mer positiv holdning til bomringen nå enn før innføring? Hovedårsak til negativ holdning? Hovedårsak til positiv holdning? Reiser mindre med bil pga bomringen? Reiser mer kollektivt pga bomringen? Fornøyd med SVV sitt arbeid med Tønsbergpakken? ANALYSE AV SAMMENHENGER Innbyrdes sammenligninger og avhengigheter mellom holdningsspørsmålene Holdningsspørsmålene og bakgrunnsvariabler: Regresjonsmodeller Holdningsspørsmålene og bakgrunnsvariabler: Klassifikasjonstre...51 VEDLEGG...59 A. HOLDNINGSSPØRSMÅLENE OG BAKGRUNNSVARIABLER...61 B. INTERVJUSKJEMA...72 C. INTERVJUINSTRUKS...83 D. INFORMASJONSBREV...86 E. KLASSIFIKASJONSTRE...87

8 4 Tabeller TABELL 1-1: FRAFALL GRUNNET NEKT OG UBESVARTE TELEFONER I RVU 2001 OG RVU TABELL 3-1: FRA-TIL MATRISER FOR BILFØRERTURENE I 2001 OG TABELL 3-2: ANTALL TURER MED ALLE REISEMÅTER FOR SONERELASJONENE I 2001 OG TABELL 3-3: ENDRING FOR ALLE REISEMÅTENE. UKORRIGERT OG KORRIGERT BEREGNINGSMÅTE...20 TABELL 3-4: TRAFIKKTALL FRA BOMSTASJONENE I TØNSBERG PR SEPTEMBER TABELL 3-5: MULIG TRAFIKKBORTFALL I 2005 FOR BILFØRERTURER GRUNNET BOMRINGEN...29 TABELL 3-6: KORRIGERT ANTALL BUSSREISER, OG GJENNOMSNITTLIG ÅRLIG VEKST, FOR REISERELASJONER FRA REISEVANEUNDERSØKELSENE...30 TABELL 3-7: TRAFIKKSTATISTIKK FRA VESTVIKEN KOLLEKTIVTRAFIKK AS...31 TABELL 3-8: MULIG TRAFIKKENDRING I 2005 FOR BUSS GRUNNET BOMRINGEN...31 TABELL 3-9: MULIG TRAFIKKENDRING I 2005 FOR SYKKEL GRUNNET BOMRINGEN...32 TABELL 4-1: KORRELASJONSMATRISE...45 TABELL 4-2: HOLDNBR SOM FUNKSJON AV ANDRE HOLDNINGSVARIABLER (R 2 =0,309)...46 TABELL 4-3: INFOMÅL SOM FUNKSJON AV ANDRE HOLDNINGSVARIABLER (R 2 =0,330)...46 TABELL 4-4: SVVINFO SOM FUNKSJON AV ANDRE HOLDNINGSVARIABLER (R 2 =0,399)...46 TABELL 4-5: SVVTOT SOM FUNKSJON AV ANDRE HOLDNINGSVARIABLER (R 2 =0,301)...47 TABELL 4-6: HENDRBR SOM FUNKSJON AV ANDRE HOLDNINGSVARIABLER (R 2 =0,081)...47 TABELL 4-7: HOLDNBR SOM FUNKSJON AV BAKGRUNNSVARIABLER (R 2 =0,137)...49 TABELL 4-8: HENDRBR SOM FUNKSJON AV BAKGRUNNSVARIABLER (R 2 =0,016)...49 TABELL 4-9: INFOMÅL SOM FUNKSJON AV BAKGRUNNSVARIABLER (R 2 =0,062)...50 TABELL 4-10: MKLARERE SOM FUNKSJON AV BAKGRUNNSVARIABLER (R 2 =0,024)...50 TABELL 4-11: SVVINFO SOM FUNKSJON AV BAKGRUNNSVARIABLER (R 2 =0,048)...50 TABELL 4-12: SVVTOT SOM FUNKSJON AV BAKGRUNNSVARIABLER (R 2 =0,073)...50 TABELL 4-13: MINDREB SOM FUNKSJON AV BAKGRUNNSVARIABLER (R 2 =0,075)...51 TABELL 4-14: MERKOLL SOM FUNKSJON AV BAKGRUNNSVARIABLER (R 2 =0,097)...51 TABELL 4-15: SAMMENDRAG AV FORKLARINGSVARIABLENE I KLASSIFIKASJONSTRÆRNE I VEDLEGG E...57 TABELL A-1: SPM 401: HVORFOR BOMRING I TØNSBERG?...61 TABELL A-2: SPM 402: INFORMASJONSNIVÅ OM TØNSBERGPAKKEN...62 TABELL A-3: SPM 403: MÅLSETTINGEN MED TØNSBERGPAKKEN KLARERE NÅ ENN FØR BOMRINGEN?...63 TABELL A-4: SPM 404: HVOR GOD HAR INFORMASJONEN FRA SVV OM TØNSBERGPAKKEN VÆRT?...64 TABELL A-5: SPM 406: HOLDNING TIL BOMRINGEN?...65 TABELL A-6: SPM 407: MER POSITIV HOLDNING TIL BOMRINGEN NÅ ENN FØR INNFØRING?...66 TABELL A-7: SPM 408: HOVEDÅRSAK TIL NEGATIV HOLDNING?...67 TABELL A-8: SPM 409: HOVEDÅRSAK TIL POSITIV HOLDNING?...68 TABELL A-9: SPM 410A: REISER MINDRE MED BIL PGA BOMRINGEN?...69 TABELL A-10: SPM 410B: REISER MER KOLLEKTIVT PGA BOMRINGEN?...70 TABELL A-11: SPM 411: FORNØYD MED SVV SITT ARBEID MED TØNSBERGPAKKEN?...71 Figurer FIGUR 1-1: VEKTFAKTORER AVHENGIG AV BOOMRÅDE...11 FIGUR 1-2: VEKTFAKTORER AVHENGIG AV ALDERSGRUPPE...11 FIGUR 2-1: BEFOLKNINGENS FORDELING PÅ BOOMRÅDE...12 FIGUR 2-2: BEFOLKNINGENS FORDELING PÅ ALDERSGRUPPER OG KJØNN...12 FIGUR 2-3: KJENNETEGN VED BEFOLKNINGEN I BOOMRÅDENE...13 FIGUR 2-4: YRKESBESKJEFTIGELSE OG KJØNN...14 FIGUR 2-5: UTDANNING...14 FIGUR 2-6: REISEMÅTER...15 FIGUR 2-7: REISEHENSIKTER...15 FIGUR 2-8: REISENES FORDELING PÅ STARTTIDSPUNKTER...16 FIGUR 2-9: TIDSFORBRUK PÅ ENKELTTURER...16 FIGUR 2-10: FRA-TIL MATRISE FOR TOTALT ANTALL TURER I FORHOLD TIL BOMRINGEN...17 FIGUR 2-11: FRA-TIL MATRISE FOR BILFØRERTURER I FORHOLD TIL BOMRINGEN...17 FIGUR 3-1: PROSENTVISE ANDELER FOR BILFØRER, BUSS, SYKKEL OG TIL FOTS I 2001 OG FIGUR 3-2: TURFREKVENSER FOR BILFØRERTURER TIL/FRA OG GJENNOM BYKJERNEN...22 FIGUR 3-3: TURFREKVENSER FOR SUM BILFØRERTURER TIL/FRA OG GJENNOM BYKJERNEN...23 FIGUR 3-4: TURFREKVENSER BILPASSASJER OG BUSS TIL/FRA BYKJERNEN...23 FIGUR 3-5: TURFREKVENSER SYKKEL OG TIL FOTS TIL/FRA BYKJERNEN...24

9 FIGUR 3-6: TURFREKVENSER FOR BILFØRERTURER TIL/FRA BYKJERNEN I FORHOLD TIL BAKGRUNNSVARIABLER...25 FIGUR 3-7: TURFREKVENSER FOR BILFØRERTURER GJENNOM BYKJERNEN I FORHOLD TIL BAKGRUNNSVARIABLER...25 FIGUR 3-8: TURFREKVENSER FOR BILFØRER OG BUSS TIL/FRA BYKJERNENE I SANDEFJORD, HORTEN OG TØNSBERG...26 FIGUR 3-9: TURFREKVENSER TOTALT TIL/FRA BYKJERNENE I SANDEFJORD, HORTEN OG TØNSBERG...26 FIGUR 3-10: BILBELEGG TIL/FRA OG GJENNOM BYKJERNEN TØNSBERG...27 FIGUR 3-11: FØLSOMHET FOR ULIK ÅRLIG BILTRAFIKKVEKST FIGUR 3-12: PASSASJERUTVIKLING FOR VESTFOLD KOLLEKTIVTRAFIKK AS (KILDE: ÅRSRAPPORT 2004)..30 FIGUR 3-13: FØLSOMHET FOR ULIK ÅRLIG VEKST I SYKKELTURER FIGUR 4-1: FREKVENSFORDELINGER KJØNN (N=3941) OG ALDERSGRUPPE (N=3941)...34 FIGUR 4-2: FREKVENSFORDELINGER BOOMRÅDE (N=3941) OG HVOR OFTE BILFØRER (N=3464)...34 FIGUR 4-3: FREKVENSFORDELINGER ANTALL BOMRINGPASSERINGER PR UKE (N=3349) OG YRKESBESKJEFTIGELSE (N=3941)...35 FIGUR 4-4: FREKVENSFORDELINGER HØYESTE FULLFØRTE UTDANNING (N=3941) OG EGEN INNTEKT (N=3437)...35 FIGUR 4-5: FREKVENSFORDELINGER HUSHOLDNINGSINNTEKT (N=3011) OG PARTITILHØRIGHET (N=3941)...35 FIGUR 4-6: HVORFOR TROR DU DET BLE INNFØRT BOMRING I TØNSBERG? TROR DU DET VAR...36 FIGUR 4-7: I HVILKEN GRAD FØLER DU AT DU HAR BLITT INFORMERT OM MÅLSETTINGEN MED TØNSBERGPAKKEN?...37 FIGUR 4-8: SYNES DU AT MÅLSETTINGEN MED TØNSBERGPAKKEN ER KLARERE NÅ ENN FØR BOMRINGEN BLE INNFØRT, ER DET VERKEN KLARERE ELLER MER UKLART, ELLER ER DET MER UKLART ENN FØR?...38 FIGUR 4-9: HVIS DU TENKER GENERELT; HVOR GOD ELLER DÅRLIG SYNES DU DEN INFORMASJONEN DU HAR FÅTT FRA STATENS VEGVESEN OM TØNSBERGPAKKEN HAR VÆRT? VENNLIGST AVGI SVARENE DINE PÅ EN SKALA FRA 1-6, DER 1 ER SVÆRT LITE INFORMATIV OG 6 ER MEGET INFORMATIV?...38 FIGUR 4-10: HVA ER DIN HOLDNING TIL BOMRINGEN I TØNSBERG? ER DU...39 FIGUR 4-11: HAR DIN HOLDNING TIL BOMRINGEN I TØNSBERG ENDRET SEG SIDEN DEN BLE INNFØRT, ELLER HAR DU SAMME HOLDNING NÅ SOM FØR DEN BLE INNFØRT?...40 FIGUR 4-12: HVA ER HOVEDÅRSAKEN TIL AT DU ER NEGATIV TIL BOMRINGEN?...40 FIGUR 4-13: HVA ER HOVEDÅRSAKEN TIL AT DU ER POSITIV TIL BOMRINGEN?...41 FIGUR 4-14: ENIG ELLER UENIG I FØLGENDE UTSAGN? BOMRINGEN I TØNSBERG HAR FØRT TIL AT JEG REISER MINDRE MED BIL NÅ ENN FØR...42 FIGUR 4-15: ENIG ELLER UENIG I FØLGENDE UTSAGN? BOMRINGEN I TØNSBERG HAR FØRT TIL AT JEG REISER MER MED KOLLEKTIVE TRANSPORTMIDLER NÅ ENN FØR FIGUR 4-16: HVOR FORNØYD ELLER MISFORNØYD ER DU ALT I ALT MED STATENS VEGVESEN I VESTFOLD SITT ARBEID MED TØNSBERGPAKKEN?...43 FIGUR 4-17: GJENNOMSNITTSSKÅR FOR FIRE HOLDNINGSSPØRSMÅL...44 FIGUR 4-18: GJENNOMSNITTSSKÅR FOR HOLDNING TIL BOMRINGEN FOR DE OPPRINNELIGE SVARKATEGORIENE TIL VARIABLENE HENDRBR, INFOMÅL, SVVINFO OG SVVTOT...45 FIGUR 4-19:GJENNOMSNITTSVERDIER TIL INDIKATORVARIABLENE I REGRESJONSANALYSENE...48 FIGUR 4-20: KLASSIFIKASJONSTRE FOR HOLDNBR (0=MEGET NEGATIV 100=MEGET POSITIV)...52 FIGUR 4-21: KLASSIFIKASJONSTRE FOR HENDRBR (0=MER NEGATIV 100=MER POSITIV)...53 FIGUR 4-22: KLASSIFIKASJONSTRE FOR INFOMÅL (0=VELDIG LITE 100=VELDIG MYE)...53 FIGUR 4-23: KLASSIFIKASJONSTRE FOR MKLARERE (0=MER UKLART INNHOLD 100=KLARERE INNHOLD)...54 FIGUR 4-24: KLASSIFIKASJONSTRE FOR SVVINFO (0=SVÆRT LITE INFORMATIV 100=MEGET INFORMATIV)...54 FIGUR 4-25: KLASSIFIKASJONSTRE FOR SVVTOT (0=SVÆRT MISFORNØYD 100=SVÆRT FORNØYD)...55 FIGUR 4-26: KLASSIFIKASJONSTRE FOR MINDREB (0=HELT UENIG 100=HELT ENIG)...55 FIGUR 4-27: KLASSIFIKASJONSTRE FOR MERKOLL (0=HELT UENIG 100=HELT ENIG)

10 6

11 7 SAMMENDRAG Reisevaner og trafikale effekter Sammenligningene mellom 2005 og 2001 gjelder utvalgsområdet for RVU 2005, som besto av bosatte i kommunene Tønsberg, Horten, Stokke, Sandefjord og nordlige deler av Nøtterøy. Dataene er vektet, slik at de er representative mhp bostedsområde, aldersgruppe og kjønn. Mellom disse to årene har RVU-befolkningen (de som var 13 år eller eldre) vokst fra i 2001 til i 2005 (+4,6 %). Samtidig har det vært en marginal økning i reiseaktiviteten, fra ca 3,90 reiser pr person i 2001 til ca 3,95 reiser pr person i Mellom disse to årene har også bilholdet økt; fra 1,42 biler pr husholdning i 2001 til 1,57 biler pr husholdning i Totalt antall turer har økt med nesten 6 % mellom disse to årene, og det er bare turer til fots som har hatt nedgang (-15,5 %). Antall bilførerturer har økt 7,0 %, mens turer med buss har økt 12,7 % og turer med sykkel 14,5 %. Turer med motorsykkel og moped har økt fra en andel på 0,9 % i 2001 til en andel på 1,7 % i Når det gjelder reisehensikter har Handle/service og Fritid økt med til sammen to prosentpoeng, på bekostning av alle andre reisehensiktsgrupper. Data fra de to reisevaneundersøkelsene, sammenholdt med data fra trafikktellinger og trafikkstatistikk, viser at bomringen kan være årsak til et trafikkbortfall på rundt 12 % når det gjelder antall bilførerturer til/fra og gjennom bykjernen i Tønsberg. En statistisk test av turfrekvenser for bilførerturer til/fra og gjennom bykjernen, viser at det med minst 95 % sikkerhet kan slås fast at det har vært en nedgang; fra 0,57 i 2001 til 0,49 i Nedgangen har vært størst for turer gjennom bykjernen (-21 %) og noe mindre for turer til/fra bykjernen (-8 %). Analysene av bomringens effekt på antall reiser med buss, er følsomme for hva slags forutsetninger om årlig vekst i Tønsbergområdet som legges til grunn for perioden mellom de to reisevaneundersøkelsene. Beregninger basert på statistikk fra Vestviken Kollektivtrafikk AS, som viser en gjennomsnittlig årlig vekst mellom 2001 og 2005 på 4,7 %, gir et antall bussreiser gjennom Tønsberg som er 25 % større enn forventet uten bomring. Men samlet sett for Tønsbergområdet, viser ikke beregningene noen økning som kan tilskrives bomringen. Når det gjelder sykkeltrafikken, har det vært en ekstraordinær økning på 27 %, som kan skyldes bomringen. Økningen har vært nesten like stor til/fra som gjennom bykjernen. Bomringen har ikke ført til at flere reiser sammen i hver bil. Bilbelegget har faktisk gått litt ned fra 2001 til 2005, både for turer til/fra og gjennom bykjernen. Kunnskap og holdninger Bosatte som var 18 år eller eldre i Tønsberg, og nabokommunene Horten, Stokke og nordlige deler av Nøtterøy, ble stilt en rekke spørsmål som handlet om forhold ved Tønsbergpakken og bomringen. Et solid flertall på nesten tre firedeler (74 %) hadde oppfattet at bomringen ble innført for å få inn mer penger til utbedring av vegsystemet. Det var likevel 17 % som mente at formålet var mer penger til statskassen generelt.

12 8 Over halvparten (58 %) mente at de hadde blitt passe, eller bedre enn det, informert om målsettingen med Tønsbergpakken. Et ganske stort mindretall (38 %) mente at de hadde blitt ganske lite eller veldig lite informert. Når det gjaldt hvor klar målsettingen med Tønsbergpakken var nå, sammenlignet med før bomringen ble innført, var det nesten halvparten (47 %) som mente at det ikke hadde vært noen endring. Men blant de som mente at dette hadde endret seg, var det nesten dobbelt så mange (29 %) som mente at målsettingen var mer uklar nå, sammenlignet med de som mente at den hadde blitt klarere (16 %). På spørsmål om hvor god informasjonen fra Statens vegvesen om Tønsbergpakken hadde vært, var det dobbelt så mange som ikke var fornøyd (61 %) sammenlignet med de som var fornøyd (30 %). Folk var vesentlig mer negativt (69 %) enn positivt (27 %) innstilt til bomringen. Holdningene hadde dessuten endret seg noe i negativ retning i perioden etter innføringen; 13 % hadde blitt mer negative, mot 5 % mer positive. Den viktigste årsaken til en negativ holdning var at man følte at man allerede betalte nok skatter og avgifter. Det at inntektene gikk til vegbygging, var viktigste årsak til en positiv holdning. Over halvparten var likegyldige (de svarte Verken eller eller Ikke sikker/ubesvart) til spørsmålet om hvor fornøyd eller misfornøyd de alt i alt var med Statens vegvesen sitt arbeid med Tønsbergpakken. Når det gjaldt de som gav uttrykk for en oppfatning, så var det vesentlig flere som var misfornøyde (31 %) enn fornøyde (18 %).

13 9 1 INNLEDNING 1.1 Metode og gjennomføring RVU 2005 for Tønsbergområdet ble gjennomført blant bosatte i kommunene Tønsberg, Horten, Stokke, Sandefjord og de nordligste grunnkretsene i Nøtterøy. Det skulle gjennomføres 4300 intervju i Tønsberg, Nøtterøy, Horten og Stokke og 1200 i Sandefjord. Dette innebar at utvalgsprosenten var planlagt å skulle bli noe større i hovedområdet, som besto av de fire førstnevnte kommunene, enn i Sandefjord, som skulle fungere som kontrollområde. Utspørringen om folks reiseaktivitet gjaldt for mandag-fredag og ekskl. bevegelige helligdager. I alle utvalgsområdene skulle antall intervju være proporsjonalt med den faktiske kjønns- og aldersfordelingen. Tekstdelen fra frafallsrapporten til Norsk Respons 1 er gjengitt nedenfor. Rapporten fra Norsk Respons inneholder i tillegg (1) figurer som viser frafall i absolutte tall og prosent etter nummersetting på utvalget fra Folkeregisteret og (2) frafall i absolutte tall og prosent under intervjuing. Figurene viser disse fordelingene for kombinasjonene av aldersgruppe og kjønn, og det er egne figurer for utvalgsområdet som helhet og for hver kommune. Gjennomføring Reisevaneundersøkelsen ble gjennomført i perioden 30. mars juni Utvalget var trukket fra Folkeregisteret og nummersatt av DM-huset. Alle personene i utvalget der vi hadde klart å finne telefonnummer fikk et informasjonsbrev tilsendt i forkant av undersøkelsen. Utvalget var delt i tre like store deler. Den første delen ble satt inn for intervjuing like etter påske (30. mars), den andre delene ble satt inn i slutten av april, og den siste delen i slutten av mai. Dette ble bl.a. gjort for at informasjonsbrevet skulle være noenlunde friskt i minnet hos respondentene når vi ringte. Utvalg og frafall Utvalget ble som nevnt trukket fra Folkeregisteret. Det ble i alt trukket personer til utvalget ble trukket tilfeldig representativt fra kommunene, mens de siste kun ble trukket fra aldersgruppen år. Bakgrunnen for dette var at vi vet fra tidligere at frafallet grunnet flytting og manglende telefonnummer er større i denne aldersgruppen enn i de andre. Geografisk opererte vi med to områder. Hovedområdet bestod av Horten, Tønsberg, Stokke og Nøtterøy nord 2. Utvalget i dette området ble trukket etter innbyrdes befolkningsfordeling mellom kommunene og bestod av totalt personer, hvorav 1173 var trukket ekstra i aldersgruppen år. Sandefjord ble behandlet som et eget område da vi bestemte oss for å gjennomføre et mindre antall intervju der enn hva befolkningsstørrelsen skulle tilsi ble trukket fra Sandefjord, hvorav 327 var ekstra i aldersgruppen år. Totalt mottok vi fra Folkeregisteret følgende: Horten 4049 Tønsberg 6107 Sandefjord 3927 Stokke 1661 Nøtterøy nord Totalt: Umiddelbart etter at vi mottok utvalget fra Folkeregisteret ble dette sendt over til DM-huset for nummersetting. I figurene nedenfor gis en oversikt over frafallet etter nummersettingen fordelt på kjønnsspesifikke aldersgrupper både for området samlet og for den enkelte kommune. Frafall etter nummersetting Det ble søkt både etter fasttelefon og mobiltelefon, slik at utvalget bestod av enten fasttelefon eller mobiltelefon, eller begge deler. For de under 18 år hadde vi også opplysning om foresatte, slik at 1 RVU i Tønsbergområdet. Frafallsrapport. Bergen, september Nøtterøy nord bestod av grunnkretsene , , , , , og

14 10 mange av numrene til disse var foresattes nummer. Av personer satt vi igjen med etter nummersetting. Det betyr at 79,8 % av totalutvalget ble nummersatt. Kommunevis fordelte dette seg på følgende måte: Horten 3206 av ,2 % Tønsberg 4820 av ,9 % Sandefjord 3142 av ,0 % Stokke 1291 av ,7 % Nøtterøy nord 1903 av ,4 % Frafall under intervjuing Intervjuprosessen genererer ulikt type frafall. Vi har kategorisert frafallet i denne undersøkelsen på følgende måte: Feil telefonnummer (uten at vi har klart å finne nytt) Flyttet (at respondenten har flyttet ut av kommunen enten midlertidig eller permanent uten å melde flytting til Folkeregisteret) Utenfor målgruppen (at vedkommende ikke er i stand til å gjennomføre intervjuet av ulike grunner. Dette kan være alt fra psykisk utviklingshemmede, demente eller langvarig syke, til respondenter som ikke kan norsk. Ubesvart i intervjuperioden (respondenter vi ikke har lykkes å få kontakt med i løpet av intervjuperioden) Nekt (respondenter som ikke vil delta i undersøkelsen) Samlet sett for hele området fordeler dette frafallet seg slik Feil telefonnummer 201 1,4 % Flyttet 591 4,1 % Utenfor målgruppen 117 0,8 % Ubesvart i intervjuperioden ,5 % Nekt ,9 % Antall intervju: ,3 % Sammenlignet med RVU 2001, har det i RVU 2005 vært vesentlig større frafall grunnet nekt og noe større frafall grunnet ubesvarte telefoner. Tabell 1-1 viser at det måtte benyttes nesten like mange telefonnummer i 2005 som i 2001, selv om antall intervju i 2005 bare var vel 60 % av antall intervju i Tabell 1-1: Frafall grunnet nekt og ubesvarte telefoner i RVU 2001 og RVU 2005 RVU 2001 RVU 2005 Antall intervju 9006 (64,4 %) 5500 (40,9 %) Nekt 2729 (19,5 %) 4728 (35,1 %) Ubesvart 2261 (16,1 %) 3225 (24,0 %) Brutto (100,0 %) (100,0 %) 1.2 Beregning av vektfaktorer I mange av analysene i denne rapporten er det viktig å kunne sammenligne likt mot likt når det gjelder resultater fra RVU 2001 og RVU Vi har derfor sørget for at det i analysefilene for RVU 2001 bare er med bosatte fra akkurat de samme grunnkretsene som i RVU Dessuten er det for begge undersøkelsene laget vektfaktorer ut fra befolkningstallene pr hhv. 1. januar 2001 og 1. januar Når datamaterialet er vektet, betyr det at hvert intervju er multiplisert med et tall som er [populasjonen i segment x / antall intervju i segment x]. For hvert av årene blir det 60 forskjellige vektfaktorer og segmenter (kombinasjonene av 5 kommuner, 2 kjønn og 6 aldersgrupper).

15 11 Figur 1-1 viser hvordan vektfaktorene ble som gjennomsnitt for boområdene. Tønsberg kommune er delt i to; området innenfor bomringen og området utenfor bomringen. Når vi ser bort fra Sandefjord i RVU 2005, så var det ikke store forskjeller mellom områdene eller årene. Gjennomsnittlig vektfaktor for hele RVU 2001 var 18,4 (N=5550) og for hele RVU ,4 (N=5500) Tønsberg innenfor br 18,6 Tønsberg innenfor br 16,8 Tønsberg utenfor br 18,4 Tønsberg utenfor br 16,4 Nøtterøy N 18,9 Nøtterøy N 18,4 Horten 18,3 Horten 16,7 Stokke 17,9 Stokke 16,2 Sandefjord 18,4 Sandefjord 28,8 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Figur 1-1: Vektfaktorer avhengig av boområde Figur 1-2 viser at forskjellene ble større, når vi ser på gjennomsnittlige vektfaktorer i forhold til aldersgruppe. I begge årene måtte aldersgruppene år og år blåses opp vesentlig kraftigere enn andre grupper, for at de skulle oppnå samme representativitet i datamaterialet. Kvinner og menn hadde isolert sett samme andeler i utvalgene som i populasjonen år 16, år 18, år 21, år 26, år 25, år 25, år 17, år 20, år 17, år 16,6 60 år og eldre 18,4 60 år og eldre 18,7 15,0 20,0 25,0 30,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Figur 1-2: Vektfaktorer avhengig av aldersgruppe

16 12 2 GENERELLE ENDRINGER FRA RVU 2001 TIL RVU 2005 Resultatene i dette kapitlet er alle vektet med de faktorene som ble beskrevet i forrige kapittel. Det betyr at for både 2001 og 2005 er det korrigert for eventuelle skjevheter i datamaterialet som skyldes ulik representasjon når det gjelder aldersgruppe, kjønn og boområde. Utgangspunktene var altså 5550 intervju fra 2001 og 5500 intervju fra Personfila Figur 2-1 viser at RVU-befolkningen (altså bosatte som var 13 år og eldre) har økt i alle boområdene som inngår i utvalgsområdet; i sum med 4,6 %. Relativt sett har det vært størst økning i Tønsberg innenfor bomringen (+7,9 %). Denne befolkningen utgjør likevel bare 5,5 % av RVU-befolkningen i Tønsberg i.f. b.r Tønsberg i.f. b.r Tønsberg u.f. b.r Tønsberg u.f. b.r Nøtterøy N Nøtterøy N Horten Horten Stokke 7798 Stokke 8220 Sandefjord Sandefjord Figur 2-1: Befolkningens fordeling på boområde Antall Kjønn Mann Kvinne år år år år år 60 år og eldre Antall Kjønn Mann Kvinne år år år år år 60 år og eldre Aldersgruppe Aldersgruppe Figur 2-2: Befolkningens fordeling på aldersgrupper og kjønn

17 13 Figur 2-2 på forrige side viser hvordan befolkningen fordelte seg på aldersgrupper og kjønn i de to årene. Det har vært økning i alle undergruppene bortsett fra aldersgruppen år. Både antall kvinner og antall menn minket med rundt 12 % i denne gruppen. Dette var litt overraskende, men viste seg å være et resultat av lave fødselstall på slutten av 70-tallet. Også for landet som helhet var denne aldersgruppen rundt 12 % mindre i 2005 enn i Figur 2-3 viser noen sentrale kjennetegn ved befolkningen de to årene. Vi kan se at antall biler som disponeres av husstandene har økt med rundt 10 % til 1,57 i Andelen uten bil var i 2005 så lav som 2,2 %, mot 8,1 % i Tønsberg innenfor bomringen har hatt den største relative økningen i bilhold. Gjennomsnittlig antall turer pr person har vært meget stabilt; kun en ubetydelig økning i turfrekvens totalt sett, og en ubetydelig minking for bosatte i Tønsberg. Det har vært en viss utjevning mellom kjønnene fra 2001 til Mens kvinner økte sin turfrekvens fra 3,79 i 2001 til 3,87 i 2005, var turfrekvensen til menn tilnærmet uendret; 4,02 i 2001 og 4,03 i Andel totalt sett som ikke hadde noen turer var 7,4 % i 2005 og 8,4 % i Tønsberg innenfor bomringen hadde i begge årene den eldste befolkningen og færrest antall personer i husstanden. For utvalgsområdet som helhet var det en liten nedgang i andel enpersonhusholdninger; 13,5 % i 2005 mot 16,3 % i For de som hadde gitt opplysninger om inntekt var det betydelige økninger; +29 % i egen brutto årsinntekt og +40 % i husstandens brutto årsinntekt. Andel personer i gruppen høy egen inntekt (> kr) økte for eksempel fra 18 % i 2001 til 30 % i Mean Boområde Tønsberg innenfor bomring Tønsberg utenfor bomring Nøtterøy N Horten Stokke Sandefjord Total Husstandens Antall biler i Totalt antall Antall personer Egen brutto brutto husholdningen reiser Alder i husstanden årsinntekt årsinntekt,97 3, ,2 299, ,486 1,49 3, ,8 243, ,481 1,48 3, ,8 233, ,805 1,35 3, ,8 243, ,829 1,63 3, ,0 230, ,009 1,41 3, ,8 245, ,375 1,42 3, ,8 244, , Mean Boområde Tønsberg innenfor bomring Tønsberg utenfor bomring Nøtterøy N Horten Stokke Sandefjord Total Antall biler som disponeres av husstanden Antall reiser Figur 2-3: Kjennetegn ved befolkningen i boområdene Antall personer Egen brutto Husstandens brutto totalt Alder i husstanden årsinntekt årsinntekt 1,25 3, ,3 315, ,051 1,60 3, ,0 313, ,191 1,59 4, ,9 305, ,596 1,46 4, ,9 271, ,383 1,68 3, ,1 311, ,412 1,65 4, ,0 351, ,932 1,57 3, ,9 316, ,730

18 14 Figur 2-4 viser at det ikke var noen store endringer i hvordan kvinner og menn fordelte seg på kategorier for yrkesbeskjeftigelse mellom de to årene. Menn hadde høyere andel som var yrkesaktive, og lavere andel alderspensjonist og annet i begge årene % within Kjønn Yrkesbeskjeftigelse Total % within Kjønn Yrkesbeskeftigelse Total Yrkesaktiv Skoleelev, student Alderspensjonist Annet 2005 Yrkesaktiv Skoleelev/ student Alderspensjonist Annet Kjønn Kvinne Mann Total 50,5% 62,9% 56,5% 14,8% 14,8% 14,8% 19,5% 16,3% 18,0% 15,2% 6,0% 10,8% 100,0% 100,0% 100,0% Kjønn Kvinne Mann Total 49,7% 61,9% 55,5% 17,3% 15,2% 16,2% 18,2% 16,4% 17,3% 14,8% 6,6% 10,9% 100,0% 100,0% 100,0% Figur 2-4: Yrkesbeskjeftigelse og kjønn Figur 2-5 viser at befolkningen i 2005 hadde et noe høyere utdanningsnivå enn i Begge gruppene med høgskole- eller universitetsutdannelse hadde økt i 2005 i forhold til Grunn-/ungdomsskole Videregående skole Høyskole/universitet - lavere grad Høyskole/universitet - høyere grad Hva er din høyeste fullførte utdanning? % 24,4% 44,6% 18,4% 12,6% Grunn-/ungdomsskole Videregående skole Høyskole/universitet - lavere grad Høyskole/universitet - høyere grad Hva er din høyeste fullførte utdanning? % 22,1% 38,7% 20,5% 18,8% Figur 2-5: Utdanning

19 Turfila Figur 2-6 viser et meget stabilt bilde når det gjelder fordelingene på sykkel og motoriserte reisemåter de to årene. Til fots ble registrert med noe lavere andel i 2005 enn i 2001, og gruppen annet hadde fått høyere andel. Mye av økningen i annet skyldes motorsykkel og moped. Motoriserte tohjulinger økte til en total andel på 1,7 % i 2005 fra 0,9 % i Annet Annet 1,9% 3,1% Tog Tog,8% 1,0% Buss 3,5% Bilpassasjer 9,5% Til fots 14,3% Sykkel 7,5% Buss 3,7% Bilpassasjer 9,4% Til fots 11,4% Sykkel 8,1% Bilfører Bilfører 62,6% 63,3% Figur 2-6: Reisemåter Figur 2-7 viser at reisehensiktene handle/service og fritid hadde en viss økning i 2005 i forhold til i Til sammen økte de to nevnte gruppene med to prosentpoeng, mens alle de andre reisehensiktsgruppene til sammen minket tilsvarende Hjemreise 39,4% Arbeid 12,7% Skole 3,3% Tjeneste 3,8% Omsorg/følge 6,2% Hjemreise 39,2% Arbeid 12,2% Skole 3,2% Tjeneste 3,2% Omsorg/følge 6,0% Annet Handle/service 17,2% Annet Handle/service 18,5% 2,6% 2,2% Fritid 14,9% Fritid 15,5% Figur 2-7: Reisehensikter

20 16 Figur 2-8 viser et veldig likt mønster for hvordan reisene fordelte seg over døgnets timer. I begge årene foregikk 6-7 % av reisene i de to morgentimene kl 7-8 og kl 8-9, og 9-10 % av reisene foregikk i de to ettermiddagstimene kl og kl Prosent Prosent Starttime Starttime Figur 2-8: Reisenes fordeling på starttidspunkter Figur 2-9 viser at gjennomsnittlig reisetid for alle enkeltturene økte med 9 % fra 2001 til Det var bosatte innenfor bomringen i Tønsberg som hadde størst økning med 17 %, men også bosatte i Sandefjord hadde en stor økning med 15 % Mean Boområde Total reisetid Tønsberg innenfor bomring 15,76 Tønsberg utenfor bomring 16,94 Nøtterøy N 15,84 Horten 15,34 Stokke 16,95 Sandefjord 15,16 Total 15, Mean Boområde Total reisetid Tønsberg innenfor bomring 18,46 Tønsberg utenfor bomring 18,33 Nøtterøy N 17,31 Horten 15,85 Stokke 17,58 Sandefjord 17,38 Total 17,35 Figur 2-9: Tidsforbruk på enkeltturer

21 17 Figur 2-10 viser et nesten overraskende stabilt bilde når det gjelder hvordan totalt antall turer fordelte seg i forhold til reisemål innenfor eller utenfor bomringen de to årene. Vi kan likevel se at den eneste relasjonen som hadde økning var turer som hadde både start- og målpunkt utenfor bomringen. De andre tre relasjonene minket i andel med ett til to tidels prosentpoeng % of Total Frasted innenfor eller utenfor bomringen? Total % of Total Frasted innenfor eller utenfor bomringen? Total Innenfor Utenfor Innenfor Utenfor Tilsted innenfor eller utenfor bomringen? Innenfor Utenfor Total 3,8% 7,2% 11,0% 7,3% 81,7% 89,0% 11,0% 89,0% 100,0% 2005 Tilsted innenfor eller utenfor bomringen? Innenfor Utenfor Total 3,7% 7,0% 10,7% 7,1% 82,3% 89,3% 10,8% 89,2% 100,0% Figur 2-10: Fra-til matrise for totalt antall turer i forhold til bomringen Figur 2-11 viser et litt annet bilde hvis vi bare ser på turene gjort som bilfører. Det er tydelig at andel turer som krysset bomringen enten innover eller utover har minket som andel av alle bilførerturer i utvalgsområdet; fra 15,6 % i 2001 til 14,1 % i % of Total Frasted innenfor eller utenfor bomringen? Total % of Total Frasted innenfor eller utenfor bomringen? Total Innenfor Utenfor Innenfor Utenfor Tilsted innenfor eller utenfor bomringen? Innenfor Utenfor Total 2,1% 7,8% 9,9% 7,8% 82,3% 90,1% 9,9% 90,1% 100,0% 2005 Tilsted innenfor eller utenfor bomringen? Innenfor Utenfor Total 2,3% 7,0% 9,3% 7,1% 83,6% 90,7% 9,4% 90,6% 100,0% Figur 2-11: Fra-til matrise for bilførerturer i forhold til bomringen

22 18 3 TRAFIKALE EFFEKTER I dette kapitlet vil data fra de to reisevaneundersøkelsene bli brukt til å undersøke hva slags trafikale effekter innføringen av bomring kan ha hatt. Et hovedspørsmål er om det har skjedd en overføring av sentrumsrettet biltrafikk til buss, sykkel eller gange. Et annet er om gjennomgangstrafikk med bil har blitt overført til vegruter utenom sentrum eller til andre reisemål. Mot slutten av kapitlet vil også data fra trafikktellinger bli trukket inn i vurderingene. Også her anvender vi RVU-filer som er vektet opp til korrekt RVU-befolkning de to årene; i 2001 og i Vektingen korrigerer for skjevheter med hensyn på fordelingen på boområde, aldersgruppe og kjønn, samtidig som antall turer blir likt med antall turer i de to populasjonene. Vi så foran at den relative fordelingen av fra-til mønstret til bilførerturene hadde endret seg merkbart fra 2001 til Mens andel av alle turer som gikk til eller fra bykjernen i Tønsberg 3 minket fra 14,5 % i 2001 til 14,1 % i 2005, så minket andel av bilførerturene som gikk til eller fra bykjernen fra 15,6 % i 2001 til 14,1 % i Dette er en sterk indikasjon på at bomringen kan ha hatt en virkning på biltrafikken. 3.1 Endringer i antall turer etter hvordan bykjernen er berørt Turendene i reisevaneundersøkelsene er kodet på grunnkretsnivå. Denne kodingen kan utnyttes til å definere geografiske soner som passer til å analysere turmønstret i forhold til bykjernen. Det ble derfor laget en grov soneinndeling på samme måte som i kap. 2 i Vibe m.fl. (2004) 4. Tabell 3-1 på neste side viser fra-til mønstret til bilførerturene i 2001 og 2005 for denne soneinndelingen. Nederst i tabellen er endringene i antall og prosentvis endring mellom de to årene vist. Sonen Nøtterøy/Tjøme inneholder også de fire grunnkretsene i Tønsberg som ligger sør for Kanalen. Geografien i området er slik at alle turer ut fra eller inn til denne sonen enten går til eller fra bykjernen eller må krysse denne. På samme måte som i TØIs rapport har vi antatt at turer mellom Søndre Slagen på den ene siden og Nøtterøy/Tjøme, Nord/Vest og Sør/Vest på den andre siden, må krysse bykjernen. Alle fra-til relasjoner som vi antar må krysse bykjernen, er vist med uthevet kursiv skrift i tabellen. Det er tydelig at det har vært relativt store reduksjoner for turer som krysser bykjernen til/fra Nøtterøy/Tjøme og til/fra Søndre Slagen. Det må bemerkes at resultatene her ikke kan sammenlignes direkte med resultatene i TØIs rapport, fordi avgrensningen av studieområdene er forskjellig. Dessuten skal vi snart se at situasjonen var litt forskjellig de to årene når det gjaldt andel av turene som kunne tilordnes frasone og tilsone. Det er derfor en viss usikkerhet knyttet til størrelsen på de absolutte og relative endringene. 3 Med bykjernen i Tønsberg mener vi det geografiske området som avgrenses av en tenkt ring gjennom betalingsstasjonene. Følgende grunnkretser er definert til å ligge innenfor bomringen: og Kollektivalternativene i Tønsbergpakken. Bidrag til konsekvensutredningen. TØI rapport 698/ sider.

23 19 Tabell 3-1: Fra-til matriser for bilførerturene i 2001 og 2005 FRA FRA FRA FRA RVU2001 TIL Bykjernen Nøtterøy/Tjøme Søndre Slagen Nord Nord/Vest Sør/Vest Totalt Bykjernen Nøtterøy/Tjøme Søndre Slagen Nord Nord/Vest Sør/Vest Totalt RVU2005 TIL Bykjernen Nøtterøy/Tjøme Søndre Slagen Nord Nord/Vest Sør/Vest Totalt Bykjernen Nøtterøy/Tjøme Søndre Slagen Nord Nord/Vest Sør/Vest Totalt ENDRING I TIL ANTALL Bykjernen Nøtterøy/Tjøme Søndre Slagen Nord Nord/Vest Sør/Vest Totalt Bykjernen Nøtterøy/Tjøme Søndre Slagen Nord Nord/Vest Sør/Vest Totalt PROSENTVIS ENDRING TIL Bykjernen Nøtterøy/Tjøme Søndre Slagen Nord Nord/Vest Sør/Vest Totalt Bykjernen 13,8 % -10,8 % -8,8 % -4,8 % 1,5 % -0,5 % -1,8 % Nøtterøy/Tjøme -10,2 % 14,2 % -21,9 % -22,5 % -30,7 % 14,0 % 2,3 % Søndre Slagen 3,0 % -18,4 % -5,4 % 10,2 % -20,8 % -35,2 % -5,4 % Nord -4,7 % -18,2 % 6,5 % 9,4 % -23,4 % -4,8 % 4,6 % Nord/Vest -9,0 % -25,3 % -17,9 % -29,8 % 19,8 % -11,0 % -9,3 % Sør/Vest -2,5 % 6,9 % -30,6 % 1,9 % -15,8 % 12,4 % 10,2 % Totalt -0,6 % 2,7 % -8,0 % 4,5 % -8,1 % 10,2 % 4,2 % Tabell 3-2: Antall turer med alle reisemåter for sonerelasjonene i 2001 og 2005 RVU2001 Til fots Sykkel Bilfører Bilpass. Buss Tog Annet Totalt Internt i bykjernen Til/fra bykjernen Gjennom bykjernen Berører ikke bykjernen Delsum Ukjent: Antall Ukjent: Prosent 0,7 % 0,2 % 1,1 % 1,1 % 0,4 % 1,2 % 1,4 % 0,9 % Totalt RVU2005 Til fots Sykkel Bilfører Bilpass. Buss Tog Annet Totalt Internt i bykjernen Til/fra bykjernen Gjennom bykjernen Berører ikke bykjernen Delsum Ukjent: Antall Ukjent: Prosent 4,5 % 3,6 % 3,7 % 4,9 % 3,6 % 5,9 % 11,7 % 4,1 % Totalt

24 20 Tabell 3-2 på forrige side viser hvordan turene for hver av reisemåtene og totalt fordelte seg i forhold til om de gikk internt i bykjernen, til/fra bykjernen, gjennom bykjernen eller ikke berørte bykjernen. I tabellen er det også vist hvor mange turer og prosentandel i hver kolonne som manglet opplysninger om frasted og tilsted (Ukjent: Antall og Ukjent: Prosent). I RVU2005 var det en større andel turender med manglende angivelse av grunnkrets enn i RVU2001. Mens andel av alle turer som det ikke kunne defineres sonerelasjon for i RVU2001 var på rundt 1 %, var denne andelen i RVU2005 på rundt 4 %. Det betyr at antall turer med definert sonerelasjon er mer underestimert for 2005 enn for 2001, og det oppstår usikkerhet når en skal beregne endringer. I Tabell 3-3 er det beregnet prosentvis endring på to måter. Resultatene i øverste del er basert på de ukorrigerte tallene for hver sonerelasjon og reisemåte (fra Tabell 3-2). I den nederste delen er det tatt hensyn til prosentandel med manglende opplysning for hvert år og hver reisemåte. Hvis vi som eksempel tar til/fra bykjernen for bilførere, så blir den ukorrigerte beregningen av endring: [(36332 / 38368) - 1]*100 % = -5,3 %. I den korrigerte beregningen forutsettes det implisitt at alle sonerelasjonene, gitt år og reisemåte, har turer med samme sannsynlighet for at opplysning mangler, altså samme andeler med manglende opplysning. Siden RVU2005 hadde større andeler med manglende opplysning, blir turer for 2005 blåst opp noe mer enn turer for [{36332/(100-3,7)} / {38368/(100-1,1)} - 1]*100 % = -2,8 %. Tabell 3-3: Endring for alle reisemåtene. Ukorrigert og korrigert beregningsmåte ENDRING: UKORRIGERT Til fots Sykkel Bilfører Bilpass. Buss Tog Annet Totalt Internt i bykjernen -22,0 % 53,1 % 13,8 % -4,6 % 255,3 % 0,0 % 73,9 % 1,0 % Til/fra bykjernen -6,4 % 37,6 % -5,3 % -11,7 % 6,8 % 45,7 % 13,4 % -1,2 % Gjennom bykjernen -35,8 % 39,9 % -19,0 % -26,0 % 45,7 % 24,5 % -4,4 % -15,4 % Berører ikke bykjernen -18,8 % 3,9 % 8,5 % 6,9 % 2,8 % 10,0 % 63,8 % 4,6 % Delsum -18,8 % 10,6 % 4,2 % 1,0 % 9,2 % 22,8 % 50,7 % 2,3 % Totalt -15,5 % 14,5 % 7,0 % 5,0 % 12,7 % 28,9 % 68,3 % 5,7 % ENDRING: KORRIGERT Til fots Sykkel Bilfører Bilpass. Buss Tog Annet Totalt Internt i bykjernen -18,8 % 58,5 % 16,8 % -0,8 % 266,8 % 0,0 % 94,3 % 4,3 % Til/fra bykjernen -2,6 % 42,4 % -2,8 % -8,1 % 10,2 % 52,9 % 26,7 % 2,0 % Gjennom bykjernen -33,2 % 44,8 % -16,8 % -23,1 % 50,4 % 30,7 % 6,8 % -12,6 % Berører ikke bykjernen -15,5 % 7,5 % 11,4 % 11,2 % 6,1 % 15,4 % 83,0 % 8,1 % Hvis forutsetningen om at hver av de fire sonerelasjonene hadde samme andel turer med manglende opplysning holder, så gir den korrigerte beregningen i Tabell 3-3 et riktigere bilde av hvordan antall turer i reisevaneundersøkelsene hadde endret seg fra 2001 til Virkningen av dette er at der det har vært økning i 2005, så blir den korrigerte økningen noe større, og der det har vært nedgang, så blir den korrigerte nedgangen noe mindre. Fra den øverste del av tabellen kan vi merke oss at mens totalt antall turer har hatt en økning på 5,7 %, så har for eksempel bilfører økt 7,0 %, buss 12,7 %, sykkel 14,5 % og til fots har minket med 15,5 %. Det er også interessant å se på hvordan fordelingen på de fire relasjonene har endret seg mellom de to årene. Fordelingen i et år for en reisemåte vil ikke være påvirket av andel turer med manglende opplysning for denne reisemåten, så lenge andel med manglende opplysning er lik for

25 21 alle relasjonene. Figur 3-1 viser de prosentvise fordelingene for 2001 og 2005 for reisemåtene bilfører, buss, sykkel og til fots. Bilfører Buss Internt i bykjernen Til/fra bykjernen Gjennom bykjernen Berører ikke bykjernen RVU ,1 15,5 8,1 74,3 RVU ,3 14,1 6,3 77, Internt i bykjernen Til/fra bykjernen Gjennom bykjernen Berører ikke bykjernen RVU ,7 32,9 7,4 58,9 RVU ,4 32,2 9,9 55, Internt i bykjernen Sykkel Til/fra bykjernen Gjennom bykjernen Berører ikke bykjernen RVU ,6 11,5 1,7 82,2 RVU ,3 14,3 2,2 77, Internt i bykjernen Til fots Til/fra bykjernen Gjennom bykjernen Berører ikke bykjernen RVU ,9 4 0,6 82,5 RVU ,4 4,6 0,5 82,5 Figur 3-1: Prosentvise andeler for bilfører, buss, sykkel og til fots i 2001 og 2005 Mønstret er i tråd med det vi har sett i de foregående tabellene: Bilfører: Gjennom bykjernen har en tydeligere nedgang (-1,8 prosentpoeng) enn til/fra bykjernen (-1,4 prosentpoeng). Buss: Gjennom bykjernen har hatt en andelsøkning på 2,5 prosentpoeng, mens til/fra bykjernen har tapt litt andelsmessig. Vi vet likevel fra Tabell 3-3 at buss til/fra bykjernen har hatt en volumøkning på 10 %. Sykkel: Andelsøkningen til/fra bykjernen (+2,8 prosentpoeng) har vært stor og gjennom bykjernen noe mindre (+0,5 prosentpoeng). Til fots: Noe andelsøkning (+0,6 prosentpoeng) til/fra bykjernen og tilnærmet uendret gjennom bykjernen.

26 Endringer i reisefrekvenser Vi har sett foran at for enkelte reiserelasjoner og reisemåter har det vært merkbare endringer fra 2001 til Men et spørsmål som gjenstår er om datamaterialet gir grunnlag for å si om noen av disse endringene er statistisk signifikante. For å kunne undersøke det tar vi i bruk statistiske observatorer som det kan beregnes gjennomsnittsverdier og spredning for. Da kan man for eksempel teste om datamaterialet er slik at en gjennomsnittsverdi fra 2001 er så forskjellig fra en gjennomsnittsverdi fra 2005 at nullhypotesen om likhet kan forkastes Turfrekvenser til/fra og gjennom bykjernen Figur 3-2 viser gjennomsnittsverdiene for antall turer pr person i datamaterialet for hvert av årene, først for turer til/fra bykjernen og så for turer gjennom bykjernen. Samtidig er bredden på de estimerte variasjonsområdene vist. Denne bredden er gjennomsnittsverdien ±1,96 ganger standardfeilen til gjennomsnittsverdien. Da får vi fram det som kalles 95 % konfidensintervall. Hvis to slike konfidensintervall overlapper, kan nullhypotesen om likhet ikke forkastes på 5 % nivå. Tilsvarende, hvis de ikke overlapper kan nullhypotesen forkastes, og vi kan med minst 95 % sikkerhet si at gjennomsnittsverdiene er forskjellige. 95% CI Bilfører tf bykjernen Tønsberg 0,45 0,42 0,39 0,36 0,33 0,30 0,3754 0, % CI Bilfører gj bykjernen Tønsberg 0,22 0,20 0,18 0,16 0,14 0,1951 0, RVU-år Cases weighted by Vf 2001/2005 sum RVU-år Cases weighted by Vf 2001/2005 sum 1 Figur 3-2: Turfrekvenser for bilførerturer til/fra og gjennom bykjernen Figur 3-2 viser at det mangler litt på at vi med 95 % sikkerhet kan si at turfrekvensen som bilfører til/fra bykjernen har endret seg. Men når det gjelder turer gjennom bykjernen, kan vi slå fast at det har vært en statistisk signifikant endring, og at det har vært en nedgang fra 0,20 til 0,15. Hvis vi legger sammen turfrekvensene for til/fra og gjennom bykjernen, kan vi teste hvordan denne summen har endret seg fra 2001 til Figur 3-3 viser at vi har hatt en statistisk signifikant nedgang fra 0,57 i 2001 til 0,49 i 2005.

27 23 0,62 0,60 95% CI bftfgjtø 0,58 0,56 0,54 0,52 0,50 0,48 0,5705 0,4910 0, RVU-år Cases weighted by Vf 2001/2005 sum 1 Figur 3-3: Turfrekvenser for sum bilførerturer til/fra og gjennom bykjernen Vektingen som er anvendt i dette underkapitlet har kun hatt som formål å korrigere for skjevheter med hensyn på boområde, aldersgruppe og kjønn. Vektfaktorene er derfor nedskalert, slik at antall observasjoner i hvert år blir som i utvalgene; 5550 i 2001 og 5500 i Årsaken til at vi anvender nedskalerte vektfaktorer er at det blir feil å anta at hver deltaker i RVU med all sin reiseatferd helt eksakt kan representere andre personer. Når det gjelder turer til/fra bykjernen, så viser Figur 3-4 resultatene for bilpassasjer og buss, og Figur 3-5 resultatene for sykkel og til fots. Vi ser at bilpassasjer og til fots har hatt nedgang og at buss og sykkel har hatt økning, men endringene er ikke signifikante. 95% CI Bilpass. tf bykjernen Tønsberg 0,075 0,070 0,065 0,060 0,055 0,050 0,045 0,0641 0, % CI Buss tf bykjernen Tønsberg 0,055 0,050 0,045 0,040 0,035 0,0445 0, RVU-år Cases weighted by Vf 2001/2005 sum RVU-år Cases weighted by Vf 2001/2005 sum 1 Figur 3-4: Turfrekvenser bilpassasjer og buss til/fra bykjernen

28 24 95% CI Sykkel tf bykjernen Tønsberg 0,055 0,050 0,045 0,040 0,035 0,030 0,025 0,0336 0, % CI Til fots tf bykjernen Tønsberg 0,028 0,026 0,024 0,022 0,020 0,018 0,016 0,014 0,0220 0, RVU-år Cases weighted by Vf 2001/2005 sum RVU-år Cases weighted by Vf 2001/2005 sum 1 Figur 3-5: Turfrekvenser sykkel og til fots til/fra bykjernen Turfrekvenser gjennom bykjernen for reisemåtene bilpassasjer, buss og sykkel er også undersøkt. Bilpassasjer hadde nedgang fra 0,028 til 0,020, buss hadde økning fra 0,010 til 0,014 og sykkel hadde økning fra 0,0050 til 0,0067. Ingen av disse endringene var imidlertid signifikante Turfrekvenser for bilfører i forhold til bakgrunnsvariabler Figur 3-6 viser hvordan turfrekvensene for bilfører til/fra bykjernen varierte i forhold til bakgrunnsvariablene boområde, aldersgruppe, kjønn og egen inntekt. Det er ganske slående hvor stabile mønstre det var innenfor hver av bakgrunnsvariablene fra det ene år til det andre. Bosatte i Tønsberg utenfor bomringen, de yngste aldersgruppene, menn og de med lav eller middels inntekt hadde merkbare nedganger i turfrekvens, men endringene var ikke store nok til at de var signifikante. 95% CI Bilfører tf bykjernen Tønsberg 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Tønsberg innenfor bomring Tønsberg utenfor bomring Boområde Nøtterøy N Horten Stokke Sandefjord 95% CI Bilfører tf bykjernen Tønsberg 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, år Aldersgruppe år år år 60 år og eldre RVU-år RVU-år RVU-år RVU-år RVU-år RVU-år RVU-år RVU-år RVU-år RVU-år RVU-år Cases weighted by Vf 2001/2005 sum 1 Cases weighted by Vf 2001/2005 sum 1

29 25 Kjønn Egen inntekt Kvinne Mann Lav Middels Høy 0,6 95% CI Bilfører tf bykjernen Tønsberg 0,45 0,40 0,35 0,30 95% CI Bilfører tf bykjernen Tønsberg 0,5 0,4 0,3 0,2 0, RVU-år RVU-år Cases weighted by Vf 2001/2005 sum RVU-år RVU-år RVU-år Cases weighted by Vf 2001/2005 sum 1 Figur 3-6: Turfrekvenser for bilførerturer til/fra bykjernen i forhold til bakgrunnsvariabler Figur 3-7 viser hvordan turfrekvensene for bilførerturer gjennom bykjernen varierte i forhold til de samme bakgrunnsvariablene. Her kan vi se at enkelte undergrupper hadde reduksjoner som var signifikante. Det gjaldt for bosatte i Tønsberg utenfor bomringen, menn og personer med lav eller middels inntekt. 95% CI Bilfører gj bykjernen Tønsberg 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Tønsberg innenfor bomring Tønsberg utenfor bomring Boområde Nøtterøy N Horten Stokke Sandefjord 95% CI Bilfører gj bykjernen Tønsberg 0,4 0,3 0,2 0,1 0, år Aldersgruppe år år år 60 år og eldre RVU-år RVU-år RVU-år RVU-år RVU-år RVU-år RVU-år RVU-år RVU-år RVU-år RVU-år Cases weighted by Vf 2001/2005 sum 1 Cases weighted by Vf 2001/2005 sum 1 Kjønn Egen inntekt Kvinne Mann Lav Middels Høy 95% CI Bilfører gj bykjernen Tønsberg 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 95% CI Bilfører gj bykjernen Tønsberg 0,4 0,3 0,2 0, RVU-år RVU-år Cases weighted by Vf 2001/2005 sum RVU-år RVU-år RVU-år Cases weighted by Vf 2001/2005 sum 1 Figur 3-7: Turfrekvenser for bilførerturer gjennom bykjernen i forhold til bakgrunnsvariabler

30 Sammenligninger med Horten og Sandefjord Ved siden av Tønsberg, inngikk to andre byområder i utvalgsområdet; Sandefjord og Horten. Her skal vi se på hva som skjedde med turfrekvensene til/fra bykjernene i disse to nabobyene, sammenlignet med hva som skjedde i Tønsberg. Var det for eksempel slik at nedgangen vi har sett for bilførerturer og økningen for buss var typisk bare for Tønsberg, og derfor kan tilskrives bomringen? I Figur 3-8 ser vi at det har vært nedgang i turfrekvensen for bilfører også i Sandefjord (-11,1 %), mens det i Horten har vært økning (+4,4 %). Nedgangen i Tønsberg var -9,5 %. Når det gjaldt turfrekvens med buss så var det i Sandefjord en kraftig nedgang (-26,4 %) fra et nivå som allerede var lavt. Og Horten har hatt en økning (+14,8 %) som er større enn økningen i Tønsberg (+2,0 %). Bilfører Buss 0,40 0,05 0,30 0,20 0,10 0,00 0,3754 0,2818 0,1820 0,2505 0,1903 0,3398 Sandefjord Horten Tønsberg ,04 0,03 0,02 0,01 0,00 0,0445 0,0176 0,0121 0,0089 0,0202 0,0454 Sandefjord Horten Tønsberg Figur 3-8: Turfrekvenser for bilfører og buss til/fra bykjernene i Sandefjord, Horten og Tønsberg For å fylle ut bildet kan vi fra Figur 3-9 regne ut at frekvensen for totalt antall turer også har minket i Sandefjord (-12,4 %), økt i Horten (+9,6 %) og minket i Tønsberg (-5,6 %). I Sandefjord har altså frekvensene for både bilfører, buss og totalt minket, og det er vanskelig å vite hva det skyldes. Tønsberg har også hatt nedganger for bilfører og totalt, om ikke så store som i Sandefjord, mens frekvensen for buss til/fra Tønsberg har vist en liten økning. Horten, på den andre siden, kan vise til frekvensøkninger for både bilfører, buss og totalt. Noe av disse økningene kan skyldes overføringer fra bykjernen i Tønsberg som reisemål. Totalt 0,60 0,50 0,5615 0,40 0,30 0,20 0,4189 0, ,10 0,00 0,3671 0,2924 0,5301 Sandefjord Horten Tønsberg Figur 3-9: Turfrekvenser totalt til/fra bykjernene i Sandefjord, Horten og Tønsberg 3.3 Endringer i bilbelegg Et annet spørsmål er om bomringen kan ha ført til at flere reiser sammen i hver bil, for å spare på utgiftene til bompenger. Figur 3-10 viser at så ikke har skjedd. Bilbelegget både for turer til/fra bykjernen og gjennom bykjernen har gått litt ned fra 2001 til 2005.

31 27 95% CI Bilbelegg tf bykjernen Tønsberg 2,45 2,40 2,35 2,30 2,25 2,20 2,37 2, RVU-år Cases weighted by Vf 2001/2005 sum 1 95% CI Bilbelegg gj bykjernen Tønsberg 2,05 2,00 1,95 1,90 1,85 1,99 1, RVU-år Cases weighted by Vf 2001/2005 sum 1 Figur 3-10: Bilbelegg til/fra og gjennom bykjernen Tønsberg 3.4 Trafikksituasjonen i 2005 med og uten bomring Foran har vi på grunnlag av to reisevaneundersøkelser sammenlignet trafikksituasjonen i 2005 mot 2001, uten å ta hensyn til hvilke generelle endringer det har vært i trafikkbildet mellom disse to årene. Nå vil vi bringe inn data fra trafikktellinger, for å komme på sporet av hvordan trafikksituasjonen i 2005 med bomring er, sammenlignet med en tenkt situasjon i 2005 uten bomring Biltrafikk Tabell 3-4 viser månedsstatistikk for hver av bomstasjonene og samlet for bompengeringen. Vi ser at for de åtte månedene februar-september som det i skrivende stund finnes statistikk for fra både 2004 og 2005, så har det vært en gjennomsnittlig trafikkøkning på 1,3 %. På de enkelte bomstasjonene har endringene variert fra -2,6 % til +3,9 %. Totaltrafikken i de tre RVUmånedene april-juni har økt med 3,0 % fra 2004 til 2005, men situasjonen er spesiell, fordi i 2004 var påska i april og i 2005 i mars.

32 28 Tabell 3-4: Trafikktall fra bomstasjonene i Tønsberg pr september Auli Kjelle Gressbanen Slagendalen Presterød Kanalen SUM JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER SUM OKTOBER NOVEMBER DESEMBER Auli Kjelle Gressbanen Slagendalen Presterød Kanalen SUM Prosentvis endring: JANUAR FEBRUAR ,2 % MARS ,8 % APRIL ,0 % MAI ,6 % JUNI ,7 % JULI ,8 % AUGUST ,2 % SEPTEMBER ,2 % SUM ,3 % Prosentvis endring feb-sept : 2,4 % -2,6 % 3,9 % -0,1 % 1,8 % 0,5 % 1,3 % ÅDT april-juni 2005: ÅDT april-juni 2004: Prosentvis endring april-juni : 3,9 % 1,2 % 6,2 % 2,3 % 2,4 % 2,3 % 3,0 % Madslien (2005) 5 har på en grundig måte analysert trafikksituasjonen i 2004, og sett denne i forhold til utviklingen årene foran. Her tar vi med noen konklusjoner fra denne TØI-rapporten, som har spesiell betydning for vurderingene i dette underkapitlet: 1. På grunnlag av trafikkutviklingen i utvalgte tellepunkt er det registrert en vekst på 4,5 % i perioden Dette tilsvarer 1,1 % p.a. 2. Etter sammenligninger med data fra tellepunkter er det konkludert med at bomringens trafikktall ser ut til å være å stole på. 3. Trafikksvinnet på grunn av bomringen har vært noe større enn 10 % første år. Kanalen, som det finnes gode data for, ser for eksempel ut til å ha mistet 13 % på grunn av bomringen. Tabell 3-5 viser en beregning av trafikkbortfallet i 2005 som kan skyldes bomringen. Utgangspunktet er trafikktallene fra reisevaneundersøkelsene. Disse er korrigert for andeler som manglet opplysninger om frasted og tilsted, og så er det beregnet forventet antall uten bomring i 2005 til/fra og gjennom bykjernen ut fra RVU-tallene fra 2001 og forutsetninger om trafikkvekst mellom 2001 og Bompengeringen i Tønsberg. Inntekter i forhold til finansieringsplanen. TØI rapport 775/ sider.

33 29 Vi ser at beregningene kommer ut med rundt 12 % reduksjon som kan skyldes bomringen. I tråd med det vi har sett foran er den prosentvise reduksjonen for biltrafikk gjennom bykjernen vesentlig større enn den prosentvise reduksjonen til/fra bykjernen. Forholdet mellom disse to trafikkstrømmene er rundt 1:2. Tabell 3-5: Mulig trafikkbortfall i 2005 for bilførerturer grunnet bomringen bilførere: Antall fra Korrigert RVU antall Til/fra bykjernen Gjennom bykjernen Sum til/fra og gjennom Opplysning mangler 1,1 % Korreksjonsfaktor 1, bilførere: Antall fra Korrigert Forventet antall Mulig endring RVU antall uten bomring grunnet bomringen Til/fra bykjernen ,6 % Gjennom bykjernen ,0 % Sum til/fra og gjennom ,2 % Opplysning mangler 3,7 % Korreksjonsfaktor 1,0384 Forutsetninger: Årlig trafikkvekst : 1,1 % Årlig trafikkvekst : 1,5 % Vekstfaktor : 1,0530 Når det gjelder forutsetningene om årlig trafikkvekst for disse relasjonene, er det lite usikkerhet knyttet til perioden , fordi tallet er basert på grundige analyser av trafikkstatistikk. Når det gjelder perioden , så har vi gjort samme forutsetning som i TØIs rapport for det første året, dvs. 1,5 %. Dessuten så vi fra Tabell 3-4 at utviklingen til og med september 2005 heller ikke var langt unna 1,5 %. Det er likevel gjort en følsomhetsanalyse hvor det er regnet med hhv. 1,0, 1,5 og 2,0 prosent årlig vekst i perioden Figur 3-11 viser at jo høyere vekst, desto høyere beregnet reduksjon grunnet bomringen. Men forskjellene er ikke store. 0,0 Til/fra Gjennom Totalt Prosentvis reduksjon 10,0 20,0 6,7 7,6 8,5 20,2 21,0 21,7 11,3 12,2 13,1 1,0 % 1,5 % 2,0 % Figur 3-11: Følsomhet for ulik årlig biltrafikkvekst

34 30 For øvrig kan vi jo legge merke til at forventet antall som er beregnet i Tabell 3-5 er rundt 30 % høyere enn ÅDT-tall fra 2005 som kan leses ut av Tabell 3-4. Den viktigste årsaken til det er at RVU bare har registrert turer for virkedøgn (YDT), mens trafikkstatistikken fra bomstasjonene også har med lørdager, søndager og bevegelige helligdager. På den andre siden registrerer bomstasjonene trafikk som ikke dekkes av RVU, nemlig besøkstrafikk av bosatte utenfor utvalgsområdet og nærings- og tungtrafikk Kollektivtrafikk Tabell 3-6 viser situasjonen når det gjelder korrigert antall bussreiser, og gjennomsnittlig årlig vekst mellom 2001 og 2005, fordelt på relasjoner fra reisevaneundersøkelsene. Turer internt i bykjernen utgjør så liten andel at de utelukkes fra vurderingene her. Spesielt for turer gjennom bykjernen, men også samlet for turer til/fra og gjennom bykjernen, har veksten vært større enn for reiser som ikke berører bykjernen, og større enn veksten totalt i RVU-området. Dette kan tyde på at bomringen har hatt en effekt når det gjelder antall reiser med buss i Tabell 3-6: Korrigert antall bussreiser, og gjennomsnittlig årlig vekst, for reiserelasjoner fra reisevaneundersøkelsene Relasjon Korrigert antall reiser RVU 2001 Korrigert antall reiser RVU 2005 Vekstfaktor Gjennomsnittlig årlig vekst (p.a.) Internt i bykjernen Tønsberg ,689 38,6 % Til/fra bykjernen Tønsberg ,103 2,5 % Gjennom bykjernen Tønsberg ,505 10,8 % Berører ikke bykjernen Tønsberg ,062 1,5 % Totalt i RVU-området ,128 3,1 % Sum til/fra og gjennom bykjernen ,177 4,2 % Publiserte data for passasjerutviklingen i Vestfold for perioden mellom 1999 og 2004 er vist i Figur Den viser en tydelig vekst i 2003 og 2004, etter en periode med liten endring mellom 1999 og Figur 3-12: Passasjerutvikling for Vestfold Kollektivtrafikk AS (Kilde: Årsrapport 2004)

35 31 Tabell 3-7 viser mer detaljert trafikkstatistikk fra Vestviken Kollektivtrafikk AS (VKT) 6 for perioden 2001 til Det går fram at kollektivtrafikken i Vestfold, og særlig i Tønsbergområdet, hadde en sterk vekst mellom 2001 og Vi har fått opplyst at veksten i 2005 var betydelig lavere; 0,9 % i Tønsbergområdet og 1,3 % for Vestfold. De sistnevnte tallene er hentet fra billetteringssystemet, og er beregnet ut fra påstigninger på holdeplassnivå. Når det gjelder Tønsbergområdet, kom den sterkeste veksten i 2003, som var året før bomringen ble satt i drift. I 2004, som var bomringens første driftsår, var veksten i Tønsbergområdet den samme som i Vestfold for øvrig. Tabell 3-7: Trafikkstatistikk fra Vestviken Kollektivtrafikk AS År Reiser Vestfold Årlig vekst Reiser Årlig vekst Vestfold Tønsbergområdet Tønsbergområdet ,5 % ,5 % ,8 % ,0 % ,5 % ,5 % Resultatene i Tabell 3-8 er basert på trafikkstatistikken fra VKT når det gjelder forutsetningene om årlig vekst mellom de to reisevaneundersøkelsene. Antall reisende i 2005 gjennom bykjernen er vesentlig større enn forventet antall uten bomring, mens antall reiser til/fra bykjernen, og samlet antall for til/fra og gjennom bykjernen, er mindre enn forventet uten bomring. Tabell 3-8: Mulig trafikkendring i 2005 for buss grunnet bomringen buss: Antall fra Korrigert RVU antall Til/fra bykjernen Gjennom bykjernen Sum til/fra og gjennom Opplysning mangler 0,4 % Korreksjonsfaktor 1, buss: Antall fra Korrigert Forventet antall Mulig endring RVU antall uten bomring grunnet bomringen Til/fra bykjernen ,1 % Gjennom bykjernen ,4 % Sum til/fra og gjennom ,9 % Opplysning mangler 3,6 % Korreksjonsfaktor 1,0373 Forutsetninger: Årlig trafikkvekst : 5,7 % Årlig trafikkvekst : 6,5 % Årlig trafikkvekst : 0,9 % Vekstfaktor : 1, E-post fra Trond Myhre, direktør marked/informasjon, datert 30. januar Tallene er basert på kvartalsvise manuelle tellinger og økonomiske tall fra busselskapene. Det er også benyttet historiske forholdstall for måneds- og klippekort. Alle tall er i millioner reiser ekskl. skoleskyss.

36 32 Ut fra dette kan vi derfor si at det har vært en ekstraordinær økning i antall busspassasjerer gjennom Tønsberg i 2005 på 25 %, og at denne økningen kan skyldes bomringen. Samlet sett for Tønsbergområdet har det likevel ikke vært noen ekstraordinær økning som kan tilskrives bomringen. Det kan være noe usikkerhet knyttet til statistikkgrunnlaget fra VKT for hele denne perioden, fordi det skjedde en overgang til elektronisk billettering i For å teste følsomheten til forutsetningene om årlig trafikkvekst, er det derfor gjennomført en beregning med 3,1 % p.a. vekst mellom 2001 og Det tilsvarer veksten for passasjerreiser med buss i hele RVUområdet (Tabell 3-6). Resultatet ble at antall bussreiser gjennom bykjernen da var 33 % større enn forventet uten bomring. Også for sum til/fra og gjennom bykjernen viser disse beregningene et antall i 2005 som var noe større enn forventet uten bomring (+4 %) Sykkeltrafikk Heller ikke for sykkeltrafikken finnes det årlige tellinger som gir endringer for antall sykkelturer til/fra og gjennom bykjernen i perioden mellom 2001 og Dataene i Tabell 3-2 viser at total sykkeltrafikk i RVU-området økte med 3,4 % p.a. I Tabell 3-9 er det lagt til grunn en årlig økning på 3,0 %. Vi ser at bomringen kan ha medført en ekstraordinær økning på 27 % i Tønsbergområdet, og at økningen prosentvis har vært nesten like stor til/fra bykjernen som gjennom bykjernen. Tabell 3-9: Mulig trafikkendring i 2005 for sykkel grunnet bomringen sykkel: Antall fra Korrigert RVU antall Til/fra bykjernen Gjennom bykjernen Sum til/fra og gjennom Opplysning mangler 0,2 % Korreksjonsfaktor 1, sykkel: Antall fra Korrigert Forventet antall Mulig endring RVU antall uten bomring grunnet bomringen Til/fra bykjernen ,6 % Gjennom bykjernen ,7 % Sum til/fra og gjennom ,9 % Opplysning mangler 3,6 % Korreksjonsfaktor 1,0373 Forutsetninger: Årlig trafikkvekst : 3,0 % Årlig trafikkvekst : 3,0 % Vekstfaktor : 1,1255

37 33 Følsomhetsanalysen vist i Figur 3-13 forteller at hvis veksten har vært på bare 2,0 %, så er totaløkningen 32 %, og at hvis den har vært 4,0 %, så er totaløkningen 22 % Prosentvis endring ,0 % 3,0 % 4,0 % 0 Til/fra Gjennom Totalt Figur 3-13: Følsomhet for ulik årlig vekst i sykkelturer

38 34 4 HOLDNINGER OG KUNNSKAP OM TØNSBERGPAKKEN Bosatte som var 18 år eller eldre i Tønsberg og nabokommunene Horten, Stokke og nordlige deler av Nøtterøy ble stilt tolv spørsmål som handlet om forhold ved Tønsbergpakken og bomringen. Antall respondenter var 3941 og spørsmålene er nummerert fra 401 til 411 i intervjuskjemaet (se Vedlegg B). Ett av spørsmålene hadde bare åpne svar, og de er ikke analysert her. De åpne svarene som ble avgitt på dette spørsmålet, samt på to andre hvor respondentene hadde mulighet til å gi egne svar i tillegg til faste, er av plasshensyn dokumentert i eget notat (Tretvik, 2005) Beskrivende analyser for hvert av holdnings- og kunnskapsspørsmålene I dette underkapitlet blir svarene på elleve spørsmål analysert, og det vises til Vedlegg A, som inneholder tabeller hvor svarene er vurdert opp mot et fast sett av ti bakgrunnsvariabler. Frekvensfordelingene til de ti bakgrunnsvariablene er vist nedenfor. 60,0% 50,0% 30,0% 40,0% Percent 30,0% 20,0% 52,1% 47,9% Percent 20,0% 10,0% 26,9% 31,7% 27,9% 10,0% 0,0% Kvinne Kjønn Mann 0,0% 9,0% år 4,5% år år år Aldersgruppe 60 år og eldre Figur 4-1: Frekvensfordelinger Kjønn (N=3941) og Aldersgruppe (N=3941) 40,0% 70,0% 60,0% 30,0% 50,0% Percent 20,0% 35,4% 28,6% Percent 40,0% 30,0% 66,7% 10,0% 0,0% 8,6% Tønsberg innenfor bomring Tønsberg utenfor bomring 15,9% Nøtterøy N Boområde Horten 11,6% Stokke 20,0% 10,0% 0,0% 16,3% 5 eller flere 3-4 dager i dager i uken uken 12,0% 2,4% 1-2 dager i Noen uken dager i måneden 1,7% Sjeldnere 09% Aldri Hvor ofte kjører du bil på denne tiden av året? Figur 4-2: Frekvensfordelinger Boområde (N=3941) og Hvor ofte bilfører (N=3464) 7 RVU 2005 i Tønsbergområdet. De åpne svarene på spørsmålene om Tønsbergpakken og bomringen. SINTEF Notat sider.

39 35 40,0% 70,0% 60,0% 30,0% 50,0% Percent 20,0% 36,0% Percent 40,0% 30,0% 60,9% 10,0% 22,3% 21,5% 20,3% 20,0% 0,0% Antall bomringpasseringer pr uke 10,0% 0,0% Yrkesaktiv 7,3% Skoleelev/ student 19,0% Alderspensjonist Yrkesbeskeftigelse 12,8% Annet Figur 4-3: Frekvensfordelinger Antall bomringpasseringer pr uke (N=3349) og Yrkesbeskjeftigelse (N=3941) 50,0% 50,0% 40,0% 40,0% Percent 30,0% 20,0% 40,5% Percent 30,0% 20,0% 40,5% 10,0% 14,0% 22,7% 22,9% 10,0% 27,7% 31,7% 0,0% Grunn- /ungdomsskole Videregående skole Høyskole/universitet - lavere grad Høyskole/universitet - høyere grad Hva er din høyeste fullførte utdanning? 0,0% Lav (< kr) Middels ( kr) Egen inntekt (gruppe) Høy (> kr) Figur 4-4: Frekvensfordelinger Høyeste fullførte utdanning (N=3941) og Egen inntekt (N=3437) 40,0% 40,0% 30,0% 30,0% Percent 20,0% 35,3% 35,7% Percent 20,0% 38,9% 10,0% 0,0% 29,1% Lav (< kr) Middels ( kr) Husholdningsinntekt (gruppe) Høy (> kr) 10,0% 0,0% 1,1% RV 9,1% SV 16,6% Arbeider partiet 1,3% Senterpa rtiet 1,7% Venstre 4,6% KrF Partitilhørighet 14,2% 12,6% Høyre Frp Ikke stemmere tt, stemte ikke, vet ikke Figur 4-5: Frekvensfordelinger Husholdningsinntekt (N=3011) og Partitilhørighet (N=3941)

40 36 For spørsmål med faste svarkategorier som er rangerbare på en tallskala, er det også laget nye variabler med svar som er omkodet til prosentpoeng. Det gjør at for disse kan det beregnes gjennomsnittsskår på mellom 0 og 100 som er direkte sammenlignbare variablene i mellom, og man kan studere hvordan verdiene varierer i forhold til bakgrunnsvariablene. Det er gjennomsnittsverdiene for disse nye variablene som er vist i Vedlegg A Hvorfor bomring i Tønsberg? Figur 4-6 viser at et solid flertall har oppfattet at bomringen i Tønsberg ble innført for å få inn mer penger til utbedring av vegsystemet. Hvis vi ser på Tabell A-1 var det likevel i enkelte undergrupper mer enn en av fem som mente at bomringen ble innført for å få mer penger inn i statskassen generelt. Det var folk i den yngste aldersgruppen, bosatte i Horten, folk fra yrkeskategorien annet, de med lavest utdanning og inntekt, og de som stemte RV eller Frp. I andre undergrupper var det mer enn fire av fem som holdt på at pengene gikk til vegbygging. Det var personer fra de høyeste inntektsgruppene og personer som hadde stemt Arbeiderpartiet, Senterpartiet, KrF eller Høyre. 80,0 73,5 60,0 Prosent 40,0 20,0 17,4 0,0 4,2 4,8 Miljøtiltak P. til vegbygging P. til statskassen Ikke sikker/ubesvart Figur 4-6: Hvorfor tror du det ble innført bomring i Tønsberg? Tror du det var

41 Informasjonsnivå om Tønsbergpakken Figur 4-7 viser at over halvparten mente at de hadde blitt passe, eller bedre enn det, informert om målsettingen med Tønsbergpakken. Men det var også et ganske stort mindretall som mente at de hadde blitt informert veldig lite eller ganske lite. En gradering av svarene fra veldig lite = 0 via passe = 50 og til veldig mye = 100, gav en gjennomsnittlig poengverdi på 43. I Tabell A-2 kan vi se hvilken variasjon det var rundt dette gjennomsnittet. De som hadde stemt Høyre var den eneste gruppen som kom ut med en poengverdi på over 50. Grupper som scoret lavt var de yngste, bosatte i Horten, skoleelever og studenter, de med lavest utdanning og de som hadde stemt Frp. 40,0 30,0 36,0 Prosent 20,0 17,6 20,0 15,8 10,0 0,0 Ikke sikker/ubesvart Veldig mye Ganske mye Passe Ganske lite Veldig lite 6,6 4,1 Figur 4-7: I hvilken grad føler du at du har blitt informert om målsettingen med Tønsbergpakken? Målsettingen med Tønsbergpakken klarere nå enn før bomringen? Figur 4-8 viser at nesten halvparten mente at det ikke hadde vært noen endring i hvor klar målsettingen med Tønsbergpakken var nå, i forhold til før bomringen ble innført. Men blant de som mente at dette hadde endret seg, var det nesten dobbelt så mange som mente at det var mer uklart nå enn før. Omregning til poeng, hvor klarere innhold = 100, verken eller = 50 og mer uklart innhold = 0 gir et gjennomsnitt på 43. Tabell A-3 viser variasjonen i folks oppfatning rundt snittverdien på 43. De som scoret mer enn 50 var yngste aldersgruppe, de som aldri kjører bil og skoleelever/ studenter. Grupper som scoret under 40 var de eldste, de som kjører bil noen dager i måneden eller sjeldnere, alderspensjonister og de som stemte Frp. Det er interessant å se hvor betydningsfull variabelen aldersgruppe var for responsen på dette spørsmålet. Det var en klar tendens til at jo eldre man var, jo mer tilbøyelig var man til å mene at målsettingen var mer uklar nå enn før etableringen av bomringen.

42 38 50,0 47,2 40,0 Prosent 30,0 20,0 28,5 15,7 10,0 8,6 0,0 Klarere innhold Mer uklart innhold Verken eller Ikke sikker/ubesvart Figur 4-8: Synes du at målsettingen med Tønsbergpakken er klarere nå enn før bomringen ble innført, er det verken klarere eller mer uklart, eller er det mer uklart enn før? Hvor god har informasjonen fra SVV om Tønsbergpakken vært? Figur 4-9 viser at av de som gav uttrykk for en oppfatning, så havnet dobbelt så mange på den negative siden som på den positive siden når det gjaldt oppfattelsen av hvor god informasjonen fra SVV har vært. Her er det også omregnet til poeng mellom 0 og 100, fra 1 (svært lite informativ) = 0 til 6 (meget informativ) = ,0 26,0 20,0 20,8 Prosent 16,4 18,7 10,0 8,5 7,4 0,0 2,2 Ikke sikker/ubesvart 2 4 Meget informativ Sv. lite informativ 3 5 Figur 4-9: Hvis du tenker generelt; hvor god eller dårlig synes du den informasjonen du har fått fra Statens vegvesen om Tønsbergpakken har vært? Vennligst avgi svarene dine på en skala fra 1-6, der 1 er svært lite informativ og 6 er meget informativ?

43 39 Tabell A-4 viser at det ikke var så stor variasjon rundt gjennomsnittsverdien på 38. De som var noe mer misfornøyd enn gjennomsnittet var folk som sjelden kjørte bil, folk som ikke hadde bomringpasseringer og folk som stemte RV og Frp. De som var utpreget mer positiv enn gjennomsnittet var bosatte innenfor bomringen, de som aldri kjørte bil og de som hadde stemt på andre partier enn RV og Frp. De som ikke var fornøyd med informasjonen (1, 2 eller 3 på spørsmål 404), fikk et oppfølgingsspørsmål der de kunne angi med egne ord hva de var misfornøyd med. Det ble avgitt 1717 åpne svar. Svarene er gruppert på bostedsområde, og gjengitt i notatet som det ble vist til innledningsvis i dette kapitlet Holdning til bomringen? Figur 4-10 viser at folk var vesentlig mer negativt enn positivt innstilt til bomringen. Hvis vi ser bort fra de ganske få som ikke svarte eller var usikker, så var forholdet mellom negative og positive 72/28, og gjennomsnittsscoren var 32. Verdiene til variabelen er omregnet til prosentpoeng fra 0 hvis meget negativ til 100 hvis meget positiv. Tabell A-5 viser at det bare var velgere fra Arbeiderpartiet, Venstre og KrF som scoret mer enn 40. Velgerne fra Frp scoret ekstremt lavt, bare 17. Grupper som ellers scoret under 30 var de som var 60 år og eldre, bosatte på Nøtterøy N, de som ikke passerte bomringen, yrkeskategoriene alderspensjonist og annet, de med lavest utdanning og inntekt og de som ikke hadde stemmerett eller ikke hadde stemt. 30,0 29,0 Prosent 20,0 20,0 19,9 14,9 10,0 10,0 0,0 Ikke sikker/ubesvart Meget positiv Positiv Litt positiv Litt negativ Negativ Meget negativ 2,0 4,2 Figur 4-10: Hva er din holdning til bomringen i Tønsberg? Er du Mer positiv holdning til bomringen nå enn før innføring? Figur 4-11 viser at et stort flertall ikke hadde endret sin holdning til bomringen, men blant de som hadde endret var det flere som var blitt mer negativ enn mer positiv. Her har de som har endret til mer negativ fått 0 poeng, de som ikke har endret har fått 50 poeng og de som har endret til mer positiv har fått 100 poeng. Tabell A-6 viser hvordan gruppene fordelte seg rundt gjennomsnittsverdien 46. Grupper som i større grad enn andre har endret sin oppfatning i positiv retning, er aldersgruppen år, bosatte i Stokke, de som sjelden kjører bil, de som har 1-3 bomringpasseringer pr uke og skoleelever/studenter. Grupper som har endret til å være mer

44 40 negative er bosatte på Nøtterøy N, de som aldri kjører bil, de som har 8 eller flere bomringpasseringer pr uke og de som stemte Frp. 100,0 80,0 80,6 Prosent 60,0 40,0 20,0 0,0 12,5 4,7 Mer positiv Nei, har ikke endret Mer negativ Ikke sikker/ubesvart Figur 4-11: Har din holdning til bomringen i Tønsberg endret seg siden den ble innført, eller har du samme holdning nå som før den ble innført? Hovedårsak til negativ holdning? Figur 4-12 viser hva folk oppga som hovedgrunn til at de hadde en negativ holdning til bomringen. Det at man betaler nok skatter og avgifter var den hyppigst forekommende av de faste svarkategoriene. Like mange har imidlertid svart fritt på dette spørsmålet. Svarene er gruppert på bostedsområde og gjengitt i notatet nevnt innledningsvis i dette kapitlet. 40,0 36,4 36,4 30,0 Prosent 20,0 17,7 10,0 Ingen spesiell årsak Annen årsak Betaler nok skatter Urettferdig Dyr innsamlingsmåte Alt går ikke til vei 4,7 0,0 2,7 2,1 Figur 4-12: Hva er hovedårsaken til at du er negativ til bomringen?

45 41 Tabell A-7 viser at for eksempel det med nok skatter og avgifter var særlig viktig for bosatte i Horten og Stokke, de som sjelden kjørte bil og de som ikke hadde bomringpasseringer. Grupper som ikke i samme grad oppga dette som hovedgrunn var de som hadde svært mange bomringpasseringer, skoleelever/studenter og de som stemte Venstre. Argumentet om at alt ikke går til vegbygging, scoret høyest blant de som aldri kjørte bil og RVvelgere. Også det at bomring er en dyr innkrevingsmåte scoret høyt blant RV-velgere og i tillegg skoleelever/studenter. Det at bilførerne blir belastet økonomisk/urettferdighet var mest viktig blant de som var år, de som kjørte bil bare noen dager i måneden, skoleelever/studenter og Venstre-velgere Hovedårsak til positiv holdning? Figur 4-13 viser at det at inntektene gir penger til vegbygging, var den viktigst årsak til at folk var positive. Også her var det mange som hadde gitt egne begrunnelser, se notatet nevnt innledningsvis i dette kapitlet. Tabell A-8 viser at penger til vegbygging var særlig viktig for følgende grupper: Bosatte i Stokke, de som aldri kjørte bil, de som hadde svært mange bomringpasseringer og de som stemte Høyre og Frp. Miljøargumentet var særlig viktig for de som aldri kjørte bil, skoleelever/studenter, og særlig RV-velgere og i en noe mindre grad SV-velgere. Begrensning av biltrafikken var viktig for bosatte innenfor bomringen og Senterpartivelgere. Brukerbetaling slo best an som argument blant de med høyeste utdanning og velgerne til RV, SV, Senterpartiet og Venstre. Troen på bedre kollektivtilbud hadde mest styrke hos de som ikke hadde bomringpasseringer, de med lavest utdanningsnivå og KrF-velgere. 60,0 50,0 51,6 40,0 Prosent 30,0 20,0 18,2 10,0 9,0 8,6 5,6 0,0 3,5 3,6 Miljøhensyn Penger til v.bygging Brukerne betaler Begrenser trafikken Ingen spesiell årsak Annen årsak Bedre koll.tilbud Figur 4-13: Hva er hovedårsaken til at du er positiv til bomringen?

46 Reiser mindre med bil pga bomringen? Figur 4-14 viser at selv om et flertall er uenig i påstanden, er det overraskende mange som er enig eller delvis enig i at bomringen har ført til at de reiser mindre med bil nå enn før. Her er det tilordnet 100 poeng hvis helt enig, 67 poeng hvis delvis enig, 33 poeng hvis delvis uenig og 0 poeng hvis helt uenig. På samme måte som i avsnittene foran kan man gå inn i Tabell A-9 og se på hvilke undergrupper som ligger godt over eller godt under gjennomsnittsverdien på ,0 50,0 52,2 40,0 Prosent 30,0 20,0 25,9 10,0 12,9 5,2 0,0 3,9 Helt enig Delvis uenig Ikke sikker/ubesvart Delvis enig Helt uenig Figur 4-14: Enig eller uenig i følgende utsagn? Bomringen i Tønsberg har ført til at jeg reiser mindre med bil nå enn før. Grupper som er vesentlig mer enig i påstanden enn andre er de som er 60 år og eldre, de som kjører bil fra noen dager i måneden til 3-4 dager i uken, de som ikke har bomringpasseringer, alderspensjonister og Frp-velgere. Noen grupper scorer under 30, og disse mener altså at de i mye mindre grad er påvirket av bomringen når det gjelder egen bilkjøring. Dette var folk bosatt innenfor bomringen, de som har 8 eller flere bomringpasseringer pr uke, høyinntektsgrupper og Høyre-velgere Reiser mer kollektivt pga bomringen? Figur 4-15 viser at fire av fem var uenige i denne påstanden. Responsene er omregnet til poeng på samme måte som foran, og Tabell A-10 viser hvordan grupper i befolkningen fordelte seg rundt gjennomsnittsverdien 16. De som utmerket seg med å være mer enig i utsagnet enn gjennomsnittet var de aller yngste og de aller eldste, de som kjørte bil bare noen dager i måneden eller 1-2 dager i uken, skoleelever/studenter og alderspensjonister, og de med lavest utdanning og lavest inntekt. Grupper som i stor grad var uenig var personer i aldersgruppen år, de som kjørte bil 5 eller flere dager i uken, de som hadde flest bomringpasseringer, yrkesaktive, høyinntektsgrupper og Senterparti-velgere.

47 43 80,0 78,3 60,0 Prosent 40,0 20,0 0,0 10,7 5,4 Helt enig Delvis uenig Ikke sikker/ubesvart Delvis enig Helt uenig Figur 4-15: Enig eller uenig i følgende utsagn? Bomringen i Tønsberg har ført til at jeg reiser mer med kollektive transportmidler nå enn før Fornøyd med SVV sitt arbeid med Tønsbergpakken? Figur 4-16 viser at vesentlig flere var misfornøyd enn fornøyd, men også at mange ikke hadde noen sterk oppfatning. Litt over halvparten svarte at de var verken fornøyd eller misfornøyd, eller de var ikke sikker. Responsene er omregnet til poeng fra svært misfornøyd = 0 til svært fornøyd = 100. Tabell A-11 viser hvordan gruppene fordelte seg rundt gjennomsnittsverdien 43. De som var vesentlig mer fornøyd enn gjennomsnittet var de yngste, bosatte i Stokke, skoleelever/studenter og de som hadde stemt Arbeiderpartiet eller KrF. Lengst under gjennomsnittet var bosatte på Nøtterøy N, yrkeskategorien annet og Frp-velgere. 50,0 40,0 41,4 Prosent 30,0 20,0 10,0 16,0 18,4 12,5 10,0 0,0 Ikke sikker/ubesvart Svært misfornøyd Ganske misfornøyd Verken eller Ganske fornøyd Svært fornøyd Figur 4-16: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du alt i alt med Statens Vegvesen i Vestfold sitt arbeid med Tønsbergpakken?

48 Analyse av sammenhenger I dette underkapitlet skal vi vurdere svarene på spørsmålene om holdning opp mot hverandre, og lete etter statistiske sammenhenger. Først vil vi se på hva slags sammenhenger det var mellom svarene på holdningsspørsmålene, og deretter hvilke bakgrunnsvariabler som best kunne forklare svarene på hvert av enkeltspørsmålene om holdning Innbyrdes sammenligninger og avhengigheter mellom holdningsspørsmålene Figur 4-17 viser bare det som gikk fram foran, nemlig at hvor fornøyd man var med SVV sitt arbeid med Tønsbergpakken (svvtot) og hvor godt informert man var om målsettingen med Tønsbergpakken (infomål) skåret omtrent like høyt. Hvor god informasjon man hadde fått fra SVV (svvinfo) skåret lavere, og holdning til bomringen (holdnbr) enda lavere. Fornøyd med SVV sitt arbeid med TP? 43,3 Godt informert om målsetting med TP? 43,2 God informasjon fra SVV om TP? 38,0 Holdning til bomringen? 32, Mean TP = Tønsbergpakken Figur 4-17: Gjennomsnittsskår for fire holdningsspørsmål Det er naturlig å tenke seg at det kan være en sammenheng i hvordan folk har svart på disse spørsmålene. En måte å undersøke det på er å sammenligne gjennomsnittsskår for et av spørsmålene i forhold svarkategoriene på andre spørsmål. Figur 4-18 viser dette for spørsmålet om holdning til bomringen (holdnbr) som funksjon av fire andre holdningsspørsmål. 50 Mean Holdning til bomringen? ,2 17,6 33,4 31,4 Mean Holdning til bomringen? ,3 24,7 35,9 46,2 45,6 29 Mer positiv Mer negativ Nei, har ikke endret holdning Ikke sikker/ubes Har din holdning til bomringen i Tønsberg endret seg siden den ble innført? Veldig lite Ganske lite Passe Ganske mye Veldig mye I hvilken grad føler du at du har blitt informert om målsettingen med Tønsbergpakken? Ikke sikker/ubesvar

49 45 Mean Holdning til bomringen? ,3 Ikke sikker/ubesvart 15,7 Sv. lite informativ 24,1 2 33,1 3 41,2 4 52,3 5 58,1 Meget informativ Hvor god eller dårlig synes du den informasjonen du har fått fra Statens Vegvesen om Tønsbergpakken har vært? Mean Holdning til bomringen? ,5 51,6 Svært fornøyd Ganske fornøyd 36,5 Verken eller 23,2 Ganske misfornøyd Svært misfornøyd 26,9 Ikke sikker/ubesvar Hvor fornøyd eller misfornøyd er du alt i alt med Statens Vegvesen i Vestfold sitt arbeid med Tønsbergpakken? 7,2 Figur 4-18: Gjennomsnittsskår for Holdning til bomringen for de opprinnelige svarkategoriene til variablene hendrbr, infomål, svvinfo og svvtot Det er tydelige mønstre som kommer fram. De som for eksempel har endret holdning til bomringen i positiv retning er langt mer positive til bomringen enn de som ikke har endret holdning. Og de som har endret i negativ retning skårer svært lavt på spørsmålet om holdning til bomringen. Tilsvarende klare og logiske mønstre kommer fram når det gjelder de andre tre variablene i figuren. Korrelasjonsanalyse er en annen måte å undersøke sammenheng mellom variabler på. Tabell 4-1 viser resultatene for de seks holdningsspørsmålene. Korrelasjonskoeffisienten måler styrken i den lineære sammenhengen mellom to og to variabler. Den varierer mellom -1 og 1, og jo nærmere 1 i tallverdi desto sterkere er den lineære sammenhengen (eller samvariasjonen). Tabell 4-1: Korrelasjonsmatrise holdnbr Holdning til bomringen? hendrbr Mer positiv holdning til bomringen nå enn før innføring? infomål Godt informert om målsetting med TP? mklarere Målsetting klarere nå enn før bomringen? svvinfo God informasjon fra SVV om TP? svvtot Fornøyd med SVV sitt arbeid med TP? Pearson Correlation Sig. (2-tailed) N Pearson Correlation Sig. (2-tailed) N Pearson Correlation Sig. (2-tailed) N Pearson Correlation Sig. (2-tailed) N Pearson Correlation Sig. (2-tailed) N Pearson Correlation Sig. (2-tailed) N holdnbr Holdning til bomringen? **. Correlation is significant at the 0.01 level (2-tailed). Correlations hendrbr Mer positiv holdning til bomringen nå enn før infomål Godt informert om målsetting mklarere Målsetting klarere nå enn før svvinfo God informasjon fra SVV om svvtot Fornøyd med SVV sitt arbeid innføring? med TP? bomringen? TP? med TP? 1,243**,353**,223**,398**,482**,000,000,000,000, ,243** 1,111**,139**,136**,233**,000,000,000,000, ,353**,111** 1,122**,556**,299**,000,000,000,000, ,223**,139**,122** 1,193**,237**,000,000,000,000, ,398**,136**,556**,193** 1,433**,000,000,000,000, ,482**,233**,299**,237**,433** 1,000,000,000,000,

50 46 Tabellen viser at det er signifikante lineære sammenhenger mellom alle variabelpar, og at alle har positive fortegn. Det betyr at hvis verdiene til en variabel øker, så øker de også for den andre variabelen. En annen metode er å sette opp multiple regresjonsmodeller for å se på hvordan flere uavhengige variabler til sammen påvirker en avhengig variabel. De fire sentrale holdningsvariablene er etter tur definert som avhengige, og så er det undersøkt hvilke av de uavhengige som best forklarer variasjonen i den avhengige. I regresjonskjøringene er metoden backward elimination benyttet. Modellen blir da først estimert med alle spesifiserte forklaringsvariabler inne, og så blir eventuelt variabler med ikke signifikante bidrag fjernet i trinnvise utvelgelsesprosesser. Tabell 4-2 til Tabell 4-6 viser resultatene for fem modellspesifikasjoner. Tabell 4-2: holdnbr som funksjon av andre holdningsvariabler (R 2 =0,309) Model 1 (Constant) svvtot Fornøyd med SVV sitt arbeid med TP? svvinfo God informasjon fra SVV om TP? infomål Godt informert om målsetting med TP? hendrbr Mer positiv holdning til bomringen nå enn før innføring? a. Dependent Variable: holdnbr Holdning til bomringen? Coefficients a Unstandardized Standardized Coefficients Coefficients B Std. Error Beta t Sig. -5,985 1,204-4,969,000,402,019,343 21,035,000,161,020,147 7,979,000,155,017,155 8,919,000,175,020,126 8,531,000 Tabell 4-3: infomål som funksjon av andre holdningsvariabler (R 2 =0,330) Model Coefficients a Unstandardized Standardized Coefficients Coefficients B Std. Error Beta t Sig. 17,297,940 18,405,000,019,020,016,930,353,540,018,491 30,232,000,152,017,152 9,069,000 (Constant) svvtot Fornøyd med SVV sitt arbeid med TP? svvinfo God informasjon fra SVV om TP? holdnbr Holdning til bomringen? mklarere Målsetting klarere nå enn før bomringen? -,008,012 -,010 -,676,499 (Constant) 17,083,885 19,301,000 svvtot Fornøyd med SVV sitt arbeid med TP?,017,020,014,853,394 svvinfo God informasjon fra SVV om TP?,539,018,490 30,270,000 holdnbr Holdning til bomringen?,151,017,151 9,049,000 (Constant) 17,475,757 23,084,000 svvinfo God informasjon fra SVV om TP?,544,017,494 31,996,000 holdnbr Holdning til bomringen?,156,015,156 10,103,000 a. Dependent Variable: infomål Godt informert om målsetting med TP? Tabell 4-4: svvinfo som funksjon av andre holdningsvariabler (R 2 =0,399) Model 1 (Constant) svvtot Fornøyd med SVV sitt arbeid med TP? infomål Godt informert om målsetting med TP? holdnbr Holdning til bomringen? Coefficients a a. Dependent Variable: svvinfo God informasjon fra SVV om TP? Unstandardized Standardized Coefficients Coefficients B Std. Error Beta t Sig. 5,898,795 7,421,000,256,017,240 15,487,000,400,013,440 30,338,000,116,014,127 8,071,000

51 47 Tabell 4-5: svvtot som funksjon av andre holdningsvariabler (R 2 =0,301) Model 1 2 Coefficients a (Constant) svvinfo God informasjon fra SVV om TP? infomål Godt informert om målsetting med TP? holdnbr Holdning til bomringen? (Constant) svvinfo God informasjon fra SVV om TP? holdnbr Holdning til bomringen? a. Dependent Variable: svvtot Fornøyd med SVV sitt arbeid med TP? Unstandardized Standardized Coefficients Coefficients B Std. Error Beta t Sig. 22,813,708 32,242,000,261,017,279 15,487,000,013,015,015,855,393,311,014,365 22,862,000 23,037,657 35,065,000,268,015,286 18,179,000,313,013,368 23,359,000 Tabell 4-6: hendrbr som funksjon av andre holdningsvariabler (R 2 =0,081) Model (Constant) svvinfo God informasjon fra SVV om TP? infomål Godt informert om målsetting med TP? svvtot Fornøyd med SVV sitt arbeid med TP? holdnbr Holdning til bomringen? mklarere Målsetting klarere nå enn før bomringen? (Constant) infomål Godt informert om målsetting med TP? svvtot Fornøyd med SVV sitt arbeid med TP? holdnbr Holdning til bomringen? mklarere Målsetting klarere nå enn før bomringen? (Constant) svvtot Fornøyd med SVV sitt arbeid med TP? holdnbr Holdning til bomringen? mklarere Målsetting klarere nå enn før bomringen? Coefficients a a. Dependent Variable: hendrbr Mer positiv holdning til bomringen nå enn før innføring? Unstandardized Standardized Coefficients Coefficients B Std. Error Beta t Sig. 35,285,833 42,336,000 -,005,017 -,006 -,279,780,005,015,008,374,709,118,017,139 6,959,000,115,014,160 8,044,000,043,010,071 4,106,000 35,263,829 42,514,000,004,013,005,276,783,117,016,138 7,111,000,115,014,159 8,076,000,043,010,071 4,097,000 35,353,762 46,406,000,117,016,139 7,239,000,116,014,160 8,401,000,043,010,071 4,106,000 holdnbr Holdning til bomringen? (Tabell 4-2): Alle de spesifiserte forklaringsvariablene har kommet med i sluttmodellen. Variabelen svvtot har sterkest innflytelse, mens styrken til de andre tre er nokså likeverdig. infomål Godt informert om målsetting med TP? (Tabell 4-3): Her ble først mklarere og deretter svvtot forkastet som forklaringsvariabler. Av de to som ble igjen i sluttmodellen har svvinfo vesentlig sterkere innflytelse enn holdnbr. svvinfo God informasjon fra SVV om TP? (Tabell 4-4): Alle tre forklaringsvariablene ble med i sluttmodellen. Innflytelsen til infomål var sterkest, fulgt av svvtot og holdnbr. svvtot Fornøyd med SVV sitt arbeid med TP? (Tabell 4-5): Variabelen infomål ble forkastet på grunn av ikke signifikant bidrag. I sluttmodellen var holdnbr noe sterkere enn svvinfo. hendrbr Mer positiv holdning til bomringen nå enn før innføring? (Tabell 4-6): Noe overraskende kom verken svvinfo eller infomål med i sluttmodellen. For øvrig var forklaringskraften i denne modellen veldig lav.

52 48 Disse resultatene viser at holdnbr er statistisk signifikant påvirket av alle de andre fire variablene, og at denne variabelen også har statistisk signifikant påvirkning på disse fire. Variabelen hendrbr er ikke lansert som forklaringsvariabel til infomål, svvinfo og svvtot. Når det gjelder svvinfo, så påvirkes den av de andre tre, samtidig som de påvirker svvinfo. Variabelen svvtot har ikke signifikant påvirkning på infomål, og infomål heller ikke på svvtot. Når vi ser samlet på disse spørsmålene, så kan vi si at folk har svart på hvor fornøyd de er med SVV sitt arbeid med TP uavhengig av hvor godt informert de mener de er om målsettingen med TP. Tilsvarende er svarene på hvor godt informert de er avgitt uavhengig av synet på SVV sitt arbeid med TP. Men når det gjelder holdning til bomringen, og synet på hvor god informasjon de har fått fra SVV om TP, så er det sterke statistiske sammenhenger mellom svarene Holdningsspørsmålene og bakgrunnsvariabler: Regresjonsmodeller I underkapittel 4.1 ble det gjort beskrivende analyser av hvordan bakgrunnsvariabler påvirket svarene på hvert av holdningsspørsmålene. Her skal vi anvende multiple regresjonsanalyser, og se på hvilke forklaringsvariabler som til sammen best forklarer variasjonen i hver av de avhengige holdningsvariablene. Tabellene i Vedlegg A viste at det for variabler som for eksempel aldersgruppe, utdanning og inntekt enkelte ganger var tydelige sammenhenger i form av at gjennomsnittsverdien til en avhengig variabel økte eller minket på en systematisk måte når verdien til bakgrunnsvariabelen økte eller minket. Disse variablene er imidlertid av kategoritypen, og det blir feil å anvende de som om de var kontinuerlige i en regresjonsmodell. Figur 4-19 viser hvordan settet med potensielle forklaringsvariabler ble omdefinert til indikatorvariabler. Det vil si at de har verdien 1 hvis ja for forholdet som navnet indikerer og 0 ellers. Gjennomsnittsverdien til variabelen Stemte ikke er for eksempel 0,389 og det betyr at 38,9 % hadde ikke oppgitt hva de stemte på eller at de ikke hadde stemt. Stemte ikke 0,389 Utdanningsnivå 1 eller 2 0,544 Stemte FrP 0,142 Utdanningsnivå 4 0,229 Stemte Høyre 0,126 Utdanningsnivå 3 0,227 Stemte Sp/V/KrF 0,076 Utdanningsnivå 2 0,405 Stemte Ap 0,166 Utdanningsnivå 1 0,14 Stemte RV/SV 0, bompass. pr uke 0,205 Kvinne 0, bompass. pr uke 0,3 Er alderspensjonist 0,19 Sjelden/aldri bilfører 0,164 Er elev/student 0,073 Daglig bilfører 0,587 Er yrkesaktiv 0,609 Aldersgruppe 60 år + 0,279 Bor i Tønsberg 0,439 Aldersgruppe år 0,317 Bor i Stokke 0,116 Aldersgruppe år 0,269 Bor i Horten 0,286 Aldersgruppe år 0,134 Bor på Nøtterøy N 0,159 Høy inntekt 0,277 Bor utenfor b.r. Tønsberg 0,354 Middels inntekt 0,353 Bor innenfor b.r... 0,086 Lav inntekt 0,242 Figur 4-19:Gjennomsnittsverdier til indikatorvariablene i regresjonsanalysene

53 49 Tabell 4-7 til Tabell 4-14 viser modellresultatene for åtte regresjonsmodeller. I tillegg til de fire avhengige variablene som ble analysert i forhold til hverandre i forrige avsnitt, er det også tatt med resultater for variablene hendrbr, mklarere, mindreb og merkoll. Vi ser at indikatorer som har å gjøre med bosted, yrkestilhørighet, kjønn, politisk parti, inntekt, utdanning, alder og type bilbruker påvirker de avhengige variablene på ulik måte. Det vil føre for langt å kommentere hvert enkelt av resultatene. Generelt er det slik at fortegnet og størrelsen på koeffisienten forteller om hvilken retning og hvor mye hvert forhold påvirker den avhengige variabelen. T-verdien forteller om hvor presist hver koeffisient er estimert og om styrken på den statistiske sammenhengen. Bruken av modellresultatene til prediksjon kan illustreres med et eksempel. Vi kan tenke oss en yrkesaktiv mann bosatt i Tønsberg men utenfor bomringen som stemte Ap, har middels inntekt, høyeste utdanningsnivå og er 40 år. Anvendelse av modellen i Tabell 4-1 for Holdning til bomringen gir: holdnbr = 30,98 + 2, ,23 = 46,95 Tilsvarende kan vi for eksempel anvende modellen i Tabell 4-12 for Fornøyd med SVV sitt arbeid med TP: svvtot = 39,71 + 3,89 + 5,99 = 49,59 Tabell 4-7: holdnbr som funksjon av bakgrunnsvariabler (R 2 =0,137) Koeff. t-verdi (Constant) 30,98 17,48 tønifbr Bor innenfor b.r. Tønsberg 6,94 4,48 yaktiv Er yrkesaktiv 2,74 2,18 elevstud Er elev/student 12,20 6,09 kvinne Kvinne -2,26-2,45 rvsv Stemte RV/SV 6,66 4,26 ap Stemte Ap 13,23 10,30 spvkrf Stemte Sp/V/KrF 14,38 8,24 høyre Stemte Høyre 10,04 6,95 frp Stemte FrP -10,43-7,65 høyinnt Høy inntekt 3,68 3,18 utdann1 Utdanningsnivå 1-8,86-5,44 utdann2 Utdanningsnivå 2-6,92-5,64 utdann3 Utdanningsnivå 3-3,01-2,30 aldgrd Aldersgruppe 60 år + -2,64-2,12 Dependent Variable: holdnbr Holdning til bomringen? Tabell 4-8: hendrbr som funksjon av bakgrunnsvariabler (R 2 =0,016) Koeff. t-verdi (Constant) 47,85 104,07 nøttn Bor Nøtterøy N -2,25-2,45 elevstud Er elev/student 2,62 2,05 frp Stemte FrP -3,11-3,25 daglbr7 7 + bompass. pr uke -4,21-5,08 utdann4 Utdanningsnivå 4-1,55-1,95 Dependent Variable: hendrbr Mer positiv holdning til bomringen nå enn før innføring?

54 50 Tabell 4-9: infomål som funksjon av bakgrunnsvariabler (R 2 =0,062) Koeff. t-verdi (Constant) 44,53 41,08 horten Bor Horten -7,51-7,48 rvsv Stemte RV/SV 5,30 3,34 ap Stemte Ap 7,33 5,59 høyre Stemte Høyre 9,20 6,28 frp Stemte FrP -4,20-3,04 aldgra Aldersgruppe år -2,68-1,89 aldgrc Aldersgruppe år 1,87 1,83 sjaldrib Sjelden/aldri bilfører -3,57-2,82 høyinnt Høy inntekt 3,02 2,75 utdann12 Utdanningsnivå 1 eller 2-3,70-3,74 Dependent Variable: infomål Godt informert om målsetting med TP? Tabell 4-10: mklarere som funksjon av bakgrunnsvariabler (R 2 =0,024) Koeff. t-verdi (Constant) 46,93 46,67 nøttn Bor Nøtterøy N -5,77-3,74 elevstud Er elev/student 4,69 1,80 kvinne Kvinne -3,08-2,73 frp Stemte FrP -6,21-3,81 aldgra Aldersgruppe år 4,65 2,31 aldgrd Aldersgruppe 60 år + -5,40-4,18 Dependent Variable: mklarere Målsetting klarere nå enn før bomringen? Tabell 4-11: svvinfo som funksjon av bakgrunnsvariabler (R 2 =0,048) Koeff. t-verdi (Constant) 35,43 28,15 bortøn Bor i Tønsberg 3,58 3,48 horten Bor Horten -3,74-3,30 yaktiv Er yrkesaktiv 2,22 2,48 ap Stemte Ap 6,88 5,72 spvkrf Stemte Sp/V/KrF 7,47 4,51 høyre Stemte Høyre 6,62 4,92 frp Stemte FrP -5,78-4,51 utdann12 Utdanningsnivå 1 eller 2-1,91-2,15 Dependent Variable: svvinfo God informasjon fra SVV om TP? Tabell 4-12: svvtot som funksjon av bakgrunnsvariabler (R 2 =0,073) Koeff. t-verdi (Constant) 39,71 39,64 nøttn Bor Nøtterøy N -7,20-6,23 horten Bor Horten 2,31 2,42 stokke Bor Stokke 3,34 2,55 yaktiv Er yrkesaktiv 3,89 4,46 elevstud Er elev/student 5,87 3,00 ap Stemte Ap 5,99 5,25 spvkrf Stemte Sp/V/KrF 6,22 4,01 høyre Stemte Høyre 4,75 3,78 frp Stemte FrP -7,70-6,35 utdann2 Utdanningsnivå 2-1,76-2,17 aldgra Aldersgruppe år 4,97 3,50 Dependent Variable: svvtot Fornøyd med SVV sitt arbeid med TP?

55 51 Tabell 4-13: mindreb som funksjon av bakgrunnsvariabler (R 2 =0,075) Koeff. t-verdi (Constant) 37,72 17,81 tønifbr Bor innenfor b.r. Tønsberg -12,51-4,90 horten Bor i Horten -5,85-3,35 stokke Bor i Stokke -6,81-3,00 aldpensj Er alderspensjonist 9,11 3,38 kvinne Kvinne 3,80 2,57 høyre Stemte Høyre -5,51-2,58 frp Stemte FrP 8,75 4,35 høyinnt Høy inntekt -6,83-3,85 aldgrc Aldersgruppe år 5,36 3,28 aldgrd Aldersgruppe 60 år + 5,54 2,27 daglbr5 5 + bompass. pr uke -13,12-7,86 utdann12 Utdanningsnivå 1 eller 2 3,84 2,59 Dependent Variable: mindreb Reiser mindre med bil pga bomringen? Tabell 4-14: merkoll som funksjon av bakgrunnsvariabler (R 2 =0,097) Koeff. t-verdi (Constant) 15,44 7,09 tønifbr Bor innenfor b.r. Tønsberg -5,94-3,11 horten Bor i Horten -4,44-3,39 stokke Bor i Stokke -3,52-2,05 yaktiv Er yrkesaktiv -3,23-1,83 elevstud Er elev/student 11,01 4,41 aldpensj Er alderspensjonist 9,01 3,91 kvinne Kvinne 3,49 3,10 rvsv Stemte RV/SV 3,90 2,23 midinnt Middels inntekt -2,68-1,95 høyinnt Høy inntekt -3,52-2,10 aldgrd Aldersgruppe 60 år + 3,85 2,14 daglbr5 5 + bompass. pr uke -8,59-6,77 utdann12 Utdanningsnivå 1 eller 2 5,98 5,23 Dependent Variable: merkoll Reiser mer kollektivt pga bomringen? Holdningsspørsmålene og bakgrunnsvariabler: Klassifikasjonstre Den siste metoden vi skal benytte for å studere hvordan uavhengige variabler forklarer variasjonen i en avhengig variabel, er en statistisk metode som nylig har blitt en del av SPSS og som heter Classification Trees (klassifikasjonstre). I denne metoden er det ikke nødvendig å på forhånd omdefinere forklaringsvariabler som er på nominalskala til indikatorvariabler. De statistiske rutinene finner selv fram til hvilke kategorier, og eventuelt grupperinger av kategorier, som best forklarer signifikante variasjoner i den avhengige variabelen. Resultatene kan presenteres grafisk i en trestruktur. Grupperinger av den uavhengige variabelen med størst forklaringskraft blir plassert øverst i hver sine noder. Under hver node kan det så på nivå to komme grener som inneholder grupperinger av andre uavhengige variabler med selvstendig forklaringskraft, gitt at den første variabelen allerede er inne i ligningen. Dette kan fortsette på samme måte med et tredje nivå under nivå to. Figur 4-20 til Figur 4-27 viser av plasshensyn kun øverste nivå for de samme åtte avhengige variablene som vi så på i forrige avsnitt. Tegnet + under en node indikerer at noden har et nivå med en forklaringsvariabel nummer to under seg.

56 52 Det er ganske slående at de fire holdningsvariablene som ble studert i detalj i avsnitt alle kommer ut med Partitilhørighet som den fremste forklaring på variasjon i holdning. Partiene kan være gruppert litt forskjellig, men vi ser at Arbeiderpartiet, KrF og Venstre er i samme gruppe i alle fire modellene, og i tre av fire tilfeller er også Senterpartiet med i denne grupperingen. Frp er alltid med i den gruppen som har lavest skår, og i tre av fire tilfeller er Høyre med i gruppen som har høyest skår. Når det gjelder spørsmålet om endring i holdning til bomringen, er det Boområde som slår sterkest ut, og bosatte på Nøtterøy N skårer lavest og bosatte i Horten og Stokke høyest. Når det gjelder spørsmålet om målsettingen med TP er klarere nå enn før, er aldersgruppe den viktigste forklaringsvariabelen, og det er stor forskjell mellom de eldste som skårer lavest og de yngste som skårer høyest. Yrkesbeskjeftigelse er den fremste forklaringsvariabelen i de to siste spørsmålene som handler om mindre reiser med bil og mer reiser kollektivt grunnet bomringen. Figur 4-20: Klassifikasjonstre for holdnbr (0=meget negativ 100=meget positiv)

57 53 Figur 4-21: Klassifikasjonstre for hendrbr (0=mer negativ 100=mer positiv) Figur 4-22: Klassifikasjonstre for infomål (0=veldig lite 100=veldig mye)

58 54 Figur 4-23: Klassifikasjonstre for mklarere (0=mer uklart innhold 100=klarere innhold) Figur 4-24: Klassifikasjonstre for svvinfo (0=svært lite informativ 100=meget informativ)

59 55 Figur 4-25: Klassifikasjonstre for svvtot (0=svært misfornøyd 100=svært fornøyd) Figur 4-26: Klassifikasjonstre for mindreb (0=helt uenig 100=helt enig)

60 56 Figur 4-27: Klassifikasjonstre for merkoll (0=helt uenig 100=helt enig) De fullstendige trestrukturene med noder på nivå to og eventuelt nivå tre er vist i Vedlegg E. Der går det bl.a. fram hvordan kategoriene til de uavhengige variablene er gruppert, og hva gjennomsnittsverdiene til den avhengige variabelen og antall observasjoner i gruppene er. Tabell 4-15 viser hvilke variabler som har kommet med i hvert klassifikajonstre.

61 57 Tabell 4-15: Sammendrag av forklaringsvariablene i klassifikasjonstrærne i Vedlegg E holdnbr Holdning til bomringen? Partitilhørighet Aldersgruppe Utdanning Yrke Inntekt Inntekt Utdanning Aldersgruppe hendrbr Mer positiv holdning til bomringen nå enn før innføring? Boområde Utdanning Kjønn infomål Godt informert om målsetting med TP? Partitilhørighet Boområde Utdanning Kjønn Yrke mklarere Målsetting klarere nå enn før bomringen? Aldersgruppe Utdanning Boområde Kjønn svvinfo God informasjon fra SVV om TP? Partitilhørighet Boområde Utdanning svvtot Fornøyd med SVV sitt arbeid med TP? Partitilhørighet Boområde Aldersgruppe Utdanning Yrke Boområde mindreb Reiser mindre med bil pga bomringen? Yrke Boområde Inntekt Aldersgruppe Partitilhørighet merkoll Reiser mer kollektivt pga bomringen? Yrke Aldersgruppe Kjønn Kjønn, Utdanning, Inntekt Boområde

62 58

63 VEDLEGG 59

64 60

65 61 A. Holdningsspørsmålene og bakgrunnsvariabler Tabell A-1: Spm 401: Hvorfor bomring i Tønsberg? Kjønn Aldersgruppe Boområde Hvor ofte kjører du bil på denne tiden av året? Antall bomringpasseringer pr uke Yrkesbeskeftigelse Hva er din høyeste fullførte utdanning? Egen inntekt (gruppe) Husholdningsinntekt (gruppe) Partitilhørighet Kvinne Mann år år år år 60 år og eldre Tønsberg innenfor bomring Tønsberg utenfor bomring Nøtterøy N Horten Stokke 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Yrkesaktiv Skoleelev, student Pensjonist, trygdet Hjemmearb., annet Grunn-/ungdomsskole Videregående skole Høyskole/universitet - lavere grad Høyskole/universitet - høyere grad Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) RV SV Arbeiderpartiet Senterpartiet Venstre KrF Høyre Frp Ikke stemmerett, stemte ikke, vet ikke Hvorfor tror du det ble innført bomring i Tønsberg? Ikke Miljøtiltak P. til statskassen P. til vegbygging sikker/ Ubesvart Row % Row % Row % Row % 5,0% 17,5% 73,0% 4,5% 3,4% 17,4% 74,2% 4,9% 4,0% 21,8% 70,3% 4,0% 3,4% 18,8% 75,6% 2,3% 3,0% 16,2% 78,7% 2,1% 4,5% 16,3% 76,2% 3,0% 5,4% 18,4% 66,4% 9,8%,5% 1,0% 6,7%,4% 1,4% 5,5% 26,7% 1,9%,6% 2,8% 11,6%,9% 1,4% 6,2% 19,8% 1,2%,4% 2,0% 8,9%,3% 2,3% 11,2% 51,2% 2,0%,7% 2,9% 11,9%,8%,7% 1,8% 8,9%,7%,1%,4% 1,8%,1%,1%,2% 1,3%,2%,1%,2%,5%,1% 1,2% 4,5% 15,5% 1,1% 1,4% 5,6% 27,7% 1,2%,8% 3,0% 17,0%,7%,6% 3,3% 15,9%,6% 2,3% 9,3% 47,9% 1,4%,3% 1,2% 5,5%,3% 1,2% 5,4% 16,0% 2,6%,4% 1,6% 4,2%,4%,5% 3,3% 8,8% 1,3% 1,9% 8,1% 28,5% 1,9%,8% 3,2% 18,0%,7% 1,0% 2,8% 18,3%,8% 1,3% 5,8% 19,1% 1,5% 1,9% 6,7% 30,7% 1,3% 1,0% 4,2% 25,5% 1,1% 1,1% 6,5% 19,7% 1,7% 1,6% 5,9% 26,7% 1,0% 1,4% 4,0% 29,2% 1,1%,3%,8%,1%,6% 1,0% 7,2%,3%,8% 1,7% 13,6%,5%,1%,1% 1,0%,1%,1%,2% 1,4%,3%,5% 3,7%,1%,4% 1,4% 10,5%,3%,4% 4,2% 8,7%,8% 1,6% 8,1% 26,6% 2,6%

66 62 Tabell A-2: Spm 402: Informasjonsnivå om Tønsbergpakken Kjønn Aldersgruppe Boområde Hvor ofte kjører du bil på denne tiden av året? Antall bomringpasseringer pr uke Yrkesbeskeftigelse Hva er din høyeste fullførte utdanning? Egen inntekt (gruppe) Husholdningsinntekt (gruppe) Partitilhørighet Table Total Kvinne Mann år år år år 60 år og eldre Tønsberg innenfor bomring Tønsberg utenfor bomring Nøtterøy N Horten Stokke 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Yrkesaktiv Skoleelev, student Pensjonist, trygdet Hjemmearb., annet Grunn-/ungdomsskole Videregående skole Høyskole/universitet - lavere grad Høyskole/universitet - høyere grad Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) RV SV Arbeiderpartiet Senterpartiet Venstre KrF Høyre Frp Ikke stemmerett, stemte ikke, vet ikke Godt informert om målsetting med TP? Mean Count

67 63 Tabell A-3: Spm 403: Målsettingen med Tønsbergpakken klarere nå enn før bomringen? Kjønn Aldersgruppe Boområde Hvor ofte kjører du bil på denne tiden av året? Antall bomringpasseringer pr uke Yrkesbeskeftigelse Hva er din høyeste fullførte utdanning? Egen inntekt (gruppe) Husholdningsinntekt (gruppe) Partitilhørighet Table Total Kvinne Mann år år år år 60 år og eldre Tønsberg innenfor bomring Tønsberg utenfor bomring Nøtterøy N Horten Stokke 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Yrkesaktiv Skoleelev, student Pensjonist, trygdet Hjemmearb., annet Grunn-/ungdomsskole Videregående skole Høyskole/universitet - lavere grad Høyskole/universitet - høyere grad Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) RV SV Arbeiderpartiet Senterpartiet Venstre KrF Høyre Frp Ikke stemmerett, stemte ikke, vet ikke Målsetting klarere nå enn før bomringen? Mean Count

68 64 Tabell A-4: Spm 404: Hvor god har informasjonen fra SVV om Tønsbergpakken vært? Kjønn Aldersgruppe Boområde Hvor ofte kjører du bil på denne tiden av året? Antall bomringpasseringer pr uke Yrkesbeskeftigelse Hva er din høyeste fullførte utdanning? Egen inntekt (gruppe) Husholdningsinntekt (gruppe) Partitilhørighet Table Total Kvinne Mann år år år år 60 år og eldre Tønsberg innenfor bomring Tønsberg utenfor bomring Nøtterøy N Horten Stokke 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Yrkesaktiv Skoleelev, student Pensjonist, trygdet Hjemmearb., annet Grunn-/ungdomsskole Videregående skole Høyskole/universitet - lavere grad Høyskole/universitet - høyere grad Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) RV SV Arbeiderpartiet Senterpartiet Venstre KrF Høyre Frp Ikke stemmerett, stemte ikke, vet ikke God informasjon fra SVV om TP? Mean Count

69 65 Tabell A-5: Spm 406: Holdning til bomringen? Kjønn Aldersgruppe Boområde Hvor ofte kjører du bil på denne tiden av året? Antall bomringpasseringer pr uke Yrkesbeskeftigelse Hva er din høyeste fullførte utdanning? Egen inntekt (gruppe) Husholdningsinntekt (gruppe) Partitilhørighet Table Total Kvinne Mann år år år år 60 år og eldre Tønsberg innenfor bomring Tønsberg utenfor bomring Nøtterøy N Horten Stokke 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Yrkesaktiv Skoleelev, student Pensjonist, trygdet Hjemmearb., annet Grunn-/ungdomsskole Videregående skole Høyskole/universitet - lavere grad Høyskole/universitet - høyere grad Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) RV SV Arbeiderpartiet Senterpartiet Venstre KrF Høyre Frp Ikke stemmerett, stemte ikke, vet ikke Holdning til bomringen? Mean Count

70 66 Tabell A-6: Spm 407: Mer positiv holdning til bomringen nå enn før innføring? Kjønn Aldersgruppe Boområde Hvor ofte kjører du bil på denne tiden av året? Antall bomringpasseringer pr uke Yrkesbeskeftigelse Hva er din høyeste fullførte utdanning? Egen inntekt (gruppe) Husholdningsinntekt (gruppe) Partitilhørighet Table Total Kvinne Mann år år år år 60 år og eldre Tønsberg innenfor bomring Tønsberg utenfor bomring Nøtterøy N Horten Stokke 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Yrkesaktiv Skoleelev, student Pensjonist, trygdet Hjemmearb., annet Grunn-/ungdomsskole Videregående skole Høyskole/universitet - lavere grad Høyskole/universitet - høyere grad Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) RV SV Arbeiderpartiet Senterpartiet Venstre KrF Høyre Frp Ikke stemmerett, stemte ikke, vet ikke Mer positiv holdning til bomringen nå enn før innføring? Mean Count

71 67 Tabell A-7: Spm 408: Hovedårsak til negativ holdning? Hva er hovedårsaken til at du er negativ til bomringen? Kjønn Aldersgruppe Boområde Hvor ofte kjører du bil på denne tiden av året? Antall bomringpasseringer pr uke Yrkesbeskeftigelse Hva er din høyeste fullførte utdanning? Egen inntekt (gruppe) Husholdningsinntekt (gruppe) Partitilhørighet Kvinne Mann år år år år 60 år og eldre Tønsberg innenfor bomring Tønsberg utenfor bomring Nøtterøy N Horten Stokke 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Yrkesaktiv Skoleelev, student Pensjonist, trygdet Hjemmearb., annet Grunn-/ungdomsskole Videregående skole Høyskole/universitet - lavere grad Høyskole/universitet - høyere grad Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) RV SV Arbeiderpartiet Senterpartiet Venstre KrF Høyre Frp Ikke stemmerett, stemte ikke, vet ikke Alt går ikke Dyr Betaler nok Annen Ingen spesiell til veib. innsamlingsmåte Urettferdig skatter årsak årsak Row % Row % Row % Row % Row % Row % 2,5% 5,1% 19,4% 34,5% 36,0% 2,4% 2,9% 4,3% 15,6% 38,6% 37,0% 1,7% 3,2% 6,5% 26,6% 28,6% 32,7% 2,4% 1,6% 5,7% 18,9% 35,2% 36,1% 2,5% 2,8% 4,4% 16,0% 39,1% 36,5% 1,1% 2,5% 4,6% 17,4% 37,0% 35,8% 2,6% 2,8% 4,5% 16,4% 35,9% 38,2% 2,2%,1%,3% 1,5% 1,7% 3,7%,3%,7% 1,8% 6,3% 12,3% 14,1%,6%,4%,4% 2,4% 4,6% 8,5%,2% 1,2% 1,8% 5,7% 13,3% 6,6%,8%,2%,5% 1,9% 4,6% 3,6%,2% 1,5% 3,3% 12,2% 24,4% 24,9% 1,1%,5%,5% 2,7% 6,2% 6,2%,2%,5%,5% 1,7% 4,5% 4,3%,2%,1%,6%,8%,9%,1%,0%,1%,3%,7%,5%,0%,0%,0%,3%,4%,8%,9% 4,7% 10,8% 6,0%,5% 1,0% 1,9% 5,8% 12,8% 13,2%,4%,4%,8% 3,7% 6,9% 8,4%,5%,3%,8% 3,6% 6,0% 9,5%,2% 1,5% 2,8% 9,5% 22,1% 22,1% 1,1%,3%,6% 1,9% 1,6% 2,4%,2%,7% 1,1% 4,6% 10,2% 9,3%,7%,2%,3% 1,6% 2,6% 2,6%,1%,6%,8% 2,8% 5,8% 4,6%,5% 1,2% 2,1% 7,6% 16,4% 15,4%,6%,6%,8% 4,2% 7,9% 8,1%,6%,3% 1,0% 3,1% 6,3% 8,3%,3% 1,1% 1,4% 6,3% 10,4% 10,4%,7% 1,0% 1,9% 7,5% 15,1% 15,6%,8%,6% 1,4% 3,7% 10,9% 11,0%,4%,9% 1,6% 5,6% 11,8% 11,9%,9% 1,1% 1,4% 6,3% 13,8% 13,1%,3%,4% 1,5% 4,8% 10,9% 13,1%,5%,1%,1%,1%,3%,2%,1%,2%,4% 1,4% 2,9% 3,4%,1%,3%,6% 2,6% 5,4% 4,4%,4%,0%,1%,1%,3%,6%,0%,1%,3%,3%,6%,0%,1%,2%,7% 1,0% 1,4%,1%,1%,6% 1,5% 4,2% 4,3%,1%,5%,7% 2,7% 7,0% 7,1%,3% 1,4% 2,1% 8,2% 14,9% 14,5%,8%

72 68 Tabell A-8: Spm 409: Hovedårsak til positiv holdning? Hva er hovedårsaken til at du er positiv til bomringen? Kjønn Aldersgruppe Boområde Hvor ofte kjører du bil på denne tiden av året? Antall bomringpasseringer pr uke Yrkesbeskeftigelse Hva er din høyeste fullførte utdanning? Egen inntekt (gruppe) Husholdningsinntekt (gruppe) Partitilhørighet Kvinne Mann år år år år 60 år og eldre Tønsberg innenfor bomring Tønsberg utenfor bomring Nøtterøy N Horten Stokke 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Yrkesaktiv Skoleelev, student Pensjonist, trygdet Hjemmearb., annet Grunn-/ungdomsskole Videregående skole Høyskole/universitet - lavere grad Høyskole/universitet - høyere grad Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) RV SV Arbeiderpartiet Senterpartiet Venstre KrF Høyre Frp Ikke stemmerett, stemte ikke, vet ikke Penger til v. Begrenser Brukerne Bedre koll. Annen Ingen spesiell bygging Miljøhensyn trafikken betaler tilbud årsak årsak Row % Row % Row % Row % Row % Row % Row % 48,7% 7,0% 9,7% 9,3% 3,4% 17,9% 4,0% 54,1% 4,3% 8,5% 8,0% 3,5% 18,4% 3,2% 53,4% 9,1% 6,8% 9,1% 2,3% 14,8% 4,5% 46,7% 6,7% 8,9% 4,4% 4,4% 20,0% 8,9% 53,1% 4,1% 8,8% 7,8% 3,4% 20,3% 2,5% 51,5% 5,2% 8,5% 11,0% 2,5% 19,0% 2,2% 49,8% 6,5% 11,0% 6,5% 5,3% 15,1% 5,7% 5,7%,7% 1,7% 1,1%,3% 1,7%,4% 19,0% 2,4% 3,6% 2,4% 1,1% 7,1% 1,0% 7,3%,3%,8% 1,5%,3% 3,6%,5% 11,5% 1,9% 1,7% 2,0% 1,3% 4,3% 1,2% 8,0%,4% 1,2% 1,6%,5% 1,5%,5% 36,3% 2,4% 5,5% 6,0% 1,8% 12,7% 2,1% 8,5%,8% 1,4% 1,9%,6% 2,9%,1% 5,8% 1,5% 1,4%,8%,2% 2,0%,5%,7%,2%,2%,2%,6%,8%,2%,2%,1%,5%,6%,2%,1%,1% 8,4% 1,5% 1,2% 1,5% 1,1% 2,9%,6% 19,4% 2,4% 3,3% 3,9%,3% 6,8% 1,3% 12,6%,8% 2,1% 2,4% 1,0% 5,0%,5% 12,4%,6% 1,9% 1,3%,3% 4,2%,3% 35,6% 2,8% 6,3% 6,0% 1,9% 13,7% 2,0% 3,5% 1,0%,6%,8%,3% 1,3%,3% 9,9% 1,1% 1,9% 1,5% 1,0% 2,7% 1,0% 2,5%,6%,3%,2%,3%,5%,3% 5,3%,3%,8%,2%,6% 1,7%,4% 16,1% 2,4% 3,8% 2,1% 1,5% 6,0% 2,0% 14,8%,8% 2,2% 2,0%,8% 4,1%,7% 15,4% 2,2% 2,4% 4,3%,7% 6,4%,6% 10,1% 2,1% 2,0% 1,7% 1,0% 3,0% 1,6% 19,6% 2,2% 3,8% 2,6% 1,6% 7,1%,8% 21,4% 1,6% 3,0% 4,6%,9% 8,8%,7% 9,6% 1,1% 1,9% 1,9% 1,0% 3,1% 1,1% 17,1% 2,2% 3,0% 2,5% 1,6% 7,3% 1,3% 24,1% 1,8% 3,8% 4,9%,8% 9,1%,6%,3%,2%,2%,4%,1% 4,7% 1,4% 1,3% 2,0%,2% 1,7%,2% 10,6% 1,9% 2,1% 2,1% 1,0% 4,9% 1,3%,6%,4%,3%,1%,6% 1,4%,3%,5%,1%,8% 4,0%,2%,5%,3%,6% 1,4% 10,3%,4% 1,6%,8%,4% 2,6%,6% 3,1%,1%,5%,4%,2%,6%,2% 16,7% 1,4% 2,5% 2,1%,9% 5,3% 1,2%

73 69 Tabell A-9: Spm 410a: Reiser mindre med bil pga bomringen? Kjønn Aldersgruppe Boområde Hvor ofte kjører du bil på denne tiden av året? Antall bomringpasseringer pr uke Yrkesbeskeftigelse Hva er din høyeste fullførte utdanning? Egen inntekt (gruppe) Husholdningsinntekt (gruppe) Partitilhørighet Table Total Kvinne Mann år år år år 60 år og eldre Tønsberg innenfor bomring Tønsberg utenfor bomring Nøtterøy N Horten Stokke 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Yrkesaktiv Skoleelev, student Pensjonist, trygdet Hjemmearb., annet Grunn-/ungdomsskole Videregående skole Høyskole/universitet - lavere grad Høyskole/universitet - høyere grad Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) RV SV Arbeiderpartiet Senterpartiet Venstre KrF Høyre Frp Ikke stemmerett, stemte ikke, vet ikke Reiser mindre med bil pga bomringen? Mean Count

74 70 Tabell A-10: Spm 410b: Reiser mer kollektivt pga bomringen? Kjønn Aldersgruppe Boområde Hvor ofte kjører du bil på denne tiden av året? Antall bomringpasseringer pr uke Yrkesbeskeftigelse Hva er din høyeste fullførte utdanning? Egen inntekt (gruppe) Husholdningsinntekt (gruppe) Partitilhørighet Table Total Kvinne Mann år år år år 60 år og eldre Tønsberg innenfor bomring Tønsberg utenfor bomring Nøtterøy N Horten Stokke 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Yrkesaktiv Skoleelev, student Pensjonist, trygdet Hjemmearb., annet Grunn-/ungdomsskole Videregående skole Høyskole/universitet - lavere grad Høyskole/universitet - høyere grad Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) RV SV Arbeiderpartiet Senterpartiet Venstre KrF Høyre Frp Ikke stemmerett, stemte ikke, vet ikke Reiser mer kollektivt pga bomringen? Mean Count

75 71 Tabell A-11: Spm 411: Fornøyd med SVV sitt arbeid med Tønsbergpakken? Kjønn Aldersgruppe Boområde Hvor ofte kjører du bil på denne tiden av året? Antall bomringpasseringer pr uke Yrkesbeskeftigelse Hva er din høyeste fullførte utdanning? Egen inntekt (gruppe) Husholdningsinntekt (gruppe) Partitilhørighet Table Total Kvinne Mann år år år år 60 år og eldre Tønsberg innenfor bomring Tønsberg utenfor bomring Nøtterøy N Horten Stokke 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Yrkesaktiv Skoleelev, student Pensjonist, trygdet Hjemmearb., annet Grunn-/ungdomsskole Videregående skole Høyskole/universitet - lavere grad Høyskole/universitet - høyere grad Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) Lav (< kr) Middels ( kr) Høy (> kr) RV SV Arbeiderpartiet Senterpartiet Venstre KrF Høyre Frp Ikke stemmerett, stemte ikke, vet ikke Fornøyd med SVV sitt arbeid med TP? Mean Count

76 72 B. Intervjuskjema REISEVANEUNDERSØKELSE I TØNSBERGREGIONEN 2005 INTRO: God kveld, mitt navn er..., og jeg ringer fra AS. Vi gjennomfører i disse dager en undersøkelse i Vestfold om innbyggernes daglige reiser, og vil gjerne snakke med. NÅR RETTE VEDKOMMENDE ER I TELEFONEN: Vi sendte for en stund siden ut et brev angående denne undersøkelsen. Det er altså en undersøkelse der vi forsøker å kartlegge innbyggerne i Vestfold sine daglige reisemønstre. Denne kartleggingen er viktig i forhold til framtidig planlegging av veiutbygging og trafikktiltak i fylket. Kunne du tenke deg å svare på noen spørsmål? OPPDRAGSGIVERE: Statens vegvesen Region Sør 101. Stemmer det at din adresse er..? 1: Ja 2: Nei HVIS NEI 101b. Hva er din adresse? 1: Innen samme kommune - Adresse: 2: Utenfor samme kommune=>avslutt 3: Utenfor Vesfold Fylke=>AVSLUTT 102. Hvilket år er du født? 103. Hva regner du som din hovedbeskjeftigelse? 1: Yrkesaktiv 2: Hjemmearbeidende 3: Skoleelev/ student 4: Militærtjeneste/ siviltjeneste 5: Alderspensjonist 6: Trygdet 7: Arbeidsledig 8: Annet 9: Uoppgitt HVIS IKKE YRKESAKTIV 104. Har du for tiden inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet pr uke? 1: Ja 2: Nei 3: Ubesvart, Vet ikke HVIS YRKESAKTIV ELLER JA PÅ SPM. 104:

77 Hvor mange timers inntektsgivende arbeid har du vanligvis pr uke? NOTÉR ANTALL TIMER 999=Ubesvart,Vet ikke HVIS YRKESAKTIV ELLER JA I SPM Hvilken arbeidstidsordning har du? 1: Fast arbeidstid mellom 0600 og : Fleksibel arbeidstid mellom 0600 og : Skift, turnus, nattarbeid m.m. 4: Annen ordning 5: Ubesvart, Vet ikke HVIS YRKESAKTIV ELLER JA I SPM Har du fast oppmøtested? 1: Fast oppmøtested 2: Varierende oppmøtested 3: Arbeider fast i eller ved boligen 4: Arbeider delvis hjemme og delvis på fast/varierende oppmøtested 5: Ubesvart, vet ikke HVIS FAST OPPMØTESTED ELLER ELEV/STUDENT: 108. Hvor ligger arbeidsplassen/ skolen? Adresse: TIL ALLE: 304. Hvor mange personer er det husstanden? Angi antall: HVIS FLERE PERSONER I HUSSTANDEN: 305a. Hvis vi ser bort fra deg selv, hva er alderen på den yngste av de personene som bor i husstanden? Angi alder: 305b. Hva er alderen på den nest yngste? Angi alder: 305 BLIR STILT INNTIL ALLE PERSONENE ER REGISTRERT MED ALDER HVIS 18 ÅR ELLER ELDRE: 109. Har du førerkort for bil? 1: Ja 2: Nei 110. Er det andre i husstanden som har førerkort for bil? I tilfelle hvor mange? 98=ubesvart, vet ikke Antall andre med førerkort i husstanden:

78 Disponerer husstanden for tiden bil (person eller varebil) som eies av husstanden eller andre? Vi tenker her også på firmabil, leaset bil og lignende. I tilfelle, hvor mange? 98=ubesvart, vet ikke Antall biler i husstanden: HVIS 1 ELLER FLERE BILER I SPM. 111 OG FØRERKORT I SPM. 109: 112a. Hvor ofte kjører du bil på denne tiden av året (denne måneden i året)? Er det? LES OPP 1: 5 eller flere dager i uken 2: 3-4 dager i uken 3: 1-2 dager i uken 4: Noen dager i måneden 5: Sjeldnere 6: Aldri 7: Ikke sikker, uoppgitt 112b. Hvor mange passeringer av bomringen i Tønsberg (i betalingsretningen) har du (som bilfører) som regel i løpet av ei uke på denne tiden av året? Skriv antall: 999: Ikke sikker, uoppgitt. TURDAGBOKA/GÅRSDAGENS REISER: 201. Så over til noen spørsmål om gårsdagen, altså <DAG>. Utførte du noen av følgende gjøremål i går? 1: Reise til, fra arbeid skole eller reiser i tilknytning til arbeidet 2: Kjøring, følging av andre for ulike formål 3: Innkjøp eller andre ærend 4: Egen fritidsaktivitet utenfor hjemmet (kino, idrett, møter, jogging, sykling) 5: Besøkte slekt, venner og naboer, sosialt samvær, sykebesøk etc 6: Nei, ingen av dem 7: Uoppgitt, husker ikke HVIS INGEN ELLER UOPPGITT I SPM 201: 202. Var du ikke ute i går i det hele tatt? 1: Jo, var ute 2: Nei, var ikke ute =>GÅ TIL AVSLUTTENDE SPØRSMÅL 3: Uoppgitt =>GÅ TIL AVSLUTTENDE SPØRSMÅL 203. Vi skal nå se litt nærmere på de reisene du hadde i går. Med reise så mener vi alle de turene fra et sted til et annet du hadde utenfor hjemmet enten de var korte eller lange. F. eks. dersom du dro hjemmefra for å handle, regnes turen til butikken som en reise, og turen hjem fra butikken som en ny reise. Hvis vi tar den første reisen din i går. Hvor startet reisen fra? HVIS IKKE EGET HJEM/ ARBEIDSPLASS/ SKOLE REGISTRÉR ADRESSE (+ KOMMUNE HVIS UTENFOR EGEN KOMMUNE) 1: Eget hjem 2: Egen arbeidsplass eller skole

79 75 3: Annet sted i egen kommune, registrer adresse 4: Annet sted utenfor egen kommune=>gå TIL 203A 203a. I hvilken kommune startet reisen? 1: Horten 2: Holmestrand 3: Tønsberg 4: Sandefjord 5: Larvik 6: Svelvik 7: Sande 8: Hof 9: Re 10: Andebu 11: Stokke 12: Nøtterøy 13: Tjøme 14: Lardal 15: Kommune utenfor Vestfold=>GÅ TIL 203B 16: Utenfor Norge 17: Uoppgitt 203b. I hvilket fylke ligger denne kommunen? 1: Østfold 2: Akershus 3: Oslo 4: Hedmark 5: Oppland 6: Buskerud 8: Telemark 9: Aust-Agder 11: Rogaland 12: Hordaland 14: Sogn og Fjordane 15: Møre og Romsdal 16: Sør-Trøndelag 17: Nord-Trøndelag 18: Nordland 19: Troms 20: Finnmark 21: Ikke sikker, uoppgitt 204. Når startet denne reisen? Angi klokkeslett: 9999=Ubesvart, vet ikke 205. Hva var hovedformålet med reisen? 1: Til arbeid 2: Til egen skole/ studiested 3: Reise i arbeid

80 76 4: Følge barn til skole, barnehage, dagmamma 5: Følge andre (inkl barn) til andre aktiviteter 6: Dagligvareinnkjøp 7: Andre innkjøp 8: Andre ærend 9: Gå, jogge, sykle tur 10: Kino, teater, fornøyelser 11: Private besøk 12: Andre fritidsaktiviteter 13: Hjemreise 14: Annet 15: Uoppgitt 206. Hvor endte denne reisen? HVIS IKKE EGET HJEM/ ARBEIDSPLASS/ SKOLE REGISTRÉR ADRESSE (+ KOMMUNE HVIS UTENFOR EGEN KOMMUNE) 1: Eget hjem 2: Egen arbeidsplass eller skole 3: Annet sted i egen kommune, registrer adresse 4: Annet sted utenfor egen kommune=>gå TIL 206A 206a. I hvilken kommune startet reisen? 1: Horten 2: Holmestrand 3: Tønsberg 4: Sandefjord 5: Larvik 6: Svelvik 7: Sande 8: Hof 9: Re 10: Andebu 11: Stokke 12: Nøtterøy 13: Tjøme 14: Lardal 15: Kommune utenfor Vestfold=>GÅ TIL 206B 16: Utenfor Norge 17: Uoppgitt 206b. I hvilket fylke ligger denne kommunen? 1: Østfold 2: Akershus 3: Oslo 4: Hedmark 5: Oppland 6: Buskerud 8: Telemark 9: Aust-Agder

81 77 11: Rogaland 12: Hordaland 14: Sogn og Fjordane 15: Møre og Romsdal 16: Sør-Trøndelag 17: Nord-Trøndelag 18: Nordland 19: Troms 20: Finnmark 21: Ikke sikker, uoppgitt 207. Hvilke transportmiddel brukte du på denne reisen? Dersom du brukte flere, nevn de ulike transportmidlene i den rekkefølge du brukte dem. Husk at bytte av samme type transportmiddel undersveis (f.eks. buss), betyr flere transportmidler ETT SVAR MULIG 1: Gikk hele veien 2: Syklet 3: Motorsykkel, moped 4: Bil (som fører) 5: Bil (som passasjer) 6: Buss 7: Tog, bane 8: Båt, ferge 9: Taxi 10: Annet 11: Uoppgitt/vet ikke 207a. Transportmiddel nr. 2? ETT SVAR MULIG 2: Syklet 3: Motorsykkel, moped 4: Bil (som fører) 5: Bil (som passasjer) 6: Buss 7: Tog, bane 8: Båt, ferge 9: Taxi 10: Annet 11: Nei, ingen flere 207b. Transportmiddel nr. 3? 207c. Transportmiddel nr. 4? etc. HVIS FLERE TRANSPORTMIDDEL 208. Hvilket transportmiddel reiste du lengst med (dvs. hovedreisemiddel)?

82 78 ETT SVAR MULIG 2: Syklet 3: Motorsykkel, moped 4: Bil (som fører) 5: Bil (som passasjer) 6: Buss 7: Tog, bane 8: Båt, ferge 9: Taxi 10: Annet 11: Nei, ingen flere 209. Reiste du sammen med noen på denne turen? I tilfelle, hvor mange reiste du sammen med? Skriv antallet: 210. Hvor lang tid brukte du alt i alt på reisen (dør til dør)? Total reisetid i minutter: 211. Hvor stor del var gangtid? Total gangtid i minutter: 215. Hadde du flere reiser i går? 1: Ja = > GÅ TIL NESTE REISE 2: Nei => GÅ TIL SPM. 301 REISE NR Hvis vi tar den andre reisen din i går. Hvor startet reisen fra? 1: Eget hjem 2: Egen arbeidsplass eller skole 3: Annet sted i egen kommune, registrer adresse 4: Annet sted utenfor egen kommune=>gå TIL 203A 5: Sluttadresse for foregående reise 203a. I hvilken kommune startet reisen? 1: Horten 2: Holmestrand 3: Tønsberg 4: Sandefjord 5: Larvik 6: Svelvik 7: Sande 8: Hof 9: Re 10: Andebu 11: Stokke 12: Nøtterøy 13: Tjøme 14: Lardal 15: Kommune utenfor Vestfold=>GÅ TIL 203B

83 79 16: Utenfor Norge 17: Uoppgitt 203b. I hvilket fylke ligger denne kommunen? 1: Østfold 2: Akershus 3: Oslo 4: Hedmark 5: Oppland 6: Buskerud 8: Telemark 9: Aust-Agder 11: Rogaland 12: Hordaland 14: Sogn og Fjordane 15: Møre og Romsdal 16: Sør-Trøndelag 17: Nord-Trøndelag 18: Nordland 19: Troms 20: Finnmark 21: Ikke sikker, uoppgitt SPM GJENTAS FOR HVER REISE INNTIL MAN IKKE HAR FLERE SPØRSMÅL STILLES IKKE I SANDEFJORD 401. Hvorfor tror du det ble innført bomring i Tønsberg? Tror du det var LES OPP 1-3 1: Et miljøtiltak for å begrense biltrafikken i området 2: Få mer penger inn i statskassen generelt 3: Få inn mer penger til utbedring av vegsystemet 4: Ingen av delene/ikke sikker 402. I hvilken grad føler du at du har blitt informert om målsettingen med Tønsbergpakken? LES OPP 1: Veldig lite 2: Ganske lite 3: Passe 4: Ganske mye 5: Veldig mye 6: Ikke sikker/ubesvart 403. Synes du at målsettingen med Tønsbergpakken er klarere nå enn før bomringen ble innført, er det verken klarere eller mer uklart, eller er det mer uklart enn før? 1: Klarere innhold 2: Verken klarere eller mer uklart

84 80 3: Mer uklart innhold 4: Ikke sikker/ubesvart 404. Hvis du tenker generelt; hvor god eller dårlig synes du den informasjonen du har fått fra Statens vegvesen om Tønsbergpakken har vært? Vennligst avgi svarene dine på en skala fra 1-6, der 1 er svært lite informativ og 6 er meget informativ? 0=IKKE SIKKER DERSOM 1-3? PÅ SPM Hva med informasjonen er det du er misfornøyd med? 1: ÅPENT SVAR 2: Ikke sikker 406. Hva er din holdning til bomringen i Tønsberg? Er du LES OPP 1: Meget negativ 2: Negativ 3: Litt negativ 4: Litt positiv 5: Positiv 6: Meget positiv 7: Ikke sikker/ubesvart 407. Har din holdning til bomringen i Tønsberg endret seg siden den ble innført, eller har du samme holdning nå som før den ble innført? HVIS ENDRET HOLDNING Er du. LES OPP 1-2 1: Mer positiv 2: Mer negativ 3: Nei, har ikke endret holdning 4: Ikke sikker/ubesvart HVIS NEGATIV I SPM Hva er hovedårsaken til at du er negativ til bomringen? 1: Pengene brukes også til annet enn veibygging 2: En dyr måte å samle inn penger på 3: Belaster bilkjørerne økonomisk/urettferdig 4: Betaler nok skatter og avgifter 5: Annen årsak 6: Ingen spesiell årsak/ikke sikker HVIS POSITIV I SPM Hva er hovedårsaken til at du er positiv til bomringen?

85 81 1: Får penger til veibygging 2: Miljøhensyn 3: Begrenser trafikken 4: De som bruker veiene betaler for det 5: Lettere for kollektivtrafikken/bedre kollektivtilbud 6: Annen årsak 7: Ingen spesiell årsak/ikke sikker 410. Så skal jeg lese opp et par utsagn, som jeg gjerne vil vite om du er enig eller uenig i? a) Bomringen i Tønsberg har ført til at jeg reiser mindre med bil nå enn før LES OPP 1: Helt enig 2: Delvis enig 3: Delvis uenig 4: Helt uenig 5: Ikke sikker/ubesvart b) Bomringen i Tønsberg har ført til at jeg reiser mer med kollektive transportmidler nå enn før LES OPP 1: Helt enig 2: Delvis enig 3: Delvis uenig 4: Helt uenig 5: Ikke sikker/ubesvart 411. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du alt i alt med Statens Vegvesen i Vestfold sitt arbeid med Tønsbergpakken? LES OPP 1: Svært fornøyd 2: Ganske fornøyd 3: Verken fornøyd eller misfornøyd 4: Ganske misfornøyd 5: Svært misfornøyd 6: Ikke sikker/ubesvart 306. Hva er din høyeste fullførte utdanning? 1: Grunnskole, ungdomsskole, framhaldsskole eller realskole (inntil 9 år) 2: Videregående skole (yrkesfaglig, allmennfaglig, handelsskole, fagskole) 3: Høyskole, universitet lavere grad (inntil 3 år utover v.g. skole) 4: Høyskole, universitet høyere grad ( mer enn 3 år utover v.g. skole) HVIS 20 ÅR ELLER ELDRE OG I NØTTERØY, TØNSBERG, STOKKE, OG HORTEN 307. Stemte du ved kommunevalget i 2003? I tilfelle hvilket parti stemte du på da?

86 82 1: RV 2: SV 3: Arbeiderpartiet 4: Senterpartiet 5: Venstre 6: KrF 7: Høyre 8: Frp 9: Andre 10: Stemte ikke 11: Ikke sikker 12: Vil ikke si 13: Har ikke stemmerett 307. Hvor stor var din egen brutto årsinntekt siste år? 999: Vet ikke/uoppgitt Angi i hele 1000 kr: 308. Hvor stor var husholdningens brutto årsinntekt siste år? 999: Vet ikke/uoppgitt Angi i hele 1000 kr: 309. Registrér kjønn? 1: Mann 2: Kvinne Det var alt vi hadde å spørre om. Tusen takk for hjelpen og ha en god kveld videre.

87 83 C. Intervjuinstruks REISEVANEUNDERSØKELSE I TØNSBERGOMRÅDET Område Undersøkelsen blir gjennomført i kommunene: Tønsberg, Nøtterøy, Horten, Stokke og Sandefjord. Formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge folks reisevaner i området, med vekt på daglig reisemønster. Undersøkelsen vil være et viktig grunnlagsmateriale for fremtidige transportplaner i Vestfold. Oppdragsgivere Vi gjennomfører undersøkelsen i samarbeid med Sintef på oppdrag av Statens vegvesen Region Sør. Spørreskjema Spørreskjema er delt i tre deler. Først en del som kartlegger en del opplysninger om hovedbeskjeftigelse og bilbruk generelt. Andre del er det vi kaller reisedagboken der gårsdagens reiser blir registrert. Når alle reisene er registrert avsluttes undersøkelsen med noen spørsmål om bomringen i Tønsberg og noen avsluttende bakgrunnsspørsmål. Spørsmålene om bomringen blir stilt i alle kommunene bortsett fra i Sandefjord. Reisedagboken Reisedageboken har som formål å registrere alle reiser (store og små) respondenten har gjennomført dagen før de blir intervjuet. Det er viktig at disse blir registrert så nøyaktig som mulig. For hver reise stilles et sett av spørsmål om startpunkt og sluttpunkt for reisen, starttidspunkt, formålet med reisen, hvilke transportmidler man har brukt, og tidsbruk. Alle reiser respondenten har hatt skal registreres. Unntakene gjelder reiser som yrkessjåfører har gjennomført som del av sitt yrke. Dette gjelder i første rekke bussjåfører, taxisjåfører, sjåfører innen varetransport, som har reiser som hovedformål i yrket sitt. Det gjelder imidlertid ikke selgere, håndverkere og lignende som også kan ha mange reiser i yrket sitt, men som ikke har reiser som hovedformål i yrket sitt. Definisjon av reise Det er viktig at intervjuer hjelper respondenten med å definere hva en reise er. Definisjonen er for mange mer detaljert enn det man i utgangspunktet selv tror. Den definisjonen av en reise som blir brukt i skjemaet er Med reise så mener vi alle de turene fra ett sted til et annet du hadde utenfor hjemmet, enten de var korte eller lange. For eksempel dersom du dro hjemmefra for å handle, regnes turen til butikken som en reise, og turen hjem fra butikken som en ny reise. Dette betyr at alle bevegelser utenfor døren eller tomten i utgangspunktet er en reise. Et viktig kriterium for å avgjøre hva som er en reise er at bevegelsene må være knyttet til et bestemt formål. Det som i utgangspunktet kan se ut som én reise kan altså bestå av flere reiser, hvis formålet endrer seg i løpet av turen. For eksempel kan en typisk arbeidsreise, dvs. hjemmefra til jobb, bestå av flere reiser hvis man på veien bringer barn til barnehage eller skole. Det vil da være en reise til barnehagen med formål å lever barna der, og en ny reise fra barnehagen med formål å reise til jobben. Det er viktig at intervjuer hjelper respondenten med å definere hva en reise er. For eksempel kan man spørre om man stoppet eller gjorde noe på veien til arbeid eller lignende.

88 84 I utgangspunktet vil regelen være at gjøremål på veien til et bestemmelsessted, vil innebære en reise dersom gjøremålet medfører en endring av raskeste/mest benyttede rute til stedet, eller at gjøremålet medfører et lengre stopp. Det betyr at det å kjøpe en avis eller fylle bensin på veien til jobb ikke medfører en reise dersom det ikke betyr at man må kjøre langt av sted for å gjøre det. Det finnes videre en del unntak i forhold til hva vi definerer som en reise. Bevegelser på mindre enn 300 meter defineres ikke som en reise. Eksempel på dette kan være de som reiser til byen for å gå i butikker. Det å gå fra en butikk til en annen er ikke en reise med mindre avstanden mellom butikkene er 300 meter eller mer. Hvis respondenten har mange slike bevegelser som til sammen utgjør en avstand over 300 meter, bør vi ta med disse som en reise, slik at vi unngår at startadressen for neste reise ikke ligger langt unna sluttadressen for foregående reise. Reiser i arbeid blir som nevnt over også omfattet av noen unntak. Dette gjelder de som jobber innen transport og lignende. For buss-, taxi-, eller varetransportsjåfører registreres ikke reiser i arbeidstiden som er del av jobben. Reiser til og fra arbeid og ellers utenfor arbeidstiden, skal imidlertid registreres. For alle andre skal reiser i arbeidstiden registreres, selv om dette er mer eller mindre faste reiser. Eksempelvis skal ansatte i hjemmetjenesten intervjues om sine reiser i arbeidstiden. Her kan taushetsplikt være et problem, men presisér at adressene kun brukes for å bli kodet til større grunnkretser, og at de blir slettet i etterkant. Skulle vedkommende likevel nekte å svare på dette, så registrer de øvrige reiser vedkommende har hatt. Registrering av adresser En viktig del av undersøkelsen er å registrere adresser. Vi er ute etter adresseangivelser for alle reiser man har gjennomført i løpet av dagen. Disse adressene ønsker vi å få så nøyaktig som mulig, dvs helst en gateadresse eller et presist stedsnavn. Adressene blir registrert i en totrinnsoperasjon. Først må en få avklart hvilken kommune den er i. Dersom adressen er i en annen kommune enn den man bor i, vil det på skjermen komme opp en liste over kommunene i Vestfold, samt navn på omliggende fylker. Dersom adressen ligger i en av de fem kommunene som omfattes av undersøkelsen vil det etter at vi har registrert riktig kommune, komme opp et felt der vi skal skrive inn gateadressen. Når en begynner å skrive en gateadresse vil det komme opp en liste over gateadresser som begynner med bokstavene vi har skrevet inn. Listen blir m.a.o. mindre jo flere bokstaver som skrives inn. Dette kan også være en hjelp for å sikre at vi skriver det riktig. Listen er sortert slik at gatenavn og nummerserier som omfattes av samme grunnkrets står oppført som for eksempel Apaltunveien Dersom adressen er Apaltunveien 15, registreres den under Apaltunveien Adressen blir da automatisk kodet til riktig grunnkrets. I enkelte tilfeller kan et stedsnavn være tilstrekkelig. Dette gjelder i mer grisgrente strøk, der hele stedet ligger i samme grunnkrets (ikke delt av flere). Det kan derfor være verdt å forsøke å skrive stedsnavnet inn og sjekke om det står på listen. Hvis ikke, så legg det inn på annet og prøv å legg til en opplysning som gjør det mulig å finne riktig grunnkrets i etterkant, for eksempel Labakken, ved kirken. Det er som sagt viktig at adressene er så nøyaktige som mulig. Det er imidlertid klart at enkelte ikke kan angi en fullstendig gateadresse. Ofte kan det være at de har vært på en butikk eller lignende, uten å vite gateadressen. Når dere får opp skjermbildet der adressen skal skrives inn, så merk av for annet og skriv inn navnet på butikken og en stedsangivelse for hvor butikken ligger. For eksempel Bibbis Frisør ved Tønsberg Torv, hvis de har vært og klippet seg. Mer entydige adresser kan være for eksempel Brygga Kino eller Sykehuset i Vestfold. Disse adressene blir kodet manuelt etter at intervjuet er gjennomført. Det er derfor viktig å huske på at man må prøve å finne så unike angivelser som mulig slik at det er mulig å finne en presis adresse for de som skal kode adressene manuelt. Godkjente adresser kan være: 1. Gatenavn og husnummer 2. Butikk/ skole eller lignende, med stedsnavn 3. Stedsnavn hvis man er i mer grisgrente strøk

89 I spørreskjemaet registrerer vi adressen til arbeidsstedet eller skole før vi setter i gang med selve reisedagboken. I tillegg vil vi ha hjemmeadressen fra utvalgsfilen. I reisedagboken ligger disse inne som egne alternativ når vi spør om hvor man reiste fra eller til. Det er imidlertid viktig å huske på at arbeids- eller skolereise ikke nødvendigvis ender på denne adressen. En bygningsarbeider kan for eksempel reise direkte til byggeplassen, og altså ikke det stedet som er registrert som vanlig oppmøtested/ arbeidsadresse tidligere i skjemaet. Dere må derfor forsikre dere om at endepunktet for en arbeidsreise er det samme som er registrert i spørsmål 108 (gjøres ved å spørre). Hvis den er den samme som svaralternativ, brukes svaralternativ 2 Egen arbeidsplass/skole. Hvis ikke benyttes svaralternativene under Annet sted. 85

90 86 D. Informasjonsbrev REISEVANEUNDERSØKELSE I TØNSBERG, NØTTERØY, HORTEN, STOKKE OG SANDEFJORD På vegne av Statens vegvesen Region Sør, skal Norsk Respons i samarbeid med forskningsorganisasjonen SINTEF gjennomføre en reisevaneundersøkelse i Tønsberg, Nøtterøy, Horten, Stokke, og Sandefjord i perioden april-juni Vi skal i denne perioden intervjue til sammen 5500 personer som er 13 år eller eldre, og bosatt i disse kommunene. Undersøkelsens formål er å kartlegge reisemønstre og trafikkbelastning i de nevnte kommunene, slik at Statens vegvesen og offentlige myndigheter kan forbedre sitt beslutningsgrunnlag for planlegging, investering og drift av by- og transportpolitiske tiltak. Med tillatelse fra Folkeregisteret har vi trukket ut ditt navn for deltakelse i undersøkelsen. Undersøkelsen vil bli gjennomført over telefon, ved at du blir oppringt en gang i løpet av mai-juni. Det er naturligvis helt frivillig om du vil delta eller ikke, men vi håper at flest mulig vil delta da det vil styrke kvaliteten på undersøkelsen. Tema for undersøkelsen er å kartlegge hvilke reiser du har gjort i løpet av en dag, samt tidsbruk og hvilke transportmidler du har brukt. Sentralt i undersøkelsen vil være å spørre etter adresser eller gode angivelser på hvor man har reist i løpet av en dag. Vi vil derfor be deg tenke igjennom hva adressene er til steder du besøker ofte, slik som arbeidsplass, skole, butikker, bekjente, steder for ulike fritidsaktiviteter o.s.v. Disse adresseangivelsene blir av oss kodet inn i trafikksoner og grunnkretser, slik at vi kan se på trafikkmønster mellom ulike trafikksoner. Adressene blir slettet etter at vi har plassert dem i riktig trafikksone eller grunnkrets. Umiddelbart etter at undersøkelsen er avsluttet vil alle navn, adresser og telefonnummer bli slettet. Alle svar du gir vil kun bli behandlet statistisk, og på en måte som gjør det umulig å tilbakeføre opplysninger til enkeltpersoner. Dersom du er under 18 år, ber vi deg informere dine foresatte om dette brevet. Vi håper at du vil være med på denne undersøkelsen når du blir oppringt. Det er viktig at nettopp du er villig til å bli med fordi ingen kan erstatte deg og dine svar. Med vennlig hilsen Idar Eidset Terje Tretvik Tor Atle Odberg Prosjektansvarlig Prosjektansvarlig Prosjektansvarlig Norsk Respons SINTEF Statens vegvesen Region Sør tlf tlf tlf