EDVARD MUNCH FARGER, STREKER OG FØLELSER. Et kunstprosjekt i Salhus barnehage. Høsten 2013

Transkript

1 EDVARD MUNCH FARGER, STREKER OG FØLELSER. Et kunstprosjekt i Salhus barnehage Høsten

2 Prosjektskisse. 1. Edvard Munchs barndom. Barna får litt kjennskap til hans noe triste barndom, og hvordan dette påvirket han som kunstner.litt om ekspresjonismen. 2. Farger og følelser. Vi ser på bilder malt av Munch. Samtaler om innhold i bildene, samt fargbruk. Kan vi sortere fargene? Er noen farger gladere enn andre? Barna er gruppevis med å sortere ut farger etter to bilder. Vi deler inn i glade farger, og dunkle eller triste farger. 3. Vi begynner arbeidet med de glade fargene. Den voksne forteller om enkel fargesymbolikk, og viser til bilder. Samtaler rundt begreper som kan knyttes til glad. Eksempelvis, lykkelig, blid, forelsket ol. Barna er i grupper på 1-4 barn, aldersinndelt. Oppgaven til barna: Bruke disse valgte fargene til å male et bilde. Hva kan man male da? 4. Vi jobber med de utsorterte dunkle, triste fargene. Hvordan kjennes det ut når man er trist? Kan man se farger inne i seg? Hva gjør deg trist? Hva gjør deg sint? Hva gjør deg redd? Oppgaven blir: Kan du male et trist bilde? 5. Stilleben. Vi setter opp et enkelt stilleben på et bord. Barna får i oppgave å male et bilde på lerret. De skal velge seg en følelse, og male bildet i en valgt tone. Trist eller glad. 6. Streker og følelser. Barna intoduseres for kullstift. Får leke med disse, ulike tykkelser, samt knettgummi. Jeg viser barna hvordan man kan lage lette streker, samt hardere og mørke streker. Så skal barna lage en tegning med bare streker, sinnastreker. Så en tegning med glade og lette streket. Videre skal barna lage en «sinnatening» med kull og knettgummi. 7. Vi ser på bildene sammen, og snakker om hvert enkelt. Gruppe på max 4 barn. Utstyr Lerretsark, gode, kraftige pensler, lerret, kullstift, knettgummi, akrylmaling. 2

3 Mål. Det er i år siden Edvard Munch ble født. Han er en av Norges desidert største og mest anerkjente kunstnere, og en viktig del av vårt lands kulturarv. Derfor er det naturlig å markere dette jubileet også i barnehagen. Edvard Munchs liv, var et liv med mange tragedier. Noe som preget hans kunst. Hans barndom var fyllt med død. Der både mor og søster gikk bort tidlig. Hans far, som var lege, ble dypt ulykkelig og deprimert, og maktet vel egentlig ikke å ta seg så mye av barna. Munchs tante, Karen, kom for å hjelpe til. Hun var en klok dame, som tidlig så lille Edvards kunstneriske talent, og stimulerte han mye til å holde på med dette. Det er noe i Munchs barndom som facinerer barna. Han opplever det alle barn er mest redd for i hele verden, å miste mamma eller andre man er glad i. Dessuten er Munchs bilder lett å lese, på mange måter. Ulike følelsesuttrykk kommer lett til syne. Munch malte indre landskap. I dette prosjektet vil vi spesielt jobbe med fargene i hans bilder, og knytte de opp mot følelser vi kan identifisere. Målet med prosjektet er at barna skal få kunnskap om deler av livet til en betydelig kunstner. De skal bli kjent med noen av hans bilder, identifisere følelsesuttrykk i disse. Vi har også et mål om at barna skal kunne identifisere egne følelser, og knytte disse opp mot ulike ekspressive uttrykk. Gjennom det å lage egne bilder, og gjennom det å eksperimentere med streker. 3

4 Trinn 1. Om Edvard Munch. Vi samlet barna fra 3 år og oppover i en samling. Det ble vist et maleri av Munch, et selvportrett. Barna ble spurt om hvem de trodde dette var. Det kom mange forslag, og at det var en kunstner var det også noen som gjettet på. I samlingen ble det fortalt om Edvard Munchs barndom. Ikke fra fødselen av, men fra han var 4-5 år. En kortfattet historie om at han miste moren sin, og seinere søsteren. Om faren som sørget, og ble veldig lei seg, fordi han var doktor og ikke greide å gjøre moren frisk. I denne sammenhengen poengterte vi at dette var nesten 150 år siden, og at de da ikke hadde de medisinene som vi har nå. Dette for at barna ikke skulle bli engstelige for egne foreldre. Lillesøsteren ble også syk og døde, og det ble mye for Edvard. Vi fortalte om tanten, Karen, som kom for å bo med de. Hun var snill. Da Edvard fant kull i ovnen og tegnet på kjøkkengulvet, ble hun ikke sint. Hun syntes det var veldig fint. Karen så at Edvard var spesielt flink til å tegne, og stimulerte han til å holde på ved å gi ham materiell å jobbe med. Barna fikk også høre om at det var mange som synest at Munchs malerier var rare. De var helt annerledes enn det de var vant til å se, så det var ikke så mange som ville kjøpe bildene. Etter han døde ble bildenen veldig mye verd, og de ble veldig berømte over hele verden. Når Munch malte, kunne han snakke litt med bildene sine. Sprute maling på de, eller ta de med ut i regnet. Han kune også trampe på bildene. Vi ble enige om å prøve dette selv. Male et felles bilde på lerret, med acrylmaling, og så ta det ut i regnet. Vi snakket også litt om dette med å male med hjertet. Å bruke farger og streker til å fortelle hvordan vi har det inne i oss. Munch gjorde nok i stor grad det. Alle hans sorger som barn og voksen, kommer nok til uttrykk i bildene. I denne sekvensen har vi valgt å holde informasjonsmengden på et håndterlig nivå for barna. Det er dette som er lett å identifisere seg med, og lett å huske. Barna viste en enorm interesse og lydhørhet for denne historien. De var også helt tydelig at de forstod at her har vi med en virkelig stor kunstner å gjøre. Jeg hadde med meg noen bilder av Munch, og hvert enkelt barn fikk velge seg et bilde. Disse ble kopiert opp. Og de fikk med sitt bilde hjem. Bildene var: «Livets dans», «Solen» og «Pikene på broen» Neste dag kunne nesten alle i denne aldersgruppen si at det var Edvard Munch jeg viste bilde av. 4

5 Trinn 2. Barna deles inn i grupper på 4. Vi bruker de samme bildene. Legger laminerte utgaver på bordet. På forhånd har vi funnet fram flaskene med acrylmaling. Vi har ett bilde med litt lyse og lette farger, «Pikene på broen», og ett bilde med tunge farger og litt mer dystert innhold, «Livets dans» Sammen med barna sorterer vi malingsflaskene, og plasserer de på det bilde som har farger som ligner mest. I denne forbindlsen snakket vi om hvordan følelser kan beskrives med farger. At når man er glad og vil vise det, har man kanskje lyst å male med lette farger, og når man er lei seg og vil vise det i bildet, velger man triste farger. Kunstnere jobber gjerne slik for å undrestreke det de vil vise. Jeg lurte på om barna syns de triste fargene var fine farger. Noen syns de var veldig fine, men de fleste likte knallfargene best. Sortering er barnas greie. Dette kan de. Vi sorterer 5

6 Trinn 3. Arbeid med de glade fargene. Fargerne ble sortert ut fra bildene over. Solen og Pikene på broen. Bildene valgte barna ut selv. Den voksne fortalte litt om enkel fargesymbolikk. Om hvordan det er vanlig å bruke bestemte farger for å uttrykkeen stemning eller sinnstilstand. Rødt er gledens farge, men det kan også represntere fare og kjærlighet. Svart og brunt er sorgens farge Blått er symbol på himmel og uendelihet. Grønt er håpet, men kan også bety ulykke Hvitt er renhet 6

7 Gult er falskhetens farge Etter at den voksne hadde fortalt litt om symbolikken som ofte blir tillagt fargene, så vi på flere bilder av Munch, der han har brukt lyse og klare farger. Samtalen gikk rundt dette med navn på fargene, hva barna trodde Munch ville vise når han malte disse bildene. Sammen snakket vi rundt dette, før barna fikk i oppgave å skulle male et bilde med «glade farger». Noen av barna valgte å male nonfigurativt. De bare lekte seg med fargene og fargekombinasjonene. Og det var helt greit. Det var uttrykket vi var ute etter. En del av de litt størr barna valgte å male mennesker, blomster, sol og himmel. På spørsmål om hva de forbinder med glede fikk vi litt ulike svar. Alt fra det å få noe, en ting. til det å oppleve noe, eller få en klem av mamma. En liten jente på 5 år malte seg selv, en blomst og kjærligheten. Kjærligheten ble uttrykt gjennom et stort, rosa hjerte, markert med svarte kanter rundt. «Meg selv, en blomst og kjærligheten» «Brillemann» Jente 5 år Gutt 4 år 7

8 Trinn 4. Arbeid med de dunkle fargene I denne prosessen fant vi fram de fargene barna hadde vært med å sortere. Fargene er for så vidt de samme, men de har en mørkere tone. Vi spurte barna om de syns disse fargene er vakre? Det var litt ulikt syn på det. De fleste syns nonk at de «vanlige» fargene var penest. Vi tittet på et par Munchbilder av litt mørkere karakter. Prøvde å snakke om hvilke følelser som lå i bildet. Vi studerte bildet «Skrik». Barna er opptatt av dette bildet. På spørsmål om hvorfor han skriker, kom det ulike svar. «Han skriker fordi han er redd for vannet» «Han skriker fordi han er lei seg. Han har slått seg» «Han skriker fordi han er redd. Redd for å bli kjørt på.» «Han skriker fordi det er vann, og han kan ikke svømme.» «Han har lyst til å høre hvor høyt han kan skrike, og om det er ekko.» «Han vil høre hvor høyt han egentlig kan gjøre det.» «Han skriker fordi noen skal ta Skrikbildet.» «Han er redd for de som kommer bak.» Bildet «Melankoli» ble vist. Noen barn mente at han på bildet tenker, for han sitter med hånden på kinnet. Andre mente han var lei seg fordi han ikke fikk være med de andre på bildet. Her husket de nok igjen besøket på Kode, der det ble fokusert på dette bildet. Vi snakket rundt dette med å ikke få være med å leke. Hvordan føles det? Barna hadde en formening om dette. At det var dumt. Kunne det tenkes at mamnnen på bildet følte det samme? Den voksne fortalte så at mannen på bildet liker den jenten som skimtes i bakgrunnen. Men hun skal på båttur med to andre gutter. Hva slags følelse kan man få når noe slikt skjer? Barna er kanskje for små til å ha opplevd ekte sjalusi, men den voksne prøvde å relatere det til situasjoner som oppstår mellom barn. Begrepet misunnelse ble nevnt. Hva er det? Hvordan føles det når et annet barn får noe man har veldig lyst på selv? Vi tror nok at barna har hatt en opplevelse av denne følelsen, men det var vanskelig å sette ord på det. 8

9 Derfor ble det til at den voksne forklarte litt hva sjalusi egentlig er. At det også kan oppstå mellom for eksempel søsken, eller noen som er kjærester. Bilde nr. 2 er noe mørkere enn bilde nr. 1 Barna var helt klare på at det er mørkere. Barna fikk komme nærmere å studere bildet. Båten ligger nærmere kaien. Kan det være at de kommer hjem igjen? spør den voksne. Det er bred enighet om det, for det er begynt å bli mørkt, og damen går først på land. Da må mannen ha ventet veldig lenge, for han sitter der ennå. Men hvorfor har han snudd seg og sitter med ryggen til? Han er lei seg, sier en liten jente. Det begynner å bli litt vanskelig å holde konsentrasjonen for de små. Så den voksne sier noe om at kanskje han ikke orker å se på at jenten han liker veldig godt, går der, og har hatt det kjekt sammen med en annen. Det kunne de faktisk godt forstå, hørtes det ut til. Litt det samme som når bestevennen i barnehagen leker med en annen. Det fine med denne sekvensen var at vi fikk snakket en del om samspillet mellom barna i barnehagen. Hvordan det føles å ikke få være med, og hva vi kan gjøre hvis noen blir litt aleine. 9

10 Oppgaven i malesekvensen var å legge en litt trist følelse i bildet. Men det var opp til barna å male det de ønsket og følte der og da. Det viste seg fort at bildene malt i disse fargene, ga et mye sterkere uttrykk. Barna var tydelig inspirert, spesielt av Skrik-bildet. Flere malte himmelen i buer og streker, slik Munch gjorde. Barna var tydelig mer inspirerte ved bruk av disse fargene, selv om de likte de andre bedre. 10

11 11

12 Eksperiment med maling og regn. Vi vet at Munch av og til tok sine bilder ut i regnet. Kanskje han ville eksperimentere litt, eller kanskje ville han at malingen skulle forandre litt uttrykk. Han var ikke så glad i glatte flater. Barna syns dette var litt rart og gøy, så vi ble enige om å prøve. Edvard Munch malte nok med oljemaling, mens vi brukte acryl. Det er nok litt forskjellig hvordan disse malingstypenene reagerer med vann. Vi samlet barna i en samlingsstund. Hadde med lerret, pensler og maling. Så fikk barna male litt hver. Det høljregnet denne dagen, så vi la bildet rett utenfor vinduet, på en berghylle. Her kunne vi følge med innenfra. Endringene begynte ganske fort, og barna kommenterte. «Det blir en regnbue». De løp i skyttel for å sjekke den videre utviklingen. Da vi kom ut, var det ikke så mye igjen av malingen. Etter 10 minutter Etter en halv time 12

13 Trinn 5. Stilleben med valgt følelse I denne sekvensen ble det laget noen enkle stilleben. Et der vi arrangerte en plante, med blomst på. Ett der vi kun brukte to lekebiler med tydelig og enkel form, og i to ulike farger. En gul og en grønn. I første gruppen brukte vi planten, i andre gruppen bilene. I bilgruppen, fikk barna i første omgamg velge hvilken bil de skulle bruke. I begge gruppene fikk barna velge hvilken følelse de ville legge i sitt maleri. Glad eller trist. Ut fra dett valgte de fargegruppe. Malingsflaskene var plassert synlig, i to grupper. Fargene var gul, grønn, rød, blå, svart, hvit. Vi hadde forventet at de fleste ville velge glad, men slik ble det ikke. Mange valgte trist som utgangspunkt. Vi tror at barna selv har opplevd at uttrykket i bildet blir veldig vakkert med disse fargene. De som tidlig valgte disse fargene, så ut til å fortsette med det. Barna ble oppfordret til å titte på oppsettet, men det var ikke noe press på å male motivet. Noen valgte å male bilder uten stilleben. Omgivelsene rundt motivet var fritt fram. Om de ville prøve å male slik det sto, eller om de ville legge til noe mer. Om noen bilder ble litt tristere enn andre, var vanskelig å si. Men de ble i alle fall veldig fine, med ulikt uttrykk. Da var vi fornøyd. 13

14 14

15 Trinn 6. Følelser og streker. I denne delen av prosjektet gikk vi over på kullstift og tilbehørende knettgummi. Vi fokuserte på effekten av ulike streker. Kan streker være sinte? Kan streker være glade? Først fikk barna utdelt kullstift og ark, slik at de kunne bli kjent med materialet. De bare rablet i vei, og undersøkte. Til slutt ble mange av barna helt svarte både på hender og ansikt. På neste trinn viste den voksne noen eksempler på agressiv bruk av kullet, og deretter en lett bruk. Vi fikk barna med på å «leke» sinte. Trampe i gulvet, kjefte litt, lage sinnafjes osv. De gikk inn i dette med liv og lyst. Så fikk de i oppgave å bare tegne sinte streker. Noen av barna tegnet med hele seg. Ansiktsuttrykket var markant sinna, og bevegelsene store og krasse. Ved bruk av de tykkeste kullstiftene, ble det veldig uttrykksfult og beskrivende for tilstanden. Denne prosessen gjentok vi med fokus på glade streker. Uttrykket ble her noe svakere. Det virket som om barna syns det var mer morsomt med sinnstreker. Vi presenterte barna så for knettgummien. Viste litt hvordan man kan bruke denne for å få strekene og kullet til å flyte litt utorver og lage skygger. De fikk eksperimentere en del, før vi gikk på neste oppgave. Engasjementet var stort. 15

16 Vi tegner Etter prosessen med strekene, gikk vi over til oppgaven med å tegne. Barna fikk først i oppgave å tegne en sinnategning. Kan du tegne noen som er sint? Hvordan ser du ut når du er sint? De fleste barn kom i gang raskt. De jobbet bevisst og konsentrert med kullstiften, og brukte knettgummien aktivt. Det ble portretter av brødre, troll og andre ting. Selv ble de svarte, både på hender og i ansiktet, til stor munterhet for alle. Bildene ble kraftfulle og litt skumle. Kullstift er et uttrykksfullt middel. For å bevare bildet og for å hindre avsmitting, ble bildene sprayet med Fixativ. I neste omgang skulle vi tegne et bilde av noen som er glad. I forkant hadde vi jobbet med lette og glade streker. Her ble uttrykket helt annerledes. Det kom fram smil og vennskap i tegningene, og kullet ble brukt på en helt annen måte. 16

17 Kull er et uttrykksfullt materiale, og barna elsker det. De ser at det blir kraft i strekene, selv om man tegner lett. Det er også gøy at alt blir svart. Hender og ansikt, ja til og med klær. Men det er lett å få av. I denne prosessen ville barna hele tiden mer, og det var fritt fram for lek med kullstiftene. Når vi sammenligner kull med maleri, er det helt annerledes. Hva gjør deg glad? Ett og ett barn fikk spørsmålet: Hva er glede? Hva gjør deg glad? Jente 5 år: «Glede er når jeg er glad.» Den voksne: Men hva gjør deg glad? Jente 5 år: «Jeg blir glad når noen kiler meg.» Gutt 5 år: «Jeg blir glad når jeg får fiske» Gutt 5 år: «Eg liker å fikse i båt. Da blir eg glad.» Gutt 4 år: «Jeg blir glad når jeg får racerbiler.» Jente 3 år: «Blir glad når jeg leker med andre.» Jente 5 år: «Jeg blir glad når jeg får overnatte hos Oj5.» Jente 4 år: «jeg blir glad når jeg leker med Ej3.» Gutt 4 år: «Jeg blir glad når jeg får prøve den nye fiskestangen.» Gutt 5 år: «Er glad når jeg får kose med mamma.» Hva gjør deg sint? Jente 5.5 år: «Jeg blir sint når noen ler av meg eller slår meg.» Gutt 4 år: «Eg blir aldri sint.» Gutt 6 år: «Når mamma og pappa kjefter på meg, og når noen ødelegger tingene mine.» Gutt 5 år: «Når eg føler noe er dårlig.» Gutt 4 år: «Eg er ikkje sint, men blir litt sint når mamma lager smoothie og bråker når eg har lagt meg. Da står eg opp.» Gutt 5.5 år: «Eg er mest glad. Men eg blir sint når noen sier eg er dårlig i fotball.» Jente 3,5 år: «Eg blir ikkje sint.» 17

18 Vi sammenligner. Avslutningsvis hadde vi en liten økt med å sammenligne noen av bildene. Vi inviterte til å se på ulikheter både i kullbildene og i maleriene. Kullbildene vakte stor munterhet, og barna var jevnt over enige om hvem som forestilte hva. Det var ikke tvil hos noen om hvilke av bildene som var «sinnabilder» og hvilke som var «gladbilder». Kommentarene satt løst, og latteren kom fram. Når det gjaldt maleriene, var det litt mer usikkerhet. Her hadde vi prøvd å la fargene tale og gi en stemning i bildet. De fleste, i alle fall av 4 og 5 åringene, var tydleige på hvilke bilder som var malt i triste og glade farger. Men de synst ikke bildene var triste for det, bare forskjellige. Forankring. I følge Rammeplan for barnehager, kapittel 3 punkt 3, skal barn få mulighet til å oppleve kunst og kultur, og til selv å få uttrykke seg estetisk. Når vi er sammen om kulturelle opplevelser, og har felles forkus på noe, skapes en fin samhørighet mellom barn og voksne. Vi er i en prosess, der begge parter lærer og opplever noe sammen. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk, vil barna få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommuniksajon. Kapittel 2, punkt 6, sier også noe om barnehagen som kulturarena. Barnehagen skal formidle kultur og gi rom for barns egen kulturskaping. Vi prøver å finne en balanse i dette, på barnas premisser. Barnehagens egen langtidsplan og årsplan sier også noe om det å arbeide med kunst og kultur som en brikke i barns danning. Vi dannes ved at vi tar opp i oss den kulturen vi lever i, og jo rikere den er til flere erfaringer får barnet gjøre. Gjennom det å jobbe med kunstprosjekter, med ulik innfallsvinkel, vil barnet få et rikere grunnlag for selvstendig tenkning. 18

19 Danning handler også om å kunne strekke seg intellektuelt, kunne uttrykke sine tanker, og kunne sette ny kunnskap inn i en videre ramme. Å jobbe med kunst og kultur vil gi et godt birdrag til disse punktene. Kunsten gir rom for kommunikasjon, tenkevirksomhet og kunnskap. Vi ønsker at disse prosjektene skal være godt tilpasset barna, og være på et nivå som de har forutsetning for å forstå. Vi ønsker også at barna gjennom disse prosjektene skal få muligheten til å jobbe med sitt eget uttrykk. Salhus Ingebjørg Gausemel Prosjektleder. 19

20 20