smerteregime stein ege kneblet politidirektoratets Byttet ut kvinne med mann Vurderer å slutte Tango øker MC-sikkerheten

Transkript

1 Byttet ut kvinne med mann Side Vurderer å slutte Side Tango øker MC-sikkerheten Side løssalg kr 49,- Nr 6/7 stein ege kneblet politidirektoratets smerteregime Vi aksepterer ikke at ansatte påføres smerte hvor alvorlig helseskade kan skje, sier hovedverneombud i Rogaland politidistrikt, Stein Ege. Side

2 Favoritter legg til favoritter... luxurytravel.com spa.net sitincomfort.com relax.com behagelig.no volkswagen.no/passat Volkswagen Passat. Komfort du fort kan venne deg til. Du skal ikke sitte lenge i en Volkswagen Passat før du merker hvor gjennomtenkt alt er. 12-veis seteregulering sørger for optimal sittekomfort, alle instrumentene er plassert akkurat der du skulle ønske de var. Hele bilen er designet for å gi deg en best mulig kjøreopplevelse. Så er den også Norges mest solgte bil, en favoritt det er vanskelig å komme utenom. Volkswagen Passat stv får du fra veil. kr ,-. Veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk variert kjøring 0,58-0,89 l/mil. CO2-utslipp g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.

3 INNHOLD 05 Søker personer som vil «coache» INNHOLD 20 - Tas hardere fordi jeg er politimann 30 Ekspertisen politiet ikke vil ha 36 Nytt institutt for DNA-analyse 38 Slår arbeidsgiver på forhandlingskompetanse FASTE SIDER Ivar prest Tillit er noe det tar tid å opparbeide, ikke noe man får fordi man stikker innom ikledd presteantrekk, sier politiprest Ivar Aartun Innlegg og debatt 46 Arne meinar 47 Folkestads hjørne 48 Politijuss 50 Vår skjeve verden Skriver ny lærebok Politiet i Norge har vært uvitende om farene ved mageleie - inntil nå. Politihøgskolen gir nå ut en lærebok hvor konsekvenser av halsgrep og mageleie blir beskrevet. 32 Hån Dette er et hån mot alle som driver med forebyggende politiarbeid, sier personer i Gatepatruljen i Oslo Lederlønninger Det har vært liten kultur blant norske politiledere å snakke i politidistriktet om egen lønn inntil nå. Nok er nok Reidar Skjønsfjell mener grensen er nådd når det bygges kriminelle nettverk på innsiden i norske fengsler. J U N I P O L I T I F O R U M

4 LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Færre lensmannskontor bedre politi?» Journalist Thomas Berg Tel: Mobil: Markedskonsulent Trond Erik de Flon Tel: Mobil: Årsabonnement for Politiforum kr 490,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon upstruct berlin oslo Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 98. årgang Forside: Stein Ege Foto: Ole Martin Mortvedt ISSN: Forleden tikket det inn en pressemelding fra Justisdepartementet. Nå var lensmannskontorene Lunner og Gran på Hadeland slått sammen. Det samme med lensmannskontorene Bjugn og Ørland. «Nå blir det bedre politi, et nært politi kan levere mer politikraft», var påstanden fra Justisdepartementet. Det tror jeg ikke på! På en nylig avholdt konferanse arrangert av Sør-Trøndelag politidistrikt holdt den britiske politisjefen Dr. Ali Dizaei fra Metropolitan Police Service i London foredrag. Tema var politiarbeid i et multietnisk samfunn. Dizaies bidrag var høyaktuelt også for norsk politi, men ikke bare på området politiet i et multietnisk samfunn. Dizaei fortalte at britisk forskning hadde funnet frem til at 70 prosent av informasjonen som førte til oppklaring av straffesaker kom fra lokalsamfunnet. Kun 30 prosent av oppklaringene kom som følge av politiets eget rene politiarbeid. Hans klare budskap var at politiet måtte være der folk var. Politiet måtte inn i ungdomsmiljøer, religiøse miljøer og nærmiljøer. De måtte opparbeide tillit, og de måtte være tilgjengelige for samfunnet de skulle betjene. Med å samarbeide med samfunnet på helt lokalt nivå, fikk politiet tilgang til små biter av informasjon som politiet måtte analysere og sette sammen til et større bilde. Sine erfaringer brukte han i alle sammenhenger for å gjøre «policing» (det finnes ikke noen god norsk oversettelse). Han var tydelig på at lov og orden ikke var politiets eneansvar, men at politiet gjorde jobben sammen med samfunnet som betalte for politiets tjenester. Det er dette som er norsk politi og norske politikeres, ikke minst lokalpolitikernes, største utfordring. Den tradisjonelle tenkningen er at kriminaliteten er politiets ansvar. Det er feil. Kriminaliteten er samfunnets ansvar. Men skal politiet samarbeide med lokalsamfunnene rundt om i langstrakte Norge, må lokalsamfunnet ha et lokalt politi. Den stadige sentraliseringen vi nå ser av politiets tjenestesteder og politiets tilstedeværelse, gjør at politiet i større grad fjerner seg fra lokalsamfunnet, og dermed blir mindre tilgjengelig til å motta de viktige tipsene. Mange politiansatte vet hvorfor kriminalitetstallene synker, og de har en annen forklaring enn politidirektøren. Svaret er at det er færre politifolk ute blant innbyggerne, kontaktflaten med innbyggerne er redusert. Politifolkene som før genererte straffesaker med sitt oppsøkende og engasjerte arbeid, i stedet er sentralisert inn på operasjonssentraler og spesialfunksjoner bort fra gata og lokalsamfunnet. Alibiet til de stadige sammenslåingene er politiledere og politidistrikt som selv ønsker å slå sammen enheter. Økonomien i politiet gjør at politidistriktene ikke har økonomisk mulighet til å oppebære dagens struktur. Nøkterne vurderinger gjør at politiet må bygge ned tilstedeværelsen. Dette i skarp kontrast til uttalt ønske fra Storting og Regjering om et nærpoliti. Innbyggerne vil nemlig se mer politi. De politikere som tar det ønsket alvorlig bør få god uttelling i høstens kommunevalg. P O L I T I F O R U M J U N I

5 minoritetsbakgrunn Tar grep. Politihøgskolen tar nå grep for å få flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn inn i politiet (illustrasjonsfoto). Politiet søker politifolk som vil coache Politihøgskolen går nå aktivt ut og søker etter personlige coacher med etnisk minoritetsbakgrunn for å rekruttere flere personer med minoritetsbakgrunn til politiet. Tekst og foto: Thomas Berg Norsk politi har lenge erkjent at de ikke har klart å rekruttere nok personer med etnisk minoritetsbakgrunn. Flere tiltak er prøvd ut, uten at det har gitt den etterlengtede søknadsmengden som Politihøgskolen har ønsket. Det er i dag for få søkere med etnisk minoritetsbakgrunn som velger å søke Politihøgskolen. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier prosjektleder Sarah Abraham ved Politihøgskolen. Politihøgskolen har derfor, i samarbeid med Politidirektoratet, satt i gang prosjektet «Rekruttere og beholde», for å forsøke få flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn til politiet. Særskilt kompetanse Prosjektet går ikke bare ut på å rekruttere søkere til Politihøgskolen. En annen viktig del av prosjektet er kartlegging av kompetanse. Økende immigrasjon har ført til større mangfold i befolkningssammensetningen i Norge. Justisdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å arbeide for å beholde tilsatte med minoritetsbakgrunn gjennom å legge forholdene til rette slik at alle opplever å bli inkludert i fellesskapet, og slik at den enkeltes ressurs blir brukt. Tilbakemeldinger fra politiutdannede tjenestemenn med etnisk minoritetsbakgrunn tyder på at de opplever å ha en særskilt kompetanse i form av kjennskap til ulike etniske miljøer og stor bredde av språkkompetanse. Derfor har vi, gjennom prosjektet, valgt å opprette en ressursgruppe hvor polititjenestemenn med etnisk minoritetsbakgrunn deltar, sier Sarah Abraham. Det er disse som nå skal få sin kompetanse kartlagt. Selger til distriktene Mange personer med etnisk minoritetsbakgrunn i politiet er ikke klar over den kompetansen de besitter ut over at de kan et annet språk. Ved å gjennomføre dette prosjektet skal vi selge kompetanse ut til distriktene, påpeker Sarah Abraham. Prosjektgruppen skal gjennomføre to samlinger med ressursgruppen og disse har blant annet som formål å: Kartlegge etniske minoriteters eventuelle særskilte ressurser Foreslå konkrete tiltak for å beholde polititjenestemenn med etnisk minoritetsbakgrunn. Kartlegge eventuelle faktorer som virker utstøtende på ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn fra rekrutteringsprosessen, under studiet og som ansatt Bruke ressursgruppen til å vurdere allerede foreslåtte rekrutteringstiltak fra tidligere gjennomførte prosjekter Innhente informasjon om hvordan rekrutteringsprosessen oppleves for unge mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn BRUK AV EKSISTERENDE KOMPETANSE Politihøgskolen gjennomførte nylig en samling hvor de arbeidet med kompetansekartlegging. De gikk aktivt ut for å rekruttere personer med etnisk minoritetsbakgrunn. Disse fungerer som en coach for personer med etnisk minoritetsbakgrunn som ønsker å søke seg inn på Politihøgskolen. På samlingen deltok nærmere 30 personer. Disse vil nå få mulighet til å innta en rolle som coach for potensielle søkere til Politihøgskolen i Ved å sette fokus på polititjenestemenn med etnisk minoritetsbakgrunn skal politiet i fremtiden oppnå bredere bruk av den eksisterende kompetansen etaten innehar. Samtidig kan bruk av denne kompetansen føre til økt rekruttering av studenter med etnisk minoritetsbakgrunn, sier Abraham som understreker at potensielle søkere som har gjennomgått et «coachingprogram» ikke automatisk vil få plass ved skolen. Poenget er at opptaksnemndene ikke skal vite hvem som har fått coaching eller ikke, legger Abraham til. J U N I P O L I T I F O R U M

6 narkotikaproblematikk Dårlig signal. Man skal lete lenge etter et mer uheldig signal å sende ut til publikum når ikke politiet får lov til å gripe inn mot lovbrytere, sier Geir i gatepatruljen. Dette er et hån mot alle som driver med forebyggende politiarbeid. Det er greit at det er lov til å ytre seg fritt i dette landet, men man behøver ikke gå rundt å røyke hasj åpenlyst. Dette sender helt feil signaler til ungdommen, sier Terje i gatepatruljen i Oslo. Han var selv vitne til at ungdom ned i 15-årsalderen tente seg en stor hasjrøyk midt på Karl Johan. Men som den pliktoppfyllende politimannen han er, ville han ikke gå inn og overstyre ordren fra ledelsen i Oslo politidistrikt, selv om kanskje hjertet sa noe annet. I forrige nummer av Politiforum fortalte svenske Johan Nilsson fra Rikskrimpolisen i Stockholm følgende: Politiet så åpenlyst at det ble solgt narkotika på gata, men valgte bevisst ikke å gjøre noe med det. Jeg er både sjokkert og forundret over måten norsk politi arbeider på. I Sverige bygger vi på å ødelegge for de personene som selger narkotika. Det er tydeligvis ikke tilfelle i Norge, sier Johan Nilsson. 500 deltakere I overkant av 500 demonstranter var med på den lovlige hasjmarsjen i Oslo i mai. Gatepatruljen talte selv opp et sted mellom 40 og 50 personer som var under 18 år som deltok på demonstrasjonen. Voksne personer med barnevogner røykte åpenlyst hasj mens barn så på. Barn langt under skolealder var også med og gikk i tog. Man skal lete lenge etter et mer uheldig signal å sende ut til publikum når ikke politiet får lov til å gripe inn mot lovbrytere. Jeg sitter igjen med en vond bismak etter at vi ble nektet av ledelsen å gripe inn. Vi ønsket ikke å gripe inn under marsjen, men pågripe de yngste når marsjen var oppløst. Vår jobb er å hindre rekruttering og nye brukere. Flere av ungdommene uttale at det var kult at politiet kjørte foran med bil og hester. De ungdommene vi pågrep trodde det var lov å røyke hasj på denne dagen og var forundret over at politiet grep inn, sier Terje. Han får støtte leder av Gatepatruljen, Geir Nerland. Geir Nerland mener denne situasjonen åpenbart tilsier at politiet burde hatt langt flere ressurser enn det de har i dag. Selv om vi gjerne skulle ha grepet inn mot personer i toget, måtte vi vente til demonstrasjonen offisielt var over før vi fikk plukket ut fire personer i alderen 15 til 18 år. Disse testet på hasj og en på hasj og amfetamin. Ideelt sett skulle vi tatt inn et sted mellom 40 og 50 personer som åpenbart var påvirket av narkotika, sier Geir Nerland. uheldig Gatepatruljen i Oslo frykter at den manglende innsatsen fra ledelsen i distriktet kan føre til en ny rekruttering av unge rusmisbrukere, og mener politiets manglende tilstedeværelse kan være med på rekruttere ungdom til disse rusmiljøene. Det vil selvsagt være svært uheldig. Daglig er vi vitne til at unge personer oppsøker belastede rusmiljøer i Karl Johans gate og langs Akerselva. Slik jeg ser det, er dette en helt ny rekrutteringsarena, sier Geir Nerland. Nerland mener P O L I T I F O R U M J U N I

7 Fikk ordre om å ikke gripe inn Gatepatruljen i Oslo fikk stående ordre om ikke gripe inn overfor hasjrøykende personer under marihuanamarsjen i hovedstaden nylig. Operative politifolk er sjokkert over ledelsens manglende handlekraft. Av Thomas Berg Foto: Politiet det nærmest fremstår som latterlig at politiet sluser et hasjtog gjennom Oslos gater en lørdag formiddag med både hester og biler uten at de får lov til gripe inn mot lovbrytere. Jeg tror helt klart at dette har noe å gjøre med hva som har skjedd tidligere, sier Nerland. Episoden han henviser til skjedde for noen år tilbake da politiet valgte å slå til mot demonstrantene i hasjmarsjen som ble avsluttet i Slottsparken. Demonstrantene gikk fullstendig amok og det hele resulterte i at 21 politimenn ble skadet. Totalt var nærmere 1500 demonstranter innblandet i opptøyene. Nerland tror ledelsen i Oslo politidistrikt neppe ønsker slike hendelser igjen. Helt klart. Men det argumentet holder ikke. Politiet har en oppgave å løse, og det får vi ikke gjort når ledelsen har det synet som de har, understreker Geir Nerland. Sikkerhet Visepolitimester i Oslo, Roger Andresen, kan forstå frustrasjonen til gatepatruljen, Røyksky. Unge personer gikk åpenlyst rundt og røykte hasj. men mener likevel det er nødvendig å gjøre slik de gjorde under hasjmarsjen. Det bør unngås så langt det lar seg gjøre å gripe inn under selve demonstrasjonene. Dette er ikke noe som er unikt i forhold til hasjmarsjen, men slik vi håndterer alle demonstrasjoner i Oslo. Hvis det ikke er fare for å ødeleggelse av bygninger eller skade på personer, ønsker vi ikke å gripe inn, sier Roger Andresen. J U N I P O L I T I F O R U M 7

8 NOTISER must have must not have Strålesikker sølvtruse Med kommende nytt nødnett, mobiltelefon, trådløst internett og blåtann strides de lærde om all strålingen trådløs kommunikasjon medfører, er skadelig på lang sikt. Isa Body Wear tar ansvar som klesprodusent, og lanserer en strålesikker underbukse. De mener at med denne underbuksa kan du føle deg helt trygg på at dine edle deler er godt beskyttet mot stråling. Teknikken er relativt enkel, underbuksa er laget av sølvtråder som reflekterer strålingen bort fra den. Så, hvis du føler deg usikker på om dine attributter tåler trådløs kommunikasjon, gå til innkjøp av den strålesikre underbuksa for kun 24 dollar. Med dagens lave dollarkurs kan du vel også spandere på deg en susp for å være sikret mot alle mulige «angrep» nedentil. id= Hår i bøtter og spann Politifolk er ofte kjent for å være skikkelig mannfolk med hår på brystet. Men noen ganger kan det i meste laget? Er du en de som ser ut som en blanding av varulv og en gorilla, er «The Mangroomer» produktet som kan redde sommerferien Hår er fint når det sitter der det skal, men mer plagsomt enn ugress når det begynner å gro der du ikke vil ha det. The Mangroomer er en barbermaskin med ekstremt lang rekkevidde, slik at du kommer frem på selv de mest unevnelige steder uten hjelp fra andre enn deg selv. Men spørsmålet er likevel hvor kroppsfikserte politifolk skal være. I tillegg er prisen på 40 dollar i overkant dyrt for å se ut som en velfrisert puddel. Vi sier som Vi Menn la menn være menn og hår være hår. Månedenes not have er herved presentert. id= Foto: Politiet På helsa løs i Sirdal Driftsbudsjettet og spesielt overtidspotten viser store røde tall i Rogaland politidistrikt og driftsenhet Dalane. Da leiekontrakten for Sirdal lensmannskontors sivile bil utløpt i slutten av mai, ser en seg ikke «råd» til å forlenge denne, og lensmann Helge Tonstad (bildet) har fått beskjed om å levere fra seg bilen. Dette som et tiltak for å forsøke å komme i mål med tildelt budsjett. Bilen brukes blant annet til å trekke en snøscooterhenger (kontoret har to scootere) Kontoret har imidlertid en kreativ lensmann. Når han ikke få til den beste løsningen, velger han alltid den nest beste. Om den nest beste er i stand til å dra hengeren vites ikke i skrivende stund, men om denne «nødløsningen» godkjennes av våre veimyndigheter, er nok heller tvilsomt. Det skyldes å gjøre oppmerksom på at Sirdal lensmannskontor også har en uniformert bil, slik at all transport og patruljering vil ikke foregå med lensmannens «halvuniformerte» moped. Bill. merk. nye arbeidsgivere Stemningen ved politihuset i Narvik er ikke akkurat å skryte av. I en annonse i lokalavisa Fremover, har politifolkene selv satt inn en annonse, utformet som en jobbsøknad. Det kommer blant annet frem følgende: Til våre fremtidige arbeidsgivere! Vi er en gruppe politifolk ved Narvik politistasjon som søker nye utfordringer i arbeidslivet. Vi besitter lang erfaring innen alle aspekter av politiarbeidet og undrer oss på om noen av dere som søker etter nye medarbeidere kan tenke dere å ansette oss. Politiyrket er et mangfoldig yrke med mange svært varierende arbeidsoppgaver. Det som politiyrket handler mest om er selvfølgelig kontakten med mennesker. Med mennesker av alle samfunnslag og mange forskjellige situasjoner. Ifølge NRK er ikke annonsen en spøk. Stemningen ved politihuset i Narvik er ifølge NRK så dårlig at en gruppe polititjenestemenn har valgt den noe utradisjonelle måten å gå til det skritt å søke etter nye jobber via lokalavisa. Avisa Fremover har konfrontert lokallagsleder i Politiets Fellesforbund, Oddmund Nilsen med saken, men han vil ikke kommentere situasjonen. Verneombud Øystein Woll er forholdsvis kort i sin kommentar han også. Min oppfatning er at etter politireformen har ikke Narvik politistasjon falt på plass. Ut over det har jeg ingen kommentar, sier han til Fremover. Annonsen avsluttes på følgende finurlige vis: Til deg, kjære arbeidsgiver, så vil jeg si at siden vi tar sjansen på søke nye utfordringer, oppfordrer vi DEG til å ta sjansen sammen med oss. Kun seriøse henvendelser. P O L I T I F O R U M J U N I

9 Panasonic anbefaler Windows Vista Business KLAR FOR UTFORDRING! Panasonic Toughbook CF-30 kan man stole på når andre datamaskiner har måttet gi tapt. Den unike CF-30 klarer miljøer man ikke trodde var mulige. Sertifisert i henhold til MIL-STD 810F og IP 54 for å motstå støt, vann, og støv. Arbeider helt uten viftekjøling, noe som garanterer at verken skitt eller fukt trenger inn i maskinen. Med en Panasonic Toughbook reduseres kostnadene ved pc-problematikk til et minimum. Takket være Intel Centrino Duo processor technology er batteritiden inntil hele 8 timer for krevende bruk i mobilt miljø. Ytterligere informasjon eller tel: Centrino, Centrino Logo, Core Inside, Intel, Intel Logo, Intel Core, Intel Inside and Intel Inside Logo are trademarks of Intel Corporation in the U.S. and other countries.

10 politiledere Det har vært liten kultur blant norske politiledere å snakke i politidistriktet om egen lønn. Men politiledere er like opptatt av å få en lønn som fortjent som grasrota i politiet. Det har organisasjonen Norske Politiledere i Politiets Fellesforbund nå gjort noe med. Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt Som en konsekvens av at satsing på god ledelse er en prioritetssak innad i både politidistriktene og i Politiets Fellesforbund, har NPL nå gjort grep vi mener skal føre frem til høy prioritering av lederlønnen i hovedtariffoppgjøret neste år. Konkret har forbundsstyret i PF nedsatt en arbeidsgruppe som har fått i oppdrag å liste opp relevante argumenter for politilederes lønnskrav, sier Kjell Fagerlid, til daglig administrasjonssjef i Asker og Bærum politidistrikt og leder av Norske Politiledere (NPL). Fagerlid viser til PFs handlingsprogram og landsmøtevedtak fra 2006 som grunnlag for PFs satsing og nevner to aktuelle innspill i lønnsdebatten. Lederlønnen under lupen Penger på bordet. Politiets Fellesforbund tar nå tak for å få oppmerksomhet rettet mot lederavlønningen. Kjell Fagerlid, leder i Norske Politiledere finner frem til gode argumenter. Innføring av kompetansebasert lønnssystem for politiledere. Den nye lederrollen med utvidede krav til mer strategisk tenkning, god personal- og lønnsforvaltning og resultatorientert ledelse gjør at det bør stilles krav til formalkompetanse for å bli politileder i fremtiden. Det må igjen få uttrykk i hvordan lønnen fastsettes. NPL mener at ledere som kan mye, leder bedre. Kompetansen i politiet blir stadig høyere og bedre, og da er det ikke urimelig at det på samme tid stilles større formalkrav til politilederne. Kort oppsummert er at økt og god kompetanse skal gi høyere lønn. Differensiering av lederlønn. NPL vil drøfte kriterier for differensiering på lederlønn. Eksempelvis ut fra størrelse, oppnådd resultat, positive tilbakemeldinger i medarbeiderundersøkelser og publikumsundersøkelser. 1 0 P O L I T I F O R U M J U N I

11 Opp til høsten På PFs forbundsstyremøte i september skal styret behandle arbeidsgruppens rapport som en forberedelse til landsmøtet i november. NPL må være aktive og spille inn gode argumenter for også å få prioritert lederlønningene frem mot hovedtariffoppgjøret neste vår. Lederlønningene må speile lederbelastningene, fastslår Fagerlid. Han mener arbeidsgruppen sikrer god forankring hos i PF. Vi har gode navn med oss i arbeidsgruppen, sier Fagerlid fornøyd. Han viser til at lønnssak også er politikk og prioritering, ikke bare matematikk og penger. Jeg forutsetter at det er takhøyde innad i organisasjonen til å åpent diskutere forskjellige prioritering av medlemsgrupper opp mot hverandre. Skal politilederne møte morgendagens krav, er det betimelig å stille krav til kunnskap om organisering, metoder, budsjett, ressursproblematikk, drive prosjektrelatert og skjønne betydningen av å skape forankring hos medarbeiderne. God lederlønn gir også gevinster for våre kolleger og organisasjonsfrender og for bedre polititjeneste til publikum, sier Fagerlid. Samtidig oppfordrer han Politidirektoratet til å mene noe om lederlønn. POD har til nå hatt liten kultur for å tenke på lønns- og arbeidsvilkår for politilederne. NPL etterlyser en sentral synlig lønnsstrategi fra POD. Enhver virksomhet har lønn som en naturlig del av sin personalpolitikk. Nå blir det veldig mye PF som er aktør her, det gjør at PF også tar mye av presset i spørsmålet om lederlønningene, sier Fagerlid. Det er politioverbetjent John Finsberg ved Oslo politidistrikt som leder lønnsarbeidet for NPL. Han sier til Politiforum at det nå er påfallende færre søkere til lensmanns-stillinger rundt om i landet, og det er påtagelig få søkere til politioverbetjentstillinger med lederansvar ved blat annet Oslo politidistrikt. Vi ser at forskjellen mellom ledere og fagstillinger har blitt utjevnet, slik at det har blitt mindre attraktivt å søke seg inn i lederstillinger. Jeg mener vi har gode argumenter for å bli prioritert, sier Finsberg på telefon fra sommerferie i Frankrike. Lensmennene strømmer til PF Siden mai 2005 har antall lensmenn som er medlem i PF økt med nærmere 30 prosent. PF-leder Arne Johannessen bekrefter at PF har en bevisst satsing på politilederne. Også lederne trenger en sterk fagforening. Det er viktig å gi kompetansepåfyll til den nye lederrollen, som og takle det utadvendte arbeidet via politiråd. Det gjør vi med et omfattende opplegg rundt samlinger og lederutdanning for våre ledermedlemmer. Samlingene fungerer som et lederforum hvor ledere fra ulike deler av landet kan møtes og utveksle erfaringer. Gode ideer til måter å utøve ledervervet på florerer, og også gode ideer til hvordan man kan påvirke egen avlønning, sier Johannessen. Han fremhever PFs storsatsing på lederne faktisk gir kompetansepåfyll til krevende lederroller. Vi tilbyr et nettverk ingen andre har, sier Johannessen. J U N I P O L I T I F O R U M 11

12 Grensekontroll Respektløst. Jeg opplever det som utrolig respektløst overfor meg som ansatt og meg som kvinne å bli byttet ut til fordel for en mann på grunn av religiøse særkrav fra reisende, sier grensekontrollør Turid Haugen Thor ved Gardermoen politistasjon. Foto: Trond Erik de Flon «Aldri følt meg så diskriminert» 12 P O L I T I F O R U M J U N I

13 Turid Haugen Thor ble regelrett tilsidesatt da en gruppe menn nektet å la kvinnelige grensekontrollører «ta dem imot» på grunn av sin religiøse overbevisning. Av Ole Martin Mortvedt Det var i oktober i fjor at grensekontrollen på Gardermoen mottok en melding fra selskapet Serviceair om at det var en gruppe menn på vei fra London som hadde meldt ifra om at de på grunn av sin religiøse overbevisning ikke ville akseptere en kvinnelig grensekontrollør ved ankomst Gardermoen. Den kvelden var vi to kvinner som satt i passboksen. Det var ingen mann som var i posisjon for kontroll, og jeg hadde aldri trodd at kravet skulle bli etterkommet. Men når flyet hadde landet, hadde teamleder fått tak i en mann som kunne foreta passkontrollen. Vi kvinnene ble tilsidesatt, mens en mann kontrollerte denne flokken av menn som kom fra London. Jeg følte meg som et naut. Og det var helt galt. Jeg tok det direkte opp med teamleder. Jeg fortalte han at jeg aldri har følt meg så diskriminert i hele mitt liv, sier grensekontrollør Turid Haugen Thor. I tillegg sendte hun en klage til seksjonssjefen, som mente at dette ikke var diskriminering, men at saken, tvert imot, var løst til beste for «alle». Deretter ble Thor innkalt til stasjonssjef Hege Høiland som meldte at hun ikke så på dette som noen diskrimineringssak. På ville veier Thor mener politiet er på en skummel vei når reisende skal bestemme hvem de skal kontrolleres av. Det forelå ingen dokumentasjon annet enn en melding fra et tilfeldig handlingsselskap. Skal det være nok å bare si at det er en religiøs overbevisning? Politiet har ikke engang giddet å spørre om å få dokumentasjon forut for beslutningen om å bytte ut meg som kvinne. Jeg opplever det som utrolig respektløst overfor meg som ansatt og meg som kvinne å bli byttet ut på denne måten, sier Thor. Og hun spør: Hva gjør politiet neste gang det dukker opp sære ønsker fra reisende. Hva om noen sier at de ikke vil kontrolleres av homofile eller personer med mørk hud av religiøse årsaker? Da må vi jo også imøtekomme disse kravene, sier Thor. Hun mener politiet er på ville veier, og at de med slik tilrettelegging umulig kan ha sett konsekvensen av denne misforståtte vennligheten og tilretteleggingen. Vi kan ikke la smidighet og redselen for klager fra publikum gå foran norsk lov. Ledelsens argument om få flyt og service i kontrollen holder ikke. Jeg vært ansatt i sju år, og hele tiden arbeidet for nettopp flyt og service. Det trenger vi ikke en mann til å gjøre, sier Turid Haugen Thor. Ulovlig Thor kontaktet likestillingsombudet. Ulovlig, et brudd på likestillingsloven fra politiets side, konkluderte Likestillingsog diskrimineringsombud Beate Gangås og ga Thor fullt medhold. Hun fikk ikke lov til å gjøre jobben sin fordi hun er kvinne, sier Gangås til VG. Hun mener politiet strakte seg lengre for de fem mennene enn de pleier å gjøre overfor burkakledde kvinner som ikke vil vise ansiktet sitt til fremmede menn. Hvis ingen kvinnelige kontrollører er på vakt da, må de finne seg i å bli kontrollert av en mann. I dette tilfellet viste det seg at praksisen var ulik for kvinnelige og mannlige ansatte, og den var også ulik for kvinnelig og mannlig reisende, oppsummerer ombudet. Uheldig at politiet bøyer av Informasjonsleder i Human Rights Service Hege Storhaug er krass i kritikken av politiet som ga særbehandling på et religiøst grunnlag. På prinsipielt grunnlag skal vi ikke gi etter for særkrav fra religiøse grupper. Begynner man å gi etter for en gang, så vil det helt sikkert komme det flere særkrav. Å gi etter for konservative religiøse dogmer er svært uheldig, også i et kvinneperspektiv. Jeg vil stå fast på et sekulært demokrati, det har blitt altfor mye religion i det offentlige allerede. Det vi ser nå er bare starten, sier Storhaug til Politiforum. Hun viser til de klassiske islamske kravene som at jenter ikke får svømmeundervisning og delta på leirskoler, og krav om niqad (ansiktsdekkende slør hvor kun øynene ses). Dette er rene dogmer om segregering av kjønnene. Å gi etter for slike særkrav er overgrep mot jentene. Vi må stå fast på hva verdigrunnlaget i Norge, og vi må ikke bøye av for helt grunnleggende demokratiske verdier som likeverd, likestilling, ytringsfrihet og religiøs frihet, sier Storhaug. Endrer praksis Jeg oppfatter ikke uttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet som udelt negativt. De finner det korrekt at det tilrettelegges for en skånsom og ikke-integritetskrenkende pass- og personkontroll av kvinnelige og mannlige religiøse minoriteter. Dette tolker jeg som at vi har en god praksis, men ikke i denne saken. Husk at vi har en enorm trafikk med nær 18 millioner passeringer årlig og mottar svært få klager fra publikum. Praksisen er at kontrollen er den viktigste, den skal gjennomføres. Men vi har valgt en smidighet i situasjoner med utlendingers første møte med Norge, sier politistasjonssjef Hege Høiland ved Gardermoen politistasjon. Kommer du til å slutte å fjerne kvinner fra jobben til fordel for menn? Det er klart vi tar likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelsevurdering til etterretning, konstaterer Høiland. Uheldig. Å gi etter for konservative religiøse dogmer er svært uheldig, også i et kvinneperspektiv, sier informasjonsleder i Human Rights Service Hege Storhaug Foto: Kagge Forlag J U N I P O L I T I F O R U M 1 3