Oppstartsdokumentasjon Groruddalssatsingen

Transkript

1 Oppstartsdokumentasjon Groruddalssatsingen

2 Forord Denne rapporten er utarbeidet av PwC på oppdrag fra Oslo kommune ved Plankontoret for Groruddalen. Arbeidet med rapporten er gjennomført i samarbeid med blant andre Petter Daae Slipher og Peter Austin fra Oslo kommune, Tor Dølvik fra Agenda og Marjan Nadim fra Fafo. Rapporten tar utgangspunkt i oppstartsdokumentasjonen for Groruddalssatsingen. På bakgrunn av oppstartsdokumentasjonen er det foretatt vurderinger knyttet til hvilke hovedutfordringer vi kan observere i Groruddalen i dag, samt vurderinger av i hvilken grad programområdene med sine respektive delmål, sammenfaller med og adresserer de utfordringene som skisseres gjennom oppstartsdokumentasjonen. Det er viktig å understreke at oppstartsdokumentasjonen ikke er uttømmende kilder til informasjon om Groruddalen, men snarere presenterer forskning og data som var tilgjengelig på det tidspunktet da denne rapporten ble utformet. Dette setter begrensninger for anvendelsen av konklusjonene som fremlegges i rapporten. Det er også mulig at informasjon som tilkommer i ettertid kan føre til at konklusjonene og anbefalingene vi her presenterer, vil måtte nyanseres eller endres. Rapporten er utarbeidet av Hilde Maartmann-Moe og Helge Dønnum, med sistnevnte som prosjektleder. Oslo, 3. oktober 2008

3 Innhold 1 Innledning Kort om programområdene Programområde 1: Miljøvennlig transport i Groruddalen Programområde 2: Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø Programområde 3: Bolig- by, og steds-utvikling Programområde 4: Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering Sammendrag av oppstartsrapportene Fafo-rapporten: Levekår i Groruddalen (Marjan Nadim) UKE-rapporten: Groruddalen og Søndre Nordstrand Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsingen og Handlingsprogrammet for Oslo Sør (Geir Thorsnæs og Niels Henning Gundersen) Agenda-rapporten: Groruddalssatsingen Belyst med data fra Publikumsundersøkelsen (Tor Dølvik) Utdanningsstatistikk Hva er utfordringene? Bildet av Groruddalen som et problemområde må nyanseres Hovedutfordringer basert på oppstartsdokumentasjonen Jobber vi mot de riktige målene er vi på rett spor? Delmål og effekter som begreper i programområdene Hvordan møte de sosioøkonomiske utfordringene? Hvordan møte utfordringer knyttet til områdets omdømme og attraktivitet? Sammendrag og anbefalinger Litteratur og referanser Figurer og tabeller Figur 1: Analysemodell... 2 Tabell 1: Oppsummering programområde Tabell 2: Oppsummering programområde Tabell 3: Oppsummering programområde Tabell 4: Oppsummering programområde Figur 3: Alternative delmål og mulige effekter, Programområde Figur 4: Alternative delmål og mulige effekter, Programområde Figur 5: Alternative delmål og mulige effekter, Programområde Figur 6: Alternative delmål og mulige effekter, Programområde Figur 7: Revidert analysemodell Figur 8: Hvordan skapes og endres et omdømme?... 24

4 1 Innledning Denne rapporten tar utgangspunkt i oppstartsdokumentasjonen for Groruddalssatsingen. Oppstartsdokumentasjonen inkluderer følgende rapporter, som alle har vært gjenstand for analyse og planarbeid i Groruddalssatsingen: - Levekår i Groruddalen (Fafo v/ Marjan Nadim) - Goruddalssatsingen Belyst med data fra publikumsundersøkelsen (Agenda v/ Tor Dølvik) - Groruddalen og Søndre Nordstrand Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsingen ( ) (Utviklings- og kompetanseetaten Oslo kommune v/ Geir Thorsnæs og Niels Henning Gundersen). I tillegg er følgende to kilder anvendt som grunnlagsmateriale og referert til i rapporten: - Statistikk om grunnskoleresultater og gjennomstrømning i skolen (SSB) - Effektindikatorer for Groruddalssatsingen. Grunnlag for langsiktig evaluering Peter Austin, Byrådsavdelingen for byutvikling Hensikten med denne rapporten er for det første å samle utgangsinformasjon for det arbeidet som skal utføres i Groruddalen i de kommende årene fram til satsingen avsluttes i Rapporten er ment som et overordnet dokument og bygger på det statistiske materialet nevnt ovenfor, men gjengir ikke dette materialet i detalj. Det betyr at leseren selv må gå tilbake til disse kildene der han eller hun opplever at det er behov for å dykke ned i tabeller, grafer og rent statistiske forklaringer. Foruten å gi en samlet framstille informasjon fra oppstartsdokumentasjonen, er en annen hensikt at rapporten skal kunne inngå som en av flere kilder til kommende evalueringer av satsingen. For eksempel kan rapporten være en hjelp til å besvare spørsmål som: Hvordan var situasjonen i Groruddalen da satsingen startet? Hvilke utfordringer pekte seg ut som særlig sentrale? Hva var målene for satsingen? Er vi nærmere måloppnåelse nå enn ved siste evaluering? Og er tiltakene vi har satt i verk effektive i forhold til å nå de målene som er satt? Satser vi på de riktige tingene på de riktige stedene? En tredje hensikt med rapporten er å foreta noen vurderinger knyttet til fokuset for satsingen, i den grad dette er mulig på grunnlag av materialet som foreligger. Rapporten tar for seg de ønskede resultatene og effektmålene ved oppstart Groruddalssatsingen og er ikke en oppsummering av hva som har blitt gjennomført av konkrete eller substansielle tiltak per

5 Tilnærming Den metodiske tilnærmingen som ligger bak utarbeidelsen med rapporten, er illustrert i figuren nedenfor. Virkemiddel Prosess Resultat Effekter Vurdering av resultater Ressursbruk Kostnadseffektivitet Måloppnåelse Figur 1: Analysemodell Figuren viser fire elementer som kan ansees som sentrale i gjennomføringen av et prosjekt av en skala og kompleksitet som det Groruddalssatsingen har. Det første elementet er selve satsingen (Virkemiddel). Her kan vi for eksempel plassere de målene som er satt for satsingen, hvordan disse er konkretisert, samt omfang av de økonomiske tilskuddene som satsingen krever. I den påfølgende dimensjonen kan vi for eksempel plassere bidragsyternes tjenesteproduksjon (Prosess). Her kommer de arbeidsprosessene som hver av de engasjerte leverandørene bidrar med inn. Prosess-elementet er et selvstendig parameter for å vurdere måloppnåelse. Det tredje elementet omfatter de direkte og konkrete resultatene som følger av de tjenestene som ytes (Resultat). Også dette inngår som et selvstendig parameter for å vurdere måloppnåelse. Prosess og Resultat vurderes ut i fra ressursbruk og kostnadseffektivitet. Det siste elementet i modellen (Effekter) tar gjerne for seg de mer kvalitative følgene av resultatene som tiltakene har på de overordnede målene for prosjektet. Gjennom denne tilnærmingen kan man altså komme til at de vedtatte prosessene kan gi diverse konkrete resultater, uten at disse nødvendigvis er effektive i forhold til å nå de overordnede målene som er satt for et prosjekt. Modellen, og en ytterligere konkretisering av hvordan den kan anvendes i forbindelse med Grorudalssatsingen, kommer vi tilbake til i del 5. Gangen i rapporten Den påfølgende delen av rapporten (del 2) gir en grov oversikt over hvert av programområdene, med tilhørende mål, delmål, effektmål og indikatorer. Del 3 inneholder sammendrag av hver av de fire oppstartsrapportene. Basert på disse følger deretter en analyse av hva som peker seg ut som de viktigste utfordringene i Groruddalen i dag (del 4). Del 5 er en diskusjon rundt hvorvidt de vedtatte tiltakene i Groruddalssatsingen er kan antas å være effektive i forhold til å nå de målene som er satt. Avslutningsvis følger konklusjoner og anbefalinger (del 6). 2

6 2 Kort om programområdene Denne delen gir en kortfattet og skjematisk gjennomgang av hovedmålet, delmålene og effektene hvert av de fire programområdene som Groruddalssatsingen består av. Framstillingen er hentet fra en foreløpig utgave av Effektindikatorer for Groruddalssatsingen. Hensikten med å inkludere dette her, er å tilgjengeliggjøre denne sentrale bakgrunnsinformasjonen i samme dokument som den øvrige sammenfatningen av oppstartsdokumentasjonen, av rent praktiske hensyn for leseren. 2.1 Programområde 1: Miljøvennlig transport i Groruddalen Hovedmål: Målet er å styrke miljøvennlig person- og godstransport, oppnå bedre luftkvalitet og mindre støy, estetisk opprusting, universell utforming og trafikksikkerhet. Programmet skal bidra til at Groruddalen inngår som en integrert del av et miljøvennlig transportsystem for Osloregionen. Oppsummering av programområde 1: Delmål og effekter Delmål 1. Miljøet langs veinettet skal bedres økt trafikksikkerhet, bedre luft og mindre støy. Effekter Økt trafikksikkerhet Bedre luft Mindre støy 2. Godsterminalen på Alnabru skal effektiviseres og bli mer miljøvennlig. 3. Kollektivtransporttilbudet i Groruddalen skal bli bedre, blant annet på tvers av dalen og tilgjengeligheten til stasjoner skal bedres. 4. Sykkel- og turveisystemet skal skiltes og bli sammenhengende. Mer gods på bane Kollektivtransportbruken i Groruddalen øker Flere personer bruker sykkel som transportmiddel Tabell 1: Oppsummering programområde 1 3

7 2.2 Programområde 2: Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø Hovedmål: Målet er å styrke Groruddalens blågrønne struktur og naturmangfold, gi bedre forhold for friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett, og bedre luftkvalitet. Kulturminner skal vernes og brukes og dalens historieforståelse skal styrkes. Oppsummering av programområde 2: Delmål og effekter Delmål 1. Mest mulig av Alnaelva og sidebekker skal åpnes fra Marka til fjorden og bidra til kvalitetsheving på tilstøtende arealer, både frilufts-, nærings- og boligområder. 2. Grønnstrukturen og turveier skal bli sammenhengende langs Alna og på tvers av dalen mellom Lillomarka, Gjelleråsmarka og Østmarka og gi tilbud til barnehager, skoler, boliger og friluftsliv. 3. Det skal legges bedre til rette for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. 4. Det biologiske mangfoldet i Groruddalen skal sikres. 5. Kulturminner og kulturmiljøer skal sikres eller vernes og tas aktivt i bruk, blant annet som møtesteder. Effekter Kvalitetsheving på grøntområder og turveier Økt tilgjengelighet til sammenhengende grønnstrukturer og turveisystemer Flere er fysisk aktive gjennom idrett og friluftsliv Det biologiske mangfoldet i Groruddalen skal sikres Flere bruker kulturminner og kulturmiljøer aktivt, bl.a. som møtesteder Flere kulturminner og kulturmiljøer skal sikres eller vernes Tabell 2: Oppsummering programområde 2 4

8 2.3 Programområde 3: Bolig- by, og steds-utvikling Hovedmål: Målet er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. Oppsummering av programområde 3: Delmål og effekter Delmål 1. Utviklingsarbeidet i Groruddalen skal gjennomføres med bred deltakelse og innflytelse på tvers av befolknings- og beboergrupper, samtidig som det skal bygge opp lokal kompetanse og ledelseskapasitet. 2. Gjennomføre en fremtidsrettet byutvikling i bolig- og næringsområder der lokalsentra og stasjonsnære områder styrkes ved etablering av nye boliger, aktiviteter og senterfunksjoner og der næringsområder og lokalsentra oppgraderes og foredles med høy standard på uteområder og bygninger. 3. Gjennom lokal forankring skal det utvikles lokal stedsidentitet og tilhørighet og heving av de ulike stedenes omdømme. Medvirkning og profilering vil være viktige elementer. 4. Fremme god by- og stedsutvikling i Groruddalen ved etablering av gode sosiale møteplasser i boområdene og i sentra. 5. Legge til rette for bærekraftig og variert boligbygging gjennom nybygging, samt supplering og opprustning av allerede etablerte boområder. Sikre trygge og gode bo-, oppvekst- og nærmiljø og et variert tilbud av bolig- og leilighetstyper tilpasset ulike husholdningsstørrelser og livsløp (universell utforming). Effekter Bred deltakelse og innflytelse på tvers av befolknings- og beboergrupper ifm utviklingsarbeidet i Groruddalen Lokal kompetanse og ledelseskapasitet styrkes Økt attraktivitet for eiendomsutvikling og lønnsomhet i arealbruk Styrke lokal tilhørighet og stedsidentitet Heve de ulike områdenes omdømme Flere bruker møteplasser i boområdene og i sentra Flere aktiviteter på møteplassene Et bærekraftig og variert boligtilbud tilpasset ulike husholdningsstørrelser og livsløp Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal oppleves som trygge og gode Tabell 3: Oppsummering programområde 3 5

9 2.4 Programområde 4: Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering Hovedmål: Målet er å bedre levekår, skole og oppvekst, kultur og nærmiljø, og å styrke inkludering gjennom medvirkning, deltakelse og frivillig innsats. Gjennom å utvikle samarbeidsstrukturer, kompetanse og nye metoder skal arbeidet bidra til å styrke bydeler og skole også etter at satsingen er over. Oppsummering av programområde 4: Delmål og effekter Delmål 1. Sikre barn i førskolealder tilstrekkelige språkferdigheter til å mestre skolestart, og legge bedre til rette for foreldres medvirkning og innflytelse. 2. Sikre at ungdomsmiljøene er inkluderende, aktive og attraktive, samtidig som enkeltungdommer/grupper får oppfølging og mulighet for positiv aktivitet og voksenkontakt. 3. Bedre læringsresultatene og gjennomstrømningen på skolene i Groruddalen til Oslo-gjennomsnittet og videreutvikle forpliktende samarbeidsmodeller mellom skole, bydel og hjemmene. 4. Sikre flere personer i utsatte grupper innpass i arbeidslivet. Arbeidsledighet og sysselsettings-grad i Groruddalen skal ikke skille seg vesentlig fra gjennomsnittet i Oslo. Det offentlige tjenestetilbudet skal utvikles og tilpasses i forhold til et mangfold av ulike brukergrupper, samt at medarbeiderne skal speile befolkningssammensetningen i Groruddalen. 5. Redusere helseforskjellene blant befolkningen i Groruddalen ved å legge til rette for økt fysisk aktivitet og bedre kostholdsvaner. Det offentlige tjenestetilbudet skal utvikles og tilpasses i forhold til et mangfold av ulike brukergrupper. 6. Sikre gode bomiljøer hvor representanter for alle befolkningsgrupper, uavhengig av språk og etnisk tilhørighet, deltar i forvaltning av eget boligområde. Legge til rette for at personer med særlige omsorgs- og hjelpebehov opprettholder trygge og varige boforhold. 7. Legge til rette for et rikt kulturtilbud både lokalt og regionalt i Groruddalen med gode og varierte arenaer for skapende virksomhet, egenaktivitet og opplevelse av profesjonelle kunst- og kulturytringer. 8. Legge til rette for et variert og inkluderende foreningsliv som samlet representerer et godt tilbud til alle befolkningsgrupper. Det legges vekt på å styrke samhandling mellom foreninger, bydel og skole, samt å sikre en aktiv medvirkning fra befolkningen i forhold til beslutnings- og gjennomføringsprosesser av lokal betydning. Effekter Barn i førskolealder har tilstrekkelige språkferdigheter til å mestre skolestart Foreldres medvirkning og innflytelse i barnehage og skole er økt Antisosial atferd blant ungdom er redusert Læringsresultatene og gjennomstrømningen på skolene i Groruddalen ligger på Oslogjennomsnittet Arbeidsledighet og sysselsettingsgrad i Groruddalen ligger på Oslogjennomsnittet Helsen for utsatte grupper i Groruddalen er bedret Representanter for alle befolkningsgrupper deltar i forvaltning av eget boligområde Bruk av kulturtilbudet i Groruddalen er økt Deltakelse i foreningslivet i Groruddalen er økt i alle befolkningsgrupper Tabell 4: Oppsummering programområde 4 6

10 3 Sammendrag av oppstartsrapportene Denne delen inneholder sammendrag av oppstartsdokumentasjonen som ligger til grunn for arbeidet med rapporten. Sammendragene er i all hovedsak direkte gjengivelser av de respektive forfatternes egne oppsummeringer av sine forskningsrapporter. 3.1 Fafo-rapporten: Levekår i Groruddalen (Marjan Nadim) Fafo har i hovedsak brukt datamateriale fra rapporten Levekår på vandring. Rapporten er bestilt av Oslo kommune. - Mer enn hver femte Oslo-borger bor i Groruddalen, og mer enn en tredjedel av beboerne i Groruddalen har enten selv innvandret til Norge eller har foreldre som har innvandret. Det vil si at det er her vi finner den høyeste andelen personer med innvandringsbakgrunn i Oslo. - Beboerne i Groruddalen har markert dårligere helse enn befolkningen ellers i Oslo, både slik det kan leses ut av offentlig statistikk og slik befolkningen selv vurderer sin helse. Selv om det er interne variasjoner i Groruddalen når det gjelder andel personer med redusert funksjonsevne, har alle delbydelene en høyere andel innbyggere med redusert funksjonsevne enn snittet for Oslo. Det er flere personer med dårlig helse i alle befolkningsgrupper vi har sett på, noe som understreker at helseproblemene i Groruddalen ikke skyldes den demografiske befolkningssammensetningen. - Personer med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn har generelt en høyere sannsynlighet for å være registrert med redusert funksjonsevne enn resten av befolkningen, men i Groruddalen er tendensen motsatt. Groruddalen er det eneste området i Oslo hvor personer uten innvandringsbakgrunn i større grad har dårlig helse enn personer med innvandringsbakgrunn. Denne sammenhengen noe svekket når det tas høyde for kjønns- og aldersfordelingen i de to befolkningsgruppene. - Folk i Groruddalen har en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen ellers i Oslo. Det er en lavere andel av beboerne i Groruddalen som er i arbeid sammenlignet med resten av byen, og det er flere som har vært utenfor arbeidsmarkedet i lengre tid. Siden Groruddalen er det området i Oslo med lavest andel personer i arbeid, er det ikke overraskende at det også er her en finner den laveste gjennomsnittlige inntekten i Oslo, og hvor flest er avhengige av overføringer fra det offentlige. - Selv om Groruddalen skiller seg negativt ut fra resten av Oslo når det gjelder tilknytning til arbeidsmarkedet og inntekt, ser bildet annerledes ut for den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen. Det er en høyere andel med ikke-vestlig bakgrunn som er i arbeid i Groruddalen enn det er i resten av byen. Samtidig har denne delen av befolkningen i Groruddalen høyere inntekt enn personer med tilsvarende bakgrunn ellers i byen. - Beboerne i Groruddalen rapporterer i stor grad at de trives i nærmiljøet sitt. De opplever ikke mer problemer og kriminalitet i nærområdet sammenlignet med resten av Oslo, men er noe 7

11 mer plaget av støy enn andre. Nesten åtte av ti synes naboforholdene og de sosiale forholdene i nærmiljøet er gode. - Flertallet av beboerne i Groruddalen har gode sosiale relasjoner og kontakt med andre, og denne delen av byen kjennetegnes av at beboerne har stor grad av tverrkulturell kontakt. Samtidig er det også her at innbyggerne er mest skeptisk til innvandrere. De aller fleste i Groruddalen synes de har det bra, og Groruddalen skiller seg ikke negativt ut fra resten av byen når det gjelder generell trivsel eller hvordan folk vurderer sine egne levekår sammenlignet med andres. Innbyggerne selv tegner et positivt bilde av området de bor i, og Groruddalen, slik innbyggerne selv beskriver situasjonen, utmerker seg ikke med lav trivsel eller dårlige selvopplevde levekår. - Det er derfor lite i dataene som tyder på at levekårene i Groruddalen er relatert til forhold knyttet til området som sådan. Det er dermed grunn til å tro at mange av utfordringene Groruddalen står overfor er en konsekvens av mer allmenne prosesser knyttet til sosial og økonomisk bosegregering. - Når søkelyset rettes mot Groruddalen, er det ofte de områdene der situasjonen er dårlig som skarpstilles. Datene viser imidlertid at det er viktig å nyansere bildet av Groruddalen som et enhetlig område. Denne delen av byen preges ikke av én virkelighet, men flere. Det er gjennomgående større forskjeller internt i Groruddalen enn det er mellom Groruddalen og resten av Oslo på de fleste indikatorene for levekår. 3.2 UKE-rapporten: Groruddalen og Søndre Nordstrand Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsingen og Handlingsprogrammet for Oslo Sør (Geir Thorsnæs og Niels Henning Gundersen) UKE har i hovedsak brukt datamateriale fra SSB. Rapporten er bestilt av Oslo kommune som en grunnlagsrapport til videre bruk i oppstartdokumentasjonen. - Etter flere år med stagnasjon i folketallet på 1980-tallet og først på 1990-tallet øker det igjen i Groruddalen, men denne veksten er noe svakere enn i byen som helhet, i perioden henholdsvis 8,8 prosent i Groruddalen og 10,9 prosent i byen som helhet - Tallet på innvandrere fra ikke-vestlige land økte mer enn i noen av de øvrige byområdene , og Groruddalen er eneste byområde med vesentlig nedgang i befolkningen med norsk bakgrunn i denne perioden. - Veksten i innvandrerbefolkningen i Groruddalen gjelder uansett innvandrernes ankomstår til Norge. Men veksten er størst for dem med kort botid her i landet. Særlig stor er økningen for innvandrere født i Norge. - Størstedelen av befolkningsveksten i Groruddalen i årene skyldes naturlig tilvekst (70 %) framfor netto innflytting ( 30 %). Dette er i motsetning til resten av Oslo, hvor netto innflytting har vært en like viktig drivkraft i befolkningsveksten som naturlig tilvekst. 8

12 - Groruddalen har netto innflytting fra Indre by og utlandet, og netto utflytting til Akershus, først og fremst til Romerikskommunene. - Det er hovedsakelig ungdom/unge voksne (16-19 og år) som har netto innflytting til Groruddalen. Det er netto utflytting av barn i aldersgruppene opp til 12 år, likeledes i alle gruppene over 30 år. Flyttebalansen for barnefamilier (aldersgruppene år, samt barn 0-12 år) har bedret seg noe de siste årene - Utdanningsnivået i befolkningen i Groruddalen er noe lavere enn i byen som helhet. Dette skyldes bl.a. aldersstrukturen og det betydelige innslaget av innvandrere i området - Høyest andel under utdanning i Groruddalen har befolkningen med norsk bakgrunn, lavest de med bakgrunn fra vestlige land, noe som skyldes atskillig arbeidsinnvandring av yngre mennesker fra vestlige land, særlig fra Sverige - Groruddalen har en lavere yrkesdeltagelse enn byen som helhet, og økningen i den er svakere enn i byen som helhet. De ikke-sysselsatte domineres av trygdede/ pensjonister, jf. bl.a. aldersstrukturen i området. - Andelen av befolkningen med lav inntekt i Groruddalen (under 50 prosent av medianinntekten for Oslo som helhet) ligger så vidt under nivået i byen som helhet. Mens en marginalt mindre andel av byens befolkning fikk lav inntekt i perioden , økte andelen i Groruddalen i denne perioden Når det gjelder de demografiske forholdene avviker Groruddalens befolkning fra befolkningen i byen som helhet særlig med hensyn til andelen innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Denne andelen lå således 76 prosent høyere i Groruddalen enn i byen som helhet i Andelen ikkevestlige innvandrere utgjorde således 34,7 prosent av den samlede befolkningen i Groruddalen i 2007 mot 19,6 prosent i Oslo som helhet. For de andre demografiske variablene er det bare mindre forskjeller mellom Groruddalen og Oslo som helhet. Det er likevel grunn til å merke seg litt høyere andeler fødte og bosatte barn 0-5 år, men en noe lavere andel unge voksne år. Befolkningen i yrkesaktiv alder 30 år og over ( år ) ligger imidlertid nokså nær bygjennomsnittet, mens eldre over 80 år ligger så vidt under dette gjennomsnittet. Dødeligheten ligger marginalt over nivået i byen som helhet. Kanskje noe overraskende er utflyttingsraten i Groruddalen ( utflyttere ) litt lavere enn i byen som helhet. I denne forbindelse må nevnes at særlig Indre by trekker denne opp for byen som helhet. For alle de sosioøkonomiske variablene skårer Groruddalen lavere enn byen som helhet. Det er særlig for variablene lav utdanning, uføretrygdede, arbeidsledige og trangbodde boliger at verdiene i Groruddalen ligger over nivået i Oslo som helhet. Størst avvik er det for lav utdanning, der andelen i Groruddalen ligger 66 prosent over andelen i hele Oslo. Dette skyldes særlig to forhold. For det første ble store deler av Groruddalen utbygd på og 1960-tallet før utdanningseksplosjonen satte inn. Dertil medfører det relativt sett store - og økende - innslaget av ikke-vestlige innvandrere til en høyere andel med lav utdanning enn byen som helhet. Innvandrerinnslaget betyr antagelig også en del for de høye andelene for arbeidsledighet og trangboddhet i Groruddalen. Nærmest nivået i Oslo som helhet ligger andelene av befolkningen 9

13 med henholdsvis lav inntekt og barnevernsklienter. Her ligger andelene i Groruddalene henholdsvis 5 og 10 prosent over andelene i hele Oslo. Typisk for de fysiske og miljømessige forholdene i Groruddalen er den omfattende biltrafikken som gir seg utslag i høy biltrafikkintensitet og stor andel av reiser med bil fra bydelen. Derimot har Groruddalen sammenlignet med byen som helhet mindre andeler av befolkningen utsatt for trafikkstøy. Likeledes har området en lavere frekvens av personskadeulykker i veitrafikken. På boligsektoren har Groruddalen en klart høyere sanitærstandard enn byen som helhet målt ved andelen boliger uten bad og wc. Denne andelen er svært lav i området og avspeiler den store andelen av boligene i Groruddalen som er bygget etter krigen. Groruddalen har som de andre områdene i Ytre by også en lavere andel småleiligheter, noe som bl.a. avspeiler at en stor andel av leilighetene er bygget på tallet og senere. Men viktigst i denne sammenheng er det store antall småleiligheter i Indre by som trekker bygjennomsnittet for andelen småleiligheter opp. Tilgangen på friarealer synes rimelig bra i Groruddalen tatt i betraktning av at området ligger på bygjennomsnittet hva gjelder innbyggere pr. daa regulert friareal og i tillegg har store og relativt nærliggende marka-arealer på begge sider. Den relativt sett lave verdien for arealbruksintensitet i Groruddalen bekrefter dette. Summen av bosatte, arbeidsplasser, skole- og studieplasser pr daa totalt areal i dette området ligger således lavere enn i byen som helhet. Også for denne variabelen er det i første rekke Indre by som trekker bygjennomsnittet opp. 3.3 Agenda-rapporten: Groruddalssatsingen Belyst med data fra Publikumsundersøkelsen (Tor Dølvik) Agenda har skrevet rapporten med basis i datamateriale fra Oslo kommunes publikumsundersøkelse fra Vurdering av eget boområde - trivsel og tilfredshet: Hovedbildet er at færre innbyggere i Groruddalen er tilfredse med å bo der de bor enn i resten av Oslo. I Groruddalen oppgir syv av ti spurte at de trives godt eller svært godt i området der de bor. I Oslo for øvrig oppgir åtte av ti at de trives godt eller svært godt der de bor. Trivselen er noe lavere i de fire innsatsområdene i Groruddalen, der seks av ti oppgir at de trives godt eller svært godt. Tre av fem spurte i Groruddalen oppgir at de er fornøyd eller svært fornøyd med å leve og bo der de bor. I resten av Oslo sett under ett er det tre av fire som tilkjennegir den samme tilfredsheten. I innsatsområdene er det under halvparten (48 prosent) som oppgir at de er fornøyd eller svært fornøyd med å leve og bo der de bor. - Stolthet: Færre innbyggere i Groruddalen er stolte av sitt eget boområde enn i resten av Oslo samlet sett. Under halvparten av de spurte i Groruddalen (45 prosent) oppgir at de er stolte eller svært stolte av området der de bor. I Oslo for øvrig oppgir 57 prosent av de spurte at de er stolte eller svært stolte av området der de bor. Høyest grad av stolthet finner vi i de ytre vestlige bydelene, der to av tre spurte oppgir at de er stolte eller svært stolte over eget boområde. Andelen som er stolte over eget boområde er lavest i de fire innsatsområdene i Groruddalen, med snaut to av fem (38 %). 10

14 - Miljøvennlig transport: På flere indikatorer for miljøvennlig transport er befolkningen i Groruddalen og i innsatsområdene mer tilfreds enn i resten av Oslo. Det gjelder vurderingen av trafikksikkerheten, standarden på lokalveier om vinteren, vurderingen av sykkelveinettet og tilretteleggingen for gange og sykling. Det er ingen vesentlig forskjell mellom Groruddalen og resten av Oslo i befolkningens vurdering av standarden på hovedveiene, luft- og støyforurensningen eller holdeplassene for kollektivtransport. Befolkningen i Groruddalen bruker ikke kollektivtrafikk like ofte som befolkningen i resten av Oslo, og de bruker sykkel som framkomstmiddel langt sjeldnere enn folk i resten av byen sett under ett. - Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø: Befolkningen i Groruddalen vurderer tilgangen til natur- og friluftsområder som langt bedre enn det folk i resten av byen gjør, men de benytter slike områder sjeldnere enn folk ellers i byen. Befolkningen i Groruddalen driver også i mindre grad idrett. - Bolig, by og stedsutvikling: Befolkningen i innsatsområdene synes å være noe mer tilfreds med muligheten til lokal medvirkning i det som skjer i egen bydel enn folk i resten av Groruddalen og byen for øvrig er. Befolkningen i Groruddalen vurderer også uteområdene for barn som tryggere enn det folk i resten av byen gjør. I opplevelsen av lokal tilhørighet, vurderingen av offentlige møteplasser og den estetiske utformingen av byrommene, er derimot befolkningen i Groruddalen mindre tilfreds enn folk i byen for øvrig. I vurderingen av nabofellesskapene er befolkningen i innsatsområdene mindre tilfreds enn folk i resten av Oslo. Men i Groruddalen utenom innsatsområdene er folk mer tilfreds med nabofellesskapene enn folk er i byen for øvrig. - Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering: Befolkningen i Groruddalen vurderer tilbudet om fritidsklubber og dekningen av fritidsklubber som bedre enn det folk i byen for øvrig gjør. Folk i Groruddalen er også mer tilfreds enn folk i resten av byen med tilbudet overfor hjelpetrengende, slik som tilrettelagte boliger og tjenester til personer med psykiske lidelser. Derimot vurderer folk i Groruddalen arbeidsmulighetene som dårligere enn det folk i byen for øvrig gjør. De er også i mindre grad fysisk aktive, bruker kulturtilbudene sjeldnere og er mindre tilfreds med kulturtilbudene i egen bydel. 3.4 Utdanningsstatistikk Det er foretatt spesialkjøringer fra Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk om grunnskoleresultater for årene og om gjennomstrømning i videregående utdanning for elever som avsluttet grunnskolen i 2000/2001. Statistikken viser bl.a. at seks delbydeler har om lag dobbelt så store andeler elever med meget svake grunnskoleresultater som bygjennomsnittet (som er 8 prosent). I syv delbydeler fullfører under halvparten av de som begynner på videregående, opplæringen på normert tid. 11

15 4 Hva er utfordringene? Denne delen tar for seg hvilke utfordringer som, basert på data beskrevet i oppstartsdokumentasjonen, utmerker seg spesielt i Groruddalsområdet. Vurderingene er altså foretatt uavhengig av de fire programområdene. Denne presiseringen er viktig fordi del 4 kan ansees som et forarbeide for del 5, der vi søker å se programområdene i sammenheng med utfordringene som nevnes nedenfor. Hensikten er å danne grunnlaget for at man i del 5 kan avstemme i hvilken grad programområdene med sine respektive delmål, sammenfaller med og adresserer de utfordringene som skisseres i del Bildet av Groruddalen som et problemområde må nyanseres Basert på oppstartsdokumentasjonen, er én overordnet observasjon, at forskjellene mellom Groruddalen og Oslo for øvrig, er relativt små. Med dette mener vi ikke å påstå at kontrastene er fraværende, men det er viktig å presisere hva slags utfordringer som observeres, hvor de er mest framtredende og dessuten vekte alvorlighetsgraden av forskjellene. For eksempel er det et faktum at befolkningen i området har dårligere helse enn befolkningen ellers i byen. Dette må kunne betegnes som alvorlig. Nedenfor vil vi trekke fram følgende nyanseringer: - På noen av områdene som er målt kommer Groruddalen relativt likt ut som Oslo for øvrig. Dette gjelder for eksempel vurdering av luft- og støyforurensing, eldreomsorgen, helsetilbudet og det offentlige tjenestetilbudet. - På noen områder kommer Groruddalen dårligere ut, for eksempel trives beboerne i noe mindre grad med å bo der de bor og tilknytningen til at arbeidsmarkedet er lavere enn ellers i byen. - På noen områder kommer området bedre ut. Dette gjelder for eksempel tilfredsheten med trafikksikkerheten i boligområdene, vurdering av veier i boligområdet, tilrettelegging for gang og sykkel, tilgang til natur og friluft, tilfredsheten med uterom for barn og fritidsklubbtilbudet. Dette bildet kan virke overraskende. En viktig rasjonale i starten av Groruddalssatsingen har vært å forbedre fysiske forhold i Groruddalen, som har vært antatt å være av dårlig kvalitet. Funnene i dokumentasjonsgrunnlaget som er presentert her, tyder på at betraktninger og synliggjøring av områder som objektivt sett har dårlig fysisk kvalitet, kan ha bidratt til å skape et generelt negativt inntrykk av hele området. Dette er et eksempel på faren for stigmatisering, noe som alltid er en risiko i en områdebasert satsing. Demografisk skiller Groruddalen seg i forhold til resten av Oslo som en del av byen hvor befolkningsandelen med ikke-vestlig bakgrunn er markert større enn i andre bydeler. Og innvandrebefolkningen har økt raskt de siste årene. I denne sammenheng er det interessant og viktig å påpeke at størstedelen av befolkningsveksten i Groruddalen i årene , skyldes 12

16 naturlig tilvekst, og ikke økt innvandring. Denne karakteristikken er etter vår oppfatning verken negativ eller positiv, men den gir grunnlag for en rekke utfordringer og muligheter i tiden framover. I tillegg er det viktig å presisere at kontrastene innad i Groruddalen er langt større enn kontrastene mellom Groruddalen og byen for øvrig. Det er grunnlag for å påpeke at enkelte områder er preget av vesentlige utfordringer. Dette gjelder særlig enkelte av delbydelene i Groruddalen. Dette kan bidra til å skape en oppfatning om at Groruddalen et problemområde Fossum Haugenstua Rommen Furuset Romsås Vestli Trosterud Lindeberg Veitvet indeks For grovt å illustrere kontrastene mellom delbydelene i Groruddalen, har vi satt sammen tabellen under. Tabellen viser et samlemål på en rekke levekårsindikatorer, og delbydelenes plassering (Spesialkjøringer fra Fafos levekårsundersøkelse i Oslo, 2008). Indikatorene som inngår i indeksen er: Andeler personer med redusert funksjonsevne Personer som ikke er registrert sysselsatt Lav utdanning Velferdsstatsavhengige 1 Sysselsettingsekskluderte 2 Tveita 72 Fattige barn og registrert ledige Grorud Ammerud Linderud Nordtvet Teisen Rødtvet Ellingsrud Stovner Økern Høybråten Årvoll Hellerudtoppen Indikatorene 3 som inngår i indeksen dekker for det meste fenomener som på en eller annen måte er relatert til tilknytningen til arbeidsmarkedet og inntekt. For hver indikator er delbydelene rangert etter hvem som har høyest og lavest score. Til slutt er plasseringen på alle indikatorene summert og vi får slik et forenklet bilde av hvilke delbydeler som utmerker seg i positiv og negativ retning. Det er kun problem-indikatorer som inngår i indeksen og en lav poengsum indikerer at delbydelen er jevnt over rangert dårlig i forhold til de andre delbydelene. Siden det er syv indikatorer som er summert opp, er den lavest mulige poengsummen 7 (7x1.plass) og den høyeste er 154 (7x22.plass). Fossum ligger på topp på alle indikatorene foruten lav utdanning, hvor de ligger på 3.plass. Selv med noe ulike versjoner av indeksen, er Figur 2: Sammenlikning delbydeler mønstret gjennomgående likt: Fossum, Haugenstua, 1 Personer som får mer enn halvparten av sin inntekt gjennom offentlige overføringer. 2 Personer som ikke er registrert sysselsatt eller som selvstendig næringsdrivende de seks foregående årene ( ). 3 For hver indikator har vi sett på andelen i delbydelene, men de baserer seg på noe ulike aldersgrupper i befolkningen: Andel personer med redusert funksjonsevne i alderen 18-67år, andel som ikke er registrert sysselsatt i alderen år, andel med lav utdanning i alderen år, andelen velferdsstatsavhengige i alderen år, andel sysselsettingsekskluderte i alderen år, andel barn under 17 år som lever i fattige husholdninger (OECD mål på fattigdom) og registrert ledige i alderen år. 13

17 Rommen, Romsås og Furuset skiller seg ut i negativ retning, mens Hellerudtoppen, Årvoll og Høybråten slår ut mest positivt på levekårsindikatorene Nadim (2008) har sett på. Vi ser også en tendens til at befolkningssammensetningen i Groruddalen forsterker de observerte sammenhengene. For eksempel kommer befolkningen i området som helhet dårligere ut på helsevariablene samlet sett. Ser man nærmere på dette forholdet finner vi imidlertid at helsenivået blant den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i området er bedre enn i befolkningen uten innvandringsbakgrunn. Denne tendensen er motsatt i Groruddalen sammenliknet med resten av Oslo, der den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen generelt sett har dårligere helse enn befolkningen uten innvandringsbakgrunn. Noe av årsaken til dette er at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Groruddalen er relativt ung og derfor har færre helseproblemer, sammenliknet med befolkningen uten innvandringsbakgrunn. Altså ser det ut til at sammenhengen mellom alder og helse er sterkere enn sammenhengen mellom befolkningsgrupper og helse. Relatert til punktet ovenfor er det en interessant observasjon at befolkningen med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn bosatt i Groruddalen, kommer bedre ut på de fleste parametrene som ellers gir antydninger om utfordringer i bydelen, sammenliknet med befolkningen med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn ellers i Oslo. Dette kan tyde på at for denne gruppen, utgjør det å flytte til Groruddalen, et steg i retning av større sosial mobilitet. Data om flyttestrømmen bidrar til å underbygge denne hypotesen: flyttemønsteret går fra indre Oslo, til Groruddalen og videre til Romerikskommunene og Akershus fylke. Slik kan det å flytte til Groruddalen anses som et viktig skritt i retning av egen boligkarriere. Dette kan også bidra til å forklare hvorfor en relativt stor andel av befolkningen ikke føler sterk tilhørighet til området: Kanskje har de planer om å bli boende der kun for en periode, før de så flytter videre til andre boligstrøk i utkanten av Osloområdet. Det at de reelle kontrastene mellom Groruddalen og resten av Oslo ikke ser ut til å være så store, innebærer at marginalnytten av tiltakene i satsingen på noen måter kan bli mindre enn det som kanskje har vært antatt. Når kontrastene i utgangspunktet er relativt små, er det også begrenset hvor stor forskjell enkelttiltak kan bidra til. 4.2 Hovedutfordringer basert på oppstartsdokumentasjonen Dersom en skal framheve utfordringer som peker seg ut i Groruddalen, kan en overordnet si at de største av dem ser ut til å være knyttet til klassiske levekårs-parametre som helse, utdanning, sysselsetting og inntekt. I tillegg fremmer vi et spørsmål knyttet til om ikke noen av utfordringene kan være relatere til hele byområdets omdømme. Disse utfordringene er konkretisert nedenfor. Sosioøkonomiske utfordringer Når det gjelder alle sosioøkonomiske forhold, kommer Groruddalen dårligere ut enn Oslo forøvrig: vesentlig flere av beboerne i området har lav utdanning, det er flere arbeidsledige, uføretrygdede, barnevernsklienter, enslige forsørgere, flere er avhengig av sosialhjelp, og flere lever i trangbodde boliger. 14

18 - Sammenliknet med resten av Oslo, er det en lavere andel av beboerne i Groruddalen som er i arbeid. Det er også flere som har vært utenfor arbeidsmarkedet i lengre tid. Den tydeligste illustrasjonen på lav tilknytning til arbeidsmarkedet, er delbydelen Fossum. Her er sysselsettingsgraden nede i 50 %. Det må samtidig påpekes at det lave sysselsettingsnivået på Fossum henger sammen med den høye andelen av eldre som bor i området. - En relativt høy andel av befolkningen har såkalt redusert funksjonsevne, noe som gjenspeiles i sysselsettingsbildet. Dette innebærer at de er registrert med minst én av de helserelaterte statuskodene uføretrygdet, midlertidig uføretrygdet, langtidssykemeldt, under rehabilitering eller yrkeshemmet. Det er særlig kvinner over 55 år som har redusert funksjonsevne. - Sysselsettingsbildet gjenspeiles i et lavere inntektsnivå sammenliknet med resten av byen. En årsak til dette kan være knyttet til hva slags jobber de yrkesaktive har, snarere enn at de bor i Groruddalen. En stor andel av de yrkesaktive har jobber innen industri og logistikk/transport, jobber som relativt sett er lavt lønnet. I disse yrkene er det også større risiko for yrkesskader, noe som igjen kan reflektere tilbake på helseparametrene. De største forskjellene i inntekt finner vi mellom yrkesaktive menn i Groruddalen og menn i Oslo for øvrig. Det er mindre forskjeller mellom kvinner i Groruddalen og kvinner i resten av Oslo. Et slikt sysselsettingsbilde kan innebære at beboerne i Groruddalen er mer sårbare for konjunktursvinginger. - Selv de beboerne som er i jobb, anser mulighetene for å få en annen type jobb som dårligere enn resten av Oslos befolkning. - Færre skoleelever gjennomfører videregående på normert tid. På Tveita var det for eksempel under 25 % som fullførte videregående på normert tid i Denne tendensen er mest markant på yrkesfaglig studieretning. I tillegg er det en større andel av grunnskolekullet som har grunnskolepoeng 30 eller lavere: Denne tendensen er tydelig i flere av delbydelene i Groruddalen, for eksempel på Fossum, Nordtvedt, Grorud og Romsås. I sistnevnte delbydel er det over 17 % som har lavere grunnskolepoeng enn 30, mens nivået for Oslo som helhet er 8%. - Det er noen færre som driver med idrett i Groruddalen enn det er i resten av byen. Her gir oppstartsdokumentasjonen et noe ulikt bilde, men det er også mulig at spørsmålsstillingene kan gi rom for tvetydige tolkninger: Ifølge Fafo-rapporten driver befolkningen med fysisk aktivitet på et relativt likt nivå som befolkningen ellers i Oslo, mens Agenda har funnet at befolkningen i mindre grad driver med idrett. Kanskje oppfattes det å drive med idrett som en mer organisert treningsform, for eksempel gjennom faste gruppetreninger (fotball), men at å drive med fysisk aktivitet kan tolkes som å gå tur, jogge alene eller liknende. Dersom disse tolkningene har noe for seg, er det heller ikke urimelig å anta at flere driver med fysisk aktivitet enn idrett. - Som nevnt innledningsvis, er befolkningen i stor grad fornøyde med tilgangen til natur og friluft. Samtidig registrerer vi at de som bor i Groruddalen i noe mindre grad utnytter seg av denne tilgangen enn befolkningen ellers i Oslo. De som i minst grad bruker natur og friluft, er også de som er minst fornøyd med tilgangen på natur og friluft. 15

19 - Noe av det samme gjelder for sykkelstier: befolkningen oppgir høy grad av tilfredshet med sykkelstier og veier, men anvender i mindre grad sykkel enn hva vi ser er tendensen ellers i Oslo. Her bør det likevel understrekes at sykkelbruken generelt er lav i Oslo (6 %). I Groruddalen oppgir kun 3 % at de sykler regelmessig. Omdømme-relaterte utfordringer Befolkningen i Groruddalen er i mindre grad enn Oslo-borgere for øvrig, tilfredse med å bo der de bor. Kontrasten til Oslo ytre vest er særlig stor: her er befolkningen i stor grad fornøyd med å bo i Oslo og svært fornøyd med å bo der de bor. I Groruddalen er befolkningen relativt fornøyd med å bo i Oslo, men under halvparten av befolkningen i innsatsområdene er fornøyde med å bo der de bor. Tendensen i innsatsområdene er særlig tydelig sett i sammenheng med botid: Jo lenger botid, desto dårligere trivsel. Dette er motsatt av andre områder i byen, der tilfredsheten øker i takt med botiden. Hva som er årsaken til dette, er usikkert: en mulighet er at beboerne har opplevd en reell forverring i løpet av den tiden de har bodd i området, en annen er at de først har blitt bevisste på eller klar over negative lokale trekk i løpet av tiden de har bodd der. Uansett mener vi dette er et alvorlig funn som fortjener oppmerksomhet. Generelt sett gjenspeiler dette befolkningens egne vurderinger knyttet til området de bor i, og/eller deres oppfatning av områdets omdømme generelt. Dersom de mener at området de bor i relativt sett har dårligere omdømme enn øvrige deler av Oslo, er det en mulighet for at dette også har innvirket på respondentenes grad av tilfredshet med å være bosatt i det området de bor i. Dette punktet er interessant med tanke på at store deler av befolkningen i både Groruddalen som helhet, og i innsatsområdene, gir uttrykk for stor tilfredshet med området de bor i når spørsmålet rettes inn mot mer konkrete forhold (tilgang til natur og friluft, trafikksikkerheten, fritidsklubbtilbudet, lekeplasser for barn osv). Vi mener at dette forholdet kan sees i sammenheng med hypotesen om Groruddalen som et startpunkt for boligkarrieren, noe som kan ha betydninger for hva slags forventninger befolkningen har til området de bor i. Dersom de i utgangspunktet ser på Groruddalen som et steg på veien mot noe annet, er det heller ikke så usannsynlig at dette gjenspeiles i lavere tilfredshet som svar på et generelt spørsmål om trivsel. 16

20 5 Jobber vi mot de riktige målene er vi på rett spor? I denne delen vil vi diskutere sammenhengene mellom de utfordringene som ble nevnt i del 4 og de fire ulike programområdenes delmål. Hensikten er å vurdere om satsingen er på rett spor i den grad dette er mulig på grunnlag av det begrensede materialet som har vært utgangspunktet for denne rapporten. I relasjon til dette vil vi også i enkelte tilfeller komme inn på hvilke antakelser som er gjort om mulige årsakssammenhenger mellom tiltak i satsingen og ønskede effekter av disse tiltakene. 5.1 Delmål og effekter som begreper i programområdene I arbeidet med denne delen av rapporten, gikk vi tilbake til programområdene og den tabellariske oppsummeringen av delmål og effekter. Vurderingen av om satsingen på rett spor, ble imidlertid en utfordring basert på denne oversikten, grunnet måten begrepene delmål og effekter var anvendt her: for eksempel er enkelte av delmålene ikke tydelig operasjonalisert, de består av en kombinasjon av mål og virkemidler, og de er formulert i relativt lange setninger som gjør budskapet noe vanskelig tilgjengelig. Enkelte av effektene er også, etter vårt skjønn, en sammenblanding av mål, virkemidler og effekter. Dette mener vi kan utgjøre et hinder i satsingen, ettersom det blir vanskelig både å styre og evaluere prosessen innenfor hvert av programområdene på bakgrunn av de målene og effektene som er uttrykt. Vi har derfor gjennomgått tabellene og reformulert både delmålene og effektene. Avsnittet er ment som et innspill til programledelsen. 4 I framstillingen nedenfor har vi lagt vekt på å formulere delmålene nettopp som noe målbart. Gjennom slike formuleringer er det enklere å vurdere om målene er nådd eller ikke. Vi har videre valgt å formulere mulige effekter som kan følge av måloppnåelse, og med dette forsøkt å utvise varsomhet i forhold til å gjøre antakelser om mulige årsakssammenhenger. Forståelsen av effekter som er lagt til grunn her, er den samme som i analysemodellene på side 2, og 21. Altså anser vi effekter til å være noe som går utover selve de direkte resultatene som følger av en prosess. 4 Kanskje er ikke vår forståelse samsvarende med det som er tenkt fra programledelsens side. I så fall kan våre formuleringer fungere som en tankevekker i forhold til hvordan andre oppfatter delmål og effekter slik de nå er formulert. Vår intensjon er at innspillet kan brukes til å forbedre og tydeliggjøre mål- og effekt-formuleringene ytterligere. 17

21 Programområde 1, Miljøvennlig transport i Groruddalen: Delmål og mulige effekter Delmål 1. Miljøet langs veinettet skal bedres. 2. Godsterminalen på Alnabru skal effektiviseres og bli mer miljøvennlig. 3. Kollektivtransporttilbudet i Groruddalen skal bli bedre, blant annet på tvers av dalen og tilgjengeligheten til stasjoner skal bedres. 4. Sykkel- og turveisystemet skal skiltes og bli sammenhengende. Mulige effekter Økt trafikksikkerhet: antall ulykker reduseres og befolkningen opplever økt trafikksikkerhet. Bedre luft: luftforurensing v/ målepunkter reduseres og befolkningen opplever økt luftkvalitet. Mindre støy: støykartlegging for Oslo viser en reduksjon og befolkningen rapporterer om redusert opplevelse av støy i området. Mer gods på bane: økt intermodal transport bidrar til å redusere trafikkvolumene til og fra Oslo. Økt tilfredshet med kollektivtransporttilbudet bidrar til at kollektivtransportbruken i Groruddalen øker og bilbruken til og fra området reduseres. Flere personer bruker sykkel som transportmiddel. Figur 3: Alternative delmål og mulige effekter, Programområde 1 Programområde 2, Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø: Delmål og mulige effekter Delmål 1. Mest mulig av Alnaelva og sidebekker skal åpnes fra Marka til fjorden. 2. Grønnstrukturen og turveier skal bli sammenhengende langs Alna og på tvers av dalen mellom Lillomarka, Gjelleråsmarka og Østmarka og gi tilbud til barnehager, skoler og boliger. 3. Økt fysisk aktivitet, økt deltakelse i idrettsaktiviteter og økt bruk av natur- og friluftsliv. 4. Det biologiske mangfoldet i Groruddalen skal sikres. 5. Kulturminner og kulturmiljøer skal tas aktivt i bruk, blant annet som møtesteder Mulige effekter Kvalitetsheving på tilstøtende arealer (frilufts-, nærings- og boligområder) bidrar til at befolkningen rapporterer om økt tilfredshet med grøntområder og turveier. Befolkningen opplever økt tilgjengelighet til sammenhengende grønnstrukturer og turveisystemer. Flere bor i kortere avstand til grøntområder og turveier og barrierene til grøntarealene oppleves som lavere. Økt helse blant befolkningen gjennom bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet, idrettsaktivitet og bruk av natur- og friluftsområder. Utberedelsen av viktige isotoper opprettholdes eller øker og spredningen av uønskede vekster reduseres. Befolkningen i området rapporterer om økt tilhørighet og sosialt samhold som følge av at flere kulturminner og kulturmiljøer sikres og vernes Figur 4: Alternative delmål og mulige effekter, Programområde 2 18