Oslo kommune Bystyret

Transkript

1 Oslo kommune Bystyret [15/ ] Sak 240 Oslo kommunes høringssvar på Utdanningsdirektoratets to forslag til finansieringsmodell for private barnehager - Byrådssak 170 av Sendt til byrådet. Bystyret har behandlet saken i møtet sak 240 Dokumenter innkommet: Bystyrets sekretariat - KOUK, , 61, Oslo kommunes høringssvar på Utdanningsdirektoratets to forslag til finansieringsmodell for private barnehager - Byrådssak 170 av (15/ ) FORSLAG: Forslag fremsatt i komiteen: Andreas Halse på vegne av A fremmet følgende endringsforslag: Ordet "alt" settes inn i setningen "Størrelsen på sjablongpåslaget må vurderes på nytt, da 14 prosent pensjonsutgifter fremstår som for høyt" slik at setningen blir: Størrelsen på sjablongpåslaget må vurderes på nytt, da 14 prosent pensjonsutgifter fremstår som alt for høyt. Forslag fremsatt i bystyret: Andreas Halse på vegne av A fremmet følgende endringsforslag: Endring i kapittelet "Justering for forskjeller i pensjonsutgiftsnivå", to første setninger endres til: Utdanningsdirektoratet foreslår i høringen et prosentpåslag for pensjonsutgifter på 14 prosent på lønn. Oslo kommune støtter forslaget om å trekke ut pensjon av beregningsgrunnlaget. Ideene om å benytte et sjablongpåslag som er nærmere de private barnehagenes faktiske kostnader enn det de kommunale pensjonsutgiftene er, virker fornuftig. Vi ønsker også utredet om man kan kompensere for reelle utgifter til pensjon. Eventuelle administrative kostnader ved en slik ordning må være med i en slik utredning. Deretter følger resten av teksten i et nytt avsnitt, som nå begynner med:

2 Størrelsen på sjablongpåslaget må vurderes på nytt, da 14 prosent pensjonsutgifter fremstår som for høyt. Carl I. Hagen på vegne av F fremmet følgende alternative forslag: Oslo kommune mener at det bør være fullstendig likebehandling av private og offentlige barnehager og at det er staten som skal ha finansieringsansvaret, med stykkprisfinansiering. Forslaget om å legge til grunn en nasjonal sats for driftstilskudd og kapital er derfor et godt stykke på vei for å forenkle systemet. I Oslo får de private barnehagene tilskudd på bakgrunn av kostnader de ikke har. De private barnehagene blir kompensert etter kommunens pensjonsordning og kommunens bemanningsnorm, selv om de ikke har kostnader på dette nivået. Med dette tilskuddssystemet blir altså de private barnehagene akkurat like dyre for skattebetalerne som de dyre kommunale barnehagene. Oslo kommune mener at likebehandling skal bety at man får kompensert de kostnadene man har, ikke at man skal bli kompensert for kostnader man ikke har. Da kan de private, som drivet betydelig bedre og mer effektivt enn kommunen, trekke ut ytterligere gevinster ut over normal profitt, som etter vårt syn ikke er samfunnsmessig rimelig. Marit Halse på vegne av R fremmet følgende endringsforslag: Erstatt punktet «Valg av finansieringsmodell» med følgende: Oslo kommune mener at dagens modell for finansiering av ikke-kommunale barnehager ikke virker hensiktsmessig. Dagens modell gjør at det er vanskelig å følge opp hva de offentlige tilskuddene blir brukt til, og den er rigid i form av at noen barnehager kan av helt plausible årsaker ha høyere utgifter noen år, men lavere andre år. Oslo kommune ønsker derfor en modell som baserer seg på det faktiske forbruket i de ikkekommunale barnehagene, både når det gjelder driftstilskuddsfinansiering, pensjonsutgifter og kapitaltilskudd. På den måten sikrer kommunen også at driftstilskuddene kommer barna i barnehagen til gode, slik barnehagelovens 14 fastsetter. Erstatt «Justering for forskjeller i pensjonsutgiftsnivå»: Oslo kommune mener det forslaget om en flat sats på 14 % vil være en dårlig løsning, både for kommunen og for de ikke-kommunale barnehagene. Forslaget slik det foreligger fra departementet legger opp til at kommunen ikke har noen mulighet for å følge opp hvor mye av de 14 % som faktisk blir brukt til pensjon. Med utgangspunkt i dette ønsker Oslo kommune derfor en modell hvor de reelle pensjonsutgiftene fra ikke-kommunale barnehager dekkes av kommunen. Dette kan enklest gjøres ved at barnehagenes revisor viser til pensjonsutgifter, som så blir dekket av kommunen innenfor de pensjonsordningene som gjelder for kommunalt eide barnehager. Votering: Rs endringsforslag ble forkastet mot 7 stemmer (SV, R og MDG). Fs alternative forslag ble forkastet mot 4 stemmer (F). 2

3 As endringsforslag ble vedtatt mot 6 stemmer (F og R). Kultur- og utdanningskomiteens innstilling, med As endringsforslag, punktene "Valg av finansieringsmodell" og "Justering for forskjeller i pensjonsutgiftsnivå" ble vedtatt mot 6 stemmer (F og R). Kultur- og utdanningskomiteens innstilling for øvrig, med As endringsforslag, ble vedtatt mot 4 stemmer (F). Etter dette er bystyrets vedtak: OSLO KOMMUNES HØRINGSSVAR PÅ UTDANNINGSDIREKTORATETS TO FORSLAG TIL FINANSIERINGSMODELL FOR PRIVATE BARNEHAGER Valg av finansieringsmodell Oslo kommune mener at en rammefinansiert barnehagesektor medfører at driftstilskuddssatsen må baseres på kommunens egne utgifter. Under et rammefinansiert lokalt selvstyre er det viktig at bystyret har mulighet til å foreta lokalpolitiske prioriteringer for hele sektoren. Barnehagesektoren utgjør en stor andel av Oslo kommunes totale budsjett og det vil være svært uheldig at kommunens prioriteringer ikke får påvirke størrelsen på tilskuddet til private barnehager. Bystyret bør ha mulighet til å påvirke hvordan det samlede barnehagetilbudet skal være, og det vil det ikke ha ved bruk av en nasjonal sats. Ved å legge til grunn kostnadsnivået i de kommunale barnehagene i beregningen av tilskuddet til de private barnehagene, vil det kunne bli en reell likebehandling av barnehagene i en kommune, uavhengig av eierskap. Med innføring av en nasjonal sats vil de private barnehagene i praksis bli skjermet for lokalpolitiske prioriteringer, det være seg innstramminger eller satsninger i barnehagesektoren. Dette vil på sikt kunne medføre store forskjeller i tilbudet mellom kommunale og private barnehager. Ved innføring av en nasjonal sats, vil størrelsen på kommunens utgifter til de kommunale barnehagene bare i svært liten grad påvirke nivået på den nasjonale satsen. I praksis betyr dette at økte utgifter til de kommunale barnehagene blir halvparten så dyre for Oslo som ved tilskuddssatser generert internt i kommunen. Dette kan virke kostnadsdrivende. Også hensynet til kostnadseffektivitet tilsier derfor at man bør videreføre dagens finansieringsmodell. I tillegg mener Oslo kommune at kommunens kompetanse på å kartlegge og beregne egne utgifter til barnehagedrift taler for at kommunen skal gjøre dette. KOSTRA-data, som vil ligge til grunn for en nasjonal sats, skiller ikke mellom ordinære og ekstraordinære utgifter og gir derfor ikke et korrekt grunnlag for å fastsette en tilskuddssats. PWC har kommet til at utgiftsnivået i Oslo ligger høyere enn i landet for øvrig, og anbefaler at det utarbeides en egen nasjonal sats for driftstilskudd for Oslo. PWCs kommentar til utgiftsnivået skyldes trolig at de foreløpig bare har benyttet KOSTRAtall og lagt inn korrigeringer for enkelte forhold. Oslo kommune har ikke spesielt høye barnehageutgifter. De 10 største byene samarbeider gjennom ASSS om å foreta grundige sammenligninger av de viktigste tjenesteområdene. Fagmiljøene i KS er sekretariat og skriver rapportene. For barnehager gjengis en konklusjon fra 2014-rapporten: «Når det er korrigert for 3

4 forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, har Oslo lavere ressursbruk enn snittet for ASSS-kommunene». Utdanningsdirektoratet anbefaler ikke en slik egen nasjonal sats for Oslo. Oslo kommune ser heller ikke behov for en egen sats for Oslo, fastsatt nasjonalt. Som omtalt innledningsvis støtter ikke Oslo kommune alternativet med en nasjonal sats for driftstilskudd. Oslo kommune har ikke klart å etterprøve alle beregninger PWC og direktoratet har lagt til grunn for høringen og stiller spørsmålstegn ved kvaliteten på enkelte av beregningene. Det burde vært lagt ut dokumentasjon som var enkel å kontrollere og omsette i satser og kostnadsnivå for den enkelte kommune. Justering for forskjeller i pensjonsutgiftsnivå Utdanningsdirektoratet foreslår i høringen et prosentpåslag for pensjonsutgifter på 14 prosent på lønn. Oslo kommune støtter forslaget om å trekke ut pensjon av beregningsgrunnlaget. Ideene om å benytte et sjablongpåslag som er nærmere de private barnehagenes faktiske kostnader enn det de kommunale pensjonsutgiftene er, virker fornuftig. Vi ønsker også utredet om man kan kompensere for reelle utgifter til pensjon. Eventuelle administrative kostnader ved en slik ordning må være med i en slik utredning. Størrelsen på sjablongpåslaget må vurderes på nytt, da 14 prosent pensjonsutgifter fremstår som alt for høyt. Det høye påslaget som foreslås i høringen skyldes dels at det i beregningsgrunnlaget har vært benyttet et lite representativt utvalg av barnehager, utelukkende med ytelsesbaserte pensjonsordninger, dels at direktoratet har lagt til grunn at satsen skal dekke utgiftsnivået i hele 80 prosent av barnehagene som har ytelsesbasert pensjonsordning. Å fastsette en sats som dekker 80 prosent av barnehagene med ytelsesbasert ordning, medfører at mange barnehager vil få vesentlig høyere tilskudd enn de har som utgifter. Direktoratets begrunnelse har vært at man dermed unngår en del administrativt arbeid med å behandle søknader om forhøyet tilskudd. Oslo kommune mener at man må velge en sats som dekker en vesentlig lavere andel av barnehagene, slik at man får større treffsikkerhet mot utgiftene i de private barnehagene. Retten til søknad om høyere sats «vil bare gjelde barnehager som har særlig høye pensjonsutgifter innen 2015», og det administrative arbeidet anses derfor å bli relativt overkommelig og langt på vei en engangsoppgave. I den nye gjennomgangen av sjablongpåslaget må en representativ andel barnehager med innskuddsbaserte pensjonsordninger inkluderes. Hvilken prosentandel av barnehagene som skal dekkes av påslaget, må avgjøres etter at man har fått fram tallene fra det representative utvalget. Direktoratet anslår, basert på tallgrunnlaget i PWCs rapport, at bruttopensjonsutgifter i de private barnehagene ligger på 11,7 prosent i Dette er basert på 165 private barnehager med ytelsesbaserte pensjonsavtaler og usikre anslag for kostnadsutviklingen i Dette er et lite utvalg, og utvalget fanger heller ikke opp innskuddsbaserte avtaler, som har kostnader godt under dette. Pensjonspremien for ytelsesbaserte pensjonsavtaler vil som regel avvike ytterligere fra pensjonspremien for innskuddsbaserte pensjonsavtaler i perioder med lav renteavkastning. Utviklingen går i retning av at innskuddsbaserte løsninger velges og det kan forventes at relativt få nye barnehager vil etablere seg med ytelsesbaserte pensjonsordninger. I den nye gjennomgangen av sjablongpåslaget må en representativ andel barnehager med innskuddsbaserte pensjonsordninger inkluderes. Oslo kommune forutsetter at direktoratet 4

5 foretar en kartlegging av pensjonsutgiftene til et vesentlig større utvalg enn de 165 barnehagene som inngår i det foreløpige materialet. Man må være sikker på at utvalget er representativt for alle landets private barnehager og at den planlagte overgangen til innskuddsbaserte pensjonsordninger i sektoren hensyntas i tilstrekkelig grad. Oslo kommune vil videre påpeke at det er viktig å skille ut ikke-pensjonsgivende lønn fra beregningsgrunnlaget, både ved uttrekk av og påslag for pensjon, uansett hvilken finansieringsmodell som velges. Kommunen kan ikke se at dette er gjort i det foreløpige materialet fra direktoratet. Nasjonal eller kommunal sats for kapitaltilskudd Oslo kommune mener at også dagens ordning for kapitaltilskudd bør videreføres, og at kommunene dermed selv kan velge om de vil fastsette disse selv eller om de vil bruke nasjonale satser. Kommunen mener direktoratet bør gå bort fra sin foreløpige anbefaling om nasjonale satser. Oslo kommune bruker i dag den nasjonale minstesatsen for kapitaltilskudd til bygg oppført før 2004, og har gradert tilskuddet opp fra dette nivået for bygg oppført fra 2004 og frem til i dag. Oslo kommune ønsker likevel å beholde muligheten til å beregne og fastsette kapitaltilskuddssatsene selv, både av samme prinsipielle hensyn som for fastsettelse av driftstilskuddet, og på grunn av Oslos spesielt pressede eiendomsmarked. Når det gjelder hvilke forhold som skal utløse økt kapitaltilskudd, nærmere bestemt hva som skal avgjøre hvilket år bygget skal plasseres i, foreslår Oslo kommune å bruke metoden kommunen bruker allerede i dag, hvor byggets faktiske byggeår bestemmer hvilken kapitalsats som benyttes, og ikke godkjenningsår. I de aller fleste tilfeller vil byggeår og godkjenningsår sammenfalle, men det bør ikke være mulig å sikre seg økt kapitaltilskudd ved for eksempel å gjøre mindre endringer som utløser en ny godkjenning, og dermed økt tilskudd, uten at de faktiske kapitalkostnadene har økt. Kommunen er enig med direktoratet i at kapitaltilskuddet bør gis likt for tre år og mener at dette er en hensiktsmessig inndeling av det graderte kapitaltilskuddet. De private barnehagene bør videre ha rett på kapitaltilskudd, gradert etter lokalenes byggeår, uavhengig av om barnehagen selv eier eller om den leier barnehagelokalene. Økning av minimumssatsen fra 98 til 100 prosent Direktoratet foreslår at minimumssatsen for tilskudd til private barnehager bør økes fra 98 til 100 prosent av kostnadene knyttet til de kommunale barnehagene. Forutsetningen for en slik økning må være at man kommer fram til et nivå for pensjonsutgiftene som gir et godt uttrykk for de private barnehagenes reelle utgifter og at kommunen har mulighet til å stille de samme typene krav til private barnehager som til de kommunale. Oslo kommune mener begrunnelsen for en eventuell økning fra 98 til 100 prosent må være en annen enn den direktoratet fremfører. Direktoratet argumenterer med at ettersom konsekvensene av de andre forslagene til endring i ny finansieringsmodell vil føre til en reduksjon i tilskuddet til private barnehager, er det hensiktsmessig å øke minimumssatsen, fordi dette vil sikre at tilskuddet til private barnehager ikke varierer unødig mye fra år til år. Oslo kommune mener at dersom tilskuddsprosenten økes, må begrunnelsen være at man gjør satsene mer treffsikre ved å justere driftstilskuddet for lavere pensjonskostnader privat enn kommunalt og høyere kapitalkostnader både privat og kommunalt, og at det da er i tråd med 5

6 intensjonen i barnehageloven 14 at private barnehager skal få tilskudd tilsvarende det kommunen bruker på sine egne. Oslo kommune vil likevel påpeke at lavere bemanningstetthet i de private enn i de kommunale barnehagene gjør at de private barnehagenes økonomiske handlingsrom blir større enn de kommunale barnehagenes når tilskuddet baseres på 100 prosent av de kommunale barnehagenes utgifter, justert for forskjeller i pensjonsnivå. Forutsetningen for å gi 100 prosent som tilskuddsnivå må kombineres med at kommunene har mulighet til å stille samme type krav til de private barnehagene som til kommunens egne. Oslo kommune forutsetter at innføringen av økt minimumssats finansieres fra staten på samme måte som tidligere økninger av minimumssatsen. Inkludering av kostnader knyttet til midlertidige barnehager i beregningsgrunnlaget Oslo kommune er uenig med direktoratet i at kostnadene knyttet til midlertidige barnehager bør være del av beregningsgrunnlaget for driftstilskuddssatsen. Oslo, og de andre store byene, har fortsatt et stort antall midlertidige barnehager, og disse har store ekstrakostnader knyttet til seg som ikke er naturlig å ha med i beregningsgrunnlaget for tilskudd til permanente barnehager. Dette er spesielt kostnadene knyttet til avvikling, nedtak og flytting av disse barnehagene og tilbakeføring av tomtearealene til opprinnelig stand. Ordinære private barnehager har ikke tilsvarende utgifter. Inkludering av kostnader knyttet til lærlinger i beregningsgrunnlaget for nasjonal driftstilskuddssats Oslo kommune ønsker ikke en nasjonal driftstilskuddssats. Oslo kommune er opptatt av å øke tilbudet om lærlingplasser og mener utgiftene bør medtas i beregningsgrunnlaget, men det må da kobles med at kommunen har mulighet til å stille krav om at også de private barnehagene skal tilby lærlingplass. Nasjonale satser for driftstilskudd til familiebarnehager og åpne barnehager Direktoratet foreslår at det utelukkende skal være nasjonale satser også for tilskudd til familiebarnehager og åpne barnehager, med en mindre nedjustering for sosiale utgifter i tilskuddet til familiebarnehager. Oslo har ingen kommunale familiebarnehager, og benytter i dag nasjonale satser, i tråd med dagens regelverk. Den mindre nedjusteringen skyldes tilpasning til familiebarnehagenes faktiske pensjonskostnader. For de åpne barnehagene beregnes tilskuddet i dag etter de faktiske kommunale kostnadene og nasjonale satser benyttes ikke. Oslo kommune mener det bør være valgfritt for kommunene som har kommunale familiebarnehager eller kommunale åpne barnehager om de vil benytte seg av de nasjonale satsene eller beregne tilskuddet selv. Videreføring av begrepet "ordinær drift" Oslo kommune er uenig med direktoratet i at begrepet "ordinær drift" ikke bør videreføres i forskriften 3. Grunnen til dette er at kommunen mener begrepet tydeliggjør at ekstraordinære utgifter til kommunale barnehager ikke skal med i beregningsgrunnlaget for tilskudd til private barnehager. Vilkår for kommunalt tilskudd prioritering av barn med lovfestet rett 6

7 Kommunene har i dag ansvaret for å oppfylle den lovfestede retten til barnehageplass, men private barnehager kan ikke pålegges å bistå med å oppfylle retten til barnehageplass på lik linje med kommunale barnehager. Private barnehager kan i dag prioritere å ta opp barn uten lovfestet rett, mens det står barn med lovfestet rett i kø for å få en barnehageplass. Oslo kommune ønsker seg muligheten til å pålegge private barnehager å prioritere barn med lovfestet rett, før ikke-rettighetsbarn tas opp. Kommunen ønsker ikke å detaljstyre den enkelte private barnehage, og støtter private barnehagers rett til å velge egne opptakskriterier, men som ansvarlig for barnehagekapasiteten i kommunen mener Oslo kommune at det må kunne stilles krav om å prioritere barn med lovfestet rett. Med dagens lovverk, uten mulighet til å stille et slikt krav, skapes det usikkerhet for kommunen, og i tider med knapphet på barnehageplasser vil dette være fordyrende. Vilkår for kommunalt tilskudd krav til kvalitet og bemanning I dag er halvparten av sektoren unntatt lokaldemokratisk styring, til tross for at den er en del av den offentlig finansierte tjenesteytingen. Kommunene har svært begrensede muligheter til å stille vilkår til tilskuddet som ytes de private barnehagene. Oslo mener at den lokale barnehagepolitikken må omfatte alle barnehager, uavhengig av hvem som eier barnehagene. Oslo kommune har ansvaret for å gi et godt barnehagetilbud til alle barna i kommunen og sikre at alle barn i kommunen har et godt grunnlag for å klare seg gjennom skoleløpet, uavhengig av barnehagenes eierskap. Kommunen bør kunne stille krav til ønsket kvalitet for hele byens barnehagetilbud. Med likeverdig behandling av kommunale og private barnehager, bør kommunen kunne stille krav på områder som bemanningsnivå, brukerundersøkelser og krav om å benytte ulike kvalitetsstandarder. Dette vil både kunne styrke lokaldemokratiet og hjelpe foreldre med å ta bedre, informerte avgjørelser når barnehage skal velges. Oslo kommunes brukerundersøkelse har for eksempel frivillig deltakelse fra ca. 60 prosent av kommunenes private barnehager. Det betyr at for de resterende 40 prosentene vil foreldrene ha et dårligere beslutningsgrunnlag, og dette hemmer konkurransen mellom barnehagene. I tillegg ønsker Oslo kommune å innføre en felles standard for overgang mellom barnehage og skole, for å sikre at skolene mottar god og lik informasjon om barna som begynner på skolen. Dette er viktig for å kunne tilby undervisning tilpasset det enkelte barn. I dag er det mange private barnehager som frivillig følger kommunens kvalitetsstandarder, men kommunen klarer ikke å fange opp alle barn ved frivillighet. Det må også kunne stilles krav om å tilby lærlingplass dersom utgifter til det inngår i tilskuddsgrunnlaget, jf. omtale foran. Oslo kommune forutsetter at Kunnskapsdepartementet legger frem forslag til revidering av barnehageloven som sikrer kommunene mulighet til å stille vilkår som skissert over. Klagerett Direktoratet foreslår at det gis klagerett til Fylkesmannen på vedtak om sats, vedtak om tilskudd og vedtak om tilbakebetaling av tilskudd. Tilsvarende foreslås for vedtak knyttet til søknader om økt pensjonstilskudd og økt kapitaltilskudd. Oslo kommune mener prinsipielt at man bør bruke de klageordninger som skal brukes ved klager på kommunale vedtak, jf. forvaltningsloven 28. Oslo kommune gir derfor ikke tilslutning til forslagene om å videreføre klageordninger til Fylkesmannen. Andre punkt i høringen 7

8 Det er en rekke forslag i høringen som innebærer videreføring av dagens praksis eller mindre endringer i praksisen, som Oslo kommune ser på som mindre vesentlige, og som derfor ikke omtales i stor grad i høringssvaret. Disse nevnes punktvis under, med Oslo kommunes kommentar til hvert punkt: Forslag i høringen Alle nasjonale satser fastsettes årlig og blir inkludert i forskriften. Videreføring av refusjonsbestemmelsene for barn med barnehageplass utenfor egen kommune, med én endring: Kommunen hvor barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig. Ingen videreføring av bestemmelse om formål og virkeområde i forskriften. Videreføring av én bestemmelse i forskriften som tydeliggjør kommunens plikt til å møte kravet om forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven. 25-prosentregelen videreføres ikke. Ingen videreføring av forskriften 5 femte ledd, med presisering av kommunens mulighet til å gi ekstra tilskudd til ikkekommunale barnehager med høye kapitalkostnader. Ingen videreføring av vilkårsbestemmelsen i 9 i forskriften, som sier at kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. Ved kommunal beregning av satser for driftstilskudd må satser vedtas innen 31. oktober i året før tilskuddsåret. Oslo kommunes kommentar Årlig justering er naturlig, og inkludering i forskriften fører til oversiktlighet. Dette er en naturlig og god endring, siden det er kommunen hvor barnet er folkeregistrert som får rammetilskudd for barnet. Formålet om likeverdig behandling følger av barnehageloven 14 tredje ledd, og Oslo kommune støtter denne forenklingen av forskriften. Direktoratet melder at forskriftens virkeområde vil følge av ny bestemmelse om "vedtak om kommunalt tilskudd" i forskriften 1. I forskriften 2,4 og 5 understrekes kommunens dokumentasjonsplikt, men plikten går ikke utover hva som kreves av forsvarlig saksbehandling i forvaltningsloven. Oslo kommune er derfor enig i at referansene til dokumentasjonsplikt i forskriften er unødvendige. Oslo kommune mener prinsipielt at de dyreste barnehagene ikke bør tas med i beregningen. Det følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler at kommunen fortsatt kan gi ekstrabevilgninger til private barnehager, både for kapitalkostnader og driftskostnader. Det kommer ikke frem av ordlyden i 9 at kommunen bare kan sette vilkår knyttet til tilskuddet som overstiger hva kommunen er pliktig til å gi. Dette er en bestemmelse som ikke fungerer i praksis, og som derfor bør ut av forskriften. Oslo kommune forutsetter at kommunene i barnehageloven gis anledning til å stille krav, jf. foran. Vedtak av satser innen 31. oktober er en klar fordel for de private barnehagene, som sikres gode muligheter til å planlegge driften i det påfølgende år. Oslo kommune ser på dette som både rimelig og ryddig. 8

9 Ved kommunal beregning av driftstilskudd stilles det ikke krav om like rapporteringstidspunkt for kommunale og private barnehager. Kommunen kan beregne gjennomsnittlig barnetall enten ved å bruke et vektet gjennomsnitt av to årsmeldinger, eller ved å bruke egne tellinger. Tilskuddet til private barnehager utmåles for ett år av gangen, på bakgrunn av de private barnehagenes rapporteringer per 15. desember. Kommunens adgang til å fastsette egne rapporteringer av barn i private barnehager videreføres, og "store aktivitetsendringer" utløser ny utmåling av tilskuddet. Barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret regnes som under eller over tre år avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første eller fem siste måneder. Forslag om bruk av tidligere kommuners regnskap ved kommunesammenslåing. Dette er en videreføring av dagens praksis og prosedyrer Oslo kommune har gode erfaringer med. Når det gjelder barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret bør regelen som foreslås av direktoratet i høringen også gjelde for oppfylling av kravene i pedagog- og arealnorm. Uten harmonisering av reglene kan en treåring utløse tilskudd som om den var 2 år og utløse kostnader knyttet til pedagog- og arealnormen som om den er 3 år. Oslo kommune er enig med direktoratet i forslaget. Ved beregning av nasjonal sats for driftstilskudd: Forslag i høringen Direktoratet mener det bør foretas en ny beregning av administrasjonspåslaget, og mener det vil økes, til 4,3 prosent. Det vurderes om fratrekket på to prosent knyttet til barnehagemyndighet er riktig. Direktoratet mener at annen støtte til private barnehager, for eksempel tilskudd fra andre instanser, subsidiert husleie eller gratis tomt, bør trekkes fra tilskuddet. Direktoratet omtaler lokal justering for pedagogtetthet, kommune- og barnehagestørrelse, kommunenes inntektsnivå og kommunenes lønnsnivå, men foreslår ikke å justere lokalt for disse. Oslo kommunes kommentar Oslo kommune kan ikke forstå at administrasjonspåslaget skal justeres opp. Kommunen er enig i at man bør beregne dette på ny, men antar at faktiske administrasjonskostnader er betydelig lavere enn 4 prosent. Det oppfordres til å se nærmere på dette forholdet. Forslaget med fratrekk på 2 prosent ligger trolig noe lavt. Oslo kommune er enig i at annen offentlig støtte til den enkelte barnehage bør trekkes fra tilskuddet til disse og at den samlede offentlige støtten synliggjøres. Innføring av nasjonal sats er ment å forenkle systemet, og det er derfor viktig at faktorer man justerer for lokalt har en entydig effekt og et betydelig utslag på satsen. Oslo kommune er enig med PWC og direktoratet i at betydningen av de nevnte faktorene for kommunenes kostnader knyttet til barnehager er for uklar til at man bør justere lokalt for disse. 9

10 Ved beregning av bemanningstetthet vektes antall barn og ansatte i årsmeldingen fra året før regnskapsåret med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret med 5/12. Forslag om overgangsbestemmelse ved kommunesammenslåing. Oslo kommune er enig. Dette er en videreføring av dagens ordning, som fungerer godt. Oslo kommune er enig med direktoratet i forslaget til overgangsbestemmelse. Oslo bystyres sekretariat, den 27. august 2015 Siv Songedal Godkjent og ekspedert elektronisk 10