Vanndirektivet - Behov for kunnskap, kompetanse og kapasitet. CIENS-rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vanndirektivet - Behov for kunnskap, kompetanse og kapasitet. CIENS-rapport 1-2009"

Transkript

1 CI Vanndirektivet - Behov for kunnskap, kompetanse og kapasitet CIENS-rapport

2 Tittel: Vanndirektivet Behov for kunnskap, kompetanse og kapasitet Forfatter(e): Haakon Thaulow, NIVA (red.) Anne Lyche Solheim, NIVA (red.) Ann Kristin Schartau, NINA Eva Skarbøvik, Bioforsk Marianne Bechmann, Bioforsk Anja Skiple Ibrekk, NVE Are Pedersen, NIVA Einar Dahl, HI Knut Bjørn Stokke, NIBR Carolina Bjørn, NIBR Sissel Hovik, NIBR Gunnhild Riise, UMB Morten Edvardsen, UMB Nils Roar Sælthun, UiO Geofag Tom Andersen, UiO - Biofag Rolf Vogt, UiO-Kjemi Tone Jøran Oredalen, Høgsk. i Telemark Odd Terje Sandlund, NINA Atle Dagestad, NGU CIENS-rapport: Nr ISSN: ISBN: Finanseringskilde: Miljøverndepartementet Prosjektleder: Haakon Thaulow og Anne Lyche Solheim, CIENS - NIVA Kvalitetsansvarlig: Jarle Nygard, NIVA Antall sider: 80 Pris: Dato: 15. Juni 2009 Emneord: Vanndirektivet, kunnskap, FoU, Kompetanse, kapasitet, utdanning, elver, innsjøer, kystvann, grunnvann, forvaltning, landbruk, vannkraft, akvakultur, transport, urbane områder, akvatisk økologi, klimaendringer Sammendrag: Rapporten er bestilt av MD og gir en oversikt over status og behov for kunnskap og kompetanse for gjennomføring av vanndirektivet i Norge. DPSIR-modellen er brukt som basis for oversikten over FoU-behovene, som er gruppert innen følgende tema: Effekter av klimaendringer på belastninger, naturtilstand og terskler (miljømål) Tallfesting av belastninger fra ulike kilder/sektorer Dose-respons-modeller, naturtilstand og klassifisering, validering og videreutvikling Overvåkingsdesign og teknologi Optimalisering av tiltak, kost-nytte, nedbørfeltmodeller, Kombinasjon av tekniske, økonomiske og juridiske virkemidler for gjennomføring av tiltak Vurdering av organisasjonsmodeller for utarbeiding og gjennomføring av forvaltningsplaner En kombinasjon av målrettet oppdragsforskning finansiert direkte av forvaltningen og mer basale prosessstudier finansiert av Forskningsrådet eller EU må til for å dekke disse behovene. Tett kontakt mellom forskning og forvaltning er nødvendig for å sikre at gjennomføringen av vanndirektivet blir kunnskapsbasert. Kompetansebehovet for gjennomføring av vanndirektivet de nærmeste årene er ca. 400 masterkandidater og ca. 80 PhD kandidater. Det er også behov for etterutdanning. Utdanningskapasiteten i dag er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet, særlig innen fagområdene limnologi/ferskvannsøkologi og naturforvaltning. Tiltak for å øke utdanningskapasiteten innen disse fagområdene er nødvendig, og bør iverksettes så snart som mulig. Rapporten kan bestilles fra: CIENS, Forskningssenter for miljø og samfunn Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Tel: Faks: post@ciens.no

3 Title: The Water Framework Directive - Status and needs for knowledge and competence Author(s): Haakon Thaulow, NIVA (red.) Anne Lyche Solheim, NIVA (red.) Ann Kristin Schartau, NINA Eva Skarbøvik, Bioforsk Marianne Bechmann, Bioforsk Anja Skiple Ibrekk, NVE Are Pedersen, NIVA Einar Dahl, HI Knut Bjørn Stokke, NIBR Carolina Bjørn, NIBR Sissel Hovik, NIBR Gunnhild Riise, UMB Morten Edvardsen, UMB Nils Roar Sælthun, UiO Geofag Tom Andersen, UiO - Biofag Rolf Vogt, UiO-Kjemi Tone Jøran Oredalen, Høgsk. i Telemark Odd Terje Sandlund, NINA Atle Dagestad, NGU CIENS-report: Nr ISSN: ISBN: Financed by: Norwegian Ministry of Environment Project manager: Haakon Thaulow og Anne Lyche Solheim, CIENS - NIVA Quality manager: Jarle Nygard, NIVA Pages: 80 Price: Date: 15. June 2009 Keywords: Water Framework Directive, Research and Development, competence, capacity, education, rivers, lakes, coastal waters, groundwater, water management, agriculture, hydropower, aquaculture, transport, urban areas, aquatic ecology, climate change impacts Abstract: The report is commissioned by the Norwegian Ministry of Environment and provides an overview of the status and needs for knowledge, competence and capacity for the implementation of the Water Framework Directive in Norway. The DPSIR model has been used as a basis for the overview of the knowledge needs, which are grouped in the following topics: Impacts of climate change on pressures, reference conditions and thresholds (environmental objectives) Quantification of pressures from different sources and sectors Dose-response models, reference conditions and classification, Monitoring design and technology Optimization of measures, cost-benefit, catchment models Combination of various means for the implementation of measures Comparing and optimizing organisational models relative to user involvement and capacity to implement measures A combination of contract research funded directly by the environmental authorities and more basic process-oriented studies funded by the Research Council and EU is needed to meet these needs. Further dialogue between science and policy is necessary to ensure a knowledge based WFD implementation. The needs for competence for WFD implementation in the coming years are roughly 400 MSc candidates and 80 PhD candidates, as well as additional training of river basin managers and other experts. The educational capacity is currently not sufficient to cover these needs, especially within the disciplines limnology/ freshwater ecology and water management. Measures to increase the educational capacity are necessary and should be promptly implemented. The report can be ordered from: CIENS, Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research Gaustadalléen 21, NO-0349 OSLO, Norway Tel: Faks: post@ciens.no

4 Rapporten kan bestilles fra: CIENS, Forskningssenter for miljø og samfunn Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Tel: Faks:

5 Vanndirektivet Behov for kunnskap, Kompetanse og Kapasitet Utredning på oppdrag fra Miljøverndepartementet Redigert av Haakon Thaulow og Anne Lyche Solheim, NIVA Juni 2009 Bidragsytere til rapporten: Ann Kristin Schartau, NINA Eva Skarbøvik, Bioforsk Marianne Bechmann, Bioforsk Anja Skiple Ibrekk, NVE Are Pedersen, NIVA Einar Dahl, HI Knut Bjørn Stokke, NIBR Carolina Bjørn, NIBR Sissel Hovik, NIBR Gunnhild Riise, UMB Morten Edvardsen, UMB Nils Roar Sælthun, UiO Geofag Tom Andersen, UiO - Biofag Rolf Vogt, UiO-Kjemi Tone Jøran Oredalen, Høgsk. i Telemark Odd Terje Sandlund, NINA Atle Dagestad, NGU FORSKNINGSSENTER FOR MILJØ OG SAMFUNN

6 Forord CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn ved NIVA har fått i oppdrag av Miljøverndepartementet å utrede kunnskaps- og kompetansespørsmål knyttet gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge. Oppdraget Sammenstilling av kunnskapsstatus, kunnskapsbehov og innspill til framtidens behov for kompetanse og kapasitet til å gjennomføre vanndirektivet i Norge, ble gitt primo desember Et utkast til denne rapporten utgjorde ett av flere grunnlagsdokumenter for en konferanse Kunnskap for fremtidens vannforvaltning som ble arrangert april 2009 om status og behov for kunnskap og kompetanse for å sikre en helhetlig vannforvaltning etter vanndirektivet. Hensikten med konferansen var å bidra til felles forståelse av kunnskapsbehovene om tilstand, utvikling og tiltak knyttet til gjennomføringen av vanndirektivet i Norge. Ansvarlig for konferansen var sentrale vannforvaltningsinstitusjoner i samarbeid med Norges forskningsråd. På konferansen kom det flere innspill spesielt knyttet til FoU behov, og disse er trukket inn i sluttrapporten. I siste fase av arbeidet er det også innhentet ytterligere opplysninger fra enkelte andre FoU-miljøer, bla UiB, UiTromsø, NTNU og SINTEF. Arbeidet har vært inndelt i to hovedoppgaver; 1) Utredning av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov (FoU-delen) og 2) Utredning av behovet for kompetanse og kapasitet (Kompetansedelen). Arbeidsprosessen har vært forskjellig for de to hovedoppgavene. Sentralt i arbeidet har vært 2 FoUseminarer som ble holdt 23. og 24. februar i CIENS. Det første seminaret fokuserte på kompetanse og kapasitet, mens det andre fokuserte på kunnskapsbehov/fou. Følgende personer har bidratt spesielt i arbeidet Ann Kristin Schartau, NINA Odd Terje Sandlund, NINA Eva Skarbøvik, Bioforsk Marianne Bechmann, Bioforsk Anja Skiple Ibrekk, NVE Are Pedersen, NIVA Einar Dahl, HI Knut Bjørn Stokke, NIBR Carolina Bjørn, NIBR Gunnhild Riise, UMB Morten Edvardsen, UMB Tom Andersen, UiO - Biofag Rolf Vogt, UiO-Kjemi Nils Roar Sælthun, UiO Geofag Tone Jøran Oredalen, Høgskolen i Telemark Atle Dagestad, NGU Sissel Hovik, NIBR I sluttfasen av arbeidet har vi også mottatt innspill fra NTNU ( O.K. Berg og A. Killingtveit), UiB (J. R. Erga og P. Larsson) og UiT (P.A. Amundsen og E. Nøst Hegseth), som er innarbeidet i rapporten. Anne Lyche Solheim og Haakon Thaulow fra NIVA har vært prosjektledere i arbeidet og redaktører av rapporten. Representanter for Miljøverndepartementet og Direktoratsgruppa for implementering av Vanndirektivet har fulgt arbeidet underveis og kommentert og gitt innspill. Vi vil rette en særlig takk til Ingrid Nissen fra MD og Jo Hallvard Halleraker fra DN for konstruktive innspill og god dialog. Oslo, 15. juni 2009 Anne Lyche Solheim Haakon Thaulow

7 Innhold Sammendrag 6 Summary 9 1. Bakgrunn prosess i prosjektarbeidet Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov Avgrensning og struktur Struktur for inndeling av hovedtema Forholdet til øvrig pågående og planlagt FoU Betydningen av godt samvirke mellom forskning og forvaltning Klimaendringer som ramme for FoU om vanndirektivet Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for valgte hovedtema Hva vet vi om kildene til påvirkning av vannforekomstene i Norge? Hva er sammenhengen mellom påvirkning og tilstand? (doserespons) 28 a) Elver og innsjøer: 28 b) Kystvann: 33 c) Grunnvann: Hva vet vi om dagens økologiske og kjemiske tilstand og utviklingen av denne? 38 a) Elver og innsjøer: 38 b) Kystvann: 42 c) Grunnvann Hva er konsekvenser av påvirkning/tilstand for brukerinteressene? Hva er de beste miljøforbedrende tiltak for vann i Norge? Hvordan får vi våre virkemidler til å virke sammen for et bedre vannmiljø? Konsekvenser for sektorene Tverrgående tema som ikke er med under pkt Oppsummering av FoU oppgaver som bør oppdragsfinansieres Hva vet vi om kildene til påvirkning av vannforekomstene i Norge? Hva er sammenhengen mellom påvirkning og tilstand? (Dose- Repons) Hva vet vi om dagens økologiske og kjemiske tilstand og utviklingen av denne? Hva er konsekvenser av påvirkning/tilstand for brukerinteressene? Hva er de beste miljøforbedrende tiltak for vann i Norge? Hvordan får vi våre virkemidler til å virke sammen for et bedre vannmiljø? Konsekvenser for sektorene Tverrgående tema som ikke er med under pkt

8 3. Behov for kompetanse og kapasitet Kartlegging av behov for kompetanse Totalt behov for kompetanse de viktigste kompetansegruppene Dagens utdanningstilbud og -kapasitet: Universitetet i Oslo UMB, Ås Høgskolen i Telemark NTNU Utdanningskapasitet i forhold til behovet Plan for opprusting av utdanningssektoren inkl. tiltak for rekruttering Forskerskoler og tettere kobling av utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitutter: Etterutdanningskurs Motivasjonstiltak for å stimulere rekruttering av nye studenter Konklusjoner Avslutning og plan for videre oppfølging 77 Vedlegg A. Adressater for spørreundersøkelsen om kompetansebehov 78

9 Sammendrag Målet med denne rapporten har vært å gi en sammenstilling av kunnskaps-status og -behov, samt utdanningsbehov og kapasitet, som er nødvendig for å sikre en god implementering av Vanndirektivet i Norge. Oppdragsgiver er Miljøverndepartementet som ansvarlig departement for Vanndirektivet. Rapporten er utarbeidet av et fagsekretariat på NIVA støttet av fagmiljøer i og utenfor CIENS fra november 2008 juni I Kap 1 redegjøres for bakgrunn og prosess i arbeidet. Det påpekes at enkelte fagområder som teknologi, helse, jus og kulturminner er svakt eller ikke representert i prosessene i prosjektet. Videre er det en overvekt av naturvitere/naturfag i forhold til samfunnsfag i kjernegruppen og blant seminardeltakere. Dette vil til en viss grad kunne prege forslagene til FoU-oppgaver. På enkelte fagområder er denne skjevheten søkt rettet opp ved å innhente tilleggsopplysninger i sluttfasen. Dette gjelder spesielt fagmiljøene ved NTNU og SINTEF. Vanndirektivet krever et bredt spekter av fagdisipliner for en god kunnskapsbasert gjennomføring: Forskjellige naturfag (akvatisk biologi/økologi, hydrologi, kjemi), teknologi (tiltak) og samfunnsfag (samfunnsøkonomi, jus, statsvitenskap, samfunnsgeografi (planlegging) må benyttes for de forskjellige oppgavene i direktivet og tverrfaglig FoU bør ha en betydelig rolle. Vi har brukt den såkalte DPSIR modellen (D: Drivers, P: Pressures, S: State, I: Impact, R: Response) som overordnet struktur for konkretisering av kunnskaps-status og behov i dette prosjektet. Den har vist seg godt egnet for strukturering av FoU oppgaver, som må være forvaltningsrettede og innrettet mot å fremstille verktøy for praktisk bruk i arbeidet med å gjennomføre vanndirektivet. En tilpasning av DPSIR modellen har gitt grunnlag for å strukturere FoU- oppgavene/behovene som 7 spørsmål og et overgripende tema: 1. Hva vet vi om kildene til påvirkning av vannforekomstene i Norge? 2. Hva er sammenhengen mellom påvirkning og tilstand? (dose-respons) 3. Hva vet vi om dagens økologiske tilstand og utviklingen av denne? 4. Hva er konsekvenser av påvirkning/tilstand for brukerinteressene? 5. Hva er de beste miljøforbedrende tiltak for vann i Norge? 6. Hvordan får vi våre virkemidler til å virke sammen for et bedre vannmiljø? 7. Hvilke konsekvenser vil gjennomføringen av vanndirektivet kunne få for sektorene? 8. Helhetsvurderinger tversgående tema Pågående og planlagt FoU knyttet til vanndirektivet er inkludert i stikkordsform og omfatter prosjekter finansiert bl.a. via aktuelle programmer i Norges forskningsråd og EU (kap. 2.3). Det er viktig med et godt samvirke mellom forskning og forvaltning for å sikre at gjennomføringen av vanndirektivet blir kunnskapsbasert (Kap 2.4). Kontaktflaten bør sikres ved bl.a. årlige konferanser og samlinger på nasjonalt nivå og på vannregion-nivå tilpasset gjennomføringsfaser i direktivet. Konferansen i SFT april er et godt startpunkt i etableringen av et slikt samvirke. Dialog mellom forskning og forvaltning med å designe FoU oppgaver er en særlig viktig oppgave. Det er viktig å finne en god balanse mellom FoU oppgaver som hører hjemme i programmer i forskningsrådet og oppdragsforskning/utredninger som finansieres direkte fra forvaltningen. Som en ramme for gjennomgangen av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov gjøres kort rede for klimaendringenes overgripende betydning for tilstand og prosesser i vannforekomstene (kap.2.5). Gjennomgangen av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for spesifikke tema er strukturert etter de 8 punktene ovenfor.(kap.2.6.). FoU-forslagene dekker et vidt spekter innen og mellom disipliner og 6

10 fagtema og illustrerer spennvidden mellom utredninger, anvendt forskning og grunnforskning. Et meget vidt spekter innen vannforskning er kommet med. FoU- behovet som skal belyses i denne utredningen er imidlertid ment å knyttes mest mulig opp til implementeringen av vanndirektivet. Vi har derfor i tabellen i Kap 2.7 forsøkt å indikere hvilke FoUoppgaver vi ser som særlig relevante for vanndirektivets gjennomføring. Slike FoU- oppgaver bør i prinsippet bestilles som oppdragsforskning. Tema som ikke er angitt i kap. 2.7, men som er omtalt i tabellene i avsnitt 2.6 bør fremmes og finansieres gjennom programmer i Norges forskningsråd og/eller EUs rammeprogrammer. KMB prosjekter (kunnskapsoppbygging med brukermedvirkning) kan være et meget aktuelt virkemiddel for å styrke relevansen i forskningen og samtidig ivareta dybde og kvalitet i forskningen. Nedenfor er i stikkordsform listet de viktigste FoU- behovene fra tabellene i Kap 2.7. Det understrekes at opplistingen ikke er dekkende, men er overskrifter på FoU-behov som er særlig relevante for oppdragsfinansiering. Effekter av klimaendringer Klimaendringers effekter på kilder, belastninger, naturtilstand og terskler (miljømål) Tallfesting av belastninger fra ulike kilder/sektorer Scenarier og trendanalyser som planleggingsverktøy med særlig vekt på urbane områder, energiproduksjon, jordbruk og akvakultur og belastninger fra disse. Kvantitative sammenlikninger av belastninger fra ulike kilder og sektorer i forhold til hvilke påvirkninger de har på vannmiljøet. Dose-respons, naturtilstand og klassifisering Tallfesting av naturlig variasjon av alle kvalitetselementer for å angi presisjon i naturtilstand. Fastsetting av manglende klassegrenser for diverse indekser/parametere, vanntyper og forskjellige belastninger, samt validering av fastsatte klassegrenser med nye datasett/modeller. Fastsetting/ validering av EQS verdier for miljøgifter i sediment og biota under norske forhold Enkle og rimelige dose-respons modeller for fastsetting/validering av miljømål, inkl miljøbasert vannføring i regulerte vassdrag, veisalting og grunnvann. Kvantifisering av tidsforsinkelser i respons på endret/redusert belastning. Effekter av biologiske belastninger (inkl. fremmede arter) på vanlige biologiske indikatorer som brukes for å fastsette økologisk tilstand Overvåking Overvåkingsdesign og -teknologi (ekkolodd, sensorer, fjernmåling, molekylære metoder etc.) Tiltak, effekter og kost-nytte Samfunnsøkonomisk nytteverdi av vannmiljøforbedring generelt og i forhold til sentrale brukerinteresser (drikkevann, friluftsliv m.m.) flermåls nytteanalyser med involvering av brukere. Nedbørfelt-modeller (koblede og tverrfaglige modeller) tilpasset plannivå og problemstilling - som inkluderer tiltak og belyser kosteffektivitet på tvers av sektorene Optimalisering av tiltak i enkeltsektorer, verktøy (modeller, eksperimenter m.m.) om virkninger/respons på tiltak innen landbruk, energiproduksjon/fysiske inngrep/vassdragsreguleringer, akvakultur og urbane områder inkl veitrafikk (salting). Kosteffektive kombinasjoner av tiltak på tvers av sektorer riktig tiltaksmiks Virkemidler og organisering Virkemidler på tvers av sektorene. Riktig orkestrering av virkemidler tekniske, økonomiske, juridiske, informasjon m.m. Sammenligning og optimalisering av organisasjonsmodeller for en vellykket implementering i forhold til medvirkning og kapasitet til å få frem og gjennomføre de riktige tiltakene Følgeforskning av gjennomføringen av vanndirektivet for sammenligninger i Norge og med andre land For å kunne fremskaffe kunnskap på disse punktene kreves i mange tilfeller mer grunnleggende prosess-studier, finansiert via aktuelle Forskningsprogrammer i regi av Norges Forskningsråd, EU og 7

11 andre aktører. Eksempler på aktuelle programmer som bør kunne legges til rette for finansiering av slik forskning er særlig Miljø 2015, Havet og Kysten, men også andre programmer kan være aktuelle for flere tema (NORKLIMA, RENERGI, Miljøbasert vannføring, Landbruksforskning). Utdanningsbehov Vanndirektivet har skapt et stort behov for nye fagfolk innen forskjellige fagområder. Behovet er i ca. 400 masterkandidater og ca. 80 PhD kandidater de nærmeste årene. Utdanningskapasiteten i dag er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet, særlig innen fagområdene limnologi/ferskvannsøkologi og naturforvaltning. Det kan også være behov for styrking av utdanningskapasiteten for ingeniører, agronomer og økonomer med vannfaglig innretning. Tiltak for å øke utdanningskapasiteten innen disse fagområdene er nødvendig, og bør iverksettes så snart som mulig. Dette gjelder både styrking av lærerkreftene, som bl.a. kan gjøres ved økt samarbeid med institutt-sektoren, og nyrekruttering av både lærere og studenter innen fagområder som er særlig mangelfullt dekket. Tematikken må få høyere prioritet ved flere universiteter. Forskerskoler og etterutdanning vil også være viktige virkemidler for å dekke kapasitetsbehovet de nærmeste årene. Det foreslås å nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra utdannings- og instituttsektoren, for å lage en effektiv rekrutterings- og etterutdanningsplan innen utgangen av

12 Summary Title: Status and needs for knowledge and competence for the implementation of the Water Framework Directive in Norway Year: 2009 Author: Thaulow & Lyche-Solheim et al. Source: CIENS, ISBN No.: ISBN The objective of this report has been to provide an overview of status and needs for knowledge and competence for the implementation of the Water Framework Directive (WFD) in Norway. The report has been compiled by a secretariat at NIVA supported by experts within and outside of Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research (CIENS) from Nov June The implementation of the WFD requires the applications of a wide range of various disciplines within and between natural sciences (aquatic biology/ecology, hydrology, chemistry), technology (esp. concerning planning and implementation of measures) and social research (socio-economy, law, political science, socio-geography (spatial planning)). Cross-disciplinary research is often required. The conceptual DPSIR model (D: Drivers, P: Pressures, S: State, I: Impact, R: Response) has been used in to structure the knowledge status and - needs and to link them to the various WFD tasks. The main knowledge needs should be management oriented and directed towards the development of tools needed for the WFD implementation. The use of the DPSIR approach divides the various knowledge needs into 8 main topics: 1. What are the pressures on water bodies in Norway? 2. What are the pressure/impact relationships? (dose-response) 3. What is the status and trends of ecological and chemical status in different water categories? 4. What are the consequences of the pressures and impacts on user interests? 5. What are the best measures to improve the status of water bodies in Norway? 6. How can we combine various means to reach the WFD objective? (technol., economic, legal) 7. What are the consequences of WFD implementation for different sectors? 8. Overarching issues Ongoing and planned research related to the WFD comprises projects funded by various research programmes in Norway and in the EU (chapter. 2.3). Close interactions between research and policy/management is crucial to ensure a knowledge based implementation of the WFD (chapter 2.4). Concrete measures to ensure these interactions may include annual conferences or seminars at national and regional levels focusing on topics of special importance for the different phases of implementation. The conference at the National Pollution Control Authority in April 2009 is a good starting point for the further development of these interactions. The identication of research needs has been done in dialogue between the scieintific community and water managers, with the aim at achieving a good balance between applied research needs to be funded by the directorates responsible for WFD implementation and more basic research to be funded by the Research Council of Norway. The identified major research needs of particular relevance for the WFD are: Impacts of climate change Climate change impacts on pressures, reference conditions and thresholds used to set objective Quantification of pressures from different sources and sectors Scenarios and trend analyses with focus on pressures from urban areas, energy production agricultureand aquaculture Source apportionment of pressures on water bodies from different sectors 9

13 Magnitude and development of biological pressures (incl. alien species) Dose-response relationships, reference conditions and classification Quantification of natural variation of biological quality elements to estimate precision of reference conditions Simple dose-response models for setting and validating the environmental objective, including environmental flow in regulated rivers, road salt and groundwater, including quantification of time-delays in responses to reduced pressures Setting missing class boundaries for various indices, water body types and pressures and validate existing class boundaries with new datasets/models Impacts of biological pressures (incl. alien species) on normal aquatic biota Assessing / validating EQS-values for hazardous substances in sediment and biota for Norwegian conditions Monitoring Monitoring design and -technology (hydroacoustics, sensors, remote sensing, molecular methods etc.) Efficiency and cost-benefit of abatement measures Catchment models (linked and cross-disciplinary), including cost-efficiency Optimizing measures in single sectors (agriculture, urban waster water and surface run-off, aquaculture, transport, industri and hydropower) Cost-effective combinations of measures across sectors Multi-objective benefit-analyses involving multiple users Means for implementation of measures and organisation models for implementation in RBDs Finding the right mix of means for implementation of measures technical, economic, legal Comparing and optimizing organisational models for a successful implementation of the WFD relative to user involvement and capacity to implement measures Comparative research on WFD implementation process in Norway versus other countries Some of these knowledge needs requires also more basic process-oriented studies, to be funded through relevant research programmes in the Research Council of Norway (or EU programmes) The WFD has created a great need for competence in different disciplines. The need is ca. 400 MSc candidates and roughly 80 PhDs within the coming years. The educational capacity is currently not sufficient to cover this need, especially within freshwater biology / limnology and water management. There may also be a need to strengthen the capacity for educating engineers, agronomists and economists with aquatic profiles. Measures to increase the educational capacity within these disciplines are necessary, and should be implemented asap. Strengthening the teaching capacity through enhanced collaboration with the institute sector, and recruitment of new teachers and students in relevant disciplines should be attempted. Aquatic sciences should also get higher priority in several universities. Research schools and training of existing staff can also be important measures to cover the competence needs in the coming years. A working group with representatives from both the educational- and institute sectors should be appointed to elaborate an efficient recruitment- and training plan within the end of

14 1. Bakgrunn prosess i prosjektarbeidet EUs vanndirektiv er under gjennomføring i Norge. St. prp. 75 ( ) om innlemmelse av vanndirektivet i EØS-avtalen lå til grunn for Stortingets behandling 12. februar av rammene for vanndirektivets gjennomføring i Norge. Vanndirektivet er nå godt forankret politisk og formelt i norsk lovverk. De faglige hovedelementene i det grunnleggende arbeidet er gjennomført; grovkarakterisering, overvåkningsprogram. 9 forvaltningsplaner basert på de 29 prøveområdene som har laget tiltaksplaner er nå på høring. I nevnte proposisjon legges til grunn at vanndirektivet vil ha betydelig nyttevirkninger for å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene, medføre bedre koordinering enn tidligere og legge til rette for en styrket og mer systematisk overvåkning enn tidligere. Videre fokuseres på behovet for at vannforvaltningen skal være kunnskapsbasert, slik at riktige og kostnadseffektive mijøforbedrende tiltak blir gjennomført. Proposisjonen har eksplisitt (Kap 4.3) en omtalte av økte krav til forskning og utvikling. Det fokuseres særlig på tre hovedfelter: 1. Utvikling av økologiske klassifiseringssystemer, - herunder effektiv overvåkningsteknologi 2. Behov for utvikling av kostnadseffektive miljøforbedrende tiltak 3. Videreutvikling av det kartbaserte systemet Vann-Nett Andre FoU-behov som er nevnt i proposisjonen er relevante modeller som tar høyde for klimaendringer og som kan skille mellom ulike påvirkninger og simulere dose-respons sammenhenger. Videre indikeres behov for samfunnsvitenskapelig følgeforskning av direktivets gjennomføring. Dette prosjektet har vært rettet inn mot å skaffe seg en oversikt over kunnskapsbasen generelt og kunnskapsbehovet knyttet til vanndirektivets gjennomføring i Norge. For å løse oppgaven innenfor de avsatte ressurser og tidsrammen har vi valgt en bred og inkluderende tilnærmingsmåte ved å trekke inn nøkkelpersoner fra forskning og forvaltning i arbeidet, bla ved å arrangere to FoU-seminarer med bred og åpen deltakelse. Prosessen har vært noe forskjellig for de to hovedoppgavene; Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov (FoU-delen) og Behov for kompetanse og kapasitet (Kompetansedelen). Sentralt i arbeidet har vært møter i en kjernegruppe for FoU-delen og de to seminarene hhv 23. og 24. februar hvor det første seminaret fokuserte på kompetanse og kapasitet, mens det andre fokuserte på kunnskapsbehov/fou. Dokumenter som prosjektnotater, referater og rapportutkast har vært utvekslet underveis. Spørsmålet om hvor representativt arbeidsopplegget har vært mht å løse oppgavene på en balansert måte i forhold til norske relevante fagmiljøer fordrer én kommentar: Basis for vurderinger og prioriteringer av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov er: 1) kjernegruppens arbeid, 2) innspillene fra FoU-seminaret 24. februar hvorfra det foreligger referater fra 5 arbeidsgrupper, 3) vurderinger og tilføyelser fra sekretariatet og enkelte av kjernegruppens medlemmer, 4) tilleggskommentarer fra enkelte fagmiljøer som var svakt representert på seminarene 23. og 24. februar og 5) Sekretariatets gjennomgang av innspillene på konferansen om Kunnskap for fremtidens vannforvaltning 15. og 16. april. Det er viktig å ha for seg at FOU-forslagene i utgangspunktet naturlig nok vil være preget av sammensetningen av kjernegruppen og deltakelsen på FoU-seminaret. Vi har prøvd å korrigere for 11

15 dette ved å innhente tilleggsopplysninger fra enkelte fagmiljøer, samt trekke inn forslag fra konferansen april. Man må være oppmerksom på en viss ubalanse mellom ulike fagtema. Men innenfor ressurser og tid som er stilt til rådighet mener vi likevel at vi har truffet noenlunde godt med FoU-behovene. Et par viktige momenter i en denne sammenhengen: Fagområdene teknologi, helse, jus og kulturminner er svakt eller ikke representert i prosessene i prosjektet. Videre er det en overvekt av naturvitere/naturfag i kjernegruppe og seminar; f.eks. i forhold til samfunnsfagene. Dette gir seg imidlertid først og fremst utslag i antall beslektede like forslag og forslag som er klart rettet mot helt spesifikke problemstillinger og som retter seg mot behov for grunnforskning. Det nevnes også at flere nøkkelpersoner i forvaltningen med ansvar for gjennomføringen av vanndirektivet også deltok. Flere av disse har understreket behovet for å skille mellom FoU-oppgaver knyttet nært mot vanndirektivet og mer generell vannforskning. Behovet for tverrfaglige, helhetlige FoU-behov vil i en slik ekspertbasert tilnæring i utgangspunktet kunne bli underrepresentert. Dette har vi vurdert spesielt i sluttredigeringen. 12

16 2. Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 2.1 Avgrensning og struktur. Målgruppen for FoU-aktivitetene er aktørene i offentlig forvaltning som har gjennomføringsansvaret for vanndirektivet. Dette betyr at FoU-resultatene bør være forvaltningsrettede og innrettet mot å fremstille verktøy for bruk til å løse definerte oppgaver og/eller trinn i vanndirektivet. Å tilfredsstille et kunnskapsbehov kan skje enten ved å sammenstille og bearbeide eksisterende kunnskap og/eller ved å fremskaffe ny kunnskap. Kunnskapsbehov knyttet til vanndirektivet kan på den ene siden sies å omfatte all vannrelatert FoU innenfor både naturfag, teknologi og samfunnsfag. På den annen side er det spesielle problemstillinger og utfordringer knyttet til prosesser og fremdrift i vanndirektivet som fordrer målrettet innsats knyttet til gjennomføringstakten. Et par eksempeler: Ren renseteknologisk forskning for industriavløp med kjent sammensetning og virkningsprofil er det ikke riktig å prioritere i denne sammenheng, mens tiltak knyttet til landbruk, hvor usikkerheten om virkninger er stor og vannforekomster i mange områder åpenbart er sterkt påvirket av landbruk og hvor god økologisk tilstand åpenbart vil være avhengig av at landbrukstiltak, er et svært relevant tiltak. FoU-aktivitetene som vurderes og foreslås i dette prosjektet, vil derfor i utgangspunktet ha karakter av anvendt forskning/utredning. Det kan likevel være kunnskapshull hvor grunnleggende forskning er avgjørende for å bedre kunnskapsgrunnlaget. Slike tema er derfor også inkludert, men anbefales finansiert gjennom NFR og EU programmer.. Vanndirektivet krever et bredt spekter av fagdisipliner for en god kunnskapsbasert gjennomføring: Ulike disipliner av naturfag (hydrologi, kjemi, biologi), teknologi (tiltak) og samfunnsfag (samfunnsøkonomi, jus, statsvitenskap, samfunnsgeografi (planlegging)) må kombineres for å realisere gode løsninger. Dette må gjenspeiles i at tverrfaglig FoU får en betydelig rolle. 2.2 Struktur for inndeling av hovedtema Struktur for å beskrive/identifisere kunnskapshull bør i prinsippet legges så nær opp til målgruppens/ brukernes begrepsapparat som mulig; dvs. gjennomføringsapparatet for vanndirektivet. Strukturer knyttet til gjennomføring av vanndirektivet finner vi i ulike veiledere utgitt av myndighetene som er ansvarlig for vanndirektivet i Norge: Et par eksempler på slike strukturer; først en sterkt forenklet struktur: 13

17 Dernest en lett omskrevet veiledende innholdsfortegnelse for vanndirektivets forvaltningsplaner: Forord Innholdsfortegnelse Sammendrag Informasjon om vannregion og vannmyndigheten Karakterisering Sammendrag av vesentlige belastninger og virkninger på tilstanden i vannforekomstene Beskyttede områder Overvåkning Fastsatte miljømål Økonomisk analyse Tiltaksprogrammer Planer og sektorplaner Offentlig informasjon og høringstiltak Ansvarlige myndigheter Tilgjengelig bakgrunnsinformasjon Første revisjon En grov gjennom gang av strukturer og flytskjema m.m. som finnes i veiledningsmaterialet som brukes i forbindelse med utarbeiding av forvaltningsplaner for vanndirektivet, gir som resultat at disse er lite egnet som rammeverk for å strukturere FoU-oppgaver. Eksempelvis er innholdsfortegnelsen for forvaltningsplaner (prikkpunktlisten ovenfor) en blanding av administrative og faglige tema, samt en blanding av bakgrunnstema og dynamiske tema. Vi har brukt den såkalte DPSIR-modellen ( D: Drivers, P: Pressures,S: State, I: Impact, R: Response) som overordnet struktur i dettet prosjektet. Den har vist seg godt egnet for strukturering av FoU-oppgaver. Vi har erfaring for at den fungerer godt i forhold til forvaltning og andre utenfor FoU-miljøer. Den har sine svakheter; bla i et uklart skille mellom tilstand og konsekvenser, men alt i alt er den godt egnet da den lett lar seg koble til mange av prikkpunktene i innholdet i forvaltningsplanene ovenfor. Den er dessuten brukt i det interne arbeidet med Fagprogrammet for CIENS: Strategy and Actions for Common Research - SACRE. Modellen er også nylig brukt direkte for å strukturere FoU-oppgaver i et forslag for norsk-kinesisk FoUsamarbeid (SINCIERE). Nedenfor vises DPSIR-modellen i en litt detaljert versjon med forklaringer. Den er hentet fra SACRE, hvorfra det også henvises spesielt til kapitlet Integrated River Basin and Coastal Zone Management 14

18 DPSIR-modellen forklares ikke nærmere her. Ut fra ovenstående vurderinger har vi valgt å strukturere FoU-oppgavene/behovene basert på DPSIRtankegangen formulert som 7 spørsmål og ett overgripende tema: 1. Hva vet vi om kildene til påvirkning av vannforekomstene i Norge? 2. Hva er sammenhengen mellom påvirkning og tilstand? (dose-respons) 3. Hva vet vi om dagens økologiske tilstand og utviklingen av denne? 4. Hva er konsekvenser av påvirkning/tilstand for brukerinteressene? 5. Hva er de beste miljøforbedrende tiltak for vann i Norge? 6. Hvordan får vi våre virkemidler til å virke sammen for et bedre vannmiljø? 7. Konsekvenser for sektorene 8. Helhetsvurderinger tverrgående tema 15

19 Det kan være nyttig å illustrere koplinger mellom vanndirektivets hovedoppgaver og DPSIRmodellens hovedkomponenter, samt de aktuelle FoU-temaene: Vanndirektivets hovedoppgaver DPSIR.tema Aktuelle FoU-tema Karakterisering Drivers. Pressures, State, Impact 1. Hva vet vi om kildene til påvirkning av vannforekomstene i Norge? 2. Hva er sammenhengen mellom påvirkning og tilstand? (doserespons) 3. Hva vet vi om dagens økologiske tilstand og utviklingen av denne? Miljømål fastsetting Pressures and State/Impact 2. Hva er sammenhengen mellom påvirkning og tilstand? (doserespons) Klassifisering State 3. Hva vet vi om dagens økologiske tilstand og utviklingen av denne? Overvåking Pressures and State/Impact 1. Hva vet vi om kildene til påvirkning av vannforekomstene i Norge? 3. Hva vet vi om dagens økologiske tilstand og utviklingen av denne? Økonomisk analyse Impact 4. Hva er konsekvenser av påvirkning/tilstand for brukerinteressene? Tiltaksprogrammer Response 5. Hva er de beste miljøforbedrende tiltak for vann i Norge? Planer og sektorplaner Response and drivers 6. Hvordan får vi våre virkemidler til å virke sammen for et bedre vannmiljø? 7. Konsekvenser for sektorene Offentlig informasjon og høringstiltak Response 6. Hvordan får vi våre virkemidler til å virke sammen for et bedre vannmiljø? 2.3 Forholdet til øvrig pågående og planlagt FoU Det er gjennomført, pågår og planlegges mange FoU-aktiviteter i Norge og internasjonalt (Skandinavia, EU forskning m.m.) som er relevant for vanndirektivets gjennomføring. Det er viktig å kjenne disse; tema, innretning, praktisk anvendbarhet, tidsaspekt m.m. for å kunne innrette FoU-oppgaver i kjølvannet av denne utredningen. Å gi en dekkende oversikt har det ikke vært rom for i prosjektet, så nedenstående er kun noen eksempler på FoU-aktiviteter/programmer som det i denne sammenheng er viktig å forholde seg til: Programmer i Norges forskningsråd: En relativt detajert oversikt er vist i Per Backe-Hansens (Norges forskningsråd) foredrag på Kunnskapskoferansen april ( Her er liste opp noen relevante prosjekter under aktuelle programmer: Miljø 2015 særlig nevnes BIOCLASS-FRESH, som fokuserer på utvikling av det faglige grunnlaget for etablering og testing av det nye klassifikasjonssystemet for økologisk tilstand. -Havet og kysten ingen relevante prosjekter foreløpig, vanndirektivet er relevant i neste utlysning -RENERGI flere relevante prosjekter, bla om vannkraft og laks 16

20 -Miljø, gener og helse prosjekter med relasjon til drikkevann/helseeffekter -Norklima (prosjekter med relevans for vanndirektivet har fokus på vannføring (se nedenfor)) -Forskningssentre for Miljøvennlig Energi FME. (Spesielt CEDREN sentret i SINTEF i forbindelse med effekter av fornybar energi, herunder vannkraft: ENVIDORR- Mer kraft og mer laks, ENVIPEAK- Effekter av effektkjøring og GOVREP- Styring og rammevilkår for produksjon av fornybar energi ) Andre norske FoU programmer: NVE FoU-program Miljøbasert vannføring Skandinavisk og europeisk FoU: Svensk og dansk FoU knyttet til vanndirektivet er viktige kontaktreferanser bla pga sammenliknbart og dels felles naturgrunnlag og felles vanntyper. Den svenske veilederen i klassifisering (Naturvårdsverkets håndbok no ) har vært brukt som modell for det første utkastet til norsk veileder i klassifisering. Interreg-prosjektet Enningdalselven (grensevassdrag Norge/Sverige) fokuserer på testing og harmonisering av nasjonale overvåkingsmetoder og klassifiseringssystemer i hht. vanndirektivet. EUs forskingsprogrammer: Innen EU-forskningen er det flere temaer i rammeprogrammene som er relevante for vanndirektivet: FP6: Global Change and Ecosystems STREPS, FP6: Scientific Support to Policies, FP6 ERA-net og og FP7: Environment (including Climate Change). Norske fagmiljøer er/har vært aktive deltakere i flere EU-prosjekter med direkte relevans til vanndirektivet. Ett eksempel er REBECCA-prosjektet, som etablerte dose-respons-sammenhenger mellom en rekke påvirkninger og biologiske kvalitetselementer (se bl.a. spesialvolum av Aquatic Ecology 2008, no. 42), og dermed la et viktig grunnlag for utvikling og interkalibrering av klassifiseringssysteme, herunder fastsetting av miljømål. Dette arbeidet videreføres nå i WISER-prosjektet (se Et annet eksempel er STRIVERprosjektet som konkret har gått inn for å anbefale praktiske tilnærminger om minstevassføringer i regulerte vassdrag og modeller for næringssalttilførsler fra områder med høy jordbruksandel. Modeller for diffuse næringssalttilførsler ble sammenlignet i EuroHarp-prosjektet (SWAT, Source apportionment, INCA etc.), og deler av dette er videreført i STRIVER. EU-forskning er også tilgjengelig gjennom IWRM-net som er et nettverk for regional og nasjonal forskning om Integrated Water Resources Management. Norge er ikke medlem i IWRM-net, men anbefales å bli det, Mange land har også egne oversikter over vanndirektivforskning; f.eks har England Water Framework Directive (WDF) Research Database ( and d/wfddtabase/) Klimaendringer setter rammer for vanndirektivet. Som eksempel nevnes at NVE og UiO, Inst. For Geofag deltar i en rekke prosjekter om sammenhengen klima og vannføring: Water and Global Change (WATCH), EU-prosjekt i 6. rammeprogram, Strategic Alliance for Integrated Water Management Actions (SAWA) EU-INTERREG-prosjekt, Climate and Energy Systems - Risks, Potential and Adaptation (CES), Nordisk Energiforskning, Climate and Energy (CE), Nordisk Energiforskning, GLACIODYN, NFR-IPY, Kimaprediktabilitet på skala frå 0 til 100 år: Konsekvensår for snømagasin, tilsig,flaum, tørke og energiprr EBL, NorClim, NFR-NORKLIMA, Climate Change Impact in the Electricity Sector (CELECT), NFR-NORKLIMA, Impacts of Climate change and Energy Polocies on the electricity Sector (ICEPS), NFR-KMB, The effects of climate change on the Norwegian Energy System towards 2050, NFR-KMB, Deltaking i utgreiing om mogelege endringar i naturskadar i Noreg som følgje av klimaendringar, Statens Landbruksf. (SLF),

21 2.4 Betydningen av godt samvirke mellom forskning og forvaltning Vanndirektivet er et forvaltingsinstrument som er bygget opp med sterk vannfaglig herunder forskningsmessig medvirkning. Under utviklingen av de praktiske retningslinjer for vanndirektivet har EU kommisjonen og de enkelte land lagt opp til faglig medvirkning gjennom en breddt anlagt prosess kalt Common Implementation Strategy (CIS). Dette har i ulik grad vært fulgt opp av de enkelte land. Her i Norge har FoU miljøene vært viktige premissleveandører for utviklingen av det faglige fundamentet i direktivet; slik som karakterisering, klassifisering, overvåkningsprogram m.m.. Det er imidlertid grunn til å tro at arbeidet med tiltaks- og forvaltningsplanene i mindre grad har vært basert på direkte koplede bidrag fra forskningen. Erfaringene fra 1. runde av forvaltningsplanene i Norge bekrefter dette; i liten eller ingen grad har FoU miljøer vært direkte rådgivere i dette planarbeidet. Tilsvarende minimal innvirkning på 1.generasjons forvaltningaplaner fra løpende FoU rapporteres fra EU. Det er sterkt understreket fra politikere og forvaltning at gjennomføringen av vanndirektivet skal være kunnskapsbasert. I tilegg til å fokusere på hvordan fremskaffe god kunnskap f.eks gjennom FoU prosjekter er det grunn til å se på samvirket mellom forskning og forvaltning som metode og prosess. Hvis kunnskapsressursene skal komme best mulig til nytte må det utvikles bedre forståelse av hvilke forutsetninger og mekanismer som er nødvendige for et slikt godt samvirke Både i EU kommisjonen og i flere land, er det opprettet strukturer for hvordan FoU skal støtte opp under vanndirektivets gjennomføring. Joint Research Centre EUs Forskningssenter, bidrar aktivt som støttespiller; og er aktive rådgivere for EUs forvaltningsdirektorat i forbindelse med økologisk status/målfastsetting og interkalibrering av disse mellom land, vannforvaltning/vannmangel/flommer,. Også dataflyt til EEA via WISE (water information system for Europe: utvides i 2009 til å omfatte biologiske data i tillegg til data om tilførsler, og resultatene vil kunne gi europeiske oversikter over hvordan det går med implementeringen av vanndirektivet i forskjellige vannregioner inkludert kystområder i Europa. Her i Norge er forskningen involvert gjennom deltakelse i faglige grupper i CIS prosessen, men også gjennom prøveprosjekter i en tidlig fase av vanndirektivet (Morsavassdraget, Suldalsvassdraget) og gjennom direkte oppdragsforskning initiert av direktoratsgruppen administrert gjennom SFT eller DN. Norges store antall av anvendte FoU aktører med lang erfaringer og gode nettverk mot forvaltningen er et godt utgangpunkt for videre FoU arbeide knyttet til vanndirektivet. Men det er noen spesielle utfordringer til FoU så nært knyttet opp til gjennomføringen av direktivet med gitt timeplaner: -Resultatene må være brukervennlige og skreddersydd inn mot elementene i vanndirektivet. Dette vil kunne stå i konflikt med ønsket og forutsetninger i Forskningsrådsfinansierte prosjekter om produksjon av artikler i internasjonale tidskrifter. EU synes å ha et mer differensiert syn her; i den vanndirektivsrettede forskningen legges stor vekt på at forskningens praktiske betydning (impact) skal komme brukerne til gode via nett-basert formidling og workshops så snart som mulig og ofte før resultatene publiseres som vitenskapelige artikler. Publisering av viktige FoU resultater i velrenommerte tidsskrifter vil likevel måtte opprettholdes som en garanti av gyldigheten av resultatene. - Faglig innretning og tidsplan vil måtte rettes inn mot faser i vanndirektivets plansyklus på 6 år. For eksempel har tiltaksrettet forskning i svært liten grad blitt trukket inn i 1. generasjons forvaltningsplaner. EUs vanndirektivrettede FoU-virksomhet vil derfor inkludere dette i vesentlig sterkere grad i kommende utlysninger om forskningsmidler. - Det er store utfordringer knyttet til å samarbeide på tvers av disipliner. Generelt er vi i en fase hvor både vannforvaltning og forskning er i en forandringsfase, bla pga klimaendringene. Utfordringer til 18

22 forskere vil være i større grad å gå utover sine tradisjonelle disipliner, i større grad arbeide sammen med forvaltningen/praktikere i arbeidet med å definere gode FoU oppgaver, samt være åpen for å jobbe med nye verktøy, metoder og angrepsmåter (Loorbach and Frantzeskaki,,Sustainable development conference Brussels may 2009). Arbeidet med vanndirektivet er godt strukturert i forvaltningen. Strukturer for samarbeidet med forskningsmiljøene må gjennomtenkes. De to etablerte mekanismer: forskningsrådets programmer og direkte oppdragsforskning bør suppleres. Det bør etableres strukturer som faste konferanser og samlinger på nasjonalt nivå og på vannregionnivå tilpasset gjennomføringsfaser i direktivet. Konferansen i SFT april er et godt startpunkt i etableringen av en slik struktur. Felles arbeide mellom forskning og forvaltning med å designe FoU oppgaver er en særlig viktig felles oppgave. Det er viktig å finne en god balanse mellom FoU oppgaver som hører hjemme i programmer i forskningsrådet og oppdragsforskning/utredninger med midler direkte fra forvaltningen. 2.5 Klimaendringer som ramme for FoU om vanndirektivet Klimaendringer gir tilleggsutfordringer for mye av øvrig FoU om Vanndirektivet.. Det er særlig fire utfordringer som bør få prioritet de nærmeste årene: 1. Hvordan virker klimaendringer på andre menneskeskapte belastninger? Stikkord: Næringssaltavrenning (inkl. erosjon i landbruksarealer og kloakkoverløp), sjøsalt-episoder som gir surt vann, mobilisering av miljøgifter, spredning av fremmede arter, økt behov for flomvern, økt ferskvannstilførsel til fjorder etc. 2. Hvordan virker klimaendringene på naturtilstanden for de forskjellige biologiske komponentene i forskjellige vannkategorier? Dersom denne endres vil grunnlinjen i klassifiseringssystemene forskyve seg. 3. Hvordan virker klimaendringene på tersklene/tålegrensene for flere biologiske komponenter, som er brukt for å definere miljømålet? Dersom disse endres vil miljømålet forskyve seg, noe som vil ha konsekvenser for tiltaksplanene. 4. Hvordan virker klimaendringene på økosystemenes respons på tiltak? Vil det ta lengre eller kortere tid å nå miljømålet? Dette er illustrert i figuren nedenfor. 19

23 Biologisk respons Respons på økende belastning (A) A + klimaendringer (A+CC) Respons på redusert belastning (B) B + klimaendringer(b+cc) 2 B + CC A + CC B A 3 2 1) Klimaendringer kan øke belastning 2) Klimaendringer kan forskyve terskler 3) Klimaendringer kan endre naturtilstand Belastning Skjematisk illustrasjon av effekter av klimaendringer på belastninger, naturtilstand og terskler/tålegrenser, samt på responsen på tiltak 1 Generell prosessforståelse om effekter av klimaendringer på tilførsler og responser må utvikles gjennom dynamiske modeller; meteorologi, hydrologi, kjemi. biologi m.m. Her blir det viktig å skille mellom naturlige og menneskeskapte påvirkninger. Forholdet til klimaendringer kommer inn i svært mange FoU sammenhenger Slik FoU må forutsettes å dekket av NFR-Norklima /EU-FP7 m.m. I gjennomgangen av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov nedenfor er klimavirkninger rubrisert under hovedtema 1. Kilder/påvirkninger. Men fou oppgaver knyttet til klima vil også finnes omtalen av de andre hovedtemaene

Vanndirektivet - Behov for kunnskap, kompetanse og kapasitet. CIENS-rapport 1-2009

Vanndirektivet - Behov for kunnskap, kompetanse og kapasitet. CIENS-rapport 1-2009 CI Vanndirektivet - Behov for kunnskap, kompetanse og kapasitet CIENS-rapport 1-2009 Tittel: Vanndirektivet Behov for kunnskap, kompetanse og kapasitet Forfatter(e): Haakon Thaulow, NIVA (red.) Anne Lyche

Detaljer

FoU- og kompetansebehov for framtidens helhetlige vannforvaltning. Jo H. Halleraker (DN) Ingrid Nissen (FoU koordinator i MD)

FoU- og kompetansebehov for framtidens helhetlige vannforvaltning. Jo H. Halleraker (DN) Ingrid Nissen (FoU koordinator i MD) FoU- og kompetansebehov for framtidens helhetlige vannforvaltning Jo H. Halleraker (DN) Ingrid Nissen (FoU koordinator i MD) Økte krav til Forskning og Utvikling (FoU) Forslagene i St. prp ift: Interkalibrering

Detaljer

Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa

Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Per Backe-Hansen Forskning relevant for vannforvaltning i Forskningsrådet

Detaljer

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden Anders Iversen Seniorrådgiver / prosjektleder Direktoratet for naturforvaltning Et nytt løft for norsk vannforvaltning Initiert

Detaljer

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann

Detaljer

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge V. Mohaupt, BMUB-WIR / UBA-II2 Jour Fixe Wasser Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge European waters assessment of status and pressures 2018 Anne Lyche Solheim, NIVA, Task lead for WFD assessment in

Detaljer

1 Atle Harby, CEDREN

1 Atle Harby, CEDREN Atle Harby, CEDREN 1 2 CEDREN internasjonalisering Målsetting: Utnytte kompetanse og kunnskap fra internasjonale FoU-miljø til videreutvikling av CEDREN og til gjensidig nytte for CEDRENs FoUpartnere og

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning

Detaljer

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU Tor Haakon Bakken SINTEF Energi og NTNU Plan for lynforedrag Energi-indikatorer Vannforbruk Sammenligning stort, smått og vind Multi-kriterieanalyse Sammenligning mellom prosjekter og teknologier Verktøy

Detaljer

Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet

Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet og klimatilpasning Line Johanne Barkved Seksjons for vann og samfunn(niva) Verden vanndag Ciens 24.mars 2015 Line Barkved 24.03.2015 1 Et klima i endring

Detaljer

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål

Detaljer

Kommentarer og oppsummering

Kommentarer og oppsummering Kommentarer og oppsummering Konferanse for fremtidens vannforvaltning SFT, 14.april 2009 Haakon Thaulow, CIENS/NIVA Kunnskapsbasert vannforvaltning Rensing Oslofjorden og Mjøsa FN ECE konvensjoner om Sur

Detaljer

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring

Detaljer

NKS-programmet Status i B-delen

NKS-programmet Status i B-delen NKS-programmet Status i B-delen NKS Styrelsesmøtet 9.11.2006 Ole Harbitz NKS-B ressursfordeling: Ressursfordeling splittet på land: Ressursfordeling splittet på land og fagområde: Evalueringskriterier

Detaljer

Vannforskriften i en kortversjon

Vannforskriften i en kortversjon Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Norsk vann i en Europeisk ramme

Norsk vann i en Europeisk ramme Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must

Detaljer

Et løft for vannmiljøet

Et løft for vannmiljøet Et løft for vannmiljøet Satsing på helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell

Detaljer

Samling om Overvåking i henhold til vannforskriften

Samling om Overvåking i henhold til vannforskriften Samling om Overvåking i henhold til vannforskriften Anders Iversen (Miljødirektoratet) 25. oktober 2013 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Overvåkingskrav i vanndirektiv og -forskrift

Detaljer

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes

Detaljer

Avslutning og vegen videre

Avslutning og vegen videre Avslutning og vegen videre 20.9.2016 www.vegvesen.no/norwat Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Vassum rensedam (foto: Susanne L. Johansen)

Detaljer

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, Den europeiske byggenæringen blir digital hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, 30.04.2019 Agenda 1. 2. CEN-veileder til ISO 19650 del 1 og 2 3. EFCA Guide Oppdragsgivers krav til BIMleveranser og prosess.

Detaljer

Vanndirektivet hjemme og ute

Vanndirektivet hjemme og ute Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk

Detaljer

Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss?

Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss? Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss? Odd Terje Sandlund Kunnskap for framtidens vannforvaltning, Helsfyr, 15.-16. april 2009 Brobygging sett fra

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre

Detaljer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable

Detaljer

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder

Detaljer

Komplisert samordning for hlhtli helhetlig vannmiljøpolitikk

Komplisert samordning for hlhtli helhetlig vannmiljøpolitikk Komplisert samordning for hlhtli helhetlig vannmiljøpolitikk litikk WAPABAT Water Pollution Abatement in a System of Multi level level Governance: A study of Norway s implementation of EUs Water Framework

Detaljer

By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra

By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra RECOCA Annual Workshop 14-15 December, 2009 Denmark Quantification of retention from source emissions to river mouth Estimation of

Detaljer

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften Nå er vi i gang - status for gjennomføring av Vannforskriften Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder Vanndirektiv/Vannforskrift Direktoratet for naturforvaltning Oversikt 1. Tilbakeblikk på gjennomføringen

Detaljer

Proximity to UiO - on campus! Instituttseminar Oscarsborg

Proximity to UiO - on campus! Instituttseminar Oscarsborg Proximity to UiO - on campus! Areal: 14 000 m 2 Medarbeidere: 500 Forskningsparken ved Universitetet i Oslo, Gaustadbekkdalen Eksisterende prosjekter SIP Egen forskning SUP EU prosjekt Forskningsråd prosjekt

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne

Detaljer

SAK 10/17 - MØTE 01/17 SATSINGSOMRÅDE: ØKT BRUKERMEDVIRKNING

SAK 10/17 - MØTE 01/17 SATSINGSOMRÅDE: ØKT BRUKERMEDVIRKNING SAK 10/17 - MØTE 01/17 SATSINGSOMRÅDE: ØKT BRUKERMEDVIRKNING Lilly Ann Elvestad, FFO Cathrin Carlyle, Helse Nord RHF Knut Inge Klepp, FHI Bernadette Kumar, NAKMI Dagfinn Bjørgen, KBT Midt-Norge Pål Kraft,

Detaljer

Økologisk klassifisering og miljømål

Økologisk klassifisering og miljømål Økologisk klassifisering og miljømål 11-12. juni 2008 Anders Iversen, seniorrådgiver/prosjektleder, DN Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Utdanningsbehovene framover. Gunnhild Riise

Utdanningsbehovene framover. Gunnhild Riise Utdanningsbehovene framover Gunnhild Riise UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Utdanningsmål Helhetlig og økosystembasert forvaltning av vannressursene Kunnskaper Økosystemet, artskunnskap, hydrologiske

Detaljer

EcoManage Improved development and management of energy and water resources

EcoManage Improved development and management of energy and water resources EcoManage Improved development and management of energy and water resources www.cedren.no/projects/ecomanage.aspx EcoManage Hovedmål Teste, evaluere and tilpasse nye konsepter og indikatorer > Verktøy

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter

Detaljer

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid Pris kr. 490,- Påmelding til Tone på tj@kph.no Frist: 10. januar 2019 DET ER UTFORDRENDE Å FÅ AVGRENSET OG SATT MÅL FOR DIGITALISERINGSPROSJEKTER SOM GIR VERDI FOR VIRKSOMHETEN. SINTEF HELGELAND OG ARCTIC

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland Nasjonalt fakultetsmøte Bergen 27.-28. april 2017 Prosjektleder Heidi Dybesland Hvem deltar? Alle institusjoner med samfunnsvitenskapelig forskning ble invitert med. Hvor publiserer forskerne? Institusjonene

Detaljer

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Miljøteknologi: Relevante programmer i Forskningsrådet RENERGI fremtidens rene energisystem CLIMIT - miljøvennlig

Detaljer

Hydromorfologi videreutvikle verktøy og veiledning i Norge. Jo H. Halleraker

Hydromorfologi videreutvikle verktøy og veiledning i Norge. Jo H. Halleraker Hydromorfologi videreutvikle verktøy og veiledning i Norge Jo H. Halleraker Samarbeidsaktiviteter framhevet på det Nordiske WFD møtet i Gøteborg, Sept 2015: Revisjon av elvetypologi og naturlig variasjon

Detaljer

17-06-201514-04-2008 1

17-06-201514-04-2008 1 Detaljert prosjektbeskrivelse og budsjett til prosjektetet Harmonisering og operasjonalisering av EUs vanndirektiv i Norden med fokus på innsjø, elver og sterkt sterkt modifiserte vannforekomster Summary:

Detaljer

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018 Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne 5.desember 2018 2 Langtidsplan 2019-2028 Humaniora og samfunnsvitenskap tydeligere inne i alle langsiktige prioriteringer Hum/sam også

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold

Detaljer

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår Sommeren 2018 offentliggjorde det europeiske miljøbyrået (EEA) sin rapport om tilstanden i Europas vann. Det er oppnådd forbedringer i vannmiljøet

Detaljer

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN 1 Centre for environmental design of renewable energy CEDREN Centre for Environmental Design of Renewable Energy - CEDREN 2 The main objective of CEDREN is to develop and communicate design solutions for

Detaljer

intern evaluering i direktoratene

intern evaluering i direktoratene Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, Effektstudien 1990-94 Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, 2008-10-14 Mål: Effektstudien ble gjennomført for å bestemme virkningen av utslipp på omgivelsene rundt smelteverkene i Norge. Hovedmål

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold

Detaljer

Når den siste oljen er solgt, fortsetter vannets livgivende kretsløp

Når den siste oljen er solgt, fortsetter vannets livgivende kretsløp Når den siste oljen er solgt, fortsetter vannets livgivende kretsløp» Erik Solheim i kronikken Europeisk løft for vannmiljøet Norge skal være best i klassen! HA, Juni 2008. Den Globale ferskvannskrisen

Detaljer

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 Kvalitetsverktøy i utvikling og forandring Krav - kapittel 4 til

Detaljer

Vannforvaltning som regional samordning

Vannforvaltning som regional samordning Vannforvaltning som regional samordning Komplisert samordning Nasjonal høringskonferanse for helhetlig vannmiljøpolitikk Komplisert samordning for helhetlig vannmiljøpolitikk Trondheim 28. 29. oktober

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Water Framework Directive (WFD)- Characterisation work in Norway

Water Framework Directive (WFD)- Characterisation work in Norway Water Framework Directive (WFD)- Characterisation work in Norway Jon Lasse Bratli, Climate and pollution agency 5the NORDIC Conf. Iceland 26-28- sept 2012 Characterisation is the basis MÅL ART. 4 god kjemisk

Detaljer

Vannregionmyndigheten skal sørge for at:

Vannregionmyndigheten skal sørge for at: Denne figuren prøver å illustrere stegene i planprosessen. Toppen av pyramiden som vi ønsker å nå fram til er gjennomføringen av beskyttende, forbedrende eller restaurerende miljøtiltak, slik at vi når

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Revision of hydropower licenses - prioritisation of rivers for environmental improvement Nordic WFD Conference Reykjavik 27.

Revision of hydropower licenses - prioritisation of rivers for environmental improvement Nordic WFD Conference Reykjavik 27. Revision of hydropower licenses - prioritisation of rivers for environmental improvement Nordic WFD Conference Reykjavik 27. September 2012 Jan Sørensen, Senior Engineer (NVE) Revision of licenses 420

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:

Detaljer

The Research Council of Norway, grants and levels of research

The Research Council of Norway, grants and levels of research 1 The Research Council of Norway, grants and levels of research Thomas Stang - Special adviser Department for Regional Innovation and Development, The Research Council of Norway Eye Care for the Future

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM FM konferansen Oslo, 13 Oktober 2011 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06 Erick Beltran Ingenierio

Detaljer

Status of implementing WFD in Norway

Status of implementing WFD in Norway Status of implementing WFD in Norway Jo H. Halleraker, Steinar Sandøy and Hege Sangolt Directorate of Nature Management Coordinating directorate for WFD in Norway Norway not a member of EU European Economic

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Treffer vanndirektivet målet? Innspill fra energibransjen 16.januar 2019

Treffer vanndirektivet målet? Innspill fra energibransjen 16.januar 2019 Treffer vanndirektivet målet? Innspill fra energibransjen 16.januar 2019 Geir Taugbøl Hovedbudskap Systemet ikke viktigst, men samfunnsmessig optimal vannforvaltning Ta høyde for variasjon Veiledning

Detaljer

www.akvaplan.niva.no

www.akvaplan.niva.no Akvaplan-niva NIVA-gruppen Avdelinger Marine Environment Coast and Freshwater Aquaculture consultancy Aquaculture research Ca. 45 ++ ansatte 10 på bentos (identifisering, forskning, overvåking, forvaltning)

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? EBL seminar, Narvik, 1. 2. september 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhold

Detaljer

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P

Detaljer

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE Marianne Bechmann and Lillian Øygarden NIBIO Trondheim, EVALUATION OF SYNERGIES AND CONFLICTS Environmental

Detaljer

Vannforvaltning og klimatilpasning

Vannforvaltning og klimatilpasning Vannforvaltning og klimatilpasning Line Johanne Barkved Seksjon for vann og samfunn Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) Nasjonal Vannmiljøkonferanse, 2.nov. 2016, Trondheim line.barkved@niva.no 02.11.2016

Detaljer

Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften. Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN

Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften. Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN Presentasjonen Krav til karakterisering og risikovurdering Regelverk og veiledningsmateriale

Detaljer

EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring

EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring Foto: Paal Staven Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen Miljøkonferanse 7.2.13 Gudrun Langthaler Avd. for bioressurser og miljø EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Kinesisk-Norsk. Senter påp. Miljøforskning. Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina. Under møte ved CAS. Foto: Uniforum

Kinesisk-Norsk. Senter påp. Miljøforskning. Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina. Under møte ved CAS. Foto: Uniforum Kinesisk-Norsk Senter påp Miljøforskning Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina Under møte ved CAS Foto: Uniforum Kina har store Miljøutfordringer Kina står i dag ovenfor en rekke utfordringer

Detaljer

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Hvordan får vi

Detaljer

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert

Detaljer

Midler til innovativ utdanning

Midler til innovativ utdanning Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication Phytoplankton and macrophytes in lakes and benthic algae and benthic fauna in rivers 6. november 2009 1 Phytoplankton in lakes

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av

Detaljer

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram Dette er milepælene i planprosessen

Detaljer

Ny instituttpolitikk

Ny instituttpolitikk Ny instituttpolitikk Sveinung Skule Nestleder i styret for Forskningsinstituttenes fellesarena FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2017 Bruk evalueringene! Miljøinstitutter Høy relevans The impact cases, user

Detaljer

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik INTPART INTPART-Conference 2019 Survey 2018, Key Results Torill Iversen Wanvik INTPART Scope of the survey 65 projects, 2015-2017 Different outset, different countries Different needs Different activities

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

Norsk vannressursforvaltning i lys av EUs vanndirektiv Olje- og energiminister Thorhild Widvey

Norsk vannressursforvaltning i lys av EUs vanndirektiv Olje- og energiminister Thorhild Widvey Norsk vannressursforvaltning i lys av EUs vanndirektiv Olje- og energiminister Thorhild Widvey Naturgitte forhold i Norge 4000 elver drenerer til havet 240 000 små og store innsjøer Høye fossefall og dype

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer