Olje og mat i nord Postkortaksjon Linderudseminaret Folkerettskolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Olje og mat i nord Postkortaksjon Linderudseminaret Folkerettskolen"

Transkript

1 Nr 4/2003 Olje og mat i nord Postkortaksjon Linderudseminaret Folkerettskolen

2 Redaktør Kvinneutstilling nå! Karle, hva nøler I efter? Dette kjente sitatet renner en i hu når utstillingen om kvinners innsats under siste verdenskrig fortsatt står innpakket og bortstuet i påvente av lokaler og veggplass. Trenering og uvilje er begreper som faller en raskt på tungen. Utstillingens bakkvinner er ikke redde for å ta ord som skandale i sin munn. I skrivende stund er det allerede gått flere måneder siden Forsvarsministeren ba Forsvarets Overkommando om å igangsette arbeidet med montering av utstillingen på Bergenhus og utarbeide et driftskonsept. Riktignok har Forsvaret mye å stelle med om dagen, men denne beslutningen skulle ikke være svært vanskelig å ta. Den gamle Magasinbygningen ved Bergenhus Festning, på Koengen, er nå ferdigrestaurert det ble den gjort nettopp med tanke på blant annet ustillingen om kvinners innsats i Forsvaret, sammen med Bergen Festningsmuseum og okkupasjonstiden i Bergensområdet. Lokalene har med andre ord vært klare i lang tid. Nå må det ikke gå både vinter og vår for å bruke et annet kjent sitat, før utstillingen kan åpnes for publikum. Det haster av respekt for alle de kvinner som har gjort en innsats i Forsvaret, og, ikke minst, for å gi allmennheten et fullstendig bilde av historien. Målfrid Bolstad Sikkerhet er lederansvar! Leder På stadig flere samfunnsområder blir det avslørt manglende sikkerhetstiltak. Spesielt ille ser det ut til å være når det gjelder brannsikring. Mange av våre veitunneler kan være de rene dødsfeller hvis det oppstår brann. Det har ikke manglet på advarsler fra fagfolk og krav om sikringstiltak som videoovervåkning og sprinkleranlegg. Kravene har vært avvist på grunn av kostnadene, selv om de samfunnsmessige kostnader ved en katastrofebrann blir langt høyere. Hvem tar ansvaret for manglende sikkerhetstiltak hvis det for eksempel inntreffer en slik brann i Oslofjordtunnelen? I dette nummeret av KFB-bladet gjengir vi noen av de skremmende avsløringene av manglende brannsikkerhet som er kommet for dagen den siste tiden. Nylig ble det avslørt at flere hundre tusen norske hjem kan ha brannfarlige skorsteiner skorsteiner som ble solgt i perioden fra 1969 til Til tross for skarpe protester fra mange branneksperter, valgte myndighetene å godkjenne denne pipetypen. Det skal allerede ha skjedd dødsbranner på grunn av denne pipetypen. KFB etterlyser et klart svar på hvem som har ansvaret for å varsle huseiere med slike farlige piper før nye ulykker skjer. Brannsikkerheten i mange omsorgsboliger er i følge en ny rapport altfor dårlig. Beboere i omsorgsboliger vil som regel ha små muligheter til å klare seg selv i tilfelle brann. Hva gjøres for å rette opp forholdene, og hvem tar ansvar hvis noe skjer på grunn av manglende sikringstiltak? Det er mer enn tre år siden Sårbarhetsutvalget la frem sin innstilling med klare råd om å hvordan sikkerheten i samfunnet kan økes. Det viktigste forslaget var at all offentlig innsats for sivil sikkerhet og beredskap må samles under ett departement. Utvalget ønsket én ansvarlig statsråd for alle forhold som berører vår sikkerhet i hverdagen. Dessverre har det skjedd lite på denne fronten. I tillegg til at vi trenger en egen sikkerhetsminister, mener Kvinners Frivillige Beredskap at det må komme et lovpålegg til alle virksomheter om at sikkerhet er et klart lederansvar. Først når ansvaret plasseres på toppen, kan vi ha trygghet for at sikkerheten i samfunnet blir ivaretatt. Gretha Thuen Av innholdet: 3 Postkortaksjon l 4 Linderudseminaret l 6 Skoleringskurs l 8 Oljevern 10 Matvareberedskap l 12 Folkerettskolen l 14 Snart 90 år 17 Gjenvalg hos lottene l 20 Nye bøker l 22 Nytt fra KFB l 23 Adresser 2 l

3 Ordførerne fikk postkort I tiden 3. november til 10. november fikk landets ordførere en oppfordring fra KFB om å ta de frivillige organisasjoners ressurser og lokalkunnskap på alvor. I ordførerens post lå det denne uka et postkort som viste en brukket lysstolpe. Motivet skulle minne ordførerne om at naturkatastrofer som for eksempel brudd på strømnettet, er kriser som ikke sjelden skjer i en kommune, og at i enkelte slike tilfeller kan det være godt å ha et bredt nettverk av lokalkjente folk å støtte seg på. Denne uka ble valgt som aksjonsuke, fordi først da var navnet på alle landets ordførere på plass etter valget. Teksten til kortet var: Kjære ordfører! Gratulerer med valget! Når kriser oppstår, trengs lokale krefter med lokal kunnskap. Vi minner om at Kvinners Frivillige Beredskap (KFB), som representerer et bredt nettverk av humanitære organisasjoner i kommunen, er en verdifull ressurs som har sin naturlige plass i kommunens beredskapsråd. I tillegg sto så navnet på en KFBkontakt. BREDT NETTVERK - Gjennom denne kortaksjonen ønsket vi å rette søkelyset på at det lokale organisasjonsnettverket er en viktig, ekstra ressurs for kommunen i tilfelle kriser som strømbrudd, flom og andre kriselignende hendelser skulle oppstå. De sju organisasjonene som er organisert innenfor Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) teller mellom og personer. Disse sitter inne med nyttig lokalkunnskap og ressurser som i krisetilfeller kan være helt uvurderlig, og som vi tilbyr kommunen å benytte seg av, sier leder i KFB, Gretha Thuen. - Kvinners Frivillige Beredskap har følgelig en helt naturlig plass i det kommunale beredskapsrådet. MED DSB I RYGGEN - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap påpeker også i et brev viktigheten av samvirket mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene. I brevet heter det at økt samvirke mellom de ulike offentlige etater og frivillige organisasjonene kan gi gevinster som bedre samordning, økt kvalitet og en bedre utnyttelse av beredskapsressursene. Det presiseres også i Stortingsmelding nr. 17 ( ) at det vil bli satset på å utvikle samarbeidet mellom Sivilforsvaret og de frivillige organisasjonene. KFB er en viktig ressurs i arbeidet for å redusere samfunnets sårbarhet og bør i langt større grad involveres i arbeidet med beredskaps- og samfunnssikkerhet. Økt deltakelse fra KFB kan blant annet gjøres gjennom kommunenes beredskapsråd, hvor inntil to representanter for de frivillige organisasjonene kan delta som aktive pådrivere i kommunenes forebyggende arbeid. Ved langvarige strømbrudd kan det bli behov for ekstra ressurser i en kommune. KFBs leder Gretha Thuen nestleder Anne-Lise Johnsen org.sekr. Randi Limyr redaktør Målfrid Bolstad kontor-medarb. Rita Kiil utgiver Kvinners Frivillige Beredskap, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo Besøksadesse: Skippergata 17 tlf fax design og grafisk prodiksjon RM grafika as opplag 8300 nb stoff fra bladet kan brukes fritt med kildeang. forsidebilde Vinterdag på Sommarøy. Foto: Berit Regland. l 3

4 Linderudseminaret i ny drakt Linderudseminaret 2003 ble holdt på Krigsskolen oktober etter et nytt opplegg. Seminaret var kortet ned i tid, og Folk og Forsvars nye rollespill ble lagt til grunn for seminaret. Alle deltakerne i freds- og konfliktspillet var i år kvinner. Seminaret ble innledet med en velkomsthilsen fra skolesjef Geir Holmenes. Deretter ble ordet gitt til sjef for forsvarsstaben, generalløytnant Stein Ivar Hansen, som orienterte deltakerne om status og utfordringer i Forsvaret. Major Bent-Ivan Myhre, Forsvarets skole i etterretning og sikkerhet/seksjon for psykologiske operasjoner holdt deretter foredrag om temaet "Irak-krigen sett i lyset av psykologiske operasjoner". Neste dag var viet rollespillet "Fred og konflikter". Dette spillet er et spill som har som formål å vise hvordan konflikter kan oppstå i en verden der alle stater har ulike utgangspunkt og interesser, og hvordan konfliktene kan løses, avhengig av partenes evne og vilje til forhandling. Deltakerne ble delt inn grupper, som representerte forskjellige, fiktive land. Hvert land fikk tildelt ulike økonomiske, militære og andre ressurser (skole/helse/matvareproduksjon etc). Hvert land hadde også en historie, en geografisk beliggenhet og et styresett. I begynnelsen av spillet ble deltakerne bedt om å danne regjering, og utforme en innenriks- og en utenrikspolitikk. Spilleder Monica Mattsson fra Folk og Forsvar sørget for spillets fremdrift. Underveis oppsto det både miljøproblemer, territoriale tvister og ressurskonflikter. Terrorgrupper dukket opp. Etterhvert ble temperaturen høyere, noe som resulterte både banking av sko i forsamlingen og mer diplomatisk aktivitet med forhandlinger, avtaler og allianser. De gode intensjonene som ble fremlagt i begynnelsen av spillet, viste seg ikke like lett å overholde når situasjonen tilspisset seg. - Det er vanskelig å være et lite, fattig land som ikke har noe å forhandle med og der de "store" føler de bare kan ta seg til rette, sukket "statsministeren" som hadde fått seg tildelt et lite fattigland å regjere over. "Statsministeren" i et stort, rikt og politisk ustabilt land derimot var svært fornøyd med sin rolle: - Det var veldig bra å ha penger, en sterk militærmakt og kunne være upålitelig! Ikke så ulikt den virkelige verden med andre ord... 4 l

5 Organisasjonssekretær Randi Limyr, KFB-leder Gretha Thuen og generalsekretær i Folk og Forsvar, Monica Mattsson. Her er "statsministre", "utenriksministre", finansministre" og pressefolk fra forskjellige fiktive land med ulike politiske styreformer og andre ressurser i ferd med å finne løsninger på kriser og konflikter. l 5

6 FOLK OG FORSVARS STIPEND FOR 2004 Folk og Forsvar skal dele ut: Ett medlemsstipend To ungdomsstipend Ett pressestipend til reise og opphold i forbindelse med studier av europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk og Norges relasjoner til internasjonale sikkerhetspolitiske organisasjoner. Medlemsstipendet kan søkes av personer som er medlemmer i organisasjoner som er tilsluttet Folk og Forsvar. Ungdomsstipend kan søkes av personer som er under 30 år. Pressestipendet kan søkes av journalister som har behov for reisestøtte i forbindelse med reportasjer om nevnte temaer Stipendenes formål er å øke interessen for og kunnskapen om europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, samt spre informasjon om samme. Hvert stipend er på kr ,-. Kr ,- utbetales til stipendmottakerne før reisen tar til, og etter at reiseplanene er lagt og avtaler inngått. De resterende kr ,- blir utbetalt etter at stipendberetningen/artikkelen er levert. Stipendmottakerne plikter å sende Folk og Forsvar en stipendberetning, gjerne i form av en artikkel som kan publiseres i Folk og Forsvars blad. Folk og Forsvar kan være behjelpelig, om nødvendig, med å skaffe kontakter på de steder stipendmottakerne ønsker å besøke i forbindelse med studieturen. Søknad sendes Folk og Forsvar Arbeidersamfunnets plass 1 C 0181 Oslo og må inneholde følgende opplysninger: Navn, alder, bosted, yrke, eventuell organisasjonstilknytning, samt en redegjørelse for hvorledes stipendet er tenkt nyttet, reiserute, et foreløpig budsjett etc. Søknadene må være Folk og Forsvar i hende innen 10. januar Tettpakket skoleringskurs Skoleringskurset for fylkesleddet, som ble avholdt på Sentralskolen for sivilt beredskap i Heggedal i Asker, bød på et tettpakket program for de ca 40 deltakerne. Kurset varte fra fredag klokka 1200 og ble avsluttet søndag klokka Målet med kurset var at deltakerne etter kurset skulle ha større forutsetninger for å bidra til å styrke landets beredskap ved å spre opplysning om Norges totalforsvar og beredskap arbeide for å styrke det sivile samfunns mulighet til å møte krisesistuasjoner i fred eller krig høyne og samordne medlemsorganisasjonenes innsats i beredskapssammenheng fremme samarbeidet melllom organisasjonene og beredskapsmyndighetene. I løpet av kurset fikk forsamlingen anledning til å lytte seg til bred og inngående informasjon om totalforsvarskonseptet, politiets beredskap, fylkesmannens og kommunenes rolle og arbeid med beredskap, risiko- og sårbarhetsanalyser og praktisk opplysningsarbeid. Kurset ble avsluttet med en sivil kriseøvelse, der gruppene fikk i oppgave å "agere" KFB i en kommune som var rammet av ekstremt uvær. Som seg hør og bør i slike oppgaver, rant det inn med problemstillinger - fra tuberkuloseutbrudd på flyktningemottaket, til ønske om hjelp til evakuering fra aldershjemmet og forpleining av trøtte og sultne hjelpemannskaper. Oppgavene fra en stresset ordfører ble oppskriftsmessig "logget, lagret og fordelt" i henhold til den krisehåndteringen medlemmene på forhånd var blitt kurset i. Øvelsen var en nyttig innføring i hvordan man bruker et nettverk som KFB og ikke minst en nyttig påminnelse om viktigheten av å ha oppdaterte navnelister og telefonnumre. mb 6 l

7 Slutt på veskenappingen i Olabakken Takket være en initiativrik og resolutt kvinne, Aslaug Haug fra KFB, er det nå slutt på vold, veskenapping og utrygghet i lokalmiljøet rundt Olabakken. Direktør Sverre Lagerløv ved Sentralskolen for sivilt beredskap anskueliggjorde KFBs muligheter i lokalsamfunnet gjennom et par tenkte avisoppslag, da han snakket om "trusselbildet - utfordringer for Forsvaret, det sivile samfunn og KFB" - under skoleringskurset i Heggedal. Utgangspunktet for gruppediskusjonen var et tenkt avisoppslag med tittelen "Gjentatte voldsepisoder skaper utrygghet". I teksten står det så videre: "I går kveld ble nok en eldre kvinne utsatt for veskenapping. Det er tredje gang i løpet av kort tid at veskenappere har overfalt kvinner etter at de har gått av bussen ved Olabakken holdeplass. Denne gangen gikk det bra, men småbarnsmoren som ble dyttet overende av en veskenapper en kveld i forrige måned, ligger fortsatt på sykehus med kraniebrudd. Politiet opplyser at det ikke er pågrepet noen gjerningsmenn, men antar at det er ungdommer fra lokalmiljøet som står bak de gjentatte voldsepisodene. Det er trist at stadig flere nå føler seg utrygge i sitt eget lokalmiljø, uttaler Aslaug Haug, som er leder av den lokale velforeningen". I følge Sverre Lagerløv burde dette være noe å gripe fatt i for KFB, og gir møtedeltakerne oppskriften gjennom følgende artikkel i avisen noen dager senere: "Det er ikke lite Aslaug Haug har fått utrettet på kort tid etter at hun startet prosjektet Trygghet og nærhet i Olabakken. Avisen har tidligere omtalt flere voldsepisoder som skapte utrygghet i nærmiljøet. Etter flere tilfeller av veskenapping og overfall ved Olabakken bussholdeplass, antakelig utført av ungdom fra lokalmiljøet, var det mange som vegret seg mot å ta bussen på kveldstid. Dette er det nå slutt på etter at Aslaug Haug engasjerte seg i saken. Hun er ikke bare leder av den lokale velforeningen, men også leder av fylkeskomiteen i KFB, en paraplyorganisasjon for de største kvinneorganisasjonene i landet. Det var derfor hun angrep problemet på bred front. Sammen med representanter fra politiet har hun holdt foredrag i alle 8., 9. og 10. klasene i Olabakken ungdomsskole. Hun har ikke hevet en moraliserende pekefinger, men har møtt ungdommene ansikt til ansikt med utgangspunkt i spørsmålet: Forrige gang var det en av naboene våre som ble overfalt, neste gang kan det være moren din. Hva gjør vi for å forhindre det? Aslaug Haug har også tatt initiativ til en underskriftskampanje som har ført til at kommunen hr satt opp fem nye lysstolper som lyser opp bussholdeplassen og veien opp til boligfeltet. Videre har hun fått grunneierne til å felle trær og kratt som gjorde at veien føltes ekstra mørk og utrygg. Aslaug Haug har fått hele nærmiljøet til å engasjere seg. Natteravnene har lagt om rutene sine slik at de passer med busstidene, og det er blitt fast rutine at mannfolka som lufter hundene sine, legger turen om bussholdeplassen. Alle som uttaler seg til avisen er enig om at "rett mann på rett plass er en kvinne fra KFB". En tenkt historie, ja vel, men like fullt en illustrerende historie. Og ikke minst: En nyttig påminnelse på at det er nok av oppgaver å ta fatt på, samt hvilken styrke det ligger i kombinasjonen av driftige og kreative enkeltpersoner og gode nettverk. mb l 7

8 Spinkel oljevernberedskap rustes opp Russland øker sin oljeproduksjon, og frakter stadig mer olje forbi norskekysten. I 2010 vil Russland trolig skipe ut 150 millioner tonn olje i året fra Barentsregionen, noe som tilsvarer 20 oljetankere i uken som skal seile rundt den sårbare kysten av Nord-Norge. For å møte disse utfordringene må oljevernberedskapen rustes kraftig opp. Transporten vil skje gjennom et av de mest sårbare økosystemene i Europa: Millioner av sjøfugl hekker langs kysten av Novaja Semlja, Kolahalvøya og Nord- Norge. Barentshavet er dessuten et viktig oppvekstområde for fisk. Norge har Europas lengste kystlinje, med et fantastisk verdiskapningspotensial. Men kystområdene våre er svært sårbare, og Norge er forpliktet til å beskytte kystlinjen, sa Jorhill Andreassen fra Fiskeridepartementet på KFBs beredskapsmøte i Vadsø den 3. september i år. Fra 1. januar i år er det Fiskeridepartementet, gjennom Kystverket, som har det overordnede ansvaret for oljevernberedskapen. RUSSISK KJEMPETRAFIKK FORBI NORSKEKYSTEN Ekspertene forventer en kraftig økning i russisk oljetransport langs norskekysten i årene fremover. Det har flere årsaker: Russland øker sin oljeproduksjon i den russiske delen av Barentsregionen. Samtidig blir olje produsert lenger øst i Russland i større grad enn før transportert vestover og skipet ut fra havner i Barentshavet. Når den nye, planlagte rørledingen fra Vest-Sibir til Murmansk står ferdig i 2007, vil den alene frakte 140 millioner tonn olje. Fagfolk regner med at Russland i 2010 vil skipe ut 150 millioner tonn olje hvert år fra den russiske delen av Barentsregionen. Oljen skal både til USA og til Europa. Denne utviklingen følges nøye av Fiskeridepartementet og styrer i stor grad våre prioriteringer innen sjøsikkerhets- og beredskapsarbeidet, sa Jorhill Andreassen Foto:Allan Klo, Finnmark Dagblad 8 l

9 BEDRE OVERVÅKNING AV SJØTRAFIKKEN Regjeringen planlegger en rekke tiltak for å styrke oljevernberedskapen. Stortinget har vedtatt å utvide territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil fra 1. januar Denne utvidelsen vil bl.a. gi mulighet til å etablere påbudte seilingsleider lenger ut fra kysten. Det er først og fremst skip med farlig og forurensende last som skal følge påbudte seilingsleider. Ved å sende dem lenger ut fra kysten får vi bedre trafikkavvikling og bedre tid til å forebygge mot forurensing dersom det skulle skje en ulykke, sier Andreassen. I tillegg etablerer Kystvakten i disse dager et nettverk langs hele norskekysten for såkalt Automatisk Identifisering av Skip (AIS). Regjeringen har gitt utbyggingen av dette nettverket høy prioritet. Målet er å styrke overvåkningen av all trafikk langs norskekysten. Videre har regjeringen foreslått å bygge en trafikksentral for Nord-Norge i Vardø. Byggestart er planlagt til senest REDNINGSSELSKAPET VIKTIG PARTNER Oljevernberedskapen vil først og fremst være konsentrert om Nord-Norge. Det skyldes i hovedsak den økte aktiviteten i Russisk oljeproduksjon og transport. Fiskeridepartementet er blant annet opptatt av å samordne private og offentlige beredskapsressurser for å utnytte dem bedre. - Med sine skøyter og mannskaper langs hele kysten er Redningsselskapet er en viktig partner i sjøsikkerhetsarbeidet, ikke minst innenfor forebyggende arbeid, der Redningsselskapet har lange tradisjoner. I tillegg vil Fiskeridepartementet se nærmere på andre områder der Redningsselskapets operative ressurser kan være en ekstra ressurs for Kystverket, slik at vi får mest mulig sikkerhet og beredskap for hver krone, sa Jorhill Andreassen. Regjeringen vil styrke slepebåtkapasiteten i nord, og har allerede startet en anbudsrunde for å leie inn to beredskapsfartøyer som skal plasseres i Finmark. Inntil videre samarbeider Fiskeridepartementet med Forsvarsdepartementet om å bruke Forsvarets fartøyer til å dekke slepekraftbehovet. - Videre har Fiskeridepartementet inngått en avtale med Fiskebåtredernes forbund, som representerer om lag 100 havgående fiskefartøy med slepekraft og erfarent mannskap, sa Jorhill Andreassen. MÅ SAMARBEIDE MED RUSSLAND Et godt samarbeid mellom Russland og Norge vil være vesentlig i fremtidens oljevernberedskap. Regjeringen har allerede tatt initiativ til et formalisert samarbeid med Russland om den økte oljetransporten langs norskekysten, og har god dialog med Transportministeriet i Moskva. - Målet er bl.a. å utvikle et gjensidig varslings- og informasjonssystem for oljetransporten i Barentsområdet, forteller Jorhill Andreassen. - I tillegg arbeides det med å videreutvikle den eksisterende oljevernavtalen mellom Norge og Russland, utvikle beredskapsplaner og iverksette beredskapsøvelser i Arkhangelsk og Murmansk. NØDHAVNER I BEREDSKAP Av og til er den beste løsningen når en båt har havarert og lekker olje å ta havaristen inn til beskyttet farvann, eller til og med strandsette skipet, for å unngå at forurensingen blir mer omfattende enn nødvendig. Kystfartverket har utarbeidet en oversikt over nødhavner og strandsettingsplasser langs norskekysten. I februar 2004 trer et nytt EU-direktiv i kraft, som krever formalisert beredskapsplan for mottak av skip som er kommet i vanskeligheter og trenger assistanse. En slik plan vil derfor foreligge senest 5. februar neste år. HAR LANG ERFARING Selv om oljevernberedskapen står overfor store utfordringer i de nærmeste årene, er Norge langt fra uten erfaring med oljetransporter langs kysten. Tankfarten på Vestlandet, til og fra Mongstad og Stureterminalen har et betydelig omfang allerede i dag. Hver dag ligger det minst to supertankere på Sture/Mongstad og fyller olje. Tankskipene er opp mot tonn mer enn fem ganger så store som oljetankeren Prestige som gikk på grunn utenfor Frankrike i sommer. Tankfarten fra Vestlandet skjer under strenge krav til oljevernberedskap. Trafikksentralen på Fedje overvåker oljetankerne på vei til og fra terminalene og sørger for at de overholder seilingsreglene, og takket være godt samarbeid mellom skipsfører, los og taubåter bringes skipene trygt til kais. I fremtidens oljevernberedskap blir det viktig å videreføre dette arbeidet, og gjøre nytte av de gode erfaringene. l 9

10 Matvareberedskapen i Finnmark Landets største fylke har et strengt klima, spredt bebyggelse og små lokalsamfunn preget av fraflytting. Derfor må også matvareberedskapen i Finmark være av en spesiell karakter. Det sa Eirik Holand, fylkesmann i Finmark, på Kvinners Frivillige Beredskaps møte i Vadsø den 3. september i år. FORBEREDT PÅ MER ENN KRIG Da Sovjetunionen falt, ble den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge radikalt forandret. Det gamle trusselbildet en total krig mellom øst og vest, der Norge var en aktuell innfallsport til vesten for Sovjetunionen forsvant. Fortsatt ses matvareberedskapen i forhold til en mulig krig, men fredskriser som natur- og miljøkatastrofer, industriulykker, flyktningestrømmer og radioaktivt nedfall er langt mer sannsynlig. Et invasjonsangrep i nord (et begrenset angrep som omfatter Finnmark, Troms og Ofoten) et fremdeles et mulig fremtidsbilde som legges til grunn når man planlegger matvareberedskapen. De sikkerhetspolitiske endringene gjorde det nødvendig å revidere planleggingen for matvareberedskapen spesielt for Nord-Norge, sa Eirik Holand. Dette var bakgrunnen for at Nærings- og handelsdepartementet i 1999 laget en egen Risiko- og sårbarhetsanalyse av dagligvareforsyningen i Nord-Norge. FINNMARK STÅR UTEN MATLAGRE I dag finnes det ikke matvarelagre i Finnmark, unntatt det som er i butikkene eller underveis fra lagre andre steder i landet. Forsvaret, som tidligere hadde store bedreskapslagre i fylket, har bygget ned, og butikkene forsøker å holde lagerkostnadene nede, ved å fylle butikkhyllene akkurat tidsnok (just-in-time). Forsinkelser i leveransene, eller en situasjon der butikkene tømmes hurtigere enn vanlig, vil raskt skape et inntrykk av knapphetssituasjon. Dette betyr at finnmarkingene er avhengige av robuste transportsystemer, understreket Eirik Holand. Finnmark har fortsatt den høyeste andelen av små butikker i Norge, men avstanden mellom bolig og dagligvarebutikk blir stadig lengre. Allerede nå, i fredstid, har alle finnmarkinger opplevd å ikke få matvarene levert til avtalt tidspunkt. Som regel er forsinkelsen 1-2 dager, av og til så mye som 10 dager, forteller fylkesmannen i Finnmark. NORD-NORGE PRIORITERES Nærings- og handelsdepartementet, som har ansvaret for forsyningsberedskapen i Norge, ønsker å prioritere Nord-Norge i planleggingen av forsyningsberedskapen. Blant annet har de tre nordligste fylkene fått bevilget ekstra penger til analyser og tiltak for å styrke matvareberedskapen. I samarbeid med forskningsinstitusjonen Norut Samfunn ønsker fylkesmannen i Finnmark å i identifisere forsyningsmessig utsatte lokalsamfunn. Målet er å avsløre hvilke forhold som gjør enkelte lokalsamfunnet utsatt, og å sette fingeren på hvilke samfunn som ikke er sårbare. I tillegg vil vi se på hvilke krav folk flest har. Hva vil i dag være akseptabelt nivå for forsyningsbrist? Vil for eksempel befolkningen i fredstid akseptere å ikke ha tilgang på ferskvarer i en uke? Og er det forskjellig i de ulike lokalsamfunnene? Dette er viktige spørsmål å finne svar på, ikke minst fordi matvareberedskap ikke lenger er forbeholdt en mulig krigssituasjon. Utviklingen i dagligvarebransjen og den generelle utviklingen i Finnmark gjør at knapphetssituasjoner kan bli mer relevante problemstillinger i tiden fremover, sa Holand. 10 l

11 Små l NYTT Tror mest på naturkatastrofer Åtte av ti nordmenn anser store ulykker med kollektive transportmidler, naturkatastrofer og store forurensninger som de mest sannsynlige ulykkeshendelsene her i landet. Stadig flere holder store naturkatastrofer som mest sannsynlig. Dette fremgår av augustmålingen for Nasjonalt beredskapsbarometer. Augustmålingen markerer et klart trendbrudd i forhold til tidligere målinger særlig når det gjelder folks trusselvurdering av et sammenbrudd i el-tele-data. Tidligere har prosent av de spurte svart at de ser et slikt sammenbrudd som sannsynlig, i augustmålingen var dette steget til 60 prosent. Trendbruddet er like markert når det gjelder naturkatastrofer. Folk i Nord-Norge har de høyeste trusselvurderingene både når det gjelder kollektivtransportulykker, naturulykker, atomulykker, matvarekriser og delvis store forurensninger. Derimot har folk i denne landsdelen de laveste trusselvurderingene i el-tele-data. (Samfunnssikkerhet 1/2003) Strømulykker meldes ikke STOR KUNNSKAPSMANGEL OM KOMFYREN SOM BRANNFARE Hver tiende boligbrann starter på komfyren. En undersøkelse som Markeds- og Mediainstituttet har gjort for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at folk rett og slett ikke vet hvilke elektriske apparater og hvilket utstyr som gir størst brannfare i en bolig. Krever årlig tilsyn og feiing av eldre elementskorsteiner Norsk brannvernforening ber myndighetene kartlegge tilstanden på alle elementskorsteiner i norske boliger bygget mellom 1969 og Alle skorsteiner der det fyres regelmessig med ved, bør dessuten feies minst en gang i året - ikke annethvert år slik praksisen har blitt i mange kommuner etter at myndighetene innførte behovsprøvd feiing for fem år siden. - Myndighetene må ta ansvar og iverksette snarlige tiltak, sier adm. direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening etter avsløringen om at utette skorsteiner trolig er årsaken til flere dødsbranner de siste tiårene. De aktuelle elementskorsteinene finnes i en stor andel av alle boliger bygget mellom 1969 og Først nå sier norske myndigheter at disse skorsteinene aldri burde vært godkjent og solgt i Norge, i følge Dagbladet. Kalheim oppfordrer boligeiere til å sjekke om man har en skorstein som er i faresonen, og kontakte det lokale feiervesenet for å få både skorstein og ildsted kontrollert av feieren. - Man er langt tryggere dersom ildstedet er korrekt montert og dimensjonert, man fyrer riktig og skorsteinen blir feiet minst en gang i året, sier han. Hvert år inntreffer over 3000 strømulykker her i landet. Mørketallene er imidlertid store. Bare en av 20 ulykker rapporteres. Dette viser tall for en forskningsoppgave som er gjengitt i Tidsskrift for Den norske lægeforening. Det var bare ulykker hvor montørene enten var kommet til skade, eller helt klart husket tid, sted og arbeidsoppgave, som ble regnet med i forskningsoppgaven. Funne sammenfaller også med undersøkelser fr USA hvor 1000 mennesker hvert år dør som følge av strømulykker. Meldeplikten for strømulykker er absolutt. Etter arbeidsmiljølovens paragraf 16 skal den ansatte melde fra om både ulykker og nestenulykker, mens arbeidsgiver plikter å varsle DSB når strøm er årsak til personskade. For leger er det en frivillig sak å informere Arbeidstilsynet om arbeidsulykker pasienten har vært utsatt for. I et intervju med Aftenposten sier forsker Lars Ole Goffeng ved STAMI at el-bransjen er i sterk endring, og at det nettopp i slike tider er viktig å ha fokus på det forebyggende sikkerhetsarbeidet siden mye av dette er systembasert. Mange vet at feil ved elektrisk utstyr eller apparater er årsak til de fleste boligbranner, men bare 13 prosent er så konkrete at de viser til komfyren som den største enkeltårsak. Folk tror det er kaffetraktere, fjernsynsapparater og juletrelys/adventsstaker som er de hyppigste brannårsakene. Statistikken derimot viser at komfyrer/kokeplater er den desidert hyppigste årsaken til boligbranner. Hele 42 prosent visste ikke at det finnes såkalte komfyrvakter som kan hindre brann på komfyren. Dette utstyret kan kjøpes i elektriske forretninger eller lånes ut av kommunale hjelpemiddelsentraler. Komfyrbranner er ellers et sentralt tema i det nordiske elsikkerhetsarbeidet. På kort sikt arbeider de nordiske landene med publikumsinformasjon og i et lengre perspektiv med innføring av EU-krav om at alle nye komfyrer skal ha komfyrvakt som standardutstyr. l 11

12 Folkerettskolen Det finnes et sett internasjonale regler for hva som er lov i krig og hva som ikke er lov. Sivile skal beskyttes, krigsfanger beskyttes og behandles med respekt, syke og sårede skal få medisinsk hjelp og sanitetsenheter skal beskyttes. Lær mer om hva som egentlig står i Genève-konvensjonen og tilleggsprotokollene i KFB-bladets artikkelserie om krigens folkerett. Del I: Regler i krig Selv i krig og den brutale virkeligheten krigen fører med seg, må det finnes regler og medmenneskelighet. Det var Henry Dunants kongstanke, mannen som grunnla Røde Kors og hadde ideen til den første Genève-konvensjonen de første internasjonale reglene for krig. Det hele begynte med en forretningsreise gjennom Italia i Sveitseren Henri Dunant reiste gjennom krigsherjede områder i Italia, blant annet slagmarkene ved Solferino, like ved den italienske landsbyen Castiglione. Over soldater var døde eller såret etter slaget. 12 l

13 Dunant ble rystet over det han så. Sammen med kvinnene fra Castiglione organiserte han pleie og stell for de sårede uansett hvilken side de tilhørte. Det var etter denne opplevelsen Henri Dunant skrev boken Minner fra Solferino, som ble begynnelsen på Røde Kors, og la grunnlaget for den første Genève-konvensjonen. BESKYTTER SIVILE, SÅREDE SOLDATER OG KRIGSFANGER Den første Genève-konvensjonen stammer fra 1864, og handlet først og fremst om syke og sårede i felten. Fra den spede begynnelsen med ti artikler som krevde beskyttelse av sanitetspersonell og syke og sårede soldater, har Genève-konvensjonen vokst til et omfattende dokument som skal beskytte alle ikke-stridende i en konflikt. Dagens versjon av Genève-konvensjonen stammer fra Hovedpoengene i konvensjonen er at sårede og syke soldater skal respekteres og beskyttes. Sanitesenheter skal beskyttes. Krigsfanger skal under alle forhold behandles humant og har krav på respekt. Sivilbefolkningen skal beskyttes. Genèvekonvensjonen er ratifisert av til sammen 189 stater. NI AV TI KRIGSOFRE ER SIVILE Før i tiden foregikk krigene ved at de stridende parter møttes på et avgrenset område der soldatene kjempet mot hverandre. I dag rammer krig og konflikter stadig flere sivile: Ni av ti ofre er sivile. Dette er et klart brudd på reglene. Et viktig prinsipp i Genève-konvensjonen er å skille mellom stridende og ikke-stridende. Det vil si at de som ikke deltar i kampene sanitetspersonale, barn og andre sivile i størst mulig grad skal skånes fra krigshandlingene og krigens virkninger. - Enhver maktbruk som overskrider hva som er nødvendig for å bekjempe fienden skal være forbudt. I praksis betyr det blant annet at hjelpesendinger skal tillates, og at syke og sårede så langt det er mulig skal få den medisinske behandlingen de trenger, heter det i Genévekonvensjonen. RØDE KORS SOM VAKTBIKKJE Det internasjonale samfunnet mangler imidlertid sentrale organer som skal sørge for at reglene blir overholdt. Folkerettsamfunnet ligner på mange måter det norske samfunnet i vikingtiden, da det ble sagt at hver mann bar sin rett på spydodden, skriver Arne Willy Dahl i sin bok Håndbok i militær folkerett. Han mener at selv om vi ikke har de nødvendige organene til å håndheve reglene i Genève-konvensjonen, vil ikke det si at reglene er uten betydning. På den annen side bør man ikke har overdrevne forventninger om statenes lovlydighet. Et viktig skritt i riktig retning er krigsforbryterdomstolen som FNs sikkerhetsråd opprettet med tanke på krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia og Rwanda. Fra 2003 er denne krigsforbryterdomstolen gjort permanent, og skal gjelde hele verden. I tillegg er det - i tråd med intensjonen i Genève-konvensjonen - opprettet en fast internasjonal undersøkelseskomité (International Fact-Finding Comission) som skal vurdere brudd på folkeretten. Gjennom Genève-konvensjonene har Røde Kors, som en upartisk og humanitær organisasjon, fått oppdraget med å bistå partene i en konflikt, blant annet ved å yte medisinsk og humanitær hjelp, spore opp savnede familiemedlemmer, formidle beskjeder (såkalte Røde Korsbrev) og besøke krigsfanger. Røde Kors viktigste oppgave er imidlertid å påse at de stridende parter overholder krigens folkerett. Dersom reglene brystes, skal Røde Kors reagere. Kilder: Håndbok i militær folkerett av Arne Willy Dahl, Røde Kors Avisa Buskerud, DISSE GIR REGLENE FOR KRIG: Genève-konvensjonen av 1949 Tilleggsprotokollene av 1977 til Genève-konvensjonen Kulturverdikonvensjonen av 1954 (Haag-konvensjonen) Våpenkonvensjonen av 1980 Minekonvensjonen av 1997 Den Martenske klausul Brudd på reglene i dag: Hindrer ambulanser Siden konflikten i Midt-Østen blusset opp igjen i september 2000, er 635 ambulanser på en eller annen måte blitt hindret tilgang til syke og sårede. Palestinsk Røde Halvmåne klarer bare å hjelpe en tidel av dem som ringer nødtelefonen deres for å få medisinsk hjelp, fordi de hindres av israelske veisperringer. Ambulansene blir ofte stoppet i veisperringene, og personell, utstyr og biler ransakes slik at pasientene må vente. Det kan ta mange timer. Jevnlig nektes ambulansene i det hele tatt å passere. I enkelte områder slipper de overhodet ikke inn, slik at pasientene selv må gå eller bæres forbi sperringene til den andre siden. Det er over 230 faste veisperringer i de palestinske områdene - et område på størrelse med Vestfold fylke - i tillegg til de mobile veisperringene. Ambulansepersonell opplever jevnlig å bli dratt ut av bilene, trakassert og utsatt for vold. Nærmere 190 ambulansesjåfører, leger og annet medisinsk personell er skadet siden Dette er klare brudd på Genève-konvensjonens lover om beskyttelse av helsepersonell. Kilde:Tankekors l 13

14 Snart 90 og like oppegående Kvinnelige Telegraffunksjonærers Landsforening (KTL) ble stiftet i På Landsmøtet i 1933 ble navnet endret til Kvinnelig Telegraf- og Telefonfunksjonærers Landsforening KTTL, i 1982 til Kvinnelige Tele Tilsattes Landsforening KTTL, og i 1988 til Kommunikasjons- og Teletilsattes Landsforbund fortsatt KTTL. På kongressen i 200 ble Kommunikasjonsforbundet vedtatt som det nye navnet på forbundet, med virkning fra Forbundet organiserer i hovedsak arbeidstakere i Telenor, Bravida, NetCom og på noen av landets taxisentraler. Forbundet er tilsluttet Yrkesorganisasjonens Sentralforbund. Kommunikasjonsforbundet har en lang og stolt historie og se tilbake på. Sterke kvinner i Telegrafverket var opptakten til at det ble dannet en landsforening som skulle ivareta denne gruppens interesser. På stiftelsesmøte den 8. februar 1914 ble Kitty Bugge valgt til foreningens første formann. På det sammen møte ble det vedtatt å melde inn foreningen i Norske Kvinners Nasjonalråd. Telegrafkvinnenes lønnsvilkår var svært dårlige. Da den første verdenskrigen brøt ut senere på året i 1914, steg telefonog telegraftrafikken momentant. Verken tekniske eller menneskelige ressurser var innstilt på dette. Personalet ble derfor overlesset med arbeid dag og natt. KTL jobbet intenst for å at kvinnene skulle få et anstendig lønnsnivå. Også etter krigens slutt. Ja, det gikk så langt at selv stortingsrepresentantene begynte å engasjere seg. Det skulle imidlertid ta flere år før det gikk den riktige veien. Men da kom den andre verdenskrigen. Allerede i krigens første år var KTTL initiativtaker til førstehjelpskurs over hele landet. I slutten av mai samme år besluttet foreningen at kontingent til landsforeningen skulle opphøre. I stedet ble medlemmene avkrevd et månedlig minimumsbeløp som i sin helhet gikk til nødlidende kolleger i de strøk av landet som var blitt krigsherjet. I 1941 ble det stadig klarer at tyskerne ikke hadde til hensikt å la det bli en militær okkupasjon av landet. De hadde til hensikt å presse Norge inn i et såkalt storgermansk folkefellesskap bygd på den nazistiske ideologi.. Og til dette arbeidet ville tyskerne ha med organisasjonene til å gjennomføre dette. Det oppsto flere illegale grupper. KTTL ble overtatt av tyskerne og sto under nazistyre til krigens slutt. Formann Kirsti Sveen ble avskjediget fra sin stilling i Telegrafverket. Telekvinnenes innsats under krigen var formidabel. Det var ikke få som satte seg selv i stor fare i de fem årene krigen varte. Mange KTTLere hadde en umenneskelig arbeidssituasjon. Lillian Krokan, tidligere formann i KTTL og KFB, har skrevet en egen bok om Telekvinnens innsats under krigen. Umiddelbart etter frigjøringen i 1945 tok KTTL fatt på gjenreisningen av organisasjonsapparatet, og snart fungerte styrene både sentral og lokalt. Det ble igjen anledning til å ta fatt i saker som hadde ligget brakk i krigsårene. Lønns- og arbeidsvilkår var igjen på dagsorden. Saker som fri etter helgevakt, 4-ukers ferie var også aktuelle saker. Opplæring har alltid hatt sterkt fokus i forbundet. Den opplæringen

15 KTTL ga, har hatt stor betydning for mange kvinner, ikke minst den utstrakte selvtillitstreningen som ble drevet. Denne har hatt stor betydning både for å utføre tillitsvervet, men også for den menneskelige utvikling av den enkelte. Den skapte en trygg plattform. Opplæring og selvtillit har vært viktige følgesvenner for de tillitsvalgte gjennom alle disse årene. Automatisering av rikstelefonen der flere tusen arbeidsplasser sto på spill lå over Telegrafverket som en sort sky i nesten to tiår fra slutten 50 årene og langt ut i 70-årene. Det var mange tillitsvalgte som reiste rundt og motiverte medlemmene rundt om i hele landet. Skjebnene var mange og triste. Forbundet jobbet hardt for at kvinner skulle få nødvendig skolemessig opplæring for ekspedisjon- og kontorarbeid. Dette ville gi kvinnene betydelig bedre plattform å stå på. Likeledes krevde forbundet at verket la til rette for at videreutdanning skulle gjelde alle tjenestemannsgrupper, og ikke var de med teknisk bakgrunn. På midten av 70- tallet fikk verket saksbehandlerutdanningen, noe mange av forbundets medlemmer benyttet seg av inntil denne utdanningen ble lagt ned på begynnelsen av 1990-tallet. Kommunikasjonsforbundet har i alle år hatt likestilling på dagsorden, og var en sterkt pådriver til å få en likestillingslov som ble vedtatt i Helt fram til april 1988 var det vedtektsfestet at det kun var kvinner som fikk bære medlem i forbundet. Spørsmålet om forbundet skulle endre sin formålsparagraf til også gi menn adgang til medlemskap, vakte lange og tunge diskusjoner gjennom flere år. Saken ble behandlet på to landsmøter, hvor avstemning viste at forbundet ikke var moden for en slik avgjørelse. På et ekstraordinært landsmøte i 1988, var det flertall for å innlemme mennene. I dag er ca. 28 prosent av medlemsmassen menn. Mange av Kommunikasjonsforbundets medlemmer har også i de siste ti årene vært igjennom store omorganiseringer. Etter at Telenor ble aksjeselskap i 1994, har mange opplevd store omstillinger. Mange av selskapene er solgt ut til andre virksomheter, andre igjen er lagt ned.. Det har derfor vært flere tøffe utfordringer for både medlemmer og tillitsvalgte de siste årene. Kommunikasjonsforbundet arbeider intenst for å få til best mulig løsninger for de som rammes, men er også opptatt av å motiver de som skal være med videre. Forbundet satser sterkt på rekruttering, og har det siste året fått flere spennende medlemsgrupper inn i folden. Forbundet innser at kompetanse er nøkkelen til å kunne konkurrere på arbeidsmarkedet, og er derfor pådriverer til at medlemmene får tilbud om etter- og videreutdanning. Forbundet har også sitt eget utdanningsforbund, Kitty Bugges Utdanningsfond. Her kan medlemmer søke om støtte til utdanningsutgifter som FAKTA: Kommunikasjonsforbundet ble stiftet i Organiserer ansatte i kommunikasjonsog informasjonsteknologibedrifter. Forbundsleder: Synnøve Lohne- Knudsen Forbundsstyret: Leder, nesteleder + 5 styremedlemmer Lokalområder; 43 steder i landet Forbundskontor: Karl Johans gt. 12 i Oslo Medlem av Yrkesorganisasjonens Sentralforbund YS som er partipolitisk uavhengig ikke dekkes av arbeidsgiver. Kommunikasjonsforbundet kan skryte av et forbund med korte beslutningsveier. Dette gjør at man kan ta opp saker fortløpende og få raske avklaringer. Et målbevisst ungarbeid står også på forbundets dagsorden. Forbundet har egen ungrepresentant med i forbundsstyret sitt. l 15

16 Små l NYTT Fortsatt ingen avklaring på kvinneutstillingen - At utstillingen om kvinners innsats under siste verdenskrig ennå ikke er kommet på plass, begynner nå å nærme seg en skandale, sier Lillian Krokan i prosjektgruppen. Det er nå over tre måneder siden Forsvarsministeren i et brev ba Forsvarets overkommando om å sette i gang arbeidet med monteringen og utarbeide et driftskonsept. I løpet av denne tiden har prosjektgruppen, som for seks år siden ble nedsatt for å utrede hvordan man best skulle fremstille kvinners innsats for Forsvaret, ikke fått noe informasjon om utvikling i saken. - Prosjektgruppens medlemmer får daglig spørsmål om når utstillingen skal åpne. Vi synes nå at det nærmer seg en skandale og har skrevet brev til forsvarssjefen, general Sigurd Frisvold, der vi ber om at han iverksetter sluttføringen av prosjektet og at det nødvendige driftskonseptet kommer på plass. Fra vår side er det ikke lang tid som trengs for å få utstillingen på plass. Brannvesenet rykker ut til flere trafikkulykker enn bygningsbranner Kommunale brannvesen rykker stadig oftere ut til trafikkulykker, og har flere utrykninger til trafikkulykker enn bygningsbranner. I 2002 rykket brannvesenet ut til 4153 trafikkulykker - en økning på 30 prosent siden 2000, mens antall bygningsbranner i samme periode gikk ned med 5,5 prosent til 2887 i Fylkesvis er bildet noe mer variert. I Sør-Norge hadde brannvesenet i alle fylker, bortsett fra Vest-Agder og Rogaland, i fjor flere utrykninger til trafikkulykker enn til bygningsbranner. I de fire nordligste fylker var det flere utrykninger til bygningsbranner, men antall utrykninger til trafikkulykker øker over hele landet. Kommunale og interkommunale brannvesen fremstår som et moderne redningskorps med spesialutstyr, bl.a. med hydraulisk verktøy som kan klippe i stykker de fleste deler i en bil for å frigjøre fastklemte personer. Videre er det viktig å hindre at det oppstår brann ved antennelse av bensin som ofte lekker ut. Mannskapene er utdannet og trener regelmessig på innsats ved trafikkulykker. Innsatsen innebærer ofte å få løs fastklemte personer. I mange tilfeller er dette helt avgjørende for å redde liv og begrense menneskelige skader og lidelser. Arbeidet skjer i nært samarbeid med politi og helsepersonell. I 2000 rykket brannvesenet ut til 3177 trafikkulykker. I 2001 økte dette tallet til 3525 og i fjor til (www.dsb.no) 16 l

17 Toril Talåsen gjenvalgt som leder i Norges Lotteforbund Både forbundsleder Toril Talåsen og nestleder Else Langberg Buraas ble gjenvalgt under landsmøtet i Norsk Lotteforbund august. Tekst og foto: Beate Krissly Den august var det klart for landsmøte i Norges Lotteforbund (NLF), denne gangen avholdt i Oslo på Holmenkollen Park Hotell. Det knyttet seg i år stor spenning til valget. Det var motkandidater til alle de ulike vervene i landsstyret. Det nye landsstyret til NLF ble til slutt bestående av både nyvalgte og gjenvalgte medlemmer. - Jeg ønsket å sitte en periode til fordi jeg føler at det ennå gjenstår en bit. Vi må fortsette på jobben med rekruttering og gjøre lottene mer kjent, kommenterer den gjenvalgte forbundslederen Toril Talåsen. Siri H. Strømman, leder i Oslo lotteforening ønsket velkommen til den offisielle delen lørdag morgen. Først ut var forbundsleder Toril Talåsen som orienterte om saker som styret alledere jobber med. Hun minnet om at det ikke lenger er en krigssituasjon som er den største faren i dagens samfunn, men ulykke og krisesituasjoner. NLF har derfor satt fokus på dagens nye trusselbilde, som naturkatastrofer og terrortrusselen. - Forsvarets skjebne, spesielt Heimevernets, vil også få betydning for lottene i og med at vi samarbeider så nært med HV, påminnet Talåsen. Samarbeidet med tidligere østblokk-land ble også trukket fram. Et kvinnenettverk utover landegrensene er av stor betydning i disse landene hvor kvinners og barns situasjon ikke er like god som her. ORDFØREREN KOM I sin tale til landsmøtedeltakerne minnet ordfører i Oslo, Per Ditlev-Simonsen, lottene om at de driver en viktig landsomfattende virksomhet og ønsket lykke til videre. - Under Finlandskrigen fikk jeg øynene opp for lottene. Jeg er vokst opp under krigen og forstår derfor betydningen av den jobben lottene gjør. Vår sikkerhetsberedskap er bedret, men i dag er trusselene på andre områder, som for eksempel gassangrep, sa Ditlev-Simonsen. VERVEKAMPANJE I forbindelse med 75-års jubileet er det rettet et spesielt fokus på rekruttering og informasjon om lottene både i og utenfor forsvaret. En ny gedigen vervekampanje ble presentert. Målsettingen er å øke rekrutteringen til NLF betraktelig. Arbeidet med å få til en rekke gunstige medlemsfordeler på alt fra bensin, forsikringsavtaler til mobilabonnement er også kommet godt i gang. Det skal lønne seg også økonomisk å være lotte. Gjennom annonser over hele landet og ved hjelp av en gedigen vervekampanje håper NLF på å få en rekke nye medlemmer. Talåsen kunne meddele at det allerede har vært en stor økning i antall henvendelser fra interesserte kvinner. ENGASJERTE LOTTER En stor del av programmet på lørdagen var viet avstemning over forslag på vedtektsendringer. Temperaturen i salen varierte fra sak til sak. Noe av det som fikk flere til å be om mikrofonen var forslag om endring av medlemskontingenten og vedtekten om medlemskap. Lørdagen ble avsluttet med bankett i Saga Hall. Det ble også delt ut æresmedlemskap til Reidun Darre og crest og diplom til Synnøve Nordby i Oslo lotteforbund. Det nye landsstyret: f.v. Rita E. Lundemo Guttormsen (seksjon informasjon), Synnøve Gillingsrud (styremedlem),turid Bredesen (seksjon forsvaret), Tone Knoph (seksjon utdanning), Elljan Johnsen (varamedlem),toril Talåsen (forbundsleder), Else Langberg Buraas (nestleder). l 17

18 Små l NYTT Sommermøte i DRAMMEN En høygravid politimester, Christine Fossen, stilte sporty opp på Buskerud KFBs sommermøte (Foto: Gunn-Berit Fjøslid). Alle møtedeltakerne ble etter møtet invitert ombord i redningsskøyta Odd Fellow. KFB-nei til rasering av fødetilbud KFB i Hedmark har engasjert seg i kampen for å bevare fødetilbudet i fylket. Nestleder i fylkeskomiteen, Aud Engum, gjorde et sterkt inntrykk på de 120 deltakerne som var til stede under folkemøtet på sjukepleierhøgskolen i Elverum 24. september. I tillegg til å lese opp en tidligere utsendt pressemelding fra KFB, der KFB går sterkt imot rasering av fødetilbudet rundt om i landet, gjorde Aud et sterkt inntrykk på forsamlingen da hun usminket fortalte hvordan hun opplevde å miste et nyfødt barn for 22 år siden. - Jeg trodde det skulle være unødvendig å sitte her og diskutere fødetilbudet i dag, sa Aud Engum, som ikke unnet noen en slik opplevelse det er å miste et barn. Et så alvorlig tema som terrorberedskap samlet 38 kvinner fra ti forskjellige kommuner i Buskerud da fylkeskomiteen i Buskerud inviterte til møte i Drammen september. Til møtet hadde man invitert kapasiteter som ordfører i Drammen, Lise Christoffersen, politimester Christine Fossen og sivilforsvarsinspektør Gunnar Fredin. Ordfører Lise Christoffersen ga en fyldig orientering om beredskapen i Drammen kommune, som fikk en overordnet beredskapsplan i juni i år. Politimester Christine Fossen tok for seg terrorbildet i Søndre Buskerud politidistrikt, som omfatter mennesker. I tillegg til viktige installasjoner og bedrifter, som for eksempel kraftsentraler og flygelederstasjon, overvåkes nynazistmiljøet nøye. - Særlig ved leteaksjoner er vi avhengig av frivillig innsats. Vi trenger folk som kan brukes til ulike oppgaver, omsorgsfulle, sivile personer - gjerne kvinner og gjerne bestemødre, sa den engasjerte politimesteren. Beredskap som tema i Hole KFB i Hole kommune i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening inviterte 22. september til møte om "Beredskap for deg og dine". Fagkonsulent Jorunn Sjølie fra N.K.S, generalsekretær Monica Mattsson fra Folk og Forsvar og fylkesleder Kari Harm, KFB, hadde innlegg på møtet. Både Jorunn Sjølie og Kari Harm understreket hvor viktig det er med samarbeid mellom frivillige organisasjoner, slik at den frivillige beredskapsgruppen blir så stor som mulig. Det ble også understreket hvor viktig det er å ha oppdaterte lister på frivillige som vil åpne hjemmet sitt for andre hvis det skulle bli aktuelt med evakueringer i spesielle områder. Beredskapsleder i Hole kommune, Anne Nereng, understreket at den største lokale trusselen i Hole er veien gjennom kommunen og det menneskelige sinn. Med dette mente hun at trafikken som går gjennom Hole har både mye, farlig og ukjent gods som ved eventuelle katastrofer kan føre til katastrofesituasjoner. - Det finnes ustabile voksne som forgriper seg på barn, og skulle dette skje, er det viktig at det finnes omsorgsberedskap i nærmiljøet som kan ta seg av dem som trenger støtte, mente Anne Nereng. Leder for Hole KFB, Randi Nørgaard, minnet om at selv om mange forbinder ordet "beredskap" med krig, er det likevel noe som angår hvert enkelt menneske ved katastrofer og kriser - også i fredstid. 18 l KFB 2. KVARTAL 03

19 Temadag om flom - Dette må være noe for KFB å være med på, tenkte Gunn-Berit Fjøslid (Nasjonalforeningen) og Liv Gladheim (Nasjonalforeningen og Norsk Bygdekvinnelag), da sivilforsvarsinspektør Gunnar Fredin på sommermøtet i Drammen fortalte at det skulle være møte om flomberedskap i Numedal i høst. - Gunn-Berit tok kontakt med arrangøren, fortalte hva KFB sto for og uttrykte ønske om å få delta på møtet. Det fikk vi. Og ikke bare fikk vi delta på et uhyre interessant og lærerikt møte, vi fikk også anledning til å presentere KFB for møtedeltakerne. Disse besto av representanter fra Norges vassdrags- og energidirektorat, politietaten, kommune- og fylkesadministrasjon og Sivilforsvaret, forteller Liv Gladheim. - Et konkret resultat av presentasjonen av KFB var at vi i etterkant fikk spørsmål om vi kunne fremskaffe markører til en øvelse som Sivilforsvaret skulle ha i høst! Det holder vi nå på med, sier Liv. Møtet om flomberedskap ble arrangert av Numedals-Laugens Brugseierforening (NLB). Møtedeltakerne fikk en presentasjon av historiske flommer i Numedalslågen, en gjennomgang av vassdragsreguleringens påvirkning på vannføringen i Numedalslågen, mulige effekter av klimaendringer, en kort presentasjon av aktører innen flomberedskap, status for den sivile beredskapsplanleggingen og en liten diskusjon om beredskapssystemet vil fungere som i teorien. Direktør Jan Gaute Bjerke i NLB konkluderte med at siden de største skadene mest sannsynlig vil komme utenfor det regulerte vassdraget, må den sivile delen av redningssystemet styrkes. NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMITE PÅ PLASS Onsdag 10. september hadde Nord-Trøndelag fylkeskomite møte på Tingvold Park Hotell. KFB-leder Gretha Thuen orienterte om KFBorganisasjonen og ordfører i Steinkjer kommune, Per Sverre Rannem, snakket om beredskapen i kommunen. Kommunen hadde ved noen anledninger fått prøvet ut beredskapen sin og ordføreren fortalte om dette og evalueringen som var gjort i etterkant. Inger Korshavn og Tore Vårvik fra Redningsselskapet orienterte om aksjonen "Vi redder liv". Ved valget ble Inger Dalsaunet (Norges bygdekvinnelag) leder, Liv Austvik Hallås (Norges bygdekvinnelag) kasserer, Erna Markhus (Nasjonalforeningen for folkehelsen), Inger Breivik (Norges fiskarkvinnelag) og Ingebjørg Ressem (Norges kvinne- og familieforbund) øvrige medlemmer i fylkeskomiteen. KFB på Forsvarsutstillingen Forsvarsutstillingen 2003 var den best besøkte noensinne - med besøkende. Her forteller Kari Harm, fylkesleder i Buskerud og vakt på KFBs stand både lørdag og søndag, en av de besøkende om hva KFB står for og om viktigheten av å tenke beredskap. På bildet ser vi ordfører Per Sverre Rannen omkranset av møtedeltakere. l 19

20 NYE l bøker BLIKK PÅ BOKHAUSTEN Bokhausten 2003 er over oss. Også denne hausten er det eit rikt utval av bøker som det kan vere naturleg å gjere lesarane av KFB-bladet merksame på. Det er fem - seks bøker om Irak-krigen. Det er bøker om krigen i Tsjetsjenia og Afghanistan. Det er bøker som drøfter krig og moral. Fleire av bøkene i år har utgangspunkt i siste verdskrig. Det er dokumentarbøker og det er bøker i romanform. Det er bøker om landssvikarar og det er bøker om tyskarborn. Det er også ei bok med krigsdikt. Siste bind i det store verket om norsk forsvarshistorie skulle kome ut i år, men er utsett til neste år. I dette nummeret omtalar vi nokre av dei bøkene som er komne i år. Vi held fram med fleire omtaler på nyåret. KRIGEN OG LØGNA Sigrun Slapgard er utanriksreportar i NRK. Ho er ein av dei norske journalistane som har skrive bok om krigen i Irak. Slapgard skriv godt. Det veit vi mellom anna frå boka hennar om Lise Lindbæk, vår første kvinnelege krigskorrespondent, ein drivande god biografi. Ho har også lang røynsle frå opphald i konflikt- og krigsområde. Boka hennar om krigen i Irak er godt handverk. Ho skriv ikkje berre om krigshandlingane. slik ho opplevde det frå Qatar. Den første halvdelen av boka er om det som hende i førevegen, bakgrunnen, krigsspelet, mediakrigen, sanning og løgn. Nettopp det siste står sentralt i boka, kva var sanning og kva var løgn. Ho reiser spørsmålet om USA og Storbritannia oppfordra til krig på bakgrunn av usanningar. Slapgard gjekk på overlevingskurs saman med mange andre krigskorrespondentar. Men ho hadde vanskar med å venje seg til dette med gassmasker og tryggleiksutstyr. Vi følgjer krigshandlingane frå dag til dag, og som Slapgard vert vi opptekne av dei presseetiske dilemma i krigsdekkinga. Vert opplysningar halde attende, vert bilete manipulerte? Klarar vi å skilje sanning frå løgn? "Drama i ti akter" er undertittelen på boka. Og det manglar sanneleg ikkje på drama. Nokre av dei kjenner vi att frå fjernsynsskjermane. Kor ofte sat vi der ikkje med spørsmålet kva skal vi tru, kva er sanning, kva er ikkje fakta. Men slik vil d et vel vere - meir og mindre - i alle krigar. Og forfattaren sjølv stiller ei rekkje spørsmål. Var verkeleg Saddam Hussein eit trugsmål for verdsfreden? Øydeleggingsvåpena er i alle høve ikkje funne. Slapgard stilte stadig spørsmål om dette på pressemøta, så ofte at ho fekk spørsmålet attende: Spør du om dette kvar dag? Er Irak-krigen slutt? Svaret er vel både ja og nei. Dagleg kjem det meldingar om amerikanske soldatar og sivile irakarar som har mist livet. Ingen kan med visse seie om Saddam lever eller ikkje. Kva skal ein meine, kva skal ein tru? Spørsmåla er mange og vanskelege. Men lesaren trur Sigrun Slapgard gjer kva ho kan for å finne fram til sanninga. Men om det i det heile let seg gjere i ein krig, er eit anna spørsmål. Sigrun Slapgard: Krig og løgn Gyldendal forlag DEN GRUFULLE KRIGEN I T SJETSJENIA Siri Lill Mannes, den erfarne utanriksreportaren i TV2, har hovudfag om Tsjetsjenia. Ho snakkar flytande russisk og er godt inne i sovjetrussiske tilhøve. Denne bakgrunnen borgar for at boka hennar om krigen i Tsjetsjenia og dei personane ho fortel om der, i første rekkje Aleksandr Voda og Rosa K. Magodova, er tillitsvekkjande. Vi trur på sogene deira. Båe bur dei trygt her i landet i dag. Det er godt å vite. Siri Lill Mannes har også eit kapittel i boka der ho fotel om dette fjellandet i Kaukasus, folk, kultur og soge. Det gjev lesaren ein god bakgrunn, samstundes som ein føler ei enorm hjelpeløyse og fortviling. President Putin held fram med sin nådelause politikk og ingen, korkje i Russland eller verda elles vil høyra sanninga om Tsjetsjenia. Ingen gjer noko. Aleksandr Voda var ein ung idealist som utdanna seg til elitesoldat. Då kommunismen fall, valde han å støtte Putin. Nokre år seinare vart han send til Tsjetsjenia for å slå ned opprøra der. Han vart også livvakt for generalar og kom tett inn på dei. Men det var langt frå slik han hadde tenkt det var. Han vart vitne til tortur og massedrap. Den tsjetsjenske nasjonen tel i dag knapt ein million menneske. Mellom og 20 l

Haugesundskonferansen 2003

Haugesundskonferansen 2003 Haugesundskonferansen 2003 Utfordringer innen sjøsikkerhet Fiskeridepartementets arbeid Haugesund, 18. februar 2003 Statsråd Svein Ludvigsen Verdier fra havet - Norges framtid Norge har Europas lengste

Detaljer

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Sortland, 30.10 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Samarbeidet med kystvakten om oljevern Samarbeid om oljevern

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Eldresikkerhetsprosjektet i Troms 29. november 2012 Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim 1 Disposisjon DSB og samfunnsoppdraget Brannregelverket Brannstatistikk

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Katastrofebrannen. Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE ORDFØREREN. i Flatanger 27.

Katastrofebrannen. Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE ORDFØREREN. i Flatanger 27. Katastrofebrannen i Flatanger 27.januar 2014 Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE FLATANGER Lauvsnes Vik Hasvåg Jøssund Utvorda Sitter NORGE FLATANGER I

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Norges Offisersforbund Trygghet Landsrepresentativ undersøkelse mars 2014. Prosjektleder & analytiker: Nevjard Guttormsen

Norges Offisersforbund Trygghet Landsrepresentativ undersøkelse mars 2014. Prosjektleder & analytiker: Nevjard Guttormsen Norges Offisersforbund Trygghet Landsrepresentativ undersøkelse mars 2014 Prosjektleder & analytiker: Nevjard Guttormsen Kort om undersøkelsen Bakgrunn: Formålet med undersøkelsen er å avklare hvor trygg/utrygg

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Skille seg? Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Linda var syv år og Tobias var tre. Allerede før de fikk barna hadde

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

VEDTEKTER FOR STEINKJER JEGER- OG FISKERFORENING Stiftet... 1920...

VEDTEKTER FOR STEINKJER JEGER- OG FISKERFORENING Stiftet... 1920... VEDTEKTER FOR STEINKJER JEGER- OG FISKERFORENING Stiftet.... 1920.................................... 1 NAVN Foreningens navn er:..steinkjer Jeger- og Fiskerforening..........................................

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN RUSTAD IL LANGRENNSGRUPPA

BEREDSKAPSPLAN RUSTAD IL LANGRENNSGRUPPA Ansvarlig: Leder, Rustad IL Langrenn Revisjon: 1 Revisjonsdato: 10. August 2015 Viktige telefonnumre: Medisinsk nødhjelp: 113 Politi: 112 Brannvesen: 110 Beredskapsgruppens faste medlemmer Langrennsgruppas

Detaljer

1. Komiteens tilråding

1. Komiteens tilråding 1. Komiteens tilråding I Stortinget ber regjeringen evaluere etableringen av politiråd i kommunene og deres betydning for forebyggende arbeid, herunder betydningen for den lokale terrorberedskapen. II

Detaljer

Omsorgsberedskap. Oslo sanitetsforening 5 september Tåsen og Nordberg sanitetsforening 6. september Frognerparken sanitetsforening 7.

Omsorgsberedskap. Oslo sanitetsforening 5 september Tåsen og Nordberg sanitetsforening 6. september Frognerparken sanitetsforening 7. Omsorgsberedskap Oslo sanitetsforening 5 september Tåsen og Nordberg sanitetsforening 6. september Frognerparken sanitetsforening 7. september 2016 May Britt Buhaug, seniorrådgiver i N.K.S. 1 Omsorgsberedskap

Detaljer

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men!

I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Dirigenter, representanter, gjester gode kamerater! I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Vi har aldri

Detaljer

1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund med alle sine medlemmer.

1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund med alle sine medlemmer. VEDTEKTER FOR STØREN JEGER- OG FISKERFORENING Revidert i årsmøte 1999, 2011og 2014. Stiftet 1934 1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund

Detaljer

Referat fra FORF styremøte

Referat fra FORF styremøte Referat fra FORF styremøte 2-2010 Sted: Sola, Hovedredningssentralen Tid: ca 12.00 14.30. Tilstede: Odd Kulø, Lars-Otto Laukvik, Jon Halvorsen, Bente Asphaug, Erlend Aarsæther Fravær: Referent: Erlend

Detaljer

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge.

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Til den det måtte angå Oslo, 16. desember 2011 NORSK BIBLIOTEK TRANSPORT AS Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Undertegnede ønsker med dette å komme med en

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen Masseskadesituasjoner i utkantstrøk Kari Schrøder Hansen Konklusjon Masseskader i utkantstrøk kommer til å skje Vi vet ikke når eller hvor. Planer og basiskunnskaper må være på plass Stikkord: Enkelt,

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Ot.prp. nr. 70 ( )

Ot.prp. nr. 70 ( ) Ot.prp. nr. 70 (1999-2000) Om lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Det norske maskinistforbund og Kommunenes Sentralforbund i forbindelse med tariffrevisjonen per 1. mai 2000 Tilråding

Detaljer

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 acmeaas@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

VEDTEKTER LUFTFARTENS FUNKSJONÆRFORENING

VEDTEKTER LUFTFARTENS FUNKSJONÆRFORENING VEDTEKTER LUFTFARTENS FUNKSJONÆRFORENING Innhold INNLEDNING... 3 1OPPGAVER... 3 2 MEDLEMSKAP... 3 3MEDLEMSKONTINGENT... 3 4 ÅRSMØTE... 3 5EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE... 4 6 STYRET... 4 7REPRESENTANTSKAPET...

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 Fylkeslegens møte 1.2.17 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator Vegårshei kommune Presentasjon Kort om hendelsen

Detaljer

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF NHF NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF Vil du bli medlem i NHF eller ønsker du mer informasjon? Ta kontakt med NHF`s kontor som er betjent alle virkedager, mandag til fredag mellom klokken 08.00

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Innledning på møte om kommunereformen

Innledning på møte om kommunereformen Innledning på møte om kommunereformen 06.09.16 Velkommen til dette møtet som arrangeres som et ledd i at vi arbeider med tilrådning overfor departementet i forbindelse med kommunereformen. Sigbjørn annonserte

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Oppfølging av ulykker

Oppfølging av ulykker Oppfølging av ulykker Mål Sørge for at tilskadekomne, pårørende og andre berørte blir så effektivt og godt tatt hånd om som mulig dersom det skjer ulykker knyttet til Norges klatreforbunds virksomhet.

Detaljer

Ullensaker Jeger og fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund med alle sine medlemmer.

Ullensaker Jeger og fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund med alle sine medlemmer. VVEDTEKTER for: Ullensaker Jeger og fiskerforening stiftet 01.mars 1920 1 NAVN Foreningens navn er: Ullensaker Jeger og fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund med alle

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Kriseberedskapsplan. Hedmark Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Kriseberedskapsplan. Hedmark Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Kriseberedskapsplan Hedmark Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper...2 1.1 Krisescenarier...2 1.2 Prinsipper for krisehåndtering...2

Detaljer

PFs humanitære prosjekt SOS-UNGDOMSHJEM I MURMANSK

PFs humanitære prosjekt SOS-UNGDOMSHJEM I MURMANSK PFs humanitære prosjekt SOS-UNGDOMSHJEM I MURMANSK «Vi er nå en del av noe stort som forandrer livet til mange. Det er forebygging i praksis.» Per Kristian Heitmann, lokallagsleder i PF Nord-Trøndelag

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

MORGENDAGEN ER I DAG FINNE FOTFESTE ( )

MORGENDAGEN ER I DAG FINNE FOTFESTE ( ) 1 MORGENDAGEN ER I DAG I denne jubileumstalen skal vi se på foreningen og fosterhjemsarbeidet i et historisk lys der vi beveger oss 5 år av gangen med historiske brille på. Jeg har satt et stikkord på

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Vedtekter for Røde Kors Ungdom

Vedtekter for Røde Kors Ungdom Vedtekter for Røde Kors Ungdom Vedtekter for Røde Kors Ungdom utgjør Røde Kors Ungdoms gjeldende lovverk, og er underlagt Norges Røde Kors lover og retningslinjer (Vedtekter og orienteringer av varig verdi,

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

PROTOKOLL. Nordland Røde Kors Distriktsstyre 4.12 2015

PROTOKOLL. Nordland Røde Kors Distriktsstyre 4.12 2015 PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyre 4.12 2015 Sted: Storgata 34, 2.etasje, Bodø, 4. desember 2015 Distriktsstyret: Ann-Rigmor Lauritsen Jorulf Haugen Jan-Ove Edvardsen Jostein Tilrem Paulsen Leder

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

8. Beredskapsplan for studenter i utlandet

8. Beredskapsplan for studenter i utlandet 8. Beredskapsplan for studenter i utlandet Opprette 22.10.13 marhu/sist oppdatert 09.01.2015 HEBJ Beredskapsplanen gjelder for UiB-studenter som oppholder seg i utlandet, og skal gjøre utenlandsopphold

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Stiftelsesdokument for Selbusjøen Sjøredningstjenste

Stiftelsesdokument for Selbusjøen Sjøredningstjenste Stiftelsesdokument for Selbusjøen Sjøredningstjenste 6.Juli.2014 ble det avholdt stiftelsesmøte. Til stede som stiftere var: - Roger Nikolai Jakobsen, Bente Gudding Jakobsen Forslag til vedtekter for Selbusjøen

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Brannvesenet under lupen

Brannvesenet under lupen Brannvesenet under lupen Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Behovet for utdanning i brannvesenet Anne Steen-Hansen og Herbjørg M. Ishol, 1 Vurdering av brannvesenet Et prosjekt på oppdrag fra

Detaljer

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsøvelser - vannverk Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsarbeid i Mattilsynet Mattilsynet skal ha beredskap innen: - eget forvaltningsområde - sivil beredskap

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

VEDTEKTER. FOR EIGERSUND JEGER- OG FISKERFORENING stiftet den 27. februar NAVN

VEDTEKTER. FOR EIGERSUND JEGER- OG FISKERFORENING stiftet den 27. februar NAVN 1 VEDTEKTER FOR EIGERSUND JEGER- OG FISKERFORENING stiftet den 27. februar 1967. 1. NAVN Foreningens navn er Eigersund Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati FolkogforsVar for fred frihet & demokrati folk og forsvar 72 Medlemsorganisasjoner Representantskap styret Består av ni medlemmer, hvorav to fra LO (Landsorganisasjonen i Norge), to fra NHO (Næringslivets

Detaljer

LEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle

LEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle LEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN Revisjonsdato: 03.05.2015 VIKTIGE TELEFONNUMMER: MEDISINSK NØDHJELP 113 POLITI 112 BRANNVESEN 110 BEREDSKAPSGRUPPENS FASTE MEDLEMMER: LEDER HOVEDSTYRET

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

GLOBAL WEEK OF ACTION ( September)

GLOBAL WEEK OF ACTION ( September) GLOBAL WEEK OF ACTION (12-18. September) Bakgrunn Den 19. september holdes et historisk viktig FN-møte. I forkant av FNs generalforsamling vil det være et høynivåmøte om flyktninger hvor verdens statsledere

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf. Vedtekter Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015 Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.: 96 90 18 20 Vedtekter for Miljøagentene Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon.

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

2.0 Retningslinjer for valg i Norske Kvinners Sanitetsforening

2.0 Retningslinjer for valg i Norske Kvinners Sanitetsforening 2.0 Retningslinjer for valg i Norske Kvinners Sanitetsforening Vedtatt av sentralstyret 19.02.10 på delegert fullmakt fra landsstyret i møte 3.- 4. desember 2009 revidert etter Landsstyremøtet 27.september

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Referat Landsstyremøte Frivillige for SOS-barnebyer. Tid: Mandag 14. desember 2015 kl (landsstyremøte + workshop)

Referat Landsstyremøte Frivillige for SOS-barnebyer. Tid: Mandag 14. desember 2015 kl (landsstyremøte + workshop) Referat Landsstyremøte Frivillige for SOS-barnebyer Tid: Mandag 14. desember 2015 kl 10.00-17.30 (landsstyremøte + workshop) Sted: SOS-Barnebyer Norge, Mariboesgt. 13, Oslo Deltakere: Landsstyret: Ingrid

Detaljer