Konkurranse Nytt. at det går raskere for melkeprodusentene å melde seg ut av TINE. Dette må skje med virkning fra 1. mai neste år.

Transkript

1 Knkurranse Nytt Omfattende vilkår fr TINE-fusjnen Knkurransetilsynet vedtk 17. ktber å gripe inn mt fusjnen mellm TINE Nrske Meierier BA g de ti TINE-meieriene. Fusjnen tillates under frutsetning av at TINE ppfyller flere knkrete vilkår sm vil avhjelpe de skadelige knkurransemessige virkningene. Knkurransetilsynet fryktet at en sammenslåing uten vilkår ville føre til lavere effektivitetspress, snevrere prduktutvalg g høyere priser til frbrukerne. Et ppkjøp uten vilkår ville frsterke en vesentlig begrensning av knkurransen i markedet fr kjøp g innsamling av råmelk g i markedet fr prduksjn, distribusjn g salg av meieriprdukter. Knkurransetilsynet mener at knkurransen i disse markedene var fr svak allerede før fusjnen. Derfr har tilsynet blant annet pålagt TINE å levere den melkeråvare andre prdusenter av meieriprdukter etterspør. Kn ku rra nseti Isynet Nrwegian Cmpetitin Authrity I tillegg må TINE endre sine vedtekter slik at det går raskere fr melkeprdusentene å melde seg ut av TINE. Dette må skje med virkning fra 1. mai neste år. Selskapet må gså selge ut t meierianlegg, ett på Østlandet g ett i Midt-Nrge, innen en frist sm er fastsatt av Knkurransetilsynet. Vilkårene pålegger TINE meldeplikt til Knkurransetilsynet fr fremtidige salg g nedleggelser av meierianlegg. Prduksjnsanlegg sm skal nedlegges, må fremlegges ffentlig fr salg, g TINEs knkurrenter må ikke diskrimineres i salgsprsessen. Selskapet frbys å påhefte knkurransebegrensende klausuler sm hindrer fremtidig meieridrift ved salg av anlegg. Meierimarkedet er i dag preget av høy knsentrasjn g stre etableringsbarrierer både på prduksjns- g viderefredlingsleddet. TINE er en dminerende aktør på alle ledd i verdikjeden, fra kjøp g innsamling av råmelk til markedsføring g salg av meieriprdukter.

2 Ny markedsrdning fr melk - mer knkurranse g like vilkår økt tilgang på råvaren til like vilkår sm TINEs egen fredlingsvirksmhet, vil det på lang sikt føre til mer effektiv knkurranse i meierisektren. målrettede, prduksjnsnøytrale tiltak enn reguleringer sm frstyrrer prisg markedsmekanismen. På lang sikt er det gså mulig at melkebøndene håndtering g fredling i TINE i seg selv ikke bidrar til å fremme knkurranse i markedet. Det er et tiltak sm kan gjøre det enklere å kntrllere Aktørene vil da i større grad få anled ppretthlder salgsvlumet, g dermed g vervåke at TINE ikke favriserer Knkurransetilsynet mener at Nrsk institutt fr landbruksøknmisk frskning har levert en rapprt med frslag sm bringer knkurransen i meierisektren et skritt i riktig retning, men ennå ikke langt nk. TINEs plikt til å frsyne andre aktører med melkeråvare bør ikke være begrenset; den bør være generell. Prisutjevningsrdningen bør ikke bare frenkles; den bør avvikles. fr kjøp av råmelk fra bøndene g i markedene fr prduksjn, distribusjn g salg av fredlede prdukter. Knkurrenter sm Synnøve Finden g Q-meieriene er avhengige av melkeråvare fra TINE, ettersm 98 prsent av bøndenes melkeprduksjn leveres til TINE-knsernet g den ttale melkeprduksjnen er kvtebegrenset. NILF freslår flere tiltak fr å stimulere til nyetablering g øke eksisterende aktørers knkurranseevne. Ifølge NILF bør det innføres et regnskapsmessig g administrativt skille ning til å utnytte strdriftsfrdeler i distribusjn g fredlingsvirksmhet. Prisutjevningsrdningen bør avvikles Etter Knkurransetilsynets vurdering bør prisutjevningsrdningen i meierisektren avvikles, slik at prduksjnssammensetning g priser i større grad blir bestemt av reelle tilbuds- g etterspørselsfrhld i markedet. De landbruksplitiske målsettingene knyttet til bøndenes inntekter, bevaring av kulturlandskap g distriktsmessige hensyn, kan ppnås mer effektivt gjennm inntektene, dersm nye g eksisterende aktører kan ekspandere med økt tilgang på melkeråvaren. Skulle landbruksmyndighetene likevel ønske å behlde prisutjevningen, mener Knkurransetilsynet at fastsetting av utjevningsavgifter g -tilskudd frtsatt bør være en frvaltningsmessig ppgave. Regnskapsmessig skille ikke nk Knkurransetilsynet understreker i høringsuttalelsen at et administrativt g regnskapsmessig skille mellm råvare- egen virksmhet. Derfr må landbruksfrvaltningen sm reguleringsmyndighet ikke undervurdere behvet fr rapprteringsrutiner, kntrll g vervåkning av TINEs markedsatferd. I denne frbindelse bør reguleringsmyndighetene få sanksjnsmuligheter, fr eksempel i frm av administrative bøter, i relevant regelverk. Markedsregulatrrllen bør gså tillegges et uavhengig rgan, g ikke den dminerende aktøren i meierimarkedet. mellm TINE BAs råvarehåndtering Knkurransetilsynet mener at de virke g fredling, TINE BAs plikt til å lige hindringene fr knkurranse i videreselge råmelk bør utvides, pris meierisektren ligger i reguleringene, slik sm den begrensede tilgangen på råvare g prisutjevningsrdningen. Fr utjevningsrdningen frenkles g støtterdninger fr små knsummelkmeierier innføres. Engasjert talsmann fr knkurranse Ft:TINE å fremme effektiv knkurranse mellm meierier, må tilgang til råvaren melk bedres. Samtidig bør alle aktører få tilgang til melkeråvare til like priser g vilkår sm TINEs fredlingsvirksmhet, uavhengig av m den skal brukes til knsummelk eller andre meieriprdukter. På ppdrag fra Landbruksdepartementet har Nrsk institutt fr landbruksøknmisk frskning (NILF) utredet frutsetningene fr å etablere knkurranse i meierisektren. TINE BA (TINE Nrske Meierier BA før knserndannelsen i april 2002) er den dminerende aktøren både i markedet Tilgang på råvare sentralt Etter Knkurransetilsynets vurdering er det lite trlig at særrdningene fr små knsummelkmeierier vil føre til en mer effektiv ressursbruk. Subsidier g tilskudd av ulike slag sm kmpenserer fr kstnadsfrskjeller, vil redusere aktørenes incentiver til å drive effektivt. Det er bedre å fremme effektiv knkurranse ved å pålegge TINE å levere råmelk til knkurrerende meierier, uavhengig av m disse prduserer knsummelk eller andre meieriprdukter. Dersm TINEs knkurrenter gis Egil Bakke Ft: Ada Winge - Jeg gratulerer Egil Bakke med dagen, hilser den nåværende knkurransedirektøren, Knut Eggum Jhansen. - Vi har begge en frtid i Finansdepartementet. Jeg fulgte med str interesse hans videre karriere. Det kan ikke være tvil m at han har satt dype spr etter seg. Han ledet Prisdirektratet g Knkurransetilsynet i en viktig peride, g han greide å skape frståelse fr mderne knkurranseplitikk sm en del av den øknmiske plitikken. Alltid engasjert g spirituell, med en sjelden evne til å uttrykke seg gdt både muntlig g skriftlig, ble han raskt en etterspurt debattant g fredragshlder. Han har aldri vært redd fr å signalisere klare meninger, gså m Egil Bakke er født i Hrten g er utdannet ssialøknm fra Universitetet i Osl. Han hadde gså et tårig studiepphld ved University f Minnesta, i likhet med Knkurransetilsynets t neste ledere, Einar Hpe g Knut Eggum Jhansen. Bakke gikk så gradene i Finansdepartementet (hvr han var i 17 år), Industridepartementet g Frbrukerg administrasjnsdepartementet. I dette departementet var han ekspedisjnssjef fra 1971 til I ni år var han leder fr den øknmisk-plitiske avdeling i Nrges Industrifrbund. Han ble prisdirektør i 1983 g frtsatte sm knkurransedirektør fra 1994 til våren Nr. 8/2002 KnkurranseNytt utgis av Knkurransetilsynet. lnfrmasjnsbladet blir publisert hver måned, unntatt i juli g august. Abnnement er gratis. Ansvarlig redaktør: Elin K. Kleven Redaktør: Liv K. Hammer Redaksjn: Cat A.Mørk Hanne Sterten Knut Wettermark redaksjn Redaksjnen ble avsluttet 17. ktber Abnnement kan bestilles hs Kn ku rra nseti Isynet Pstbks 8132 Dep 0033 OSLO Telefn: Telefaks: pst@knkurransetilsynet.n Fredag 27. september passerte han 75-årsmilepælen, men han er slett ikke nen passiv pensjnist. Egil Bakke, Nrges første knkurransedirektør, strør fremdeles rundt seg med frisk argumentasjn fr markedets verlegenhet i artikler g fredrag. kntrversielle spørsmål. Jeg er impnert ver hans vitalitet g stre aktivitet. «Han er en ung mann,» skrev Aftenpsten på åremålsdagen: «Når hanille er pptatt av å lvprise markedet, spenner interessene fra øknmi, plitikk g filsfi til litteratur, sjakk, musikk, turn g ballett.» 2 KnkurranseNytt 8/2002 KnkurranseNytt 8/2002 3

3 Ingen grunn til mistanke mt SAS Strenge betingelser fr Statkrafts ppkjøp i Agder Energi Knkurransetilsynet er pptatt av å sikre nye aktører levedyktige kår i knkurransen med SAS g Braathens g har så langt ikke Dette sier infrmasjnssjef Elin K. Kleven på bakgrunn av ppslag i pressen m at «SAS ftfølges» g spekulasjner m at prisene hldes kunstig lave på knkurranseutsatte strekninger ved hjelp av høye priser på ruter uten knkurranse. - Det er krrekt at vi planlegger en innsamling av pris- g kapasitetsdata fr å følge utviklingen på det nrske rutenettet, men dette arbeidet er bare i startfasen, g det er altfr tidlig å trekke nen knklusjn, sier Kleven. - Vi er i dialg med SAS m dette, Knkurransetilsynet ser naturligvis i utgangspunktet meget psitivt på prisknkurranse. Hensikten med å nedlegge frbud mt bnusrdningene i luftfarten innenriks var da gså nettpp å legge frhldene til rette fr reell knkurranse i dette markedet. - Vi registrerer med tilfredshet at prisene har gått ned. Men dersm prisknkurransen blir så hard at små aktører må gi pp, er dette sannsynligvis ikke i frbrukernes interesse. Frbrukerne er tjent med rimelige g det er betryggende at vi her har å priser gså på lengre sikt, g da er grunn til å tr at SAS pptrer i gjøre med en prfesjnell g seriøs en vedvarende, sunn knkurranse den strid med knkurranselven. aktør. beste måten å ppnå dette på, sier Elin K. Kleven. Tilrår betydelig mlegging av lufthavnavgiftene Betalingssystemet fr Luftfartsverkets flyplasser bør legges m i en retning sm bedre fremmer Knkurransetilsynet mener dessuten at det vil være samfunnsøknmisk gunstig dersm en viss del av betalingen slås imidlertid at gebyrsystemet på ne lengre sikt innrettes mt samfunnsøknmisk effektivitet. er knyttet til flybillettprisen, fr eksempel gjennm et fast prsentvis gebyr. Vurderingen er gjrt på prinsipielt samfunnsøknmisk effektivitet g knkurranse. En slik mlegging Også dette vil kunne bidra til nyetablering, grunnlag. Hvrdan anvendelsen av vil trlig innebære lavere takster på de minst trafikkerte flyplassene g høyere på de travleste. Dette kan stimulere til nyetablering g knkurranse mellm flyselskaper g til bedre utnyttelse av flyplasskapasiteten. Knkurransetilsynet skriver dette i sitt høringssvar til Luftfartsverket m frslaget til nytt takstregulativ. Så lenge alle Luftfartsverkets nåværende flyplasser tilhører samme eier, g ingen av dem skal nedlegges, mener Knkurransetilsynet det vil være riktig å dekke underskuddet på de minst trafikkerte flyplassene ved hjelp av inntjeningen på de større lufthavnene. Et krav m kstnadsdekning flyplass fr flyplass frarådes, da dette vil medføre et klart samfunnsøknmisk tap. 4 KnkurranseNytt 8/2002 særlig fr lavkstselskaper. Et tredje frslag går ut på å la lufthavngebyrene variere med mfanget g kvaliteten på lufthavntjenestene, slik at svakere utstyrte flyplasser blir rimeligere i bruk, g/eller ved at Luftfartsverket tilbyr flyselskaper sm ønsker dette, enklere g rimeligere tjenester gså på de større lufthavnene. Fr det fjerde freslår Knkurransetilsynet at lufthavngebyrene bør være høyere i rushtiden, slik at det blir dyrere å ta av eller lande når trafikken er særlig str. Knkurransetilsynet erkjenner at en såpass radikal mlegging av gebyrsystemet vil måtte ta ne tid. Det vil neppe være hensiktsmessig å gjøre gjennmgripende endringer i det freslåtte takstregulativet med virkning allerede fra l. januar Det fre- samfunnsøknmiske prinsipper eventuelt vil slå ut fr bestemte flyplasser, flyselskaper, flyruter eller flypassasjergrupper, er ikke trukket inn i vurderingen. Arbeids- g administrasjnsdepartementet fattet 14. ktber av selskapene i Statkraftalliansen. nest etter Statkraft. HEAS er i dag ett beslutning m at Statkraft må Vilkåret m at Statkraft må selge prduksjnskapasitet tilsvarende l TWh selge seg ut av E-CO Vannkraft AS g Hedmark Energi AS (HEAS), (l milliard kilwattimer) brtfaller samt selge prduksjnskapasitet dersm imprtkapasiteten til SØrtilsvarende 1 TWh fr å kunne Nrge innen gjennmføringsfristen erverve 45,5 prsent av aksjene i blir økt med minimum 200 MW. Agder Energi. I tillegg må Statkraft gi tilsynsmyndighetene økt Knkurransetilsynet frbød i mars i år innsyn i Statkrafts markedsagering. Det er satt klare frister fr Statkraft å gjennmføre ervervet av 45,5 prsent av aksjene i Agder Energi. Statkraft klaget vedtaket inn når vilkårene må være ppfylt. fr Arbeids- g administrasjnsdepartementet, sm har hatt klagesaken til behandling siden i smmer. - Dette er en gd løsning fr alle parter, sier statsråd Victr D. Nrman. - Statkraft får gjennmført sine industrielle intensjner, samtidig sm nistrasjnsdepartementet har truffet et - Jeg er glad fr at Arbeids- g admi knkurransen i Sør-Nrge skjerpes. vedtak sm ivaretar hensynet til knkurransen i kraftmarkedet i Sør-Nrge, Statkraft må selge sin eierandel sier knkurransedirektør Knut Eggum på 20 prsent i E-CO (tidligere Osl Jhansen. - Det er viktig å kunne Energi) g 49 prsent i HEAS til en ppretthlde gevinstene sm er ppnådd gjennm dereguleringen av uavhengig tredjepart. Det blir da minst en betydelig aktør mer i Sør-Nrge kraftmarkedet de siste ti år, til beste sm kan knkurrere med Statkraft. fr brukerne av elektrisk kraft. E-CO er Nrges største kraftprdusent Nrdisk samarbeid m knkurranse i kraftmarkedet De nrdiske knkurransemyndighetene har nedsatt en arbeidsgruppe sm skal se på behvet Disse prsessene har vært vellykkede, men samtidig medfører utviklingen nye utfrdringer fr en hensiktsmessig markedet fr elektrisk kraft gi en vurdering av tiltak fr å håndtere eventuelle knkurranseprblemer regulering av markedet. Knkurransen fr en bedre samrdning av i engrsmarkedet fr elektrisk kraft vurdere frslag til endringer i reguleringer sm kan frbedre knkurransen knkurranseplitikken i kraftmarkedet fregår på en nrdisk arena, mens knkurranseplitikken i Nrden. Det ble i utgangspunktet er besluttet på et møte mellm de nrdiske knkurransemyndighetene i Island. Kraftmarkedene i de nrdiske land har det siste tiåret gjennmgått betydelige endringer, særlig ved at det er blitt åpnet fr knkurranse g ved at det har skjedd en integrering av nasjnale markeder. nasjnal. Dette reiser spørsmål m det er behv fr en bedre samrdning av knkurranseplitikken i Nrden. På bakgrunn av dette besluttet de nrdiske knkurransemyndigheter på møt e t 13. september å nedsette en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen skal identifisere felles nrdiske knkurransemessige prblemstillinger i freslå samarbeidsløsninger fr å bedre effektiviteten i knkurransehåndhevingen. Arbeidsgruppen skal ha en bred tilnærming til knkurranseplitikken. Det kan bli nødvendig gså å se på tilgrensende reguleringsmråder med betydning fr markedenes fungeringsevne, sm fr eksempel regulering av elektrisitetsnettene. KnkurranseNytt 8/2002 5

4 Frbud mt Telenr Mbils eksklusivavtaler Knkurransetilsynet frbyr Telenr Mbil å avtale eller kreve eneleverandørvilkår verfr distributører av mbilabnnement. Telenr pålegges gså meldeplikt ved ppkjøp i frhandlerleddet. Hensikten med vedtaket er å legge til rette fr økt knkurran mbiltelefni. Vedtaket gir Telenr Mbils knkurrenter adgang til tilstrekkelig gde distribusjnskanaler. Det hindrer samtidig at Telenr Mbil kan frskjellsbehandle frhandlerne, avhengig av m disse har inngått eller vil inngå distribusjnsavtale med andre selskaper. meldeplikt ved ppkjøp av eierandeler i kjeder g frhandlere sm distribuerer mbilabnnement. Vedtaket trer i kraft ved årsskiftet g gjelder til 1. januar Det vil ha virkning gså fr allerede inngåtte avtaler. se g lavere priser fr brukerne av mbiltelefn. De såkalte eksklusivavtalene mellm Telenr Mbil g frhandlere av mbiltelefni hindrer frhandlerne i å selge prdukter g tjenester fr andre mbiltelefnselskaper i knkurranse med Telenr Mbil. Telenr Mbil har inngått slike eksklusivavtaler med mange faghandlere av mbiltelefni. Det er disse faghandlerne sm i første rekke betjener den viktigste kundegruppen, nemlig strbrukerne av mbiltelefni. Knkurransetilsynets ppfatning er at eksklusivavtalene begrenser knkurransen mellm mbiltelefnselskaper g hindrer nyetablering i markedet. Frbudet mt disse avtalene åpner fr sterkere knkurranse i markedet fr Vedtaket mfatter alle prdukter g/eller tjenester sm frutsetter mbilabnnement, blant annet bedriftsløsninger fra Telenr Mbil. Telenr-knsernet blir dessuten pålagt ntise r Knkurransetilsynet vil nøye følge utviklingen på mbilmarkedet generelt, g Telenr Mbils pptreden i relasjn til vedtaket spesielt, fr å sikre at vedtaket får den tilsiktede virkning. Nrske matmelprdusenter anmeldt Knkurransetilsynet har anmeldt frbrukerne på mel g melbaserte de t matmelprdusentene i prdukter. Nrge, Cerealia AS, Osl, g I mars i år gjennmførte Knkurransetilsynet et kntrllbesøk g senere en Nrgesmøllene DA, Bergen, til Økkrim. Bakgrunnen fr anmeldelsen er at tilsynet mener pr bevissikring hs de t anmeldte bedriftene, etter å ha fått rettslig beslutning dusentene har brutt knkurranselvens frbud mt samarbeid beslaglagt bevis. Primært var dette m dette. Det ble da søkt etter g m g påvirkning av priser, knyttet til varsler m prisøkning i fjr avanser g rabatter. T persner høst g en gjennmført økning etter er gså anmeldt. årsskiftet. I frbindelse med etterfrskningen er det tatt pp flere frklaringer. Knkurransetilsynet mener melprdusentene har samarbeidet m å øke prisene. Dette påfører den delen av indubestemmelser kan medføre bøter eller Brudd på knkurranselvens frbudsstrien sm bruker mel i sine varer, en fengsel inntil seks år, g dessuten kstnadsøkning på flere titalls milliner krner i løpet av dette året. Denne følger av lvbruddet. inndraging av eventuell gevinst sm industrien er utsatt fr betydelig internasjnal knkurranse, g meiprdusentenes prissamarbeid bidrar til å sm vil vurdere saken fr nærmere Anmeldelsen er sendt til Økkrim, redusere industriens knkurranseevne. strafferettslig ppfølging. Samtidig blir det trlig økte priser til nt i s Den eurpeiske knkurransedagen 2002 I kraft av Danmarks frmannskap i EU, arrangerte den danske Knkurreneestyrelsen 17. september den årlige eurpeiske knkurransedagen. Fkus var satt på EUs rlle i en glbal knkurranseplitikk g knkurranseplitikken sm redskap til å ppnå frnyelse g frbrukervelferd. Blant innlederne var EUs knkurransekmmissær Mari Mnti, sm brukte eksempler fra luftfarten når det gjelder glbalisering av industrien g av knkurranseplitikken. Mnti mente gså at en glbal knkurranseplitikk er i ferd med å ta frm innen rammen av len, det internasjnale nettverket av knkurransemyndigheter, der nå 70 lands myndigheter er medlemmer. Videklipp, sammendrag g innnlegg fra dagen kan ses på Knkurreneestyrelsens hjemmeside Knkurranserettsfrum Institutt fr privatrett på Universitetet i Osl arrangerer 27. nvember lunsjseminar der Olav Klstad innleder m temaet «Mt en pan-eurpeisk knkurranserett?». Tidligere i høst har Siri Teigum innledet m «Betydningen av cmfrt letters i frhld til nrsk knkurranselvgivning - Knkurransetilsynets avgjørelse i Apkjede-saken» g Anders Ryssdal m «Når bør man regulere atferd g når bør man regulere struktur?» Nederlandske tilsyn ønsker å slå seg sammen Det nederlandske pst- g teletilsynet g knkurransetilsynet ønsker å slå seg sammen. Pst- g teletilsynet vil bli en avdeling i det nye knkurransetilsynet, g tilsynene trr en slik rganisering vil gjøre det lettere å utøve deres ppgaver. De t tilsynene mener en slik sammenslåing gså passer bra med den nye reguleringspakken fra EU m en mer knkurransebasert regulering av mrådet pst g telekmmunikasjn. Endelig sammenslåing krever ny lvgivning, g det vil ta et par ) Juridisk direktør - vikariat Et ett års vikariat sm juridisk direktør er ledig fra 1. desember Stillingen skal dekke funksjnen sm knkurransedirektørens nærmeste rådgiver. Juridisk direktør skal bidra til å sikre at kvaliteten på det juridiske arbeidet i KOf\lkurransetilsynet hlder et høyt faglig nivå. språkføring på nrsk g engelsk, samt evne til tverrfaglig samarbeid er nødvendig. I tillegg vektlegges initiativ, kreativitet g ledererfaring. Lønnstrinn ( ). Knkurranserettsfrum er åpent fr interesserte. Fr mer infrmasjn henvises til hjemmesiden til Institutt fr privatrett år før dette kan være i rden. Det kreves juridisk embetseksamen, meget gd kjennskap til nrsk g EF/EØS-knkurranserett, samt relevant erfaring fra ffentlig eller privat virksmhet. Analytiske evner, sikker Søknader sendes innen 29. ktber til Knkurransetilsynet, pstbks 8132 Dep, 0033 Osl, eller sm e-pst til pst@knkurransetilsynet.n. 6 KnkurranseNytt 8/2002 KnkurranseNytt 8/2002 7

5 Internasjnal kartellknferanse i Ri Ønsker bedre statlige innkjøpsavtaler Staten bør vurdere ut fra hvert effektiv knkurranse mellm tilbydere. Leverandørene bør knkurrere på enkelt marked m det er hensiktsmessig å inngå rammeavtaler På lengre sikt kan dette føre til økt knsentrasjn g redusert knkurranse pris istedenfr rabatter. Besteprisvilkår bør unngås. m innkjøp. Sentraliserte på tilbudssiden. Ved å desentralisere Rammeavtaler bør i utgangspunktet statlige innkjøp til den enkelte statsinstitusjn kan flere leverandører bør kunne velge andre leverandører ikke være bindende; statsinstitusjner ffentlige innkjøp bør i størst mulig grad unngås når frhldene slippe til. hvis disse kan tilby billigere varer ligger til rette fr effektiv eller tjenester. knkurranse mellm tilbydere. I Rammeavtaler kan imidlertid være Staten bør være varsm med å stille et brev til Arbeids- g administrasjnsdepartementet (AAD) kmmer Knkurransetilsynet med en rekke frslag til frbedring av berettiget i markeder sm allerede er karakterisert ved høy knsentrasjn på tilbudssiden. I slike tilfeller kan sentraliserte innkjøp danne mtvekt mfattende krav til sliditet, slik at gså nye aktører har mulighet til å hevde seg i anbudsknkurransen. Anbudsknkurransene bør utfrmes statlige innkjøpsavtaler. til selgermakt. slik at gså utenlandske aktører kan levere anbud. Hvis det er vesentlige kstnadsfrdeler Også underleverandørenes markedspsisjn AAD bad i vinter Knkurransetilsynet m å freta en kritisk gjennmgang av statlige rammeavtaler fr innkjøp under departementets ansvarsmråde. Disse avtalene er lagt til Statskjøp g beløp seg i fjr til ttalt ca. 2,7 milliarder krner. Ved vurdering av avtalene har tilsynet gså tatt utgangspunkt i Regjeringens knkurranseplitiske handlingsprgram, der Regjeringen freslår at ffentlige innkjøp blir lagt frbundet med sentralisering av statlige innkjøp, fr eksempel på grunn av manglende bevissthet eller kunnskap m effektive innkjøpsrutiner, kan gså dette tale fr en sentralisering av innkjøpene. Sentraliserte innkjøp bør derfr verveies nøye i hvert enkelt tilfelle. Knkurransetilsynet har en rekke frslag til frbedring av rammeavtaler: Vilkår bør settes slik at flest mulig bør tas med i betraktning ved vurdering av rammeavtaler. Anbefalingene baserer seg på en ppsummering av Knkurransetilsynets tidligere kmmentarer til hver av de elleve rammeavtalene tilsynet har gjennmgått. Disse avtalene gjelder Statens kjøp av flyreiser, ljeprdukter, htelltjenester, elektrisk kraft, mtrvgner, kntrinnredninger, m i en retning sm fremmer knkurranse. leverandører kan delta i anbudsknkurransen. Rammeavtalene bør deles pp i små kntr- g datarekvisita, kredittkrttjenester, kpieringsutstyr, papir g rekvisita samt kjøp av varer g tjenester Staten bør etter Knkurransetilsynets mening være frsiktig med å sentralisere statlige innkjøp i markeder hvr enheter, slik at flere leverandører kan delta. Kntraktsperiden bør ikke være fr innenfr tele g data under det såkalte Frvaltningsnettsamarbeidet. (Se ntis side 9). det i utgangspunktet ligger til rette fr lang, mellm ett g tre år. I september deltk Knkurransetilsynet i en internasjnal kartellknferanse i Ri de Janeir. Temaet var hvedsakelig bekjempelse av skadelig kartellvirksmhet, sm de siste årene har fått økt priritet av rganisasjner g enkeltland. I underkant av 30 nasjners knkurransemyndigheter, fruten representanter fra Eurpakmmisjnen, Verdensbanken, OECD g FN-systemet, deltk. Mange knkurransemyndigheter har etablert spesialiserte enheter sm har bekjempelse av skadelig kartellvirksmhet sm hvedppgave. Internasjnalt samarbeid g erfaringsutveksling mellm disse enhetene er viktig, g årets «wrkshp» i Ri var den fjerde internasjnale kartellknferansen sm er arrangert. Fra prgrammet kan nevnes ett særskilt anliggende sm ble reist av t eksternt inviterte advkater under lunsjfredrag. De var begge pptatt av frutsigbarhet g gjennmsiktighet i de regler sm regulerer knkurransen i de ulike land. Særlig var begge pptatt av at rettssikkerhet g knfidensialitet måtte tas hensyn til ved innhenting av infrmasjn g etterfølgende utveksling av samme infrmasjn, enten mellm ulike ffentlige myndigheter i samme land eller ver landegrensene. Dette er velkjente synspunkter. Frvaltningsnettsamarbeidet Mange av de samme etterfrskningsteknikker er i bruk rundt m i verden. Når det gjelder land sm det er mest naturlig å sammenligne mt Nrge, er det grlllu1 til å ntere seg den betydning sm ble lagt på såkalte leniency-prgrammer. Slike prgrammer innebærer at det fretaket sm først legger krtene på brdet verfr knkurransemyndighetene i kartell saker, ppnår redusert reaksjn i frbindelse med kartellvirksmhet. Dette ble ansett å være viktige virkemidler fr å avdekke lvbrudd. Dessuten er erfaringen at bruk av tvangsmidler sm ransaking sm ftest var av avgjørende betydning fr å kaste lys ver slikt ulvlig samarbeid. Beregning av den samfunnsøknmiske skaden av langvarig kartellvirksmarbeid ble sterkt fremhevet. Kartellene Betydningen av internasjnalt samhet invlverer en rekke usikre faktrer, er blitt mer internasjnale g sfistikerte. Bevisene blir stadig mer skjøre, g har resultert i at flere land har etablert mer sjablngmessige utregninger. Det tas utgangspunkt i en samarbeid følges pp raskt g effek g det er viktig at indikasjner på prsentvis andel av msetningen, g tivt, uten at bevis frspilles. Enkelte deretter gjøres det tillegg/fratrekk fr saker etterfrskes derfr i samarbeid vertredelsens karakter. Blant annet mellm de enkelte land, i tråd med USA bruker et detaljert system sm internasjnale avtaler. EU-systemet har resultert i stre bøter. I EU er bøtenivået blitt mangedblet i senere år. hensyn til infrmasjnsutveksling g planlegger et tettere samarbeid med Det er et tankekrs at det nrske bøtenivået ligger vesentlig lavere, mens mellm de ffentlige tilsynene er vik metdeutvikling. Reginalt samarbeid den internasjnale utviklingen peker tig, g her ble blant annet den nrdiske klart i retning av et bøtenivå med samarbeidsavtalen fra 200 l trukket større preventiv effekt. frem sm et gdt eksempel. nt is Regjeringen har besluttet å trekke Staten fra inri'kjøpsrdningen i Frvaltningsnettsamarbeidet fra l. januar utvalg IKT-Ieverandører, sier statsråd Victr D. Nrman. sektr inngår sentrale rammeavtaler med et relativt lite Samarbeidet har hatt sm funksjn å etablere g frvalte Nrman vil i stedet legge til rette fr at innkjøpsrdningen rammeavtaler fr kjøp av varer g tjenester innenfr tele g mdannes til et frivillig desentralisert innkjøpssamarbeid data fr det ffentlige. - Jeg anser det ikke knkurransefrem innenfr gegrafiske reginer eller innenfr enkeltsektrer. mende at en samlet statlig, fylkeskmmunal g kmmunal 8 KnkurranseNytt 8/2002 KnkurranseNytt 8/2002 9

6 Ny kunngjøring fra ESA m avtaler av mindre betydning Vedtak g uttalelser EFTAs vervåkingsrgan (ESA) har kmmet med en revidert kunngjøring m hva sm ppfattes sm avtaler av mindre betydning (bagatellkunngjøringen), g sm dermed ikke mfattes av frbudet mt knkurransebegrensende samarbeid i EØS-avtalens knkurranseregler. Frbudet rammer ikke knkurrenter sm har en samlet markedsandel under 10 prsent, eller bedrifter sm ikke er direkte knkurrenter hvis de hver fr seg har under 15 prsent markedsandel. Artikkel 53 i EØS' knkurranseregler fr fretak frbyr avtaler sm kan påvirke handelen mellm medlemsstater g sm har til frmål eller sm følge å hindre, begrense eller frdreie knkurransen innen EØS-avtalens virkemråde. Kunngjøringen fra EFTAs vervåkingsrgan kmmer sm følge av at Eurpakmmisjnen tidligere utstedte en tilsvarende kunngjøring fr medlemslandene i EU. EF-dmstlen har slått fast at frbudet i artikkel 81 i EF-traktaten, sm tilsvarer artikkel 53 i EØSavtalen, gjelder fr avtaler sm merkbart påvirker handelen innen EØSmrådet. Ved hjelp av terskelverdier angir Eurpakmmisjnen hva sm er merkbar begrensning av knkurransen, g dermed hva sm er frbudt g lvlig. EFTAs vervåkingsrgan mener det ikke kan frventes knkurransemessige prblemer når virksmhetene har liten grad av markedsstyrke. Denne grensen blir altså satt til 10 prsent fr avtaler mellm knkurrenter g IS prsent fr ikke-knkurrenter. I kunngjøringen er det en liste ver samarbeid sm uansett er frbudt, selv m bedrifter sm samarbeider er under terskelverdiene. Dette gjelder fr eksempel prissamarbeid g markedsdeling. Det er gså særregler fr små g mellmstre bedrifter. I V / 'r, :.!'l1. 1'II1f I IF.F. IP... i"l"t:!ii I lo Lavere bensinpriser l: S0111 ikke har mttatt denne subsidien. Det er vanskelig å si ne sikkert m effekten av at frakttilskuddsrdningen er brte, men undersøkelsen viser at mrådene S0111 mistet støtten i hvert fall ikke har pplevd nen prisøkning av betydning. V ! Prisnivået på både bensin g autdiesel er vesentlig lavere nå enn fr ett år siden. Det viser en ny undersøkelse Knkurransetilsynet har gjrt på ppdrag fra Arbeids- g administrasjnsdepartementet. A rsaken til at prisene er blitt lavere, er trlig nedgang i råvareprisene g lavere avgifter. I tillegg viser undersøkelsen at prisbildet varierer mellm de ulike peridene sm er brukt under målingene. Det er fte frskjellige fylker sm til enhver tid har lavest gjennmsnittlige bensin- g dieselpriser. Det er imidlertid en tendens til at prisnivået er høyest i landets nrdligste fylker, mens Østlandet g særlig Østfld strt sett har de laveste prisene. Undersøkelsen har gså vist at nærværet av autmatstasjner fr Jet g Rema Bensin virker dempende på bensinprisen. Knkurransetilsynet har sett nærmere på m avviklingen av frakttilskuddsrdningen fr bensin g autdiesel har ført til økte prisfrskjeller g har funnet at spredningen i prisene har økt ne. Derimt har prisfrskjellene ikke økt mellm de nu'ådene sm tidligere mttk transprtstøtte g de mrådene Knkurransetilsynet har samlet inn prisdata på bensin (95 ktan blyfri) g autdiesel (AD50) fra Statil Detaljhandel, Shell, Hydr Texac, Jet g Rema Bensin på fem ulike tidspunkter fra IS. nvember i fjr til IS. mars i år. Datamaterialet inkluderer i alt nærmere bservasjner. - At bensin- g dieselprisene er vesentlig lavere enn i fjr, viser at reduksjn i drivstffavgiftene g billigere råvarepriser kmmer frbrukerne til gde. I tillegg viser undersøkelsen at fraktutjevningsrdningen hadde liten innvirkning på drivstffprisene i distriktene. Undersøkelsen bekrefter at lavpriskjedene har str betydning fr knkurransen g prisnivået, sier avdelingsdirektør Lasse Ekeberg i Knkurransetilsynet. I I 10 V ! I I I' 10 lo A2002-9/ KnkurranseNytt 8/2002 KnkurranseNytt 8/

7 -, B-blad Returadresse: Kn kurransetilsynet PB8132 Dep 0033 OSLO Vedtak g uttalelser Høringssvar Regelverk fr frvaltning av eksternt finansiert virksmhet ved universiteter g høgskler Frslag til ny frskrift m tll- g avgiftsfri innførsel av reisegds samt frenklet frtlling NOU 2001 :33 - frslag til lv m vldgift Etablering av sentral infrastruktur i nasjnalt helsenett NILF-rapprt : Ny markedsrdning fr melk - større knkurranse g like vilkår Luftfartsverkets høring av frslag til takstregulativ fr Adgangsbegrensning av kystfartøygruppens fiske etter nrdsjøsild sør fr 62 grader N Regulering av deltakelsen i fisket etter sei i Utkast til frskrifter til lv m pasientskader m.v. Uttalelse Frslag til spesielle kvterdninger fr fartøyer under 28 m sm deltar i fiskerier sm er underlagt adgangsbegrensning Gjennmgang av rammeavtaler under Arbeids- g administrasjnsdepartementet - knkurranselven 2-2 dl Cmments n the applicatin f Article 81 f the Treaty t the insurance sectr, w z i= 8 "O..l: c > ] ;; c "O li l) c '".