Forvaltningsrevisjonsrapport. rådgivning i skolen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsrevisjonsrapport. rådgivning i skolen"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjonsrapport Fylkesrevisjonen rådgivning i skolen Januar 2010 Foto: Crestock.com

2 Tidligere undersøkelser fra Fylkesrevisjonen i Nordland Ambulansetjenesten Lønn overordnede leger Budsjettgjennomføringen ved sykehusene Hurtigbåtkonflikten mellom Nordland Fylkeskommune og OVDS Flybonusordningen i Nordland Fylkeskommune Lønnet utdanningspermisjon for overleger ved sykehusene i Nordland Lønn overordnede leger Oppfølgingsprosjekt Del I Konsesjonskraftmidler og rettigheter i Svartisen Flyreiseavtalen med Braathens Boligforvaltningen Lønn overordnede leger Oppfølgingsprosjekt Del II og III Innkjøpsordningen Lønn gjennomgående kontroller IKT- funksjonen styring og organisering Nordland fylkeskommunes kunstsamling Ressurssentervirksomheten Lønn, praktisering av hovedtariffavtalen Økonomifunksjonen i tannhelsetjenesten Momskompensasjonsordningen Lønn overføring undervisningspersonell fra statlig til kommunalt tariffområde Regionale utviklingsmidler i næringsog samferdselsavdelingen Inventar og utstyrskontroll IKT i fylkeskommunen Vedtaksoppfølging Naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser Tilskuddsmidler i kulturavdelingen Rammeavtaler og innkjøpspraksis Offentlige anskaffelser Tannhelsetilbudet til eldre/uføre mv. Etiske retningslinjer Spesialundervisning Telefonisaken For ytterligere informasjon om revisjonens undersøkelser vises til våre hjemmesider

3

4 Sammendrag Hovedmålsettingen med dette forvaltningsrevisjonsprosjektet har vært å se på om rådgivningstjenesten i den videregående skolen i Nordland er tilfredsstillende i forhold til gjeldende regelverk. Vår gjennomgang har vist at det her er forbedringspotensial på flere punkter. I rapporten har vi først sett på om rådgivningstjenesten er ivaretatt i Nordland fylkeskommunes system for kvalitetsvurdering. Dette skal sikre at Nordland fylkeskommune (NFK) har et system for vurdering av om kravene i opplæringslova og forskriftene overholdes. Fylkesrevisjonen kan ikke se at rådgivningstjenesten blir ivaretatt i dette systemet. For at NFK skal få et system for kvalitetsvurdering som ivaretar rådgivningstjenesten må oppgaver knytta til opplæringsloven og forskriftene operasjonaliseres, og indikatorer/kriterier i forbindelse med vurdering av kvalitet konkretiseres, som forutsatt i fylkestingssak 15/08. Fylkesrevisjonen anbefaler derfor at dette gjøres. Det andre vi har sett på i rapporten er om det er utarbeidet kompetansekrav til rådgivningstjenesten i skolen og til karrieresentrene, slik som forutsatt i fylkestingssak 126/07. Her har vi funnet at det er utarbeidet kompetansekrav til karrieresentrene. Når det gjelder kompetansekrav til rådgivningstjenesten i skolen har ikke utdanningsavdelingen utarbeidet egne kompetansekrav, men tatt i bruk Utdanningsdirektoratets anbefaling om kompetansekrav til rådgiverne i skolen. Fylkesrevisjonen mener at dersom NFK skal legge Utdanningsdirektoratets anbefalinger om kompetansekrav til rådgivere til grunn burde dette vært formelt besluttet. Det tredje vi har sett på i rapporten er om skolenes rådgivningstjeneste drives i henhold til gjeldende regelverk. Her har vi sett på om skolene gir informasjon om rådgivningstilbudet, om tilbudet er tilgjengelig for elevene og om skolene arbeider systematisk og planmessig for å sikre at rådgivningstilbudet blir tilfredsstillende. Fylkesrevisjonen gjennomførte i den forbindelse en spørreundersøkelse blant rektorene for de 17 videregående skolene i Nordland. Ut fra rektorenes svar har fylkesrevisjonen inntrykk av at elevene gis informasjon om rådgivningstilbudet og at rådgivning er tilgjengelig ved de aller fleste skolene. Fylkesrevisjonen ser imidlertid at det er forskjeller i rådgivningstilbudet mellom skolene, slik også Elev- og lærlingombudet har inntrykk av. Elev- og lærlingombudet har videre inntrykk av at skolene kan bli bedre når det gjelder informasjon og tilgjengelighet. Fylkesrevisjonen anbefaler skolene til å lytte til Elev- og lærlingombudets råd for å se om det er ting de kan gjøre bedre i forhold til informasjon og tilgjengelighet. Fylkesrevisjonens undersøkelse viser at det er få skoler som har skriftlig nedfelt rutinebeskrivelser i forhold til informasjon og tilgjengelighet. Skolene jobber mye med rådgivningstilbudet, men mange skoler nedfeller ikke dette arbeidet i skolens planverk. Ut fra det som kommer fram i undersøkelsen mener fylkesrevisjonen at skolene kan bli flinkere til å arbeide planmessig med rådgivningstilbudet. Til slutt i rapporten har vi sett på om NFK har fulgt opp rundskriv fra Kunnskapsdepartementet og vedtak fra fylkestinget om å styrke karriereveiledningen i ungdomsskolen. Vår gjennomgang viser at det er gjennomført tiltak som utdanningsavdelingen har sett på som å styrke karriereveiledningen rettet mot ungdomstrinnet. Utdanningsavdelingen har også lagt til rette for dette gjennom stimulering til gjennomføring av praksiskurs og utvikling av diverse verktøy. Ut fra dette mener vi å kunne si at utdanningsavdelingen har fulgt opp statens rundskriv og fylkestingets vedtak om å styrke karriereveiledningen rettet mot ungdomstrinnet. I forbindelse med arbeidet med å styrke karriereveiledningen rettet mot ungdomstrinnet har utdanningsavdelingen fordelt statlige midler til karrieresentre og skoler. Fylkesrevisjonen mener at utdanningsavdelingens system for kontroll av bruken av disse midlene kunne vært bedre. Vi mener at de som har blitt tildelt midler fra det økte rammetilskuddet i for liten grad har rapportert om hvilke tiltak de har gjennomført og at de i for liten grad har rapportert om hva tiltakene har kostet. Utdanningsavdelingen burde ha påsett at dette ble gjort. Fylkesrevisjonen har også lagt merke til at det her er liten grad av skriftlighet og at mange relevante dokumenter ikke er arkivert i NFKs elektroniske system for journalføring, WebSak. Vi synes at dette er uheldig og mener at utdanningsavdelingen bør skjerpe inn rutinene på dette feltet. Fylkesrevisjonen i Nordland, januar 2010 Side 2 av 27

5 Innholdsfortegnelse FORORD... 1 SAMMENDRAG INNLEDNING FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNING METODER OG GJENNOMFØRING REVISJONS-/VURDERINGSKRITERIER FAKTABESKRIVELSE OG REVISJONENS VURDERING SYSTEM FOR KVALITETSVURDERING Revisjonskriterier Fakta Revisjonens vurdering KOMPETANSEKRAV Revisjonskriterier Fakta Revisjonens vurdering SKOLENES RÅDGIVNINGSTJENESTE Revisjonskriterier Skolenes informasjon til elever Skolenes informasjon til foresatte Tilgjengelighet Skolens systematiske og planmessige arbeid Revisjonens vurdering KARRIEREVEILEDNING I UNGDOMSSKOLEN Revisjonskriterier Fakta Fordeling og bruk av de statlige midlene Regionale karrieresentre Regioner uten karrieresentre Tilskudd til praksiskurs Utvikling av verktøy Evaluering av gjennomførte tiltak Revisjonens vurdering KONKLUSJON, ANBEFALING HØRINGSUTTALELSE Vedlegg: 1 Spørreskjema 2 Høringsuttalelse Tabeller: Tabell 1 Hvordan informeres elevene om skolens tilbud om sosialpedagogisk rådgivning og/eller utdannings- og yrkesrådgivning? Tabell 2 Hvilken informasjon får elevene om skolens tilbud om sosialpedagogisk rådgivning og/eller utdannings- og yrkesrådgivning? Tabell 3 Er det nedfelt skriftlig hvordan elevene skal informeres om skolens tilbud om sosialpedagogisk rådgivning og/eller utdannings- og yrkesrådgivning?.. 11 Tabell 4 Blir elevenes foresatte gjort kjent med skolens tilbud om sosialpedagogisk rådgivning og yrkes- og utdanningsrådgivning? Tabell 5 Hvordan gjøres elevenes foresatte kjent med skolens tilbud om sosialpedagogisk rådgivning og/eller utdannings- og yrkesrådgivning? Tabell 6 Er det nedfelt skriftlig hvordan de foresatte skal gjøres kjent med skolens tilbud om sosialpedagogisk rådgivning og/eller utdannings- og yrkesrådgivning?.. 12 Tabell 7 Har den enkelte elev tilgang på individuell og gruppevis rådgivning? Tabell 8 Hvordan har skolen lagt til rette for at den enkelte elev kan få individuell rådgivning? Tabell 9 Hvordan har skolen lagt til rette for at den enkelte elev kan får gruppevis rådgivning? Tabell 10 Er det skriftlig nedfelt hvordan skolen skal legge til rette for at den enkelte elev skal få individuell og gruppevis rådgivning? Tabell 11 Dokumenter rektorene har henvist til ved spørsmål om på hvilken måte skolen arbeider systematisk og planmessig for å sikre at rådgivningstilbudet blir tilfredsstillende Tabell 12 Måter rektorene oppgir å arbeide systematisk og planmessig på for å sikre at rådgivningstilbudet blir tilfredsstillende Tabell 13 Har skolen utarbeidet en egen plan for utdannings- og yrkesrådgivning? Tabell 14 Fremgår det i planen hvilken rolle kontaktlærere, faglærere, rådgivere og skoleleder har i skolens arbeid med utdannings- og yrkesrådgivning?.. 16 Tabell 15 Er skolens plan for utdannings- og yrkesrådgivning integrert i skolens øvrige planverk? Tabell 16 Oversikt over de som har ansvar for å styrke karriereveiledningen rettet mot ungdomstrinnet i regioner uten karrieresentre Tabell 17 Oversikt over fordeling og utbetaling av midler fra økt rammetilskudd i regioner uten karrieresentre, Tabell 18 Oversikt over fordeling og utbetaling av midler fra økt rammetilskudd i regioner uten karrieresentre,

6 1. Innledning Det har i de senere år vært høyt fokus på å øke gjennomføringsgraden og å minske frafallet i den videregående skolen i Norge. Årsaken er at for få elever gjennomfører den videregående skole og at for mange faller fra underveis i undervisningsløpet. De tre nordligste fylkene skiller seg ut, ved at gjennomføringsgraden er lavere og frafallet større enn for resten av landet 1. I Nordland har det også vært høyt fokus på å øke gjennomføringsgraden og å minske frafallet i den videregående skolen. Fylkestinget vedtok i 2007 å ha som hovedmål at alle skoler skal bidra til at gjennomføring og karakternivå i videregående opplæring i Nordland innen 2010 ligger minst på landsgjennomsnittet 2. Det finnes ikke en enkeltårsak som kan forklare høyt frafall og for liten gjennomføring i den videregående skole. Det er flere faktorer som er med på å påvirke dette. God rådgivningstjeneste er en av faktorene som anses å ha betydning for om en elev gjennomfører utdanningsløpet sitt og ikke faller fra underveis. Elevorganisasjonen i Nordland fremhever at dårlig karriereveiledning er en av de største årsakene til frafall i skolen i dag. Spesielt pekes på mangelfull veiledning i grunnskolen 3. Evalueringer tyder på at god veiledning kan forbedre effektiviteten i utdanningssystemet ved at flere fullfører utdanningen og gjør det innen normert tid 4. God veiledning er viktig både ved overgangen fra ungdomstrinnet til videregående opplæring og i videregående opplæring ved valg av yrke, fagskoleutdanning eller høyere utdanning. Sosialpedagogisk rådgivning er spesielt viktig for de elevene som på grunn av problemer hjemme eller i nærmiljøet har vansker med å få fullt utbytte av undervisningen 5. 1 St.meld. nr 44 ( ) Utdanningslinja, s FT I kontrollkomiteens overordnede plan for forvaltningsrevisjon for perioden fremgår det at arbeidet med å redusere frafallet i de videregående skolen er et viktig område for fylkeskommunen. Kontrollkomiteen vedtok fylkesrevisjonens årsplan for 2009 hvor temaet ble ytterligere konkretisert. Det ble her besluttet at det skulle gjennomføres et prosjekt for å se på rådgivningen i skolen. 2. Formål, problemstillinger og avgrensning Arbeidet med å få økt antall elever som gjennomfører videregående opplæring har vært knyttet til mange enkelttiltak. Dette har også omhandlet en rekke enkelttiltak i forhold til rådgivning og denne tjenesten. Fylkesrevisjonen har ikke sett det som hensiktsmessig å evaluere de forskjellige tiltak som har blitt iverksatt, men har sett det som mer hensiktmessig å se på rådgivning i forhold til regelverket. Hovedmålsettingen med dette forvaltningsrevisjonsprosjektet har derfor vært å se på om rådgivningstjenesten i den videregående skolen i Nordland er tilfredsstillende i forhold til gjeldende regelverk. I prosjektet ser vi både på sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning. Med sosialpedagogisk rådgivning menes rådgivning om sosiale spørsmål. Det fremgår av 22-2 i forskriften til opplæringsloven at formålet med den sosialpedagogiske rådgivningen er å medvirke til at den enkelte elev finner seg til rette i opplæringen og hjelper eleven med personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha noe å si for opplæringen og for eleven sine sosiale forhold på skolen. Ut fra hovedmålsettingen har vi definert de enkelte problemstillingene til: 1. Ivaretas rådgivningstjenesten i Nordland fylkeskommunes system for kvalitetsvurdering 6? 3 FT 126/07 s St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring s St.meld.nr 16 ( )..og ingen stod igjen, s Dette systemet skal sikre at NFK har et system for vurdering av om kravene i opplæringslova og forskriftene overholdes. Fylkesrevisjonen i Nordland, januar 2010 Side 4 av 27

7 2. Er det utarbeidet kompetansekrav til rådgivningstjenesten i skolen og til karrieresentrene 7? 3. Drives rådgivningstjenesten i den videregående skole i henhold til gjeldende regelverk? Sikrer skolene elevenes rett til nødvendig rådgivning? Arbeider skolene systematisk og planmessig for å sikre at rådgivningstilbudet blir tilfredsstillende? 4. Har Nordland fylkeskommune (NFK) fulgt opp rundskriv fra Kunnskapsdepartementet og vedtak fra fylkestinget om å styrke karriereveiledningen i ungdomsskolen? For øvrig gjør vi oppmerksom på at følgende avgrensninger gjelder: I rapporten har vi kun sett på rådgivning av elever som går i ungdomsskolen eller i den videregående skolen. Vi har ikke sett på rådgivningstjenesten til de som er utenfor utdanningssystemet (voksne) Vi har kun sett på den rådgivning som er utført i regi av den videregående skole Vi har ikke sett på den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT) i denne rapporten. OT har ansvar for å følge opp elever som ikke begynner i eller fullfører videregående opplæring, blant annet ved å gi løpende råd om valg av yrke og utdanning 8. Lærlinger har ikke rett til rådgiving fra skolenes yrkes- og sosialpedagogiske 7 Karrieresentrene skal gi unge og voksne et helhetlig, og kvalitetsmessig godt og samordnet tilbud om karriereveiledning. For mer informasjon om karrieresentre se punkt i rapporten. 8 I en forskriftsgjennomgang fra 2005 ble det åpnet for at OT også kan arbeide for å redusere frafallet i videregående opplæring gjennom samarbeid med rådgivningstjenesten i grunnskolen og i videregående opplæring (St.meld. nr 44 ( ) Utdanningslinja s. 37). rådgivertjeneste etter tegnet lærekontrakt 9. Rapporten omfatter derfor ikke denne gruppen. 3. Metoder og gjennomføring Dette prosjektet er gjennomført i samsvar med standard for forvaltningsrevisjon fastsatt av Norges Kommunerevisorforbund (RSK001). I dette prosjektet har vi samlet inn data på flere måter. Vi har foretatt intervju, dokumentanalyse og gjennomført en egen spørreundersøkelse. I løpet av prosjektet har vi hatt flere møter med utdanningsavdelingens kontaktperson. Det er tatt referat fra møtene og disse er blitt verifisert av vedkommende. Fylkesrevisjonen har også kommunisert med kontaktpersonen via e-post for å innhente informasjon og for å få tilbakemelding på foreløpige funn. Revisjonen har også intervjuet Elev- og lærlingombudet og lederen for Elevorganisasjonen i Nordland (EO Nordland). Vi hadde møte med Ombudet og referatet fra intervjuet ble verifisert. Lederen for EO Nordland svarte skriftlig på spørsmål som vi sendte henne per e-post. Hun opplyste om at ved elevforsamlingen i november i år ble rådgivningstjenesten tatt opp som tema. De svarene hun har gitt fylkesrevisjonen er hovedsakelig basert på den informasjonen hun fikk på denne elevforsamlingen. I prosjektet har vi gjennomført dokumentanalyse av blant annet regelverk, NOUer 10, stortingsmeldinger, saksdokumenter, tildelingsbrev og diverse rapporter. For å samle inn data til problemstilling 3 gjennomførte fylkesrevisjonen en egen spørreundersøkelse. Undersøkelsen ble sendt ut ved hjelp av Questback. Dette er et webbasert verktøy som kan utforme, distribuere, innsamle og analysere data. Spørreundersøkelsen ble sendt ut den Undersøkelsen ble sendt ut via e- post til rektorene ved alle de 17 videregående skolene i Nordland. Etter å ha sendt ut 3 påminnelser hadde alle rektorene svart den Fylkesrevisjonen er fornøyd med en svarprosent på 100%. 9 NOU 2008:18 s Norges offentlige utredninger. Fylkesrevisjonen i Nordland, januar 2010 Side 5 av 27

8 Selv om alle rektorene har svart på spørreundersøkelsen har ikke alle svart på alle spørsmålene i undersøkelsen. Totalt antall svar varierer derfor litt fra spørsmål til spørsmål. Det er ikke alle respondenter som blir forelagt alle spørsmål. Dette avhenger av hvilke svar respondenten gir på de ulike spørsmålene. På noen av spørsmålene har respondenter unnlatt å svare. I spørreundersøkelsen er det brukt spørsmål med både åpne og lukkede svaralternativ. De fleste spørsmålene i spørreundersøkelsen har lukkede svaralternativ. Det vil si at respondenten har kunnet krysset av på ferdigdefinerte svaralternativ. På 7 spørsmål er det brukt åpne svaralternativer. Her har respondentene kunne svare uten å forholde seg til ferdigdefinerte svaralternativ. Det har vært en utfordring å analysere respondentenes svar på spørsmålene med åpne svaralternativ. Utfordringene har ligget i hvor presis og utfyllende respondentene har vært i sine formuleringer. Respondentene har også svart ganske ulikt på samme spørsmål, noe som har gjort det vanskelig å skulle gjøre sammenligninger. Fylkesrevisjonen mener imidlertid at disse utfordringene ikke har gått ut over dataenes validitet 11. Spørreundersøkelsen var ikke anonym, slik at det har vært mulig for fylkesrevisjonen å se hvem som har svart hva. Fylkesrevisjonen har imidlertid ikke sett det som hensiktsmessig å la dette fremgå i rapporten. Vi har sett det som hensiktsmessig å gi en samlet framstilling over hva som er situasjonen i de videregående skolene i Nordland. Alle spørsmål foreligger som vedlegg nr. 1 til denne rapporten. 4. Revisjons-/vurderingskriterier Revisjonens vurderinger bygger på en sammenligning av fylkeskommunens praksis med revisjons-/vurderingskriterier som sier noe om hvordan praksisen bør være. Revisjons- eller vurderingskriterier kan utledes fra politiske vedtak, lover og forskrifter, anerkjent praksis osv. I dette prosjektet har vi utledet revisjonskriterier fra: Opplæringsloven av Forskrift til opplæringsloven av Dataenes egnethet for å belyse problemstilling. Rundskriv F fra Kunnskapsdepartementet Rundskriv F fra Kunnskapsdepartementet FT 12 15/08 FT 126/07 Kriteriene presiseres nærmere i rapportens kapittel Faktabeskrivelse og revisjonens vurdering Dette kapitlet redegjør for resultatet av faktainnsamlingen. Kapitlet er inndelt i delkapitler hvor vi innledningsvis omtaler den aktuelle problemstilling. Deretter redegjøres det for de kriteriene faktagrunnlaget måles opp mot. Avslutningsvis gir revisjonen sin vurdering av de enkelte forhold System for kvalitetsvurdering Her har vi sett på om NFK har et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lover og forskrifter som gjelder rådgivning i den videregående skole overholdes Revisjonskriterier Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. (Opplæringslovens andre ledd) Skoleeigar er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter 22-1 til 22-3, jf opplæringslova Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda. (Forskrift til opplæringslova 22-4 første ledd) Fylkestinget forutsetter at fylkesrådet følger opp det videre arbeid med å operasjonalisere oppgaver knytta til opplæringslova og forskriftene, og at indikatorer/kriterier i forbindelse med vurdering av kvalitet konkretiseres. (FT pkt. 3) 12 Fylkestingssak. Fylkesrevisjonen i Nordland, januar 2010 Side 6 av 27

9 5.1.2 Fakta I henhold til opplæringsloven annet ledd pålegges skoleeier å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes 13. Fylkesmannen i Nordland gjennomførte i 2007 tilsyn med NFK hvor de kontrollerte om skoleeier oppfyller lovens krav til tilpasset opplæring og spesialundervisning og om skoleeier har et forsvarlig system for å ivareta dette. Tilsynet avdekket 5 avvik under tilsynet der ett av avvikene var at NFK ikke hadde et forsvarlig system for vurdering og oppfølging av om opplæringslovens krav til tilpasset opplæring blir ivaretatt. Fylkestinget vedtok i 2008 System for kvalitetsvurdering av videregående skole i Nordland 14. Systemet skal sikre at NFK har et system for vurdering av om kravene i opplæringslova og forskriftene overholdes. Det skal ivareta opplæringslovens krav om internkontroll og utvikling av opplæringsvirksomheten. En vesentlig del av systemet er at det skal være mulig, gjennom dokumentasjon, å etterprøve at opplæringslova følges på den enkelte skole. En like vesentlig del av systemet er rutiner for kvalitetsforbedring og oppfølging 15. Systemet ble tatt i bruk fra og med høsten Da fylkestinget fattet vedtaket om system for kvalitetsvurdering var ikke oppgavene knyttet til opplæringslova og forskriftene operasjonalisert. Indikatorer/kriterier i forbindelse med vurdering av kvalitet var heller ikke konkretisert. Fylkestinget vedtok i samme sak, FT pkt. 3, at de forutsatte at fylkesrådet fulgte opp det videre arbeidet med å operasjonalisere oppgaver knytta til opplæringslova og forskriftene, og at indikatorer/kriterier i forbindelse med vurdering av kvalitet konkretiseres. Det er pr i dag ikke utarbeidet noen særskilte indikatorer/kriterier når det gjelder kvalitet i rådgivningstjenesten. Oppgavene knyttet til opplæringsloven og forskriftene er heller ikke operasjonalisert. Utdanningsavdelingen opplyser at systemet er under utvikling. Skolene skal imidlertid følge opp resultatene av elevundersøkelsen der rådgivertjenesten inngår 16. En vesentlig side av systemet for kvalitetsvurdering av videregående skole i Nordland er at det skal være mulig, gjennom dokumentasjon, å etterprøve at opplæringslova følges på den enkelte skole 17. Utdanningsavdelingen viser til at pr i dag er årsmeldinga et slikt dokument. Skolene har frist til å gi tilbakemelding ut fra en fastsatt mal. Her skal skolene blant annet synliggjøre systematiske tiltak som er igangsatt for å oppnå forbedringer i forhold til utviklingsmålene for videregående opplæring i Nordland 18. Økt gjennomføring og helhetlig utdannings- og yrkesveiledning er to av utviklingsmålene skolene skal rapportere om Revisjonens vurdering Slik fylkesrevisjonen ser det ivaretas ikke rådgivningstjenesten i Nordland fylkeskommunes system for kvalitetsvurdering. Det er ikke mulig å vurdere om kravene i lov og forskrift overholdes i dette systemet. Informasjonen som fremkommer i årsmeldingen gir ikke informasjon om opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir overholdt. Fylkesrevisjonen kan dermed ikke se at det er mulig å etterprøve at opplæringsloven følges på den enkelte skole. For at NFK skal få et system for kvalitetsvurdering som ivaretar rådgivningstjenesten må oppgaver knytta til opplæringsloven og forskriftene operasjonaliseres, og indikatorer/kriterier i forbindelse med vurdering av kvalitet konkretiseres, som forutsatt i fylkestingssak 15/08. Fylkesrevisjonen anbefaler derfor at dette gjøres Kompetansekrav Her har vi sett på om NFK har utarbeidet kompetansekrav til rådgiverne. 13 Veileder, Kravet til skoleeiers forsvarlige system i henhold til opplæringsloven 13-10, s FT 15/ FT 15/08 s Brev av fra utdanningsavdelingens kontaktperson. 17 FT 15/08 s Mal for årsmelding Fylkesrevisjonen i Nordland, januar 2010 Side 7 av 27

10 5.2.1 Revisjonskriterier Fakta Det utarbeides kompetansekrav til rådgivertjenesten i skolen og til karrieresentrene. (FT 126/07 pkt. f) I forskrift til opplæringslova står det at begge formene for rådgivning 19 skal utføres av personale med relevant kompetanse for de to områdene 20. Fram til nylig har det imidlertid ikke vært utarbeidet kompetansekrav til rådgiverne, verken nasjonalt eller lokalt. I fylkestingssak ble det vedtatt at det skal utarbeides kompetansekrav til rådgivertjenesten i skolen og til karrieresentrene. I vurderingen til saken står det at: Med utgangspunkt i nasjonale kompetansekriterier til rådgivertjenesten og drøfting av saken med berørte instanser i eget fylke, bør det utarbeides kompetansekrav til rådgivertjenesten og til karrieresentrene. 21. I St.meld. nr. 16 ( ) ble det foreslått å utarbeide veiledende kriterier for kompetanse knyttet til sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning. Departementet vurderte det dit hen at manglende krav til kompetanse kan bidra til at rådgiverne og skoleeierne ikke motiveres til å benytte seg av de etter- og videreutdanningstilbudene som finnes, og at rådgiverfunksjonene ikke har den status de fortjener 22. Utdanningsdirektoratet fikk etter dette i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utarbeide veiledende kompetansekriterier for rådgivere 23. Forslag til anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier var på høring høsten Fylkesrådet støttet i hovedsak høringsutkastet, men kom med konkrete forslag til endringer i sin høringsuttalelse i fylkesrådssak 136/08. Forslagene til forskrift og til anbefalt kompetanse og kompetansekriterier har vært behandlet av en gruppe sammensatt av representanter for rådgivere, kontaktlærere 19 Det vil si både sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning. 20 Forskrift til opplæringslova, 22-4 første ledd. og ledelse fra grunnskole og videregående skole i Nordland 24. Direktoratet sendte ut anbefaling knyttet til hvilken formell kompetanse rådgiver bør ha og veiledende kompetansekriterier i brev av I brevet understrekes det at både anbefalt formell kompetanse og de veiledende kompetansekriteriene er veiledende og at disse er å forstå som anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet i forhold til skoleeiers plikt til å oppfylle elevens rett til nødvendig rådgivning. De endringsforslag fylkesrådet kom med i sin høringsuttalelse i fylkesrådssak 136/08 er ikke tatt hensyn til i Utdanningsdirektoratets endelige anbefaling. NFK har ikke utarbeidet egne kompetansekrav til rådgivertjenesten i skolen. Det arbeides heller ikke med å utvikle egne kompetansekriterier for tjenesten. Utdanningsavdelingen har satt som mål at rådgivertjenesten i fylket skal ha både den formelle kompetanse og de kompetansekriteriene som Utdanningsdirektoratet anbefaler. Avdelingen har også gitt beskjed om at skoler som skal foreta nytilsettinger når det gjelder rådgiverfunksjonen skal legge til grunn anbefalte formell kompetanse og beskrevne kompetansekriterier ved utlysninger 25. I forbindelse med skriv fra Utdanningsdirektoratet angående anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere har utdanningsavdelingen begynt å kartlegge status når det gjelder formell kompetanse til rådgivere i den videregående skolen. Avdelingen har også bedt om innspill fra skolene når det gjelder behov for kompetanseutviklingen på feltet. På bakgrunn av kartleggingen vil avdelingen lage en plan for hva som skal skje videre, spesielt mht til videreutdanning/formell kompetanse 26. Utdanningsavdelingen vil bruke kompetansekartleggingen til å lage planer for kompetanseheving av rådgiverne. Det er utarbeidet kompetansekrav til de ansatte ved karrieresentrene. Kompetansekravene ble vedtatt i fylkesrådssak 134/08. I denne saken ble det også vedtatt 21 FT 126/07 s St.meld. nr. 16 ( )...og ingen stod igjen, s Brev av fra Udanningsdirektoratet. 24 FR 136/08 s Brev av fra utdanningsavdelingen. 26 Brev av fra utdanningsavdelingen. Fylkesrevisjonen i Nordland, januar 2010 Side 8 av 27

11 hvordan karrieresentrene i Nordland skal organiseres og drives på permanent basis Revisjonens vurdering Fylkesrevisjonen anser at fylkestingets vedtak 126/07 punkt f er fulgt opp når det gjelder karrieresentrene. Det er blitt utarbeidet og vedtatt kompetansekrav for ansatte ved karrieresentrene som forutsatt i fylkestingets vedtak. Fylkesrevisjonen ser at det har tatt lang tid fra Utdanningsdirektoratet startet arbeidet med å utarbeide kompetansekriteriene til rådgiverne til de kom med sin endelige anbefaling i brev av Utdanningsavdelingen har dermed ikke kunne arbeide med dette i påvente av at disse skulle legges fram. Fylkesrevisjonen mener derfor at utdanningsavdelingen ikke kan lastes for at det ikke er blitt utarbeidet kompetansekriterier tidligere. Etter at Utdanningsdirektoratet la fram sin anbefaling om kompetansekrav til rådgiverne har utdanningsavdelingen valgt å ta disse i bruk. De har ikke brukt de anbefalte kompetansekravene til å utarbeide egne kompetansekrav for Nordland. I motsetning til kompetansekrav til ansatte ved karrieresentrene er det ikke blitt tatt en formell beslutning om kompetansekrav til rådgivertjenesten i skolen, så vidt fylkesrevisjonen kan se. Dersom NFK skal legge Utdanningsdirektoratets anbefalinger om kompetansekrav til rådgivere i skolen til grunn burde dette vært formelt besluttet. Her burde det gå tydelig fram hva som er besluttet og hva dette innebærer Skolenes rådgivningstjeneste Her har vi sett på om skolenes rådgivningstjeneste drives i henhold gjeldende regelverk. Vi har sett på om skolene sikrer elevenes rett til nødvendig rådgivning og om skolene arbeider systematisk og planmessig for å sikre at rådgivningstilbudet blir tilfredsstillende Revisjonskriterier Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdanningsog yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen. Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk. (Forskrift til opplæringslova 22-1 første og andre ledd) Skolene skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande. (Forskrift til opplæringslova 22-4 andre ledd) Karriereveiledning er ikke bare rådgivers, men hele skolens ansvar. Det betyr at veiledningen må ses i sammenheng med skolens øvrige planverk og forankres hos skoleledelse og skoleeiere. Dette er også tydelig formulert både i opplæringslov og læreplanverket. Skolen må utvikle sin egen handlingsplan som integreres i skolens øvrige plan. Det må her framgå hvilken rolle kontaktlærere, faglærere, rådgivere og skoleleder har. (FT 126/07 s. 13 i utredningen) Rådgivertjenestens oppgaver knyttet til det sosialpedagogiske arbeidet og selve karriereveiledningen klargjøres for elever og foresatte. Fylkestinget forutsetter inntil videre at skolene basert på lokale forhold selv tar stilling til om rådgivertjenesten skal deles. (FT 126/07 pkt d) Elevene i offentlige grunnskoler og videregående opplæring har etter opplæringsloven rett til nødvendig rådgivning. I forskrift til opplæringsloven er det gitt nærmere bestemmelser om rådgivning. Kunnskapsdepartementet vedtok endringer i forskrift til opplæringsloven med virkning fra 1. januar Endringene førte blant annet til nye bestemmelser om retten til nødvendig rådgivning. Endringene innebærer imidlertid ingen endring fra gjeldende rett før , men er en presisering og tydeliggjøring av elevens rett 27. I henhold til fylkestingets vedtak 126/07 skal rådgivertjenestens oppgaver knyttet til det sosialpedagogisk arbeidet og selve karriereveiledning klargjøres for elever og foresatte. Fylkesrevisjonen forstår det dit hen at skolene skal informere elever og foresatte om hvilke oppgaver rådgiverne innenfor de to rådgivningsformene har. 27 Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir Retten til nødvendig rådgivning. Fylkesrevisjonen i Nordland, januar 2010 Side 9 av 27

12 5.3.2.Skolenes informasjon til elever Fylkesrevisjonen har spurt rektorene ved alle de 17 videregående skolene i Nordland om elevene gis informasjon om skolens tilbud om sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning. Alle rektorene svarte her at elevene gis slik informasjon. Fylkesrevisjonen har også spurt Elev- og lærlingombudet om elevene gis informasjon om skolens tilbud om de to rådgivningsformene. Ombudet svarte at EO Nordland har gitt uttrykk for at skolens informasjon om rådgivningstilbudet kan bli bedre. Hun påpeker at det er store forskjeller på blant annet hvordan skolene informerer om rådgivertjenesten på sine nettsider. Elev- og lærlingombudet har også inntrykk av at informasjonen om tilbudet kunne vært bedre. Lederen for EO Nordland har svart fylkesrevisjonen at elevene til en viss grad gis informasjon om skolens tilbud om de to rådgivningsformene. Flere av elevene på medlemsskolene føler ikke at informasjonen er tilstrekkelig. Tabell 1 Hvordan informeres elevene om skolens tilbud om sosialpedagogisk rådgivning og/eller utdannings- og yrkesrådgivning 28? SVARALTERNATIV PROSENT ANTALL SKOLER Via skolens 70,6% 12 hjemmeside Skriftlig 23,5% 4 Muntlig av 70,6% 12 kontaktlærer Muntlig av rådgiver 94,1% 16 innenfor det sosialpedagogiske området Muntlig av rådgiver 94,1% 16 innenfor området utdannings- og yrkesrådgivning Annet 35,3% 6 Total 17 Fylkesrevisjonen har også spurt Elev- og lærlingombudet om hvordan elevene informeres om skolens tilbud om de to rådgivningsformene. Elev- og lærlingombudet svarte at det er viktig at elevene gis informasjon på flere måter og at skolen tenker over hvordan de best kan treffe ungdommen med informasjon. Det er viktig å møte ungdommen face to face og at informasjonen i tilegg gis på arenaer der elevene er. En måte å informere på kan være med tv-skjerm på fellesområder. Its`learning er allerede et redskap som brukes for denne type informasjon. Ombudet har inntrykk av at det kan være en generasjonskløft med hensyn til informasjon og at det kan være en ide å tenke utradisjonelt i forhold til hvilken måte man distribuerer informasjon til elevene på. Elev- og lærlingombudet mener videre at alle skolene bør ha informasjon om rådgivningstjenesten på sin hjemmeside, men at dette sannsynligvis ikke er nok alene. Skolene bør være bevisst på hvor og hvordan de legger informasjonen ut på nettet, slik at de når alle elevene. Her er det forskjeller på skolene. Elev- og lærlingombudet mener også at elevbrosjyrer er et eksempel på en alternativ måte som et tilegg til nettinformasjon. Hun mener at alle skolene bør ha en slik brosjyre. Her vil en kunne samle relevante opplysninger, praktisk informasjon, hjelp og støtte på et sted. Det er noen skoler som har slike brosjyrer, og noen har også lagt de ut på nettet. Det går fram av tabell 1 at skolene informerer elevene om skolens tilbud om rådgivning på flere måter. De fleste skolene gir muntlig informasjon til sine elever. Den muntlige informasjonen blir gitt av rådgiver og/eller kontaktlærer. Mange svarer også at elevene informeres om skolens rådgivningstilbud på skolens hjemmeside. Det er bare 4 skoler som gir elevene sine skriftlig informasjon om skolens tilbud om rådgivning. 28 Her var det mulig å angi flere svaralternativ. Fylkesrevisjonen i Nordland, januar 2010 Side 10 av 27

13 Tabell 2 Hvilken informasjon får elevene om skolens tilbud om sosialpedagogisk rådgivning og/eller utdannings- og yrkesrådgivning 29? SVARALTERNATIV PROSENT ANTALL SKOLER Hvem som er rådgiver(e) 94,1% 16 innenfor det sosialpedagogiske området Hvem som er rådgiver(e) 94,1% 16 innenfor området utdannings- og yrkesveiledning Hvilke oppgaver rådgiver 76,5% 13 innenfor det sosialpedagogiske området har Hvilke oppgaver rådgiver 82,4% 14 innenfor området utdannings- og yrkesveiledning har Hvilke oppgaver 70,6% 12 kontaktlærer har innenfor det sosialpedagogiske området Hvilke oppgaver 41,2% 7 kontaktlærer har innenfor området utdannings- og yrkesveiledning Hvordan man kan 100% 17 kontakte rådgiverne Hvor rådgiverne har 100% 17 kontor Når rådgiverne er 94,1% 16 tilgjengelig Karrieresentrene 17,6% 3 Annet 23,5% 4 Total 17 Som det fremgår av tabell 2 opplyser alle rektorene at elevene informeres om hvordan man kan kontakte rådgiverne og hvor rådgiverne har kontor. Rektorer ved 16 skoler oppgir at elevene får informasjon om hvem som er rådgiver innenfor det sosialpedagogiske området og området utdannings- og yrkesveiledning. Like mange rektorer oppgir at elevene får informasjon om når rådgiverne er tilgjengelig. Det er noe færre som oppgir at elevene blir informert om hvilke oppgaver rådgiverne og kontaktlærer har innenfor det sosialpedagogiske området og området utdannings- og yrkesveieledning. Det er bare tre rektorer som oppgir at elevene blir informert om karrieresentrene. Tabell 3 Er det nedfelt skriftlig hvordan elevene skal informeres om skolens tilbud om sosialpedagogisk rådgivning og/eller utdanningsog yrkesrådgivning? SVARALTERNATIV PROSENT ANTALL SKOLER Ja, for 0 0 sosialpedagogisk rådgivning Ja, for utdannings- og 17,6% 3 yrkesrådgivning Ja, for 35,3% 6 sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning Nei 47,1% 8 Total 17 I tabell 3 går det fram at nesten halvparten (47,1%) av skolene mangler skriftlige rutiner på hvordan elevene skal informeres. Det går også fram at det er færre skoler som har nedskrevne rutiner i forhold til sosialpedagogisk rådgivning ( 35,3%) enn for utdannings- og yrkesrådgivning (52,9%). De 9 rektorene som har svart at de har nedfelt skriftlig hvordan skolen informerer elevene om begge rådgivningsformene har oppgitt at dette er nedfelt i: arbeidsbeskrivelse elevbrosjyre informasjonshefte skolestartprogram rådgivernes årsplan skolereglementet for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Nordland regional plan for karriereveiledning skolens plan over utdannings- og yrkesveiledning Skolenes informasjon til foresatte I henhold til 22-1 i forskriften til opplæringsloven har de foresatte krav på informasjon om både den sosialpedagogiske rådgivningen og utdannings- og yrkesrådgivningen ved skolen. Det presiseres her at rådgivningen skal være kjent for de foresatte, slik at de vet hvilken hjelp eleven kan få. Dette vil være viktig for at de foresatte skal kunne hjelpe eleven og fortelle eleven hvilken hjelp vedkommende kan få Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir Her var det mulig å angi flere svaralternativ. Retten til nødvendig rådgivning. Fylkesrevisjonen i Nordland, januar 2010 Side 11 av 27

14 Tabell 4 Blir elevenes foresatte gjort kjent med skolens tilbud om sosialpedagogisk rådgivning og yrkes- og utdanningsrådgivning? SVARALTERNATIV PROSENT ANTALL SKOLER Ja, sosialpedagogisk 0 0 rådgivning Ja, utdannings- og 5,9% 1 yrkesrådgivning Ja, sosialpedagogisk 88,2% 15 rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning Nei 5,9% 1 Total 17 Som tabell 4 viser svarer 15 rektorer at de foresatte blir gjort kjent med skolens tilbud om sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning. En skole svarer at de ikke gjør de foresatte kjent med tilbudet, mens en annen skole svarer at de gjør de foresatte kjent med skolens tilbud om yrkes- og utdanningsrådgivning, men ikke sosialpedagogisk rådgivning. Tabell 5 Hvordan gjøres elevenes foresatte kjent med skolens tilbud om sosialpedagogisk rådgivning og/eller utdannings- og yrkesrådgivning 31? SVARALTERNATIV PROSENT ANTALL SKOLER Via skolens 81,3% 13 hjemmeside Skriftlig 18,8% 3 Muntlig av 50,0% 8 kontaktlærer På foreldremøte 100% 16 På kurs for foresatte 6,3% 1 Annet 12,5% 2 Total 16 Det går fram av rektorenes svar, gjengitt i tabell 5, at skolene informerer de foresatte om rådgivningstilbudet på flere måter. Dette er i likhet med hvordan skolene svarte at de informerer elevene. Det er bare en skole som oppgir at de informerer om tilbudet kun på en måte. Det fremgår av tabell 5 at alle skolene gjør de foresatte kjent med rådgivningstilbudet på foreldremøte. Det er også mange som oppgir at de foresatte blir informert om tilbudet via skolens hjemmeside, det er 13 rektorer som oppgir dette. Det er bare 3 skoler som gir skriftlig informasjon til de foresatte og kun en skole oppgir at de informerer om dette på kurs for foresatte. Tabell 6 Er det nedfelt skriftlig hvordan de foresatte skal gjøres kjent med skolens tilbud om sosialpedagogisk rådgivning og/eller utdanningsog yrkesrådgivning? SVARALTERNATIV PROSENT ANTALL SKOLER Ja, for 0 0 sosialpedagogisk rådgivning Ja, for utdannings- og 0 0 yrkesrådgivning Ja, for 18,8% 3 sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning Nei 81,3% 13 Total 16 Tabell 6 viser at de fleste skolene (81,3%) svarer at de mangler skriftlige rutiner for informasjon til foresatte. Her kan vi ikke se at det er noen forskjell mellom de to rådgivningsformene, slik det var for informasjonsrutiner til elevene. De tre rektorene som har svart at de har dette skriftlig nedfelt har svart at de har dette nedfelt i: kursprogram for foreldre i grunnskolen årshjul for arbeidet i elevtjenesten program for praksiskurs i samarbeid med grunnskolen skolens infohefte regional plan for karriereveiledning elevhåndboka Tilgjengelighet I tillegg til at eleven har krav på informasjon om rådgivningen skal den også være tilgjengelig for eleven. Dersom rådgivningen er organisert på en slik måte at rådgivningen ikke er tilgjengelig for eleven, vil elevens rett til nødvendig rådgivning ikke kunne oppfylles. Rådgivningstilbudet er også knyttet til den enkelte skole, en konsekvens av dette er at det på hver enkelt skole skal være rådgivning tilgjengelig for eleven 32. Rådgivningen kan være både individuell og gruppevis. Det er i hovedsak elevens ønske og behov som avgjør hvilken form som anvendes. Dette går fram av 22-1 i forskrift til opplæringsloven. I fylkerevisjonens spørreundersøkelse ble rektorene spurt om sosialpedagogisk rådgivning og yrkes- og utdanningsrådgivning er tilgjengelig for den enkelte elev. Alle Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir Her var det mulig å angi flere svaralternativ. Retten til nødvendig rådgivning. Fylkesrevisjonen i Nordland, januar 2010 Side 12 av 27

15 rektorer svarte at begge formene for rådgivning er tilgjengelig. Fylkesrevisjonen har også spurt Elev- og lærlingombudet om hun mener de to rådgivningsformene er tilgjengelig for den enkelte elev. Ombudet svarte at hun har inntrykk av at det er variasjon mellom skolene. Hun svarte videre at elevene kan ha behov for rådgivning der og da og at det ikke nødvendigvis passer med de oppsatte kontortidene til rådgiverne. Dette vil spesielt kunne gjelde for små skoler med små stillingsprosenter og dermed liten kontortid. Elev- og lærlingombudet mente at rådgivningstjenesten må være mer tilgjengelig. På samme spørsmål svarte lederen for EO Nordland at mange elever har sagt at deres skole bare har yrkes- og utdanningsrådgivning. Noen elever har imidlertid påpekt at de har helsesøster for det sosiale. Tabell 7 Har den enkelte elev tilgang på individuell og gruppevis rådgivning? 33 SVAR INDIVIDUELL GRUPPEVIS ALTERNATIV Prosent Skoler Prosent Skoler Ja, for sosialpedagogisk rådgivning Ja, for ,2% 7 utdannings og yrkesrådgivning Ja, for 100% 17 52,9% 9 sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning Nei 0 0 5,9% 1 Total skolene. Hun har videre svart at det virker som det er lite gruppevis rådgivning. Tabell 8 Hvordan har skolen lagt til rette for at den enkelte elev kan få individuell rådgivning 34? SVAR ANTALL SKOLER Kontortid 9 Rådgiver har eget kontor 1 Rådgiver driver oppsøkende 1 virksomhet Eleven avtaler møte med rådgiver 4 Elevene på VG3 kalles inn til egen 2 samtale Ved at elevene er gjort kjent med 1 rådgivningstjenesten ved skolen Total 16 De rektorene som svarte at den enkelte elev har tilgang på individuell og/eller gruppevis rådgivning ble også spurt om hvordan skolen har lagt til rette for dette. Over halvparten av rektorene oppgir at de har lagt til rette for individuell rådgivning ved at rådgiverne har kontortid, se tabell 8. Andre måter det er lagt til rette for dette på er at elevene selv kan avtale møte med rådgiver. Dette har fire rektorer oppgitt. To har oppgitt at elevene på VG3 blir kalt inn til egen samtale. Dette blir gjort i tillegg til at den ene skolen har kontortid for rådgiver og den andre skolen gir mulighet til eleven å avtale møte med rådgiver. Ved en skole oppgir rektor at de legger til rette for individuell rådgivning ved at elevene blir gjort kjent med rådgivningstjenesten ved skolen. Rektorene ble også spurt om elevene har tilgang på både individuell og gruppevis rådgivning. Tabell 7 viser at alle rektorene opplyser at den enkelte elev har tilgang på individuell rådgivning for begge rådgivningsformene. Det er imidlertid bare 9 rektorer som har svart det samme for gruppevis rådgivning. Ved 7 skoler har rektorene oppgitt at den enkelte elev har tilgang på gruppevis rådgivning, men begrenset til utdannings- og yrkesrådgivning. En skole har oppgitt at elevene ikke har tilgang på gruppevis rådgivning i det hele tatt. Ifølge lederen for EO Nordland har svart her at den enkelte elev har tilgang på individuell rådgivning, men i variert grad på de forskjellige 34 Her var det mulig å angi flere svaralternativ. En 33 Her har vi slått sammen spørsmål 11 og 15. respondent har unnlatt å svare her. Fylkesrevisjonen i Nordland, januar 2010 Side 13 av 27

16 Tabell 9 Hvordan har skolen lagt til rette for at den enkelte elev kan får gruppevis rådgivning 35? SVAR ANTALL SKOLER Rådgivning/orientering i klassen 12 Yrkesmesser 4 Infomøter fra bedrifter/ 3 utdanningsinstitusjoner/ Yrkesorienteringsdag VIP-kurs 36 2 Ved at elevene og eller lærer 1 ber om det Besøk av personell ved 1 karrieresenteret Total 15 Det er mange skoler som oppgir at de legger til rette for at den enkelte elev kan få gruppevis rådgivning på flere måter. Det går fram av tabell 9 at 12 av 15 rektorer har oppgitt at de har lagt til rette for dette ved at det gis rådgivning/orientering i klassene. Det er også flere som oppgir at elevene deltar på yrkesmesser og infomøter fra bedrifter og/eller utdanningsinstitusjoner. En rektor oppgir at skolen legger opp til gruppevis rådgivning ved at elevene og/eller kontaktlærer ber om dette. På denne skolen er dette den eneste måte man har lagt til rette for gruppevis rådgivning på. En annen skole har oppgitt at de har besøk av personell ved karrieresenteret. Tabell 10 Er det skriftlig nedfelt hvordan skolen skal legge til rette for at den enkelte elev skal få individuell og gruppevis rådgivning? 37 SVAR INDIVIDUELL GRUPPEVIS ALTERNATIV Prosent Skoler Prosent Skoler Ja, for sosialpedagogisk rådgivning Ja, for ,3% 2 utdannings og yrkesrådgivning Ja, for 31,3% 5 13,3% 2 sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning Nei 68,8% 11 73,3% 11 Total Det går fram av tabell 10 at det er et klart mindretall av skolene som har skriftlig nedfelt hvordan skolen skal legge til rette for at den enkelte elev skal få individuell og gruppevis rådgivning. De skolene som har oppgitt at de har skriftlig nedfelt dette har oppgitt at de har det nedfelt i følgende dokumenter: Skolens retningslinjer for bruk av Samarbeidsteam Rutiner for elevoppfølging publisert på ITSL Plan for bedre resultater Virksomhetsplan for skolens sosial- og spesialpedagogiske arbeid Kompetanseplaner tilknyttet utdanningsvalg, yrkesveiledning I dokument om skolens administrasjonsordning Organisasjonskart Regional plan for karriereveiledning Elevhåndboka Skolens plan for utdanning og yrkesveiledning Årshjul Årsplaner Skolens systematiske og planmessige arbeid 35 Her var det mulig å angi flere svaralternativ. En respondent har unnlatt å svare her. 36 VIP står for Veiledning og informasjon om Psykisk helse hos ungdom. VIP er et opplæringsprogram for VG1 som forutsetter tverrfaglig og tverretatlig samarbeid mellom skole og helsepersonell. Fagfolk kommer på skolebesøk, svarer på spørsmål og har dialog med ungdommene (NFKs nettside, ). I henhold til 22-4 annet ledd i forskrift til opplæringsloven presiseres det at skolen skal arbeide systematisk og helhetlig for å sikre at rådgivningstilbudet blir tilfredsstillende. Utdanningsdirektoratet mener at dette stiller krav til planverk og en systematikk i oppfølgingen av rådgivningstilbudet på skolen, 37 Her har vi slått sammen spørsmål 13 og 17. En respondent har unnlatt å svare på begge disse spørsmålene. Fylkesrevisjonen i Nordland, januar 2010 Side 14 av 27

17 selv om det ikke er sagt noe om hva som ligger i dette kravet 38. Fylkestinget har også satt krav til skolens planverk og at den skal arbeide helhetlig når det gjelder karriereveiledning. I utredningen til fylkestingets vedtak 126/07 går det fram at i forbindelse med at karriereveiledning ses på som hele skolens ansvar må skolen utvikle sin egen handlingsplan. Denne skal integreres i skolens øvrige plan. I planen skal det fremgå hvilken rolle kontaktlærere, faglærere, rådgivere og skoleleder har 39. I fylkesrevisjonens spørreundersøkelse ble rektorene spurt om på hvilken måte skolen arbeider systematisk og planmessig for å sikre at rådgivningstilbudet blir tilfredsstillende 40. Svarene som er gitt er ganske ulike. De fleste rektorene svarer at de arbeider med dette på flere måter. Tabell 11 Dokumenter rektorene har henvist til ved spørsmål om på hvilken måte skolen arbeider systematisk og planmessig for å sikre at rådgivningstilbudet blir tilfredsstillende. DOKUMENTER ANTALL SKOLER Div årsplaner/plandokument 5 Regional plan 4 Ansvars- og arbeidsbeskrivelser 3 Mål- og strategidokument 1 KS-system 41 1 Partnerskapsavtale med 1 karrieresenter Total 10 I og med at det i forskriften stilles krav til planverk har vi sett på hvor mange av rektorene som har vist til dokumenter i sitt svar. Det er 10 rektorer som har gjort dette, mens det ved 7 skoler ikke er vist til noen dokumenter. Det fremgår av tabell 11 hvilke dokumenter det er henvist til. Ved flere skoler vises det til flere type dokumenter. De som er hyppigst nevnt er regional plan og diverse årsplaner. Ved tre skoler vises det også til ansvars- og arbeidsbeskrivelser. Tabell 12 Måter rektorene oppgir å arbeide systematisk og planmessig på for å sikre at rådgivningstilbudet blir tilfredsstillende. ARBEIDSMÅTER ANTALL SKOLER Rådgivernettverk 6 Evaluering 3 Samarbeid mellom rådgiverne på 2 skolen Sosialpedagogisk team 3 Tverrfaglig samarbeid 1 Total 17 I sine svar viser rektorene også til andre måter de arbeider systematisk og planmessig med rådgivningstilbudet, se tabell 12. Det som oppgis hyppigst er at skolens rådgivere deltar i rådgivernettverk på både regionalt og lokalt nivå. Ved tre skoler oppgis det også at det foretas evalueringer. Evalueringene er av forskjellig art. Ved en skole har de halvårige evalueringsmøter med PPT, ved en annen skole har de årlig evaluering av arbeid og planer, mens ved den tredje skolen gjennomføres det elev- og personal undersøkelse hvor rådgivningstilbudet evalueres. Svarene til alle skolene viser at de fleste skolene jobber systematisk med rådgivningstilbudet, om enn i varierende grad. Rektorenes svar viser imidlertid også at det i mye mindre grad jobbes planmessig med rådgivningstilbudet. Det går i liten grad frem av skolenes svar at arbeidet med rådgivningstilbudet er nedfelt i skolen planverk. Ved en skole svares det at: Vi arbeider systematisk, men har ikke vært flink til å nedfelle alt i planer. Dette er en beskrivelse som synes å passe for mange av skolene. Fylkesrevisjonen har spurt lederen i EO Nordland om skolene arbeider systematisk og planmessig for å sikre at rådgivningstilbudet blir tilfredsstillende. Hun svarte her at det ikke virker slik. 38 Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir Retten til nødvendig rådgivning. 39 FT 126/07 s Her var det åpent svar, det vil si ingen lukkede svaralternativer. 41 Kvalitetssikringssystem. Fylkesrevisjonen i Nordland, januar 2010 Side 15 av 27

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!

Detaljer

Tidligere undersøkelser fra Fylkesrevisjonen i Nordland

Tidligere undersøkelser fra Fylkesrevisjonen i Nordland Tidligere undersøkelser fra Fylkesrevisjonen i Nordland Ambulansetjenesten Lønn overordnede leger Budsjettgjennomføringen ved sykehusene Hurtigbåtkonflikten mellom Nordland Fylkeskommune og OVDS Flybonusordningen

Detaljer

Informasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22. - konsekvenser for rådgiverne. Kjersti Botnan Larsen

Informasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22. - konsekvenser for rådgiverne. Kjersti Botnan Larsen Informasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22 - konsekvenser for rådgiverne Kjersti Botnan Larsen På høring høst 2009 Endring av forskriften Anbefalt formell kompetanse Anbefalte kompetansekriterier

Detaljer

Rådgivernettverk. Bodø, den 2. april s. 1

Rådgivernettverk. Bodø, den 2. april s. 1 Rådgivernettverk Bodø, den 2. april 2014 s. 1 Fylkestingssak om rådgivertjenesten 2014 Status og videre utvikling av rådgivertjenesten i Nordland Info nasjonale/fylkesvise føringer rådgiver-/oppfølgingstjenesten

Detaljer

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND KRISTNE FRISKOLERS FORBUND Storgt. 10 B, 0155 Oslo Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 31.10.2008 Høring om retten til nødvendig rådgiving og kompetanse for rådgivere Kristne Friskolers

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen?

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hurtigruta 9. november 2010 Guri Adelsten Iversen utdanningsdirektør I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsprosjektet

Forvaltningsrevisjonsprosjektet Forvaltningsrevisjonsprosjektet Fylkesrevisjonen etiske retningslinjer i nordland fylkeskommune September 2009 Foto: Stockshots.no Tidligere undersøkelser fra Fylkesrevisjonen i Nordland Ambulansetjenesten

Detaljer

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.02.2009 2009/511-3093/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Toril Askestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 10.03.2009 FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Flesberg kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197 TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197 KONTAKTPERSON I FYLKESKOMMUNEN: Seksjonsleder Karen Grundesen

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Kongsberg kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Kvalitetssystem. for karrieresentrene i Nordland

Kvalitetssystem. for karrieresentrene i Nordland Kvalitetssystem for karrieresentrene i Nordland Innhold Innledning... 3 1. Mål og verdigrunnlag... 4 Dokumentreferanser... 4 2. Tjenesten... 4 2.A. Individuell karriereveiledning... 4 Dokumentreferanser...

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Flå kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Drammen kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

LIKESTILLING OG MANGFOLD. Forvaltningsrevisjon - Mai 2011

LIKESTILLING OG MANGFOLD. Forvaltningsrevisjon - Mai 2011 LIKESTILLING OG MANGFOLD Forvaltningsrevisjon - Mai 2011 Tidligere undersøkelser fra Fylkesrevisjonen i Nordland Ambulansetjenesten Lønn overordnede leger Budsjettgjennomføringen ved sykehusene Hurtigbåtkonflikten

Detaljer

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen.

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Utdannings- og yrkesrådgivning Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Oddmar N. Sjåvik, Karriereveileder ved Karrieresenteret i Rana,

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesordfører. Vi har over tid jobbet systematisk for å øke gjennomføringen og få ned frafallet. Et

Detaljer

I Forslag til endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 22

I Forslag til endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 22 Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Direkte tlf: 23 30 27 67 E-post: kjersti.botnan.larsen@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 11.07.2008 Deres dato: Vår referanse: 2008/749 Deres referanse: Vedlegg

Detaljer

Aktuelt om rådgivertjenesten

Aktuelt om rådgivertjenesten Aktuelt om rådgivertjenesten Inger Lise Pettersen 14.12. 2011 s. 1 Foto: Crestock.com Samling rådgivertjenesten utd.avd. s rolle Rådgivernettverk fylkesnivå samling mars/april Representasjon regionale

Detaljer

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter Sendes til: Vest-Agder fylkeskommune ved fylkesrådmann Tine Sundtoft Vår referanse: 2016/2041 KONTAKTPERSON I FYLKESKOMMUNEN:

Detaljer

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Opplæringslovens 8.2 sier at -.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN TILSYN MED HAUGESUND KOMMUNE TIDSPUNKT: Våren 2009 Vår ref: 09/882 KOMMUNENS ADRESSE: Haugesund kommune, postboks 2160, 5504 Haugesund KOMMUNENR: 1106 TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Skolens rådgivning på vei mot framtida? Skolens rådgivning på vei mot framtida? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning Lillehammer 16.11.2010 Teknologi og samfunn 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING En fylkesdialog om rådgivning mellom Ny GIVprosjektledere i Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland og Sør- Trøndelag

Detaljer

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Leka kommune Leka barne-

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken

PROSJEKTPLAN. Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken PROSJEKTPLAN Prosjektnavn: «Mobbing i grunnskolen» Bestilling Kontrollutvalget

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Kontrollutvalget legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til

Kontrollutvalget legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 12/1030-3 Ark.nr. 216 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen Forvaltningsrevisjonsprosjekt Etikk i Hedmark fyleskommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole Til Karasjok kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Karasjok kommune Karasjok skole 20. mai 2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Veivisere til utdanning og arbeidsliv

Veivisere til utdanning og arbeidsliv Velkommen! Sarpsborgnettverket Veivisere til utdanning og arbeidsliv Om organisering og samarbeid om karriereveiledning i Sarpsborg side 1 Den norske modellen Fra barnehage til arbeidsliv Barnehage Grunnskole

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Høringsnotat om forslag til anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere

Høringsnotat om forslag til anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Direkte tlf: 23 30 27 67 E-post: kjersti.botnan.larsen@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 11.07.2008 Deres dato: Vår referanse: 2008/749 Deres referanse: Vedlegg

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGSFORSLAG OM RÅDGIVING I GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGSFORSLAG OM RÅDGIVING I GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak: Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGSFORSLAG OM RÅDGIVING I GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/26211 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet støtter Utdanningsdirektoratets forslag til endring av forskrift

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette. Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

EVALUERING AV ARBEIDET MED RAPPORT OM KVALITET OG VURDERING I GRUNNSKOLEN - PROSESS OG RESULTAT

EVALUERING AV ARBEIDET MED RAPPORT OM KVALITET OG VURDERING I GRUNNSKOLEN - PROSESS OG RESULTAT Arkivsaksnr.: 16/1889 Lnr.: 17212/16 Ark.: 000 Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie EVALUERING AV ARBEIDET MED RAPPORT OM KVALITET OG VURDERING I GRUNNSKOLEN - PROSESS OG RESULTAT Rådmannens innstilling:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Valgfag på Kautokeino ungdomsskole. Tilsyn med Kautokeino kommune

TILSYNSRAPPORT. Valgfag på Kautokeino ungdomsskole. Tilsyn med Kautokeino kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Valgfag på Kautokeino ungdomsskole Tilsyn med Kautokeino kommune 1 Innhold 1. Tema for tilsynet s. 3 2. Gjennomføring av tilsynet s. 3 3. Kontrollområde

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven med merknader

Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven med merknader Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven med merknader Utdanningsdirektoratet foreslår følgende alternative endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven (endringene

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport "Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten".

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten. Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport "Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten". 1. Innledning En vedtaksoppfølging følger opp enkelte av bystyrets vedtak

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret 11.02.2010

Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret 11.02.2010 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.01.2010 157/2010 2010/158 026 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt språkopplæring Stor- Elvdal kommune Stor-Elvdal ungdomsskole Arkivkode: 14/4420

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret 1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk

Detaljer

Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Ressurser i rådgivningstjenesten.

Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Ressurser i rådgivningstjenesten. Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Ressurser i rådgivningstjenesten. Kontrollutvalget vedtok i møte den 02.09.08 at fylkesrevisjonen skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt

Detaljer

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten "Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark"

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark Saknr. 15/3954-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten "Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 10/17 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 017/09 Eldrerådet /09 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 017/09 Eldrerådet /09 Fylkestinget Journalpost.: 09/11041 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 017/09 Eldrerådet 04.06.2009 079/09 Fylkestinget 15.06.2009 Prosjekt - En bedre skole for elevene våre - Melding Sammendrag

Detaljer

Prosjektet En bedre skole for elevene våre s. 1 Foto: Crestock.com

Prosjektet En bedre skole for elevene våre s. 1 Foto: Crestock.com Prosjektet En bedre skole for elevene våre 2009-2012 s. 1 Foto: Crestock.com Utviklingsmål for videregående opplæring i Nordland, FT-sak 8/2007 Å bedre gjennomføring og redusere frafall slik at Nordland

Detaljer

BEREDSKAP I DEN VIDEREGÅENDE SKOLE. Forvaltningsrevisjon - Juni 2010

BEREDSKAP I DEN VIDEREGÅENDE SKOLE. Forvaltningsrevisjon - Juni 2010 BEREDSKAP I DEN VIDEREGÅENDE SKOLE Forvaltningsrevisjon - Juni 2010 Tidligere undersøkelser fra Fylkesrevisjonen i Nordland Ambulansetjenesten Lønn overordnede leger Budsjettgjennomføringen ved sykehusene

Detaljer

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune Saknr. 17/7353-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 19/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Finnmark fylkeskommune v/fylkesrådmann TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole

Finnmark fylkeskommune v/fylkesrådmann TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole Finnmark fylkeskommune v/fylkesrådmann TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole 22. januar 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune. 24. august 2011 til 28. februar 2012. Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune:

SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune. 24. august 2011 til 28. februar 2012. Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune: SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune Tidsrom: Adresse: Fylkesmannens tilsynsgruppe: Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune: 24. august 2011 til 28. februar 2012 Oppland fylkeskommune Postboks

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksframlegg Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "TIDLIG INNSATS" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten «Tidlig innsats» utarbeidet

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Rutine for overgang barnehage-skole i Fet kommune

Rutine for overgang barnehage-skole i Fet kommune Rutine for overgang barnehage-skole i Fet kommune 2017-2021 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Mål for arbeidet med overgang barnehage-skole... 2 2 Kunnskapen rutinen bygger

Detaljer

Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten

Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten 2009-2011 Formål -skal gi dokumentert kunnskap om praksis og kvalitet innenfor de tre rådgivningsformene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Tid: 13. 14. januar. Oppstart kl 10.00 første dag. Avslutning kl 14.00 andre dag. Sted: Rica Hotel Bodø

Tid: 13. 14. januar. Oppstart kl 10.00 første dag. Avslutning kl 14.00 andre dag. Sted: Rica Hotel Bodø Vår dato: 14.12.2009 Vår referanse: 09/36109 Utdanning Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Medlemmer av rådgivernettverket på fylkesnivå LO og NHO Elevorganisasjonen og elevombudet Representant

Detaljer

Rådgivning i skolen. Nord-Trøndelag fylkeskommune

Rådgivning i skolen. Nord-Trøndelag fylkeskommune Rådgivning i skolen Nord-Trøndelag fylkeskommune Forvaltningsrevisjon nr 1700-1/2008 Forord KomRev Trøndelag IKS har i perioden september til desember 2008 gjennomført en forvaltningsrevisjon med tittel

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN TILSYN MED LUND KOMMUNE TIDSPUNKT: Våren 2009 Vår ref: 09/883 KOMMUNENS ADRESSE: Lund kommune, Moiveien 9, 4460 Moi KOMMUNENR: 1112 TILSYNSGRUPPE: Jorunn H.

Detaljer

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet) Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2017 10736/2017 2017/1032 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 08.03.2017 Bystyret 30.03.2017 Oppfølging av elever

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsprosjektet

Forvaltningsrevisjonsprosjektet Fylkesrevisjonen Forvaltningsrevisjonsprosjektet Offentlige anskaffelser November 2008 Tidligere undersøkelser fra Fylkesrevisjonen i Nordland Ambulansetjenesten Lønn overordnede leger Budsjettgjennomføringen

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen RAPPORT ETTER TILSYN 2010 RINGSAKER KOMMUNE ARKIVKODE: 2010/1912 TIDSROM: 15.03.10-19.08.10 --- KOMMUNENS ADRESSE: FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsprosjektet

Forvaltningsrevisjonsprosjektet Fylkesrevisjonen Forvaltningsrevisjonsprosjektet Tannhelsetilbudet til eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie November 2008 Foto: Rami Abood Mye i Media AS Tidligere undersøkelser

Detaljer

LS02 08/09. Vedtaksprotokoll. Mathilde Emilie Pettersvold 12/09/ - 14/09/ Studiekompetanse... 1

LS02 08/09. Vedtaksprotokoll. Mathilde Emilie Pettersvold 12/09/ - 14/09/ Studiekompetanse... 1 Mathilde Emilie Pettersvold 12/09/ - 14/09/2008 Saker : 040 Studiekompetanse... 1 041 Høring om retten til rådgivning og kompetanse for rådgivere...2 042 Uttalelse til støtte for Elevorganisasjonen i Colombia,

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Ytre Namdal videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir

Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir-4-2014 I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

Nasjonal enhet for karriereveiledning

Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 9 ansatte i avdelingen 20.10.2011 Side 2 Nasjonal enhet for karriereveiledning 4 jobber spesielt med

Detaljer

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring. Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i opplæringsloven, privatskoleloven og folkehøyskoleloven

Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i opplæringsloven, privatskoleloven og folkehøyskoleloven Byrådssak 1539 /13 Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i opplæringsloven, privatskoleloven og folkehøyskoleloven LIGA ESARK-03-201300286-75 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet har den

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Kautokeino

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer