Planprogram for ny Vesterskaun skole

Transkript

1 Planprogram for ny Vesterskaun skole Vedtatt i kommunestyret sak 12/14 den Vedtak: Sørum kommune fastetter Planprogram for nye Vesterskaun skole av , revidert Planprogram fastsettes med hjemmel i plan- og bygningslovens 14-2 og forskrift om konsekvensutredning 7. Planprogrammet vedtas med mindre endinger. To lokaliseringsalternativer utredes videre: A og 0. Vesterskaun skole bygges for to paralleller(20 klasser), men skal tilrettelegges for at skolen kan utvides til fireparalleller på et senere tidspunkt. Sørum kommune, Plan, næring og kultur, revidert

2 Plannavn PLANPROGRAM V : 13-2 Arkivsak ID 13-2/00638 Plan ID 240 Prosjektnr Vesterskaun 1-10 skole Hensikt Finne egnede tomter for ny Vesterskaun skole basert på kriterier fra kommunestyrevedtaket av Skolen skal bygges for to paralleller, men skal lre elegges for at skolen kan utvides l fire paralleller på et senere dspunkt. Planavgrensning Fremgår av kart s. 10 og 14 Sammendrag Ny Vesterskaun skole skal lokaliseres mellom nåværende Vesterskaun skole og Gardermobanen. Mange ulike tomter i det aktuelle området er bli vurdert. De mest egnede tomtealterna vene skal konsekvensutredes. De e planprogrammet beskriver prosessen med konsekvensutredning og reguleringsplan. Medvirkning ivaretas med workshops, høringsmøter og interne, i llegg l lovfestede høringer. Framdri splan Utarbeide planprogram Aug. /sept Åpent møte nov Vedtak av planprogram februar 2014 Utarbeide planforslag og KU jan. april 2014 Planforslag l 1.gangsbehandling april 2014 Åpent møte tidlig i juni 2014 Høring av planforslag før sommeren 2014 Vedtak av plan sept./okt Organisering Planarbeidet er organisert som en del av byggeprosjektet Vesterskaun 1-10 skole. Arbeidet ledes av en styringsgruppe der prosjekteier er kommunalsjef for tjenesteområde Utdanning Anne Myrvold. Styringsgruppa består ellers av Tormod Dragland (daglig leder SKE KF), Stein Kris an Andersen (økonomisjef) og Torbjørg Joramo Pleym (rådgiver utdanning) Prosjektgruppen Vesterskaun 1-10 består av prosjektleder Inger Kronen Tveranger, virksomhetsleder Gro Bakseter, og prosjektleder SKE Odd Arne Valberg. Det er/ vil også bli avholdt møter med FAU ved Vesterskaun og Frogner, samt med Frogner idre slag. Utover de e vil overordnede myndigheter, lag- og organisasjoner, private aktører, innbyggere og representanter fra kommunale avdelinger involveres i de ulike medvirkningsarenaer. 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 4 2. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet 5 3. Rammebe ngelser for planleggingen Nasjonale føringer Regionale føringer Lokalpoli ske planer og vedtak 7 4. Beskrivelse av alterna ve planområder 9 5. Krav l utredninger Planprosess Fremdri Medvirkning Organisering 20 3

4 1. Innledning Nåværende Vesterskaun barneskole ved Lunderåsen har i dag for liten kapasitet, og skal bygges ut som 1 10 skole. Skolen skal ferdigs lles Frogner barneskole og Melvold ungdomsskole skal sam dig bygges ut l skole og være ferdig i Dersom befolkningsprognosen slår l vil nye Frogner/ Melvold skole ved ferdigs llelse i 2016 ha 900 elever. Rådmannen har i prosjektmandatet foreslå at Frogner/ Melvold bygges med fleksibel kapasitet for å møte denne u ordringen. Det vil likevel være behov for y erligere kapasitet på Frogner. Kommunestyret vedtok at Frogner-Melvold 1-10 skole skal bygges med klasserom som er store nok l å fungere for naturlige svingninger i elevmassen. Det skal utarbeides reguleringsplan for nye Vesterskaun skole. Planen skal konsekvensutredes i hht. forskri om konsekvensutredninger, der aktuelle lokaliseringsalterna ver skal inngå. Planprogrammet for ny Vesterskaun skole beskriver aktuelle lokaliseringsalterna ver, bakgrunn, prosess, fremdri, utredningstemaer og medvirkningsopplegg. Planprogrammet skal sendes ut l offentlig høring og eventuelt bearbeides e er innspill. Når planprogrammet blir vedta vil det ligge l grunn for videre arbeider med konsekvensutredning og planarbeid for ny Vesterskaun skole. Forslag l planprogram er utarbeidet av Sørum kommune ved avdeling for Plan, næring og kultur (PNK). 4

5 2. Bakgrunn 2.1 BAKGRUNN Frognerområdet blir i dag anse som e lokalsentrum, og antas å ha samme status også i frem den. Boligfeltene Varde ellet, Lunderåsen og Lindeberg ligger som satelli er rundt Frogner. De lhørende skolene Vesterskaun barneskole, Frogner barneskole og Melvold ungdomsskole har alle for liten kapasitet. Skolene skal bygges ut, og skolekapasiteten sees i sammenheng for hele området. Planarbeidet skal: - Sikre langsik ge og robuste løsninger for skolekapasitet i Vesterskaunområdet. - Utrede aktuelle lokaliseringsalterna v og legge l re e for valg av skoletomt. - Resultere i en skoletomt og reguleringsplan som vil være det planjuridiske grunnlaget for utbygging. Frognerområdet er i sterk vekst. Kommunens arealstrategi sier at det meste av befolkningsveksten skal komme i sentrale områder i Sørumsand og Frogner. Innenfor Vesterskaun skolekrets er det ikke planlagt boligutbygging utover fullføring av igangsa e prosjekter. Befolkningsprognosen fra tar utgangspunkt i gjennomsni lig vekst på 72 boliger per år i Frognerområdet, og de e er lagt l grunn for vurderingen av skolekapasiteten. Det er ønskelig at elever skal ha kort veg l skolen, noe som er u ordrende med dagens beliggenhet. Ny Vesterskaun skole vil derfor være av stor betydning med tanke på videreutvikle samhørighet og forankring l nærområdet og l Frogner. Å beholde lknytning l Frogner idre slag og l øvrige fri dsak viteter, lag og foreninger er vik g. Lokalisering og u orming av nye Vesterskaun skole vil også ha en vik g rolle for å ivareta behov for samlingsarenaer også e er skole d. 2.2 HENSIKTEN MED PLANARBEIDET Hensikten med planarbeidet er å legge l re e for bygging av ny Vesterskaun skole. 5

6 3. Rammebetingelser for planlegging 3.1 NASJONALE FØRINGER De mest relevante nasjonale føringer i denne sammenheng er: Plan- og bygningsloven (2009) har i formålsparagrafen vektlagt tre hensyn: Barn og unges oppvekstsvilkår, universell u orming og este sk u orming av omgivelsene. Særlovene skal i det vesentligste koordineres gjennom plan- og bygningsloven. Av relevante særlover kan nevnes jordloven, naturmangfoldsloven, kulturminneloven, vannressursloven og vegloven. Nasjonale retningslinjer: - Nasjonale forventninger l regional og kommunal planlegging, T Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1521 (ny ersta er T-1442) - Rikspoli ske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging T-5/93 - Rikspoli ske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Av nasjonale mål og føringer er jordvern, samfunnssikkerhet og beredskap, folkehelse, oppvekstmiljø og miljøvernpoli kk spesielt relevant. 3.2 REGIONALE FØRINGER Fylkesmannens forventningsbrev av Fylkesmannen forutse er at planer vedtas innenfor rammene av nasjonal og regional poli kk. Kommunene skal lre elegge for lstrekkelig boligbygging der konsentrert utbygging sentralt i byer og te steder og i knutepunktene langs kollek vne et prioriteres. Hensyn l befolkningens helse lstand, godt lokalmiljø, godt oppvekstmiljø, klima, naturmangfold, jordvern, redusert transportbehov, flom og skredfare skal ivaretas. Regional planstrategi: Regional planstrategi for Akershus definerer u ordringer i Akershus og hvordan de skal følges opp i regionale planer. Regionale planer: Plan for samordnet areal og transport for Oslo og Akershus plansamarbeidet (Oppstart 2011) Regional plan for utdanning, kompetanse se i forhold l næringsutvikling (Oppstart 2011) Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Romerike møter fram da: regional utviklingsplan for Romerike SNR planer Temaplaner og strategidokumenter: Samferdselsplan for Akershus Klima og energiplan Akershus Sektorplan for idre, frilu sliv og fysisk ak vitet Strategi for frilu sliv i Akershus (Oppstart 2011) Strategi for folkehelse i Akershus (Oppstart 2010) 6

7 3.3 LOKALPOLITISKE PLANER OG VEDTAK Eksisterende plandokumenter: Kommuneplan for Sørum Lokaliseringen av ny Vesterskaun skole skal ta utgangspunkt i kommuneplanens arealstrategi der det blant annet fremgår at spredt bebyggelse ikke er ønskelig, og at det e erstrebes at nye boligfelt skal bidra l å styrke te stedene og bygge opp under bruk av kollek ve reisemidler. Andre vik ge temaer i kommuneplanen i denne sammenhengen er livskvalitet, forebygging og tjenester i kommunen. Kommuneplanens langsik ge arealstrategi: - Befolkningsveksten skal komme i sentrale områder i Sørumsand og Frogner - Nye boligfelt skal bidra l å styrke te stedene og bygge opp under bruk av kollek ve reisemidler - Forte ngsprosjekt i sentrumsområdene av Frogner og Sørumsand skal ha høy arealutny else - Sateli utbygging i åsene er ingen videre strategi - Kommunen skal bevare de te stedsnære friområdene, og sørge for gang- og turveger l rekreasjonsområder Andre styringsdokumenter: - Lokale forskri er vdr. veg, vann- og avløp Rapporter og utredninger: Barnetråkkregistrering Frogner (2009) Gjeldende vedtak: Oppstart av planarbeid for ny Vesterskaun skole har bli behandlet i Miljø- og utviklingsutvalget ( sak 23/13), Oppvekstutvalget ( sak 10/13), Økonomi- og administrasjonsutvalget ( sak 57/13) og i Kommunestyret ( sak 48/13). Valg av tomter ny Vesterskaun skole, kommunestyrevedtak av , sak 48/13: Det gis lslutning l oppstart av regulering av ny Vesterskaun skole med hjemmel i plan- og bygningsloven Planen skal konsekvensutredes i hht. plan- og bygningslovens 4 2 og planprogrammet behandles i hht. plan- og bygningslovens Følgende lokaliseringer skal utredes: 1. Utvidelse ved nåværende Vesterskaun skole (alterna v 1). 2. Et tomtealterna v som ligger vest for nåværende Vesterskaun skole og øst for Gardermobanen. Det valgte tomtealterna vet skal bidra l å binde sammen Vesterskaun skolekrets med Lindeberg og Frogner øst. 3. Administrasjonen behøver ikke legge avgjørende vekt på nærhet l dagens plassering av idre sanlegget l Frogner idre slag. 4. Administrasjonen behøver heller ikke legge avgjørende vekt på ønsket om 50 m2 for uteopphold/lek per elev all den d skolen planlegges for inn l 900 elever. Ved overlapp med gjeldende reguleringsplaner vil disse bli foreslå opphevet. Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan , kommunestyrevedtak av , sak 53/13: Vesterskaun skole skal være ferdigs llt , Skolestruktur Sørum , Kommunestyrets vedtak , sak 51/12: Retningslinjer og prinsipper for utbygging av skoler 1. Skolene i Sørum må ha en størrelse som fremmer et helhetlig læringsløp, godt læringsmiljø, gode læringsresultater og økonomisk effek v dri. 7

8 2. Barneskolene kan ha en størrelse som sikrer rom for 4 paralleller på hvert trinn. Ungdomsskolene og eventuelle 1-10 skoler kan være større, med arealer lpasset elevgrupper på 800 l 900 elever. 3. Skolene må ha en u orming som fremmer trivsel og læring. 4. De må plasseres der elevene bor og i lknytning l friområder/turområder. 5. Adkomst l skolene må kunne skje via gang- og sykkelvei og det bør være en busstrase i nærheten. Støy fra trafikk, industri eller lignende må være minimal. 6. Skoleanleggene i Sørum bør lokaliseres sentralt med tanke på å styrke nærmiljøene for barn og unge og sambruk med andre offentlige virksomheter som kulturog idre sanlegg, barnehage, helsetjeneste og lignende. Fram dig barnehage- og skolestruktur i Sørum i dsperspek vet Frogner/Melvold 1-10 skole; Frogner og Melvold bygges sammen l en 1-10 skole med felles ledelse. Kultursal i lknytning l skolen vurderes i forbindelse med forprosjektet. 2. Vesterskaun 1-10 skole: Vesterskaun skole bygges som en 1-10 skole. Skolen vurderes fly et nærmere Frogner og ses i sammenheng med Frogner/Melvold slik at en på sikt får to jevnbyrdige skoler som sammen har kapasitet for å ta veksten i begge skolekretsene frem mot Skolene i Sørum skal ikke overs ge et elevantall på elever. Frogner Melvold 1-10 skole, med felles ledelse. Vurdere utvidelse av Vesterskaun skole l Vesterskaun 1-10 skole. Kommunestyret vedtak , sak 52/ Det innføres felles ledelse ved Frogner og Melvold skoler slik at skolene i løpet av planperioden , går over l å bli en 1-10 skole. 2. Forprosjektet for Vesterskaun skole vurderer utbygging l 1-10 skole. 3. Forprosjektet utreder muligheten for kultursal som en del av byggeprosjektet Frogner Melvold 1-10 skole. 4. Sakens el endres fra Frogner Melvold 1-10 skole, med felles ledelse. Utvidelse av Vesterskaun skole l Vesterskaun 1-10 skole l Frogner Melvold 1-10 skole, med felles ledelse. Vurdere utvidelse av Vesterskaun skole l Vesterskaun 1-10 skole. Økonomi: Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan (2021), kommunestyrets sak 53/13 av : Vesterskaun skole er lagt inn med en høyst foreløpig bru o kostnad på kr

9 4. Beskrivelse av alternativeplanområder Kartene nedenfor viser forslag l planavgrensning for de tre forskjellige lokaliseringsalterna vene, som er null-alterna vet (0) der dagens Vesterskaun skole ligger i dag og tomtealterna vene E og A. Tomtealterna v E utgikk ved vedtak av planprogrammet. Lokaliseringsforslagene ligger innenfor området som avgrenses av Gardermobanen og dagens Vesterskaun skole, jmf. kommunestyrevedtaket av I hht. vedtaket reduseres tomtearealet fra dligere foreslå 70 daa. Det må påregnes minst daa. for en så stor skole, li avhengig av tomtearrondering og krav l fasiliteter l kroppsøving. Det er vik g at ny Vesterskaun skole får en lokalisering som er frem dsre et, utbyggingen bør sees i et 50- års perspek v. En skolelokalisering som ligger slik at flest mulig elever kan gå eller sykle l skolen gir transportbesparelser. Avstandsgrense for å få skoleskyss er 2 km. for 1. klassinger og 4 km. for øvrige elever. Kommunen betaler 15 kr per elev, per tur, per skoledag for de som har mer enn 4 km l skolen. For inneværende skoleår utgjorde kostnadene kr. I llegg kommer transportkostnader for elever med farlig skoleveg. Disse kostnadene er vesentlig dyrere e ersom elever med farlig skoleveg må skysses med minibuss og taxi. Lokalisering av ny Vesterskaun skole vil i frem den være av stor betydning og vil raskt være en premiss og førende for utbygging av nye boligfelt og infrastruktur. Uheldig plassering av skoler, ins tusjoner, boligfelt og infrastruktur kan få store nega ve konsekvenser, både for samfunnet og for utviklingen Froger stasjon. Y erligere boligsateli er vil svekke sentrumsutviklingen og gi økt bilbruk. Innenfor det aktuelle området er det mange kryssende hensyn som landbruksjord, raviner og store høyspentanlegg. På grunn av mange kryssende hensyn vil rådmannen derfor forelå at 3 alterna ve lokaliseringer utredes for å kunne ha best mulig grunnlag for å fa e en beslutning om lokalisering som er frem dsre et og guns g for samfunns- og stedsutviklingen. Innsnevring av områdene kan bli gjort frem l planforslag slu behandles. Nedenfor er en situasjonsbeskrivelse for hvert av lokaliseringsalterna vene. 99

10 OMRÅDE 0: DAGENS PLASSERING AV VESTERSKAUN SKOLE Alternativ vegløsning utgår Alterna v (0) ligger i krysset mellom Vilbergvegen og Haldenvegen (fv. 171). Tomta ligger ca. 1,5 km fra Lunderåsen vest der tyngdepunktet av dagens elever bor. 10

11 Lunderåsen er nærmeste større boligfelt, men skolen ligger hverken i lknytning l et sentrumsområde eller et boligfelt, og ligger for seg selv med jorder som nærmeste nabo. Skolens regulerte arealer i dag er på ca. 32 daa, hvorav ca. 18 daa er opparbeidet l skoleområde. Uteområdene er jevnt over flate. En utvidelse av skolen vil utløse behov for større arealer, noe som kan gi u ordringer med tanke på de bra e ravinene som eventuelt må fylles opp på nordsiden. Jordene som omslu er skolen har god/svært god jordkvalitet. For å få lstrekkelig areal for ny skole må minimum daa. av det lgrensende LNFområdet inngå i planen. Det er i dag etablert buss-stopp ved skolen, og det er også gang- og sykkelveg fra Frogner sentrum som går på sørsiden langs fv. 171 l Vesterskaun skole. En undergang kny er gang- og sykkelvegen l Vesterskaun skole. Hønsihagen ligger ca. 300 m unna skolen, og lgangen l frilu sarealer er god. Det er ingen kjente konflikter med natur og kulturminner på skoletomta, og området er ikke registrert som faresoneområde for kvikkleire. Dagens adkomst fra fv. 171 Haldenvegen forutse es å kunne beny es. Områdene øst for skolen er nokså flate, men er l gjengjeld utsa for mye støy fra fv

12 OMRÅDE E: VED HALDENVEGEN 760 Alternativet utgår i sin helhet Lokaliseringsalterna vet E ligger sør for Haldenvegen 760 og øst for Gardermobanen som er ca. 300 meter unna. Fra Frogner sentrum er det ca. 1,6 km, og hele tomta består av god jordbruksjord på LNF-område. 12

13 Alterna v E ligger ikke i lknytning l et sentrumsområde eller boligfelt, men det er etablert buss-stopp og gang- og sykkelvegne i området. Nærmeste større boligfelt er Frognerhagan, som ligger øst for Frogner sentrum. Gangavstand l Frognerhagan er ca. 1 km, l Lindeberg er det ca. 2 km og l Lunderåsen 2 km. Det må etableres gang- og sykkelveg og evt. kjøreveg fra Lindeberg, og fotgjengerundergang under fv. 171 Haldenvegen dersom skolen skal betjene de e området. De e arealet er det eneste som vil kunne få gangavstand l idre sanlegg, men det forutse er i så fall at idre sanlegget fly es l Hvalsjordet, 600 meter unna. Til idre sanlegget i Frogner sentrum er det drøyt 1,5 km det er for langt l at elevene kan gå l ordinære kroppsøvings mer. Det må opparbeides ny adkomstveg l fv. 171 Haldenvegen. Fv 171 er en sterkt trafikkert gjennomfartsåre der det kun llates få avkjørsler. Denne løsningen åpner for å avvikle og samle flere farlige enkelt-avkjørsler inn på ny adkomstveg. Arealet mellom Lindeberg og tomtealterna vet ved fv. 171 er avsa som LNF-område i kommuneplanen. En ny vegforbindelse mellom disse punktene vil berøre LNF-området. Alternativet utgår i sin helhet Tomta heller nedover på sørsiden, og ligger lunt l. Det er ingen kjente konflikter med natur og kulturminner, og området befinner seg ikke i faresoneområde for kvikkleire. 13

14 OMRÅDE A: ØST FOR LUNDERÅSEN Alternativ vegløsning utgår Lokaliseringsalterna vet A ligger øst for Lunderåsen, og er avsa l landbruk, natur- og frilu sliv i kommuneplanen. Tomteforslaget er ikke i konflikt med kjente kulturminner. Alterna v A ligger ca. 1,3 km unna dagens Vesterskaun skole, ca. 3,5 fra Frogner sentrum og ca. 5 km l Lindeberg. Beliggenheten bidrar i liten grad l å binde sammen de eksisterende te stedene. Lokalisering A ligger i et kupert skogsområde der store deler av området ligger på ellgrunn. Beliggenheten gir gode muligheter for frilu sliv for elevene. Det er etablert gangveine og buss-stopp i nærheten. Mulige adkomstveger er enten 1) ny vegadkomst mellom Størsrudvegen og Norbyvegen eller 2) adkomstveg fra krysset Lundervegen/Lunderkroken gjennom et regulert friområde. En ny adkomstveg mellom Størsrudvegen og Norbyvegen (alterna v adkomst 1) åpner for avvikling av minst fem enkelt-avkjørsler som i dag hovedsakelig betjenes av Størsrudvegen, Nordbyvegen og Skaubovegen. 14

15 ANDRE VURDERTE LOKALISERINGSALTERNATIVER Kommunestyret vedtok i sak 51/ at Vesterskaun skole bygges som 1 10 skole, vurderes fly et nærmere Frogner og sees i sammenheng med Frogner/Melvold skole. På bakgrunn av kommunestyrevedtaket ble det vurdert totalt 17 lokaliseringsalterna v for ny skole. Kommunen arrangerte en workshop om lokalisering av Vesterskaun skole den , der deltakerne kom opp med 6 nye forslag l skoletomt. Disse alterna vene ble behandlet i kommunestyrets sak 43/13 av , der utredningen ble vedta avgrenset av Gardermobanen og nåværende Vesterskaun skole. Saken med lhørende utredning følger vedlagt planprogrammet. 15

16 På bakgrunn av kommunestyrets vedtak sak 43/13 av , har rådmannen gjennomført ny utredning av følgende alterna v (merket med gult på kartet): som ble foreslå i planprogrammet utredes alterna v L (L1, L2 og L3) og E ikke videre. Utredningen fra er sammenfa et i notat som følger vedlagt planprogrammet. Av de 3 alterna vene 16

17 5. Krav til utredninger Når reguleringsplaner kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse, en konsekvensutredning, av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. plan og bygningslovens 4-2. Planforslaget skal legge opp l å etablere ny Vesterskaun skole. I hovedsak er det virkningen av ny bebyggelse, nye veger og nye uterom som må utredes. Omfanget av konsekvenser avhenger av planforslagets beliggenhet og u orming. UTREDNINGSTEMA: 1. Nærhet og lknytning l lokalmiljøet, lengde på skoleveg, skolen som møteplass og iden tetsskaper i nærmiljøet, bruk av bygninger og anlegg utenfor skole d. 2. Grønnstruktur/møteplasser/frilu sliv idre sanlegg, områder for lek og uorganisert ak vitet, grøntarealer, lstrekkelig uteoppholdsarealer for alle grupper, trygge områder, turs er, adkomst l turområder. 3. Trafikksikkerhet og kapasitet - dagens u ordringer, kapasitet på veger og kryss, parkering, mulige parkeringsløsninger, trygg skoleveg med gang- og sykkelveger og fotgjengerunderganger, lre elegging for buss og for hen ng/levering av barn. 4. Lokalklima ske forhold 5. Støy 6. Grunnforhold og områdestabilitet 7. Naturmiljø og biomangfold - 0-alterna vet dagens skoletomt(dvs. konsekvensene av å ikke gjøre noen ltak) - Ny skole/utvidelse på dagens skoletomt - A-alterna vet: Skolelokalisering ved Lundervegen øst for Lunderåsen OM HENSYNET TIL JORDVERN: Et av alterna vene ligger på landbruksjord av god eller svært god kvalitet. Alterna vet ved nåværende Vesterskaun skole gir minst arealinngrep, men er det dårligste alterna vet mht. avstand l boligområdene som skal betjenes. Foruten landbruksarealer består området av dype raviner. Som det framgår av sakens vedlegg har svært mange lokaliseringsalterna ver bli vurdert før planprogrammet ble utarbeidet. Arealregnskap må inngå som en del av konsekvensutredningen. IDRETTSANLEGG Sørum kommune og Frogner Idre slag har et godt samarbeid i Frogner sentrum, der ligger skolene lokalisert vegg-i-vegg med idre sanlegget. Skolene leier anlegget av idre slaget for kroppsøving, og utny er derved kapasiteten på anlegget på dag d. De e gir idre slaget gode inntekter og er også økonomisk guns g for kommunen. Ordningen bidrar l å gi elevene lknytning l idre slaget, og styrker idre slagets rolle som en vik g iden tetsbærer i Frogner. Boligområdene i Vesterskaun skolekrets har også naturlig lknytning l Frogner idre slag. Med foreslå e lokaliseringer vil nye Vesterskaun skole ikke få gangavstand l idre sanlegget, skolen må derfor bygges med egen hall. 8. Utredning av konsekvenser for dyrka og dyrkbar jord og kulturlandskap 9. Alterna ve løsninger som skal vurderes: 17

18 6. Planprosess For å sikre forankring legges det opp l en prosess der berørte og interesserte kan engasjere og involvere seg i planarbeidet. I løpet av planprosessen skal de nødvendige undersøkelser og vurderinger u øres slik at planforslaget som legges frem er realis sk og gjennomførbart. Det skal hentes inn ekstern eksper se der det er behov. 6.1 FREMDRIFT Aktivitet Dato Utarbeide forslag til planprogram, planlegge prosessen Aug./sept. 13 Møte med FAU Kommunestyret legger planprogram ut på høring Åpent møte nov 13 Sak til politisk behandling på lokaliseringsalternativer, MU og kommunestyret. Vedtak planprogram februar 2014 utarbeide planforslag og KU Jan april 2014 Sak til 1.gangsbehandling, M/U og kommunestyret April 2014 Forslag til reguleringsplan til offentlig ettersyn, 6 uker ut juni 2014 Høringsmøter Juni 2014 Plan til sluttbehandling, M/U og kommunestyret Sept./okt

19 6.2 MEDVIRKNING Plan- og bygningsloven s ller krav om lre elegging for medvirkning i planleggingen. Formalkravene anses å være minstekrav. Planmyndigheten er videre gi et spesielt ansvar for og ak vt sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell lre elegging, der barn og unge spesielt blir trukket frem. Følgende opplegg skal gjennomføres: Oppstart av planleggingen kunngjøres og planprogrammet legges ut på høring/offentlig e ersyn i 6 uker. Alle interesserte gis anledning l å gi skri lige innspill l lokalisering av ny Vesterskaun skole og l planprogrammet. FAU, kommunen, BUKS og lag og organisasjoner blir invitert l åpent møte om lokaliseringsalterna vene for Vesterskaun skole. Høring Forslag l konsekvensutredning og reguleringsplan behandles e er reglene i plan- og bygningsloven med 6 ukers høring før slu behandling i kommunestyret. Alle interesserte gis anledning l å komme med merknader. I høringsperioden vil det også bli avholdt offentlig møte. Det planlegges også workshop for barns og unges kommunestyre (BUKS) og/eller elevrådene ved Vesterskaun. I alle faser vil det bli lagt ut oppdatert informasjon på interne. På ne sidene vil det bli lagt l re e for dialog og innspill. Facebook og lokalaviser vil bli brukt l å informere om åpne møter, høringer og annen medvirkning. 6.3 ORGANISERING Planarbeidet er en del av Byggeprosjekt ny Vesterskaun skole 1 10, og organiseres i samsvar med det. Arbeidet ledes av en styringsgruppe der leder og prosjekteier er kommunalsjef for utdanning Anne Myrvold. Styringsgruppa består ellers av Tormod Dragland (daglig leder SKE KF), Stein Kris an Andersen (økonomisjef) og Torbjørg Joramo Pleym (rådgiver utdanning). Prosjektgruppen består av prosjektleder Inger Kronen Tveranger, virksomhetsleder for Vesterskaun skole Gro Bakseter og prosjektleder for SKE KF Odd Arne Valberg. Prosjektlederen har ansvaret for å organisere arbeidet gjennom arbeidspakker. Planprogrammet er utarbeidet av avdeling for Plan, næring og kultur. Til selve reguleringsplanarbeidet med konsekvensutredning vil det bli brukt ekstern konsulentbistand. VEDLEGG: 1. Kommunestyrets sak 48/13 av med lhørende utredning. 2. Vurdering av flere lokaliseringsalterna ver mellom Gardermobanen og Vesterskaun skole, e er kommunestyret vedtak av , datert Saksfremlegg sak 12/14 med høringsu alelser. 4. Fylkesmannens varsel om innsigelse datert