fli k.\,'- ~ ~ ;# ro, fra 2007 satsi.ng Skien kommune Kulturavdelingen

Transkript

1 fli r I.1 4 ~... k.\,'- "t -4 ~ ~ ;# ro, t satsi.ng fra 2007 Skien kommune Kulturavdelingen

2

3 Fundament 1.0 Bakgrunn for Ibsenåret 2006 og arbeidet fremover 1.1 Utgangspunkt for videre satsing i Skien kommune på Henrik Ibsens liv og verk 1.2 Fokusområdene og strategiene 2.0 Fokusområde 1: Skien er Henrik Ibsens fødeby Identitetsbygging Implementering i kommuneorganisasjonens arbeid Møteplasser Teater Ibsen Henrik Ibsen Museum, Skien Ibsenhuset AS Skien bibliotek Etablering av Ibsen-relaterte studier Fokusområde 1: Barn og unge StøpeSkien Skien Kulturskole Skien bibliotek Henrik Ibsen Museum, Skien Produksjonsstøtte til ny norsk dramatikk for barn og unge 3.0 Fokusområde 2: Skien Dramatikernes by 3.1 Ibsenprisen 3.2 The International Ibsen Award 3.3 Produksjonsstøtte til ny norsk dramatikk for barn og unge 3.4 Skien bibliotek 3.5 Ibsenmedaljen 3.6 Smal og særegen scenekunst 4.0 Fokusområde 3: Kunstnerbyen Skien 4.1 Fellesverkstedet 4.2 Nytt visningssted for kunst 4.3 Friby 5.0 Reiseliv 5.1 Henrik Ibsen Museum, Skien 5.2 Dannelsesreisen / Peer Gynt 5.3 Videreutvikling av Skiens ulike intemasjonale relasjoner i et Ibsenperspektiv 5.4 Informasjonsarbeid 5.5 Annet 6.0 Konklusjon

4 Fundament: Det er bare ett sted Henrik Ibsen er født: Skien. Dette er utgangspunktet for Skien kommunes engasjement og satsing på å synliggjøre dramatikerens barndom og oppvekst i Skien, formidle hans liv og dramatikk til barn og unge og stimulere til at det fortsatt skapes ny norsk dramatikk. Gjennom den langsiktige Ibsen-satsingen ønsker Skien å framstå som et arnested for talent, utvikling og nyskaping. 1.0 Bakgrunn 26. februar 2004 fattet Hovedutvalg for kultur og undervisning følgende vedtak: 1. Det opprettes en lokalibsenkomite for minneåret 2006 med representanter fra kommunen og naturlige samarbeidspartnere. 2. HOKU velger 3-5 representanter. 3. Ibsenkomiteen utarbeider selv forslag til budsjett og fremmer dette som egen sak i løpet av annet halvår Kommunen kanaliserer sin satsing frem mot 2006 gjennom Ibsenkomiteen og trekker seg ut av Stiftelsen Ibsen Kulturfestival. 5. Komiteens arbeid avsluttes ved utgangen av 2006, men innen første halvår 2006 legger komiteen frem egen sak om organiseringen av kommunens Ibsen-satsing etter minneåret. Fra konstitueringsmøtet av komiteen i april samme år har Ibsenkomiteen arbeidet frem mot markeringen av Henrik Ibsen i Komiteen har vært ledet av Ordfører Rolf Erling Andersen (AP) og i øvrig bestått av Arnulf Rafgård (AP), Helle Fink (AP), Eva Ulvin (H), Jan Ove Lia (Frp), Anne Kallåk (SV) senere erstattet av varaordfører Heidi Hamadi (SV), rådmann Knut Wille, kultursjefene Runar Kristiansen, Ove Gaathaug og Alfhild Skaardal. Sekretærer i komiteen har vært Gunn Marit Christensson, Ove Gaathaug og Marit Omland, alle fra kulturavdelingen. Komiteen har gjennom sitt arbeid lagt premissene for programmet for markeringsåret i Skien. Skien kommune, ved kulturavdelingen, har hatt et spesielt ansvar for å forvalte og videreutvikle alt arbeidet som er lagt ned lokalt for å løfte fram Henrik Ibsens liv og verk både før og under markeringsåret. Ansvaret har omhandlet så vel finansiering som koordinering, samarbeid og organisering. Skien kommune har samarbeidet med Teater Ibsen, Telemark Museum, Telemark fylkeskommune, Ibsenhuset, Visit Grenland og andre viktige aktører regionalt for å gjennomføre Ibsenåret 2006 i Skien. Samarbeidet har vært forankret gjennom Samordnet Ibsen-satsing i Skien (SIS) og har gitt gevinst både for resultatene og aktørene. 1.1 Utgangspunkt for videre satsing i Skien kommune på Henrik Ibsens liv og verk. I den langsiktige satsingen på Henrik Ibsen i kommunal regi er det overordnede perspektivet å tenke kvalitet, helhetlig og langsiktig. Uansett om man ser for seg en nyskapende kunstproduksjon eller et reiselivstiltak med kommersielt innhold, kan man ikke regne med full uttelling på kort sikt. Arbeidet med de ulike tiltakene i denne utredningen er alle avhengige av ressurser og tid for å nå sine målsetninger. Å forvalte og videreutvikle arven etter Ibsen trenger forankring i mange miljøer og konstellasjoner. Både lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører må engasjere seg eller engasjeres for å realisere de målene som settes for Ibsen-satsingen.

5 Likevel vil det i den langsiktige Ibsen-satsingen være behov for både tydeligere ansvarsdeling og koordinering av arbeidet. Det vil i enkelte sammenhenger ikke være tilstrekkelig kompetanse eller nettverk i Skien eller Telemark. Ibsen-satsingen vil derfor også finne samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. Den virkelige utfordringen vil likevel være å forankre satsingen i Skiens befolkning som en interessant og populær del av innbyggernes kulturliv og diskusjon. Samtidig må satsingen skape interesse og bifall for kvalitet og innhold fra bevilgende myndigheter og relevante utøvenniljøer nasjonalt og internasjonalt. Å finne dette krysningspunktet vil være nødvendig for å utløse de eksterne finansieringsdelene særlig kunsttiltakene baserer seg på. Kulturavdelingen i Skien kommune er ansvarlig for Ibsen-satsingen og skal være pådriver for en samordnet, helhetlig og synlig Ibsen-satsing i Skien. 1.2 Fokusornrådene og strategiene Den langsiktige Ibsen-satsingen i Skien sikter høyt, og valg av fokusområder er derfor svært viktig. De må være relevante, tidsuavhengige og av høy kvalitet slik at Skiens Ibsen-satsing kan holde tritt med sin egen samtid og fornyes uten å måtte forlate hovedpunktene. De utpekte fokusområdene er: 1. Skien er Henrik Ibsens fødeby 2. Skien er dramatikernes by 3. Kunstnerbyen Skien Enkelte av disse fokusområdene er allerede forankret i politiske vedtak, men alle kan og bør videreutvikles i et lengre perspektiv. De tre fokusområdene, fødebyen, kunstnerbyen og dramatikernes by vil ligge til grunn for ulike prosjekter, tiltak, arrangementer og debatter som forhåpentligvis vil berøre ulike målgrupper til ulike tider. Tre strategier eller arbeidsmetoder vil gå igjen og begrepene må forstås i sin videste forstand. Utdanning vil spenne fra generell allmennkunnskap til universitets- og høgskolestudier. Formidling vil henvende seg til alle befolkningssegment og benytte alle tilgjengelige fonnidlingsmetoder, fra den muntlige overføring til det digitale rommet, fra det trykte ord til den improviserte fremføringen, fra vitenskap til kunst. Utvikling skal forstås som ny anvendelse av tidligere arbeid via økende omfang og nye ideer til unnfangelse av nye verk, strategier og fokusområder. De innspillene som ligger i dette dokumentet må ses på som en ideskisse og kan ikke betraktes som ferdige forslag. Det må arbeides videre med hvert enkelt tiltak før det kan settes ut i livet. Det må forventes at det i årene framover også kommer til nye tiltak /prosjekter som her ikke er skissert. Så fremt tiltakene/prosjektene er forenlige med de overnevnte strategier må det gis rom for disse Skien er Henrik Ibsens fødeby 20. mars 1828 ble Henrik Ibsen født i Skien. Det aller meste, både av det fysiske og det immaterielle som omgav Henrik Ibsen den gang, er i dag helt forandret. Hans oppvekst i Skien minner lite om den oppvekst dagens skiensbarn får. Likevel er fødebymotivet det fundamentale i Skiens Ibsen-satsing og dette fokusområdet er utgangspunkt for et mangfold av tiltak og aktiviteter. Fødebyens attraksjonskraft og den fascinasjon verden har for store kunstneres fødested, er et utgangspunkt med et enormt potensial. Det er nedlagt et betydelig arbeid i årenes løp for å synliggjøre at Skien er Ibsens fødeby. Tiltakene går fra gatenavn og ibsenfestivaler via skulpturer, konferanser og Ibsenpris og Ibsen i skoler og barnehager.

6 Gjennom å få disse ulike innsatsene til å løpe sammen, vil den enkelte skiensborger med større stolthet og sikkerhet gjenkjenne fødebymotivet som en del av egen identitet og tilhørighet. Det vil kreve betydelige ressurser og tid for å nå de målene man setter seg. Kulturavdelingen har i dette dokumentet i stor grad valgt å bygge videre på eksisterende tiltak og institusjoner etter som Skien har flere profesjonelle miljøer som tilfører en merverdi i en slik satsing. Både Kunstnerbyen Skien, som ble vedtatt i 2005 og ble satt i drift for første gang i 2006, og Dramatikerforbundets utnevnelse av Skien som Dramatikernes by, har sitt fotfeste i fødebymotivet. Det samme gjelder for StøpeSkiens Ibsen-formidling til bam og unge. En videreutvikling av arbeidet med fødebymotivet kan bidra til å befeste Skiens innbyggeres stedsoppfattelse, man kan arbeide med merkevarebygging av byen, kunstnerisk utviklingsarbeid, destinasjonsutvikling eller enkeltstående verk. Kartlegging, dokumentasjon og systematisering av tidligere arbeid kan danne grunnlaget for et samarbeid mellom Visit Grenland, Telemark Museum, Byutviklings- og kulturavdelingen og et kunstuttrykk Identitetsbygging Dersom Skien skal lykkes i sitt langsiktige arbeid med utgangspunkt i Henrik Ibsen er det avgjørende at befolkningen bifaller arbeidet. To satsingsområder må vektlegges i dette arbeidet: å skape en stolthet knyttet til Ibsen lokalt hvor deltakelse, bredde og forankring i lokalbefolkningen er av avgjørende betydning. å skape en forståelse for omverdenens interesse for og anerkjennelse av Skien som Ibsens fødeby ved å synliggjøre at nasjonale og internasjonale aktører bifaller arbeidet som gjøres i Skien Implementering i kommuneorganisasjonens arbeid Med dramatikeren Henrik Ibsen bringes barnet inn i teateret og inn i dramatikken, ikke bare som bifigurer, men som bærende hovedroller. Ibsens barnekarakterer fremstår som viktige parametere for hvordan forholdene rundt dem fungerer, eller omvendt, at barnas skjebne fremstår som en krass konsekvens av omgivelsenes atferd og valg. Med dette som bakgrunn skal Skien kommune i sitt arbeid bidra til å holde fokus på barndommens betydning 9 for den enkeltes utvikling. Med utgangspunkt i dette, gjennom dialog og fagdiskusjoner internt i kommunen, vil Henrik Ibsen ikke bare være et eneansvar for kulturavdelingen, men kunne brukes innen ulike fagområder i kommunen Møteplasser a Ibsen Konferansen Didactica Ibseniana er en konferanserekke med start i 1998 med Ibsen-formidling overfor barn og unge som overordnet tema. Arrangør er StøpeSkien, og målgruppen er først og fremst drama- og teaterpedagoger og dramaog norsklærere i grunnskole og videregående skole. I anledning Ibsenåret 2006 skiftet konferansen navn til IbsenKonferansen. Gjennom den økende interessen for Ibsen på et nasjonalt plan har også deltagelsen på dette arrangementet økt fra et stabilt tall på deltakere til snaue 100 i IbsenKonferansen skal engasjere ulike personer med unik formidlingskompetanse gjerne knyttet til Ibsen, alternativt arbeider man med Ibsen som case. Konferansen vil dermed både bidra til økt kunnskap om Henrik Ibsens liv og verk og sette fokus på alternative formidlingsmetoder spesielt rettet mot barn og unge b MILL Konferansen MILL- programmet (Mange Intelligenser, Læringsstiler, Læringsstrategier) i Skiens-skolene er inne i fase 2. Programmet tar for seg differensiert og individuell opplæring basert på ulike metoder og virkemidler. MILLprogrammet danner utgangspunkt for en konferanse som skal alternere, annet hvert år, i kommunens konferanseprogram. MILL er et eksempel på hvordan Skien kommune holder et klart fokus på barn og unges oppvekstvilkår. I en utvidet tenking rundt tiltak i Ibsen-satsingen vil det å knytte kontakter med det ypperste av formidlingskompetanse kunne kobles både mot MILL-konferansen og Støpe Skien. IbsenKonferansen og MILL-konferansen skal alternere annet hvert år.

7 2.1.4 Teater Ibsen Teater Ibsen er et regionteater for Telemark og Vestfold fylke. Teater Ibsen har som mål å være Norges mest overraskende teater med arven etter Henrik Ibsen som utgangspunkt, og er derfor svært viktig for videre Ibsen-satsing. Det er ønskelig at teateret også i fremtiden skal være en særskilt ressurs for Skiens befolkning, ikke bare som et produserende teater, men også som en base for kulturell kompetanse for, for eksempel, næringslivet. Teateret har over tid ervervet kunnskap og bygget nettverk nasjonalt og intemasjonalt som gjennom formidling kan bidra til å utvikle og styrke samarbeid på det intemasjonale markedet. Våren 2006 inngikk Teater Ibsen et kunstnerisk partnerskap med The Haidian Theatre i Beijing i Kina. Samarbeidet har sitt utgangspunkt i dramatikeren Henrik Ibsen. Gjennom å se hans verk fra to ulike ståsteder oppstår et uttrykk og en kunstnerisk utveksling som begge parter finner interessant, lærerik og utviklende Henrik Ibsen Museum, Skien Henrik Ibsen Museum, Skien er den institusjonen som pr dato utpeker seg som den best egnede til å formidle den historiske Ibsen. Museet vil være en viktig samarbeidspartner for både legfolk og Ibsenkyndige i deres søk etter "historien om Ibsen". Gjennom museets ansvarsområder innen forskning, forvaltning og formidling og museets spesifikke kompetanse vil museet på stadig nye måter kunne formidle helheten og detaljer fra Henrik Ibsens liv og verker. Som en av bærebjelkene i Ibsen-satsingen er det viktig at museet har et utviklingsperspektiv på sine oppgaver og det vil være naturlig med et fortsatt samarbeid mellom Telemark Museum og StøpeSkien når det gjelder formidling Ibsenhuset AS Skien skal, som dramatikernes by, være et selvfølgelig visningssted for ny norsk dramatikk, produsert av institusjoner og frie sceniske konstellasjoner med et stort og interessert publikum. Skien har flere egnede arenaer der Ibsenhuset peker seg ut som den fremste. Ibsenhuset har lokaler, utstyr og personale til å ta imot ulike typer arrangement og oppsetninger, samt til å være teknisk arrangør av ulike seminarer og konferanser. Ibsenhusets ledelse bruker betydelige ressurser for å gi kulturhuset et mangslungent program. Ibsenhuset har hvert år flere arrangement med utgangspunkt i Ibsen, for eksempel Riksteateret eller Nationaltheatrets oppsetninger på turne Skien bibliotek Skien bibliotek er en av hjørnesteinene i all kunnskaps- og kulturformidling til innbyggerne. Skien bibliotek vil i fremtiden ha store og viktige oppgaver knyttet til satsingen på Henrik Ibsen, og vil også være et viktig symbol for hele Ibsen-satsingen. Ibsen-rommet inneholder Norges nest største Ibsen-boksamling. Det allerede etablerte Ibsen-rommet bør videreutvikles og markedsføres som et reisemål for interesserte. Kildebasen dokumenterer alt materiale om "Henrik Ibsen og Skien" gjennom henvisning til og gjengivelse av primærkilder. Kildebasen skal gjøres tilgjengelig og tilrettelegges for forskere, skoler og andre definerte brukergrupper via internett. Kildeprosjektet må gjennomføres og resultatene tilgjengeliggjøres for både forskningsmiljøer og allmennheten. Skien bibliotek har en av landets største samlinger av Ibsen-relatert litteratur. Det er ønskelig at man på personalsiden har ny spisskompetanse innen dramatikk og teaterhistorie og ellers kan møte de ulike publikumsgrupper og dekke deres behov på en tilfredsstillende måte Etablering av Ibsen-relaterte studier Høgskolen i Telemark og Skien kommune har høsten 2006 opprettet en utredningsgruppe som skal kartlegge sp~rsmål om satsing på høyskolestudier med utgangspunkt i Henrik Ibsens liv og litteratur. Utredningen skal vise hvilke behov som finnes, både nasjonalt og internasjonalt, og med utgangspunkt i dette fremme forslag om etablering av studier i Skien. Utredningen skal foreligge i begynnelsen av 2007.

8 2.1.8.a Dramatikerstudium Pr i dag eksisterer det kun en dramatiker/dramaturg-utdanning i Skandinavia; Dramatiska Institutet i Stockholm. Denne utdanningen varer i 7 semestre og tar inn 4 elever hvert annet eller tredje år. Skien som dramatikernes by har særegne ressurser for en etablering av et dramatikerstudium, takket være Ibsenprisen og det eksisterende gode forholdet til Dramatikerforbundet, kildeprosjektet og etableringen av Ibsenprisens manussamling, sekretariatfunksjonen for den internasjonale Ibsenprisen, Teater Ibsen, Henrik Ibsen Museum, Skien og kompetansen i Høgskolen i Telemark. Behovet for studieplasser er til stede og utfordringen ligger i å finne rett nivå. Det bør vurderes å spisse et slikt dramatikerstudium ytterligere til å bli et masterstudium for barne- og ungdomsdramatikk. Et slikt studium eksisterer ikke i dag, men Skuespillerforbundet, Barnebokinstituttet, Filminstituttet og Det Åpne Teater har begynt å arbeide for å få dette i stand. De nevnte aktørene virker også innen et skandinavisk nettverk der en slik master også etterspørres b Sceneteknisk studium Både Sverige og Danmark har teknikerutdanning på høgskolenivå. I Norge driver Nordisk Institutt for Scene og Studio NISS, yrkesopplæring av sceneteknikere. Med de eksisterende produksjons- og visningsmiljøene Skien og Grenland har innen scenekunst ved for eksempel Teater Ibsen, Grenland Friteater og Ibsenhuset, vil det også være mulig å etablere sceneteknisk utdanning innen Iys- og lyddesign. Med disse relaterte fagene vil skiensdelen av Høgskolen i Telemark fremstå som en viktig og særegen del av det norske høgskolemiljøet og tiltrekke seg unge, talentfulle mennesker fra hele landet c Litteraturvitenskapelig undervisning/forskning Det undervises mye i Ibsens forfatterskap ved universiteter og høgskoler i både Norge, Europa og USA. Interessen for forfatterskapet har økt de siste årene, noe mange bokutgivelser og satsing på ny Ibsen-utgave viser. Ibsen-studier har vært foreslått som et aktuelt fagområde for et av de doktorgradsprogrammene høgskolen i Telemark tren~er som en del av universitetssatsingen. Ibsens tilknytning til Skien er et område det trengs oppdatert forskning på. A studere Ibsens verker i det miljøet der dikteren vokste opp, burde kunne tiltrekke seg en del studenter d Ibsendidaktikk Ibsenformidlling er et prioritert område i Skien og også ved lærerutdanninga på Notodden. Telemark Museum og StøpeSkien har også stått for kurs, foredrag og konferanser for lærere om bruk av Ibsen i undervisninga. Valgfriheten med hensyn til pensum i litteraturundervisninga i skolen er stor, og det kan være behov for inspirerende kurs som viser hvordan Ibsen kan brukes kreativt i klasserommet, for å motvirke at Ibsens diktning blir valgt bort av mange lærere. Når det gjelder satsing på Ibsen i klasserommet, kan det være nyttig å ha et sideblikk til Stratfords Shakespearesatsing. Samarbeidet mellom Den Nationale Scene i Bergen og lærerutdanninga samme sted er også interessant i så måte. 2.0 Fokusområde 1: Skien er Henrik Ibsens fødeby: Barn og unge Nasjonalt etterspørres kreativitet og utdannelse i arbeidsliv og samfunnsutvikling, og gjennom målrettede satsinger vil skiensungdommen få svært gode muligheter til kreativ utfoldelse, noe som kan bidra til å gi gode erfaringer med stor overføringsverdi til andre faggrener StøpeSkien Skien som Ibsens fødeby vil arbeide for at barn og unge skal få økt kjennskap til og kunnskap om Henrik Ibsens liv og verker, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette vil innebære både en spesialisering innen Ibsens barndom og oppvekst i Skien, innen formidling av Ibsen som menneske og kunstner, og spesielt hvordan Henrik Ibsen skildrer temaet barndom i sine verk. Med Ibsen kommer individet og det frie valg i fokus. Vår samtid er i stor grad preget av individualisering og stor valgfrihet. Særlig for den oppvoksende generasjon er dette av avgjørende betydning. Formidling av Ibsens behandling av disse temaene kan bidra til å si noe om barn og unges vilkår i dag.

9 StøpeSkien startet som en barne- og ungdomssatsing på Ibsen-formidling lokalt. Skien kommune vil opprettholde og forsterke sin satsing på Ibsen-formidling til barn og unge. Oppgaven skal også i fremtiden ivaretas av StøpeSkien, som skal utvikles fra å være en lokal formidlingsaktør til et nasjonalt kompetansesenter knyttet til Henrik Ibsen og formidlingsmetodikk. (Det utarbeides en egen utredning) StøpeSkien skal utvikles til en tydelig og relevant samarbeidspartner, og derigjennom bli et nasjonalt knutepunkt for bl.a. utdannings-, kunst- og kulturinstitusjoner med Henrik Ibsens barndom og barnekarakterer som plattform for arbeidet. StøpeSkien må agere nasjonalt og engasjere seg internasjonalt i utvikling av formidlingsmodeller til målgruppen. Viktige samarbeidspartnere i arbeidet framover vil, foruten sentrale institusjoner med barnefaglig kompetanse, være Norsk Filmfond, Nationaltheatret, Den Norske Opera, Norsk Folkemuseum, Kunsthøgskolen i Oslo, Universitetet i Oslo og Nasjonalbiblioteket synes opplagte på et nasjonalt nivå, mens man internasjonalt bør lete etter institusjoner med lang erfaring av formidling til StøpeSkiens målgruppe Skien Kulturskole Skien kulturskole vil ha en sentral rolle å spille i Ibsen-satsingens fødebytema. Som en kompetent institusjon med stadig større fagfelt og økende søkermasse vil kulturskoien fremstå som spydspissen for barn og unges dannelses- og utforskingsmuligheter innenfor utvikling av eget kunstnerisk talent. Deler av Kulturskoiens fagkrets bør kunne ha et utgangspunkt i fødebymotivet. Kanskje vil et slikt utgangspunkt gi en økt satsing på scenekunstens ulike grener, som fremstilling av nye tekster, skuespillerarbeid eller instruksjon, men det kan like gjerne medføre en pedagogikk som i særskilt grad ivaretar den enkelte elevs særegne talent og evne gjennom individuelle planer og oppfølging Skien bibliotek Skiens bevisste satsing på Ibsen-formidling til barn og unge bør også gjenfinnes på biblioteket. Barne- og ungdomsavdelingen bør ha særskilt kompetanse rettet mot barne- og ungdomspublikummet som i tillegg kan ivareta fødebymotivet fra et boklig/litterært ståsted Henrik Ibsen Museum, Skien Henrik Ibsen Museum, Skien fremstår i 2006 som et moderne, spennende og utfordrende opplevelsesmuseum. Lista er lagt høyt og det er viktig at museet har økonomiske og faglige ressurser til å utvikle og fornye seg. Henrik Ibsen Museum, Skien vil spisse sin virksomhet i større grad mot barn og unge og stadig skape nye pedagogiske opplegg på museet for vekslende målgrupper og behov. Et økt samarbeid med StøpeSkien er her naturlig Produksjonsstøtte til ny norsk dramatikk for barn og unge For å stimulere til fremstilling av og fokus på ny norsk dramatikk også for barn og unge etableres en produksjonsstøtte. Støtten følger en ikke tidligere oppført dramatisk tekst for barn og/eller unge og består av produksjonsstøtte som kanaliseres gjennom en profesjonell produsent. Tenkbare samarbeidspartnere er Teater Ibsen, Det Åpne Teater, Kunsthøgskolen i Oslo, Dans- og Teatersentrum eller lignende organisasjoner og institusjoner. Dette gir mulighet også for et styrket samarbeid mellom det etablerte og det frie scenekunstfeltet. En ferdig forestilling skal vises i Skien. I tillegg bør forestillingen også på tume i fylket via turneorganisasjonen Kulturskatten. I så måte vil den nyoppsatte forestillingen være et bidrag til tilbudet i Den kulturelle skolesekken. Det må utvikles statutter for produksjonsstøtten som føyer seg inn i den øvrige Ibsen-satsingen. 3.0 Fokusområde 2: Skien Dramatikernes by Skien kommune fikk ærestittelen Skien - Dramatikernes by av Dramatikerforbundet i Bakgrunnen var Skiens langvarige engasjement for ny norsk dramatikk gjennom Ibsenprisen. I 2006 delte man ut Ibsenprisen for 21. gang. I dette ligger Skiens tydelige signal om å bidra til økt interesse for og produksjon av ny norsk dramatikk og et økt fokus på dramatikeren som kunstskaper.

10 3.1 Ibsenprisen Ibsenprisen har gjennom årene hatt meget god teft og tidlig premiert dramatikere som siden har fått stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt. I en langsiktig tenkning rundt Skien - Dramatikernes by vil Ibsenprisen stå meget sentralt. Som Norges eneste dramatikerpris skaper prisen hvert år interesse for ny norsk dramatikk på den ene siden, og Skiens Ibsen-satsing på den annen. Ibsenprisen består aven statuett og kr Ibsenprisen deles ut til vinner ved et arrangement som bidrar til å gi prisen den oppmerksomhet og anerkjennelse den fortjener. Selve utdelingen må finne sin form. Erfaringen fra 2006 er imidlertid at Ibsenprisen har sterk appell nasjonalt og dette legger noen premisser i forhold til valg av seremoni eller arrangement. Markeringen bør være tilstrekkelig spektakulær til å vekke allmenn interesse i pressen, og ha faglig styrke nok til å trekke fagfolk til seg fra hele landet. Skien biblioteket bør romme en samling av samtlige vurderte manus som er vurdert for Ibsenpris i løpet av de årene prisen er delt ut. Denne samlingen må kunne tilgjengeliggjøres for studier og forskning, og selvfølgelig fremføring. (Biblioteket skal ikke operere som forlag, men kunne veilede evt brukere til rettighetshaver.) Det er også mulig å tenke seg et samarbeid med Det Åpne Teater, Dramatikkfestivalen på Det Norske Teateret, samt de fleste manusarkivene ved institusjonsteatrene i landet. Ved å inneha kompetanse både på fagfeltene dramatikk og arkiv, kan man tenke seg et salg av tjenester til de større institusjonene av arkivtjenester og katalogisering av tilgjengelig dramatikk ved teatrene i et nasjonalt perspektiv. Dette vil kunne styrke Skien som dramatikernes by og gjøre biblioteket til et nasjonalt knutepunkt på dette området. 3.2 The International Ibsen Award I 2005 tok Skien kommune og Dramatikerforbundet initiativ til å etablere en internasjonal Ibsenpris. Under Ibsenfestvalen 2006 kunngjorde statsministeren at regjeringen oppretter en internasjonal Ibsenpris men at man ikke hadde tatt stilling hvem som skal administrere prisen. Skien kommune ønsker å påta seg vertskapsrollen for et sekretariat og for arrangementer rundt prisen. Det innebærer at vi vil legge til rette så vel praktisk som økonomisk for det administrative arbeidet rundt den internasjonale Ibsenprisen, herunder både nominasjon, prisutdeling og annet praktisk arbeid tilknyttet en slik pris. Dersom dette realiseres bør Skien kommune ved kulturavdelingen tegne medlemskap i IETM (Informal European Theatre Meeting) og ITI (The International Theatre Institute) og delta aktivt i organisasjonene for kunne dra nytte av nettverkenes kompetanse og beskaffenhet i forbindelse med The International Ibsen Award. (Egen utredning) Det avventes en avklaring tidlig i Produksjonsstøtten til ny norsk drarnatikk for barn og unge De tidligere omtalte produksjonsstøtten kan også ses opp mot Ibsenprisene som et uttrykk for Skiens engasjement rettet mot barn og unge. Produksjonsstøtte er med på å styrke fødeby-, kunstner- og dramatiker-by-motivene. 3.5 Ibsen medaljen Ibsenmedaljen har vært utdelt i mange år på ulikt grunnlag. Mange av mottakerne har fått medaljen for sitt Ibsenrelaterte arbeid eller innsats. Det bør utvikles statutter for ibsenmedaljen som tøyer seg inn i den øvrige Ibsensatsingen slik at medaljen kan inngå i en større sammenheng i det strategiske og målrettede arbeidet med den samlede Ibsen-satsingen. Ar Navn Fra Profesjon 1984 Xiao Qian Kina Oversetter 1986 Arne Arnesen Norge Norges ambassadør til Kina 1988 Toralv Maurstad Norge Skuespiller 1990 Earl Hyman USA Skuespiller 1991 Wenche Foss Norge Skuespiller 1994 Knut Wigert Norge Skuespiller m.m Juni Dahr Norge Skuespiller

11 1998 Michael Meyer England Forfatter 2002 He Chengzhou Kina Ibsenforsker 2003 Anne-Cath. Vestly Norge Forfatter 2006 Ivo de Figureido Norge Historiker/forfatter Denne oversikten er ikke komplett og utelater blant annet noen mottagere av Ibsenmedaljen i vennskapsbyen Minot i USA. 3.6 Smal og særegen scenekunst Skien som dramatikernes by skal være et selvfølgelig visningssted for ny dramatikk og utprøvende scenekunst. Knyttet til de ulike aktivitetene i Ibsen-satsingen er det behov for å anskueliggjøre nå-situasjonen innen utøvende ny dramatikk. Dette vil med stor sannsynlighet dreie seg om scenekunstproduksjoner med lite kommersielt potensial. Like fullt er disse verkene en viktig komponent både sett opp mot et dramatikerstudium, Ibsenprisen, produksjonsstøtte og naturligvis i et helhetlig tilbud til publikum. Kulturavdelingen bør tilføres midler til en generell formidling av mer særegen eller smal scenekunst til kommunens innbyggere på permanent grunnlag. Mye av scenekunsten beveger seg i dag i utradisjonelle lokaler, slik for eksempel Peer Gynt og Henrik Ibsen - En dannelsesreise i Telemark med Teater Ibsen gjorde. Det er ønskelig at Skien og Telemark har tilgjengelige ressurser som kan bidra teknisk til arrangement også i utradisjonelle omgivelser. Regionen må settes i stand til å håndtere flere format og uttrykk, både teknisk og kompetansemessig. Ambisjonene er at Henrik Ibsen - En dannelsesreise i Telemark vises i 2007 og deretter alternerer annet hvert år med Peer Gynt. 4.0 Fokusområde 3: Kunstnerbyen Skien Kunstnerbyen er et annet aspekt av Henrik Ibsens fødeby og tilknytningen er enkel; Skien har fostret en av verdens fremste kunstnere og ønsker å fortsette å legge til rette for kunstnerisk virke. Kunstnerbyen er et tiltak med stor nasjonal og internasjonal appell i utøvermiljøene. Skien kommune iverksatte kunstnerby-programmet i 2006 med en ordning med kunstnerstipend, kunstnerbolig og kunstnerverksted. Stipendordningen har blitt mottatt med entusiasme fra landets mange kunstnerorganisasjoner. Stipendene føyer seg godt inn i Skiens lange tradisjon for å hedre landets dramatikere gjennom Ibsenprisen og understreker byens posisjon som dramatikerne og kunstnernes by. Henrik Ibsen bodde en kort periode i Snipetorpgata 27, men hans familie ble værende etter at Henrik hadde forlatt Skien. Bruken av den så kalte Ibsengården ble endelig forankret i et politisk vedtak i Hovedutvalg for kultur og undervisning våren etg brukes som kunstnerbolig i forbindelse med Kunstnerbyen, mens annen etasje skal kunne brukes til møter, representasjon og lignende aktiviteter. 4.1 Feliesverksted Et fellesverksted for kunstnere kan bety at flere kunstnere vil trekkes til området og etablere egne foretak. På sikt kan fellesverkstedet bli en inkubator for ny næring. Det er en målsetning for Skien kommune å trekke til seg kreative personer og miljøer for å stimulere en annerledes og levende utvikling av byen. Å etablere et fellesverksted for kunstnere sentralt i Skien vil være med på å bygge opp under denne målsetningen, og forhåpentligvis fungere som et rekrutteringstiltak som sikrer tilvekst i kunstnermiljøet i Grenland og Telemark. 4.2 Nytt visningssted for kunst Dersom vyene for satsningen på Kunstnerbyen Skien skal realiseres og bære frukter, må satsningen på kunst nå sterkere ut til befolkningen i Skien. Det er i møtet mellom kunstner/kunst og publikum at de virkelig interessante prosessene finner sted. Derfor er også velegnede visningssteder for nye kunstuttrykk en forutsetning for at satsningen på Kunstnerbyen Skien skal bli en suksess og gi mening. Et nytt visningssted for kunst i Skien må satse på en bredt sammensatt målgruppe. I en satsning på nye kunstuttrykk må barn, ungdom, voksne og eldre inkluderes i målgruppetenkningen.

12 I et samspill med regionens øvrige kulturinstitusjoner, som Teater Ibsen og Ibsenhuset, kan et nytt visningssted for kunst bidra til å øke bevisstheten rundt vår region. Ved langsiktig, strategisk arbeid kan Skien utvikle en satsning på kunst som genererer verdier som vil være viktige for byen i overgangen til en satsning hvor ny teknologi og kunnskapsbaserte næringer står sentralt. 4.3 Friby Henrik Ibsen er verdens mest sensurerte og forbudte forfatter, hevder direktøren for IBSENÅRET 2006, Bentein Baardsson. Han er også i høyeste grad opptatt av ytringsfrihet. Det er derfor enkelt å trekke linjer fra Skien som Ibsens fødeby, som dramatikernes by og kunstnerbyen Skien til Friby - Skien. Skien tok i 2006 imot sin første Friby-forfatter. Gjennom denne ordningen er Skien vertskap for forfulgte forfattere i en toårs periode. Skien tar i mot en forfatter av gangen. Forfatterne kommer fra land der de er forfulgte på grunn av sitt yrke, fra land med sensur, diktatur, manglende rettsikkerhet og forfølgelse av minoritetsgrupper. Fribyordningen er en internasjonal ordning etablert av the International Parliament of Writers (IPW) i 1994, med støtte fra Europaparlamentet. I Norge er ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN en viktig samarbeidspartner i Friby-ordningen. Hvilken utøvende funksjon Friby-forfatteren kan ha i Ibsen-satsingen vil avhenge av hvilket uttrykk forfatteren arbeider innenfor. 5.0 Reiseliv Skien som Henrik Ibsens fødeby bør være et satsingsområde for reiselivet. I takt med den nasjonale interesse- og kompetanse økningen som Ibsenåret 2006 innebærer, vil flere mennesker oppsøke ibsendestinasjoner. Skien har flere attraksjoner med stort potensial. Iløpet av 2006 har Henrik Ibsen - Dannelsesreisen i Telemark, Visit Grenlands Ibsensafari, Henrik Ibsen Museum, Skien demonstrert det potensial som ligger i denne typen kunstprosjekter. Rottejomfruen på Bakkestranda er blitt et landemerke. 5.1 Henrik Ibsen Museum, Skien Henrik Ibsen Museum, Skien ønsker å styrke nettverksarbeidet med de øvrige Ibsenmuseene i Grimstad, Bergen og Oslo. I nettverket vil museene blant annet se på muligheten for å utvikle fellessatsinger på turisme. 5.2 Dannelsesreisen I Peer Gynt Teater Ibsens målrettede satsing på store og spektakulære ibsenoppsetninger de siste årene har med all ønskelig tydelighet vist at teateret evner å trekke langveisfarende til seg for å oppleve Henrik Ibsen på hjemmebane. Teateret har evnet å skape store publikumssuksesser som tilsynelatende tiltrekker seg et mindre erfarent teaterpublikum enn man kunne forvente å finne ved slike tilstelninger. Det er en målsetning ved teateret at "Peer Gynt" og "Henrik Ibsen. Dannelsesreisen i Telemark" skal spilles annet hvert år. 5.3 Videreutvikling av Skiens ulike internasjonale relasjoner Skien har mange ulike steder man har definerte relasjoner til. Ibsenbyene Oslo, Bergen, Grimstad og Sorrento, Amalfi og Ischia i Italia. I tillegg har man vennskapssamarbeid med Thisted i Danmark, Uddevalla i Sverige, Loima i Finland og Mosfellsbær på Island samt Minot i USA. Teater Ibsen er inne i et fast kunstnerisk samarbeid med et stort teater i Kina, nærmere bestestemt The Haidian Theatre i Beijing. Dette er etablerte relasjoner med ulikt innhold og tilnærming. Gjennom å profilere Skien som Ibsenby kan disse relasjonene ha betydning for reiselivet. 5.4 Informasjonsarbeid I 2006 har kulturavdelingen drevet en nettside for Ibsenåret 2006, I fremtiden må man også ha en nettbasert formidling av Ibsen-satsingen, både historikk, aktiviteter, destinasjoner og prosjekter for publikum via Internett. Skien kommune bør tilby en samlende entre tillntemett for alle ibseninteresserte og at man fra denne entreen kan manøvrere mellom de ulike aktørene. Nettstedet må endres fra sin nåværende form da den til nå rent teknisk har hatt fokus på arrangement i markeringsåret. Dette arbeidet bør ses opp mot Skien kommunes totale kommunikasjonsstrategi og være del av kommunens nettsted.

13 5.5 Annet Kunstgaven fra Dhaka fikk Skien en gave fra Centre for Asian Theatre i Dhaka i Bangladesh. Gaven består av ca 50 tegninger og malerier laget med Henrik Ibsens liv og verk som utgangspunkt. Så snart bildene ankommer Skien vil man vurdere hvordan man best forvalter og formidler en slik gave. Kunstgaven fra Dhaka er et godt eksempel på uforutsette muligheter som dukker opp. I det langsiktige arbeidet med utgangspunkt i Ibsen må det være rom for å fange opp de uforutsette mulighetene. 6.0 Konklusjon Ibsen-satsingen setter høye mål for sin virksomhet og flere av dem må konkretiseres ytterligere for å gi mening. Kulturavdelingen vil framover oppsøke mulige samarbeidspartnere for grundig å drøfte fremtidige perspektiver vedrørende Ibsen-satsingen. Dette dokumentet vil bli lagt fram til politisk behandling. Ibsenkomiteen ha fullført sitt mandat innen virksomhetsperioden, nemlig å skape en langsiktig strategi for Skien kommunes arbeid med Henrik Ibsen. Resultat Gjennom de tre hovedsatsingsområdene Skien er Henrik Ibsens fødeby Skien er dramatikernes by Kunstnerbyen Skien vil Skien kommune bidra til å frembringe kvalitativt og kommunikativt gode verk, prosjekter og konstellasjoner. Prosjekter innen samtlige satsingsområder har potensial i seg til nasjonal og intemasjonal oppmerksomhet, og til å bidra til verdiskaping og næringsutvikling i regionen. Oppmerksomheten rundt Ibsen vil bidra til å styrke lokal identitet, kreativitet og stolthet som igjen vil føre til økt tiltrekningskraft i forhold til tilbakeflytting til Skien, nyetablering i Skien og økt besøk til Skien. Skien kommune, kulturavdelingen, desember 2006

14