Bergen/Gardermoen. Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Hilde Schjerven og Jan Sivert Jøsendal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bergen/Gardermoen. Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Hilde Schjerven og Jan Sivert Jøsendal"

Transkript

1 Bergen/Gardermoen Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Hilde Schjerven og Jan Sivert Jøsendal

2 Aktivt barnehage- og skoleeierskap i Drammen

3 Drammen

4 DRAMMEN Austad/Fjell Åssiden Bragernes Konnerud Tangen/Åskollen Gulskogen Skoger Strømsø/Danvik 4

5

6

7 Kommunereform og sinnstilstanden i nasjonen

8

9 Drammen kommunes organisasjonsmodell Rådmann Osmund Kaldheim HR- og utviklingsdirektør Kirsti Aas Olsen Økonomi- og næringsdirektør Trond Julin Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal Kommunaldirektør Kari Høyer Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Helse- og sosialdirektør Eva Milde Gunwald P03 Samfunnssikkerhet P01 Barnehager P06 Kultur P04 Byutvikling P05 Helse og omsorg P08 Kompetanse, markedsføring og næring P02 Oppvekst P07 Ledelse, organisering og styring P11 Samferdsel og fellesareal P12 Grunnskole P10 Politisk styring P14 Vann og avløp P13 Introduksjon

10 Drammenskolen versjon Planlegging Pol., adm. og fag Gjennomføring Én drammensskole Korrigering Én drammensskole Justert kurs, bedre resultater Pol., adm. og fag 4 Evaluering Ambisjoner vs resultater Forbedringsområder

11 Konsolidere og justere for ytterligere fremgang Resultater Involvere, analysere, konkludere og mobilisere Profesjonalisere og systematisere Engasjere, mobilisere og dyktiggjøre Utviklingsfase 1 Utviklingsfase 2 Utviklingsfase 3 11

12 Kontinuitet og fornyelse Kjent landskap Ukjent landskap Drammenskolen

13 Forespørsel sendt til Deloitte, E&Y og Rambøll Planleggingen ønskes igangsatt fra desember 2014 med ferdigstillelse av hele evalueringsoppdraget innen utløpet av mars/april

14 TO HOVEDMÅLSETTINGER MED EVALUERINGEN Én som er mer tilbakeskuende og evaluerende, og én som er mer fremadrettet og som skal legge grunnlag for videre ambisjoner og prioriteringer: (I) Evaluering: Evaluere forholdet mellom ambisjoner, tiltak og resultater for satsningene «Drammensskolen, Norges beste skole» (NBS) og «Drammen. Norges beste barnehage» (NBB) (II) Grunnlag for prioriteringer: Framskaffe et solid kunnskapsgrunnlag, som utgangspunkt for videre diskusjoner om ambisjoner, prioriteringer og fortsatt resultat- framgang for oppvekstsektoren i Drammen.

15 RAPPORTEN OMHANDLER 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt oppnådd. Om man gjennom NBS og NBB har nådd de målene man satte seg fore. 2. satsingenes relevans I hvilken grad intervensjonens målsettinger er relevante i forhold til de utfordringene som skal adresseres. Om NBS og NBB-satsingene har truffet behovet i sektoren og ført til praksisendring. 3. kvaliteten på implementeringen og satsingenes bærekraft Implementeringen omhandler den operative prosessen som er påkrevd for å produsere forventede resultater. Om forankringen av NBS og NBB har vært tilstrekkelig, og om støttetiltakene som er tilbudt gjennom basene har nådd fram og fått oppslutning i barnehageog skolesektorene. Bærekraften omhandler virkningen av intervensjonen på middels og lang sikt. Om NBS og NBB har ført til videre utviklingsarbeid på skolene og i barnehagene, og hvilke framtidsperspektiver som kan trekkes.

16 DRAMMENSSKOLEN I FRAMGANG Læringsmiljøet: Bedre i Drammensskolen enn i landet for øvrig og sammenliknet med et knippe referansekommuner Spesielt positiv utvikling i elevens opplevelse av mestring, faglig veiledning, trivsel med og støtte fra lærerne i NBSperioden Nedgang i mobbing, men nivået ligger nå på landsgjennomsnittet. Elevenes sosiale trivsel er som før Drammenselevenes motivasjon har de siste skoleårene vært synkende, men er fortsatt høyere enn i landet for øvrig Læringsresultatene: Resultater i tråd med det nasjonale snittet: godt resultat mtp. elevenes sosiale bakgrunn. Men NBS-målsettingen om å løfte læringsresultatene over det nasjonale snittet er ikke ennå nådd Reduksjon i andelen elever på de laveste mestringsnivåene, gir samtidig grunn til optimisme Anbefalinger: Innenfor læringsmiljø bør Drammen rette oppmerksomheten mot elevenes motivasjon, som har vært fallende de siste skoleårene. Spesielt på ungdomstrinnet. I tillegg er mobbing og sosial trivsel områder som det vil være verdt å ta tak i for Drammensskolen framover. Når det gjelder læringsresultater bør en fortsette å rette oppmerksomhet mot lesing, hvor spesielt resultatene på mellomtrinnet ser ut til å være krevende å løfte over snittet Det er også nødvendig med fortsatt oppmerksomhet mot regning, både på barneskolene og ungdomsskolene for at målet om å løfte elevresultatene over det nasjonale snittet skal nås. Positivt unntak: engelskresultatene (over snittet). Negativt unntak: leseresultatene (under snittet)

17 DRAMMENSBARNEHAGEN I FRAMGANG Høyere andel barnehagelærerutdannede enn det nasjonale snittet. Faglærte er på nivå med referansekommunene. Et flertall av styrere og ansatte mener det har vært høyt samsvar mellom utviklingsbehovene i barnehagen og innholdet i NBB-prosjektet. Medarbeiderskolen og Pedlederskolen har gitt et kompetanseløft Et stort flertall i barnehagesektoren i Drammen mener NBB-prosjektet har hatt positiv innvirkning på barnas utvikling og på barnehagens leke- og læringsmiljø Et flertall mener at samarbeidet mellom kommunale og private barnehager har blitt bedre som følge av NBBprosjektet. Gjelder spesielt styrerne Ansatte i private barnehager er svært tilfredse med å bli inkludert i NBB-satsingen Anbefalinger: Et viktig fokus i utviklingsarbeidet i barnehagene bør være å sikre kontinuitet. Potensialet i Medarbeiderskolen og Pedlederskolen er antakelig ikke uttømt, og vil også i fortsettelsen kunne bidra til positiv utvikling. Sektoren selv er opptatt av at man ikke skal igangsette for mange nye tiltak i det videre utviklingsarbeidet. Potensialet i PULS-verktøyet er langt fra utnyttet i barnehagene i dag. Brukt på riktig måte, vil PULS kunne bidra positivt som et styringsverktøy for styrerne, og bidra til å utvikle treffsikkerheten for det videre kvalitetsarbeidet i barnehagene. Nettverksarbeidet i regi av NBB-basen har hatt relativt liten rekkevidde PULS-innføringen og kompetanseløft i samfunnsmandatet kommer dårligst ut

18 «Problemer blir håndtert på en bedre måte. Og vi skårer bedre på trivsel. ( ) Tror både elever og foreldre er tilfreds. Virker som elevene er mer innforstått med regler og hva som forventes av dem. De har blitt mer aktive i klasserommet, på grunn av vurdering for læring blant annet.» Lærer, Drammensskolen

19

20 Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

21 Norge investerer mye ressurser i utdanning Utgifter per grunnskoleelev fordelt på utvalgte land Kjøpekraftsjusterte tall i USD.

22 Om ressursinnsats sakset fra utdanningsspeilet

23 Høyt presterende utdanningssystemer Alberta Finland South Korea Liechtenstein Taiwan Hong Kong Cuba Singapore

24 Hvor gode er vi egentlig i Norge? 70-tallet 80-tallet 90-tallet

25 Hva viser evalueringen av Kunnskapsløftet? Konsekvenser for Drammen?* *Viktig bakgrunn for flere av oppgavene som presenteres senere

26 Noen kjerneutfordringer innenfor skole nasjonalt Varierende kvalitet på kvalitetsarbeidet. Manglende bruk av tall og data til bruk i forbedringsøyemed Store kjønnsforskjeller mht til resultater Økende sosiale ulikheter vises i skoleprestasjoner For store kvalitetsforskjeller mellom skoler og i skoler Økning av spesialundervisning og få spor av tidlig innsats i grunnskolen Liten eller ingen bedring i gjennomføring av videregående skole Elevene blir ikke utfordret nok til å gå i dybden Lærebokstyrt undervisning Implementeringsstrategier må ikke undervurderes

27 Hvor er utfordringene innenfor barnehage? Konsekvenser for Drammen?*

28 Noen kjerneutfordringer innenfor barnehage nasjonalt Barn med sosiale risikofaktorer er avhengig av høy kvalitet i barnehagen. Kun barnehager med høy kvalitet kan kompensere for slik risiko Strukturelle kvalitetsmålinger har i mindre grad relevans for barnas læring og sosiale ferdigheter For stort innslag av lukket kommunikasjon mellom voksne og barna. Barnas kreativitet og språklige kompetanse utvikles ikke godt nok Internasjonal forskning peker mot at voksnes relasjoner med barn (prosesskvalitet) er en nøkkelfaktor for å styrke læring hos barn Høy kvalitet i barnehagen reduserer risikoen for sosiale problemer i ungdomstid og voksenlivet

29 Konkrete utfordringer innenfor barnehage og skole lokalt i Drammen!*

30 Viktige lokale utfordringer for barnehage og skole Barnehage Vi mangler kvalitetsmålinger med relevans for barns læring og utvikling innenfor viktige områder som språk, trivsel og antall, former og rom Vi har sannsynligvis for ujevn kvalitet, og for mange barn i barnehagen som ikke har god nok språklig kompetanse Vi kjenner ikke til effekten av spesialpedagogisk ressursbruk Vi har et læringspotensial i tilknytning til bruk av digitale læringsressurser Skole Vi har for ujevne prestasjoner i grunnskoleløpet For mange i de laveste mestringsnivåene og for få i de høyeste Vi har for svake resultater i matematikk Vi kjenner ikke til effekten av spesialpedagogisk ressursbruk Vi kan bli bedre på overgangen fra små- til mellomtrinn Vi har for lav gjennomføring i videregående skole

31 Skoleeiers plikter etter loven Finansiering (kap 13 i Oppl.l.) Tenlege grunnskoler (Oppl.l.9-5) Rettigheter (Oppl.l.13-10) Riktig og nødvendig kompetanse (Oppl.l. 10-8) Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling (Oppl.l ) Forsvarlig faglig, pedagogisk, administrativ ledelse (Oppl.l. 9-1)

32 Filosofien bak versjon

33 Enkel filosofi bak versjon 2.0 Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi våre barn og unge i barnehage og skole

34 At alle barn lykkes er hovedoppdraget Input Barnehage 1-4. trinn 5-7. trinn 8-10.trinn VGS Utdanning Output Arbeid Bidrag/effekt

35 Å lykkes i hele læringsløpet Barnehage 1-4. trinn 5-7. trinn 8-10.trinn VGS Hva må vi lykkes med her for å unngå Resultater Nøkkelresultater Medarbeiderresultater Bruker- og borgerresultater Samfunnsresultater Virkemidler Lederskap Medarbeidere Strategi og planlegging Partnerskap og ressurser Prosesser..disse konsekvensene for barna vi ansvar for i dag? Kortere liv Dårligere fysisk og psykisk helse Et liv på trygd og dårlig betalte jobber Redusert mulighet for partner Sosial utrygghet Mer utsatt for kriminalitet

36 Overordnet visjon Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske"

37 Overordnet ambisjon Å løfte elevene til et høyere nivå enn det levekårsindeks og foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi"

38 Kunnskap Engasjement Involvering Forankring Ledelse Styring 38 SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN

39 Dybdesatsing frem mot 2020 Fremtidens kompetanse Fysisk aktiv læring Digital læring

40 Det største problemet er ikke å lære noe nytt, men å avlære det gamle

41 Behovet for fysisk aktivitet er i kraftig endring

42

43 DRAMMENSMODELLEN

44 Digital læring KAN fornye didaktikken

45 Retningsmål frem mot 2020 Alle barn skal innen 2020 ha språklige forutsetninger til å følge undervisningen ved skolestart. 98 prosent av elevene fra ungdomsskole starter i videregående skole Retningsmål Færre enn 22 prosent på m 1 i lesing 5. tr, og færre enn 15 prosent m 1 og 2 i lesing 9. tr Trivsel, fravær av mobbing og et godt leke- og læringsmiljø på eller over nasjonalt snitt

46 Veivisere i handlingsplanarbeidet v Fokus Data til bruk i forbedringsstrategier Lederskap Ressurser Redusere distraksjoner Involvere lokalsamfunn Kommunikasjon Lagånd

47 Nasjonale utfordringer lokale svar hos dere

48 Digital delingsmåte

49

50 Hva kan vi lære av ungdomstrinn i utvikling? Store ulikheter mellom skoler når det gjelder hvordan de arbeider med å få til varige forbedringer Store ulikheter når det gjelder rektorenes ledelse Store ulikheter i samarbeidsformer mellom skolene og kompetansemiljøene Store ulikheter innad i lærerpersonalet

51 Lærende nettverk, skolebasert utvikling og profesjonalisering

52 SONESAMARBEID ÅSSIA

53 Åssia-samarbeidet

54

55 Arbeidsform og organisering: To barneskoler og en ungdomsskole i samme sone Rektorer utgjør styringsgruppa Lederteamene utgjør arbeidsgruppa To-tre halve planleggingsdager felles per år, evidensinformerte Evidensinformerte utviklingsøkter med to og to skoler En rekke utviklingsøkter på den enkelte skole, prosessfokus Rektorene bidrar på hverandres skoler Fagsamarbeid på tvers gjennom hele året. Skal hospitere hos hverandre Utarbeider nødvendige verktøy kontinuerlig Veileder fra Kompetansesenteret for barnehager og skoler bistår hele veien

56 Baklengs planlegging Det er lurere å planlegge baklengs enn å sykle baklengs ;-) 56

57

58 Hva er kvalitet? Er vi enige? medarbeider, leder, skoleleder, skoleeier 58

59 KVALITETSKJENNETEGN GRØNT NIVÅ Elev: Alle elever vet hva de kan (oppnådd kompetanse) og får framovermeldinger som fører dem videre i sin læring (neste kompetansenivå). Elevene praktiserer egenvurdering og benytter tilbakemeldingene på en måte som forbedrer deres faglige prestasjoner. Elevene vurderer seg selv og hverandre. Foresatt: Foresatte får informasjon om barnets måloppnåelse. Foresatte oppfordres til å gi støttende tilbakemeldinger til egne barn. Lærer: Lærerne er kollektivt ansvarlig for å jobbe mot prinsipper og tiltak de har vært med på å bestemme. Lærerne nytter vurderingsarbeidet som grunnlag for at den enkelte elev skal få oppfylt sitt fulle faglige potensial. Organisasjon: Det er etablert en felles praksis for vurdering for læring på skolen. Eleven selv, skolen og foresatte er aktive deltagere for å oppnå best mulig læring for den enkelte. Skolen samarbeider med Kjøsterud og Åssiden om en felles vurderingsplattform.

60 KVALITETSKJENNETEGN RØDT NIVÅ Elev: Elevene får generelle tilbakemeldinger. Det er i hovedsak summativ vurdering som benyttes. Foresatt: Foresatte får informasjon om elevens utvikling på halvårlige utviklingssamtaler og i form av skriftlige kommentarer på arbeider og ukeslutt-tester. Lærer: Lærernes praktisering av vurdering for læring er usystematisk. Organisasjon: Det er ikke utviklet felles språk eller kultur for vurdering for læring.

61 Kjennetegn og tiltaksplan Hjelp til å se retningen Lage overkommelig etappe for et og et skoleår. Sikre felles fokus Forutsetning for å kunne vurdere eget arbeid Verktøy for refleksjon i individuelle samtaler, i team, på trinn, i fagsamarbeid og i planlegging av Lesson Study

62

63

64 Eksempel på prosess med personalet

65

66

67

68 Egenrefleksjon

69

70 "Let your teachers be the drivers of change. Difficult if you as the school leader are the only driver of change Andy Hargreaves

71

72

73 Profesjonsutvikling i i Drammen

74 Hva fremmer god lærervurdering? Forskningen viser at medvirkning er nødvendig for at lærervurdering skal lykkes, og det må foreligge planer for hva som skal gjøres med problemer som avdekkes gjennom vurderingen De skoler eller kommuner som klarer å vektlegge læreres profesjonsutvikling i arbeidet med vurderingen, får bedre resultater enn de som lar arbeidet bli for dominert av skjema, kontroll og byråkrati

75 Hva sier OECD og forskningen? I 1989 gav OECD departementet et råd om «å overveie metoder for å etablere og spre normer for undervisningspraksis på en bedre måte». I sin evaluering av NKVS i 2011 kommer OECD med følgende anbefaling «Develop teaching standards to guide teacher appraisal and professional development». I synteserapportene fra Kunnskapsløftet sier forskerne at «Videre er det opplagt at vi har lite systematisk kunnskap om den viktigste ressurs- og prosesskvaliteten i skolen: Læreren og undervisningen».

76 Organisasjonskulturelle trekk i norske skoler Forskning dokumenterer en svak utviklet organisasjonskultur i norsk skole. Det er en tendens til å betrakte den daglige undervisningen og lærernes kompetanseutvikling som den enkeltes ansvar. Hvorvidt man ønsker å gi tilbakemelding og hvordan tilbakemeldingen blir gitt, er i stor grad opp til den enkelte. Den systematiske mangelen på tilbakemeldinger fører dermed til en form for ansvarsfraskrivelse, lite læring på organisasjonsnivå og svak profesjonslæring. Dale, Lillejord og Gilje 2012

77 77

78 Hva vil du svare her? Konsekvenser for ledelse og profesjonsutvikling? - Hvor mye tid bruker lærere til profesjonell utvikling? - Vet alle lærere hva som er forbedringspunkter i deres egen undervisningspraksis? - Klarer lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole?

79 Hva vil du svare her? Konsekvenser for ledelse og profesjonsutvikling? - Drøfter og reflekterer lærere god undervisningspraksis? - Hvor stor rolle har skolelederne i arbeidet med å videreutvikle/forbedre lærernes undervisningspraksis? - Hvordan brukes forskning som grunnlag for undervisningspraksis, og hvordan kommuniseres undervisningserfaring som innspill til policyutforming og inn mot øvrig undervisningspraksis?

80 Hvor har vi profesjonsutfordringene?

81 Kunnskapen om god hygiene er entydig Konsekvensene ved dårlig hygiene kan være fatal for pasientene Maks 75 prosent av helsepersonell vasker seg tilstrekkelig

82 Profesjonsbygging* i Drammen Profesjonsstige Modul 1 Modul 2 Modul 3 Modul 4 Modul 5 Novise Viderekommen Kompetent utøver Kyndig utøver Ekspert *Tilpasset småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn 82

83

84 Lærerspesialistordningen i Drammen kommune

85 18 lærerspesialister i Drammen Skole Grunnleggende lese- og Realfag skriveopplæring Svensedammen Trine Marie Gjertsen Jesper Eng Johansen Marienlyst Karin Auke Mikail Bulut, Henning Martinsen Galterud Anita Brenna Hiep Ngoc Nguyen Gulskogen Henriette Fjørtoft Marit Narjord Kjøsterud Lena Christine Kristoffersen Jan Martin Lyngås Børresen Stine Petterøe Konnerud Helèn Solumshengslet Siv Karin Beuer Danvik Åssiden Aronsløkka Øyunn Hovda Nina Pedersen Aud Ellen Brevik, Linda Bjugn

86 Målsettinger Lærerspesialistene skal bidra til utvikling og spredning av god opplæringspraksis og profesjonsutvikling innen sitt fagområde Lærerspesialistene skal sammen med skoleledere ta initiativ til systematisk lærervurdering og profesjonsutvikling der lærere får lære selv og av andre lærere. Lærerspesialistene skal bidra til at fagkunnskap og kunnskap og forskning omkring god opplæringspraksis spres. Lærerspesialistene skal bidra til at nasjonale og kommunale og lokale målsettinger nås

87 Suksesskriterier for å lykkes med lærerspesialister Lærerspesialistordningen må bygges inn i eksisterende utviklingsarbeid for å gi en opplevelse av kontinuitet Kollektivt læreransvar gir bedre forutsetninger for styrket læringsutbytte hos elevene Lærere må være med å forsterke samme budskap overfor kollegaer, elever og andre Lærere må bruke samme begrepsapparat for kommunisere budskapet

88 Intern ekspertkompetanse Erfaring og beslutningsevne Det enkelte individ Team, trinn, avdeling, skole Andy Hargreaves

89 Hvordan gi elevene muligheten til å lykkes? Jo, ved å gi lærerne mulighet til å lykkes!

90 Du verdsetter jobben når du....har et oppdrag

91 Du verdsetter jobben når du får....tilbakemeldinger

92 Du verdsetter jobben når du blir....styrket i et fellesskap

93 Du verdsetter jobben når du har....karrieremuligheter

94 Du verdsetter jobben når du....blir vist tillit

95 Du verdsetter jobben når du....blir involvert

96 Du verdsetter jobben når blir....utfordret

97 Du verdsetter jobben når du er....med og bidrar til at laget lykkes

98 Takk for oss!

99 Overordnet målsetting: VI ER RÅGODE I VURDERING FOR, SOM OG AV LÆRING Prinsippene for VFL skal være hensiktsmessig og planmessig i bruk i læringsarbeidet ved de 3 skolene innen utgangen av skoleåret 2015/2016. Elevenes læringsutbytte skal øke som følge av satsingen på Vurdering For Læring (VFL) Lærers evne til å tilpasse opplæringen skal øke som følge av satsningen på Vurdering For Læring (VFL) Delmål: Det skal være etablert et presist felles språk og en felles kultur for VFL. (1.året) De 3 skolene skal ha sammenheng i vurderingsarbeidet fra trinn. Et system/ en progresjon for vurderingsarbeidet skal være laget og være i bruk. (2,5-3.året) Prinsippene for vurdering for læring skal være integrert i læringsarbeidet på Kjøsterud, Aronsløkka og Åssiden. Den gode timen skal være definert. Prinsippene for vurdering skal være en del av denne definisjonen Den gode halvårsvurdering/sluttvurdering/elevsamtale skal være definert og gjennomføres i praksis (NB: Fronter som tiltak) Hjemmene skal være kjent med skolenes endrede vurderingspraksis og forstå hensikten med underveisvurdering. Målgruppe: Pedagogisk personale og ledelse ved Kjøsterud ungdomsskole, Aronsløkka barneskole og Åssiden barneskole. Målgruppe presiseres i tiltaksplan dersom også de pedagogiske medarbeiderne skal delta. Rektorer: Lena Kilen, Monica Søhus og Lillann G. Fanuelsen I kvalitetssystemet PULS, kan skolene vurdere hvor langt skolene har kommet i dette arbeidet. Denne planen viser hvordan 3 skoler i Drammen kommune skal samarbeide for å bli rågode til underveis- og sluttvurdering. Planens målsettinger følges av kjennetegn på måloppnåelse og beskriver hvilke tiltak som skal gjøre at målene nås. Grafisk design og trykk: grafisk senter, Drammen kommune

100 Kvalitetskjennetegn for sonen Aronsløkka barneskole, Åssiden barneskole og Kjøsterud ungdomsskole ønsker sammen å forbedre kvaliteten på opplæringstilbudet for alle elever i sonen. Dette gjør vi gjennom å forbedre vurderingspraksis. Forskning viser at elevene lærer best når de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet ved å vurdere eget arbeid og utvikling Disse prinsippene er nedfelt i forskrift til opplæringsloven, og skal bidra til at elevene får en forståelse av hva de mestrer, hva de må lære mer av og hvordan de best kan nå målene sine. I tillegg legges det vekt på at slik underveisvurdering skal motivere til videre læring og gi lærer grunnlag for tilpasset opplæring. Stortingsmelding nr. 20, På rett vei, vektlegger at refleksjon over egen praksis er et viktig virkemiddel for å få til forbedret opplæring. Personalet ved de 3 skolene jobber sammen og treffer tiltak sammen. Dette styrker samarbeidet i sonen og gjør opplæringen for elevene enhetlig. Viktige spørsmål å stille seg er: Hvordan står det til? Hva får vi til? Hva kan vi bli bedre på? Hvordan kan vi endre praksis? En merverdi av samarbeidet vil være at vi deler med hverandre. En delingskultur kan effektivisere arbeidet vårt, gjøre arbeidet mer spennende og vi vil lære av hverandre, - profesjonsutvikling. NIVÅ VALGT KRITERIER FOR Å OPPNÅ MÅL NIVÅ 4 NIVÅ 3 NIVÅ 2 NIVÅ 1 Elev Foresatt Lærer Organisasjon Elev Foresatt Lærer Organisasjon Elev Foresatt Lærer Organisasjon Elev Foresatt Lærer Organisasjon Alle elever får vite hva de får til (oppnådd kompetanse) og hva de må strekke seg mot (neste kompetansenivå). Elevene praktiserer egenvurdering og benytter tilbakemeldingene på en måte som forbedrer deres faglige prestasjoner. Elevene vurderer seg selv og hverandre. Elevenes læringsutbytte skal øke som følge av satsingen på Vurdering For Læring (VFL). Foresatte får jevnlig informasjon om barnets måloppnåelse. Foresatte gir støttende tilbakemeldinger til egne barn. Lærerne opplever seg kollektivt ansvarlig for å jobbe mot prinsipper og tiltak de har vært med på å bestemme. Lærerne nytter vurderingsarbeidet som grunnlag for at den enkelte elev skal få oppfylt sitt fulle faglige potensial. Skolesonen skal ha sammenheng i vurderingsarbeidet fra trinn. Det er etablert en felles praksis for vurdering for læring på skolen der eleven selv, skolen og foresatte alle er aktive deltagere for best mulig læring for den enkelte. Prosjektets måloppnåelse skal sees i lys av kjennetegn på kvalitet og resultater. Vi ser praksis og resultater i lys av teori og kunnskap om hva som er god vurderingspraksis. Elevene er kjent med mål og kriterier. Elevene får tilbakemeldinger på det de har lært. Elevene får informasjon om hvordan de kan forbedre seg. Elevene engasjeres i vurdering av eget arbeid. Foresatte skal forstå hensikten med underveisvurdering Lærerne jobber systematisk og deler erfaringer på bruk av vurdering for læring i klasserommet. Den gode halvårsvurdering/sluttvurdering/elevsamtale er definert og gjennomføres i praksis. Lærerne benytter seg av teori og kunnskap om hva som er god vurderingspraksis i egen planlegging og gjennomføring av læringsøkter. Det er etablert et presist felles språk og en felles kultur for VFL. Elevene får generelle tilbakemeldinger. Egen- og kameratvurdering prøves ut, men er ikke satt i system. Foresatte gjøres kjent med skolens prosjekt for endring vurderingspraksis. Enkelte lærere prøver ut nye prinsipper og metoder. Planen for prosjektet er forankret i personalet. Det er satt av tid til å jobbe med VFL på utviklingstid. Vi innhenter teori og kunnskap om hva som er god vurderingspraksis. Skolen har definert den gode time. Elevene får generelle tilbakemeldinger. Summativ vurdering brukes hovedsakelig. Foresatte får informasjon om elevens utvikling på halvårlige samtaler. Lærernes praktisering av vurdering for læring er usystematisk. Det er ikke utviklet felles språk eller kultur for vurdering for læring

101 FORELDREVEILEDER Vurdering for læring Åssiden, Aronsløkka og Kjøsterud skole «Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske» august 2015

102 Hvordan evalueres læring i skolen? Forskning viser at «vurdering for læring» har stor betydning for elevenes læringsutbytte. I 2009 fikk Norge en forskrift som vektla at gode vurderingsrutiner vil føre til mer motivasjon, bedre prestasjon og økt læring. Drammensskolen tar dette på alvor. De tre skolene på Åssiden samarbeider om dette i et prosjekt som varer frem til våren Nå vil vi ha dere med oss! Dette betyr at vi setter større fokus på utviklingen av den enkelte elev, og vi trenger deres hjelp til å gjøre det best mulig. Vi skal jobbe sammen om det enkeltes barns læring! Vi håper derfor at denne foreldreveilederen kan bidra til å motivere dere til å støtte opp om skolenes satsing på «vurdering for læring». «Vurdering for læring» «Vurdering for læring» er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Begrepet «vurdering av læring» brukes om prøver og oppgaver som gir informasjon om hva elevene kan på et gitt tidspunkt. De fire prinsippene Utdanningsdirektoratet viser til fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser som har til formål å fremme læring. Disse er nedfelt i forskriften til opplæringsloven som rettigheter for elever og lærlinger. 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. Elevene skal få tilbakemeldinger som for teller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Elevene skal være involvert i eget læring sarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling Læringsmål og kriterier Læringsmål og kriterier ligger til grunn for all vurdering. Læringsmålet forteller eleven hva som skal læres og hva som er hensikten med timen eller timene. Kriterier beskriver hva som er forventet av elevene for at vi kan si at målet er nådd. Kriterier følges ofte av kjennetegn på måloppnåelse. Kriteriene skal være kjent for elevene før de begynner å arbeide for å nå målet. Skolene arbeider med å lage tydelige læringsmål og kriterier for elevenes faglige og sosiale utvikling. Elevene skal på grunnlag av mål og kriterier få relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og bli involvert i vurderingsarbeidet. Vurderingsmåter Elevens selv, medelever, lærer og foresatte vurders elevens arbeid. Vi bruker ulike metoder som hjelper eleven til å få øye på sin egen læring. Egenvurdering Egenvurdering vil si at eleven vurderer seg selv og reflekterer over hvorvidt et læringsmål er nådd eller ikke. Elevene må lære å vurdere seg selv, slik at de forstår hva de skal lære, og hva de skal gjøre for å nå målet. Elevene skal bruke informasjon om egen læring til å få innsikt i hvor de er og hvor de skal i sin læringsprosess. Kameratvurdering Kameratvurdering vil si at elever gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger ut fra vurderingskriterier som er satt på forhånd. Tilbakemeldingene peker fremover, slik at elevene kan hjelpe hverandre med å utvikle seg. Dette kan gjøres både muntlig og skriftlig. Forskning viser at elever som lærer å vurdere andres arbeid, samtidig får innsikt i hvordan læring skjer. Tilbake- og framovermelding Tilbake- og framovermeldingene skal i hovedsak ta utgangspunkt i læringsmål og kriterier som er kjent for eleven. Tilbake- og framovermeldingene skal føre til læring, og elevene skal få sjansen til å forbedre seg i temaet de ble vurdert i. Meldingene kan gis muntlig eller skriftlig, og skal inneholde både hva eleven mestrer og vekstpunkter som eleven kan arbeide videre med. Vi vet at tilbakemeldinger virker best når de gis tett på arbeidet, helst i den enkelte time, mens arbeidet pågår. Elevsamtaler Elevene har rett til minst en samtale per halvår som en del av underveisvurderingen ( 3-11). Hvordan disse samtalene gjennomføres kan variere fra skole til skole. Det stilles også krav om at skolen gjennomfører jevnlig dialog med elevene om annen utvikling jfr Utviklingssamtalen med de foresatte er et viktig redskap for underveisvurdering. Karakterer Vurderingen av elevarbeider eller elevprestasjoner kan gis med og uten karakter. Det viktige er å vise elevens kompetanse, hva eleven kan og hva eleven må jobbe mer med. En karakter vil uansett alltid bare være et uttrykk for elevens kompetanse. Læreren skal i tilbakemeldingene/framovermeldingene peke på det eleven har gjort bra, og samtidig gi noen råd om hva eleven kan gjøre for å forbedre seg i faget. Eleven og foreldrene må få innsikt i hvordan eleven ligger an i forhold til grad av måloppnåelse. Halvårsvurderinger i fag skal ikke være et «gjennomsnitt» av tidligere vurderinger eller prøvekarakterer, men skal vise hva eleven kan i faget på det tidspunktet halvårsvurderingen gis. Hvordan kan dere voksne hjemme støtte barna i læring Spør barnet om læringsmål på skolen og hvordan han/hun har tenkt å nå disse. Dette bidrar til å bevisstgjøre barnet på hvor det skal i egen læringsprosess. Hør om læringsmålene er nådd. Det er ikke alltid nok at oppgavene er gjort. Å gjøre er ikke sidestilt med å lære. Fokuser på utvikling. Spør om hvordan barnet ditt har jobbet for å nå målet, og hvilke tilbakemeldinger han/hun har fått. Se etter framgang og ros innsats. Gi barnet bekreftelser på hva det mestrer og får til.«catch them being good!»vær så konkret som mulig. Det er ekstra flott dersom tilbakemeldingen har å gjøre med læringsmålet. Påpek at suksess kommer med innsats. Gi en klar overvekt av positive tilbakemeldinger. Mestringsopplevelser er viktige når mennesker skal lære og utvikle seg.

103 Følg skolen din på Facebook Kompetansesenteret for barnehager og skoler

104

105

106

107

108

109

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE GJENNOMFØRING Styringsgruppa: Lena Kilen (rektor), Monica Søhus (rektor), Bjørg Fladeby (planrådgiver), Anne Hofstad

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Temaverksted, 12. april 2016

Temaverksted, 12. april 2016 Temaverksted, 12. april 2016 Oppvekst- og utdanningskomiteen Norges Beste Læringsløp å lykkes i hele læringsløpet Milepæler vi nærmer oss M1 M2 M3 M4 M5 M6 M7 M8 M9 SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL - VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL - VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyrekomite oppvekst og utdanning Møtedato: 02.06.2015 Sak: 22/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL - VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for Formannskapet 3. november 2015 03.11.2015 1 Enkel filosofi bak versjon 2.0 Jo

Detaljer

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Hilde og Jan Sivert 03.12.2015 1 Oppvekst- og utdanningskomiteen 1. desember 2015 Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Enkel filosofi bak versjon 2.0 Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Om Drammenselever i videregående skoler

Om Drammenselever i videregående skoler Om Drammenselever i videregående skoler Avgangselever 2016 382 i studiespesialisering 736 i videregående opplæring høst 2016 798 avgangselever 2016 354 i yrkesfaglig utdanningsprogram 62 elever ikke i

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE Planen er utarbeidet av Trine Borøchstein og Bjørn Sørli Side 1 av 9 Innledning Atlanten ungdomsskole er en av deltakerne i nettverket Vurdering for læring Nordmøre skoleåret

Detaljer

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE s deltakelse i EU-prosjektet, skoler i Sandnes og Helsingborg, Sverige. 2012 2014 Prosjektets hovedmål: Øke elevenes læringsutbytte. Ett av prosjektets

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE Sandeskolen har valgt ut felles indikatorer der utgangspunktet er å kombinere kvantitative indikatorer med en utvalgt praksisfortelling knyttet til satsingsområdene

Detaljer

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET: Temaene i Lærerundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de viktigste

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Mandat Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet andre oppdragsmandat

Mandat Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet andre oppdragsmandat Mandat Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet andre oppdragsmandat Fra 29. januar til 25. februar Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole til styrebehandling fredag 29. januar

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak

NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak 2019-2022 Skolens visjon «God, aktiv læring for alle - trygge, motiverte elever med læringsglede» NORDKISA SKOLE - Strategiske mål og tiltak 2019-2022 FELLES KOMMUNALE

Detaljer

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles

Detaljer

Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning

Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning 09.02.2016 Læringsmiljøet er på mange områder bedre i Drammen enn i landet for øvrig og holdt opp mot et knippe

Detaljer

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver

Detaljer

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3 PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg

Detaljer

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? www.malvik.kommune.no Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? VFL 17.09.13 Kristel Buan Linset kristel.linset@malvik.kommune.no 12.09.2013 1 Dagens: Vurdering

Detaljer

Velkommen til årets kvalitetssamtale! Sammen er vi opptatt av å skape en god og målrettet utvikling av Tønsberg-skolen!

Velkommen til årets kvalitetssamtale! Sammen er vi opptatt av å skape en god og målrettet utvikling av Tønsberg-skolen! Utvalg År Prikket Sist oppdatert Tønsberg kommune 18-19 05.01.2019 «x» eller «-» = prikket (skjult) B-del: Forberedelsesdokument K-samtale, barnetrinn 2018-19 1. Innledning Velkommen til årets kvalitetssamtale!

Detaljer

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011

VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011 VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011 Planen bygger på: Mål og visjoner for Drammenssamfunnet: Miljø og kompetansebyen Drammen. En tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap. Visjon og hovedmål for grunnskolen

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

ÅRSMELDING KJELDÅS SKOLE SKOLEÅRET

ÅRSMELDING KJELDÅS SKOLE SKOLEÅRET ÅRSMELDING KJELDÅS SKOLE SKOLEÅRET 2016 2017 Virksomhetsleder Liv Berit Arenth Handlingsplanen for Sandeskolen i perioden 2013 2017 har følgende fokusområder: God oppvekst tidlig innsats Vurdering for

Detaljer

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Til lærere 2014 Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å bruke informasjon om elevene dine til å tilpasse opplæringen

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordseter skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordseter skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordseter skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Osloskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs

Detaljer

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015 Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,

Detaljer

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

FURUSET SKOLES PROFIL ( ) FURUSET SKOLES PROFIL Furuset skole har tre satsningsområder i Strategisk plan 2018-22 Et godt skole- og læringsmiljø Lesing Regning Furuset Aktivitetsskole har to satsningsområder i Strategiskplan 2018-22

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SPRÅKKOMMUNE 2018-2019 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal bli språkkommune fra høsten 2018 og

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID 1 INNHOLD Formålet med leksehjelpen Organisering av leksehjelpen Strukturering av leksehjelpen Et godt læringsmiljø Regler og rutiner Beskjeder forts. 2 INNHOLD Gode

Detaljer

Vurdering for læring (VFL) plan for Meløy skole

Vurdering for læring (VFL) plan for Meløy skole Vurdering for læring (VFL) plan for Meløy skole 2012 2013 1. Bakgrunn, ståsted og utfordringer ved vår skole: * Det vises til Opplæringsloven med vurderingsforskriften og Utdanningsdirektoratets nasjonale

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordseter skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordseter skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Nordseter skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Forskning om digitalisering - en innledning

Forskning om digitalisering - en innledning Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

Detaljer

Vurdering for læring i organisasjonen

Vurdering for læring i organisasjonen Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer

Detaljer