Bergen/Gardermoen. Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Hilde Schjerven og Jan Sivert Jøsendal
|
|
- Selma Endresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bergen/Gardermoen Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Hilde Schjerven og Jan Sivert Jøsendal
2 Aktivt barnehage- og skoleeierskap i Drammen
3 Drammen
4 DRAMMEN Austad/Fjell Åssiden Bragernes Konnerud Tangen/Åskollen Gulskogen Skoger Strømsø/Danvik 4
5
6
7 Kommunereform og sinnstilstanden i nasjonen
8
9 Drammen kommunes organisasjonsmodell Rådmann Osmund Kaldheim HR- og utviklingsdirektør Kirsti Aas Olsen Økonomi- og næringsdirektør Trond Julin Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal Kommunaldirektør Kari Høyer Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Helse- og sosialdirektør Eva Milde Gunwald P03 Samfunnssikkerhet P01 Barnehager P06 Kultur P04 Byutvikling P05 Helse og omsorg P08 Kompetanse, markedsføring og næring P02 Oppvekst P07 Ledelse, organisering og styring P11 Samferdsel og fellesareal P12 Grunnskole P10 Politisk styring P14 Vann og avløp P13 Introduksjon
10 Drammenskolen versjon Planlegging Pol., adm. og fag Gjennomføring Én drammensskole Korrigering Én drammensskole Justert kurs, bedre resultater Pol., adm. og fag 4 Evaluering Ambisjoner vs resultater Forbedringsområder
11 Konsolidere og justere for ytterligere fremgang Resultater Involvere, analysere, konkludere og mobilisere Profesjonalisere og systematisere Engasjere, mobilisere og dyktiggjøre Utviklingsfase 1 Utviklingsfase 2 Utviklingsfase 3 11
12 Kontinuitet og fornyelse Kjent landskap Ukjent landskap Drammenskolen
13 Forespørsel sendt til Deloitte, E&Y og Rambøll Planleggingen ønskes igangsatt fra desember 2014 med ferdigstillelse av hele evalueringsoppdraget innen utløpet av mars/april
14 TO HOVEDMÅLSETTINGER MED EVALUERINGEN Én som er mer tilbakeskuende og evaluerende, og én som er mer fremadrettet og som skal legge grunnlag for videre ambisjoner og prioriteringer: (I) Evaluering: Evaluere forholdet mellom ambisjoner, tiltak og resultater for satsningene «Drammensskolen, Norges beste skole» (NBS) og «Drammen. Norges beste barnehage» (NBB) (II) Grunnlag for prioriteringer: Framskaffe et solid kunnskapsgrunnlag, som utgangspunkt for videre diskusjoner om ambisjoner, prioriteringer og fortsatt resultat- framgang for oppvekstsektoren i Drammen.
15 RAPPORTEN OMHANDLER 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt oppnådd. Om man gjennom NBS og NBB har nådd de målene man satte seg fore. 2. satsingenes relevans I hvilken grad intervensjonens målsettinger er relevante i forhold til de utfordringene som skal adresseres. Om NBS og NBB-satsingene har truffet behovet i sektoren og ført til praksisendring. 3. kvaliteten på implementeringen og satsingenes bærekraft Implementeringen omhandler den operative prosessen som er påkrevd for å produsere forventede resultater. Om forankringen av NBS og NBB har vært tilstrekkelig, og om støttetiltakene som er tilbudt gjennom basene har nådd fram og fått oppslutning i barnehageog skolesektorene. Bærekraften omhandler virkningen av intervensjonen på middels og lang sikt. Om NBS og NBB har ført til videre utviklingsarbeid på skolene og i barnehagene, og hvilke framtidsperspektiver som kan trekkes.
16 DRAMMENSSKOLEN I FRAMGANG Læringsmiljøet: Bedre i Drammensskolen enn i landet for øvrig og sammenliknet med et knippe referansekommuner Spesielt positiv utvikling i elevens opplevelse av mestring, faglig veiledning, trivsel med og støtte fra lærerne i NBSperioden Nedgang i mobbing, men nivået ligger nå på landsgjennomsnittet. Elevenes sosiale trivsel er som før Drammenselevenes motivasjon har de siste skoleårene vært synkende, men er fortsatt høyere enn i landet for øvrig Læringsresultatene: Resultater i tråd med det nasjonale snittet: godt resultat mtp. elevenes sosiale bakgrunn. Men NBS-målsettingen om å løfte læringsresultatene over det nasjonale snittet er ikke ennå nådd Reduksjon i andelen elever på de laveste mestringsnivåene, gir samtidig grunn til optimisme Anbefalinger: Innenfor læringsmiljø bør Drammen rette oppmerksomheten mot elevenes motivasjon, som har vært fallende de siste skoleårene. Spesielt på ungdomstrinnet. I tillegg er mobbing og sosial trivsel områder som det vil være verdt å ta tak i for Drammensskolen framover. Når det gjelder læringsresultater bør en fortsette å rette oppmerksomhet mot lesing, hvor spesielt resultatene på mellomtrinnet ser ut til å være krevende å løfte over snittet Det er også nødvendig med fortsatt oppmerksomhet mot regning, både på barneskolene og ungdomsskolene for at målet om å løfte elevresultatene over det nasjonale snittet skal nås. Positivt unntak: engelskresultatene (over snittet). Negativt unntak: leseresultatene (under snittet)
17 DRAMMENSBARNEHAGEN I FRAMGANG Høyere andel barnehagelærerutdannede enn det nasjonale snittet. Faglærte er på nivå med referansekommunene. Et flertall av styrere og ansatte mener det har vært høyt samsvar mellom utviklingsbehovene i barnehagen og innholdet i NBB-prosjektet. Medarbeiderskolen og Pedlederskolen har gitt et kompetanseløft Et stort flertall i barnehagesektoren i Drammen mener NBB-prosjektet har hatt positiv innvirkning på barnas utvikling og på barnehagens leke- og læringsmiljø Et flertall mener at samarbeidet mellom kommunale og private barnehager har blitt bedre som følge av NBBprosjektet. Gjelder spesielt styrerne Ansatte i private barnehager er svært tilfredse med å bli inkludert i NBB-satsingen Anbefalinger: Et viktig fokus i utviklingsarbeidet i barnehagene bør være å sikre kontinuitet. Potensialet i Medarbeiderskolen og Pedlederskolen er antakelig ikke uttømt, og vil også i fortsettelsen kunne bidra til positiv utvikling. Sektoren selv er opptatt av at man ikke skal igangsette for mange nye tiltak i det videre utviklingsarbeidet. Potensialet i PULS-verktøyet er langt fra utnyttet i barnehagene i dag. Brukt på riktig måte, vil PULS kunne bidra positivt som et styringsverktøy for styrerne, og bidra til å utvikle treffsikkerheten for det videre kvalitetsarbeidet i barnehagene. Nettverksarbeidet i regi av NBB-basen har hatt relativt liten rekkevidde PULS-innføringen og kompetanseløft i samfunnsmandatet kommer dårligst ut
18 «Problemer blir håndtert på en bedre måte. Og vi skårer bedre på trivsel. ( ) Tror både elever og foreldre er tilfreds. Virker som elevene er mer innforstått med regler og hva som forventes av dem. De har blitt mer aktive i klasserommet, på grunn av vurdering for læring blant annet.» Lærer, Drammensskolen
19
20 Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet
21 Norge investerer mye ressurser i utdanning Utgifter per grunnskoleelev fordelt på utvalgte land Kjøpekraftsjusterte tall i USD.
22 Om ressursinnsats sakset fra utdanningsspeilet
23 Høyt presterende utdanningssystemer Alberta Finland South Korea Liechtenstein Taiwan Hong Kong Cuba Singapore
24 Hvor gode er vi egentlig i Norge? 70-tallet 80-tallet 90-tallet
25 Hva viser evalueringen av Kunnskapsløftet? Konsekvenser for Drammen?* *Viktig bakgrunn for flere av oppgavene som presenteres senere
26 Noen kjerneutfordringer innenfor skole nasjonalt Varierende kvalitet på kvalitetsarbeidet. Manglende bruk av tall og data til bruk i forbedringsøyemed Store kjønnsforskjeller mht til resultater Økende sosiale ulikheter vises i skoleprestasjoner For store kvalitetsforskjeller mellom skoler og i skoler Økning av spesialundervisning og få spor av tidlig innsats i grunnskolen Liten eller ingen bedring i gjennomføring av videregående skole Elevene blir ikke utfordret nok til å gå i dybden Lærebokstyrt undervisning Implementeringsstrategier må ikke undervurderes
27 Hvor er utfordringene innenfor barnehage? Konsekvenser for Drammen?*
28 Noen kjerneutfordringer innenfor barnehage nasjonalt Barn med sosiale risikofaktorer er avhengig av høy kvalitet i barnehagen. Kun barnehager med høy kvalitet kan kompensere for slik risiko Strukturelle kvalitetsmålinger har i mindre grad relevans for barnas læring og sosiale ferdigheter For stort innslag av lukket kommunikasjon mellom voksne og barna. Barnas kreativitet og språklige kompetanse utvikles ikke godt nok Internasjonal forskning peker mot at voksnes relasjoner med barn (prosesskvalitet) er en nøkkelfaktor for å styrke læring hos barn Høy kvalitet i barnehagen reduserer risikoen for sosiale problemer i ungdomstid og voksenlivet
29 Konkrete utfordringer innenfor barnehage og skole lokalt i Drammen!*
30 Viktige lokale utfordringer for barnehage og skole Barnehage Vi mangler kvalitetsmålinger med relevans for barns læring og utvikling innenfor viktige områder som språk, trivsel og antall, former og rom Vi har sannsynligvis for ujevn kvalitet, og for mange barn i barnehagen som ikke har god nok språklig kompetanse Vi kjenner ikke til effekten av spesialpedagogisk ressursbruk Vi har et læringspotensial i tilknytning til bruk av digitale læringsressurser Skole Vi har for ujevne prestasjoner i grunnskoleløpet For mange i de laveste mestringsnivåene og for få i de høyeste Vi har for svake resultater i matematikk Vi kjenner ikke til effekten av spesialpedagogisk ressursbruk Vi kan bli bedre på overgangen fra små- til mellomtrinn Vi har for lav gjennomføring i videregående skole
31 Skoleeiers plikter etter loven Finansiering (kap 13 i Oppl.l.) Tenlege grunnskoler (Oppl.l.9-5) Rettigheter (Oppl.l.13-10) Riktig og nødvendig kompetanse (Oppl.l. 10-8) Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling (Oppl.l ) Forsvarlig faglig, pedagogisk, administrativ ledelse (Oppl.l. 9-1)
32 Filosofien bak versjon
33 Enkel filosofi bak versjon 2.0 Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi våre barn og unge i barnehage og skole
34 At alle barn lykkes er hovedoppdraget Input Barnehage 1-4. trinn 5-7. trinn 8-10.trinn VGS Utdanning Output Arbeid Bidrag/effekt
35 Å lykkes i hele læringsløpet Barnehage 1-4. trinn 5-7. trinn 8-10.trinn VGS Hva må vi lykkes med her for å unngå Resultater Nøkkelresultater Medarbeiderresultater Bruker- og borgerresultater Samfunnsresultater Virkemidler Lederskap Medarbeidere Strategi og planlegging Partnerskap og ressurser Prosesser..disse konsekvensene for barna vi ansvar for i dag? Kortere liv Dårligere fysisk og psykisk helse Et liv på trygd og dårlig betalte jobber Redusert mulighet for partner Sosial utrygghet Mer utsatt for kriminalitet
36 Overordnet visjon Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske"
37 Overordnet ambisjon Å løfte elevene til et høyere nivå enn det levekårsindeks og foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi"
38 Kunnskap Engasjement Involvering Forankring Ledelse Styring 38 SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN
39 Dybdesatsing frem mot 2020 Fremtidens kompetanse Fysisk aktiv læring Digital læring
40 Det største problemet er ikke å lære noe nytt, men å avlære det gamle
41 Behovet for fysisk aktivitet er i kraftig endring
42
43 DRAMMENSMODELLEN
44 Digital læring KAN fornye didaktikken
45 Retningsmål frem mot 2020 Alle barn skal innen 2020 ha språklige forutsetninger til å følge undervisningen ved skolestart. 98 prosent av elevene fra ungdomsskole starter i videregående skole Retningsmål Færre enn 22 prosent på m 1 i lesing 5. tr, og færre enn 15 prosent m 1 og 2 i lesing 9. tr Trivsel, fravær av mobbing og et godt leke- og læringsmiljø på eller over nasjonalt snitt
46 Veivisere i handlingsplanarbeidet v Fokus Data til bruk i forbedringsstrategier Lederskap Ressurser Redusere distraksjoner Involvere lokalsamfunn Kommunikasjon Lagånd
47 Nasjonale utfordringer lokale svar hos dere
48 Digital delingsmåte
49
50 Hva kan vi lære av ungdomstrinn i utvikling? Store ulikheter mellom skoler når det gjelder hvordan de arbeider med å få til varige forbedringer Store ulikheter når det gjelder rektorenes ledelse Store ulikheter i samarbeidsformer mellom skolene og kompetansemiljøene Store ulikheter innad i lærerpersonalet
51 Lærende nettverk, skolebasert utvikling og profesjonalisering
52 SONESAMARBEID ÅSSIA
53 Åssia-samarbeidet
54
55 Arbeidsform og organisering: To barneskoler og en ungdomsskole i samme sone Rektorer utgjør styringsgruppa Lederteamene utgjør arbeidsgruppa To-tre halve planleggingsdager felles per år, evidensinformerte Evidensinformerte utviklingsøkter med to og to skoler En rekke utviklingsøkter på den enkelte skole, prosessfokus Rektorene bidrar på hverandres skoler Fagsamarbeid på tvers gjennom hele året. Skal hospitere hos hverandre Utarbeider nødvendige verktøy kontinuerlig Veileder fra Kompetansesenteret for barnehager og skoler bistår hele veien
56 Baklengs planlegging Det er lurere å planlegge baklengs enn å sykle baklengs ;-) 56
57
58 Hva er kvalitet? Er vi enige? medarbeider, leder, skoleleder, skoleeier 58
59 KVALITETSKJENNETEGN GRØNT NIVÅ Elev: Alle elever vet hva de kan (oppnådd kompetanse) og får framovermeldinger som fører dem videre i sin læring (neste kompetansenivå). Elevene praktiserer egenvurdering og benytter tilbakemeldingene på en måte som forbedrer deres faglige prestasjoner. Elevene vurderer seg selv og hverandre. Foresatt: Foresatte får informasjon om barnets måloppnåelse. Foresatte oppfordres til å gi støttende tilbakemeldinger til egne barn. Lærer: Lærerne er kollektivt ansvarlig for å jobbe mot prinsipper og tiltak de har vært med på å bestemme. Lærerne nytter vurderingsarbeidet som grunnlag for at den enkelte elev skal få oppfylt sitt fulle faglige potensial. Organisasjon: Det er etablert en felles praksis for vurdering for læring på skolen. Eleven selv, skolen og foresatte er aktive deltagere for å oppnå best mulig læring for den enkelte. Skolen samarbeider med Kjøsterud og Åssiden om en felles vurderingsplattform.
60 KVALITETSKJENNETEGN RØDT NIVÅ Elev: Elevene får generelle tilbakemeldinger. Det er i hovedsak summativ vurdering som benyttes. Foresatt: Foresatte får informasjon om elevens utvikling på halvårlige utviklingssamtaler og i form av skriftlige kommentarer på arbeider og ukeslutt-tester. Lærer: Lærernes praktisering av vurdering for læring er usystematisk. Organisasjon: Det er ikke utviklet felles språk eller kultur for vurdering for læring.
61 Kjennetegn og tiltaksplan Hjelp til å se retningen Lage overkommelig etappe for et og et skoleår. Sikre felles fokus Forutsetning for å kunne vurdere eget arbeid Verktøy for refleksjon i individuelle samtaler, i team, på trinn, i fagsamarbeid og i planlegging av Lesson Study
62
63
64 Eksempel på prosess med personalet
65
66
67
68 Egenrefleksjon
69
70 "Let your teachers be the drivers of change. Difficult if you as the school leader are the only driver of change Andy Hargreaves
71
72
73 Profesjonsutvikling i i Drammen
74 Hva fremmer god lærervurdering? Forskningen viser at medvirkning er nødvendig for at lærervurdering skal lykkes, og det må foreligge planer for hva som skal gjøres med problemer som avdekkes gjennom vurderingen De skoler eller kommuner som klarer å vektlegge læreres profesjonsutvikling i arbeidet med vurderingen, får bedre resultater enn de som lar arbeidet bli for dominert av skjema, kontroll og byråkrati
75 Hva sier OECD og forskningen? I 1989 gav OECD departementet et råd om «å overveie metoder for å etablere og spre normer for undervisningspraksis på en bedre måte». I sin evaluering av NKVS i 2011 kommer OECD med følgende anbefaling «Develop teaching standards to guide teacher appraisal and professional development». I synteserapportene fra Kunnskapsløftet sier forskerne at «Videre er det opplagt at vi har lite systematisk kunnskap om den viktigste ressurs- og prosesskvaliteten i skolen: Læreren og undervisningen».
76 Organisasjonskulturelle trekk i norske skoler Forskning dokumenterer en svak utviklet organisasjonskultur i norsk skole. Det er en tendens til å betrakte den daglige undervisningen og lærernes kompetanseutvikling som den enkeltes ansvar. Hvorvidt man ønsker å gi tilbakemelding og hvordan tilbakemeldingen blir gitt, er i stor grad opp til den enkelte. Den systematiske mangelen på tilbakemeldinger fører dermed til en form for ansvarsfraskrivelse, lite læring på organisasjonsnivå og svak profesjonslæring. Dale, Lillejord og Gilje 2012
77 77
78 Hva vil du svare her? Konsekvenser for ledelse og profesjonsutvikling? - Hvor mye tid bruker lærere til profesjonell utvikling? - Vet alle lærere hva som er forbedringspunkter i deres egen undervisningspraksis? - Klarer lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole?
79 Hva vil du svare her? Konsekvenser for ledelse og profesjonsutvikling? - Drøfter og reflekterer lærere god undervisningspraksis? - Hvor stor rolle har skolelederne i arbeidet med å videreutvikle/forbedre lærernes undervisningspraksis? - Hvordan brukes forskning som grunnlag for undervisningspraksis, og hvordan kommuniseres undervisningserfaring som innspill til policyutforming og inn mot øvrig undervisningspraksis?
80 Hvor har vi profesjonsutfordringene?
81 Kunnskapen om god hygiene er entydig Konsekvensene ved dårlig hygiene kan være fatal for pasientene Maks 75 prosent av helsepersonell vasker seg tilstrekkelig
82 Profesjonsbygging* i Drammen Profesjonsstige Modul 1 Modul 2 Modul 3 Modul 4 Modul 5 Novise Viderekommen Kompetent utøver Kyndig utøver Ekspert *Tilpasset småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn 82
83
84 Lærerspesialistordningen i Drammen kommune
85 18 lærerspesialister i Drammen Skole Grunnleggende lese- og Realfag skriveopplæring Svensedammen Trine Marie Gjertsen Jesper Eng Johansen Marienlyst Karin Auke Mikail Bulut, Henning Martinsen Galterud Anita Brenna Hiep Ngoc Nguyen Gulskogen Henriette Fjørtoft Marit Narjord Kjøsterud Lena Christine Kristoffersen Jan Martin Lyngås Børresen Stine Petterøe Konnerud Helèn Solumshengslet Siv Karin Beuer Danvik Åssiden Aronsløkka Øyunn Hovda Nina Pedersen Aud Ellen Brevik, Linda Bjugn
86 Målsettinger Lærerspesialistene skal bidra til utvikling og spredning av god opplæringspraksis og profesjonsutvikling innen sitt fagområde Lærerspesialistene skal sammen med skoleledere ta initiativ til systematisk lærervurdering og profesjonsutvikling der lærere får lære selv og av andre lærere. Lærerspesialistene skal bidra til at fagkunnskap og kunnskap og forskning omkring god opplæringspraksis spres. Lærerspesialistene skal bidra til at nasjonale og kommunale og lokale målsettinger nås
87 Suksesskriterier for å lykkes med lærerspesialister Lærerspesialistordningen må bygges inn i eksisterende utviklingsarbeid for å gi en opplevelse av kontinuitet Kollektivt læreransvar gir bedre forutsetninger for styrket læringsutbytte hos elevene Lærere må være med å forsterke samme budskap overfor kollegaer, elever og andre Lærere må bruke samme begrepsapparat for kommunisere budskapet
88 Intern ekspertkompetanse Erfaring og beslutningsevne Det enkelte individ Team, trinn, avdeling, skole Andy Hargreaves
89 Hvordan gi elevene muligheten til å lykkes? Jo, ved å gi lærerne mulighet til å lykkes!
90 Du verdsetter jobben når du....har et oppdrag
91 Du verdsetter jobben når du får....tilbakemeldinger
92 Du verdsetter jobben når du blir....styrket i et fellesskap
93 Du verdsetter jobben når du har....karrieremuligheter
94 Du verdsetter jobben når du....blir vist tillit
95 Du verdsetter jobben når du....blir involvert
96 Du verdsetter jobben når blir....utfordret
97 Du verdsetter jobben når du er....med og bidrar til at laget lykkes
98 Takk for oss!
99 Overordnet målsetting: VI ER RÅGODE I VURDERING FOR, SOM OG AV LÆRING Prinsippene for VFL skal være hensiktsmessig og planmessig i bruk i læringsarbeidet ved de 3 skolene innen utgangen av skoleåret 2015/2016. Elevenes læringsutbytte skal øke som følge av satsingen på Vurdering For Læring (VFL) Lærers evne til å tilpasse opplæringen skal øke som følge av satsningen på Vurdering For Læring (VFL) Delmål: Det skal være etablert et presist felles språk og en felles kultur for VFL. (1.året) De 3 skolene skal ha sammenheng i vurderingsarbeidet fra trinn. Et system/ en progresjon for vurderingsarbeidet skal være laget og være i bruk. (2,5-3.året) Prinsippene for vurdering for læring skal være integrert i læringsarbeidet på Kjøsterud, Aronsløkka og Åssiden. Den gode timen skal være definert. Prinsippene for vurdering skal være en del av denne definisjonen Den gode halvårsvurdering/sluttvurdering/elevsamtale skal være definert og gjennomføres i praksis (NB: Fronter som tiltak) Hjemmene skal være kjent med skolenes endrede vurderingspraksis og forstå hensikten med underveisvurdering. Målgruppe: Pedagogisk personale og ledelse ved Kjøsterud ungdomsskole, Aronsløkka barneskole og Åssiden barneskole. Målgruppe presiseres i tiltaksplan dersom også de pedagogiske medarbeiderne skal delta. Rektorer: Lena Kilen, Monica Søhus og Lillann G. Fanuelsen I kvalitetssystemet PULS, kan skolene vurdere hvor langt skolene har kommet i dette arbeidet. Denne planen viser hvordan 3 skoler i Drammen kommune skal samarbeide for å bli rågode til underveis- og sluttvurdering. Planens målsettinger følges av kjennetegn på måloppnåelse og beskriver hvilke tiltak som skal gjøre at målene nås. Grafisk design og trykk: grafisk senter, Drammen kommune
100 Kvalitetskjennetegn for sonen Aronsløkka barneskole, Åssiden barneskole og Kjøsterud ungdomsskole ønsker sammen å forbedre kvaliteten på opplæringstilbudet for alle elever i sonen. Dette gjør vi gjennom å forbedre vurderingspraksis. Forskning viser at elevene lærer best når de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet ved å vurdere eget arbeid og utvikling Disse prinsippene er nedfelt i forskrift til opplæringsloven, og skal bidra til at elevene får en forståelse av hva de mestrer, hva de må lære mer av og hvordan de best kan nå målene sine. I tillegg legges det vekt på at slik underveisvurdering skal motivere til videre læring og gi lærer grunnlag for tilpasset opplæring. Stortingsmelding nr. 20, På rett vei, vektlegger at refleksjon over egen praksis er et viktig virkemiddel for å få til forbedret opplæring. Personalet ved de 3 skolene jobber sammen og treffer tiltak sammen. Dette styrker samarbeidet i sonen og gjør opplæringen for elevene enhetlig. Viktige spørsmål å stille seg er: Hvordan står det til? Hva får vi til? Hva kan vi bli bedre på? Hvordan kan vi endre praksis? En merverdi av samarbeidet vil være at vi deler med hverandre. En delingskultur kan effektivisere arbeidet vårt, gjøre arbeidet mer spennende og vi vil lære av hverandre, - profesjonsutvikling. NIVÅ VALGT KRITERIER FOR Å OPPNÅ MÅL NIVÅ 4 NIVÅ 3 NIVÅ 2 NIVÅ 1 Elev Foresatt Lærer Organisasjon Elev Foresatt Lærer Organisasjon Elev Foresatt Lærer Organisasjon Elev Foresatt Lærer Organisasjon Alle elever får vite hva de får til (oppnådd kompetanse) og hva de må strekke seg mot (neste kompetansenivå). Elevene praktiserer egenvurdering og benytter tilbakemeldingene på en måte som forbedrer deres faglige prestasjoner. Elevene vurderer seg selv og hverandre. Elevenes læringsutbytte skal øke som følge av satsingen på Vurdering For Læring (VFL). Foresatte får jevnlig informasjon om barnets måloppnåelse. Foresatte gir støttende tilbakemeldinger til egne barn. Lærerne opplever seg kollektivt ansvarlig for å jobbe mot prinsipper og tiltak de har vært med på å bestemme. Lærerne nytter vurderingsarbeidet som grunnlag for at den enkelte elev skal få oppfylt sitt fulle faglige potensial. Skolesonen skal ha sammenheng i vurderingsarbeidet fra trinn. Det er etablert en felles praksis for vurdering for læring på skolen der eleven selv, skolen og foresatte alle er aktive deltagere for best mulig læring for den enkelte. Prosjektets måloppnåelse skal sees i lys av kjennetegn på kvalitet og resultater. Vi ser praksis og resultater i lys av teori og kunnskap om hva som er god vurderingspraksis. Elevene er kjent med mål og kriterier. Elevene får tilbakemeldinger på det de har lært. Elevene får informasjon om hvordan de kan forbedre seg. Elevene engasjeres i vurdering av eget arbeid. Foresatte skal forstå hensikten med underveisvurdering Lærerne jobber systematisk og deler erfaringer på bruk av vurdering for læring i klasserommet. Den gode halvårsvurdering/sluttvurdering/elevsamtale er definert og gjennomføres i praksis. Lærerne benytter seg av teori og kunnskap om hva som er god vurderingspraksis i egen planlegging og gjennomføring av læringsøkter. Det er etablert et presist felles språk og en felles kultur for VFL. Elevene får generelle tilbakemeldinger. Egen- og kameratvurdering prøves ut, men er ikke satt i system. Foresatte gjøres kjent med skolens prosjekt for endring vurderingspraksis. Enkelte lærere prøver ut nye prinsipper og metoder. Planen for prosjektet er forankret i personalet. Det er satt av tid til å jobbe med VFL på utviklingstid. Vi innhenter teori og kunnskap om hva som er god vurderingspraksis. Skolen har definert den gode time. Elevene får generelle tilbakemeldinger. Summativ vurdering brukes hovedsakelig. Foresatte får informasjon om elevens utvikling på halvårlige samtaler. Lærernes praktisering av vurdering for læring er usystematisk. Det er ikke utviklet felles språk eller kultur for vurdering for læring
101 FORELDREVEILEDER Vurdering for læring Åssiden, Aronsløkka og Kjøsterud skole «Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske» august 2015
102 Hvordan evalueres læring i skolen? Forskning viser at «vurdering for læring» har stor betydning for elevenes læringsutbytte. I 2009 fikk Norge en forskrift som vektla at gode vurderingsrutiner vil føre til mer motivasjon, bedre prestasjon og økt læring. Drammensskolen tar dette på alvor. De tre skolene på Åssiden samarbeider om dette i et prosjekt som varer frem til våren Nå vil vi ha dere med oss! Dette betyr at vi setter større fokus på utviklingen av den enkelte elev, og vi trenger deres hjelp til å gjøre det best mulig. Vi skal jobbe sammen om det enkeltes barns læring! Vi håper derfor at denne foreldreveilederen kan bidra til å motivere dere til å støtte opp om skolenes satsing på «vurdering for læring». «Vurdering for læring» «Vurdering for læring» er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Begrepet «vurdering av læring» brukes om prøver og oppgaver som gir informasjon om hva elevene kan på et gitt tidspunkt. De fire prinsippene Utdanningsdirektoratet viser til fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser som har til formål å fremme læring. Disse er nedfelt i forskriften til opplæringsloven som rettigheter for elever og lærlinger. 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. Elevene skal få tilbakemeldinger som for teller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Elevene skal være involvert i eget læring sarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling Læringsmål og kriterier Læringsmål og kriterier ligger til grunn for all vurdering. Læringsmålet forteller eleven hva som skal læres og hva som er hensikten med timen eller timene. Kriterier beskriver hva som er forventet av elevene for at vi kan si at målet er nådd. Kriterier følges ofte av kjennetegn på måloppnåelse. Kriteriene skal være kjent for elevene før de begynner å arbeide for å nå målet. Skolene arbeider med å lage tydelige læringsmål og kriterier for elevenes faglige og sosiale utvikling. Elevene skal på grunnlag av mål og kriterier få relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og bli involvert i vurderingsarbeidet. Vurderingsmåter Elevens selv, medelever, lærer og foresatte vurders elevens arbeid. Vi bruker ulike metoder som hjelper eleven til å få øye på sin egen læring. Egenvurdering Egenvurdering vil si at eleven vurderer seg selv og reflekterer over hvorvidt et læringsmål er nådd eller ikke. Elevene må lære å vurdere seg selv, slik at de forstår hva de skal lære, og hva de skal gjøre for å nå målet. Elevene skal bruke informasjon om egen læring til å få innsikt i hvor de er og hvor de skal i sin læringsprosess. Kameratvurdering Kameratvurdering vil si at elever gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger ut fra vurderingskriterier som er satt på forhånd. Tilbakemeldingene peker fremover, slik at elevene kan hjelpe hverandre med å utvikle seg. Dette kan gjøres både muntlig og skriftlig. Forskning viser at elever som lærer å vurdere andres arbeid, samtidig får innsikt i hvordan læring skjer. Tilbake- og framovermelding Tilbake- og framovermeldingene skal i hovedsak ta utgangspunkt i læringsmål og kriterier som er kjent for eleven. Tilbake- og framovermeldingene skal føre til læring, og elevene skal få sjansen til å forbedre seg i temaet de ble vurdert i. Meldingene kan gis muntlig eller skriftlig, og skal inneholde både hva eleven mestrer og vekstpunkter som eleven kan arbeide videre med. Vi vet at tilbakemeldinger virker best når de gis tett på arbeidet, helst i den enkelte time, mens arbeidet pågår. Elevsamtaler Elevene har rett til minst en samtale per halvår som en del av underveisvurderingen ( 3-11). Hvordan disse samtalene gjennomføres kan variere fra skole til skole. Det stilles også krav om at skolen gjennomfører jevnlig dialog med elevene om annen utvikling jfr Utviklingssamtalen med de foresatte er et viktig redskap for underveisvurdering. Karakterer Vurderingen av elevarbeider eller elevprestasjoner kan gis med og uten karakter. Det viktige er å vise elevens kompetanse, hva eleven kan og hva eleven må jobbe mer med. En karakter vil uansett alltid bare være et uttrykk for elevens kompetanse. Læreren skal i tilbakemeldingene/framovermeldingene peke på det eleven har gjort bra, og samtidig gi noen råd om hva eleven kan gjøre for å forbedre seg i faget. Eleven og foreldrene må få innsikt i hvordan eleven ligger an i forhold til grad av måloppnåelse. Halvårsvurderinger i fag skal ikke være et «gjennomsnitt» av tidligere vurderinger eller prøvekarakterer, men skal vise hva eleven kan i faget på det tidspunktet halvårsvurderingen gis. Hvordan kan dere voksne hjemme støtte barna i læring Spør barnet om læringsmål på skolen og hvordan han/hun har tenkt å nå disse. Dette bidrar til å bevisstgjøre barnet på hvor det skal i egen læringsprosess. Hør om læringsmålene er nådd. Det er ikke alltid nok at oppgavene er gjort. Å gjøre er ikke sidestilt med å lære. Fokuser på utvikling. Spør om hvordan barnet ditt har jobbet for å nå målet, og hvilke tilbakemeldinger han/hun har fått. Se etter framgang og ros innsats. Gi barnet bekreftelser på hva det mestrer og får til.«catch them being good!»vær så konkret som mulig. Det er ekstra flott dersom tilbakemeldingen har å gjøre med læringsmålet. Påpek at suksess kommer med innsats. Gi en klar overvekt av positive tilbakemeldinger. Mestringsopplevelser er viktige når mennesker skal lære og utvikle seg.
103 Følg skolen din på Facebook Kompetansesenteret for barnehager og skoler
104
105
106
107
108
109
Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet
Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere
DetaljerEVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE
EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt
DetaljerEVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE
EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE GJENNOMFØRING Styringsgruppa: Lena Kilen (rektor), Monica Søhus (rektor), Bjørg Fladeby (planrådgiver), Anne Hofstad
DetaljerBarnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015
Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerVURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire
DetaljerDrammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling
Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring
DetaljerTemaverksted, 12. april 2016
Temaverksted, 12. april 2016 Oppvekst- og utdanningskomiteen Norges Beste Læringsløp å lykkes i hele læringsløpet Milepæler vi nærmer oss M1 M2 M3 M4 M5 M6 M7 M8 M9 SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
Detaljer«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt
DetaljerArkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL - VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE
DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyrekomite oppvekst og utdanning Møtedato: 02.06.2015 Sak: 22/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL - VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE
DetaljerLæringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet
Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for Formannskapet 3. november 2015 03.11.2015 1 Enkel filosofi bak versjon 2.0 Jo
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerLokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier
Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4
DetaljerKS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS
KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune
DetaljerLæringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet
Hilde og Jan Sivert 03.12.2015 1 Oppvekst- og utdanningskomiteen 1. desember 2015 Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Enkel filosofi bak versjon 2.0 Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerFra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?
Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme
DetaljerHaugesundskolen. Strategiplan 2014-18
Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerVurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017
Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
DetaljerGod læring for alle!
Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3
DetaljerKVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015
KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget
DetaljerSøknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerOm Drammenselever i videregående skoler
Om Drammenselever i videregående skoler Avgangselever 2016 382 i studiespesialisering 736 i videregående opplæring høst 2016 798 avgangselever 2016 354 i yrkesfaglig utdanningsprogram 62 elever ikke i
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerLæring og sunn utvikling i et trygt fellesskap
Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerGodeset skole KVALITETSPLAN
Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,
DetaljerPROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE
PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE Planen er utarbeidet av Trine Borøchstein og Bjørn Sørli Side 1 av 9 Innledning Atlanten ungdomsskole er en av deltakerne i nettverket Vurdering for læring Nordmøre skoleåret
DetaljerEU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE
EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE s deltakelse i EU-prosjektet, skoler i Sandnes og Helsingborg, Sverige. 2012 2014 Prosjektets hovedmål: Øke elevenes læringsutbytte. Ett av prosjektets
DetaljerRAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014
RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerVLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012
VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)
Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE Sandeskolen har valgt ut felles indikatorer der utgangspunktet er å kombinere kvantitative indikatorer med en utvalgt praksisfortelling knyttet til satsingsområdene
DetaljerTemaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:
Temaene i Lærerundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de viktigste
DetaljerKvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune
Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerMidtun skoles. Plan for helhetlig vurdering
Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.
DetaljerMandat Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet andre oppdragsmandat
Mandat Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet andre oppdragsmandat Fra 29. januar til 25. februar Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole til styrebehandling fredag 29. januar
DetaljerByrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK
Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian
DetaljerAlteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling
Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1
Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser
DetaljerNORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak
NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak 2019-2022 Skolens visjon «God, aktiv læring for alle - trygge, motiverte elever med læringsglede» NORDKISA SKOLE - Strategiske mål og tiltak 2019-2022 FELLES KOMMUNALE
DetaljerHandlingsplan Sandgotna skole skoleåret
Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles
DetaljerPsykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning
Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning 09.02.2016 Læringsmiljøet er på mange områder bedre i Drammen enn i landet for øvrig og holdt opp mot et knippe
DetaljerKvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen
Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver
DetaljerPLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3
PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg
DetaljerVurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?
www.malvik.kommune.no Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? VFL 17.09.13 Kristel Buan Linset kristel.linset@malvik.kommune.no 12.09.2013 1 Dagens: Vurdering
DetaljerVelkommen til årets kvalitetssamtale! Sammen er vi opptatt av å skape en god og målrettet utvikling av Tønsberg-skolen!
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Tønsberg kommune 18-19 05.01.2019 «x» eller «-» = prikket (skjult) B-del: Forberedelsesdokument K-samtale, barnetrinn 2018-19 1. Innledning Velkommen til årets kvalitetssamtale!
DetaljerStrategi for skoleutvikling og måloppnåelse
Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerArbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen
www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012
DetaljerPlan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015
Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerVurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i
Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN FOR 2011
VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011 Planen bygger på: Mål og visjoner for Drammenssamfunnet: Miljø og kompetansebyen Drammen. En tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap. Visjon og hovedmål for grunnskolen
DetaljerForord av Anne Davies
Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204
Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten
DetaljerPå lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE
Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn
DetaljerÅRSMELDING KJELDÅS SKOLE SKOLEÅRET
ÅRSMELDING KJELDÅS SKOLE SKOLEÅRET 2016 2017 Virksomhetsleder Liv Berit Arenth Handlingsplanen for Sandeskolen i perioden 2013 2017 har følgende fokusområder: God oppvekst tidlig innsats Vurdering for
DetaljerTil lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?
Til lærere 2014 Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å bruke informasjon om elevene dine til å tilpasse opplæringen
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerRAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE
RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordseter skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordseter skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Osloskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs
DetaljerVurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015
Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,
DetaljerFURUSET SKOLES PROFIL ( )
FURUSET SKOLES PROFIL Furuset skole har tre satsningsområder i Strategisk plan 2018-22 Et godt skole- og læringsmiljø Lesing Regning Furuset Aktivitetsskole har to satsningsområder i Strategiskplan 2018-22
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SPRÅKKOMMUNE 2018-2019 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal bli språkkommune fra høsten 2018 og
DetaljerHøringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
DetaljerLEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID
LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID 1 INNHOLD Formålet med leksehjelpen Organisering av leksehjelpen Strukturering av leksehjelpen Et godt læringsmiljø Regler og rutiner Beskjeder forts. 2 INNHOLD Gode
DetaljerVurdering for læring (VFL) plan for Meløy skole
Vurdering for læring (VFL) plan for Meløy skole 2012 2013 1. Bakgrunn, ståsted og utfordringer ved vår skole: * Det vises til Opplæringsloven med vurderingsforskriften og Utdanningsdirektoratets nasjonale
DetaljerHandlingsplan for grunnskolen 2013-2015
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordseter skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Nordseter skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen
Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet
DetaljerSAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.
SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer
Detaljer