FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 02 Des Havgående forskning. Historier fra FFIs forskningsskip
|
|
- Rebekka Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 02 Des 2013 Havgående forskning Historier fra FFIs forskningsskip
2 Havgående forskning Historier fra FFIs forskningsskip av Wenche Gerhardsen, Forsvarets forskningsinstitutt Forskningsskipet M/S H.U. Sverdrup II bærer på mye avansert utstyr som åpner for mer kunnskap om vårt maritime miljø. Et tokt med henne gir både svar og nye spørsmål. Et stykke ute i Tromsøsundet ligger et skip med sitt eget laboratorium og forskerteam om bord. Det er på ett av mange årlige tokt. Denne gangen skal forskerne om bord finne ut hvordan et autonomt undervannsfartøy (AUV) oppfører seg med minimalt av menneskelig innblanding. Andre tokt kan ta utgangspunkt i helt andre forskningsfelt. - Vi er sikre på at noe kommer til å gå feil i dag. Slik er dette et litt spesielt tokt, sier FFI-forsker Thomas Røbekk Krogstad. Kartlegger havbunnen AUV-en HUGIN er god til å finne miner og blir mye brukt nettopp til det formålet. Sjøforsvaret har i 2013 en HUGIN og planlegger å anskaffe tre nye i løpet av de neste to årene. Hvordan HUGIN oppfører seg under vann, ligger lagret i hukommelsen dens. Røbekk Krogstad har programmert inn en toktplan i autonomisystemet HUGIN Autonomy Layer (HAL). HAL åpner for at HUGIN selv kan bestemme hvordan den legger kjøreruten sin, og for at den kan ta avgjørelser basert på det den ser på havbunnen. HUGIN skal selv se om en gjenstand er en mine eller et bildekk, og bestemme seg for om den ønsker å se nærmere på den mulige minen med kameraet sitt. Toktet med FFIs egen HUGIN, kalt HU- GIN HUS, foregår med MS H.U. Sverdrup II, som er FFIs forskningsskip. Skipet har hatt en omfattende toktvirksomhet siden hun ble sjøsatt i Hovedsakelig har hun blitt benyttet til å kartlegge havbunn for FFIs forskningsprosjekter og Forsvaret, i samarbeid med andre forskningsmiljøer, Kartverket og Forsvaret. H.U. Sverdrup II bruker anslagsvis 250 toktdøgn per år for Forsvaret og 50 døgn for sivile tokt. Havbunnskartlegging er viktig for flere enn sjøfarende som vil unngå å gå på grunn. FFI har gjort havbunnskartlegging i mange år, først og fremst fordi Sjøforsvaret ønsker mer detaljerte data om havbunnen enn de vanlige sjøkartene viser. Havbunnens form har stor innvirkning blant annet på sonarforhold. Ved å kjenne dybden og formen på havbunnen kan Forsvaret oppnå fordeler ved operasjoner under vann med ubåt og når de leter etter miner og ubåter. Dette har Forsvaret, men også det sivile samfunnet nytte av. Forskere kan få verdifull informasjon om leveforhold for planter og sjødyr, og de får innsikt i de geologiske prosessene som skaper nytt land. Dybdedataene fra forskningstoktene inngår i den nasjonale dybdedatabasen som Kartverket forvalter. 2 Havgående forskning Historier fra FFIs forskningsskip
3 FAKTA Overingeniør Sjur Linnestad sørger for at HUGIN HUS kommer seg vel ned i vannet fra containeren den står i på forskningsskipet. Foto: FFI Harald Ulrik Sverdrup Levde fra 1888 til Norsk oseanograf og meteorolog, professor i geofysikk, internasjonalt anerkjent som en ledende forsker innenfor havforskning. Ledet de vitenskapelige undersøkelsene under Roald Amundsens Maud-ekspedisjon Ble i 1948 den første lederen av Norsk Polarinstitutt.
4 FAKTA FAKTA HUGINs historie FFI begynte allerede i 1991 å arbeide med autonome undervannsfarkoster (AUV). Den første AUV-en som da ble laget, gjennomførte i 1993 en demonstrasjonskjøring over en strekning på 100 nautiske mil i Skagerrak. Senere startet FFI et samarbeid med daværende Simrad (nå Kongsberg Maritime) og Statoil om utvikling av AUVer for sjøbunnskartlegging i oljeindustrien. I resulterte det i utviklingen av de første prototypene av HUGIN-systemet. Samarbeidet med Kongsberg Maritime har etter hvert medført en betydelig kommersiell virksomhet, spesielt innenfor kartleggingssektoren, hvor HUGIN-teknologien nå er markedsledende. Den kommersielle delen av HUGIN-aktivitetene styres av Kongsberg Maritime. HUGIN HUS Som del av ønsket om å styrke aktiviteten i Nordområdene, fikk FFI i 2007 en bevilgning fra Forsvarsdepartementet for å anskaffe en egen vitenskapelig HUGINfarkost til sivil og militær forskning. Den ble anskaffet i 2008 med støtte fra Havforskningsinstituttet og Kongsberg Maritime. Senere ble det etablert et partnerskap som også inkluderer UiB og NTNU som støtter driften av HUGIN HUS innen marin forskning. HUGIN HUS er en AUV i «HUGIN 1000-klassen». Den kan gå ned til en maksimal dybde på 3000 m og er designet mest mulig modulært, slik at farkostens sensorkonfigurasjon relativt enkelt kan endres og slik gjennomføre mange ulike oppgaver. Den har to større kuleformede metallrom inni seg, en forut og en akterut, som inneholder alle standardsensorer for bevegelse og styringsmekanismer, og all nyttelast. HUGIN HUS kan også forlenges ved å sette inn dedikerte sensormoduler. HUGIN HUS har fire mottakerantenner (to på hver side), slik at den kan ta høyoppløselige bilder og samtidig kartlegge høyden på det den tar bilder av. Vanligvis ligger dekningen til HUGIN på et par kvadratnautiske mil i timen. FAKTA Syntetisk Aperture Sonar (SAS) Sonar er nyttig til mange slags formål, blant annet til å finne sjøminer, kartlegge ressurser under vann, finne kulturminner, og overvåke marint liv. For å få klare sonarbilder benyttes svært avansert signalbehandling utviklet av FFI. Med Syntetisk Aperture Sonar (SAS) kan forskere oppdage små og store objekter på lang avstand under vann. Dette SAS-bildet viser den norske tankeren Holmengraa, som sank utenfor Horten under andre verdenskrig. Fargene indikerer dybden den ligger på, og det grønne mønsteret er en fiskestim. Data: Kongsberg Maritime 4 Havgående forskning Historier fra FFIs forskningsskip
5 FFI-forsker og teknisk kybernetiker Thomas Røbekk Krogstad jobber med autonomisystemet HUGIN Autonomy Layer. Han følger med på hva FFIs AUV HUGIN HUS gjør under vann inne fra forskningsskipets laboratorium. FFI-forsker og toktleder Petter Lågstad (til høyre) følger med. Foto: FFI Forsvaret trenger informasjon om operasjonsområdet i forkant av skarpe operasjoner og under nasjonale og internasjonale øvelser. Informasjonen må formidles til de operative raskt. Natos betegnelse på slik datainnsamling er Rapid Environmental Assessment (REA). FFI samarbeider med Forsvarets militærgeografiske tjeneste og Sjøforsvarets utdannings- og kompetansesenter for maritim krigføring (KNM Tordenskjold) om å samle inn slik informasjon og presentere den som elektroniske kart og papirkart. De operative får kartene før øvelser eller skarpe operasjoner. Kartene kan vise blant annet detaljert hydrografi, skytefelt, kystlinjer og territorialgrenser, fiskeoppdrettsanlegg, bunntyper og strandforhold. FFIs innsamling av havbunnsdata har gitt universitets- og forskningsmiljøer muligheter til å få ny kunnskap om havbunnen langs norskekysten. Maringeologer fra Norges geologiske undersøkelser (NGU) har brukt FFIs data til å studere utbredelsen av korallrev i norske farvann. Studier av havbunnenes form, sammen med seismiske data, har gitt ny kunnskap om isens bevegelse under istidene. Dette samarbeidet er også til fordel for fagmiljøer som drar nytte av den maringeologiske kunnskapen til NGU. FFI har dessuten vært en stor bidragsyter til MAREANO-prosjektet, som skal framskaffe og formidle kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Nye metoder for flere fag M/S H.U. Sverdrup II brukes imidlertid til langt mer på forskningsfronten enn å kartlegge norske farvann. - Vi har drevet med planktontelling for Universitetet i Tromsø og vi har vært i Trondheimsfjorden med NTNU der vi kartla skipsvrak og korallrev, forteller Helge Jubskås, elektronikkingeniør ved FFI, som har vært med på flere tokt enn de fleste. Ved å bruke en AUV i marinbiologisk forskning, introduserer forskerne en avansert metodologi som potensielt kan ta opp nye vitenskapelige spørsmål i dypvannshabitater. Dette gjorde FFI i samarbeid med Universitetet i Tromsø i 2009 da H.U. Sverdrup reiste ut til dype, kalde farvann utenfor norskekysten for å telle dyreplankton. Vanligvis gjøres dette med en optisk laser planktonteller (LOPC) som senkes ned fra forskningsbåten. Forskerne på dette toktet ville prøve noe nytt. De monterte planktontelleren i HUGIN HUS. Resultatet ble betydelig bedre prøver fra planktonregistreringen, med høyoppløselige fysiske og biologiske data, som ble overført i sann tid fra AUV-en til forskningsskipet, der forskerne hadde sitt laboratorium. Kulturminner under vann Også marinarkeologer har nytt godt av AUV-er med sonar som ser de gamle, nedsunkne vrakene langt der nede. Spesielt har en teknikk som kalles syntetisk aperture sonar (SAS), utviklet av FFI og Kongsberg Maritime, vist seg å være perfekt til arkeologiske formål. Prinsippet for SAS er å konstruere en stor antenne ved å sette sammen flere sonarpulser fra en liten antenne som flyttes langs en bane. Store antenner gir skarpere bilder og mer detaljrikdom, med svært nøyaktig plassering. Forskere kan Havgående forskning Historier fra FFIs forskningsskip 5
6 Parhestene H.U. Sverdrup II og HUGIN HUS er ofte ute på tokt sammen. Her er AUV-en i ferd med å dykke ned i Tromsøsundet. Foto: FFI 6 Havgående forskning Historier fra FFIs forskningsskip
7 Havgående forskning Historier fra FFIs forskningsskip 7
8 lage sonarbilder med noen centimeters oppløsning som gjør det mulig å finne små og store objekter på avstander opp mot 200 meter. For å få klare bilder benytter denne sonarmetoden svært avansert signalbehandling utviklet av FFI. SAS er hovedsensoren når HUGIN skal gjøre minejaktoperasjoner, der oppgaven er å finne mineliknende objekter på havbunnen, men benyttes også til å karakterisere sjøbunnen og lete etter vrak, slik som under det arkeologiske toktet i Trondheimsfjorden. Enda flere fagfelt enn oseanografer, marinarkeologer og marinbiologer prøver ut HUGIN HUS til sine særegne forskningsfelt. AUV-en har også en bunnpenetrerende sonar som kan se forskjell på de små lagene øverst i havbunnen, som seismikken ikke kan. Det er geologene interesserte i. - Den får resultater vi før bare kunne drømme om. Det er veldig moro å drive forskning med den, mener Jubskås. Gjennom de siste tjue årene har FFI bidratt til at norsk industri har kunnet utvikle noen av verdens beste AUV-er. Noen områder som FFI har bidratt betydelig til i tillegg til SAS, er energikilder som gir opp til 75 timer med operativ drift av en AUV, integrert navigasjonssystem og automatisert dataanalyse av sensordata. Hva ser vi der nede? Når nyttelasten er på plass og AUV-en er klar, åpner forskerne en luke i HUGINs container akterut og slipper farkosten langsomt ut i sjøen. Den kjører et lite stykke parallelt med skipet før den vipper nesa nedover og forsvinner. Der nede begynner den en tur som går i et gressklippermønster. Fram og tilbake, fram og tilbake. Slik passerer sonaren det som er der nede med overlappende god margin, og tar bilder av en havbunn full av arr etter trålere, som den sender rett tilbake til forskerne om bord på laben. Ingenting av interesse så langt. Men vent litt, hva er det? Fire klare prikker ligger på rett diagonal linje i skjermbildet. Forskerne beregner hva de kan være ut fra flere faktorer. - Vi kan måle skyggen på objektet, såkalt akustisk skygge, som er svarte områder, der det ikke er noe akustisk energi. Hvis vi måler lengden på skyggen når vi vet avstanden, vår egen flyvehøyde og høyden på havbunnen, kan vi estimere høyden på objektet. Formen på skyggen avgjør også noe. Et menneskeskapt objekt har ofte klare, rette vinkler på skyggen og reflektoren, forklarer FFI-forsker Petter Lågstad, som er toktleder i Tromsøsundet. De fire prikkene var kjente, gamle bomber fra andre verdenskrig. Det hender at tolkninger av sonarbilder åpner for gale antagelser som blir korrigert av det optiske kameraet som også er montert i HUGIN. - I fjor trodde vi at vi hadde funnet et krigsfly i Trondheimsfjorden, som det bare var ett av i hele verden. Det viste seg at det bare var en knaus. Men samtidig hadde vi kjørt over et handelsskip fra 1670-tallet, som ingen hadde lokalisert før, og da var alle like fornøyde, forteller Jubskås. Kjemiske våpen i Skagerrak Etter andre verdenskrig hadde Nazi- Tyskland samlet nettotonn med kjemiske stridsmidler. Mesteparten av den kjemiske ammunisjonen var sennepsgass, men også en del arsenholdige stridsmidler og nervestridsmidlet tabun. De allierte bestemte at den beste metoden var å laste den kjemiske ammunisjonen på skip som så ble senket i havet, blant annet i Skagerrak. I følge amerikanske og britiske rapporter ble det dumpet bruttotonn med kjemisk ammunisjon i norske og svenske deler av Skagerrak. Ingen vet nøyaktig hvor mange skip som ble senket, men FFI-forskere kan dokumentere at fartøy ble senket nær Måseskär ved den svenske vestkysten og i et område 25 nautiske mil sørøst for Arendal hvor norske myndigheter tillot dumping av kjemisk ammunisjon. Anslagsvis mellom 13 og 45 skip med kjemisk ammunisjon ble senket i det norske dumpefeltet i Skagerrak, som ligger på meters dyp. Den dumpede ammunisjonen var hovedsakelig flybomber, men også en del artillerigranater. Tilstanden til disse skipene har vært usikker. FFI undersøkte første gang området i 1989 ved hjelp av sidesøkende sonar. En sidesøkende sonar taues etter et fartøy og sender ut en smal lydstråle mot havbunnen og ut til hver side. Signalene reflekteres som ekko fra havbunnen, fanges opp og sendes til en datamaskin som tegner et bilde av havbunnen. 15 skipsvrak ble funnet på toktet i Konklusjonen fra studien var at det ville være farligere å heve eller flytte den kjemiske ammunisjonen enn å la den bli liggende. FFI vurderte da at forurensningsgraden var svært lokal og avgrenset til områdene på havbunnen hvor ammunisjonen ligger. Det andre toktet til vrakene i Skagerrak ble foretatt i 2002, for å gjøre nye undersøkelser av fem vrak som ble studert i 1989, men denne gangen med en fjernstyrt undervannsbåt med videokamera. Generelt så forskerne ingen antydninger til at det marine livet rundt vrakene var påvirket, men ingen biologiske analyser ble gjort i De fant derimot fiskeredskaper etter trålfiske på vrakene. Fiskere som i andre havområder har fått sennepsgass i trålen, har opplevd å bli skadet når giften kommer opp på dekk. Den gangen konkluderte FFI at faren for spredning av kjemiske våpen var liten, for de dumpede stridsmidlene er betydelig tyngre enn vann. Likevel burde alle de senkede vrakene lokaliseres og bunnfiske forbys i det aktuelle området. I 2009 dro H.U. Sverdrup II tilbake til Skagerrak, denne gang med HUGIN, på jakt etter enda mer gammel stridsgass. De fant tjue vrak i det kartlagte området. Av disse ble fjorten vrak funnet innenfor det erklærte dumpefeltet. Til sammenligning ble det kun funnet ti vrak i det samme området i Imidlertid var det ikke en del av toktet å gjøre en positiv identifisering av vrakene eller gjøre vurderinger av hvilken skipslast vrakene hadde. Vi vet derfor ikke hvilke av disse skipene som har kjemisk ammunisjon om bord utenom vrakene som ble undersøkt i Potensialet for bioakkumulering av visse kjemiske stridsmidler i marine organismer har også gitt grunn til bekymring. Det har hittil vært utenfor operasjonenes oppdrag å vurdere vrakenes eller lastens tilstand eller vurdere om de kunne medføre noen miljørisiko. FFI-forskere skal derfor sannsynligvis tilbake til Skagerrak og fortsette leteaksjonen på krigens dumpeplass. Fortsatt gjenstår vrak som ikke er funnet. Med forskningsfartøyet H.U. Sverdrup II, den autonome undervannsfarkosten HUGIN og solid kompetanse innen kjemiske våpen, har FFI i dag alt som trengs for å kunne gjennomføre komplette kartleggingstokt for å lokalisere 8 Havgående forskning Historier fra FFIs forskningsskip
9 FAKTA Overstyrmann Johan Brandvik er del av det faste mannskapet på forskningsskipet H.U. Sverdrup II. Her er skipet like utenfor Tromsø. Foto:FFI Kartlegger havbunnen Utstyrt med tofrekvente GPS-mottakere, moderne bevegelsessensorer og lydhastighetsmålere, er H.U. Sverdrup II et moderne kartleggingsfartøy som leverer havbunnsdata med høy kvalitet. H.U. Sverdrup II kan kartlegge sjøbunnen fra ca. 40 meters dyp og ned til ca meter. Fartøyet er utstyrt med moderne flerstråle ekkolodd som kan ha to lydpulser i vannet samtidig, og samler inn 800 dybdepunkter for hvert par av lydpulser som blir sendt mot havbunnen. I tillegg har den enkeltstråle ekkolodd med ulike frekvenser som kan si noe om egenskapene til de øvre sedimentene på bunnen, slik som hardhet og ruhet. Fartøyet har også en parametrisk sonar som blir brukt til å kartlegge de forskjellige lagene i den øverste delen av havbunnen. I drift for FFI siden 1. juni Sertifisert for europeisk fart, og er i bruk hele året (bortsett fra juleferie og påskeferie). Havgående forskning Historier fra FFIs forskningsskip 9
10 Spekkhoggere har vist seg å være mer sensitive for sonar-ping enn tidligere antatt. FFIs forskning på havets store pattedyr og små fisk har gjort at Forsvaret i dag har kunnskapsbaserte retningslinjer for bruk av sonar. Denne spekkhoggeren ble observert under toktet til Jan Mayen i Foto: Eirik Grønningsæter/WildNature.no FAKTA Nøkken Forskningssjarken til FFI er 31 fot. Brukes mye for å teste utstyr og til å kartlegge grunnere vann. Godt utstyrt, med en A-bom som kan vippes ut bak, samt kran, vinsj, strømaggregat og navigasjonsutstyr. Nøkken er FFIs forskningssjark. Foto: FFI 10 Havgående forskning Historier fra FFIs forskningsskip
11 dumpede vrak i det aktuelle området, og ta sediment- og vannprøver rundt vrakene. Skorper og metangass Selv om havbunnskartlegging for Forsvaret og søk etter gjenstander på havbunnen er de store oppgavene til forskningsskipet H.U. Sverdrup II, spinner mange andre aktiviteter ut av det. Miljøkartlegging er en spennende bieffekt. Ved enhver utbygging, spesielt i nordområdene, er utbyggerne nødt til å kartlegge biologisk mangfold, for å dokumentere at de forlater området i samme tilstand som da de kom. NGU og oljeselskapers forskningsavdelinger arrangerer slike tokt. De er med H.U. Sverdrup II og lærer om miljøet under vann og dokumenterer det. De ser blant annet på miljøet rundt gamle borehull. Som et resultat har de undersøkt utbredelsen av svamper, som det er mye av i Barentshavet. Men mest av alt ser de etter skorper i havbunnen. Når metan siver opp, skjer en kjemisk reaksjon når gassen kommer i kontakt med sjøvann, som danner karbonatskorper i sand. Disse blir nesten som betong og danner flak i sanden. Ved å studere skorpene, kan forskerne tidsbestemme når store metanutbrudd skjedde. På denne måten kan vi vite at det rett etter siste istid skjedde mange metanutslipp. - I områder der det bobler opp metangass, kjører vi med metandetektor i HUGIN for å detektere hvor boblene kommer fra. Vi har også tatt bilder av gassbobler. Det er interessant å kartlegge slik gass fordi det kan gi indikasjoner på hvor det er reservoarer. Det er også viktig å kartlegge metangass fordi det er en skadelig klimagass. Ingen vet egentlig hvor mye metangass som siver opp gjennom havbunnen, forklarer Lågstad. Sugekopp på hval H.U. Sverdrup II har også vært ute på tokt etter hval. Ikke for å fange den, men for å merke den med en logger som kan fortelle noe om hvordan havets store pattedyr reagerer på militære sonarer. Aktive sonarer sender ut kraftige lydpulser (ping) under vann. Norske fregatter (Nansenklassen) sender ut ping i frekvensområdet 1-8 khz. Det er godt hørbart både for sel og hval, men ikke så hørbart for de fleste fiskearter. For å finne ut hva hvalene gjør når de kommer i nærheten av sonarping, skyter forskerne en sensor på størrelse med en mobiltelefon på hvalen med et lufttrykksdrevet gevær, som fester seg på dyret med sugekopper. En sjokkdemper, som tar opp energi fra prosjektilet, sørger for at hvalen ikke skades. Etter timer slipper sensoren taket og kan fiskes opp av forskerne, som finner den med radiosignal. Loggeren er da full av detaljerte data om hvalens atferd. FFI-forskere har sammen med et internasjonalt team med forskere fra sju nasjoner siden 2006 undersøkt hvordan slik sonar påvirker sjøpattedyr og fisk. Sommeren 2013 gikk toktet med H.U. Sverdrup II til Jan Mayen, der forskerne testet ut hvordan nebbhval reagerer på sonar. Denne hvalarten har blitt antatt å være sensitiv for menneskeskapte lyder. Konklusjonen til hvalprosjektet er klar: - Vi har gjort mye havgående forskning på sild, som har vist seg ikke å være så sensitive for sonar. Andre dyr, som spekkhoggere, har vist seg å være mer sensitive enn antatt. Vi har generert et kunnskapsgrunnlag som gjør at Forsvaret i dag har kunnskapsbaserte retningslinjer for bruk av sonar. Dette grunnlaget gjør at ulike nasjoner også er mer enige om hvordan de skal bruke sonar. Forsvaret viser også med denne forskningen at de tar miljøaspektet ved bruk av sonar på alvor, sier Petter Kvadsheim, FFI-forsker og leder for sonarprosjektet. Resultatene vekker oppsikt også blant hvalfangere. Vågehval kan nemlig se ut til å være enda mer følsom enn spekkhoggeren. En annen hval som lar seg påvirke av sonar, er nebbhvalen. Den dykker ekstremt dypt til vanlig, men ved et forsøk med sonar sommeren 2013, dykket den helt ned til 2400 meter. Det er rekorddypt selv for nebbhval. - Det kan se ut til at det egentlig er sonaren som skremmer dem så dypt, sier Kvadsheim. Tilbake i Tromsøsundet har det blitt litt uro på laben. Den autonome undervannsfarkosten har plutselig tatt en uventet beslutning. Den kommer opp til overflaten før planlagt. Slik kan det gå når FFI tester ut et nytt kontrollsystem. I framtiden håper nemlig forskerne at de kan gjøre HUGIN så autonom at den selv vil klare å gjøre et søk på havbunnen med en enkelt kommando fra kontrollrommet. - Vi ventet jo at noe skulle gå galt og det gjorde det heldigvis. Slik kan vi forbedre oss, sier Petter Lågstad. Havgående forskning Historier fra FFIs forskningsskip 11
12 Flere forskningsmiljøer ved FFI har bidratt til dette FFI-fokuset: Forskere som jobber med ubemannede systemer og autonomi, sonar og ekkolodd, giftstoffer fra gamle våpen, havets store pattedyr og marinbiologi på algenivå. De har til felles at de bruker forskningsskipet H.U. Sverdrup II til mange av sine aktiviteter. FFIs forskningsmiljøer samarbeider seg imellom, og med andre forskningsinstitutter, forsvarsindustrien og Forsvaret. Det resulterer i mye spennende forskning til havs. ARTIKKELFORFATTER WENCHE GERHARDSEN Wenche Gerhardsen er forskningsjournalist og rådgiver ved FFI. Hun var med på et tokt med H.U. Sverdrup i Tromsøsundet i august Da ble autonomien til undervannsfarkosten HUGIN testet. Historien vi her kan lese, er delvis basert på toktet. ANBEFALT VIDERE LESING FFI KJELLER Postboks Kjeller Besøksadresse: Instituttveien Kjeller FFI HORTEN Postboks Horten Besøksadresse: Karljohansvern 3190 Horten Telefon: Telefaks: Militær telefon: Forsidefoto: FFI Trykk: 07 Gruppen Opplag: 2000 Tekst, foto, data og design: FFI, Kongsberg Maritime, Eirik Grønningsæter/WildNature.no ISSN John Aa. Tørnes, Øyvind A. Voie, Marita Ljønes, Aase M. Opstad, Leif Haldor Bjerkeseth, Fatima Hussain: Investigation and risk assessment of ships loaded with chemical ammunition scuttled in Skagerrak, FFI/Rapport-2002/04951 Carl Magne Hansen, Per Espen Hagen, Petter Lågstad, John Aasulf Tørnes: «Case Study: Skagerrak Wrecks and Measures to Reduce the Environmental Risk», Marine Technology Society Journal (2009) Volume 43, Number 4, S. Chand, T. Thorsnes, L. Rise, H. Brunstad, D. Stoddart, R. Bøe, P. Lågstad, T. Svolsbru: Multiple episodes of fluid flow in the SW Barents Sea (Loppa High) evidenced by gas flares, pockmarks and gas hydrate accumulation, Earth and Planetary Science Letters (2012), Sanna Kuningas, Petter H. Kvadsheim, Frans-Peter A. Lam, and Patrick J. O. Miller: Killer whale presence in relation to naval sonar activity and prey abundance in northern Norway, ICES Journal of Marine Science (2013), September P. Kvadsheim, F.P. Lam, P. Miller, P. Wensveen, F. Visser, LD. Sivle, L. Kleivane, C. Curé, P. Ensor, S. van Ijsselmuide, R. Dekeling: «Behavioural responses of cetaceans to naval sonar signals in Norwegian waters the 3S-2012 cruise report», FFI-rapport 2012/02058 P. Kvadsheim, F.P. Lam, P. Miller, L. Doksæter F. Visser, L. Kleivane, S. van Ijsselmuide, F. Samarra, P. Wensveen, C. Curé, L. Hickmott, R. Dekeling: «Behavioural response studies of cetaceans to naval sonar signals in Norwegian waters - 3S-2011 cruise report», FFI rapport 2011/01289 Pedersen, Ole Petter; Gaardsted, Frank; Lågstad, Petter Arthur; Tande, Kurt Steinar: On the use of the HUGIN 1000 HUS Autonomous Underwater Vehicle for high resolution zooplankton measurements, Journal of operational oceanography (2010), Volum 3 (1), Dag Tollefsenm Stan E. Dosso: Geoacoustic inversion of noise from ships-of-opportunity with unknown position, Canadian Acoustics (2008), vol. 36 No. 3, FFI er medlem av Grønn stat. FFI-FOKUS er trykket på resirkulert papir. FFI-FOKUS er FFIs tidsskrift for forsvarsfaglige emner. Tidsskriftet presenterer temaer fra hele bredden av FFIs forskning alt fra forsvarsplanlegging til militærteknologiske forhold. Kontakt fokus@ffi.no for mer informasjon
Skagerrak-vrakene Kartlegging av dumpefelt for kjemiske stridsmidler I 2015/2016. Vi tar ansvar for sjøvegen
Skagerrak-vrakene Kartlegging av dumpefelt for kjemiske stridsmidler I 2015/2016 Bakgrunn SFT-FFI 1989 SFT-FFI 2002 Kystverket-FFI 2009 Global oversikt Klasser av kjemiske stridsmidler HUDSTRIDSMIDLER
DetaljerKartlegging av vrak med HUGIN HUS i dumpefelt for kjemisk ammunisjon i Skagerrak
FFI-rapport 2009/02294 Kartlegging av vrak med HUGIN HUS i dumpefelt for kjemisk ammunisjon i Skagerrak Petter Lågstad Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 30. desember 2009 FFI-rapport 2009/02294 343902
DetaljerForsvarets kystnære kartlegging av havbunnen
Forsvarets kystnære kartlegging av havbunnen GeoForum Stikningskonferansen 2016 Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen Arnfinn Karlsen Forsvarets forskningsinstitutt Avdeling for maritime systemer Prosjektleder:
DetaljerForsvarets sonarer og havmiljø. Petter Kvadsheim. Fisk & Seismikk 5. mars 2009 FFI. Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarets sonarer og havmiljø Fisk & Seismikk 5. mars 2009 Petter Kvadsheim FFI Forsvarets forskningsinstitutt Innhold Sonar v seismikk Prosjektet Sonar og havmiljø -Bakgrunn -Innhold -Resultater SONATE
DetaljerOppdragsgiver: NGU. Kommune: Prosjektnr.: 294800
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.039 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Bruk av multistråleekkoloddata for å påvise skipsvrak
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
DetaljerFørst av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som
Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg
DetaljerKunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking
Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking
DetaljerKjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.
Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter
DetaljerLAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ
LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ Jarl Johnsen, jkj@ffi.no Fisk og Seismikk Seminar 18 feb 2004 Nye fregatter: Nansen Klassen Hovedoppgaven for de nye fregattene er innen anti-undervannsbåt-krigføring De
DetaljerSkremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet
Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet Hvem hører sonar og seismikk? Seismikk Bakgrunn Nye fregatter (Nansen klassen) med kraftige, langtrekkende
DetaljerRAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 3-2012 Toktrapport nr. 2 fra forsøk ombord på F/T Ramoen, juni 2011: Kommersiell testing av undervannskamera og trålsonar for in situ signaloverføring fra trål til fartøy
DetaljerHval og sonar hvorfor driver Forsvaret hvalforskning?
Hval og sonar hvorfor driver Forsvaret hvalforskning? Petter Kvadsheim, Lars Kleivane og Patrick Miller 36 Forsvaret finansierer forskning på hval for å undersøke om de langtrekkende sonarene på våre nye
DetaljerFFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt
FFIs overordnede strategi Forsvarets FFI forskningsinstitutt ffis strategiske målbilde Visjonen vår Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Formålet vårt Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
Detaljerl 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER
l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen samlet i ett institutt. Det skjedde ved at Fiskeriforsknings
DetaljerTekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget
SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere
DetaljerSTIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM
STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Hordaland Fylkeskommune Avdeling for kulturminnevern og museum Postboks 7900 5020 BERGEN Deres ref. epost av 25.2. 2013 Tiltakshaver Ole Roger Lindås. Vår ref. 25/02/13
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerMAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser
MAREANO Biologisk mangfold og bioressurser Hvorfor MAREANO Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å beskytte arter og deres leveområder. MAREANO er del av et Nasjonalt program for kartlegging
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER
IT XXXVIII-91 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRÅDE: FORMÅL: PERSONELL: "Johan Hjort" Bodø, 8. august 1991 Harstad, 14. august Tromsø,
DetaljerRomlig fordeling av hval i Barentshavet
Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerNTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning
NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning Vinner: - Det er en ekstrem glede! NOBELPRISVINNER: NTNU- forsker May-Britt Moser (t.h.) feiret sammen med døtrene Aylin og Isabell og dekan ved NTNU
DetaljerFiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet
Bi bl. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT FARTØY: TIDSROM: "Michael Sars" 10/6-5/7 r 1987 6/7-23/7 r 1987 Båtkontoret Havforskningsinstituttet FORMAL: UndersØkelser
DetaljerRetningslinjer for minimering av akustiske forstyrrelser for sjøpattedyr i forbindelse med seismiske undersøkelser
RETNINGSLINJER FOR MINIMERING AV AKUSTISKE FORSTYRRELSER FOR SJØPATTEDYR I FORBINDELSE MED SEISMISKE UNDERSØKELSER Ref.id.: KS&SMS-5-MAN-01 Prosedyre Side 1 av 5 Retningslinjer for minimering av akustiske
DetaljerMarinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann
Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den
Detaljer(12) PATENT (19) NO (11) 332103 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret
(12) PATENT (19) NO (11) 3323 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. A01K 61/00 (06.01) G01B 11/04 (06.01) G01B 11/24 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1736 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.12.13 (8)
Detaljer361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science.
361 forskningsprosjekter og oppdrag. Også rocket science. Hvem kan vi egentlig stole på? VI KAN FORENKLE og si at FFI jobber med hacking og propaganda men det stemmer ikke helt. Forsk erne våre jobber
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerHva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?
Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Forfattere: Cora Giæver Eknes, Tiril Konow og Hanna Eskeland Sammendrag Vi ville lage et eksperiment som undersøkte sirkulasjonen
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet
DetaljerKLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.
KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerFant fly ved flymuseum
Fant fly ved flymuseum Av Kjetil S. Grønnestad 05.06.2012 14:07 Når det tyske sjøflyet Heinkel He-115 heves opp fra Hafrsfjord, får Flyhistorisk Museum på Sola verdens eneste gjenværende fly av sitt slag.
DetaljerMAREAN O -programmet
MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerMareano-data som grunnlag for havforvaltning
Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest
DetaljerVEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad
Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt
DetaljerFakta og tall FFIs VERDIER Skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig. FFIs VISJON FFI gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar
Fakta og tall 215 Her gir vi deg en kortversjon av fakta og tall for 215. Fullstendig rapport kan du lese på www.ffi.no/215. Dit kan du også komme via QR-kodene. OM FFI FFI er et av Norges største forskningsinstitutter
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET, TROMSØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, TROMSØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen
DetaljerElektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt
Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Staten har brukt flere hundre millioner kroner i offentlige midler på å lage detaljerte undersjøiske
DetaljerInternasjonalt forskningsprosjekt på effekter av seismikk
Internasjonalt forskningsprosjekt på effekter av seismikk Fisk seismikk seminar 21/3-2013 Lars Petter Myhre 1 - Olje og gass industriens motivasjon Økt internasjonal bekymring mht potensiell påvirkning
Detaljer// WELCOME to the exhibition 70 Years of Science and Research for the Armed Forces at Forsvarsmuseet
// VELKOMMEN til utstillingen 70 år med forskning for Forsvaret ved Forsvarsmuseet 31. mai 14. august 2016 // WELCOME to the exhibition 70 Years of Science and Research for the Armed Forces at Forsvarsmuseet
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerSjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.
Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som
DetaljerSiste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016
Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden
DetaljerGeologi og Klimaendringer. Karin Anderassen, Institutt for geologi
Geologi og Klimaendringer Karin Anderassen, Institutt for geologi tidsperspektiv på milliarder av år Varmt Istid Istid Varmt Istid Varmt Istid Varmt Istid Varmt Fra Doyle 1995 tidsperspektiv på 100-tusener
DetaljerKlimaformidling med kajakk
Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den
DetaljerMidtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske.
Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske. Lagsammensetning Laget er satt sammen av engasjerte ingeniørstudenter
Detaljer1.1 Jakten på en sammenheng
1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
DetaljerMatematikk i Bård Breiviks kunst
Christoph Kirfel Matematikk i Bård Breiviks kunst Christoph Kirfel, Universitetet i Bergen christoph.kirfel@math.uib.no Avansert matematikk er til de grader til stede og nødvendig når mange av Bård Breiviks
DetaljerBunntråling i Barentshavet
Bunntråling i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Bunntråling i Barentshavet Publisert 10.04.2018 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Antall tråltimer i Barentshavet
DetaljerBunndyr i Barentshavet
Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet
DetaljerRAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 17-2011 Testing av dynamiske egenskaper til pelagiske tråldører med luker over og under tauebrakett som kan åpnes gradvis hver for seg Av John Willy Valdemarsen, Jan Tore
DetaljerNettløsninger foran og bak Deep Vision systemet
Nr. 13 2016 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N ISSN 1893-4536 (online) www.imr.no Nettløsninger foran og bak Deep Vision systemet av John Willy Valdemarsen, Shale Rosen, Asbjørn Aasen og Jan
DetaljerSøknad om vitenskapelig undersøkelsestillatelse - addendum
Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for geovitenskap Deres ref.: Vår ref.: Dato: 28.05.2017 Oljedirektoratet Postboks 600 4003 Stavanger E-post: postboks@npd.no Søknad om vitenskapelig undersøkelsestillatelse
DetaljerHovedmanual for innsamling og bearbeiding av akustikkdata
Ref.id.: KS&SMS.4.2-01 Hovedmanual Akustikk Standard Versjon: 1.00 Opprettet: 14.01.2013 Skrevet av: HILS Godkjent av: KRR Gjelder fra: 14.01.2013 Sidenr: 1 av 5 Hovedmanual for innsamling og bearbeiding
DetaljerBunnkartleggingsrapport. Engesund Fiskeoppdrett AS
Bunnkartleggingsrapport Engesund Fiskeoppdrett AS Lokalitet: Rørdalsundet Dato Utført 25.08.2017 Sonar / Ekkolodd EM 3002 Utført med fartøy Askeladden 2505 Utførende operatør Halvor Mohn Prosjektansvarlig
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerMarMine Utvinningsteknologier for marine mineraler på den utvidede norske kontinentalsokkelen
ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat MarMine Utvinningsteknologier for marine mineraler på den utvidede norske kontinentalsokkelen
DetaljerOECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet
OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet Helge Sagen Norsk Marint Datasenter Et nasjonalt institutt HAVFORSKNINGSINSTITUTTET AVDELING
Detaljerav 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O
FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,
DetaljerHøgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur
Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er
Detaljer- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det
SURFEBRETT: Ustyrt med video som teller plankton blir denne surfebrettlignende gjenstanden sluppet til havs. Solrun Sigurgeirsdottir og Asthor Gisslason er fra det islandske havforskningsinstituttet. FOTO:
DetaljerPlanktonakustikk. Ny måleteknikk skiller mellom ekko fra dyreplankton og ekko fra fisk
Havforskningsinstituttet Havets miljø 2000 Planktonakustikk. Ny måleteknikk skiller mellom ekko fra dyreplankton og ekko fra fisk Rolf Korneliussen og Egil Ona Akustisk mengdeberegning av havets ressurser
DetaljerVITENSKAP. Ny tenkning med gammel teknologi
Ny tenkning med gammel teknologi Gull av gråstein Ved hjelp av en bitte liten bit av silisium og aluminium er forskere ved Universitetet i Oslo i ferd med å utvikle radarteknologi i ny og potensielt grensesprengende
DetaljerHvordan kan vi i fremtiden bruke minst mulig papir, slik at de store skogene blir bevart?
IPAP IPAD OG SELVLAGET PAPIR Kort ingress Hvordan kan vi i fremtiden bruke minst mulig papir, slik at de store skogene blir bevart? Innledning Vi er en klasse på 22 elever som har brukt IPAD i snart 3
DetaljerBIFANGSTREDUKSJON I REKETRÅLFISKERIET I BARENTSHAVET Manu Sistiaga, Roger B. Larsen, Bent Herrmann, Jesse Brinkhof, Name Place Month 2016
BIFANGSTREDUKSJON I REKETRÅLFISKERIET I BARENTSHAVET Manu Sistiaga, Roger B. Larsen, Bent Herrmann, Jesse Brinkhof, Manu Ivan TatoneSistiaga Name Place Month 2016 Innledning, motivasjon Fiskeridirektoratet
DetaljerG.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart
G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.
DetaljerUtsetting av autonom instrumentplattform i Hola
Nr. 14 2013 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Utsetting av autonom instrumentplattform i Hola TOKT MED JOHAN HJORT 25.-29. JANUAR 2013, LOVE-PROSJEKTET Endre Grimsbø og Olav Rune Godø Foto:
DetaljerForelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger
Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:
DetaljerØker tilgjengeligheten til vindturbinene
Øker tilgjengeligheten til vindturbinene De to "skipsdekkene" ruller og hiver på seg, men lasten ytterst på kranen står helt stille. I laboratoriet i Grimstad simulerer forskere og industri hvordan last
DetaljerFORSLAG TIL AKTIVITETER
FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres
DetaljerAlkalireaksjoner skader bruer og dammer
Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i
DetaljerBEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING
BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter
DetaljerForsvarsmateriell. som maritim. klyngeutvikler. Sjef Maritime kapasiteter, flaggkommandør Thomas T. Wedervang VI UTRUSTER FORSVARET
Forsvarsmateriell som maritim klyngeutvikler Sjef Maritime kapasiteter, flaggkommandør Thomas T. Wedervang 1 FORSVARSSEKTOREN OG VÅR ROLLE FORSVARSMATERIELL VÅR ROLLE NASJONALT OG BIDRAR TIL OPERATIV INTERNASJONALT
DetaljerMarinarkeologiske registreringer Tiltaksplan for forurensing Aspevågen
STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Rapport fra Marinarkeologiske registreringer Tiltaksplan for forurensing Aspevågen Ålesund kommune Møre og Romsdal 01.08. 2016 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 2 Innledning og formål
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerVi trener for din sikkerhet
Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag
DetaljerSiste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker
Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker Makrell-økosystemtokt 1.-31. juli 2016 Hovedmålsettinger Mengdemåling av makrell ved bruk av standarisert
Detaljer72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø.
à à +$9)256.1,1*,167,7877(7à à 3HODJLVNÃ6HNVMRQà à 72.75$33257à FARTØY: TOKTNR.: 2002107 AVGANG: Bodø 07 juni 2002 ANKOMST: Tromsø 06 juli 2002 OMRÅDE: Barentshavet fra 17 Ø til Ø. 'HWÃEOHÃLNNHÃJMRUWÃXQGHUV
Detaljerb. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet.
Rom 1 Fangsthytta a. Studer fangsthytta utvendig. Hva slags forskjellige materialer er hytta bygd av? b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak
Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...
DetaljerMAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010
MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen
DetaljerKunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng
Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Oddvar Longva NGU NOKIOS2012, Trondheim 30.10.2012 Innhold Hva - type data snakker vi om? Hvem - har bruk
DetaljerNS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata
NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata Pål Buhl Mortensen Havforskningsinstituttet Formål og bruksområder for standarden Informasjon
DetaljerOLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS
TEMA LES MER WWW.TU.NO/OLJE-GASS Fjernstyrte helikoptre inspiserer fakler SIDE 44 Lokker med høy lønn og bonus SIDE 46 Sot: Brenning av olje er den foretrukne metoden for å håndtere oljeutslipp i is. OLJESØL
DetaljerBergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske.
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT TOKTRAPPORT OG BETRAKTNINGER OM STØRRELSEN PA 1984-ARSKLASSEN AV NORDSJØMAKRELL. FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRADE: FORMAL: PERSONELL:
DetaljerVedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR
Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både
DetaljerOppgave 1.1 Kjør rett fram Programmere roboten til å kjøre rett fram ved å bruke begge motorer. Deretter rygge tilbake.
Lego Mindstorms EV3 Del 1 Generell programmering med blokker for å kjøre rett fram og svinge, samt bruk av løkker for å gjenta en bevegelse. Roboten skal være satt opp med standardoppsett. Oppgave 1.1
DetaljerHvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker
Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk
DetaljerDISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger
DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger Forsøksbeskrivelse: Fisk er lett og få tak i og billig. Med litt kjennskap til anatomien er det svært mye spennende man kan observere under disseksjon av
DetaljerLøs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez
Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez INNHOLD Et mysterium Hva betyr å løse et stoff? Hvor mye løser seg? Noen stoffer løser seg ikke Å løse et stoff er ikke å smelte Løsninger er nyttige Løsningen
DetaljerMAGIN Marine grunnkart i Norge
MAGIN Marine grunnkart i Norge Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet MAGIN KMD gav Kartverket i oppdrag å arbeide frem et satsningsforslag til
DetaljerTrenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)
Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket
DetaljerLiv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til
Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master
DetaljerTilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet
Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat
Detaljer