Utredning i forbindelse med kommunedelplan for helse: kompetanse.

Transkript

1 Utredning i forbindelse med kommunedelplan for helse: kompetanse. Arbeidsgruppens medlemmer; Solveig Bratlie og Marianne Birkeland 1. Hvordan initiere økt samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å oppnå målet om kunnskapsbasert praksis? 1.2 Definisjoner Kunnskapsbasert praksis (KBP) Å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen (Høgskolen i Bergen, Kunnskapssenteret) Kompetanse Begrepet kompetanse stammer opprinnelig fra den latinske termen competentia, som viser til å være funksjonsdyktig eller ha tilstrekkelig kunnskap, vurderingsevne, ferdigheter eller styrke til å utføre oppgaver og oppnå ønskede resultater. (Krogh og Roos 1996b, Strategisk kompetansestyring, 1997, side 32). Samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. (Linda Lai, 1997) 2. Avklar hvilken kompetanse vi har behov for å rekruttere i fremtiden slik at tverrfagligheten styrkes og kompetansen tilpasses utfordringene. Kommunedelplanen trekker frem følgende innsatsområder Laveste effektive omsorgsnivå, LEON Folkehelse og forebygging Kompetanse og rekruttering Kompetansebehovet er vurdert i hele aldersspennet år, men med vekt på gruppen fra 60 år. En del av disse kan komme til å gå av med pensjon i økonomiplanperioden Behov for rekruttering Oversikt for ansatte i alderen år viser at det er 68 personer over 60 år. Av disse er det 5 sykepleiere, hvorav fire er spesialsykepleiere blant annet innen rehabilitering og psykiatri. Det er 63 ansatte i gruppen helsefag, omsorgsarbeider og hjelpepleier. Vi har valgt å legge pleiemedarbeidere og hjemmehjelpere inn i denne gruppen fordi vi forutsetter at dette er stilinger som skal erstattes ved avgang. Av disse er det noen som har kompetanse innen demens, rehabilitering og kreftomsorg. En økt satsning på forebyggende og helsefremmende tiltak, bør på sikt gi en reduksjon i behov for helsepersonell fordi færre blir pasienter. I tillegg kan det bli en økonomisk gevinst fordi lavterskeltilbud er mindre kostnadskrevende enn institusjonsdrift. 2.2 Behov for fremtidig kompetanse 1

2 Sektoren har en utfordring i planperioden fordi det er 130 personer som er eldre enn 55 år. Det er derfor behov for personer med grunnutdanning både på fag- og høyskolenivå. Lærlinger innen helsearbeiderfaget har vist seg å være en utfordring, da mange er svært unge og trenger mye oppfølging og veiledning før de kan være operative og kunne jobbe selvstendig. Fremtidige utfordringer som er trukket frem i kommunedelplanen viser at det vil være behov for kompetanse innen psykiatri, rus, demens, kreftomsorg og lindrende pleie, etikk, rehabilitering, fysioterapi, ergoterapi, lege, hygiene/smittevern og ernæring Hvordan sikre at tverrfagligheten styrkes og kompetansen tilpasses utfordringene? De største utfordringer for Kongsvinger kommune fremover vil være å sikre folkehelse for innbyggerne med fokus på mestring og aktivitet: Livskvalitet hele livet. Fokusgrupper: Barn og unge Ungdom; tiltak for å unngå at ungdom dropper ut av videregående skole Unge voksne/voksne; tiltak for å mestre ervervede livsstilssykdommer Eldre 67+; habilitet slik at flest mulig mestrer å bo lengst mulig hjemme Psykisk helse og rus Utviklingshemmede Forebyggende innsats krever stor grad av tverrfaglig samarbeid fra år. Det er naturlig å sette seg mål om å samarbeide på tvers av sektorer, spesielt oppvekst og helse. Å beherske kompetanse i samhandling kan bli avgjørende. En av kommunens utfordringer i planperioden er den høye andelen av personer i aldersgruppen år. Dette kan bety at sektoren må styrkes med flere fagstillinger ut over naturlig avgang. Tabellen nedenfor viser at denne gruppen representerer en stor del av mottakerne av hjemmetjenester, imens det er kun 22 personer i institusjon. Personer i gruppen 80+ er de som i størst grad mottar tjenester, både i institusjon og hjemmetjenester. Denne gruppen øker minst i planeperioden. De som er 90+ forventes å være de som i størst grad har behov for de mest ressurskrevende tjenestene. I dag er det 35 personer i institusjon og 75 som mottar hjemmetjenester. Denne gruppen øker med 38 % (33 personer) i planperioden. Tabell: Antall aktive brukere pr aldersgruppe pr mai år - eldre år år år år Langelandhjemmet Roverudhjemmet Skyrud Totalt HBT 90 år og eldre år år år år 0-17 år For å legge til rette for tverrfaglighet blir det avgjørende å kjenne til og vurdere hvilken kompetanse sektoren trenger når ansatte av ulike grunner slutter. 2

3 En utfordring for kommunen er å finne gode ordninger for samarbeid med eksterne aktører, spesielt spesialistkompetanse. Aktuelle aktører kan være Skyrud, ulike sykehus; Sunnås, Sanderud, Lillehammer, Kongsvinger m.fl. Levekårsindeksen må hensyntas når vi skal vurdere et fremtidig behov for å motta kommunale tjenester. På lang sikt er det målet at færre får livsstilssykdommer slik at færre blir pasienter. Dersom den enkeltes helse bedres, er det sannsynlig at flere lever lenger uten behov for kostnadskrevende tjenester fra kommunen. Dersom flere lever lenge, kan det øke behovet for institusjonsplasser med heldøgnsbemanning tilrettelagt for demens. Forebyggende innsats vil det trolig være behov for ut over planperioden. Samhandlingsreformen setter krav til kommunehelsetjenesten innen flere områder: IKT elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på. Det krever kunnskap om dataprogrammer og ressurser til opplæring og oppfølging av nye versjoner. Miljørettet helsevern Samfunnsmedisin Metoder for brukermedvirkning læring og mestringstilbud Ambulante team Ulike former for lokal medisinske sentra (LMS) Ved etablering av aktiviteter må det sikres gode avtaler mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene. Jordmortjenester Halvard Vike setter spørsmålstegn ved tilsynsordningene: Er de ment å gi bedre tjenester? Ansvaret blir stadig mer desentralisert. Han påstår at kommunene får oppgavene uten å ha en reell mulighet til å ha kontroll eller si stopp. Fylkesmannens fokusområder for er: Kreftomsorg og lindrende pleie, eldreomsorg, demens og veiledning. Vi bør vurdere om vi skal rekruttere arbeidstakere fra andre nasjoner og eventuelt om det kan være aktuelt å knytte kontakt med utdanningsinstitusjoner utenfor landets grenser. Sverige har en høy arbeidsledighet, hvordan kan vi nytte dette til beste for begge nasjonene? Vi bør eventuelt vurdere øvrige nasjoner. Hvordan nytte kompetansen til landsmenn fra andre kulturer når disse blir mottakere av kommunale tjenester? Stortingsmelding nr.20. Vilje til forskning har som mål at Norge skal bli en nasjon som ligger i teten internasjonalt når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap. Økt forskningsinnsats henger nært sammen med utviklingen mot mer kunnskapsbaserte samfunn. Fremveksten av nye fag- og teknologiområder krever konkrete nasjonale satsinger. Det legges vekt på tiltak mot sosiale helseforskjeller, spesielt forskjeller blant barn og unge. Dette er en gruppe som prioriteres høyt i forebyggende arbeid og derfor bør forskning på sosiale helseforskjeller og sosiale forskjeller i fordelingen av helsedeterminanter blant barn og unge prioriteres. Undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjeneste i regi av Helsedirektoratet ble første gang konkretisert gjennom Nasjonalt geriatriprogram i Undervisningssykehjemmene skal være sete for fagutvikling og klinisk forskning knyttet til metoder for å bedre pleien, omsorgen og behandlingen av pasienter og øke opplevelsen av livskvalitet, trygghet og verdighet blant eldre mennesker. Helse og oppvekst bør vurdere hvilken rolle KS (Kommunenes Sentralforbund) skal inviteres til å ta. KS ser behovet for å satse på forskning og utvikling og skal i løpet av 2010 utarbeide en helhetlig strategi for innovasjon i kommunal sektor. 3

4 Stortingsmelding 25. Mestring, muligheter og mening legger frem en omsorgsplan som gjelder innbyggere i alle aldre med alle diagnoser og ulike hjelpebehov. Omsorgsutfordringer de neste tiårene må løses med grunnlag i et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer, og med frivillig engasjement fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter. Stortingsmeldingen beskriver disse utfordringene som først og fremst er knyttet til: Flere yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer Økning i antall eldre og personer med demens og sammensatte lidelser Knapphet på omsorgsytere Behov for bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging Aktiv omsorg 3. Avklare hvilke utdanningsinstitusjoner som er relevante Det kan være hensiktsmessig å utarbeide avtaler med utdanningsinstitusjonene for å sikre ivaretakelse av det kommunale ansvaret som er initiert i samhandlingsreformen. Kommunen kan invitere utdanningsinstitusjonene til å tenke innovativt; opprette egnede studier lokalt og regionalt. Dette kan sikre deltakelse for kommunens egne ansatte ved at studiene finnes i nær geografisk avstand. Kommunen bør jobbe for å sikre gode praksisplasser med relevante læresituasjoner. Oppfordre fysioterapeuter med driftstilskudd om å tilby praksisplasser for å legge til rette for et fremtidig rekrutteringsbehov. Tilsvarende med legesentrene. Aktuelle utdanningsinstitusjoner er: Sykepleierhøgskolen, Sentrum videregående skole, Glåmdal Interkommunale Voksenopplæring (GIV), Høgskoleutdanningen i Hedmark. 4. Innspill til satsningsområder Samhandlingsreformen har lagt føringer ut fra utfordringer i samfunnet. Kommunens satsningsområder må vurderes når samhandlingsreformen er vedtatt slik at vi er sikre på at kommunen tar det ansvaret og de oppgavene den blir pålagt å ta. Det er avgjørende for kommunen å legge til rette for samhandling på tvers av sektorene. Det må enes om arenaer der samhandling er en forutsetning. Dette må følges tett, over tid og det må evalueres slik at kursen kan justeres underveis. Den øverste ledelse må påse at det settes av ressurser til samhandling fra sektorene. Kompetanse innen samhandling; kommunikasjonsferdigheter, verktøy for rapportering, rutiner for åpenhet og utveksling av erfaring og ressurser. Avtaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen for å avklare aktiviteter i LMS fordrer at vi innehar kompetanse i kontraktsforhandlinger, både bestiller- og utførerkompetanse, i tillegg blir det avgjørende å inneha kommunikasjonskompetanse. Kommunen bør opparbeide seg system og rutiner som sikrer kompetanse innen revisjon med forbedring som hensikt. Dette vil øke mulighetene for å få til utvikling sammen med tilsynsorganene. IKT verktøy. Det bør lages en kompetanseplan som sikrer at sektoren rekrutterer ut fra de fremtidige behovene. I gruppen år er det 1085 flere personer i 2021 enn det er pr i dag. Det er 68 ansatte som er 60 år eller eldre. Gruppen 90+ 4

5 øker med 33 i planperioden. Dersom vi lykkes med de forebyggende tiltakene, vil da denne gruppen øke ytterligere? Erfaringsbasert kunnskap kan sikres ved at det legges til rette for læring innenfor eget praksisområde. Refleksjonsgrupper på tvers av faggruppene/enhtene kan være gode metoder. Forskningsbasert kunnskap kan sikres ved at det opprettes kontakt med forskningsmiljøer, deltagelse i prosjekter og/eller ha ansvar for forskningsprosjekter. Avtaler med utdanningsinstitusjonene for å sikre tilpassede studier og relevante praksisplasser Opprette avtale om hospitering i sykehus og andre relevante institusjoner Gruppen tar forbehold om at alle innsatsområder ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet. 5

6 Referanser og Litteraturliste Linda Lay, Strategisk kompetansestyring Busch Tor, Johnsen Erik, Klausen Kurt Klaudi og Vanebo Jan Ole Modernisering av offentlig sektor Halvard Vike Velferd uten grenser St.meld nr. 47. Samhandlingsreformen St.meld. nr.20. Vilje til forskning. St.meld nr. 25. Mestring, muligheter og mening Kompetanseoversikt Kongsvinger kommune 6