Andebu kommune Saksbehandler: David Bakke Haugen Telefon: JournalpostID:16/558

Transkript

1 Andebu kommune Saksbehandler: David Bakke Haugen Telefon: JournalpostID:16/558 Side 1 av 11 Kommuneplan for Andebu Sluttbehandling Utvalg Møtedato Saksnummer Kommuneplanutvalget /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler at kommuneplanutvalget legger fram saken for kommunestyret med følgende innstilling: Forslag til kommuneplanens arealdel , som vist på vedlagte plankart og bestemmelser datert , vedtas Kommuneplanutvalget Møtebehandling: Arealplanlegger David Bakke Haugen og Arealplanlegger Maria Sundby Haugen fra Sandefjord kommune fremførte en presentasjon i forbindelse med sluttbehandling/oppsummering av kommuneplan for Andebu kommune. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KOM-001/16 Vedtak: Rådmannen anbefaler at kommuneplanutvalget legger fram saken for kommunestyret med følgende innstilling: Forslag til kommuneplanens arealdel , som vist på vedlagte plankart og bestemmelser datert , vedtas Kommunestyret Møtebehandling: Elin Hasås ber om å få prøvd sin habilitet. Ved votering ble hun erklært inhabil 20 mot 4 stemmer. Representant Gunnar Gallis (V) fremmet følgende forslag:

2 Side 2 av 11 Avsnittene på side 7 og 9 i sak 003/16 som omhandler søknader fra Arve Pettersen og Glend Magnus Olsen tas inn i kommuneplanens forslag til arealdel. Rådmannen redegjorde for utelatte bestemmelser i innstillingen fra kommuneplanutvalgets behandling. Etter 1. ledd i utfyllende bestemmelser punkt 2.1 siste setning legges det til; og antall boenheter kan tilpasses ut fra hva som er hensiktsmessig i hver reguleringsplan. Videre skal området K-16 hete Sagmyra/Sti. Votering: Forslaget fra repr. Gunnar Gallis (V) faller med 5 mot 19 stemmer. Kommuneplanutvalgets innstilling med oppleste endringer vedtatt med 23 mot 1 (V) stemme. KST-003/16 Vedtak: Forslag til kommuneplanens arealdel , som vist på vedlagte plankart og bestemmelser datert , vedtas med følgende presisering: Etter 1. ledd i utfyllende bestemmelser punkt 2.1 siste setning legges det til; og antall boenheter kan tilpasses ut fra hva som er hensiktsmessig i hver reguleringsplan. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Vedlegg 1 - Plankart Vedlegg 1a -Temakart ras- og skredfare Vedlegg 2 - Bestemmelser og retningslinjer Vedlegg 3 - Planbeskrivelse Vedlegg 4 - Høringsuttalelser til offentlig ettersyn Vedlegg 5 - Høringsuttalelser til tilleggshøring Vedlegg 6 - Orienteringssak fremdrift Vedlegg 7a - Område H1 Kart og KU Vedlegg 7b - Område H2 Kart og KU Vedlegg 7c - Område H3 Kart og KU Bakgrunn Forslag til kommuneplan for Andebu ble førstegangsbehandlet i kommuneplanutvalgets møte som sak 014/15. Forslaget til ny arealdel var på høring sommeren 2015, med høringsfrist 2. september. Som følge av uttalelser ved offentlig ettersyn vedtok kommuneplanutvalget, i møte (sak 015/15), en del endringer i arealdelen. De mest vesentlige endringene var en reduksjon i antallet boligområder/antall m 2 nytt boligareal, samt tre nye arealbruksendringer som utløste krav om konsekvensutredning og ny høring. Høringsuttalelser Ved høringsfristens utløp var det kommet 8 uttalelser fra statlige, fylkeskommunale og kommunale instanser (gruppe A), 2 uttalelser fra organisasjoner, lag og foreninger (gruppe B) og 8 uttalelser fra grunneiere, bedrifter og privatpersoner (gruppe C). Både Vestfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Vestfold hadde innsigelser og betingede innsigelser til planforslaget. Uttalelsene er nummerert og vedlagt som vedlegg 4. I saken har rådmannen kommentert uttalelsene tematisk, med henvisning til nevnte nummerering. Til høringen av de tre tilleggsarealene kom det 10 uttalelser. Disse innspillene, som er anført som gruppe T (tilleggshøring), er nummerert og vedlagt som vedlegg 5.

3 Side 3 av 11 Prosess etter hovedhøringen I møtet foretok kommuneplanutvalget en nærmere vurdering av kommunens boligbehov og de innkomne høringsuttalelsene. Kommuneplanutvalget vedtok å ta ut boligområdene A04 Skjeggerød, A09 Kjoneåsen, K13 Svartsrød/Trollsås og K20 Brekke. K11 Huken øst ble tatt inn som erstatning for store deler av K15 Tollehaugveien. I samme møte vedtok utvalget en utvidelse av grønnstrukturformålet på Håsken, samt en mindre utvidelse av området til fremtidig næringsformål ved Hasås sag. Berørte grunneiere har blitt tilskrevet og orientert om endringene. De tre arealbruksendringene utløste krav om konsekvensutredning og ny høring. Høringen har blitt gjennomført, svarfristen var Parallelt med høringen av arealbruksendringene sendte kommunen brev til fylkesmannen og fylkeskommunen der man ba om at deres innsigelser ble frafalt. Kommunen har mottatt skriftlig bekreftelse fra begge instanser på at innsigelsene nå er frafalt (se vedlegg 5, innspill T4 og T8). For en mer utfyllende beskrivelse av prosessen etter hovedhøringen henvises det til orienteringen som ble gitt i kommunestyresak 91/15 (se vedlegg 6). Planbeskrivelsen (vedlegg 3) er ikke endret etter offentlig ettersyn og må sees i sammenheng med denne saksutredningen med tilhørende vedlegg. Det er særlig kapitelet om boliger og arealbehov som ikke lenger er like relevant. Rådmannens vurdering av uttalelsene Innledningsvis må rådmannen presisere at innspillene som relaterer seg til de arealene som ble vedtatt tatt ut av forslaget i møtet , ikke er kommentert i saken. Innspill vedrørende boligområde A04, A09, K13 og K20 anses ikke lengre som relevante for saken. Kommunens boligbehov Både fylkesmannen (A1), fylkeskommunen (A2) og Vestfold jordvern (B1) hadde merknader og innsigelse (fylkeskommunen) til omfanget av nytt areal til boligformål i høringsutkastet. Det ble bemerket at nytt boligareal måtte avstemmes i forhold til kommunens faktiske behov i perioden. Fylkeskommunen (A2) bemerket også at planforslaget ikke var i tråd med den regionale planen for bærekraftig arealpolitikk (heretter omtalt som RPBA), ettersom det ikke var angitt et anslag for fortetting i eksisterende boligområder. I etterkant av høringen har kommunen kartlagt det forventede boligbehovet i perioden. Kommunen har nå 5904 innbyggere (3 kvartal 2015). Kommuneplanperioden er imidlertid angitt som Innbyggerantallet ved inngangen av 2014 (5 700 innbyggere) er derfor lagt til grunn for beregningene. De siste 15 år har Andebu hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,55%, men de siste årene har veksten ligget over gjennomsnittet i perioden. Kommunen har fått ca flere innbyggere i perioden , det vil si en gjennomsnittlig befolkningsøkning på ca. 70 personer pr. år. På bakgrunn av det ovennevnte er det for planperioden prognostisert med en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 2%. Omregnet til antall personer skal det planlegges for ca nye innbyggere i løpet av planperioden (12 år). Tilgjengelig statistikk viser at antall personer pr. husholdning er ca. 2, på landsbasis. Dette tallet er også angitt som faktor både i kommunens boligutredning og i RPBA. Dersom det forutsettes 2 personer pr. bolig ser man at det vil være behov for ca. 765 nye boliger i planperioden. Det må imidlertid gjøres fratrekk for dagens boligreserve (ubebygde boligområder). Kommunens boligreserve er både i egen boligutredning og RPBA oppgitt å være ca. 400 boliger. I tillegg må det

4 Side 4 av 11 forutsettes noe fortetting i eksisterende boligområder og områder for spredt bebyggelse. Dette antallet er skjønnsmessig satt til 5 enheter pr. år, hvilket betyr ca. 60 boliger i perioden. Det reelle boligbehovet (nye boligområder) i planperioden blir da ca. 300 boliger. Tabell 1 viser forslaget til nye boligområder, arealstørrelser, boligtetthet og ca. antall enheter slik forslaget foreligger i det reviderte kommuneplanforslaget. Nr. Område Areal (daa) Boliger pr. daa Antall boliger A01 Vestre Andebuvei 13, A06 Langbrekke 28,7 1,5 43 A08 Nordre Holt 23,6 1,5 35 K11(endret) Huken øst 138,3 1,5 207 K15 Tollehaugveien 20, K16 Sagmyra 84,3 1,5 126 SUM 308,8 470 Tabell 1 - Nye boligområder, arealstørrelse, tetthet og antall Som tabellen viser er det avsatt 6 nye arealer, på til sammen ca. 300 daa, til fremtidige boligområder. Hovedtyngden av nytt areal er rundt Kodal. I tillegg muliggjør forslaget etablering av totalt 20 nye boenheter fordelt på 5 områder for spredt bebyggelse i perioden. Områdene dette gjelder er SB1 Kleppan, SB2 Vesledal, SB3 Gjelstad, SB4 Gjerstad og SB5 Hvitstein. Det er også innkommet et ønske fra Arve Pettersen (C3) om spredt bebyggelse ved Stålerødvannet. Rådmannen anbefaler ikke å medta dette innspillet ved denne rulleringen. Som tabellen viser er det som hovedregel lagt til grunn en boligtetthet på 1,5 boliger pr. dekar. Dette er i tråd med de føringer kommunen har forpliktet seg til gjennom RPBA-arbeidet. For A01 Vestre Andebuvei, som ligger nær Andebu sentrum er det foreslått en høyere utnyttelse. For K15 Tollehaugveien er det foreslått en lavere utnyttelse, ettersom en del av det avsatte arealet nok må brukes til å få på plass en vei opp til den bebyggbare flaten. I reguleringsarbeidet bør det tas høyde for at området, i fremtidige kommuneplanrulleringer, kan utvides sydover. En boligtetthet på 1,5 pr. dekar er i tråd med nasjonale forventninger om en mer effektiv arealbruk, men allikevel ambisiøst sammenlignet med eksisterende boligmasse i kommunen. Den planlagte boligtettheten er likevel vesentlig lavere enn i bykommuner. Til sammenligning har Sandefjord kommune en angitt en gjennomsnittlig tetthet på 2,7 pr. dekar i nye boligområder innenfor RPBAgrensen og 2,1 pr. dekar i nye boligområder utenfor RPBA-grensen. Rent teoretisk skal de avsatte arealene kunne gi ca. 470 nye boliger. Dette tallet er noe høyere enn det beregnede behovet i perioden (ca. 300 boliger), men rådmannen mener at det er fornuftig å ha en ekstra «buffer». Selv om alle arealene er konsekvensutredet, viser erfaringer at noe areal ofte bortfaller, for eksempel til infrastruktur eller større grøntarealer, eller ved funn av kulturminner. Det har blitt avholdt to møter med fylkesmann og fylkeskommune der kommunens boligbehov har vært et viktig tema. I møtene har kommunen redegjort for boligbehovet slik det her står skrevet. Fylkeskommunen (T8) har nå bekreftet at det i etterkant av kommuneplanutvalgets vedtak er gjort en tilfredsstillende behovskartlegging og reduksjon av nye boligområder til at deres innsigelse kan frafalles. Det samme gjelder merknadene fra fylkesmannen og Vestfold jordvern rundt dette tema.

5 Side 5 av 11 Forholdet til langsiktig utviklingsgrense i RPBA Fylkeskommunen (A2) fremmet også innsigelse til høringsforslaget fordi hovedtyngden av de planlagte nye boligarealene lå utenfor den langsiktige utviklingsgrensen i RPBA. Det ble også bemerket at store arealer øst for Rismyr/Huken, som er avklart i RPBA, ikke var medtatt i forslaget. Innsigelsen ble i praksis innfridd gjennom kommuneplanutvalgets vedtak der en del boligområder utenfor langsiktig utviklingsgrense ble tatt ut av forslaget, samtidig som det ble vedtatt å ta inn et vesentlig areal øst for Rismyr/Huken. Fylkeskommunen (T8) har bekreftet at innsigelsen er frafalt og at justeringen av langsiktig utviklingsgrense er uproblematisk. Huken øst Det ovennevnte arealet øst for Rismyr/Huken er omtalt som «Huken øst» i det videre arbeidet. Arealet ble opprinnelig spilt inn til kommuneplanrulleringen som et felles innspill fra tre grunneiere i området. Et mindre areal ble konsekvensutredet som område K11, men ikke lagt ut på høring ved førstegangsbehandling. Ved høring klaget en av grunneierne, Osmund Osmundsen (C4), på at området var utelatt. Kommuneplanutvalgets vedtak ga rådmannen mandat til å finne et vesentlig areal på Huken øst som kunne erstatte store deler av K15 Tollehaugveien, som i sin helhet lå utenfor den langsiktige utviklingsgrensen i RPBA. Rådmannen har på bakgrunn av befaring med grunneier Osmundsen og kjentmann Gunnbjørn Tangen, samt studier av diverse kart og skisser for mulig veiføring kommet frem til et forslag til arealavgrensning. For rådmannen har det vært viktig å få medtatt et areal som kan sees i sammenheng med det planlagte boligområdet på Rismyr/Huken. Samtidig har det vært viktig å foreta en avgrensning som ikke utelukker en mulig adkomst fra nordenden av Gallisvannet. Reguleringsplanarbeidet må avklare hvilken løsning som er mest hensiktsmessig for å få «løst ut» området. Videre er det viktig å presisere at det i denne rulleringen ikke har vært rom for å avsette mer areal enn ca. 140 dekar på Huken øst. Rådmannen gjør imidlertid oppmerksom på at det er større arealer innenfor den langsiktige utviklingsgrensen i RPBA i dette området, enn det som foreslås omdisponert til boligformål nå. Rådmannen ønsker å beholde den langsiktige utviklingsgrensen slik den fremgår av forslaget, som et signal om ønsket utviklingsretning etter denne kommuneplanperioden. Forslaget til arealbruksendring på Huken øst var et av de tre tilleggsarealene som ble konsekvensutredet og sendt på høring (se vedlegg 7a). Lars Ingmar og Aslaug Thorsen (T10) ønsker ikke at dette området skal omdisponeres nå. Som begrunnelse anføres det blant annet at Huken øst kan være utsatt for støy fra Hasås sag og tungtransport, samt at områdets beliggenhet er utenfor Kodal sentrum og i forlengelsen av et stort urealisert boligområde. Fylkesmannen (T4) opplyser om at det ved Gallisvannet er registrert rødlistede fuglearter, blant annet sivspurv, og at en utbygging på sikt kan innebære negative konsekvenser for enkelte av disse artene. Fylkesmannen ber kommunen vurdere å redusere arealet langs Gallisvannet til grensen som er angitt i RPBA. Rådmannen mener at nødvendigheten av utvidelsen er godt dokumentert gjennom konsekvensutredningen, blant annet for å få en tilfredsstillende kjøreadkomst til området. Vi minner om at det i forslaget er beholdt et LNF-belte på ca. 40 meter

6 Side 6 av 11 mot Gallisvannet, nettopp for å hindre nedbygging og negative konsekvenser for naturmiljøet rundt vannet. Rådmannen anser at omdisponeringsforslaget må kunne aksepteres slik det foreligger. Støy fra Hasås sag, og eventuelle avbøtende tiltak, må vurderes mer konkret i den kommende reguleringsprosessen, jf. fylkesmannens uttalelse. Det samme gjelder opprettholdelse av tilgangen til turstier og rekreasjonsmuligheter i området, jf. uttalelse fra Miljørettet helsevern (T9). Fylkeskommunen (T8) opplyser om at det er registrert et kulturminne (ferdselsvei med steingarder) innenfor planområdet, og ønsker en bestemmelse rundt dette. Rådmannen er enig i at kulturminner bør søkes bevart, men ønsker at dette vurderes nærmere i den kommende reguleringsprosessen. Det foreslås derfor en retningslinje som sier at eventuelle kulturminner på Huken øst bør nyttes som positive elementer i fremtidig boområde, jf. bestemmelse 1.5. A06 Langbrekke og A08 Nordre Holt Grunneier på A06 Langbrekke, Glend Magnus Olsen (C7), opplyser om at den foreslåtte omdisponeringen ikke er i tråd med hans planer for eiendommen (parkering og lagerplass for Olsens transportfirma). Det er selve åsryggen på gbnr 6/2 han ønsker omdisponert til boligformål (se illustrasjon i uttalelse, vedlegg 4, C7). Kommuneplanutvalget vedtok i møte en vesentlig reduksjon av både innspill A06 og A08, samt at resterende områder skulle sees i sammenheng. For område A06 betød dette at åsryggen, som var en del av det opprinnelige forslaget, ble tatt ut. I møtet ble det ikke vedtatt endringer ift. dette. Det vises også til den landbruksfaglige vurderingen i konsekvensutredningen der det anføres at åsryggen hovedsakelig består av skog med høy bonitet. Med bakgrunn i tidligere vurderinger finner ikke rådmannen grunnlag for å foreslå endringer nå. På den annen side registrerer rådmannen at det er utført en del arbeid med en ny vei inn til området fra Høgenhallveien, blant annet med fylling/kulvert over bekken. Grunneiers ønske om utvidelse/forlengelse av det nå avsatte området på A06 kan vurderes på nytt ved første kommuneplanrullering i den nye storkommunen. Fylkeskommunens (A2) betingede innsigelse vedrørende omdisponering av areal til barns lek på område A08 er nå frafalt (T8). Fylkeskommunens anbefaling om å medta en bestemmelse om erstatningsareal er fulgt opp i forslag til reviderte bestemmelser (se vedlegg 2, bestemmelse 4.4.1). Samme vurdering vil gjelde for A06 som for A08. Når det gjelder trafikksikkerhet fra disse områdene så er kommunens oppfatning at skoleveien er tilfredsstillende. Det er gang-/sykkelvei eller fortau langs hele skoleveien, både langs Høgenhallveien, Høyjordveien og Andebuveien. I tillegg er det opphøyd gangfelt på Høyjordveien. Det er sannsynlig at den opprinnelige merknaden fra fylkeskommunen (A2) beror på en misforståelse ettersom fortau langs og opphøyd gangfelt på Høyjordveien er relativt nye anlegg. Mangler i konsekvensutredningen Fylkesmannen (A1) påpekte i sin første høringsuttalelse flere svakheter i kommunens konsekvensutredning av de nye byggeområdene. Det ble vist særskilt til utredningstemaet «landskap», der stort sett alle arealinnspillene er vurdert til å ha stor positiv konsekvens for landskapet. Fylkesmannen bemerker at nedbygging av hittil ubebygde områder som hovedregel vil ha negativ konsekvens for landskapet. Fylkesmannen fremmet ikke innsigelse, men påpekte at en konsekvensutredning med svake vurderinger gir et dårlig og feilaktig beslutningsgrunnlag.

7 Side 7 av 11 Lars Ingmar og Aslaug Thorsen (T10) mener også at konsekvensutredningen inneholder flere faktafeil. Videre bemerker de at det foreslåtte arealet på Huken øst får en lavere vekting (+2,5) i konsekvensutredningen enn flere av arealene som har blitt vedtatt tatt ut av forslaget, deriblant K13 Svartsrød/Trollsås (+9). Det må erkjennes at flere vurderinger, både i forhold til temaet «landskap», men også i forhold til tema som «teknisk infrastruktur», «trafikksikkerhet» og «barn og unges interesser» med fordel kunne vært vektet annerledes i konsekvensutredningen. I tillegg kunne det flere steder vært bedre samsvar mellom vurderingene og vektingen. I tiden mellom høringen og kommuneplanutvalgets møte ble det foretatt en ny administrativ vurdering av de foreslåtte utbyggingsområdene. På nevnte møte orienterte rådmannen om kommuneplanarbeidet, og orienteringen inneholdt en presentasjon av positive og negative elementer ved alle de foreslåtte utbyggingsområdene. Utvalgets vedtak ble blant annet fattet på bakgrunn av den nye vurderingen. Fylkesmannens innspill ble tatt til etterretning og metodikken ble tilstrebet forbedret for de arealene som har vært på tilleggshøring. At Huken øst slik sett får en lavere positiv vekting enn flere av arealene som ble vurdert i den opprinnelige konsekvensutredningen kan således skyldes metodiske endringer/forbedringer. Næringsformål I høringen kom det innspill fra Hasås sag (C8) om en mindre utvidelse på ca. 8 dekar, av den allerede foreslåtte utvidelsen av deres næringsareal (innspill K19, ca. 18,5 dekar). Bakgrunnen for å medta et noe større areal var at Hasås sag ønsket en mulighet til å vurdere en ny adkomst, som eventuelt vil kunne erstatte dagens adkomst på sikt. Kommuneplanutvalget vedtok på møtet å utrede omdisponering av ovennevnte areal til næringsformål. Forslaget var et av de tre tilleggsarealene som ble konsekvensutredet og sendt på høring (se vedlegg 7b). Øyvind Jacobsen (T7), som er grunneier på gården nord for utvidelsesområdet, bemerker at det bør stilles krav om en buffersone på meter mellom en eventuell fremtidig adkomst og jordbruksarealene i nord. Videre understreker Jacobsen viktigheten av at en fremtidig vei, med fyllinger og skjæringer, gis en best mulig terrengtilpasning. Det bemerkes også at ny vei ikke må være til hinder for en fremtidig forlengelse av gang-/sykkelveien langs Kodalveien til Gallis. Miljørettet helsevern Vestfold (A8) bemerker at det i forbindelse med utvidelsen av næringsområdet bør stilles krav i forhold til støy og eventuelle andre utslipp. Rådmannen anser innspillene fra Øyvind Jacobsen og Miljørettet helsevern som relevante for saken. For å sikre oppfølging i fremtidig saksbehandling er det formulert retningslinjer (se bestemmelse 1.5 og 2.3b) for å sikre vurdering av støy, buffersone mot landbruk og god terrengtilpasning av mulig ny vei, ved utvidelse av sagbruksvirksomheten. Jordvern Både fylkesmannen (A1), fylkeskommunen (A2) og Vestfold jordvern (B1) hadde bemerkninger (innsigelser og merknader) vedrørende jordvernhensyn på flere av de foreslåtte utbyggingsområdene. Innsigelser/merknader vedrørende område A04 Skjeggerød og K13 Svartsrød/Trollsås og K20 Brekke er ikke lenger relevant.

8 Side 8 av 11 Innsigelser til nytt areal til fritidsbebyggelse ved Askjemvannet (A07) er imøtekommet ved at de dyrkbare arealene er tilbakeført til LNF-formål i revidert planforslag (se vedlegg 1). Det foreligger også merknader (se A1, A2 og B1) knyttet til et lite jorde som er en del av innspillet A01 Vestre Andebuvei. I dette tilfellet mener rådmannen at A01s mange kvaliteter som fremtidig boligområde, slik som nærhet til sentrum, idrettsanlegg, barnehage og gang-/sykkelvei mot sentrum, må veie tyngst. Realiteten er at det dyrkede arealet er svært lite, kun et isolert jordstykke på ca. 1 dekar rett ved fylkesveien. Det må også nevnes at det er noe usikkerhet knyttet til hvorvidt det dyrkede arealet er bebyggbart pga. nærhet til fylkesveien (veistøy) og en overliggende høyspentlinje. Arealet er imidlertid beholdt som en del av området fordi det kan ha en funksjon i forhold til fremtidig adkomst. Fylkesmannen har i et notat vedlagt sin uttalelse (A1) anbefalt kommunen å stille krav til buffersone på 10 meter mellom LNF og andre arealformål. Anbefalingen foreslås delvis imøtekommet gjennom kommuneplanbestemmelse der det settes en generell byggegrense mot dyrka mark på 10 meter. Buffersoner mot LNF vil bli vurdert ved regulering av de nye byggeområdene. Rådmannen foreslår også at det legges inn krav om utarbeidelse plan for håndtering/bruk av jordressursene dersom utbygging medfører tap av matjord, jf. bestemmelse 1.5. Grønnstruktur Andebu idrettslag (B2) er opptatt av at område A01 Vestre Andebuvei ikke kommer i konflikt med eksisterende løypenett og at det må være en grønn buffer mellom boligområdet og løypa. Rådmannen kan bekrefte at nytt boligområde ikke vil komme i konflikt med løypenettet. Plankartet (se vedlegg 1) viser en liten buffer mot lysløypa, men det må foretas en mer detaljert vurdering av bredden på grøntbufferen på reguleringsplannivå. For øvrig er område A01 redusert noe ved at bøkeskogpartiet helt vest, som var en del av det opprinnelige innspillet, er tatt ut av forslaget, i tråd med vedtak i sak 015/15. Deler av område A01 (ca. 3 dekar) var allerede avsatt boligformål i gjeldende kommuneplan. I det reviderte forslaget er det skilt mellom eksisterende og nytt boligareal (se vedlegg 1). Andebu idrettslag ønsker at turstier og løypetraseer skal fremgå av planforslaget. Rådmannen gjør oppmerksom på at mange av turstiene lå inne i høringsutkastet med formålet turveitrasè. Etter offentlig ettersyn er det gjort noen justeringer slik at stiene stemmer bedre med de faktiske forhold, herunder omleggingen øst for Storås og Spirås som idrettslaget har bemerket. I tillegg er «Kodalmila» nå også lagt inn. Idrettslaget foreslår at Skør bør markeres som et område med særlig vekt på friluftsliv. Rådmannen ser at dette kunne være hensiktsmessig, men foreslår ikke å legge inn en slik hensynssone i denne omgang da det vil innebære krav om nytt offentlig ettersyn. Utvidelse av grøntstrukturformål på Håsken Idrettslagets ønske om en utvidelse av grøntstrukturformålet (skianlegget) på Håsken ble tatt til følge i kommuneutvalgssak 015/15. Utvidelsen av grøntstrukturformålet på Håsken var et av de tre tilleggsarealene som ble konsekvensutredet og sendt på høring (se vedlegg 5b). Det har kommet noen bemerkninger vedrørende utvidelsen, men ingen forhold som hindrer omdisponering.

9 Side 9 av 11 Opplysningsvesenets fond (T3), som er grunneier på den aktuelle eiendommen, har ingen merknader til omdisponering, men opplyser om at det foreligger noen begrensninger i forhold til leietakers bruk. Rådmannen forutsetter at fremtidig bruk skjer i tråd med privatrettslige avtaler mellom grunneier og leietaker. Mattilsynet (T2) opplyser om at det bør etableres drikkevannsforsyning som tilfredsstiller drikkevannsforskriftens krav før en eventuell utvidelse av idrettsanlegget. Rådmannen mener at dette bør ivaretas i forbindelse med saksbehandlingen av tiltak i området. Fylkesmannen (T4) bemerker motsetningene mellom barn og unges bruk av langrennsanlegget og støy fra den planlagte skytebanen i området, og ber kommunen vurdere å utarbeide en helhetlig plan for Håsken. Rådmannen foreslår ikke å legge inn en hensynssone for fellesplanlegging i denne omgang, da det vil innebære krav om nytt offentlig ettersyn, men foreslår i stedet en retningslinje som sier at helhetlig plan bør vurderes ved utvidelse av idrettsanlegget (se kommuneplanbestemmelse 1.5). Direktoratet for mineralforvaltning (T6) minner om at utvidelsen kommer i kontakt med den registrerte sand- og grusressursen som eksisterende gokartbane ligger på. Opplysningen om at ressursen med fordel kan tas ut før den gjøres utilgjengelig ved nedbygging tas til orientering. Sti rundt Askjemvannet Ragnar Gjermundrød (C2) ønsker ikke anleggelse av ny turveitrasé på vestsiden av Askjemvannet, over eiendommen Åsen gård, slik den var foreslått på høringsutkastet. Han påpeker at stien kan tilrettelegges på eksisterende hytteveier litt lenger unna vannet. Andebu idrettslag (B2) bemerker at den tidligere foreslåtte stitrasé langs vannet også er utfordrende rent topografisk. Rådmannen har i dialog med idrettslaget kommet frem til at hytteveiene kan brukes som turtrasé akkurat her. Framtidig sti nærmest Askjemvannet foreslås fjernet fra plankartet. Ståle Kvernsmyr (C5), grunneier på eiendommen gbnr. 18/2, er ikke negativ til allmennhetenes bruk av veier og stier i området, men han ønsker ikke stien markert på kommuneplankartet. Rådmannen foreslår at sti over Kvernsmyrs eiendom ikke markeres i denne omgang. Ras og skredfare Etter uttalelse fra NVE (A3) er det utarbeidet et temakart for ras- og skredfare (vedlegg 1a). Områder med fare for skred i bratt terreng er hentet fra den nasjonale basen skrednett og anses som kjent kunnskap. Områdene foreslås lagt inn som hensynssoner og det foreslås bestemmelser til disse slik at det sikres at det kan stilles krav til geotekniske undersøkelser ved tiltak, jf. bestemmelse Det foreslås ikke å legge inn et generelt krav til slike utredninger for tiltak i områder under marin grense. Kodal gruve Både Direktoratet for mineralforvaltning (A5) og Miljørettet helsevern Vestfold (A8) etterlyser bestemmelsen som sier at det skal utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning før det tas stilling til om mineralforekomsten skal kunne utnyttes. Rådmannen gjør oppmerksom på at tiltaket omfattes av det generelle plankravet i bestemmelsenes 1.1. Mineraluttak på denne størrelsen er konsekvensutredningspliktig, jf. KU-forskriftens 2.

10 Side 10 av 11 Larvik kommune (A6) ønsker at mineraluttaksområdet i Kodal markeres på samme måte som i deres kommuneplan. Rådmannen kan ikke se at det er noen konflikt mellom hvordan arealet er markert i de to kommunene og foreslår å opprettholde den angitte hensynssonen (H190 - sikringssone med påskrift råstoffutvinning). Støy Som følge av uttalelse fra Fylkesmannen (A1) foreslås bestemmelse endret slik at kommunen skal kreve støyfaglig utredning innenfor gul eller rød støysone. Miljørettet helsevern (A8) ber om at det presiseres hva tilfredsstillende støyforhold er, og at det skal kreves støyfaglig utredning også ved etablering av støyende virksomhet ved støyfølsom bebyggelse. Rådmannen foreslår at anbefalingene fra Miljørettet helsevern tas inn i samme bestemmelse. Leke- og uteoppholdsareal En sentral avveining i kommuneplanarbeidet har vært balansen mellom forventninger om bedre arealutnyttelse/økt tetthet på den ene siden, og hensynet til bokvalitet og barn og unges interesser på den andre siden. Fortetting i eksisterende boligområder og høyere utnyttelsesgrad i nye boligprosjekter vil medføre en reduksjon av areal til leke- og uteoppholdsarealer sammenlignet med tidligere praksis. Det blir således ennå viktigere å fokusere på å sikre høy kvalitet på de arealene som avsettes. Med bakgrunn i dette foreslår rådmannen å legge inn krav til gode solforhold på uteareal, slik Miljørettet helsevern (A8) ber om. Rådmannen foreslår imidlertid at minimumsbredde for medregnet uteareal fastholdes til 6 meter og ikke 10 meter slik Miljørettet helsevern ønsker. Miljørettet helsevern ber også om at det settes minimumskrav til størrelse på nærmiljøanlegg. Rådmannen ser det ikke som hensiktsmessig å gjøre det i denne omgang. Andre forhold Opplysningsvesenets fond (C1) ønsker at presteboligens (Håskenveien 41) arealformål endres fra LNF til boligformål. Det argumenteres med at boligen ikke har noen tilknytning til driften av den nærliggende gården. Rådmannen finner ikke grunnlag for å kunne imøtekomme dette ønsket. Kommuneplanen er en grovmasket plan der det er verken ønskelig eller vanlig å markere byggeformål på alle frittliggende boliger. I tillegg er presteboligen fredet. En eventuell omdisponering vil således ikke ha noen praktisk betydning da eventuelle tiltak på eiendommen må gjennom en særskilt vurdering. Andre endringer i plankartet Fylkeskommunen (A2) påpeker at plankartet inneholder feil og mangler når det gjelder planlagte og eksisterende gang- og sykkelveier. Dette er rettet opp i det reviderte forslaget. 3 eiendommer i Høyjord (Nesveien 586, 560 og 561), foreslås endret fra offentlig/privat tjenesteyting til bolig. Endringen er i tråd med tidligere vedtak etter plan- og bygningsloven. Rekkefølgekrav Det er nå laget en tabell (se vedlegg 2, bestemmelse 1.5) som viser rekkefølgekrav, bestemmelser og retningslinjer som er direkte tilknyttet flere av de nye byggeområdene. Enkelte krav er utformet i dialog med Statens vegvesen. Fylkeskommunen har bekreftet at betinget innsigelse vedrørende manglende rekkefølgekrav er frafalt (T8). Utfyllende bestemmelser mindre endringer og generelle kommentarer

11 Side 11 av 11 Fylkesmannen (A1) har i vedlegg til sin uttalelse (notat fra juridisk avdeling) kommentert enkelte bestemmelser og retningslinjer i høringsforslaget. Som følge av fylkesmannens uttalelse anbefaler rådmannen følgende endringer gjøres i utfyllende bestemmelser: Plankravet endres til å ikke gjelde arealformålene landbruk, natur, og friluftsliv og bruk og vern av sjø og vassdrag. Forslag til nye bestemmelser viser hvilke tiltak som ikke kan tillates innenfor byggegrensen mot vann- og vassdrag. Se bestemmelse b) som angir forbud og c) som angir unntak fra forbudet. I bestemmelsene som lå til offentlig ettersyn ble det kun angitt en byggegrense. Det gjøres en opprydding i bestemmelse slik at det nå fremgår at den omhandler uregulerte boligområder. Det foreslås å legge inn retningslinjer knyttet til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen påpeker at det kan være uheldig å gi alle eldre reguleringsplaner forrang fremfor kommuneplanens arealdel, slik bestemmelse 1.2 gjør. Fylkesmannen anbefaler kommunen å ta en fullstendig gjennomgang av eldre reguleringsplaner med tanke på å oppheve planer som ikke lenger gjenspeiler dagens situasjon. Dette er imidlertid en tidkrevende jobb som rådmannen anbefaler at eventuelt gjennomføres frem mot neste kommuneplanrevisjon. Miljørettet helsevern (A8) ber om at det i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for hytteområdet ved Askjemvannet vurderes hvordan utviklingen vil påvirke badevannskvaliteten i vannet. Rådmannen foreslår å innlemme dette i bestemmelse En noe omskrevet versjon av Fylkeskommunens (A2) forslag til generell bestemmelse for kulturminner og kulturmiljøer foreslås tatt inn i bestemmelsene (punkt 1.8). Det er formulert en ny bestemmelse om byggegrense og avkjørsler mot fylkesvei (se bestemmelse 1.6.3). Som følge av dette har fylkeskommunen (T8) bekreftet at betinget innsigelse er frafalt. De foreslåtte endringene i utfyllende bestemmelser anses ikke å ha vesentlige konsekvenser og krever dermed ikke nytt offentlig ettersyn. Oppsummerende merknader/konklusjon De anbefalte endringer er i stor grad basert på de argumenter som har fremkommet i de innkomne uttalelser, samt kommuneplanutvalgets vedtak i møte (sak 015/15). Alle innsigelser er frafalt og forslaget kan vedtas uten mekling. Kommuneplanen skal etter plan- og bygningsloven være kommunens overordnede plandokument, med klare føringer for hvordan kommunen skal utvikle seg de nærmeste årene. Det er plankartet og bestemmelsene som er de juridisk bindende dokumentene. Planbeskrivelsen er ikke endret etter høring og må ses i sammenheng med dette saksfremlegget. Andebu kommunes nye kommuneplan vil sammen med gjeldende kommuneplaner i Stokke og Sandefjord få status som kommunedelplaner i den nye storkommunen fra