Søndre Land kommune. Tertialrapport tertial

Transkript

1 Tertialrapport tertial

2 Innhold RÅDMANNENS KOMMENTAR 4 Overordnete økonomiske forhold 4 Sykefravær 4 Årsprognose 4 Handlingsrom 5 RAPPORTERING AV OVERORDNEDE ØKONOMISKE FORHOLD 6 Skatt og rammetilskudd 6 Renter 6 Pensjon 6 Lønnsoppgjøret 6 Sykefravær 7 Finansforvaltning 8 Midler til driftsformål 8 Låneportefølje 8 Langsiktige plasseringer 9 Faktisk fordeling mellom aktivaklassene pr : 9 Beholdning og resultat pr : 9 SEKTOROVERGRIPENDE MÅL OG SATSNINGSOMRÅDER 10 STØTTEFUNKSJONER 11 Mål og hovedutfordringer 11 Status økonomi 11 Årsprognose 11 PLAN, MILJØ OG NÆRING (PMN) 12 Mål og hovedutfordringer 12 Status økonomi 12 Årsprognose 12 GRUNNSKOLE 13 Mål og hovedutfordringer 13 Status økonomi 13 Årsprognose 14 HELSE OG OMSORG 15 Mål og hovedutfordringer 15 Status økonomi 16 Årsprognose 16 2

3 BYGG OG EIENDOM 17 Mål og hovedutfordringer 17 Status økonomi 17 Årsprognose 18 KULTUR 19 Mål og hovedutfordringer 19 Status økonomi 20 Årsprognose 20 TEKNISK DRIFT 21 Mål og hovedutfordringer 21 Status økonomi - driftsregnskapet 22 Årsprognose 22 Status investeringer pr 1. tertial i teknisk drift 23 BARNEHAGE 25 Mål og hovedutfordringer 25 Status økonomi 25 Årsprognose 25 BARN OG FAMILIE 27 Mål og hovedutfordringer 27 Status økonomi 28 Årsprognose 28 NAV 29 Mål og hovedutfordringer 29 Status økonomi 29 Årsprognose 30 ADMINISTRATIV LEDELSE OG FELLESFUNKSJONER 31 Status økonomi og årsprognoser 31 INVESTERINGSBUDSJETTET 33 OPPSUMMERING AV DRIFTSBUDSJETTET 35 Økonomi 35 Vurdering av årsprognosen 36 3

4 Rådmannens kommentar Rådmannen legger med dette fram tertialrapport pr. 30. april Gjennom tertial- og årsrapportering skal administrasjonen gjøre rede for hvordan de kommunale oppgavene er løst med de rammene kommunestyret har stilt til disposisjon. Kommunens rammebetingelser har gjennom flere år ført til at økonomien har vært og er svært anstrengt. I tillegg kom finanskrisen i 2008 på toppen, og det førte bl.a. til at hele bufferfondet ble tømt. For 2009 ble rammevilkårene noe bedret med nytt inntektssystem og krisetiltak. De bedrede rammevilkår ble videreført for 2010 og Likevel ble det et netto driftsresultat for 2011 på ca -3,6 mill. kr. og et merforbruk i tjenesteområdene på 2,9 mill. kr. Tilpasning mellom utgifter (tjenesteproduksjonen) og inntekter har vært en utfordring i flere år. I 2011 ble det engasjert ekstern hjelp til en organisasjonsgjennomgang. Rapporten fra gjennomgangen ble lagt til grunn for at kommunestyret vedtok en reduksjon på 23 mill. kr. eller 39 årsverk for 2012 og Budsjettet for 2012 var således basert på et omstillingsmål på 11,5 mill. kr i reduserte budsjettrammer. Overordnete økonomiske forhold For de store inntektspostene skatt og rammetilskudd viser oppdateringer i prognosemodellen til KS en bedring av budsjettet på 2,2 mill. kr. Endringer i rentemarkedet slår ut så vel på lånegjeld som plasseringer og forventes ikke å få vesentlig betydning for budsjettet. Avkastningen av finansforvaltningen har hatt en oppgang i 1. tertial etter et meget turbulent år i aksjemarkedet i Lønnsoppgjøret i 2012 er hovedoppgjør. I skrivende stund er det usikkerhet knyttet til utfallet, men det forventes å holde seg innenfor avsetningen i budsjettet på 9,2 mill. kr. Pensjonskostnaden svinger fra år til år. I 2012 forventes et netto positivt premieavvik på 9,8 mill. kr. Årets positive premieavvik bør avsettes for dekke neste års utgiftsføring. Sykefravær Sykefraværet i 1. kvartal var 11,1 % og viser en betydelig økning sammenlignet med samme kvartal i Dette er bekymringsfullt selv om fraværet forventes å bli lavere resten av året. Årsprognose Budsjettet og eventuelle avvik for 1. tertial er kommentert under de enkelte tjenesteområdene. Oversikten viser at kommunen fremdeles har et noe høyere driftsnivå enn inntektene tilsier. Årsprognosen viser et merforbruk på i underkant av 6 mill. kr. Det er viktig å understreke at sammenlignet med 2011 var budsjettet for 2012 redusert med 11,5 mill. kr. Dette betyr at dersom prognosen holder seg vil kommunen greie halvparten av omstillingsmålet. Samtidig illustrerer situasjonen pr. 1. tertial at omstilling er en krevende øvelse. Tar vi med finanspostene er merforbruket i årsprognosen redusert til 2 2,5 mill. kr. Dette ser ikke så verst ut selv om det er knyttet betydelig usikkerhet til kapitalavkastningen i en tid med store utfordringer i flere land med store økonomier. Status for investeringsregnskapet viser en årsprognose på 6,5 mill økning i investeringer i forhold til budsjett. En hovedårsak er havari av en biorotor på Hov Vannverk som medfører et finansieringsbehov på 2 mill kr. med tilsvarende låneopptak. Resten av økningen dekkes bl.a. av fond. 4

5 Handlingsrom Kommunen har over tid slitt med et driftsnivå som ligger høyere enn de inntektene som er til disposisjon. Selv om årsprognosen tyder på at det kan bli krevende å oppnå full balanse også i 2012, er det grunn til å understreke at omstillingsarbeidet gir resultater. Det er tross alt så langt i 2012 gjennomført nedskjæringer på nærmere 10 mill. kr. når en tar med merforbruket fra året før. Omstillingsarbeidet gjør seg ikke selv. Det må arbeides målrettet og mange tiltak oppleves smertefulle for de tilsatte som skal yte gode tjenester til befolkningen. Årsprognosen viser at de tilsatte står på og at innsatsen gir resultater. Utviklingen peker avgjort i riktig retning og belønningen vil være en økonomisk situasjon som gir handlingsrom og nye muligheter. 5

6 Rapportering av overordnede økonomiske forhold Skatt og rammetilskudd 1. tertial 2012 Budsjett Prognose Avvik Skatt Rammetilskudd Vertskommunetilskudd Ressurskrevende tjenester Til sammen Skatt og rammetilskudd er basert på KS prognosemodell, og som tabellen viser forventes det en nedgang i skatteinntekter på 1,0 mill i forhold til opprinnelig budsjett, mens det forventes en økning på 1,6 mill på rammetilskudd. I tillegg til dette viser siste beregning av tilskudd til ressurskrevende tjenester en økning fra budsjettert 10,0 mill til 11,6 mill. Totalt sett viser siste prognose en økning på 2,2 mill i skatter og rammetilskudd. Renter Rentemarkedet er fortsatt inne i en periode med lave renter. Dette innebærer lave lånerenter, men også innskuddsrentene påvirkes. Det forventes derfor ingen endring av det budsjetterte resultatet for renter. Pensjon I tillegg til den løpende pensjonspremien, er pensjonskostnadene påvirket av det såkalte premieavviket. Dette er en årlig, teoretisk beregnet kostnad, utført av KLP og Statens Pensjonskasse. Dette er differansen mellom innbetalt premie og beregnet kostnad. Positivt avvik inntektsføres samme år og tilbakeføres påfølgende år, og motsatt med negativt avvik. I 2011 hadde vi et positivt premieavvik (inntekt) på kr ekskl arb.giveravg og forrige års tilbakeføring. Fjorårets premieavvik kommer til utg.føring i år og i tillegg viser den foreløpige prognosen på premieavvik for 2012 et positivt avvik på kr Disse to postene vil da gi en netto inntekt i 2012 på totalt kr 9,8 mill. Ved revidering av driftsbudsjett for 2012, bør man vurdere å avsette denne inntekten til fond for å kunne dekke neste års tilsvarende utgift. Lønnsoppgjøret Lønnsoppgjøret i 2012 er et hovedoppgjør, i motsetning til i 2011 som var et mellomoppgjør. Det er pr tid usikkerhet om utfallet, men det forventes at resultatet av lønnsoppgjøret vil dekkes innenfor den budsjetterte avsetningen på 9,2 mill. 6

7 Sykefravær Områder: 1.kv 2.kv 3.kv. 4.kv. Totalt 1.kv 2.kv 3.kv. 4.kv. Totalt 6.0.Adm. ledelse 0,0 % 0,0 % 0,0 % 2,8 % 0,6 % 0,9 % ,9 % 1.0.Stab 6,6 % 4,2 % 7,2 % 5,2 % 6,0 % 6,2 % ,2 % 1.2.Undervisning 8,3 % 6,5 % 2,9 % 4,3 % 5,4 % 6,5 % ,5 % 1.7.Barnehager 11,1 % 6,9 % 7,1 % 13,2 % 9,7 % 17,8 % ,8 % 1.8.Barn og familie 6,2 % 10,6 % 15,3 % 20,4 % 13,3 % 17,0 % ,0 % 1.3.Helse og omsorg 11,9 % 8,3 % 8,2 % 11,5 % 10,1 % 12,1 % ,1 % 1.9.NAV 6,2 % 5,5 % 4,3 % 10,4 % 6,7 % 7,6 % ,6 % 1.5.Kultur 5,6 % 0,9 % 6,6 % 9,5 % 6,1 % 9,5 % ,5 % 1.6.Teknisk drift 10,8 % 9,1 % 9,0 % 9,3 % 9,6 % 12,9 % ,9 % 1.1.Plan miljø næring 2,3 % 2,0 % 0,3 % 5,0 % 2,3 % 1,3 % ,3 % 1.4.Bygg og eiendom 6,8 % 7,5 % 3,2 % 6,1 % 5,7 % 10,5 % ,5 % Totalt pr kvartal 9,9 % 7,4 % 6,7 % 9,7 % 8,5 % 11,1 % ,1 % Tabellen viser sykefraværsstatistikken fordelt per tjenesteområde per kvartal i 2011 og 1. kvartal Sykefraværsstatistikk 2011 Søndre Land kommune Bem. M dagsv. EM frav. SM frav. 1-3 dgr 4-16 dgr dgr >56 dgr Totalt 1. Kvartal 521, ,0 543,0 2745,2 27,4 413,3 626,2 1678,8 9,9 % 2. Kvartal 532, ,8 197,9 1533,9 16,4 178,5 249,8 1090,8 7,4 % 3. Kvartal 523, ,7 288,5 2054,0 31,3 183,8 665,6 1335,4 6,7 % 4. Kvartal 520, ,7 410,5 2836,4 48,3 230,8 552,4 1881,6 9,7 % Totalt ,2 1439,9 9169,5 123,4 1006,4 2094,0 5986,6 8,5 % Sykefraværsstatistikk 2012 Søndre Land kommune Bem. M dagsv. EM frav. SM frav. 1-3 dgr 4-16 dgr dgr >56 dgr Totalt 1. Kvartal 520, ,1 588,4 3149,8 35,5 492,6 616,7 1817,5 11,1 % 2. Kvartal 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-3. Kvartal 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-4. Kvartal 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 - Totalt 33825,1 588,4 3149,8 35,5 492,6 616,7 1817,5 11,1 % Tabellen for 2011 viser sykefraværet for kommunens ansatte for hvert kvartal, samt for hele året, mens tabellen for 2012 kun viser 1. kvartal. Sykefraværet viste en svak økning i 2. halvår 2011 og ble totalt på 8,5 %, noe som var det samme som i Sykefraværet i 1. kvartal 2012 fortsetter å tendere opp og er høyere enn tilsvarende kvartal i Det er flere tjenesteområder som viser en økning i sykefraværet. Organisasjonen er inne i en stor omstillingsprosess, og utviklingen i sykefraværet viser behov for undersøkelser og tiltak for å nå målene i IA avtalen (Inkluderende arbeidsliv) som er et sykefravær ned på 7,5 % i løpet av

8 Finansforvaltning Av kommunens finansreglement går det fram at det skal rapporteres om finansforvaltningen pr. 30. april og 31. august, og ved utgangen av året. Rapporten skal omfatte: 1. Plassering og forvaltning av kommunens driftsmidler. 2. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje. 3. Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva. Midler til driftsformål I finansreglementet framgår følgende ramme for plassering av kommunens driftsmidler: Maksimal Minimal Normal Bankinnskudd - ordinære 100 % 60 % 100 % Bankinnskudd - særvilkår Hovedbankforbindelse 40 % 0 % 0 % Annen bank 20 % 0 % 0 % Pengemarkedsfond 20 % 0 % 0 % Verdipapir i direkte eie 20 % 0 % 0 % Kommunens driftsmidler i 1. tertial 2012 har i sin helhet vært plassert som ordinære bankinnskudd, i samsvar med tabellen ovenfor. Pr var kommunens driftsmidler på inklusive skattetrekksmidler (ikke disponible) på kr og egen bankkonto til bruk for finanstransaksjoner på kr Låneportefølje pr Pr Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 2,06 år 2,64 år Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 2,94 % 3,14 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 2,96 % 3,17 % Låneopptak (til investeringer) har ligget på et relativt lavt nivå de senere årene, og dette har ført til en relativt stor netto nedbetaling av lån det siste året. Andel lån med fastrente viser en liten økning fra 44,1 % i 2011 til 45,1 % i I finansreglementet er det fastsatt at gjennomsnittlig gjenværende rentebindingstid skal være mellom 1 og 5 år. 8

9 Langsiktige plasseringer Finansreglementet angir følgende plasseringsalternativer: Maksimal Minimal Normal - Bankinnskudd/pengemarkedsfond 85 % 25 % 30 % - Obligasjoner/obligasjonsfond 75 % 15 % 30 % Sum rentebærende midler 100 % 50 % 60% Garanterte produkter 25 % 0 % 10 % Hedgefond 15 % 0 % 10 % Eiendom 10 % 0 % 0 % - Norske aksjer/fond 10 % 0 % 8 % - Utenlandske aksjer/fond 20 % 0 % 12 % Sum aksjer/aksjefond 25 % 0 % 20 % Faktisk fordeling mellom aktivaklassene pr : Søndre Land Normal Bankinnskudd/pengemarked 29,9 % 30 % Obligasjoner 38,8 % 30 % Sum rentebærende midler 68,7 % 60 % Garanterte produkter 2,2 % 10 % Hedgefond 5,4 % 10 % Eiendom 4,6 % 0 % Utenlandske aksjefond 10,9 % 12 % Norske aksjefond 8,1 % 8 % Sum aksjefond 19,1 % 20 % Sum hedge/eiend./aksjer 29,0 % 30 % Beholdning og resultat pr : Markedsverdi kr Resultat hiå. kr Avk. hiå Avk. refindeks hiå Bankinnskudd ,88 % 0,47 % Pengemarked ,09 % 0,47 % Obligasjoner ,99 % 0,93 % Garanterte produkter ,00 % 0,47 % Hedgefond ,28 % 4,75 % Eiendom ,32 % 3,12 % Utenlandske aksjefond ,81 % 4,42 % Norske aksjefond ,00 % 9,42 % Sum aksjefond ,36 % 6,42 % 0 Totalt ,56 % 2,23 % Det totale resultatet på 4,5 mill. utgjør 2,56 % av kapitalen, mot referanseindeksen på 2,23 %. Resultatet hittil i år er derfor tilfredsstillende. 9

10 Sektorovergripende mål og satsningsområder Kommuneplanens visjon for lokalsamfunnet er: Trivsel, tilhørighet og trygghet. Ut fra denne overordnete visjonen er det formulert følgende hovedmål for utviklingen i Søndre Land: 1. Øke innbyggertallet, og stimulere til en stabil befolkningsutvikling i alle deler av kommunen 2. Gode oppvekstvilkår for barn og unge 3. Fremme folkehelsen og sikre innbyggerne gode helse-, omsorgs- og velferdstjenester 4. Utvikle en attraktiv arbeids- og bokommune 5. Videreutvikle et aktivt kultur- og fritidstilbud 6. Utvikle lokaldemokratiet. Det er behov for å gå gjennom kommuneplanen med sikte på å få målformuleringer som kan være mer hensiktsmessige for operative mål i de årlige økonomiplanene. Gjennom en prosess i organisasjonen i 2010 er det utviklet en verdiplattform med slagordet: Og verdibegrepene: Respekt Mot Tillit Stolte sammen! Med sektorovergripende satsningsområder menes områder av generell karakter eller som berører flere tjenesteområder. 1. kvartal 2012 har vært preget av omstillingsprosjektet med det mål å oppnå en bærekraftig økonomi. Forprosjektrapporten ble godkjent i utgangen av januar 2012 med påfølgende oppstart av hovedprosjektet. Hovedprosjektet består av 10 delprosjekter. I 1. kvartal har det i delprosjekt 1 vært jobbet med ny administrativ organisering og kommunalsjefsområdene var besatt innen 1. mars Videre ble det arbeidet med ny avdelingsstruktur. I de øvrige delprosjektene har det i samme periode vært arbeidet med analyse og utredning av bemanningsreduksjoner. Oppstart av delprosjekt 2 og 10 har vært noe forsinket. Prosjekt Opptur har hatt ny prosjektrådgiver på plass fra 1. januar. Prosjektet er nå over i gjennomføringsfasen og handlingsplanen ble godkjent i 1. kvartal og består av 3 fokusområder og totalt 13 delprosjekter. Fokusområdene er Optimisme og stolthet, Bo og servicekommune samt Næringsutvikling. Hvert delprosjekt har definerte prosessmål i inneværende år. Den negative befolkningsutviklingen fortsetter også i 1. kvartal 2012, med en nedgang i folketallet på 22 innbyggere. Det er viktig med et sterkt fokus på prosjekt Opptur for å snu denne negative utviklingen. 10

11 Støttefunksjoner Mål og hovedutfordringer 1. tertial har vært preget av fokus på omstillingsprosjektet for flere av avdelingene under Støttefunksjoner. Når ny administrativ organisering er i drift, vil det bli fokus på konkretisering av mål og resultater for de tjenester det nye stabsområdet skal levere til sine brukere og kunder. Støttefunksjoner har i 1. tertial arbeidet med innføring av papirløse møter, hvor en viktig leveranse er etablering av trådløst nettverk i rådhuset. Støttefunksjoner har fortsatt utfordringer med å sikre god bemanning med rett kompetanse. Spesielt fremheves bemanningssituasjonen i servicetorget i 1. tertial. Det blir viktig å gjennomgå servicetorget i sin helhet og vurdere/revurdere dens funksjon. Status økonomi REGNSKAP BUDSJETT Forbruk REGNSKAP pr 1. tertial 2012 pr 1. tertial Innkjøp Økonomiavdelingen Personalavdelingen Plan og utvikling IKT Overformynderiet Servicetorg Kantine Bedriftshelsetjeneste Sum tjenområde: 10 Støtte Samlet sett ligger støttefunksjoner bra an i forhold til budsjett. Dette er bra siden støttefunksjoner har en samlet reduksjon i sine budsjettrammer på ca 1,2 mill kroner i 2012 og er det området med relativt sett størst nedtrekk i sine budsjettrammer. IKT og bedriftshelsetjenesten viser lavt forbruk i forhold til budsjett, noe som skyldes periodiseringer. Årsprognose Basert på status etter 1. tertial og planer for resten av året, tilsier årsprognosen balanse mellom driftsutgiftene og budsjettet. 11

12 Plan, miljø og næring (PMN) Mål og hovedutfordringer Tjenesteområdets oppgaver er i all hovedsak lov- og tilskuddsforvaltning som gjør at vi har mye publikumskontakt og utarbeider et høyt antall saker for folkevalgte organ. Det er et viktig mål og krav at saksbehandling av alle typer skal være effektiv og kvalitativt god, og å formidle tilstrekkelig informasjon til publikum og folkevalgte på en god måte. PMN skal gjennom forvaltningsoppgavene forsøke å bidra til positiv samfunnsutvikling på mange felt både på kort og lang sikt. Vi har en rekke målsettinger å forholde oss til innen mange saksområder og fra flere hold (lovverk og forskrifter fra stat, fylke, region) foruten de som er nedfelt i kommunale planer og vedtak. Ofte kan det være konflikter mellom målsettinger. Hovedutfordringen er manglende kapasitet, særlig innen arealplanlegging og plansaksbehandling, men også innen byggesak og kart/oppmåling/geodata. Situasjonen er forverret fra i fjor. Det er også en utfordring å få effektivisert den løpende saksbehandlingen. Det er et potensial på de feltene vi har mange enkeltsaker, særlig bygge- og delingssaker. Status økonomi REGNSKAP BUDSJETT Forbruk REGNSKAP pr 1. tertial 2012 pr 1. tertial Ledelse og felles Miljøvern Kart oppmåling byggsak Planlegging Landbruk Kommuneskogen Næringsutvikling Festetomter Kommunalt viltfond Regulering og konsesjonsavgifter Sum tjenområde: 11 Plan miljø næring : I budsjett 2012 ble det avsatt lønnsmidler til en stilling innen som arealplanlegger/ plansaksbehandling, men på grunn av organisasjonsgjennomgangen har ikke denne stillingen blitt utlyst. 1160: Budsjetterte omstillingsmidler fra fylket på 1,250 mill til prosjekt Opptur er ikke utbetalt enda. Årsprognose Basert på status etter 1.tertial og planer for resten av året, er det ikke forventet spesielle hendelser eller endringer som tilsier annet enn at budsjettet følges hva angår den ordinære driften av tjenesteområdet. 12

13 Grunnskole Mål og hovedutfordringer Skolene i Søndre Land skal møte barn og unge med respekt og omtanke slik at barna trenes i selv å vise forståelse og omsorg for andre. De voksne skal være gode modeller for barna og sammen med foreldrene utvikle deres nysgjerrighet og lærelyst. Grunnskolen i Søndre Land skal ha læringsresultater og læringsmiljø på linje med landsgjennomsnittet. Tidlig innsats. Tiltak skal settes inn så tidlig som mulig. Vurdere elevens innsats og potensiale kontinuerlig. Elevene skal få tilbakemelding og veiledning på det arbeidet de utfører. Skape gode overganger barnehage/grunnskole, grunnskole/videregående skole. Læringsresultater Resultatene av de nasjonale prøvene høsten 2011 og eksamensresultatene fra våren 2011, viser at målene er nådd. Utfordringen videre er å opprettholde målet og etter hvert sette målet høyere. Tidlig innsats Det arbeides med å styrke tilbudet til de yngre elevene som har bruk for det, samtidig som de eldste elevene skal ivaretas. Systemet rundt tidlig innsats er ikke godt nok ennå. En vil opprette et organ hvor personer fra barnehagen og skolene er representert. Målet er å fange opp og legge til rette for elever med særskilte behov når de begynner på skolen. Videre ønsker en å få en helhetlig vurdering av behovet for barna i barnehagen og elevene i grunnskolen. Kompetanse For å nå de målene som er satt, må kompetansen blant lærerne økes. Prosjektet ØLU (Økt læringsutbytte i alle fag) er et felles prosjekt i Toten/Land kommunene som videreføres og hvor kommunen har 18 lærere og rektorer som deltar. Hovedinnholdet i dette er at lesing er grunnlag for læring i alle fag. I tillegg er det lærere som utdanner seg til leseveiledere. Status økonomi REGNSKAP BUDSJETT Forbruk REGNSKAP pr 1. tertial 2012 pr 1. tertial Ledelse og felles Grunnskole Voksenopplæring Offentlig bading Sum tjenesteområde: 12 Skole Det er vedtatt at grunnskolen skal redusere med minst 5 stillinger fra og budsjettrammene er redusert med 1 mill. for 2012 i forhold til forrige år. Det viser seg at dette målet makter en ikke å innfri. 13

14 Forbruket på 40 % av budsjettet er på samme nivå som på samme tidspunkt i Det skyldes at skolebudsjettet er redusert med ca 1 mill. i forhold til fjorårets budsjett. Kommunen har over 1 mill. utestående for fremmedspråklige elever fra fylkeskommunen og andre kommuner. Når dette kommer inn i løpet av juni/juli, vil forbruket ligge på ca 1,5 mill. over tildelte rammer i budsjettet. Årsprognose Rammene for budsjettet for 2012 er ca 1 mill lavere enn for Det ligger i forutsetningen en reduksjon av personalet på 5 stillinger. Kommunestyret vedtok i møte å endre målet i rapporten fra Gaute Arneson om nedbemanning og effektivisering som først ble vedtatt i kommunestyret i desember Det innebar at delprosjekt 3 (Skolestruktur) fikk endret mandatet til å omfatte en utredning av hvordan gjennomføre den forutsatte stillingsreduksjonen uten at det foretas endringer i skolestrukturen. Konsekvenser er at man i planleggingen av skoleåret har foretatt en reduksjon på 3 stillinger, resterende 2 stillinger må komme i Budsjettet for den enkelte enhet ble lagt inn forholdsmessig i samsvar med vedtatt budsjett. Ut fra de beregninger som ble gjort i forbindelse med rammefastsettelsen, ligger det an til overforbruk i 2012 på omtrent 1,5 mill. Utgifter for elever som går på skole i andre kommuner samt på Montesorriskolen, var langt større i 2011 enn det budsjetterte. Dette drar en med videre til årets budsjett. Det arbeides kontinuerlig med å redusere overforbruket mest mulig. 14

15 Helse og omsorg Mål og hovedutfordringer 1. Sikre god kvalitet på tjenestene a. En har etablert et team bestående av 4 saksbehandlere som skal forestå all saksbehandling i forhold til tjenester. Dette vil kunne gi en mer ensartet vurdering ved utmåling av tjenester. b. Kriterier for tildeling av tjenester er under revidering. c. Innføring av multidose utredes og vil innfases i løpet av 2. tertial for hjemmebaserte tjenester. d. Ansatte kurses i forhold til kompetanse- og opplæringsplaner. 23 personer er under utdanning som helsefagarbeider, av disse er 8 planlagt fullført i løpet av personer tar Demensomsorgens ABC, fullføres i ledere tar master i verdibasert ledelse, og vi har personer som tar høyskoleutdanning som vernepleier, sykepleier mv. samt noe fagutdanning. 2. Nedtrapping av vertskommuneordningen a. 4 døde vertskommunebrukere pr , av dette var 2 på Holmetunet. Til sammen har vi nå 60 vertskommunebrukere med en gjennomsnittsalder på 61,5 år. b. Det jobbes med å redusere antall timer i turnus. En forutsetning for å få gjort dette fullt ut, er at en får brukere til å flytte inn i ledige leiligheter bla på Holmetunet. 3. Oppnå økonomisk balanse, skape samsvar mellom drift og økonomiske rammer a. Pr hadde en levert sluttrapport for delprosjekt 4 (struktur og nedbemanning) knytta til organisasjonsgjennomgangen. Det er utarbeidet ny organisasjonsstruktur hvor hjemmetjenesten og hjemmesykepleien er slått sammen, det er ikke funnet egnede lokaler for samlokalisering av disse avdelingene. b. Det jobbes med å samlokalisere en del av dagtilbudene og samtidig skjer det en reduksjon i tjenestetilbudet innenfor dagtilbudene. Dette er nødvendig av hensyn til nedbemanningen som skjer i helse og omsorg, spesielt innenfor aktivitetstilbudet. c. Terskelen for å motta tjenester vil måtte økes, og ses i sammenheng med revidering av kriterier for tildeling av tjenester. d. Det er laget en plan for nedbemanning i hjemmebaserte tjenester som det jobbes videre med. e. Foreløpige tall viser at vi skal betale for 22 overliggende døgn i sykehus for første tertial. Foreløpig avregning på medfinansiering viser at vi skylder etter de fire første mnd. 4. Innfasing av samhandlingsreformen a. Det er stort fokus på forebygging i tjenesteområdet og det er opprettet en 50 % stilling som frisklivsveileder. b. Søndre Land deltar med representanter i de ulike delprosjektene i Gjøvikregionen. Vi har også meldt oss som en av tre interesserte kommuner i å være vertskommune for forsterket skjermet enhet for demente. c. Antall timer med legetjenester og fysioterapi i institusjon er opprettholdt pr d. Overordnet samarbeidsavtale og 4 tjenesteavtaler er inngått med Sykehuset Innlandet HF. Alle avtalene er politisk behandlet av kommunestyret. e. Utskrivningsklare pasienter: Det har vært stor pågang til korttidsplasser for utskrivingsklare pasienter, til sammen 95 henvendelser fra spesialisthelsetjenesten om melding av brukere som har behov for kommunale tjenester. Henvendelsene samordnes fra hjemmesykepleien og Samordningsutvalget (sauhs). Fra midten av februar ble det nødvendig å ta i bruk 4 av de nedlagte sykehjemsplassene ved Hovli. Behovet for å bruke disse plassene varierer. Også hjemmebaserte tjenester har tatt i mot utskrivingsklare pasienter. Det meldes om til dels store behov for tjenester for disse pasientene og det er foretatt ekstra innleie av personell knyttet til dette. Alle avdelinger har vist stor fleksibilitet med tilrettelegging for å kunne ta imot og finne gode løsninger for utskrivingsklare pasienter. 5. Politisk vedtak av omsorgsplanen Å se ting i sammenheng a. Revidering av omsorgsplanen behandles i formannskapet og i kommunestyret

16 6. Sykefravær nærvær a. Fraværsstatstikk for helse og omsorg viser 12,1 % for 1.kvartal. Målet som er satt i økonomiplan er et sykefravær på 7,5%. Sykefraværet varierer mellom de ulike avdelingene fra 0% til 18,3%. Det arbeides med tett og rask oppfølging av sykemeldte. Flere avdelinger har gjennomført medarbeidersamtaler. Status økonomi REGNSKAP BUDSJETT Forbruk REGNSKAP pr 1. tertial 2012 pr 1. tertial Ledelse og felles Hovli første etage Hovli andre etage Eldresenteret Samhandlingsreformen * Legetjeneste Fysioterapitjenesten Hjemmesykepleien Hjemmetjenesten Akt/rehab Hovlikjøkken/kantine Fellesutgifter Hovli/hjemmesykepleien Sum tjenområde: 13 Helse og omsorg * Regnskap viser innbetaling av à konto beløp medfinansiering for 5 mnd. Det jobbes kontinuerlig med å tilpasse drift til budsjettert ramme. Det er stort fokus på å redusere overforbruk og å få til varige innsparinger. Noen avdelinger melder om behov for ekstra innleie av personell, men totalt sett er det mindre ekstra innleie sammenlignet med samme tidspunkt i Reduserte budsjettrammer får betydning for de tjenester kommunen kan tilby og i hvilket omfang. For å oppnå økonomisk balanse, er det nødvendig med strukturendringer der samlokalisering av enheter står sentralt. Dette er en ressurskrevende prosess, både for ansatte og for de som mottar tjenester. Årsprognose Det er stor usikkerhet mht å anslå årsprognosen så tidlig på året. En del av tiltakene som skal gi varige innsparinger iverksettes fra 01.09, og får ikke helårsvirkning før i Samtidig skjer det endringer i drift som kan påvirke årsresultatet, blant annet omfanget av medfinansiering og utskrivingsklare pasienter. Slik det ser ut pr i dag, anslås forbruket å kunne bli fra 1-1,5 millioner over budsjettert ramme. 16

17 Bygg og eiendom Mål og hovedutfordringer Bygg og eiendom skal innenfor tildelte økonomiske rammer og andre politiske prioriteringer, og krav gitt i lover og forskrifter: 1. Sørge for at kommunale bygninger utnyttes mest mulig effektivt. 2. Legge forholdene til rette for våre ansatte, slik at de kan utføre vedlikehold og renhold så godt og effektivt som mulig. 3. I samarbeid med brukerne tilpasse lokaliteter etter behov. 4. Bidra til at det tilbys egnede kommunale boliger til kommunens innbyggere. Redusert bemanning over tid medfører at færre ting kan gjøres. Bygningsforvaltning er førsteprioritet, og andre oppgaver må derfor prioriteres ned. Ansvaret vil derfor i større grad fremover bli tillagt brukere. En revidering av ansvarsfordelingen vil derfor bli nødvendig. I prosjektrapporten som er en del av grunnlaget for organisasjonsendringene, er det forutsatt at strukturendringer er nødvendig for å kunne oppnå besparelser. Dersom strukturendringer ikke gjennomføres vil det ikke være mulig å få gjennomført nødvendige budsjettkutt. Den nye organisasjonsstrukturen vil gjøre det nødvendig å samle de administrative funksjonene utenfor rådhuset. Samarbeidet mellom renholdsavdelingen og driftsavdelingen med prøvetaking av svømmebassenget på Grimebakken fungerer tilfredsstillende. Dette gir oss noe mer fleksibilitet med driftspersonalet. Det var en positiv utvikling på sykefraværet i fjor, men har gått noe opp i 1. kvartal Vi jobber for å bedre denne utviklingen. Reduksjon i bemanning gjør belastningen for medarbeiderne våre større. Dette kan gi utslag i en økning i sykefraværet, og er noe vi kontinuerlig jobber for å forbedre, men som kan bli vanskeligere med høyere arbeidsbelastning. Det er stadig flere tilsyn og forskrifter å forholde seg til, noe som medfører at det må på plass gode nok rutiner for å dokumentere det vi gjør. Status økonomi REGNSKAP BUDSJETT Forbruk REGNSKAP pr 1. tertial 2012 pr 1. tertial Ledelse og felles Vaktmester og vedlikehold Renhold Kommunale utleieboliger Sølve AS strøm Sum tjenområde: 14 Bygg og eiendom

18 Tjenesteområdets regnskapsresultat viser pr. 1. tertial at vi ligger over budsjett. I tillegg er ikke strømkostnadene for april måned med i tertialrapporten, som utgjør ca Det understrekes at budsjettet er stramt. Kun det mest nødvendige vedlikeholdet blir utført og det akkumuleres derfor et etterslep på vedlikeholdet. Bygg og Eiendom er sterkt delaktig i prosjekteringsarbeider med Vestsida oppvekstsenter og utredningsarbeider knyttet til strukturendringer i andre tjenesteområder. Hov helsehus og ny administrasjonsfløy Odnes skole venter på resultatet av organisasjonsendringene. Det er utredet alternativer for aktivitetsavdelingene i Hov og på Lunden med planlagt lokalisering til Hovli. Årsprognose En vurdering av status etter 1.tertial og planer for resten av året tilsier et merforbruk på ,-. I dette ligger en forventning om at strømprisene holder seg på nåværende nivå ut året. Det vil kun være strengt nødvendig vedlikehold som blir utført. Riving av Prestegårdslåven i Fluberg er ikke tatt inn i budsjettet og vil medføre et merforbruk ved gjennomføring i 2. tertial. Det har i tillegg kommet en uforutsett kostnad i forbindelse med en forsikringssak på Grimebakken. Vi vet også at vi vil få en del store utgifter i tiden framover. 18

19 Kultur Mål og hovedutfordringer Ungdommens hus Arbeidsgruppa for Ungdommens hus ser nå på muligheten for å finne en løsning innenfor de eksisterende arealene i rådhuset. En slik løsning vil i så fall måtte berøre flere brukere i rådhuset. Det vil få konsekvenser for biblioteket, men det vil også komme til å omfatte kontorarealer og møterom. Ungdomsrådet ga i møtet uttrykk for at en løsning i rådhuset vil være akseptabel. Kulturskolen Hovedutfordringen med kulturskolen er lange ventelister for opplæring på de fleste instrumenter. Kino Det er en nedgang i besøkstallet i forhold til samme periode i fjor. Likevel har kinoen fått en økt status blant publikum, noe som skyldes den gode tekniske kvaliteten og at vi til enhver tid kan programmere med aktuelle filmer. Bibliotek Utlån av bøker på biblioteket har en synkende tendens i likhet med resten av landet. Når det gjelder utlån av andre medier holder det seg stabilt. Likevel er biblioteket en viktig kulturell arena, der folk møtes. Ikke minst har det vist seg at våre fremmedkulturelle innbyggere benytter biblioteket flittig. Dessuten er biblioteket et egnet sted for foredrag, bokkvelder, eventyrstund for barn og andre kulturelle arrangement i mindre format. Odnes filial er et kombinasjonsbibliotek der utlånet holder seg stabilt. Odnes skole gir uttrykk for at biblioteket er viktig for skolen. Kulturnytt Kulturnytt utgis fortsatt med 11 nummer i året, og har etablert seg som et viktig informasjonsorgan for kulturlivet i Søndre Land Friområder Badeplassen på Vassendlandet har i vår fått en ansiktsløftning ved at det er fjernet stein og mudder og kjørt på sand på deler av badestranda. Det er også fjernet noe kratt, og grillplassen er rustet opp. 19

20 Status økonomi REGNSKAP BUDSJETT Forbruk REGNSKAP pr 1. tertial 2012 pr 1. tertial Ledelse og felles Allmen kultur Bibliotek Kulturskole Kino felles Lag og foreninger Ungdomsarbeid Søndre Land hallen Sum tjenområde: 15 Kultur Lag og foreninger har et periodisert forbruk, og gjenstående på budsjettet vil dekke utbetalingene av kulturmidlene. En del midler til ungdomsarbeid står foreløpig ubrukte. Årsprognose Kultursjefstillingen/kulturkonsulentstillingen samt biblioteksjefstillingen vil stå ubesatte en ukjent periode og vil føre til innsparinger. Kostnadene til vikarlønn på kulturskolen vil øke. Sett under ett for hele tjenesteområdet, forventes det et mindreforbruk på ca 0,5 mill i forhold til årsbudsjettet. 20

21 Teknisk drift Mål og hovedutfordringer Mål 1: Sørge for sikker vannforsyning til alle innbyggerne i tettbebygde strøk og større bygdelag Det er utarbeidet nye forskrifter for vann og avløpsgebyrer i Søndre Land kommune Mål 2: Gi effektive tjenester innenfor kloakk og renovasjon, som gir innbyggerne rimelige tjenester og ivaretar hensyn til miljøet. Det er utarbeidet nye forskrifter for vann og avløpsgebyrer, ny forskrift for avfallsbehandling i Søndre Land kommune og ny forskrift for septikktømming. Forskriftene ble godkjent i kommunestyret 23. april. Mål 3: Ha et tilstrekkelig utbygd nettverk av kommunale veier og tilfredsstillende drift av disse. Bidra til gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak. Det er avsatt til asfaltering av veier i 2012, noe som vil bidra sterkt til å heve standarden på de kommunale vegene. Mål 4: Sørge for nødvendig beredskap innenfor brann og redning. Bidra til brannsikring gjennom opplysningsvirksomhet og feiertjenester. Innkjøpt ny tankbil som leveres i juni. Mål 5: Sørge for tilstrekkelig teknisk utstyr for å gjennomføre tjenestene på en god måte. Det er avsatt midler til innkjøp av en hjulgående gravermaskin i Dette skal ut på anbud i løpet av juni, og vi håper på en gjennomføring av innkjøpet i løpet av juli. Det har videre blitt kjøpt inn et skrapeskjær til traktor, da eksisterende utstyr var helt utslitt og lite egnet. Denne kostnaden blir belastet på driftsbudsjettet. Bemanningssituasjonen De fleste stillinger ved avdelingen er pr besatt. Sykefraværet har i 1. kvartal vært høyt da 1 tilsatte har vært helt og 1 person vært delvis sykemeldt i store deler av perioden. I og med at vi har en ansatt som har måttet redusert arbeidsbelastingen fra 100 til 30% har vi en 70% ledig ingeniørstilling. I tillegg har vi et vedtak fra kommunestyret i mai 2011, hvor det ble vedtatt at det skulle etableres en 50% stilling som skal håndtere avløp fra spredt bebyggelse. Det 21

22 er ønskelig at dette kommer på plass så snart som mulig, begge stillinger finansieres over avgiftene for vann og avløp. Det vil i den forbindelse utarbeides en sak til kommunestyret om finansieringen av 50% stilling for spredt avløp, da stillingen skal finansieres med en egen avgift som skal betales av de som ikke er knyttet til kommunalt nett. Alt avløp fra spredt bebyggelse skal ha en årlig kontroll, og alle spredte avløp skal ha en godkjent løsning innen utløpet av Pr dato har de fleste spredte avløp ikke årlig gjennomført kontroll, og det ser ut til at et stort flertall heller ikke har løsninger som fungerer tilfredsstillende. I forhold til fremtidig organiseringen av avdelingen, bør teknisk drift samles på ett geografisk område og samlokaliseres med brann- og feiervesenet. Forslag til løsning vil bli lagt frem for administrasjonen i løpet av juni. Status økonomi - driftsregnskapet REGNSKAP BUDSJETT Forbruk REGNSKAP pr 1. tertial 2012 pr 1. tertial Ledelse og felles Maskinforvaltning Vann Avløp Renovasjon Brannvesen Feiervesen Kommunale veger Vei- og gatelys Parker og anlegg Sum tjenområde: 16 Teknisk drift Vann Inntektene faktureres over 3 terminer. Inntektene 1. tertial er noe lavere enn forventet, men et utslag av full virkning av installerte vannmålere i 2011 (avregning) Brannvesen Ligger an til et merforbruk på ca , men avhenger av utviklingen på brannsiden. Årsprognose Totalt sett forventes det et merforbruk på ca ,-. 22

23 Status investeringer pr 1. tertial i teknisk drift (tall i hele tusen) Prosjekt Budsjett 2012 Regnskap pr Driftsovervåking vann-avløp Høydebasseng Hov Rehabilitering ledningsnett vann Rehabilitering ledningsnett avløp UV-behandling Hov vannverk Tilkoblinger vann Innkjøp og installasjon av vannmålere Landås renseanlegg Trafikksikkerhetstiltak UV-filter/ny brønn Ånes - mulig behov for utvidelse av anlegget Asfaltering av kommunale veger Høydebasseng Odnes VVA Fagerlund Vannbehandlingsanlegg Nødstrømsaggretat Hov vannverk Klausulering vannverk Nytt radiosystem for røykdykkere Ny tankbil Tilkoblinger avløp Godkjenning vannverk Vann- og avløpsledning Halmrast Innkjøp gravemaskin Ombygging Hovli sykehjem - utredning Vannledning Granum - Monsestuen Innløsning av vannretter 350 Ny Utskifting biorotor Hov Vannverk Følgende poster kommenteres: Driftsovervåking vann-avløp Arbeidet er igangsatt, vi forventer en økning i kostnadene da vi ikke fikk fakturert/mottok de tjenestene vi hadde forventet i Høydebasseng i Hov Prosjekteringen av dette bør igangsettes i år. 23

24 Rehabilitering ledningsnett vann Det er vedtatt å ta ut 1 mill av opprinnelig budsjett for å forskuttere vannledning mellom Holmen og Monsestuen, prosjekt Rehabilitering ledningsnett avløp Det er vedtatt å ta ut 1 mill av for å forskuttere vannledning mellom Holmen og Monsestuen, prosjekt Landås renseanlegg Midlene er omdisponert til innkjøp av nødstrømsaggregater til vannverket i Hov Høydebasseng Odnes Det forventes et merforbruk på opprydding og asfaltering etter prosjektet med nytt høydebasseng på Odnes, som ikke kunne avsluttes på vinterstid VVA Fagerlund Restarbeider etter anlegget. Alt er nå avsluttet Nødstrømsaggregater Hov vannverk Dette innkjøpet var budsjettert i 2011, men ble ikke gjennomført pga arbeidsmengden ved innkjøpskontoret på Gjøvik. Finansieres ved overføring av budsjettmidler fra prosjekt Ny tankbil Det budsjetterte investeringsbeløpet må økes da MVA ikke var tatt med i posten. Dette er av regnskapsmessige årsaker nødvendig, men dekkes inn igjen gjennom overføringer fra drift av momskompensasjon. Dette får dermed ingen nettoeffekt i investeringsbudsjettet Ny vannledning Granum Monsstuen Dette prosjektet ble nødvendig for å få gjennomført utbyggingen av vann- og avløpsnettet i Halmrast, anbudet er nå ute og leveringsfrist er satt til 6. juni innløsing av vannretter Vedtatt i kommunestyret i vår at det skal innløses en vannrett på Grette. Nytt prosjekt - Utskifting av biorotor Hov renseanlegg Det har oppstått et havari på en biorotor på Hov renseanlegg kostnader med å bytte ut denne er anslått til Taket på renseanlegget må løftes av for å få løftet ut gammel rotor og sette inn en ny en. 24

25 Barnehage Mål og hovedutfordringer I økonomiplanen for er det pekt på følgende tre prosjekter som barnehagetjenesten skal fokusere på i 2012: 1. Plassering og prosjektering av ny barnehage i Fluberg / Odnes 2. System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 3. System for bedre oppfølging av fremmedspråklige barn. Det er i løpet av våren lagt fram en utredning om alternative plasseringer for ny barnehage i nord. På bakgrunn av denne utredningen ba kommunestyre om en nærmere analyse av tre alternative tomter: Ved friluftsbarnehagen ved Odnes skole og på andre siden av veien vis av vis Odnes skole. Det er inngått avtale med et arkitektfirma om å gjøre denne utredningen, og denne vil forhåpentligvis foreligge i begynnelsen av august. Arbeidet med å utvikle et system for kvalitetssikring i barnehagetjenesten er påbegynt. Det gjenstår å komme i gang med system for bedre språkarbeid. Forsinkelsene skyldes at andre oppgaver, blant annet organisasjonsgjennomgangen/omstillingsprosjektet, har krevd mer arbeid enn forutsatt. Arbeidssituasjonen andre halvår 2012 vil ventelig også bli mye preget av den pågående omorganiseringen. Det kan bli en utfordring å prioritere andre utviklingsprosjekter tatt i betraktning at det nå blir bare en person (oppvekstsjefen) til å koordinere utviklingsarbeid både innenfor skole og barnehage. Derfor må ta det tas et visst forbehold om prosjektene knyttet til kvalitetssystem og oppfølging av fremmedspråklige blir fullført i Status økonomi REGNSKAP BUDSJETT Forbruk REGNSKAP pr 1. tertial 2012 pr 1. tertial Ledelse og felles Barnehage Sum tjenområde: 17 Barnehager Årsprognose Forbruket på barnehagene er høyere enn det burde være i forhold til budsjettet. For året som helhet ser det ut til å kunne bli en overskridelse på mellom 1,5 og 2 mill. Overskridelsene må sees i sammenheng med situasjonen de senere årene hvor flere barn har hatt juridisk rett til barnehageplass enn hva det har vært tatt høyde for i budsjettet. Det har med andre ord ikke vært budsjettmessig dekning for hele barnehagetilbudet. Derfor har regnskapet for barnehagetjenesten vist merforbruk i forhold til budsjett de tre siste årene. For 2012 ble budsjettrammen for barnehagetjenesten i tillegg redusert med i overkant av en million. Budsjettrammen er derfor fortsatt for liten til å kunne gi tilbud til alle med rett til barnehageplass, og innenfor den vedtatte strukturen. Riktignok er antallet barn med rett til barnehageplass på vei nedover, og således vil utgiftene til barnehagetjenesten antagelig bli 25

26 mindre i 2012 enn i Men siden det fra tidligere ikke har vært balanse mellom den reelle produksjonen av barnehageplasser og budsjettet, vil det også i 2012 bli et merforbruk. Merforbruket ble bebudet allerede i økonomiplanen Da ble det antydet en underdekning på ca Underdekningen blir imidlertid større. Årsakene til dette er: Økning i driftstilskuddet til Land Montessoribarnehage på grunn av flere barn Mindre reduksjon i vikarutgiftene som følge av at en barnehage skal holde åpent i sommerferien. I tillegg knytter det seg usikkerhet til hvorvidt den reduksjonen i åpningstiden som økonomiplanen la opp til, blir gjennomført. Det er også en viss usikkerhet knyttet til refusjonsinntekten for barn bosatt ved Søndre Land statlige mottak. Det er budsjettert med refusjon basert på at mottaket disponerer 10 plasser. Det ser nå imidlertid ut til at mottaket kan disponere kun 8 plasser, noe som gir en reduksjon i inntektene i andre halvår på ca

27 Barn og familie Mål og hovedutfordringer 1. Ansvar for barn og unge i alderen 0-16 år med særlige behov for oppfølging, samt voksne med rett til spesialundervisning. Det har kommet to nye henvisninger vedrørende sakkyndige vurderinger i første tertial. PP-tjenesten bidrar til at fokus er rettet mot tilpasset opplæring. 2. Forebygge sykdommer og skade, fysisk og psykisk helse og fremme gode sosiale og miljømessige forhold. - Pga langtidssykemeldinger på helsestasjonen har det vært svært vanskelig å få gjennomført all skolehelsetjeneste skoleåret Vi har hatt store utfordringer i forhold til Wolla etter at flyktningehelsesøster ble sykemeldt. Vi har forsøkt å gi tjenester ut fra bemanningen på helsestasjonen. Vi har hatt en 80 % stilling som flyktninghelsesøster gjennom en samarbeidsavtale med driftsoperatør på Wolla. Nå har driftsoperatør sagt opp avtalen med Søndre Land kommune. Dette har ført til at vi nå kun har en 50 % flyktninghelsesøster. All helsesøstertjeneste i forbindelse med Wolla, vil bli foretatt enten på helsestasjonen eller på skolen. - Vi har igjen startet opp med foreldre/barn treff. Dette er nå i samarbeid med Frivilligsentralen. Et svært populært tiltak. - Helsesøstertjenesten har god kontakt med SMISO (støttesenter mot incest og seksuelle overgrep). Vi har jobbet for at barnehager og skoler skal ta imot tilbud om undervisning fra SMISO, og nå har to av kommunens skoler hatt besøk fra SMISO. - Vi har i perioden ansatt ei helsesøster i 50 % svangerskapsvikariat. Vi har også ansatt ny jordmor i 20 % stilling. 3. Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Videre skal tjenesten bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. -Barneverntjenesten jobber med å utvikle / utforme gode interne rutiner for arbeidet, slik at vi skal bli bedre på å overholde tidsfristene som gjelder melding og undersøkelse, samt å sikre en forsvarlig saksbehandling. - Barneverntjenesten har vært uten leder siden mai i Vi benytter innleid konsulenthjelp for å ivareta det faglige ansvaret samt i forhold til klientsaker/saksbehandling. - Barneverntjenesten konverterte til nytt datafagsystem i april. 4) Yte nødvendige lovbestemte tjenester i tilstrekkelig omfang og med tilfredsstillende kvalitet. Barna i avlastningsboligen har sammensatt problematikk, med forskjellige diagnoser, funksjonsnivå og alder. Ved behov får personalet veiledning av Habiliteringstjenesten for barn og unge, og faglig ansvarlig i boligen har veiledning med personalet hver 3. uke. Vi samarbeider med andre avdelinger i kommunen som vi har felles personale med for å forsøke å hindre overtidsbetaling og andre dyre løsninger. Hovedutfordringene i barneboligen er utfordrende/voldelig atferd mot personalet, noe som blant annet medførte en 2:1 bemanning fra medio mars Det har vært utfordrende og ressurskrevende å skape et godt, trygt og stabilt hjem for gutten og et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø for personalet. For å kunne 27

28 drive en forsvarlig drift av boligen har vi leid inn en vernepleier/fagansvarlig 1 dag pr. uke som veileder i boligen i samarbeide med Habiliteringstjenesten for barn og unge. Hele personalgruppa har vært på Vergekurs. Personalet får veiledning av fagansvarlig i boligen hver 2. uke. Vi ser at beliggenheten til barneboligen er ekstra ressurskrevende for oss, da vi ikke har annet personale i nærheten som vi kan støtte oss til, men må bemanne 2:1. Hadde vi etablert et bofellesskap for barn/unge kunne bemanningen ha vært redusert blant annet med en felles nattevakt. Beliggenheten er også sosialt begrensende for en bruker som ville fått økt livskvalitet med et annet botilbud i sammen med jevnaldrende. Vi har ikke kommet i gang med å etablere teamorganisering rundt ressurskrevende brukere. 5) Driftsutgifter i samsvar med budsjett. Se kommentarer under Status økonomi. 6) Styrke jobbnærvær redusere sykefraværet. Gjennomsnittlig sykefravær for tjenesteområdet har for perioden vært på 17 %. Dette skyldes i hovedsak langtidssykmeldinger. Status økonomi REGNSKAP BUDSJETT Forbruk REGNSKAP pr 1. tertial 2012 pr 1. tertial Ledelse og felles PP - tjeneste Helsesøstertjeneste Barnevern Interkomm tilsynsførertjeneste Andre hjelpetiltak Barnebolig Lunden Sum tjenområde: 18 Barne og familie Tjenesteområdet er i økonomisk balanse ved utgangen av 1. tertial. Ser en på de enkelte avdelingene er det følgende avvik: Ledelse og felles viser et lite overforbruk, men dette skyldes feilføring. Helsestasjonen viser et lite underforbruk. Dette skyldes i hovedsak vakans i stillinger. Barnevern har et overforbruk som i hovedsak skyldes innleide konsulenttjenester (til fagleder samt saksbehandling). Andre hjelpetiltak/tilrettelagte tjenester har i første tertial hatt et forbruk på 30 % hittil i år, for samme periode i 2011 var forbruket på 48 %. Årsprognose Årsprognosen vil påvirkes av om man klarer å rekruttere egne ansatte i barneverntjenesten slik at man kan unngå bruk av dyre konsulenttjenester. I tillegg vil det også avhenge av hvorvidt man klarer å begrense bruken av ekstra personell til avlastningsboligen og barneboligen. Forutsatt at man klarer å innfri noen av disse forutsetningene, forventes det et merforbruk på ca 1 mill. 28