Høringsinnspill til regional plan for vannforvaltning

Transkript

1 Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken v/ Buskerud fylkeskommune 3007 Drammen Høringsinnspill til regional plan for vannforvaltning Den Grønne dalen sender herved inn en høringsuttalelse til regional plan for vannforvaltning, regionalt tiltaksprogram, regionalt overvåkningsprogram og regionalt handlingsprogram. Regional plan for vannforvaltning er hørt i alle kommunestyrene i Den Grønne dalen, unntatt Stokke kommune. Viser til tidligere muntlig dialog med Hilde Reine. Stokke kommune vil lage en egen høringsuttalelse via Rådmannen. Protokoll fra kommunestyrene er sendt direkte inn til vannregionmyndigheten. Vedlagt i høringsuttalelsen fra Den Grønne dalen ligger også saksframlegget til kommunene, som er en viktig del av vår uttalelse. Ved uklarheter i høringsuttalelsen bes det om at sekretariatet for Den Grønne dalen kontaktes. Med vennlig hilsen Styringsgruppa i Den Grønne dalen V/ koordinator Gunn-Hege Laugen Gunn-Hege.Laugen@rollag.kommune.no

2 Felles høringsuttalelse fra Den Grønne dalen 1. Bakgrunn 1.1. Kommunenes interesse i prosessen Samarbeidet Den Grønne dalen (DGD), er et samarbeid på tvers av 8 kommuner langs Numedalslågen med sidevassdrag. Sekretariatet DGD har ansvaret for vannarbeidet i Numedalslågen og har arbeidet fram lokal tiltaksanalyse i samarbeid med kommunene. Mange av tiltaka foreslått i Regionalplan adresseres til kommunesektoren. Kommunene har til nå stått for arbeidet bak lokale tiltaksanalyser. Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner Høringsuttalelsens forankring Den Grønne dalen gir sin høringsuttalelse i form av en satellittmodell. De fleste kommunene har hatt høring av regional plan inne til politisk behandling i formannskap eller kommunestyret. For Numedalslågen er det ett unntak, ved Stokke kommune. Uttalelsene fra kommunene sendes inn separat til vannregionmyndigheten Takk til Vannregionmyndigheten Arbeidet bak den regionale planen for vannforvaltning er banebrytende innen norsk forvaltning og planarbeid. Prosessene i forbindelse med vannforskriften er så omfattende at et eget forskningsteam har fulgt arbeidet. Arbeidet med vannforskriften har vært utfordrende for alle sektorer og prosjektledere. Den største utfordringen av alle, har vært å lede prosessen. Det står stor respekt av de fire representantene fra fylkeskommunene, som har ledet arbeidet og ikke minst vannregionmyndigheten med Hilde Reine i spissen. Den Grønne dalen ønsker å rette en stor takk til vannregionmyndigheten og representantene fra hver fylkeskommune i Vest Viken, som har vært spydspissen i arbeidet med regional plan for vannforvaltning. De har vist forståelse, respekt og har ledet regionen igjennom en omfattende prosess. 2. Regionalplan for vannforvaltning 2.1. Generelt I arbeidet med vannforskriften arbeides det godt lokalt og regionalt, med bred enighet. Nasjonalt nivå kan ofte være uenige og til tider gå imot lokale forslag og lokalt arbeid, noe som er svært uheldig 1

3 i en så omfattende prosess. Nasjonale uenigheter mellom direktorater, rammer gode lokale og regionale prosesser negativt Helhetlig plan for vannforvaltning Arbeidet med vannforskirften er et unikt arbeid, som har klart å samle miljøtilstanden til alle vannforekomster i Norge. Det er store og omfattende planer, som gir retningslinjer for arbeid med kommunal og regional planlegging. Kompleksiteten kan være vanskelig å forstå for de fleste, det er derfor viktig at planene brytes ned til et nivå som folk forstår Sprikende frister Ved flere avgjørende oppgaver har de ulike sektorene hatt ulike tidsfrister, noe som har skapt unødig frustrasjon, forverret og/ eller komplisert arbeidet til vannområdene. Eksempel på dette er: Vannregionmyndigheten har satt sine tidsfrister, mens miljødirektoratet (MD) i etterkant, har gitt andre/ forlengede frister til fylkesnivå. Dette har vært svært tidkrevende og skapt unødig arbeid for prosjektledere Redusert ambisjonsnivå Vannregionen har med bakgrunn i sine pilotvassdrag gått ut med en ambisjon om kunnskapsrike planer med god lokal forankring. Et samstemt arbeidsutvalg i ett av Norges største vannregioner var villige til å jobbe mot det mål om å lage gode kunnskapsrike planer med god forankring. En slik ambisjon gir politikere trygghet i sine avgjørelser og den vanlige innbygger en forståelse og respekt for planene. Den reduserte ambisjonen vil gjøre det vanskeligere for en politiker og forholde seg til planarbeidet, samt at det gir administrasjoner problemer med å forsvare faktagrunnlaget i planarbeid Seint veiledningsmateriell Veiledere og føringer fra direktoratet har kommet noe seint ift. tidsfirster i arbeidet med regional forvaltningsplan for vann 2.6. Repetisjon Regionalplan for vannforvaltning i vannregion Vest Viken del 2 og store deler av regionalt tiltaksprogram for vannregionen er repetisjon av lokale tiltaksanalyser og vesentlige spørsmål. Mye arbeid kunne vært spart ved å bruke de lokale planene direkte inn i den regionale planen. Regionalt tiltaksprogram burde synliggjort kunnskapen rundt tiltak med faktiske verdier, kostnader og effekter Juridisk bindende. Regionalplan for vannforvaltning er en førende plan etter plan og bygningsloven, med mange foreslåtte tiltak. Førende retningslinjer er noe kommunene kan velge å nedprioritere. Regional plan burde også vært juridisk bindene. Mye jobb for en plan med lite slagkraft 2.8. Forankring De korte fristene etter vannforskirften har gjort at planene er lite forankret i lokalsamfunnet. 2

4 Kystverket og fiskeridirektoratet har blitt invitert inn i prosessene. De har deltatt med sine erfaringer og kunnskap til et visst nivå. Regional plan for vannforvaltning er ikke forankret i noen av deres lovverk, noe som er svært uheldig. 3. Regionalplan for vannforvaltning i vannregion Vest Viken Del 2. Regionalplan evt. tiltaksprogram bør presisere viktigheten av minstevannføring og biotopforbedrende tiltak i vassdrag med kraftproduksjon. Spesielt bør enkelte viktige vannstrenger nevnes, eksempler vises nedenfor: - Kjerredammen- Kongsjorden i Numedalslågen - Uvdalselva - Gjuva og Vrengja Planene bør også synliggjøre viktigheten av at alle konsesjoner og vilkår har et miljøperspektiv, og derfor oppfordre til åpning av konsesjoner og vilkårsrevisjoner, som ikke tar videre miljøhensyn. 4. Tiltaksprogram Jordbrukssektoren blir ofte brukt som enkleste vei til bedre miljøtilstand, da kost- effekt ofte viser at det er minst kostnader ved tiltaksgjennomføring. I tillegg tjener gårdbrukeren på å holde gjødsl og jord på jordet. Det er imidlertid viktig å bemerke at vi er avhengig av norsk matproduksjon, og at selvforsyningsgraden burde spille en viktig rolle i tiltaksgjennomføringen. Avløpsanlegg som er defekte eller ikke fungerer i henhold til dagens rensekrav er en forurensningskilde i tillegg til at defekt anlegg foringer eiendommens verdi. Det er viktig at en tar tak i defekte avløpsanlegg, selv om kostnaden er noe høyere. Vannkraft er en resurs Norge er avhengig av, på lik linje med matproduksjon. Vannkraft er en rein energikilde, men på bekostning av leve- og oppvekstområder for fisk og bunndyr, landskap og rekreasjon. Regionalplan bør synliggjøre behovet for å bedre biotopene for regulerte vassdrag slik at vannlevende organismer får best mulig leveområder. Gode gyte- og oppvekst områder for fisk gir igjen økt inntektsgrunnlag for kommuner igjennom økt næringsgrunnlag. Hvem tar kostnadene med refusjon av matproduksjonen? 5. Regionalt overvåkningsprogram Regionalt overvåkningsprogram bør synliggjøre behovet for overvåkning i vannregionen. Det er imidlertid viktig at en viser et oppnåelig program, med realistiske krav til ulike sektormyndigheter. Overvåkning etter vannforskriften er Fylkesmannens sitt ansvar og bør støttes med statlige midler, slik at en får gjennomført nødvendig overvåkning. Kravene til gode nok overvåkningsresultater etter vannforskriften er veldig strikte, noe som gir økonomiske utfordringer for bla. kommuner. Det er viktig at en gjør rede for om en ønsker kvalitet og 3

5 få undersøkte vassdrag eller om en kan nøye seg med kvantitet og undersøke mange vassdrag. Hvis en skal få oversikt over tilstand, for så å spore effekten av tiltak kan det være nok med kvantitet. Fisk er ikke et kvalitetselement etter vannforskriften, noe som er svært uheldig. Fisken har en sentral rolle i vassdragene, og er med på å balansere økologien i et vassdrag. Fisk er også en viktig næringskilde for andre organismer over vann. 6. Handlingsprogram for vannregion Vest Viken Vannområde organiseringen er en viktig organisering som gir lokal forankring og en styrke i arbeidet med vannforskriften og tiltaksgjennomføring. Det kan tenkes at vannområdene må være noe større enn hva det er i dag. Handlingsprogrammet burde noe på støtte til foretak/ organisasjoner o.l. som sender krav om åpning av vilkårsrevisjon. 4

6 7. Tilleggskommentarer fra kommunene Utvalgte kommentarer fra kommunestyrene. Nore og Uvdal vedtak kommunestyret K : Nore og Uvdal kommune vil påpeke behovet for samordning mellom prosessene knyttet til rullering av regionale planer for vannforvaltning og revisjon av vannkraftkonsesjoner. Rollag og Andebu vedtak i kommunestyret Rollag kommune forutsetter at vannarbeidet fortsetter organiseringen i vannområder. Samtidig vil kommunen fremheve behovet for økte ressurser fra statlig hold for å sikre de økonomiske rammene for å kunne gjennomføre aktuelle tiltak innenfor de ulike områdene. Som for eksempel: landbruk, avløp og forurensede bunnsedimenter. Kongsberg kommune vedtak i formannskap Rollag kommune forutsetter at vannarbeidet fortsetter organiseringen i vannområder. Samtidig vil kommunen fremheve behovet for økte ressurser fra statlig hold for å sikre de økonomiske rammene for å kunne gjennomføre aktuelle tiltak innenfor de ulike områdene. Som for eksempel: landbruk, avløp og forurensede bunnsedimenter. Lardal vedtak i kommunestyret 072/ Lardal kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Kommunen forutsetter økte ressurser fra statlig hold for å sikre gjennomføringen av aktuelle tiltak. 5

7 Høring og offentlig ettersyn av «Forslag til Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion X, vannområde Y for perioden » Rådmannens forslag til vedtak: kommune slutter seg til forslaget til regional plan for vannforvaltning i Vest Viken vannområde. kommune slutter seg til forslag til regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest Viken kommune slutter seg til forslag til handlingsprogram for vannregion Vest Viken kommune slutter seg til forslag til regionalt overvåkningsprogram for vannområde Vest Viken kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Samtidig vil kommunen fremheve behovet for økte ressurser fra statlig hold for å sikre de økonomiske rammene for å kunne gjennomføre aktuelle tiltak innenfor de ulike områdene. Som for eksempel: landbruk, avløp og forurensede bunnsedimenter. Rollag kommune forutsetter at vannarbeidet fortsetter organiseringen i vannområder. 1. Hva saken gjelder: Fylkesutvalgene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Aust-Agder, Hordaland og Akershus fylkeskommuner, samt fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane fylkeskommune, har vedtatt å legge forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Høringsdokumentene består av fire deler: 1. Regional plan 2. Regionalt tiltaksprogram 3. Regionalt overvåkingsprogram 4. Handlingsprogram

8 Vedlagt i denne saken ligger kortversjonen for lokal tiltaksanalyse for Numedalslågen (v.1.), som er en styrke til dette saksframlegget. 2. Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen i Numedalslågen har pågått i to perioder. Den første perioden hadde Leif Simonsen ansvaret for å lage en tiltaksanalyse basert på daværende kunnskap. Det ble i den perioden svært liten tid til lokal forankring. I 2013, startet arbeidet opp igjen med karakterisering og klassifisering av Numedalslågen. Forankringen av arbeidet har vært bredere i andre periode, med kommunevise møter hvor en har sittet med kart og skrevet ned alle påvirkningene (karakterisering) i hvert nedbørsfelt. Det ble i februar 2014 arrangert et åpnet møte for Numedal, med vannkraft som hovedtema. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Vannkvalitet i Numedalslågen Vannkvaliteten i Numedalslågen oppstrøms Kongsberg er relativt god mhp. fysisk- kjemiske parametere. For bunndyr og alger er også tilstanden relativt god. I flomsituasjoner kan vannkvaliteten være noe dårligere. I perioder med tørke, og svært lav vannføring vil en liten forurensning ha store konsekvenser for vannlevende organismer. Flere innsjøer og elver/ bekker er

9 påvirket av sur nedbør på fjellet, det kan også være enkelte tilfeller av fremmedarten ørekyt, spesielt på Hardangervidda. For fiskesamfunnet er det større utfordringer ops. Kongsberg. Flere av strekningene gror igjen som en følge av kraftproduksjon, noe som igjen reduserer kvaliteten på leve og oppvekstområdene for fisken. I et El- fiske gjennomført høsten 2014 dominerte Gjedde på strekninger i Rollag og Lampeland. Det ble funnet svært lite ørret på samtlige prøvefiskede strekninger f.o.m. Lampeland t.o.m. Kongsjorden i Rollag. Fiskesamfunnene ops. Veggli er også preget av kraftproduksjonen. Ved å ta vare på vannkvaliteten og hindre/ redusere gjengroing vil en kunne utnytte sportsfiske i Numedalslågen i større grad, noe næringslivet og kommunene vil tjene på. Vannkvaliteten nedstrøms Kongsberg er mer utfordrende med økende befolkning, spredte avløp og mer intensiv jordbruksdrift. Numedalslågen tilfredsstiller krava til vannforskriften og er i god tilstand, mye av dette skyldes vannvolumet. Flere av sidevassdraga har en større utfordring ut fra påvirkning, noe også de undersøkte sidevassdraga viser. Overvåkningen av sidevassdrag har til i dag ikke vært optimal, da fokuset har vært på lågen. Det er derfor viktig at en retter fokuset for vannovervåking også til sidevassdraga, slik at vi utfører de rette tiltaka for hver bekk/ elv. 3. Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Vår kommune er med i vannregion Vest Viken og vannområde Numedalslågen. Organisering av vannområde Numedalslågen. Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Vannområdet Numedalslågen er organisert gjennom Den Grønne dalen, som styres fra Numedalsutvikling IKS. Den Grønne dalen er et samarbeid mellom 8 kommuner og 2 fylker, med tilhørende styringsgruppe, arbeidsgruppe, faggrupper og referansegrupper. Sekretariatet mottar igjen sine instrukser fra vannregionmyndigheten Buskerud fylkeskommune. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter.

10 Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finner dere på Vannportalen: Informasjon knyttet til vannområde Numedalslågen finner dere under vannregion Vest Viken sine sider: Tabellen nedenfor viser en oversikt over foreslåtte tiltak for kommunal sektor fordelt på kommunene i Numedal. Kommune Hvor Tiltak Status Flesberg, Kongsberg Jondalselvas bekkefelt Problemkartlegging Pilotfase, kunnskapsinnhenting Flesberg Sandvatnet Kalking/ silikatbehandling Foreslått Flesberg, Rollag Numedalslågens bekkefelt vest fra Veggli t.o.m Flesberg Optimalisert gjødsling, uten avlingstap Startet (Vestfold kommuner i pilotfase) Rollag Numedalslågen fra Kjerredammen til Kongsjorden Biotopforbedrende Rollag Fiskeløysen Kalking/ silikatbehandling Foreslått Rollag Sørkjevatn Kalking/ silikatbehandling Foreslått Rollag Trihynnevatn Kalking/ silikatbehandling Foreslått Planlagt, bør følges opp av kommunen De fleste tiltaka foreslått i lokaltiltaksanalyse til Numedalslågen ops. Kongsberg, er rettet mot sektorer som Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), Olje- og energidepartementet (OED), Miljødirektoratet (MD), Fylkesmannen (FM). Dette er tiltak ift. vassdragsregulering, sur nedbør og fremmedarten ørekyt på Hardangervidda. Det er i tillegg foreslått noen frivillige tiltak, spesielt ift. kalking av elve- og innsjøforekomster. Frivillige kalkingstiltak er ikke tatt med i tabellen over. Kostnader og finansiering Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har kommunene tatt en stor andel av kostnadene knyttet til det å utarbeide lokale tiltaksanalyser. Samarbeidet på tvers av kommuner og fylker i form av Den Grønne Dalen (DGD) har gitt kommunene et godt samarbeid på tvers av grensene og en kostnadseffektiv arbeidsmetode for å håndtere vannforskriftsarbeidet. Overvåkning av fysisk- kjemiske parametere tas mye av kommunene, mens DGD sørger for å sammenstille resultatene og gjennomføre biologiske undersøkelser (midler fra fylkesmannen). Kostnader i forbindelse med tiltak Ved utskifting av separate avløpsanlegg, kan en regne en pris på mellom kr/ anlegg. For kostnadseffektivitet i jordbruket kan en se til beregningene gjort i Goksjø for jordbearbeiding, se også kortversjon av lokal tiltaksanalyse (Rullering av tiltaksanalyse for Numedalslågen). Diagramma nedenfor viser at tiltak i områder med høy erosjonsrisiko (rasfare) er mest kostnadseffektivt.

11 Vegetasjonssoner (Grasdekte vannveier, kantsoner med vegetasjon) fangdammer og hydrotekniske tiltak (grøfting m.m.) er beregnet til en kostnadseffektivitet på kr/kg P. For Numedals kommunene er kostnadsansvaret med tiltak skjøvet over på andre sektorer. Store deler av befolkningen langs lågen bor spredt, men avløp sees ikke på som noe videre problem for Numedal. Det er imidlertid grunn til å tro at enkelte sidevassdrag kan være påvirket av for høye næringsstoffer (fosfor og nitrogen). For å få en oversikt over dette, settes det i gang overvåking av enkelte sidevassdrag i samarbeid med Fylkesmannen. I kommuner nedstrøms Kongsberg, vil tiltak i større grad rettes mot kommunesektoren. Forslagene til forvaltningsplan vil her, primært ha definert tiltak, som faller inn under kommunens sektoransvar. Det mangler informasjon og tiltaksforslag fra mange andre sektorer. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått hvor kommunene har ansvaret for langt de fleste. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått hvor kommunene har ansvaret for de fleste. Det finnes dermed risiko for at de endelige tiltaksplanene ikke er prioritert etter et kost-nytte-prinsipp, men at tiltakene med mest presise kostnadsvurderinger velges. Det er en risiko for at kommunene og avløpssektoren får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og stringent myndighetsoppfølging. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser som landbruk, fisk, veg, jernbane og energiproduksjon blir med som fullbyrdige påvirkere i forvaltningsplan m/tiltaksprogram og der tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytte-beregninger blir det ingen helhetlig vannforvaltning. Miljømål vil da bli innfridd på en kostnadskrevende måte, og det vil ikke være mulig å innfri alle mål. 4. Vurderinger Numedalslågen skal nå rullere den lokaletiltaksanalysen utarbeidet i Daværende fokus på sidevassdraga er i neste periode flyttet fra selve lågen til sidevassdrag og delnedbørsfelt. Informasjon om tiltaksanalysen til Numedalslågen ligger vedlagt i eget dokument. I regionalplan for vannforvaltning legges det vekt på at de tiltakene som settes i verk for å bedre tilstanden i vassdragene skal ha en god kost/nytteeffekt, og at de tiltakene som har de beste kost/nytteeffektene bør prioriteres. Det innebærer eksempelvis at kommunen ikke nødvendigvis må gi de samme påleggene om rensing av punktutslipp til vassdragene til alle forurensere, men prioritere pålegg til de som bidrar til den største negative effekten på vassdraget først. Videre understrekes det at fordeler og ulemper må veies opp mot hverandre da det alltid vil være kryssende hensyn mellom eksempelvis høy landbruksproduksjon og redusering av næringstilførsel til vassdragene fra landbruksdriften. Vannforskriften forutsetter at alle vassdrag skal bringes opp til en akseptabel vannkvalitet sett i forhold til det som er realistisk å oppnå i forhold til kost/nytteeffekten, men det er muligheter for å

12 søke om dispensasjon fra det minstekravet EU har satt, hvis samfunnskostnadene er uforholdsmessige høye for å oppnå dette. Gjennom de registreringene som er foretatt i vannområdet vårt er det konstatert at vannkvaliteten i flere av nedslagsfeltene er så dårlig at det må settes i gang rensetiltak for å få opp vannkvaliteten i henhold til EU vanndirektiv. For de som ønsker å sette seg mer inne i de registreringer som er foretatt for vannområdet er dette å lese i Regionalplan for vannforvaltning del to fra side 151 til 163. Det er et svært omfattende arbeid som nå er utført i vannregionen og de enkelte vannområdene for å utrede dagens tilstand i vassdragene, og for å skaffe seg oversikt over forurensningskildene. Nå er tiden inne for å planlegge tiltakene og utarbeide handlingsplaner for gjennomføring av tiltakene. Hvis kommunene nå slutter seg til de planene som nå legges frem for det videre arbeidet i vannregionen, så innebærer det vi får en overordnet koordinering av gjennomføringen av EU s vanndirektiv i hele regionen og i vannområdet Numedallågen, som Larvik kommune er involvert i. Det sikrer oss god og kompetent drahjelp fra overordnede myndigheter, og at det legges opp til at kommunene innenfor de enkelte vannområdene i størst mulig grad gjennomfører nødvendige rensetiltak samtidig, og at det ikke blir forskjellsbehandling innenfor vassdraget avhengig av hvilken kommune forurenser tilhører. Uavhengig av vanndirektivet og de medfølgende bestemmelsene vil Rådmannen minne om at det alltid vil være en stor fordel for eiere av avløpsanlegg i spredtbygd strøk å holde dem i forskriftsmessig stand. De fleste har egen vannforsyning rett i nærheten, og det kan være stor fare for forurensing fra dårlig fungerende avløpsanlegg. Avrenning fra landbruksområder forringer også eiendommenes verdi som produksjonsenhet på lang sikt og som salgsobjekt på kort sikt, slik at tiltak for å beholde matjorda uansett vil være lønnsomme. Utfordringer i Numedals kommunene Menneskets forhold til vann er mangfoldig og ofte kan dette føre til brukerkonflikt i de ulike vannforekomstene. Alle kommunene i Numedal er berørt av større og mindre kraftproduksjon. Den største utfordringen knyttet til kraftproduksjon er leveområdene for bla. fisk. Fisket utgjør en næringsinntekt for andre bedrifter i dalen og for den næringen, er et attraktivt fiske med stor og fin fisk avgjørende for å trekke til seg turister. På en annen side bor vi langs en stor elv med god slagkraft ved flom. Vannkraft er med på å redusere risikoen for store ødeleggelse ved større flommer og gir oss trygghet i hverdagen, samtidig som de utgjør en risiko for bading langs lågen. Kraftverk i sidevassdrag kan føre til delvis tørrlegging av strekninger egnet for gyting og oppvekst av ørretyngel. Det er viktig at kraftproduksjonen styres gjennom strenge konsesjoner, samtidig som produksjonen gir arbeidsplasser og kraftinntekter til land og kommune. Tiltak knyttet til kraftproduksjon er nasjonalt krevende og berører mange parter. For kommunene er det viktig å følge med på at deres nærmiljø blir ivaretatt og at den økologiske balansen i elver/ bekker og innsjøer ivaretas. Kraftverk som skal opp til vilkårsrevisjon i perioden er i tilknytning til Uvdalselva i Nore og Uvdal, og Gjuva/ Vrengja i Flesberg. Rollag kommune har bedt om åpning av vilkårsrevisjon for Mykstufoss i pilotfasen (første planfase). Regional plan for vannforvaltning vil få konsekvenser for kommunal planlegging, forurensning og ettersyn/ tilsyn. En vil i større grad ha fokus på vann ved saksbehandling i fremtiden. I tiltaksplanen er det foreslått frivillige tiltak, noe som kan være positivt for kommunene, men det kan også føre til nedprioritering/ redusert gjennomføringsevne av tiltak.

13 5. Vedlegg Vedlegg: Dok.dato Dok.id Tittel Kortversjon av lokal tiltaksanalyse Numedalslågen Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken høring og offentlig ettersyn.pdf Revidert tiltaksprogram for Numedalslågen

14 Høring og offentlig ettersyn av «Forslag til Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion X, vannområde Y for perioden » Rådmannens forslag til vedtak: kommune slutter seg til forslaget til regional plan for vannforvaltning i Vest Viken vannområde. kommune slutter seg til forslag til regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest Viken kommune slutter seg til forslag til handlingsprogram for vannregion Vest Viken kommune slutter seg til forslag til regionalt overvåkningsprogram for vannområde Vest Viken kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Samtidig vil kommunen fremheve behovet for økte ressurser fra statlig hold for å sikre de økonomiske rammene for å kunne gjennomføre aktuelle tiltak innenfor de ulike områdene. Som for eksempel: landbruk, avløp og forurensede bunnsedimenter. Rollag kommune forutsetter at vannarbeidet fortsetter organiseringen i vannområder. 1. Hva saken gjelder: Fylkesutvalgene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Aust-Agder, Hordaland og Akershus fylkeskommuner, samt fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane fylkeskommune, har vedtatt å legge forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Høringsdokumentene består av fire deler: 1. Regional plan 2. Regionalt tiltaksprogram 3. Regionalt overvåkingsprogram 4. Handlingsprogram

15 Vedlagt i denne saken ligger kortversjonen for lokal tiltaksanalyse for Numedalslågen (v.1.), som er en styrke til dette saksframlegget. 2. Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen i Numedalslågen har pågått i to perioder. Den første perioden hadde Leif Simonsen ansvaret for å lage en tiltaksanalyse basert på daværende kunnskap. Det ble i den perioden svært liten tid til lokal forankring. I 2013, startet arbeidet opp igjen med karakterisering og klassifisering av Numedalslågen. Forankringen av arbeidet har vært bredere i andre periode, med kommunevise møter hvor en har sittet med kart og skrevet ned alle påvirkningene (karakterisering) i hvert nedbørsfelt. Det ble i februar 2014 arrangert et åpnet møte for Numedal, med vannkraft som hovedtema. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Vannkvalitet i Numedalslågen Vannkvaliteten i Numedalslågen oppstrøms Kongsberg er relativt god mhp. fysisk- kjemiske parametere. For bunndyr og alger er også tilstanden relativt god. I flomsituasjoner kan vannkvaliteten være noe dårligere. I perioder med tørke, og svært lav vannføring vil en liten forurensning ha store konsekvenser for vannlevende organismer. Flere innsjøer og elver/ bekker er

16 påvirket av sur nedbør på fjellet, det kan også være enkelte tilfeller av fremmedarten ørekyt, spesielt på Hardangervidda. For fiskesamfunnet er det større utfordringer ops. Kongsberg. Flere av strekningene gror igjen som en følge av kraftproduksjon, noe som igjen reduserer kvaliteten på leve og oppvekstområdene for fisken. I et El- fiske gjennomført høsten 2014 dominerte Gjedde på strekninger i Rollag og Lampeland. Det ble funnet svært lite ørret på samtlige prøvefiskede strekninger f.o.m. Lampeland t.o.m. Kongsjorden i Rollag. Fiskesamfunnene ops. Veggli er også preget av kraftproduksjonen. Ved å ta vare på vannkvaliteten og hindre/ redusere gjengroing vil en kunne utnytte sportsfiske i Numedalslågen i større grad, noe næringslivet og kommunene vil tjene på. Vannkvaliteten nedstrøms Kongsberg er mer utfordrende med økende befolkning, spredte avløp og mer intensiv jordbruksdrift. Numedalslågen tilfredsstiller krava til vannforskriften og er i god tilstand, mye av dette skyldes vannvolumet. Flere av sidevassdraga har en større utfordring ut fra påvirkning, noe også de undersøkte sidevassdraga viser. Overvåkningen av sidevassdrag har til i dag ikke vært optimal, da fokuset har vært på lågen. Det er derfor viktig at en retter fokuset for vannovervåking også til sidevassdraga, slik at vi utfører de rette tiltaka for hver bekk/ elv. 3. Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Vår kommune er med i vannregion Vest Viken og vannområde Numedalslågen. Organisering av vannområde Numedalslågen. Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Vannområdet Numedalslågen er organisert gjennom Den Grønne dalen, som styres fra Numedalsutvikling IKS. Den Grønne dalen er et samarbeid mellom 8 kommuner og 2 fylker, med tilhørende styringsgruppe, arbeidsgruppe, faggrupper og referansegrupper. Sekretariatet mottar igjen sine instrukser fra vannregionmyndigheten Buskerud fylkeskommune. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter.

17 Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finner dere på Vannportalen: Informasjon knyttet til vannområde Numedalslågen finner dere under vannregion Vest Viken sine sider: Tabellen nedenfor viser en oversikt over foreslåtte tiltak for kommunal sektor fordelt på kommunene i Numedal. Kommune Hvor Tiltak Status Flesberg, Kongsberg Jondalselvas bekkefelt Problemkartlegging Pilotfase, kunnskapsinnhenting Flesberg Sandvatnet Kalking/ silikatbehandling Foreslått Flesberg, Rollag Numedalslågens bekkefelt vest fra Veggli t.o.m Flesberg Optimalisert gjødsling, uten avlingstap Startet (Vestfold kommuner i pilotfase) Rollag Numedalslågen fra Kjerredammen til Kongsjorden Biotopforbedrende Rollag Fiskeløysen Kalking/ silikatbehandling Foreslått Rollag Sørkjevatn Kalking/ silikatbehandling Foreslått Rollag Trihynnevatn Kalking/ silikatbehandling Foreslått Planlagt, bør følges opp av kommunen De fleste tiltaka foreslått i lokaltiltaksanalyse til Numedalslågen ops. Kongsberg, er rettet mot sektorer som Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), Olje- og energidepartementet (OED), Miljødirektoratet (MD), Fylkesmannen (FM). Dette er tiltak ift. vassdragsregulering, sur nedbør og fremmedarten ørekyt på Hardangervidda. Det er i tillegg foreslått noen frivillige tiltak, spesielt ift. kalking av elve- og innsjøforekomster. Frivillige kalkingstiltak er ikke tatt med i tabellen over. Beskrivelse av kostnader/finansiering Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har kommunene tatt en stor andel av kostnadene knyttet til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. Samarbeidet på tvers av kommuner og fylker i form av Den Grønne Dalen (DGD) har gitt kommunene et godt samarbeid på tvers av grensene og en kostnadseffektiv arbeidsmetode for å håndtere vannforskriftsarbeidet. Overvåkning av fysisk- kjemiske parametere tas mye av kommunene, mens DGD sørger for å sammenstille resultatene og gjennomføre biologiske undersøkelser (midler fra fylkesmannen). Kostnader i forbindelse med tiltak Ved utskifting av separate avløpsanlegg, kan en regne en pris på mellom kr/ anlegg. For kostnadseffektivitet i jordbruket kan en se til beregningene gjort i Goksjø for jordbearbeiding. Diagramma viser at tiltak i områder med høy erosjonsrisiko (rasfare) er mest kostnadseffektivt.

18 Vegetasjonssoner (Grasdekte vannveier, kantsoner med vegetasjon) fangdammer og hydrotekniske tiltak (grøfting m.m.) er beregnet til en kostnadseffektivitet på kr/kg P. I tillegg er det i forslagene til forvaltningsplaner primært definert tiltak som faller inn under kommunens sektoransvar. Det mangler informasjon og tiltaksforslag fra mange andre sektorer. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått hvor kommunene har ansvaret for langt de fleste. Det finnes dermed risiko for at de endelige tiltaksplanene ikke er prioritert etter et kost-nytte-prinsipp, men at tiltakene med mest presise kostnadsvurderinger velges. Det er en risiko for at kommunene og avløpssektoren får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og stringent myndighetsoppfølging. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser som landbruk, fisk, veg, jernbane og energiproduksjon blir med som fullbyrdige påvirkere i forvaltningsplan m/tiltaksprogram og der tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytte-beregninger blir det ingen helhetlig vannforvaltning. Miljømål vil da bli innfridd på en svært kostnadskrevende måte, og det vil ikke være mulig å innfri alle mål. 4. Vurderinger Numedalslågen skal nå rullere den lokaletiltaksanalysen utarbeidet i Daværende fokus på sidevassdraga er i neste periode flyttet fra selve lågen til sidevassdrag og delnedbørsfelt. Informasjon om tiltaksanalysen til Numedalslågen ligger vedlagt i eget dokument. I regionalplan for vannforvaltning legges det vekt på at de tiltakene som settes i verk for å bedre tilstanden i vassdragene skal ha en god kost/nytteeffekt, og at de tiltakene som har de beste kost/nytteeffektene bør prioriteres. Det innebærer eksempelvis at kommunen ikke nødvendigvis må gi de samme påleggene om rensing av punktutslipp til vassdragene til alle forurensere, men prioritere pålegg til de som bidrar til den største negative effekten på vassdraget først. Videre understrekes det at fordeler og ulemper må veies opp mot hverandre da det alltid vil være kryssende hensyn mellom eksempelvis høy landbruksproduksjon og redusering av næringstilførsel til vassdragene fra landbruksdriften. Vannforskriften forutsetter at alle vassdrag skal bringes opp til en akseptabel vannkvalitet sett i forhold til det som er realistisk å oppnå i forhold til kost/nytteeffekten, men det er muligheter for å søke om dispensasjon fra det minstekravet EU har satt, hvis samfunnskostnadene er uforholdsmessige høye for å oppnå dette. Gjennom de registreringene som er foretatt i vannområdet vårt er det konstatert at vannkvaliteten i flere av nedslagsfeltene er så dårlig at det må settes i gang rensetiltak for å få opp vannkvaliteten i henhold til EU vanndirektiv. For de som ønsker å sette seg mer inne i de registreringer som er foretatt for vannområdet er dette å lese i Regionalplan for vannforvaltning del to fra side 151 til 163.

19 Det er et svært omfattende arbeid som nå er utført i vannregionen og de enkelte vannområdene for å utrede dagens tilstand i vassdragene, og for å skaffe seg oversikt over forurensningskildene. Nå er tiden inne for å planlegge tiltakene og utarbeide handlingsplaner for gjennomføring av tiltakene. Hvis kommunene nå slutter seg til de planene som nå legges frem for det videre arbeidet i vannregionen, så innebærer det vi får en overordnet koordinering av gjennomføringen av EU s vanndirektiv i hele regionen og i vannområdet Numedallågen, som Larvik kommune er involvert i. Det sikrer oss god og kompetent drahjelp fra overordnede myndigheter, og at det legges opp til at kommunene innenfor de enkelte vannområdene i størst mulig grad gjennomfører nødvendige rensetiltak samtidig, og at det ikke blir forskjellsbehandling innenfor vassdraget avhengig av hvilken kommune forurenser tilhører. Uavhengig av vanndirektivet og de medfølgende bestemmelsene vil Rådmannen minne om at det alltid vil være en stor fordel for eiere av avløpsanlegg i spredtbygd strøk å holde dem i forskriftsmessig stand. De fleste har egen vannforsyning rett i nærheten, og det kan være stor fare for forurensing fra dårlig fungerende avløpsanlegg. Avrenning fra landbruksområder forringer også eiendommenes verdi som produksjonsenhet på lang sikt og som salgsobjekt på kort sikt, slik at tiltak for å beholde matjorda uansett vil være lønnsomme. Utfordringer i Numedals kommunene Menneskets forhold til vann er mangfoldig og ofte kan dette føre til brukerkonflikt i de ulike vannforekomstene. Alle kommunene i Numedal er berørt av større og mindre kraftproduksjon. Den største utfordringen knyttet til kraftproduksjon er leveområdene for bla. fisk. Fisket utgjør en næringsinntekt for andre bedrifter i dalen og for den næringen, er et attraktivt fiske med stor og fin fisk avgjørende for å trekke til seg turister. På en annen side bor vi langs en stor elv med god slagkraft ved flom. Vannkraft er med på å redusere risikoen for store ødeleggelse ved større flommer og gir oss trygghet i hverdagen, samtidig som de utgjør en risiko for bading langs lågen. Kraftverk i sidevassdrag kan føre til delvis tørrlegging av strekninger egnet for gyting og oppvekst av ørretyngel. Det er viktig at kraftproduksjonen styres gjennom strenge konsesjoner, samtidig som produksjonen gir arbeidsplasser og kraftinntekter til land og kommune. Tiltak knyttet til kraftproduksjon er nasjonalt krevende og berører mange parter. For kommunene er det viktig å følge med på at deres nærmiljø blir ivaretatt og at den økologiske balansen i elver/ bekker og innsjøer ivaretas. Kraftverk som skal opp til vilkårsrevisjon i perioden er i tilknytning til Uvdalselva i Nore og Uvdal, og Gjuva/ Vrengja i Flesberg. Rollag kommune har bedt om åpning av vilkårsrevisjon for Mykstufoss i pilotfasen (første planfase). Regional plan for vannforvaltning vil få konsekvenser for kommunal planlegging, forurensning og ettersyn/ tilsyn. En vil i større grad ha fokus på vann ved saksbehandling i fremtiden. I tiltaksplanen er det foreslått frivillige tiltak, noe som kan være positivt for kommunene, men det kan også føre til nedprioritering/ redusert gjennomføringsevne av tiltak.

20 5. Vedlegg Vedlegg: Dok.dato Dok.id Tittel Kortversjon av lokal tiltaksanalyse Numedalslågen Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken høring og offentlig ettersyn.pdf Revidert tiltaksprogram for Numedalslågen