Overlevelse etter hjertestans i et langtidsperspektiv. Marte Ørbo, nevropsykolog og Ph.d stipendiat, UNN-HF
|
|
- Endre Andresen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Overlevelse etter hjertestans i et langtidsperspektiv Marte Ørbo, nevropsykolog og Ph.d stipendiat, UNN-HF
2 «Kognitive følger etter prehospital hjertestans» Oppfølging av voksne pasienter etter hjertestans utenfor sykehuset: Nevropsykologi, volumetrisk MR, psykisk helse og livskvalitet UNN-HF Tromsø Ph.d prosjekt Marte Ørbo
3 Bakgrunnen for prosjektet
4 Hjertestansoverlever Risiko for hypoksiskischemisk hjerneskade -Kognitiv svikt Vedvarende vansker med f.eks - innlæring, - hukommelse, - konsentrasjon, - initiativ, - bearbeide informasjon, - rom-retnings forståelse - sosial kognisjon
5 Etablert mål på langstidsprognose er ikke sensitivt for følger av lettere hjerneskader: Cerebral Performance Categories (Safar, 1981) 1 Dead 2 Vegetative «Bad» 3 Severe disability 4 Moderate disability 5 Good recovery «Good» Nevrologisk outcome Nevropsykologisk outcome
6 Kognitiv svikt er vanlig og varig. Forekomst: 42% (Sauve et al, 1996) 48% (van Alem et al, 2004) 50% (Roine et al, 1993) Mest frekvente problemer: Hukommelse for ny informasjon Eksekutive funksjoner: planlegge, organisere og utføre aktiviteter. Irritabilitet, fatigue, humørforandringer, vansker med initiativ.
7 Kognitiv svikt påvirker livskvalitet negativt etter hjertestans i et langtidsperspektiv? Kognitive vansker Emosjonelle vansker Fatigue LIVSKVALITET SF-36 >3 år etter stans Moulaert et al., 2010, J Rehab Med
8 Livskvalitet (LK) Stansoverlevere som gruppe rapporterer akseptabel til god LK (Bunch et al, N Eng J Med, 2003, Smith et al, Circulation 2015). En andel opplever likevel redusert LK. Redusert LK hos stansoverlevere er relatert til kognitive vansker, psykiske vansker og redusert evne til å gjenoppta daglige gjøremål (Moulaert et al, J Rehabil Med, 2010).
9 Metode og prosedyre
10 Overlever prehospital hjertestans UNN-Tromsø Tilsyn av rehabiliteringslege før utskrivelse fra hjerteavdelingen Pr Post: Samtykke + forenklet info om undersøkelsen 3 mnd undersøkelse: Anamnese/pasientsamtale Nevropsykologisk undersøkelse MR Caput 3D Psykisk helse (HADS) + livskvalitet (SF-36) Epikrise Tilbakemelding Tiltaksanbefalinger 12 mnd: Samme US som ved 3 mnd
11 Vurdering av kognitiv funksjon: Nevropsykologisk undersøkelse Nevropsykologiske tester er normerte og standardiserte. Man vet hva som er normal- og avvikende prestasjon på ulike alderstrinn.
12 Hvorfor må man måle kognitive funksjoner? Vi feilvurderer ofte kognitiv funksjon: Eks. overvurderer kognisjon ved gode taleevner/godt ordforråd hos pasienten Undervurderer ved svak verbal formidlingsevne. Behandlers subjektive vurdering av ulike kognitive funksjoner gjenspeiler ikke faktiske forhold (Medalia & Lim, 2005) Pasientens egen vurdering av kognitiv funksjon gir også dårlig estimat på faktisk funksjon (eks. Landrø et al, 2013, Van Heugten et al, 2014)
13 Resultater
14 November 2014 Volume 85, Issue 11, Pages Determinants of cognitive outcome in survivors of out-of-hospital cardiac arrest Marte Ørbo, Per M. Aslaksen, Kristina Larsby, Lena Norli, Christoph Schäfer, Pål M. Tande, Torgil R. Vangberg, Audny Anke Received: April 8, 2014; Received in revised form: August 7, 2014; Accepted: August 8, 2014; Published Online: August 30, 2014 DOI: Article Info
15 N = Menn: 41 Alder: M = 60,4 (SD = 12,4) Yrkesaktive før stans: Bevitnet: 44 HLR: 45 Årsak: infarkt = 36 Hjertesyk tidligere: 21 Initial rytme: VF = 43, AF = 1, Asystole = 1 Hypotermibehandlet: 19
16 Eksklusjonskriterier forskning: Nevrologisk sykdom Tidligere hjertestans Åpen hjertekirurgi siste år Hjertestans grunnet ikkekardiale årsaker Traumatisk hjerneskade Hjerneslag Grunn til å mistenke suboptimal kognitiv funksjon før stans Psykiatrisk sykehistorie før/nå Utviklingsforstyrrelser Stoff/alkohol avhengighet Språk annet enn norsk Samtykker ikke til forskning.
17 Resultater (n=45) ca. 3 mnd etter stans Bor hjemme: 43 Tilbake i jobb: 4 Emosjonelle plager: 5 (angstsymptomer målt ved HADS)
18 Resultater (n=45) ca. 3 mnd etter stans Kognitiv svikt Vanligste problemer Normal 56% Mild svikt 31% Moderat alvorlig 13% Hukommelse for ny informasjon Eksekutive funksjoner Finmotorikk (tempo og koordinasjon)
19 Kan akuttvariabler predikere kognitiv funksjon 3 mnd etter? Alle inkluderte: Bevisstløse ved innkomst: Regression 1: All patients. (R 2 =.45, F(2, 44) = 17.34, p < 0.001), n = 45. Regression 2: Patients who were unconscious upon admission. (R 2 =.48, F(2, 31) = 13.55, p < 0.001), n = 32. Included variables B t β p Included variables B t β p Coma duration <.001 Coma duration <.001 Hypothermia Hypothermia Excluded variables B t Partial correlation p Excluded variables B t Partial correlation p Years of education Years of education Previously diagnosed cardiac condition Previously diagnosed cardiac condition Time to ROSC Age above HADS Time to ROSC Age above HADS
20 Konklusjoner og praktiske implikasjoner
21 Langtidsperspektiv: I Europa: Årlig mellom 25 og 40 tusen nye hjertesansoverlevere med mild kognitiv svikt som fortsatt lever 1 år etter hjertestans. Buanes EA,etal. Cognitive function and health-related quality of life four years after cardiac arrest. Resuscitation (2015) In press,
22 Konklusjoner for et langttidsperspektiv Varighet av koma er beste prediktor for kognitiv langtids prognose, men: Ingen akuttvariabler som presist kan forutsi den enkelte persons kognitive funksjon >3 mnd etter gjenoppliving.
23 Langtidsperspektiv: Det bør derfor utvikles systematiske oppfølgingsrutiner beregnet på å identifisere overlevere med kognitiv svikt. Kognitiv screening
24 Forbedring av langtidsoppfølging på UNN Tromsø! Tverrfaglig gruppe Rehabiliteringsklinikken: Dr. Med Audny Anke, hovedveileder Avdelingsoverlege Christoph Schäfer Overlege Lena Norli Helsesekretær Rønnaug Johnsen Institutt for psykologi, UIT: Førsteamanuensis Per M. Aslaksen Hjertemedisinsk avdeling: Avdelingsoverlege Pål M Tande Seksjonsoverlege Kristina Larsby Hjertesykepleier Elisabeth Valanes Radiologisk avdeling/klinisk medisin, UiT: Dr. Scient Torgil Riise Vangberg, biveileder
25 Takk for oppmerksomheten!
Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie
Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Overlege Cathrine Einarsen Avd. for ervervet hjerneskade Klinikk for fys.med og rehab St. Olavs hospital Institutt for nevromedisin og
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
Detaljer15 friske unge 2 voksne og 13 tenåringer. 2 grader i vannet.
Kjersti Baksaas-Aasn, nov 2015 1 15 friske unge 2 voksne og 13 tenåringer. 2 grader i vannet. 7 med hjertestans (temp 15,5 20,2)- 108-168 min i vann. Alle varmet på ECMO. Ingen fikk dialyse, ingen fikk
DetaljerHva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?
Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære
DetaljerHva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?
Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
DetaljerTraumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)
Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus Når ulykken først er ute.. Prehospital guidelines
DetaljerHvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000
DetaljerKognitiv Rehabilitering
Fagdag Rehabilitering 18. oktober 2018 Unicare Steffensrud Kognitiv Rehabilitering Nevropsykolog Laila Hagen Use it, or loose it De siste 15 årene har vi gjennom forskning lært mer om hjernen enn noen
DetaljerRehabilitering ved alvorlig traumatisk hjerneskade. En nasjonal multisenterstudie
Rehabilitering ved alvorlig traumatisk hjerneskade. En nasjonal multisenterstudie Presentert av Unn Sollid Manskow, Nevrosykepleier ReForsk, UNN Bakgrunn Ifølge litteraturen varierer insidensen på alvorlig
DetaljerNevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016
Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse Målsetting for NU Henvisning/bestilling Hva undersøkes Hvem
DetaljerKognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade
Kognitiv rehabilitering Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kjersti Eide Medisinsk divisjon, AFMR Lassa Kognitiv rehabilitering
DetaljerBiografier forelesere «Kurs i kognitiv rehabilitering behov og muligheter ved lokal oppfølging» april 2019
Biografier forelesere «Kurs i kognitiv rehabilitering behov og muligheter ved lokal oppfølging» 25.-26. april 2019 Benedicte Bjordal er ergoterapispesialist i somatisk helse fra NETF. Benedicte har lang
DetaljerModeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade
Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Nada Andelic Oslo Universitetssykehus/CHARM Disposisjon Hva er traumatisk hjerneskade (TBI)? Konsekvenser, rehabilitering
DetaljerKognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie
Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE
Detaljer«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»
«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade» Randi Aabol - spesialergoterapeut og Unni Sveen Rehabiliteringspoliklinikken Avd. fys. med. og rehabilitering, Nevroklinikken,
DetaljerEffekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente
Effekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente deprimerte eldre v/ Gro Strømnes Dybedal PhD, Spesialist i klinisk nevropsykologi Diakonhjemmet sykehus, Oslo NNFs årsmøte 2015 Elektrokonvulsiv
DetaljerAvdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Kognitiv rehabilitering Definisjon: Med ordet kognitiv rehabilitering menes altså
DetaljerEtterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerPrehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø. Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018
Prehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018 Nevrologisk avdeling Nordlandssykehuset Bodø * Akuttavdeling
DetaljerFAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY
FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerErvervet hjerneskade hos barn og unge. Hvem snakker vi om og hvilke konsekvenser kan en ervervet skade ha for personen selv og familien
Ervervet hjerneskade hos barn og unge Hvem snakker vi om og hvilke konsekvenser kan en ervervet skade ha for personen selv og familien Diagnosegrupper: Ervervede hjerneskader: Hjernetumor Traumatiske hjerneskader
DetaljerHva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering
Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering June Ullevoldsæter Lystad Psykolog/Stipendiat Oslo universitetssykehus Klinikk for psykisk helse og avhengighet Avdeling for forskning & utvikling 1. Kognisjon
DetaljerBehandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada
1 Anita Relapsing Multiple Sclerosis Norway Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada Anne Lise K. Hestvik, PhD, Medisinsk rådgiver MS Til Sykehusinnkjøp HF på forespørsel
DetaljerElektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF
Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive
DetaljerRehabuka October 2015. Audny Anke MD, PhD Associated professor and consultant
Research in REFF An overview of research projects in the Research and developmental unit at The Rehabilitation Department at the University Hospital of North Norway Rehabuka October 2015 Audny Anke MD,
DetaljerNASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN
NASJONAL TRAUMEPLAN REHABILITERING - NÅR OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL KONFERANSE TRONDHEIM MAI 2017 1 Audny Anke Overlege, professor Spesialist
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerOppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake
Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin
DetaljerOverlevelse i Norge, blir vi bedre? Resultater fra Norsk hjertestansregister
Overlevelse i Norge, blir vi bedre? Resultater fra Norsk hjertestansregister Ingvild Tjelmeland, leder for Norsk hjertestansregister Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Agenda
DetaljerRehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord
Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Audny Anke Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord- Norge Helseregioner Nord: 463.000 Midt:
DetaljerDe sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22
De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De
DetaljerNye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne
Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne Trond Nordseth Styreleder NRR, Overlege ph.d. / Førsteamanuensis St.Olavs Hospital HF / NTNU trond.nordseth@ntnu.no NRR er ikke bare en samling
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerElektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF
Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive
Detaljer«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hemil/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter «Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere
DetaljerEffektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon
Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon Ove K. Lintvedt, Cand. Psychol., Pd.D. stipendiat Institutt for psykologi Det Helsevitenskapelige fakultet,
DetaljerExecutive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies Marit Schmid Psykolog, PhD Det Psykologiske fakultet Depresjon
DetaljerBarn med hjertefeil på Agderbehov for habiliteringsbistand Status og utfordringer. Leif Eskedal Barnelege, SSHF
Barn med hjertefeil på Agderbehov for habiliteringsbistand Status og utfordringer Leif Eskedal Barnelege, SSHF Barn med hjertemisdannelser Pasientpopulasjon i Agder Behov for habiliteringsbistand Status
DetaljerKognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog
Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap
Detaljer4. Hva er viktig å legge vekt på i en førerkortvurdering ved mistanke om kognitiv svikt?
Eksamensoppgaver PSYPRO4605 vår 2019 Besvar 3 av 5 oppgaver. Karakter: bestått/ikke bestått. 1. Utredning av autisme hos barn og unge: Hva bør inngå i en utredning av autisme hos barn og unge? Både generelle
DetaljerOpplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse
Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse - en etterundersøkelse blant personer som har gjennomgått overvektsoperasjon. Tromsø, 15.04.16 Hege Solberg,
DetaljerBehandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus
Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus OUS Seksjon for nevrohabilitering Ervervede hjerneskader
DetaljerDELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus
DELIRIUM-DAGEN 28.09.16- en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus Vegard Vevatne, Camilla Hem, Srdan Alaburic, Anne Kristine Gulsvik, Mette Martinsen, Cecilie Hartberg, Anette Hylen Ranhoff.
DetaljerTidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011
Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige
DetaljerHjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer
Hjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer En sjelden dag 27. februar 2015. Oslo Jan Stubberud, phd./spes. klinisk nevropsykologi This study is supported by The South-Eastern
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. desember 2015 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerFAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset
DetaljerSuccessful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.
Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive
DetaljerKurs i behandling av kognitive vansker
KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon
DetaljerSwanson M et al. Circulation 200 Swanson M et al. Circulation 20 5 (Florida)
Bryssmask kiner i AHLR: Flopp - eller kanskje en bro til PCI? Kristian Lexow, overlege Leder, NRR Flow-studier Dyreeksperimentelle studier Case reports Kliniske studier på overlevelse Feasibility studier
DetaljerVeileder klinisk nevropsykologi
Veileder klinisk nevropsykologi Norsk Nevropsykologisk Forenings veileder i nevropsykologisk utredning og behandling. Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Nevropsykologers faglige bakgrunn 3. Retningslinjer
DetaljerPsykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH
Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerLangvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten
DetaljerEffekt av tverrfagleg poliklinisk behandling hjå pasientar med lett traumatisk hjerneskade ein randomisert studie
Effekt av tverrfagleg poliklinisk behandling hjå pasientar med lett traumatisk hjerneskade ein randomisert studie Eirik Vikane stipendiat / overlækjar Haukeland Universitetssjukehus Stipendiat: Overlækjar
DetaljerNorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013
NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen
DetaljerTemperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål
Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Hjertestans i Norge Ca 3000 tilfeller pr år 10-20 % overlever primært Av disse
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerKvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering
Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom
DetaljerTrinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål
Mild Terapautisk Hypotermi Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Hjertestans i Norge Ca 2500-3000 tilfeller pr år 10-20 % overlever primært Av disse overlevde
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerPrognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.
Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return
DetaljerEvaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU
Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en
DetaljerKognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD
Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD
DetaljerHøyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD
Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse
DetaljerHjernerystelse = Lett traumatisk hjerneskade
Hjernerystelse = Lett traumatisk hjerneskade Eirik Vikane, PhD Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Idrettslege NIMF Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Haukeland universitetssjukehus
DetaljerIntroduksjon i Fysikalsk Medisin og Rehabilitering. Håvard Flaten Christoph Schäfer Rehabiliteringsavdelingen UNN
Introduksjon i Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Håvard Flaten Christoph Schäfer Rehabiliteringsavdelingen UNN Kort om fagets historie Røtter tilbake til 1800 - tallet. Spesialiteten i dagens form eksistert
DetaljerTrening med høy intensitet
Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim
DetaljerNår barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
DetaljerDATAINNSAMLING OG BENCHMARKING AV PREHOSPITALE TJENESTER I NORDEN
DATAINNSAMLING OG BENCHMARKING AV PREHOSPITALE TJENESTER I NORDEN STATUSRAPPORT 2016 Reykjavik 24-26 Mars 2016 Prehospitale tjenester The black box Responstid et av få kvalitetsmål Liten dokumentert relasjon
DetaljerAvdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Raskere tilbake tilbud til pasienter med lettere hodeskade LTBI. November 2016 Randi Wikran Schreiner Pasientgruppen Bakgrunn og rammene Teamet Tilbudet
DetaljerUdekkede behov for helsetjenester i Huntington sykdom
Udekkede behov for helsetjenester i Huntington sykdom Unmet healthcare needs, health-related quality of life and assistive technology for cognition in Huntington s disease A population based study Marleen
DetaljerECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017
ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 Tor Magne Bjølseth Seksjonsoverlege PhD Alderspsykiatrisk Avd. Tåsen PhD avhandling av Tor Magne Bjølseth
DetaljerKvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering
Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 1 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom
DetaljerRESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?
RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerBirgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.
Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo, Norge, 1 Bakgrunn Hjerneslag rammer omlag 15.000 mennesker
DetaljerOverlevelse ved hjertestans utenfor sykehus i Norge hvor gode er vi?
Overlevelse ved hjertestans utenfor sykehus i Norge hvor gode er vi? Jo Kramer-Johansen Faglig leder Norsk hjertestansregister Overlege/Professor Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin
DetaljerHvem bør gjøre hva - og når?
AHLR eller DHLR? Hvem bør gjøre hva - og når? Olav Østebø Ass. ambulansesjef Helse Stavanger HF Fagkoordinator ambulanse. Kardial hjertestans - patofysiologi Normal Sinusrytme Plutselig elektrisk kaos
DetaljerA: Kroppstruktur og funksjon B: Aktivitet C: Deltakelse D: Personlige faktorer
Oppgave 1 En mann på 58 år som har hatt en hodeskade for et halvt år siden har bestilt time hos deg, som ny fastlege. Sekretæren har notert ned følgende: Han har moderat grad av pareser og spastisitet
DetaljerProsedyre utredning. Følgende informasjon må foreligge ved inntak/utredningstidspunkt:
Utredning FASD Utkast 1.2 til prosedyre Prosedyre til utredning av FASD for Regional Kompetansetjeneste Medfødte Russkader Helse Sør-Øst (RK-MR HSØ). 19.10.2017 Prosedyre utredning Følgende informasjon
DetaljerFallprosjektet i Helseregion Midt-Norge Jorunn K. Uleberg
Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge 2010-2012 Jorunn K. Uleberg Samarbeidsprosjekt mellom: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Møre- og Romsdal Forskningsgruppe
DetaljerBRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå
BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå Rehabiliteringskonferanse i Østfold 3. februar 2016 Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut Phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk
DetaljerDet nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall
Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall Ved: Aase M. Raddum Klinisk farmasøyt /avdelingsleder, Farmasøytisk avdeling Volda sjukehus og
DetaljerRegionalt fagnettverk for traumatiske hodeskader
Regionalt fagnettverk for traumatiske hodeskader Etablering av nettverket Nettverket ble etablert 25. september 2007. I det konstituerende nettverksmøtet var det enighet om at nettverket burde være bredt
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerNår tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK. Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO
Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO Behandling av pasienter med hjertestans utenfor sykehus Når tiden avgjør hjertestansstudie
DetaljerHabilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus
Habilitering bistand til egen mestring Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus Mestring og omstilling gjelder alle Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en
DetaljerErgoterapi og demensutredning
Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring
DetaljerSymptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»
Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
Detaljernevropsykologi ved psykoser
nevropsykologi ved psykoser funn fra TIPS og annen forskning wenche ten velden, stipendiat oversikt hva er nevropsykologi hvorfor nevropsykologi ved psykoser metoder i nevropsykologi lokalsering av funksjoner
DetaljerDu får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog.
Eksamensoppgave. Klinisk nevropsykologi høst 2018. Du får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog. Bakgrunnnen som blir beskrevet i henvisningen er
DetaljerLATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER
Mini Med Fys Værnes 3/3-2014 LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER HANNE TØNDEL MD, PhD-stipendiat Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. St Olavs Hospital, Avdeling for Stråleterapi
DetaljerMarc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no
Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no .As death has become less common in our daily lives, it has become harder to consider our own
DetaljerTilbud til voksne med Cerebral parese
Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger
Detaljer