SPRÅKSTIMULERING OG LESEOPPLÆRING I STOKKE KOMMUNE

Transkript

1 SPRÅKSTIMULERING OG LESEOPPLÆRING I STOKKE KOMMUNE

2 INNHOLD Innledning I. Språkstimulering i barnehagen og forebyggende arbeid på helsestasjonen Forebyggende arbeid på helsestasjonen Språkstimulering i barnehagen Plan for språkutvikling i barnehagene i Stokke kommune Ideelle kjennetegn på språkferdighet ved overgangen fra barnehage til skole II. Utvikling av lesekompetanse Plan for leseopplæring i stokkeskolen III. Verktøykasse LUS i stokkeskolen Lesepass Lesestrategier Læringsstrategier Elevskjema læringskanaler Kartlegging av lesestil Guided reading/reading recovery Lesing i alle fag Fokus på fagtekster Leseaktiviteter o Leseteater o Utstilling med bøker o Noen flere leseaktiviteter Samarbeid med hjemmet Leseplakater Lesing og læring med internett Aktuelle nettsteder Brukeropplæring på skolebiblioteket eksempel Stokke bibliotek en aktiv ressurs for skolene Bok i bruk veiledningsmateriell i leseopplæring - kassettholder 2

3 INNLEDNING Denne planen for språkutvikling og leseopplæring i Stokke kommune er utarbeidet i samarbeid mellom barnehage, helsestasjon, skole og PPT i Husk, dette er en leseplan. Den tar ikke for seg alle kompetansemålene i norskplanen i Kunnskapsløftet. PLATTFORM: 1. Opplæringsloven 2. Lov om barnehager 3. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 4. Veileder til forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 5. Kunnskapsløftet 6. St. meld. nr og ingen sto igjen 7. Mandat i kommunens ledelse MÅLSETTING: Tydeliggjøre felles forpliktende satsing Fungere som konkret redskap Sikre gode overganger Sikre kvalitet og kompetanse MÅLGRUPPE: 1. Ansatte i barnehage og skole 2. PPT 3. Helsestasjonen Planen er delt i tre hovedkapittel: I. Språkstimulering i barnehagen II. Utvikling av lesekompetanse og plan for leseopplæring i stokkeskolen III. Verktøykasse Verktøykassen skiller seg ut fra resten av planen, da denne kun er en samling av tanker om leseopplæring og eksempler på hvordan ting kan gjøres, og ikke noe pålegg. Samtidig er det viktig å huske at både LUS og lesestrategier er noe vi alle må arbeide med. Lykke til med arbeidet! Elisabeth Aarvold Hilde Chluba Åse Sagedal ledende helsesøster rådgiver barnehager PPT-leder Reidun Johannessen Rektor Elisabeth Hobæk pedagogisk konsulent 3

4 4

5 KAPITTEL I Forebyggende arbeid på helsestasjonen Språkstimulering i barnehagen Plan for språkutvikling i barnehagene i Stokke kommune Ideelle kjennetegn på språkferdighet ved overgangen fra barnehage til skole 5

6 FOREBYGGENDE ARBEID PÅ HELSESTASJONEN Følgende arbeid blir gjort i forhold til å følge opp barnets språkutvikling på helsestasjonen i Stokke: Nyfødtalder Det tas hørselsundersøkelse av alle barn på sykehuset i løpet av oppholdet på barselavdelingen eller i løpet av første leveuke. Målet er å fange opp om barnet har alvorlig hørselsnedsettelse. Risikofaktorer kan være betydelig hørselsnedsettelse i slekten sykdom i svangerskapet prematuritet født før 32. svangerskapsuke infeksjoner i svangerskapet problemer ved fødsel postnatale sykdommer, ulykker, meningitt, Downs- og Turner syndrom Helsestasjonen følger opp resultatene av hørselsundersøkelsen og barna i risikosonen. Helsestasjonsprogrammet anbefaler rutinemessig fokus på barnets hørsel på hver konsultasjon i barnets to første leveår, da nedsatt hørsel kan påvirke språkutviklingen. Spedbarnsalder Helsesøster ved hjemmebesøk: Tar opp helseopplysninger om nær familie, bl.a. hørsel, som er viktig for oppfølgingen av barnet Informasjon til foreldrene om hva de kan observere som tegn på nedsatt hørsel og syn Rutinespørsmål ved hjemmebesøk etter fødsel, og ved samtlige helsestasjonskonsultasjoner Observerer lyder, kontakt, samspill Helsestasjonslegen undersøker, og eventuelt henviser ved behov. Småbarnalder: Informasjon og spesifikke spørsmål til foreldrene Observerer lyder, prater med barnet Fra 18 måneders alderen kan en utføre målrettet undersøkelse utført av spesialister med spesifikk opplæring og erfaring Henvisningsgrunn kan være: Tegn til nedsatt hørsel, vanskelig gemytt, søvnvansker og en rekke mindre spesifikke symptomer. 2 ½ års alderen: Kontroll med helsesøster og lege Informasjon og spesifikke spørsmål til foreldrene Snakker med barnet, leker Sitter sammen barnet rundt bord med koppestell som inneholde mange elementer Observerer barnets språk, språkforståelse, samspill, finmotorikk Puslespill to temaer. Dyr og kjøretøy! 6

7 41/2 års alderen: Synsundersøkelse Snakker med barnet, noen begreper som størst - minst, øverst- nederst, mye - lite Farger 51/2 års alderen - førskoleundersøkelse Foreldreskjema som inneholder spørsmål om hvordan de oppfatter sitt barn på diverse områder Samtale med barnet, Audiometri (hørselsundersøkelse) Samtale med lege, sjekk på motoriske ferdigheter - knyte lisser, hoppe tau, kaste og sparke ball Skolehelsetjenesten Barn og unge i grunnskolen Målrettede undersøkelser. Det vil si ikke screening, men etter ønske/behov 7

8 SPRÅKSTIMULERING I BARNEHAGEN Rammeplanen for barnehagen gir barnehagen et klart ansvar for å gi barn tidlig lese- og skriveerfaring. Forskning viser at barn som får optimale muligheter for å utvikle sin fonologiske bevissthet (bevissthet om det språklige lydsystemet) og sitt talespråk (forståelse av språklig mening) før skolestart, er best rustet til å utvikle seg til å bli dyktige tekstbrukere. Fonologisk bevissthet er viktig for begynnerlesing. (Vibeke G. Aukrust 2005, rapport på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet) I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006) står følgende om språklig kompetanse: Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barnets uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsskapende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp. Felles opplevelser og aktiviteter gir unik mulighet for kommunikasjon mellom barn. I samhandling mellom barn er det viktig å bli forstått. Barn bruker ofte en mer fantasifull og kreativ kommunikasjon seg imellom enn sammen med voksne. En veksling mellom bruka av kropp, bevegelse og ord er en støtte for utviklingen av talespråket. I lek bruker barna ofte variert og komplisert tale. En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. (Kap. 2.5) Rammeplanen fastslår i fagområdet kommunikasjon, språk og tekst at tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Den beskriver videre grunnleggende arbeidsmåter for personalet i barnehagen. I språkarbeid skal personalet skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesing, fortelling, sang og samtale. (Rammeplanen s. 34) 8

9 PLAN FOR SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGENE I STOKKE KOMMUNE Personalet i barnehagen skal legge til rette for: å etablere god følelsesmessig kontakt mellom barnet og den voksne god sansestimulering og å fremme barns nysgjerrighet Kjennetegn på språkferdighet hos 0-2/3 åringen Barnet sanser sine omgivelser. Barnet lager lyder, pludrer og babler og gjentar med ulikt tonefall. Arbeidsmåter Fokus på hvordan du som voksen bruker språket Snakke tydelig, langsomt og med stemmevariasjoner lek og samspill med andre barn høytlesning av peke- og billedbøker å lære og å forstå nye ord/overordnede begrep at dokumentasjon og bilder av barns arbeider og aktiviteter blir utgangspunkt for samtaler med barnet/barna bruk av sanger, finger- og bevegelsesleker, rim, regler å dramatisere fortellinger/eventyr ved hjelp av konkreter Barnet imiterer lyder det hører. Barnet bruker kropp, mimikk og gester. Barnet setter ord på gjenstander og personer. Barnet bruker ord som symbol når gjenstanden ikke er tilstede. Barnet forstår flere ord enn det bruker. Barnet bruker to-ord setninger. Barnet bruker flest substantiv og verb, men også noen preposisjoner, adverb, adjektiv, adverb og påpekende pronomen. Barnet svarer ofte på spørreord med ja/nei. Barnet tolker ord som hel setning. Barnet forstår lengre setninger enn de selv produserer Barnet bruker tre- og fireordssetninger. Barnet skiller mellom nåtid og framtid. Bruke korte, men fullstendige setninger Sette ord på det barnet prøver å si eller utrykke med kroppsspråket Sette ord på hva du gjør Bruke anerkjennende kommunikasjon Utnytte alle rutinesituasjoner til å snakke med barnet 9

10 Personalet i barnehagen skal legge til rette for: Kjennetegn på språkferdighet Alder 2/3 4 år Arbeidsmåter å leke med ord Barnet leker med andre barn. Være aktiv og bevisst i samtale med barnet dokumentasjon og bilde av barnets arbeider og aktiviteter som utgangspunkt for samtaler med barnet inndeling i små grupper for å fremme samtale rollelek, høytlesning, medlesing og gjenfortelling Eventyr å øve på fargebegrepene, klassifisering, sortering og preposisjoner motorisk trening veksling mellom kropp, bevegelse og ord å bruke Snakkepakken, dramatisere, knytte ord til gjenstand og handling Barnet skiller mellom entall og flertall. Barnet behersker de fleste språklydene. Barnets setningsoppbygning er stort sett riktig. Barnet peker på absurditeter på bilder og i omgivelser. Barnet kan sortere i kategorier. Barnet kan begreper som lang, tynn og tykk. Barnet kan følge høytlesning. Barnet forteller hvordan ting blir brukt. Barnet forteller om opplevelser i fortid og nåtid. Barnet utfører forskjellige beskjeder. Barnets interesser og erfaringer er utgangspunkt Gi rom for lek og samspill i mindre grupper Være aktiv og støttende i leken Stimulere til samtaler utover her og nå - situasjoner, fortidige og fremtidige hendelser Utvide samtalen og gi den mer innhold ved å ta med fakta, sammenligne og reflektere over ulike opplevelser 10

11 Personalet i barnehagen skal legge til rette for: å lese fortellinger og øve barna til gjenfortelling i neste lesegruppe å trene på konsentrasjon og utholdenhet å leke med språk, rim og regler å skape tekst sammen med barna å lage fortellinger, eventyr og små bøker der barna lager tekst og illustrasjoner å arbeide med geometriske figurer å oppmuntre til å lekeskrive med bokstaver og tall. å gjøre barna kjent med formsiden av språket ord som kan bety flere ting Kjennetegn på språkferdighet Alder 4 5/6 år Barnet kan begreper som minst, få, flest. Barnet forteller historier uten støtte fra bilder eller andre hjelpemidler. Barnet viser interesse for fortellinger og bøker. Barnet forteller enkle vitser. Barnet kan si om ord rimer eller ikke. Barnet er interessert i tingenes form. Barnet har tilnærmet korrekt tale og har en setningsoppbygging på 8-10 ord. Arbeidsmåter Være bevisst og reflektert over hvordan språket brukes! Det etableres faste lesegrupper. Bruke tankekart. Faste besøk til biblioteket. Bruke Skrivedans. forsatt bruk av konkreter, dramatisere eventyr: lære seg replikker, spille diverse roller og øve på muntlig framføring Barnet har stadig mer korrekt grammatisk oppbygging. å bruke dokumentasjon av banets arbeid og aktiviteter som utgangspunkt for samtale med barnet/barna 11

12 IDEELLE KJENNETEGN PÅ SPRÅKFERDIGHET VED OVERGANGEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE SAMSPILL, KOMMUNIKASJON OG OPPMERKSOMHET Kan delta i samlek med andre barn over tid Kan delta i rollelek Følger sosiale spilleregler Kan fortelle en historie med en viss sammenheng Kan uttrykke seg forståelig Kan fortelle vitser og gåter Kan holde oppmerksomhet mot noe over lengre tid Kan leke uten å forstyrre eller avbryte andre Kan leke og delta i frie aktiviteter på en adekvat måte SPRÅKLIG FORSTÅELSE OG SPRÅKLIG BEVISSTHET Kan kategorisere ting (eks. klær, møbler og leker) Forstår gradbøying av adjektiv Kan fortelle noe om hva en ting er (eks. hva er en bok?) Kan rime på egen hånd Viser interesse for lekeskriving UTTALE, ORD- OG SETNINGSPRODUKSJON Kan uttale konsonantsammensetninger i ord Kan uttale de fleste ord riktig Bruker flertallsform av substantiv Bruker fortidsform av verb Bruker ord som angir form, størrelse og antall Stiller hvorfor- og hvordan-spørmål Bruker setninger som viser til noe som har hendt eller skal hende Bruker fordi-setninger 12

13 Kapittel II Utvikling av lesekompetanse og Plan for leseopplæring i stokkeskolen 13

14 UTVIKLING AV LESEKOMPETANSE Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet. (Kunnskapsløftet) Det er viktig å understreke at å utvikle lesekompetanse ikke bare er en sak for skolen. Overalt i samfunnet er det behov for mennesker med god lesekompetanse. Lesing er en grunnleggende ferdighet for annen læring, personutvikling og samfunnsdeltakelse. Å lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon. Med kommunal leseplan vil vi sikre en god leseopplæring for alle barn og unge i Stokke kommune. Iflg. Jørgen Frost gir følgende bedre leseresultater: Skolene bidrar til en handlingsplan for lese- og skriveopplæring Planen vedtas politisk med ressurser og ansvarsfordeling Lesevansker forebygges gjennom en pedagogisk sammenheng fra barnehage til skole Konkret bruk av forskningsbasert kunnskap i begynneropplæringen i lesing Gode samarbeidsrelasjoner mellom kommuneadministrasjon og skoler Koordinert innsats, handlekraft og engasjement fra politikere, skoleledere, skoleadministrasjon, lærere, rådgivere og foreldre (Statped ) Ønsker du å lese mer om viktigheten av en fellessatsing på leseopplæring fra skoleeiers side, anbefaler vi sluttrapporten fra Gi rom for lesing! Det er nå det begynner! Gjennom felles satsning og koordinering av tiltak vil vi forbedre leseresultatene. Vi vil lykkes dersom alle parter, politikere, lærere, førskolelærere og foresatte samarbeider og gir leseopplæringen høy prioritet. Tidlig innsats i avkoding vil gi bedre grunnlag for god lesing i fortsatt leseopplæring. Økt innsats på forståelse vil gi elevene bedre grunnlag til å bli gode lesere. Systematisk arbeid og stimulering av språk- og leseferdigheter er viktig fra førskolealder og fortsetter gjennom hele opplæringen. Etter den første leseopplæringa skal den fortsettende eller den 2. leseopplæringa være i fokus i alle fag. Elevene skal lære relevante og varierte lese- og læringsstrategier. Øving av informasjonskompetanse skal også foregå i alle fag. 14

15 Lesekompetanse omfatter: Språklige ferdigheter: Avkoding og forståelse, evne til å konstruere mening i ulike tekster. Lese- og læringsstrategiske ferdigheter: Evne til å lese målrettet, velge lesemåte, reflektere over egen leseprosess og vurdere egne strategiske valg. Informasjonskompetanse: Å innhente informasjon fra et vidt tilfang av kilder, å velge, vurdere, tolke og analysere kritisk. Kulturell kompetanse: Språk og symboler er kulturelt betingede fenomener. Fokusområder: Fokusområdene er delt inn med utgangspunkt i strategiplanen Gi rom for lesing. Les i Stokke var en del av det nasjonale prosjektet Gi rom for lesing i perioden Leseopplæring med oppfølging av elevene på alle trinn: Leseopplæringen skal foregå på alle trinn og i alle fag. Forberedende leseopplæring skal foregå i barnehagen. Felles plan for overgang barnehage/skole og barneskole/u-skole følges. Det er økt fokus på den 2. leseopplæringen (leseopplæringen som finner sted etter at den grunnleggende opplæringen er gjennomført). Leseopplæringen er en naturlig del av foreldresamarbeidet. Leserutiner: Det arbeides for positiv holdning til lesing. Det legge til rette for mer lesing i barnehage og skole. Lesing skal være en del av hjemmearbeidet. Systematisk innlæring og bruk av lesestrategier gjennomføres. Lærere i alle fag har ansvar for leseopplæringen. Systematisk oppfølging av kartleggingsresultater ved: å prioritere tid og ressurser til oppfølging og intensivkurs å satse på språkstimulering i barnehagen med rask oppfølging av barn med språkvansker rask og tidlig oppfølging av risikoelever Målet er at elever i høyere klassetrinn blir bedre lesere og har mindre behov for spesielle tiltak. 15

16 Stokke kommune har egen plan for kartlegging og oppfølging. Se denne. Litteraturformidling og lesestimulering: Gode skolebibliotek er en viktig ressurs for lesestimulering. Barnehagene har et godt utvalg av barnebøker. Økt tilgang til variert lesestoff Økt tilgang til bøker tilpasset ulike lesenivåer Mer lesestoff tilpasset gutter Økt samarbeid med folkebiblioteket Bruk av skolebiblioteket: Det er økt fokus på skolebibliotekets funksjon. Skolebibliotekaren driver utadrettet virksomhet mot elevene. Skolen har egen plan for opplæring i bruk av bibliotek. 16

17 PLAN FOR LESEOPPLÆRING I STOKKESKOLEN Hver skole har egen metodeplan for gjennomføringen av tiltakene i denne planen. Hvert trinn fyller selv ut ansvarsrubrikkene. Husk at alle lærere er leselærere! Kompetansemålene i planen er hentet fra LK 08. Under fokusområdene finner dere tiltak som er knyttet direkte til kompetansemålene, og tiltak som er grunnleggende for leseutviklingen. Det er opp til hver enkelt skole å utvide planen med lokale tiltak. 17

18 1. TRINN Kompetansemål Eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. Eleven skal kunne uttrykke egne følelser og meninger. Eleven skal kunne fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer. Eleven skal kunne samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger. Eleven skal kunne vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk. Eleven skal kunne trekke bokstavlyder sammen til ord. Eleven skal kunne lese store og små trykte bokstaver. Eleven skal kunne lese enkle tekster med sammenheng og forståelse. FOKUSOMRÅDE: LESEOPPLÆRING OG OPPFØLGING Tiltak: Språkleker Samtale om opplevelser, bilder og tekster Trening på språkets form hver dag (sammenheng lyd/bokstav) Arbeid med ordbilder og logoer Innlæring av lese- og skriveretning Innlæring av bokstavene, både de små og de store Eleven får tilpasset tilbud som skaper både mestring og utfordring og tar hensyn til elevens forutsetninger (tilbud i utviklingssonen) LUS Oppfølging av risikoelever Bruk av porteføljemetodikken for å vise elevens arbeid og utvikling over tid Foreldremøter: informasjon og samarbeid om leseopplæringen Utviklingssamtaler: informasjon og samarbeid om elevens leseutvikling og opplæring FOKUSOMRÅDE: LESERUTINER Tiltak: Høytlesing og felleslesing hver dag Egenlesing hver dag FOKUSOMRÅDE: LITTERATURFORMIDLING Tiltak: Fortelle for hverandre Ansvar: skolen fyller ut Ansvar: Ansvar: 18

19 Bli lest for eller lytte til lydbok, ofte Bruk av lesepass Besøk av bibliotekar Bok i bruk FOKUSOMRÅDE: BRUK AV BIBLIOTEKET Tiltak: Besøk på folkebiblioteket Varierte bøker i klasserommet Opplæring i bruk av skolebiblioteket skolen har egen plan Ansvar: 19

20 2. TRINN Kompetansemål Eleven skal kunne bruke enkle strategier for leseforståelse.* (LUS 10) Eleven skal kunne bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innhold i leste tekster. Eleven skal kunne samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst. Eleven skal kunne lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing. Eleven skal kunne bruke bokstaver og eksperimentere med ord.*(lus 10) Eleven skal kunne finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing. Eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing. Eleven skal kunne uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser. Elevene skal kunne samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier. Eleven skal kunne snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt. Eleven skal kunne gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk. Eleven skal kunne bruke datamaskinen til tekstskaping. FOKUSOMRÅDE: LESEOPPLÆRING OG OPPFØLGING Tiltak: Eleven får lesetrening på tilpasset nivå Arbeid med lesestrategier og enkle læringsstrategier. Skolen har egen framdriftsplan. Høytlesing med samtale om innhold, ordvalg og framføring Trening med høyfrekvente ord, utvidelse av vokabularet ved analyse og utvidelse av innholdet i kjente og ukjente ord Arbeid med setningsoppbygging og tegnsetting Refleksjon over tekster og illustrasjoner Utvidelse av vokabular, analyse og utvidelse av innholdet i kjente og ukjente ord Arbeid med sjangrer og ulike teksttyper, som sanger, regler, dikt og ordtak Språkleker med sang og musikk Bruk av datamaskin som lesetrenings- og skriveredskap *LUS (ønsket måloppnåelse punkt 10) Oppfølging av risikoelever Bruk av porteføljemetodikken for å vise elevens arbeid og Ansvar: skolen fyller ut 20

21 utvikling over tid Foreldremøter: informasjon og samarbeid om leseopplæringen Utviklingssamtaler: informasjon og samarbeid om elevens leseutvikling og opplæring FOKUSOMRÅDE: LESERUTINER Tiltak: Egenlesing hver dag Leselekse hver dag, tilpasset nivå Felleslesing FOKUSOMRÅDE: LITTERATURFORMIDLING Tiltak: Høytlesing hver dag, evt. lydbok. Samtaler om barnelitteratur/bok i bruk Eleven selv formidler sin opplevelse av litteratur Lesepass Bøker med ulikt lesenivå og tema tilgjengelig i klasserommet FOKUSOMRÅDE: BRUK AV BIBLIOTEKET Tiltak: Besøk på/fra folkebiblioteket minst en gang. Skolens plan for bruk av skolebibliotek Ansvar: Ansvar: Ansvar: 21

22 3. TRINN Kompetansemål: Eleven skal opparbeide god leseflyt og beherske lengre tekster. Eleven skal kunne bruke lesestrategier målrettet for å lære. Eleven skal kunne framføre tekster for medelever. Eleven skal kunne samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr. Eleven skal kunne uttrykke tanker om personer og handlinger i tekster fra dagliglivet. Eleven skal kunne skape, lagre og hente tekster ved hjelp av digitale verktøy. FOKUSOMRÅDE: LESEOPPLÆRING OG OPPFØLGING Tiltak: Lesetrening på tilpasset nivå Øveord hver uke Arbeid med lesestrategier/læringsstrategier. Skolen har egen framdriftsplan. Høytlesing for hverandre i trygge grupper Arbeid med grammatiske virkemidler Arbeid med sjangrene sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr Refleksjon over tekster. Arbeid med innholdsforståelse Utvidelse av vokabular, analyse og utvidelse av innholdet i kjente og ukjente ord Bruk av datamaskin som lesetrenings- og skriveredskap LUS Oppfølging av risikoelever Bruk av porteføljemetodikken for å vise elevens arbeid og utvikling over tid Foreldremøter: informasjon og samarbeid om leseopplæringen Utviklingssamtaler: informasjon og samarbeid om elevens leseutvikling og opplæring FOKUSOMRÅDE: LESERUTINER Tiltak: Egenlesing hver dag Leselekse hver dag, tilpasset nivå Felleslesing FOKUSOMRÅDE: LITTERATURFORMIDLING Tiltak: Lett tilgang på egnet og variert litteratur Høytlesing Ansvar: skolen fyller ut Ansvar: Ansvar: 22

23 Samtaler om barnelitteratur/bok i bruk Lesepass FOKUSOMRÅDE: BRUK AV BIBLIOTEKET Tiltak: Besøk på/fra folkebiblioteket minst en gang i året. Skolens plan for bruk av skolebiblioteket. Ansvar: 23

24 4. TRINN Kompetansemål: Eleven skal kunne begrunne egne tekstvalg og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, film og TV-programmer.* (LUS 15) Eleven skal kunne lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse.* (LUS 15) Eleven skal kunne trekke slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster. Eleven skal kunne bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære. Eleven skal beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger. Eleven skal gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og språklige bilder. Eleven skal kunne vurdere og sammenligne egne og andres tekster. Eleven skal kunne foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy. Eleven skal kunne finne stoff til egne arbeidsoppgaver på bibliotek og Internett. Eleven skal kunne finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjoner. Eleven skal kunne drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster. Eleven skal kunne samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer. Eleven skal kunne uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet i skjønnlitterære tekster fra ulike tider og kulturer. Eleven skal kunne beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon. FOKUSOMRÅDE: LESEOPPLÆRING OG OPPFØLGING Tiltak: Lesetrening på tilpasset nivå, inkludert høytlesing Øveord hver uke Arbeid med begrunnelser for valg av bøker, teater, film og TV-programmer Arbeid med grammatiske virkemidler Refleksjon over egne og andres tekster. Arbeid med innholdsforståelse, oppbygning og språklige virkemidler. Arbeid med lesestrategier/læringsstrategier. Skolen har egen framdriftsplan. Utvidelse av vokabular, analyse og utvidelse av innholdet i kjente og ukjente ord Arbeid med de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og språklige bilder Ansvar: skolen fyller ut 24

25 Sammenligning av egne og andres tekster. Bruke datamaskin som søke- og skriveredskap Arbeid med sammensatte tekster Arbeid med sjangrene sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer. Refleksjon over språk, personer og handling i tekster fra dagliglivet i ulike kulturer og tidsepoker *LUS (ønsket måloppnåelse punkt 15) Oppfølging av risikoelever Bruk av porteføljemetodikken for å vise elevens arbeid og utvikling over tid Foreldremøter: informasjon og samarbeid om leseopplæringen Utviklingssamtaler: informasjon og samarbeid om elevens leseutvikling og opplæring FOKUSOMRÅDE: LESERUTINER Tiltak: Egenlesing hver dag, tilpasset nivå Leselekse hver dag, tilpasset nivå Felleslesing FOKUSOMRÅDE: LITTERATURFORMIDLING Tiltak: Lytting til lydbok eller høytleser Samtaler om litteratur. Gi uttrykk for egne tanker og opplevelser. Drøfte virkemidler som brukes. Høytlesing for yngre elever. Bok i bruk FOKUSOMRÅDE: BRUK AV BIBLIOTEKET Tiltak: Besøk til /fra folkebiblioteket minst en gang Skolens plan for bruk av skolebiblioteket Ansvar: Ansvar: Ansvar: 25

26 5. TRINN Kompetansemål: Eleven skal mestre ulike former for lesing (skumlesing, dybdelesing og høytlesing). Eleven skal kunne bruke ulike lesestrategier til ulik type tekst og ha et godt repertoar av læringsstrategier. Eleven skal med egne ord kunne referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst. Eleven skal kunne presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker. Eleven skal kunne vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster. Eleven skal kunne skrive bokanmeldelser. Eleven skal være bevisst i forhold til hvordan overskrift, skrifttype og avsnitt påvirker teksten. Eleven skal kunne bruke ordbøker og enkle oppslagsverk. Eleven skal kunne bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler. FOKUSOMRÅDE: LESEOPPLÆRING OG OPPFØLGING Tiltak: Lesetrening på tilpasset nivå Arbeid med ulike former for lesing Arbeid med lesestrategier/læringsstrategier Skolen har egen framdriftsplan. Referat fra og oppsummering av egne leseerfaringer Studie av forfatteres håndverk, og seg selv som forfatter. Refleksjon over tekster. Arbeid med innholdsforståelse, oppbygning og språklige virkemidler. Sammenligning av egne og andres tekster Bokanmeldelser Arbeid med grammatiske virkemidler, tegnsetting og språkets form Utvidelse av vokabular, analyse og utvidelse av innholdet i kjente og ukjente ord Bruk av ordbøker og oppslagsverk Bruk av datamaskin som søke- og skriveredskap LUS Oppfølging av risikoelever Bruk av porteføljemetodikken for å vise elevens arbeid og utvikling over tid Foreldremøter: informasjon og samarbeid om leseopplæringen Utviklingssamtaler: informasjon og samarbeid om elevens leseutvikling og opplæring Ansvar: skolen fyller ut 26

27 FOKUSOMRÅDE: LESERUTINER Tiltak: Leselyst/egenlesing hver dag Leselekse hver dag FOKUSOMRÅDE: LITTERATURFORMIDLING Tiltak: Bli lest for, lese for andre Veiledning i bokvalg/bok i bruk Lett tilgjengelig litteratur FOKUSOMRÅDE: BRUK AV BIBLIOTEKET Tiltak: Besøk til /fra folkebiblioteket minst en gang Skolens plan for opplæring i bruk av bibliotek Ansvar: Ansvar: Ansvar: 27

28 6. TRINN Kompetansemål: Eleven skal kunne opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner. Eleven skal kunne presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler. Eleven skal kunne lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet. Eleven skal kunne formulere tolkinger av leste tekster. Eleven skal kunne bruke ulike lesestrategier og læringsstrategier tilpasset formålet med lesingen. Eleven skal kunne lage enkle referat og oppsummeringer. Eleven skal kunne forklare hvordan digitale teksters oppsett kan påvirke mottakeren. Eleven skal mestre et variert ordforråd. Eleven skal kunne bruke Internett som arbeidsverktøy på en hensiktsmessig måte. FOKUSOMRÅDE: LESEOPPLÆRING OG OPPFØLGING Tiltak: Lesetrening på tilpasset nivå, også høytlesing Arbeid med grammatiske virkemidler Arbeid med rollespill, drama, opplesing, intervju og presentasjoner Arbeid med presentasjon av fagstoff Lesing av tekster i ulike sjangrer og kompleksitet. Tolking av leste tekster. Bruk av ordbøker og oppslagsverk Arbeid med lesestrategier/læringsstrategier Skolen har egen framdriftsplan. Arbeid med referat og oppsummeringer Arbeid med digitale tekster med fokus på oppsett Utvidelse av vokabular, analyse og utvidelse av innholdet i kjente og ukjente ord Bruk av datamaskin som søke- og skriveredskap LUS Oppfølging av risikoelever Bruk av porteføljemetodikken for å vise elevens arbeid og utvikling over tid Foreldremøter: informasjon og samarbeid om leseopplæringen Utviklingssamtaler: informasjon og samarbeid om elevens Ansvar: skolen fyller ut 28

29 leseutvikling og opplæring FOKUSOMRÅDE: LESERUTINER Tiltak: Leselyst/egenlesing hver dag Leselekse hver dag FOKUSOMRÅDE: LITTERATURFORMIDLING Tiltak: Bli lest for, lese for andre Veiledning i bokvalg/bok i bruk Lett tilgjengelig litteratur FOKUSOMRÅDE: BRUK AV BIBLIOTEKET Tiltak: Besøk til/fra folkebiblioteket minst en gang Skolens plan for bruk av skolebibliotek. Arbeid med kildekritikk. Ansvar: Ansvar: Ansvar: 29

30 7. TRINN Kompetansemål: Eleven skal kunne opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner. Eleven skal kunne drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker. Eleven skal kunne drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold. Eleven skal kunne lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og saksprosatekster.* (LUS 18A) Eleven skal kunne bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo. Eleven skal kunne presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og faglitteratur skriftlig og muntlig. Eleven skal kunne uttrykke egne opplevelser av og begrunne egne synspunkter på leste tekster. Eleven skal kunne gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i det samiske alfabetet. Eleven skal kunne bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving.* (LUS 18A) Eleven skal kunne mestre et variert ordforråd. Eleven skal kunne bruke oppslagsverk og ordbøker. Eleven skal kunne bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Eleven skal kunne forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett. Eleven skal kunne forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst. Eleven skal kunne vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner. Eleven skal kunne bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene. Eleven skal kunne presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk. Eleven skal kunne forklare hvordan teksten er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap. Eleven skal kunne lese enkle litterære tekster på svensk og dansk og gjengi innholdet. 30

31 FOKUSOMRÅDE: LESEOPPLÆRING OG OPPFØLGING Tiltak: Lesetrening på tilpasset nivå Arbeid med rollespill, drama, opplesing, intervju og presentasjoner (Husk samarbeid med andre fag) Arbeid med språkets påvirkning på og uttrykk for våre holdninger til andre Samtale om tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold Arbeid med lesestrategier/læringsstrategier. Skolen har egen framdriftsplan. Refleksjon over tekster, skriftlig og muntlig. Arbeide med innholdsforståelse, oppbygning og språklige virkemidler. Arbeid med bokstavene som finnes i det samiske alfabetet. Bruk av erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving Utvidelse av ordforråd, analyse og utvidelse av innholdet i kjente og ukjente ord Bruk av bibliotek og oppslagsverk - målrettet Bruk av datamaskin som søke- og skriveredskap Arbeid med opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett Arbeid med forståelse og tolking av sammensatt tekst Vurdering av TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og egne medievaner Arbeid med og bearbeiding av digitale tekster Tolking av personer, handling og tema i et utvalg av barneog ungdomslitteratur Arbeid med grammatikk, språklige virkemidler og tegnsetting. Lesing av enkle tekster på svensk og dansk, og gjengivelse av innholdet *LUS (ønsket måloppnåelse punkt 18A) Oppfølging av risikoelever Bruk av porteføljemetodikken for å vise elevens arbeid og utvikling over tid Foreldremøter: informasjon og samarbeid om leseopplæringen Utviklingssamtaler: informasjon og samarbeid om elevens leseutvikling og opplæring FOKUSOMRÅDE: LESERUTINER Tiltak: Lesing som hjemmearbeid hver dag Ansvar: Ansvar: 31

32 Grip boka Egenlesing hver dag FOKUSOMRÅDE: LITTERATURFORMIDLING Tiltak: Bli lest for, lytte Presentasjon for medelever Dramatisering Bok i bruk FOKUSOMRÅDE: BRUK AV BIBLIOTEKET Tiltak: Besøk til/fra folkebiblioteket Skolens plan for opplæring i bruk av bibliotek Arbeid med kildekritikk Ansvar: Ansvar: 32

33 8. TRINN Kompetansemål: Eleven skal kunne bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og saksprosa. Eleven skal kunne delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film. Eleven skal kunne gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere. Eleven skal kunne lese tekster i ulike sjangere både på bokmål og nynorsk og gjenkjenne noen sjangertrekk. Eleven skal kunne lese og gjengi innholdet i et utvalg tekster på dansk og svensk. Eleven skal kunne lete fram, oppgi og bruke kilder hensiktsmessig. Eleven skal kunne tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster. Eleven skal kunne vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder. Eleven skal gjennom lesing kunne gjøre rede for hvilke samfunnsforhold, verdier og tenkemåter som fremstilles i tekster hentet fra samisk og andre språk. Eleven skal kunne se likheter og ulikheter mellom bokmediet og filmatiseringen av dette. FOKUSOMRÅDE: LESEOPPLÆRING OG OPPFØLGING Tiltak: Timeplanfestet lesetid og lesestimulering Arbeid med lesestrategier og læringsstrategier Utforskende samtaler om litteratur, teater og film Arbeid med presentasjoner for ulike mottakere, som foredrag, opplesing, drama, rollespill og powerpointpresentasjoner Arbeid med ulike sjangere på bokmål og nynorsk Arbeid med tekster på dansk og svensk Arbeid med kildebruk og bruke datamaskin som søke- og skriveredskap Tolking og vurdering av sammensatte tekster Arbeid med sammensatte tekster hentet fra underholdningsmedier, reklame og kunst med fokus på bruken av estetiske virkemidler Fokus på samfunnsforhold, verdier og tenkemåter i arbeidet med samisk litteratur og litteratur fra andre kulturer Arbeid med forholdet mellom bok og filmatisering Ansvar: skolen fyller ut 33

34 LUS Oppfølging av risikoelever Bruk av porteføljemetodikken for å vise elevens arbeid og utvikling over tid. Bruk av utviklingssamtalen til informasjon og samarbeid om elevens leseutvikling og opplæring FOKUSOMRÅDE: LESERUTINER Tiltak: Lesing som hjemmearbeid hver dag ikke bare fagtekster Tid til egenlesing Ansvar: FOKUSOMRÅDE: LITTERATURFORMIDLING Tiltak: Bli lest for, lytte Presentasjon for medelever Dramatisering Bok i bruk FOKUSOMRÅDE: BRUK AV BIBLIOTEKET Tiltak: Besøk til folkebiblioteket Besøk fra folkebiblioteket Rutiner for bruk av skolebiblioteket Ansvar: Ansvar: 34

35 9. TRINN Kompetansemål: Eleven skal kunne begrunne valg av lesestrategier i forhold til ulike tekster. Eleven skal kunne orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon. Eleven skal kunne lese kritisk og vurdere tekstens troverdighet. Eleven skal kunne gjenkjenne ulike måter å argumentere på i tekster. Eleven skal kunne formidle egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolking og refleksjon. Eleven skal kunne gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster, sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster. Eleven skal kunne sammenligne tekster og referere til benyttede kilder. Eleven skal kunne bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster. Eleven skal kunne presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar. Eleven skal kunne forklare hvordan meninger og uttrykk videreføres og endres når enkle fortellinger, tegneserier og poplyrikk oversettes til norsk. FOKUSOMRÅDE: LESEOPPLÆRING OG OPPFØLGING Tiltak: Timeplanfestet lesetid og lesestimulering (tilpasset) Arbeid med lesestrategier/læringsstrategier Arbeid med grammatiske virkemidler Søk etter relevant informasjon i omfattende tekst Refleksjon over tekster i forhold til troverdighet Arbeid med forfatteres forskjellige måter å argumentere på i tekster Formidling av leseerfaringer og leseopplevelser til andre Arbeid med innholdsforståelse, oppbygning og språklige virkemidler som ironi, kontraster, sammenligninger og språklige bilder i tekster Arbeid med sammenligning av tekster, referanse til kilder og begrunnelse for kildevalg Sammenligning av samtidslitteratur/klassisk litteratur i forhold til kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og avmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar Arbeid med oversettelser av fortellinger, tegneserier og poplyrikk LUS Ansvar: 35

36 Oppfølging av risikoelever Bruk av porteføljemetodikken for å vise elevenes arbeid og utvikling over tid Bruk av utviklingssamtalen til informasjon og samarbeid om elevens leseutvikling FOKUSOMRÅDE: LESERUTINER Tiltak: Lesing som hjemmearbeid skjønnlitteratur og fagstoff Tid til egenlesing Ansvar: FOKUSOMRÅDE: LITTERATURFORMIDLING Tiltak: Bli lest for, lytte Presentasjon for medelever Dramatisering Bok i bruk FOKUSOMRÅDE: BRUK AV BIBLIOTEKET Tiltak: Besøk til folkebiblioteket Besøk fra folkebiblioteket Rutiner for bruk av skolebiblioteket Ansvar: Ansvar: 36

37 10. TRINN Kompetansemål: Eleven skal kunne lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspreget på bokmål og nynorsk: artikler, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri.* (LUS 18B) Eleven skal kunne begrunne egne tekstvalg med utgangspunkt i egne lesepreferanser og formålet med lesingen. Eleven skal kunne lese og gjengi innholdet i et utvalg tekster på svensk og dansk. Eleven skal kunne formidle skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon. Eleven skal kunne gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster.* (LUS 18B) Eleven skal kunne vise hvordan tekster i ulike sjangrer kan bygges opp på ulike måter.* (LUS 18B) Eleven skal kunne bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder. Eleven skal kunne vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder. Eleven skal kunne gjører rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster. Eleven skal kunne presentere resultatet fra fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært tema og et språklig tema. FOKUSOMRÅDE: LESEOPPLÆRING OG OPPFØLGING Tiltak: Timeplanfestet lesetid og lesestimulering (tilpasset) Arbeid med grammatiske virkemidler Arbeid med sjangrer og ulike teksttyper både på bokmål og nynorsk, inkludert fagtekster Arbeid med begrunnelse av egne tekstvalg Arbeid med tekster på svensk og dansk Arbeid med tolking av og refleksjon over tekst Refleksjon over tekster. Arbeid med de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder Arbeid med sjangerforståelse og oppbygging forfatterens verktøy Bruk av tekster kritisk, drøfting av tekster, og bruk av kilder som referanse Arbeid med estetiske virkemidler i sammensatte tekster Ansvar: skolen fyller ut 37

38 Arbeid med opphavsrett og personvern knyttet til publisering og bruk av andres tekster Fordypning i et forfatterskap, et litterært tema og et språklig tema - presentasjon LUS (ønsket måloppnåelse punkt 18B) Oppfølging av risikoelever Bruk av porteføljemetodikken for å vise elevens arbeid og utvikling over tid Bruk av utviklingssamtalen til informasjon og samarbeid om elevens leseutvikling FOKUSOMRÅDE: LESERUTINER Tiltak: Lesing som hjemmearbeid skjønnlitteratur og fagstoff Tid til egenlesing Ansvar: FOKUSOMRÅDE: LITTERATURFORMIDLING Tiltak: Bli lest for, lytte Presentasjon for medelever Dramatisering Bok i bruk FOKUSOMRÅDE: BRUK AV BIBLIOTEKET Tiltak: Besøk til folkebiblioteket Besøk fra folkebiblioteket Rutiner for bruk av skolebiblioteket Ansvar: Ansvar: 38

39 Kapittel III Verktøykasse Tips og eksempler som kan være til nytte i leseopplæringen. Det er ønskelig at skolene fyller på! 39

40 VERKTØYKASSE LUS i stokkeskolen - obligatorisk Lesepass Lesestrategier (Statped) Læringsstrategier (Santa) Elevskjema læringskanaler (Dunn & Dunn) Kartlegging av lesestil (Dunn & Dunn) Guided reading/reading recovery (New Zealand) Lesing i alle fag (Kunnskapsløftet) Fokus på fagtekster (Liv Engen) Leseaktiviteter o Leseteater o Utstilling med bøker o Noen flere leseaktiviteter Samarbeid med hjemmet Leseplakater Lesing og læring med internett Aktuelle nettsteder Brukeropplæring på skolebiblioteket eksempel Stokke bibliotek en aktiv ressurs for skolene Bok i bruk veiledningsmateriell i leseopplæring -kassettholder 40

41 LUS i Stokkeskolen Denne teksten tar utgangspunkt i en artikkel på Osloskolens nettsider skrevet av Odd Ingar Smeland, ass. rektor ved Gamlebyen skole og Gerd Gylden-Corneliussen, pedagogisk veileder ved Utdanningsetaten i Oslo. Hva er LUS? et leseutviklingsskjema Den svenske leseforskeren Bo Sundblad startet i begynnelsen av 1980-tallet et samarbeid med erfarne lærere for å utvikle et leseutviklingsskjema (LUS). I 1998 startet arbeidet med å benytte LUS som verktøy for å følge elevenes leseutvikling og å benytte elevenes utvikling i lesing som en indikator i arbeidet med å gjøre Stockholmsskolene bedre. Det ble fokusert på hvordan elevenes leseutvikling kunne benyttes i mål- og resultatstyring av skolen og være grunnlag for organisatoriske og og strukturelle endringer i skolen. LUS er først og fremst et redskap for lærerne i deres daglige arbeid, men kan med hell benyttes som instrument i arbeidet med mål- og resultatstyring i skolen. Verktøyet gir skole og hjem mulighet til en systematisk vurdering av elevenes leseutvikling. I LUS blir lærernes observasjoner av hva og hvordan elevene leser sammenlignet med kvalitative beskrivelser av hvordan barns leseutvikling vanligvis finner sted. Det føres et enkelt skjema (LUS-protokoll) for hver elev og skjemaet følger eleven. LUS er ikke: et diagnostiseringsinstrument et verktøy for å måle leseferdighet kvantitativt en lesetreningsplan en test som gis ved arrangerte prøvetilfeller et system som har ferdige tiltakspakker metodeavhengig LUS er: en beskrivelse av kvaliteter i leseutviklingen til funksjonell leseferdighet et verktøy til hjelp for å vurdere den enkelte elevs lesekompetanse et verktøy som bygger på vurdering av kvalitet i lesingen en systematisk utnyttelse av det lærerne holder på med til daglig oppmerksomhet på elevens utvikling metodeuavhengig en vurdering av elevens lesing i en lesesituasjon som eleven foretrekker LUS er med andre ord lærerens redskap i det daglige arbeidet med å følge og støtte elevene i deres utvikling. Gjennom å synliggjøre hva som bør fokuseres på, kan læreren ha kontroll på den utviklingen som finner sted. Etter som å lese er avgjørende for kunnskapsutvikling innen alle fag, er elevenes leseutvikling et anliggende for alle lærere ved skolen. (Oversatt fra Kompliment til Nya Lusboken, s. 6) For å kunne ta i bruk LUS kreves det at du har satt deg inn i punktene i leseutviklingen som kan tenkes å være aktuelle i den gruppen/de gruppene du arbeider i at du har en protokoll (skjema) å føre inn observasjonene i (Oversatt fra Nya Lusboken, s. 129) 41

42 LUS tar utgangspunkt i forskning rundt barns og unges leseutvikling. Skjemaet er bygget opp for å synliggjøre leseutviklingen gjennom det eleven presterer. Her blir det ikke presentert arbeidsmåter for å bedre elevenes lesekompetanse, men skolene må ta i bruk sin kompetanse for å tilrettelegge for elevenes utvikling. Skjemaet gjør det mulig å følge elevenes utvikling kontinuerlig over tid for å kunne vurdere om den opplæringen som finner sted gir ønskede resultater. For å ta i bruk LUS ble det skoleåret 2008/2009 satt av tid til kompetanseheving, samarbeid og drøftinger for å gi alle lederne og lærerne i Stokkeskolen, samt PPT, kompetanse i hva de ulike punktene (trinnene) i LUS innebærer, slik at vi kan vurdere elevenes kompetanse på en enhetlig måte. Minst to ganger i året samles LUSprotokollene for hvert trinn inn, slik at skoleledelsen kan få et bilde av elevenes utvikling og nivå. Disse resultatene benyttes i arbeidet med tilrettelegging, organisering og dokumentasjon av kvalitet i opplæringen. LUS blir benyttet i samarbeid med foresatte og den enkelte elev. Verktøyet deler leseutviklingen inn i tre faser: 1. Den utforskende fase (pkt. 1-12): Barnet holder suksessivt på med å tilegne seg leseferdigheter i tekster med få ord på hver side, ofte med bærende bilder. I søkingen etter innhold/budskap krever den forståelsesbaserte avlesningen mye energi og stor oppmerksomhet. Etter hvert tilegner barnet seg fungerende lesestrategier og befester sine leseferdigheter med tekster av større omfang og med færre bilder eller illustrasjoner. Fokus på selve avkodingen minsker suksessivt. 2. Den ekspanderende fase (pkt ): Eleven leser nå med mer flyt, og leser bøker og tekster av større omfang der bare teksten fører fortellingen framover. Eleven behersker nå søklesing, vil kunne utføre en handling etter skriftlig instruksjon og behersker mot slutten av denne fasen oversiktslesing. I takt med modenhet og alder vil eleven etter hvert fremstå som lystleser av henholdsvis barnebøker, ungdomsbøker og voksenlitteratur. 3. Litterat lesing: Med litterat lesing menes leseferdigheter som forutsetter abstrakt og hypotetisk tenking. Det innebærer at leseren kan forstå et budskap som ikke ordrett er gjengitt i teksten, og forstå hypotetiske tankerekker og trekke sine egne konklusjoner på bakgrunn av dette. Den litterate lesingen åpner for at man selvstendig trenger inn i litteraturens indre verden, og gjennom saksprosa og skjønnlitterære tekster i ulike sjangere forstår betydningen av metaforer for å underbygge tekstens budskap på ulike nivåer. 42

43 19 kvalitetspunkter i LUS Leseutviklingsskjemaet består av 19 kvalitetsbeskrivelser fordelt på de tre ovennevnte fasene. Kvalitetene 1-12: Den første kvaliteten handler om at eleven kjenner igjen navnet sitt. Deretter beskrives leseutviklingen detaljert punkt for punkt fram mot lesekvaliteter som omfatter flere ulike strategier. Eleven tilegner seg gradvis slike ulike lesestrategier, oppdager at det skrevne ord kan leses, kjenner igjen ordbilder, lyderer ord, og leser etter hvert flere ord sammenhengende før hun stopper opp. Kvalitetene 13-19: Her handler det om å lese og å lese for å bli en bedre leser. Ved inngangen til denne fasen er eleven kommet så langt i sin leseutvikling at han leser med flyt, dvs. mer enn tre til fire ord uten å stoppe opp. Gjennom denne fasen tilegner eleven seg evnen til å søklese, dvs. finne raskt fram til enkeltopplysninger i løpende tekst, og ved punkt 15 beskrives en kvalitet der eleven leser flytende med god forståelse, og foretrekker stillelesing. Punkt 15 bør eleven ha nådd i løpet av 4. trinn. Så skal eleven kunne utføre handlinger etter skriftlig instruksjon, kunne følge med på tekststripene på TV og på punkt 18 defineres han som lystleser. Kvalitetene i punkt 18 er fordelt på tre underpunkter. Dette har hovedsakelig å gjøre med vanskelighetsgraden på den litteraturen eleven foretrekker. På punkt 18a vil eleven foretrekke barne- og tidlige ungdomsbøker der handlingen føres videre på en ukomplisert måte og eleven leser litteraturen på et overflatisk sett. På punkt 18b velger eleven mer krevende ungdomslitteratur og voksen litteratur med personskildringer og kan sette seg inn i miljøbeskrivelser og indre monologer og tankerekker. Kvaliteten 18b beskriver et nivå eleven bør befinne seg på ved overgang til videregående skole. Kvaliteten 18c beskriver ulike sjangere innenfor voksenlitteraturen og krever evne til å gå dypt inn i en tekst. Elever med denne lesekvaliteten vil ofte lese flere bøker parallelt. Kvaliteten i punkt 19 beskriver elevens evne til oversiktslesing og evne til fordypning i omfangsrike tekster. Litteraturlister og leseutviklingsskjemaet(lus) Det er en utfordring å ha et utvalg litteratur som gjør at alle elever finner noe de er interessert i å lese og som de ut i fra sine leseferdigheter mestrer. Lesestoffet kan gjerne være utfordrende, i overkant eller noen ganger for lett. Målet er at elevene får lyst til å lese, blir gode til å lese og kan forholde seg til ulike sjangere. Det blir ofte diskusjoner om hvilken litteratur som passer inn i de ulike LUSpunktene. Elever i ulik alder, med ulike interesser, ulikt modningsnivå og språklig bakgrunn vil kunne være på samme LUS-kvalitet. Dette medfører at det må være ulike typer bøker til hvert av LUS-punktene eller grupper av punkter tilpasset barn 43