Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 (MERK:KLOKKESLETT) Utvalg:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 (MERK:KLOKKESLETT) Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. TEMA: Bosetting Profilering av Overhalla kommune. Gruppearbeid. Jostein Hildrum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær

2 Sakliste Saksnr Innhold PS 70/09 Referater - Kommunestyremøte PS 71/09 Sluttbehandling av demensplan 2015 for Overhalla kommune PS 72/09 Tertial rapport 1. tertial 2009 PS 73/09 Kommunenes inntektssystem, utredning av utgiftsutjamningstilskuddet. PS 74/09 Valg av 1 varameldem til Midtre Namdal Samkommunes kontrollutvalg PS 75/09 Endringer i forskriften for forsøk med samkommune i Midtre Namdal PS 76/09 Bosetting av flyktninger 2010

3 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Referater - Kommunestyremøte Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 70/ Rådmannens innstilling Referatet vedlegges møteboka.

4 Saksopplysninger Referater: a) Godkjenning av forskrift om vedtekter til forsøk med samkommune- Namsos, Namdalseid, Fosnes og Overhalla kommuner. b) Forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunalt samarbeid.

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2009/623-9 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Sluttbehandling av demensplan for Overhalla kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 67/ Overhalla kommunestyre 71/ Rådmannens innstilling Forslag til demensplan for Overhalla kommune vedtas. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

18 Vedlegg 1 Høringsuttalelse - Handlingsplan for demensomsorgen Revidert plan Saksopplysninger Forslag til demensplan 2015 ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn før endelig politisk behandling. Høringsfristen gikk ut og det er kommet inn en høringsuttalelse fra eldrerådet (se vedlegg). Vedlagt plan legges med dette fram til endelig vedtak.

19 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Sentraladministrasjonen i Overhalla Eldrerådet Overhalla kommune v/bente Eidesmo Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Torunn Grønnesby Høringsuttalelse - Handlingsplan for demensomsorgen Eldrerådet behandlet denne som sak i sitt møte den (se utsendte referat) og har følgende høringssvar til planen: Viktig å aktivisere demente (kanskje spesielt hjemmeboende) Tidlig diagnostisering viktig for å sette inn tiltak Viktig for pårørende å få snakke med noen/henvende seg til ang. demens Eldrerådet påpeker viktigheten av at det blir gjort kjent/opplyst om hvor pårørende kan henvende seg. Viktig at pårørende kan få ta kontakt for sin egen del også, få råd etc. Ikke mange pårørende som tenker på seg selv i en slik situasjon. Eldrerådet synes at foreslåtte handlingsplan er både oversiktelig og grei og ønsker arbeidsgruppa og alle involverte lykke til med arbeidet videre! Med hilsen Marit Aunet/s. Leder Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postmottak AdministrasjonsbyggetPostmottak Administrasjonsbygget Bank: Administrasjonsbygget 7863 OVERHALLA 7863 Overhalla Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@overhalla.kommune.no

20 Demensplan 2015 Overhalla kommune 1

21 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING Hovedstrategier for demensomsorgen Arbeidsgruppens sammensetning Arbeidsprosessen Mål Beskrivelse av tilbud 4 2 STATUSBESKRIVELSE Ulike typer demenssykdommer Definisjon av demens og aldersdemens Antall personer med demens Demens hos mennesker med utviklingshemming Behandling av demens 6 3 MODELLKOMMUNEPROSJEKT Modellkommune Modellkommunene samarbeider med: Modellkommunene får: Modellkommunene må: Utredning og diagnostikk/ Hukommelsesteam Hvorfor Hukommelsesteam Hukommelsesteamets oppgaver: Hukommelsesteamets funksjon: 8 4 DAGTILBUD OG PÅRØRENDETILBUD Betydning av tilrettelagte dagtilbud Eksisterende dagtilbud i Overhalla Tilrettelagt dagtilbud på gård -Inn på TUNET Tilbud til pårørende Støttekontakt, kortids- og avlastningsopphold 11 5 INSTITUSJONSTILBUD TIL DEMENTE Skjermet enhet for demente Når det kommunale tilbudet ikke strekker til 12 6 KOMPETANSEUTVIKLING Kompetansetiltak Mål for kompetansetiltakene Status og plan for kompetanse innen kommunens eldreomsorg 13 7 HANDLINGSPLAN FOR DEMENSOMSORGEN Demensplan 2015 Overhalla kommune 2

22 8 Vedlegg 1: Lovverk og sentrale føringer...14 SAMMENDRAG Bakgrunn for planarbeidet er framtidas omsorgsutfordringer vedrørende demens, der bl.a. vekst av antall eldre vil stille krav om en betydelig utbygging av tjenestetilbudet. En demensplan vil bidra til å iverksette nødvendig tilbud til demente og deres pårørende og styrke videreutdanningstilbudet innen demens og geriatri. Til slutt, men ikke minst vil en også bidra til å styrke og øke forskningsinnsatsen på området. Forskning viser at 80% av beboerne på landets sykeheimer har demens og 45 % har en alvorlig grad. Kommunen tar dette på alvor og ønsker å forsterke tilbudet til personer med demens ved å lage en demensplan for framtidens utfordringer med en handlingsplan fram til 2015, som evalueres annet hvert år. Arbeidsgruppen foreslår tiltak som tidlig diagnostisering av demente og tilbud om avlastning, dagsenter for tidlig demente, dyktiggjøring og kompetanseheving av personalet og sist, men ikke minst pårørendeveiledning som også er avgjørende for en god demensomsorg. 1 INNLEDNING Stortingsmelding nr 25 mestring, muligheter og mening peker på viktigheten av å styrke hele tiltakskjeden fra hjemmetjenester og avlastning for pårørende, til tilbud fra spesialisthelsetjenesten. St.m nr.25 sier: En helhetlig plan for en styrket demensomsorg skal vektlegge tiltak som kan gis før det er aktuelt med et heldøgnstilbud og sette fokus på å lette pårørendes omsorgsbyrde. I følge balansert målstyring og kommuneplanen skal Overhalla kommune være positiv, frisk og framsynt og ha godt fornøyde brukere av kommunale tjenester. Kommuneplanen har følgende målsettinger: Brukerne opplever kommunen som en imøtekommende og løsningsfokusert medspiller. Innbyggerne er godt informert om tilbud og rettigheter. Kommunens tjenestetilbud har god tilgjengelighet, tilpasning og kvalitet i forhold til brukernes behov. Med å lage en demensplan og senere en omsorgsplan for kommunen vil vi medvirke til måloppnåelse også i forhold til kommuneplanen. 1.1 Hovedstrategier for demensomsorgen 1. Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging 2. Kapasitetsvekst og kompetanseheving 3. Bedre samhandling og helsefaglig oppfølging 4. Aktiv omsorg 5. Partnerskap med familie og lokalsamfunn 6. informasjons-og opplysningsarbeid Alle vil leve lenge, Men ingen vil bli gamle (Jonathan Swift) Helse og omsorg gjennomførte i 2008 en endring av hjemmetjenesten, med sikte på et forsterket tilbud i heimen, videre planer i denne omstruktureringen var å lage en demensplan. Demensplan 2015 Overhalla kommune 3

23 Demensplanen blir en del av omsorgsplan 2015 som vil peke på kommunens fremtidige omsorgsutfordringer. Demensplanen er en helhetlig plan for å styrke demensomsorgen og skal: vektlegge tiltak som kan iverksettes før det er behov for heldøgnstilbud og sette fokus på å lette omsorgsbelastningen til pårørende. bedre kvaliteten og styrke kompetansen og kapasiteten i tiltakskjeda for mennesker med demens. 1.2 Arbeidsgruppens sammensetning Bente Eidesmo, prosjektleder,fagsjef helse og omsorg Mariann Øyesvold, sykepleier på dagsenteret Hilde Moe Moan, psykiatrisk sykepleier, medlem i hukommelsesteamet Anne Marit Rian, sykepleier med videreutdanning i aldring og eldreomsorg Kirsten Svarliaunet, enhetsleder sykeheimen Beate G.Aunet, enhetsleder hjemmetjenesten May T.Vold, sykepleier med videreutdanning i aldring og eldreomsorg og medlem i hukommelsesteamet Jon Heir, sykepleier skjermet gruppe sykeheimen Siv S. Moe,hjelpepleier med etterutdanning i psykisk helsearbeid Kari Hatland, medlem i pårørendeforening for demens Svein Magne Lervik, pårørende 1.3 Arbeidsprosessen Arbeidet med planen startet med første møte i arbeidsgruppen 4/ Det er informert på personalmøter i alle enhetene om arbeidsgruppen og at målet er å ferdigstille en demensplan som skal presenteres for politikerne medio juni, sendes ut til høring og sluttbehandles medio september. 1.4 Mål Overhalla kommune skal i 2015 ha et helhetlig omsorgstilbud, med trygt miljø til alle personer med en demensdiagnose på Lavest, Effektive OmsorgsNivå (LEON-prinsippet). Målet er å legge til rette for at den enkelte skal oppleve livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen, på tross av alvorlig sykdom og funksjonssvikt. 1.5 Beskrivelse av tilbud Hukommelsesteam/tverrfaglig demensteam, tidlig diagnostisering Dagtilbud for hjemmeboende demente Pårørendearbeid Skjermet enhet/bofellesskap for demente Kortids-avlastningsopphold for personer med demens Kompetanseheving Demensplan 2015 Overhalla kommune 4

24 2 STATUSBESKRIVELSE 2.1 Ulike typer demenssykdommer De fleste demenssykdommer utvikles over tid, og det er behov for å differensiere og tilrettelegge tilbudet alt etter hvilken fase den enkelte befinner seg i. Demenssykdommene handler om enkeltmenneskers skjebne, så vel som familier og pårørendes opplevelser og erfaringer. Framtiden- En uro inni oss, En langbeint angst Som skyggen av en ulv på skaren I morgengryet (Hans Børli) 2.2 Definisjon av demens og aldersdemens Demens er en fellesbetegnelse på en rekke sykelige tilstander i hjernen. Kjennetegn for demens er ervervet intellektuell svikt, svikt av emosjonell kontroll og sviktende evne til å utføre dagliglivets funksjoner Demens forekommer hyppigst hos eldre over 65 år og kalles da aldersdemens. Begrepene aldersdemens og demens brukes om hverandre. Betegnelser som senil (som betyr gammel), alderssløv og åreforkalkning er upresise og skal ikke brukes. Det finnes forskjellige typer demens Alzheimers sykdom 60% Hjerneslagdemens 20-25% =Vaskulær demens Parkinson demens 3-5% Lewy Body demens 3-5% Frontallappsdemens 3-5% Andre 5-10% 2.3 Antall personer med demens Det er i dag ca personer med demens i Norge, og en regner med at om lag personer, både demente og deres pårørende som er berørt av sykdommen. Om lag personer rammes årlig av demens og det er den 3. mest kostbare sykdommen i landet. Da antall eldre over 75 år vil stige de neste tiårene, vil antallet personer med demens i Norge kunne dobles til ca innen en periode på år (st.meld. nr 25). Forekomsten av demens i aldersgruppen år er 0,9 % og stiger til 17,6 % i aldersgruppen og fra 90 år og oppover har 40,7 % utviklet en demenssykdom. Hvis vi bruker samme framskriving for Overhalla viser tabellen at det vil være ca 25 flere demente i 2030 sammenlignet med i dag. Det er minst halvparten av alle personer med demens som bor i eget hjem. For at personer med demens skal kunne bo hjemme må tjenestene tilpasses familieforhold og de individuelle behov. Demensplan 2015 Overhalla kommune 5

25 Når vi ser på tabellen nedenfor ser vi at Overhalla er beregnet å ha ca 56 demente i dag og tallet vil ligge på ca 81 i Vi har ikke gjennomført en egen kartlegging for kommunen, men tallet i dag på 56 kan stemme sånn omtrentlig. Prevalens forekomst Totalt Ant. demente Totalt Ant. demente Totalt Ant. demente år 0,9% 166 1, , , år 2,1% 123 2, , , år 6,1% 117 7, , , år 17,6% , , , år 31,7% 49 15, , ,7% 30 12, , ,2 sum , , ,8 Tabell viser prevalens (beregnet antall tilfeller) av demens i befolkningen basert på en studie i Rotterdam,1992 og befolkningsframskriving i Overhalla. Kilde SSB Demens hos mennesker med utviklingshemming Definisjon på utviklingshemming: NOU 1985:34 definerer utviklingshemming som: en samlet betegnelse for en hel rekke tilstander med høyst ulike årsaker og symptomer: felles er imidlertid at vedkommendes læreevne og mulighet til å klare seg i samfunnet er mer eller mindre hemmet og tilstanden viser seg tidlig Personer med utviklingshemming er sårbare i utgangspunktet fordi de fra før har redusert hjernefunksjon. Dette gjør at det også kan være vanskelig å oppdage endringer som kan være uttrykk for demenssymptomer. Men ellers ser vi de samme atferdsendringene ved demens hos mennesker med utviklingshemming som hos personer med demens for øvrig. Personer med både utviklingshemming og demens trenger skjerming, men de trenger også å få fortsette med aktiviteter som de mestrer så lenge som mulig. Det er en pågående diskusjon om hvor denne gruppen får best omsorg, oppfølging og behandling; på skjermet enhet eller i sin egen bolig med sitt faste/kjente personale. 2.5 Behandling av demens Siden demens er en kronisk sykdom som forverrer seg over tid og ikke lar seg helbrede vil behandlingen ofte dreie seg om tiltak rettet mot symptomene pasienten har. Det må skapes et godt samarbeid med pårørende. Både pasient og pårørende trenger informasjon, støtte og veiledning. Behandlingsmetoder uten bruk av legemidler kan ofte være vel så effektive som legemiddelbehandling. Aktivisering og stimulering i tidlig fase kan motvirke apati og depresjon. Pasienter med mild til moderat demens kan ha effekt av legemidler, såkalt kolinesterashemmere (Aricept, Exelon og Reminyl). Effekten kan bety at sykdomsprosessen forsinkes med 6 til 12 måneder. Noen kan ha effekt lengre og enkelte pårørende rapporterer at pasienten blir mer stabil i humøret, våken, oppmerksom og tar mer initiativ. Demensplan 2015 Overhalla kommune 6

26 3 MODELLKOMMUNEPROSJEKT 3.1 Modellkommune Det ble fra 2007 iverksatt et 3-årig utviklingsprogram for å bedre kvalitet og kapasitet i primærhelsetjenesten for personer med demens og deres pårørende. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å gjennomføre tre utviklingsprogram under Demensplan Arbeidet utføres i nært samarbeid med Helsedirektoratet og omfatter satsningsområdene: 1. Utredning og diagnostisering av demens. 2. Dagtilbud og avlastningsordninger for personer med demens. 3. Tilbud til pårørende, pårørendeskoler og samtalegrupper. Et sentralt tiltak i disse utviklingsprogrammene var å knytte til seg modellkommuner som kunne samle erfaringer med etablering og drift av tiltak knyttet til de tre satsningsområdene. Dette for å styrke demensomsorgen og vektlegge tiltak som kan gis før det blir aktuelt med et heldøgnstilbud og sette fokus på å lette pårørendes omsorgsbyrde. Fylkesmannen koordinerer prosjektene i fylket og har med seg 4 kommuner i Nord Trøndelag, som er: Snåsa, Verdal, Flatanger og Overhalla. Overhalla og Flatanger har område 1, Verdal har område 2 og 3 og Snåsa har område Modellkommunene samarbeider med: Nasjonal kompetansesenter for aldring og helse Andre kommuner med etablerte tiltak, ressurskommuner Kompetansemiljøer Undervisningssykehjem Pårørendeorganisasjoner, hvis prosjektet omhandler pårørende. Fylkesmann, for råd og veiledning Glem aldri at de gamle trenger så lite, men trenger det lille så veldig (Margaret Willour) 3.3 Modellkommunene får: Gratis studiemateriale og seminar ved oppstart av Demensomsorgens ABC/Eldreomsorgens ABC, som bidrar til å øke kompetansen om demens Kurs/seminar med relevans for prosjekt Råd og veiledning på prosjektet Samlinger med prosjektmedarbeider fra andre kommuner med samme tiltak. Dette i samarbeid med fylkesmann. 3.4 Modellkommunene må: Forplikte seg til å samarbeide og stille sine erfaringer til disposisjon for programmet, stille data til disposisjon og dele erfaringer med andre. Pr. i dag er det gjennomført 4 samlinger for prosjektkommunene i Nord- Trøndelag. I juni 2009 blir det oppstart av studiesirkler i Demensomsorgens ABC, fra Overhalla er 30 stykker påmeldt. Demensomsorgens ABC er en tverrfaglig studiesirkel med 5-8 stykker i hver sirkel. Dette er ment å gå over tre år, og vil øke kompetansen blant deltakerne. Demensplan 2015 Overhalla kommune 7

27 3.5 Utredning og diagnostikk/ Hukommelsesteam Som modellkommune fikk Overhalla kommune område 1 som er utredning og diagnostikk av demente. I den forbindelse ble det etablert hukommelsesteam i 2008 som består av 1 fastlege og 3 sykepleiere (1 psykiatrisk sykepleier og 2 geriatriske sykepleiere). Den primære oppgaven til teamet er å undersøke aktuelle personer med tanke på å klarlegge diagnose og funksjonsevne. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens har utarbeidet det verktøyet som i dag brukes til utredning. 3.6 Hvorfor Hukommelsesteam Som tidligere nevnt vil vi i framtida få en økning av de eldste eldre, dvs personer over 80 år. Forekomsten av demens er hyppigst blant 75 år og eldre. I og med at gjennomsnitts levealder blir stadig høyere vil også forekomsten av demenssykdommer øke. Dette vil også bli merkbart i Overhalla kommune. Å få problemer med hukommelsen og få en demenssykdom kan for den det gjelder, og deres pårørende trolig bære preg av krise. Et lokalt utredningsteam kan, sammen med fastlegen, bidra til at personer med hukommelsesproblemer blir utredet på et tidligere stadium, og utredningen blir utført hjemme i trygge omgivelser. Ved tidlig diagnostisering kan man tilrettelegge, og evt ved ønske/behov for helsetjenester tilpasse disse den enkeltes behov. Målet med dette er å styrke livskvaliteten for de som er berørt. Det er gjennomført opplæring i diagnostikk av 3 sykepleiere og 1 lege i Overhalla. Det er også et godt samarbeide med spesialisthelsetjenesten og 2 av 3 sykepleiere har vært til hospitering på geriatrisk poliklinikk for å lære seg diagnostikken. 3.7 Hukommelsesteamets oppgaver: - Kartlegge hvilke problemer som oppleves hos en person med redusert hukommelse - Foreta intervju/samtale med pårørende - Støtte og veilede personer med demenssykdom og deres pårørende. Observere behov og være rådgiver i forhold til å sette inn nødvendige tiltak - Oppfølging av tiltak i samarbeid med andre ansatte i pleie- og omsorgstjenesten - Etter henvisning fra fastlegen foretar sykepleier hukommelsestester av personer med mistanke om demenssykdom. Ved testing vil verktøyet fra prosjektet demensutredning i kommunehelsetjenesten benyttes. Testresultatet vurderes av legen, og han vil henvise til spesialisthelsetjenesten ved behov - Bidra med veiledning til øvrige personale i pleie og omsorgstjenesten 3.8 Hukommelsesteamets funksjon: - Fungere som lokalt utredningsteam ved behov for testing og diagnostisering av demens. - Fungere som kontaktinstans når personer har fått diagnosen demens ved spesialisthelsetjenesten, og disse har ønske og behov for helsetjenester lokalt. - Innkalle til samarbeidsmøter ved behov, spesielt med tanke på tverrfaglig samarbeid. Demensplan 2015 Overhalla kommune 8

28 4 DAGTILBUD OG PÅRØRENDETILBUD 4.1 Betydning av tilrettelagte dagtilbud En kan ta utgangspunkt i at ca 50 prosent av personer med demens bor utenfor institusjon (tilsvarer ca i Overhalla) og den dementes hverdag er ofte preget av mangel på sosial og sansemessig stimulans. Dette kan føre til isolasjon, angst og depresjon. Demens fører til økende hjelpeløshet og avhengighet av andre, derfor bør hjemmeboende demente ha et tilrettelagt dagtilbud i sitt nærmiljø. Tilrettelagte dagtilbud for hjemmeboende er også viktig som en avlastning for pårørende og for å utsette en institusjonsinnleggelse. Regjeringen har i rundskriv 1-5/2007 aktiv omsorg presisert det kommunale ansvaret for å gi tilbud som er i tråd med sosialtjenestelovens formål om å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. For beboere med demens i omsorgsbolig el. sykehjem, vil det også være av svært stor betydning å ha et dagtilbud som gir tilrettelagte aktiviteter og sosialt samvær. Bare 6,5 prosent av hjemmeboende mennesker med demens har et dagtilbud Kommunens ansvar for dagtilbud er presisert i rundskrivet Aktiv omsorg Kommunens frie inntektene skal gi rom for at kommunene kan starte oppbygging av dagtilbud for demente fra 2009 Forskning viser at et dagtilbud til mennesker med demens kan utsette innleggelse på institusjon med over 300 døgn. Johannes Haltbakk ved høyskolen i Bergen skal se på utfordringene ved opprettelsen av et slikt dagsenter i Tysnes. Prosjekt i regi demensplan Dagsenter er et viktig tilbud for brukeren, øker livskvaliteten og gir økt trivsel Dagsenter er en god avlastning for pårørende, og utsetter langtidsplass i institusjon Samfunnsøkonomisk er dagsenter et billig tiltak Sagt er ikke nødvendigvis hørt Hørt er ikke nødvendigvis forstått Forstått er ikke nødvendigvis akseptert Akseptert er ikke nødvendigvis anvendt anvendt er ikke nødvendigvis for evig 4.2 Eksisterende dagtilbud i Overhalla I Overhalla har vi allerede en del dagtilbud: Dagsenter på dagtid alle ukedager på sykeheimen Mental helses dagsenter på flerbrukshuset Overhalla frivillighetssentral Skage frivillighetssentral Støttekontaktordning, avlastning og hjemmesykepleie Disse dagtilbudene kan brukes av både hjemmeboende og de som bor på institusjon, men er ikke spesielt tilpasset demente. Det gjelder spesielt tidlig demente som bor hjemme og fungerer delvis, men som allerede er svært avhengig av sine pårørende og absolutt ikke ønsker et tilbud på dagsenteret på sykeheimen. Disse personene kan tilbys avlastning, støttekontakt, hjemmehjelp m.m. Det kan være tilstrekkelig for mange den første tiden, men for enkelte pårørende kan det være godt å få noen faste fridager der de kan gjøre egne ting samtidig med at de føler seg trygge på at den demente har et godt, sosialt og meningsfylt aktivitetstilbud. 4.3 Tilrettelagt dagtilbud på gård Grønn omsorg eller Inn på tunet - tilbud beskrives som et tilbud på gårdsbruk der gårdbruker er direkte involvert i et dagtilbud enten som leder eller i en assisterende rolle. Tilbudene bygger på samarbeid mellom f.eks helse og gårdbruker og har aktiviteter knyttet til Demensplan 2015 Overhalla kommune 9

29 gården og landbruket. Helse og omsorg ønsker i denne forbindelse å gi et tilbud til hjemmeboende demente, men det er også behov for tilbud til psykisk syke og skolen trenger også tilbud innen alternativ opplæring. Det er vanskelig å beregne kost-nytte-verdi av tilbud som gies innen pleie og omsorg. Hvordan beregnes kostnader og nytteverdi av bedre livskvalitet for pasient og pårørende? Vi vet at 1 institusjonsplass koster ca kr pr år. Hvis tidligere forskning stemmer, kan en utsette en institusjonsinnleggelse med ca ett år med å gi et dagtilbud til hjemmeboende demente. Grønn omsorg/ Inn på tunet vil koste ca kr pr år til 5-6 brukere. Da kan en teoretisk si at med å gi 5 demente dagtilbud vil kommunen spare ca 2 million. For å bidra til å finne ut av kost-nytte-verdi, har Overhalla kommune sagt ja til å delta i et forskningsprogram gjennom fylkesmannen og senter for omsorgsforskning. Det skal forskes på hvor lenge et tilrettelagt dagtilbud for demente kan forsinke en innleggelse på institusjon. Overhalla er en av fire kommuner i Nord-Trøndelag ( Levanger, Verdal, Snåsa, og Overhalla ) som deltar i denne forskningen. Arbeidsgruppen foreslår som tiltak: Grønn omsorg, inn på tunet, som et dagtilbud til hjemmeboende demente. Foreslår å prøve dette over en periode med 2 dager pr uke i 2 år. Tilbudet evalueres før en evt videreføring i ytterligere 2 år. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe som planlegger tilbudet. Et gårdstilbud er spesielt tilpasset tidlig demente som har behov for et lite og skjermet aktivitetstilbud. 4.4 Tilbud til pårørende Erfaringer fra skjermet enhet og andre er at pårørende er svært slitne når deres egne blir innlagt på institusjon. Det er derfor viktig med oppfølging av pårørende i tidlig fase for å forebygge og evt utsette en institusjonsinnleggelse. Pårørende trenger f.eks Snakke om sine problemer Få kunnskap om sykdomsforløp og hvordan takle/løse problemene Ta vare på seg selv og dele på omsorgen Aktuelle tilbud kan være: Pårørendeskole Veilednings-og samtalegrupper Informasjons-og opplysningsarbeide om demens Avlastningstilbud Omsorgslønn Hjemmesykepleie/hjemmehjelp institusjonsplass Overhalla kommune gir i dag avlastning, omsorgslønn, støttekontakt, hjemmesykepleie, hjemmehjelp og institusjonsplass. En ser at tilbudet kan videreutvikles og det er spesielt behov for å få i gang nye tiltak og spesielt når det gjelder pårørendetilbud, informasjons-og opplysningsarbeide. Arbeidsgruppens foreslår som tiltak : Opprette ei arbeidsgruppe sammensatt av hjemmetjenesten og skjermet enhet for å lage et nytt pårørendetilbud til de som har demente hjemme eller i institusjon. Viktig med at pårørende har noen å kontakte i tidlig fase. Pårørendetilbudet kan organiseres av kommunen eller av demensforeningen i samarbeid med kommunen. Arbeidsgruppen bestemmer formen Demensplan 2015 Overhalla kommune 10

30 4.5 Støttekontakt, kortids- og avlastningsopphold I lov om sosial tjenester 4-2 skal kommunen gi følgende tjenester: avlastningstiltak for personer og familier som har særlig tyngende omsorgsarbeid støttekontakt for personer og familier som har behov pga av funksjonshemming, alder eller sosial problemer Omsorgslønn er også ei tjeneste en kan gi ved særlig tyngende omsorgsarbeid. Det er mye uvitenhet knyttet til demenslidelser. Det trengs derfor mye kunnskap- og opplysningsarbeid ute til befolkningen. Det som er viktig er at kommunen har ei kjede av tiltak som er tilrettelagt for personer med demens i ulike faser av sykdommen og som er viktig for å ivareta pasientens optimale funksjonsnivå så lenge som mulig. Jfr LEON-prinsippet og Bergers skala (se nedenfor) Tabell over: Berger skala som viser behandlingstiltak ved utvikling av demens MMS= minimal mental status-er en test der pasienten får spørsmål etter en fast guide og skårer poeng ettersom hvor orientert vedkommende er. Hvis vi går igjennom tabellen ser vi at det kan gå år før en har utviklet en alvorlig demens. Nedenfor finnes en oversikt som beskriver de forskjellige fasene av sykdommen: 1. klarer seg selv, begynner å bli glemsk og avbryter ofte aktiviteter i dagliglivet 2. kan utføre vanlige aktiviteter, men personen blir ofte forvirret 3. kan klare seg i kjente omgivelser og situasjoner, men hukommelsesproblemene er store og personen trenger påminnelse og er ofte initiativløs 4. har handlingssvikt og språkvansker 5. kan ikke kommunisere verbalt på en meningsfull måte 6. motoriske funksjoner er betydelig nedsatt og personen må derfor sitte i en stol eller ligge til sengs under trinn 1 og 2 kan personen klare seg selv, på trinn 3 kan det bli behov for dagtilbud, hjemmesykepleie og avlastning-kortidsopphold. Trinn 4 vil det bli behov for mer omfattende tilbud som omsorgsbolig og tettere oppfølging av hjemmesykepleie. på trinn 5 og 6 bør den demente ha døgnkontinuerlig tilsyn i sykeheim og evt et skjermet tilbud. Demensplan 2015 Overhalla kommune 11

31 5 INSTITUSJONSTILBUD TIL DEMENTE 5.1 Skjermet enhet for demente Pasienter med demens som har adferdsmessige problemer, har behov for spesielt tilrettelagt tilbud i små forsterkede enheter. I følge en undersøkelse av Geir Selbæk har fire av fem pasienter ( 80 %) på norske sykehjem en demenssykdom. Kun 3 % av pasientene er helt uten svikt i hukommelse og orienteringsevne. Overhalla sykeheim har i dag bare 6 plasser til demente (skjermet enhet /gul gruppe ). En kan vise til kostratall og se på kommunens sammenligningsgruppe, som er kommunegruppe 2. Denne kommunegruppen har 21,9 % andel skjermet plasser til demente, mens Overhallas har 6 plasser som utgjør en andel på 15,4%. For at vi skal komme opp i samme dekningsgrad som kommunegruppe 2 må vi øke antall plasser fra 6 til 8. Det er ingen utvidelsesmulighet på dagens skjermet gruppe som er Gul gruppe. Arbeidsgruppen foreslår som tiltak: å øke antall plasser til demente fra 6 til 12 og å flytte skjerma enhet til Rød gruppe. Rød gruppe har både flere rom og vil fungere bedre som skjermet enhet. Gruppa kan deles i 2 grupper en del for skjerming og en del for demente uten spesiell skjerming. Det vi mangler på Rød gruppe er et tilpasset uteareal (sansehage). 5.2 Når det kommunale tilbudet ikke strekker til Personer med store atferdsmessige og psykologiske tilleggsproblemer til demens, vil i perioder by på betydelige behandlingsmessige utfordringer. Behovet for behandlingsinnsats og kompetanse vil ofte være større enn en kan mestre i en liten kommune. Takling av utfordrende atferd krever spesialkunnskaper og tiltak i tråd med kompetanse og bemanning innen psykiske helsevern. Kommunale eller interkommunale forsterkede skjermede enheter kan være en løsning. Arbeidsgruppens forslag til tiltak: Arbeidsgruppen som skal detaljplanlegge den nye demensgruppen på sykeheimen må vurdere nøye hvor mange av 12 plasser skal være skjermet plasser og om vi skal definere et rom som spesiell skjermet. Det bør være en bred debatt på om Overhalla skal ha en spesielt skjermet plass eller om det skal være et interkommunalt tilbud? 6 KOMPETANSEUTVIKLING 6.1 Kompetansetiltak Fagutdanning bidrar til at personellet blir dyktigere til å forstå den eldres situasjon og problemer og blir bedre i stand til å yte kvalifisert hjelp. Det er også en stor utfordring å beholde det personell som allerede jobber i omsorgstjenestene. Det er svært viktig med tilbud om etter og videreutdanning, god ledelse, godt arbeidsmiljø, godt faglig miljø, tilstrekkelig bemanning og utfordrende arbeidsoppgaver. Demensomsorgens ABC er et opplæringsprogram som er utarbeidet i regi av kompetansesenteret for aldring og helse. Studiematerialet består av studiehefter samlet i permer etter tema og blir en fin anledning til å øke den generelle kompetansen blant faglærte og ufaglærte. Demensplan 2015 Overhalla kommune 12

32 6.2 Mål for kompetansetiltakene - Styrke kompetansen i geriatri, alderspsykiatri og demenssykdommer (se tabell) - Beholde, rekruttere og kvalifisere personell - Demensomsorgens ABC juni-09, 30 deltakere fra pleie og omsorg, oppstart uke 23 - Eldreomsorgens ABC, 30 ansatte er påmeldt, usikkert tidspunkt for oppstart - delta i forskningprosjekt i Nord Trøndelag med Senter for omsorgsforskning 6.3 Status og plan for kompetanse innen kommunens eldreomsorg Andel fagutdanna personell ligger rimelig høyt i Overhalla ( 83 % ) se tabell nedenfor. Det er en stor andel med fagutdanning innen pleie og omsorg på institusjon og i hjemmesykepleien. Andel ansatte med videreutdanning innen eldreomsorg /geriatri er pr i dag tilfredstillende innen hjemmetjenesten, men den er altfor lav på sykeheimen. På sykeheimen er det 2 hjelpepleiere med etterutdanning innen eldreomsorg, men det er ingen sykepleiere med samme viderutdanning. Det er derfor viktig at videre-og etteutdanning innen eldreomsorg prioriteres høyt på sykeheimen. 100,0 F Pleie og omsorg Diagram E: Kvalitet 90,0 80,0 81,0 83,0 73,0 73,0 83,0 72,0 79,0 72,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 12,0 12,3 11,4 10,5 14,2 11,1 11,9 11,1 10,0 - Overhalla 2007 Overhalla 2008 Gj.snitt kommunegruppe Gj.snitt kommunegruppe Vikna 2008 Gj.snitt landet utenom Oslo 2008 Gj.snitt Nord- Trøndelag 2008 Gj.snitt landet utenom Oslo 2008 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel fravær av totalt antall årsverk Arbeidsgruppen foreslår som tiltak innen 2015: å øke antall sykepleiere med videreutdanning innen eldreomsorg med 4 Å øke andel hjelpepleiere med etterutdanning innen eldreomsorg med 2 ( blir 4 til sammen) Demensplan 2015 Overhalla kommune 13

33 7 HANDLINGSPLAN FOR DEMENSOMSORGEN Tiltak Ansvar Dato oppstart Modellkommuneprosjekt Hukommelsesteam /utredning Dagtilbud inn på tunet Øke antall plasser for demente på institusjon Pårørendegrupper Kompetanseutvikling: -Videreutdanning innen eldreomsorg (ansatte på sykeheimen) -Demensomsorgens ABC Enhetsledere pleie og omsorg Fagsjef helse og omsorg Fagsjef helse og omsorg Enhetsleder sykeheimen Enhetsleder Hjemmetjenesten Alle ledere innen helse og omsorg Og fagutviklingssyke pleier Opplæring vedr utredning i 2008 og Oppstart utredning jan / Planlegging vår/høst 2009 Oppstart høst 2010 Vinter 2010 Juni Vedlegg 1: Lovverk og sentrale føringer Lovverk Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om sosiale tjenester mv Pasientrettighetsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Sentrale føringer St.melding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening St.melding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne helseforskjeller Sh.dir (2006) Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren St.prp. Nr. 1 ( ) Omsorgsplan 2015 Demensplan 2015, Den gode dagen Sh.dir. (2007) Rapport Glemsk men ikke glemt! Regjeringens rundskriv 1-5/2007: Aktiv omsorg Demensplan 2015 Overhalla kommune 14

34 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Tertial rapport 1. tertial 2009 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 68/ Overhalla kommunestyre 72/ Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar tertialrapport for 1. tertial til orientering. 2. Prognose underskudd dekkes med kr ,- i bruk av disposisjonsfond. Avbetalingstiden på langsiktig lån forlenges slik at årlige avdrag blir redusert med kr ,-. 3. Vedlagte budsjettjusteringer gjennomføres. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Kari Mørkved Hustad fremsatte følgende forslag til nytt pkt. 4: Administrasjonen bes om å vurdere om det er hensiktsmessig med en utvidet fraværsordning. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak med Kari M. Hustad sitt forslag til nytt pkt. 4, vedtas.

35 Dokumenter i saken (vedlegg) - Budsjettkontroll pr april 09 vedlegg A - Budsjettjustering vedlegg B - Posteringsbilag budsjettjustering med vedlegg I-IV Saksopplysninger I hht delegasjonsreglementet for Overhalla kommune skal rådmannen rapportere kommunens økonomiske situasjon tertialvis. En har tatt utgangspunkt i regnskapet pr april 2009, og ut fra det har enhetene beskrevet prognose pr 31/ Da vi ikke fikk sendt ut rapporten før sommerferien, har vi nå kommet så lang ut i året at vi også har fått regnet på lønnsoppgjøres virkning for hovedmengden av de ansatte (kapittel 4). Lønnsoppgjøret for øvrige ansatte (kapittel 3 og 5) er p.t. ikke ferdig. Vedlagt rapport (budsjettkontroll pr april 09 vedlegg A) viser at pensjonskostnadene blir ca ,- høyere enn budsjettert. Hovedårsaken til dette er at KLP har tilbakeført større overskudd enn beregnet til premiefondet og finanskrisen har bidratt til at de måtte bruke av tileggsavsetninger. Dette fører til en høyere pensjonskostnad enn opprinnelig beregnet. I forbindelse med behandling av budsjettet for 2008 var lønnsforhandlingene for rådmannens ledergruppe ikke gjennomført. Ved en forglemmelse ble det ikke tatt høyde for økning innenfor området, noe som ført til en underbudsjettering av lønn og sosiale kostnader på ca kr ,-. I tillegg har en pådratt seg noen ekstra driftskostnader som det ikke var tatt høyde for. Vi viser i den forbindelse til vedlegg B budsjettjustering. Innenfor ansvarsområdet for helse og familie viser prognosen at en vil få behov for økte budsjettrammer innenfor fysioterapeut tjenesten da det er gjennomført lønnsforhandlinger og en har fått endringer i lovverket. Kommuneoverlegen og folkehelsetiltakene har blitt dyrere enn antatt, og har fått økte behov innenfor øremerket ordninger. Økningen er beregnet til totalt å utgjøre kr ,-. Beregninger av lønnsoppgjøret på kapittel 4 viser en årlig økning på ca 3,3 %, hvorav minste generelle tillegg i tariffoppgjøret for 2009 var satt til 3,1 %. Virkningen av dette for 2009 (fra 1. mai) ble 2,1 % av lønnsmassen på kapittel 4. Økningen i fast, variabel og sosiale kostnader er beregnet å koste ca kr ,- for Det er i budsjettet for 2009 avsatt kr ,-. Forhandlingene i kapittel 3 og 5 er pr. d.d ikke gjennomført, men en prognose tyder på lønnsreservepotten vil dekke årets samlede lønnsoppgjør. Foreløpig prognoser viser at en vil få en inntektssvikt på inntekts- og formueskatten på ca ,-. Hovedårsaken ligger i økende arbeidsledighet og finanskrise. Noe av tapet blir kompensert ved inntektsutjevning. Tapet i forhold til landsgjennomsnittet blir kompensert med 57 %. Rammetilskuddet og inntektsutjevning har økt i forbindelse med at regjeringen bevilget ekstra frie inntekter i forbindelse med tiltakspakken, og at skatteanslaget ble juster. I tillegg ble det en yterligere økning i revidert nasjonalbudsjett. Totalt viser prognosene at rammetilskuddet og inntekstjustering har økt med kr ,-. Netto gir dette en merinntekt på kr ,- i skatt og rammeoverføringer. Prognosen for avdrag knyttet til kommunens lån viser at en i 2009 må betale ca ,- mer enn opprinnelig budsjettert. Hovedårsaken til økningen ligger i at kommunen er inne i

36 en periode med dårlig likviditet. En har derfor vært avhengig av å ta opp lånene tidlig i investeringsperioden. Dette har ført til at en har fått krav på avdrag tidligere enn opprinnelig beregnet. Kommunen har de siste årene ligget på et minimum i forhold til reglene for avdragsbelastning. Beregningen som ble foretatt i forbindelse med budsjettet 2009 viste en årlig kostnad på kr ,-. Minimumsavdrag gjenspeiler levetiden til anleggsmidlene og beregningen foretas pr 1/1 i regnskapsåret, noe som kan føre til endringer i forhold til opprinelig beregnet. Ny minimumsberegning for Overhalla viser at minste tillatte avdragsbelastning er kr ,- for 2009, mens prognosen viser at vi totalt skal betale ,-. Totalt viser rapport for første tertial at det ligger an til et regnskapsmessig underskudd på kr ,-. En plikter i hht til lover og forskrifter å sette i verk tiltak som sikrer balanse i regnskap og budsjett. Kommunelovens 46, nr. 3 sier: Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. Forskrift om årsbudsjett, 10 Budsjettstyring sier: Administrasjonssjefen, eventuelt kommune- eller fylkesrådet, skal gjennom budsjettåret legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til vedtatte årsbudsjett. Dersom administrasjonssjefen eller kommune- eller fylkesrådet finner rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene til kommunestyret eller fylkestinget foreslås nødvendige tiltak. Forskrift om årsbudsjett, 11 Endringer i årsbudsjettet, sier: Det skal foretas endringer i årsbudsjettet når dette må anses påkrevd. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv foreta de nødvendige endringer i årsbudsjettet. Vurdering Med bakgrunn i fremlagt tertialrapport som viser et underskudd, vil rådmannen legger fram forslag til følgende tiltak for å saldere underskuddet. 1. Endre avdragsbelastningen. 2. Bruk av disposisjonsfond. Endre avdragsbelastningen Som en har vært inne på tidligere har en for 2009 budsjettert med kr ,- i avdragsutgifter. Prognosen viser at en vil få en kostnad på kr ca ,-. Minste tillatte avdragsbelastning er beregnet til å bli kr ,-. Skal en benytte seg av det laveste av alternativene må dette godkjennes av kommunestyret. Gjennomføres dette, vil en kunne oppnå en total besparelse på ca kr ,-. Bruk av disposisjonsfond

37 Totalt disposisjonsfondet pr 1.januar 2009 viste en saldo på kr ,-. I budsjett for 2009 er det budsjettert med kr ,- i bruk og kr ,- i avsetninger. I tillegg har kommunestyret vedtatt en skal bruke kr ,- av disposisjonsfondet til dekning av økte kostnader på kommunale veger. Dette viser at en pr d.d. har et disposisjonsfond à kr ,-. Brukes fondet til saldering av antatt underdekning à kr ,- vil en sitte igjen med et disposisjonsfond på kr ,-. I vedtatt økonomiplan for er det vedtatt at en skulle bruke kr ,- av disposisjonsfondet i En vil da sitte igjen med kr ,- etter 2010.

38 OVERHALLA KOMMUNE BUDSJETTKONTROLL PR APRIL 2009

39 BUDSJETTKONTROLL APRIL 2009 Enhet Kommentar Prognose 31/12-09 Styrings-/ kontrollorganer Tileggsbevilgning vedr lønnsoppgjøret på kr 2,8 mill ser ut til å kunne dekke de økte kostnadene en har hatt. Rapport fra KLP viser at en ikke har avsatt tilstrekkelig til pensjonskostnaden. Klp har fått mindre overskudd enn beregnet og har derfor tilbakeført større andel av overskuddet til premiefond ,- Rådmannen IKT ansvarlig Servicesenteret OBUS Hunn skole Lønnsforhandlingene 08 for rådmannsteamet ble ikke gjennomført før budsjettet 09 var sluttført. Dette førte til at en ikke hadde tatt høyde for økningen. Dette utgjør kr 305 inkl sosiale kostnader, samt økt lønn til HTV. Forutsetting om reduserte utgifter til HMS senter har ikke fått virkning på grunn av ny lovbestemmelse. Økt utgift på kr 57. Prognosen for Mnr skatte og regionrådet ligger an for et overforbruk på kr 50. Forvaltere av kommunens forsikring og innkjøpsavtaler har til sammen økt med ca 50 og ansettelse av ny fagsjef oppvekst førte til at en har fått utgifter med annonsering på kr 48 som det ikke var budsjettert med. Ingen forhold til tyder på besparelse eller overforbruk pr d.d Ingen forhold til tyder på besparelse eller overforbruk pr d.d Tjeneste er akkurat i balanse. Det er noe overforbruk på fastlønn, men dette balanseres gjennom noe mindre på vikar. Dette skyldes nok at det ligger noe vikar i post hos en del ansatte. Overskuddet på skyldes større inntekter på brukerbetaling. Vi antar at brukerbetalingen går vesentlig ned til høsten slik at dette vil balansere ved årets slutt. Utfordringen vår er å spare inn på vikar ,- 0,- 0,- 0,- 0,-

40 uten at det går utover barne og voksne. Lønn er den største utgiftsposten både på skole og barnehage, men vi satser på å gå i balanse. Øysletta skole/ Moamarka bhg Vi har hatt ekstra stor utgift på vikar. En del av dette skyldes fødselspermisjon og deler av lønn vil bli dekket gjennom NAV Her er de største utgiftene også vikar. Mye langtidssykemelding, slik at deler av dette vil bli dekket av NAV. Ser det bedre hvordan dette vil gå ved neste rapport. Utfordringen vår er å spare inn på vikar uten at det går utover barne og voksne. Lønn er den største utgiftsposten både på skole og barnehage, men vi satser på å gå i balanse. 0,- Ranemsletta barnehage Tjeneste Vi vil får kr ,- mindre enn budsjettert i statstilskudd. Det ser ut til at vi vil få kr ,- mindre enn budsjettert i foreldrebetaling. Totalt kr.99937,-. Dette skal dekkes gjennom reduserte utgifter til lønn. Tjeneste 21100: Vi har et barn som har spesialpedagogisk ressurs tildelt gjennom enkeltvedtak. Dette barnet slutter hos oss i august. Vi har ikke fått signaler om at noen av de nye søkerne for barnehageåret 2009/ 2010, har behov for ekstra bemanning. Det betyr at det kan bli noe overskudd på lønn her. Skage barnehage Tjeneste 20100: Vi har et stort avvik på lønn, som skyldes større lønnsutgifter på våren enn vi får til høsten. Jeg har også en medarbeider som har fått lønnstillegg og godtgjøring for videreutdanning (for flere år tilbake), noe som utgjør ca Dette er ikke lagt inn i budsjettet. I tillegg er ikke statstilskuddet lagt inn. Dette utgjør ca Tjeneste 21100:

41 Det positive avviket skyldes bl.a. et tilretteleggingstilskudd på ca , som vi ikke har brukt enda. Har tro på at vi skal greie å gå i balanse! Fagsjef oppvekst Ingen rapport 0,- Nav 23400: Årsak til positivt avvik er at det er lagt inn rom for lønn til 3 nye støttekontakter i Hittil i år er det ingen nye støttekontakter : Årsak til positivt avvik; faktura for MNR samarbeid kommer en gang i halvåret. Går i 0 ved årsskifte : Beregnet refusjon fra staten, kr ,-, er ikke medregnet her. Derfor så mye negativt avvik. Det er fått statlige midler for 5 personer i kval.progr i 2009, pr i dag har vi 6 stk på programmet. Det kan se ut som vi kommer til å overstige budsjett noe. Vurderer imidlertid dette som en viktig satsning. Økt bruk her vil føre til mindre forbruk på sosialhjelp, da midlene benyttes til brukere som uansett ville belastet sosialbudsjettet : Fordelingsnøkkel som er bestemt i parterskapet mellom stat og kommune brukes til fordeling av de utgiftene kontoret har. Det sendes refusjonskrav til staten 2 ganger i året, budsjettposten skal gå i 0 ved årsskiftet. Ut fra foreløpige beregninger ser det ut til at budsjettet for ansvarsområde 3200 samlet sett vil gå i balanse ved årsskifte. Ingen store negative avvik. Overhalla sykeheim I de først måneder av 2009 har vi vært nødt til å være en person ekstra fra kl Dette har ført til økte utgifter. En del vakter har vi klart å dekke opp ved at det har vært rolig på avdelingen for rehabilitering/avlastning og har derfra flyttet personale. Vi har fortsatt en utfordring i forhold til oppfølging av enkelte pasienter. Overhalla sykeheim strever fortsatt med

42 høyt sykefravær. Det er personale som delvis er sykemeldt fra sin stilling pga slitasje og klarer derfor ikke gå i full stillingsprosent og enkelte ting kan vi ikke gjøre noe med Fast lønn. Feilbudsjettering? Sykeheimen fikk anskaffet 3 dusjstoler for å forebygge belastningsskader på personalet. Vi har også planlagt prosjekt i forflytningsteknikk i helse og omsorg. Det er ennå på planleggingsstadiet. Personalsjefen har klart å skaffe ca kr til prosjektet der vi planlegger oppstart høste Disse tiltak håper vi skal hjelpe slik at vi kan forebygge belastningsskader. Har planer om å samarbeide nærmere med NAV i forhold til at vi er en IA - bedrift. Det er planlagt møte etter sommerferien. Langtidsavdelingene på sykeheimen er en arbeidsplass der det er vanskelig å redusere arbeidsbelastningen dersom du er på jobb, det vil bli økt belastningen på de andre. Dette fører til at de fleste går til de ikke orker mer, og blir så sykemeldt en periode. Dersom grunnbemanningen hadde vært høyere hadde det vært mulighet for å få noen lettere noen dager, slik at de kan prøve å unngå sykemeldingsperioder. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten har hatt et høyt sykefravær, av flere ulike årsaker. Dette jobbes det aktivt med for å redusere. Vi har ei tjeneste som varierer i intensitet, som gjør at vi i perioder har mindre press, og i andre perioder høyt press på tjenesten. Vi vil videre være selektiv på når er det behov for innleie, i forhold til variasjonene i behov for bemanning. Samtidig viser en stadig økning av behov for tjenester og pålagte oppgaver hjemmetjenesten får innen kort tid, at denne romsligheten vi har i bemanning i dag, er morgendagens behov.

43 Helse og familie Kultursjefen 3300 Forebyggende arbeid helse/sosial Forventet negativt avvik ca. kr. 60 grunnet økning i andel til MNRsamarbeid Fysioterapitjeneste avviket forventes å bli ca. kr. 65 som følge av stortingsvedtak og forhandlinger Tjenester for funksjonshemmede Økning 5% i utgifter øremerket ordning, konsekvens ca. kr. 100 i negativt avvik Forventes å gå i balanse. Teknisksjef VAR, feiing og slamm Videreføring av dagens drift tilsier regnskap i hht budsjett. I henhold til budsjett Renovasjonsavgifta er økt med 5% for de to siste terminer for å kunne holde årsbudsjettet Kommunal bygningsmasse Det må forventes fortsatt avvik på kjelkraft/strøm ,- 0,- 0,- 0,- 0,- Samferdselsformål Vesentlig økning vinterkostnadene. 2 flomperioder i vinter med påfølgende reparasjoner. (holde drift på et absolutt minimum) Landbruk og miljø Overhalla Så langt er det ikke forventet avvik i Næringssjefen Landbruk/skog/natur/miljø Prognosen viser at utviklingskontoret og turistkontoret trolig blir dyrere enn budsjettert, men det knytter seg fortsatt noe usikkerhet til dette. Det er ikke noe som tyder på at det vil bli vesentlige avvik i ,- 0, ,- 0,- Skatt, rammetilskudd Mer inntekt på mva komp knyttet til investeringer på kr , inntektssvikt på inntekts og formueskatt på kr 1,9 mill og økte rammetilskudd med kr 3,3 mill. Prognosen for ,-

44 Renter, avdrag m.v integreringstilskudd for flyktninger viser en merinntekt med kr ,-. Det var budsjettert med et aksjeutbytte fra Overhalla Næringsbygg AS på ,- som trolig ikke realisert før I tillegg antar en at en vil få en merkostnad på betaling av avdrag på ca 1,2 mill. Men ved en reberegning av minimumsavdragene som tar utgangspunkt i årets avskrivninger x Langsiktig gjeld/ bokført anleggsmidler kommer en fra til en kostnad på kr 5,4 mill. For å kunne oppnå balanse i budsjettet kan en foreta en budsjettjustering av avdrag og samtidig be om at en får en endret nedbetalingstid på langsiktige lån. Dette vil krev en godkjennelse av kommunestyret og vil kunne utgjøre 1,2 mill + effekten av budsjettjustering på kr , ,- Antatt underskudd pr 31/12-09 Prognosen pr april viser et underskudd ,-

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54 OVERHALLA KOMMUNE BUDSJETTJUSTERING

55 Lønnsoppgjøret Kontrollutvalget Premieavvik Premieavvik Amortifisering premieavvik Lønnsoppgjøret 08 HMS senteret Mnr samarbeid Konsulent tjenester Stillingsannonser Mnr samarbeide Fysioterapitjeneste Kommentar Budsjett endr Vedlegg Det er avsatt kr 2,8 mill til lønnsoppgjør. En har ,- I foretatt en beregning av kostnaden ved kapital 4 som viser en total kostnad på kr 2,4 mill. En foretar en fordeling av fastlønnskontnadene ut fra beregninger på ansatt nivå. Variabel lønn er blitt fordelt ut fra beregnet % satts som en kom fram til ved beregningen av fastlønn. I tillegg er kostnaden for sosiale kostnader beregnet ,- Fordelingen på de respektive ansvars og tjenesteområder. I forbindelse med anbudsrunde knyttet til ,- II sekretærfunksjonen for kontrollutvalget vil en få behov for yterligere ,- Pensjonskostnadene i KLP viser at selskapet har ,- II måtte tilbakerføre større del av overskuddet til premiefondet, lavere avkastninger enn antatt pga finanskrisen. Foreløpige prognoser for Statens pensjonskasse viser ,- II at en trolig vil gi ca kr ,- mindre kostnader enn beregnet. Amortifiseringer av tidligere premieavvik. Nye ,- II beregninger viser at en har satt av for mye. Besparelse på kr ,- Lønnsforhandlingen for rådmannsgruppen ble ,- II gjennomført etter at budsjettet for 2008 var klart. Lønnsoppgjøret utgjorde totalt kr ,-. I tillegg har en årslønna til hovedtilitsvalgt økt uten at det var tatt høyde for det i budsjettet (ca ) I tillegg kommer lønn og sosiale utgifter knyttet til dette. I innsparingsplanen som ble vedtatt i 2008 var det ,- II forutsatt at kostnadene med bedriftshelse tjenesten skulle bli redusert. Ny krav i forbindelse med bedriftshelsetjeneste har ført til at innsparingen ikke lot seg gjennomføre. Prognosen for kostnader med regionsamarbeidet ,- II viser at en trolig vil få et overforbruk på området og vil være avhengig av en tilleggsbevilgning Forvalter av forsikring og innkjøp har blitt dyrere enn ,- II forutsatt, slik at det vil være påkrevet med en regulering av posten. I forbindelse med ansettese av ny fagsjef har en ,- II pådratt seg annonse kostnader som en ikke hadde tatt høyde for i forbindelse med budsjettering. Vil være behov for tilleggsbevilging. Kommuneoverlege og folkehelsetiltak viser at en ,- II trolig vil få et overforbruk pga økning i andelen. Endring i lov og lønnsforhandlinger har medført økte ,- II overføringer til private fysioterap.