ÅRLIG STATUS 2017 HANDLINGSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI

Transkript

1 PORSGRUNN KOMMUNE ÅRLIG STATUS 2017 HANDLINGSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI «Møtet mellom mennesker og teknologi» 1

2 Innhold 1 INNLEDNING..S Definisjoner av velferdsteknologi.....s Mål for velferdsteknologi.. s Organisering av arbeidet med velferdsteknologi...s Kompetanse... s 4 2 VELFERDSTEKNOLOGI SOM ER I BRUK.....S Håndholdte enheter i hjemmetjenestene. s Sykesignalanlegg på sykehjem...s Alarmsentral/responssenter for Telemark.....s GPS...s Døralarm...s Mobilitetssensorer..s Gulvsensorer......s Røykvarslere...s Mobilt vanntåkeanlegg....s Alarmklokker....s Dokumentasjons stasjoner. s 7 3 NY VELFERDSTEKNOLOGI....S OPTET-prosjektet...s Smart-kort....s Medisindispensere..s Pasientsikringstavler i hjemmetjenesten s Touch and play.. s Digitale trygghetsalarmer...s I-pad kommunikasjon.s E-lås...s Digitalt tilsyn.. s 9 4 OPPSUMMERING.. S 10 2

3 1 INNLEDNING Helse og omsorgsutvalget vedtok at det skulle utarbeides en handlingsplan for velferdsteknologi for Porsgrunn kommune. Den ble vedtatt i desember 2016 og er gjeldene for 3 år. Handlingsplanen tok utgangspunkt i brukernes og tjenestenes behov for å ta i bruk ny teknologi. Formålet var å få en forbedring av tjenestene som leveres, både kvalitativt og kvantitativt, med fokus på egenmestring. Velferdsteknologi gir brukerne nye muligheter til å mestre egen hverdag og bidra til å fremme selvstendighet og trygghet. Det gir også kommunen mulighet til å forbedre og forenkle sine tjenester til beste for brukeren. 1.1 Definisjoner av velferdsteknologi I Helsedirektoratets definisjon heter det: «Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse, som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet». Husbankens definisjon er: «Velferdsteknologi er et relativt nytt begrep og føyer seg inn i rekken av mange begreper som med ulik innretning beskriver teknologiske løsninger som enkeltindivider kan nyttiggjøre seg for økt egenmestring, samfunnsdeltakelse og livskvalitet. Velferdsteknologibegrepet har også en pårørendedimensjon og en tjenestedimensjon.» Helse- og omsorgsdepartementet har utgitt «NOU 2011, Innovasjon i omsorg» og Helsedirektoratet har gitt ut «Velferdsteknologi fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene ». Rapporten omtaler hvordan teknologiske løsninger kan brukes som verktøy i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt hjelpe mennesker til bedre å mestre eget liv og helse. Helsedirektoratet anbefaler at kommunene tar i bruk velferdsteknologiske løsninger. I Porsgrunn sin handlingsplan vektlegger vi å ta i bruk teknologi som vi mener understøtter økt kvalitet og effektivitet for både brukere, pårørende og tjenesteleveransene. Vi mener at velferdsteknologi er et hjelpemiddel som kan bidra til å øke kvaliteten på tjenestene, fremme egenmestring og være er et av flere bidrag til å møte de forventede økte hjelpebehovene i befolkningene. 1.2 Mål for velferdsteknologi Innbyggerne i Porsgrunn kommune skal få mulighet til å bo lenger hjemme og få mulighet til forbedret bokvalitet ved våre institusjoner ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger. Teknologien skal fremme opplevelse av trygghet, selvstendighet og økt mulighet for sosialisering. Den skal også gi forbedret og effektivisert tjenestekvalitet. Den skal integreres i dagens tjenester på enklest mulig måte. 3

4 1.3 Organisering av arbeidet med velferdsteknologi Porsgrunn kommune har etablert en koordineringsgruppe for velferdsteknologi på tvers av virksomheter og tjenesteområder for å sikre spredning og best mulig kompetanse i organisasjonen.gruppen møtes 4 ganger i året for gjensidig informasjon om pågående prosjekter, nye løsninger og annen aktivitet knyttet til feltet. Gruppen er åpen for nye deltakere. De som syns de kan ha utbytte av å delta er velkomne. Gruppen ledes av koordinator for velferdsteknologi som p.t. er rådgiver hos kommunalsjef for Helse og omsorg. Videre har vi enkelt-personer i virksomhetene som har ansvar for organisering og oppfølging av konkrete områder og satsinger innenfor feltet.. Utviklingssenteret for Telemark, som driftes av Porsgrunn kommune, driver et nettverk for velferdsteknologi for alle kommunene i Telemark. De arrangerer nyttige samlinger 3-4 ganger i året som Porsgrunn deltar på. Dette er en status på arbeidet som gjøres i Porsgrunn kommune innen området velferdsteknologi. Handlingsplanen synliggjør satsingsområder og konkrete tiltak. 1.4 Kompetanse I prosjekter og innkjøpsfaser av ny teknologi jobber helse og omsorg tett sammen med personal fra IKT avdelingen. Dette er et resultat av erkjennelsen om at vi trenger både helse og omsorgskompetanse og IKT kompetanse for å få de beste resultatene for brukerne og kommunen. Det er laget prosedyrer knyttet til bruk av varslings og lokaliseringsteknologi, samtykkekompetanse og det er laget informasjon om mobilitetssensorene. Dette finnes i kommunens kvalitetssystem. Det jobbes for å spre kunnskapen til flest mulige personer. På sikt er det ønskelig at 1 eller 2 nøkkelpersoner i kommunen deltar på videre/etterutdanning i velferdsteknologi/velferdsinnovasjon. 4

5 2 VELFERDSTEKNOLOGI SOM ER I BRUK 2.1 Håndholdte enheter i hjemmetjenestene. Innføring Dette er «smarttelefoner» som kobles opp mot deler av fagprogrammet, Gerica, når de ansatte i hjemmetjenestene er hos brukerne. De kan lese tiltaksplaner, medisinlister, lese journaler, skrive rapporter m.m. Funksjonen gir oversikt over den enkeltes arbeidsliste, men også oversikt over hvilken kollega som er i nærheten og kan bistå ved behov for bistand. Inn- og utlogging kan gi god oversikt over direkte brukertid. Alle ordinære hjemmetjenester tok i bruk håndholdte enheter i løpet av vinteren 2015/ Det er innført håndholdte enheter i gruppen som jobber med hjelpemidler, i fysioterapitjenesten og hos deler av virksomheten psykisk helsetjeneste og rusomsorg ( Psykisk helsetjeneste og Boteam). 2.2 Sykesignalanlegg på sykehjem I forbindelse med bygging av nye sykehjem var det en prosess hvor sykesignalanlegg ble innkjøpt fra leverandøren Ascom. Dette gir en basis for å benytte ønskelig teknologi i de nye sykehjemmene. Det er tidligere montert et sykesignalanlegg fra Ascom på Brevik sykehjem, dette ble brukt til testing i forkant av montering av sykesignalanlegget i de nye sykehjemmene. 2.3 Alarmsentral /responssenter for Telemark 110-Telemark har i tråd med sine vedtekter vært mottak for trygghetsalarmer og med muligheter for å utvide mottaket til å gjelde også annen trygghetsskapende velferdsteknologi. Det er i denne forbindelse kjøpt inn et digitalt mottak, og ved nyansettelser er det supplert med helsefaglig kompetanse. Det vil innen kort tid bli drøftet hvordan framtidig organisasjonsform og oppgaver m.v. skal tilpasses til at dagens 110-Telemark vil inngå i 110 SørVest. 2.4 GPS GPS er lokaliseringsteknologi som brukes for å øke frihet og selvstendighet for personer med demens-sykdom eller annen kognitiv svikt. Alle innstillingene av GPSène baserer seg på avtaler som er gjort med bruker eller den som har rett til å ta avgjørelser på dennes vegne og 2017 har vært definert som utprøvings-år, og det blir ordinærdrift fra Det er laget retningslinjer for når GPS skal være gratis for brukerne og når det skal kunne tas betaling for tjenesten, basert på aktuelt lovverk. Videre er det laget retningslinjer for kartlegging, mottak av varsler, sporing og hvem som skal rykke ut. Vinteren 2015/2016 Våren 2017 Høsten 2017 Våren og

6 Det er innkjøpt 10 GPS alarmer i Porsgrunn, 7 er i drift p.t.. Vi kartlegger alle som får tilbud om bruk av GPS ved hjelp av SINTEF sine skjemaer laget i prosjektet «Trygge spor». 2.5 Døralarm Døralarm monteres på dør og gir varsel til en mottaker (pårørende, hjemmetjenesten el.) når døren åpnes i et forhåndsdefinert tidsrom. 2.6 Mobilitetssensorer Det er gjennomført en pilot i 4 uker for bruk av mobilitetssensorer ved Brevik sykehjem og 6 uker i hjemmetjenesten Vest. Disse registrerte mobilitet hos pasientene om natten. Dette for å kunne varsle om brukerne har behov for assistanse til å snu seg i sengen, slik at de unngår trykksår. Søvnkvaliteten blir også registrert, og sett sammen med pasientens mobiliteten gjennom natten, kan det gi indikasjoner på behov for endring av pleie og/eller behandling. Sensoren er nå primært et kartleggingsverktøy og ikke til tildeling for varig bruk. Sensorene har også mulighet til å gi alarm om bruker går ut av sengen, slik at nattpersonalet blir varslet dersom det er fare for fall. 3 mobilitetssensorene er innkjøpt 1 på deling mellom sykehjemmene 1 på deling mellom hjemmetjenestene 1 på deling mellom Miljøarbeidertjenesten, Psykisk helsetjeneste og rusomsorg og Borgehaven. De administreres av en ansatt ved Brevik sykehjem. Han har også et opplæringsansvar. 2.7 Gulvsensorer Det er små enheter som kobles opp mot sykesignalanlegg på sykehjem. Den gir en alarm når noen bryter «lys»-strålen den avgir. Vi har 1 i bruk på Brevik sykehjem. Nattevakter setter den strategisk i en korridor når de ikke kan oppholde seg der selv, og slik får de varsel når noen brukere er ute og går. De kan dermed komme raskere til for å tilby bistand og omsorg. Samtidig gir det trygghet for tjenesteutøverne. Sensoren kan også brukes inne på rom og gi alarm dersom en person står opp av sengen. Dette avtales i så fall med den det gjelder. Det er innkjøpt ca 40 gulvalarmer til de nye sykehjemmene. 2.8 Røykvarsler Røykvarsler koblet mot trygghetsalarmen gir varsel til brannvesenet når røykvarsler er utløst. Vi har 2 montert ute hos brukere og 2 på lager hos brannvakta. 2.9 Mobilt vanntåkeanlegg Mobilt vanntåkeanlegg installeres i bolig og er på størrelse med et smalt klesskap. Når anlegget detekterer røyk og/eller varme, aktiveres det automatisk og dusjer ut vanntåke. Vanntåken skal sørge for at brannen blir begrenset i omfang og skal sørge for at miljøet inne i rommet er 2016 Høst 2016 og våren 2017 Sommer 2017 Høsten Innkjøpt ett i 2009 og ett i

7 innenfor lev bare forhold for den som befinner seg der. Det er innkjøpt 2 vanntåkeanlegg. Noe kompliserte installasjoner gjør dette anlegget mindre fleksibelt i bruk enn ønskelig, men er inntil videre vurdert som et egnet tiltak for personer i risikogruppe for branntilløp/brann Alarmklokker Alarmklokker brukes i institusjon og gir varsel til ansatte dersom en beboer forlater avtalt område, f.eks. i det den passerer dør ut fra avdeling, eller forlater sansehagen o.l. Det er ment å gi personer med kognitiv svikt frihet til å bevege seg uten at personalet må følge dem hele tiden. Det er satt opp sensorer ulike steder i bygget som det kan stilles inn på og som gir varsel. Hvilke innstillinger som gjøres på alarmklokkene er individuelle og etter avtale med den det gjelder eller med de som har myndighet til å ta slike beslutninger på vegne av den det gjelder. Alarmklokkene ser ut som vanlige armbåndsur og festes rundt håndleddet til aktuell person. Det er innkjøpt alarmklokker til Vestsiden sykehjem Dokumentasjons stasjoner Dokumentasjonsstasjoner er satt opp i alle bogrupper på de nye sykehjemmene. Dette er I-pader som de ansatte kan sjekke opplysninger på, eller skrive rapport på uten å måtte oppsøke arbeidsrom i utkanten av avdelingen. Arbeidsstasjonene bidrar til større nærhet og mer tilstedeværelse av ansatte i pasient-miljøet, samt høyere pasientsikkerhet da opplysninger og data på en lettvint måte. Høsten 2017 Høsten NY VELFERDSTEKNOLOGI 3.1 OPTET-prosjekt Anslått tid OPTET (Optimalisering av kjørelister i hjemmetjenestene) er et prosjekt i samarbeid med SINTEF, Horten kommune, Sandefjord kommune og Bergen kommune. Denne programvaren er prøvd ut i Horten kommune og er ment som et verktøy som skal gi beslutningsstøtte til lederne. Porsgrunn er en av tre følge-kommuner. Sandefjord kommune har også tatt det i bruk i 2017 i deler av hjemmetjenestene etter deres kommunesammenslåing. I mai 2017 kom 2 forskere fra SITEF og observerte og gjorde ulike intervjuer i hjemmetjenesten Vest. Hensikten deres var å undersøke hvordan vi planlegger aktivitetene våre. Deres konklusjon der og da støtter langt på vei vår egen vurdering av at Porsgrunn ikke har behov for ytterligere optimeringsteknologi og lederstøtte enn det vi i dag får fra de håndholdte enhetene for å kunne lage gode arbeidslister.. Prosjektet har så langt ikke gitt åpning for integrasjon mellom kommunens eget fagsystem «Gerica» og «Spider» som leverer optimeringsteknologien. Det er derfor ikke vurdert som aktuelt å kjøpe Oppstart prosjekt januar Fullføres våren

8 inn denne programvaren. Det har i prosjektet også vært jobbet med å identifisere aktuelle standarder /måletall for hjemmetjenestene og definere disse, slik at vi kan sammenligne tall og se hvordan vi driver hjemmetjenestene våre i forhold til de andre kommunene. 3.2 Smart-kort Smart-kort var et utprøvingsprosjekt i 2.etg på Frednes sykehjem. Hensikten var å forkorte påloggings-tiden for ansatte når de skulle journalføre data og bruke mail m.m. Samtidig skulle alle ansatte bli identifisert og det skulle bli slutt på felles-identer. Igangsettingen av prosjektet var planlagt i desember Da selve koblingen skulle gjøres viste det seg at leverandøren av programvaren ikke klarte å integrere dette mot fagsystemet vårt, Gerica. Leverandøren jobber fortsatt får å finne en løsning. Leverandøren har kommet med et tilbud om løsning på saken gjennom bruk av andre Windows-maskiner. Dette var for kostbart og IKT vil vurdere saken dersom det kommer andre løsninger på markedet i Medisindispensere Vi har fått et tilbud fra Dignio på 5 multidosedispensere. Det har vært gjennomført et møte 4.9 med Atea i sakens anledning, da de skal selge denne varen for Dignio. Vi venter på et revidert kontraktsforslag. Når vi får dispenserne ønsker vi at de prøves ut fortrinnsvis i hjemmetjenesten Nystrand. 3.4 Pasientsikringstavler i hjemmetjenesten Utviklingssenteret i samarbeid med Skien kommune har søkt Norsk Forskningsråd om midler til prosjekt, men fikk avslag. De er blitt oppfordret til å søke igjen, og dette blir gjort. Arbeidet er et samarbeid mellom Skien, Porsgrunn, Larvik, Horten, nedre Eiker, utviklingssenteret i Telemark og Sintef. Bø er følgekommune. Tavlene er ment å gi oppgavestøtte til hjemmetjenestene. 3.5 Touch and play Dette er store interaktive skjermer med innebygde pcèr på flyttbare stativ som også har en heisfunksjon. De har til hensikt å stimulere de kognitive funksjonene hos brukerne. Det er mange ulike aktiviteter med ulik vanskelighetsgrader i programvaren som installeres i disse skjermene.. Eksempler på aktiviteter er regnestykker, sudoku, kryssord, spill, puslespill, «smelle ballonger», film, musikk, allsang, radio, trening m.m. Heisfunksjonen er hensiktsmessig når tavlene skal brukes til fysisk aktivitet og må tilpasses brukere med ulik høyde og til brukere som sitter i rullestol. Vi kjøper inn 3 slike tavler som leveres ila et par måneder. Programvaren abonnerer vi på og den kan også installeres på f.eks. I- padder. Vi bestiller 10 abonnement hvor de 7 som ikke er på tavler vil fordeles ut på ulike tjenester som allerede har I-padder Vår/ sommer / 2019 Våren Digitale trygghetsalarmer Det gjennomføres en innovativ anskaffelse av trygghetsalarmer i 2017 og

9 samarbeid med Skien kommune og 10 andre kommuner. Prosessen er omfattende og kravspesifikasjonen skal være ferdig innen Etter dette vil innkjøp av alarmer starte. Arbeidet er i rute. 3.7 I-pad kommunikasjon Det finnes I-pad som kan brukes til kommunikasjon mellom bruker og hjemmetjenestene, når det gjelder eks. veiledning om mat og medisiner, eller for å gi trygghet.. Dette er teknologi og tjenester som ikke er tilgjengelige i Porsgrunn p.t., men det oppfattes som relevant i utviklingen av effektive tjenester. Usikkert. Tidligst 2019 Kan vurderes når aktuelle brukergrupper er avklart og ny alarmsentral/responssenter er på plass. 3.8 E lås Bamble kommune var i gang med innkjøp av elektroniske dørlåser, e-lås i samarbeid med GKI.. Det finnes flere modeller, et eksempel er montering av en sylinder med elektronikk i ytterdør til bruker og døren kan låses opp med mobiltelefon. Sammenlignet med nøkler gir det større sikkerhet for hvem som har tilgang til brukers bolig og det er spart tid for hjemmetjenesten. Brukerne slipper trolig å ha nøkkelbokser. De kostnadene som følger med når en nøkkel eller en universalnøkkel mistes, vil være spart. Porsgrunn kommune deltar i GKI sitt prosjekt og har opsjon på innkjøp av elektroniske dørlåser. For Porsgrunn er det viktig at fremtidige e- låser er integrerbare mot de håndholdte enhetene vi har i hjemmetjenestene Nå har Bamble kommune lagt innkjøp av e-låser «på is» is fordi leveranse/produktet ikke var godt nok ennå. De vil tidligst vurdere det igjen i Porsgrunn vil holde seg orientert om videre fremdrift av dette i Bamble. 3.9 Digitalt tilsyn Det er et infrarødt kamera som kan monteres i ett rom i et hus og som vil vise om den personen som er i rommet sitter eller ligger på gulv(falt) o.l. Bamble kommune har montert dette i et hjem og vi vil lære av dem. Det er mest aktuelt i situasjoner hvor en ektefelle er syk (fare for fall kombinert med demens m.m.) og hvor den andre ektefellen har behov for å føle trygghet slik at den kan forlate hjemmet og utføre ulike aktiviteter. Det kan være avgjørende teknologi for å hindre/utsette behovet for institusjonsplass. Det er nå kommet en etterspørsel om digitalt tilsyn i Porsgrunn. Det vil fremskaffes mer kunnskap om dette og vurderes om det finnes økonomi til anskaffelse og ressurser i organisasjonen til å håndtere dette. Usikkert. Tidligst

10 4 OPPSUMMERING Det arbeides systematisk og bredt med velferdsteknologi i Porsgrunn. Mye er under arbeid. Det er viktig å få implementert teknologien i tjenestene før vi starter opp med ny prosjekter, da vi ser at det er krevende å drive opplæring av ansatte, lage nødvendige beskrivelser og prosedyrer, samt finne egnede folk til å drifte de ulike teknologiene. Det å gjøre organisasjonen kjent med mulighetene for å ta i bruk ulik velferdsteknologi er en stor prosess, selv om koordineringsgruppen sikrer en viss flyt av kunnskap. Deltakelse på ulike arrangementer som har velferdsteknologi som tema, har vært et prioritert område dette året. Dette for å spre forståelse for ulike former for velferdsteknologi og kunnskapen om helt konkrete hjelpemidler, mest mulig i hele organisasjonen. Henvendelser til kommunen om hvilke muligheter velferdsteknologi kan gi avdekker at det også må fokuseres mer på det den enkelte innbyggeren kan ta ansvar for selv, og hvordan rådgivning om dette kan gis på best mulig måte. Selv om tjenestekontoret og rehabiliteringstjenesten, sammen med de ulike virksomhetene har god oversikt over muligheter, må det legges til rette for mer generell informasjon og kunnskap. Det må arbeides videre med løsninger på dette. I bygging av nye sykehjem har kommunen fått gode muligheter for å effektivisere daglige oppgaver, men ikke minst å trygge pasienten på ulike måter både gjennom varslingssystemet og sensorer, og i plassering av arbeidsstasjoner for ansatte. Det er ofte vanskelig å omsette disse tiltakene i målbare effekter, særlig der det i hovedsak er snakk om økt pasientsikkerhet. Det arbeides videre i tråd med beskrivelsene i planen. 10