(RED,: JaRN NI KOLAYSEN OVE BERGERSEN

Transkript

1 Norsk UI ening.

2 INSEKT-NYTT Postboks 1701 Rosenborg 7001 Trondheim Postgironummer: Trykkeri: Offset - Sats Trondheim (omslag), Bkonomitrykk Bod0 (innhold) Abonnernentspris: kr. 3 5, - I REDAKSJONEN: TOR ALVHEIM (RED,: JaRN NI KOLAYSEN OVE BERGERSEN 1- \ TROND NORDTUG Forsidebilde: Smelleren Coryrnbites pectini(ii~r,~ii'. Foto: Arne T. Hamarsland Fra redaksjonen... 3 NEF's formann har ordet... 4 Bergersen, Ove: Forsidedyret... 6 Olsvik, Hans: De norske ryggsvammerne... 8 Alvheim, Tor: ICIPE,Et senter for tropisk insektforskning LARVIK INSEKT KLUBB (LIK) Referat fra arsmmtet i NEF 12 februar Arsmelding for FOTOKONKURRANSEN KONKURRANSE Brev fra leserne Opprop PETTER AMUNDSENm SPESIALFORRETN I NG I TEGNEMATERI ELL - REKLAME- OG KONTORREKVI SITA HOBBY/KUNSTARTI KLER - PAP1 RVARER, FJORDGT a 36, 7000 TRONDHEIM

3 FRA REDAKSJONEN Insekt - Nytt sldr denne gangen ti1 med et 40 siders blad ined et stoffutvalg som forh3pentligvis vil vare av'interresse for de fleste. Spennvidden i dette nummeret er stor, fra lokalt preget stoff, som presentasjonen av Larvik Insektklubb, ti1 afrikanske forhold i artikkelen om forskningssentret ICIPE. Dette nummeret er ogsa blitt meget faynefallende, i og med at vi har gdtt ut med fargetrykk pa omslagssiden. Dette er gjort spesielt med tanke pi A benytte dette nummer av bladet ti1 et P.R. framstot for bladet og foreningen. Dette gjares blandt annet ved d sende ut bladet, sammen med et tilbud om medlemsskap i for - eningen, eller et abbonement pi bladet, ti1 en rekke skoler om - kring i landet. Ellers savner vi fremdeles det store tilsiget av stoff, men vi hdper at en var og sommer med ny inspirasjon og nye funn vil fd sk;iveklaen ti1 A sla ut for fullt hos de ivrige entomologer landet over. Legg i denne forbindelse merke ti1 var adressefor - andring, og noter deg tidsfristen for innlevering av stoff ti1 neste nummer: FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF TIL NESTE NUISMER: 13 JUNI

4 NEF's FORMANN HAR ORDET, BLI MEDLEM AV NORSK ENTOMOLOGISK FORENING: Norsk Entomologisk Forening har som oppgave 5 fremme studiet av den norske insektfaunaen. Vi md erkjenne at kjennskapet ti1 denne er svaert mangelfullt, og for vesentlige insektordener vet man sd godt som ingenting om artenes utbredelse i vdrt land. Vi ligger pd dette omredet langt etter vdre naboland, som i mange dr har hatt store og effektive entomologiske foreninger. Det er styrets mening at det n5 bar tas et krafttak for d stimulere interessen for studiet av den norske insektfaunaen, og i dette arbeidet har vi satt i gang en rekke tiltak. Vi innser at her er det lite man kan oppnd gjennom entomologer ansatt i vitenskapelige institusjoner. Ti1 det er Norge alt for stort og de institusjonstilknyttede entomologer alt for fd. Her, sorn i andre land, md vi derfor satse pa den innsats sorn interesserte og dyktige hobby-entomologer kan gjare, og vdre tiltak har derfor som primart siktemdl d hjelpe disse i deres entomologiske studier. Av tiltak vi har ansett som viktige, kan nevnes arbeidet for etablering av lokale avdelinger av foreningen, for i skape et entomologisk miljm pd flest mulig steder. Samtidig finner det sted en prioritering og opptrapping av vdrt medlemsblad "Insekt-Nytt", slik at medlemmene kan fd bedre kontakt med hverandre og informasjon om hva sorn skjer i norsk entomologi. Videre kan -,?vnes utldn av binokularlupe ti1 medlemmene, hjelp med litteratur og entomologisk materiell, formidling av ekspertise ndr det gjelder insektbiologi og systematikk, og utarbeidelse av bestemmelsestabeller for norske insekter. Ndr det gjelder publiseringsmuligheter Zlar vi etterhvert fatt to tilbud for vitenskapelige entomologiske r~zbeider. Det ene er "Fauna norvegica Ser. B", "Norwegian Journal of Entomology", sorn utgis med stmtte fra NAVF, og hvor norske.-ntomologer kan publisere sine faunistiske arbeider i et internasjoralt rettet tidsskrift. Det andre er det nyetablerte "Insecta Norvegiae", sorn vi utgir i samarbeid med Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab, Museet, og hvor vi tar sikte pi d utgi oversikter over stclrre gruppers utbredelse i Norge i form av prikkart og tabeller. Annethvert dr arrangerer vi vintermater der entomologer fra hele landet kommer sammen og diskuterer felles anliggender og utveksler erfaringer. Vi arbeider ogsd med planer om d etablere en egen gruppe for fotografering og filming av insekter. Insektene er en enestdende mangfoldig og interessant dyregruppe.

5 I studiet av denne mangelfullt kjente dyregruppen i Norge, ligger det en utfordring for alle med interesse for norsk natur. Men dette arbeidet ma organiseres, og vdr virksomhet er ressurskrevende, bdde nar det gjelder penger og arbeidskraft. I motsetning ti1 andre foreninger mottar vi ingen statte fra miljaverndepartementet, og foreningsdriften dekkes nesten i sin helhet gjennom medlemskontingenten. Her er jeg ved et hovedpoeng i dette innlegget? vdr forenings muligheter ti1 a etablere et funksjonelt arbeidsmilja for norske entomologer, henger naye sammen med den statte vi far fra entomologisk interesserte mennesker. Jeg vil derfor sterkt oppfordre alle likesinnede ti1 & statte opp om Norsk Entomologisk Forening, bdde ved & bli med som medlemmer og ved 5 ta del i den virksomhet foreningen driver. Foreningen kan ikke yte noen okonomisk godtgjarelse for den virksomhet som drives i v&re mange tillitsverv, men vi kan tilby et interessant og aktivt milja i nar kontakt med norsk natur. Her er nok d gjare for alle som har lyst ti1 d ta et tak. Hilsen Karl Erik Zachariassen KJEMPE- KJEMPE- KJEMPE- TllBUD H OR TlLBUD TllBUD HOS p.1 utnnsptllc kassettbdnd has Prtrrksrrnl,rl Pflseks Kessettsplllar ~nvrl... r 11!.'I h,,wt. 19,- *&;I I,,lT*. PA RENSEUTSTYR TI1 3RAMMOFONPLATER HOS m A a j m~llgtlet for m1~t~lll~i)e Lurmar~ K lenye Jdyeret rfkker Prtseks ZEEPA karl~on f ~41490,- fltj~rtj0rbtp Sf.&& lnnr!~ buv~hh~!, Ydr I Ti~xr mnnm bul,kh(,q v,?:, Sad kun kr 65,- q.,ra 11 d11.r rrno!; 75?E 6 J8 Sdi.d"?Ia I1 Ir!)nd,?~,r eller 4l 559 oq I,? f,iwnfl!fi,,d~~f! Sl,iih mni!m buiihhri. vj,, r, 0.': b' 529 /,I/ n~er scln6qf?tj I! /f,,ndat,p, pl,.,,:!i., cdysnmy~, r:n+ C.Js /P h/8 JB 5iw/.,,,,+, \I *I,*,~~~l,,l,,~v~,~, t,,,,,,, a,,,, 1 ' '! r merr U[J,?/~V~,~~~J, f30ali,% bll t I h,4:l,l,,l i 1, 100 lt,,$!,!l),n$~, Ill,A::,."I I ;:- I<(lAHS M11SIl<li I~:#>l>c~r~~ (I.. ; 'V T,<~t!~Il~v ( > )!I!,!/:.I1 c2tt HOAHS MOSS I(I)~IOI.~,,I: 1.: 1500 W,,. 111,'j :,I ill f3oahs f Hf DHII<Sl A0 tf.tll, e, ji I II 1600 L!.i,stl Tll 1ii. '71."I BOAHS OSl 0 SI,SI<II.: ~8:11~,1,t!1,1 t:t!rt>~ A ~#l\~,~-oi :' <)\I,, 1 I If 0.l If1 I? sl> ST0TT VARE ANNONSORER - DE STQTTER OSS,

6 FORSIDEDYRET 6 Forsidedyret denne gang er arten Corymbites pectinicornis. Arten harer ti1 familien EZateridae (Smellere). Bildet viser en han. Dette kan man se av de velutviklede kamformede antennene. Smellerne utgjar en stor billefamilie med over 8000 arter spredt over starstedelen av jorden. Familien har fdtt navnet etter lyden som kan hires ndr billen vender seg, etter d ha havnet pd ryggen. "Smel1e"-mekanismen bestir av tapp foran pd brystet som igjen passer inn i en grop midt pb bry- stet. Nbr hoppet skal utfares, trekkes tappen ut av gropen og spennes. Med hoppet gdr tappen hurtig ned i gropen igjen. Smell- eren kastes opp i luften og vender seg med buken ned. Smellerne har en langstrakt oval form med 5-leddete tarser og lange trddsmale antenner. Hanner av ncen spesielle arter har brede kamformede antenner. Fig. 1 Figgren viser kroppen av en praktbille (I) sett fra siden, sammenlignet med den typiske smellerformen (11). Hovedtrekkene som skiller smellere fra andre naerstdende familier som Carabidae (lapebiller) og Buprestidae (praktbiller), er som falger : 1. Hodet trukket godt inn under brystskjoldet. 2. ~r~stskjoldet ender i to spisse tagger pd hver side bak. 3. Tappen pd buken. Smellere finner man ofte pi dpen mark med innslag av kulturvekster. Her legges eggene i jorda. Larven som klekkes er ganske spesiell. Den kalles kjalemark, og navnet har den fdtt p.g.a. at den trives i kjalige forsomre. Da kan larver av slekten Agriotes gjare stor skade pd korn og Fig. 2 Ovetside av smeller (imago), ti1 hoyre en karakteristisk larve.

7 potetplanter. De lever av rattene pb disse. Saerlig nyskuddsplanter angripes ofte. Larven kan ogsa leve i rbtne traer. Larvene er langstrakte, ofte sylindriske, brune eller gule og med de farste segmentene forsynt med velutviklede gangben. Bakerste segment er karakteristisk utformet. Enten er det tilspisset, eller forsynt med tenner eller utvekster. Forpuppingen finner sted i et ovalt puppekammer' noen cm ned i jorda, hvor dyret utvikler seg i lapet av sensommeren. Puppens utvikling tar 3-4 uker. Disse individene overvintrer under steiner i jorda. Det hender ogsb at imago som blir klekket sent pb hasten, forblir i puppekammeret ti1 vbren. Forsidedyret Corymbites pectinicornis, er en av vbre vakreste og mest iayenfallende smellere. Oversiden har en sterk metallskinnende gr0nnfarge. Hunnen er mer beskjeden og mangler de same kraftige, kamformede antennene. Arten holder ti1 pb skogsenger hvor den skifter mellom 5 gb pa gresset og blomstrende skjermplanter i juni mbned. Canon A-I, rned 50 mn f/1,4 matert pd omvenderring rnedfokuseringssnekke. Blitz 1/60 s e k.. ~ 80, ~ tech. ~ pan. Makrofotogmfedng. Sdv POSTBOKS 985 den mest forakteliie flue 7001 kan vaere en vakker skaprdng. TRONDHEIM

8 Ryggsvammeren er el tege som lever i ferskvann, vanligvis i dammer og sma tjern uten fisk. Den kan ogs6 finnes i stmrre vatn rned forekomster av fisk, men dette barer rned ti1 unntaka. Som navnet sier er det karakteristisk at den svmmmer pa ryggen. Det er et sartrekk ved ryggsv~mmeren at den henger i overflatehinna rned ryggen ned og vokter p6 at byttet skal falle i vannet, eller komme s2 nar at et raskt angrep kan bli suksessfullt. Med sin 01- somhet overfor vibrasjoner i overflatehinna, lokaliserer den snart ei flue hvis den skulle vare s6 uheldig 6 falle i vannet. I konkurranse rned virvlere og vannlmpere styrter den s6 ti1 rned kraftige svammetak. Pa grunn av lang og tett h6rvekst pa bakbeina, fungerer disse som kraftige Breblad. Straks den har nddd ram ti1 byttet, bruker den snabelen som stikkeredskap og bedaver byttedyret. Jeg har aldri blitt stukket av ryggsvammer sjal, men det sies det er verre enn d bli stukket av veps! Sammen rned virvlere og vannlapere er det ryggsvammeren som har overflatehinna og vannomrddet under som jaktomr6de. Ryggsvammeren finner ogs6 en del av faden nede i vannet. Den er ganske var, og tramper man i marka ved bredden der det henger mange ryggsvammere i overflata, kan man legge merke ti1 hvor raskt de forsvinner ned i dypet. & oppdage ryggsvammere ved en dam er ikke vanskelig; enten henger de i overflatehinna eller s6 svammer de sakte omkring i overflata. Der den henger ser man at det er tre forsenkninger i hinna, det er enden av bakkroppen og framfotspissene som danner denne trekanten. Ser man ikke ryggsvammere ndr man kommer ti1 en dam, kan det hende at man finner dem i hdven etter noen drag i vegetasjonen nede i vannet. KJENNETEGN Ryggsvammere ligner en del pd buksvammerne, men er starre og svammer som oftest rned ryggsida ned. Mens buksvammernes framfatter ( ytre ledd ) er formet som en kniv eller sabel og mangler klar, er ryggsvammerens vanlig 2 (3)-leddet rned to klar ytterst. Ryggsvammeren oppmagasinerer luf't pd buksida slik at denne blir lettest.

9 N. Zutea Figur 1. Voksne av lvotonecta glauca kjennes fra N, tutea pa det svarte feltet ( scutellum ) pa ryggsida. Langs bakkroppens underside finnes en kjal, som pb begge sider er forsynt med lange hbrfrynser. Lignende hbr utgbr fra bakkrbppssidene inn mot midtkjalen, og det blir da dannet to kanaler som utgjar luftmagasinene. I tillegg lagrer den luft under vingene. Ryggsvam- meren, sorn skal se mot overflaten, har den nedre del av ayet sterk- est utviklet, Mens de andre vanntegene som sv0mmer normalt, har ayne hvor den avre del er sterkest utviklet ( Natvig 1928 ). Det er to arter av ryggsvammere i Norge, og sorn voksne skilles de lett pd ryggfargen. Notonecta Zutea har som imago grb ti1 gulhvit rygg, mens N. gzauca har et trekantet svart felt midt pd ryggsida ( scutellum ). Resten er grblig farget. N. lutea har vanligvis helt lysegult scutezlum, men av og ti1 med smb svarte flekker. Resten er grblig farget. Undersida er svart hos begge artene ( se ogsd fig. 1 ). Larvene og nyrnfene er verre d skille fra hverandre, og det vil fare for langt b komme inn pd de kjennetegna her. LIVSSYKLUS De to ryggsvammerartene har ganske forskjellig livssyklus. Mens N. Zutea bare lever som voksen en sommer-sesong, kan N. glauca muligens leve i flere br. den viktigste forskjellen er at N. glauca

10 overvintrer som imago, mens N. Notonecta glauca: lutea overvintrer som egg. Med det samme, eller kort tid etter at isen er forsvunnet pa dammene er imago & finne. Parringa skjer i lrapet av vsren, og egga blir klumpvis festet ti1 vannplanter, trolig i mai - juni. Etter egglegging drar sannsynligvis de aller fleste voksne, men det er ikke undersrakt om enkelte kan overleve hele sommeren og eventuelt ti1 neste egglegging. Etter 1-2 maneder klekkes eggene og i midten av juli kan man trolig finne de farste sma larvene, omtrent 1 mm lange. Nymfer kan sees i august og ut ti1 manedsskiftet september/oktober. De farste imagines dukker opp i begynnelsen av september. N. gzauca er sa i aktivitet hele hasten ti1 isen legger seg pa vatna. Det hender ogsd at man kan se ryggsvammere i aktivitet under isen den farste uka etter islegging. Arten er trolig mer eller mindre aktiv vinteren igjennom, men trolig med nedsatt meta- bolisme, slik at den ikke behaver sb god nceringstilgang. Observasjoner tyder pa at arten dar ut om tilholdsdammene bunnfryser i lrapet av vinteren. Se ogsa fig. 2. Notnecta Zutea: Eggene, som er blitt lagt hasten far, klekkes i slutten av mai i sarlige strak og i juni lenger nord. I lapet av 1-2 maneder vokser larvene seg store og blir ti1 nymfer og imagines. De farste imagines viser seg enkelte steder allerede i begynnelsen av juli, og i lapet av denne.- maneden er alle larvene blitt voksne. Fra juli m a b) Nymfe (larve) Egg Imago Nymfe (larve) Egg I J F M A M J J A S O N D I Figur 2. Livssyklus gjennom dret for Notonecta gzauca ( a ) og N.lutea ( b ). 10

11 ti1 September foregar parringa og egglegginga. Nar oktober er kommet er det ikke mange N. Zutea igjen i dammene, og ved slutten av maneden er alle voksne dade. Eggene hlir sd liggende pd va,cnplanter og pa bunnen hele vinteren, ti1 vdren kommer med ny klekking. Eggene ti1 N. Zutea taler trolig frysing, i det larver kan finnes i dammer som er bunnfrosne nesten hele vinteren. Se ogsd fig. 2. TILHOLDSSTED Pa Bstlandet kan begge artene finnes i de samme vatn og tjern. N. gzauca ser likevel uf ti1 a foretrekke noe dypere dammer og tjern enn N, Zutea. Ofte er N. gzaucals tilholdssteder vegetasjons- rike og eutrofe, mens N. Zutea ser ut ti1 3 foretrekke relativt sure og dystrofe myrtjern i glissen skog ( barskog ). I Midt-Norge finnes N. Zutea ganske vanlig, sarlig i innlandet, men ogsd Ute ved kysten i nordlige strak. N. Zutea finnes fra lavlandet ti1 opp mot skoggrensa, med tyngdepunktet i meters hcayde over havet ( Trandelag ). N. gzauca ser ut ti1 d vare en mer utpreget lavlandsart, og finnes langs kysten ti1 Mare og Romsdal. Lengst nord i utbredelsesomrtrdet, i Mare og Romsdal, ser det ut ti1 a t N. glauca bare kan overleve helt ytterst langs kysten, hvor gjen- nomsnittstemperaturen om vinteren er over o0 C.

12 UTBREDELSE N. Zutea er utbredt i Sar - Norge nord ti1 sarlige Nordland. Dolmen og Aagaard (1973) mener arten er vanlig i hele Trandelags - omrddet. Den finnes mer eller mindre vanlig over store deler av Bstlandet, og er kjent fra en lokalitet pa Sarlandet (J.T. Jastrey 1981). Fra Vestlandet er den hittil bare kjent fra Bergenstraktene (D. Dolmen pers. medd., J.T. Jastrey 1981). Den er alminnelig og har en vidstrakt utbredelse i Sverige (Brinck 1964), men er temmelig sjelden i Danmark (Jensen - Haarup 1912). N.Zutea er en sirkumpolar art, mens N. gzauca skal vaere mer sarlig (Richard 1967). N.gZauca er vanlig utbredt pd Bstlandet (Taksdal 19711, og gar videre langs kysten av Sarlandet og Vestlandet nord ti1 Nordmare (Warloe 1924, Dolmen og Olsvik 1977, Jastrey 1981 og Tor Alvheim pers. medd.) I Sverige og Danmark er N. gzauca vanlig og utbredt (Brinck 1964 og Jensen - Haarup 1912). For utbredelsen i Norge, se ogsd fig. 3. Disse kartene ma betraktes som meget forelapige, og naermere feltundersakelser og gjennomgdelser av museumsmateriale er nadvendig far gode utbredelseskart kan lages. J.T~Jastrey har nylig utfart et stort kartleggingsarbeide pd norske vannlevende teger. Dette er publisert i Fauna norv. Ser B. 28, Jeg vil imidlertid korrigere ham ph enkelte, punkter. J.T. Jastrey (1981) har ikke fdtt med funn av N. Zutea i Nord Trendelag og i Sandre Nordland (Dolmen og Aagaard 1973), og strengt tatt burde funnet fra Kristiansund pd Nordm~re (Dolmen og Olsvik 1977) vare plassert i rute 90. Arten er senere funnet ogsd i rute 84. Ruteinndeling etter EIS systemet. KONKLUSJON OG OPPROP Av de to utbredelseskarta ser man at ryggsvammernes geografiske utbredelse i Norge er lite kjent. Notonecta Zutea er funnet d vare cranske vanlig i Trandelaqsomrddet, og den fjnnes pd Bstlandet, Sarlandet og Vestlandet..Arten gar nord ti1 sandre Nordland. Notonecta gzauca finnes pd Bstlandet og langs kysten ti1 Nordmare, men det er mange "hull' i utbredelsen. Sett under ett er det lite vitenskapen vet om forekomsten av ryggsvammere i Norge, men dette kan rettes pd: Jeg vil derfor oppfordre alle som er interesserte i dyrelivet i ferskvatn om d kikke godt etter ryggsvammere ti1 sommeren, Noter gjerne ned art, sted, dato, dr, finner etc. pd en lapp og send den ti1 meg.en liten beskrivelse av funnstedet, samt UTM-angivelse er ogsd verdifullt. Jeg venter med spenning pd resultatene av dine undersakelser, og blir sdra og vonbroten om du ikke sender meg noen bokstaver... : God jakt::

13 Figur 3. Forelapige utbredelseskart for ryggsvamerne Notnecta gzauca ( a ) og N, lutea ( b ).

14 TAKK Jeg vil takke Dag Dolmen og Tor Alvheim for opplysninger om utbredelse, Dag Dolmen dessuten for gjennomlesing og kritikk av artikkelen. LITTERATUR. Brinck, P. 1964: Skinnbaggar, p. 152 i Hanstram ( ed. ) Djurens V;irld 111, FSrlagshuset Norden AB, MalmS, 562 pp. Dolmen, D. & Aagaard, K. 1973: Ryggsv0mrneren, Notaecta zutea Miiller, i ~randelagsomrddet. Fauna 26, p Oslo. Dolmen, D. & Olsvik, 8. A. 1977: Ryggsvcammeren Notoneeta gt~~ca L. ( Hem., Notonectidae ) funnet pd Nord-Msre. Norw. J. mt., Vol. 24, No. 2, p. 175, Oslo Jensen-Haarup, A. S. 1912: Danmarks Fauna 12. G.E.C. Gads forlag, Kebenhavn 300 pp. Natvik, L. R. 1928: Norske Insekter I, Oslo, 315 pp. Richard, G. 1967: Heteroptera, pp i Illies, J. ( ed. ). Limnofauna europeae. G. Fischer, Stuttgart 474 pp. Taksdal, G. 1967: Teger, pp i Frislid, R. og Semb-Johanson, A. ( eds. ) Norges Dyr IV, J. W. Cappelen, Oslo 429 pp. Warloe, H. 1924: Fortegnelse over Norges Hemiptera og lieteroptera. Forh. Vidensk. Selsk. Krist. 1924, 4: 1-42 Jastrey J.T. 1981: Distribution and Ecology of Norwegian Water - bugs (Hem. Heteroptera). Fauna norv. Ser. B 28, Denne nye Serien vil komme ut med kart- og tabelloversikter over utbredelsen av norske insekter. Serien vil komme ut med uregelmessige mellomrom, alt etter tilgang pa stoff og midler ti1 trykking. Ett nummer er allerede kommet ut og sendt medlemmene i NEF. Det ferrste arbeidet ble trykt med stertte fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsrad. Utgifter for hvert arbeid blir forsakt holdt si lavt som mulig ved at forfatteren(e) gjar manuskriptene ferdige (og feil-frie) slik at de kan gd rett inn i trykkeprosessen, som er off-set-metoden. Manuskriptene bar ferlge oppsettet som benyttes i Fauna norvegica Ser. B. (Norsk entomologisk tidsskrift). John 0. SoZem DKNVS Museet, Erling Skakkes gt. 47 B 7000 Trondheim

15 Et senter for tropisk insektforskning Av TOR ALVHEIM ICIPE star for International Centre of Insect Physiology and Ecology. Det er et stort forskningssenter sorn ligger i Nairobi i Kenya. Her er man saerlig opptatt med forskningen omkring tropiske insekter sorn overfnrer sykdommer ti1 mennesker og dyr, og insekter sorn kan forarsake skader pa avlingene. En rekke land og organisasjoner gikk i 1970 sammen om 2 etablere et senter for insektforskning i Afrika. Resultatet ble dannelsen av ICIPE, sorn star for International Centre of Insect Physiology and Ecology, i Nairobi i Kenya. De land sorn stratter sentret akonomisk er: Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, V. Tyskland, Canada, Sveits,Frankrike, Japan, aster - rike, Nederland og USA. De organisasjonene sorn gir statte er: UNEP (FNs miljavernsorganisasjon), OPEC og verdensbanken. Ved ICIPE er man saerlig opptatt med forskning

16 pd insekter sorn overfarer sykdommer ti1 mennesker og dyr, og insekter sorn kan forarsake skader p6 avlinger. Det legges dessuten stor vekt pd opplzring,b&de av studenter fra Kenya og andre land, og av teknikere og administrasjon.det er for tiden omkring to hundre ansatte ved ICIPE, men antallet varierer fordi mange er korttidsengasjert her fra forskningsinstitusjoner i utlandet. Mange store forskningsprosjekter p6gsr ved sentret, her omtales kort en del av dem. Army worms er larver av nattflyet Spodoptera exempta,og de kan gjmre like stor skade sorn de fryktede gress - hoppesvermene. Ar om annet kan disse larvene opptre i enorme antall, og kan da gj~re stor skade pa avlingene. Foruten i Afrika, kan army worms opptre bade i Asia og Australia. Ved ICIPE pdgdr et forskningsprosjekt kalt African armyworm researsch. De aspekter man spesielt har tatt for seg pa dette prosjektet,er hvilken effekt temperaturen har pa larvenes utviklingstid, hvilken rolle n~rings - tilgangen spiller,og hvilket hormonelt samspill sorn er bakgrunn for de forskjellige faser i larvestadier og fenomenet rned diapause. Hovedformalet rned prosjektet er 6 komme ram ti1 en fundamental forstaelse av hva sorn fordrsaker den enorme oppblomstringen av larver 6r om annet,slik at dette kan brukes i bekjempelses - strategien. Her hau prosjektet et nzrt samarbeid rned Desert Locust Control Organisation, sorn ellers spesielt arbeider rned bekjempelse av vandregresshopper. Moskitoer er blitt kalt den verste insekt - fiende sorn mennesket har,ph grunn av den rekke rned alvorlige sykdommer sorn de overfarer. Dette gjelder da de artene sorn over - farer gul feber,dengue feber,filariasis og malaria. Gul feber og dengue feber er alvorlige virusinfeksjoner, mens filariasis skyldes infeksjon av rundormer(nemat0der av overfam. Fitarioidea). Tropenes svape gjennom alle tlder har vzrt malaria, en febersykdom sorn skyldes at protozoer, encellede dyr, av slekten PZasmodium invaderer de r ~de blodlegemene. Disse protozoene overfmres av moskitoer (stikkemygg) av slekten AnopheZes.Disse stikkemyggene fins ogsd i Norge, men de er her ikke infisert rned protozoer sorn fremkaller malaria. Et av forskningsprosjektene ved ICIPE arbeider rned d sk-affe mer viten om hvordan man kan fd kontroll over malaria - vektorer, det vil si stikkemyggene sorn overfarer sykdommen. Dette

17 er et felt hvor det er gjort mye far, men det er et stort behov for forbedrede bekjempningsmetoder etter at man er blitt klar over hvilke utilsiktede virkninger den utstrakte bruken av DDT tidligere, har hatt. En av de tingene man vil konsentrere den framtidige forskningen om,er egglegginqsprosessen og eggplasserinqen ti1 myggene. Tanken er d finne fram ti1 enkelere kon~rollmetoder, kanskje basert pb tiltrekning ti1 spesialbehandlete vannreservoirer. Forskjellige midder kan overfare alvorlige sykdommer ti1 mennesker og dyr i tropene. African tick bite fever, eller "midd tyfus", er en febersykdom som overfares ved bitt av midd av forskjellige arter. Sykdommen skyldes infeksjon av Richet - tsia conori, orqanismer som ligger mellom bakterier og virus. Infeksjonen er sjelden d~delig, og de fleste afrikanere er immune mot den etter d ha blitt bitt av midd i ung alder. Tilreisende er imidlertid svzrt utsatte for fd denne sykdommen. Forskningsprosjektet Livestock tick researsch har prioritert studiet av en alvorlig kvegsykdom som overfares av midd, den sbkalte East Coast Fever. Sykdommen kjennetegnes ved feber, anemi, gulsott og blodig urin, og den skyldes en blodparasitt ved navn Theileria parva. I dette forskningsprosjektet har man konsentert seg om en middart Rhipicephalus appendiculatus. Man har kunstig klekket ut store menqder av denne arten og satt deqyt pd avgrensede gressenger sammen med buskap. Ved de senere innsamlinger av middene bar man blandt annet forsakt d finne ut hvor lang re - produksjonstid og levetid denne middarten har ved forskjellige tettheter av husdyr, og hvor lang tid den er infisert med blod - parasitten Richettsia comori. Videre har man sett pb fordelingen av arten pd gressenger, og man har sett pd aktivitetsm~nstret bdde gjennom d~gnet og gjennom sesongen. En egen del av prosjektet studerer fysiologien ti1 andre nerstaende middarter som overf~rer East Coast Fever. ICIPE bygger for tiden en ny feltstasjon ved Viktoriasjaen, pd et sted kalt Mbita Point. For 5 fd stasjonen bygd og fb den i drift trengs cirka 2,5 millioner dollar. Det meste av dette finansieres av Norge qjennom Norad og av England gjennom British Ministry of Overseas Development. Nederland vil finansiere resten. Hoveddrsakene ti1 at man valgte Mbita Point som sted for den nye feltstasjonen,var at her fant man skadedyrene

18 og avling og buskap sammen. Nar ved i Lambwe valley finner man ogsd en populasjon av armyworm. Omrddet er fryktet fordi det fins trypanosomiasis (Afrikansk sovesyke) bdde hos mennesker og dyr der. De planter som dyrkes pa stedet er blandt andre sorghum ( gress - arter av slekten Sorghum), mais, cowpeas (en erteplante) og buskapen bestdr av kyr og geiter. Mbita Point er tenkt 5 vare hovedfeltstasjon ti1 ICIPE, men man planlegger hovedsakelig 5 konsentrere seg om de to store plagene i omrddet, tsetsefluene og African army worm. I dette omrddet kan disse iaktas dret rundt.feltstasjonen vil ogsd kunne gi gode mulighetertild studere forholdet mellom sykdoms - frembringeride skadedyr og vertsdyr under vitenskapelig kontrollerte betingelser. Det er planlagt forskningsprosjekter pd f~lgende skadedyr: Cereal stem - borers (skadedyr pd korn), African army - worm, sorghum shootfly (skadedyr pd gress av slekten Sorghum), legume pod borers (skadedyr pd belgfrukter), live stock - ticks, og tsetsefluer. Med Mbita Point som utgangspunkt kan disse dyrene observeres under naturlige forhold i narheten. Man har dessuten planlagt 5 etablere kunstig oppbygde miljaer i nerheten av stasjonen, for 5 kunne studere dem under kontrollerte forhold. Ved Mbita feltstasjon vil det i begynnelsen vere engasjert 6 forskere og 12 laboratorieteknikere. Administrasjonen vil bestd av cirka 10 personer, blandt andre en administrator, en agronom/gdrdsbestyrer, en medisinsk assistent og en sekretar. I tillegg kommer en stab av teknikere og betjening pd stasjonen pd cirka 20 personer. La oss hdpe at arbeidet ved Mbita feltstasjon sterkt vil bidra ti1 lersning pi de store problemer som skadeinsekter i tropene utgjar. lysninger om ICIPE. Takk Jeg vil takke professor Arne Semb - Johapsson for opp - Litteratur: Pfadt, R.E. 1962: Fundamentals of Applied Entomology. The Macmillan Compaly, New York. s Djurens varld Bind , Forlagshuset Norden AB Malmo. s Skaife, S.H. 1979: African Insect Life, Country Life Books, The Hamlyn Publishing Group Limited London, s 186,187,190. s s 165. s ICIPE SIXTH ANNUAL =PORT ICIPE DUDU May Newsmagazine of the International Centre of Insect Physiology and Ecology, Nairobi, Kenya. Number 7.

19 PRESENTASJOPI AV LOKALGRUPPElE: Larvik Insekt Klubb (populart kalt LIK) har eksistert i ca. 2 dr og ble startet sorn falge av en annonse i lokalavisen. Vedkommende som satte inn annonsen (Stenlmkk) fikk ett svar som var fra undertegnede og Halvorsen. Siden er det kommet rned en till som foravrig har klubbrekorden i 2-steg etter at han oppdaget en ospesommerfugl pa den andre siden av en bekk. Klubbens medlemmer samler mest biller og sommerfugler, men "tar" ogsd andre insekter. Lokalitetene her i Larvik-distriktet md vare meget gode etter som alle vdre funn er fra Larvik og de tre kommunene rundt; Brunlanes, Tjalling og Hedrum. Ett av medlemmene har 45 forskjellige dagsommerfugler sorn alle er tatt i Larvik, de aller fleste pd en eng like ved hans bolig. Vi andre har ogsa vdre faste jaktomrdder; Heggedal og Bisjord i Tjalling kommune, Bjerke-Lauvesetra i Hedrum kommune, samt Pauler og Tvedalen i Brunlanes kommune. Forelapig er vi altsa bare fire medlemmer, men har vcrt godt representert i pressen i Larvik og Vestfold, rned helsides oppslag i Nybrott, Vestfold Framtid og Vestfold Arbeiderblad, samt en halv side i 0stlands-posten. Jeg kan ogsa nevne at vi har fdtt et helt utstillingsvindu ti1 disposisjon i en av bankene i Larvik, der vi i disse dager har en utstilling. Tre av medlemmene deltar rned bl. a. 4 store kasser rned utenlandske biller og sommerfugler, norske nattsommerfugler, og et utvalg av and~e insekter sorn f. eks. sikader, vepser og gresshopper. Videre har vi 4 smd kasser rned norske dagsommerfugler og biller. I tillegg forsaker vi d vise hvordan vi spenner opp sommerfugler og preparerer biller. Vi har ogss "spedd pd" rned plakater om hva vi driver rned i klubben. I tillegg ti1 den nevnte utstillingen har vi nd sekt om d 5 delta pd "vestfoldutstillingen" som drlig besakes av ca mennesker. Vi smkte' for sent i fjor, men fikk likevel tilbud om d stille ut i fjaset... Vi betakket oss. Foruten d drive rned utstillinger og annen PR, har vi mater sd ofte vi kan - det vil si hver annen eller hver tredje uke. Matene

20 legges hjemme hos medlemmene pd rundgang, og gdr foruten d drikke kaffe og spise kaker, med ti1 bestemmelse av dyr og bytting av utstyr. For en tid siden skrev vi ogsd ned vdre data om trebukker (Cerambycidae) for d hjelpe Torstein Kvamrne med utbredelsesoversikten over disse. Jeg tror vi har funnet nesten halvparten av de norske trebukkartene her i Larvik-distriktet. Vi har for~vrig planer om d lage vdr egen utbredelsesoversikt over biller i vdrt distrikt. Hilsen Bjdrnar Borgersen Kontaktmann for LIK Adr: Gonveien 61 B 3260 Ostre Halsen Vi tar ogsd med en del av de funnene som er gjort av LIK: BILLER: Corymbites cruciatus Pyrocroa coccinea Anthribus albinus Tilcus ezongatus PhyZZobrotica quadrimacuzata Carabus glabratus Necrophorus humator Corymbites impressus EZater bazteatus E. nigrinus E. tristis E. sanguineus E. nomonae E. terrugatus AqriZus sucicozzis Agonum dorsaze Dromius marginezzus D. angustus D. fenestratus Lebia chzorocephaza Amara praeteulaissa SerropaZpus barbatus UZoma perroudi Tropiphorus carinatus Rhynchites aequatus CaZopus serraticornis Aromia moschata Tragosoma depressariwn Cetonia lugubris i 2 stk. ) Pauler ( 6 stk. ) Pauler ( 3 stk. ) Pauler ( 1 stk. ) Pauler ( 1 s tk. ) Kjose ( 2 stk. ) Pauler, Larvik ( 2 stk. ) Larvik ( 1 stk. ) Heggedal 7 t Heggedal. Alle funnet i e n og samrne morkne stokk. J ( 4 stk. ) Heggedal ( 7 stk. ) Heggedal, Pauler ( 1 s tk. ) Larvik ( 1 s tk. ) Larvik ( 5 stk. ) Larvik ( 4 stk. ) Heggedal ( 1 s tk. ) Pauler ( 1 stk. ) Kjose ( 1 stk. ) Larvik ( 1 stk. ) Larvik ' ( 2 stk. ) Heggedal ( 1 s tk. ) Larvik ( 1 s tk. ) Kjose

21 wrestis haemorrhoidazis HyZBcoetus demestoides Cassida viridis Buprestis rustica Phaerwps cyanea AgriZus biguttatus PtiZinus fuscus f? I Necrobia viozacea Anthocornus bipunctatus Diaperis boleti Sinodendron cyzidrimun Oryctes nasicornes Lamia textor CaZZidium aeneum Saperda perfomta Toxotes cursor Leptura sexguttata HyZotrupes bajuzus NATTSOMMERFUGLER: Mimas tiziae ( Lindesvermer ) Hemaris tityus ( Humlesvermer ) H. fuciformis Cerua bifida Lymantria monacha Aglio: tau CatocaZa fraxini MaZacosoma neostria Autographs bractea Apeira syringaria Oustroma reticuzata Euranpteryx sambucaria Diacrisia mendica Gndromis versicozora Drymonia ruficornis Canopia myopaefonnis Pygaera curtuza Dypterygia scabrguscuta 28/5-79, Bjerke 1/6-79, Bisjord , Tvedalen 16/6-78, Tanue 11/6-80, Pauler 17/6-80, Tvedalen 14/5, Bisjord Larvik 30/5-78, ~angbkir 16/6-78, Larvik 19/6-80, Heqgedal 21/5-78, 3/7-80, Pauler ( 10 stk. ) 13/6-78, Pauler 25/7-79, Bjerke 21/5 1 78, Pauler. 16/6-78, Gui 5/8-79, Lauvesetra Tvedalen 16/6-78, Larvik 17/5-79, Kjose 14/6-78, Tvedalen 6/6-79, Larvik Larvik, Kjose Kjose, Tvedalen Kjose, Tvedalen Kjose Kjose Kjose Kjose 'Larvik Kjose Larvik Larvik 11/6-80, Pauler Larvik Larvik, Kjose ANDRE : Myrme Zm f micarius ( maurlnve ) Larvik Leptcphyes punctatissim ( gresshoppe) Larvik Nar det gjelder funnsted henvises det ti1 teksten foran der det angitt i hvilke kommuner stedene ligger.

22 1. Arsmelding for Arsmeldingen ble godkjent. 2. Regnskap for Regnskapet ble godkjent. 3. Valg. Karl Erik Zachariassen (formann), Trond Hofsvang (sekretier), Trond Andersen (styremedlem), Torstein Kvamme (styremedlem), Ole A. Sether (redaktar av Fauna Norvegica ser.9) cg Albert Lillehammer (medlem av redaksjonskomit6en) sto for valg. Samtlige ble enstemig gjenvalgt. Det var 25 medlemer tilstede pd drsmstet, og 20 medlemer hadde pa forhdnd sendt inn stemmeseddel, tilsamen 45 avgitte stemmer. 4. Lovendringer. Styrets foreslatte lovendringer ble enstemmig vedtatt. 5. Kontingent. Kontingenten for 1981 ble enstemmig vedtatt hevet fra kr ti1 kr Eventuelt. Arsmatet vedtok enstemmig d heve betalingen for Fauna Norvegica ser.b fra kr ti1 kr pr. medlem etter henstilling fra Norsk Zoolcgisk Tidsskriftsentral. Det ble foravrig en nyttig debatt vedr. driften av NEF, spesielt om hva som kan gjares for d oke antallet medlemer og 5 hindre "gjennomtrekken" av medlemmer. Styret ble bedt om d vurdere falgende forslag: Salg av entomologisk utstyr, som kasser, naler, m.m. sentralt i foreningen. Utgivelse av et hefte om fangst og preparering av insekter. Igangsettelse av kurs i fangst og preparering av insekter. Etter drsmatet ga forstekonservator Albert Lillehmer en orientering om forskning og arbeidsoppgaver ved entomologisk avdeling ved Zoologisk Museum i dslo. Ti1 slutt var det en omvisning i musbets entomologiske samlinger. Kvelden ble avsluttet med selskapelig samver. Trond Hofsvang (se kre ter). LYNGS BOKHANDEL A/S

23 I 1980 BAR FORENINGEN HATT FBLGENDE PERSONER I OMBUD: Styret: Formann: Fersteamanuensis Karl Erik Zachariassen, Trondheim. Nestformann: Forsker Sigmund Hdgvar, As. Sekrebr : Amanuensis Trond Hofsvang, As. Kasserer : Konsulent Lise Hofsvang, Oslo. Styremedlemmer: Vit. ass. Tr~nd Andersen, Bergen. Fagassistent Torstein Kvamme, As. Lektor Tore R. Nielsen, Sandnes. Redaksjonen av Fauna norvegica Ser. B (Norwegian Journal of Entomology): Redak tar : Professor Ole A. Saether, Bergen. Medlemmer av redaksjonskomiteen: Ferstekonservator Albert Lillehammer, Oslo. Farstekonservator John 0. Solem, Trondheim. Konservator Arne Nilssen, Tromse. Redakter av Insecta Norvegiae: Farstekonservator John 0. Solem, Trondheim. Norsk medlem av redaksjonskomiteen i Entomologica Scandinavica: Dosent Lauritz Samme, Oslo. Distributar: Adm. dir, Jac Fjelddalen, As. Revisor : Fung. statsentomolog Trygve ~ygg, As. Valgkomite: Farsteamanuensis Johan Andersen, Tromsa. Amanuensis Erling Hauge, Bergen. Professor Arne Semb-Johannson, Oslo. Insektnavnkomite: Amanuensis Trond Hofsvang, As. Farstekonservator Albert Lillehammer, Oslo. Konsulent Reidar Mehl. Professor Ragnhild Sundby. Redaksjonen av Insekt-Nytt: Reda k tar : Cand. mag. Tor Alvheim, Trondheim. Sekreter : Fotograf Jarn Nikolaysen, Trondheim. Redaksjonsmedlemmer: Stud. real. Ove Bergersen, Trondheim. Cand. mag. Trond Nordtug, Trondheim. MEDLEMSTALL PR : 246 norske medlemmer og 32 utenlandske medlemmer = totalt 278 medlemmer. M0TER I 1980 ARRANGERT AV HOVEDFORENINGEN: mars: 4. norske entomologmate, Park hotell, Voss. 36 deltagere. 16 foredrag. Arbeidsgrupper. Arsmate i Norsk Entomologisk Forening. 14. oktober: Entomologisk virksomhet ved Statens plantevern og Norsk institutt for skogforskning, As. Antall tilstede; desember: Frukttreprosjektet pd Blindern. Innledning ved Lauritz Samme, foredrag ved Halfdan Skdnland, Svein \.,Birkenes, Hans Opsahl og Nina Jonsson. Julemate i tief. Antall tilstede; 17. Zool. Inst. Blindern. STYREMBTER: Det har vart holdt 4 styremeter. FAUNA NORVEGICA SER. B (NORWEGIAN'JOUKNAL OF ENTOMOLOGY): I 1980 (Vol. 27) ble det utgitt ett dobbeltnummer i oktober. I 1980 ble det betalt kr pr. medlem ti1 Norsk Zoologisk Tidsskriftsentral (NZT) for tidsskriftet. Styret i NEF har beserget pakking og forsendelse for d spare NZT for unadige utgifter. ' 23

24 INSEKT-NYTT: Insekt-Nytt utkom med 2 nummer i 1980, derav et dobbeltnummer. Nr ble sendt ut i juni, og nr. 2, 1980 (dobbeltnummer) ble sendt ut ved nyttdr. LAGER AV TIDSSKRIFTET, SERTRYKK, KART ETC: Notat fra distributoren pr ble sendt foreningens medlemmer i januar LOKALE GRUPPER: Oslo-avdelingen av NEF, Blindern, ble opprettet 22. april. En lokalavdeling av NEF i Larvik, Larvik Insekt-Klubb, ble opprettet 24. oktober. En oppsummering w de lokale gruppenes irsmeldinger er satt opp som et vedlegg ti1 drsmeldingen. IERESMEDLEMSKAP: Brukseier Eivind Sundt, Svartskog, ble i styremotet 1. september utnevnt ti1 aeresmedlem av Norsk Entomologisk Forening for sin store innsats innen PtiZiidae (CoZeoptera). 0VRIGE AKTIVITETER: Foreningens binokularlupe har i 1980 vsrt utldnt ti1 2 medlemmer. En ny serie publikasjoner, Insecta Norvegiae, ble startet i Serien vil publisere kataloger og kartverk over norske insekter. Serien er et samarbeid mellom Norsk Entomologisk Forening og DKNVS Museet i Trondheim. Vol ble sendt medlemmene i NEF i januar I 1980 ble det solgt 80 eksemplarer av Arne Fjellbergs bestemmelsestabell for norske collemboler. NEF har hittil hatt et overskudd pd kr pd denne tabellen. I 1980 overforte Universitetsforlaget sitt lager av Norsk Entomologisk Tidsskrift vederlagsfritt ti1 Norsk Entomologisk Forening. VURDERING AV FORENINGENS VIRKSOMHET: Styret mener det var mange positive, men ogsd enkelte negative, trekk ved foreningens utvikling i Ved opprettelse av lokale avdelinger i Larvik og Oslo, har det skjedd en ytterligere opptrapping av de lokale aktivitetstilbud. Insekt-Nytt er betydelig opptrappet, sdvel teknisk som layout-messig. En ny publikasjonsserie med oversikt over insekters utbredelse pi landsbasis, representerer et viktig tilskudd ti1 publiseringstilbudet. Okonomien har utviklet seg tilfredsstillende, takket vaere salg av collemhol-tabell og eldre Zirganger av Norsk Entomologisk Tidsskrift. Det har imidlertid viert problemer med d oppnd regelmessig utgivelse av Insekt-Nytt. Veksten i foreningens medlemstall er fortsatt utilfredsstillende, og den vervekampanje styret tok initiativ ti1 i host, har v~rt en fiasko. Det er forst og fremst "gjennomtrekken" av medlemmer som er for stor. Styret har gitt hay prioritet ti1 Insekt-Nytt, og regner med at tekniske forbedringer og okende rutine i redaksjonen, vil sikre en mer regelmessig utgivelse. Vi hdper at en regelmessig utgivelse av Insekt-Nytt pi et rimelig h0yt kvalitetsnivi, vil redusere medlemsavgangen og oke tilgangen. Styret vil imidlertid poengtere at utgivelsen av Insekt-Nytt pd et hoyt nivi, er pengekrevende. Og skal bladet sikres pd et slikt niva, kreves det en okning av foreningens fortlepende inntekter. Kart Erik Zachariassen (formann) Trod Hofsvang (sekreter)

25 ~GNSW FOR 1980, Postgirokonto pr Bergen Bank, 3 mnd, pr INNTEXTER: Kontingent PO^ to "Insekt-Nytt", annonser Salg av Fauna norvegica Ser. B, 1979-irg. Salg av sgrtrykk og karter Salg av collemboltabell Salg av arganger av Norsk Entomologisk Tidsskrift Renter, Bergen Bank Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr UTGIFTER : Porto "Insekt-Nytt" Fauna norvegica Ser. B Karter, trykking Collemboltabell, trykking Reiser Rekvisita Diverse (trykking av plakater, krans, av N.E.T, m.m.) Tilbakebetaling av kontingent Postgirokonto pr Bergen Bank, 3 mnd, pr aresmedlemmer, innbinding Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr STATUS PR, 31, 12, 8b: Aktiva: Postgiro Kr Bergen Bank Kr Passiva: Kapitalkonto Kr Kr Kr Lise Hofsvang (kasserer) -. (revisor)

26 TRBNDELAGSGRUPPA NEF: (Zoologisk inst. Universitetet i Trondheim, 7000 Trondheim). Styret: Dagfinn Refseth, Jan Gulbrandsen, Per Sveum og Trond Nordtug. Gruppa hadde 41 medlemmer i Det har vaert avholdt 14 meter, derav 6 arbeidsmeter. Wtene har bestdtt av foredrag, bestemmelsesarbeid m.m. Salg av ndler, kasser og materiale ti1 hdver ti1 medlemmene. To ekskursjoner ble arrangert ti1 henholdsvis Byneset og Lierne. ENTOMOLOGISK KLUBB I BERGEN: (Ferstekonservator Lita Greve Jensen, Zoologisk museum, Museplass 3, 5014 Bergen-Univ.). Det ble avholdt 4 morter med foredrag, 2 i hvert semester. Det var gjennomsnittlig 12 deltagere pd mortene. JEREN ENTOMOLOGKLUBB: (Sa~dnes videregdende skole, Tronesgeilen 18, 4300 Sandnes). Klubben ble stiftet 12. februar Styret: Tore R. Nielsen, Tor B. Lund, Knut Rognes og Per Anders Hoel. Klubben har 20 medlemmer. Mete arrangeres en gang pr. mdned. Seks meter ble avholdt i 1979 (tillaging av samleutstyr, demonstrasjoner og bestemmelse av materiale, kdserier) og tre ekskursjoner. I 1980: 7 morter og 2 ekskursjoner ble arrangert med gjennomsnittlig 9 deltagere. Sandnes kommune har bevilget kr ti1 drift og innkjep av utstyr. LARVIK INSEKT-KLUBB: (Kontaktmann: Bjernar Borgersen, Gonveien 61 B, stre Halsen). Klubben ble formelt tilknyttet NEF 24. oktober Forelepig bestir klubben av 4 medlemmer. Meter arrangeres hver annen uke. DRAMMENS-AVD. NEF: (Formann Devegg Ruud, Tomineborgveien 52, 3000 Drammen). Det ble arrangert 3 meter i horstsemestret (bestemmelse av insekter, foredrag med lysbilder etc.). OSLO-AVD, NEF: (Zoologisk Inst. Postboks 1050, Blindern, Oslo 3). Denne lokalavdelingen ble konstituert 22. april Det er registrert 31 medlemmer. Ansvarlige for driften: Atle Mjelde, Preben Ottesen, Dag Selnes og Jan Henrik Simonsen. Ekskursjoner skal prioriteres, dernest utstyrsnekring, faunistiske foredrag og hjelp ti1 bestemmelse av insekter. Tre ekskursjoner ble arrangert i 1980: Ti1 Sognsvann, Osteya og Maridalen. Det var gjennomsnittlig 9 deltagere pd ekskursjonene. Referat: Bond HofsVrmg., I I STBTT VARE ANNONSBRER, DE STBTTER OSS, i

27 (Entomologisk interesse i parantes). 1. Rune Aksel Abrahamsen, Sigurds gt. 20 B, Oslo 6 (Cozeoptera: Carabidae & Staphy Zenidae). 2. Ulf Bjcarkelo, Oredalsasen 39, 1600 Fredrikstad (Lepidoptera). 3. Geir Sverre Braut, Farsund sjukehus, 4550 Farsund (generel.1 entomlogi). 4. Carl-Cedric Coulianos, Inst. Box. 6801, S Stocholm, Sverige (Heteropteral. 5. Ingrid Jovall Dahl, Trandemsetra, 1940 Bjarkelanqen (Lepidoptera, Cozeoptera). 6. Sverre Gjcalstad, Damnes, 1550 Hcalen. 7. Hans Strand Hansen, Vsderkvarnsqatan 32 A, Uppsala, Sveriqe. 8. Arnt 0. Horntvedt, Rd, 9410 Borkenes. 9. Jon Arve Husby, Sigrid Saxedatters vei 10, 7562 Hundhamaren. 10. Lei Johannessen, St. Olavs vei 25, 5000 Berqen (Epherneroptera, Trichoptera PZecoptera, Diptera). 11. Paul Johansen, Statens plantevern, Postboks 70, 1432 As-NLH (plantevern). 12. Kjell Arne Johanson, 4530 H o ~ u (Lepidoptera, ~ CoZeopteraI. 13. Nina Jonsson, Hcalandsgt. 1, Oslo Torbjcarn Kloster, Grcanneliveien 10, 4030 Hinna (kpidoptera). 15. Roar Klubnes, Erleveien 5, 5030 Landas. 16. Bent Kristiansen, Haakon den Godes vei 13, Oslo Svein Kriiger, Sogn,studentby 3422, Sognsveien 85, Oslo 8 (Lepidoptera). 18. Hakon Kvamme, Parkveien 53, 1405 Langhus. 19. Lennart Medquist, 0landsgatan 14, Visby, Sverige (Macro-Lepidoptera, Co Zeoptera, Odonata). 20. Fred Midtqaard, Askeladdveien 7, 2200 Kongsvinqer (skogsinsekter, spesielt CoZeoptera). 21. Kai Myhr, Postboks 140, 2640 Ringebu (Ephememptera, Lepidopterw). 22. Trond Nordtug, Krangt. 3, 7000 Trondheim (Jepidoptera, Cozeoptera). 23. Jens Erik ~ygdrd, Brinken 19, 3400 Lier fqenerell ent.) Hans Opsahl, Minister Ditleffs vei 20, Lei. 305, Oslo 8 (Demaptera). 25. Tom N. Pedersen, Lyder Sagens gt. 10, 5000 Berqen (Lepidoptera). 26. Ingvard Schistad, Inndalsveien 60, 5032 Minde. 27. Stavanger museum, Biblioteket, 4000 Stavanger. 28. Salve Tegner Stenmark, 10 B 152/3 Studentbyen Kringsja, Oslo 8 (Odonata, Lepidoptera, Coleoptera). 29. Karin Swane, zoologisk museum, ~useplass 3, 5014 Bergen-Univ. (Lepidoptera). 30. Erik Tunstad, Osterhausqt. 23, Oslo 1 (Hetemptera, Cozeoptera). 31. Magne-Henrik Velde, 4260 Torvastad (Lepidoptera, CoZeoptera). 32. Geir Yven, Fjellveien 98, 5000 Bergen (Odonata, h'gmenoptera). 33. Eva S. Hauge, Fagernes 15, 5000 Bergen (Diptera: Syrphidae).

28 Vedtatt pd drsmotet, Roros 3. mars 1978, med tilfoyelser og endringer vedtatt pi drsmotet, Blindern 16. februar 1979 og pi drsmotet Toyen 12. februar S 1. Foreningens formil er spesielt 5 fremme interessen for og studiet av entomologien i Norge, serlig med hensyn ti1 landets fauna, samt b knytte kontakt mellom denne vitenskaps venner og dyrkere. Blant foreningens oppqaver for fremme dette formdl, horer utgivelsen av et vitenskapelig tidsskrift, utgivelsen av et medlemsblad, samt d arrangere minst ett medlemsmote pr. halvbr. S 2. Foreningen skal ogsd arbeide for b bevare mangfoldet av norsk insektfauna for ettertiden. Dette skjer gjennom registrering av truede arter og biotoper, samt omrdder av sigrlig vitenskapelig eller pedagogisk verdi Enhver som har interesse for entomologi kan bli medlem av foreningen. Medlemskap varer inntil skriftlig utmelding foreligger. Denne mi vere styret i hende innen 15. oktober for d gjelde det etterfolgende dr. Ndr et medlem ti1 tross for purringer, ikke har betalt kontingent 4 mdneder etter at innbetalingskort er sendt ut, mister vedkommende sin stemmerett og kan av styret strykes som medlem. Vedkommende kan ferst opptas pd ny som medlem etter at gjelden er betalt. S 4. Bare norske medlemmer har stemmerett og er valgbare ti1 tillitsverv i foreningen. Bresmedlemmer kan innvelges etter enstemmig beslutning i fulltallig styre. S 5. Pd drsmotet velges et styre pd 7 medlemmer: Formann, nestformann, sekretar, kasserer og tre styremedlemmer. Styret velges for 2 dr, slik at vekselvis 3 og 4 gdr ut av styret hvert annet dr. Gjenvalg kan finne sted. Samtidig velges en revisor. Arsmotet oppnevner en valgkomite. PA drsmotet velges en redaktor og 3 medlemmer av redaksjonskomiteen for foreningens vitenskapelige tidsskrift. Redaktoren og redaksjonskomiteen velges for 2 ir, slik at vekselvis 2 og 2 gdr ut hvert annet dr. Gjenvalg kan finne sted. Pi drsmotet velges videre en redaktor for foreningens medlemsblad. Redakteren velges for 2 dr. Gjenvalg kan finne sted. Redaktoren peker selv ut sine medarbeidere blant foreningens medlemmer. Medlemmer som ikke moter, kan stemme skriftlig ved valgene, samt ved avgjorelsen av forslag ti1 endring av lovene. Pd drsmotet framlegger styret Hrsberetning og regnskap. S 6. Medlemskontingenten fastsettes pi brsmotet etter forslag av styret Medlemmene kan slutte seg samen i lokale grupper. Beretning har ved drsskiftet innsendes ti1 styret. Gruppene krer sine egne utgifter. Om nodvendig kan det sokes hovedforeningen om refusjon av utlegg ti1 driften og stotte ti1 spesielle formdl. Styret avgjar slike soknader. S 8. Forslag ti1 endring i lovene sendes sekretaren innen 30. septeniber. Forslaget med styrets innstilling sendes medlemmene senest en maned for drsmotet da behandlingen skal finne sted, samtidig med innkallingen ti1 motet. Ti1 vedtak av et slikt forslag kreves 2/3 av de avgitte stemmene. Alle andre avgjorelser skjer ved simpelt flertall. Formannens (eventuelt nestformannens) stemme er utslagsgivende i tilfelle stemmelikhet.

29 Insekt - Nytts fotokonkurranse rned tema "insekter" er nd avsluttet. Vi md bare beklage at sd fd bidro rned bilder ti1 konkurransen. Ni fotografer sendte oss i alt 73 bilder, og red - aksjonen som jury klarte etter hvert d plukke ut de, etter vdr mening,tre beste bildene. Bildet av den nyklekte ayenstikkeren er meget fortellende, rned nymfehuden og speilbildet av ayenstikkeren i vannet, som er det element hvor den kom fra. Bildet er dessuten velkomponert, og fotografen har gjort rett i d ta haydeformatet i bruk. Belysningen er myk.og fin, og det bldgrd vannet som naytral bakgrunn gjar at blikket sentreres pd motivet. Dersom noe negativt skal sies om bildet, sd ma det vaere det at det kanskje hadde vart anskelig rned et noe skarpere speilbilde i vannet,.dette hadde kanskje vart mulig ved en sterkere nedblending av objektivet. Men alt i'alt md man si et meget bra bilde tatt av Rolf Hjelmstad. Redaksjonen md bare beklage at vi ikke fant d ville trykke det pd forsiden av bladet, lnen for d fd dette ti1 mitte vi ha beskjart bildet, og vi ville dermed ha mlelagt dets komposisjon. Blinkskuddet som kom ti1 d havne pd andreplass i vdr konkur - ranse, og ogsd fikk aeren av d prege dette nummers forside, er tatt av Arne T. Hamarsland. Det er liv over dette bildet av smell-eren som er i ferd rned d lette fra kvisten. Komposisjonen er ogsa fin rned dyret plassert nede i bildet rned godt rned luft over. Bakgrunnen er natral og fin,og belysningen er god. Av negative ting rned bildet vil vi nevne at vingene og bakkroppen pa dyret er litt for uskarpe,dersom det var mulig burde altsd fotografen ha blendet objektivet ytterligere ned. Vi synes dessuten at kamera - standpunkt er noe ordinart, et bilde forfra kunne 0kt spenningen i bildet. Pa tredjeplass slo igjen Rolf Hjemstad ti1 rned et artig nar - bilde av bartrelaper. Meget fin belysning og fin naytral bakgrunn, men ogsd litt negativt si om bildet. Dyret er etter vdr mening 29