Holdninger til. narkotikapolitikken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Holdninger til. narkotikapolitikken"

Transkript

1 ningen om omsetningsreglene økt fra 1985 til Dette kan ha sammenheng med den store oppmerksomhet som ble den organiserte smuglingen til del i norsk presse høsten 1990 (oppgavene ble innhentet i desember 1990). I desember 1990 ble det også spurt om folk ønsket at vin og/eller brennevin skulle bli solgt i dagligvarebutikker. 43 prosent svarte da at de ønsket at vin skulle omsettes gjennom dagligvarebutikker, mens bare 16 prosent oppga det samme for brennevin. Dette uttrykker et sterkere ønske om mer liberale omsetningsformer enn det tabeli 1 viser. Men fremdeles er det en majoritet som mener at omsetningsformene i dag er passe strenge. Denne majoriteten utgjør et godt grunnlag både for at norsk alkoholpolitikk og Vinmonopolet som monopolbedrift skal bestå i framtida. Holdninger til narkotikapolitikken Øyvind Horverak Straffeutmålingen i Norge er generelt relativt lav. Et viktig unntak er imidlertid straffene for narkotikalovbrudd, hvor Norge har utviklet seg til å bli et av de mest repressive land i Europa. Fra Legemiddelloven trådte i kraft i 1964 har strafferammene for narkotikalovbrudd blitt hevet ved flere anledninger, siste gang i 1984, da den øvre ramme for alvorlige narkotikaforbrytelser ble satt til 21 år, som er lovens absolutte maksimumsstraff i Norge. Parallelt med skjerpingen av strafferammene ble også politiets innsats trappet kraftig opp. Narkotika er også det eneste området utenom saker som angår rikets sikkerhet, hvor politiet har adgang til telefonavlytting. En konsekvens av den strenge lovgivningen er at dømte i narkotikasaker utgjør en stor del av innsatte i norske fengsler. Av 895 domfellelser på over 3 år i tiden var hele 52 prosent for narkotikaforbrytelser, 22 prosent for drap, 11 prosent for seksualforbrytelser, og de resterende 15 prosent var domfellelser for andre lovbrud d (Bødal & Fridhov 1990). Selvom den offentlige diskursen har gitt lite rom for kritiske synspunkter, er det gjort lite forskning på hvordan befolkningen stiller seg til lovgivning og straffenivået i narkotikasaker. Jeg vil derfor i denne artikkelen se litt på holdninger til narkotikapolitikken og narkotikalovbrudd. Data er fra en surveyundersøkelse i den norske befolkning om oppfatninger av og holdninger til ulike typer rusmidler (Skretting 1990, ). Klar støtte til en restriktiv narkotikapolitikk Undersøkelsen viste at det var en overveldende majoritet, hele 91 prosent, som mente at all bruk av bør være forbudt (tabeli 1, neste side). Bare seks prosent svarte at voksne selv bør få bestemme om de vil bruke. For andre narkotiske stoffer var holdningen ennå klarere. Hele 97 prosent mente at all bruk av amfetamin, og 99 prosent at all bruk av heroin og kokain bør være forbudt. Til sammenligning kan vi f.eks. nevne en landsomfattende undersøkelse fra Canada fra 1989 som viste at bare 54 prosent mente at burde være forbudt, 35 prosent mente at det burde være legalt, og 10 prosent var usikre (National Alcohol and Other Drug Survey). Det har bare i liten grad skjedd endring i den norske befolkningens syn på. I en tilsvarende undersøkelse i 1968 (Brun Gulbrandsen 1970) var det 96 prosent som mente at all bruk av burde være forbudt. Ut fra 1989-undersøkelsen synes menn å ha et noe mer liberalt syn enn kvinner på bruk av. Det var ingen forskjell mellom kvinners og menns holdrung når det gjelder andre stoffer. Selvom yngre i noen grad synes å ha et mer liberalt syn enn eldre (noe som har sammenheng med at det er i de yngre deler av befolkningen vi finner dem som selv har erfa

2 TabelI 1. Svar på spørsmål om all bruk av bør være forbudt eller om voksne selv bør få bestemme om de vil bruke, i prosent 1968 Alle Alle * Kjønn Kvinner Menn ** Alder år * Selv noen gang brukt *** Venner/bekj Flere bruker/brukt Få narkotika Ingen *** *p<o.ol **p<0.005 ***p<o.ool ring fra -bruk), viser både denne og andre undersøkelser at også ungdom har et svært restriktivt syn på bruk av (Hauge og Irgens-Jensen 1989). De som selv noen gang har brukt og/eller had de venner som har brukt et narkotisk stoff, hadde naturlig nok et mer liberalt syn på bruk enn de som ikke hadde. Vi bør imidlertid merke oss at også bia nt dem som had de erfaringer med bruk avet narkotisk stoff, var det et klart flertall som mente at all bruk bør være forbudt. Undersøkelsen viste også at ønsket om å prøve et narkotisk stoff synes å være lite utbredt. Bare en prosent av dem som oppga å ikke ha prøvd tidligere, svarte at de kunne tenke seg å gjøre dette hvis det ikke var fare for å bli arrestert, mens fire prosent var usikre. Av dem som oppga at de hadde brukt en eller flere ganger, svarte over halvparten at de ikke ville prøve igjen. Den totale andelen som kunne tenke seg å prøve (seks prasent) viste ingen økning fra 1968-undersøkelsen. Det kan altså synes som om de som har ønske om å bruke stort sett gjør dette uavhengig av om det er forbudt eller ikke. Det var i 1989 også et klart flertall (72 prasent) mot at personer som er avhen gige avet narkotisk stoff bør kunne kjøpe dette legalt. Undersøkelsen må kunne tolkes som at det er stor støtte i den norske befolkning til den eksisterende politikk om forbud mot all befatning med narkotika. At andelen som vil ha en mer liberal praksis ikke har økt noe særlig opp gjennom årene kan synes noe overaskende. Etter som har vært mer eller mindre kjent i befolkningen i rundt 25 år, kunne en tenke seg at flere har fått del i erfaringer som ikke alltid er like negative som framstillingene i media og offentlig informasjon. Et mål på at heller ikke lenger oppfattes som så vel dig fremmed, er at halvparten av dem som deltok i undersøkelsen oppga at de kunne skaffe stoffet i løpet av 2-3 dager. Dette synes imidlertid i liten grad å ha påvirket folks holdninger. Bildet av narkotika som et entydig negativt rusmiddel synes å ha et solid fotfeste. Den restriktive holdningen som framkommer i undersøkelsen kan imidlertid også være uttrykk for at befolkningen på tross av ikkenegative erfaringer mener det likevel er best å være på den "trygge" siden og opprettholde totalforbudet. Dette kan gjenspeile en usikkerhet om hva som vil kunne skje hvis blir avkriminalisert. Hvor mye vil forbruket øke? Hva vil skadevirkningene være? At det bare var 1/5 av dem som selv noengang har brukt som sa at de mener voksne selv bør få bestemme, styrker en slik fortolkning. Narkotika alvorligere enn andre lovbrudd? Vi var også interessert i å se hvordan brudd på narkotikaloven ble vurdert sammenlignet med andre typer lovbrudd. Respondentene ble derfor bedt om å rangere tre lovbrudd etter hva som burde kvalifisere til strengest straff: napping av ve ske inneholdende NOK 500 fra en eldre dame på gaten, besiddelse av 50 g hasj og innbrudd med tyveri for NOK Det lovbrudd som etter respondentens mening burde tilsi den strengeste straffen ble gitt skåre 1, nest strengeste skåre 2 og tredje strengeste skåre 3. Ved å beregne den gjennomsnittlige skåre i utvalget av de tre lovbrud d fikk veskenapping den laveste verdi 1,85, og ble dermed gjennomsnittlig rangert som det alvorligste lovbrudd, besittelse av 50 g hasj fikk verdi 1,89 og ble dermed rangert som det nest alvorligste

3 TabelI 2. Gjennomsnittlig rangering av tre lovbrudd Veskenapping, Besittelse Innbrudd, kr 500 fra av50g tyveri for eldre dame hasj kr Totalt Kjønn Alder Brukt Holdning Kvinner Menn år år Forbudt Tillatt 1,85 1,89 2,26 1,89 1,84 2,27 1,81 1,93 2,26 1,95 1,85 2,21 1,73 1,93 2,35 1,65 2,21 2,14 1,88 1,84 2,28 1,88 1,82 2,30 1,57 2,60 1,83 1,59 2,41 2,00 Vil prøve 1,66 2,37 1,97 1,83 1,84 2,30 1,90 2,04 2,06 Venner Flere bruker/brukt Få narkotika Ingen 1,78 2,02 2,21 1,91 1,89 2,20 1,83 1,85 2,32 Avhengig bør få kjøpt lovlig Straff narkotika For streng Passe For mild 1,64 2,14 2,23 1,91 1,81 2,29 1,75 2,04 2,20 1,27 2,69 2,04 1,83 2,04 2,13 1,86 1,77 2,37 1,93 1,96 2,11 (tabeli 2). Den gjennomsnittlige rangeringen av disse to lovbrudd var imidlertid nokså lik. Det er en klar avstand til det tredje lovbruddet, innbrudd med tyveri av kr Dette ble gitt en gjennomsnittlig skåre på 2,26. Som vi ser av tabellen er det relativt liten forskjell mellom kvinner og menn i hvordan de rangerte de nevnte lovbrudd. Når det gjelder rangering i de ulike aldersgrupper er ulikheten derimot noe større. De som er 40 år og yngre vurderte besittelse av SO g hasj som mest alvorlig, mens de som var eldre enn 40 år klart rangerte veskenapping som det alvorligste av de tre nevnte lovbrudd. Egen erfaring med bruk av og holdning til influerer naturlig nok på rangeringen. Blant dem som oppga å ha brukt en eller flere ganger, ble veskenapping rangert som det alvorligste lovbruddet både i den yngste og i den eldste aldersgruppen. Blant dem som oppga aldri å ha brukt, var rangeringen i de to aldersgrupper den samme som i totalutvalget. Også de som mente bruk av burde være tiliatt, de som kunne tenke seg å bruke, de som mente at straffene for omgang med narkotika er for strenge og de som var av den oppfatning at personer som er avhengige avet narkotisk stoff bør få kjøpt dette lovlig, rangerte veskenapping fra en eldre dame som det lovbrudd som burde straffes strengest. Besittelse av SO g hasj ble vurdert som det alvorligste av dem som: - ikke har brukt, - ikke kan tenke seg å bruke dette, - mener det bør være ulovlig,

4 - ikke mener at avhengige bør ha mulighet for å kjøpe lovlig og dem som mener at straffene for narkotika er for milde. Det er ikke selvsagt hvordan en skal vurdere ulike typer lovbrudd i forhold til hverandre. Det er heller ikke selvsagt at slike sammenligninger alitid er en fruktbar metode når en skal ta stilling til straffeutmåling for ulike typer lovbrudd. Vi valgte imidlertid likevel å prøve en slik tilnærming, da vi ønsket å få et mål på hvordan narkotikalovbrudd ble vurdert sammenlignet med annen type kriminalitet. Hvor rotfestet den repressive narkotikapolitikken er i befolkningen illustreres av rangeringen av de tre nevnte lovbrudd. At det er ulikhet blant yngre og eldre i synet på hvilket av de tre lovbrudd som bør straffes strengest, er forsåvidt ikke unaturlig. Det må imidlertid ansees som noe overraskende at de yngste aldersgrupper er de som vurderer besittelse av hasj som det alvorligste av de tre lovbrudd. Selvom undersøkelsen viser at vurderingen har sammenheng med om de selv noen gang har brukt, indikerer disse data at det blant ungdom er relativt markante forskjeller mellom de som har det vi vil kalle et liberalt syn på og de som har et mer restriktivt syn. Ingen øvre straffegrense for narkotika? Hvordan vurderte så respondentene straffeutmålingen for omgang med narkotika mer generelt? Et flertall svarte at straffene er for milde, en snau tredjedel mente at straffene er passe strenge, og bare to pro sent var av den oppfatning at straffene stort sett er for strenge (tabeli 3). Menn ga i større grad enn kvinner uttrykk for at straffene for omgang med narkotika er passe strenge eller for strenge. De i utvalget som selv hadde erfaringer fra bruk av eller hadde venner/bekjente som bruker eller har brukt narkotika, hadde naturlig nok en mer liberal oppfatning av straffene i narkotikasaker enn de ute n slik erfaring. Det var også noe ulikhet i oppfatninger mellom yngre og eldre. De som var over 40 år ga i større grad uttrykk for at de mente straffene i narkotikasaker er passe strenge, mens de som var 40 år eller yngre i større grad ga ut- Tabel/3. Svar på spørsmål om straffene for omgang med narkotika i Norge i dag stort sett er for strenge, passe strenge eller for milde, i prosent For Passe For Vet strenge strenge milde ikke Kjønn Kvinner l Menn * Alder år år Selv noen gang brukt * Venner/bek. Flere bruker/brukt Få l l stoff Ingen * *p<o.ool trykk for at straffene er for milde eller at de var usikre. Forskjellen er imidlertid ikke signifikant. Dette spørsmålet ble også stilt i 1968-undersøkelsen. Data er imidlertid ikke helt sammenlignbare da "vet ikke" var utelukket som svaralternativ. Vi vil likevel tillate oss å hev de at det i liten grad synes å ha skjedd endring i folks oppfatning av straffenivået for narkotikalovbrudd, selvom strafferammene er hevet dramatisk fra 1968 til For å se hvorvidt holdninger til straffene i narkotikasaker skiller seg fra holdninger til straff allment, ble respondentene også bedt om å svare på hva de mente om straffene for andre forbrytelser. Svarene på dette viser samme mønster som for narkotikasaker. 61 prosent var av den oppfatning at straffene for andre slags forbrytelser stort sett er for milde, 27 pro sent at straffene er passe strenge, en prosent at de er for strenge og 11 prosent var usikre. I 1968 uttrykte 53 pro sent at straffene for andre forbrytelser enn narkotika stort sett var for milde, 44 prosent at de var passe og 3 prosent at straffene var for strenge. Strafferammene i Norge blir med andre ord alment vurdert som for lite strenge. Når vi tar i betraktning skader som påføres andre mennesker ved ulike former for volds- og vinningskriminalitet og de faktisk lave straffeutmålinge

5 ne, er det ikke vanskelig å forstå en slik holdning. Ut fra perspektivet om skadevirkning for andre, er det imidlertid ikke like enkelt å forklare hvorfor straffene for narkotika blir vurdert å være for milde. Det kan også være vanskeligere å forstå fordi straffeutmålingen i disse sakene faktisk er hevet ved flere anledninger og allerede er svært strenge, både sammenlignet med andre lovbrudd og sammenlignet med andre land. På tross av dette synes det som om det er støtte i befolkningen for ennå strengere straffer i narkotikasaker. Et aktuelt spørsmål er derfor hva som skal til for at den restriktive narkotikapolitikken i Norge mister sin legitimitet i befolkningen. Kan en tenke seg at straffene for narkotika noen gang vil bli oppfattet som altfor strenge? Den sterke støtten til den strenge narkotikalovgivningen gjør det nærliggende å trekke frem Christie og Bruuns refleksjoner om narkotika som" den gode fiende" (Christie & Bruun 1985). Selvom andre sosiale problemer på mange måter influererlangt mer på folks hverdag, har den offentlige diskursen i stor grad lykkes i å gjøre narkotika til "det store samfunnsproblemet" som av ulike grunner kvalifiserer for bruk av virkemidler samfunnet ellers ikke er villig til å ta i bruk. Mest repressivt i Europa? I prinsipp kan det virke som om det ikke er noen øvre grenser for hvor restriktiv narkotikalovgivningen i Norge kan tenkes å bli. Den strengeste straff som kan idømmes er som tidligere nevnt, 21 år. Hadde det vært muligheter innenfor de almenne strafferammer, er det grunn til å anta at straffene for narkotikafor. brytelser ville ha vært enda strengere. Det er også grunn til å tro at en ytterligere heving ville ha funnet støtte i befolkningen. I resten av Norden er den øvre ramme for narkotikalovbrudd 10 år, mens det er langt høyere strafferammer for andre alvorlige forbrytelser. Det er vanskelig å finne noen forklaring på at Norge har så mye høyere strafferamme for narkotika enn f.eks. vårt naboland Sverige, som ellers fremstår som et repressivt land. Norge har som kjent også en restriktiv alko- holpolitikk med høye priser på alkohol. En negativ konsekvens er en relativt omfattende smugling og illegal produksjon av sprit. Det har den siste tiden blitt avdekket flere store saker. Strafferammene i disse sakene er imidlertid på et helt annet nivå enn i narkotikasaker. Maksimumstraff for spritsmugling er tre år, inkludert tilleggsstraff for valutasmugling. Blant jurister er det bred enighet om at straffeutmålingen for narkotikaforbrytelser ikke er i samsvar med straffenivået for øvrig og at dette er et problem i norsk rettspleie. Slike synspunkter kommer i liten grad allmennheten for øre og får derfor liten innvirkning på befolkningens vurderinger. I det nordiske narkotikasamarbeidet er det et uttrykt ønskemål om harmonisering av straffenivået. Så lenge Norge har dobbelt så høy strafferamme som de andre nordiske land er dette ikke mulig å gjennomføre. Norge synes ikke villig til å senke strafferammene, og de andre nordiske land har ingen konkrete planer om å heve sine til Norges nivå. Hvis det had de vært mulig, er det mye som tyder på at det i Norge kunne være mer aktuelt å heve strafferammene. Den foreliggende undersøkelsen kan tyde på at opinionen ikke ville være noen bremsekloss på eventuelle forslag om ytterligere skjerpninger i narkotikalovgivningen. Politikere og byråkrater som eventuelt ønsker dette vil nok først og fremst møte motstand blant jurister og samfunnsforskere (se f.eks. Stener 1991). Astrid Skretting REFERANSER Brun-Gulbrandsen, Sverre & Lind, Brit Bergersen: Marihuana og hasjisj. Universitetsforlaget. Oslo Bødal, Kåre & Fridhov, Inger Marie: Straff som fortjent? 440 narkotikaselgere dømt etter 162 til mer enn 3 års fengsel i perioden LOV OG RETI s Christie, Niels & Bruun, Kettil: Den gode fiende. Universitetsforlaget. Oslo Hauge, Ragnar & Irgens-Jensen, Olav: Bruk av narkotika i Norge. SIFA-rapport nr. '2189. Oslo National Aleohol and Other Drugs Survey: Health and Welfare Canada Skretting, Astrid: Hvor farlig er farlige stoffer? En studie av den norske befolknings oppfatning av ulike rusmidler: Alkoholpolitik (1990):3, Stener, May-Elin: Om straffene for narkotikalovbrudd. Mot Rusgift 1991/53,

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Narkotika, kontroll og bruk

Narkotika, kontroll og bruk Siktede for narkotikalovbrudd, -21 Narkotika, kontroll og bruk For 35 år siden dukket begrepet "narkotika" opp i kriminalstatistikken. I 1968 ble det etterforsket 21 narkotikaforbrytelser, som den gang

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Klasse, alder og sosial kontroll. Christie 2000, Høigaard 2002, Wacquant 1996 Thorsen 2003 Young 1999

Klasse, alder og sosial kontroll. Christie 2000, Høigaard 2002, Wacquant 1996 Thorsen 2003 Young 1999 Klasse, alder og sosial kontroll Christie 2000, Høigaard 2002, Wacquant 1996 Thorsen 2003 Young 1999 Siktede for lovbrudd etter alder i 2001 (SSB, Stene 2003) Antall siktede for lovbrudd: 84 407 Menn i

Detaljer

Hvor farlig er farlige stoffer?

Hvor farlig er farlige stoffer? Hvor farlig er farlige stoffer? En studie av den norske befolknings oppjatning av ulike rusmidler Astrid Skretting Innledning har tradisjonelt vært det sentrale rusmiddel i Norge. Det er ingen tegn som

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Undervisningsopplegg Ny på mottak

Undervisningsopplegg Ny på mottak Undervisningsopplegg Ny på mottak Politiet Politiet har alltid polititjenestemenn på vakt Vi kommer om du trenger hjelp, men gjelder det mindre saker skal dette tas på dagtid Politiet skal forebygge og

Detaljer

Kriminalitet. Reid Jone Stene

Kriminalitet. Reid Jone Stene Kriminalitet Statistikker fra politiets register viser kraftige økninger for de fleste typer av lovbrudd de siste 20-25 årene. Noen av disse trendene indikerer reelle endringer i befolkningens atferd,

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Innhold Sammendrag... 3 1 Introduksjon... 5 1.1 Kunnskapskilder...

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune

Detaljer

Holdninger til alkohol

Holdninger til alkohol Delrapport IV: Holdninger til alkohol Denne delen av Blå Kors-undersøkelsen tar for seg: Hvilke helse- og livsstilsproblemer setter folket øverst på samfunnsagendaen Hvordan mener vi rusmisbrukere bør

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Ruskartlegging i Horten

Ruskartlegging i Horten Ruskartlegging i Horten 2007 Tabeller og sammendrag Robert Bye 2007 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger ved Borre, Holtan og Orerønningen,

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Helhetlig arbeid innen folkehelse og rusforebygging i kommunene. Hvordan skape og videreutvikle gode oppvekstvilkår for barn og unge?

Helhetlig arbeid innen folkehelse og rusforebygging i kommunene. Hvordan skape og videreutvikle gode oppvekstvilkår for barn og unge? Helhetlig arbeid innen folkehelse og rusforebygging i kommunene Hvordan skape og videreutvikle gode oppvekstvilkår for barn og unge? KoRus-Nord: Skjervøy 6. september, 2017 Alkohol forebygging og folkehelse

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Kunnskapskilder Survey undersøkelser Prøver fra bilførere Kommuneundersøkelsen Sprøytemisbrukere

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Rask statistikk Undersøkelse 79538 'Medlemsundersøkelse i Miljøpartiet De Grønne, 2012' Resultater. Undersøkelse 79538

Rask statistikk Undersøkelse 79538 'Medlemsundersøkelse i Miljøpartiet De Grønne, 2012' Resultater. Undersøkelse 79538 Resultater Undersøkelse 79538 Antall poster i denne spørringen: 804 Totalt antall poster i undersøkelsen: 804 Prosent av total: 100.00% Side 1 / 48 Side 2 / 48 Felt-sammendrag for AKTIV Er du aktivt medlem

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00511-A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01369-A, (sak nr. 2015/660), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01369-A, (sak nr. 2015/660), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01369-A, (sak nr. 2015/660), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

SOSIALE MEDIER TRACKER

SOSIALE MEDIER TRACKER SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 448 000 HAR PROFIL (83,5 %) 3 443 000 ER BRUKERE (83,4 %) 45 % 55 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har Facebook-profil. 81% 84% 83%

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008. Pengespill og spilleavhengighet

Blå Kors undersøkelsen 2008. Pengespill og spilleavhengighet Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport VII: Pengespill og spilleavhengighet Denne delen av Blå Kors-undersøkelsen tar for seg: Hvilke typer pengespill spiller nordmenn på Mener vi Norsk Tipping bidrar

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Karen Elisabeth Rotmo Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfattere

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 27.11.2016 Ordliste Avkriminalisering: betyr at det ikke lenger blir kriminelt å bruke eller besitte brukerdoser av rusmidler som i dag er illegale. Produksjon og omsetning

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport III: Alkohol og graviditet Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Er det greit at gravide drikker alkohol, og hvor mye er det i så tilfelle akseptabelt

Detaljer

Holdninger til virkemidler. narkotikapolitikken. I Norge* EINAR ØDEGARD

Holdninger til virkemidler. narkotikapolitikken. I Norge* EINAR ØDEGARD EINAR ØDEGARD Holdninger til virkemidler I narkotikapolitikken I Norge* Einar Ødegård: Attitudes taward counter measures in drug policy in Norway In a public survey conducted in the Spring of 1993, a randomly

Detaljer

Narkotikaforbrytelser og doping. Narkotikabekjempelse. Sentrale rettskilder (utover lovteksten)

Narkotikaforbrytelser og doping. Narkotikabekjempelse. Sentrale rettskilder (utover lovteksten) Narkotikaforbrytelser og doping Narkotikabekjempelse Prioritert område for politi og påtalemyndighet Egenproduserte saker Antall anmeldelser skal opp Hvorfor? Generell narkotikabekjempelse Annen kriminalitet

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET

BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET Olav Irgens-Jensen BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET Resultater av en spørreskjemaundersøkelse høsten 1991 t. # e BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE 1 FORSVARET Resultater

Detaljer

Nasjonale resultater

Nasjonale resultater Nasjonale resultater 14 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS hasj Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig og blir til dels sterkt fordømt. Etter en økning i bruken av hasj og marihuana fram mot, har vi sett en markert

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Sensation Innerspace 2012

Sensation Innerspace 2012 Sensation Innerspace 2012 - En beskrivelse av narkotikabildet og hvem som ble pågrepet Av Anders Rasch Olsen, strategisk stab. September 2012 Bakgrunn Sensation Innerspace ble arrangert på Telenor arena

Detaljer

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene av Sturla Falck Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) ND ble starter 1.januar 2006 i Oslo og Bergen som et

Detaljer

Karrieretopp. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower April 2015

Karrieretopp. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower April 2015 Karrieretopp Befolkningsundersøkelse utført for Manpower April 15 Holdninger til alder og karriere De fleste foretrekker erfaring Flertallet foretrekker erfaring Dersom man må velge, er det 64 prosent

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin: NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1669), straffesak, anke over dom, (advokat Ove Andersen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1669), straffesak, anke over dom, (advokat Ove Andersen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02400-A, (sak nr. 2011/1669), straffesak, anke over dom, A (advokat Ove Andersen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne

Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne Human rusmiddelpolitikk - vedtatt av landsstyret i Grønn Ungdom 26. mai 2012 Utredet av Pål Thygesen med bidrag fra Kristian Normand og Kristin

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

hasj Hvor mange ganger i løpet av siste år har du brukt hasj eller marihuana?

hasj Hvor mange ganger i løpet av siste år har du brukt hasj eller marihuana? hasj Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig og blir til dels sterkt fordømt. Etter en økning i bruken fram mot, har vi sett en markert nedgang det siste tiåret i bruken av hasj og marihuana i aldersgruppa

Detaljer

Bruk av rusmidler blant elevene i den videregående skole i Hamar 1999

Bruk av rusmidler blant elevene i den videregående skole i Hamar 1999 Artikkelen finnes ikke i pdf format. Vi har konvertert til wordformat før vi laget en pdf-fil. Kvaliteteten er så nær vi kunne komme. De første bokstavene på litteraturlisten mangler på originalen også..

Detaljer

SOSIALE MEDIER TRACKER

SOSIALE MEDIER TRACKER SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 415 000 HAR PROFIL (82,8 %) 3 393 000 ER BRUKERE (82,2 %) 45 % 55 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har Facebook-profil. 81% 84% 83%

Detaljer

Lev sunt men hvordan?

Lev sunt men hvordan? Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er

Detaljer

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy Del 1- folkehelsearbeid og rusmiddelpolitikk Legane -Delta i planarbeid - Samtaler om rusmiddelbruk med pasienter Politiet - Ansvarlig for å overholde

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

*KORRIGERT VERSJON SOSIALE MEDIER TRACKER

*KORRIGERT VERSJON SOSIALE MEDIER TRACKER *KORRIGERT VERSJON 24.11.17 SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 416 000 HAR PROFIL (82,8 %) 3 393 000 ER BRUKERE (82,2 %) 46 % 54 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Ragnar Hauge og. Olav Irgens-Jensen BRUK AV NARKOTIKA I NORGE. e. e e e e.. e e. s - e s I I I s - -.

Ragnar Hauge og. Olav Irgens-Jensen BRUK AV NARKOTIKA I NORGE. e. e e e e.. e e. s - e s I I I s - -. Ragnar Hauge og Olav Irgens-Jensen BRUK AV NARKOTIKA I NORGE e. e e e e.. e e s - e s I I I s - -. BRUK AV NARKOTIKA I NORGE Ragnar Hauge og Olav Irgene -Jensen Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning

Detaljer

Narkotikasiktedes lovbrudd preger retts systemet

Narkotikasiktedes lovbrudd preger retts systemet Narkotikasiktedes lovbrudd preger retts systemet Hvem blir tatt for befatning med ulovlige rusmidler i Norge og hvilke lovbrudd konfronteres de med av strafferettssystemet? Ved å anvende data fra politiets

Detaljer

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 77-84 77 Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Astrid Skretting Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo SAMMENDRAG Fra 1970

Detaljer

Norge hadde i 2015 den laveste andelen åringer som oppga at de røykte daglig sammenlignet med andre land i Europa (figur 1).

Norge hadde i 2015 den laveste andelen åringer som oppga at de røykte daglig sammenlignet med andre land i Europa (figur 1). Noen nøkkeltall ESPAD 2015 Positiv utvikling European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) legger i dag fram resultater fra den store europeiske skoleundersøkelsen ESPAD (the European

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, (advokat Haakon Borgen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, (advokat Haakon Borgen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. april 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00872-A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, A (advokat Haakon Borgen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Tor

Detaljer

Ungdomskriminalitet. Et fenomen i endring? Hilde Pape og Sturla Falck

Ungdomskriminalitet. Et fenomen i endring? Hilde Pape og Sturla Falck Ungdomskriminalitet Et fenomen i endring? Hilde Pape og Sturla Falck Er dagens tenåringsgenerasjon mer kriminelt belastet enn gårsdagens? Er det også slik at stadig flere unge handler på tvers av uskrevne

Detaljer

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 Astrid Skretting BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra

Detaljer

Sosial kontroll, klasse, etnisitet og kjønn. Kjersti Ericsson

Sosial kontroll, klasse, etnisitet og kjønn. Kjersti Ericsson Sosial kontroll, klasse, etnisitet og kjønn Kjersti Ericsson Interseksjonalitet: Begrepet interseksjonalitet viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, sosial klasse og seksualitet

Detaljer

Gjengangerne i norske fengsler

Gjengangerne i norske fengsler Gjengangerne i norske fengsler Dersom man skal redusere omfanget av kriminaliteten, er det mye å vinne på å konsentrere seg om den gruppen som gjentatte ganger begår nye kriminelle handlinger. Rent samfunnsøkonomisk

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

SOSIALE MEDIER TRACKER Q3 17 J U L I S E P T E M B E R

SOSIALE MEDIER TRACKER Q3 17 J U L I S E P T E M B E R SOSIALE MEDIER TRACKER Q3 17 J U L I S E P T E M B E R 2 0 1 7 FAC E B O O K I NORGE FACEBOOK I NORGE 3 457 000 HAR PROFIL (83,8 %) 3 320 000 ER BRUKERE (80,5 %) 49 % 51 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn

Detaljer

SOSIALE MEDIER TRACKER Q3 17 J U L I S E P T E M B E R

SOSIALE MEDIER TRACKER Q3 17 J U L I S E P T E M B E R SOSIALE MEDIER TRACKER Q3 17 J U L I S E P T E M B E R 2 0 1 7 FAC E B O O K I NORGE FACEBOOK I NORGE 3 457 000 HAR PROFIL (83,8 %) 3 320 000 ER BRUKERE (80,5 %) 49 % 51 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold 03.12.2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Anmeldte lovbrudd Personofre

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

Rusmiddelpolitikk. Landsstyret. Kristin Eriksen, AU- medlem, Kristian Normand, internasjonal kontakt Pål Thygesen, generalsekretær 23.

Rusmiddelpolitikk. Landsstyret. Kristin Eriksen, AU- medlem, Kristian Normand, internasjonal kontakt Pål Thygesen, generalsekretær 23. Til Kopi til Fra Dato Saksnr. Landsstyret Arbeidsutvalget,, Kristin Eriksen, AU- medlem, Kristian Normand, internasjonal kontakt Pål Thygesen, generalsekretær 23. mai 2012 LS- 1-1213- 010 Rusmiddelpolitikk

Detaljer

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Steinkjer kommune i 2005 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2005:3 Tittel : Forfatter UNGDOM OG RUS STEINKJER

Detaljer

Personvern og andre hensyn

Personvern og andre hensyn Personvern og andre hensyn Respondentenes svar på påstander og utsagn om personvern Delrapport 8 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Juni 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Resultater fra medlemsundersøkelse februar 2011

Resultater fra medlemsundersøkelse februar 2011 Resultater fra medlemsundersøkelse februar 2011 Dette er de første resultatene fra MDGs medlemsundersøkelse februar 2011. Noen resultater er ikke med her, da de er åpne og må kvantifiseres (sorteres i

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering 1. Historikk RUStelefonen skal inngå avtale om kjøp av kommunikasjons-, og markedsføringstjenester

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Innhold Innledning Holdninger til eldre i arbeidslivet Holdninger til eldre utenfor arbeidslivet Positive

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold

Detaljer